3. Saksgang og FeFos rolle i identifiseringen av eventuelle rettigheter på FeFo-grunn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "3. Saksgang og FeFos rolle i identifiseringen av eventuelle rettigheter på FeFo-grunn"

Transkript

1 Arbeidsdokument Dette er et arbeidsdokument som skal tjene som grunnlag for drøfting av saken på FeFos styremøte 19. februar Poenget med dokumentet er å få innspill fra styret i forhold til behandlingen av Finnmarkskommisjonens rapport for felt 1 Stjernøya/Seiland. På samme måte som andre arbeidsdokumenter vil dokumentet være foreløpig, uferdig og uforpliktende. Konklusjonene vil kunne bli annerledes når saken fremmes for vedtak i styret 19. juni Arbeidsdokumentet vil være offentlig, slik at andre enn styret også vil kunne komme med innspill. 1. Innledning For å forberede saken er det opprettet en egen intern arbeidsgruppe. Direktøren (leder) er leder for arbeidsgruppa, mens seniorrådgiver Jon Meløy er sekretær. Begrunnelsen for opprettelsen av en egen arbeidsgruppe er sakens viktighet og behovet for en grundig gjennomgang av saken. Selve saksframlegget er likevel, som i alle andre saker som legges fram for styret Direktørens. 2. FeFos overordna prinsipp for arbeidet i forhold til Finnmarkskommisjonen Det vises til styresak 18/09 og orienteringssaker for styret og FeFo har i ulike sammenhenger gitt uttrykk for at dersom det er noen som med hjemmel i norsk lov har rettigheter på FeFo-grunn så skal disse anerkjennes. Samtidig må FeFo som forvalter av fellesskapets verdier påse at det foreligger tilstrekkelig dokumentasjon for disse rettighetene, slik at ingen tildeles rettigheter de ikke har i henhold til nasjonal rett, jamfør Finnmarkslovens 29, 1 ledd. 3. Saksgang og FeFos rolle i identifiseringen av eventuelle rettigheter på FeFo-grunn Med hjemmel i Finnmarkslovens 29 er det opprettet en kommisjon som på grunnlag av nasjonal rett skal utrede bruks- og eierrettigheter til den grunnen som Finnmarkseiendommen overtok fra Statskog 1. juli Den første rapporten for felt 1 Stjernøya/Seiland ble offentliggjort I henhold til 34 i Finnmarksloven skal Finnmarkseiendommen uten ugrunnet opphold ta stilling til rapportens konklusjoner. Er FeFo enig i konklusjonen plikter FeFo å sørge for at rettigheten blir overført. Er FeFo uenig i kommisjonens konklusjon kan det mekles. Dersom det ikke oppnås enighet ved mekling går saken videre til Utmarksdomstolen for Finnmark. Avgjørelser i Utmarksdomstolen for Finnmark kan påankes til Høyesterett. 4. Prosessuelle forhold og saksbehandlingen FeFo har på et tidlig stadium i Finnmarkskommisjonens arbeid påpekt enkelte svakheter og mangler. FeFo registrerer at den sakkyndig utredningen mangler henvisninger til samtidsdokumentasjon som viser rettsoppfatninger og virkelighetsforståelsen i tidligere Side 1

2 tider. Aktuelle samtidige kilder kan være rettsavgjørelser, annonsering og redaksjonelle oppslag i lokale aviser fra ulike tidsperioder. FeFos styre har bl.a. i sak 18/19 konkludert med at FeFo ikke skal delta i en diskusjon verken med Finnmarkskommmisjonen eller med de som fremmer krav før Finnmarkskommisjonen har konkludert. Årsakene er flere: Stortinget har i Finnmarkslovens 34 Behandlingen i Finnmarkseiendommen gitt anvisning på hvordan FeFo skal forholde seg. Finnmarkseiendommen skal uten ugrunnet opphold ta stilling til kommisjonens konklusjoner. FeFo skal derfor ikke fortløpende vurdere de enkelte kravene om rettigheter som fremmes for kommisjonen, men først ta stilling til kravene, når Finnmarkskommisjonen har konkludert. Dette anses også hensiktsmessig mtp rimelig ressursbruk for FeFo. Finnmarkskommisjonen er selv ansvarlig for sakens opplysning FeFo vil unngå å etablere motsetningsforhold til enhver som fremmer krav om eiendomsrett eller bruksrett på arealer som i dag forvaltes av FeFo. FeFo er ingen ordinær part/motpart før Finnmarkskommisjonen har konkludert med at andre har eierrettigheter og/eller bruksrettigheter på arealer som i dag eies/forvaltes av FeFo. Finnmarksommisjonen har reelt sett ikke behandlet FeFo som en part, iht. tvisteloven. Svakheten ved ikke å imøtegå de ulike kravene underveis er at det kan skapes et inntrykk av at sakene framstår som tilstrekkelig opplyst. Slik Finnmarksloven er bygd opp vil FeFo først ha en klar partsrolle etter at Finnmarkskommisjonen har konkludert og FeFo er uenig i konklusjonen. Da vil FeFo gjennom en eventuell megling og ved en eventuell sak i utmarksdomstolen ha en klar partsrolle med mulighet for kontradiksjon som i ordinære rettsprosesser. I Finnmarkskommisjonens rapport 1 Stjernøya/ Seiland har kommisjonen en rekke steder tatt inn avsnitt med overskriften Finnmarkseiendommens bemerkninger. Dette er uheldig. FeFo har kun bidratt til sakens opplysning gjennom å gi konkrete dokumenter og opplysninger. FeFo har ikke vurdert det materielle innholdet i de ulike kravene. Dette burde være kjent for kommisjonen, da FeFo har tatt dette opp i et møte mellom FeFo og Finnmarkskommisjonen I et skriftlig notat til møtet heter det i oppsummeringen pkt 3: FeFos vurdering av rettighetsforholdene i det enkelte felt kommer først etter at rapportene foreligger jf. Finnmarkslovens 34. Dette er bakgrunnen for at FeFo ikke har tilkjennegitt noen synspunkter for eller imot innkomne krav. FeFo anmoder om at dette kommer klart fram i kommisjonens rapport. Det forhold at kommisjonen har egne avsnitt med Finnmarkeiendommens bemerkninger er ikke i overensstemmelse verken med den rollen FeFo har hatt i utredningsfasen eller i tråd med Finnmarkslovens 34, og gir et galt bilde av saksbehandlingen. 5. Manglende fastsettelse av grenser mellom FeFo-grunn og private eiendommer Side 2

3 Spørsmålet er tatt opp med kommisjonens leder allerede ved oppstart av kommisjonens arbeid. Kommisjonen har også fått informasjon fra Statens Kartverk om eiendomssituasjonen i Finnmark. Kommisjonen har derfor kunnskap om de faktiske eiendomsforhold. Kommisjonen har besluttet at de ikke vil arbeide med avklaringer av grenser mellom private eiendommer og FeFo-grunn. Det innebærer at det etter avsluttet arbeid i Finnmarkskommisjonen og eventuelt i utmarksdomstolen, fremdeles vil være uklare eiendomsforhold i Finnmark. Avklaring vil derfor måtte skje i det ordinære rettsystemet med de kostnadene dette vil kunne medføre for FeFo og private grunneiere. Dette er uheldig. Spørsmålet om fastsettelse av grenser mellom FeFo-grunn og private eiendommer er drøftet av dr. juris Øivind Ravna i en egen artikkel Er rettskartleggingen i Finnmark en hensiktsmessig ordning i nasjonal rett- sett i lys av Finnmarkskommisjonens mandattolkning. Hans konklusjon er at Finnmarkskommisjonens tolkning av at mandatet ikke innebærer fastsettelse av grensene mellom FeFo- grunn og private eiendommer utmålt før 1. juli 2006, ikke er holdbar. 6. Utgangspunktet for forslagene til vedtak Rapporten fra Finnmarkskommisjonen er på ca. 150 sider med svært mange resonnementer og vurderinger. I tillegg er det mange hundre henvisninger til ulike grunnlagsdokumenter som høyesterettsdommer, NOU-er, juridiske utredninger, doktoravhandlinger, sakkyndige rapporter m. m. I henhold til Finnmarkslovens 32, første ledd har Finnmarkskommisjonen selv ansvaret for at saken er tilstrekkelig opplyst. Finnmarkslovens 34 gir føringer i forhold til hvordan FeFo skal behandle rapportene. FeFo skal ta stilling til kommisjonens konklusjoner. Det innebærer at FeFo ikke har vurdert annet enn Finnmarkskommisjonens konklusjoner. Det kan værer forhold i rapporten som FeFo ikke nødvendigvis er enige i eller forhold i rapporten som FeFo ikke har tatt stilling til. FeFo har tatt utgangspunkt i konklusjonene og vurdert om saken etter FeFos mening er tilstrekkelig opplyst, og deretter kommentert de enkelte konklusjonene. FeFos grunnlag er ikke nødvendigvis begrenset til rapporten, men har benyttet seg av annen relevant kunnskap og/eller dokumentasjon, som FeFo selv kan framskaffe. For øvrig bør det nevnes at det ikke har vært lett å sette seg inn i alle relevante grunnlagsdokumenter, da det ikke foreligger en komplett dokumentliste for utredningsfeltet. Det bør også nevnes at FeFo har hatt en praktisk tilnærming til de ulike konklusjonene kommisjonen har kommet til. Side 3

