Statkraft AS. Kvartalsrapport Q2/09

Transkript

1 Statkraft AS Kvartalsrapport Q2/09

2 Hovedtall Innhold Høydepunkter... 1 Økonomiske resultater... 2 Kraftmarkedet... 7 HMS og bemanning Segmenter Fremtidsutsikter Erklæring fra styret og daglig leder Kvartalsregnskap Statkraft AS Konsern Kommentarer til regnskapet... 28

3 Høydepunkter 2. kvartal 2009 (mot 2. kvartal 2008) Brutto driftsinntekter + 2 % Underliggende EBITDA - 18 % Underliggende resultat før skatt + 6 % Underliggende resultat etter skatt - 2 % Hittil i år (mot hittil i fjor) Brutto driftsinntekter + 8 % Underliggende EBITDA - 2 % Underliggende resultat før skatt - 14 % Underliggende resultat etter skatt - 26 % Statkraftkonsernets brutto driftsinntekter økte med 8 % i 1. halvår. Økningen skyldes først og fremst bidrag fra kraftverkene som ble overtatt fra E.ON AG ved årsskiftet. Inntektsøkningen ble likevel mindre enn forventet som følge av sterk nedgang i tyske kraftpriser sammenlignet med samme periode i fjor. Lavere tysk gasskraftproduksjon falt sammen med redusert bidrag fra norsk vannkraft og ga et lavere underliggende resultat. I 1. halvår har Statkraft lagt grunnlaget for en styrket posisjon som Europas største produsent av fornybar energi gjennom flere store avtaler innen blant annet havbasert vindkraft i Storbritannia og vannkraft i Sørøst- Europa. Viktige hendelser i kvartalet Statkraft og Boliden Odda har inngått en omfattende avtale som ble sluttført i 2. kvartal og trådte i kraft 1. juli. Som et ledd i avtalen inngikk Statkraft og Boliden Odda to langsiktige industrikraftavtaler for perioden Leveransen på om lag 20 TWh er den største industrikraftavtalen Statkraft har inngått siden Statkraft SF eier kraftanleggene i Tyssedal, men fallrettigheter og kraftverk er leid ut på myndighetsbestemte vilkår til AS Tyssefaldene. I tråd med avtalen overtok Statkraft Bolidens 39,88 % av aksjene i Tyssefaldene, og har nå en eierandel på 60,17 %. De resterende aksjene eies av Eramet gjennom selskapet DNN Industrier AS. Statkraft og den svenske papirprodusenten SCA. Avtalen med SCA ble inngått i 3. kvartal 2007 og omfattet blant annet en tiårig kraftleveranse på 500 GWh per år til Ortviken Pappersbruk. 23. juni overtok Statkraft 95 % av aksjene i Yesil Enerji fra det tyrkiske selskapet Global Investment Holdings. Overdragelsen gir Statkraft rettighetene til seks vannkraftprosjekter i Tyrkia med et samlet produksjonspotensial på cirka 2 TWh per år. Statkraft har startet byggingen av konsernets første solpark. Kraftverket bygges i Latinaregionen, 60 kilometer syd for Roma i Italia, og vil stå ferdig i løpet av Installert kapasitet vil bli 3,3 MW, og investeringskostnaden er om lag 120 millioner kroner. Som en følge av at store deler av de franske vannkraftkonsesjonene skal legges på anbud i årene frem til 2030 etablerte Statkraft i 2. kvartal et kontor i Lyon i Frankrike. Hilde M. Tonne og Bertil (Pertti) Tiusanen ble på generalforsamlingen 30. juni valgt som nye styremedlemmer i Statkraft AS. Styret består etter dette av styreleder Arvid Grundekjøn, nestleder Ellen Stensrud, samt styremedlemmene Halvor Stenstadvold, Berit Rødseth, Hilde M. Tonne, Bertil Tiusanen, Thorbjørn Holøs, Astri Botten Larsen og Odd Vanvik. 1. juni startet kraftleveransen til Ortviken Pappersbruk som følge av avtalen mellom 1

4 Økonomiske resultater For å sikre en bedre forståelse av Statkrafts underliggende drift er urealiserte verdiendringer og vesentlige engangsposter i konsernet og tilknyttede selskaper holdt utenfor i den finansielle gjennomgangen for konsernet og segmentene. Mer informasjon om disse postene finnes i avsnittet Poster holdt utenfor underliggende resultat senere i rapporten. Kvartalsresultat 1 Mill. kr UNDERLIGGENDE RESULTAT ETTER SKATT I 2. kvartal hadde konsernet et resultat på 2295 millioner kroner før skatt (2170 millioner kroner) og 1540 millioner kroner etter skatt (1570 millioner kroner). Konsernet hadde høyere brutto driftsinntekter og finansinntekter (inkludert mottatt utbytte) i 2. kvartal sammenlignet med samme periode i fjor. Dette ble motvirket av økte drifts- og finanskostnader, samt en nedgang i bidraget fra tilknyttede selskaper. Som følge av at aksjeposten på 44,6 % i E.ON Sverige AB i 2008 ble byttet mot aktiva innen vann, gass og fjernvarme, økte både driftsinntektene og -kostnadene, mens resultatandelen fra tilknyttede selskap gikk ned. Statkraft overtok i tillegg 4,17 % av aksjene i E.ON AG. Utbytte av disse aksjene ble inntektsført som finansinntekter i 2. kvartal. Halvårsresultat Akkumulert for halvåret ble resultatet 5780 millioner kroner før skatt (6722 millioner kroner) og 3326 millioner kroner etter skatt (4513 millioner kroner). Både driftsinntektene og -kostnadene økte som følge av nye eiendeler fra byttehandelen med E.ON AG, men på grunn av markedssituasjonen i 1. halvår har ikke konsernets totale inntekter i denne perioden økt like mye som kostnadene. Lavere margin mellom gass- og kraftpris har medført kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv Tall i parentes viser sammenlignbare tall for en lavere gasskraftproduksjon i Tyskland enn i 1. halvår i fjor, til tross for at Statkraft overtok nye verk fra E.ON AG fra nyttår. I tillegg har vannkraftproduksjonen fra de norske kraftverkene vært lavere i år enn i 1. halvår i fjor. Til tross for noe lavere resultat før skatt i 1. halvår 2009 sammenlignet med samme periode i 2008 øker skattekostnaden noe. Denne er nærmer omtalt på side 5. Avkastning Målt ved ROACE driftsresultatet i forhold til gjennomsnittlig sysselsatt kapital viser konsernet en avkastning på 20,9 % i siste 12 måneder sammenlignet med 26,6 % for året Nedgangen på 5,7 %-poeng skyldes primært høyere gjennomsnittlig sysselsatt kapital. Avkastningen på egenkapitalen var 12,1 % etter skatt mot 15,6 % for året 2008, og totalkapitalavkastningen etter skatt var 7,3 % mot 9,9 % for året Nedgangen skyldes lavere resultat, samt høyere gjennomsnittlig egenkapital og totalkapital som følge av E.ONtransaksjonen og konsolidering av SN Power. Driftsinntekter Konsernet hadde brutto driftsinntekter på 4898 millioner kroner i 2. kvartal (4781 millioner kroner). Samlet for 1. halvår var brutto driftsinntekter millioner kroner ( millioner kroner), hvilket representerer en økning på 8 %. Gjennomsnittlig systempris på Nord Pool var 36,1 EUR/MWh i 1. halvår (36,4 EUR/MWh) og gjennomsnittlig spotpris på den tyske energibørsen European Energy Exchange var 39,9 EUR/MWh (61,0 EUR/MWh). Konsernet produserte 27,3 TWh (27,7 TWh) i 1. halvår. Vannkraftproduksjonen økte med 0,7 TWh, hvorav 0,9 TWh er relatert til SN Power som ble konsolidert som datterselskap fra 13. januar I tillegg økte vannkraftproduksjonen i Sverige som følge av ny produksjonskapasitet fra byttehandelen med E.ON AG. Den norske vannkraftproduksjonen var vesentlig lavere enn i 1. halvår i fjor som en følge av endringer i markedssituasjonen. Gasskraftproduksjonen var 1,1 TWh lavere enn samme periode i fjor. Nedgangen i gasskraftproduksjonen skyldes at det i 2009 har vært flere perioder hvor det var ulønnsomt å produsere. Netto fysisk spotsalg var 5356 millioner kroner i 1. halvår, på nivå med 2

