Miljørapport Lavere energiforbruk Miljøriktige materialer Miljøvennlig transport

Transkript

1 Miljørapport Lavere energiforbruk Miljøriktige materialer Miljøvennlig transport

2 Innhold Ansvarlig utgiver Aspelin Ramm Eiendom AS Maridalsveien 13E Postboks 389 Sentrum 0102 Oslo Telefon: Telefaks: For ytterligere informasjon, ta kontakt med Isak Oksvold, direktør for miljø- og samfunnsansvar. Mobil: E-post: Miljørapporten for er utarbeidet med utgangspunkt i Norsk Standard 9440, retningslinjer for miljørapportering. Tekst og redigering: Silje Kristiansen/Aspelin Ramm Eiendom Design: Sissel Blekastad/SisDesign Foto: Finn Ståle Felberg Trykk: Grøset Svanemerket papir: Scandia 3 Leder: Miljøsatsing på nye arenaer 4 Aspelin Ramms miljøprogram: Vår miljøpolitikk Mål for 2014 Våre leverandørkrav 5 Miljøprosjekter energi i fokus 6 Miljøresultater i Jessheim Nord: Nytt LHL-sykehus og kompetansepark for helse 9 Alna Senter: Birøkting på taket 10 Rosenholm Campus: Miljøinvesteringer har gitt lavere fellesutgifter 11 Mesterbakeren: Går nye veier for å spare kilowattimer Miljøsatsing på nye arenaer I året som gikk fullførte vi et av våre viktigste energispareprosjekter, Sven Oftedalsvei 10 på Veitvet. Her har vi totalrehabilitert et eldre kombinasjonsbygg, etterisolert og installert nytt teknisk anlegg. I tillegg får vi overskuddsvarme fra et nærliggende datasenter. Totaliteten av dette er en innsparing i forhold til slik bygget var på nærmere 90 prosent - på papiret. Det er knyttet stor spenning til hvordan forbruksutviklingen på dette bygget vil bli fremover, ettersom vi tidligere har sett at det er store forskjeller mellom de resultatene vi beregner og de vi faktisk opplever når det kommer til energiforbruk. Samtidig må vi erkjenne at måten byggene driftes på er avgjørende for å oppnå et godt sluttresultat. Gjennom 2013 gikk energiforbruket i eiendomsporteføljen noe opp. Det går på tross av våre forventninger, ettersom det har kommet inn flere nybygg i porteføljen med høy miljøstandard. Det betyr at vi i løpet av 2014 må jobbe enda hardere med å forstå og korrigere de forhold som skaper et unødvendig høyt energiforbruk i våre bygg. I 2013 gikk vi også løs på flere nye prosjekter, og vi kan sannelig være glade for at vår virksomhet går inn på stadig nye arenaer! I samarbeid med Mesterbakeren har vi for eksempel igangsatt et prosjekt for energigjenvinning fra bakerovner i deres nye Aspelin Ramm lokaler. Uten sammenligning for øvrig arbeider vi også med å utvikle et nytt sykehus for Landsforeningen for hjerte og lungesyke (LHL). Prosjektet har som mål å bli et forbildeprosjekt innenfor energibruk, inneklima og universell utforming. Vi har selvsagt lagt til grunn at dette skal bli A-bygg, men det er heller ikke her utfordringen ligger. Når vi jobber med slike komplekse prosjekter under et strengt sett med kvalitetskriterier, så må vi tenke nytt, og se på hvordan vi kan forenkle, - det er nemlig ikke gitt at det skal koste så mye mer å bygge miljøriktig. Det er en forutinntatt antagelse. Vi må heller spørre oss hvor mye rimeligere vi kan bygge miljøriktig. Skal vi løse disse utfordringene må vi tilegne oss ny kunnskap, både som organisasjon og som individer. Når vi anvender ny kunnskap så mestrer vi, og det gjør at vi har det moro på jobben! Godt miljøår! Med vennlig hilsen Peter Groth Administrerende direktør i Aspelin Ramm Gruppen AS aspelin ramm Miljørapport 3

