Miljørapport mindre energiforbruk n Mer kildesortering n Mindre vannsløsing n Grønnere transport

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Miljørapport 2011 2012. mindre energiforbruk n Mer kildesortering n Mindre vannsløsing n Grønnere transport"

Transkript

1 Miljørapport mindre energiforbruk n Mer kildesortering n Mindre vannsløsing n Grønnere transport

2 Innhold Ansvarlig utgiver Aspelin Ramm Eiendom AS Dronningens gate 3 Postboks 389 Sentrum 0102 Oslo Telefon: Telefaks: For ytterligere informasjon, ta kontakt med Isak Oksvold, direktør for miljø- og samfunnsansvar. Mobil: E-post: Miljørapporten for 2011/2012 er utarbeidet med utgangspunkt i Norsk Standard 9440, retningslinjer for miljørapportering. Tekst og redigering: Ruth Astrid L. Sæter/Sæter Media Design: Sissel Blekastad/SisDesign Foto: Finn Ståle Felberg Trykk: Grøset Svanemerket papir: Scandia 3 Leder: Miljøarbeid på rett spor 5 Vår miljøpolitikk 6 Aspelin Ramms miljøpåvirkning: Energisparing 8 Energireduksjon på Alna Senter: Fra «Villa Gjennomtrekk» til energivinner 10 Ambisiøst i Groruddalen: Norgesrekord i energisparing? 11 Aspelin Ramms miljøprogram: Strategier for energireduksjon og avfallshåndtering 12 Aspelin Ramms miljøpåvirkning: Avfall, materialer, produkter og vann 14 Prosjekt 24: Energibevisst døgnet rundt 16 Aspelin Ramms miljøpåvirkning: Transport og bestandige bygg 17 Mathallen på Vulkan: Nytt liv bak gammel fasade 18 Aspelin Ramms miljøprogram: Mål for , delmål for 2012/ Aspelin Ramms leverandørkrav

3 Miljøarbeid på rett spor I 2011 har hovedmålet for vår miljøsatsing vært å redusere energiforbruket i våre bygg. Nær 40 prosent av alt energiforbruk skjer i bygg, og det sløses altfor mye. Derfor har energiarbeidet også hatt hovedprioritet. Årets viktigste begivenhet var samarbeidet med våre leietakere på Alna Senter om å ta et krafttak for miljøet. Vinteren 2011 kom vi til enighet om en avtale som gjorde det mulig å gjennomføre tiltak som vil redusere behovet for energi med kilowattimer, tilsvarende forbruket til 40 boliger. Vi har også arbeidet tett med Kirkens Bymisjon om å overføre kunnskap om nettopp energisparing til deres egen organisasjon. Ved å bruke energi mer effektivt i organisasjonens mange bygg, blir det mer igjen til dem som trenger det mest. Alt i alt viser resultatene fra 2011 at miljøarbeidet er på rett spor, selv om mye fremdeles er ugjort. Vi håper denne miljørapporten og de resultatene vi har oppnådd kan være til inspirasjon og bevisstgjøring. God lesning! Med vennlig hilsen Peter Groth Administrerende direktør i Aspelin Ramm Gruppen AS aspelin ramm Miljørapport 3

4 Vår miljøvisjon: «Aspelin Ramm viser ansvar for miljøet gjennom holdninger og konkrete handlinger, ved kontinuerlig å arbeide for redusert energiforbruk og for å minimere vår virksomhets belastning på miljøet.»

5 Vår miljøpolitikk Aspelin Ramm vil gå foran og vise vei når miljø- og klimautfordringene skal løses. Redusert energiforbruk, mer bruk av fornybar energi og gode, fremtidsrettede miljøprosjekter er viktige delmål på veien mot et bedre miljø. Miljø- og klimautfordringene er noen av de største utfordringene samfunnet og verden står ovenfor. Aspelin Ramm ønsker, gjennom våre holdninger og konkrete tiltak, å være en del av løsningen. For bygge- og eiendomsbransjen vil arbeidet for redusert energiforbruk være en av hovedutfordringene i årene som kommer. Sammen med våre leietakere vil vi jobbe for å oppnå en energieffektiv drift av våre bygg, noe som over tid vil bidra til reduserte driftsutgifter. Vi skal også legge vekt på bruk av fornybare energikilder. Våre erfaringer fra egne miljøprosjekter deler vi med andre. Vi skal være aktive bidragsytere i arbeidet med å øke bevisstheten og kunnskapen om gode miljøløsninger i bransjen og i offentligheten. Miljøarbeidet i Aspelin Ramm skal ta utgangspunkt i: fakta åpenhet engasjement bærekraftig verdiskapning I det daglige arbeidet skal vi: vektlegge god arkitektur, bestandige og gode materialer og løsninger som tilfredsstiller dagens og fremtidens krav. sette oss miljømål som er relevante, kvantifiserbare og enkle å følge opp. opparbeide oss høy kompetanse om miljøeffekten av selskapets tjenester og aktiviteter. arbeide for å få fjernet funksjonskrav som har en negativ innflytelse på det ytre miljø. samarbeide med og gi støtte til miljøorganisasjoner som engasjerer seg innenfor områder der Aspelin Ramm kan utøve innflytelse. Vår ambisjon: Aspelin Ramm skal være en pådriver og den naturlige samarbeidspartneren for utvikling og oppføring av fremtidens energigjerrige miljøbygg. Fakta om Aspelin Ramm Miljøledelse I 2010 ble stillingen som direktør for miljø- og samfunnsansvar opprettet. Stillingen har det overordnede ansvaret for miljøarbeidet i Aspelin Ramm og for rapporteringen av selskapets miljøpåvirkning. Prosjektansvarlige og driftsledere i Aspelin Ramm har videre ansvar for at de mål som settes for de enkelte prosjektene eller eiendommene følges opp. Gjennomføring av energisparetiltak rapporteres til energirådgiver. Energiforbruk, avfallshåndtering og vannforbruk overvåkes og rapporteres elektronisk og fortløpende. Aspelin Ramm inngikk i 2009 en treårig samarbeidsavtale med Miljøstiftelsen Bellona, og er medlem av Grønn Byggallianse og Svanens Innkjøperklubb. Aspelin Ramm bidro også til stiftelsen av Norwegian Green Building Council. Sammen med stiftelsen Kirkens Bymisjon i Oslo deltar vi i et prosjekt der målet er å redusere energibruken i stiftelsens eiendommer. Dette er selskapets andre miljørapport, og den omfatter i hovedsak den norske eiendomsvirksomheten til Aspelin Ramm. Om virksomheten Aspelin Ramm Gruppen AS er morselskap i Aspelin Ramm-konsernet, som har to forretningsområder: Handelsvirksomhet (salg til bygge- og anleggsvirksomheten) og eiendom (utvikling, drift og forvaltning av fast eiendom). Konsernet eier cirka seks prosent av aksjene i det børsnoterte entreprenørselskapet AF Gruppen ASA. Eiendomsvirksomheten er i hovedsak knyttet til utvikling, salg og utleie av eiendommer i Oslo og østlandsregionen samt Gøteborg i Sverige. Selskapets økonomi Konsernets resultat før skatt for 2010 var på MNOK (mot i 2009). Samlet omsetning i konsernet i 2010 var MNOK I 2010 ble det ikke realisert gevinster ved salg av eiendommer, dog ble det gjennom deleiet selskap solgt to eiendommer der en del av gevinsten ved salget er resultatført med MNOK Rehabiliteringskostnader i 2010 er belastet regnskapet med MNOK 18.2 mot MNOK 19.4 i Det vises for øvrig til konsernets årsrapport for ytterligere informasjon. aspelin ramm Miljørapport 5

6 Aspelin Ramms miljøpåvirkning Energisparing Aspelin Ramm investerte til sammen 51,5 millioner kroner i energisparetiltak i Det er en økning på 35 prosent sammenlignet med året før. Bruk av energi kan belaste miljøet i form av råvareuttak, naturinngrep og utslipp i selve energiproduksjonen. Aspelin Ramm ser det som sin hovedoppgave å redusere behovet for energi, uten at det skal gå på bekostning av inneklimaet i våre bygg. I april 2010 fikk Aspelin Ramm Eiendom tilsagn om støtte fra Enova SF til å gjennomføre tiltak som årlig bidrar med 29 GWh miljøvennlig energiproduksjon eller energibesparelse. Det samlede støttebeløpet er på 15 millioner kroner. Avtalen gjelder fra 2010 til Aspelin Ramm investerte 41,3 millioner kroner i energisparetiltak i 2011 i henhold til denne avtalen. Den største enkeltinvesteringen i fysiske tiltak som er dokumentert i 2011, er 20 millioner kroner i Vulkan energisentral. Det er også investert cirka 3 millioner kroner i enøk-tiltak i Parkveien 5 i regi av Infill AS. Tiltakene har medført at boligprosjektet i hovedsak har gått fra å være et C-bygg til å bli et bygg i energiklasse B. Prosjektoppfølging og ledelse samt diverse mindre tiltak utgjør omlag 8 millioner kroner av den totale investeringsrammen i Det er dokumentert rundt 80 millioner kroner i kostnader siden Pr. desember 2011 er den totale energibesparelsen beregnet til 11,9 GWh/år, eller 9 MNOK/år med dagens energikostnader. Resultater fra Prosjekt miljøfokus Aspelin Ramms Prosjekt miljøfokus har siden 2001 hatt som mål å redusere miljøbelastningen i driften av bygg målet for energisparing var satt til 8 prosent. Ved utgangen av året var den totale innsparingen cirka 6 prosent, til sammen 3,48 GWh/år i forhold til 2008-forbruket. Gjennom 2011 ble det gjennomført i alt 36 investeringer i energisparetiltak i prosjektet. Fra og med 2010 til 2011 er det dokumentert en kostnad på 10 millioner kroner til tiltak i Prosjekt miljøfokus I løpet av året ble ytterligere to bygg i Aspelin Ramms eiendomsmasse tilknyttet et elektronisk energioppfølgingssystem og innlemmet i Prosjekt miljøfokus. Ett bygg ble faset ut av prosjektet. Ved årsskiftet 2011 var samtlige yrkesbygg i prosjektet tilknyttet et nettbasert energioppfølgingssystem (EOS). I løpet av året ble det inngått avtale med flere leietakere på Alna Senter om gjennomføring av energisparetiltak. Tiltakene omfatter utskifting av ventilasjonsanlegg og bytte til energieffektiv belysning. Energibesparelsene er beregnet til ca kwh/år, tilsvarende kroner i året. De totale investeringene er ventet å bli cirka 5 millioner kroner. Se forøvrig omtale av Alna Senter (s. 8 og 9). Tiltak i nybygg og gjennom rehabilitering I oktober 2009 fikk Vulkan Eiendom AS tilsagn om 2,5 millioner kroner i støtte fra Enova til energitiltak i Bellonahuset. De totale kostnadene for å oppnå energiklasse A for bygget er i 2011 dokumentert til 10,2 millioner kroner. Beregnet energireduksjon for prosjektet er kwh/år. De totale merkostnadene utgjør i underkant av 3000 kr/bta, omlag 500 kr/bta mer enn budsjettert. Fysiske tiltak utgjør om lag 1800 kr/bta (se graf 3). 6 aspelin ramm Miljørapport