5 samme periode i Inntektene fra sluttbrukervirksomheten økte med 27 % til 2357 millioner kroner, hovedsakelig som følge av høyere volum. Inntektene fra sikringsaktivitetene var noe høyere enn de historisk gode resultatene i 1. halvår i fjor, og bidro med 1043 millioner kroner. 564 millioner kroner i 1. halvår. Konsernets eiendomsskatt økte i Sverige som følge av nye aktiva fra byttehandelen med E.ON AG, men dette ble noe motvirket av en nedgang i Norge som følge av lavere beregningsgrunnlag. Andre driftskostnader utgjorde 1541 millioner kroner i 1. halvår. Økningen på 407 millioner kroner er primært knyttet til nye aktiva fra byttehandelen med E.ON AG og konsolideringen av SN Power, samt havari av Baltic Cable. Driftsresultat Andre driftsinntekter var 308 millioner kroner i 1. halvår (394 millioner kroner). Energikjøp utgjorde 2360 millioner kroner (2078 millioner kroner). Økningen er primært knyttet til sluttbrukervirksomheten. Mill. kr UNDERLIGGENDE DRIFTSRESULTAT kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv Overføringskostnadene knyttet til transport av kraft var 655 millioner kroner (601 millioner kroner). Økningen er knyttet til bruk av NorNed-kabelen som kom i drift i mai i fjor og nye eiendeler i Sverige fra byttehandelen med E.ON AG og åpningen av NorNed-kabelen. Netto driftsinntekter utgjorde 9915 millioner kroner (9266 millioner kroner). Driftskostnader Driftskostnadene var 4552 millioner kroner i 1. halvår (3374 millioner kroner), en økning på 35 % fra samme periode i fjor. Lønnskostnadene økte med 342 millioner kroner til 1155 millioner kroner. Økningen skyldes primært flere ansatte som en følge av byttehandelen med E.ON AG og konsolideringen av SN Power som datterselskap, samtidig var det økte avsetningene for pensjonsforpliktelser. Økningen i avskrivningene på 389 millioner kroner er hovedsakelig knyttet til nye aktiva fra byttehandelen med E.ON AG og konsolideringen av SN Power. Totalt utgjorde avskrivningene 1291 millioner kroner i 1. halvår. Eiendomsskatt og konsesjonsavgifter gikk opp med 40 millioner kroner og utgjorde Driftsresultatet ble 1420 millioner kroner i 2. kvartal (2054 millioner kroner). For halvåret under ett var driftsresultatet 5363 millioner kroner (5892 millioner kroner). Resultatandeler fra tilknyttede selskaper Resultatandelene fra konsernets tilknyttede selskaper var 15 millioner kroner i 2. kvartal (670 millioner kroner). Akkumulert for årets to første kvartaler var resultatandelene 413 millioner kroner (1791 millioner kroner). Nedgangen i resultatandeler skyldes at aksjeposten på 44,6 % i E.ON Sverige AB ved utgangen av 2008 ble byttet mot heleide aktiva innen vann, gass og fjernvarme. I tillegg overtok Statkraft 4,17 % av aksjene i E.ON AG. Utbytte av disse aksjene utgjør 1093 millioner kroner før kildeskatt og ble inntektsført under finansinntekter i 2. kvartal. Finansposter Netto finansposter utgjorde 4 millioner kroner i 1. halvår (-962 millioner kroner). Finanskostnadene økte med 128 millioner kroner i sammenlignet med 1. halvår i fjor. I hovedsak skyldes dette tap på lån til Telenor Cinclus. I motsatt retning trekker reduserte 3

6 rentekostnader på gjelden som følge av lavere markedsrenter. Finansinntektene økte med 1093 millioner kroner sammenlignet med 1. halvår i fjor. Økningen skyldes utbytte fra E.ON AG på 1093 millioner kroner. Gjennomsnittlig likviditet er høyere hittil i år mens fallende markedsrenter medførte redusert avkastning på porteføljen. Konsernet har tre låneporteføljer i henholdsvis norske kroner, svenske kroner og euro. Porteføljene har både flytende og fast rente med en andel på 74 % i flytende rente. Hittil i år var gjennomsnittlig løpende rente 4,7 % på lån i norske kroner, 3,3 % på lån i svenske kroner og 3,8 % på lån i euro. I tillegg har konsernet en US dollar låneportefølje på investeringer utenfor Europa gjennom datterselskapet SN Power. Statkraft har i 2009 et regnskapsmessig sikringsforhold som reduserte volatiliteten i resultatregnskapet ved at en større andel av eurogjelden er verdisikret mot endringer i markedsrentene. Statkraft har inngått avtaler med sine finansielle motparter om avregning av verdimessige endringer i rente- og valutakurser slik at motpartsrisiko som følge av derivatkontrakter er begrenset til en ukes verdiendring. Statkraft plasserer tidvis større beløp i banker og i verdipapirer, spesielt i forkant av store utbetalinger. Motpartene følges opp kontinuerlig for å redusere risiko for tap. Poster holdt utenfor underliggende resultat Totalt utgjorde urealiserte verdiendringer og vesentlige engangsposter etter skatt -33 millioner kroner i 1. halvår (-1295 millioner kroner). Urealiserte verdiendringer energikontrakter var millioner kroner (-226 millioner kroner). Konsernets kontrakter er blant annet indeksert mot ulike råvarer, valutaer og indekser og ved utgangen av kvartalet var det særskilt synkende dollarkurs som påvirket de urealiserte verdiendringene for kontraktene. Urealiserte verdiendringer i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet utgjorde totalt 272 millioner kroner (-985 millioner kroner). Urealiserte verdiendringer finansposter utgjorde 1788 millioner kroner (- 109 millioner kroner), og relaterer seg primært til valutaeffekter på interne lån, verdiendring knyttet til valuta for aksjeposten i E.ON AG, verdiendring for gjeld i svenske kroner og euro, samt verdiendring for valutasikringskontrakter. Av de urealiserte verdiendringene utgjorde valutagevinst på interne lån 697 millioner kroner, og oppstod som en følge av at norske kroner styrket seg i forhold til euro. Statkraft Treasury Centre (STC) yter lån til andre konsernselskaper i konsernselskapenes lokale valuta, hvorav en stor andel norske kroner. STC, som utarbeider sine regnskaper i euro, vil følgelig rapportere vesentlig valutaeffekter i sitt resultatregnskap. Valutaeffektene får sin motpost i egenkapitalen ved konsolideringen av STC. Den del av verdiendringen knyttet til E.ON AG aksjene som kan tilskrives valuta, er vist som agio/disagio under finansposter og utjevner motsvarende effekt på konsernets gjeld i euro. Beløpet utgjorde millioner kroner av de urealiserte verdiendringene for finanspostene. Gjeld i svenske kroner og euro resulterte i en samlet valutagevinst på 1585 millioner kroner i 1. halvår. Disse urealiserte verdiendringene er et resultat av at den norske kronen har styrket seg mot den svenske kronen og euro i 1. halvår. Endring i verdien på rentederivater bidro negativt. Urealiserte verdiendringer for valutasikringskontraktene var positiv og utgjorde 896 millioner kroner i 1. halvår, og skyldes en styrking av norske kroner mot euro og svenske kroner i perioden. Valutasikringskontraktene består hovedsakelig av kontrakter hvor Statkraft selger euro mot norske kroner, og en mindre andel kontrakter hvor Statkraft selger svenske kroner mot norske kroner. Engangsposter som det er korrigert for i beregningen av underliggende resultat beløper seg til millioner kroner (-68 millioner kroner) beløpet knytter seg til investeringen i Naturkraft og byttehandelen 4

