Kvartalsrapport Q1/09

Transkript

1 Statkraft AS Kvartalsrapport Q1/09 Statkraft AS Postboks 200 Lilleaker 0216 Oslo Tlf.: Faks: Besøksadresse: Lilleakerveien 6 Organisasjonsnummer: Statkraft as: Internett:

2 Hovedtall Innhold Høydepunkter... 1 Økonomiske resultater... 2 Kraftmarkedet... 7 HMS og bemanning Segmenter Fremtidsutsikter Kvartalsregnskap Statkraft AS Konsern Kommentarer til regnskapet... 29

3 Høydepunkter 1. kvartal 2009 (mot 1. kvartal 2008) Brutto driftsinntekter +12 % Underliggende EBITDA + 7 % Underliggende resultat før skatt - 23 % Underliggende resultat etter skatt -39 % - Statkraft viste et tilfredsstillende driftsresultat i 1. kvartal med en forbedring i underliggende drift på 3 % sammenlignet med samme periode i fjor. Resultatet er påvirket av overtagelsen av nye aktiva i forbindelse med byttehandelen med E.ON AG ved utgangen av 2008 konsolideringen av SN Power som datterselskap fra januar i år, samt store urealiserte verdiendringer, sier konsernsjef Bård Mikkelsen. - I begynnelsen av 2009 har Statkraft gjennom inngåelsen av flere store avtaler økt satsningen innenfor blant annet havbasert vindkraft i Storbritannia og vannkraft i Sørøst- Europa, og ytterligere styrket Statkrafts posisjon som den største produsenten av fornybar energi i Europa, uttaler Bård Mikkelsen. Viktige hendelser i kvartalet Statkraft kjøpte i mars 50 % av aksjene i StatoilHydros prosjekt for utbygging av havvindparken Sheringham Shoal utenfor kysten av Norfolk i Storbritannia. Vindparken, som skal stå ferdig i 2011, vil bestå av 88 turbiner med en total installert effekt på 315 MW. Forventet årlig produksjon for prosjektet er 1,1 TWh, og investeringene er estimert til om lag 10 milliarder kroner. I februar ble Statkraft, StatoilHydro og de britiske selskapene RWE npower renewables og Airtricity enige om å danne et konsortium for å søke om soner for havbasert vindkraft i Storbritannia. Britiske myndigheter vil gjennom hele Runde 3 tildelingen legge til rette for utviklingen av til sammen MW. Tildelingen av soner er forventet å skje mot slutten av 2009 og eventuell utbygging vil tidligst starte i mars signerte Statkraft og tyrkiske Global Investment Holdings en avtale om at Statkraft overtar vannkraftprosjekter i Tyrkia. Avtalen vil gi Statkraft rettighetene til sju vannkraftprosjekter og ferdigstillelse av anleggene vil gi en samlet gjennomsnittlig produksjonskapasitet på mer enn 2 TWh årlig. Avtalen er Statkrafts første i Tyrkia. To nye kraftverk i Norge ble satt i drift i 1. kvartal, Rødberg med en årsmiddelproduksjon på 15,5 GWh og Sylsjø med en årsmiddelproduksjon på 8,5 GWh. Statkraft ble eier av 100 % av Blaengwen vindpark i Wales i mars etter å ha kjøpt ut sin partners andel på 50 % i prosjektet. I desember 2008 signerte Norfund og Statkraft avtaleverket om en restrukturering av eierskapet i SN Power. Statkraft økte 13. januar 2009 sin eierandel i SN Power fra 50 % til 60 % gjennom en kombinasjon av et kjøp av aksjer fra Norfund samt en rettet emisjon i SN Power på 2 milliarder kroner. Det var totalt fem dødsfall knyttet til SN Powers virksomhet i 1. kvartal 2009, hvorav fire var ved utbyggingsprosjektet Allain Duhangan i India, hvor SN Power har en eierandel på 43 %, og ett ved et mindre kraftverk i Peru. Det er iverksatt en rekke tiltak for å bedre sikkerhetssituasjonen ved de aktuelle anleggene. 1

4 Økonomiske resultater 1 For å sikre en bedre forståelse av Statkrafts underliggende drift er urealiserte verdiendringer og vesentlige engangsposter i konsernet og tilknyttede selskaper holdt utenfor i den finansielle gjennomgangen for konsernet og segmentene. Mer informasjon om disse postene finnes i avsnittet Poster holdt utenfor underliggende resultat senere i rapporten. Kvartalsresultat Mill. kr UNDERLIGGENDE RESULTAT ETTER SKATT kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv I 1. kvartal hadde konsernet et resultat på 3485 millioner kroner før skatt (4552 millioner kroner) og 1786 millioner kroner etter skatt (2943 millioner kroner). Høyere inntekter i kvartalet ble motvirket av økte drifts- og finanskostnader og en nedgang i bidraget fra tilknyttede selskaper. Som følge av at aksjeposten på 44,6 % i E.ON AB i 2008 ble byttet mot aktiva innenfor vann, gass og fjernvarme, økte driftsinntekter og driftskostnader i 1. kvartal mens resultatandelen fra tilknyttede selskap gikk ned. Statkraft overtok i tillegg 4,17 % av aksjene i E.ON AG. Utbytte av disse aksjene utgjør i overkant av 1 mrd. kroner før kildeskatt og vil bli inntektsført i 2. kvartal. Avkastning Målt ved ROACE driftsresultatet i forhold til gjennomsnittlig sysselsatt kapital viser konsernet en avkastning på 24,8 % i siste 12 måneder sammenlignet med 26,6 % for året Nedgangen på 1,8 %-poeng skyldes primært høyere sysselsatt kapital. Avkastningen på egenkapitalen var 13,5 % etter skatt mot 15,6 % for året 2008, og totalkapitalavkastningen etter skatt var 8,6 % mot 9,9 % for året 2008 som følge av E.ONtransaksjonen og konsolidering av SN Power. Driftsinntekter Konsernet hadde brutto driftsinntekter på 8031 millioner kroner i 1. kvartal (7164 millioner kroner), hvilket representerer en økning på 12 %. Gjennomsnittlig systempris på Nord Pool var 38,2 EUR/MWh i 1. kvartal (38,0 EUR/MWh) og gjennomsnittlig spotpris på EEX var 47,4 EUR/MWh (56,3 EUR/MWh). Konsernet produserte 17,1 TWh (15,6 TWh) i 1. kvartal. Vannkraftproduksjonen økte med 2,3 TWh, hvorav 0,5 TWh er relatert til SN Power som ble konsolidert som datterselskap fra 13. januar Den resterende økningen i vannkraftproduksjonen er hovedsakelig knyttet til ny produksjonskapasitet fra byttehandelen med E.ON AG. Gasskraftproduksjonen var 0,8 TWh lavere enn samme periode i fjor. Nedgangen i gasskraftproduksjonen skyldes at det i 2009 har vært flere perioder hvor det var ulønnsomt å produsere. Netto fysisk spotsalg var 381 millioner høyere, tilsvarende 12 %, sammenlignet med samme periode i 2008, noe som primært skyldes høyere produksjon. Inntektene fra sluttbrukervirksomheten økte med 25 % til 1532 millioner kroner hovedsakelig som følge av høyere volum. Inntektene fra sikringsaktivitetene var noe lavere enn de historisk gode resultatene i 1. kvartal i fjor, og bidro med 644 millioner kroner. DRIFTSINNTEKTER STATKRAFT AS KONSERN Hittil i år Året Beløp i mill. kr Netto fysisk spotsalg, inkl grønne sertifikater Konsesjonskraft til myndighetsbestemte priser Industrikraft til myndighetsbestemte priser Lange kommersielle kontrakter Dynamisk sikring Trading og origination Nett Sluttbruker Fjernvarme Annet / elimineringer Salgsinntekter Andre driftsinntekter Brutto driftsinntekter Andre driftsinntekter var 118 millioner kroner i 1. kvartal (176 millioner kroner). Energikjøp utgjorde 1425 millioner kroner (1285 millioner kroner). Økningen er primært knyttet til sluttbrukervirksomheten. 1 Tall i parentes viser sammenlignbare tall for

