RETTIGHETSMELDING - FEIL ANGIVELSE AV RETTIGHETSOMRÅDE HOS DERE

Transkript

1 Nils Thomas Utsi Buletjávri 9520 Guovdageaidnu Guovdageaidnu Finnmarkskommisjonen, Mailadresse: RETTIGHETSMELDING - FEIL ANGIVELSE AV RETTIGHETSOMRÅDE HOS DERE Det vises til Rettighetsmelding fra undertegnede av med vedlegg. Siden min rettighetsmelding pr. idag fortsatt er strøket fra Finnmarkskommisjonens oversiktskart over gjeldende rettighetsmeldinger, jfr. også vedlegg 3 her, så må jeg sende inn dette brevet. Undertegnede vil her vise til at Rettighetsmelding ble formulert også som tilsvar til Fylkesmannens initiativ om å etablere Goahteluoppal/Vuohcetvuopmi som nasjonalpark eller landskapsvernområde rett før rettighetsavklaringene skulle igangsettes. Av denne grunn var det avgjørende å vise til reelle eierpretendanter ved siden av Fefo. Derfor ble det i undertegnedes argumentasjon lagt vekt på påstand om grunneierrett i det avgrensete området som omfatter bruksområdet, mer enn det ellers ville. Det avgjørende om grunneierrollen er hvordan "burgot" defineres juridisk i de internrettslige sammenhengene i forholdet til Sohpar. Eiendomsretten til grunn er derfor en påstand som undertegnede må få avklart i forhold til Sohpar. Den kollektive grunneierretten, som Sohpar har representert, har holdt flerbruken mellom jakt/fangst/fiske, jordbruk og reindrift i balanse. Fefo er ikke relevant motpart i dette rettighetsforholdet. Undertegnede som "privat" aktør må få avklart om "buorggos guovlu", henholdsvis eksklusiv bruksrett, er avhengig av grunneierretten eller om bruksrettene for fiske, jakt og reindrift er selvstendige og uavhengig av grunneierretten. Dette må avklares mellom Sohpar og den flerbruken som eksisterer for utmarksbruk og reindrift på samme arealer. Når det gjelder de angitte innsjøene, så er det mindre tvil om at den ekslusive fiskeretten også betyr eierrett. I den første rettighetsmeldingen understreket undertegnede eiendomsrett og egen hevd i området, slik at det også skulle svekke Fylkesmannens fredningsinitiativ. Det var viktig i den situasjonen, siden heller ikke den kollektive eierpredendanten Sohpar ennå var formelt organisert. Ved tvil om Fefos grunneierforhold i området kunne Fylkesmannens tiltak ikke gjennomføres; jfr. 19 i Finnmarksloven. Undertegnede må også presisere at min tilstedeværelse i dette området har vært avhengig av tillatelse fra Nils Mortensen Hætta inntil han døde. Jeg kan antakeligvis av den grunn ikke påberope meg noen hevd utifra egen bruk. Nils Mortensen Hætta joiket imidlertid sine rettigheter i Vuohcetvuopmi til undertegnede, men det betyr antakeligvis lite for domstolene, selvom det betød mest for undertegnede. Det er først fra det tidspunkt at hans arving Berit Helene Gaino solgte sin fiskehytte med hans rettigheter i Vuohcetvupmi til