7 med E.ON AG, mens 2008-beløpet knytter seg til E.ON Sverige AB. Investeringen i Naturkraft er som følge av lavere priser og valutaendringer nedskrevet med 33 millioner kroner i 1. halvår. Gevinsten ved salget av aksjene i E.ON AB ble inntektsført per 31. desember I 1. halvår 2009 er det foretatt sluttoppgjør, og det er inntektsført 151 millioner kroner i finansinntekter som holdes utenfor underliggende resultat. I forbindelse med oppgjøret for byttehandelen med E.ON AG 31. desember 2008, ble det gitt et lån i form av en Promissory note fra Statkraft AS til Statkraft Sverige AB i euro. Lånet ble realisert ved at deler av lånet ble konvertert til egenkapital, mens resten av lånet ble konvertert til langsiktig gjeld. Fra årsskiftet frem til realiseringstidspunktet svekket euro seg mot norske kroner, mens det var en mindre svekkelse mot svenske kroner. Ettersom Statkraft AS og Statkraft Sverige AB har funksjonell valuta i henholdsvis norske og svenske kroner, har realiseringen av eurolånet medført et større valutatap i Statkraft AS og et mindre tap i Statkraft Sverige AB. Til sammen ga dette et realisert valutatap på 1518 millioner kroner som er holdt utenfor underliggende resultat. Valutatapet hadde ingen likviditetsmessig effekt. Engangsposter i 1. halvår 2008 på -68 millioner kroner er relatert til utbedringskostnader i E.ON Sverige i forbindelse med storm i januar/februar i fjor. Skatt Skattekostnad av underliggende resultat utgjorde 2454 millioner kroner i 1. halvår (2209 millioner kroner), tilsvarende en effektiv skattesats på 42,5 % (32,9 %). Effekten av urealiserte verdiendringer og engangsposter på skattekostnaden var -453 millioner kroner (-95 millioner kroner). Regnskapsmessig skattekostnad utgjorde 2001 millioner kroner i 1. halvår (2115 millioner kroner). kortsiktig og langsiktig kapitalbinding ga en positiv likviditetseffekt på 6375 millioner kroner (188 millioner kroner), og relaterer seg hovedsakelig til utbetalt resultatandel fra E.ON Sverige AB på 3200 millioner kroner og endringer i fordringer og gjeld knyttet til cash collateral på 1700 millioner kroner. Mottatt utbytte fra tilknyttede selskaper utgjorde 926 millioner kroner. Netto kontantstrøm fra virksomheten ble dermed millioner kroner (3456 millioner kroner). Mill. kr Likvider IB Fra virksomh. KONTANTSTRØM Lange/korte poster +926 Mottatt utbytte fra TS Investering Netto finans Investeringene beløp seg til 2685 millioner kroner (1316 millioner kroner). I tillegg til vedlikeholdsinvesteringer var de største postene kjøp av 50 % av aksjene i Statoil- Hydros prosjekt for utbygging av havvindparken Sheringham Shoal til 603 millioner kroner og kjøp av 95 % av aksjene i Yesil Enerji i Tyrkia til 633 millioner kroner. Kapitaltilgangen var betydelig bedre i første halvdel av 2009 sammenlignet med siste halvdel av Dette gjelder i første omgang obligasjonsmarkedet. Banklån har fortsatt vært lite tilgjengelig. I 1. halvår var Statkraft aktive i obligasjonsmarkedet. Totalt ble det foretatt nyutstedelser for 3300 millioner norske kroner, 900 millioner svenske kroner og 1000 millioner euro i euromarkedet. Totalt opptak av ny gjeld var millioner kroner, hvorav 1660 millioner kroner i sertifikatlån, mens nedbetaling av gjeld utgjorde 6319 millioner kroner Betalt utbytte og kons.bidrag Likvider UB Grunnrenteskatten utgjorde 853 millioner kroner (881 millioner kroner), tilsvarende 42,6 % av konsernets totale regnskapsmessige skattekostnad (41,7 %). Kontantstrøm og kapitalstruktur Den operasjonelle virksomheten ga en kontantstrøm på 3336 millioner kroner i 1. halvår (3934 millioner kroner). Endringer i Netto likviditetsendring i 1. halvår var positiv med millioner kroner, og konsernets likviditetsbeholdning var millioner kroner ved utgangen av perioden mot 2209 millioner kroner ved inngangen til året. Den 5