4 7. Spørsmålet om eiendomsrett Finnmarkskommisjonen legger til grunn i rapport 1 at verken lokalbefolkningen eller reindrifta har ervervet noen form for kollektiv eiendomsrett til grunnen i feltet. FeFo har ingen merknader til det. Når det gjelder bruksrettigheter i feltet på FeFo-grunn vises det til FeFos behandling av kommisjonens ulike konklusjoner som følger tematisk nedenfor. 8. Kommentarer og forslag til vedtak til Finnmarkskommisjonens konklusjoner i felt 1: Stjernøya og Seiland 7. REINDRIFTSRETTIGHETER 7.2 Reinbeitedistrikt 25 (Stjernøy reinbeitedistrikt) Konklusjon Siidaandelshaverne i Reinbeitedistrikt 25 har ikke ervervet eiendomsrett til hele eller deler av FeFo-grunnen på Stjernøya. Derimot er det på øya med grunnlag i alders tids bruk ervervet en alminnelig bruksrett til reindrift som utøverne i distriktet har andel i. Reindriftsretten er etter sin art en selvstendig bruksrett med det innholdet som er regulert i reindriftsloven 19 til 26, jf. lovens 4. Retten kan utøves innenfor lovens rammer, og kan ikke anses som en eksklusiv rett for de aktuelle familiegruppene. Den gjelder på all FeFo-grunn på Stjernøya som er ansett som samisk reinbeiteområde i medhold av gjeldende reindriftslovgivning. Reindrifta på Stjernøya har i flere hundre år forholdt seg til staten som grunneier og har ikke oppfattet seg eller opptrådt som grunneier. Sommerbeitingen på Stjernøya har vært tilstrekkelig til å være rettstiftende og har et selvstendig rettsgrunnlag, men dette gir ikke større rettigheter enn det dagens reindriftslov gir. Reindriftsloven regulerer rettigheter av opprinnelig karakter. FeFo har ingen merknader til Finnmarkskommisjonens konklusjon om at reineierne, som har lovlig tilhold på Stjernøya, ikke har ervervet eiendomsrett til hele eller deler av FeFogrunnen på Stjernøya. 7.3 Sara-gruppen Konklusjon Kommisjonen legger til grunn at Sara-gruppen ikke har ervervet eiendomsrett til det arealet på Stjernøya som gruppens krav gjelder. Gruppen hadde imidlertid i 1992 andel i den alminnelige reindriftsretten som med grunnlag i alders tids bruk er ervervet til FeFo-grunnen på Stjernøya, jf. foran i punkt Retten kan utøves innenfor reindriftslovens rammer, og ligger ikke eksklusivt til de aktuelle familiegruppene. Den har ikke falt bort på grunn av ikke-bruk. Side 4

5 FeFo har ingen merknader til Finnmarkskommisjonens konklusjon om at Saragruppa har en ikke eksklusiv rett til reindrift. FeFo har videre ingen merknader til Finnmarkskommisjonens konklusjon om at Saragruppa ikke har ervervet eiendomsrett til området Nabbaren. 7.4 Reindriftsrettigheter på Seiland Konklusjon Kommisjonen legger til grunn at presumsjonen i reindriftsloven 4 om at det på den delen av FeFogrunnen på Seiland som er lagt ut som reinbeiteområde er ervervet reinbeiterett med grunnlag i alders tids bruk, er korrekt. Retten har karakter av en selvstendig bruksrett med det innholdet som er regulert i lovens 19 til 26, og kan utøves innenfor lovens rammer. Utøverne i distrikt 24 A og 24 B har andel i denne retten, som gjelder innenfor de respektive distriktene, på all FeFo-grunn på Seiland som er samisk reinbeiteområde i medhold av reindriftsloven. FeFo har ingen merknader til Finnmarkskommisjonens konklusjon om at reineierne, som har lovlig tilhold på Stjernøya, ikke har ervervet eiendomsrett til hele eller deler av FeFogrunnen på Stjernøya. 8. KOLLEKTIVE RETTIGHETER FOR FASTBOENDE Utmarksbeite for bufe Konklusjon Slik Finnmarkskommisjonen ser det, er det ikke med grunnlag i læren om festnede rettsforhold etablert en annen rettstilstand for bufebeite i utmark på Stjernøya og Seiland enn den som forelå i Antakelsen fra flertallet i Rettsgruppen om at det i 1993 forelå en fast praksis fra statens side, som hadde vært fulgt i 130 år, 112 holder ikke stikk. Det har ikke vært praktisert en ordning som har kunnet etablere en festnet rettstilstand for eiendommer som er utmålt på de to øyene etter 1864, som avviker fra den rettstilstanden som gjelder for eiendommer utmålt før dette. Den opprinnelige allmenningsrettslige regelen om at det til jordbrukseiendommer i Finnmark ligger rett til bufebeite i utmark, er dermed i behold på Stjernøya og Seiland, både for eiendommer etablert før og etter Det er tale om en selvstendig beiterett for det antallet dyr eiendommen kan vinterfø, som gjelder ved siden av den retten som er regulert i finnmarksloven 23 annet ledd. Retten kan utnyttes så lenge eiendommen benyttes som jordbrukseiendom, og i samsvar med den stedfunne bruken, jf. Alta herredsretts dom i Store Bekkarfjord-saken. Mer konkret innebærer dette at retten kan utøves av de som bruker slike eiendommer på de to øyene, enten vedkommende bor på fastlandet eller på en av øyene. Dette må anses å samsvare den stedfunne bruken. Personer bosatt på fastlandet som bare bruker eiendom på Stjernøya, har likevel ingen selvstendig beiterett på Seiland, og de som bare bruker eiendom på Seiland har ingen slik rett på Stjernøya. På samme måte vil personer som bruker eiendom på en av øyene ikke ha noen selvstendig beiterett på naboøya, med mindre dette samsvarer med Side 5

6 stedfunnen bruk, slik tilfellet for eksempel kan være på tvers av Rognsundet, jf. punkt Jordbrukere som ikke omfattes av det ovennevnte, for eksempel fordi de verken har eiendommer på Stjernøya eller Seiland, har ingen selvstendig bufebeiterett på øyene, men de har en slik rett med grunnlag i finnmarksloven 23 annet ledd. Deres beitebruk på de to øyene har dermed sitt rettsgrunnlag i loven, og må ved konflikt tilpasses eller vike for den beitebruken som har et selvstendig rettsgrunnlag ved siden av loven, jf. finnmarksloven 5 annet ledd. Den beiteretten som ligger til de aktuelle eiendommene på Stjernøya og Seiland på selvstendig grunnlag, er på samme måte som den beiteretten som er regulert i finnmarksloven 23 annet ledd, en realrettighet. Retten ligger ikke til person, men til eiendommen som sådan, og kan utnyttes av den som til enhver tid disponerer eiendommen (eier eller leietaker). Den følger dermed med ved lovlige overdragelser til andre, så som arv eller salg. Det er ikke Finnmarkskommisjonens oppgave å gå inn på hvordan beitebruken på Stjernøya og Seiland mer konkret skal utøves med antall beitedyr og i hvilke områder, ut over den begrensningen som ligger i at dyrene må kunne vinterføs på de aktuelle eiendommene og at bruken må foregå i samsvar med gammel stedfunnen bruk. Dette er spørsmål som krever en type kompetanse kommisjonen ikke innehar, og som i den grad de kan betegnes som rettighetsspørsmål er åpenbart uegnet for behandling i kommisjonen, jf. finnmarksloven 30 tredje ledd. Spørsmålene er heller ikke egnet for behandling i de alminnelige domstolene, jf. at Alta herredsrett i Store Bekkarfjord-saken poengterte at andre instanser må vurdere eventuelle begrensninger i beitebruken hva angår antall dyr og tidsperioden sauen kan beite i området, 113 og at Hålogaland lagmannsrett konstaterte at det forelå en beitekonflikt som ikke hensiktsmessig kan løses ved dom. 114 I stedet ble beitekonflikten løst ved at den ble behandlet av Finmark Jordskifterett etter jordskiftelovens regler om bruksordning, jf. punkt Selv om kommisjonen finner det vanskelig å angi konkrete grenser for den geografiske utstrekningen av den selvstendige beiteretten som ligger til den enkelte eiendommen, bemerkes det at dette vil bero på hvilken beitebruk som tradisjonelt har vært utøvd av gårdsbrukene i det området vedkommende eiendom ligger. For eksempel kan eiendommer i Pollen på Stjernøya ha selvstendig beiterett også på Hasvik-delen av øya dersom dette samsvarer med lokal stedfunnen bruk. 115 I tilfeller hvor det ikke foreligger slikt samsvar, vil de aktuelle eiendommene likevel ha beiterett etter finnmarksloven 23 annet ledd, men denne retten vil altså etter forholdene måtte stå tilbake for lokal beitebruk med selvstendig rettsgrunnlag, jf. ovenfor. 112 NOU 1993: 34 s Alta herredsrett, sak A, s Hålogaland lagmannsrett, sak nr A. 115 Elida Kristiansen har opplyst at hennes familie som har eiendommer både i Altadelen (Pollen) og Hasvik-delen (Stjernvåg), har brukt eiendommene i Stjernvåg som utgangspunkt for beitebruk i utmark også etter at eiendommene i Stjernvåg ble fraflyttet, jf. også hennes brev til kommisjonen 20. september 2011 (jnr ). Side 6

7 Retten til beite for så stor buskap som kan vinterføs på eiendommen følger av Finnmarkslovens 23, 2. ledd. I forarbeidene og merknadene til loven er det ingen føringer knyttet til hvor beitingen skal skje geografisk og hvordan dette skal reguleres mellom ulike gårder og i forhold til andre bruksrettigheter. FeFo godtar Finnmarkskommisjonens konklusjon om at det til eiendommer på henholdsvis Stjernøya og Seiland foreligger en selvstendig beiterett til det antall dyr som eiendommene kan vinterfø. Denne retten ligger innenfor rammen av finnmarkslovens 23, andre ledd Trevirke Konklusjon Finnmarkskommisjonen legger til grunn at finnmarksloven 22 første ledd bokstav d) kodifiserer en selvstendig rettighet. Rettigheten har grunnlag i alders tids bruk så langt bestemmelsen regulerer hogst av lauvtre til brensel for husbehov utøvd av den fastboende befolkningen på øyene innenfor deres tradisjonelle bruksområde. Selv om rettigheten har et selvstendig rettsgrunnlag ved siden av loven, har den ikke et omfang som går ut over det som her er regulert. Den vil også i fortsettelsen være underlagt utvisning. Hogst utøvd av den personkretsen som for øvrig er omfattet av 22 første ledd bokstav d) må anses som utslag av en lovbestemt rettighet. Slik hogst må etter forholdene vike for hogst som har et selvstendig rettsgrunnlag. Følgelig vil ikke FeFo på Stjernøya og Seiland kunne utvise ved til andre innbyggere i de aktuelle kommunene til fortrengsel for de som har en selvstendig hogstrett i det aktuelle området. Det er ikke ervervet noen særrettigheter til hogst på Stjernøya og Seiland som går ut over det som følger av finnmarksloven 22 første ledd bokstav d) og f). Omfanget av vedressursene har vært heller beskjedent både på Stjernøya og Seiland, og har i stor grad vært benyttet av lokalbefolkningen og de ulike bygdene. 22 første ledd bokstad d må anses som en kodifisering av en rettighet for bygdefolket basert på alders tids bruk. Finnmarkslovens 22 utvider kretsen som har rett til ved til eget husbehov, til å gjelde alle innbyggere i kommunen. I dag er det slik at utvisningen av vedteiger både på Seiland og Stjernøya er beskjedent, og utvisning til andre enn kommunenes innbyggere har ikke representert et problem. Praktiseringen er for øvrig i tråd med tidligere lov av 12. mars 1965 om statens umatrikulerte grunn i Finnmark fylke. FeFo har ingen innvendinger mot Finnmarkskommisjonens konklusjon om at den fastboende befolkningen på Stjernøya og på Seiland har en selvstendig opprinnelig rettighet til hogst til husbehov og innhenting av trevirke til andre formål innenfor deres Side 7