2 undertegnede i 2006, at jeg formelt kan påstå å videreføre Nils Mortensen Hættas eksklusive fiske- og jaktrett i Vuohcetvuopmi. Det vedlagte kartet fra Dere i Finnmarkskommisjonen viser med blå stipulert linje at undertegnedes påstand gjelder hele det markerte området, jfr. vedlegg 1 her. Det er feil i forhold til den tekstlige beskrivelsen i undertegnedes Rettighetsmelding av og i markeringen "1)" på kartet i mitt opprinnelige vedlegg. Etter at undertegnede gjentatte ganger klaget på dette er kartet nå tatt ned fra hjemmesiden fra og med Når den har vært lagt ut vet jeg ikke. Pr. idag er undertegnedes rettighetsområde fortsatt ikke korrigert på kartet. MERKNAD TIL "TILLEGGSOPPLYSNINGER..." Jeg ser også at på Deres nettside er det lagt ut tilleggsopplysninger ved 3 enkeltpersoner som påstår at undertegnede er "nykommer" i Vuohcetvuopmi. Det vises til Tilleggsopplysninger 1, brev av med merknader til meldingen.pdf, som finnes vedlagt undertegnedes rettighetsmelding på nettsiden hos Finnmarkskommisjonen. Denne tilleggsopplysningen eller brevet kommeneteres her. I Tilleggsopplysninger skriver avsenderne bl a at "Utsi er en nykommer i området sett i forhold til de fleste andre av dagens brukere." Sammenliknet med de nå avdødes navn som det refereres til i brevet, så er jeg enig. I forhold til disse er undertegnede en "nykommer" til området, men det har ingen betydning for saken. Jeg fikk ta egen båt til Hánsáiva i 1974 og til Vuohcetjávri i 1983 med tillatelse fra Nils Mortensen Hætta. Det er først etter at Fefo kommer på banen i 2006 at det virker som om folk flest også anser tidligere rettighetsbelagte områder som "frigjorte". Jeg kan godt tro at Anders P Siri har fisket i Vuohcetjávri som medhjelper til Nils Mortensen Hætta siden han var ung gutt. Jeg har også selv sett ham på fiske her før jeg hadde noen erfaring med dette. Da bodde de på Nils Mortensen Hætta sin fiskehytte, som jeg senere kjøpte i Anders Tornensis har også fisket her for år siden, men undertegnde har aldri observert noen fra hans familie i området før etter Min avdøde bror Johan Anders var med sin onkel Anders Tornensis på notfiske her på slutten av 1950-tallet, men det foregikk bare én sommer. Anders Tornensis bodde på Gálaniitu og levde i stor grad av utmarksbruk, slik som mange andre. Hans primære bruksområde var i nærområdet fra hjemplassen, med mange gode fiskevann. Undertegned har i min opprinnelig Rettighetsmelding nevnt de vannene som hans sønn Aslak Anders A Tornensis påsto han videreførte en ekslusiv fiskerett i. Dessverre rakk vi ikke å få sendt inn en signert rettighetsmelding fra hans side, siden han døde plutselig og uventet. Men de innsjøene som er nevnt, er nevnt på bakgrunn av oppfordring fra ham. Både Anders P Siri og Anders Tornensis hadde et slektskapsforhold til Nils Mortensen Hættas familie. I brevet med Tilleggsopplysninger skriver avsenderne videre at (sitat) "Mikkel Mikkelsen Buljo begynte å dra til Vuohcetvuopmi fra midten av 1950-tallet for å fiske i Vuohcetjávrrit 2