8 høye likviditetsbeholdningen skyldes blant annet utbyttet for 2008 på millioner kroner som skal utbetales i juli, september og desember LÅNEFORFALL LANGSIKTIG GJELD >2019 Lån fra Statkraft SF (back to back avtaler) Lån i Statkraft AS Lån i døtre Rentebærende gjeld utgjorde millioner kroner ved utgangen av 1. halvår mot millioner kroner ved inngangen til året. Rentebærende gjeldsgrad var 45,3 % mot 36,1 % ved utgangen av Økningen på 9,2 %-poeng skyldes en kombinasjon av økt gjeld og lavere egenkapital som følge av verdifall for aksjene i E.ON AG. Lån fra Statkraft SF til Statkraft AS utgjorde ved utgangen av halvåret 6,8 milliarder kroner mot 7,2 milliarder kroner ved inngangen til året. Garantipremiebetaling til staten er redusert og utgjorde 20 millioner kroner i 1. halvår. År Et overordnet mål for finansieringen av Statkraft er å etablere og vedlikeholde finansiell fleksibilitet og sikre en jevn fordeling av forfall på gjelden. Nye låneopptak søkes tilpasset forfallsprofilen. Forfallene i de kommende årene er imidlertid betydelige. Omløpsmidler, utenom likviditetsbeholdning, var millioner kroner og kortsiktig rentefri gjeld var millioner kroner ved utgangen av 1. halvår, hvorav derivater utgjorde henholdsvis 7564 millioner kroner og 6591 millioner kroner, mot henholdsvis 7090 millioner kroner og 7687 millioner kroner ved inngangen til året. Av kortsiktig rentefri gjeld utgjorde utbytte millioner kroner ved utgangen av 1. halvår Ved utgangen av 1. halvår hadde Statkraft en egenkapital på millioner kroner mot millioner kroner ved inngangen til året. Dette tilsvarer 39,1 % av totalkapitalen. Nedgangen på 11,1 %-poeng fra årsskiftet skyldes at utbytte for 2008 ble overført fra egenkapital til kortsiktig gjeld, samt at nedgangen i aksjekursen har medført at verdien på E.ON AG aksjene falt i verdi i 1. halvår. Aksjene i E.ON AG regnskapsføres til virkelig verdi, der verdinedgangen på 2413 millioner kroner i 1. halvår føres direkte mot egenkapitalen. 6

9 Kraftmarkedet Den største delen av Statkrafts produksjon er i Norden og Tyskland. I tillegg er konsernet eksponert i markeder utenfor Europa gjennom eierskapet i SN Power. Kraftprisene påvirkes av hydrologiske forhold og råvareprisene for termiske kraftverk, og gass er i tillegg en innsatsfaktor i Statkrafts egen produksjon. I det nordiske markedet var gjennomsnittlig systempris i 1. halvår på nivå med samme periode i 2008, mens gjennomsnittlig spotpris i det tyske markedet var betydelig lavere. Terminprisene steg i begynnelsen av 2. kvartal, men gikk noe ned mot slutten av perioden. Nedgangen i prisene sammenlignet med 1. halvår i fjor skyldes hovedsakelig den globale finanskrisen og fallende råvarepriser. Ved utgangen av juni (uke 26) var den samlede magasinfyllingen i Norden 85,9 % av normalt nivå, tilsvarende 83,2 TWh. Fyllingsgraden i forhold til maksimal magasinkapasitet på 121,2 TWh var 59,0 %. 7

10 Kraftmarkedet i Norden Den gjennomsnittlige systemprisen i det nordiske markedet var lavere i 1. halvår enn i samme periode i fjor, men månedene mars og mai hadde høyere priser. Den pågående finanskrisen medførte et betydelig lavere forbruk gjennom hele perioden sammenlignet med 1. halvår i Magasinsfyllingsgraden var imidlertid lavere enn normalt gjennom hele 1. halvår, og dette har redusert effekten av det lave forbruket. Gjennomsnittlig systempris i 1. halvår var 36,1 EUR/MWh mot 36,4 EUR/MWh i samme periode i 2008 og 24,6 EUR/MWh i Januar var måneden med høyest gjennomsnittlig månedspris med 41,4 EUR/MWh, mens gjennomsnittlig månedspris i mai var den laveste så langt i 2009 med 32,7 EUR/MWh. normalen, men den siste uken var betydelig varmere. Forbruket var lavere enn på samme tid i fjor, blant annet som følge av det varme været mot slutten av måneden. Siste del av juni var veldig tørr, og dette bidro til å holde prisene oppe som en følge av redusert vannmagasinfylling i forhold til normalen. Vannkraftproduksjonen sank i både Norge og Sverige i løpet av juni. Forwardprisene på kort sikt steg i løpet av juni, mens de sank på lang sikt. Hovedfaktorene ser ut til å være tørre prognoser, synkende marginale kostnader for termisk kraftproduksjon samt nedadgående trend i det tyske markedet. GJENNOMSNITTLIG SYSTEMPRIS, NORD POOL EUR/MWh Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Kilde: Nord Pool Systemprisen var 34,0 EUR/MWh i april. Dette var lavere enn det markedet forventet ved utgangen av mars, hvilket skyldes høyere temperatur enn normalt og økt tilsig som følge av at vårflommen startet tidlig. Forbruket var lavere enn i 2008, og i tillegg var NorNedkabelen ute av drift fra 11. april som følge av feil. Kabelen var tilbake i drift 17. mai. Prisene styrket seg mot slutten av måneden, som følge av mindre tilgjengelig kjernekraftproduksjon i Sverige. Systemprisen var 32,7 EUR/MWh i mai, hvilket er den nest høyeste systemprisen i en maimåned i mai 2006 var systemprisen 37,7 EUR/MWh. Systemprisen var høyere enn det markedet forventet ved utgangen av april. Høyere temperaturer enn normalt bidro til det laveste gjennomsnittlige forbruket siden starten av registreringen i 1996, mens lavere kjernekraftproduksjon og svekket hydrologisk balanse bidro til å holde prisene oppe. Systemprisen steg i juni, og endte på 35,4 EUR/MWh, hvilket var høyere enn det markedet forventet ved utgangen av mai. I første del av juni var temperaturene nær I 1. halvår var forbruket i Norden og Norge lavere enn i samme periode i fjor. Det totale forbruket i Norge sank i 1. halvår 5,4 % sammenlignet med 1. halvår 2008, noe som hovedsakelig skyldes redusert forbruk i kraftkrevende industri. Det alminnelige forbruket i Norge var 46,2 TWh i 1. halvår, noe som er en økning på 0,5 % fra året før. 1. halvår var, i likhet med samme periode i 2008, mildere enn normalt og temperaturkorrigert alminnelig forbruk var 47,7 TWh, en nedgang på 2,5 % fra fjoråret. Det underliggende fallet i forbruket skyldes finanskrisen, og forbruket i kraftkrevende industri var 13,6 TWh i 1. halvår (16,8 TWh), en nedgang på 19 %. Fallet i forbruket i kraftkrevende industri kommer etter flere år med høye metallpriser og full kapasitetsutnyttelse i sektoren. Den nordiske kraftproduksjonen var 18,1 TWh lavere i 1. halvår enn i samme periode i fjor, en reduksjon på 8,7 %, og det ble netto importert 3,6 TWh. Bortsett fra noen få uker i begynnelsen av året var Norden nettoimportør i hele 1. halvår. Den norske produksjonen var 64,8 TWh i 1. halvår (72,5 TWh). Det ble netto eksportert 1,6 TWh fra Norge til utlandet (5,7 TWh). Lite 8