7 Utvikling i energiforbruk Aspelin Ramms eiendomsmasse 228 som er omfattet 315av Prosjekt Grafen under viser reduksjonen i energiforbruket i den delen av miljøfokus, i perioden For 2011 var snittforbruket 190 kwh/m 2. Til sammenligning er det årlige gjennomsnittlige energiforbruket i norske yrkesbygg 257 kwh/m 2, ifølge tall fra Enova, Årlig energiforbruk (kwh/m ) 350 Slik beregnes det gjennomsnittlige energiforbruket 300 For å kunne gi et så riktig bilde som mulig av energiforbruket i et bygg over tid korrigerer vi energibruken med utetemperatur og bruksendring. 250 Temperaturkorrigering brukes for å kunne sammenlikne et byggs energiforbruk fra år til år uavhengig av om et år er kaldere eller varmere enn foregående år. 2004Byggets totale 2005 energiforbruk er en 2006 kombinasjon av byggets 2007 termiske egenskaper 211 og leietakers virksomhet. 201 Energiforbruket 197er derfor i enkelte tilfeller justert hvis leietakers innvirkning på energibruken endres mye fra det året vi sammenlikner oss mot. Et eksempel: Hvis åpningstiden for et kjøpesenter blir endret, er dette noe vi korrigerer for. Endringen i energiforbruk beregnes i hvert enkelt tilfelle. 2 Forbruk Årlig 211 energiforbruk (kWh/m 192 ) I løpet av har eiendomsmassen til Aspelin Ramm økt og 350 Graf 1: Snittforbruket av energi i de bygg som er omfattet av Prosjekt således vil rapportert prosentvis besparelse i Prosjekt miljøfokus og gjennom nybygg og rehabiliteringer avvike fra graf 1. Ved anskaffelse av bygg miljøfokus. 300 Merk at omfanget av arealer som har vært omfattet av prosjektet har endret seg gjennom perioden, ref graf 2. Den rette linjen i som bruker mye energi, kan snittforbruket i porteføljen øke til tross for diagrammet 250 markerer trenden i energiforbruket i våre bygg. at det gjennomføres betydelige energisparetiltak i det aktuelle bygget Forbruk Prosjekt 228 miljøfokus drift 197 og forvaltning Merkostnader 2005 energiklasse A, 2006 Bellonahuset Prosjekt miljøfokus har pågått i Aspelin Ramm siden Målet er å redusere miljøbelastningen Merverdiko i driften av bygg, herunder energiforbruk, avfallshåndtering stnader og vannforbruk Ved årsskiftet var 27 bygg innlemmet energiklass i prosjektet. Dette 121 utgjør ca 85 prosent av Aspelin Ramms eide arealer i Norge 2 Areal omfattet av Prosjekt e Amiljøfokus (m ) 163 og cirka 60 prosent av alle eide arealer i selskapets portefølje. Prosjektet omfatter Fysiske alle yrkesbygg som 1781 driftes av Aspelin Ramm, og i tillegg tiltak to deleide bygg der Aspelin Ramm ikke har driftsansvar. Prosjektet omfatter en rekke 2000 Prosjekteri ulike bygningstyper, som lager, hotell, forretning og kontor Bygningsmassen 2001 som er omfattet 2002 ngav prosjektet 2003 har fra til 2011 økt fra om lag kvadratmeter oppvarmet areal Energioppf 163 til kvadratmeter. ølging Byggeledel Areal omfattet av Prosjekt miljøfokus (m ) se Merkostnader, NOK/BTA Fysiske tiltak Energioppfølging Prosjektering Byggeledelse graf 2: Utviklingen i oppvarmet areal som er omfattet av Prosjekt miljøfokus. graf 3: Merkostnader for å oppnå energiklasse A for Bellonahuset. aspelin ramm Miljørapport 7

8 Energireduksjon på Alna Senter Fra «Villa Er det mulig å spare penger, redusere energiforbruket og ha det gøy samtidig? Det ser slik ut på Alna Senter. Tekst: Ruth Astrid L. Sæter Gjennomtrekk» til energivinner Etterisolering av tak, overgang fra oljefyr til fjernvarme, sentral driftsstyring, vannfrie urinaler på herretoalettene og bytte av gartneritak til vanlig lettak. Det er noen av tiltakene som er blitt gjennomført på Alna Senter de siste fem seks årene og som har betydd mye for den jevne nedgangen i energiforbruk på senteret. Fra et gjennomsnittlig forbruk på nesten 290 kwh/m 2 i 2002, er senteret nede i 196 kwh/m 2. Målet er å komme under 180 kwh/m 2, innen utgangen av 2015, opplyser senterdirektør Hans Georg Helberg. Tradisjonelt er det jo leietaker som får fordelen av huseiers investering. Likevel kan man få til gode løsninger for begge parter gjennom godt samarbeid og klare avtaler. Det som er morsomt ved å gjennomføre effektive energitiltak, er at det gir en direkte besparelse i kroner og øre. Det er en effekt som må synliggjøres bedre, for motviljen mot å gjennomføre miljø- og energitiltak er nok fortsatt ganske sterk hos leietakere, generelt sett, sier Helberg. Isak Oksvold i Aspelin Ramm (t.v.) og senterdirektør på Alna Senter, Hans Georg Helberg, fremhever gevinstene ved å gjennomføre energieffektiviseringstiltak. Det er ofte enkle ting som skal til som å erstatte gamle, automatiske dører med doble karuselldører. (Foto: Ruth Astrid L. Sæter) Fyrte for kråka Alna Senter er et faghandelssenter, med mange store varehus fordelt på fire bygningskropper over kvadratmeter. Aspelin Ramm eier og drifter senteret, og har siden 1994 gradvis utviklet både konsept og bygningsmasse. Hovedbygget ble oppført på 1970-tallet, og var et såkalt kaldlager et lager uten isolasjon og oppvarming. Det første store energisparetiltaket var etterisoleringen av taket på hovedbygget i På ett år hadde man redusert forbruket med kwh. I tillegg ble komforten for både arbeidende og handlende bedre, fordi man greide å holde en jevnere og bedre tilpasset temperatur i forhold til årstidene. Da vi noen år senere fjernet gartneritaket på Satellitt 3 og erstattet det med et vanlig lettak, fikk vi en nedgang i strømforbruket på kwh i året. Vi hadde med andre ord fyrt for kråka i mange år, forteller Helberg. 8 aspelin ramm Miljørapport

9 Alna Senter er Norges ledende faghandelssenter. Inspirert av Gardermoen Så var det «Villa Gjennomtrekk», da. Inngangsdørene til senteret var av den gamle typen som åpner seg til sidene når du skal inn eller ut. Når mange mennesker går gjennom slike dører, blir de stående åpne over lengre tid. Varm luft innenfra siver ut, mens kald luft utenfra trekker inn og dermed blir energiforbruket høyt, særlig om vinteren. Når bygget i tillegg er slik konstruert at det er åpne inngangsdører flere steder, blir det gjennomtrekk. Mye gjennomtrekk. Faktisk så mye at det ble satt inn byggtørkere i et forsøk på å opprettholde varmen, for både folk og bygg. Byggtørkerne slukte rundt kwh i året. Så skjelte vi til Gardermoen, der det også er mye trafikk inn og ut. De har løst det med karuselldører, to stykker tobladet etter hverandre, som sørger for at varmetap og trekk blir minimalt. Et veldig enkelt og svært effektivt tiltak som vi har gjennomført både i hovedbygget og Satellitt 2, sier Helberg. For å dra med seg leietakerne i arbeidet med å redusere energiforbruket, har Helberg etablert en miljøkonkurranse på Alna Senter. Beste varehus får lov til å bruke en Tesla, en elektrisk sportsbil, i tre dager. I tillegg får de en gjennomgang av nye enøk-tiltak som kan gjennomføres. Biltema lukket en dør og sparte hele kwh på det. Så det trenger ikke å være komplisert å redusere energiforbruket, påpeker Helberg. Nye tiltak I 2012 skal alle reklamelysene på senteret over på led-teknologi og Satellitt 3 skal få karuselldører. Men det mest omfattende tiltaket er utskiftingen av de gamle ventilasjonsaggregatene. Direktør for miljø og samfunnsansvar i Aspelin Ramm, Isak Oksvold, forteller at leietakerne er med på investeringen: Aspelin Ramm investerer rundt fem millioner i 2012 på å skifte ut aggregatene. De nye aggregatene vil bidra til en innsparing på rundt kwh i året, noe som tilsvarer rundt kroner i sparte årlige energiutgifter. Leietakerne har gått med på å gi oss som utleier denne besparelsen til anlegget er nedbetalt. Etter det vil leietakerne få den direkte gevinsten av tiltaket, sier Oksvold. Med andre ord: en vinn-vinn-situasjon. I tillegg tror jeg at når miljøtenkning kan brukes på en fornuftig måte, så gir det et kvalitetsstempel noe som seriøse leietakere vil legge merke til; de vil i økende grad stille krav til utleiers miljøarbeid, avrunder senterdirektør Helberg. Fakta om Alna Senter: Aspelin Ramm eier og drifter Alna Senter, som er Norges ledende faghandelssenter på kvadratmeter, beliggende i Groruddalen. Senteret hadde i ,3 millioner besøkende, og en årsomsetning på 1,8 milliarder kroner. Rundt 750 mennesker har sin arbeidsplass på senteret. Alna Senter åpnet i 1994, med varehusene Maxbo og Skeidar. Siden er senteret gradvis utvidet, med både sortiment og areal. Den opprinnelige bygningen som dagens senter er bygget rundt, er et kaldlager som ble oppført på 1970-tallet. aspelin ramm Miljørapport 9