3 Aspelin Ramms miljøprogram Vår miljøpolitikk Aspelin Ramms ambisjon er å være en pådriver og en naturlig samarbeidspartner for utvikling og oppføring av fremtidens energigjerrige miljøbygg og bymiljøer. Det betyr at vi vil vektlegge god arkitektur, bestandige og gode materialer og løsninger som tilfredsstiller både dagens og fremtidens krav. Vi setter oss relevante og kvantifiserbare miljømål i videste forstand og opparbeider oss høy kompetanse om miljøeffekten av våre tjenester og aktiviteter. Vi arbeider for å få fjernet funksjonskrav som har en negativ innflytelse på det ytre miljø og samarbeider med miljøorganisasjoner Mål for 2014 Energibruk Vi skal bidra med 29 GWh miljøvennlig energiproduksjon eller energibesparelse i forhold til 2009-forbruket. Nye yrkesbygg skal planlegges for å tilfredsstille kravene til minimum energiklasse A. Større rehabiliteringer skal planlegges for minimum energiklasse B. Vi skal fase ut oljefyring gjennom Prosjekt miljøfokus. Avfall Kildesortering skal innføres på alle eiendommer som vi drifter. Vi skal oppnå 75 prosent sorteringsgrad i kontorbyggene. som engasjerer seg innenfor områder som er relevante for vår virksomhet. Vårt miljøarbeid skal ta utgangspunkt i fakta, åpenhet, engasjement og bærekraftig verdiskapning. Vi deler erfaringene våre med andre, og vil sammen med våre leietakere jobbe for å oppnå en energieffektiv drift av våre bygg, og et godt miljø å ferdes i, og forbi. Apelin Ramm arbeider i tillegg for å øke bevisstheten og kunnskapen om gode miljøløsninger i bransjen og i offentligheten. Avfall på byggeplass Det skal ikke være mer avfall enn 25 kg/bta ved nybygging. Vi etterstreber en sorteringsgrad for avfall på byggeplass på 70 prosent. Vann Vi skal oppnå 10 prosent reduksjon i forhold til 2010-forbruket. Transport Det skal etableres sykkelparkering og ladepunkter for elbil ved alle bygg. Materialbruk/innkjøp Vi skal øke andelen svanemerkede produkter og materialer ved innkjøp. Våre miljømål revideres årlig. Aspelin Ramms miljøpåvirkning Energi i fokus Aspelin Ramm legger vekt på at bygg skal utgjøre verdifulle elementer i landskap og bybilde, og at de skal forbruke mindre energi. Våre viktigste energispareprosjekter Rosenholm Campus En kontorlandsby som eies og drives av Aspelin Ramm. ADRESSE: Rosenholmveien 25, Trollåsen AREAL: kvadratmeter VIKTIGSTE MILJØTILTAK: Fikk oppgradert sitt energimerke fra C-bygg til B-bygg høsten Clarion Hotel The Edge Aspelin Ramm og Pellerin bygger sammen et nytt, energismart hotell i Tromsø. ADRESSE: Strandtorget 1, Tromsø ANTALL ROM: 292 VIKTIGSTE MILJØTILTAK: Energiklasse A. Egen energisentral. Jessheim Nord Det nye LHL-sykehuset skal bygges og eies av brødrene Furuseth og Aspelin Ramm på en tomt mellom Gardemoen og Jessheim. Stedet skal bli Norges første kompetansepark for helse. AREAL: 126 mål Våre leverandørkrav Aspelin Ramm jobber målrettet for å ivareta miljøhensyn i utvikling og drift av eiendomsmassen. Vi forventer det samme av våre underleverandører. Vi skal Velge produkter med Svanemerket eller EU-blomsten, når disse kan konkurrere på pris og kvalitet. Oversikt over produkttyper som kan svanemerkes finner man her: Unngå bruk av materialer og produkter som inneholder stoffer på Klima- og forurensningsdirektoratets prioritetsliste, og spesielt stoffer som listes opp i oversikten «Miljø- og helseskadelige stoffer» (se under). Unngå materialer eller produkter som inneholder tropisk revirke. Etterstrebe å benytte materialer med dokumentert lav avdamping. VIKTIGSTE MILJØTILTAK: Egen energisentral. Forbildeprosjekt for miljø og inneklima. Ambisjon om A-bygg. Sven Oftedals vei 10 Kombinasjonsbygg bestående av lager og kontorlokaler, sentralt plassert i Grorud. AREAL: ca kvadratmeter VIKTIGSTE MILJØTILTAK: Norgesrekord i energieffektivisering med redusert energibruk på nærmere 90 %. ALNA senter Norges største faghandelssenter, eies og utvikles av Aspelin Ramm. ADRESSE: Strømsveien 245, Oslo AREAL: kvadratmeter VIKTIGSTE MILJØTILTAK: Mål om å komme ned i et energiforbruk på 180 kwh/ m 2 /år innen utgangen av Tilsvarer 15 % reduksjon ift 2009-forbruket. Vulkan ADRESSE: Maridalsveien, Oslo AREAL: 16 mål VIKTIGSTE MILJØTILTAK: Egen energisentral. Bygg i klasse A og B. 4 aspelin ramm Miljørapport aspelin ramm Miljørapport 5