5 Overføringskostnadene knyttet til transport av kraft var 373 millioner kroner (302 millioner kroner). Økningen skyldes høyere overføringsvolum som følge av åpningen av NorNed-kabelen. Netto driftsinntekter utgjorde 6233 millioner kroner (5576 millioner kroner). Driftskostnader Driftskostnadene var 2290 millioner kroner i 1. kvartal (1738 millioner kroner), en økning på 32 % fra samme periode i fjor. Lønnskostnadene økte med 174 millioner kroner til 636 millioner kroner. Økningen skyldes primært flere ansatte som en følge av byttehandelen med E.ON AG og konsolideringen av SN Power som datterselskap. I tillegg økte avsetninger for pensjonsforpliktelser. Økningen i avskrivningene på 210 millioner kroner er hovedsakelig knyttet til nye aktiva fra byttehandelen med E.ON AG og konsolideringen av SN Power. Totalt utgjorde avskrivningene 664 millioner kroner i 1. kvartal. Eiendomsskatt og konsesjonsavgifter gikk ned med 15 millioner kroner og utgjorde 263 millioner kroner i 1. kvartal. Eiendomsskatten økte i Sverige som følge av nye aktiva fra byttehandelen med E.ON AG, men dette ble motvirket av en nedgang i Norge som følge av lavere beregningsgrunnlag. Andre driftskostnader utgjorde 727 millioner kroner i 1. kvartal. Økningen på 183 millioner kroner er primært knyttet til nye aktiva fra byttehandelen med E.ON AG og konsolideringen av SN Power, samt havari av Baltic Cable. Driftsresultat Mill. kr UNDERLIGGENDE DRIFTSRESULTAT kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv Driftsresultatet ble 3943 millioner kroner i 1. kvartal (3838 millioner kroner). Resultatandeler fra tilknyttede selskaper Resultatandelene fra konsernets tilknyttede selskaper var 398 millioner kroner i 1. kvartal (1121 millioner kroner). Nedgangen i resultatandeler skyldes at aksjeposten på 44,6 % i E.ON Sverige AB ved utgangen av 2008 ble byttet mot heleide aktiva innen vann, gass og fjernvarme. I tillegg overtok Statkraft 4,17 % av aksjene i E.ON AG. Utbytte av disse aksjene utgjør i overkant av 1 mrd. kroner før kildeskatt og vil bli inntektsført under finansinntekter i 2. kvartal. BKK og Agder Energi motvirker nedgangen noe med en resultatforbedring på totalt 153 millioner kroner. 3

6 Finansposter Netto finansposter utgjorde -857 millioner kroner i 1. kvartal (-407 millioner kroner). Poster holdt utenfor underliggende resultat Finanskostnadene økte med 447 millioner kroner i sammenlignet med 1. kvartal i fjor. I hovedsak skyldes dette realisert netto tap på lån i valuta. I motsatt retning trekker reduserte rentekostnader på gjelden, primært som følge av lavere markedsrenter. Finansinntektene var på 122 millioner kroner i 1. kvartal, noe som er på samme nivå som fjoråret. Gjennomsnittlig likviditet var høyere i år, mens fallende markedsrenter medførte redusert avkastning på porteføljen. Konsernet har tre låneporteføljer i henholdsvis norske kroner, svenske kroner og euro. Porteføljene har både flytende og fast rente med en andel på 77 % i flytende rente. Hittil i år var gjennomsnittlig løpende rente 5,2 % på lån i norske kroner, 4,6 % på lån i svenske kroner og 3,8 % på lån i euro. Det er en betydelig nedgang i rentene i forhold til i fjor. Kapitaltilgangen var betydelig bedre i 1. kvartal enn hva som var tilfellet i siste halvdel av Dette gjelder i første omgang obligasjonsmarkedet. Banklån har fortsatt vært lite tilgjengelig. I 1. kvartal var Statkraft aktive i obligasjonsmarkedet i Norge og Sverige. Totalt ble det foretatt nyutstedelser for 3300 millioner norske kroner og 900 millioner svenske kroner. I tillegg ble det foretatt tilbakekjøp av obligasjoner på 975 millioner norske kroner, og nedbetaling av annen gjeld på til sammen 773 millioner norske kroner. Netto reduksjon i sertifikater var 1567 millioner kroner. I slutten av 1. kvartal ble det utstedt to nye euro obligasjonslån med innbetaling 2. april 2009 på til sammen 1000 millioner euro. Statkraft har inngått avtaler med sine finansielle motparter om avregning av verdimessige endringer i rente- og valutakurser slik at motpartsrisiko som følge av derivatkontrakter er begrenset til en ukes verdiendring. Statkraft plasserer tidvis større beløp i banker, spesielt i forkant av store utbetalinger. Motpartene følges opp kontinuerlig for å redusere risiko for tap. Totalt utgjorde urealiserte verdiendringer og vesentlige engangsposter etter skatt 938 millioner kroner i 1. kvartal (860 millioner kroner). Urealiserte verdiendringer energikontrakter var -513 millioner kroner (1399 millioner kroner). Konsernets kontrakter er blant annet indeksert mot ulike råvarer, valutaer og indekser og ved utgangen av kvartalet var det særskilt synkende dollarkurs som påvirket de urealiserte verdiendringene for kontraktene. Urealiserte verdiendringer i tilknyttede selskaper og fellekontrollert virksomhet utgjorde totalt 431 millioner kroner (111 millioner kroner). Urealiserte verdiendringer valuta- og rentekontrakter utgjorde 1176 millioner kroner (-264 millioner kroner). Verdiendringene skyldes både urealiserte valutaeffekter på valutakontrakter knyttet til fremtidige euro kontantstrømmer og valutaeffekter på interne lån. Valutainntekter på interne lån utgjør 1200 millioner kroner og har oppstått som en følge av at norske kroner har styrket seg i forhold til euro. Statkraft Treasury Centre (STC) yter lån til andre konsernselskaper i konsernselskapenes lokale valuta, hvorav en stor andel norske kroner. STC, som utarbeider sine regnskaper i euro, vil følgelig rapportere vesentlig valutaeffekter i sitt resultatregnskap. Valutaeffektene får sin motpost ved konsolideringen av STC. Den del av verdiendringen knyttet til aksjer holdt som tilgjengelig for salg eiendeler og som kan tilskrives valuta, er vist som agio/disagio under finansposter og utjevner motsvarende effekt på konsernet gjeld i euro. Beløpet utgjør 2058 millioner kroner. Gjeld i svenske kroner resulterte i valutagevinst i 1. kvartal. Verdiendringene er et resultat av at den norske kronen har styrket seg mot den svenske kronen og euro i 1. kvartal. Endring i verdien på rentederivater bidro negativt. 4