10 Ambisiøst i Groruddalen: Norgesrekord i energisparing? Kan man bygge om og samtidig kutte strømregningen med over 70 prosent? Det mener Aspelin Ramm, som går for norgesrekord i energisparing. Tekst: Ruth Astrid L. Sæter Stadig flere bygg- og eiendomsaktører får øynene opp for innsparingspotensialet som ligger i enøk-tiltak og det er konkurranse om å være først, best og størst. Aspelin Ramm vil nå forsøke å sette norgesrekord i energisparing ved å oppgradere et kombinasjonsbygg fra 1974, med mål om å spare over ti millioner kwh i året. Det kvadratmeter store lager- og kontorbygget i Sven Oftedals vei 10 på Veitvet i Oslo huset tidligere Norsk Medisinaldepot. Aspelin Ramm kjøpte bygget i 2010, og ombyggingen er i gang. Per i dag er energiforbruket i bygget på 470 kwh/m 2 noe som tilsvarer drøyt 14 millioner kwh i året. Etter oppgraderingen er målet å komme ned i et stipulert årsforbruk på 4 millioner kwh/ år, altså en reduksjon på godt og vel 70 prosent. Greier vi å nå dette målet, er det trolig norgesrekord i energisparing for ett enkelt bygg. En slik innsparing tilsvarer det årlige strømforbruket til 500 norske boliger, eller den strømmen som trengs for å holde nesten 7000 elbiler på veien i et år. Tankevekkende når vi vet at det bare er 4000 elbiler på norske veier, sier Thorbjørn Sele, prosjektleder i Aspelin Ramm. Han fortsetter: Det å redusere energiforbruket er ikke bare økonomisk fornuftig, men også en viktig miljøinnsats. Eiendoms massen er storforbruker av energi, derfor har vi som aktører i eiendomsbransjen et stort ansvar for å bidra til å redusere forbruket og dermed også klimagassutslipp, påpeker Sele. Så hvordan skal Aspelin Ramm greie å sette rekord? Det er flere grep som skal tas. Vi må gjøre bygget så tett som mulig, når det gjelder både vegger, tak og vinduer. Vi vil fjerne kuldebroer i fasaden, bytte vinduer og isolere tak og vegger. Nytt teknisk anlegg blir det også. I tillegg ønsker vi å utnytte spillvarmen fra serverparken i nabobygget. Vi har regnet ut at vi kan få tilført hele tre millioner kwh årlig fra denne serverparken. Det betyr at behovet for tilført, ny energi blir forsvinnende lite sammenlignet med energibehovet før ombygging, forteller Sele. Sven Oftedals vei etter ombygging. Byggets energibehov vil gå fra 14 til 4 GWh/år. 3 av 4 GWh vil være miljøvennlig nærvarme fra serverparken i nabobygget. (Illustrasjon: Gerilja) 10 aspelin ramm Miljørapport

11 Aspelin Ramms miljøprogram Strategi for riktig energibruk 1. Skaff oversikt over energibruken Kunnskap er nøkkelen til forbedringer. Vi skal ha oversikt over vår energibruk, og gjøre kunnskapen tilgjengelig. 2. Spare energi Den mest miljøvennlige energien er den som ikke brukes. Aspelin Ramm skal ta hensyn til effektene av energibruk i alle relevante beslutningsprosesser og i dialog med våre leietakere. 3. Ta i bruk lokale fornybare energikilder Det finnes store mengder lokal, fornybar energi som kan brukes i norske bygg. Aspelin Ramm ønsker å være med på å flytte grenser ved å ta i bruk lokal fornybar energi. 4. Bruke riktig energikvalitet til riktig formål Elektrisitet og olje er energiformer av høy kvalitet fordi de kan brukes til en rekke ulike formål. Til oppvarming og kjøling av bygg er det tilstrekkelig å benytte energi av lav kvalitet. Aspelin Ramm skal etterstrebe å bruke riktig energikvalitet til riktig formål. Strategi for håndtering av avfall 1. Skaff oversikt over avfallshåndteringen Kunnskap er nøkkelen til forbedringer. Vi skal ha oversikt over måten vi håndterer avfall på, og gjøre kunnskapen tilgjengelig. 2. Forhindre at avfall oppstår Gjenbruk av eksisterende bygningsmasse eller materialer kan være både miljømessig og økonomisk fornuftig. Miljøbesparelse kommer som følge av redusert bruk av innsatsfaktorer i byggeprosessen. Avfall på byggeplass oppstår når materialer skades og når vi får kapp i produksjonen. Avfall kan minimeres ved å sørge for trygg lagring av materialer på byggeplass og ved å planlegge arbeidet for prefabrikasjon. Avfallsproduksjon kan reduseres ved å gi underleverandørene incentiv til å minimere materialbruken. 3. Bruke resirkulerte materialer Ved materialvalg skal Aspelin Ramm legge vekt på å benytte materialer som har en høy grad av resirkulering. Hva som er høy grad av resirkulering varierer fra materiale til materiale. 4. Tilrettelegge for resirkulering En forutsetning for resirkulering er god kildesortering. Vi skal stille høye krav til kildesortering på våre byggeplasser og i de bygg vi drifter. aspelin ramm Miljørapport 11

12 Aspelin Ramms miljøpåvirkning Avfall, materialer, produkter og vann Svanemerkede produkter og materialer er vanskelig å få tak i noe Aspelin Ramm fikk merke i Da gikk innkjøpet av svanemerkede materialer ned, sammenlignet med året før. Miljøriktig håndtering av avfall Mye avfall kan resirkuleres eller gjenvinnes når det håndteres riktig, noe som gir gode miljøgevinster. I løpet av 2011 er fire nye bygg blitt tilknyttet et nettbasert avfallsoppfølgingssystem (AOS). Avfallsoppfølgingen gjør det mulig å overvåke utviklingen i sorteringsgrad for avfallet fra de enkelte bygg over tid. Svanemerkede innkjøp [mill kr] 0, , , Avfallshåndering i drift og forvaltning Ved årsskiftet 2011/2012 var 14 av 27 bygg i Prosjekt miljøfokus tilknyttet avfallsoppfølgingssystemet. I løpet av 2011 er det innført kildesortering på to nye kontorbygg. Tiltakene har ikke gitt vesentlig målbar effekt på sorteringsgraden gjennom året. Sorteringsgraden på avfall i byggene som er tilknyttet av fallsoppfølgingssystemet varierer fra drøyt 20 prosent til nærmere 80 prosent. Sorteringsgraden avhenger av type virksomhet i bygget 2009 og av hvilke metoder 2010 og rutiner 2011 som benyttes for å samle inn og håndtere avfallet i byggene. Sju bygg kunne for 2011 vise til en sorteringsgrad på 60 prosent eller bedre, og må dermed kunne sies å ha en fungerende kildesorteringsordning. I enkelte bygg med særlig lav sorteringsgrad kildesorterer leietaker avfallet på egen hånd, og felles avfallsrom benyttes kun til restavfall og mindre avfallsmengder. Byggene fremstår således med kunstig lav sorteringsgrad. Avfallshåndtering i byggeprosjekter Det er i løpet av året ikke blitt rapportert på avfall fra bygge prosjekt da ingen søknadspliktige tiltak var ferdigstilt ved årsskiftet Materialer og produkter 26, , ,3 Miljøet påvirkes av produksjon, transport og avhending av materialer og produkter. Slik påvirkning kan være råvareuttak, utslipp ,3 fra produksjon, materialenes påvirkning på innemiljøet samt miljøbelastningen som oppstår når produkter og materialer blir til avfall. Svanemerkede innkjøp % 100 Sorteringsgrad for avfall 2, Millioner kroner 2 1,5 1 0, Graf 4: I 2011 ble det kjøpt inn svanemerkede produkter og tjenester for i alt 1,3 MNOK. Dette tilsvarer 0,19 prosent av Aspelin Ramms totale innkjøp i I 2010 utgjorde de svanemerkede innkjøpene til sammen 2 MNOK tilsvarende 0,48 prosent av de totale innkjøpene. Graf 5: Figuren viser sorteringsgraden for 2010 og 2011 for byggene som er tilknyttet et avfallsoppfølgingssystem. 12 aspelin ramm Miljørapport Diagram 8

13 Med AOS Uten AOS Aspelin Ramm søker å velge materialer og produkter som ikke inneholder helse- og miljøskadelige stoffer. For å minimere miljøbelastningen etterspør vi Svanemerket og EU-blomsten fra våre leverandører. Aspelin Ramm er medlem av Svanens innkjøperklubb. I perioden har innkjøpet av miljømerkede materialer og produkter holdt seg stabilt, når det gjelder innkjøp til kontorrekvisita, rengjøringstjenester m.v. Den relative andelen miljømerkede produkter og materialer har sunket. En av årsakene til dette er stor byggeaktivitet, og at det finnes få miljømerkede byggevarer på markedet. Andelen bygg tilknyttet AOS Med AOS Uten AOS Vann Målet for innsparing i vannforbruk i Prosjekt miljøfokus var for 2011 satt til 2,5 prosent i forhold til 2010-nivå. Innen utgangen av året ble resultatet 2,0 prosent besparelse, totalt rundt 2,42 millioner liter vann. Det ble ikke investert særskilt i vannbesparende utstyr gjennom Besparelsen kommer i hovedsak ved at lekkasjer ble avdekket og stanset gjennom arbeidet. Graf 6: Andelen bygg i Prosjekt miljøfokus som er tilknyttet et elektronisk avfallsoppfølgingssystem (AOS). Svanemerket er det offisielle nordiske miljømerket og har til hensikt å gjøre det enkelt å ta gode miljøvalg. Ordningen vurderer hele livsløpet til produktene; fra råvare til produksjon, bruk og til slutt som avfall. Kravene for å få bruke merket er offentlig tilgjengelige, alle krav må dokumenteres og blir kontrollert. Stiftelsen miljømerking er opprettet av myndighetene og forvalter de to offisielle miljømerkene Svanen og EU-blomsten i Norge. aspelin ramm Miljørapport 13