4 Illustrasjoner av Nordic Office of Architecture Nytt LHL Sykehus Kompetanseparken Jessheim Nord Sammen med brødrene Furuseth skal Aspelin Ramm bygge og eie det nye LHLsykehuset på en tomt ved E6 mellom Jessheim sentrum og Oslo Lufthavn. Sykehuset blir et forbildeprosjekt for fremtidige sykehus og vil bygges sammen med en kompetanseparken innen helse og livsstil. Når det nye LHL-sykehuset står ferdig vil det ikke stå alene som et gigantisk bygg på en øde mark, men i et område med ulike urbane kvaliteter. Området blir fylt av tjenester som helsehus, rehabiliterings-senter, terapibasseng med spaavdeling, hotell for pasienter og pårørende, forskning og undervisningsbygg, kontorer, butikker, serveringssteder og flere kvaliteter som tilsammen utgjør et lite sted, fylt med kompetanse. Livet mellom husene I hjertet av kompetanseparken vil det ligge et urbant torg med vannspeil, uteserveringer, kaffebar og kulturscene. Like ved ligger skogen, den skal brukes til trening, spaserturer og rom for å være for seg selv. Rent estetisk blir det et spennende område med forskjellig arkitektur, ulike fasadematerialer og varierende høyde på byggene. - For oss er livet mellom husene viktig. Derfor ønsker vi å skape interessante og varierte opplevelser ved å opparbeide uteområdene med ulik graduering og forskjellige kvaliteter, forteller utviklingssjef i Aspelin Ramm, Anne-Hilde Bråtebæk. Forbildeprosjekt for fremtidige sykehus Prosjektet skal bli et forbildeprosjekt for universell utforming, miljø og inneklima. Det er planlagt en energisentral som vil levere energi til alle byggene i området. Slik vil helseparken være selvforsynt på energi, kjøling og varme. - På Gardemoen har vi Norges største grunnvanskilde. Dette grunnvannet representerer en enorm energikilde som vi nå ser på hvordan vi kan ta i bruk. Vi ser for oss å forsyne bygningene med kjøling, som direkte veksles mot grunnvannet, og varme fra samme kilde ved å benytte varmepumper. Får vi dette til vil energibesparelsen fra et slikt anlegg bli i størrelsesorden 5-6 mill. kwh årlig, og vi vil forsyne byggene med fornybar energi, forteller miljødirektør i Aspelin Ramm, Isak Oksvold. Prefabrikert effektiviserer prosessen - For å effektivisere byggeprosessen både tidsmessig og kostnadsmessig bestiller vi prefabrikerte operasjonssaler, slik at vi bygger et rom i rommet. Dette gir en kortere monteringstid og reduserer risikoen ved feil og mangler i byggeprosessen. Dette fører også til at vi kan installere operasjonssalene senere i prosessen, og har derfor mulighet til å velge nyeste teknologi, forteller Anne-Hilde Bråtebæk. Området skal gjennom en planbehandling før bygging kan starte, og målet er at det nye sykehuset tas i bruk i Vi planlegger å stikke spaden i jorden første halvår Til nå er det jo først og fremst offentlige byggherrer som har bygd sykehus, men sammen med faglige og dyktige spesialister gleder vi oss til å delta også i denne konkurransen, avslutter Anne-Hilde Bråtebæk. Disse jobber sammen om nytt LHL-sykehus og Jessheim Nord: Gardemoen Campus Utvikling (Brødrene Furuset og Aspelin Ramm), Nordic Office of Architecture, HENT, Norconsult, Foyn Consult, Strak plan og prosess, Rambøll og Tempero Energitjenester. Les mer om prosjektet på ALNA Senter Birøkting i industriland På Alnabru, midt mellom E6 og industribygg summer det fra bikuber på taket av ALNA Senter. Toppen på kjøpesenteret er blitt en lekeplass for