7 Engangsposter som det er korrigert for i beregningen av underliggende resultat beløper seg til -231 millioner kroner (-68 millioner kroner). Investeringen i Naturkraft er som følge av lavere priser og valutaendringer nedskrevet med 560 millioner kroner i 1. kvartal. Dette kommer i tillegg til nedskrivning på 397 millioner kroner i 4. kvartal Engangsposter i 1. kvartal 2008 på -68 millioner kroner er relatert til utbedringskostnader i E.ON Sverige i forbindelse med storm i januar/februar i fjor. Investeringene beløp seg til 557 millioner kroner (365 millioner kroner), og knytter seg primært til kjøp av 50 % av aksjene i StatoilHydros prosjekt for utbygging av havvindparken Sheringham Shoal, i tillegg til kjøp av ytterligere 50 % eierandel i vindparken Blaengwen. Opptak av ny gjeld var 5758 millioner kroner, hvorav 1660 millioner kroner i sertifikatlån, mens nedbetaling av gjeld utgjorde 5023 millioner kroner. Gevinsten ved salget av aksjene i E.ON AB ble inntektsført per 31. desember I 1. kvartal er det foretatt sluttoppgjør, og det er inntektsført 329 millioner kroner som holdes utenfor underliggende resultat. Skatt Skattekostnad av underliggende resultat utgjorde 1699 millioner kroner i 1. kvartal (1609 millioner kroner), tilsvarende en effektiv skattesats på 48,7 % (35,3 %). Effekten av urealiserte verdiendringer og engangsposter på skattekostnaden var -74 millioner kroner (318 millioner kroner). Regnskapsmessig skattekostnad utgjorde 1625 millioner kroner i kvartalet (1927 millioner kroner). Grunnrenteskatten utgjorde 509 millioner kroner (444 millioner kroner), tilsvarende 31,3 % av konsernets totale regnskapsmessige skattekostnad (23,0 %). Kontantstrøm og kapitalstruktur Den operasjonelle virksomheten ga en kontantstrøm på 2729 millioner kroner i 1. kvartal (2771 millioner kroner). Endringer i kortsiktig og langsiktig kapitalbinding ga en positiv likviditetseffekt på 3924 millioner kroner (685 millioner kroner). Netto kontantstrøm fra virksomheten ble dermed 6653 millioner kroner (3456 millioner kroner). Mill. kr Likvider Fra virksomh. KONTANTSTRØM Lange/ korte poster Netto finans -183 Investeringer Valutakurseffekter Likvider Netto likviditetsendring i 1. kvartal var positiv med 7631 millioner kroner, og konsernets likviditetsbeholdning var 9657 millioner kroner ved utgangen av perioden mot 2209 millioner kroner ved inngangen til året. Mill. kr LÅNEFORFALL LANGSIKTIG GJELD >2019 År Lån fra Statkraft SF (back to back avtaler) Lån i Statkraft AS Lån i døtre Rentebærende gjeld utgjorde millioner kroner per 1. kvartal mot millioner kroner ved inngangen til året. Rentebærende gjeldsgrad var 39,1 % mot 36,1 % ved utgangen av Økningen på 3,0 %-poeng skyldes en kombinasjon av økt gjeld og lavere egenkapital som følge av verdifall for aksjene i E.ON AG. Lån fra Statkraft SF utgjorde ved utgangen av kvartalet 6,7 milliarder kroner mot 7,2 milliarder kroner ved inngangen til året. Garantipremiebetaling til staten er redusert og utgjorde 10 millioner kroner i årets tre første måneder. Et overordnet mål for finansieringen av Statkraft er å etablere og vedlikeholde finansiell fleksibilitet og sikre en jevn fordeling 5

8 av forfall på gjelden. Nye låneopptak søkes tilpasset forfallsprofilen. Forfallene i de kommende årene er imidlertid betydelige. Omløpsmidler, utenom likviditetsbeholdning, var millioner kroner og kortsiktig rentefri gjeld var millioner kroner ved utgangen av 1. kvartal. Herav utgjør derivater henholdsvis 9527 millioner kroner og 7193 millioner kroner, mot henholdsvis 7090 millioner kroner og 7687 millioner kroner ved inngangen til året. Ved utgangen av 1. kvartal 2009 hadde Statkraft en egenkapital på millioner kroner mot ved inngangen til året. Dette tilsvarer 45,7 % av totalkapitalen. Nedgangen på 4,4 %-poeng skyldes at verdien på E.ON AG aksjene har falt i verdi i årets tre første måneder. Aksjene i E.ON AG regnskapsføres til virkelig verdi, der verdinedgangen på 5474 millioner kroner i 1. kvartal føres direkte mot egenkapitalen. Samlede omregningsdifferanser kommer som følge av økte investeringer i datterselskap som rapporterer utenlandsk valuta. Samlede omregningsdifferanser per 31. mars var millioner kroner, mens de per 31. desember var 2375 millioner kroner. 6

9 Kraftmarkedet Den største delen av Statkrafts produksjon er i Norden og Tyskland. I tillegg er konsernet eksponert i markeder utenfor Europa gjennom eierskapet i SN Power. Kraftprisene påvirkes av hydrologiske forhold og råvareprisene for termiske kraftverk, og gass er i tillegg en innsatsfaktor i Statkrafts egen produksjon. I det nordiske markedet var gjennomsnittlig systempris i 1. kvartal på linje med samme periode i 2008, mens det tyske markedet hadde en lavere gjennomsnittlig systempris sammenlignet med fjoråret. Terminprisene fortsatte å falle i 1. kvartal. Nedgangen i prisene sammenlignet med 1. kvartal i fjor skyldes hovedsakelig den globale finanskrisen og fallende råvarepriser. Ved utgangen av mars (uke 13) var den samlede magasinfyllingen i Norden 74,9 % av normalt nivå, tilsvarende 44,7 TWh. Fyllingsgraden i forhold til maksimal magasinkapasitet på 121,2 TWh var 27,5 %. Den tyske energibørsen EEX og den franske energibørsen Powernext ble slått sammen i januar Denne sammenslåingen underbygger trenden mot et mer samlet kontinentalt marked. 7