14 Prosjekt 24 Energibevisst døgnet rundt Kirkens Bymisjon har redusert energiforbruket sitt med prosent siden de innledet «Prosjekt 24» sammen med Aspelin Ramm. Det betyr en innsparing på hittil rundt to millioner kroner. Tekst: Ruth Astrid L. Sæter Aspelin Ramm har tidligere, som et ledd i sitt samfunnsarbeid, støttet Kirkens Bymisjon i Oslo med penger til deres gatenære tiltak. Så, for noen år siden, fikk markedsdirektør Sverre Landmark ideen om heller å tilby stiftelsen kompetanse innenfor drift av bygg og enøk-rådgivning. Tanken var at det ville gi Kirkens Bymisjon en bedre avkastning på sikt, forteller Tom Blestrud, driftsleder hos Aspelin Ramm og ansvarlig for oppfølgingen av Prosjekt 24. Grunnideen var at vi skulle tenke enøk 24 timer i døgnet. Prosjekttiden var satt til to år, altså 24 måneder. Og da falt det seg naturlig å sette opp et mål om 24 prosents reduksjon i energiforbruket sammenlignet med 2008-forbruket, forteller Einar B. Røstgård, vedlikeholdssjef i Kirkens Bymisjon. Ambisiøst mål For å nå målet, måtte altså energiforbruket ned fra 15 GWh til 11,4 GWh på to år. Det viste seg å være i overkant ambisiøst. Vi kunne nok ha nådd målet dersom prosjektet hadde omfattet kun fire-fem av de største eiendommene våre for der greide vi å oppnå godt over 20 prosents reduksjon på enkle tiltak. Men helt fra starten av valgte vi å inkludere hele eiendomsmassen vår på kvadratmeter i tillegg til de leide eiendommene. Da snakker vi om alt fra moderne 2000-tallsbygg til gamle gårdsbruk på Hedmarken. Vi har trebygg, murbygg og bygg som står på byantikvarens gule liste. Variasjonen er stor, og flere av disse byggene krever mer enn enkle tiltak for å nå store reduksjonsmål, sier Røstgård. Likevel, takket være Prosjekt 24 har Kirkens Bymisjon allerede spart rundt 2,2 millioner kwh og en tilsvarende sum i energikostnader siden prosjektet startet i Og da har vi bare plukket ned de lavesthengende eplene, sier Tom Blestrud som påpeker at det vanligvis tar tre-fire år før resultatene kommer. Enkle tiltak Driftstekniker i Kirkens Bymisjon, Vidar Bjerkelund, forteller hva denne «epleplukkingen» har bestått i: Noe av det første vi gjorde, var å gå gjennom driftstidene våre på tekniske anlegg. Ventilasjon, varme og etter hvert også lys her var det mye å spare. Ett eksempel er et trappeløp der lyset sto på døgnet rundt, uavhengig av bruk. Nå slukkes lyset etter 20 minutter uten aktivitet i trappene. 14 aspelin ramm Miljørapport

15 Fakta om Kirkens Bymisjon Kirkens Bymisjon ble stiftet i 1855 i Oslo, og er i dag et nettverk av diakonale stiftelser over hele landet, med rundt 1850 fast ansatte medarbeidere i hel- og deltidsstillinger. Kirkens Bymisjon arbeider innenfor rusbehandling, barnevern og ungdomspsykiatri, voksenpsykiatri, eldreomsorg og i kirkelig virksomhet med sjelesorg og menighetsarbeid. Kirkens Bymisjon i Oslo eier og drifter en bygningsmasse på kvadratmeter. Bygningsmassen er mangfoldig, og inkluderer alt fra gamle gårdsbygg til moderne omsorgsboliger. Kirkens Bymisjon er blitt mer energieffektive gjennom Prosjekt 24 og vedlikeholdssjef Einar B. Røstgård i Kirkens Bymisjon (t.v.) og driftstekniker Vidar Bjerkelund (i midten) er glad for samarbeidet med driftsleder Tom Blestrud i Aspelin Ramm. Nå har de lagt om avfallshåndteringen i tillegg. Små investeringer i pappkomprimator (på bildet), metallpresse og avfallskvern gir store innsparinger i transportkostnader og klimagassutslipp. (Foto: Ruth Astrid L. Sæter) Prosjekt 24 ble iverksatt 1. april 2009, og er et samarbeid mellom Kirkens Bymisjon, Aspelin Ramm og enøkrådgivningsfirmaet Evotek der hensikten er å overføre kunnskap om energieffektivisering til stiftelsens tekniske stab. Det ambisiøse målet for prosjektet var å redusere energiforbruket med 24 prosent på 24 måneder. Etter drøye to år var reduksjonen på prosent. Prosjektet er forlenget ut Et annet eksempel er at vi nå styrer ventilasjonen mer etter bruk av byggene. Bare det å drifte forskjellig etter sommer- og vintersesong gir effekt. Vi legger energiforbruket fra alle byggene våre inn i et overvåkingssystem, noe som gir oss en bra mulighet til å følge opp fortløpende, forteller Bjerkelund. Bedre kontroll og mer kontinuerlig overvåkning av driftstider og tekniske anlegg er altså enkle tiltak som er blitt gjennomført i flere av Kirkens Bymisjons bygg. Det å isolere rør eller skifte ut lekke ventiler gir også en umiddelbar effekt uten at det koster noe særlig. Vi har ikke brukt særlig med ekstra midler på energieffektiviseringstiltak gjennom Prosjekt 24. Men vi har brukt tid på å lære oss nye måter å tenke på og har implementert dette i ledergruppen fra dag én. Virksomhetsledere og driftsteknikere er også trukket inn. Vi har lært enormt mye, vi er blitt mer bevisste og vi har fått et bredere perspektiv. Nå arbeider vi mer effektivt, sier Einar Røstgård. Han påpeker at de nok ville ha gjennomført flere av tiltakene som nå er iverksatt men at det ville skjedd på et langt senere tidspunkt enn gjennom Prosjekt 24. Innsparingene kommer det enkelte byggs brukere til gode. På rehabiliteringssentrene Veslelien i Hedmark og Origo i Østfold, for eksempel, har vinduskontakter på beboerrommene ført til mindre utlufting, jevnere temperatur og lavere energiforbruk og sparte kostnader. Besparelsene går til sosiale arrangementer for brukerne. Enøk kommet for å bli Vi har nå ansatt en teknisk konsulent som bidrar til å finne løsninger på den tekniske biten hele tiden med mål om å få ned kostnader og energiforbruk. Alt driftspersonell møtes annenhver måned for å drøfte enøk-tiltak, og vi har jevnlige innrapporteringer. Setter vi i gang nye oppussingsprosjekter, ser vi nå mer helhetlig på energiforbruk og innsparingspotensial, sier Røstgård. Etter tre år med Prosjekt 24 er både Kirkens Bymisjon og Aspelin Ramm enig om at prosjektet har hatt mye bra for seg. Blestrud fra Aspelin Ramm påpeker at han som vaktbikkje selv lærer mye av prosessen, mens vedlikeholdssjef Røstgård ser at kompetansehevingen i organisasjonen er gull verdt. Uavhengig av Prosjekt 24 vil vi fortsette med gode enøktiltak. Det viktigste er ikke å nå 24 eller 30 prosent om et eller et to år. Det viktigste er å drifte mest mulig hensiktsmessig i forhold til miljø. Vi har tatt kvantesteg allerede, men har fortsatt mange meter igjen, avslutter Einar Røstgård. aspelin ramm Miljørapport 15

16 Aspelin Ramms miljøpåvirkning Transport og bestandige bygg Med sykkelparkering Over halvparten av Aspelin Ramms yrkesbygg har nå ladepunkt for Uten sykkelparkering elbil. Andelen vil øke ytterligere i Transport av varer og personer i tilknytning til eiendommene Transport belaster både det lokale og det globale miljøet. Transportmønsteret og miljøbelastningen som skyldes transport avhenger i stor grad av den offentlige infrastrukturen. For å legge til rette for miljøriktig adferd legger Aspelin Ramm vekt på å plassere ut ladepunkter for elbiler og etablere sykkelparkering i tilknytning til våre bygg. I 2011 opprettet vi to nye ladepunkter for elbil. Ett ladepunkt er opprettet med støtte fra enøk-etaten i Oslo. Det er innvilget støtte til opprettelse av fem nye ladepunkter for elbil på Alna Nord som er planlagt montert Med i løpet av Det Uten er i tillegg innvilget støtte til ladepunkter på sykkelparkering Vulkan, disse er også planlagt sykkelparkering montert i løpet av Ved utgangen av 2011 hadde 14 av 27 yrkesbygg tilgjengelig elbilparkering, mens sykkelparkering 11 var tilgjengelig ved av 27 yrkesbygg. Bestandige og tilpasningsdyktige eiendommer Takket være utvikling av ny teknologi og nye praktiske løsninger Andel forandrer bygg med vi sykkelparkering stadig måten vi arbeider, bor og beveger oss på, noe som gjør at også våre omgivelser er i kontinuerlig endring. Denne utviklingen krever at bygg og eiendommer rustes til å møte fremtidens så vel som dagens krav. Over tid vil eiendommer som er både bestandige 11 og tilpasningsdyktige være ressursbesparende og samtidig representere gode, langsiktige investeringer. Aspelin Ramm 16er opptatt av å utvikle og Med bruke sykkelparkering løsninger som skal tilfredsstille dagens og fremtidens krav. Uten sykkelparkering I utviklingen av Vulkan transformeres et eldre industribygg til en moderne mathall. Siden byens og innbyggernes behov er i stadig endring, legger Aspelin Ramm her stor vekt på fleksible bruksløsninger, med tanke på at det over tid vil være mange ulike leietakere i bygget. Hallen var ved årsskiftet 2011/2012 i bruk som eventareal, og skal til høsten 2012 romme Oslos nye matmarked. Se for øvrig omtale av Mathallen Oslo på neste side. Andel bygg med sykkelparkering Med sykkelparkering Uten sykkelparkering Graf 7: Andelen bygg som har sykkelparkering i Prosjekt miljøfokus. Andel bygg med ladepunkt Med ladepunkt for elbil Uten ladepunkt for elbil Med ladepunkt for elbil Uten ladepunkt for elbil Graf 8: Andelen bygg som har ladepunkt for elbil i Prosjekt miljøfokus. 16 aspelin ramm Miljørapport