11 nedbør i 1. halvår og lave priser i de omkringliggende termiske systemene, medførte lav eksport. Det var også store begrensninger i eksportkapasiteten som følge av feil på utenlandsforbindelsene. Kraftmarkedet i Tyskland Den gjennomsnittlige spotprisen i det tyske markedet var betydelig lavere i 1. halvår enn i samme periode i fjor, bare i januar var prisen høyere. Hovedårsaken til det betydelige fallet er lavere kullpriser og lavere forbruk som følge av finanskrisen. Gjennomsnittlige spotpris i perioden var 39,9 EUR/MWh mot 61,0 EUR/MWh i 1. halvår i 2008 og 31,5 EUR/MWh i EUR/MWh GJENNOMSNITTLIG SPOTPRIS, EEX Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Kilde: European Energy Exchange (EEX) Gjennomsnittlig spotpris var 33,1 EUR/MWh i april, på nivå med markedets forventninger ved utgangen av mars. Prisene var høyere enn i Norden i 54 % av timene. Prisene falt i første halvdel av måneden som følge av påsken og mildt vær, men steg etter påsken som følge av mindre vind og utfall av kjernekraft i Tyskland. Gjennomsnittlig spotpris var 30,9 EUR/MWh i mai, hvilket var på nivå med markedets forventninger ved utgangen av april. Prisene var høyere enn i Norden i 54 % av timene. Vedlikeholdssesongen i Tyskland og Frankrike var ikke ferdig, noe som medførte noe usikkerhet i markedet. Gjennomsnittlig spotpris var 33,2 EUR/MWh i juni, hvilket var på nivå med markedets forventninger ved utgangen av mai. Prisene var høyere enn i Norden i 42 % av timene. En ualminnelig høy vindkraftproduksjon bidro til et generelt høyt produksjonsnivå i Tyskland, og det var økende import fra Frankrike. Lav tilgjengelighet av fransk kjernekraftverk bidro til å holde prisene oppe. Terminmarkedet viste fallende priser langs hele kurven, og det var kontraktene for Q og Q som falt mest. Nedsiden var hovedsakelig påvirket av fallende gasspriser. Råvarepriser I april var oljemarkedet splittet mellom håpet om en snarlig økonomisk bedring på den ene siden, og en generelt nedadgående trend i de fundamentale vurderingene på den andre siden, noe som medførte oljepriser mellom 45 USD/bbl og 55 USD/bbl. I mai steg prisene. Etterspørselen økte i Kina, som en følge av høyere industriell aktivitet og nasjonens plan om å bygge opp en oljelagerbeholdning via import. US dollar svekket seg mot euro i løpet av mai, og dette presset råoljeprisene på tvers av Atlanterhavet. Oljeprisene fortsatte å stige i juni, og nådde sitt høyeste nivå siden oktober OPEC økte produksjonen med 75 kb/d til 28,7 mb/d, som følge av stigende priser og håp om gjenopprettelse av etterspørselen. Gassprisene var volatile i begynnelsen av april. Lav etterspørsel og nedadgående utsikter holdt prisene nede. Været i Vest-Europa var bedre enn normalt for april, og dette medførte lav etterspørsel etter gass. Gassprisene steg i starten av måneden som følge av stigende oljepriser, men fallende gasspriser i USA og et overforsynt marked medførte lavere priser mot slutten av måneden. I mai var været i Vest- Europa mildere enn normalt for måneden, hvilket medførte lav etterspørsel etter gass. Gassprisene steg i starten av juni som følge av lavere temperaturer og høyere kontinental eksport. Utover måneden stagnerte prisene til tross for vekslende driftsstans og varmere vær. Høye lagernivå har lagt en demper på effekten av de vanlige prisdriverne. Høyere oljepriser hadde en positiv innvirkning på kullprisene i april, men de gikk likevel ned i forhold til måneden før. I mai steg kullprisene som følge av stigende oljepriser, økt kinesisk import, et stigende aksjemarked og høyere fraktrater. Kullprisene forble sterke i starten av juni som følge av høyere olje- og fraktpriser, men sank kraftig i midten av måneden som følge av et midlertidig fall i oljeprisene og en styrking av US dollar. Høye kullbeholdninger og lav etterspørsel hadde også innvirkning på markedet. CO 2 -markedet fortsatte den oppadgående trenden i april og mai som følge av utviklingen i aksjemarkedet, oljeprisene og de tyske forwardprisene for kraft. Prisene falt tilbake i juni til tross for stigende oljepriser. Dette skyldes at markedet mente at CO 2 -prisene hadde steget for fort og at en priskorreksjon var naturlig. 9

12 HMS og bemanning Konsernet hadde ved utgangen av 2. kvartal en bemanning på 3280 årsverk, 647 flere enn ved utgangen av Av denne økningen er 468 årsverk en følge av konsolideringen av SN Power. Konsernet hadde fem fatale hendelser i SN Power i 1. halvår 2009, alle i 1. kvartal. Fire av hendelsene skjedde ved utbyggingsprosjektet Allain Duhangan i India hvor SN Power har en eierandel på 43 %, og ett ved et kraftverk i Peru. Som en konsekvens av disse dødsfallene og tidligere hendelser ved Allain Duhangan-utbyggingen ble det satt inn en ny prosjektleder i april. I kombinasjon med økt tilstedeværelse av internasjonale eksperter innen tunnelarbeid og HMS bidro dette til en markert forbedring i 2. kvartal, hvor det ikke var noen fatale hendelser. 7. august omkom en lastebilsjåfør fra hovedunderleverandøren under arbeid ved Cakitanlegget i Tyrkia. I en foreløpig rapport fra myndighetene konkluderes det med at ulykken var forårsaket av at sjåføren enten sovnet eller fikk et illebefinnende. En intern granskning av HMS i Statkraft har ikke avdekket feil eller mangler ved sikring, kjøretøy eller veistandard ved anlegget. Det iverksettes derfor ingen øyeblikkelige tiltak ved anlegget som følge av ulykken. Underleverandøren vil i samarbeid med Statkraft gjennomføre en HMS-workshop i nærmeste fremtid, hvor man går igjennom rutiner og HMS-arbeidet i prosjektet generelt. I 1. halvår var det 11 fraværsskader i konsernet, hvilket tilsvarer en H1-verdi på 3,8 (6,2). Seks av fraværsskadene skjedde i Produksjon og marked og fem i Skagerak Energi. Totalt ble det registrert 24 skader i konsernet mot 26 i 1. halvår i fjor. I tillegg ble det rapportert ni fraværsskader blant konsernets leverandører. Alle hendelsene er gjennomgått for å klargjøre årsaksforhold, og korrigerende tiltak er iverksatt der dette er relevant. HMS-policy i SN Power er harmonisert med Statkrafts konsernprinsipper og tilhørende retningslinjer. SN Power utarbeider en analyse av ledelseskultur for sikkerhet i samarbeid med Det Norske Veritas. Sykefraværet var 2,9 % i 1. halvår (3,9 %). Målet for Statkraft er å ha et sykefravær under 4 %. 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % 0 % SYKEFRAVÆR OG H1 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. 1. kv. 2. kv Sykefravær % (12 mnd rullerende) H1 - skader med fravær per mill. arbeidstimer (12 mnd rullerende) Det var ingen alvorlige miljøhendelser i 1. halvår. Det ble totalt funnet fem døde havørner i 1. halvår. Av disse ble tre funnet på Smøla og to på Hitra. Felles miljøstyringssystem for konsernet er utviklet og er nå i implementeringsfasen