10 Kraftmarkedet i Norden Den gjennomsnittlig systemprisen i det nordiske markedet var 38,2 EUR/MWh i 1. kvartal mot 38,0 EUR/MWh i tilsvarende periode i 2008 og 26,7 EUR/MWh i Gjennomsnittlige systempris var lavere i januar og februar enn i tilsvarende perioder i fjor, mens den var høyere i mars. 1. kvartal var tørrere enn normalt, noe som har ført til lavere magasinfylling, spesielt i Sverige. Dette skulle isolert sett ha ført til høyere priser, men i samme periode har kortsiktige marginale kostnader for kullkraftverk falt betydelig, og dette har holdt prisene nede. Lavere forbruk, som følge av redusert aktivitet i den kraftkrevende industrien på grunn av den globale finanskrisen, har også bidratt til lavere priser. EUR/MWh GJENNOMSNITTLIG SYSTEMPRIS, NORD POOL Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des kjernekraftverkene var i drift i februar, og dette bidro til de relativt lave kraftprisene. Systemprisen fortsatte å falle i mars, og endte på 35,1 EUR/MWh. Dette var imidlertid 3,0 EUR/MWh høyere enn det markedet forventet ved utgangen av februar. De første tre ukene i mars var varmere enn normalt for årstiden, og dette, sammen med finanskrisen, medførte et fall i forbruket. Økende marginale kostnader på termisk kraftproduksjon, lavere tilgjengelighet av kjernekraftverk og lavere tilsig enn normalt hadde en positiv påvirkning på prisene. Vannkraftproduksjonen gikk ned både i Norge og Sverige i mars. Forwardprisene på kort og lang sikt steg i løpet av mars. Hovedfaktorene var fallende temperaturer gjennom måneden og økende marginale kostnader for termisk kraftproduksjon samt oppadgående trend de neste månedene i det tyske markedet Kilde: Nord Pool Systemprisen var 41,4 EUR/MWh i januar, noe som var 3,1 EUR/MWh lavere enn måneden før. Alle kjernekraftverkene i Sverige var i drift i starten av januar, noe som medførte en forholdsvis lav systempris. Det var noe mer nedbør enn normalt i januar, og vannmagasinfyllingen økte marginalt i forhold til normalen. Fyllingsgraden var likevel lavere enn normalt for måneden. Siste del av januar var starten av en veldig tørr og kald periode. Marginale kostnader på termisk kraftproduksjon falt i løpet av januar som følge av lave kullpriser. Systemprisen var 38,2 EUR/MWh i februar. Prisene var høye i begynnelsen av måneden som følge av lave temperaturer. Prisene falt imidlertid utover i måneden etter hvert som temperaturene steg. Vannkraftproduksjonen forble forholdsvis uendret i Norge, mens den falt i løpet av måneden i Sverige. Høyere temperaturer i kombinasjon med fallende forbruk som følge av finanskrisen, førte til et fall i det nordiske forbruket. Marginale kostnader på termisk kraftproduksjon fortsatte å falle i løpet av februar. De fleste nordiske Forbruket i Norden var lavere i 1. kvartal enn i samme periode i fjor, mens forbruket i Norge var høyere. Det totale forbruket i Norge økte med 0,8 % sammenlignet med 1. kvartal i 2008 som følge av økt forbruk i alminnelig forsyning og elektrokjeler. Det alminnelige forbruket i Norge var 28,6 TWh i 1. kvartal, en økning på 4,4 % fra samme periode i Kvartalet var noe mildere enn normalt, men kaldere enn 1. kvartal i fjor, og temperaturkorrigert alminnelig forbruk var 29,1 TWh, en nedgang på 1,3 %. Forbruket i kraftkrevende industri var 7,3 TWh mot 8,4 TWh i 1. kvartal Forbruksnedgangen i kraftkrevende industri skyldes lavere aktivitet som følge av finanskrisen. Den nordiske kraftproduksjonen var 3,4 TWh lavere i 1. kvartal enn i samme periode i fjor, noe som er en reduksjon på 3,0 %. Fra Norden ble det eksportert 3,3 TWh til Tyskland, Polen og Nederland, mens det ble importert 3,7 TWh fra Russland og Estland i samme periode. 8

11 Den norske produksjonen var 1,3 TWh lavere i 1. kvartal sammenlignet med samme periode i Det ble netto eksportert 1,0 TWh fra Norge til utlandet, mot 2,6 TWh i samme periode i fjor. En mer normal hydrologisk balanse i år enn i fjor er årsaken til nedgangen i eksporten. Kraftmarkedet i Tyskland Den gjennomsnittlige spotprisen i det tyske markedet var 47,4 EUR/MWh i 1. kvartal mot 56,3 EUR/MWh i tilsvarende periode i 2008, noe som er en nedgang på 15,8%. For 2007 var spotprisen i det tyske markedet 29,8 EUR/MWh. Gjennomsnittlige spotpris var marginalt høyere i januar enn i tilsvarende måned i fjor, mens den var lavere i februar og mars. EUR/MWh GJENNOMSNITTLIG SPOTPRIS, EEX Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Kilde: European Energy Exchange (EEX) Gjennomsnittlig spotpris steg i løpet av januar, og endte på 57,1 EUR/MWh. Prisene var høyere enn de nordiske prisene i 79 % av timene i januar. De to første ukene i januar hadde høyere priser enn forventet som følge av kalde værprognoser i starten av måneden og en uventet streik i Frankrike. Streiken medførte redusert produksjon ved 12 kjernekraftverk, på det meste var 15 GW ute av produksjon, noe som førte til høyere priser i både Frankrike og Tyskland. Mot slutten av januar var kjernekraftverkene tilbake i produksjon og prisene sank. Gjennomsnittlige spotpris falt i løpet av februar, og endte på 47,8 EUR/MWh. Prisene var høyere enn de nordiske prisene i 75 % av timene i februar. Prisprofilen peak load delivery endte på 60,8 EUR/MWh, noe som var 15 EUR/MWh lavere enn det forward kontraktene ble handlet for i slutten av januar. Prisprofilen base load delivery ble 8 EUR/MWh lavere enn forventet. Hoveddriverne for de lave prisene var lavere etterspørsel som følge av lavere industriell produksjon samt mildere vær. Verken utfallene på NorNed-kabelen eller Baltic Cable i midten av måneden løftet prisene. Gjennomsnittlig spotpris fortsatte å falle i mars, og endte på 37,2 EUR/MWh, noe som var betydelig lavere enn markedet forventet ved utgangen av februar. Prisene var høyere enn de nordiske prisene i 62 % av timene i mars. En fortsatt stabil tilbudssituasjon i Tyskland og Frankrike samt lavere etterspørsel, som følge av lavere industriell produksjon og mildere vær, var hoveddriverne for prisfallet i mars. Til tross for at kjernekrafttilgjengeligheten falt i både Tyskland og Frankrike og at Baltic Cable var ute det meste av måneden ble ikke balansen mellom tilbud og etterspørsel påvirket i nevneverdig grad. Terminmarkedet viste et splittet bilde i mars. Produktene i den korte enden av kurven var presset av den svake spotprisen og fremdeles synkende gasspriser, mens produktene lenger fram i tid steg som følge av økende oljepriser. Råvarepriser I begynnelsen av januar opplevde oljemarkedet en oppadgående trend. Dette skyldes primært to faktorer, tvisten mellom Russland og Ukraina vedrørende gassleveransen til Europa gjennom Ukraina og krigen mellom Israel og Hamas. Oljeprisene var veldig volatile i februar, og steg med rundt 25 % i mars. Januar startet med relativt lave gasspriser som følge av at lagrene var forholdsvis fulle. Dette ble fulgt av en periode med kaldt vær samt konflikten om gassleveranse mellom Russland og Ukraina, noe som medførte høyere priser. Prisene på gass falt i løpet av februar, som følge av økt tilbud. En kollaps i den spanske gassetterspørselen, som hadde falt rundt 21 % sammenlignet med fjoråret, hadde også en innvirkning på prisene. Varmere vær og lavere etterspørsel enn forventet førte til at gassprisene sank i løpet av måneden. Høye lagernivåer og lav etterspørsel førte til dempede priser på kull i januar. Prisnivået på kull fortsatte å være påvirket av russiske eksportkostnader, som har blitt lavere som en følge av en svekkelse av russiske rubler. Lav etterspørsel og høye lagernivåer påvirket prisene også i februar. Flere institusjoner i det europeiske markedet har mye kull på lager og er følgelig ikke interessert i å kjøpe kull på kort sikt. Den nedadgående trenden fortsatte i mars, og den gjennomsnittlige spotprisen på kull sank i løpet av måneden. Manglende etterspørsel og stort tilbud var hoveddriverne 9