17 Mathallen Oslo på Vulkan Nytt liv Høsten 2012 får Oslo endelig sitt eget permanente matmarked. Det skjer i et verneverdig bygg fra Tekst: Ruth Astrid L. Sæter bak gammel fasade Det gamle broverkstedet på Vulkan har mye historie i veggene. Det 4000 kvadratmeter store bygget ble oppført i 1908 og utvidet i 1936, og står på Byantikvarens gule liste som et vitnesbyrd om industrien som vokste frem langs Akerselva fra 1840-tallet og inn i forrige århundre. Det er imidlertid lenge siden det var industrivirksomhet her. Vulkan var lenge et sort hull i bybildet, uten liv og lys. Men siden Anton B. Nilsen og Aspelin Ramm kjøpte området i 2004, har det skjedd mye positivt, forteller Randi Kvissel Haugen, stage manager for Vulkan. Aspelin Ramm har tradisjon for å se mulighetene i gamle bygg og gi dem nye bruksområder. Broverkstedet blir nå til matmarked, og vi gleder oss veldig til å åpne Mathallen Oslo i oktober, forteller Kvissel Haugen. Det gamle industribygget, som ligger helt nede ved elven, er behørig restaurert. Den opprinnelige 1908-fasaden, vinduene og innvendige konstruksjoner er bevart, taket er etterisolert og det er satt inn et lysparti med glass øverst i taket. Deler av fasaden fra utvidelsen i 1936 er også tatt vare på. Det å modernisere et bevaringsverdig bygg kan være en vanskelig prosess, fordi utbygger og vernemyndigheter ofte har mot stridende interesser. Likevel er arkitekt Lars Haukeland i LPO Arkitekter fornøyd: Hele prosessen var fin inkludert samarbeidet med Byantikvaren. Vi var ikke nødvendigvis enig om alle detaljer og forslag, men aksepterte hverandres løsninger og så tok politikerne den endelige beslutningen. Jeg tror at løsningene for vern og ny bruk av industribyggene på Vulkan vil bli et forbilde for fremtidige transformasjonsprosjekter. Mathallen vil tiltrekke seg folk fra hele byen, landet og internasjonalt, sier Haukeland. Aspelin Ramm har gjennom restaureringen gjort Mathallen Oslo så energieffektiv som mulig, blant annet ved å knytte bygget til energi sentralen på Vulkan, sette inn ekstra varevinduer, etterisolere tak og mot grunn samt øke tettheten i fasaden. Målet er å få bygget godkjent i energiklasse B. Mathallen blir Oslos nye permanente matmarked, med salgsboder, seminarer, servering, kurs og andre matrelaterte aktiviteter. Det vil være åpent seks dager i uken, kun stengt på mandager. Først og fremst skal Mathallen Oslo være et utstillingsvindu for norsk mat og gode, spennende råvarer, og vi gir små og mellomstore produsenter muligheten til å møte forbrukeren direkte, forteller Kvissel Haugen. I mars ble det arrangert en forsmak på hva Mathallen Oslo kan gi fastboende og tilreisende av tilbud, og matfestivalen Forsmak samlet over besøkende. Det gir håp om at Mathallen Oslo vil være liv laga og at Oslos befolkning snart vil oppdage at det er på Vulkan byens hjerte og sjel ligger, sier Randi Kvissel Haugen. Matfestivalen Forsmak i mars tiltrakk seg over matinteresserte mennesker til det som skal bli Mathallen Oslo. aspelin ramm Miljørapport 17

18 Aspelin Ramms miljøprogram Mål for Energibruk: Vi skal bidra med 29 GWh miljøvennlig energiproduksjon eller energibesparelse i forhold til 2009-forbruket. Nye yrkesbygg skal planlegges for å tilfredsstille kravene til passivhusstandard. Større rehabilitering skal planlegges for lavenergistandard. Vi skal fase ut oljefyring gjennom Prosjekt miljøfokus. Avfall: Kildesortering skal innføres på alle eiendommer som vi drifter. Vi har som mål å oppnå 75 prosent sorteringsgrad i kontorbyggene. Avfall på byggeplass: Vi skal etterstrebe ikke å skape mer avfall enn 25 kg/bta ved nybygging. Vi skal etterstrebe en sorteringsgrad for avfall på byggeplass på 70 prosent. Vann: Vi skal oppnå 10 prosent reduksjon i forhold til 2010-forbruket. Transport: Det skal etableres sykkelparkering og ladepunkt for elbil ved alle bygg. Materialbruk/innkjøp: Vi skal øke andelen svanemerkede produkter og materialer ved innkjøp. Mål for perioden vil revideres årlig. Delmål for 2012/2013 Energi: Gjennomføre tiltak som tilsvarer 7,25 GWh i årlig energibesparelse. Igangsette større enøk-tiltak i tre eksisterende bygg. Avfall i driftsfasen: Alle bygg skal være tilknyttet et elektronisk avfallsoppfølgingssystem. Vann: Reduksjon av forbruket med 2,5 prosent i forhold til 2010-forbruket. Transport: Opprette femten nye ladepunkter for elbil tilknyttet eksisterende bygg. Opprette fire nye sykkelparkeringer tilknyttet eksisterende bygg. Det skal innføres kildesortering på ytterligere to kontorbygg. 18 aspelin ramm Miljørapport

19 Våre leverandørkrav Aspelin Ramm jobber målrettet for å ivareta miljøhensyn i utvikling og drift av eiendomsmassen. Vi forventer det samme av våre underleverandører. Vi skal velge produkter med Svanemerket eller EU-blomsten, når disse kan konkurrere på pris og kvalitet. Oversikt over produkttyper som kan svanemerkes finner man her: Vi skal unngå bruk av materialer og produkter som inneholder stoffer på Klima- og forurensningsdirektoratets prioritetsliste, og spesielt stoffer som listes opp i oversikten «Miljø- og helseskadelige stoffer» (se under). Vi skal unngå materialer eller produkter som inneholder tropisk trevirke. Vi skal etterstrebe å benytte materialer med dokumentert lav avdamping, altså som tilfredsstiller kravene til klasse M1. Miljø- og helseskadelige stoffer på prioritetslisten som er vanlige i byggematerialer og -produkter Miljø- og helseskadelige stoffer Vanlige kilder Arsen og arsenforbindelser (As) Impregnert trevirke Bisfenol A(BPA) Bromerte flammehemmere Dietylheksylftalat (DEHP) Krom og kromforbindelser (Cr) Kvikksølv og kvikksølvforbindelser (Hg) Mellomkjedete klorparafiner (MCCP) Muskxylen Nonylfenol, oktylfenol og deres etoksilater (NF, NP, NFE, NPE OF, OP, OFE, OPE) Perfluoroktansyre (PFOA) Plastprodukter, maling, lim Byggematerialer og isolasjonsmaterialer Plast, gummi, maling, vinylbelegg, kabelisolasjon Impregnert trevirke, overflatebehandling Lysstoffrør, sparepærer Myknere og brannhemmere. Kan også finnes i produkter, spesielt av gummi og PVC, fugemasser, tettematerialer, kabelisolasjon. Rengjøringsmidler Fugeskum Tepper, tekstiler (Kilde: Klima- og forurensningsdirektoratet)

20 Aspelin Ramm Eiendom AS Dronningens gate 3 Postboks 389 Sentrum 0102 Oslo Telefon: Telefaks: Aspelin Ramms miljøvisjon: «Aspelin Ramm viser ansvar for miljøet gjennom holdninger og konkrete handlinger, ved kontinuerlig å arbeide for redusert energiforbruk og for å minimere vår virksomhets belastning på miljøet.»

Miljørapport Lavere energiforbruk n Miljøriktige materialer n Miljøvennlig transport

Miljørapport Lavere energiforbruk n Miljøriktige materialer n Miljøvennlig transport Miljørapport Lavere energiforbruk n Miljøriktige materialer n Miljøvennlig transport 2012 2013 Innhold Ansvarlig utgiver Aspelin Ramm Eiendom AS Maridalsveien 13E Postboks 389 Sentrum 0102 Oslo Telefon:

Detaljer

Bellonabygget på Vulkan Helt i A-klassen

Bellonabygget på Vulkan Helt i A-klassen Bellonabygget på Vulkan Helt i A-klassen Bellona Energibruk og effektivisering i bygg -22.04.2010 Brigt Aune, prosjektleder Aspelin Ramm Eiendom VULKAN presentasjon _ s. 1 Aspelin Ramm Eiendom Ambisiøs

Detaljer

Fra idé til virkelighet. Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS

Fra idé til virkelighet. Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS Fra idé til virkelighet Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS ENOVA seminar 1. oktober 2013 DNB Næringseiendom 2. kvartal 2013 En av Norges største private eiendomsforvaltere 100 % eid

Detaljer

Miljørapport Lavere energiforbruk Miljøriktige materialer Miljøvennlig transport

Miljørapport Lavere energiforbruk Miljøriktige materialer Miljøvennlig transport Miljørapport Lavere energiforbruk Miljøriktige materialer Miljøvennlig transport 2013-2014 Innhold Ansvarlig utgiver Aspelin Ramm Eiendom AS Maridalsveien 13E Postboks 389 Sentrum 0102 Oslo Telefon: 22

Detaljer

SVANEMERKET BOLIG. Miljømerking Norge

SVANEMERKET BOLIG. Miljømerking Norge SVANEMERKET BOLIG Miljømerking Norge Et nytt hjem er på mange måter en ny start. En mulighet til å se fremover. Frem mot en hverdag full av muligheter. Og du vil ha en bolig som er en trygg ramme rundt

Detaljer

Miljørapport. byutvikling med omtanke LAVERE ENERGIFORBRUK Miljøvennlig transport

Miljørapport. byutvikling med omtanke LAVERE ENERGIFORBRUK Miljøvennlig transport Miljørapport byutvikling med omtanke LAVERE ENERGIFORBRUK Miljøvennlig transport per juli 2015 Innhold 3 Leder: En verden i forvandling 4 Aspelin Ramms miljøprogram: Vår miljøpolitikk Mål Våre leverandørkrav

Detaljer

Energieffektivisering i Mustad Eiendom. Øivind Gård Teknisk Eiendomsforvalter

Energieffektivisering i Mustad Eiendom. Øivind Gård Teknisk Eiendomsforvalter Energieffektivisering i Mustad Eiendom Øivind Gård Teknisk Eiendomsforvalter Mustad eiendom Familieeid selskap Ledende eiendomsaktør i Lysakerbyen Tilknytning til området siden 1875 Langsiktighet en sentral

Detaljer

Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS

Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS Hvordan oppnå energibruk som beregnet hvorfor stemmer det sjelden? 27. mai 2014 Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS Hvordan arbeider DNB med energi merke? Alle bygg registreres i en

Detaljer

Erfaringer med ISO 14001. Miljøledelse, Grønn Byggallianse

Erfaringer med ISO 14001. Miljøledelse, Grønn Byggallianse Erfaringer med ISO 14001 Miljøledelse, Grønn Byggallianse 2/5/2010 2 Innhold Litt om Undervisningsbygg Erfaringer med ISO 14001 Våre miljømål 3 Et skolebygg å være stolt av! Oslos største eiendomsforvalter

Detaljer

Hvordan utvikle vårt samfunnsoppdrag som ledere i BAE-næringen?