bybonden og Oslos mest innovative grønne tak. Oslo blir en tettere by for hvert år som går, og det gjelder å være kreativ i arealutnyttelsen. ALNA Senter er Norges største faghandelssenter på kvm, det gir mye areal å ta tak i, noe som organisasjonen Majobo og stiftelsen Kompass & Co har dratt nytte av med å sette opp bikuber og plante grønnsaker på kjøpesentertaket. - Finnes det noen bakdeler med å ha bier på taket? - Det er så langt jeg ser det, kun positive aspekter ved å ha bikuber på taket. Naboene vil oppleve fruktigere hager og registrere at det blir mer bier. Vår leietaker Mester Grønn har merket mer bier ved sine planter, og dette er svært gunstig for veksten. Frykten er jo selvfølgelig en sverm med bier på avveie midt i kjøpesenteret, men frykten er ubegrunnet. De som registrerer at vi har bikuber opplever det som positivt i miljøsammenheng, sier senterdirektør Hans Georg Helberg. Selger Alnahonning Takflaten med grønt på ALNA Senter utgjør 1500 kvm. Her er det satt opp rundt 20 store kasser som bugner av grønnsaker og urter, og to bikuber som i løpet av fjoråret ga 50 kg honning. Denne honningen har fått navnet Alnahonning. - Vi håper at Alnahonningen kan utvikles, og at det er å se i butikkhyllene til neste år, forteller Helberg. På et godt år kan to kuber ha bier i hver kube. Hver bie lager ca. en teskje med honning i en sesong. Senterdirektøren og birøkter Arild Eriksen vurderer å sette opp to ekstra bikuber i løpet av året. Økologigevinst Det er flere fordeler ved å ha gress og planter på taket. Torvet tar imot overskuddsvann fra regn, som hindrer flom og overvann. Grønne tak stimulerer også byens økologi ved å blant annet være landestasjon for insekter og dyr. Biene sørger for pollinering og bestøving i området som gavner planteveksten i områdene rundt. Bier pollinerer en tredjedel av maten vi spiser, de er med andre ord veldig mye mer enn honning. Alna senter Birøkter Arild Eriksen og senterdirektør Hans Georg Helberg passer på biene som bor på taket av ALNA Senter. I 2013 var det rundt bier i området. Foto over og under: Finn Ståle Felberg. «Hvis biene forsvinner fra jordens overflate, har menneskene fire år igjen å leve». Albert Einstein Urban farming i Dælenenggata I Infills nybygde leiligheter i Dælenenggata 36 står heller ikke taket ubrukt. Der tilbys det 10 parsellhager til boligkjøperne - i tillegg til felles takterasse. Her kan de plante ripsbusker, grønnsaker, sole seg og nyte det gode liv. Snakk om kortreiste grønnsaker til middagen! På byggets fasade er det også satt opp 3 fuglekasser, dermed fikk også noen av byens småfugler nytt hjem når bygget ble ferdigstilt på høsten i Les mer om bygget og takhagen på 6 aspelin ramm Miljørapport aspelin ramm Miljørapport 7

5 Andel bygg med ladepunkt Andel bygg med sykkelparkering Med ladepunkt for elbil Uten ladepunkt for elbil Med sykkelparkering Uten sykkelparkering Miljøresultater for 2013 Det blir stadig enklere å lade elbilen sin ved et Aspelin Ramm-bygg. Nå har nærmere 80 prosent av yrkesbyggene i Prosjekt miljøfokus ladepunkter for elbil. Vi har økt andel bygg med sykkelparkering. Nå har over halvparten av alle Aspelin Ramm-bygg sykkelparkeringer. Det gjennomsnittlige energiforbruket i Aspelin Ramms bygningsmasse ligger langt under landsgjennomsnittet, men økte noe i 2013 i forhold til foregående år. ENERGI Bruk av energi kan belaste miljøet i form av råvareuttak, naturinngrep og utslipp i selve energiproduksjonen. Aspelin Ramm ser det som sin hovedoppgave å redusere behovet for energi, uten at det skal gå på bekostning av inneklimaet i våre bygg. I april 2010 fikk Aspelin Ramm Eiendom tilsagn om støtte fra Enova SF til å gjennomføre tiltak som årlig bidrar med 29 GWh