8 tradisjonelle bruksområder. Denne rett til ved m.m. går ikke lengre enn det som følger av finnmarksloven 22 første ledd bokstav d) og f) Torv Konklusjon Finnmarkskommisjonen legger til grunn at den retten til torvtak for kommunens innbyggere som er regulert i finnmarksloven 22 første ledd bokstav e) har et selvstendig rettsgrunnlag ved siden av loven. Det er ikke med grunnlag i hevd eller alders tids bruk eller annet rettsgrunnlag ervervet særlige rettigheter til torvtak på FeFo-grunnen på Stjernøya og Seiland som går ut over dette. FeFo har ingen merknader til Finnmarkskommisjonens konklusjon om at retten til torvtak har et selvstendig grunnlag og at retten ikke går lengre enn det som følger av finnmarkslovens 22 første ledd bokstav d) og f) Jakt, fangst og fiske Konklusjon Finnmarkskommisjonen legger til grunn at den retten til jakt og fangst av småvilt og fiske etter innlandsfisk som i dag er regulert i finnmarksloven 22 første ledd bokstav a) og 23 første ledd bokstav b) og c) er en opprinnelig rettighet som har et selvstendig grunnlag ved siden av lovgivningen. Som følge av dette, kan ikke retten uten videre oppheves eller dramatisk innskrenkes. Rettighetens selvstendige grunnlag og karakter innebærer også at disponeringen av rettighetene, som ved lov er lagt til FeFo, må skje på en slik måte at den lokale befolkningens jakt, fangst og fiske ikke blir fortrengt av tilreisendes ressursutnyttelse. FeFos strategiplan for perioden 2011 til 2015 er for øvrig godt i samsvar med dette, blant annet ved at det er fremholdt at ved regulering skal nærhet til ressursen og tradisjonell bruk tillegges vekt. 230 Den lokale fastboende befolkningen har imidlertid verken på Seiland eller Stjernøya utøvd jakt, fangst og fiske i et slikt omfang at det med grunnlag i hevd eller alders tids bruk er ervervet særlige eller eksklusive rettigheter til slik bruk som går ut over det som er regulert i finnmarksloven. Det er heller ikke grunnlag for å konkludere med at mindre grupper av den lokale befolkningen har ervervet slike rettigheter i mer avgrensede lokale områder. 230 Finnmarkseiendommen, FeFo, Strategisk plan, vedtatt 1. april 2011, s. 9. Jakt og fangst av småvilt og innlandsfiske har aldri hatt et omfang som innebærer at denne ressursutnyttelsen har vært avgjørende for bosetningen på Stjernøya og Seiland. Grunnlaget for bosetningen har vært ressursene i havet, samt muligheten til et beskjedent husdyrhold (fiskarbonden). Selv om innlandsfiske og jakt og fangst av småvilt ikke har vært viktige for bosetningen, så har lokalbefolkningen på Stjernøya og Seiland utnyttet det som har vært av ressurser. Side 8

9 I tillegg til lokalbefolkningen har også befolkningen på naboøyene og den nærmeste bosetningen på fastlandet drevet jakt, fangst og fiske på Stjernøya og Seiland fra gammelt av, på grunn av geografisk nærhet til ressursen. Finnmarksloven kodifiserer de rettighetene som befolkningen har opparbeidet. Når det er behov for det kan FeFo foreta reguleringer. Ved slike reguleringer følger FeFo i dag prinsippene i gjeldende strategisk plan. Pt. pkt 5.4 i Strategisk plan FeFo har ingen merknader til at Finnmarkskommisjonens konklusjon om at retten til jakt, fangst og fiske er en allemannsrett av opprinnelig karakter og at retten er en kodifisering av en opprinnelig rettighet. FeFo registrerer Finnmarkskommisjonens vurdering av rettighetenes selvstendige grunnlag og karakter og at det innebærer at disponeringen av rettighetene, som ved lov er lagt til FeFo, må skje på en slik måte at lokalbefolkningens jakt, fangst og fiske ikke blir fortrengt av tilreisendes ressursutnyttelse. FeFo legger videre til grunn at dagens ordninger ivaretar dette hensynet Egg og dun Konklusjon Finnmarkskommisjonen legger til grunn at den retten til sanking av egg og dun som kommunens innbyggere har etter finnmarksloven 22 første ledd bokstav c) har et selvstendig rettsgrunnlag ved siden av loven. Det er ikke med grunnlag i langvarig bruk ervervet rettigheter til slik sanking på FeFo-grunnen på Stjernøya og Seiland som går ut over dette. Det har fra gammelt av vært vanlig at innenbygdsboende/lokalbefolkningen har samlet egg og dun etter samme rett som en grunneier, med unntak av arealer som er fredet eller bortforpaktet. På Stjernøya og Seiland er omfanget av bortforpaktinger og fredninger av egg og dunvær, beskjedent. Dette kan ha sammenheng med at ressursen i feltet har vært av beskjeden størrelse. FeFo har ingen merknader til Finnmarkskommisjonens konklusjon om at retten til samling av egg og dun er en allmenningsrett for befolkningen. Denne retten er kodifisert i finnmarkslovens 22 første ledd bokstav c Bærplukking Konklusjon Finnmarkskommisjonen legger til grunn at den retten til multeplukking som fylkets innbyggere har etter finnmarksloven 23 første ledd bokstav d), har et selvstendig rettsgrunnlag ved siden av loven. FeFo må ved disponeringen av denne retten sikre at lokale brukere ikke fortrenges fra sine tradisjonelle høstingsområder. Det er ikke med Side 9

10 grunnlag i langvarig bruk ervervet rettigheter til multeplukking på den FeFo-grunnen på Stjernøya og Seiland som går ut over dette. Det er heller ikke ervervet rettigheter til plukking av andre bær enn multer eller annen sanking som går ut over den alminnelige høstingsretten i utmark som nå er regulert i friluftsloven 5 første ledd. FeFo har ingen merknader til Finnmarkskommisjonens konklusjon om at det på Stjernøya og Seiland ikke er opparbeidet særlige rettigheter utover den alminnelige høstningsretten i utmark som er regulert i friluftslovens 5 første ledd. 9. Laksefiske i sjø med faststående redskap Flertallets konklusjon Finnmarkskommisjonens flertall legger til grunn at finnmarksloven 22 første ledd bokstav b) må anses å kodifisere en selvstendig rett til sjølaksefiske som lokalbefolkningen i feltet har opparbeidet med grunnlag i langvarig bruk. Rettigheten har dermed et selvstendig rettsgrunnlag ved siden av finnmarksloven. Dette må FeFo ta hensyn til ved fremtidige utvisninger, slik at det ikke foretas utvisninger som fortrenger lokale fiskere fra deres tradisjonelle fiskeplasser. Derimot er det ikke ervervet rettigheter ut over det som er regulert i finnmarksloven. Vedlegg 1.5 Mindretallets konklusjon I felt 1 har det ikke funnet sted en rettighetsdannelse for en selvstendig rett til sjølaksefiske for befolkningen i felt 1. Beboerne i feltet har heller ikke opparbeidet rettigheter for sjølaksefiske etter vilkårene for rettighetservervelse etter alders tids bruk. De rettigheter som befolkningen i felt 1 har til sjølaksefiske er gitt i lovs form i Finnmarkslovens 22 første ledd bokstav b. I konklusjonen angående sjølaksefiske deler kommisjonen seg i et flertall og et mindretall. Flertallet mener at Finnmarksloven regulerer og lovfester en opprinnelig rettighet for befolkningen i feltet, mens mindretallet mener at sjølaksefisket er en lovbestemt rett utgått av grunneierretten. Sjølaksefiske var før 1905-lovgivningenen en form for uregulert allmenningsrett som økte i omfang og som både lokalbefolkningen og tilreisende utøvde i fra tallet. Vi må anta at fiskerbefolkningen tidligst i 1905 ble kjent med at fiskeretten utenfor private eiendommer tilhørte grunneieren. Videre må det ha vært kjent at fiske ble utøvet både av lokalbefolkningen og tilreisende fiskere. Parallelt med utvisningen av lakseplasser har det blitt bortforpaktet lakseplasser. Prisen på bortfestet har variert i forhold til hvor verdifull sjølakseplassen har vært. Den første av dem vi finner fra Seiland er inngått i 1889 (rapportens side 116, 1. spalte). Bortforpaktinger av lakseplasser med differensierte priser er en grunneierdisposisjon. Omfanget av bortforpaktninger av lakseplasser har vært lite sammenlignet med utvisninger. Bortforpaktninger ble avviklet på 1960-tallet. Det innebærer at FeFo og dens rettsforgjengere de siste 50 årene gjennom utvisningsordningene har forvaltet sjølaksefiske som tildelingsmyndighet. Prisen for Side 10