12 for de fallende kullprisene. Høyere oljepriser og svekkelse av USD hadde en positiv innvirkning på kullprisene i siste del av måneden. Effekten av den økonomiske krisen traff CO 2 - markedet hardt i januar. Den industrielle aktiviteten sank kraftig mot slutten av 2008 og industriselskapene var ivrige etter å selge sertifikater i januar og februar. CO 2 -markedet stabiliserte seg i mars. Til tross for at korrelasjonen med olje og finansmarkedet ikke var så veldig klar på dag-til-dag-nivå, er den overordnede trenden at CO 2 -markedet er i samsvar med de andre markedene. 10

13 HMS og bemanning Konsernet hadde ved utgangen av 1. kvartal en bemanning på 3231 årsverk, 598 flere enn ved utgangen av Av denne økningen er 479 årsverk en følge av konsolideringen av SN Power. HOVEDTALL, HMS STATKRAFT AS KONSERN 1. kvartal Året Bemanning (årsverk) H1 (skader med fravær per million arbeidstimer) 3,5 3,5 4,6 H2 (skader med og uten fravær per million arbeidstimer) 9,0 5,3 12,1 F (skadefraværsdager per million arbeidstimer) 22,2 21,0 55,0 Sykefravær (%) 3,8 4,2 3,9 I 1. kvartal var det fire fraværsskader i konsernet, mot fire i samme periode i fjor. H1- verdien var 3,5, det samme som 1. kvartal Sykefraværet var 3,8 % i 1. kvartal, en forbedring fra 4,2 % i tilsvarende periode i Resultatet er i tråd med konsernets mål om et sykefravær på under 4 %. Konsernprosjektet vedrørende et felles HMSstyringssystem i Statkraft løp som planlagt og ble lansert i slutten av april. 5 % SYKEFRAVÆR OG H % 8 Konsernet hadde fem fatale hendelser i 1. kvartal 2009, alle i SN Power. Fire av hendelsene skjedde ved utbyggingsprosjektet Allain Duhangan i India hvor SN Power har en eierandel på 43 %. Tre av dødsfallene skyldes utforkjøringer og ett dødfall skjedde i forbindelse med sikringsarbeid i en av tunnelene. I tillegg til de fire ovennevnte dødsfallene, omkom en person ved et mindre kraftverk i Peru. Hendelsene er under etterforskning og prosjektintern gransking, i tillegg foretas en prosjektuavhengig gransking i regi av SN Power. 3 % 2 % 1 % 0 % 1. kv kv. 3. kv. 4. kv. 1. kv kv. 3. kv. 4. kv. 1. kv Sykefravær % (12 mnd rullerende) H1 - skader med fravær per mill. arbeidstimer (12 mnd rullerende) Konsernet hadde ingen alvorlige miljøhendelser i 1. kvartal

14 Segmenter For å sikre en god struktur for fortsatt vekst og lønnsomhet reorganiserte Statkraft konsernets operative struktur med virkning fra 1. juli I forbindelse med implementeringen av den nye styringsstrukturen valgte Statkraft å implementere IFRS 8 tidligere enn 1. januar 2009 som er påkrevd. IFRS 8 grupperer segmentene i tråd med hvordan virksomheten er organisert for interne styringsformål, og utgangspunktet er at den informasjonen som ledelsen benytter til å ta beslutninger internt også skal reflekteres i segmentrapporteringen. Tallene for 1. kvartal 2008 er omarbeidet for å vise sammenlignbarhet. Statkrafts virksomhet er organisert i seks segmenter Produksjon og marked, Vindkraft, Nye vekstmarkeder, Skagerak Energi, Kunder og Industrielt eierskap. I tillegg kommer Annet, som inkluderer Sørøst-Europa vannkraft, Solkraft, Småskala vannkraft, Innovasjon og vekst, samt. aksjeposten på 4,17 % i E.ON AG. Mill. kr PRODUKSJON OG MARKED Mill. kr VINDKRAFT 72 Mill. kr NYE VEKSTMARKEDER * Brutto driftsinntekter Underliggende resultat før finans og skatt Brutto driftsinntekter -28 Underliggende resultat før finans og skatt Brutto driftsinntekter -4 Underliggende resultat før finans og skatt 2008 (hittil i år) 2009 (hittil i år) 2008 (hittil i år) 2009 (hittil i år) 2008 (hittil i år) 2009 (hittil i år) Mill. kr SKAGERAK ENERGI 866 Mill. kr KUNDER Mill. kr INDUSTRIELT EIERSKAP Brutto driftsinntekter Underliggende resultat før finans og skatt 0 Brutto driftsinntekter Underliggende resultat før finans og skatt 0 Brutto driftsinntekter Underliggende resultat før finans og skatt 2008 (hittil i år) 2009 (hittil i år) 2008 (hittil i år) 2009 (hittil i år) 2008 (hittil i år) 2009 (hittil i år) * Segmentet Nye Vekstmarkeder består primært av Statkrafts eierandeler i SN Power. Fra og med 13. januar inngår SN Power som et datterselskap, mens det ble rapportert som et tilknyttet selskap i