13 Segmenter Statkraft har en segmentstruktur i konsernet som er implementert i samsvar med IFRS 8. Segmentene er gruppert i tråd med hvordan virksomheten er organisert for interne styringsformål, og den informasjonen som ledelsen benytter til å ta beslutninger internt reflekteres i segmentrapporteringen. Tallene for 2008 er omarbeidet for å vise sammenlignbarhet. Statkrafts virksomhet er organisert i seks segmenter Produksjon og marked, Vindkraft, Nye vekstmarkeder, Skagerak Energi, Kunder og Industrielt eierskap. I tillegg kommer Annet, som inkluderer Sørøst-Europa vannkraft, Solkraft, Småskala vannkraft, Innovasjon og vekst, samt. aksjeposten på 4,17 % i E.ON AG. Mill. kr PRODUKSJON OG MARKED Mill. kr VINDKRAFT Mill. kr NYE VEKSTMARKEDER * Brutto driftsinntekter Underliggende resultat før finans og skatt Brutto driftsinntekter Underliggende resultat før finans og skatt Brutto driftsinntekter -14 Underliggende resultat før finans og skatt 2008 (hittil i år) 2009 (hittil i år) 2008 (hittil i år) 2009 (hittil i år) 2008 (hittil i år) 2009 (hittil i år) Mill. kr SKAGERAK ENERGI Mill. kr KUNDER Mill. kr INDUSTRIELT EIERSKAP Brutto driftsinntekter Underliggende resultat før finans og skatt 0 Brutto driftsinntekter Underliggende resultat før finans og skatt 0 Brutto driftsinntekter Underliggende resultat før finans og skatt 2008 (hittil i år) 2009 (hittil i år) 2008 (hittil i år) 2009 (hittil i år) 2008 (hittil i år) 2009 (hittil i år) * Segmentet Nye vekstmarkeder består i dag av Statkrafts eierandeler i SN Power. Fra og med 13. januar 2009 inngår SN Power som et datterselskap, mens det ble rapportert som et tilknyttet selskap i

14 Produksjon og marked Segmentet Produksjon og marked er ansvarlig for drift og vedlikehold av vannkraftanlegg og gasskraftverk i Europa, samt fysisk og finansiell handel med energi og energirelaterte produkter i Europa. Produksjonsaktivaene er i hovedsak regulerbare og omfatter 182 hel- og deleide vannkraftverk, fem gasskraftverk samt to biomasseanlegg. Total installert effekt er MW. Utover egen kraftproduksjon drives utstrakt handel med standardiserte og strukturerte kraftkontrakter, gass, kull, olje og CO 2. Gjennom selskapet Baltic Cable AB eies 2/3 av en undersjøisk kabel mellom Sverige og Tyskland på 600 MW. Hovedpunkter i kvartalet Segmentets produksjonskapasitet har økt betydelig som følge av eiendelene som ble overtatt gjennom bytteavtalen med E.ON AG. De operative enhetene i segmentet har fått utvidet driftsansvar med de nye eiendelene i Sverige, Tyskland og Wales. Implementeringen av de nye enhetene har hatt betydelig fokus i 1. halvår, og arbeidet har i hovedsak gått etter planen. 21. april ble Emden 4 tatt ut av drift inntil videre på grunn av sikkerhetsmessige forhold. Konsekvensene fremover er usikre og det blir foretatt en grundig analyse av gasskraftverket. Statkraft og Boliden Odda har inngått en omfattende avtale som ble sluttført i 2. kvartal og trådte i kraft 1. juli. Som et ledd i avtalen inngikk Statkraft og Boliden Odda to langsiktige industrikraftavtaler for perioden Leveransen på om lag 20 TWh er den største industrikraftavtalen Statkraft har inngått siden Statkraft SF eier kraftanleggene i Tyssedal, men fallrettigheter og kraftverk er leid ut på myndighetsbestemte vilkår til AS Tyssefaldene. I tråd med avtalen har Statkraft overtatt Bolidens 39,88 % av aksjene i Tyssefaldene, og har nå en eierandel på 60,17 %. De resterende aksjene eies av Eramet gjennom selskapet DNN Industrier AS. Kårstø har vært i drift siden slutten av februar. Det blir kvartalsvis foretatt en verdivurdering av tollingavtalen i tilknytning til gasskraftverket. Resultatet av vurderingen ved utgangen av 1. halvår 2009 gir en nedskrivning på 33 millioner kroner. Den viktigste grunnen til nedskrivningen er endring i margin mellom gass- og kraftpris, samt valutakurser. Baltic Cable var ute av drift fra 16. februar til 30. mars. Inntektstapet er estimert til 16 millioner kroner, og kostnaden for reparasjonen ble omlag 45 millioner kroner. Det er besluttet å investere i en reservekabel som en konsekvens av hendelsen. 1. april var det oppstart av gasslageret som ble overtatt gjennom byttehandelen med E.ON AG. Kontrakten bidrar til økt fleksibilitet for Statkrafts gassrelaterte aktiva. I løpet av kvartalet har Statkraft hovedsakelig injisert gass, delvis for tilførsel til gasskraftverket Knapsack. 1. juni startet kraftleveransen til Ortviken Pappersbruk som følge av avtalen mellom Statkraft og den svenske papirprodusenten SCA. Avtalen med SCA ble inngått i 3. kvartal 2007 og omfattet blant annet en tiårig kraftleveranse på 500 GWh per år til Ortviken Pappersbruk. Økonomiske resultater Segmentets underliggende resultat før finans og skatt var 4848 millioner kroner i 1. halvår (5483 millioner kroner). Den gjennomsnittlige nordiske systemprisen var på nivå med fjoråret, mens produksjonen var 0,6 TWh lavere. Total vannkraftproduksjon for Nordisk vann- 12