11 utvisning har ikke avspeilet verdien av lakseplassen, og lokalbefolkningen har i retningslinjer og i forskrifter blitt prioritert. FeFos oppsummering og vurdering: I forvaltningen av sjølaksefiske var det i en lang periode fra 1905 og fram til tallet to ulike forvaltningsordninger: 1. Bortforpaktingsordning av lakseplasser. En ordning som hadde sterke elementer av grunneierdisposisjoner i seg. 2. Tildeling av lakseplasser. Politiets - og seinere jordsalgsmyndighetenes tildelingsordninger peker mot en regulering av opprinnelige allmenningsrettigheter i hovedsak for lokalbefolkningen. FeFo er usikker på om flertallets konklusjon, om at sjølaksefiske er en opprinnelig rettighet for lokalbefolkningen helt løsrevet fra grunneierretten, er riktig. På samme måte kan det stilles spørsmål ved mindretallets konklusjon om at sjølaksefisket utenfor den umatrikulerte grunn tilhørte staten. I dag forvaltes lakseplasser med hjemmel i Finnmarkslovens 22b og 27 og lakseplassene utvises til personer med primærnæringstilknytting og som er bosatte i kommunen/ nabokommunen. FeFo godtar flertallet i kommisjonens konklusjon. FeFo legger til grunn at dagens tildelingsordning iht. finnmarkslovens 22b og 27 ivaretar rettighetene til befolkningen i feltet. 10. INDIVIDUELLE RETTIGHETSKRAV I FELT Aslak Loso Konklusjon Finnmarkskommisjonen legger etter en helhetsvurdering til grunn at Aslak Loso er eier av grunnstykket Luovologti/ Kråkeslottet eller Soano/Myrsletten i Store Bekkarfjord. Trolig ervervet Losos far, Per Persen Luoso eiendomsrett til grunnstykket allerede på skifteoppgjør etter Ragnhild Persdatter Utsi i 1909, og i alle fall har Luoso i de påfølgende årene utøvd en bruk av grunnstykket som oppfyller hevdslovens vilkår for hevd av eiendomsrett. Per Persen Loso overtok i 1909 et grunnstykke fra boet til Ragnhild Persdatter Utsi for 20 kr. Ragnhild Persdatter Utsi var for øvrig søster til Per Persen Losos mor. Per Persen Loso erklærte seg i henhold til Spillings protokoller villig til å innløse stykket mot en betaling på 50 kr i Kommissæren krevde 125 kr. De ble ikke enige om prisen og stykkets status Side 11

12 forble sannsynligvis uendret. Dokumentasjon i Spillings oppmålingsprotokoll av 1922 viser at grunnstykket ikke var matrikulert (privat eiendom), I følge Finnmarkskommisjonens rapport brukte Per Persen Loso jordstykket fram til 1939 og skal ha oppfattet det som sitt eget, men eiendommen var ikke matrikulert og derfor ikke eid av Per Persen Loso. Det er ikke uvanlig at brukere av areal tror at de eier arealet, særlig når den første bruken av arealet skjedde for lenge siden. For øvrig hadde Per Persen Loso 4 livsarvinger. Hvorvidt den aktuelle eiendommen har vært tema i arveoppgjøret etter Per Persen Loso, som døde i 1985, er ukjent for FeFo og er ikke problematisert av Finnmarkskommisjonen.. FeFo godtar ikke Finnmarkskommisjonens konklusjon om at Aslak Loso har eiendomsrett til et grunnstykke i Store Bekkarfjord på Seiland. Grunnstykket var ikke matrikulert i 1922, slik at Per Persen Loso kunne umulig ha fått overført eiendomsretten til grunnstykket i Per Persen Loso må i 1922 ha visst at han ikke var eier av grunnstykket i og med at han tilbydde seg å betale 50 kr for grunnstykket. Per Persen Losos bruk av grunnstykket fra 1909 og fram til bruken av grunnstykket oppførte i 1939 gir ikke grunnlag for erverv av eiendomsrett gjennom hevd/alders tids bruk Rolf Hagder Pedersen Konklusjon Det foregående viser at det er usikkert om Pedersens familie har utøvd rettsstiftende bruk i tilstrekkelig lang tid til at det er rom for hevdserverv av Kvalfjordnes. Videre er det overveiende sannsynlig at vilkåret i hevdsloven 4 om bruk av grunnstykket som sitt eget i aktsom god tro ikke er oppfylt. Kommisjonen gjorde i brev 17. oktober 2011 (jnr ) Pedersen kjent med at dette var dens foreløpige vurdering, og ba ham innen 7. november om å fremlegge skriftlig dokumentasjon på, eller for øvrig opplyse om personer som kan beskrive den bruken han og familien har gjort av grunnstykket. Pedersen har ikke gitt slik tilbakemelding. Finnmarkskommisjonen har etter dette lagt til grunn at vilkårene for hevdserverv av eiendomsrett til grunnstykket Kvalfjordnes i Store Kvalfjord på Stjernøya ikke er oppfylt. Grunnstykket er dermed eid av FeFo. Derimot er eiendommen Gnr. 57, bnr. 14 eid av Rolf Hagder Pedersens familie i samsvar med det som er registrert. FeFo er enig med Finnmarkskommisjonen i at Rolf Hagder Pedersen ikke er eier av grunnstykket Kvalfjordnes i Store Kvalfjord på Stjernøya Knut Mørk Konklusjon Side 12

13 Kommisjonen legger etter en samlet vurdering til grunn at hevdsvilkårene er oppfylt, slik at det er ervervet rett til garnfeste på FeFos grunn med tilhørende rett til laksefiske på plass A 373. Fordi garnfestet ligger nær Mørks eiendom, kan det også spørres om det kan være hevdet eiendomsrett til fjellnabben, som neppe kan brukes på andre måter enn som fortøyningsplass. I slike tilfeller kan etter forholdene vilkårene for såkalt grensehevd kunne være oppfylt, med den følge at arealet til den eiendommen som er utgangspunktet for den rettsstiftende bruken blir utvidet. Kommisjonen antar imidlertid at Mørks behov vil være tilstrekkelig ivaretatt ved at han får anerkjent bruksrett til garnfestet og lakseplassen. Det er derfor ikke ansett nødvendig å gå nærmere inn på spørsmålet om hevd av eiendomsrett til fjellnabben. Gjennomgangen av saken viser at det har vært uklarheter knyttet til eiendomsgrenser i området og hvorvidt lakseplass A 373 er på FeFo- grunn eller er på privat grunn. Plassen A 373 har i fylkesmannens register vært oppført som privat tilhørende Mørks eiendom og Mørk og hans rettforgjengere har opptrådt som eiere. Mye tyder likevel på at lakseplassen ligger på FeFo grunn. Finnmarkskommisjonens konklusjon virker rimelig, da plassen i lang tid og i god tro har vært drifta som en privat lakseplass. FeFo er enig i Finnmarkskommisjonens konklusjon i at Mørk har privatrettlig rett til laksefiske på plass A 373 i Alta kommune Tor Mikkola Konklusjon Det er ikke ervervet individuelle bruksrettigheter til den utmarksbruken som er nevnt i Mikkolas krav (bufebeite, jakt, innlandsfiske, bærplukking, eggsanking, laksefiske i sjø) med grunnlag i hevd eller alders tids bruk som går ut over det som følger av finnmarksloven og annen lovgivning. Mikkola har imidlertid del i den selvstendige og lovregulerte kollektive retten til disse bruksmåtene som ligger til Stjernøyas befolkning, jf. rapportens kapittel 8. De kravene som gjelder erverv av Småbakken som tilleggsareal til gnr. 57, bnr. 39, størett i Pollen og bruk av gangsti faller utenfor kommisjonens mandat fordi de etter alt å dømme ikke gjelder FeFo-grunn, og er derfor ikke nærmere vurdert. Kommisjonen antar imidlertid at Lilledalen tilhører gnr. 57, bnr. 39, men at det kan være behov for å få klarlagt grensene for eiendommen. Som utgangspunkt har eiendommen også rett til drikkevann fra Pollvannet. Tor Mikkola krever individuelle bruksrettigheter til ulike typer utmarksbruk på Stjernøya. De ulike typene utmarksbruk er regulert i Finnmarkslovens 22 og 23. Ingenting tyder på at Tor Mikkola utnyttelse av ressursene går lengre enn de rettigheter Tor Mikkola har med i hjemmel i Finnmarksloven. I tillegg inngår etter Finnmarkskommisjonens vurdering Tor Side 13

14 Mikkola i kretsen av rettighetshavere som har ervervet kollektive bruksrettigheter på grunnlag av alders tids bruk. Tor Mikkola krever også rettigheter direkte knyttet til eiendommen gnr.57, bnr, 39 i Alta kommune. Kravene er tildels utenfor Finnmarkskommisjonens mandat og må finne sin løsning på vanlig måte innenfor de ordninger som eksisterer i samfunnet. FeFo har ingen merknader til Finnmarkskommisjonens konklusjon om at Tor Mikkola ikke har ervervet individuelle rettigheter til utmarksressursene på Stjernøya og Bårdfjordneset på Seiland. FeFo har heller ikke merknader til Finnmarkskommisjonens konklusjon om at Tor Mikkolas krav til ulike rettighetene knyttet til eiendommen gnr. 57, bnr 39 i Alta kommune må finne sin løsning utenfor ordningene som følger av Finnmarkslovens kapitel Jorunn og Sigrun Elden Konklusjon Kravet fra Jorunn og Sigrunn Elden har ikke ført frem. Det grunnstykket på Altneset på Seiland som saken gjelder (gnr. 54, bnr. 1, fnr. 3 i Alta kommune), er eid av FeFo. Familien flyttet til Seiland tallet og har brukt med arealet den krever eiendomsrett til areal fra gammelt av. Arealet eller grunnstykket ligger mellom to arealer som familien eier og arealet ble festet fra 1957 og fram til Arealet som det kreves eiendomsrett til har vært brukt sammen med 54/5 og en naturlig del av dette. Hvorfor dette arealet ble festet først 1957 er ukjent, da mye tyder på at arealet var i bruk lenge før. Inngåelse av festekontrakt og ønske om kjøp i 1957 viser at familien viste at de ikke eide arealet og følgelig ikke var i god tro, jfr. Hevdslovens 5 FeFo er enig med Finnmarkskommisjonen om at FeFo er eier av gnr. 54, bnr. 1, fnr. 3 i Alta kommune. Det har i fra 1957 til 2008 vært inngått en ordinær festekontrakt mellom FeFo og familien. Side 14

Arbeidsdokument Sørøya/ Sallan den 30.juni 2014

Arbeidsdokument Sørøya/ Sallan den 30.juni 2014 Arbeidsdokument Sørøya/ Sallan den 30.juni 2014 Dette arbeidsdokumentet ble lagt fram for styret på styremøtet 19. juni 2014 til orientering. Dokumentet dannet grunnlaget for en diskusjon i styret. Arbeidsdokumentet

Detaljer

Protokioll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodaga (FeFo) torsdag 27.nov. fredag 28.november 2014 på Lakselv hotell

Protokioll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodaga (FeFo) torsdag 27.nov. fredag 28.november 2014 på Lakselv hotell Protokioll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodaga (FeFo) torsdag 27.nov. fredag 28.november 2014 på hotell Torsdag 27.nov 2014 Møtested: hotell Møtetid: 27.november kl. 16.00 28.nov. kl.