miljøvennlig energiproduksjon eller energibesparelse. Det samlede støttebeløpet er på 15 millioner kroner. Avtalen gjelder fra 2010 til Rammeavtalen med ENOVA avsluttes i 2013 ett år før avtalens utløp, med et dokumentert energiresultat på om lag 20 GWh. De totale dokumenterte kostnadene knyttet energibesparende tiltak i virksomheten er 130 millioner kroner i perioden Resultatene utløser et totalt støttebeløp på om lag 10 millioner kroner gjennom denne avtalen Årlig energiforbruk (kwh/m 2 ) Aspelin Ramms bygningsmasse (antall m 2 ) har variert i perioden. I 2013 var det gjennomsnittlige forbruket på 193 kwh per m 2. Prosjekt miljøfokus resultater Aspelin Ramms Prosjekt miljøfokus har siden 2001 hatt som mål å redusere miljøbelastningen i driften av bygg. Målet for årlig energisparing i Prosjekt miljøfokus er 8 prosent i forhold til 2008-forbruket, tilsvarende 4 GWh/år. I 2013 oppnådde vi en innsparing på 4,5 GWh/år, altså ble resultatene noe bedre enn målsettingen. Det ble gjennom året gjennomført større og mindre investeringer i energibesparende tiltak, utført investeringer i ENØK-tiltak i forbindelse med en grønn tilleggsavtale med leietakerne i Alf Bjerckes vei 22A. Det ble også inngått en grønn avtale med en leietaker i Hausmannsgate 16 om gjennomføring av tiltak for redusert energiforbruk og bedre inneklima. Tiltakene ble gjennomført i I løpet av året ble ytterligere ett bygg i Aspelin Ramms eiendomsmasse tilknyttet et elektronisk energioppfølgingssystem. Ved årsskiftet 2013/14 var samtlige yrkesbygg i prosjektet tilknyttet et nettbasert energioppfølgingssystem (EOS). Det gjennomsnittlige energiforbruket i eiendomsmassen i 2013 korrigert for effektene av Vulkan energisentral, ble 193 kwh/ kvm/år. Til sammenligning forbruker norske bygg i snitt om lag 250 kwh/kvm/år. Nye prosjekter I løpet av 2013 fikk Aspelin Ramm tilsagn om støtte fra Enova SF til to nye prosjekter. Clarion Hotel The Edge i Tromsø fikk tilskudd til bygging av energisentral for miljøvennlig produksjon av kjøling og varme, og tilsagn til bygging av et energigjenvinningsanlegg for bakerovner for Mesterbakeren AS i Alf Bjerckes vei 22C gjennom programområdet Ny Teknologi. Det totale støttebeløpet er på om lag kroner. TRANSPORT Transport belaster både det lokale og det globale miljøet. Transportmønsteret og miljøbelastningen som skyldes transport avhen- ger i stor grad av den offentlige infrastrukturen. Aspelin Ramm ønsker å legge til rette for miljøriktig adferd, ved å etablere ladepunkter for elbiler og sykkelparkering i tilknytning til våre bygg. I 2013 opprettet vi blant annet 4 nye hurtigladerpunkter for biler av typen Tesla og tilsvarende, samt at det er oppgradert strømforsyning til 4 punkter på ALNA Senter. Innen utgangen av 2013 hadde 80 % av alle bygg i prosjekt miljøfokus ladepunkt for elbil, mens sykkelparkering var tilgjengelig ved 50 % av alle bygg. Andelen bygg med ladepunkt og sykkelparkering økte fra 2012 til Det er i 2013 søkt om støtte fra Oslo Kommune til opprettelse av 8 nye ladepunkter for elbil på Alna Nord. BESTANDIGE OG FLEKSIBLE BYGNINGER Takket være utvikling av ny teknologi og nye praktiske løsninger forandrer vi stadig måten vi arbeider, bor og beveger oss på, noe som gjør at også våre omgivelser er i kontinuerlig endring. Denne utviklingen krever at bygg og eiendommer rustes til å møte fremtidens så vel som dagens krav. Over tid vil eiendommer som er både bestandige og tilpasningsdyktige være ressursbesparende og samtidig representere gode, langsiktige investeringer. Aspelin Ramm er opptatt av å utvikle og bruke løsninger som skal tilfredsstille dagens og fremtidens krav. I 2013 anlagte vi et grønt tak i forbindelse med utvidelsen av et større