15 Produksjon og marked Segmentet Produksjon og marked er ansvarlig for drift og vedlikehold av vannkraftanlegg og gasskraftverk i Europa, samt fysisk og finansiell handel med energi og energirelaterte produkter i Europa. Produksjonsaktivaene er i hovedsak regulerbare og omfatter 182 hel- og deleide vannkraftverk, fem gasskraftverk samt to biomasseanlegg. Total installert effekt er MW. Utover egen kraftproduksjon drives utstrakt handel med standardiserte og strukturerte kraftkontrakter, gass, kull, olje og CO 2. Gjennom selskapet Baltic Cable AB eies 2/3 av en undersjøisk kabel mellom Sverige og Tyskland på 600 MW. Hovedpunkter i kvartalet Overtagelse av nye enheter som følge av bytteavtalen med E.ON AG hadde betydelig fokus i 1. kvartal. De operative enhetene i segmentet fikk utvidet driftsansvar i forbindelse med de nye eiendelene i Sverige, Tyskland og Wales. Arbeidet med implementering går i hovedsak etter planen, men det har vært problemer med et stort antall miljøbrudd i Sverige samt en forventet kostnadsøkning i forbindelse med rehabilitering av dampturbinen ved gasskraftverket Robert Frank i Tyskland. To nye kraftverk i Norge ble satt i drift i 1. kvartal, Rødberg med en årsmiddelproduksjon på 15,5 GWh og Sylsjø med en årsmiddelproduksjon på 8,5 GWh. Kårstø var i drift fra slutten av februar. Det er foretatt en ny verdivurdering av tollingavtalen i tilknytning til gasskraftverket på Kårstø. Resultatet av vurderingen ga en nedskrivning på 560 millioner kroner som ble resultatført i 1. kvartal. Den viktigste grunnen til nedskrivningen er endring i margin mellom gass- og kraftpris, samt valutakurser. I motsatt retning trekker større fleksibilitet i gasskraftverket som har medført økt driftstid. Samlet gir dette en netto negativ effekt på 560 millioner kroner. 21. april ble gasskraftverket Emden 4 i Tyskland tatt ut av drift inntil videre som følge av tekniske og sikkerhetsmessige forhold. Baltic Cable var ute av drift fra 16. februar til 30. mars. Inntektstapet er estimert til om lag 16 millioner kroner og reparasjonskostnadene til 45 millioner kroner. Statkraft Energi AS har inngått en avtale med Svenska Kraftnät hvor Statkraft skal levere cirka 2,8 TWh for å dekke årlige nettap for årene 2010 og I 2008 inngikk Statkraft og Boliden Odda to langsiktige industrikraftavtaler for perioden 2009 til Det avventes noen avklaringer fra norske myndigheter i forbindelse med sluttføring av transaksjonen. I 1. kvartal ble handel over grensene på kontinentet utvidet med Italia-Frankrike og Østerrike-Ungarn. Økonomiske resultater Segmentets underliggende resultat før finans og skatt var 3535 millioner kroner i 1. kvartal (3460 millioner kroner). Brutto driftsinntekter økte med 372 millioner kroner til 5631 millioner kroner. Salgsinntektene økte med 411 millioner kroner primært som følge av høyere produksjon. Totalt netto fysisk spotsalg var 3640 millioner kroner, noe som er 395 millioner kroner høyere enn i samme periode i fjor. Dynamisk sikring oppnådde gode resultater, og realiserte inntekter i 1. kvartal utgjorde 644 millioner kroner. Energidisponeringen var også god i kvartalet, og oppnådd pris er høyere enn både 13

16 relevant områdepris og prisen konkurrenter har oppnådd. Trading og origination-porteføljene viste meget gode resultater og realiserte inntekter utgjorde 333 millioner kroner. Driftskostnadene økte med 305 millioner kroner til 1315 millioner kroner. Økningen er i hovedsak relatert til nye eiendeler som er overtatt gjennom avtalen med E.ON AG. Driftsresultatet for segmentet var 3509 millioner kroner (3441 millioner kroner). Resultatandel fra tilknyttede selskaper var 25 millioner kroner, 5 millioner høyere enn samme periode i Driften Det var stabil drift og produksjon i 1. kvartal. Den salgbare vannkraftproduksjonen utgjorde 13,8 TWh, hvilket er 1,8 TWh høyere enn i samme periode i fjor. Den økte produksjonen skyldes i hovedsak 1 TWh høyere produksjon i Sverige som følge av økt produksjonskapasitet. Salgbar gasskraftproduksjon utgjorde 0,8 TWh (Statkrafts andel). Nyttejustert utilgjengelighet, produksjonsstans som forventes å gi inntektstap, var 1,58 % som er bedre enn målet på 1,94 %. Det er innrapportert tre skader med fravær og fire skader uten fravær for egne ansatte. Sykefraværet i segmentet var 3,3 % i 1. kvartal. Ingen alvorlige miljøhendelser er påvist i 1. kvartal. 14

17 Vindkraft Segmentet Vindkraft er ansvarlig for utvikling, bygging, drift og eieroppfølging av land- og havbaserte vindparker, i Norge og Europa for øvrig, samt utvikling og kommersialisering av offshore vindkraftteknologi. Det er i dag utviklings- og utbyggingsprosjekter i Norge, Sverige, Storbritannia og Tyskland. Segmentet har tre vindparker i drift i Norge - Smøla, Hitra og Kjøllefjord. Totalt installert effekt for disse er 245 MW. Hovedpunkter i kvartalet Statkraft kjøpte i mars 50 % av aksjene i StatoilHydros prosjekt for utbygging av havvindparken Sheringham Shoal utenfor kysten av Norfolk i Storbritannia. Vindparken, som skal stå ferdig i 2011, vil bestå av 88 turbiner med en total installert effekt på 315 MW. Forventet årlig produksjon for prosjektet er 1,1 TWh og investeringene er estimert til om lag 10 milliarder kroner. I februar ble Statkraft, StatoilHydro og de britiske selskapene RWE npower renewables og Airtricity enige om å danne et konsortium for å søke om soner for havbasert vindkraft i Storbritannia. Britiske myndigheter vil gjennom hele Runde 3-tildelingen legge til rette for utviklingen av til sammen MW. Tildelingen av soner er forventet å skje mot slutten av 2009 og eventuell utbygging vil tidligst starte i Statkraft ble eier av 100 % av Blaengwen vindpark i Wales i mars etter å ha kjøpt ut sin partners andel på 50 % i prosjektet. Konkurransetilsynet har hatt etableringen av Statkraft Agder Energi Vind DA til behandling siden høsten 2008 og meddelte i april at det ikke ville være aktuelt med inngrep mot fellesforetaket. I februar avslo Olje- og energidepartementet Statkrafts konsesjonssøknad for Selbjørn vindpark. Statkraft besluttet å trekke seg ut av selskapet WindSea AS. Eierposten på 49 % ble solgt i april til de to øvrige eierne, NLI Innovation og Force Technology. Økonomiske resultater Segmentets underliggende resultat før finans og skatt var -28 millioner kroner i 1. kvartal (3 millioner kroner). Vindparkene som er i drift hadde høyere inntekter og et bedre resultat enn i tilsvarende periode i fjor. Dette til tross for høyere avskrivninger som følge av reverseringen av tidligere nedskrivninger som ble foretatt i 4. kvartal i fjor. Resultatet ble imidlertid negativt påvirket av økt prosjektaktivitet samt kostnadsføring av 12 millioner kroner relatert til prosjekter som ikke vil realiseres, hvorav WindSeainvesteringen utgjør 7 millioner kroner. Brutto driftsinntekter var 72 millioner kroner (57 millioner kroner). Økningen skyldes høyere områdepriser i 2009 i kombinasjon med marginalt lavere produksjonsvolumer. Overføringskostnadene knyttet til transport av kraft økte til 7 millioner kroner (5 millioner kroner) som følge av høyere priser samt økt maksimalsats i sentralnettet. Netto driftsinntekter ble dermed 66 millioner kroner (52 millioner kroner). 15