Detaljer

Arbeidsdokument Nessebyfeltet 26.02.2014

Arbeidsdokument Nessebyfeltet 26.02.2014 Arbeidsdokument Nessebyfeltet 26.02.2014 Dette arbeidsdokumentet ble lagt fram for styret på styremøtet 24. februar 2014 til orientering. Dokumentet dannet grunnlaget for en diskusjon i styret. Arbeidsdokumentet

Detaljer

Finnmarkskommisjonens arbeid og kommisjonens første rapport Norsk forening for landbruksrett

Finnmarkskommisjonens arbeid og kommisjonens første rapport Norsk forening for landbruksrett Finnmarkskommisjonens arbeid og kommisjonens første rapport Norsk forening for landbruksrett Oslo, 2. mai 2012 v/jon Gauslaa leder av Finnmarkskommisjonen 1 Finnmarkskommisjonen Alta-striden, Samerettsutvalget,

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodaga (FeFo) onsdag 9. April torsdag 10.april 2014, Scandic Hotell Rovaniemi

Protokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodaga (FeFo) onsdag 9. April torsdag 10.april 2014, Scandic Hotell Rovaniemi Protokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodaga (FeFo) onsdag 9. April torsdag 10.april 2014, Scandic Hotell Rovaniemi Møtested: Scandic Hotell Rovaniemi Møtetid: 9.april kl. 08.30 10.

Detaljer

Friluftslivets fellesorganisasjon v/ Harald Tronvik og Norges Jeger- og Fiskerforbund v/ Siri Parmann

Friluftslivets fellesorganisasjon v/ Harald Tronvik og Norges Jeger- og Fiskerforbund v/ Siri Parmann NOTAT Til Fra Friluftslivets fellesorganisasjon v/ Harald Tronvik og Norges Jeger- og Fiskerforbund v/ Siri Parmann Ingvild Bråthen og Johan Fredrik Remmen Dato 3. juni 2013 Ansvarlig advokat Remmen Johan

Detaljer

Finnmarkskommisjonen

Finnmarkskommisjonen Finnmarkskommisjonen - Kommisjonens arbeidsmåte og metodiske utfordringer Innledning på seminar om Finnmarkskommisjonen, Tana, 29. oktober 2008 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa Arbeidsmåte og metodiske utfordringer

Detaljer

Finnmarksloven FeFo er ikke en vanlig grunneier som alene innehar retten til å høste av de fornybare ressurser.

Finnmarksloven FeFo er ikke en vanlig grunneier som alene innehar retten til å høste av de fornybare ressurser. Vedlegg Bakgrunnsnotat Grunneiers myndighet Innlandsfisket i Finnmark reguleres av ulike lover gitt av offentlig myndighet, blant annet lakse- og innlandsfiskeloven, naturmangfoldsloven, innlandsfiskeforskriften

Detaljer

SPØRREUNDERSØKELSE. om nåværende og tidligere bruk av grunn og naturressurser samt rettsoppfatninger knyttet til denne bruken i Karasjok

SPØRREUNDERSØKELSE. om nåværende og tidligere bruk av grunn og naturressurser samt rettsoppfatninger knyttet til denne bruken i Karasjok SPØRREUNDERSØKELSE om nåværende og tidligere bruk av grunn og naturressurser samt rettsoppfatninger knyttet til denne bruken i Karasjok Undersøkelsen er en del av en utredning som gjennomføres av Norsk

Detaljer

Retningslinjer for innlandsfiske

Retningslinjer for innlandsfiske Retningslinjer for innlandsfiske 1 Retningslinjer for forvaltningen av innlandsfiske i Finnmark. Sendt ut på høring desember 2008 Høringsfrist mars 2009 Kontaktmøter med gjennomgang av høringsinnspill

Detaljer

Hovedtrekkene i NOU 2007: 13 Den nye sameretten v/kirsti Strøm Bull 5. februar 2009

Hovedtrekkene i NOU 2007: 13 Den nye sameretten v/kirsti Strøm Bull 5. februar 2009 Hovedtrekkene i NOU 2007: 13 Den nye sameretten v/kirsti Strøm Bull 5. februar 2009 NOU 1984: 18 Om samenes rettsstilling Sametinget Etablering av ordninger som ivaretar politiske og kulturelle rettigheter

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodaga (FeFo) 5. 6.november 2014 på Scandic hotell Kirkenes

Protokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodaga (FeFo) 5. 6.november 2014 på Scandic hotell Kirkenes Protokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodaga (FeFo) 5. 6.november 2014 på Scandic hotell Kirkenes Møtested: Scandic hotell Kirkenes Møtetid: 5.nov. 2014 kl. 19.00 6.november 2014 kl.

Detaljer

Høringsdokument. Strategisk plan 2011-

Høringsdokument. Strategisk plan 2011- Høringsdokument Strategisk plan 2011- INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 VISJON 3 3 FEFOS HOVEDMÅL 3 4 FEFOS KJERNEVERDIER 4 5 STRATEGI 4 5.1 Strategisk grunnprinsipp 4 5.2 Forvaltning av grunn og rettigheter 4

Detaljer

Høring innlandsfiske 2015

Høring innlandsfiske 2015 Høring innlandsfiske 2015 Forslag til kunnskapsinnhenting og reguleringer Åpen folkemøte i Alta 05.02.2015 Ved Einar J. Asbjørnsen, leder utmark FeFo 1 Innhold: Del 1: Finnmarksloven, FeFo sin strategiplan

Detaljer

Finnmarkskommisjonen

Finnmarkskommisjonen Finnmarkskommisjonen arbeidsmåte og metodiske utfordringer Innledning på seminar om Finnmarkskommisjonen, Alta, 28. april 2009 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa Finnmarkskommisjonens mandat Lovgrunnlag. Ytre

Detaljer

Framlagt på møtet 19.06.2014 Styresak 33/2014 Saknr. 14/00829 Arknr. 733.0. Høring - Forslag til endrede regler for tildeling av lakseplasser i sjøen

Framlagt på møtet 19.06.2014 Styresak 33/2014 Saknr. 14/00829 Arknr. 733.0. Høring - Forslag til endrede regler for tildeling av lakseplasser i sjøen Høring - Forslag til endrede regler for tildeling av lakseplasser i sjøen 1. Innledning Bestemmelsen i finnmarkslovens 21 fastsetter hovedprinsippene for forvaltningen av de fornybare ressursene. FeFo

Detaljer

Konkurransegrunnlag for. for kjøp av juridisk bistand

Konkurransegrunnlag for. for kjøp av juridisk bistand Konkurransegrunnlag for for kjøp av juridisk bistand vedrørende interne rettighetsspørsmål i reindriften For levering til Finnmarkskommisjonen Konkurransegrunnlag anskaffelser under kr 500 000 ekskl. mva.

Detaljer

Reindriftsloven konsekvenser for landbruket. Vi får Norge til å gro!

Reindriftsloven konsekvenser for landbruket. Vi får Norge til å gro! Reindriftsloven konsekvenser for landbruket 1 Vi får Norge til å gro! Utgangspunkter Reindriftsrettens og bufebeiterettens grunnlag: Læren om at reindriftsretten kun er hjemlet i loven er nå en forlatt

Detaljer

Beiterettigheter og konfliktområder

Beiterettigheter og konfliktområder Beiterettigheter og konfliktområder Tore Bjørnbet Jordskiftedommer Oppdal, 11.02.2012 Jordskifteretten 1 Disposisjon Aktualitet og årsak til konflikter Gjerde og beitelovgivningen Beiterett Gjerde- og

Detaljer

Privatrettslige forhold i byggesaker v/marianne Hovde, fagansvarlig justis- og byggesak

Privatrettslige forhold i byggesaker v/marianne Hovde, fagansvarlig justis- og byggesak Privatrettslige forhold i byggesaker v/marianne Hovde, fagansvarlig justis- og byggesak I. Privatrettslige forhold i byggesaker - innledning Begrepet privatrettslige forhold hva betyr det? På hvilken måte

Detaljer

Gjerde- og beitelov, konfliktområder og løsningsmuligheter

Gjerde- og beitelov, konfliktområder og løsningsmuligheter Gjerde- og beitelov, konfliktområder og løsningsmuligheter Knut Klev Jordskifterettsleder Nedre Buskerud jordskifterett Drammen, 15.10.2013 Jordskifteretten 1 Håvamål: Gard set fred mellom grannar Jordskifteretten

Detaljer

Susann Funderud Skogvang. Samerett. - om samenes rett til enfortid, nätid og framtid. Universitetsforlaget

Susann Funderud Skogvang. Samerett. - om samenes rett til enfortid, nätid og framtid. Universitetsforlaget Susann Funderud Skogvang Samerett - om samenes rett til enfortid, nätid og framtid Universitetsforlaget Innhold INNLEDNING OG METODE 15 1.1 Introduksjon 15 1.2 Om faget samerett 16 1.3 Samerettens historie

Detaljer

MØTEINNKALLING Utviklingsutvalget

MØTEINNKALLING Utviklingsutvalget Møte nr. 4/2008 MØTEINNKALLING Utviklingsutvalget Utviklingsutvalget holder møte den 15.05.2008 kl. 15.15 på Skaidi hotel. Innkalte til møtet: Funksjon Leder Nestleder Medlem Medlem Medlem Navn Willy Holmgren

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen/Finnmárkkuopmodat (FeFo) Vardø Hotell, 11. 12. juni 2008.

Protokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen/Finnmárkkuopmodat (FeFo) Vardø Hotell, 11. 12. juni 2008. Protokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen/Finnmárkkuopmodat (FeFo) Vardø Hotell, 11. 12. juni 2008. Møtested og møtetid: Vardø hotell, onsdag 11. juni kl. 10.00 torsdag 12. juni kl. 13.00. I tillegg

Detaljer

Lokale brukere av området sin oppfatning av egne rettigheter i Follafoss allmenning. Sedvane i bruk av utmark i Verran

Lokale brukere av området sin oppfatning av egne rettigheter i Follafoss allmenning. Sedvane i bruk av utmark i Verran Sedvane i bruk av utmark i Verran Lokale brukere av området sin oppfatning av egne rettigheter i Follafoss allmenning Sedvane i bruk av utmark i Verran CENTER FOR LAND TENURE STUDIES Utgangspunkt for masteroppgave:

Detaljer

Innhold. Del I Rettshistorie og rettskultur... 35

Innhold. Del I Rettshistorie og rettskultur... 35 Innhold Innledning............................................................ 21 I Bakgrunn for valg av tema............................................ 21 II Tema, problemstillinger og avgrensinger................................