lagerbygg på Alna nord. Taket bidrar til forskjønning av omgivelsene, da byggets brukere har utsikt over taket. Samtidig bidrar den naturlige takflaten til mindre termisk stråling inn i bygget, og således reduseres kjølebehovet. Under prosjekteringen av overvannshåndteringen i prosjektet ble det klart at alternativet til det grønne taket, å koble bygget mot eksisterende system for overvannshåndtering, ville bli en mer kostbar løsning. Alt i alt representerer det grønne taket i prosjektet en god langsiktig og bestandig løsning, som samtidig er ressursbesparende og miljømessig fornuftig. MATERIALER OG PRODUKTER Miljøet påvirkes av produksjon, transport og avhending av materialer og produkter. Slik påvirkning kan være råvareuttak, utslipp fra produksjon, materialenes påvirkning på innemiljøet samt miljøbelastningen som oppstår når produkter og materialer blir til avfall. Aspelin Ramm søker å velge materialer og produkter som ikke inneholder helse- og miljøskadelige stoffer. For å minimere miljøbelastningen etterspør vi Svanemerket og EU-blomsten fra våre leverandører. Aspelin Ramm er medlem av Svanens innkjøperklubb. I perioden har innkjøpet av miljømerkede materialer og produkter gått noe ned. Den relative andelen miljømerkede produkter i forhold til de totale innkjøpene har imidlertid tatt seg opp i 2013 i forhold til fjoråret. En av årsakene til at andelen miljømerkede materialer er relativt lav i forhold til de totale innkjøpene, er at det finnes få miljømerkede byggevarer på markedet. Det er også en utfordring å få entreprenører til å opplyse om bruken av Svanemerkede materialer og produkter der hvor det er spesifisert i prosjektene. Mill NOK 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Svanemerke innkjøp Aspelin Ramm brukte rundt to millioner kroner på svanemerkede produkter i 2013, det tilsvarer 0,28 prosent av det totale innkjøpet. 8 aspelin ramm Miljørapport 9 aspelin ramm Miljørapport aspelin ramm Miljørapport 9

6 Alna Nord Mesterbakeren og Aspelin Ramm går nye veier for å spare kilowatttimer Utskifting av glasstak er et av tiltakene som har gitt redusert energiforbruk på Rosenholm Campus. Foto over og under: Finn Ståle Felberg. Oppegård Miljøinvesteringer på Rosenholm Campus har gitt lavere fellesutgifter Den langsiktige miljøsatsingen på Rosenholm Campus har båret frukter; næringsbygget har gått fra energimerke C til å bli et B-bygg og energibesparelsene har gitt lavere fellesutgifter for leietakerne. I de siste årene er det gjort flere grep for å redusere energiforbruket på Rosenholm Campus; utskifting av glasstak, varmegjenvinning fra datasenteret og intelligent styring av lys og ventilasjon er noen av tiltakene som har gjort at Rosenholm Campus fikk oppgradert sitt energimerke fra C til B-bygg på høsten i Da Aspelin Ramm kjøpte opp næringsbygget i 2007 lå energiforbruket til Rosenholm Campus på 210 kwh per kvadratmeter per år. Nå ligger forbruket på 137 kwh per kvadratmeter per år, forteller driftsleder på Rosenholm Campus, Magne Fahre. Spart energi er sparte penger Gårdeier har gjort betydelige investeringer for å redusere energiforbruket, noe som kommer leitakerne til gode. - Vårt energibudsjett på driftssiden er redusert fra 8 millioner kroner til 5 millioner kroner, dette tilsvarer en samlet innsparing på 3 millioner kroner i fellesutgifter. Årsaken til at det har gått så bra er at vi har kapasitet til å være «hands on», følge med hele tiden og gjøre justeringer fortløpende, forteller driftslederen. Rosenholm Campus ligger over nybygg-standard - Det er oppsiktsvekkende at et bygg fra 1985 har oppnådd energimerke B, da dagens nybyggerstandard stort sett innebærer at det som bygges blir C-bygg, dette vil si at Rosenholm