15 kraft var 99 % av normal produksjon, men gasskraftproduksjonen var vært lav som følge av ulønnsom margin mellom gass- og kraftpris. Gasskraftvirksomheten bidrar med et resultat på 207 millioner kroner i 1. halvår, og nye eiendeler fra byttehandelen med E.ON AG med anslagsvis 238 millioner kroner. Brutto driftsinntekter økte med 40 millioner kroner til 9006 millioner kroner. Salgsinntektene økte med 115 millioner kroner. Totalt netto fysisk spotsalg var 5208 millioner kroner, noe som var 356 millioner kroner lavere enn i 1. halvår i fjor. Dynamisk sikring oppnådde gode resultater, og realiserte inntekter utgjorde 1043 millioner kroner. Energidisponeringen var også god i halvåret, og oppnådd pris er høyere enn både relevant områdepris og prisen konkurrenter har oppnådd. Trading og originationporteføljene viste gode resultater og realiserte inntekter utgjorde 457 millioner kroner. Driftskostnadene økte med 682 millioner kroner til 2616 millioner kroner. Økningen er i hovedsak relatert til nye eiendeler som er overtatt gjennom avtalen med E.ON AG. Driften Det var stabil drift og produksjon i 1. halvår. Den salgbare vannkraftproduksjonen utgjorde 21,5 TWh, hvilket er 0,4 TWh høyere enn i samme periode i fjor. Den økte produksjonen skyldes i hovedsak betydelig høyere produksjon i Sverige som følge av økt produksjonskapasitet gjennom byttehandelen med E.ON AG. Produksjonen i Norge var noe lavere enn i samme periode i fjor. Salgbar gasskraftproduksjon utgjorde 1,8 TWh (Statkrafts andel), hvilket er 0,9 TWh lavere enn i samme periode i fjor. Nyttejustert utilgjengelighet, produksjonsstans som forventes å gi inntektstap, var 1,79 % som er bedre enn målet på 2,06 %. Det er innrapportert seks skader med fravær og seks skader uten fravær for egne ansatte i 1. halvår. Sykefraværet i segmentet var 2,4 % i 1. halvår. Ingen alvorlige miljøhendelser er påvist i 1. halvår. Driftsresultatet for segmentet var 4886 millioner kroner (5444 millioner kroner). Resultatandel fra tilknyttede selskaper var -38 millioner kroner, 78 millioner lavere enn samme periode i

16 Vindkraft Segmentet Vindkraft er ansvarlig for utvikling, bygging, drift og eieroppfølging av land- og havbaserte vindparker, i Norge og Europa for øvrig, samt utvikling og kommersialisering av offshore vindkraftteknologi. Segmentet har i dag utviklings- og utbyggingsprosjekter i Norge, Sverige og Storbritannia. Segmentet har tre vindparker i drift i Norge - Smøla, Hitra og Kjøllefjord. Totalt installert effekt for disse er 245 MW. Hovedpunkter i kvartalet Konkurransetilsynet har hatt etableringen av Statkraft Agder Energi Vind DA til behandling siden høsten 2008 og den ble godkjent i april. Anders Gaudestad tiltrådte 1. april som administrerende direktør i Statkraft Agder Energi Vind DA, og arbeidet med å operasjonalisere selskapet gikk med dette inn i en ny fase. Statkraft besluttet å trekke seg ut av selskapet WindSea AS. Eierposten på 49 % ble i april solgt til de to øvrige eierne, NLI Innovation og Force Technology. Økonomiske resultater Segmentets underliggende resultat før finans og skatt var -55 millioner kroner (-30 millioner kroner) i 1. halvår. Vindparkene som er i drift hadde høyere inntekter, men et lavere resultat enn i tilsvarende periode i fjor. Vindparkenes inntekter økte som følge av marginalt høyere priser og noe høyere produksjonsvolumer, men vesentlig økninger i avskrivninger som følge av reverseringen av tidligere nedskrivninger i 4. kvartal i fjor medførte et lavere resultat. Resultatet for segmentet ble videre negativt påvirket av økt prosjektaktivitet samt kostnadsføring av 12 millioner kroner relatert til prosjekter som ikke vil realiseres, hvorav WindSea-investeringen utgjør 7 millioner kroner. Brutto driftsinntekter var 101 millioner kroner (95 millioner kroner). Økningen skyldes marginalt høyere områdepriser i kombinasjon med noe høyere produksjonsvolumer. Overføringskostnadene knyttet til transport av kraft økte til 11 millioner kroner (9 millioner kroner) som følge av høyere priser samt økt maksimalsats i sentralnettet. Netto driftsinntekter ble dermed 91 millioner kroner (86 millioner kroner). Driftskostnadene utgjorde 153 millioner kroner (115 millioner kroner). Økningen skyldes primært økt prosjektaktivitet. Driftsresultatet for segmentet var -62 millioner kroner (-30 millioner kroner). Driften Total produksjon for vindparkene var 294 GWh i 1. halvår (280 GWh). Det ble funnet fem døde havørner etter kollisjon med møller i 1. halvår. Statkraft satser betydelige ressurser på forskning som kan forhindre kollisjoner mellom havørn og vindturbiner. Det er ikke rapportert skader for segmentet hittil i år. Sykefraværet i segmentet var 2,6 % i 1. halvår. Ingen alvorlige miljøhendelser er påvist i segmentet i 1. halvår. 14

17 Nye vekstmarkeder Segmentet Nye vekstmarkeder er ansvarlig for forvaltning og videreutvikling av eierposisjoner utenfor Europa, og består i dag av eierandelen på 60 % i SN Power. Norfund eier de resterende 40 %. I tillegg forvaltes Theun Hinboun Power Company (THPC) (20 % eierandel) på vegne av Statkraft SF. THPC inngår ikke i de finansielle tallene for segmentet. SN Power hadde ved årsskiftet eierandeler i 17 vannkraftanlegg og ett gasskraftverk i Latin- Amerika og Asia. Kraftverkene har en total installert effekt på 966 MW. I tillegg har SN Power sammen med partnere 656 MW under bygging og rehabilitering. THPC eier ett vannkraftverk på 210 MW og har to vannkraftverk på til sammen 280 MW under bygging i Laos. Hovedpunkter i kvartalet Det har vært en markert forbedring i 2. kvartal innen HMS i utbyggingsprosjektet Allain Duhangan i India hvor SN Power har en eierandel på 43 %. Dette skyldes skifte av prosjektleder for utbyggingen i april, samt økt tilstedeværelse av internasjonale eksperter innen tunnelarbeid og HMS. I perioden 4. april til 9. juni ble det jobbet over en million arbeidstimer uten skader. I forbindelse med at Statkraft økte eierandelen i SN Power til 60 % i januar 2009 etablerte SN Power (51 % eierandel) og Norfund (49 % eierandel) selskapet SN Power AfriCA (ACA). Selskapet fokuserer på vannkraftsinvesteringer i Afrika og Sentral-Amerika. I juni inngikk BKK og TrønderEnergi avtale om å kjøpe henholdsvis 18,5 % og 15 % av Norfunds aksjer i ACA. Økonomiske resultater SN Power ble konsolidert som datterselskap fra 13. januar Tidligere ble selskapet rapportert som tilknyttet selskap. Underliggende resultat før finans og skatt var 157 millioner kroner i 1. halvår (-14 millioner kroner). Brutto driftsinntekter var 401 millioner kroner, og driftsresultatet 113 millioner kroner. Oppnådde kraftpriser i 1. halvår var noe lavere enn forventet på Filippinene og i Peru, men dette ble oppveid av høyere produksjon i begge land og reduserte stabskostnader generelt. Driften Tilgjengeligheten til kraftverkene i Peru, Chile, India, Nepal og på Filippinene og Sri Lanka har vært gjennomgående god, uten større avbrudd i 1. halvår. SN Powers pro rata andel av produksjonen i alle hel- og deleide kraftverk var 1,24 TWh i 1. halvår. Som tidligere rapportert er det er vesentlige forsinkelser og kostnadsoverskridelser på SN Powers utbyggingsprosjekter Allain Duhangan i India (43 % eierandel) og La Higuera i Chile (50 % eierandel). Begge anleggene er over ett år forsinket og har blitt vesentlig dyrere enn opprinnelig antatt. La Confluenciautbyggingen i Chile (50 % eierandel) kan bli forsinket som følge av at riksveien i området ble sterkt skadet under et uvær i mai Det arbeides tett med kontraktøren for å hente inn forsinkelsen. Vindparken Totoral i Chile (80 % eierandel) forventes ferdigstilt som planlagt i løpet av 4. kvartal