18 Driftskostnadene utgjorde 92 millioner kroner (49 millioner kroner). Økningen skyldes primært økt prosjektaktivitet. Driftsresultat for segmentet var -27 millioner kroner (3 millioner kroner). Driften Total produksjon for vindparkene var 0,2 TWh i 1. kvartal, marginalt ned i forhold til samme periode i kan forhindre kollisjoner mellom havørn og vindturbiner. Det er ikke rapportert skader for segmentet i 1. kvartal. Sykefraværet i segmentet var 3,0 % i 1. kvartal. Ingen alvorlige miljøhendelser er påvist i 1. kvartal. Det ble funnet to døde havørn etter kollisjon med møller på Smøla i kvartalet. Statkraft satser betydelige ressurser på forskning som 16

19 Nye vekstmarkeder Segmentet Nye vekstmarkeder er ansvarlig for forvaltning og videreutvikling av eierposisjoner utenfor Europa, og består i dag av eierandelen på 60 % i SN Power. Norfund eier de resterende 40 %. I tillegg forvaltes Theun Hinboun Power Company (THPC) (20 % eierandel) på vegne av Statkraft SF. THPC inngår ikke i de finansielle tallene for segmentet. SN Power hadde ved årsskiftet eierandeler i 17 vannkraftanlegg og ett gasskraftverk i Latin-Amerika og Asia. Kraftverkene har en total installert effekt på 966 MW. I tillegg har SN Power sammen med partnere 641 MW under bygging og rehabilitering. THPC eier ett vannkraftverk på 210 MW og har to vannkraftverk på til sammen 280 MW under bygging i Laos. Hovedpunkter i kvartalet Den 11. November 2008 ble Statkraft AS og Nordfund enige om en ny eierstruktur for SN Power. Statkraft økte sin eierandel fra 50 % til 60 % 13. januar Det var totalt fem dødsfall knyttet til SN Powers virksomhet i 1. kvartal, hvorav fire var ved utbyggingsprosjektet Allain Duhangan i India, hvor SN Power har en eierandel på 43 %. Tre av dødsfallene skyldes utforkjøringer og ett dødsfall skjedde i forbindelse med sikringsarbeid i en av tunnelene. Som en konsekvens av disse og tidligere hendelser er det gjennomført risikoanalyser og iverksatt tilfredsstillende sikkerhetstiltak. I tillegg til de fire ovennevnte dødsfallene, omkom en person ved et mindre kraftverk i Peru. Hendelsene er under etterforskning og prosjektintern gransking, i tillegg foretas en prosjektuavhengig gransking i regi av SN Power. Økonomiske resultater SN Power konsolideres som datterselskap fra 13. januar. Tidligere ble selskapet rapportert som tilknyttet selskap. Segmentets underliggende resultat før finans og skatt var 53 millioner kroner i 1. kvartal (-4 millioner kroner). Brutto driftsinntekter var 208 millioner kroner, og driftsresultatet 66 millioner kroner. Oppnådde kraftpriser i kvartalet på Filippinene og i Peru var noe lavere enn forventet, men dette oppveies av reduserte kostnader. Driften Tilgjengeligheten til kraftverkene i Peru, Chile, India, Nepal og på Filippinene og Sri Lanka har vært gjennomgående god, uten større avbrudd. Den totale produksjonen i 1. kvartal var 0,46 TWh i de konsoliderte virksomhetene i Peru (100 % eierandel) og Nepal (57 % eierandel). Det er vesentlige forsinkelser og kostnadsoverskridelser på SN Powers utbyggingsprosjekter Allain Duhangan i India (43 % eierandel) og La Higuera i Chile (50 % eierandel). Begge anleggene er over ett år forsinket og har blitt vesentlig dyrere enn opprinnelig antatt. La Confluenciautbyggingen i Chile (50 % eierandel) kan bli forsinket som følge av at riksveien i området ble sterkt skadet under et uvær i mai Det arbeides tett med kontraktøren for å hente inn forsinkelsen. Rehabiliteringen og utvidelsen av vannkraftverket Ambuklao på Filippinene (50 % eierandel) startet opp høsten 2008 og går i henhold til plan. 17

20 Vindparken Totoral i Chile (80 % eierandel) forventes ferdigstilt som planlagt i løpet av 4. kvartal Fremdriften på THPC s utbygging i Laos er i henhold til plan og budsjett. I løpet av mars og april har om lag 120 familier flyttet inn i nye hus, med tilhørende infrastruktur som elektrisitet, vann og veier. Det er innrapportert fem skader med fravær og åtte skader uten fravær for egne ansatte. Ingen alvorlige miljøhendelser er påvist i 1. kvartal. 18

21 Skagerak Energi Segmentet består av selskapet Skagerak Energi og virksomheten er konsentrert om produksjon og omsetning av kraft og fjernvarme, samt nettvirksomhet. Annen virksomhet er fiber og elektroentreprenør- og avregningsvirksomhet. Selskapet er eid av Statkraft (66,6 %) og kommunene Skien (15,2 %), Porsgrunn (14,8 %) og Bamble (3,4 %). Produksjonsaktivaene omfatter 45 hel- og deleide vannkraftverk med en total installert effekt på 1325 MW. Selskapet har om lag nettkunder. Hovedpunkter i kvartalet Skagerak Fibernett samler sin virksomhet i ett selskap, og inngår et tettere samarbeid med Lyse for å forsterke satsingen på fiberbasert bredbånd i Vestfold og Grenland. Selskapets målsetting er å bygge ut fibernett til kunder i løpet av Lyse vil få 34 % eierskap i det nye selskapet. Avtalen innebærer et langsiktig samarbeid med muligheter for Skagerak Energi til å selge seg ut og Lyse til å kjøpe seg ytterligere opp. Skien Fjernvarme fikk konsesjon den 15. januar i år, samt innvilget støtte på 36 millioner kroner fra Enova. Skagerak Elektro vant en rammeavtale i mars i år med Statens Vegvesen med varighet på 4+1 år. Økonomiske resultater Segmentets underliggende resultat før finans og skatt var 460 millioner kroner (379 millioner kroner) i 1. kvartal. Brutto driftsinntekter var 866 millioner kroner (750 millioner kroner). Økningen skyldes hovedsakelig høyere kraftsalgsinntekter, som følge av høyere kraftpris og produksjon, og høyere nettinntekter, som følge av høyere tariffer. Driftskostnadene var 376 millioner kroner (350 millioner kroner). Driftsresultat var 476 millioner kroner (382 millioner kroner). Resultatandel fra tilknyttede selskap var -16 millioner kroner (-2 millioner kroner). Endringen skyldes primært negativ utvikling i Energi og Miljøkapital AS. Driften Det var stabil drift og produksjon innen kraftvirksomheten i kvartalet, og produksjonen utgjorde 1,7 TWh, hvilket er på nivå med samme periode i fjor. Nettvirksomheten har hatt en normal driftssituasjon i 1. kvartal. Fjernvarmevirksomheten hadde en volumøkning fra 9,9 GWh i 1. kvartal fjor til 13,7 GWh i samme periode i år. Volumøkningen skyldes en kombinasjon av kaldere vinter og ny kundetilgang. Det har ikke vært ikke-planlagte driftsavbrudd i kvartalet. Det er innrapportert en skade med fravær og to skader uten fravær for egne ansatte. Sykefraværet i segmentet var 5,1 % i 1. kvartal. Ingen alvorlige miljøhendelser er påvist i 1. kvartal. 19