3 og plukke molter. Også hans etterkommere bruker fortsatt dette området." Det er sikkert sant at Mikkel Mikkelsen Buljo noen ganger har vært til Vuohcetjávrrit for å plukke molter og fiske. Både han og de to forannevnte har nok fisket i mange (felles) innsjøer, både Áhkkejávrrit, Čáhppesjávri, Rikkáš m fl. ble fisket i, fordi fisk var en viktig ressurs. Undertegnede har imidlertid ikke hørt at Mikkel Mikkelsen Buljo har hatt en så intensiv bruk av dette området at det skulle legge grunnlag for noen bruksrettighet. Han har heller aldri hatt egen båt ved disse vannene. Undertegnede har da heller ikke observert noen fra Mikkel Mikkelsen Buljos familie i dette området før etter 2006, antakeligvis var det en gang i at noen i Buljo-familien var der og hadde satt ut garn på gyteområde i gytetida. Det var 2 4-hjulinger og 1 6-hjuling som var parkert ved munningen av Áhkkefielbmá. Det er ikke oppkjørt kjørespor dit fra før. Det hører også til saken at Nils Mortensen Hættas eksklusive fiskerett gjaldt allerede på 1950-tallet, da Mikkel Mikkelsen Buljo angivelig skal ha begynt å "fiske" i disse vannene. Det er allment kjent i vårt område at Vuohcetjávrrit tilhørte Nils Mortensen Hætta og dette ble respektert. At noen etterhvert kom inn og drev rovfiske på gyteplasser ble også sterkt klaget på av Nils Mortensen Hætta, bl a i stevning av sak i 1975 overfor Alta herredsrett, slik det fremgår av vedlegg hos Berit Helene Gainos Rettighetsmelding av Problemet med å opprettholde "buorggos" områder ble antakeligvis ikke bare forsterket ved at de offentlige reguleringene åpnet alle områder for "alles rett", men det begynte å bryte ned og desimere den samiske respekten for "buorggos guovlu" eller eksklusiv bruksrett/mulig eiendomsrett. Utifra det er det ikke overraskende at også andre enn Nils Mortensen Hættas etterkommere forsøker å påstå bruksrett. For å oppnå en rettighet må det imidlertid i det minste foreligge en sterk og langvarig bruk og tilknytning til et område. Det er ingen andre enn Nils Mortensen Hætta som har hatt en slik sterk og lang tilknytning til området at han har oppnådd en eksklusiv bruksrett, sannsynlig i henhold til norsk lov med kvalifisert grunneierrett i bunn. "Utsi er en nykommer" som egen person, men de som påstår dette med relevans til rettigheter i Vuohcetvuopmi, må ta i betraktning at undertegnede likevel er den eneste som kan komme i nærheten av det å kunne påstå noen form for rettighet. Som etterfølger til Nils Mortensen Hættas eksklusive rettigheter er undertegnede likevel ikke å regne som "nykommer". Den bruk som andre her har påstått har ikke et eget grunnlag som kan rettferdiggjøre noe krav om bruksrett og de innmeldte kravene anses å være aktualisert av prosessene om avklaring av rettigheter, siden den praksis de viser til har eksistert engang på 1950-tallet og først nå hevdes for videreføring etter at rettighetsavklaringene er kommet igang. Den eneste av de nevnte avsenderne av det henviste brevet om Tilleggsopplysninger, som kan vise til en "sterk og langvarig" bruk i utmark, er Anders P Siri, som har utnyttet naboområdet Luhppujávri for fiske og jakt i all tid. Her kan han trygt "reise eget flagg" for rettigheter utifra lang tids bruk. Dertil har han sporadisk og under sin slektskapsrelasjon til Nils Mortensen Hætta fisket i Vuohcetjávrrit. Men undertegnede har aldri møtt ham eller noen i hans familie verken på fiske eller multeplukking ved Vuohcetjávrrit siden på slutten av 1970-tallet. Hans bruk av området har nok vært mer hyppig tidligere, mens Nils Mortensen Hætta fortsatt var aktiv og før undertegnede begynte å høste av ressursene her. 3