18 Rehabiliteringen og utvidelsen av vannkraftverket Ambuklao på Filippinene (50 % eierandel) startet opp høsten 2008 og går i henhold til plan. Fremdriften på THPC s utbygging i Laos er i henhold til plan og budsjett. Det er ikke innrapportert skader verken med fravær eller uten fravær for egne ansatte i 1. halvår. Sykefraværet i segmentet var 0,9 % i 1. halvår. Ingen alvorlige miljøhendelser er påvist i 1. halvår. 16

19 Skagerak Energi Segmentet består av selskapet Skagerak Energi og virksomheten er konsentrert om produksjon av kraft og fjernvarmevirksomhet og nettvirksomhet. Annen virksomhet er fiber, elektroentreprenør- og avregningsvirksomhet. Selskapet er eid av Statkraft (66,6 %) og kommunene Skien (15,2 %), Porsgrunn (14,8 %) og Bamble (3,4 %). Produksjonsaktivaene omfatter 45 hel- og deleide vannkraftverk med en total installert effekt på 1325 MW. Selskapet har om lag nettkunder. Hovedpunkter i kvartalet Skagerak Energis samling av bredbåndsvirksomheten i ett selskap, Skagerak Fibernett AS, ble gjennomført i 2. kvartal. Lyse eier 34 % av det nye selskapet. I juni kjøpte Skagerak ut de andre eierne i Naturgass Grenland AS og selskapet ble dermed et heleid datterselskap. Skagerak Varme har begynt utbyggingen av et fjernvarmeanlegg i Tønsberg som forventes å levere GWh varme når det står ferdig i Økonomiske resultater Segmentets underliggende resultat før finans og skatt var 627 millioner kroner (557 millioner kroner) i 1. halvår. Brutto driftsinntekter var 1400 millioner kroner (1296 millioner kroner). Økningen skyldes hovedsakelig høyere nettinntekter, som følge av høyere tariffer, samt at lavere tariffer fra Statnett har medført lavere overføringskostnader. Driftskostnadene var 732 millioner kroner (687 millioner kroner). Driftsresultat var 645 millioner kroner (561 millioner kroner). Resultatandel fra tilknyttede selskap var -18 millioner kroner (-5 millioner kroner). Endringen skyldes primært korrigering av resultatet for 2008 for Energi og Miljøkapital AS, som ble rapportert med et for høyt estimert resultat på tidspunktet for regnskapsavleggelsen, samt noe lavere resultat fra Fjordkraft AS. Driften Det var stabil drift og produksjon innen kraftvirksomheten i halvåret, og produksjonen utgjorde 2,6 TWh, hvilket er 0,6 TWh lavere enn i 1. halvår i fjor. Nettvirksomheten har hatt en normal driftssituasjon hittil i år. Fjernvarmevirksomheten hadde en volumøkning fra 13,4 GWh i 1. halvår fjor til 16,9 GWh i samme periode i år. Volumøkningen skyldes en kombinasjon av lavere temperaturer og økt kundetilgang. Det har ikke vært ikke-planlagte driftsavbrudd i hittil i år. Det er innrapportert tre skader med fravær og fire skader uten fravær for egne ansatte i 1. halvår. Sykefraværet i segmentet var 4,6 % i 1.halvår. Ingen alvorlige miljøhendelser er påvist i 1. halvår. 17

20 Kunder Segmentet Kunder består av nett-, fjernvarmeog kraftsalgsvirksomhet som drives av Trondheim Energi. Segmentet har om lag nettkunder og strømkunder. Totalt har fjernvarmesystemet i Trondheim og Klæbu en installert effekt på 297 MW og forsyner om lag 550 næringskunder og 6000 husstander med fjernvarme. I Sverige har segmentet 211 MW fjernvarme og forsyner cirka 1400 kunder. Segmentet inneholder i tillegg eiendomsforvaltning. Sluttbrukerselskapet Fjordkraft inngår i segmentet Industrielt eierskap. Hovedpunkter i kvartalet Det er inngått en intensjonsavtale med Viken Skog om prosjektbasert samarbeid knyttet til fjernvarme fra bio og konsesjonssøknad for Våler i Østfold. Fjernvarme er i dialog med flere aktører i Norge og Sverige om mulig kjøp av fjernvarmeanlegg. Innen nettvirksomheten jobbes det med fusjonsprosesser og nettselskapet er i dialog med TrønderEnergi. Økonomiske resultater Segmentets underliggende resultat før finans og skatt var 84 millioner kroner i 1. halvår (130 millioner kroner). Brutto driftsinntekter var 919 millioner kroner (857 millioner kroner). Endringen skyldes primært økte inntekter fra fjernvarme og kraftsalg som følge av høyere volum og pris. Økningen innen fjernvarme relaterer seg til nye anlegg i Sverige fra byttehandelen med E.ON AG. Vedtatt inntektsramme for nettselskapet for 2009 er som følge av lavere rentenivå og lavere pris på elektrisk kraft cirka 31 millioner kroner lavere enn i Energikjøp og overføringskostnader økte med 65 millioner kroner til 484 millioner kroner. Kraftsalg hadde økte innkjøpskostnader på 34 millioner kroner, mens fjernvarme hadde en økning på 34 millioner kroner som følge av nye anlegg i Sverige. Driftskostnadene var 336 millioner kroner (282 millioner kroner). Økningen skyldes hovedsakelig driftskostnader for de nye fjernvarmeanleggene i Sverige og kostnader i forbindelse med overtakelsen av disse. Driftsresultatet for segmentet var 76 millioner kroner (125 millioner kroner). Driften Virksomhetsområdene i segmentet, inkludert de nye fjernvarmeanleggene i Sverige, hadde stort sett stabil drift og produksjon i 1. halvår, men det var noe lavere tilgjengelighet enn normalt for fjernvarmeanleggene. Totalt ble det levert 765 GWh varme til kunder i Norge og Sverige i 1. halvår. Innen salg til sluttbruker var det netto vekst i volumet på 83,5 GWh i 1. halvår. Selskapet har fremgang i bedriftsmarkedet, men taper kunder i privatmarkedet. Samlet har selskapet et netto tap på 800 kunder som følge av markedsføringskampanjer fra konkurrenter. Det var ingen skader med fravær i 1. halvår. Det er innrapportert tre skader uten fravær for egne ansatte. Sykefraværet i segmentet var 3,8 % i 1. halvår. Ingen alvorlige miljøhendelser er påvist hittil i år. 18