Hvordan utvikle vårt samfunnsoppdrag som ledere i BAE-næringen? Hvordan utvikle vårt samfunnsoppdrag som ledere i BAE-næringen? Direktør teknisk stab, Lise Kristin Sunsby, Rom Eiendom AS Bedre byrom der mennesker møtes 1. Kort om ROM Eiendom 2. Samfunnsoppdrag 3. Miljøstrategi

Detaljer

Å bygge etter passivhusstandard. Lansering av passivhusstandard for yrkesbygninger Oslo,11.september 2012 Konsernsjef Terje R. Venold, Veidekke ASA

Å bygge etter passivhusstandard. Lansering av passivhusstandard for yrkesbygninger Oslo,11.september 2012 Konsernsjef Terje R. Venold, Veidekke ASA Å bygge etter passivhusstandard Lansering av passivhusstandard for yrkesbygninger Oslo,11.september 2012 Konsernsjef Terje R. Venold, Veidekke ASA Gratulerer med passivhusstandard for yrkesbygg KLP-bygget,

Detaljer

Grønne leieavtaler - nøkkelen til eie/leie-barrieren

Grønne leieavtaler - nøkkelen til eie/leie-barrieren Grønne leieavtaler - nøkkelen til eie/leie-barrieren Bransjeforening for ledende eiendomsaktører MEDLEMMENE MANDATET "Norsk Eiendom arbeider for forutsigbare rammer og handlingsrom som legger til rette

Detaljer

Bærekraftig utvikling av næringsbygg i DNB Fagdag TEVAS - 2. oktober 2014

Bærekraftig utvikling av næringsbygg i DNB Fagdag TEVAS - 2. oktober 2014 Bærekraftig utvikling av næringsbygg i DNB Fagdag TEVAS - 2. oktober 2014 Adm. Direktør Gro K. Boge Hvorfor eiendom? Agenda Bærekraftig verdiskapning i DNB DNB Næringseiendoms miljøstrategi og målsettinger

Detaljer

Sverre Østvold. Property Manager - Steen & Strøm Norge AS. Driftsleders rolle.

Sverre Østvold. Property Manager - Steen & Strøm Norge AS. Driftsleders rolle. 1 Sverre Østvold Property Manager - Steen & Strøm Norge AS Driftsleders rolle. 2008 til 2010 driftsleder ved Åsane Storsenter i Bergen som i 2010 ble kåret til årets driftsteam blant kjøpesentre i Norge.

Detaljer

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver.

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver. Innledning og bakgrunn Denne statusrapporten vil identifisere arbeidsområder og tema som skal danne grunnlag for en strategisk plan for miljøforbedringer og miljøstyring i Ipark. Rapporten kan brukes som

Detaljer

Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen

Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen Stener Kvinnsland administrerende direktør Helse Bergen 29.august 2008 Miljøarbeidet i Helse Bergen - historikk 1992 hadde vi ikke

Detaljer

Grønne bygg en god investering eller bare en utgift? Øivind Christoffersen Styreleder Omsorgsbygg 28.01.2015

Grønne bygg en god investering eller bare en utgift? Øivind Christoffersen Styreleder Omsorgsbygg 28.01.2015 Grønne bygg en god investering eller bare en utgift? Øivind Christoffersen Styreleder Omsorgsbygg 28.01.2015 Disposisjon Litt om Omsorgsbygg Problemstillinger Investering i miljøtiltak Hvor kommer tilbakebetalingen?

Detaljer

Miljørapport - Norges Naturvernforbund. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009

Miljørapport - Norges Naturvernforbund. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009 Miljørapport - Norges Naturvernforbund Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 29 Handlingsplan for 21 Norges Naturvernforbund Miljørapport 29 Generelt Omsetning 24,4 Millioner kr 37, Millioner

Detaljer

Slik går du frem: Grønne leiekontrakter og andre verktøy for energieffektiviseringsprosessen

Slik går du frem: Grønne leiekontrakter og andre verktøy for energieffektiviseringsprosessen Slik går du frem: e leiekontrakter og andre verktøy for energieffektiviseringsprosessen Guro Nereng Fagrådgiver Energieffektivisering i bygg, Bellona Styringsgruppemedlem i Bergen SmartCity Rapporten om

Detaljer

til passivhus - et fremskritt?

til passivhus - et fremskritt? Passivhus 2015: Å bygge om til passivhus - et fremskritt? Frederica Miller, Gaia Arkitekter Oslo 28. september PASSIVHUS 2015 Å BYGGE OM TIL PASSIVHUS ET FREMSKRITT? Eksisterende bebyggelse er verdifulle

Detaljer

Faktahefte. Make the most of your energy!

Faktahefte. Make the most of your energy! Faktahefte Smarte elever sparer energi Make the most of your energy! Energiforbrukets utvikling Opp igjennom historien har vår bruk av energi endret seg veldig. I steinalderen ble energi brukt til å tilberede

Detaljer

Miljørapport. miljøsertifisert etter ISO 14001 standarden innen 2013.

Miljørapport. miljøsertifisert etter ISO 14001 standarden innen 2013. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Miljørapport 2010 Vi står overfor store miljøutfordringer som klimaendringer, miljøgifter på avveie og tap av biologisk mangfold. Helse Bergen ønsker å ta sitt

Detaljer

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals Foredrag Norsk bygningsfysikkdag g y g 23. november 2010 Jørgen Hals AF Gruppen Tre år etter TEK 2007 en entreprenørs erfaringer med nye energikrav Status Ulike aktørers holdninger til økte krav Avhengigheter

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Rapportering av miljøindikatorer i SFT 2007

Rapportering av miljøindikatorer i SFT 2007 Rapportering av miljøindikatorer i SFT TA-2388/28 Innhold 1. Historikk side 3 2. Sammendrag og miljøprioriteringer 28 side 3 3. Rapport for perioden 1998- side 4 4. Bygg og energi side 4 5. Innkjøp side

Detaljer

Miljørapport - KLP Banken AS

Miljørapport - KLP Banken AS Miljørapport - KLP Banken AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 213 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 211 1 33, Millioner kr. 52 212 1 16,

Detaljer

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava 1 Forretningsidé; Glava sparer energi i bygg og tar vare på miljøet. Totalleverandør av isolasjon og tetting

Detaljer

Tema 3 Forbruk, avfall, energi i bygg. Bente Haukland Næss, miljøkoordinator

Tema 3 Forbruk, avfall, energi i bygg. Bente Haukland Næss, miljøkoordinator Tema 3 Forbruk, avfall, energi i bygg Bente Haukland Næss, miljøkoordinator Bærekraftig utvikling? SUSTAINABLE DEVELOPMENT BÆREKRAFTIG UTVIKLING (Nordisk oversettelse) BÆREKRAFTIG VEKST (NHO) De største

Detaljer

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus Asplan Viak AS Peter Bernhard Frokostmøte Bærekraftig rehabilitering Bergen, 10. desember 2014 Bakgrunn 40% Bygg står i dag for om lag 40 prosent av verdens energiforbruk,

Detaljer

Miljørapport - K. LUND Offshore as 2012

Miljørapport - K. LUND Offshore as 2012 Miljørapport - K. LUND Offshore as 2012 Innhold Forord... 3 Vår virksomhet... 4 Drift... 5 Miljøstyring... 6 Miljøaspekter... 8 Miljøpåvirkning... 9 Oppfølging... 10 Oppsummering... 10 Egenprodusert tørke

Detaljer

Rom Eiendoms miljøambisjoner. Hallvard Ekker og Lise Sunsby 2. oktober 2014 Tevas Fagdag 2014 Bergen

Rom Eiendoms miljøambisjoner. Hallvard Ekker og Lise Sunsby 2. oktober 2014 Tevas Fagdag 2014 Bergen Rom Eiendoms miljøambisjoner Hallvard Ekker og Lise Sunsby 2. oktober 2014 Tevas Fagdag 2014 Bergen Rom Eiendoms miljøambisjoner Tema i dag 1. Kort om Rom Eiendom 2. Hva var bakgrunn for miljøengasjementet?

Detaljer

Energiledelse. Thea Mørk

Energiledelse. Thea Mørk Energiledelse Thea Mørk Norsk Enøk og Energi AS Etablert i Drammen i 1992 - enøksenter i Buskerud Eies av nettselskaper i Buskerud, Telemark og Østfold Solid rådgivningsbedrift innen enøk og energi Kontor

Detaljer

MILJØSTRATEGI FOR BRATSBERG GRUPPEN

MILJØSTRATEGI FOR BRATSBERG GRUPPEN Miljø MILJØSTRATEGI FOR BRATSBERG GRUPPEN Januar 2014 Denne rapporten er utarbeidet av Bergfald Miljørådgivere på vegne av Bratsberg Gruppen. Skien, januar 2014. Bratsberg Gruppen Ferjegaten 5, N-3921

Detaljer

Fra idé til virkelighet. Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS

Fra idé til virkelighet. Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS Fra idé til virkelighet Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS ENOVA seminar 17. september 2013 Mennesker og miljø hvorfor skal vi bry oss DNB ønsker, som Norges største bank, å være et

Detaljer

Universitetet i Bergen miljøarbeid med parkeringsrestriksjoner og CO 2 -mål

Universitetet i Bergen miljøarbeid med parkeringsrestriksjoner og CO 2 -mål U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Universitetet i Bergen miljøarbeid med parkeringsrestriksjoner og CO 2 -mål Universitetsdirektør Kari Tove Elvbakken 8.mai 2012 Litt om Universitetet i Bergen:

Detaljer

Miljørapport - Byggmester Bjarne AS

Miljørapport - Byggmester Bjarne AS Miljørapport - Byggmester Bjarne AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 213 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 212 13, Millioner kr. 53 213

Detaljer

Teko print & kopi AS

Teko print & kopi AS 6.1.215 Statistikk Teko print & kopi AS Miljøfyrtårn Teko print & kopi AS Miljørapport for 214 Du har levert miljørapporter for årene: 29 21 211 212 213 214 Arbeidsmiljø Sykefravær i prosent 25 2 21 %

Detaljer

Eksisterende bygg. Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen

Eksisterende bygg. Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen Eksisterende bygg Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen Nybyggmarkedet øker forspranget Energieffektive bygg etterspørres i større grad enn før Eksisterende bygg er også fremtidens bygg Enovas tilbud

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2011 Handlingsplan for 2012 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 10 000,00 Millioner kr

Detaljer

Miljørapport - Eggen Grafiske

Miljørapport - Eggen Grafiske Miljørapport - Eggen Grafiske Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Eggen Grafiske Miljørapport 21 Generelt Omsetning 5,53 Millioner kr NB!

Detaljer

Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller

Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller Isbaneseminar Oslo, 18. mars 2014 Merete Knain Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon Fremme utvikling

Detaljer

Fra idé til virkelighet DNB Næringseiendom AS. Erlend Simonsen Teknisk Direktør 16.okt. 2012

Fra idé til virkelighet DNB Næringseiendom AS. Erlend Simonsen Teknisk Direktør 16.okt. 2012 Fra idé til virkelighet DNB Næringseiendom AS Erlend Simonsen Teknisk Direktør 16.okt. 2012 Agenda DNB Næringseiendom AS og vår Miljøstrategi ENOVA program 2007-2012 ENOVA program 2012-2016 Suksess kriterier

Detaljer

Energiledelse i byggsektoren gir resultater

Energiledelse i byggsektoren gir resultater Energiledelse i byggsektoren gir resultater Fakta om Enova SF Stiftet i 2001 Drift fra 1. jan 2002 Administrerende direktør Nils Kristian Nakstad 53 ansatte Trondheim Oppgaver: forvalte Energifondet, rådgiver

Detaljer

Energiledelse - samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon

Energiledelse - samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon Energiledelse - samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon Innhold Energiledelse Hva er det, og hvorfor bør det etableres Norsk Standard 16001 Energiledelsessystemer Energioppfølging (EOS)-

Detaljer

Erfaringer med energieffektiv drift

Erfaringer med energieffektiv drift Erfaringer med energieffektiv drift Hva er Grønt Lederskap? 2 det skal gå en grønn tråd i alt vi foretar oss Sektor Gruppen har ambisjon om å bli synlig som en ansvarlig miljø- og samfunnsaktør. For å

Detaljer

Energieffektivisering eksisterende bygg

Energieffektivisering eksisterende bygg Energieffektivisering eksisterende bygg - en viktig del av energiledelse Innhold i denne delen: Energiledelse og energieffektivisering Energimerking Energieffektiv drift av bygg Energitiltak il Identifisering

Detaljer

Rådgiverseminar: Hvordan søke støtte til energieffektiviseringstiltak i bygg og omlegging til fornybar varme. Bergen 16/10 2012

Rådgiverseminar: Hvordan søke støtte til energieffektiviseringstiltak i bygg og omlegging til fornybar varme. Bergen 16/10 2012 Rådgiverseminar: Hvordan søke støtte til energieffektiviseringstiltak i bygg og omlegging til fornybar varme Bergen 16/10 2012 Ole Aksel Sivertsen og Trond Bratsberg Agenda for dagen 12:45-12:55: Velkommen

Detaljer

Norsk Eiendom. - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom. - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Fremtidens varmeløsning i nye bygg Hva eiendomsbransjen er opptatt av Ansvarlig steds- og byutvikling Holisme Innovasjon Thor Olaf Askjer Administrerende

Detaljer

Energistrategi Drammen Eiendom KF, august 2009

Energistrategi Drammen Eiendom KF, august 2009 Energistrategi Drammen Eiendom KF, august 2009 Det intelligente bygg - Minimal energibruk der vi trenger det og når vi trenger det - Drammen Eiendom KF BAKGRUNN Drammen Kommune har som visjon; Miljø- og

Detaljer

Miljørapport - Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening

Miljørapport - Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening Miljørapport - Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 28 Handlingsplan for 29 Rapportstatus: Levert. Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening

Detaljer

Nydalen Energi AS. Varmepumper i fjernvarme- og nærvarmeanlegg. Roy Frivoll, forvaltningsdirektør 4.11.2010

Nydalen Energi AS. Varmepumper i fjernvarme- og nærvarmeanlegg. Roy Frivoll, forvaltningsdirektør 4.11.2010 Avantor AS Nydalen Energi AS Varmepumper i fjernvarme- og nærvarmeanlegg Roy Frivoll, forvaltningsdirektør 4.11.2010 Litt om Avantor Avantor ble stiftet t i 1971 Gjelsten & Røkke kjøpte Nydalen fra Elkem

Detaljer

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Energismarte løsninger for framtiden Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

Miljørapport - Teko print & kopi AS

Miljørapport - Teko print & kopi AS Miljørapport - Teko print & kopi AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 2 9 6,25 Millioner kr 4,14

Detaljer

Nordisk Miljømerking, Svanen Norsk Innemiljøorganisasjon - fagmøte, 29. april 2010

Nordisk Miljømerking, Svanen Norsk Innemiljøorganisasjon - fagmøte, 29. april 2010 Nordisk Miljømerking, Svanen Norsk Innemiljøorganisasjon - fagmøte, 29. april 2010 Elisabeth Magnus, Nordisk kriteriesjef for bygg og oppvarming SVANEMERKET IVARETAS HENSYN TIL INNEKLIMA? Hva er Svanemerket

Detaljer

Enova SF. Strategi og virkemiddel. "Et energieffektivt og fornybart Hordaland" Bergen Næringsråd, Klimauka 16. oktober 2012

Enova SF. Strategi og virkemiddel. Et energieffektivt og fornybart Hordaland Bergen Næringsråd, Klimauka 16. oktober 2012 Enova SF Strategi og virkemiddel "Et energieffektivt og fornybart Hordaland" Bergen Næringsråd, Klimauka 16. oktober 2012 Christian R. Hemmingsen, Områdeleder Næringsbygg og Offentlige bygg Enova SF Vårt

Detaljer

Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2

Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2 Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2 TA 2619 2010 1. Historikk Klima- og forurensningsdirektoratet (tidligere SFT) deltok i demonstrasjonsprosjektet Grønn stat

Detaljer

Morgendagens eiendomsmarked 2005

Morgendagens eiendomsmarked 2005 MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester kompetent - kreativ - komplett Morgendagens eiendomsmarked 2005 Energieffektivitet i bygg Hvilken praktisk nytte har vi av Enovas bygningsnettverk Rådg.

Detaljer

Bygg- og eiendomsmarkedet i Norge Næringseiendom 13. oktober 2010 VEIDEKKE ASA

Bygg- og eiendomsmarkedet i Norge Næringseiendom 13. oktober 2010 VEIDEKKE ASA NFF seminar Bygg- og eiendomsmarkedet i Norge Næringseiendom 13. oktober 2010 Jørgen Michelet og Hans Olav Sørlie Veidekke ASA www.veidekke.no Veidekke konsernet VEIDEKKE ASA Omsetning i 2009: NOK 15,5

Detaljer

Fuktsikring og lufttetting i et av Norges mest energieffektive. Bellonahuset. Heine Skogseid, Veidekke Entreprenør AS

Fuktsikring og lufttetting i et av Norges mest energieffektive. Bellonahuset. Heine Skogseid, Veidekke Entreprenør AS Fuktsikring og lufttetting i et av Norges mest energieffektive kontorbygg erfaringer fra Bellonahuset. Heine Skogseid, Veidekke Entreprenør AS 1 Bellonahuset Byggherre: Aspelin Ramm Eiendom Arkitekt: LPO

Detaljer

Velkommen til Rezidor

Velkommen til Rezidor Velkommen til Rezidor 640 REZIDOR er 430+ hoteller 94,700 hotellrom 70 Land 52 #1 65 180 86 #1 103 #1 32 98 26 2 Velkommen til Rezidor En av Europa 5 største hotelkjeder 58 hoteller i Norden Utspring fra

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2011 Handlingsplan for 2012 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 10 000,00 Millioner kr

Detaljer

REHABILITERING OG ETTERISOLERING

REHABILITERING OG ETTERISOLERING REHABILITERING OG ETTERISOLERING Rehabilitering og etterisolering av eldre boliger Rehabilitering og etterisolering 2 Innledning Dette heftet viser eksempler på hvordan man enkelt kan rehabilitere/etterisolere

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2012 Handlingsplan for 2013 Rapportstatus: Lagret. Generelt År Omsetning Antall årsverk 10 000,00 Millioner kr

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Miljøriktige bygg som verdi for leietaker

Miljøriktige bygg som verdi for leietaker Miljøriktige bygg som verdi for leietaker Vibecke Hverven, Byggebørsen 2011 Om Sweco Oppdrag i 100 land siden 1903 Internasjonal vekst 5 300 ansatte i 11 land Pågående oppdrag i 90 land 31 000 oppdrag

Detaljer

Presentasjon. Investors muligheter og krav til miljø- og energihåndtering 22.09.2009

Presentasjon. Investors muligheter og krav til miljø- og energihåndtering 22.09.2009 BJØRVIKA / OSU Presentasjon Investors muligheter og krav til miljø- og energihåndtering 1 22.09.2009 av Paul E. Lødøen, Adm. direktør i Oslo S Utvikling AS (OSU) EIERFORHOLD OSU 1/3 1/3 1/3 2 EIERFORHOLD

Detaljer

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass Kraftgjenvinning fra industriell røykgass - Et miljøprosjekt med kraftgjenvinning i Energirikeregionen? Energirikekonferansen 2007 8. august 2007 Rune Holmen Industriens energibruk (2006) Nedgang i energiforbruket:

Detaljer

negative belastningene på det ytre miljøet.

negative belastningene på det ytre miljøet. MILJØRAPPORT 2010 Innledning Glamox er et norsk industrikonsern som i over 60 år har utviklet, produsert og distribuert profesjonelle belysningsløsninger. Selskapet er blant de 6 største leverandører til

Detaljer

Høye krav til energieffektivisering hva gjør vi med eksisterende bygninger?