22 Kunder Segmentet Kunder består av nett-, fjernvarmeog kraftsalgsvirksomhet som drives av Trondheim Energi. Segmentet har om lag nettkunder og strømkunder. Totalt har fjernvarmesystemet i Trondheim og Klæbu en installert effekt på 297 MW og forsyner om lag 550 næringskunder og 6000 husstander med fjernvarme. I Sverige har segmentet 211 MW fjernvarme og forsyner cirka 1400 kunder. Segmentet inneholder i tillegg eiendomsforvaltning. Sluttbrukerselskapet Fjordkraft inngår i segmentet Industrielt eierskap. Hovedpunkter i kvartalet Det ble i februar gitt tilsagn om støtte fra Enova på 26 millioner kroner til fjernvarmeutbygging i Trondheim. Konsesjon ble mottatt for fjernvarmeutbygging i Harstad, og det ble inngått intensjonsavtale om bygging av energigjenvinningsanlegg med fjernvarmedistribusjon i Bodø. Nettselskapet jobber med fusjonsprosesser og er i dialog med TrønderEnergi samt øvrige nettselskap i Midt-og Nord-Norge. Trondheim Energi Kraftsalg har utviklet og satt i drift webportalen Din Side i 1. kvartal. Portalen gjør det mulig for kundene å kjøpe og behandle de fleste av selskapets produkter og tjenester via nettet. Dette forbedrer kundegrensesnittet betydelig og vil effektivisere de interne prosesser på sikt. Økonomiske resultater Segmentets underliggende resultat før finans og skatt var 73 millioner kroner i 1. kvartal (108 millioner kroner). Brutto driftsinntekter var 578 millioner kroner (514 millioner kroner). Endringen skyldes primært økte inntekter fra fjernvarme og kraftsalg som følge av høyere volum og pris. Vedtatt inntektsramme for nettselskapet for 2009 er som følge av lavere rentenivå og lavere pris på elektrisk kraft cirka 30 millioner kroner lavere enn i Energikjøp og overføringskostnader økte med 65 millioner kroner til 329 millioner kroner. Kraftsalg hadde en økning på 52 millioner kroner som skyldes endring i innkjøpskostnad, mens fjernvarme hadde en økning på 25 millioner kroner som følge av nye anlegg i Sverige fra byttehandelen med E.ON AG. Driftskostnadene var 178 millioner kroner (140 millioner kroner). Økningen skyldes hovedsakelig driftskostnader for de nye fjernvarmeanleggene i Sverige og kostnader i forbindelse med overtakelsen av disse. Driftsresultatet for segmentet var 71 millioner kroner (110 millioner kroner). Driften Virksomhetsområdene i segmentet, inkludert de nye fjernvarmeanleggene i Sverige, hadde stabil drift og produksjon i 1. kvartal. Overtakelsen av fjernvarmeanleggene i Sverige var vellykket. Det var ingen driftsavbrudd i forbindelse med overgangen, og faktureringen er gjennomført på en tilfredsstillende måte. Totalt ble det i kvartalet levert 316 GWh varme til kunder i Norge og Sverige. Innen salg til sluttbruker var det netto vekst i volumet på 36,5 GWh. Selskapet har fremgang i bedriftsmarkedet, men taper kunder i 20

23 privatmarkedet. Samlet har selskapet et netto tap på 260 kunder i 1. kvartal som følge av kampanjer fra konkurrenter. Det var ingen skader med fravær i kvartalet. Det er innrapportert tre skader uten fravær for egne ansatte. Sykefraværet i segmentet var 4,1 % i 1. kvartal. Ingen alvorlige miljøhendelser er påvist i 1. kvartal. 21

24 Industrielt eierskap Segmentet Industrielt eierskap er ansvarlig for forvaltning og videreutvikling av norske eierposisjoner hvor Statkraft har en industriell ambisjon. Selskapene som er inkludert i segmentet er Fjordkraft 2, BKK (44,9 % eierandel) og Agder Energi (45,5 % eierandel). Førstnevnte selskap konsolideres i konsernregnskapet, mens de to øvrige rapporteres som tilknyttede selskaper. Statkraft skal være en god medaksjonær og utøve et aktivt og industrielt eierskap. Statkraft vil ha tydelige eierstrategier for de enkelte selskapene, og etterstrebe en høy grad av åpenhet rundt dette med sikte på å skape forutsigbarhet for de ansatte, selskapene og medaksjonærene. Hovedpunkter i kvartalet Statkraft etablerte i 1. kvartal en ny strategisk plattform. Med bakgrunn i denne vil Statkraft fortsatt aktivt støtte opp om gode industrielle initiativ i de deleide selskapene. Som følge av de store energi- og klimautfordringene selskapet står ovenfor, vil investeringer i miljøvennlig og fornybar energi og en sikker og rasjonell energiforsyning bli prioritert fremfor en ytterligere diversifisering mot andre virksomhetsområder. Driften Både BKK og Agder Energi har hatt stabil drift i 1. kvartal. Innen kraftsalg var mobiliteten blant kundene lav mot slutten av 2008 og i årets første måneder. Tall fra TNS Gallups Energibarometer for 1. kvartal 2009 viser at norske strømkunder aldri har vært mer positive til strømbransjen. Det har tatt bransjen seks år å komme tilbake på samme nivå for omdømmet som før vinteren 2002/2003, da kraftprisene økte kraftig. Dette viser hvor sårbart omdømmet er og hvor lang tid det tar å bygge det opp igjen. Tilfredshet med eget selskap er på samme nivå som i forrige kvartal, og Fjordkraft ligger over snittet. Fjordkraft vinner flere kunder fra konkurrentene enn selskapet taper, men kundetallet er likevel stabilt. Dette skyldes at tap av kunder til leveringsplikt hos nettselskapene fortsatt har et betydelig omfang, til tross for gode rutiner for å fange opp kunder som flytter til ny bolig. Økonomiske resultater Segmentets underliggende resultat før finans og skatt var 427 millioner kroner i 1. kvartal (281 millioner kroner). Økningen skyldes i hovedsak bedre resultat i BKK og Agder Energi. Sluttbrukerselskapet Fjordkraft har også et bedre resultat enn i tilsvarende periode i fjor. 2 Fjordkraft eies av Statkraft (3,15 %), Skagerak Energi (48,0 %) og BKK (48,85 %). 22