GLOMMEN. Usikkert og avventende marked 4. På vei ut av mørket? 6. Bærekraftig elgforvaltning 10. Tømmeromsetning: Konjunkturskifte:

Transkript

1 GLOMMEN ET TIDSSKRIFT FRA GLOMMEN SKOG BA 48. ÅRGANG Tømmeromsetning: Usikkert og avventende marked 4 Konjunkturskifte: På vei ut av mørket? 6 Glommens målsetting: Bærekraftig elgforvaltning 10

2 Leder Vår i skogen Våren er for mange den fineste tida. Det blir lyst og varmt, og man ser ofte litt lysere på livet. I næringa vår har vi nå en stund bare sett natt og mørke skyer. Det har ikke vært mye å glede seg over. Jeg håper vi snart kan se litt lys for skogbruket også på kort sikt, men det er absolutt lettere å være optimist på lang sikt enn på kort sikt. Skogbruket er ei langsiktig næring som alltid har måttet forholde seg til at markedet og lønnsomheten har svingt. Nå er vi helt klart nede i en av de dypeste krisene skog bruket har vært i, i hvert fall i moderne tid. Som langsiktig næring har vi ikke noe valg, vi må gjennom krisen og forsøke å bruke nedtur - en til ytterligere å styrke oss. Vi må hele tiden bli bedre både i bedriften og i eierorganisa - sjonen. Et område som vi har jobbet med ett års tid, er ny organisasjonsmodell. Utgangspunktet for om danningen er vårt ønske om, og ett reelt behov for å styrke andelslaget lokalt. Årsmøtet vedtok med overveldende flertall rammene for den nye organisasjonsmodellen, og det er jeg [Som langsiktig næring har vi ikke noe valg, vi må gjennom krisen og forsøke å bruke nedturen til ytterligere å styrke oss.] glad for. Det er en viktig omdanning, og det er viktig for oss i styret at prosessen som vedrører saken går så bredt som mulig i andelslaget. Vi har gode erfaringer med involvering, og har lagt stor vekt på det. Skal en slik prosess for det første bli vedtatt, og dernest bli vellykket, er involvering helt av - gjørende. Det er slik i et demo krati at der mange har deltatt, blir sluttresultatet bedre enn der bare noen få har tenkt, og bestemt. Nå er vi inne i sluttfasen, med høring, videre bearbeidinger, og forhåpentligvis vedtak på ekstraordinært representantskapsmøte i november. Den nye modellen skal da virke fra og med Så langt er vi i rute! Elgforvaltningen er ikke i rute! Glommen har de siste åra i stadig større grad søkt å bli en aktør i elgforvaltningen. Både i formålsparagraf og strategi er dette nevnt. Men foreløpig kan vi ikke dokumentere at vår innsats har redusert elgens beitetrykk. Vi ser i avholdte beitetakster, og i undersøkelser på kvalitetsreduksjon i ungfuru, at andelen ungfuru med beiteskader stadig øker. I altfor store områder er det nå uakseptable beiteskader på ungskogen. Vi kan ikke ha en elgstamme som ikke er bærekraftig over tid verken økonomisk, biologisk eller økologisk. Mange steder er skogsmarka så hardt beitet at i tillegg til at skogproduksjonen er lik null, produseres det mye mindre mat enn hva potensialet er. Dette må vi ta fatt i. Styret har bestemt at Glommen skal jobbe videre med problematikken, og målet er klart: Vi må få en elgstamme som i størrelse kan kombineres med skogproduksjon, det er dette som er bærekraftig forvalting. Jeg vet dette ikke er enkelt, mange skogeiere har ulikt syn på elgforvaltningen, men det er vi som først og fremst representerer skogen i denne diskusjonen, og vårt utgangspunkt er å jobbe for å oppfylle Glommens formålsparagraf og strategi. Dette betyr et antall elg som er tilpasset skogens langsiktige produksjon av elgbeite, altså klart færre dyr enn i dag. AV STYRELEDER MIKAEL LØKEN m-loken@frisurf.no Utgiver: Glommen Skog BA Pb. 1329, 2405 Elverum Telefon Telefaks firmapost@glommen.skog.no Redaksjonen: Mikael Løken (ansv. red.), Merete Haagenrud Redaksjonen avsluttet 28. mai 2009 Vi tar forbehold om feil og endringer. Ved ettertrykk ønskes oppgivelse av kilde. Grafisk design/førtrykk: Typisk Bjørseth AS Trykk: RK Grafisk Opplag: Bilder: Glommens fotoarkiv der annet ikke er nevnt.

3 Innhold Tømmeromsetning 4 Usikkert og avventende marked Det er et lite håp om bedring for trelast og sagtømmer, men det er fortsatt en betenkelig situasjon for treforedling og massevirke. Markedet er usikkert og avventende. Ingen aktører tør spå om utviklingen i 2. halvår enda. 6 På vei ut av mørket? På denne tiden i fjor ble vi klar over at konjunkturene var i ferd med å skifte, men få var klar over hvor kraftig denne endringen skulle vise seg å bli. Hvor er vi i konjunkturen, hva vi kan vente oss de neste 12 månedene, og hva vi kan vente oss på den andre siden av dette økonomiske mørket? 18 Ser du ikke skogen for bare trær? Skogbruksleder i Eidskog, Martin Bonnerud, er fornøyd med at skogeiere i Eidskog i fjor ut førte mer ungskogpleie enn skogeiere i Kongs vinger. Det er veldig bra med tanke på at Kongsvinger er Norges største skogkommune. Allikevel er det ingen grunn til å lene seg tilbake, det er fortsatt mer enn nok å ta fatt på. Rammebetingelser 10 Bærekraftig elgforvaltning? Glommen har en målsetting om at skogsdriften skal være langsiktig bærekraftig med hensyn til ressursutnyttelse og miljø. Dette gjelder i høyeste grad også forvaltningen av andre ressurser enn skog. 12 Rettighetshaverbasert forvaltning Det har i de siste årene vært en dreining av ansvaret for elgforvaltningen. Fra å være et rent offentlig anliggende gjennom de kommunale viltnemndene med Fylkesmannen som en tydelig og klar rådgiver, har rettighetshaverne i dag i stor grad ansvaret for viltforvaltningen. 16 Forslaget til naturmangfoldlov Naturmangfoldloven vil åpenbart bli tiljublet av mange, de aller fleste av oss er jo for et biologisk mangfold. Som eiere av skog- og ut - marksarealene får vi likevel både tilsiktede og utilsiktede begrensninger i vår råderett. Det er vanskelig å se lovforslaget som noe annet enn en ytterligere svekkelse av eiendomsretten. 21 Dugnad for lærlingene Avvirkningsstoppen rammer også skogsentreprenørlærlingene. Midt i lærlingperioden har de fått to måneders ufrivilling kutt i utdanningsløpet sitt. En felles dugnad i regi av skognæringen har imidlertid begrenset skadevirkningen. Miljø 22 Nytt Levende Skog felthefte Den fjerde utgaven av feltheftet er nå på plass, og nok en gang er heftet et resultat av samarbeid mellom Mjøsen, Glommen og Havass. 24 Miljø og driftsansvar Ved salg av tømmer har skogeier to valg for organisering av avvirkningen enten overlate driftsansvaret til Glommen eller beholde driftsansvaret selv. Organisasjon 8 Fôrer elgen for å få opp skog Andelseier Helge Berger i Elverum mener at det må til en bestandsreduksjon på 75 prosent i elgstammen, først da vil vi få en bærekraftig skogforvaltning. 14 Ny i Glommens styre Valget ble akkurat så spennende som et styrevalg i Glommen bør være, forteller nyvalgt styremedlem, Maren Kværness Halberg. 20 Ros, litt ris og mye elg De 46 fremmøtte representantskapsmedlemmene på Glommens årsmøte bidro med mange gode innlegg, til dels både originalt og utradisjonelt fremført.

4 Tømmeromsetning Lavkonjunktur for skognæringen: Usikkert og avventende ma Et lite håp om bedring for trelast og sagtømmer, men fortsatt en betenkelig situasjon for treforedling og massevirke. Markedet er usikkert og avventende. Ingen aktører tør ennå å spå om utviklingen i 2. halvår. AV SKOGSJEF MADS JENSEN mj@glommen.skog.no Skognæringen er inne i en vanskelig tid. En effekt av den globale finanskrisen er at etterspørselen etter trelast og papir sank sterkt gjennom 2008 og hittil i Trelastlagrene i Norden og Europa vokste og prisene på trelast har sunket til et meget lavt nivå. Mange store sagbrukskonsern har usedvanlig dårlige resultater. Produsentene av avispapir, magasinpapir og kartong sliter tungt. Det er nok å vise til Norske Skog og Peterson Liner - board for å illustrere utfordringene for denne industrien. Som en konsekvens av situasjonen for sagbrukene har sagtømmerprisen sunket til lavt nivå. Gjen - nomsnittsverdien er i 2. kvartal 2009 på om - kring kr 350 pr. m 3. Dette er den laveste prisen siden 1993 og kr 190 lavere enn da prisen sist var på topp høsten Den lave etterspørselen og den lave prisen har naturlig ført til en sterk nedgang i avvirkning og sagtømmerleveranser. Produksjonen på sagbrukene i hele Nor - den og Europa er redusert og de alt for store trelastlagre er på vei til å bli redusert. I dette ligger et håp om at markedsbalansen vil bedre seg i løpet av sommeren/høsten. Det er for liten sag tømmertilgang i forhold til etterspørselen fra sagbrukene. Selv om etterspørselen etter trelast hos forbrukerne fortsatt er på et lavt nivå, vil en fortsatt reduksjon av trelastlagrene føre til prisoppgang for trelasten. Det blir spennende å følge utviklingen utover sommeren og høsten. Selv om det kan ligge til rette for en viss prisoppgang for sagtømmer etter sommerferien, vil vi likevel advare mot for store forventninger. Etterspørselen etter trelast er fortsatt lav og sagbrukene må på lønnsom drift, før den grunnleggende situasjonen bedres. Den største utfordringen for avvirkning og tøm merleveranser i 2. kvartal er den reduksjonen av kjøp av massevirke gran som WoodLog varslet sine leverandører midt i mars. WoodLog 4 Glommen 2. 09

5 rked Fortsatt lav etterspørsel: Etterspørselen etter trelast er fortsatt lav og sagbrukene må på lønnsom drift, før den grunnleggende situasjonen bedres. tar i denne perioden kun i mot vel halvparten av det kvantum som de opprinnelig hadde kjøpt. Det er både den langvarige produksjonsstansen på Tofte og lavere produksjon på Norske Skogs fabrikker som ligger bak denne helt ekstraordinære situasjonen. Av en merkverdig årsak betaler WoodLog i 1. halvår Europas høyeste pris for prima massevirke gran, selv om de må redusere sitt mottak av virke til et nivå som på det nærmeste lammer norsk skogbruk. Situa sjonen illustrerer til fulle at skognæringen er avhengig av en balansert avsetning av både sagtømmer og massevirke, for at ressursene i skogen skal kunne utnyttes. Den svake konkurransekraften til vesentlige deler av norsk treforedlingsindustri, blant annet som følge av høye energikostnader, er en stor utfordring for skogbruket. Det er fortsatt uavklart hvilken avsetningssituasjon vi vil få for massevirke i 2. halvår. Men både den reduserte avvirkningen og den reduserte produksjonen på sagbrukene fører til mindre råstofftilgang til treforedlingsindustrien. Vi har derfor i Glommen, med vår nærhet til Sverige, godt håp om tilstrekkelig avsetning for massevirke i 2. halvår. Massevirkeprisene ble i Sverige redusert i mars og april, mens våre priser gjelder i hele 1. halvår. Vi er derfor forberedt på at vårt prisnivå kommer under press frem mot sommerferien. Et nytt trekk i bildet er imidlertid at prisene på massevirke til tradisjonell massevirkeindustri og til energiproduksjon nærmer seg hver - andre. Det er med de nåværen de priser i Sverige forholdsvis liten prisforskjell. Dette vil kunne føre til en omfordeling av virkesleveranser for vanlig massevirke, fra treforedling til energiprodusenter. Glommen følger nøye med på ut - viklingen og er beredt til å etablere nye avsetningskanaler så snart det er markedsmessig og økonomisk grunnlag for dette. [ Av en merkverdig årsak betaler WoodLog i 1. halvår Europas høyeste pris for prima massevirke gran, selv om de må redusere sitt mottak av virke til et nivå som på det nærmeste lammer norsk skogbruk.] Glommen

6 Tømmeromsetning På vei ut av mørket? På denne tiden i fjor ble vi klar over at konjunkturene var i ferd med å skifte, men få var klar over hvor kraftig denne endringen skulle vise seg å bli. Hvor er vi i konjunkturen, hva vi kan vente oss de neste 12 månedene, og hva vi kan vente oss på den andre siden av dette økonomiske mørket? AV DISPONENT HELGE URSTRØMMEN hu@glommen.skog.no Lavkonjunkturens effekter så langt har vært preget av fall i etterspørselen etter de viktigste skogsproduktene fra % varierende mellom produkter og markeder. Når etterspørselen faller må det produseres tilsvar - ende mindre. Det tar bestandig noe tid før industrien får effekt av en redusert produksjon på grunn av allerede inngåtte kontrakter med underleverandører og oppsigelsestider. Det var derfor først etter at det kraftige markedsfallet hadde pågått en 2 3 måneder at produksjonen målbart begynte å falle. Når en hel industri skal tilpasse seg slike kraftige salgsreduksjoner er resultatet at regnskapene blir dårlige. Vi har da også sett at de fleste industriene i 1. kvartal 2009 presenterte meget dårlige økonomiske resultater. Her til lands har de største produksjonsreduksjonene blitt tatt av Tofte Industrier, noen av Norske Skog sine fabrikker og flere sagbruk. Flertallet av disse reduksjonene har blitt gjen - nomført som midlertidige. Effekten av dette er at behovet for tømmer blir redusert tilsvarende fallet i etterspørselen. Innmålingen her til lands er hittil blitt redusert med drøye 20 %. Dette fallet vil tilta i styrke fram mot ferien da det fortsatt er for mye ferdig avvirket tømmer i skogen. For å unngå en situasjon hvor for høye tøm merlager vil presse både tømmerpris og avsetning til høsten har de fleste aktørene i tøm meromsetningen iverksatt produksjonsbegrensninger i april og mai. Isolert for Glommen vil vi være tilbake til normalaktivitet ved ut - 6 Glommen 2. 09

7 [For å forstå noe av det som er utfordringen for den massevirkeforbrukende indu - strien er det viktig å huske at deler av denne industrien allerede før den økonomiske tilbakegangen satte inn var preget av overkapasitet.] gangen av mai måned. Disse endringene har vært følbare for alle som er i skogbransjen, men vi skal ikke glemme at utslagene her til lands ville vært betydelig større hvis ikke den norske kronen hadde svekket seg mot de fleste større valutaer. Det vi har vært gjennom er at skogbruk og skogindustri i løpet av cirka 8 måneder har gjen - nomført en tilpasning til et aktivitetsnivå som er over 20 % lavere enn det vi har sett de to siste årene. Slike endringer er aldri positive for de som blir berørt, men det er likevel imponer - ende at en hel næring i løpet av så kort tid klarer å tilpasse sin produksjon til et klart lavere nivå og samtidig har klart å tilpasse lagernivåene. Spørsmålet videre er hva som venter oss fram over. De fleste aktørene synes å være enige om at etterspørselen nå nærmer seg en bunn. For å vurdere hva som vil skje i fortsetningen må vi først skille mellom trelast- og massevirke forbrukende industri. For å forstå noe av det som er utfordringen for den massevirkeforbrukende industrien er det viktig å huske at deler av denne industrien allerede før den økonomiske tilbakegangen satte inn var preget av en overkapasitet. Hittil har tilpasningen til en lavere etter spørsel skjedd gjennom midlertidige re duk sjoner ved de en - kelte fabrikkene. Hvis en tror at dagens nivå på etterspørselen vil fortsette noe de fleste tror gjennom de neste 12 månedene, vil industrien måtte ta stilling til om produksjonskapasitet permanent skal stanses. Vi tror vi blir stilt overfor slike nyheter gjen nom 2. halvår. Med rene ord; hvor mange fab rik ker vil bli lagt ned og hvilke geografier blir hardest rammet? En kan ikke annet enn å forstå industriens dilemma hvor en for stor kapasitet gir en økt risiko for press på produktprisene og dermed ytterligere svekket lønnsomhet i en situasjon hvor industriens økonomi alle rede er under et ekstraordinært press. For skogbruket vil prob - lemet med en slik utvikling være at det kan bygges ned kapasitet i et slikt omfang at vi kan komme inn i en situasjon hvor avsetningen av massevirke over flere år vil være be grenset. Det neste halvåret kommer derfor til å ha meget stor betydning for skogbruket de nærmeste årene. Trelastmarkedene har på kort tid falt dramatisk og enkelte markeder har blitt halvert. Norge har på grunn av sin sterke offentlige økonomi vært et av de markedene med minst fall, men prisene er presset på grunn av andre lands eksport til Norge. De mest konjunkturfølsomme trelastprodusentene er de som er avhengig av eksport og dermed på godt og vondt utsatt for en internasjonal prissetting. Disse markedene har nå vært i tilbakegang i mer enn ett år og de økonomiske tapene er av en slik størrelse at flere aktører har innstilt virksomheten. Tegn kan tyde på at disse markedene nå er i ferd med å nå bunnen. Men vi må gjøre oppmerksom på at trelastprisene nå er presset så langt ned at sagbrukene, selv med dagens meget lave tømmerpriser, fortsatt har negative økonomiske resultater. Vi skal derfor se at trelastprisene igjen begynner å øke før vi kan si at faren er over for denne gangen. Trelastindustrien har ikke så store faste kostnader i forhold til omsetningen som tilfellet er for treforedlingsindustrien. De har derfor lettere for å tilpasse seg et lavere volum gjennom å redusere driftstiden. Selv om dette ikke gir en optimal drift er det mer lønnsomt enn å legge ned. Dette er årsaken til at vi her ikke har samme risikoen for at det blir lagt ned kapasitet av et slikt omfang at avsetningssituasjonen for sagtømmer langsiktig blir svekket. Trusselen her kommer fra helt andre hold. Vi ser at flere av de store svenske produsentene nå satser sterkere på det norske markedet. De har lavere kostnader og en ordning med subsidier på frakt gjør at svenskene i deler av det norske markedet har en konkurransefordel. Konse - kven sen av dette er at flere norske sagbruk blir mer avhengig av salg til utenlandske markeder og vil dermed eksponere seg mot markeder hvor de ikke har noen fortrinn. Får denne ut - viklingen fortsette er den en reell trussel mot flere av de norske sagbrukene og dermed indirekte norsk sagtømmeravsetning. Den andre trusselen er hva som kan skje med tilgangen av sagtømmer hvis massevirkeavsetningen blir svekket. I Finland er dette allerede situasjonen da sagbrukene trenger tømmer, men hogsten kan ikke starte da massevirket ikke lar seg selge. De neste månedene vil bli meget avgjørende for i hvilken grad denne lavkonjunkturen skaper konsekvenser som får en mer langsiktig virkning. Bioenergi er for skogindustrien og skogbruket i mange land et nytt inntektsbringende aktivitetsområde. Når vi i Norge ikke har rammebetingelser som har gjort at bioenergi ikke er en lønnsom aktivitet, framstår dette som en klar konkurranseulempe. I en ekstraordinær lavkon - junktur som denne kan slike konkurranse - ulemper lett bli det som avgjør om bedriftene overlever. Myndighetene må bære ansvaret for denne næringsfiendtlige politikken. Dette ble detaljert om hvilke utfordringer industrien står overfor. Noe annet er hvordan tømmermarkedene vil utvikle seg i de neste månedene. Sagtømmerprisene er allerede redusert til et meget lavt nivå. Massevirkeprisene er i våre naboland redusert til et nivå som er lavere enn det vi har her til lands. Vi har liten eller ingen erfaring fra hvordan skogeiernes hogstadferd påvirkes av kombinasjonen lave priser og et rekordlavt rentenivå. Vi tror dette vil redusere avvirkningen ikke bare i Norge, men i hele Europa. En frykt for mindre sagtømmertilgang vil presse opp trelastprisene som igjen skaper mulighet for en prisoppgang på sagtømmer. Massevirkemarkedet henger noe etter fordi industriens salgsvolumer ennå ikke har flatet ut og at tømmerlagrene er høye, men signaler fra våre naboland tilsier at lagrene nå bygges ned og vi nærmer oss en situasjon hvor industrien igjen trenger økt tilførsel av tømmer. Vi tror derfor at vi har sett bunnen for sagtømmerprisene for denne gangen. Massevirkemarkedet har ennå en veg å gå før det kan friskmeldes. Det tas forbehold om mulige valutaeffekter og at nedleggelser av massevirkeforbrukende in - du stri kan skape mer regionale vanskeligheter. Det positive med slike endringsprosesser er at alle aktørene Glommen medregnet effektiviserer og forbedrer sin drift i et tempo som vanskelig lar seg gjøre i «normale» tider. Den bransjen som kommer ut av denne lavkonjunkturen vil derfor være i en bedre posisjon til å skape verdier for sine eiere og tømmerleverandørene. [Vi tror bunnen for sagtømmerprisene er nådd for denne gangen, mens massevirke markedet ennå har en veg å gå før det kan friskmeldes. Det tas forbehold om at mulige valutaeffekter og nedleggelser av massevirkeforbrukende industri kan skape mer regionale vanskeligheter.] Glommen

8 Andelseier i Glommen Fôrer elgen for å få opp skog AV MERETE HAAGENRUD mh@glommen.skog.no Nå er det på tide å fôre med bly hvis vi ikke snart blir enige om en bestandsreduksjon i elgstammen. Den bør reduseres med 75 prosent, først da vil vi få en bærekraftig skogforvaltning, mener Helge Berger. Å finne den rette balansen mellom beitetrykk og bestandsstørrelse på hjorte - viltet er ikke så enkelt når interessene er så motstridende. At hjorteviltet representerer store verdier fører naturligvis til et ønske om flest mulig dyr blant flertallet av grunneierne. For de som har skog i elgens vinterbeiteom - råder, som Helge Berger på Berger Gård like sør for Elverum, er situasjonen ganske nedslående. Resultatet av vår forvaltning er et skogbruk stikk i strid med skogloven. Foryngelsesplikten blir vanskelig å etterleve så lenge ny skog ikke får etablere seg. Vi har ansvar for å ivareta mang foldet. Det klarer vi ikke, rogn, osp og selje begynner å bli et sjeldent syn i våre skoger. På egen eiendom kan jeg se langt etter furuforyngelse i de mest utsatte områdene. Skogarealet på eiendommen er daa totalt, hvorav daa produktivt. Elgkvoten varierer mel - lom 6 og 9 elger. Som kompensasjon for ulempene med vinterbeite kan ta jeg ut 5 elger vinterstid. Jeg har regnet på det, og tilveksttapet beløper seg nok til kroner i året. Per i dag er tapet oppe i ca. 2,4 millioner kroner som følge av elgens vinterbeite, og det er bare i min skog. Hvis en for lettvinthets skyld setter verdien av en elg til kroner, skal det mange elger til for å kompensere tapet. I dag kvier jeg meg i det lengste for å hogge ei gruppe med furu, ei flate vil være et lett tilgjengelig matfat for elgen når ungskogen begynner å komme opp. Jeg holder meg til tynning så langt det går. I det feltet vi tynner i gjennom nå finner vi uendelig mange tilfeller av gankvist på de første tre meterne, en typisk skade som følge av beiting. Feil i rotstokken forringer verdien bety- 8 Glommen 2. 09

9 delig. Skogbrukesleder Edward Johannessen synes Helge har vært litt forsiktig med uttaket, og mener han burde ha tynnet hardere. Med egen hogstmaskin og lassbærer tar ikke Helge den skogfaglige bemerkningen veldig tungt: Jeg setter meg i hogstmaskina og tynner i gjennom om noen år, smiler han. Helge sitter ikke stille og lar elgen ete opp furuskogen. Han har gjort avtale med Elgregion Mjøsa-Glomma om fôring med rundballer. Grunn eierne i elgregionen lokalisert i området Åmot (vest for Glomma, sør for Åsta), Løten, Vang, Hamar og Elverum (vest for Glomma), betaler alle en avgift per skutte elg for å dekke utgiftene til fôringsprosjektet. I år har det vært mye snø og vi har hatt en travel vintersesong med fôring av trekkelgen som samles på eiendommen. Dette er elgens naturlig endestasjon vinterstid. Etter at vi be - gynte å fôre har det skjedd positive endringer i skadeomfanget på skogen. Fra å spre seg og beite på et stort område holder elgen seg rundt fôringsplassene. Det betyr økt beitetrykk i et begrenset område, men lavere beitetrykk i området rundt. 70 tonn med gras er kjørt ut i vinter. Det er far, Jens, som stort sett har tatt seg av utkjøringen. At traktoren er synonym med mat opplevde far da han kjørte seg fast i vinter og rundballene ikke kom helt fram til fôringsplassen. Husvarme og sultne elger forsynte seg rett fra frontlasteren. Antall individer på fôrings plassen varier med snømengden. I vinter har vi med sikkerhet talt 70 forskjellige individer på de tre fôringsplassene våre i løpet en time, jeg anslår at tallet fort kommer opp i 100 siden ikke alle er frampå og spiser samtidig. Ikke til å undre seg over at det går hardt ut over furuforyngelsen. Motivasjon for å være med i prosjektet er håpet om at ny furuskog skal kunne få etablere seg. Prinsipielt er jeg imot fôring, og jeg tror at fokuset som nå er satt på forvatningen av hjorteviltet på sikt vil gjøre denne typen fôring overflødig. Mange Elverumsnavn har vært knyttet til Berger Gård både på eiersiden og som inngiftet; Væringsaasen, Aarnes, Lømo og Fredheim for å nevne noen. Min tipptippoldefar Jens Helgesen Vær - ings aasen kjøpte gården i Sønnen Helge tok gårdsnavnet Berger som slektsnavn da han tok over i I dag bor Marianne og Helge, døtrene Maren (13) og Hege (11), og attpåklatten Jens (4) i den storslåtte hovedbygningen. Marianne, som byr på kaffe og deilig, nylaget eplepai, forteller at hun aldri har talt rommene i hovedbygningen, bare konstatert at det er langt flere enn de trenger i sin husholdning. I tidligere tider var det mange folk ansatt på gården, blant annet var det en som kun hadde ansvaret for å fyre i ovnene om vinteren og sørge for vinterveden om sommeren. Nå har gården eget flisfyringsanlegg som mates med vir ke fra egen skog. Hele gårdstunet ble total renovert i 1864 og påbygd med to ekstra fløyer i Nå holder vi på å sette vårt preg på huset med nytt bad og etter hvert restaurering av kjøkkenet. Vårt ønske om en praktisk bolig er nok ikke helt forenlig med de hensyn vi må ta i forhold til å ivareta denne bygningen, men vi kompromisser oss fram til en løsning. Slik er det å sitte med en staselig bygning som er utgått på dato, men for all del, det er fantastisk å bo slik, sier Marianne. Helge Berger har ikke vært bonde på heltid så veldig lenge. Fra han dimmet i militæret og fram til i fjor drev han med tømmertransport. Jeg husker godt at jeg dimmet den 4. januar 1988 og var på plass i tømmerbilen den 5. januar. Entreprenørvirksomhet har vært en del av næringsveien ved Berger Gård, men tømmertransporten ble avviklet i 2008 i forbindelse Trangt om plassen: Antall individer på fôringsplassen varier med snømengden. I vinter har vi med sikkerhet talt 70 forskjellige individer på de tre fôringsplassene våre i løpet en time. Foto: Helge Berger med at far, Jens, ble pensjonist. Hogstmaskinen og lassbæreren er beholdt, i tillegg har jeg kjøpt gravemaskin. Nå har jeg en mann ansatt på full tid, og leier inn ekstra hjelp i skogkultursesongen. Med eldre redskap er det nesten en forutsetning å kunne skru litt. Jeg er ikke helt uerfaren selv, men han jeg har ansatt imponerer meg stort, han er en virkelig trollmann. Attpåklatten, Jens, viser klare tendenser til å dele fars lidenskap for olje og diesel. Hans store interesse i livet er maskiner. Han er tålmodigheten selv hvis han bare får lov til å være med å kjøre hogstmaskin og traktor. Det blir faktisk ganske slitsomt å ha ham sittende på fanget time etter time, så jeg må si stopp lenge før han går lei, forteller Helge. Marianne skyter litt be - kymret inn: Husk å si at Jens vil det selv, så ingen tror vi bruker hogstmaskina og traktor som barnevakt! Staselige Berger Gård: Hele gårdstunet ble totalrenovert i 1864 og påbygd med to ekstra fløyer i Nå holder vi på å sette vårt preg på huset med nytt bad og etter hvert restaurering av kjøkkenet. Marianne og Helge: Hovedbygningen flyttet vi inn i 2000 og vi tok over i Om noen år er vi nok tilbake i kårboligen der vi startet. Glommen

10 Rammebetingelser Bærekraftig elgforvaltning? AV NÆRINGSPOLITISK RÅDGIVER JO PETTER GRINDSTAD Glommen har en målsetting om at vår egen og andelseiernes skogsdrift skal være langsiktig bærekraftig med hensyn på ressursutnyttelse og miljø. Dette gjelder i høyeste grad også forvaltningen av andre ressurser enn skog. God appetitt: Selv ikke grana slipper unna. Disse beiteskadene ble observert i Løten våren Glommen 2. 09

11 For mange av Glommens eiere gir forvaltningen av eiendommens viltressurser og utnyttelsen av disse et viktig økonomisk tilskudd i tillegg til skogsdriften. Det er imidlertid like viktig for Glommen at forvaltningen av viltressursene er like langsiktig og bærekraftig som forvaltningen av skogressursene. Slik er det dessverre ikke i dag når det gjelder forvaltningen av elg. Dette er bakgrunnen for at Glommen i de siste 2 3 årene i stadig større grad har søkt å bli en aktør i elgforvaltningen og å innhente kunnskap om forvaltningen av elg. Status i dag elgstammen. Vi vet at vi i deler av Norge de siste 15 årene har hatt en elgstamme som, om den ikke har vært verdens tetteste noensinne, så har den ikke vært langt unna. Dette har medført beiteskader på et nivå som ikke er bærekraftig over tid verken økonomisk, biologisk eller økologisk. Disse skadene har i første rekke vært synlig i vinterleveområdene, men det stilles i økende grad spørsmål om hvor vidt ikke sommerleveområdene også er i ferd med å bli belastet for hardt. Vi har som figuren viser hatt en kraftig økning i avskytningen fra 1970-tallet til fram til i dag. Avskytning over tid: Historisk høy de siste 35 år Statistisk sentralbyrå. Beiteskader beitetakster. Det foreligger i dag beitetakster fra flere av vinterleveområdene i Hedmark. Felles for dem alle er at de til tross for visse variasjoner viser beitegrader langt over det nivået som anbefales. Beitetrykk registrert i noen takster: Furu Bjørk ROS Løten 88 % 42 % 95 % Stor-Elvdal 70 % 52 % 86 % Tolga og Tynset 65 % Rendalen 70 % 97 % 99 % Trysil 54 % 25 % Åmot 87 % Fra forskerhold er et beitetrykk på omkring 35 % anbefalt som et nivå for en langsiktig ut - nyttelse av beiteressursene. Som det framgår av tabellen er det registrerte beitetrykket langt over dette i en rekke områder. Kvalitetsreduksjon: Ant. furu/daa Stor-Elvdal % Tolga og Tynset % Rendalen % Andel uskadd Det takstene viser oss er at beitetrykket er uforsvarlig høyt og at selv om det i enkelte områder vokser opp et på mange måter et tilfredsstillende planteantall per daa, så er skadene på plantene så omfattende at bare et lite mindretall regnes som uskadde med hensyn på framtidig produksjon av kvalitetsvirke. Kalvevekter. Vektene på kalv kan til en viss grad brukes som indikator på elgbestandens «kvalitet» og kondisjon. Det er en hovedregel at store kuer føder store kalver og at også store okser er viktig med hensyn på kalvevekta. Ved ikke bevisst å styre avskytningen vekk fra de kvalitetsmessig beste produksjonsdyrene kan man med andre ord påvirke bestanden i negativ retning og derved påvirke til lavere kalvevekter. Beitets kvalitet har også betydning for kuenes kondisjon og vekt og dermed deres re - produksjon. Likeledes som kvaliteten på sommerbeitet påvirker kalvenes høstvekt. Statistikk over vektutviklingen på kalv kan derfor gi oss informasjon om både avskytning og sommerbeitets kvalitet, eller en kombinasjon av de to. Videre er det slik at kalvene fortsetter sin vekst også den første vinteren. Vinterbeitets kvalitet er dermed også styrende på den vekt kalvene har som årringer. Statistikk over kalvevekter fra kommunene Åmot, Trysil og Stor-Elvdal viser en langsiktig utvikling mot lavere vekter på kalv. Årsaken til reduksjonen er som beskrevet over sammensatt og kan dermed ikke bare tilskrives en redusert kvalitet på sommerbeitet, selv om dette av mange nok regnes som den viktigste årsaken. Vektutvikling på voksne dyr. Statistikk over vek ten på skutte åringer viser samme tendens som kalvevektene. De er redusert med omtrent samme prosentsats som for kalv. For de eldre dyrene er det også en tendens mot lavere vekter. Her kan imidlertid de valgte avskytningsmodeller også spille inn på gjennomsnittsvekten i uttaket. Vinterfôring med silo. Fôring med silo er i dag svært vanlig, mange steder er det mer en regel enn et unntak. I starten ble tiltaket sett på som en god mulighet til å opprettholde en høyere elgstamme enn det naturlige beitet ga grunnlag for. Holdningene til å benytte silo til fôring er imidlertid i ferd med å endre seg. For det første ser man at det i områdene rundt fôringsplassene blir svært store skader på ungskogen. I tillegg til disse skadene ser vi nå også at det i økende grad oppstår barkgnag på både gran og furu i disse områdene. Årsakene til at elgen også gnager bark er ikke kjent, men observasjoner rundt fôringsplasser i Nord-Østerdal sist vinter kan tyde på at det oppstår et stort behov for fiber hos elgen når den spiser mye gras. Denne fiberen finner den i bark og ved å beite på svært grov kvist i avvirkninger foretatt i nærområdene til fôringsplassene. Bruk av silo har også en etisk side. Mange uttrykker skepsis til at elgen tilbys fôr som ikke tilhører dens naturlige utvalg. Er dette å regne som bærekraftig? Trafikksikkerhetstiltak. Fôring av elg med silo benyttes også aktivt som et tiltak for å unngå ulykker på veg og bane. Tiltaket har i mange tilfeller vist seg å være svært vellykket. Det er derfor grunn til å tro at denne type fôring vil fortsette som et tiltak for å redusere påkjørsler på veg og bane. Som et trafikksikkerhetstiltak synes fôringen ikke å være diskutert, men den er det når den brukes som et middel for å holde elgstammen på et høyere nivå enn det som naturen selv klarer å bære. Brukt som et tiltak for å øke trafikksikkerheten er det dessuten gode argumenter for at kostnaden ved slik fôring kan fordeles på flere, for eksempel veimyndighetene og Jern bane verket. En foreløpig konklusjon på bruk av tilleggsfôring av elg synes derfor å være at bruken av silo bør reduseres til fordel for bruk av fôr som det er naturlig for elgen å spise, dvs. kvist av ROS-arter, bjørk og furubar. Unntaket er fôring av elg som et trafikksikkerhetsmessig tiltak. Med dagens elgstamme er det imidlertid umulig å ikke gi tilleggsfôr, fôringen kan først opphøre etter en betydelig reduksjon av stammen. Oppsummering. De over beskrevne områdene er alle elementer i en bærekraftig forvaltning av elgen. For flere av dem kan det synes som om vi i dag ikke forvalter elgen på en bærekraftig måte. Det er en utfordring vi som rettighets - havere er nødt til å ta på alvor. Dette er bakgrunnen for at både styret og representant - skapet i Glommen har lagt til grunn at forvaltning av elg skal være et hovedarbeidsområde for Glommen i tiden som kommer. [Fra forskerhold er et beitetrykk på omkring 35 % anbefalt som et nivå for en langsiktig utnyttelse av beiteressursene.] Glommen

12 Rammebetingelser Det har i de siste årene vært en dreining av ansvaret for elgforvaltningen. Fra å være et rent offentlig anliggende gjennom de kommunale viltnemndene med Fylkesmannen som en tydelig og klar rådgiver (pådriver), har rettighetshaverne i dag for en stor grad ansvaret for forvaltningen av viltet. Rettighetshaverbasert forvaltning AV NÆRINGSPOLITISK RÅDGIVER JO PETTER GRINDSTAD jpg@glommen.skog.no Sett fra Glommens ståsted har dette vært en riktig utvikling rent prinsipielt, men den har også medført mange utfordringer. En av dem har vært å komme fram til en enighet om størrelsen på elgbestanden og dermed også uttaket av elg. Ettersom flertallet av grunneierne ikke er påvirket av beiteskader, har det vært svært vanskelig å skape enighet om hvilket bestandsnivå og dermed skadenivå som kan tolereres. Oppfatningen av hva som er tolererbare beiteskader har vært og er sikkert fortsatt ulik. Åpningen for uttak av elg i januar har imidlertid endret «maktbalansen» i elgforvaltningen radikalt og det er i dag liten tvil om at rettighetshaverne i vinterbeiteområdene vil få større påvirkning på bestandsstørrelsen i framtida. [Ettersom flertallet av grunneierne ikke er påvirket av beiteskader, har det vært svært vanskelig å skape enighet om hvilket bestandsnivå og dermed skadenivå som kan tolereres.] En ny utvikling vi kan se konturene av er en intern uenighet om vinterfôring av elg med silo. I Stor-Elvdal har det i vinter vært rettighetshavere som har gått ut av den felles forvaltningen for å slippe utgiftene til vinterfôring. På den ene siden kan man si at dette er meget uheldig. På den andre siden så har disse rettighetshaverne på en måte meldt seg ut av debatten om elgstammens størrelse. De rettighetshaverne som ikke bidrar økonomisk for å kompensere for beiteskadene plasserer seg selv litt på sidelinja når størrelsen på vinterstammen skal diskuteres. Men uansett er dette et signal som må tas på alvor! En annen utfordring er at organiseringen av rettighetshaverne ikke er gjort etter en mal. For - skjellene i medlemskap og vedtekter er store. Alt i fra «en mann en stemme» til ulik vekting av stemmer ut i fra arealstørrelser. I noen områder har medlemmene fortrinn til jakt uavhengig av størrelse, i andre områder utløses retten til eget vald eller jakt først etter bestemte kriterier. Videre er det slik at i noen områder består dessuten denne organiseringen ikke bare av rettighetshavere, men den inkluderer også rene jegere. Det byr selvfølgelig på nye utfordringer når interessene til jeger og forvaltere skal forenes i områder med store beiteskader. Med det omfanget av beiteskader vi ser i dag kan det også skimtes en ny diskusjon om hvorvidt grunneiersiden greier å ta det ansvaret det er å ta hånd om viltforvaltningen. Fra flere hold, både rettighetshaverne, jegere og ansatte i den offentlige forvaltningen er det stilt spørsmål om hvorvidt rettighetshaverne er i stand til å håndtere forvaltningen av elgen. Til dette er det følgende å bemerke; Allerede da omorganiseringen av elgforvaltningen star - tet, med en overføring av ansvaret fra det offent lige til rettighetshaverne like før årtusenskiftet var elgbestanden svært høy. Faktisk er det slik at i den relativt korte perioden vi har bak oss med rettighethaverbasert forvaltning har bestanden blitt redusert på nasjonalt nivå. Det er ingen ting som tyder på at en offentlig basert forvaltning, historisk sett, har vært mer vellykket enn en rettighethaverbasert, snarere tvert i mot. Faktum er at alvoret i situasjonen og forståelsen av problemet først har festet seg de siste årene, både på offentlig side og hos rettighetshaverne. Alt var med andre ord ikke bedre før. En annen ting er at dagens forvaltningsordning kan synes uklar med hensyn på ansvar og roller; Rettighetshaver: Organiserer forvaltningen og jakta gjennom jakt-/viltstellområder/vald. Lager bestandsplaner med målsettinger om blant annet bestandsstørrelse og ønsket uttak. Gjennomfører jakt Kommunen: Godkjenner vald Godkjenner bestandsplaner Fastsetter minsteareal Tildeler fellingstillatelser 12 Glommen 2. 09

13 Forvalter de kommunale viltfondsmidler Søker Fylkesmannen om jakt i januar Fylkesmannen: Er faglig ansvarlig overfor kommunene Kommer med tilrådninger om neste års jakt Klageinstans for innklagde vedtak fattet av kommunene Åpne for jakt fram til etter søknad fra kommunen Fastsetter forskrifter for jakt i januar Så langt virker det meste greit og ryddig. Det hele kompliseres imidlertid av lovverket som forvaltningen av viltet og skogen skal rette seg etter ikke er tydelig og entydig med hensyn på hvilke rammer man har å rette seg etter i forvaltningen av vilt og skog. Hva vil det si at «viltet og viltets leveområde forvaltes slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares», slik som det står i viltlovens 1? Kan det søkes om skadefelling av elg i vinterbeiteområdene etter lovens 13? Hva må i så fall til? I skoglovens 9 står det «Der beite av hjortevilt fører til vesentlig skadar på skog som er under forynging eller der beiting er ein vesentlig hindring for å overhalda plikta til å forynge skog etter 6 i denne lova skal kommunen som viltorgan vurdere om det er behov for å regulere bestanden av hjortevilt slik at beitetrykket blir regulert.» Jeg har aldri hørt om at noen kommune noensinne har foretatt en slik vurdering. Og ved hvilket plantetall er foryngelsesplikten oppfylt eller forsømt? Det er i beste fall svært sjeldent at viltmyndighetene legger til grunn annet lovverk enn viltloven ved sin behandling av spørsmål om - kring elgforvaltning. Dette er faktisk en svakhet ved det «nye» forvaltningsregimet som kom om kring årtusenskiftet. Kommunenes viltansvar lige synes ikke å evne og vurdere forslagene til bestandsplaner ut i fra både viltloven og skog loven. Erfaring tilsier at den kommunale saksbehandlingen oftest gjennomføres av kommunens viltfaglige personell, uten at det forekommer en dialog med kommunens skogfag - lige ansvarlige. Bortsett i fra i de få tilfeller det dette er en og samme person. Dette skjer til tross for at de vilt- og skogfaglige ansvarlige ofte arbeider innen samme kommunale etat, og at det er tydelig uttalt i lovverket at det skal legges både vilt- og skogfaglige hensyn til grunn for kommunens vurderinger. Eiendomsstruktur. Selv om forvaltningen av vil tet mange steder er organisert i forvaltningsområder av forskjellige utgaver, opplever mange rettighetshavere å ha eiendommen sin spredt i mange slike forvaltningsenheter. Det er slett ikke uvanlig å være medlem av 3 4 slike områder. For rettighetshaveren betyr dette mye jobb, det vil si mange møter, ulikheter i målsettinger, prissetting med mer. I tillegg betyr en slik spredt struktur at selv en relativt stor skogeier i mange tilfeller blir liten i hvert enkelt område, [Med økt fokus på beiteskader og de økologiske og biologiske konsekvensene dagens elgstamme har, er det signaler som tyder på at forståelsen for problematikken rundt dagens elgforvaltning er økende.] med liten påvirkningskraft i de enkelte områdene. Det oppleves som frustrerende av mange rettighetshavere og kanskje særlig av de som ikke er elgjegere. Jeger og rettighetshaver. Mange av oss er jegere i tillegg til rettighetshavere. For forvaltningen av elgen kan det for mange bety at hensynet til høstens jaktkvote veier tyngre enn naboens beiteskader. Mye tyder i alle fall på at det har vært slik, selv om det er vanskelig å dokumentere. Med et økende fokus på beiteskadene og de økologiske og biologiske konsekvensene dagens elgstamme har, er det imidlertid signaler som tyder på at forståelsen for problematikken rundt dagens elgforvaltning er økende og bra er det! Glommen

14 Ny i Glommens styre Go vakker Maren Det ble akkurat så spennende som et styrevalg i Glommen bør være, forteller nyvalgt styremedlem, Maren Kværness Halberg, om valget under Glommens årsmøte den 23. april. AV MERETE HAAGENRUD mh@glommen.skog.no Maren Kværness Halberg fra Rendalen var valgkomiteens kandidat til å etter følge Jorunn Graff Bjørnesen fra Trysil som hadde frasagt seg gjenvalg. Kongs - vinger Skogeierlag hadde ikke noe i mot de to geografisk fristilte kandidatene som valgkomiteen hadde foreslått. Deres betenkning dreide seg utelukkende om at «det tømmertunge sørfylket ikke ville bli representert i det nye styret», som Kongsvingers talsmann uttrykte det. Der - med trakk de en motkandidat opp av hatten, og det ble kampvotering. Om kampvoteringen sier Maren at kandidater som ikke tåler en slik runde har ingen ting i Glommens styre å gjøre. Og den som stiller som utfordrer også må tåle å ikke nå fram. Jeg kan ikke ha unngått å ha svært god kjenn skap til Glommens historie og «Bjelker i Bygde-Norge». Der går det fram at de fleste tillitsvalgte i Glommen som har en historie å se tilbake på er blitt valgt via kampvotering. Hun legger til at hun følte seg veldig beæret da valgkomiteen ringte og spurte om hun kunne tenkte seg å stille til valg. Glommen betyr mye i distriktet, derfor måtte jeg tenke grundig gjennom før jeg svarte. Jeg turte å være positiv både fordi jeg er interessert i å være aktør i et sterkt fagmiljø. Jeg har så vidt vært innom styret som vara. Den gangen slo det meg at dette styret holder et høyt faglig nivå. Her er det ikke bare å slenge innom, det gjelder å være godt forberedt. Gården Utstu Lomnes var i tidlige tider kirkegods. Etter reformasjonen ble det krongods. Men etter de mange krigene på 1600-tallet fikk kongen øko nomiske problemer og måtte selge unna eien dommer. Lomnes var av de eiendommene som ble solgt til Hafslund Gods. Tidlig på 1700-tallet greide leilendingene på Lomnes å Samspillet mellom mennesker: Det må et godt sam arbeidsklima til for å bygge hverandre opp. I distriktet jeg kommer fra står Glommen sterkt, samtidig som den er ryggraden i mye av økonomien. Så da er det bare å sette sin lit til at jeg kan vise at jeg er tilliten verdig. 14 Glommen 2. 09

15 Par i hjerter: Maren og Paul Tage deler de samme interessene. På Utstu Lomnes har de bygd opp et imponerende gårdsmuseum. kjøpe ut Hafslund, og siden har garden ikke vært på handel. Jeg tok formelt over eiendommen 1. januar 1988, men siden far var blitt syk, overtok jeg i realiteten våren i forveien. Det var dagen etter at jeg var ferdig på Ås (UMB). Far var alvorlig syk og det så ikke bra ut. Det var ingen som spurte meg om jeg var klar til å ta over. Jeg husker jeg samlet sammen de viktigste spørsmålene jeg hadde og fikk stilt dem innimellom smerter og uklare øyeblikk. Det var en dramatisk tid for meg, og det er blitt en del av min tidsregning. Heldigvis sto han over den første al vor lige kneika og fikk noen fine år som han så på som en bonus. Skogbruk har alltid stått hjertet mitt nært, allikevel var det litt tilfeldig at jeg som er den yngste av oss søstrene overtok. Men Gunhild, storesøstera mi, hadde staket ut en annen retning. Hun takket nei til gården og begynte på Teater høg skolen i stedet. Det har vært øyeblikk hvor jeg har lurt på om Gunhild har angret, men det avkreftet hun ettertrykkelig på min 30- årsdag. Om det var det likeste som hadde skjedd meg, visste hun ingen ting om, sa hun. At det var det beste som hadde skjedd henne, trodde hun, men at det var det likeste som har skjedd gården, det var hun helt sikker på, sa hun i talen sin den gang. Gården ligger høyt og fritt med en fantastisk ut - sikt over Lomnessjøen. Et ypperlig utgangspunkt både for jakt- og fisketurisme. Det hører store skogarealer til eiendommen. Mye flott furu skog, men også høyereliggende fjellterreng som i følge læreboka er definert som uproduktivt. Det er den ikke, selv om omløpstida er lang. Blir denne furua skjøttet godt blir den til verdifull malmfuru, forteller hun. Utmarks ut - nyttelse har vært et hett tema i mange år. En drøm om å utnytte gårdens ressurser og sitte igjen med et brukbart utbytte av utmarka førte Maren på etablererkurs for noen år siden. Hun laget produktpakker og foretok en omfattende restaurering av setra. Den relativt nybakte fru Halberg forteller at ektemannen, Paul Tage, er en ypperlig selger av jakt og fiske og har ansvaret for denne delen av virksomheten. Takket være Paul Tage er det blitt fart i sak - ene. Han har fokus på avtaler og kontrakter, og tar godt i mot gjestene våre. Nå betyr jakta mer og mer, spesielt synes jeg vi har fått god sving på småviltjakta, men guidet reinsjakt er også po pu lær, særlig blant tyskere og østerrikere. Det var gjennom arbeidet med Glommens historiebok «Bjelker i Bygde-Norge» at Maren ble kjent med forfatteren Paul Tage Halberg. Han var interessert i å komme i kontakt med noen som kunne bidra til boka med sine historier. Jeg tenkte at det kunne vært morsomt, siden vi i vår familie gjennom generasjoner har engasjert oss sterkt i Glommen. Paul Tage dukket opp på gården for å foreta intervjuet. Etter 11 timer begynte jeg å antyde at be - søket var over. Han synes ennå jeg kastet han ut altfor tidlig. Maren gapskratter. Vi holdt kontakten, men det gikk flere år før vi kom sammen. Jeg fikk høre at Paul Tage var blitt kreftsyk. Da var det jeg satte jeg meg i bilen og kjørte hjem til ham på Klæbu. Jeg glem mer aldri da Paul Tage tok i mot meg iført slåbrok og med spaserstokk, slo ut med armene og utbrøt at han var som revet ut av et Ibsensk drama. Fra da av gikk vi over i en heftigere fase. Men det drøyde og Paul Tage hadde ikke tanker om å fri. Nei vel, tenkte jeg, da får jeg gjøre det. Nå har vi vært gift i snart to fine år. Fakta Maren Kværness Halberg (47) Sivilstatus: Gift Bosted: Utstu Lomnes, Rendalen Eiendommens nøkkeltall: daa, daa produktivt, forpakter bort jorda. Utdanning: Forstkandidat Yrkesmessig erfaring: Selvstendig næringsdriv - ende, deltidsjobb som daglig leder ved Rendalen Bygdemuseum (Bull-museet). Organisasjonsmessig erfaring: Styremedlem i diverse styrer, bl.a. Nord-Østerdal Kraftlag, Hed - mark skogselskap, Kommunestyret, formannskapet. Leder av rådet i Østlendingen. Er nå leder av Ytre Rendal menighetsråd og Ren dalen fellesråd. Leder av det lokale skogeierlaget. Medlem av kontrollkomiteen i Det norske Skogselskapet. Interesser: Musikk (spiller klarinett), reiser, natur og friluftsliv Glommen

16 Rammebetingelser Regjeringens forslag til naturmangfoldlov Naturmangfoldloven vil åpenbart bli tiljublet av mange. De aller fleste av oss er jo for et biologisk mangfold og mot ødeleggelse av naturen. Som eiere av skog- og utmarksarealene får vi likevel både tilsiktede og utilsiktede begrensninger i vår råderett. Det er vanskelig å se lovforslaget som noe annet enn en ytterligere svekkelse av eiendomsretten. AV NÆRINGSPOLITISK RÅDGIVER LARS OLE RUNDFLOEN lor@glommen.skog.no Regjeringen har nå lagt fram forslaget til naturmangfoldloven. Loven skal be - hand les i Stortinget i vår. Den er basert på biomangfoldlovutvalgets (utvalgets) forslag i NOU 2004:28 med påfølgende høring. For - slaget fra regjeringen bygger i stor grad på NOU en og er derfor omtrent så ille som vi fryktet. I det følgende vil jeg knytte noen kommentarer til enkelte temaer i loven. Kommen - tarene er i hovedsak basert på en oppsummering gjort av Nils Bøhn i Norges Skogeier - forbund. Generelle bestemmelser om artsforvaltning ( 15 21) Utvalgets forslag innebar at den tradisjonelle norske jakt-, fangst- og høstingskulturen ble sterkt utfordret. I utgangspunktet var alle arter fredet med mindre det motsatte var bestemt. Ut valgets forslag innebar også en klart mer re s triktiv holdning til jakt og annen høsting enn gjeldende lovverk. Nytteaspektet var fra - værende. Regjeringens forslag innebærer en stor forbed ring i forhold til utvalgets forslag. I all [Regjeringens forslag innebærer at planting av utenlandske treslag krever tillatelse etter naturmangfoldloven.] hovedsak er prinsippene slik vi kjenner det i dag fra viltloven og laks- og innlandsfiskeloven videreført i den nye loven. Det er blant annet nå tatt inn i naturmangfoldloven ( 16) at det ved av gjørelse om å tillate høsting skal legges vekt på artens betydning for næring og rekreasjon. Fortsatt skal vedtak om høsting skje etter viltog fiskelovgivningen. I nødvergeparagrafen ( 17) savner vi at det åpnes for at rovvilt kan felles under direkte an - grep på hund. I proposisjonen er det imidlertid understreket at dette spørsmålet vil bli vurdert i en egen lovproposisjon om endringer i vilt - loven. Fremmede organismer og konsekvenser for bruk av treslag ( 28 32) Utvalgets forslag innebar et krav om tillatelse for å sette ut organismer og arter som ikke finnes naturlig i Norge. Dette ville omfatte bruk av utenlandske treslag. I tillegg foreslo utvalget at det kunne fastsettes en forskrift som krevde tillatelse til å sette ut organismer som ikke forekom naturlig på stedet. Dette ville kunne om - fatte bruk av norsk gran i skogreisingsstrøk. Regjeringens forslag innebærer at planting av utenlandske treslag krever tillatelse etter naturmangfoldloven. Det framgår ikke om dette gjelder hver enkelt utsetting av planter eller om det blir mulig å få generelle tillatelser for bestemte treslag. Når det gjelder bruk av norske treslag utenfor deres naturlige utbredelsesområde, er det derimot presisert i lovteksten at dette ikke krever særskilt tillatelse. I lovteksten er det dess - uten gjort helt klart at den generelle hjemmelen til å kunne fastsette forskrifter som krever tillat - else til å sette ut fremmede organismer, ikke omfatter norske treslag. Dette innebærer at bruk av gran og andre norske treslag i Norge ikke vil kunne reguleres gjennom naturmangfoldloven. Områdevern erstatningsregler ( 31 51) Reglene om områdevern er i stor grad en videre føring av dagens regler. Med hjemmel i loven kan det opprettes nasjonalparker, landskapsvernområder, naturreservater og biotopvernområder. Reglene knyttet til vernebestemmelsene er også omtrent på dagens nivå. Regjeringen viderefører utvalgets forslag om at hensynet til verneverdien i et verneområde skal tillegges vekt ved avgjørelse av om tillatelse til tiltak utenfor verneområdet skal gis. Vi er svært skeptisk til at det åpnes for en slik «buffersone»-forvaltning og til hvilke konsekvenser dette kan få. Når tiltak utenfor verneområdet blir hindret som følge av det aktuelle verneområdet, bør det utløse erstatning. Regjeringens forslag innebærer at erstatningen for områdevern (alle vernekategorier) skal gis «for økonomisk tap når et vern medfører en vanskeliggjøring av igangværende bruk». Det er presisert at skogbruk er å anse som «igangværende bruk» på alle skogarealer hvor det er på regnelig å drive skogen, herunder også på ad - ministrativt fredede skogarealer. I forhold til dagens erstatningsregler etter 16 Glommen 2. 09

17 Kan gå ut over eksisterende skogbruk: I utgangspunktet kan det utarbeides en rekke forskrifter som vil kunne binde opp arealbruken for å sikre prioriterte arter eller utvalgte naturtyper. Det er knyttet stor usikkerhet til hvordan disse bestemmelsene vil fungere i praksis. naturvernloven innebærer lovforslaget en styrking av erstatningsreglene for nasjonalparker og landskapsvernområder. Reglene får tilbakevirkende kraft for områder hvor retten til å kreve erstatning ikke var gått ut For reservater innebærer regjeringens forslag en svekkelse av erstatningsreglene ved at hovedregelen nå blir at erstatning knyttes til «igangværende bruk» og ikke til påregnelig bruk. «Unntaksregelen» for skog innebærer imidlertid at erstatningen knyttet til selve skogen (tømmeret) skal bli den samme som i dag. Der - i mot vil det ikke bli gitt erstatning for annen påregnelig bruk av arealene. Selv godkjente re - gu leringsplaner for hytter og råstoffutvinning vil ikke gi rett til erstatning. Utvalget foreslo at grunneieren kun skulle få dekket sine saksomkostninger ved skjønn dersom han/hun oppnådde et bedre resultat enn det staten hadde tilbudt ved minnelig avtale. Dette har regjeringen ikke fulgt opp (det skulle bare mangle ). Fortsatt har grunneieren rett til å få prøvd sin sak i skjønnsretten uten å risikere saksomkostningene. Prioriterte arter og utvalgte naturtyper ( og 52 56) Utvalgets forslag om at det gjennom forskrift kan bestemmes at en art er prioritert og en naturtype er utvalgt er videreført i regjeringens forslag. Det samme er hjemmelen til å gi regler om beskyttelse av økologiske funksjonsom - råder for prioriterte arter direkte gjennom forskrift, og at det blir krav om tillatelse for å kunne gjennomføre tiltak i utvalgte naturtyper. I regjeringens forslag ligger det en del presiseringer som gjør at forslaget ser noe bedre ut for skogbruket enn slik det lå fra utvalget. Vi registrerer ordbruk fra regjeringshold som sier at det ikke er meningen at dette skal gå ut over for eksempel eksisterende skogbruk. Men i utgangspunktet kan det altså utarbeides en rekke forskrifter som vil kunne binde opp areal bruken for å sikre prioriterte arter eller ut - valgte naturtyper. Det er knyttet stor usikkerhet til hvordan disse bestemmelsene vil fungere i praksis. Det vil bli behov for et omfattende ar - beid for å utvikle en praksis som er til å leve med på dette området. [I forhold til dagens erstatningsregler etter naturvernloven innebærer lovforslaget en styrking av erstatningsreglene for nasjonalparker og landskapsvernområder, men en svekkelse for reservater.] Glommen

18 Ser du ikke skogen for bare trær? 18 Glommen 2. 09

19 Tømmeromsetning Har skogkulturarbeidet vokst deg over hodet, har vi to spreke karer som gjerne tar jobben for deg. I fjor utførte skogeiere i Eidskog mer ungskogpleie enn skogeiere i Kongsvinger. Det er veldig bra med tanke på at Kongsvinger er Norges største skogkommune. Men det er ingen grunn til å lene seg tilbake for oss i Eidskog, her er det mer enn nok å ta fatt på, sier skogbruksleder Martin Bonnerud. AV MERETE HAAGENRUD mh@glommen.skog.no Jeg farter omkring i hele kommunen. Som skogbruksleder er det en del av jobben å observere skogen, og jeg ser at skogkulturarbeidet er forsømt mange steder. Det er synd, for det er det som danner grunnlaget for kvaliteten på framtidsskogen. Siden jeg er lærer føler jeg meg nesten forpliktet til å terpe på teorien. Ungskogpleien skal alltid være kvalitets - orientert. Det er de beste trærne av det beste treslaget som skal fristilles og fordeles jevnt i bestandet. Som en tommelfingerregel er det vik tigere å satse på de beste trærne framfor å tilstrebe en jevnest mulig fordeling. Husk også på at tidenes beste skogfondsordning gjør det dobbelt lønnsomt. Synes du ennå at det blir vanskelig å finne tid til ungskogpleien, er det bare å ta kontakt med meg, oppfordrer skogbruksleder Martin Bon ne rud. Vi har to fast ansatte skogsarbeidere i barmarksesongen, Svein Ivar Fjeld og Per Ole Repseth. De er selvgående, kjenner hver eneste eiendom, er godt likt og veldig dyktige. Etter et år i Eidskog-skogbruket begynner Mar - tin å bli kjent med de fleste som benytter Glommens tjenester. Jeg er tatt godt i mot. Jeg er relativt godt kjent i kommunen og har truffet mange av skogeierne i andre sammenhenger, enkelte av dem som foreldre til barn jeg har undervist på skolen. Det er veldig hyggelig å høre at noen av dem har savnet meg. Dessuten er det positivt å bli kjent med nye mennesker. Martin er bosatt og oppvokst i Eidskog. Han gikk på Sønsterud før han tok lærerutdanning. Nå konsentrerer han seg om å ta skogeierne i skole. Akkurat det har ikke vært så nødvendig. Skogeierne er oppegående og skjøtter skogbruket sitt bra. Oppsummert har mitt første år som skogbruksleder vært interessant og hektisk. Jeg har ikke kjedet meg en eneste dag på jobb, men må innrømme at det til tider har vært travelt. Når tømmeret ligger uavhentet, veier blir stengt og du ikke rekker innom noen du absolutt skulle vært innom, liker jeg meg dårlig. Som fersk skogbruksleder tar jeg nok disse hverdagshendelsene på en annen måte enn en med lengre fartstid. I slike tilfeller er det greit å ta en prat med kona som er operasjonssykepleier, når hun snakker om liv eller død er det alvor. Da settes tingene i et større perspektiv, og det er ikke så farlig om mine 12 kubikkmeter tømmer blir innkjørt akkurat som planlagt. Det er sjelden feil å ha flere bein å stå på. I vinter ble det satt i gang leveranser av skogsflis til Stora Enso Bioenergi i Karlstad. Grener og topper, såkalt GROT, blir samlet sammen, fliset og sendt til Karlstad. Om dette vil gi et positivt bidrag til skogeiers rotnetto blir spennende å se. For å få rask tilgang til volum gikk vi ut med et tilbud til skogeierne i Eidskog om å få ryddet vei- og jordekanter gratis. Responsen var overveldende. Foreløpig gjelder avtalen med Stora Enso for to år, og resultatene så langt gjør at vi har tro på at GROT-uttak etter avvirkning kan bli et stort produkt. Slike «nye» produkter krydrer hverdagen, og sett i lys av den vanskelige økonomiske tiden vi er inne i, er timingen bra. Da jeg startet opp for et år siden begynte skognæringen så vidt å merke nedgangen, og fortsettelsen har vært rimelig turbulent med avsetningsbegrensninger, periodevis full stopp for entreprenørene og redusert ar - beidstid for Glommens ansatte i april og mai. Jeg må innrømme at det er et lite dilemma at jeg for tiden ikke jobber 100 % i Glommen. Det er jeg avhengig av for å kunne fortsette. Det er mange som har lurt på om jeg ikke savner de lange feriene som følger med læreryrket. Til dem kan jeg si at det som tiltaler meg mest ved å være skogbruksleder, og som til og med oppveier den lange sommerferien, er at det er jeg som styrer dagen min. Vekslingen mellom å kunne ta med seg kartet ut i skogen for å se på noen drifter, eller tilbringe dagen med kontorarbeid er et stort privilegium. Jeg kjente lite til Glommen før jeg ble tipset om at der var lyst ut en stilling som skogbruks - leder. Litt artig å børste støvet av skogbrukskunnskapene og sette dem på praktisk prøve. De nye kontorlokalene på Magnor fungerer fint, men jeg skulle gjerne sett at skogbrukssjefen fremdeles hadde sittet her, det trakk flere innom kontoret og bidro til et større fagmiljø. Kongsvingerkontoret er på mange måter kjernen i Glommens sørområde, og det er greit å ha muligheten til å ha litt tettere kontakt med kollegene her i sør. Derfor tar jeg med meg matpakka og tilbringer en dag i uka på kontoret i Kongsvinger. Her treffer jeg også tidligere skogbruksleder i Eidskog, Ola Delviken, som er blitt en koordinator for skogbrukslederne i distriktet. Han har vært utrolig hjelpsom og en god støttespiller for en fersk skogbruksleder. Han kjenner både skogeierne og skogeiendommene godt. I Eidskog er det en litt spesiell eiendomsstruktur. Blant mange mindre skogeiendommer er det seks store som utgjør over halvparten av skogarealet i kommunen. Glommen har vært lite i inngrep med disse eiendommene, det kunne jeg tenke meg å forsøke å endre litt på. Med kona i turnusarbeid ved Kongsvinger sykehus og to jenter i førskolealderen er det full aktivitet også på hjemmefronten. Den eldste skal begynne på skolen til høsten, og den yngste er blitt 4 ½ år. Med litt tid blir det til overs. Jeg er interessert i alle former for jakt, friluftsliv, ski og orientering. I år gikk jeg Birken for første gang. Det var fælt, da jeg kom til Sjusjøen var jeg fast bestemt på det skulle bli med denne ene gangen. Men det tok ikke lang tid før jeg endret oppfatning. Til neste år går jeg for å slå regionsjefen! [Siden jeg er lærer, føler jeg meg nesten forpliktet til å terpe på teorien.] Glommen

20 Organisasjon Årsmøtet 2009: Ros, litt ris og mye elg AV ORGANISASJONSSJEF PER SKAARE På tradisjonelt vis ble Glommens årsmøte avviklet den 23. april i år. De 46 fremmøtte representantskapsmedlemmene bidro til et aktivt årsmøte med mange gode innlegg, til dels både originalt og utradisjonelt fremført. Forsamlingen lo godt da Jo Øvergaard fra Stor-Elvdal/Sollia Skogeierlag, ulastelig antrukket entret talerstolen, rev av seg slipset og sa at forskjellen mellom by og bygd var tydeligere før. Med denne gesten ønsket han å understreke budskapet i Oslo-observatør Carl Astrups innlegg. Han hadde nettopp gått ned fra talerstolen, casual antrukket, og anmodet om at Oslo-skogeiernes gode bånd til andels - laget blir opprettholdt i den nye organisasjonsstrukturen. Styreleder Mikael Løken lovet å ta godt vare på alle deler av organisasjonen i den nye modellen. Oslo-skogeierne er veldig interesserte og flinke til å møte på andelseiermøtene som av - holdes, sa han og bekreftet at tilbudet til denne gruppen skal videreføres. Foranledningen til ar beidet med ny organisasjonsmodell er at Glom mens styre ved flere anledninger har fått signaler om at organisering av skogeierlagene som sideordnet virksomhet ikke har fungert tilfredsstillende. I kjølvannet av oppdraget gitt styret i representantskapets høstmøte i 2008, ble det nedsatt et utvalg for å lage en innstilling til ny organisasjonsmodell. Denne innstillingen vedtok styret først å legge fram for votering i lagenes årsmøter tidligere i vår, dernest i an - dels lagets årsmøte. Tilbakemeldingen fra årsmøtet var overveiende positiv, kun 4 stemmer i mot styrets forslag. Den største endringen i forhold til dagens mo dell er at det nye lokalleddet, skogeierområd ene, er tenkt færre og større. Aktiviteten i om rådene skal være tydelig definert, og andelslag ets administrasjon vil ha en sentral rolle som støttefunksjon for skogeierområdene. Styrene i skogeierområdene vil danne det nye representantskapet i andelslaget. Dermed var det åpnet for en diskusjon som ved flere anledninger har fått temperaturen til å stige, direkte eller indirekte representasjon på årsmøtet har siden omdanningen til andelslag vært et hett tema. Fra Elve rums-benken var Ove Sætereng en av de som ønsket at alle aktive og interesserte eiere må gis mulighet til å være med i de fora hvor vedtak og beslutninger fattes. Jeg føler at ved indirekte representasjon blir denne muligheten fratatt oss. Han ba om at dette punktet gis mulighet til å bli kommentert når prospektet til ny organisasjonsmodell skal ut på høring til alle andelseierne om kort tid. Olav Sverre fra Stor- Elvdal/Sollia foreslo en annen vri; Hvorfor ikke åpne for at alle andelseiere som ønsker det kan møte, men uten stemme- og talerett. Da får vi involvert og aktivisert en større gruppe av våre andelseiere, mente han. Dagens skogeierlag har opparbeidet seg pen - ger på bok, riktignok i varierende grad. Ett punkt som blir grundig behandlet i prospektet er hvordan lagets egenkapital skal avsettes for framtidig bruk i skogeierlagets opprinnelig geo grafi. Olav Bø fra Trysilvassdragets Skog - eier lag holder våkent øye med sitt lags gode øko nomi. Til latter fra salen slo han fast; Vi er stinne av gryn og ser vanskelig for oss at Glom - men skal administrere disse pengene. Vi mener at vi har lagt opp til en grundig og demokratisk prosess. Styrets innstilling til ny organisasjonsmodell ble sendt alle andelseiere som bilag til Glommen nr. 1/2009. Behandling både i lagenes årsmøter og andelslagets års møte har gitt ytterligere innspill til forbedringer. At ny modell nå er vedtatt innført, bringer oss over i neste fase om å få det mer formelle avtale - Styreleder Mikael Løken: Det er en skjør balanse i virkesmarkedet. På kort tid har det endret seg radikalt, og dagens situasjon kan fort bli slik vi kjenner så alt for godt fra før, med overskudd på fiber, og fallende priser. Vi opplever nå at vi er i krise, og at avsetning på massevirke er vår største utfordring. Dette er bakteppet for vårt vedtak om å kjøpe aksjer i Norske Skog. verket, som vedtekter, på plass. I et komplett prospekt som skal ut på høring før sommer - ferien blir alle momenter i den nye organisasjonsmodellen behørig gjennomgått. Vi håper på stor deltakelse i høringen, og at de som har innspill tar kontakt med oss og meddeler oss det de har på hjertet, var Mikael Løkens oppsummering av saken. Samtlige av de som hadde innlegg under generaldebatten roste Glommens administrasjon for bidraget til arbeidsplassen gjennom innføringen av firedagers uke i april og mai. Ole Erik 20 Glommen 2. 09