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT Kommunestyret

HOVEDUTSKRIFT Kommunestyret MØTE NR. 4/2005 HOVEDUTSKRIFT Kommunestyret Møtested: Rådhuset Møtedato: 13.05.2005 Tid: Fra kl.: 10.00 - til kl. 12.15 TIL STEDE PÅ MØTET: Medlemmer: Varamedlemmer: Ragnar Olsen AP, ordfører Magne Medlie

Detaljer

Sak 1900-2012-0051 Reisaelva

Sak 1900-2012-0051 Reisaelva NORD-TROMS JORDSKIFTERETT Sak 1900-2012-0051 Reisaelva 27.02.2013 Jordskiftedommer Liv Nergaard Jordskiftemeddommer Dagfinn Rydningen Jordskiftemeddommer Marit Hjalmarsen Sæmund Stokstad Wenche Kaspersen

Detaljer

FINNMARKSKOMMISJONENS RAPPORT FOR FELT 5- VARANGERHALVØYA ØST. Vadsø, 24. juni 2014 v/ kommisjonsleder Jon Gauslaa

FINNMARKSKOMMISJONENS RAPPORT FOR FELT 5- VARANGERHALVØYA ØST. Vadsø, 24. juni 2014 v/ kommisjonsleder Jon Gauslaa FINNMARKSKOMMISJONENS RAPPORT FOR FELT 5- VARANGERHALVØYA ØST Vadsø, 24. juni 2014 v/ kommisjonsleder Jon Gauslaa 1 Grunnlaget for konklusjonene Felt 5 omfatter all FeFo-grunn i kommunene Vardø og Vadsø,

Detaljer

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER 1 NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER Innledning. I Rt. 2008 s.362 ( Naturbetongdommen ), har høyesteretts flertall

Detaljer

Notat vedr. rettigheter i Syltefjordelva. Jeg representerer Båtsfjord Jeger- og fiskerforening (BJFF).

Notat vedr. rettigheter i Syltefjordelva. Jeg representerer Båtsfjord Jeger- og fiskerforening (BJFF). Finnmarkseiendommen Boks 133 9811 VADSØ Advokater MNA: Andreas Hegg Benny Solheim Anne Beldo Anne Marit Pedersen Tana bru, 6. november 2015 Notat vedr. rettigheter i Syltefjordelva Jeg representerer Båtsfjord

Detaljer

Grunneiers forurensningsansvar etter Elverum treimpregnering - Rt. 2012 s. 944

Grunneiers forurensningsansvar etter Elverum treimpregnering - Rt. 2012 s. 944 Grunneiers forurensningsansvar etter Elverum treimpregnering - Rt. 2012 s. 944 Advokat Magnus Dæhlin www.lundogco.no Innledning Elverum treimpregnering Rt. 2012 s. 944 Spørsmål om grunneiers ansvar for

Detaljer

Samerettsutvalg II Flertallets forslag: USS syn

Samerettsutvalg II Flertallets forslag: USS syn Samerettsutvalg II Flertallets forslag: USS syn Høringsmøte på Værnes 3. november 2008 v/advokat ved Høyesterett Caroline Lund, Sekretær i Utmarkskommunenes Sammenslutning USS Medlem i SRUII Hvem skal

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Planlagt behandling: Formannskapet

SAKSFREMLEGG. Planlagt behandling: Formannskapet SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/883-1 Arkiv: GNR/B 26/585 Sakbeh.: Svein J. Kemi Sakstittel: EKSPROPRIASJON AV GNR.26 BNR.585 - DELER AV PLANID 20060027- GAKORIMYRA SØR - BOLIGFELT Planlagt behandling: Formannskapet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i

NORGES HØYESTERETT. Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i NORGES HØYESTERETT Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i HR-2011-02175-U, (sak nr. 2011/1850), sivil sak, anke over kjennelse: Frank Johansen

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 15. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Bull i

NORGES HØYESTERETT. Den 15. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Bull i NORGES HØYESTERETT Den 15. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Bull i HR-2013-01028-U, (sak nr. 2013/565), sivil sak, anke over kjennelse: Opplysningsvesenets

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes

Detaljer

Innst. O. nr. 80. (2004-2005) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen

Innst. O. nr. 80. (2004-2005) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen Innst. O. nr. 80 (2004-2005) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen Ot.prp. nr. 53 (2002-2003) Innstilling fra justiskomiteen om lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i

Detaljer

AVTALE. bruksrett til grunn m m mellom [Vatn] og [Fjorden]

AVTALE. bruksrett til grunn m m mellom [Vatn] og [Fjorden] AVTALE mellom [1. ] [2. ] [3. ] [4.... ] (heretter kalt Grunneierne ) og [Lillekraft] AS (heretter kalt Fester ) (Grunneierne og Fester i fellesskap kalt Partene ) om bruksrett til grunn m m mellom [Vatn]

Detaljer

Er rettskartleggingen i Finnmark en hensiktsmessig ordning i nasjonal rett?

Er rettskartleggingen i Finnmark en hensiktsmessig ordning i nasjonal rett? LOV OG RETT, vol. 51, 10, 2012, s. 612 631 ISSN 0024-6980 paper, ISSN 1504-3061 online FAGFELLEVURDERT ARTIKKEL Er rettskartleggingen i Finnmark en hensiktsmessig ordning i nasjonal rett? sett i lys av

Detaljer

Eksempelsak 6: Retting av matrikulering i feil kommune -

Eksempelsak 6: Retting av matrikulering i feil kommune - Eksempelsak 6: Retting av matrikulering i feil kommune - Versjon 1.0 19.11.2015 Gunnar Samuelsen, Norkart AS Side 1 av 11 I N N H O L D S F O R T E G N E L S E: 1 INNLEDNING... 3 1.1 Generelt om eksempelsakene...

Detaljer

SAKSFRAMLEGG KVALSUND KOMMUNE Utviklingsutvalget

SAKSFRAMLEGG KVALSUND KOMMUNE Utviklingsutvalget SAKSFRAMLEGG KVALSUND KOMMUNE Utviklingsutvalget Saksbehandler: Oddbjørn Nilsen Arkiv: Arkivsaksnr.: 10/996 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 83/10 Utviklingsutvalget 20.12.2010 ANKE PÅ OPPMÅLINGSFORRETNING EIENDOM

Detaljer

RAPPORT FELT 6 VARANGERHALVØYA VEST

RAPPORT FELT 6 VARANGERHALVØYA VEST RAPPORT FELT 6 VARANGERHALVØYA VEST RAPPORT FELT 6 VARANGERHALVØYA VEST Finnmarkskommisjonen 16. oktober 2015 Forsidefoto: Tor Schulstad RAPPORT FELT 6 VARANGERHALVØYA VEST INNHOLDSFORTEGNELSE DEL I BAKGRUNN...

Detaljer

Det vises til tidligere korrespondanse, siste Deres brev av 5. januar 2000.

Det vises til tidligere korrespondanse, siste Deres brev av 5. januar 2000. ADVOKATFIRMAET ~ HAAVIND VISLIE V Kjølvollen Seterlag, v/bernt Sindre Bolstad, Søndre Bolstad, 2485 Rendalen Unset Grunneierlag v/frode G. Ingebrigtsen, Grindflækken 2487 Unset Advokatfirmaet Haavind Vislie

Detaljer

Protokoll fra styreseminar og styremøte i Finnmarkseiendommen/ Finnmárkkuopmodat (FeFo) mandag 27.-onsdag 29. april 2009, Alta rica hotell

Protokoll fra styreseminar og styremøte i Finnmarkseiendommen/ Finnmárkkuopmodat (FeFo) mandag 27.-onsdag 29. april 2009, Alta rica hotell Protokoll fra styreseminar og styremøte i Finnmarkseiendommen/ Finnmárkkuopmodat (FeFo) mandag 27.-onsdag 29. april 2009, Alta rica hotell Møtested og møtetid: Styreseminar 27.04 kl. 15.00-18.40 og 28.04

Detaljer

Innholdsoversikt. Del I Innledning, bakgrunnsstoff og hensynene bak reglene om alders tids bruk... 15. Del II Vilkårene for alders tids bruk...

Innholdsoversikt. Del I Innledning, bakgrunnsstoff og hensynene bak reglene om alders tids bruk... 15. Del II Vilkårene for alders tids bruk... Innholdsoversikt Del I Innledning, bakgrunnsstoff og hensynene bak reglene om alders tids bruk......................................... 15 1 Innledning..................................................

Detaljer

Jakt på store rovdyr adgang for tilreisende jegere

Jakt på store rovdyr adgang for tilreisende jegere Jakt på store rovdyr adgang for tilreisende jegere Innledning På bakgrunn av begrenset fellingsresultat de siste årene, anmodet rovviltnemnda for Troms og Finnmark om at Finnmarkseiendommen (FeFo) må åpne

Detaljer

Gjerder i beiteområder

Gjerder i beiteområder Gjerder i beiteområder Retten og plikten til gjerdehold Landbruksfaglig samling 16. oktober 2014 Advokatfullmektig Heidi Anita Skjærvik Retten Omfatter to forhold: 1) Hovedregel 2) Begrensninger i retten

Detaljer

LOV 2005-06-17 nr 85: Lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark

LOV 2005-06-17 nr 85: Lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark LOV 2005-06-17 nr 85: Lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (finnmarksloven). DATO: LOV-2005-06-17-85 DEPARTEMENT: JD (Justis- og politidepartementet) PUBLISERT:

Detaljer

Standhaftige oppfatninger av allmenningsretter i Verran. Anne Sigrid Haugset, TFoU Erling Berge, CLTS/UMB

Standhaftige oppfatninger av allmenningsretter i Verran. Anne Sigrid Haugset, TFoU Erling Berge, CLTS/UMB Standhaftige oppfatninger av allmenningsretter i Verran Anne Sigrid Haugset, TFoU Erling Berge, CLTS/UMB Forhistorien: Verran cirka 1801: Proprietær Müller kjøper grunnen i Follafoss allmenning fra Kongen.

Detaljer

Bor det sjøsamer i Trondheimsfjorden? En liten undersøkelse av definisjonen på det sjøsamiske bosetningsområdet.

Bor det sjøsamer i Trondheimsfjorden? En liten undersøkelse av definisjonen på det sjøsamiske bosetningsområdet. Av Camilla Brattland, stipendiat ved SESAM. Teksten er en omarbeidet versjon av et fremlegg på samisk miniforskningsmaraton ved Universitetet i Tromsø, 5. februar 2009. Bor det sjøsamer i Trondheimsfjorden?