Campus ligger over standarden for nybygg, forteller miljødirektør hos Aspelin Ramm, Isak Oksvold. Den største besparelsen er varmegjenvinningen fra datasenteret der overskuddsvarmen blir brukt til romoppvarming via ventilasjon. Det er også gjort solstudier rundt bygget ved hjelp av en datasimulator som har beregnet hvor man kan tette igjen glasstaket med isolasjon uten at særlig dagslys går tapt. Grønne tiltak på Rosenholm Campus: Varmegjenvinning fra datasenteret Utskifting av glasstak Intelligent styring av lys og ventilasjon Kildesortering med høy sorteringsgrad 31 ladestasjoner for elbil Mesterbakeren sløser ikke med energien i sitt nye bakeri. De skal, som første bakeri i Norges historie, gjenvinne overskuddsvarmen fra bakeproduksjonen. Et nytt bakeri for Mesterbakeren er det siste tilskuddet til næringsområdet Alna Nord som Aspelin Ramm utvikler. Området ligger rett vis a vis Alnabruterminalen i Oslo. Som et ledd i Mester-bakeren og Aspelin Ramms miljøengasjement bygges et gjenvinningsanlegg for overskuddsvarme fra bakeriet hvor man tar i bruk det siste innen energieffektiv teknologi. Gjenvinning av bakedamp - I et moderne bakeri bakes brødene med damp for å gi bakverket den riktige kvaliteten. I en ovn oppnår dampen svært høye temperaturer, og normalt går dampen rett i avtrekk uten at varmen utnyttes, ifølge Øystein Rabben, anleggsutvikler i Mesterbakergruppen. - Vi ser store potensialer for energibesparelser i våre bakerier, og var derfor svært positive da Aspelin Ramm foreslo for oss at vi skulle samarbeide om å bygge et varmegjenvinningsanlegg basert på damp, legger han til. Støtte fra ENOVA Mesterbakeren og Aspelin Ramm inngikk høsten 2013 et samarbeid om å etablere et gjenvinningsanlegg for varme fra bakerovnene. Prosjektet har fått støtte av ENOVA til å ta i bruk ny teknologi. Dette er en ordning som skal stimulere til å spre teknologi og nye løsninger, og kan bare mottas av prosjekter som tar i bruk teknologi som ikke er prøvd ut før. Krysser fingrene for høy temperatur - Utfordringen med gjenvinning av varme fra bakerier, er å finne utnyttelse for overskuddsvarmen, da bakerier har så mye varme-overskudd at de bruker svært lite energi til generell romoppvarming. I dette gjenvinningsanlegget leveres varmen direkte til en vaskemaskin for produksjonsutstyr i bakeriet som bruker flere hundre liter varmtvann i døgnet, forteller miljødirektør i Aspelin Ramm, Isak Oksvold. - Allikevel er det spenning tilknyttet til hvor vellykket prosjektet kommer til å bli. Hvilke temperaturnivåer vi klarer å oppnå på varmen i gjenvinningsanlegget vil i stor grad bestemme hvor mye som kommer til nytte. Jo høyere temperatur, desto mer nytte kan vi få ut av anlegget, avslutter Oksvold. alna nord Øystein Rabben, anleggsutvikler i Mesterbakergruppen, Per Morten Johansen, salgssjef i Foodtech og Isak Oksvold, miljødirektør i Aspelin Ramm gleder seg til å starte produksjonen. Foto: Silje Kristiansen. Gjenvinningsanlegget har en investeringsramme på 1 millioner kroner hvorav ENOVA støtter 0,47 millioner kroner. Anlegget er beregnet nedbetalt over 15 år. Disse samarbeider om nytt bakeri til Mesterbakeren: Prosjektering: Erichsen & Horgen Prosjektledelse: Partz prosjekt Rørlegger: H&H-rør Elektriker: EDA-elektro Automasjon: Solheim & Larsen Utstyrsleverandør: Foodtech Bakeri og Industri 10 aspelin ramm Miljørapport aspelin ramm Miljørapport 11

7 Aspelin Ramms miljøvisjon: «Aspelin Ramm viser ansvar for miljøet gjennom holdninger og konkrete handlinger, ved kontinuerlig å arbeide for redusert energiforbruk og for å minimere vår virksomhets belastning på miljøet.» Aspelin Ramm Eiendom AS Maridalsveien 13E Postboks 389 Sentrum 0102 Oslo Telefon: Telefaks: