Orientering om Flybyen - strategisk satsing på luftfart

Transkript

1 Utviklingsseksjonen Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato Komite for plan, næring og miljø Bystyret Orientering om Flybyen - strategisk satsing på luftfart Rådmannens forslag til innstilling Tas til orientering. Sammendrag Luftfartens betydelige fotavtrykk i Bodø følges opp av kommunen med nye utviklingsprosjekter. Målsettingen med begge prosjektene er å øke aktiviteten ved lufthavnen, og derigjennom skape nye arbeidsplasser i både privat og offentlig sektor. Administrasjonen innsats innen luftfart er godt forankret i samfunnsdelen til kommuneplanen for Luftfartssatsingen innrettes også som en oppfølging av anbefalingene i Innovasjonsutvalgets rapport «Bodø 2050 Der gode ideer realiseres». Her nevnes luftfart som et av fire vekstområder det bør satses spesielt innenfor. Nytenkning og fortsatt satsing på næringsutvikling er en nødvendighet som følge av flyttingen av kampflyene fra Bodø. Nordland fylkeskommune har innvilget til sammen NOK til to prosjekter. Hovedprosjektet, Flybyen, er et bredt og strategisk innrettet utviklingsprosjekt. Det andre prosjektet, Håndtering av store fly, omfatter innkjøp av løfteutstyr for de største flytypene som lufthavnen kan betjene. En forsterkning av Bodø lufthavns kapasitet innen større flytyper forventes å bidra positivt til reiselivsutviklingen, sjømatnæringen, sikkerhet og beredskap mv. Samhandling med andre instanser og næringslivet er viktig. Avinor har en naturlig sentral rolle i all luftfartsutvikling, herunder også disse to prosjektene. Prosjektene er allerede godt forankret i deler av næringslivet. Bodø kommunes satsing innen ubemannet flyging (droner) har pågått siden januar Bodø har en posisjon i norsk dronevirksomhet gjennom droneselskaper, Luftfartstilsynet og konferanse-serien Droner i Norge. Droner i Norge, som Bodø kommune eier, må utvikles videre med for å gjøre konferansen mer attraktiv og bærekraftig.

2 Saksopplysninger Bakgrunn Bodø har over lang tid vært en av byene i Norge med et spesielt sterkt fagmiljø innen luftfart, både kommersiell virksomhet og statlig sikkerhet og beredskap. Administrasjonen har gjennom sikkerhets- og beredskapsprosjektet arbeidet med enkeltsaker innen næring og luftfart. Dette arbeidet er nå konsolidert inn i to luftfartsrelaterte prosjekter som begge har mottatt fylkeskommunal finansiering. En del av satsingen innen luftfart har vært innenfor ubemannet flyging. Det mest ressurskrevende tiltaket har vært konferanseserien Droner i Norge. En evaluering av Droner i Norge er en del av denne saken. Rådmannen finner det riktig å orientere Bystyret om hvordan administrasjonen arbeider helhetlig for at luftfart skal skape ny virksomhet og nye arbeidsplasser i Bodø. Planmessig forankring Satsingen innen luftfart har vært forankret i forrige samfunnsdel til kommuneplanen Gjeldende samfunnsdel for perioden er tydelig på at satsingen er ønsket. Både Bodø kommunes strategiske næringsplan for , Innovasjonsutvalgets innstilling (2018) og DA Bodø utviklingsprogrammet Motor i Nord har identifisert luftfart som et mulighetsområde for videre langsiktig satsing. Prosjektene Prosjektene er: Flybyen strategisk satsing på luftfartsnæringen i Bodø. Håndtering av store fly. Begge prosjektene har som formål å øke aktiviteten på Bodø lufthavn til fordel for hele Nordland, og derigjennom øke sysselsettingen i Bodø. Luftfart er delt i to prosjekter på grunn av forskjeller i varighet, organisering og finansiering. I tillegg er Avinor en del av prosjektorganisasjonen for Håndtering av store fly, som også innebærer investering i nytt utstyr. For ytterligere detaljer om prosjektene se vedlegg i form av søknad til NFK om medfinansiering. Organisering og varighet Luftfartsprosjektene er organisert med Bystyret som prosjekteier og den samme administrative styringsgruppen som for sikkerhets- og beredskapsprosjektet. Rådmannen leder administrativ styringsgruppe. For saker som angår luftfart og det næringsrettede samarbeidet med Avinor, er lufthavnsjefen ved Bodø lufthavn tilbydd plass i styringsgruppen. Dette har sin bakgrunn i Bodø kommune og Avinors samarbeid og prosjektfellesskap om «Håndtering av store fly». Økonomi og ressurser Begge prosjektene har oppnådd ekstern finansiering fra Nordland fylkeskommune/da Bodø. Til sammen NOK er innvilget over tilskuddordningen Innovasjon og næringsutvikling. Rådmannen vil komme tilbake med til Bystyret med kommunale egenandeler i forbindelse med budsjett Vurderinger Ny by ny flyplass Etableringen av en ny lufthavn, samt en ny bydel mellom flyplassen og dagens bysentrum, setter Bodø i en særstilling. På en side tilføres Bodø og Nordland en ny og moderne lufthavn. På den

3 annen side kan arealer i en ny, flyplassnær bydel utnyttes til fordel for luftfartsrelatert næringsvirksomhet. Dette prosjektet skal bidra til en slik utvikling. Forsterke Bodø som intermodalt knutepunkt for transport og logistikk Den nye flyplassen forventes også å bidra til å videreutvikle Bodø som et knutepunkt for transport og logistikk. Administrasjonen samarbeider med alle transportformene om luftfartsutviklingen. Bodø Havn KF er involvert i prosjektene. Forholdet til andre næringer og resten av Nordland Bodø kommune ser luftfartsutviklingen i sammenheng med andre viktige næringer. Marin næringsvirksomhet, opplevelsesbasert reiseliv, helse og luftfart er de fire vekstområdene i innovasjonsutvalgets anbefalinger i rapporten «Bodø 2050 Der gode ideer realiseres». Et nettverk innenfor sjømat, reiseliv, industri og annen næringsvirksomhet er under oppbygging, i tillegg til aktører innen transport og spedisjon. Bodø lufthavn er Nordland fylkes nav for lufttransport. I tillegg ligger lufthavnen markedsområde i betydelig grad innenfor næringer og aktiviteter utenfor Bodø kommunes grenser. Utdanning, kompetanseheving, sertifisering mm Bodø leverer i dag viktig utdanning på enkeltområder innen luftfart. Det beste eksemplet er flyfaglinjen ved Bodø videregående skole. Flybyen-prosjektet innebærer også å arbeide videre med nye utdanningstilbud samt muligheter for nye arbeidsplasser i offentlig sektor. Innovasjon innen luftfart Luftfarten selv er gjenstand for store endringer som er drevet fram av nye miljøkrav, ny kunnskap og ny teknologi. Elektriske fly, fjernstyring av flykontroll, simulering, modernisering av flyplasstjenester og lufthavnløsninger samt ubemannede flyging er eksempler på muligheter som finnes. Avinors avdelinger i Bodø, droneselskaper som Norut, Fly Lavt og andre aktører i Bodø er i gang med slike muligheter. Flybyen skal identifisere og følge opp denne typen nye markedsområder. Samhandling Måloppnåelsen i luftfartsprosjektene vil bli bedre hvis det oppnås god samhandling. Bodø kommune spiller en nøkkelrolle å legge til rette for slik samhandling. Forankringen av prosjektets aktiviteter er godt i gang og vil fortsette utover høsten. Avinor har også en nøkkelrolle i trafikkutviklingen over Bodø lufthavn. Samarbeidet som er etablert mellom Avinor, Bodø kommune og flere andre aktører gir grunnlag for å tro på nye internasjonale ruter til og fra Bodø lufthavn. Evaluering av Droner i Norge Alle de tre enkeltkonferansene (2016, 2017 og 2018) har vært evaluert hver for seg sammen med medarrangørene. Deltakerne har generelt gitt konferansene scoren fire på en skala fra 1-5. Droner i Norge (i 2016 kalt Droner i Stormen) er en kommunalt eid og finansiert konferanseserie med bidrag fra en rekke forskjellige partnere. Sikkerhets- og beredskapsprosjektet har samarbeidet med blant annet BRUS AS, NORUT, Fly Lavt AS, First Scandinavia, Kunnskapsparken Bodø, Andøya Space Center AS, Nordland fylkeskommune og UAS Norway om planlegging og gjennomføring. Bodø næringsforum, Nord universitet, Luftfartsmuseet, IT Forum og Fauna KF har også hatt roller i en eller flere av konferansene. Droner i Norge har gjennomført to meget vellykkede konferanser (2016 og 2017) med henholdsvis 230 og 500 deltakere, samt en konferanse som fikk oppslutning under det forventede (2018). Målsettingen har vært nærings- og sysselsettingsorientert, men variert ift årlig valgt tema: Droner i Stormen 2016; kunnskapsspredning og bevisstgjøring. Droner i Norge 2017; forholdet til IKT samt unge mennesker.

4 Droner i Norge 2018; Dronetjenester for petroleumsnæringen og sjømatnæringen. Konferansene har i tillegg fokusert mye på sikkerhet og potensielt misbruk av ubemannede fly. Sikkerhets- og beredskapsprosjektet tok initiativet til dronesatsingen fordi man fant dronebransjen kunstig lite representert i en by med så sterk luftfartskompetanse ellers. Årsakene til at Bodø kommune i 2015 bestemte seg for å satse på droner som næring var følgende: Bodø har sterk kompetanse innen luftfart. Bodø har gode naturgitte forutsetninger (luftrom og plass) for å være vertskap for droneaktiviteter. Bodø kommune hadde samarbeidspartnere som ønsket å støtte satsingen med betydelig arbeidstid og annen innsats. Droner er en vekstindustri. Hovedvirkemiddelet i Bodø kommunes satsing ble konferanseserien Droner i Norge, som etablerte seg som en arena for utvikling og innovasjon. Rådmannens syn er at det er en god investering og riktig å satse på sysselsetting og kompetanse innen droner. Men store og årlige dronekonferanser er nødvendigvis ikke lengre det beste virkemiddelet for å nå kommunens målsettinger: Konkurransen innen dronekonferanser er voksende, også i Bodø. Luftfartstilsynet, UAS Norway og andre instanser og bedrifter arrangerer lignende arrangementer. Konkurrentene har bedre faglige forutsetninger enn en kommune fordi de har fagfolk som arbeider med droner på heltid. Kommunen er alene om ansvaret og dermed også eventuelt underskudd etter konferansen. Konferansen har vært lavt priset for å sikre god deltakelse. Grunnlaget for å teste markedet med en høyere pris er ukjent, og kommunen kan ikke gjennomføre en test alene. Dronekonferansene har gitt Bodø kommune en plass på det nasjonale kartet over byer og steder som assosieres positivt med næringsrettet dronevirksomhet. NORUTs etablering i Bodø kan knyttes til konferanseserien. Et forsøk med å drive en større droneklynge fra Bodø har vært forsøkt. Både næringslivet og befolkningen har fått mer kunnskap om droner. En del bedrifter har i tillegg fått god anledning til å presentere seg for Bodø regionen. Droner til sjøs og på land (førerløse fartøyer og kjøretøyer) er også en næringsmulighet som aktører i Bodø arbeider med. Det er naturlig for Bodø kommune å se ubemannet luftfart i sammenheng med lignende aktiviteter. Konklusjon er at satsingen fra Bodø kommune side har vært riktig fordi droner kan få stor betydning i Nordområdene og for Bodø i framtiden. Bodø kommune må uansett finne en mer økonomisk bærekraftig modell for konferanseserien. Dette vil ikke skje før Flybyen-prosjektet er skikkelig etablert og får levert en vurdering av mer kreative muligheter til styringsgruppen. Det blir ikke en ny stor dronekonferanse primo 2019 etter mønster av tidligere års. Rådmannen presiserer at oppfølgingen dronebedrifter og generelt næringsarbeid med alle typer førerløse fartøyer skal fortsette. Andre typer konferanser kan bli en del av den framtidige satsingen. Bodø kommune beholder merkevarenavnet Droner i Norge inntil videre. Konklusjon Bodø kommune satser langsiktig og strategisk innen luftfartsrelaterte næringsvirksomhet. Målsettingen å skape nye arbeidsplasser innenfor fagområder som Bodø allerede har god kompetanse på, og ellers gode forutsetninger innen. Prosjektet innrettes som en del av kommunens oppfølging av innovasjonsutvalgets anbefaling.

5 Samhandlingen med aktører som kan påvirke ruteutvikling og fraktpotensialet er en kritisk forutsetning for å lykkes i luftfartsutviklingen. Avinor, Bodø kommune m fl er allerede i gang med felles utviklingsaktiviteter. Bodø kommune opprettholder fokusen på dronebransjen. Konferanseserien Droner i Norge må imidlertid moderniseres og re-innrettes hvis den skal bli økonomisk bærekraftig. Rolf Kåre Jensen Rådmann Saksbehandler: Bror Myrvang og Espen Westermann Odd Henriksen Utviklingsdirektør Trykte vedlegg: Flybyen strategisk satsing på luftfartsnæringen i Bodø. Prosjektsøknad, innvilget 19. februar Håndtering av store fly. Prosjektsøknad, innvilget 19. februar Utrykte vedlegg: Ingen vedlegg <> <Vennligst ikke slett noe etter denne linjen>