4 Når det gjelder den negativetonen i Tilleggsopplysninger 1, brev av med merknadertil meldingen.pdf, så kan den væreforsterket av det inntrykket kartet over rettighetskraveneviste ved at undertegendespåstandfeilaktig inkluderte områder også utenfor Vuohcetvuopmi.Enslik påstandindikerte at grunnlagetfor å kreve rettighet måtte væresværtlite begrunnet, sidenjeg kunne påstårettigheter i bl a området rundt Goahteluoppal.Det er absurdfor alle som kjenner til bruken i området. Dette gjorde antakeligvisat terskelenfor å kreve rettigheter ble veldigmye senketog ogsåbidro til en god del forvirring. Nå er angivelsenav mitt rettighetsområdetatt ut av kartet. Det er heller ikke riktig. Hvilke konsekvenserdet har vet jeg ikke, men umiddelbartantar jeg at det kan svekkemin påstand bare ved det faktum at det er slettet på kartet. Entenmå hele kartet tas ned inntil riktig informasjonkan fremviseseller så må riktig område for undertegnedesrettighetskrav tegnes inn og leggesut; jfr. vedlegg2. Angitt jaktområdeer avtalt med naboeneog ansessamme som rettighetsområdefor undertegnede,dog med tilleggsavtalemed Berit HeleneGaino. Jegvil ogsåplanleggeå søkesohpar(etter at den kollektivesamiskegrunneierrettener avklart)om området nord for Vuohcetvuopmisom et felles tilleggsarealtil våre tre jaktfelt for elgjakt, sidendet området naturlig kan knyttes til og våre tradisjonellejaktfelt er relativt små. Ved sidenav de egnefordeleneved rettighetsavklaringeni dennekonkretesaken,så ser undertegnededet som svært viktig at de tradisjonellesamiskenaturbrukstilpassningene rundt i Finnmarkblir ivaretatt som juridiskerettigheter. Det vil leggeet stabilt og varig grunnlagfor utvikling av ulik naturbruk, slik at det faktisk kan bli mulig å gjøre dette også økonomisklønnsomt.i endel tilfeller kan de fornybareressurseneleggegrunnlagfor en bærekraftigproduksjon,men da må dette utviklesmålrettet og over tid. Tid i denne sammenhengkan væreinnsatsog motivasjonover flere generasjoner.i mitt tilfelle er ressursenei rettighetsfeltet planlagtbenyttet til anleggetved Buletjávriog som en del av driftsgrunnlagetfor utmarsprodukterhos Innsjøfiskas. Men et seriøstdrift soppleggkrever forutsigbarhetog det finnes ikke ved ressursersom tilligger "alles rett" eller er avhengigav tilfeldige tillatelser hos en mer eller mindre forpliktet utmarksforvaltning. Vi har erfaring for dette under et par års drift av matserveringved anleggeti Buletjávri, som vi måtte stille i bero. JegavgrenserVuohcetvuopmirettighetsområdeslik: Frariksgrenseved Gor iáhpi (nord ,øst )til nordendenav Báste(nord ,øst ), langsbástesørovertil høyde580 (nord ,øst )sørøstovertil sør for Juometjohka(nord ,øst )og derfra til østsidenav Bajit Muvrrešjávri ( ,øst ),herfra til nordendenav Bajit Muvrrešjávri(nord , øst )og over elva ved elvemunningenmot vest (nord ,øst ) og videre sørvestoverti l sør for Guolehisjávri(nord ,øst )og derfra langsnordsidenav Oadjojávritil riksgrensenmot Finland(nord ,øst ). 4

5 Vedlegg 1: Feil markert rettighetsområde

6 Vedlegg 2: Riktig rettighetsområde fremgår av vedlagt felles kart, markert "Nils Thomas Utsi": 6

7 Vedlegg 3. Rettighetsmarkering strøket fra kartet; fortsatt slik pr : Guovlu 8 Guovdageaidnu Felt 8 Kautokeino Muvračohkka čearru Geassábijohka Stáđđoaivi Dealljadasjohka Fálle- čearru Sáitejávri Coagesgál- Rikkášjávri Stuoračohkka Vuorggojávri Vákšajávri Ivnnatoaivi Dealljadas Čearrogeaš- gielas Vuorggo Bálsefielbmá Bálgges Čáhppes Čáhppesjávri Eapperoaivi Čunočearru Duolbajávri Baste- Gorže Vuolit Vuohcetjávri Rávdoaivi Gomahat- Oadje Muvrrešjávri Luhppojávri Gomahatjávri oaivi Unna Luhppojohka Ádjihaš Oadjejávri! Goahteluoppal Gámasjávri Skoavnnje- Mohccehatmohkki Goarje Boahtán dieđáhusat Innkomne meldinger 1. Sohpar - kollektiv eiendomsrett til hele feltet 4. Berit Helene Gaino! 9. Elmina Valkeapaa rohkki/avdøde 13. Anders Persen Siri - multer 13. Anders Persen Siri - fiske vađđa Njeare- Holga Bizoaivi Bizejávri Fávrrosjohka Bizeroavvi Buvssaš- Gámasčohkka Bálgges 24. Etterkommere av Mikkel M Buljo og Inga Pentha Buljo 33. Etterk. av Anders P. og Inga Susanne Logje Tornensis Stuora Bálggesluoppal Bizejohka Skierr- oaivi 7