Detaljer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Side 1 av 6 NTS 2014-1 Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Kilde: Bøker, utgivelser og tidsskrifter > Tidsskrifter > Nordisk tidsskrift for Selskabsret - NTS Gyldendal Rettsdata

Detaljer

Sametingets retningslinjer for vurderingen av samiske hensyn ved endret bruk av meahcci/utmark i Finnmark

Sametingets retningslinjer for vurderingen av samiske hensyn ved endret bruk av meahcci/utmark i Finnmark Sametingets retningslinjer for vurderingen av samiske hensyn ved endret bruk av meahcci/utmark i Finnmark Fastsatt av Sametinget 24. mai 2007 og godkjent av Arbeids- og inkluderingsdepartementet 11. juni

Detaljer

VEDTEKTER FOR YTRE HAMARØY GRUNNEIERLAG SA

VEDTEKTER FOR YTRE HAMARØY GRUNNEIERLAG SA VEDTEKTER FOR YTRE HAMARØY GRUNNEIERLAG SA Tilpasset bestemmelsene i lov om samvirkeforetak av 29.juni 2007 - Samvirkelova Vedtatt på ordinært årsmøte 20. juni 2015. 1 Grunneierlaget Ytre Hamarøy grunneierlag

Detaljer

Jordskiftedomstolen 150 år og fortsatt like aktuell

Jordskiftedomstolen 150 år og fortsatt like aktuell Det skrives lite om jordskiftedomstolen i media og en av våre utfordringer er å bli mer synlig. Domstolens oppgaver er mange og gevinstene ved jordskifte er til dels store både for den enkelte og samfunnet,

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Bystyret 17.11.2009 126/09

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Bystyret 17.11.2009 126/09 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200700654 : E: D35 : Rune Kanne Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Bystyret 17.11.2009 126/09 KLAGE PÅ BYSTYRETS VEDTAK AV 16. JUNI 2009

Detaljer

Saksfremlegg. Alta kommune har behandlet NOU 2007: Den nye sameretten. Formannskapet avgir flg. uttalelse til denne:

Saksfremlegg. Alta kommune har behandlet NOU 2007: Den nye sameretten. Formannskapet avgir flg. uttalelse til denne: Saksfremlegg Saksnr.: 08/2932-2 Arkiv: K50 &71 Sakbeh.: Ommund Heggheim Sakstittel: DEN NYE SAMERETTEN - HØRING Planlagt behandling: Hovedutvalg for kultur og næring Formannskapet Kommunestyret Innstilling:

Detaljer

Lov å lære fagartikkel 9. RETTSUTGREIING OG GRENSEFASTSETTING Av Ivar Haugstad, fagfellevurdert av Gunnar Bjerke Osen

Lov å lære fagartikkel 9. RETTSUTGREIING OG GRENSEFASTSETTING Av Ivar Haugstad, fagfellevurdert av Gunnar Bjerke Osen Lov å lære fagartikkel 9 RETTSUTGREIING OG GRENSEFASTSETTING Av Ivar Haugstad, fagfellevurdert av Gunnar Bjerke Osen Begrepet grensegang er i ny lov erstattet med grensefastsetting. Kravkompetanse Hvem

Detaljer

AVTALE OM BRUK AV OG KOSTNADSDELING VED TANA HELSESENTER MELLOM FINNMARKSSYKEHUSET HF. TANA KOMMUNE Revidert 01.01.2016

AVTALE OM BRUK AV OG KOSTNADSDELING VED TANA HELSESENTER MELLOM FINNMARKSSYKEHUSET HF. TANA KOMMUNE Revidert 01.01.2016 AVTALE OM BRUK AV OG KOSTNADSDELING VED TANA HELSESENTER MELLOM FINNMARKSSYKEHUSET HF OG TANA KOMMUNE Revidert 01.01.2016 1. BAKGRUNN FOR AVTALEN Tana kommune eier gnr. 13 bnr. 306 og Finnmarkssykehuset

Detaljer

1200-2012-0052 ERSTAD

1200-2012-0052 ERSTAD Nord- og Midhordland jordskifterett Rettsbok Sak: 1200-2012-0052 ERSTAD Gnr. 140 i Lindås kommune Påbegynt: 27.06.2013 Avsluttet: 17.10.2013 RETTSMØTE Møtedag: 27.06.2013 Sted: Rådhuset i Lindås Sak nr.:

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Plan- og økonomiutvalet i Fræna kommune 17/2015 24.02.2015

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Plan- og økonomiutvalet i Fræna kommune 17/2015 24.02.2015 Fræna kommune Teknisk forvaltning Plan Arkiv: 201313 Arkivsaksnr: 2013/794-13 Saksbehandler: Mona Rustad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Plan- og økonomiutvalet i Fræna kommune 17/2015 24.02.2015

Detaljer

Bakgrunnsnotat bortforpaktning av anadrome vassdrag på Finnmarkseiendommen

Bakgrunnsnotat bortforpaktning av anadrome vassdrag på Finnmarkseiendommen Servicetlf 09975/ www.fefo.no Bakgrunnsnotat bortforpaktning av anadrome vassdrag på Finnmarkseiendommen Dette dokumentet danner grunnlaget for de viktigste endringene Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodat

Detaljer

Deling av personlig sameie Praksis fra jordskifteretten. (knyttet til arv og skifte av eiendom)

Deling av personlig sameie Praksis fra jordskifteretten. (knyttet til arv og skifte av eiendom) Deling av personlig sameie Praksis fra jordskifteretten (knyttet til arv og skifte av eiendom) Liv Nergaard Jordskifterettsleder Tema 1. Generelt om jordskifte og rettsendrende saker 2. Partsforhold 3.

Detaljer

AVGJØRELSE I NASJONAL TVISTELØSNINGSNEMND FOR HELSE- OG OMSORGSSEKTOREN. Hdir-sak 15/2364, Nemnd-sak 15/2015 Dato: 10.09.2015

AVGJØRELSE I NASJONAL TVISTELØSNINGSNEMND FOR HELSE- OG OMSORGSSEKTOREN. Hdir-sak 15/2364, Nemnd-sak 15/2015 Dato: 10.09.2015 AVGJØRELSE I NASJONAL TVISTELØSNINGSNEMND FOR HELSE- OG OMSORGSSEKTOREN Hdir-sak 15/2364, Nemnd-sak 15/2015 Dato: 10.09.2015 Tvisteløsningsnemnda for helse- og omsorgssektoren: Hanne Harlem (leder), Ola

Detaljer

Rapport felt 2 Nesseby

Rapport felt 2 Nesseby Rapport felt 2 Nesseby Rapport felt 2 NESSEBY Finnmarkskommisjonen 13. februar 2013 Forsidefoto: Bjarne Riesto RAPPORT FELT 2 NESSEBY INNHOLDSFORTEGNELSE DEL I 7 BAKGRUNN 7 1. INNLEDNING 8 1.1 Kommisjonens

Detaljer

MØTEINNKALLING Kommunestyret

MØTEINNKALLING Kommunestyret Møte nr. 4/2005 Til utvalgets medlemmer MØTEINNKALLING Kommunestyret Kommunestyret holder møte den 13.05.2005 kl. 10.00 på Rådhuset. Medlemmene innkalles til møte pr. telefon. Forfallsgrunn må oppgis.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: BOKS REG.PLAN Arkivsaksnr.: 12/106

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: BOKS REG.PLAN Arkivsaksnr.: 12/106 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: BOKS REG.PLAN Arkivsaksnr.: 12/106 2. GANGS BEHANDLING - REGULERINGSPLAN FOR HYTTETOMTER GNR 95 BNR 12 Rådmannens innstilling: 1. Forslag til reguleringsplan

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 040/002 Arkivsaksnr.: 14/589-15 Klageadgang: Ja

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 040/002 Arkivsaksnr.: 14/589-15 Klageadgang: Ja LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 040/002 Arkivsaksnr.: 14/589-15 Klageadgang: Ja GBNR 040/002 - KLAGE PÅ VEDTAK Administrasjonssjefens innstilling: ::: &&&

Detaljer

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2013/4

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2013/4 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2013/4 Klager: X Innklaget: DNB Markets Postboks 1600 0021 Oslo Saken gjelder: Klage på at DNB Markets megler angivelig skal ha gitt misvisende opplysninger/unnlatt å gi

Detaljer

NOEN JURIDISKE BETRAKTNINGER VEDRØRENDE SAMISKE RETTIGHETER I SALTVANN AV ELISABETH EINARSBØL

NOEN JURIDISKE BETRAKTNINGER VEDRØRENDE SAMISKE RETTIGHETER I SALTVANN AV ELISABETH EINARSBØL NOEN JURIDISKE BETRAKTNINGER VEDRØRENDE SAMISKE RETTIGHETER I SALTVANN AV ELISABETH EINARSBØL En presentasjon av tema! Innledning! Målsetting - Problemstilling - Bakgrunn - Oversikt, juridisk kontekst

Detaljer

Førsteamanuensis Susann Funderud Skogvang

Førsteamanuensis Susann Funderud Skogvang Fiskerettigheter i sjø- og fjordområder utenfor Finnmark En innføring i og drøfting av betydningen av Finnmarksloven 29 første ledd andre punktum Førsteamanuensis Susann Funderud Skogvang September 2014

Detaljer

Forskrift om pliktig organisering og drift av vassdrag med anadrome laksefisk

Forskrift om pliktig organisering og drift av vassdrag med anadrome laksefisk Side 1 av 6 Dato Forskrift om pliktig organisering og drift av vassdrag med anadrome laksefisk Departement FOR-2013-06-25-761 Klima- og miljødepartementet Publisert I 2013 hefte 10 Ikrafttredelse 25.06.2013

Detaljer

Veileder om eiendomsskatt på festetomter

Veileder om eiendomsskatt på festetomter Side 1 av 9 April 2012 Veileder om eiendomsskatt på festetomter Side 2 av 9 Utarbeidet av KS Eiendomsskatteforum v/ advokat Tove Lene Mannes desember 2007 Oppdatert i april 2012 Innholdsfortegnelse 1.