Høye krav til energieffektivisering hva gjør vi med eksisterende bygninger? Høye krav til energieffektivisering hva gjør vi med eksisterende bygninger? Problemstilling Totalt er ca 3.8 millioner bygninger registrert i Matrikkelen. Ifølge Enovas byggstatistikk for 2007 var det

Detaljer

Vårt miljøfotspor vårt ansvar

Vårt miljøfotspor vårt ansvar Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Vårt miljøfotspor vårt ansvar Administrerende

Detaljer

Miljørapport - KLP - Regionkontoret i Oslo

Miljørapport - KLP - Regionkontoret i Oslo Miljørapport - KLP - Regionkontoret i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Generelt Omsetning 1, Millioner kr 1, Millioner kr 1, Millioner

Detaljer

Miljørapport - Eggen Grafiske

Miljørapport - Eggen Grafiske Miljørapport - Eggen Grafiske Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Eggen Grafiske Miljørapport 211 Generelt År Omsetning Antall årsverk 5,53

Detaljer

Rehabilitering av verneverdige bygg til gode forbilder. Ellen M Devold Asker rådhus 15.10.15

Rehabilitering av verneverdige bygg til gode forbilder. Ellen M Devold Asker rådhus 15.10.15 Rehabilitering av verneverdige bygg til gode forbilder Ellen M Devold Asker rådhus 15.10.15 Gode forbilder NVE-bygget Påstand: Gode forbilder er trygge på seg selv En angrepsmåte Definer handlingsrommet

Detaljer

Miljøhuset GK Norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift

Miljøhuset GK Norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift Miljøhuset GK Norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift Komplekse systemer krevende brukere drifterens rolle blir viktigere Bjørn S. Johansen, teknisk direktør GK Norge Litt

Detaljer

TIL LEIE KONTOR- OG BUTIKKLOKALER TIL LEIE I FREDRIKSTAD

TIL LEIE KONTOR- OG BUTIKKLOKALER TIL LEIE I FREDRIKSTAD TIL LEIE KONTOR- OG BUTIKKLOKALER TIL LEIE I FREDRIKSTAD Miljøbygg klasse A Fra 00 til 800 m Parkeringskjeller God kommunikasjon Unik plassering mellom Sarpsborg og Fredrikstad Kommunikasjon TOG: Fredrikstad

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Bærekraft og verdiskapninghva kan vi lære fra Rica Hotels? Lise Kristin Sunsby, Miljø og sikkerhetssjef

Bærekraft og verdiskapninghva kan vi lære fra Rica Hotels? Lise Kristin Sunsby, Miljø og sikkerhetssjef Bærekraft og verdiskapninghva kan vi lære fra Rica Hotels? Lise Kristin Sunsby, Miljø og sikkerhetssjef 1 Bærekraftig utvikling «En utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon uten å redusere

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

byutvikling med omtanke Henter energi fra istiden Nytt liv i Pilestredet Hæla i taket og finger n i jorda

byutvikling med omtanke Henter energi fra istiden Nytt liv i Pilestredet Hæla i taket og finger n i jorda byutvikling med omtanke Henter energi fra istiden Noe som skjedde for nærmere 10 000 år siden skal gjøre LHL-klinikkene Gardermoen til Norges grønneste sykehus. Nytt liv i Pilestredet En gang et topp moderne

Detaljer

energikilder og bygninger Bellonahuset og Vulkan: Synergier mellom Solvarme i Guro Nereng, Bellona og Solenergidagen 2011 Jo Helge Gilje, SGP

energikilder og bygninger Bellonahuset og Vulkan: Synergier mellom Solvarme i Guro Nereng, Bellona og Solenergidagen 2011 Jo Helge Gilje, SGP Solvarme i Bellonahuset og Vulkan: Synergier mellom energikilder og bygninger Guro Nereng, Bellona og Jo Helge Gilje, SGP Solenergidagen 2011 Bellona, SGP Bellona: Internasjonal miljøorganisasjon, stiftet

Detaljer

The Norwegian Institute for Cultural Heritage Research. Energisparing i bevaringsverdige bygninger Anne-Cathrine Flyen Annika Haugen

The Norwegian Institute for Cultural Heritage Research. Energisparing i bevaringsverdige bygninger Anne-Cathrine Flyen Annika Haugen Energisparing i bevaringsverdige bygninger Anne-Cathrine Flyen Annika Haugen Energiforbruket i byggsektoren Bygninger utgjør ca 40 % av Norges totale energiforbruk. Over 20% av all energi går til boliger.

Detaljer

Enøk og effektreduksjon i borettslag - muligheter for effektive kutt i kostnader

Enøk og effektreduksjon i borettslag - muligheter for effektive kutt i kostnader Enøk og effektreduksjon i borettslag - muligheter for effektive kutt i kostnader Istad Kraft AS Tom Erik Sundsbø energirådgiver 1 Energitilgangen bestemmer våre liv.!! 2 Energitilgangen bestemmer våre

Detaljer

Anders Bredesen Markedsdirektør Together we can do it.

Anders Bredesen Markedsdirektør Together we can do it. 1 Energologi Anders Bredesen Markedsdirektør 2 Agenda Kort om YIT Utfordring Dagens situasjon Potensialet: Energinøytrale bygg Energologi Erfaringer fra YITs arbeid Løsningsforslag 3 Nøkkeldata Norge Omsetning:

Detaljer

Strategisk analyse for oppgradering. 7. Mars 2012 Anders-Johan Almås aja@multiconsult.no

Strategisk analyse for oppgradering. 7. Mars 2012 Anders-Johan Almås aja@multiconsult.no Strategisk analyse for oppgradering 7. Mars 2012 Anders-Johan Almås aja@multiconsult.no 1 Agenda Strategisk analyse teori og bakgrunn Nordisk forskningsprosjekt SURE Veileder for bærekraftig oppgradering

Detaljer

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt.

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt. MILJØSERTIFISERING Fyll inn kun i hvite felt. Miljøsertifisering 212 213 tjenestesteder sertifisert 58 55 gjenstående tjenestesteder å sertifisere 12 13 tjenestesteder som p.t. ikke kan sertifiseres pga

Detaljer

TIL LEIE KONTOR- OG BUTIKKLOKALER TIL LEIE I FREDRIKSTAD

TIL LEIE KONTOR- OG BUTIKKLOKALER TIL LEIE I FREDRIKSTAD TIL LEIE KONTOR- OG BUTIKKLOKALER TIL LEIE I FREDRIKSTAD Miljøbygg klasse A Fra 00 til 800 m Parkeringskjeller God kommunikasjon Unik plassering mellom Sarpsborg og Fredrikstad Kommunikasjon TOG: Fredrikstad

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

FUTUREBUILT ER MED Å REALISERE FRAMTIDENS BYER! KURSDAGENE NTNU 07.01.2011 PARTNERNE I FUTUREBUILT. FutureBuilt er en del av

FUTUREBUILT ER MED Å REALISERE FRAMTIDENS BYER! KURSDAGENE NTNU 07.01.2011 PARTNERNE I FUTUREBUILT. FutureBuilt er en del av FUTUREBUILT ER MED Å REALISERE FRAMTIDENS BYER! KURSDAGENE NTNU 07.01.2011 PARTNERNE I FUTUREBUILT FutureBuilt er en del av VISJON OG MÅL Side 3 Visjon: Utvikle klimanøytrale byområder og arkitektur med

Detaljer

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS 12.01.2010 Innføring om Passivhus Innføring om Lavenergihus prns 3700 og dokumentasjon Noen eksempler på

Detaljer

Bransjeavtaler med Enova Bjørn S. Johansen tekn. dir. GK NORGE AS

Bransjeavtaler med Enova Bjørn S. Johansen tekn. dir. GK NORGE AS 1 Bransjeavtaler med Enova Bjørn S. Johansen tekn. dir. GK NORGE AS Innhold i denne ½ timen Litt om Enova Bransjeavtaler GK som eksempel Vårt potensiale og målsetning Noen eksempler Litt om hindringer

Detaljer

Miljørapport - Kristiansund vgs

Miljørapport - Kristiansund vgs Miljørapport - Kristiansund vgs Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 2013 03.04.2013 2010 2011 NB! Omsetning var registrert inkludert mva. t.o.m. 2009-rapporten Arbeidsmiljø

Detaljer

Miljørapport - Molde videregående skole

Miljørapport - Molde videregående skole - Molde videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 212 72,4 Millioner

Detaljer

BRUKERVEILEDNING INTERNETTBASERT ENERGIOVERVÅKINGSPROGRAM

BRUKERVEILEDNING INTERNETTBASERT ENERGIOVERVÅKINGSPROGRAM BRUKERVEILEDNING INTERNETTBASERT ENERGIOVERVÅKINGSPROGRAM fra INHOLDSFORTEGNELSE Innlogging/Oppstart side 2-3 ET-Kurven side 4-7 Akkumulert Forbruk side 8-9 Akkumulert for hele grupper side 10 Ranking

Detaljer

Miljøbygg i verdensklasse Miljøbygg som driver for nye løsninger. Karl Fredrik Torp, Regiondirektør Entra

Miljøbygg i verdensklasse Miljøbygg som driver for nye løsninger. Karl Fredrik Torp, Regiondirektør Entra Miljøbygg i verdensklasse Miljøbygg som driver for nye løsninger Karl Fredrik Torp, Regiondirektør Entra Powerhouse Kjørbo 2 Innhold Vårt miljøansvar Helhetlig miljøsatsing Powerhouse er banebrytende Miljøtiltak

Detaljer

Handlingsplan Framtidens Byer Erfaringer Nydalen Utfordringer Kristiansand

Handlingsplan Framtidens Byer Erfaringer Nydalen Utfordringer Kristiansand Handlingsplan Framtidens Byer Erfaringer Nydalen Utfordringer Kristiansand Det du gjør skal du gjøre fullt og helt - ikke stykkevis og delt Christian Joys Administrerende direktør 15 februar 2011 Merkevaren

Detaljer

Energisparing eller bygningsvern? Ja takk, begge deler!

Energisparing eller bygningsvern? Ja takk, begge deler! UTFORDRINGER VED RESTAURERING Istandsetting av bestående eller tilbakeføring? Seminar Levanger kommune 13. februar 2012 Energisparing eller bygningsvern? Ja takk, begge deler! Senior rådgiver Marte Boro,

Detaljer

Utdrag fra miljøpolitikken vedtatt 18. juni 2013. Kristin Patterson Miljørådgiver

Utdrag fra miljøpolitikken vedtatt 18. juni 2013. Kristin Patterson Miljørådgiver MILJØSERTIFISERT SYKEHUS Helse Bergen skal være i fremste rekke innenfor miljøvennlig drift av sykehus og institusjoner. Vi skal kontinuerlig arbeide for miljøforbedringer og reduksjon av negativ miljøpåvirkning.

Detaljer

Gamle hus representerer store ressurser

Gamle hus representerer store ressurser Gamle hus representerer store ressurser Hvordan gjennomføre gode klimatiltak og samtidig ta vare på de kulturhistoriske verdiene? Marte Boro, Seniorrådgiver Riksantikvaren v/ Annika Haugen Enøk for å redusere

Detaljer

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole - Surnadal vidaregåande skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 21 27, Millioner

Detaljer

Nordmenns klimaengasjement Eva Fosby Livgard, TNS Gallup

Nordmenns klimaengasjement Eva Fosby Livgard, TNS Gallup Nordmenns klimaengasjement Eva Fosby Livgard, TNS Gallup BI, 20. oktober 2015 #Klimabarometeret TNS Gallups Klimabarometer Årlig undersøkelse. Kartlegger befolkningens holdninger og interesse for klima

Detaljer