Detaljer

UTVIDA JAKTTID FOR HJORT

UTVIDA JAKTTID FOR HJORT Arkivsak-dok. 10/02399-5 Saksbehandler Tonje Rundbråten Saksgang Møtedato 1 Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 22.9.2010 UTVIDA JAKTTID FOR HJORT Fylkesrådmannens forslag til vedtak: 1. Det åpnes

Detaljer

og forskrift Lokale Geomatikkdager 2015 for Akershus, Buskerud og Oslo

og forskrift Lokale Geomatikkdager 2015 for Akershus, Buskerud og Oslo Evaluering av matrikkellov og forskrift Lokale Geomatikkdager 2015 for Akershus, Buskerud og Oslo Lars Elsrud, avdelingsdirektør matrikkel- og stedsnavnavdelingen M/S Hydrograf, the Norwegian Hydrographic

Detaljer

Lovverket omkring utmark, beiter, gjerdelov og

Lovverket omkring utmark, beiter, gjerdelov og VELKOMMEN TIL FOREDRAG Lovverket omkring utmark, beiter, gjerdelov og gjerdeskjønn Med foredragsholder Jan Henrik Høines advokat jan.henrik.hoines@eurojuris.no 958 54 260 Håvamål: Gard set fred mellom

Detaljer

Gjerde- og beitelov, konfliktområder og løsningsmuligheter

Gjerde- og beitelov, konfliktområder og løsningsmuligheter Gjerde- og beitelov, konfliktområder og løsningsmuligheter Knut Klev Jordskifterettsleder Nedre Buskerud jordskifterett Drammen, 20.10.2015 Jordskifteretten 1 Nedre Buskerud jordskifterett 3 saksbehandlere

Detaljer

NIKU Oppdragsrapport 42/2011. Felt 1 Stierdná/Stjernøya og Sievju/Seiland Sakkyndig utredning for Finnmarkskommisjonen

NIKU Oppdragsrapport 42/2011. Felt 1 Stierdná/Stjernøya og Sievju/Seiland Sakkyndig utredning for Finnmarkskommisjonen NIKU Oppdragsrapport 42/2011 Felt 1 Stierdná/Stjernøya og Sievju/Seiland Sakkyndig utredning for Finnmarkskommisjonen Einar Eythórsson Elin Rose Myrvoll Marit Myrvoll Alma Thuestad Bjørn Bjerkli Bjørg

Detaljer

Matrikkelopplæring. Tinglysing

Matrikkelopplæring. Tinglysing Matrikkelopplæring Tinglysing Innledning... - 3 - Funksjonsdelingen mellom matrikkel og grunnbok... - 4 - Sammenhengen mellom matrikkel og grunnbok... - 4 - Særlig om arealoverføring... - 4 - Om melding

Detaljer

Strategisk plan vedtatt 1. april 2011

Strategisk plan vedtatt 1. april 2011 Strategisk plan vedtatt 1. april 2011 Innhold 1 Innledning 3 2 Visjon 3 3 FeFos hovedmål 5 4 FeFos kjerneverdier 5 5 Strategi 6 5.1 Strategisk grunnprinsipp 6 5.2 Forvaltning av grunn og rettigheter 6

Detaljer

Kapittel 1. Kirkegårder og krematorier.

Kapittel 1. Kirkegårder og krematorier. Lov om kirkegårder, kremasjon og gravferd (Gravferdsloven). Jfr. tidligere lover 3 mai 1913 om likbrænding og 3 aug 1897 nr. 1 om Kirker og Kirkegaarde. Kapittel 1. Kirkegårder og krematorier. 1. Hvor

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/1237-2 Arkiv: 013 Sakbeh.: Ommund Heggheim Sakstittel: FEFO - INNSPILL TIL NYTT STYRINGSDOKUMENT

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/1237-2 Arkiv: 013 Sakbeh.: Ommund Heggheim Sakstittel: FEFO - INNSPILL TIL NYTT STYRINGSDOKUMENT Saksfremlegg Saksnr.: 08/1237-2 Arkiv: 013 Sakbeh.: Ommund Heggheim Sakstittel: FEFO - INNSPILL TIL NYTT STYRINGSDOKUMENT Planlagt behandling: Formannskapet Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/00921-3 Tone Viljugrein 5. november 2015

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/00921-3 Tone Viljugrein 5. november 2015 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO BARNEOMBUDET E-post: postmottak@hod.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/00921-3 Tone Viljugrein 5. november 2015 Barneombudets

Detaljer

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA Punkt 3 i HSH høringsforslag datert 29. januar 2009 - til Arbeids- og inkluderingsdepartementet som svar på høring av 30. oktober 2008: Høring Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven: (Høringssvaret

Detaljer

Krav om å få opplyst hvem som er tømmerkjøper og sertifikatholder i forbindelse med en bestemt hogst langs Hortabekken i Stor-Elvedal.

Krav om å få opplyst hvem som er tømmerkjøper og sertifikatholder i forbindelse med en bestemt hogst langs Hortabekken i Stor-Elvedal. VEDTAK I SAK 2015/4 Klager: Innklaget: Naturvernforbundet i Hedmark Kiær Mykleby v/ Anders Kiær Rogner gård 2480 Koppang Saken gjelder Krav om å få opplyst hvem som er tømmerkjøper og sertifikatholder

Detaljer

FINNMÅRKOKOMISUVISNA FINNMARKSKOMMISJONEN MELDING OM MULIG(E) RETTIGHET(ER)

FINNMÅRKOKOMISUVISNA FINNMARKSKOMMISJONEN MELDING OM MULIG(E) RETTIGHET(ER) FINNMÅRKOKOMISUVISNA 3_01300611 Ob( i 23 OKT. 2013 MELDING OM MULIG(E) RETTIGHET(ER) Finnmarkskommisjonen skal etter finnmarksloven 29,1f 5 tredje ledd kartlegge hvilke bruks- og eierrettiglzeter befolkningen

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 17. februar 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, Repstad Anlegg AS (advokat Are Hunskaar) mot Arendal kommune (advokat Kristoffer

Detaljer

Juss i beitefeltet Fagdag på Finnsnes 18.11.2014

Juss i beitefeltet Fagdag på Finnsnes 18.11.2014 NORD-TROMS JORDSKIFTERETT Juss i beitefeltet Fagdag på Finnsnes 18.11.2014 Jordskifterettens virkemidler i forbindelse med konflikter i beitefeltet Liv Nergaard jordskifterettsleder Jordskifterettens virkemidler

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 24. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Skoghøy og Kallerud i

NORGES HØYESTERETT. Den 24. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Skoghøy og Kallerud i NORGES HØYESTERETT Den 24. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Skoghøy og Kallerud i HR-2014-00590-U, (sak nr. 2014/388), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

Bakgrunn. Grunnlovsforslag (2015-2016) Dokument 12: (2015-2016) Grunnlovsforslag fra Karin Andersen, Heikki Eidsvoll Holmås og Bård Vegar Solhjell

Bakgrunn. Grunnlovsforslag (2015-2016) Dokument 12: (2015-2016) Grunnlovsforslag fra Karin Andersen, Heikki Eidsvoll Holmås og Bård Vegar Solhjell Grunnlovsforslag (2015-2016) Grunnlovsforslag fra Karin Andersen, Heikki Eidsvoll Holmås og Bård Vegar Solhjell Dokument 12: (2015-2016) Grunnlovsforslag fra Karin Andersen, Heikki Eidsvoll Holmås og Bård

Detaljer

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA. NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 1/8 Arkivsaksnr.: 12/100

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 1/8 Arkivsaksnr.: 12/100 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 1/8 Arkivsaksnr.: 12/100 SØKNAD OM DELING AV EIENDOM GNR 35, BNR 1,5,15 OG GNR 1, BNR 8. Rådmannens innstilling: Formannskapet vedtar med hjemmel i jordloven

Detaljer

Forord. Oslo 12. februar 2010 Jon Gauslaa

Forord. Oslo 12. februar 2010 Jon Gauslaa ÅRSMELDING 2009 1 Forord Finnmarkskommisjonen ble oppnevnt av Kongen i statsråd i mars 2008. Av ulike grunner tok det noe tid før kommisjonen kunne tre sammen, samtidig som 2008 var et år preget av at

Detaljer

Styresak høring vedrørende prinsipper for behandling av kontraktsløse byggverk i utmark på FeFo-grunn

Styresak høring vedrørende prinsipper for behandling av kontraktsløse byggverk i utmark på FeFo-grunn Styresak høring vedrørende prinsipper for behandling av kontraktsløse byggverk i utmark på FeFo-grunn Innledning Dette komplekse saksområdet har FeFo arvet fra sin forgjenger Statskog. I Statskogtiden

Detaljer

Fremlagt på møte 07.11.2013 Styresak 60/2013 Saknr. 13/00903 Arknr. 732.0

Fremlagt på møte 07.11.2013 Styresak 60/2013 Saknr. 13/00903 Arknr. 732.0 Fremlagt på møte 07.11.2013 Styresak 60/2013 Saknr. 13/00903 Arknr. 732.0 Høring revisjon av retningslinjer forpaktning av laksevassdrag og forpaktningskontrakt 1. Innledning Finnmarksloven 26 - Lokal

Detaljer

HÅLOGALANDSALLMENNINGEN Om forvaltning av fast eiendom i Troms og Nordland

HÅLOGALANDSALLMENNINGEN Om forvaltning av fast eiendom i Troms og Nordland HÅLOGALANDSALLMENNINGEN Om forvaltning av fast eiendom i Troms og Nordland Kandidatnummer: 686 Innleveringsfrist: 25.11.2008 Til sammen 17 770 ord 24.11.2008 II Alt dette er min heim Disse fjordene, elvene,

Detaljer

Møteinnkalling. Sakliste. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 5/08 05/503 SØKNAD OM GODKJENNING AV BESTANDPLAN FOR ELG I SALANGSDALEN OG FOSSBAKKEN

Møteinnkalling. Sakliste. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 5/08 05/503 SØKNAD OM GODKJENNING AV BESTANDPLAN FOR ELG I SALANGSDALEN OG FOSSBAKKEN Utvalg: VILTNEMNDA Møtested: Lille Møtesal Møtedato: 11.06.2008 Tid: 1600 Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 18 52 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møteinnkalling Sakliste Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

Reindriftens bruksrettigheter

Reindriftens bruksrettigheter Kirsti Strøm Bull Kirsti Strøm Bull: Reindeer owners land use rights KART OG PLAN, Vol 70, pp. 174 181. P.O.B 5003, NO-1432 Ås, ISSN 0047-3278 This article is about rights of land use connected to reindeer

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer