FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING. Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG kl. 08:30

Transkript

1 FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG kl. 08:30 Den som er valgt som medlem av et folkevalgt organ plikter å delta i organets møter med mindre det foreligger gyldig forfall. Gyldig forfall meldes snarest på tlf Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Flesberg kommune, 27. november 2017 Oddvar Garaas ordfører Lunsj vil bli servert.

2 Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører PS 21/17 Meldinger, PS 22/17 Overføring av bevilgninger fra 2017 til 2018 Eilev Bekjorden PS 23/17 Handlingsprogram og økonomiplan Eilev Bekjorden budsjettrammer 2018 PS 24/17 Fritak som kommunestyrerepresentant Britt Bergan PS 25/17 IKA Kongsberg - endring av selskapsavtalen Jon Olav Berget PS 26/17 Kommunale, borgerlige vigsler fra Bjørg Homelien PS 27/17 Invitasjon til deltakelse i finansieringsordning for Jon Olav Berget digitaliseringsprosjekter PS 28/17 Responssenter velferdsteknologi - etablering, Oddvar Garaas vedtekter og styrerepresentant PS 29/17 Utvikling av Lampeland Øst - infrastruktur og Bjørg Homelien tomtesalg PS 30/17 Vegløsning Rustandlia Jon Olav Berget PS 31/17 Høring: Forslag til endringer i vannforskriften og naturmangfoldloven Britt Bergan

3 FLESBERG KOMMUNE Meldinger, Lampeland Arkiv 033 Saksmappe 2017/25 Avd Fellestjenesten Saksbehandler Kristin Hammershaug MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak formannskapet /17 Rådmannens anbefaling: Saksopplysninger: a) Utskrift fra formannskapsmøte Vurdering: Vedlegg: 1 Utskrift fra formannskapsmøte

4 FLESBERG KOMMUNE HOVEDUTSKRIFT Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Kommunehuset, Lampeland Dato: Tidspunkt: kl. 08:30 09:50 Følgende medlemmer møtte: Oddvar Garaas Eilev Bekjorden Jon Olav Berget Bjørg Homelien Britt Bergan Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Ingen. Følgende varamedlemmer møtte: Ingen. Følgende fra administrasjonen møtte: Rådmann Jon Gjæver Pedersen. Formannskapssekretær Kristin Hammershaug. Dessuten møtte økonomisjef Anne Rudi. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører PS 18/17 Meldinger, PS 19/17 Rapport 2. tertial budsjettjusteringer Britt Bergan PS 18/17 Meldinger, Behandling i formannskapet : Melding a) ble enstemmig tatt til etterretning. Melding b) ble foreløpig tatt til etterretning. Endelig behandling i desember. Vedtak i formannskapet : Melding a) ble enstemmig tatt til etterretning. Melding b) ble foreløpig tatt til etterretning. Endelig behandling i desember. PS 19/17 Rapport 2. tertial budsjettjusteringer Behandling i formannskapet : Formannskapet foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling.

5 Anbefaling i formannskapet : 1. Rapporten for 2. tertial 2017 tas til etterretning. 2. Følgende budsjettendringer vedtas: a) Prosjekt «827 Nytt høydebasseng i Svene» økes med 1,2 mill. kr. som dekkes inn ved udisponerte midler på 0,9 mill. kr. overført fra 2016, og 0,3 mill. kr. som omdisponeres fra prosjekt «848 Lyngdal renseanlegg». b) Prosjekt 737 Carport Helse og omsorg økes med 0,2 mill. kr. som omdisponeres fra prosjekt «8780 Gangvei KS3 til KS1». PS 20/17 Eventuelt, Behandling i formannskapet : a) Vedr. vei, vann og avløp Rustandlia. Vedr. vei, vann og avløp Rustandlia, så orienterte rådmannen i dag om historikk og status i saken i formannskapets møte. Rådmannen orienterte om at kommunen hadde oversendt en signert avtale, og gjennomgikk avtalens innhold. Rådmannen gjennomgikk videre svarbrev med forslag til avtale mottatt fra adv. Hetland, og ba om formannskapets tilbakemeldinger og råd på videre håndtering. Formannskapet anbefaler at rådmannen følger opp den avtalen som rådmannen har signert og oversendt, og tar ikke avtaleforslaget fra adv. Hetland opp som sak i kommunestyrets møte Kommunen er fortsatt innstilt på å finne løsninger, og tror ikke den beste veien er å løse denne saken i rettssystemet. Her vil en vise til at ressursbruken med en sak til rettssystemet bør veies opp mot ressursbruk til selve løsningen av saken (adkomst mv.), og selvsagt risiko for partene i forhold til utfall av en evt. sak. Vedtak i formannskapet : a) Vedr. vei, vann og avløp Rustandlia. Vedr. vei, vann og avløp Rustandlia, så orienterte rådmannen i dag om historikk og status i saken i formannskapets møte. Rådmannen orienterte om at kommunen hadde oversendt en signert avtale, og gjennomgikk avtalens innhold. Rådmannen gjennomgikk videre svarbrev med forslag til avtale mottatt fra adv. Hetland, og ba om formannskapets tilbakemeldinger og råd på videre håndtering. Formannskapet anbefaler at rådmannen følger opp den avtalen som rådmannen har signert og oversendt, og tar ikke avtaleforslaget fra adv. Hetland opp som sak i kommunestyrets møte Kommunen er fortsatt innstilt på å finne løsninger, og tror ikke den beste veien er å løse denne saken i rettssystemet. Her vil en vise til at ressursbruken med en sak til rettssystemet bør veies opp mot ressursbruk til selve løsningen av saken (adkomst mv.), og selvsagt risiko for partene i forhold til utfall av en evt. sak. Side 2 av 2

6 FLESBERG KOMMUNE Overføring av bevilgninger fra 2017 til 2018 Lampeland Arkiv 153 Saksmappe 2017/405 Avd Rådmann Saksbehandler Jon Gj. Pedersen MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak formannskapet /17 kommunestyret Rådmannens anbefaling: Bevilgede midler til investeringsprosjekter, som ikke er brukt i 2017, overføres til 2018 med 32,459 millioner kroner. Bevilgningen overføres med samme finansiering som opprinnelig bevilgning i Saksopplysninger: Jfr. gjeldende regnskapsforskrifter skal alle bevilgninger gjøres i budsjettet det året prosjektet blir realisert. Vi må derfor overføre restmidlene til det året tiltaket blir ferdigstilt. Investering Noen av prosjektene i kommunens investeringsbudsjett for 2017 vil bli ferdigstilt i Det bes derfor om at resterende bevilgning på de prosjekter som ikke ferdigstilles i år overføres til 2018 med opprinnelig finansiering. Oversikten viser beløp og kommentarer på aktuelle prosjekter: Prosjekt Prosjekt (T) Overføres til Grunnskole - IT-utstyr Skole og flerbrukshall Kommentarer Foreløpig ikke foretatt innkjøp. Bevilgningen anbefales overført, og settes inn i forhold til ny skole. Det vil bli jobbet ut 2017 med siktemål byggestart tidlig i mars 2018, og bevilgningen anbefales overført. 737 Carport helse Påbegynt i 2017 og ferdigstilles i 2018.

7 776 Trygghetsalarmer Renseanlegg Lyngdal Nytt vannverk SV-L oppføring inkl. trykkøkningsstasjon Renseanlegg nytt: Svene/Lampeland prosjektering Gangvei KS3 til KS Adressering, skilting, kartverk EPC-prosjekt oppgradering og tillegg Lysløype Stevningsmogen Servicebygg og handicapinngang Lyngdal kirke Følger etableringen av responssenter i Kongsbergregionen, og digitale trygghetsalarmer vil bli skiftet ut i tråd med den etableringen. Er under planlegging. Leverandør av renseutstyr er valgt. Graving av ny utløpsledning til Lyngdalselva vil bli utført på frossen mark før våren, og anbud bygg bil bli tatt ut i februar. Byggestart til våren og ferdigstillelse høsten Skulle i h.h.t. plan bli ferdigstilt i løpet av november 2017, men leverandør har varslet at man ikke vil være klare til å starte anlegget før januar Hovedårsak til dette er at man måtte anlegge en ny brønn nr. 2 til kr. 250', da den første brønnen som ble anlagt ikke ga nok vann. Planlegging og valg av mest optimale metode for rensing og avvanning av slam pågår. Maskinentreprisen ligger ute på Doffin, og valg av anbyder her vil skje i Anbud bygg tas i februar/mars 2018, og anlegget skal ferdigstilles høsten Byggestart er planlagt til våren En har foreløpig ikke gjort kommet i mål med avtaler med grunneier, og tiltaket vil ikke kunne bli gjennomført i Anbefales overført til 2018, og en må da evt. vurdere omdisponering. Overførte midler brukes til ansettelse/innleie i forbindelse med gjenstående arbeide, samt til kartleggingsprosjekter. Valgte tiltak er utskifting av gatebelysning og belysning på Flesbergtunet, da disse to tiltakene har størst energigevinst. Satt i bestilling, men oppstart av disse tiltakene vil ikke skje før i 1. kvartal Kommunens andel og bidrag til prosjektet (spillemidler). Svene IL er ansvarlig søker. Servicebygget er nå godkjent av biskopen, planlagt byggestart våren Handicapinngangen ferdigstilles oktober 2017 og finansieres av minnegave. Vurdering: Det vises til saksopplysningene. Rådmannen vil ta forbehold om endringer av beløpene frem mot kommunestyrets behandling av saken. Side 2 av 2

8 FLESBERG KOMMUNE Lampeland Arkiv 145 Saksmappe 2017/518 Avd Rådmann Saksbehandler Jon Gj. Pedersen Handlingsprogram og økonomiplan budsjettrammer 2018 MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak formannskapet /17 kommunestyret Rådmannens anbefaling: 1. Flesberg kommunes handlingsprogram med økonomiplan for perioden vedtas med hjemmel i kommunelovens 44 og plan- og bygningslovens Driftsbudsjettet for 2018 med de inntekter, utgifter og netto utgiftsrammer per etat som fremgår av budsjettskjema 1A og 1B i plan- og budsjettdokumentet vedtas med hjemmel i kommunelovens 45, jfr Kommunale avgifter, egenbetalinger og gebyrer for 2018 fastsettes i samsvar med vedlegg til plan- og budsjettdokumentet, side Priser på selvkostbaserte tjenester er beregnet i forhold budsjettbalanse (utgifter = inntekter) for tjenesteområdene feiing, vann, avløp, renovasjon, slam, kart og geodata, plan og byggesak. 4. I henhold til statsbudsjettet benyttes høyeste skattøre ved beregning av formues- og inntektsskatten for forskuddspliktige skatteytere for år For eiendomsskatteåret 2018 skal det skrives ut eiendomsskatt i hele kommunen, jf. eigedomsskattelova (esktl.) 3 første ledd bokstav a a. Den alminnelige eiendomsskattesatsen for skatteåret 2018 er 7 promille, jf. esktl. 11 første ledd. b. Differensiert skattesats for eigedomar med sjølvstendige bustaddelar for skatteåret 2018 er 3 promille, jf. esktl. 12 bokstav a. Den samme satsen skal også legges til grunn for fritidsboliger. c. Flesberg kommune benytter ikke bunnfradrag for sjølvstendige bustaddeler. d. Takstvedtekter for eiendomsskatt i Flesberg kommune vedtatt i kommunestyret (sak 9/13) skal gjelde for eiendomsskatteåret 2017, jf. esktl. 10. e. Utskriving av eiendomsskatt for skatteåret 2018 er basert på takster fastsatt ved siste alminnelige taksering gjennomført i år f. Eiendomsskatten skrives ut i to terminer, jf. esktl. 25 første ledd. g. For skatteåret 2018 unntas eiendom eid av stiftelser og institusjoner med allmennyttig formål som ble gitt fritak i kommunestyre sak 55/13 i medhold av esktl. 7, bokstav a.

9 6. Investeringsbudsjettet med finansiering slik det fremgår av budsjettskjema 2A og 2B i plan- og budsjettdokumentet vedtas med hjemmel i kommunelovens 45, jfr Rådmannen gis fullmakt til å sette i gang arbeider etter vedtatt budsjett for de prosjekter og tiltak som er finansiert. Rådmannen gis videre fullmakt til å endre etatenes driftsrammer for 2018 i tråd med resultatet av lokale lønnsforhandlinger (2017) Det godkjennes låneopptak på kroner til investeringer i 2018 som nedbetales over 30 år. 9. Det godkjennes låneopptak på kroner i 2018 til ny skole, flerbrukshall og svømmehall på Stevningsmogen, ref. k.sak 22/16 og k.sak 35/17. Lånet nedbetales over 35 år fra ferdigstillelse av anlegget. Rådmannen gis fullmakt til å foreta låneopptak, pkt. 8 og 9, i henhold til kommunens finansreglement. 10. Vedlagte forslag til budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet for 2018 på kr , vedtas. Saksopplysninger: Rådmannen legger med dette fram forslag til årsbudsjett 2018, handlingsprogram og økonomiplan for Forslaget ble presentert for kommunestyret 2. november Dokumentet er tilgjengelig på kommunens internettsider: Vurdering: Det vises i sin helhet til budsjettdokumentet. Vedlegg: 1 Handlingsprogram og økonomiplan budsjettrammer Møtebok sak Budsjett 2018 kontroll og tilsyn Side 2 av 2

10 FLESBERG KOMMUNE Foto: Skattekista Rådmannens forslag Handlingsprogram og økonomiplan Budsjettrammer November 2017

11 Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan , budsjettrammer 2018 Innhold Innledning... 3 Det kommunale styringssystemet... 6 Plansystemet... 7 Handlingsprogram... 8 Kommunens rammebetingelser og finansielle forhold Tjenesteproduksjon Fellestjenesten Oppvekst og kultur Teknikk, plan og ressurs NAV Numedal Barneverntjenesten Helse og omsorg Investeringer Organisasjon og medarbeidere Samfunnssikkerhet og beredskap Vedlegg Kommunale avgifter, gebyrer og egenbetalinger Økonomiske oversikter Flesberg kommune Side 2

12 Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan , budsjettrammer 2018 Innledning Forord Rådmannen legger med dette fram forslag til kommuneplanens handlingsdel samt budsjett og økonomiplan for årene I henhold til plan- og bygningslovens 11-1 skal kommuneplanen ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. Økonomiplanen etter kommunelovens 44, kan inngå i handlingsdelen. I det foreliggende forslaget er det gjort en endring i forhold til tidligere utgaver med at de satsningsområdene som vurderes som viktigst i forhold til eksisterende kommuneplan og utfordringsbildet, er lagt i kapitlet «Handlingsprogram». Håpet er at dette skal bidrar til en bedre sammenheng mellom kommuneplanens samfunnsdel og økonomiplan ved at de største satsningene blir knyttet mer sammen. Fortsatt er det en vei å gå med å knytte sammen kommuneplanens mål og strategier til konkrete satsninger og ressursbruk i økonomiplanen. Det første året i økonomiplanen utgjør årsbudsjett for 2017 i tråd med kommunelovens 45. Sammendrag og hovedgrep i handlingsperioden Hovedtrekk økonomi Det økonomiske opplegget på driftssiden munner ut i et netto driftsresultat i 2018 på 1,38 %, og ligger på drøyt 1 % resten av perioden. Kommunen har en realnedgang i frie inntekter fra 2017 til 2018 på 1,1 %, og dette gir selvsagt utfordringer. Det er også i år konsekvensjusteringer på driften for å opprettholde drift- og aktivitetsnivået som i 2017, og i hovedsak dreier dette seg om lønns- og prisvekst. I fjorårets rullering av økonomiplan og handlingsprogram ble det presentert tre overordnede føringer som måtte håndteres gjennom noen strategiske hovedgrep: 1. Redusert rammetilskudd som følge av endringene i inntektssystemet 2. Bygging av ny skole og flerbrukshall 3. Realisere hovedplanen for vann og avløp Dette gjentas ved årets rullering, og underbygges og suppleres i kapitlet «Handlingsprogram». Alle hovedgrepene har det til felles at de er del av en strategi som skal motvirke det forhold at kommuner på vår størrelse er taperen i det inntektssystemet vi har i dag. Dette forsterkes av det faktum at vi også i år har en realnedgang i frie inntekter. I sum, så kan en si at for å opprettholde tjenestetilbud og videre utvikling, så er kommunen nødt til å bli en del større målt i antall innbyggere. Skal tjenester innenfor selvkostområdene bli rimeligere, så må kommunen få flere abonnenter på de løsningene som finnes, og løsningene i seg selv må svare til dagens kvalitetskrav og krav til effektiv drift. Redusert rammetilskudd økte brukerbehov Endringene av inntektssystemet gjør at kommunen mister inntekter utover i perioden. Inntektsgarantiordningen demper dette noe, men man vil få en sterkere effektiv i årene som kommer. En måte å møte denne økonomiske utfordringen på kunne være å bruke det handlingsrommet som fins med å øke promillesatsen på eiendomsskatt. Rådmannen har ikke lagt opp til dette i det fremlagte forslag til økonomiplan og handlingsprogram. En legger derfor til grunn at dette må møtes utover i perioden med omstilling innenfor fellestjeneste, TPR, helse og omsorg, NAV og barnevern. Kommunen har i tillegg fått ekstraordinære utfordringer mht. brukerbehov i 2017, og dette må møtes med en egen prosess. Bygging av ny 1-10 skole, flerbrukshall og svømmehall Finansieringen av prosjektet ble vedtatt ved forrige rullering, og supplert med vedtak om bygging av svømmehall i oktober Dette innebærer en generasjonsinvestering og historisk oppgradering av samfunnsviktig infrastruktur. Basert på nåværende rammebetingelser for kommunen, så er antakelig denne investeringen strategisk sett enda viktigere nå mht. befolkningsvekst i kommunen. D.v.s. som en viktig premiss for vekst i antall innbyggere, som igjen er viktig for kommunens inntekter. Videre er det et viktig strukturgrep å gå fra to skoler til en; noe som påvirker driftsutgiftene. Flesberg kommune Side 3

13 Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan , budsjettrammer 2018 I forhold til at man skal i gang med en satsning på boligutvikling er det å kunne åpne en ny skole på et flott anlegg og område, også et pluss. Realisere hovedplan vann og avløp Generasjonsinvesteringene som følger av hovedplan VA er nødvendige av flere grunner. Man har for det første et sterkt behov for å oppgradere løsninger og anlegg som ikke holder dagens krav. Det være seg vannbehandling og avløpsrensing. Videre vil man ha begrensninger på kapasitet, og også kvalitet, som gjør videre utbygging av boligområder vanskelig. Fokus på driftssikkerhet, overvåkning og beredskap er også stikkord i en sånn sammenheng. Finansieringen av disse investeringene skjer gjennom gebyr- og volumøkning. Med det siste menes økning i antall abonnenter på løsningene. Rådmannens oppsummering og anbefaling i forhold til de tre hovedgrepene, som er nevnt ovenfor, er at disse samlet sett legger til rette for fortsatt vekst og utvikling i kommunen i årene fremover. Så, skal det ikke stikkes under en stol at opplegget vil være svært stramt fremover, men at man mange kommuner på vår størrelse har langt større utfordringer å stri med. Det er viktig å minne om at et alternativ til et stramt opplegg kunne være å øke eiendomsskatten, men det er som tidligere nevnt, ikke foreslått av rådmannen. Samfunnsutvikling, regionalt samarbeid og folkehelse Ved siden av å være en demokratisk arena, og det å være tjenesteprodusent, så har også kommunen en viktig rolle som samfunnsutvikler. Rollen medfører et ansvar for å planlegge langsiktig i forhold til både bærekraft, folkehelse, næringsliv, trivsel og samfunnssikkerhet og beredskap. I rollen som samfunnsutvikler så har kommunen en viktig oppgave i å legge til rette for de arenaene som er med på å styrke identiteten til kommunens innbyggere. Pr. i dag ligger kommunen noe på etterskudd på plansiden. Kommuneplanen ble sluttbehandlet i 2014 etter en lang prosess grunnet innsigelser, mekling og behandling i departement. Det blir nå viktig å få sluttført prosessen med kommunal planstrategi. Planstrategien vil avklare rammene for rullering av kommuneplanen. Innsatsen fra frivillige er helt avgjørende for å få til gode løsninger lokalt, og er medvirkende til at man bygger identitet, og skaper en meningsfull tilværelse for mange. Ved å bidra i frivillig arbeid føler man at man er til nytte. Og, når man føler at man er til nytte, så opplever de fleste av oss å ha tilværelsen med innhold og mening. Også på sentralt hold rettes nå fokuset i mye større grad på den verdiskapningen som skjer gjennom frivillige organisasjoner og enkeltpersoner. I regi av folkehelseprosjektet «Nærmiljø som fremmer folkehelse» er det i gang gode prosesser der medvirkning i utforming av eget nærmiljø har fokus. Så, langt har det vært god aktivitet i Svene, men dette vil tas videre til de andre tettstedene. Vår kommuneplan er tuftet på en visjon om et lokalsamfunn der man både tar ansvar for seg selv, hverandre og lokalsamfunnet. Kommunen alene kan ikke det skape det gode liv for alle innbyggere og besøkende. Det må skje i et samspill, der forventningene til hvem som skal bidra med hva, er noenlunde avklart. Et godt verktøy i samspillet med frivillig sektor er partnerskaps- og samarbeidsavtaler. I oversikten over hovedsatsningsområder, så lanseres oppstarten på et eget strategiarbeid rett mot barn og ungdoms oppvekstvilkår. Her trekker vi frem viktigheten av helhetlig tenkning og tverretatlig samarbeid som inkluderer både barnehage, skole og helsetjenester, samt frivillig sektor. Tidlig innsats, inkludering, mot og livsmestring blir viktige faktorer i arbeidet fremover. At vi er en MOT-kommune er en forpliktelse på at vi bevisst vil satse på at våre unge skal få med seg verdiene nedfelt i visjonen vår. Opparbeide mot nok til å treffe egne valg, og bli i stand til å mestre tilværelsen. Kjerneverdiene til organisasjonen MOT, og det arbeidet som gjøres lokalt i forhold til disse, er med på å bygge felles identitet og felles holdninger i arbeidet med barn og unge. Dette skaper igjen et varmere og tryggere oppvekstmiljø, og er et aktivt virkemiddel mot mobbing, frafall og isolasjon. I tillegg stimulerer MOT-arbeidet til holdninger som vektlegger det å delta aktivt selv og ta et tak for andre; kontra passivitet og det å være seg selv nok. Å være en MOT-kommune er i seg selv ingen garanti for at lokalsamfunnet vårt skal være feilfritt. Det kommer det aldri til å bli. Å være MOT-kommune innebærer imidlertid at vi skal jobbe målrettet med forebygging, og samtidig forplikte oss til å ta tak i det som ikke fungerer. Flesberg kommune Side 4

14 Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan , budsjettrammer 2018 Godt samspill både i og utenfor kommuneorganisasjonen skaper gode resultater, og synliggjør at det finnes flere gode menneskelige ressurser i lokalsamfunnet. Hvordan vi forvalter disse ressursene fremover er med på å bestemme kvaliteten på lokalsamfunnet vårt. Dette bestemmes ikke av kommunale bevilgninger alene. Folkehelseprosjektet er en viktig prosess i forhold til å spille sammen med alle gode krefter i helsefremmende arbeid. Også her vil samarbeids- og partnerskapsavtaler være et godt verktøy. Regionalt samarbeid vil fortsatt være viktig for oss, og Kongsbergregionen er den arenaen som vi formelt inngår i, og er mest aktive i. Aktiviteten her er økende, og ved siden av interkommunalt samarbeid på tjenestenivå, så øker også Kongsbergregionens betydning som strategisk samhandlingsarena for både kommuner og næringsliv. Også i 2018 vil flere viktige prosjekter og satsninger i regi av Kongsbergregionen komme til realisering, og da spesielt felles responssenter (trygghetsalarmer mv.) og felles sak/arkiv-løsning. Gevinstene av dette samarbeidet vil da bli enda mer synlig. Flesberg kommune er avhengig av samarbeid både av hensyn til økonomi, og av hensyn til å ha tilstrekkelig kompetanse på alle områder. Et sterkere regionalt samarbeid vil på flere og flere områder være svaret på de utfordringer vi som en liten kommune vil møte fremover. Digitalisering og effektivisering I årene fremover vil vår kommuneorganisasjon fortsette å møte utfordringer knyttet til det nasjonale utfordringsbildet i forhold til bl.a. demografi, psykisk helse og finansieringen av viktige velferdstjenester. Den største utfordringen antas allikevel å være vår evne til å være fremoverlent nok i en verden der digitalisering og automatisering er det som endrer (og reduserer) flest arbeidsplasser og arbeidsprosesser. Dette vil også påvirke vårt land og vår region. Digitalisering må derfor vies særskilt oppmerksomhet både innad i kommuneorganisasjonen, og på den regionale arenaen. Vi har forsøkt i sektordelene av dokumentet å vise til både små og litt større digitaliseringsprosesser som pågår eller skal i gang, og målet er det skal bli enda flere til neste rullering. Kongsbergregionen jobber etter en digitaliseringsstrategi, og noen av de satsningene finner man igjen som investeringer i vår kommune. Selv om det fortsatt er på et tidlig stadium, så er mye godt arbeid allerede på gang i form av programmet for velferdsteknologi. Tilsvarende satsninger må til i alle sektorer av samfunnet, og alle endringer vi gjør i kommuneorganisasjonen og i interkommunalt samarbeid må ha dette for øye som en viktig premissgiver. Handlingsrom og styring Det har over flere år stått greit til med utviklingen i vårt lokalsamfunn. En jevn befolkningsvekst, god sysselsetting, lønnsomhet og vekst i næringsliv, boligutvikling og aktivitet på Blefjell, for å nevne noe. At vi også de neste årene må leve med stramme økonomiske rammer i den kommunale økonomien er ikke noe nytt for oss. Og, vi kan trøste oss med at det er kommuner som har det langt verre. Våre viktigste oppgaver fremover vil være å legge til rette for fortsatt utvikling gjennom bygging av samfunnsviktig infrastruktur som vann og avløpsløsninger, arealer for bolig- og næringsutvikling, samt ny skole, flerbrukshall og svømmehall. Det kan virke risikofylt å gjennomføre så store løft som kommunen nå skal de neste årene. Samtidig er det sånn at med de rammevilkårene som en kommune på vår størrelse nå har, så ville kanskje den største risikoen være å sitte stille og ikke ta disse løftene. Det er som kjent problematisk å hoppe over en kløft i to steg. Avslutningsvis er det verdt å minne om at de tiltakene vi ikke finner rom for, og de ressursene vi mangler, tross alt utgjør en svært liten andel målt opp mot alt det som leveres av gode tjenester døgnet rundt, og året rundt, i vår kommune. Jon Gj. Pedersen rådmann Flesberg kommune Side 5

15 Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan , budsjettrammer 2018 Det kommunale styringssystemet I perioden har kommunestyret 21 representanter som fordeler seg slik: 8 representanter fra Senterpartiet, 4 representanter fra Fremskrittspartiet, 5 representanter fra Høyre, 3 representanter fra Arbeiderpartiet og 1 representant fra Venstre. Senterpartiet har ordføreren ved Oddvar Garaas. Administrativ organisering: Rådmann Fellestjenesten Oppvekst- og kulturetaten Helse- og omsorgsetaten Teknikk, plan og ressurs Interkommunale tjenester: Barnevern Vertskap: Nore og Uvdal Flyktningetjenesten og NAV Vertskap: Rollag Legevakt Vertskap: Kongsberg Økonomi Vertskap: Nore og Uvdal Oppgaver lagt til interkommunalt samarbeid: Skatteoppkreverfunksjonen Legetjenesten Jordmortjenesten Feiertjenesten Tilsynstjeneste Flesberg kommune Side 6

16 Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan , budsjettrammer 2018 Plansystemet Planstrategi, kommuneplan og sektorplaner Langsiktig styring av kommunen gjøres gjennom et omfattende planhierarki. Lovverket rundt de kommunale planene er forankret i plan- og bygningsloven i et eget kapittel. Kommunene skal i h.h.t. denne loven vedta en planstrategi i løpet av første året etter at nytt kommunestyre er konstituert. Flesberg kommune har ikke en vedtatt en planstrategi, og det blir derfor viktig å prioritere dette arbeidet høyt fremover. Planstrategien skal gi en retning for arbeidet i inneværende periode og skissere hvilke planer som bør revideres, eller lages, for å sørge for at kommunens planer går i samme retning som kommunestyret angir i planstrategien. Planstrategien skal i første omgang vurdere behovet for å rullere kommuneplanen. Den kan imidlertid også si noe om behov for rullering av sektorplaner og/eller kommunedelplaner i tillegg. Kommuneplanen med en samfunnsdel og en arealdel skal gi hovedretning for all kommunal drift i den perioden den gjelder for. Uten å forskuttere arbeidet med planstrategien, så tilsier de siste års utvikling i lokalsamfunnet at prosess med revisjon av kommuneplanen må påbegynnes. Viktige prosesser er allerede i gang i tettstedene med stor grad av medvirkning, likeledes er det gjennomført mye kartleggings- og analysearbeid m.h.t. folkehelse generelt og ungdom spesielt. Dette er viktig underlagsmateriale som er svært nyttig i langsiktig planlegging av lokalsamfunnet. Flesberg kommune Side 7

17 Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan , budsjettrammer 2018 Handlingsprogram Forankring i kommuneplanen De strategiske valgene og satsingsområdene i samfunnsdelen av kommuneplanen skal følges opp og synliggjøres i handlingsprogram og økonomiplan. Det er et mål at kommunens handlingsprogram og økonomiplan speiler allerede vedtatte målsetninger i kommuneplan og sektorplaner. I tillegg skal økonomiplanen skissere de økonomiske mulighetene/konsekvensene av gjennomføring av tiltak. Handlingsprogrammet skisserer også hvilke andre aktiviteter som planlegges i perioden, både administrativt og i forhold til politiske vedtak. Det første året i handlingsprogrammet og økonomiplanen vil være neste års budsjett og arbeidsprogram. Budsjettet bør i så stor grad som mulig være en konsekvens av tidligere vedtatt økonomiplan slik at kommunen kan innrette seg best mulig, og så tidlig som mulig, på de økonomiske og driftsmessige konsekvensene av budsjettet. Deler av Flesbergs kommunes visjon frem mot år 2025 er: Flesberg er i 2025 en vital og nyskapende kommune, preget av bo- og virkelyst og bærekraftig utvikling. Innbyggerne opplever at de har meningsfulle liv, og at de tar ansvar for seg selv, hverandre og lokalsamfunnet. Strategier for å nå visjonen er bla.: Skape bolyst og tilhørighet gjennom Aktivt, samlende og inkluderende kulturliv Styrke kommunen som samfunnsutvikler gjennom å: Tilrettelegge for aktiv og bred deltakelse i samfunnsdebatt Forholdene ligger godt til rette for å oppnå denne visjonen, men det kreves noe av alle for å få det til. Kommunen ønsker flere innbyggere som vil være med å ta del i, og bidra til, denne visjonen. Aktive, kreative og kritiske innbyggere er en stor styrke når et lite lokalsamfunn, og en liten kommune, skal møte fremtiden. Det er også en stor styrke å jobbe felles mot en samling om organisasjonen MOT`s målsetting om å skape et varmere og tryggere oppvekstmiljø for våre barn og unge. Det er en kjensgjerning at eksisterende kommuneplan er av gammel dato. Ideelt sett burde hovedsatsningene i et handlingsprogram komme fra et oppdatert faktagrunnlag i kommuneplanens mål og strategier. Allikevel er det sånn at det er fullt mulig å peke på noen hovedsatsninger ut fra det faktagrunnlaget vi sitter inne med, selv om dette ikke er nedfelt i plan. I sin konkretisering tar rådmannen utgangspunkt i det utfordringsbildet som er relativt kjent fra kommuneplan, tidligere økonomiplandokumenter, og kommunens rammebetingelser og muligheter. I tillegg til de satsningsområder og hovedgrep som følger nedenfor, så konkretiseres mye av de neste årenes aktivitet i kapitlet som beskriver tjenesteproduksjonen etatsvis. Satsningsområder og hovedgrep Nedenfor følger en beskrivelse av viktige satsningsområder som det er nødvendig å lykkes med for fortsatt å være en attraktiv kommune, som kan mestre sine oppgaver på egenhånd, og kan nå visjonen i kommuneplanen. Disse satsningene bidrar sammen til mer robust økonomi, samt videreutvikling av lokalsamfunnet. 1. Befolkning Befolkning og befolkningssammensetning er helt sentralt i forhold til økonomi og tjenestetilbud i en kommune. Med de endringer som har kommet av nytt inntektssystem og videre effekt av kommunereformen, så kommer kommuner av Flesbergs størrelse og sammensetning dårlig ut. Som liten kommune er man også merkbart sårbar i forhold til selv små endringer i brukerbehov. Etter rådmannens vurdering har man i dag svært få alternativer dersom man skal opprettholde en viss Flesberg kommune Side 8

18 Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan , budsjettrammer 2018 økonomisk handlefrihet og være robust nok til å tåle svingninger. Dersom man ikke velger en strategi med økt eiendomsskatt eller kraftige kutt i tjenestetilbud, så fremstår omtrent bare èn strategi som riktig og gjennomførbar: Kommunen må bli større i mht. antall innbyggere, og dette innebærer i sin tur en satsning på boligutvikling og attraktivitet. Flere innbyggere gir mer inntekter og aktivitet, og gjør kommunen mer robust i forhold til de svingningene som eks. endrede brukerbehov har å si for økonomien. «Folk vil være der det er flere folk», sies det, og opprettholdelse og vekst i folketallet er også med på å skape trivsel og grunnlag for en sterkere frivillig sektor. Dette er viktig for å kunne skape livskraftige lokalsamfunn og gode nærmiljøer. Folkehelse og trivsel er sentrale begreper som har betydning for både fastboende og besøkende. Kommunen har et ansvar gjennom sin planlegging for å legge til rette for god folkehelse, og dette skjer i dag gjennom et samspill med frivillige. Det være seg gjennom faste årlige aktiviteter, eller prosjekter som skaper nye arenaer. Her er det heldigvis mange som tar et tak, enten det er fastboende eller de mange timene som legges ned i regi av hytte- og velforeninger i kommunen. 2. Skole, flerbrukshall og svømmehall Realisering av ny 1-10 skole, flerbrukshall og svømmehall på Stevningsmogen er en generasjonsinvestering, som er med på å skape gode oppvekstvilkår, samtidig som det blir en viktig møteplass og arena for folkehelse og trivsel. Investeringen skaper rom for flere elever og erstatter store rehabiliterings- og vedlikeholdsutgifter i eksisterende bygningsmasse. Med samlokaliseringen sammen med de eksisterende kvalitetene på Stevningsmogen, så vil Flesberg kommune i 2019 sitte igjen med et unikt område for læring, fysisk aktivitet og en møteplass som vil favne svært mange mennesker og aktiviteter. Investeringen vil samlet sett gi et bedret tilbud for både innbyggere og fritidsbeboere, og vil antakelig øke kommunens attraktivitet i forhold til både boligutvikling og hytteutvikling. Det bør også ligge til rette for utviklingsmuligheter i etterbruk av de gamle skolene, samt bibliotekarealene på Flesbergtunet. 3. Økonomi, tjenester, digitalisering og regionalt samarbeid Perioden inneholder flere omstillingstiltak og mål om effektivisering. En del av dette er knyttet til byggingen av ny skole, flerbrukshall og svømmehall. Antall kvm bygg reduseres en god del fra dagens bygningsmasse, og 60 år gamle bygninger skal erstattes med mer arealeffektive bygg, med et høyt ambisjonsnivå når det kommer til energibruk. Både på tjenestenivå (skolene) og innenfor teknisk drift vil det pågå prosesser for å finne en god og kostnadseffektiv organisering og drift av anleggene. En vil i årene fremover måtte ha et enda sterkere fokus på digitalisering og effektivisering innenfor alle deler av kommuneorganisasjonen. Fokus på realisering av gevinster må holdes høyt. Regionalt samarbeid vil fortsatt være viktig, og må naturlig nok utvikles videre for å sikre kompetanse, samt store nok og effektive driftsopplegg rundt tjenestene. År 1 i handlingsprogrammet legges frem med et omstillingsbehov knyttet til ekstraordinære utfordringer knyttet til brukere. Kortsiktige alternativer for å saldere dette kunne eksempelvis være å legge frem et forslag til netto driftsresultat nær 0, redusere overføringen fra drift til investering, forslag om å øke eiendomsskatten etc. Rådmannen har valgt å ikke foreslå dette, men adressere denne spesielle utfordringen til en særskilt gjennomgang der man legger opp til en egen kommunestyresamling med ledere og tillitsvalgte for å vurdere noen veivalg. Det oppleves ikke riktig at en så vidt stor, og ekstraordinær utfordring, fordeles som sparetiltak i sektorene uten at det er undergitt en grundig politisk vurdering og beslutning. 4. Folkehelse, oppvekst og livsmestring Flesberg kommune jobber på flere områder som har barn og unge i fokus. Kommunen har utfordringer som Flesberg kommune Side 9

19 Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan , budsjettrammer 2018 gjelder barnefattigdom, og utfordringer som kommer til syne i Ungdata-undersøkelsen som ble gjennomført i Kommunen er dessverre ikke unik når det kommer til resultatene fra Ungdata-undersøkelsen, og en stor del av utfordringene er da også sånn at kommunen alene ikke kan løse dem. I sum kan disse faktorene påvirke barn og unges forutsetninger for læring, livsmestring og trivsel på en negativ måte. I tillegg til den gode jobben som gjøres i barnehage, skole, helsetjenester mv. jobber kommunen på flere arenaer der dette temaet har fokus; folkehelseprosjektet i Numedal «Nærmiljø og lokalsamfunn som skaper folkehelse», «Barn i risiko» (BIR), Unicef-undersøkelse, MOT-arbeidet og andre forebyggende tiltak lokalt, for å nevne noe. Gjennom både folkehelseprosjektet og andre satsninger har en nå et veldig godt faktagrunnlag for å ta steget videre. I tverrfaglige møter høsten 2017 har en kommet til at det er et behov for et større planarbeid og overordnet fokus på oppvekstområdet. Dette konkretisert til en plan eller en strategi som siden kan innarbeides i kommende kommuneplanprosess. Dette plan- og strategiarbeidet vil gjennomføres tverretatlig og parallelt med folkehelseprosjektet, og en vil søke ekstern finansiering til noe av prosessen. «En oppvekst med trivsel, mot og livsmestring» Mandat: Det utarbeides et strategidokument for barn og unges oppvekstvilkår som baserer seg på en helhetlig tilnærming, tidlig innsats og at barnets beste skal ligge til grunn for kommunens arbeid. I arbeidet skal en ta med seg bakgrunnsmateriale og erfaringer fra pågående arbeid innenfor både oppvekst- og kultur, og helse- og omsorgsetaten, samt folkehelseprosjektet. Bla. fokus på utfordringer knyttet til barnefattigdom og inkludering. Sentrale begreper i arbeidet blir helhetstenkning, partnerskap, samt medvirkning og samarbeid med frivillige (lag, foreninger, velforeninger). 5. Samfunnsmessig infrastruktur og boligutvikling I inneværende økonomiplanperiode gjennomføres historiens største investeringsprogram innenfor VAsektoren i kommunen. Dette er generasjonsinvesteringer som er nødvendige i forhold til både å ha løsninger som holder den kvaliteten som kreves etter dagens regelverk, men også i forhold til å ha kapasitet nok til å håndtere flere abonnenter på løsningene. Disse investeringene legger til rette for boligutvikling, og i første omgang legges det opp til at kommunen starter realiseringen av Lampeland Øst-planen. Her foreslås det å opparbeide infrastrukturen med hovedveger og gangveger, samt fortau i tråd med rekkefølgebestemmelser i planen. Dette åpner for å starte salg av del-felt 1 og 2 med til sammen 32 boliger. Det bør legges til rette for boligutvikling i alle tettstedene, og sentrumsnære leiligheter gir både levende tettsteder og mulighet for mennesker i alle livsfaser til å kunne bo i nærmiljøet sitt og i nærheten av sentrumsfunksjoner. Av eiendommer kommunen har direkte hånd om, er det i denne sammenheng nærliggende å tenke en utviklingsplan på området Lampeland skole med sin nærhet til eksisterende funksjoner. Det vil bli viktig å få til gode prosesser også rundt etterbruken av Flesberg skole. Her er det flere tenkbare formål, og det vil være viktig at dette skjer i dialog med nærmiljøet og som et ledd i utviklingen av Flesberg sentrum. Det vil fortsatt være en viktig premiss at kommunen alene ikke kan ta ansvar for utbyggingsprosjekter utover de områder der man selv er eier. Kommunen har imidlertid en rolle som tilrettelegger for initiativ som kommer fra utviklingsmiljøer. 6. Partnerskap og medvirkning Flesberg kommune har noen eksisterende partnerskaps- og samarbeidsavtaler som regulerer kommunens forhold til viktige samarbeidspartnere i lokalsamfunnet. I kommunens visjon sies bl.a. følgende: Innbyggerne opplever at de har meningsfulle liv, og at de tar ansvar for seg selv, hverandre og lokalsamfunnet. Flesberg kommune Side 10

20 Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan , budsjettrammer 2018 Partnerskapsavtaler er en god modell og et godt verktøy for å ha gjensidig forutsigbarhet omkring ansvar og oppgaver i et samarbeid. I utviklingen av et godt lokalsamfunn er kvaliteten på samspillet mellom kommune, næringsliv og frivillige helt sentralt. Innsatsen fra frivillig sektor har gjennom flere år vært en viktig forutsetning for utvikling av vårt lokalsamfunn, og dette kommer til å bli enda viktigere i årene fremover. En vil derfor fortsette jobben med å etablere flere partnerskapsavtaler som bidrag til å løse viktige samfunnsoppgaver sammen med våre frivillige lag og foreninger. Partnerskap skaper Forståelse, Forankring og Forpliktelse (3xF), og bidrar til medvirkning og eierskap lokalt. Det vil bli satt i gang et mer systematisk arbeid rundt informasjon og kommunikasjon der målet er å forsterke det gode arbeidet som allerede gjøres. Eksisterende samarbeids- og partnerskapsavtaler: Avtale Partnere Formål Økonomi Partnerskapsavtale Flesberg pensjonistforening Regulerer Tilskudd på kr samarbeidsområder mellom kommunen og foreningen innenfor nesten alle tjenesteområder. Samarbeidsavtale Idrettslagene i kommunen Regulerer ansvar og Tilskudd på kr med driftskomiteen for Stevningsmogen oppgaver knyttet til driften av Stevningsmogen. Egen driftskomitè bestående av idretten og en representant fra kommunen. Samarbeidsavtale Lampeland sentrum Lampeland Vel og Lampeland næringsforum. Regulerer og fordeler ansvar og oppgaver i sentrum. Ingen faste utgifter. Samarbeidsavtale beredskap Samarbeidsavtale Blefjell Sanitetsforeningenes omsorgsberedskapsgruppe. Foreningen Blefjell Samarbeidsavtale der denne gruppen inngår som en ressurs i kommunens beredskapsarbeid. Årlig bidrag til løypepreparering, samt samarbeid om fellestiltak som informasjon, stier, løyper og merking m.v. Ingen faste utgifter. Kr ,- pr. år. Nye avtaler: Prosess påbegynt med Svene Vel. Flesberg kommune Side 11

21 Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan , budsjettrammer 2018 Kommunens rammebetingelser og finansielle forhold Befolkningsutvikling Figuren under viser utviklingen i folketallet de siste 4 årene Endring Endring siste år 4 siste år Folkemengden i alt år år år år år og eldre Befolkningsmengden totalt sett har vært stabil i Flesberg kommune de siste årene, men sammenligner vi med 2016 har vi en reduksjon på 14 innbyggere. Det siste året viser tabellen en reduksjon på 8 barn innen alderen 0-5 år og 13 barn i skolepliktig alder. Ser vi utviklingen de siste 4 årene er det en reduksjon på 26 barn i alderen 0-5 år og 34 barn i skolepliktig alder. Den største økningen ligger i aldersgruppen år. I følge SSB s framskrevet folkemengde de nærmeste 25 år anslås utviklingen i Flesberg til å være flere innbyggere (Kilde: SSB hovedalternativ).: Flesberg kommune Side 12

22 Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan , budsjettrammer 2018 Under er prognosen fordelt på aldersgruppene 0-17 år, år og år og eldre: Ser vi på aldersgruppen 0 17 år er de første 15 årene stabile, for så å øke fra 2031 til Aldersgruppen år har en økning, dette er den yrkesaktive gruppen. Jfr prognosen vil befolkningen mellom år vokse mest i perioden. Flesberg kommune Side 13

23 Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan , budsjettrammer 2018 Regjeringen forslag til statsbudsjett 2018 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2018 Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2018 på om lag 4,6 mrd. kroner, tilsvarende 0,9 prosent. Videre legger Regjeringen opp til realvekst i frie inntekter på knapt 3,8 mrd. kroner, tilsvarende en realvekst på 1,0 prosent. Veksten i frie inntekter fordeles med 3,6 mrd. kroner på kommunene og 0,2 mrd. kroner på fylkeskommunene. Vekst i frie inntekter fra 2017 til 2018 Veksten i frie inntekter på 3,8 mrd. kroner, hvorav 3,6 mrd. kroner på kommunene, må ses i sammenheng med økte utgifter for kommunesektoren knyttet til befolkningsutviklingen. Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) har anslått merutgiftene for kommunesektoren i 2018 til om lag 2,7 mrd. kroner som følge av den demografiske utviklingen. Av dette kan det anslås at om lag 2,2 mrd. kroner må finansieres innenfor veksten i frie inntekter. I Kommuneproposisjonen 2018 ble veksten i kommunesektorens samlede pensjonskostnader anslått til i størrelsesorden 350 mill. kroner i 2018, ut over det som dekkes av den kommunale deflatoren. De økte kostnadene må dekkes av de frie inntektene. Kostnadene fordeler seg med 300 mill. kroner på kommunene og 50 mill. kroner på fylkeskommunene. Av veksten i frie inntekter til kommunene skal følgende dekkes: 300 mill. kroner med opptrappingsplanen på rusfeltet 200 mill. kroner begrunnes med tidlig innsats i barnehage og skole 200 mill. kroner med forebyggende tiltak for barn, unge og familier for å ruste kommunene til barnevernsreformen Innenfor den samlede veksten i frie inntekter gir det et handlingsrom for kommunene på vel 400 mill. kroner til å bygge ut tjenestene eller bedre kvaliteten på tjenestetilbudet i tråd med lokale behov. Regjeringen ønsker å synliggjøre effektiviseringspotensialet som ligger i kommunesektoren. Dersom kommunesektoren setter et effektiviseringskrav til egen virksomhet på 0,5 pst., tilsvarer det 1,2 mrd. kroner i 2018 som kan brukes til styrking av tjenestene i tillegg til det som følger av inntektsveksten. Deflator 2018: Pris- og lønnsvekst for kommunesektoren for 2018 er anslått til 2,6 %. Påregnet lønnsvekst inngår i denne med 3,0 %. Deflator har to funksjoner: Historisk beregning av faktisk realvekst (regnskapsdeflator) Kompensasjon for anslått pris- og lønnsvekst i statsbudsjettet (budsjettdeflator) Deflatoren for kommunesektoren utarbeides i Finansdepartementet i forbindelse med statsbudsjettet. Deflator består av en delindeks for lønnsvekst og en delindeks for kjøp av varer og tjenester. Lønnsvekst teller knapt 2/3 av deflatoren. Andelen har vært stabil over tid. Følgende kostnadselementer er ikke dekket av deflatoren: Rentekostnader Pensjonskostnader er dekket i budsjettdeflatoren i den grad de øker i takt med lønnsveksten. Dersom pensjonskostnadene øker mer (eller mindre) enn lønnsveksten, fanges ikke dette opp av budsjettdeflatoren. Demografikostnader Disse kostnadselementene må dekkes av veksten i frie inntekter. Ressurskrevende tjenester 2018 Formålet med toppfinansieringsordningen er å legge til rette for at kommunene kan gi et godt tjenestetilbud til mottakere som har krav på omfattende helse- og omsorgstjenester. Dette kan blant annet Flesberg kommune Side 14

24 Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan , budsjettrammer 2018 gjelde personer med psykisk utviklingshemming, fysisk funksjonshemmede, personer med rusmiddelproblemer og mennesker med psykiske lidelser. For 2018 foreslås det at kommunen får kompensert 80 pst. av egne netto lønnsutgifter i 2017 til helse- og omsorgstjenester ut over et innslagspunkt på kroner. Netto lønnskostnader er lønn til ansatte og tilhørende sosiale kostnader, fratrukket øremerkede tilskudd og tilskudd gjennom inntektssystemet. Tilskuddordningen gjelder for tjenestemottakere til og med det året de fyller 67 år. For eldre over 67 år fanges deler av utgiftene opp gjennom de ordinære kriteriene i kostnadsnøkkelen for kommunene, som ligger til grunn for utgiftsutjevningen og fordelingen av rammetilskuddet mellom kommunene. For 2018: Innslagspunktet forslås økt til kroner. Dette er en økning ut over det som følger av anslått lønnsvekst for 2017 på kroner. Kompensasjonsgraden foreslås uendret på 80 pst. For Flesberg kommune: Fra 2017 til 2018 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 2,6 pst. For Flesberg er anslag på nominell vekst i frie inntekter 1,5 pst. Flesberg er blant de med lavest vekst i Buskerud som er anslått til 2,5 pst. Tar vi hensyn til lønns- og prisvekst på 2,6 % har Flesberg kommune en realnedgang på 1,1 % i frie inntekter. Regjeringens forslag til Statsbudsjett anslår frie inntekter for Flesberg kommune til å være 166,3 millioner kroner i Rådmannen foreslår og følge anslaget og legger dette til grunn både for beregning av skatteinntekter og netto rammetilskudd. Endret innslagspunkt med kroner pr ressurskrevende bruker utover lønns- og prisvekst gir en årlig ekstra utgift for Flesberg kommune. Skatt og rammetilskudd Enkeltelementene i rammetilskuddet for 2018 og i økonomiplanperioden framkommer i tabellen nedenfor. Tallene er hentet fra prognosemodellen til KS av med bakgrunn i Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018: (i 1000 kroner) Innbyggertilskudd Utgiftsutjevning INGAR Overgangs- og nyordninger Småkommunetilskudd Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Skatt på inntekt og formue Sum frie inntekter Kommentarer til enkeltelementer i rammetilskuddet: Innbyggertilskuddet utgjør kroner pr. innbygger i Folketallet pr på innbyggere er lagt til grunn i denne beregningen. Samlet innbyggertilskudd for Flesberg utgjør 63,7 mill. kroner. Utgiftsutjevning. Gjennom utgiftsutjevningen reduseres de lettdrevne kommuners rammetilskudd, og de relativt sett tungdrevne kommunene får ekstra midler. Denne omfordelingen gjennom inntektssystemet gjennomføres ved hjelp av kostnadsnøkler bestående av objektive kriterier og vekter som fanger opp kommunens utgiftsbehov. Flesberg kommunes utgiftsbehov i forhold til landsgjennomsnittet utgjør 17,2 millioner kroner, eller kroner pr. innbygger. Kommunens utgiftsbehov er 1,1216 i forhold til Flesberg kommune Side 15

25 Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan , budsjettrammer 2018 landsgjennomsnittet som er 1. Dette er en reduksjon fra 2017 på 0,0051 (eller 0,52 %) og utgjør 0,6 millioner kroner i utgiftsutjevning. Kriterier for utgiftsutjevning vises i egen tabell i vedlegg. I utgiftsutjevningen er det forutsatt en liten økning av antall elever med i slutten av perioden i forhold til i Overgangsordning INGAR (inntektsgaranti) Inntektsgaranti er et sikkerhetsnett i inntektssystemet som måles som endring i rammetilskuddet per innbygger. Ingen kommuner skal ligge mer enn 400 kroner (endret fra 300 kroner i 2017 til 400 kroner fra 2018) under landsgjennomsnittet per innbygger. Sikkerhetsnettet medfører at små endringer i inntektssystemet kan gjennomføres umiddelbart, store endringer innføres over tid. Inntektsgarantien finansieres av alle kommunene i fellesskap. Flesberg kommune får tilført 5,5 mill. kroner i 2018 gjennom inntektsgaranti. Beløpene utover i perioden er beregnet med en reduksjon på ca. 1,2 million kroner i året. Distriktstilskudd Sør-Norge (tidl. småkommunetilskudd). Som en del av omleggingen av inntektssystemet fra 2017 er de tidligere tilskuddene distriktstilskudd Sør- Norge og småkommunetilskudd slått sammen til distriktstilskudd Sør-Norge. Tildeling av tilskuddet har stor sammenheng med kommunens distrikts-indeks. Flesberg kommune får 2,7 millioner kroner i distriktstilskudd Sør-Norge. Dette er en halvering i forhold til tidligere mottatt småkommunetilskudd. Inntektsutjevning. Kommuner med skatteinntekter over landsgjennomsnittet får et trekk på 60 pst. av differansen mellom egen skatteinntekt og landsgjennomsnittet, mens kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet får kompensert 60 pst. av differansen mellom egen skatteinntekt og landsgjennomsnittet. Med anslag på skatteinntekter for 2018 ligger Flesbergs skatteinngang på 90,4 % av landsgjennomsnittet og vil dermed motta 3,6 millioner kroner i inntektsutjevning. Eiendomsskatt Eiendomsskatten for verker og bruk skrives ut med 7 promille av taksert verdi. Utviklingen de siste seks årene fremkommer i tabellen nedenfor. i hele 1000 kr Eiendomsskatt verker og bruk Eiendomsskatt andre eiendommer Kommunestyret vedtok i september 2012 å innføre eiendomsskatt på alle eiendommer i Flesberg. Det er i rådmannens forslag videreført sats på 3 promille på annen eiendom. På verker og bruk er det forutsatt at satsen videreføres med 7 promille. Reduksjonen på verker og bruk gjelder kraftproduksjon. Anslag eiendomsskatt på andre eiendommer er i tråd med erfaring fra Konsesjonsavgifter Flesberg kommune får årlig kroner i konsesjonsavgifter som avsettes til næringsfond og brukes til næringstiltak. Konsesjonskraftinntekter Kommunens konsesjonskraft/gjeldsbrevkraft (11,8 GWh) forvaltes av Flesberg e-verk. Praksis er at kommunen kjøper tilbake kraft til kommunens egne anlegg til selvkostpris. Resterende kraft blir solgt pr. kvartal til høystbydende. Markedsprisen er for tiden lav. Kommunens netto inntekter er anslått til å bli 1 millioner kroner i Flesberg kommune Side 16

26 Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan , budsjettrammer 2018 Kompensasjonstilskudd Kommunen mottar følgende kompensasjonstilskudd knyttet til investeringer: Investeringskompensasjon for reform ` kroner Kompensasjonstilskudd omsorgsboliger og Flesbergtunet, kroner Lønns- og prisvekst I statsbudsjettet anslås prisveksten for kommunale varer og tjenester (kommunal deflator) fra til 2,6 prosent. Kommunenes lønns- og prisvekst kompenseres ved å øke rammetilskuddet med den kommunale deflator. Etatene er kompensert for reell lønnsvekst hos egne ansatte og prisstigning på 1,5 % ved kjøp av varer og tjenester. Pensjons og premieavvik I budsjettforslaget er følgende satser lagt til grunn: KLP 20,5 % av brutto lønnsutgift inkl. reguleringspremie og ansattes andel. STP 14,5 % av brutto lønnsutgift inkl. ansattes andel Kommunen betaler årlig inn pensjonspremie til sine pensjonsleverandører. Samtidig beregnes netto pensjonskostnader på grunnlag av et sett kriterier som fastsettes av Kommunal- og regionaldepartementet. Den beregnede pensjonskostnaden har frem til nå vært lavere enn hva kommunen betaler i pensjonspremie. Differansen mellom innbetalt premie og netto pensjonskostnad betegnes som premieavvik og skal inntektsføres i regnskapet. Premieavviket er innført for at kommunene skal få jevnere utvikling av pensjonskostnader ført i regnskapet. Premieavviket det enkelte år fordeles over de neste 10 år, fra 2014 over de neste 7 år. For 2018 er premieavviket beregnet til 2,6 millioner kroner og det er beregnet tilbakeføring av tidligere premieavvik (amortisering) med 1,6 millioner kroner. Arbeidsgiveravgift er 14,1 % Drift Dersom dagens driftsnivå/aktivitetsnivå (budsjett 2017 korrigert for lønns- og prisstigning, andre endrede driftsforutsetninger, oppfølging av vedtak i 2017 etc. - kalt konsekvensjusteringer) videreføres med nye inntektsforutsetninger vil driftsresultatet bli som i raden Resultat før nye tiltak i tabellen under: Rammer Rammer Rammer Rammer Inntektsramme Etatenes netto driftsrammer Netto renter og avdrag Konsekvensjusteringer Motpost avskrivninger Resultat før nye driftstiltak Nye driftstiltak Finansieringskostnader investeringer i økonomiplan Netto driftsresultat inkl nye tiltak Netto driftsresultat i % av sum inntekter 1,38 % 1,06 % 1,05 % 1,12 % Korrigert budsjettramme (konsekvensjusteringer) er nødvendige justeringer for å opprettholde drifts- og aktivitetsnivå med realistiske budsjettforutsetninger. Konsekvensjusteringene utgjør 4,1 millioner kroner i De største endringene gjelder lønnsoppgjør og pensjonsutgifter med 3,4 millioner kroner, prisjustering andre varer og tjenester med 1,5 % som utgjør 0,54 millioner kroner. Flesberg kommune Side 17

27 Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan , budsjettrammer 2018 Korrigert budsjett (konsekvensjustert); Resultat før nye tiltak viser dermed hva det koster å fortsette dagens drift (aktivitetsnivå) uten endringer. Resultatet før nye tiltak er positivt i perioden, men varierer fra 3,3 til 2,5 millioner kroner. Det er lagt inn NYE driftstiltak med til sammen en reduksjon på 12,4 millioner kroner i slutten av perioden. Disse tiltakene skal dekke inn finanskostnadene i forbindelse med gjennomføring av VA-planen, bygging av ny skole, flerbrukshall og svømmehall, og kompensere for reduserte overføringer fra staten gjennom inntektssystemet. Spesifisering av rådmannens forslag til driftstiltak: Forslag Forslag Forslag Forslag Alle 1 Omstilling og digitalisering av tjenester Fellestjenesten Reduksjon IKT-veileder 30 % stilling Oppvekst og kultur NY skole fra : 2 Redusert drift jfr kalkyle = ' ' Reduksjon i driften oppvekst NAV, Flyktningetjenesten og barnevern Flyktningetjenesten Helse og omsorg 3 Driftsendringer Nye brukersaker, netto utgift Teknikk, plan og ressurs 4 Økte inntekter jfr selvkostprognose vann, opptrappingsplan Økte inntekter jfr selvkostprognose avløp, opptrappingsplan Drift ny svømmehall Drift svømmehall inntekter/utleie Drift svømmehall innsparing i forhold til dagens drift Kirke Elektrisk anlegg i kirkene 200 Nøkkelsystem 50 Sum nye tiltak Kommentarer nye driftstiltak: Tiltak nr. 1 Omstilling og digitalisering av tjenester Tiltak 2018 på 2,4 millioner kroner gjelder ekstraordinære utfordringer knyttet til nye brukerbehov. For resten av perioden må omstilling knyttet til denne utfordringen ses i sammenheng med endrede rammebetingelser fra staten, overføring gjennom inntektssystemet. Flesberg kommune med de andre kommunene i Kongsbergregionen satser mye på digitalisering gjennom effektive administrative systemer og velferdsteknologi. Gjennom omstillingsprosesser vil dette også ha fokus. Tiltak nr. 2 Reduserte driftsutgifter ved bygging av ny skole og flerbrukshall Tiltakene gjelder reduksjon i kostnader til drift og vedlikehold av bygninger og organisering av undervisningstilbudet. Tiltak nr. 3 Driftsendringer og nye brukersaker I sitt opplegg har rådmannen valgt å skille ut de utfordringene som knytter seg til ekstraordinære brukerbehov. I skrivende stund blir det, etter rådmannens vurdering, feil å starte en prosess med saldering gjennom store kutt i etatenes budsjettrammer eller forslag om økning av eiendomsskatt for å løse denne utfordring. Rådmannen har heller ikke valgt å legge frem et netto driftsresultat nær 0, men velger å Flesberg kommune Side 18

28 Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan , budsjettrammer 2018 adressere denne ekstraordinære utfordringen til en felles prosess i 2018 der både folkevalgte, administrativ ledelse og tillitsvalgte deltar. Finansieringsordningen til ressurskrevende brukere er gjennom mange år kritisert av kommunesektoren, da små utslag i antall brukere kan gi store utslag for små kommuner. Dette er et eksempel på dèt. Tiltak nr. 4 Økte inntekter ved volumøkning og gebyrøking Økningene må ses i sammenheng med store investeringer innen vann- og avløpssektoren. Avskrivninger på disse investeringene finansieres ved volumøkning og gebyrøking. Mht. volumøkning, så legges det opp til utbygging og tomtesalg i Lampeland Øst-planen. Tiltak nr. 5 Drift av ny svømmehall Drift av ny svømmehall er et estimat basert på en nøkkel for FDV-utgifter fratrukket dagens kostnader. På dette området blir det en prosess fremover der driftsopplegget skal gjennomgås mht. både teknisk drift, åpningstider, leie- og salgsinntekter mv. Driftsrammer pr. etat: Budsjett 2017 Konsekvensjusteringer etatene Nye driftstiltak Rammer 2018 Driftsområder: 7. Omstilling Politiske styring og kontrollorgan Fellestjenesten Oppvekst- og kulturetaten NAV, Flyktningetjenesten og barnevern Helse- og omsorgstjenesten Teknikk, plan og ressurs Flesberg kirkelig Fellesråd Reguleringspremie, premieavvik etc. (1) ) Potten til lokalt lønnsoppgjør i 2017 ligger her, men vil bli fordelt på etatene og dermed påvirke rammene for Interkommunalt samarbeid: Mange av kommunens oppgaver løses gjennom interkommunalt samarbeid. I budsjettet for 2018 er samarbeidene budsjettert med følgende beløp i hele kroner: Interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 27 Felles økonomifunksjon i Numedal (FØNK) Kongsbergregionen 397 Kongsbergregionen IKT Drift (K-IKT) Skatteoppkreveren i Kongsberg og Numedal 736 Interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 28 Felles pedagogisk-psykologisk tjeneste Felles barneverntjeneste i Numedal Felles Legevakt og KAD-senger Kongsberg, Flesberg og Rollag (Kongsberg interkommunale legevakt) Interkommunale selskap (IKS) Buskerud kommunerevisjon IKS og kontrollutvalget 640 Interkommunalt Arkiv for Buskerud, Vestfold og Telemark IKS (IKA Kongsberg) 356 Gebyr og egenbetaling Rådmannens forslag til gebyrøkinger gir følgende prognose på dekningsgrad og endring i avgiftene fra Oversikten under viser kolonne med selvkostfond , prognose for 2017, hvilke forslag til Flesberg kommune Side 19

29 Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan , budsjettrammer 2018 gebyrendringer som ligger i budsjett for 2018, derav dekningsgrad for 2018 og prognose på selvkostfond pr Beløp med minus som fortegn betyr negative fond (beløp som må dekkes gjennom gebyr): Selvkostområder: Fond Prognose Gebyrendring 2018 Dekningsgrad i 2018 Prognose Slam % 120 % Renovasjon % 96 % Vann % 99 % Avløp % 114 % Byggesak % 85 % Feier % 107 % Kart og Oppmåling % 88 % Prognosen viser at i løpet av 2018 vil vi ha 100 % dekningsgrad på alle områdene med unntak av feiing og slam. Område vann er lagt inn med økning på 19 % og vil da være i balanse og dekke inn negativt fond fra tidligere. Slam, renovasjon og avløp har en økning på 3 %, mens oppmåling får en reduksjon i gebyrene med 22 %. Påslag på andre egenbetalinger fra 2017 til 2018 er: Barnehage 7 % Skolefritidsordning 3 % Kulturskole 3 % Hjemmehjelp over 2 G 4 % Kostpenger i omsorgsbolig 4 % Husleier 3 % Vi viser til en detaljert gebyroversikt under vedlegg i dette dokumentet. Driftsresultat Netto driftsresultat gjenspeiler kommunens handlingsrom. Fylkesmannen har en klar oppfordring til kommunen at dette handlingsrommet bør minimum være 1,75 % av kommunens inntekter. Rådmannen legger fram forslag til økonomiplan med følgende netto driftsresultat i perioden: i hele 1000 kroner Netto driftsresultat Netto driftsresultat i % av sum inntekter 1,38 % 1,06 % 1,05 % 1,12 % Avsatt til bundne driftsfond Avsatt til disposisjonsfond Overføres til finansiering investeringsregnskapet Balanse Netto driftsresultat forutsetter gjennomføring av omtalt omstilling i perioden. Målet må være å oppnå 1,75 % i netto driftsresultat som vil si 4,2 millioner kroner for Flesberg kommune. Flesberg kommune Side 20

30 Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan , budsjettrammer 2018 Investeringsramme Det er foreslått investeringer for til sammen 270 millioner kroner i perioden. Av dette utgjør 39,9 millioner kroner oppfølging av vann- og avløpsplanen og 231 millioner kroner i hovedsak bygging av ny skole, flerbrukshall og svømmehall. Investeringene finansieres ved låneopptak på 205 millioner kroner, momskompensasjon på 58 millioner kroner og bruk av egne midler på 6 millioner kroner. Viser for øvrig til egen oppstilling over investeringstiltakene hvor bruk av tilskudd og egenkapital på 76,1 millioner kroner fremkommer på prosjektet skole, flerbrukshall og svømmehall SUM VAR område Andre investeringer: Finansiering Låneopptak Låneopptak skole, flerbrukshall og svømmehall Bruk av disposisjonsfond Momskompensasjon Bruk av eiendomsskatt, overført fra drift Sum finansiering Låneopptakene påvirker driftsresultatet ved at finansutgiftene utgiftsføres i driftsbudsjettet. Finansieringsutgiftene til prosjektet skole, flerbrukshall og svømmehall tillegges prosjektet fram til det er ferdigstilt. Det er tatt høyde for dette i framlagt driftsoversikt. Langsiktig gjeld rentevilkår Kommunens langsiktig gjeld øker fra 119 til 339 millioner kroner i perioden. Dette har sammenheng med store investeringer innen vann og avløp jfr. VA-plan og ikke minst generasjonsinvesteringen i ny skole, flerbrukshall og svømmehall. I perioden nedbetales det 34,5 millioner kroner i avdrag. Utvikling av kommunens langsiktige lånegjeld i økonomiplanperioden: Langsiktig gjeld Låneopptak pr Budsjett / Økonomiplan Betalt avdrag Saldo Kommunens langsiktig gjeld i % av brutto inntekter (ekskl. pensjonsforpliktelser) 70 % 124 % 139 % 136 % 135 % Avdrag i 2017 er inkludert nedbetaling av gjenstående på midlertid innlån ved gjennomføring av gangveien Svene - Lampeland på 11 millioner kroner. Flesberg kommune Side 21

31 Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan , budsjettrammer 2018 Låneopptakene i perioden til skole, flerbrukshall og svømmehall er beregnet med løpetid på 35 år og like store årlige avdrag (serielån). De andre investeringene har løpetid på 30 år. Kommunens langsiktig gjeld (ekskl. pensjonsforpliktelser) i % av sum inntekter stiger fra 70 % til 139 % i perioden. Det vil altså si at kommunens gjeld vil ligge over samlet inntekt i året. Når man skal gjennomføre en så stor generasjonsinvestering som Flesberg skal nå, vil disse måltallene bli høye. Renter Norges Bank har for tiden en styringsrente på 0,50 pst. Den flytende renten som kommunen har som lånebetingelse ligger normalt ca. 1,0 prosentpoeng høyere enn styringsrenten. Rådmannen har brukt følgende rentesatser i den nye fireårsperioden på lån med flytende rente: Flytende rente 1,8 % 2,0 % 2,0 % 2,5 % Låneopptaket til skole, flerbrukshall og svømmehall ligger på 185,2 millioner kroner er beregnet med 2,5 % rente fra Fondsmidler Budsjett Økonomiplan Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne Investeringsfond Sum fond Kommunens disposisjonsfond er en god pekepinn på kommunens reserve til bruk ved eventuelle uforutsette utgifter eller inntektssvikt. Fylkesmannens anbefaling er at kommunens disposisjonsfond minimum bør tilsvare 5 % av kommunens inntekter som utgjør 12,2 millioner kroner for Flesberg kommune. I rådmannens forslag legges det opp til disposisjonsfond på 2,5 % av sum inntekter i slutten av perioden. Ubundne investeringsfond på 5,1 millioner kroner er resterende udisponerte midler fra Blefjell 2010 AS. Fondet er beregnet brukt som del av egenkapitalen ved finansieringen av ny skole, flerbrukshall og svømmehall. Flesberg kommune Side 22

32 Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan , budsjettrammer 2018 Tjenesteproduksjon Et sammendrag av endrede driftsrammer for etatene for 2018: Budsjett 2017 Konsekvensjusteringer etatene Nye driftstiltak Rammer 2018 Driftsområder: 7. Omstilling Politiske styring og kontrollorgan Fellestjenesten Oppvekst- og kulturetaten Sosial- og barneverntjenesten Helse- og omsorgstjenesten Teknikk, plan og ressurs Flesberg kirkelig Fellesråd Reguleringspremie, premieavvik etc. (1) ) Potten til lokalt lønnsoppgjør i 2017 ligger her, men vil bli fordelt på etatene og dermed påvirke rammene for Som tabellen viser er det tilført 4,1 millioner kroner gjennom konsekvensjusteringer, mens nye tiltak totalt har en reduksjon på kroner inkl omstilling på 2,4 mill. kr. Detaljert oversikt over konsekvensjusteringene følger som vedlegg i dokumentet. Figuren under viser andelen av netto driftsramme i % av totale netto driftsutgifter pr. etat i 2018: Her følger beskrivelse av etatenes tjenester, utviklingstrekk, prioriteringer, arbeidsprogram og et utvalg av målindikatorer: Flesberg kommune Side 23

33 Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan , budsjettrammer 2018 Fellestjenesten Beskrivelse av tjenesten: Fra kommuneplanen 3.8 Fellestjenesten: Hovedarbeidsområder i Fellestjenesten er; post-, journal- og arkivtjeneste for hele kommunen, sentral personaladministrasjon, politisk sekretariat, sentralbordtjeneste og administrasjon av andre fellesoppgaver. I tillegg kommer det administrative ansvaret for Stortingsvalg, fylkes- og kommunevalg, samt saksbehandling av blant annet alkoholloven og serveringsloven og generelt informasjonsarbeid. Utviklingstrekk og prognoser Antall behandling (etter sakstype) Antall Antall Antall Antall Skjenkesaker Personalsaker (permisjoner o.l) Andre personalsaker (lønn, disp.saker, osv.) Boligtilskudd/lån - Husbanken 9 4 0* Tilskudd trossamfunn Diverse (tilskudd, uttalelser, næringssaker m.v.) SUM Inngående journalposter (dok./vedlegg i tillegg) *NAV har overtatt Husbanksakene (boligtilskudd/lån). Utvalg: Møter Saker Møter Saker Møter saker Administrasjonsutvalget Arbeidsmiljøutvalget Rådet for eldre og funksjonshemmede Motorferdselsutvalget Plan, næring ressurs Komite livsløp og kultur Formannskapet Valgstyret Valgnemnda Kommunestyret Sum Kommentar: Det er helt naturlig at antall saker i de ulike utvalg og komiteer varierer noe fra år til år. I 2015 var det kommunestyrevalg og dette påvirket antall saker i betydelig grad. Flesberg kommune Side 24

34 Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan , budsjettrammer 2018 Måloppnåelse målt i nøkkeltall, ressursinnsats og prioriteringer (KOSTRA) Indikatoren viser de nettoutgiftene som er direkte relatert til administrasjon, administrasjonslokaler og politisk styring/kontroll, samt servicefunksjoner knyttet til administrasjon og styring. Utgifter og inntekter knyttet til premieavvik og øvrige fellesutgifter inngår ikke i denne indikatoren. Kostra-tallene viser at utgiftsnivå til administrasjon i Flesberg er lavere i 2016 sammenlignet med Oversikten viser også at vi ligger høyere enn egen Kostra-gruppe, men betydelig lavere enn Nore og Uvdal og Rollag. Flesberg kommune Side 25

35 Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan , budsjettrammer 2018 Flesberg har lavest kostnadsnivå i Numedal, men høyere enn Kostra-gruppen og landet. Flesberg kommune Side 26

36 Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan , budsjettrammer 2018 Arbeidsprogram : Medarbeidere: Ledelse. Arbeidsflyt og effektivisering. HMS og kvalitetsarbeid. HMS og kvalitetsarbeid. HMS og kvalitetsarbeid. Kompetanse. Lønnspolitikk. Tjeneste: Informasjon/kommunikasjon. Informasjon/kommunikasjon. Informasjon/kommunikasjon. Informasjon/kommunikasjon. Regionalt samarbeid. Regionalt samarbeid. Regionalt samarbeid. Målområder (fra kommuneplanen): «Flesberg kommune fremstår som en attraktiv arbeidsplass med godt kvalifiserte medarbeidere» Videreutvikle arbeidsgiverplattformen med hovedfokus på ledelse. Videreføre bruken av Lean-metodikk innenfor egen avdeling og evt. i samarbeid med andre avdelinger/etater. Oppdatere og følge opp kommunens personalreglement, HMSarbeid, IA-handlingsplan og løpende personalarbeid (mye av dette vil skje gjennom Compilo). Gjennomføre helsekontroll i regi av bedriftshelsetjeneste med tilbud til alle fast ansatte. Videreføring av kommunens internkontrollarbeid via kvalitetssystemet Compilo. Oppfølging av nettbasert nyansatt-kurs. Gjennomføre lokale lønnsforhandlinger i kap , kap , kap. 5 i tråd med forutsetningene i avtaleverk og lønnspolitisk plan. «Kommunen tilbyr generelt gode og fleksible tjenester tilpasset brukernes behov; innen så vel byggesaksbehandling som eldreomsorg og barnehager. Kommunen skal møte publikum på en hyggelig, informativ og effektiv måte» «Regionalt og interkommunalt samarbeid vil fortsatt ha høy prioritet i søken etter gode og effektive fellesløsninger» Videreføring og forbedring av kommunens informasjon til publikum ved hjelp av kommunens nettsider og sosiale medier. Gjennomføre tiltak i h.h.t. informasjons- og kommunikasjonsstrategi. Utgi hytte-/fritidsmagasin i Numedal. Forbedre direktesendte overføringer fra kommunestyremøter, og få til bedre arkiveringsløsninger på disse. Fortsatt deltakelse (personalsjef) i kompetanseforum som er en felles arena for satsning for kompetanseutvikling i Kongsbergregionen. Fortsatt deltagelse (arkivleder) i arkivnettverksgruppe i Kongsbergregionen. Evaluere telefonsamarbeidsprosjektet med Rollag. Periode Hvert år Kontinuerlig Hvert år Gjennomføres i 2020 (dvs. hvert 3. år). Kontinuerlig Kontinuerlig Innen Gjennom hele året. Gjennom hele året. Innen 1. juli Innen oktober Flesberg kommune Side 27

37 Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan , budsjettrammer 2018 Sak og arkiv. Avslutte prosessen med fysisk arkivering og avslutning av saker i Ephorte sett i sammenheng med innføring av fullelektronisk sak/arkivsystem (Elements) Andre oppgaver Forberedelser kommune- og fylkestingsvalg halvår Andre oppgaver. Følge opp endringer i alkoholloven i forhold til saksbehandling Kontinuerlig av fornying av salgs- og skjenkebevillinger Satsningsområder og utviklingsprosesser: Digitalisering og Innføring av fullelektronisk saksbehandlersystem (Elements). effektivisering Regionalt samarbeid/kvalitet. Vurdere felles arkivtjeneste og/eller postmottak innen Kongsbergregionen Digitalisering og effektivisering. Digitalisering og effektivisering. Kompetanse. Oppfølging av SvarUT (elektronisk løsning for utgående post). Modulen har kommet på plass og det er behov for en videre oppfølging for å sikre at hele kommunen tar dette systemet i bruk. Innføring av Svar Inn (som en del av Elements) Følge opp kompetanseportalen KS-læring Målindikatorer: Medarbeidere: Sykefravær Under 4% Under 4% Under 4% Under 4% Vernerunder Kompetansetiltak Utarbeide enkel kompetanseplan Revidere kompetanseplan Revidere kompetanseplan Revidere kompetanseplan Gjennomført Nei Ja Nei Ja medarbeiderundersøkelse Tjeneste og måloppnåelse: Journalføring av post innen 3 dager Ja Ja Ja Ja Fysisk arkivering og avslutning av Må være ferdig i Er gjennomført Er gjennomført Er gjennomført saker i Ephorte 2018 Elements-moduler- herunder ansettelsesmodul, e-byggesak og Gjennomføres som en del av nytt Følges opp og Videreutvikles Følges opp og Videreutvikles Følges opp og Videreutvikles integrasjon av fagsystemer saksbehandlersystem Utviklingsmål: Behov for revisjon innhold nettsider, intranett, sosiale medier og overføringer av kommunestyremøter på nett Kontinuerlig Kontinuerlig Kontinuerlig Kontinuerlig Antall og omfang av «Svar Ut» Øke 20% fra % av alt utgående 80% av alt utgående 90% av alt utgående Flesberg kommune Side 28

38 Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan , budsjettrammer 2018 Oppvekst og kultur Beskrivelse av tjenesten (tjenester og målgruppe) Tjeneste Barnehager Furuflata barnehage Lampeland barnehage Svene barnehage Obligatorisk grunnskole Lampeland skole Flesberg skole Frivillig skolefritidsordning (SFO) Lampeland skole Målgruppe 1-5 år 6-16 år trinn trinn Barn 6-10 år Antall barn/elever pr Leksehjelp Barn 6-10 år 31 Biblioteket Alle innbyggere Kulturtiltak Alle grupper i befolkningen, men spesielt Idrett, barne- og ungdomsarbeid, barn og unge med hensyn til idrett og fysisk kulturvern/dåsettunet, allmenn aktivitet. kultur. Frivillighetssentralen Enkeltmennesker, lag/foreninger, det offentlige Utviklingstrekk og prognoser (de to siste år og framskrivning): Tjenester/brukere Barne-/elevtallsutvikling Antall barn i barnehagen Plasser i bruk pr Antall elever i barneskolen Antall elever i ungdomsskolen Kommentar til utviklingstrekk og prognose: Alle som søkte barnehageplass ved hovedopptaket, fikk plass. De fleste fikk førstevalget innfridd, kun 2-3 barn fikk andrevalget. 4 barn/8 plasser fylles opp i Svene barnehage før årsskiftet. Det er da helt fullt i Svene barnehage og Furuflata barnehage. Lampeland har en 5 dagers plass til barn under 3 år. Ca. 10 barn hjemmehørende i Flesberg kommune går i private barnehager i nabokommuner. Furuflata barnehage opplever enkelte utfordringer med noe uhensiktsmessig/utidsmessig bygningsmasse. Bosetting av flyktninger og arbeidsinnvandrere sentralt på Lampeland gir fortsatt utfordringer i fht. barnehageplass, pedagogisk tilbud og inkludering. Økt antall flerspråklige barn gir enkelte pedagogiske, sosiale og kulturelle utfordringer i skole- og barnehagehverdagen. Særlig i en startfase har flere av disse barna behov for tett oppfølging og en voksen mer eller mindre alene. Flerspråklige barn og foreldre er en viktig ressurs i barnehagen/skolen og lokalsamfunnet, men manglende norskkunnskaper kan gjøre samarbeidet med en del hjem noe utfordrende. De nye kompetansekravene til lærere, som ble gjort gjeldende fra , gjør at en del lærere pr. nå ikke fyller kravene til antall studiepoeng for å undervise i basisfagene. Det er viktig for kommunen å gi tilbud om videreutdanning til flere lærere i årene framover, slik at disse får godkjent kompetanse innen 10-årsfristen. Samtidig er det viktig å beholde og rekruttere dyktige lærere. Elevene på 5. trinn har hatt framgang på alle nasjonale prøver fra skoleåret 2014/2015 til 2016/2017 og scorer nå likt eller over snittet i kommunegruppe 01. Sammenlignet med fylket og landet ligger vi så vidt i Flesberg kommune Side 29

39 Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan , budsjettrammer 2018 underkant av gjennomsnittet. Når det gjelder 8. trinn, har det i samme periode vært en framgang i engelsk, men nedgang i lesing og regning. For 9. trinn viser tallene en nedgang i både lesing og regning (det er ikke nasjonale prøve i engelsk på 9.trinn). Det jobbes fortsatt systematisk og målrettet med grunnleggende ferdigheter i lesing, regning og engelsk på skolene. Andelen barn med behov for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen, og andelen barn med behov for spesialundervisning i skolen, er høy. Særlig er tallene høye på ungdomstrinnet. Våren 2018 går en i gang med et prosjekt rundt tilpasset opplæring for å snu trenden med mye spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning. Prosjektet er et samarbeid mellom kommunene i Kongsbergregionen samt Øvre Eiker, PPT og fagmiljøet ved Senter for Praktisk Utdanningsforskning (SePU). Dette arbeidet sammenfaller godt med målsettingene i det pågående arbeidet «Barn i risiko» (BiR) som foregår på tvers av etatene oppvekst og kultur og helse og omsorg. Her er målsettingen tidlig innsats og effektivt tverrfaglig samhandling til familier og barns beste. I 2017 fikk kommunen oppmerksomhet rundt høye mobbetall. Det har blitt gjennomført et solid arbeid med temaet i etterkant, og skolene har også framover stort fokus på trygt og godt skolemiljø. Det er igangsatt et arbeid med å utvikle gode rutiner for arbeidet med 9A i Opplæringsloven («mobbeparagrafen»). Arbeidet med prosjektet rundt tilpasset opplæring ses i sammenheng med klasseledelse og relasjonskompetanse. Disse tre temaene er langt på vei ulike sider av samme sak, og er gjensidig avhengig av hverandre. Kommunen søker samarbeid med Mobbeombudet og Fylkesmannen i arbeidet med å sette temaene i sammenheng, heve våre ansattes kompetanse, og utvikle nye rutiner og profesjonsforventninger som en del av arbeidet fram mot innflytting i ny skole. Ansatte og innbyggere i kommunen er engasjerte i byggingen av ny skole, flerbrukshall og svømmehall på Stevningsmogen. Det blir viktig å få til god sambruk av bygget for alle brukergrupper. I Ungdataundersøkelsen oppgir kun 14% av ungdommen i Flesberg at det er svært bra eller nokså bra tilbud om lokaler til å treffe andre unge på fritida. Det nye skolebygget har potensiale til å være samlingspunkt for ungdommene også utenfor skoletid, både i organiserte og uorganiserte aktiviteter. Flesberg kommune har en sterk frivillighet, og mye av dette kanaliseres gjennom Frivillighetssentralen. Frivillighetssentralen arrangerer blant annet grendeaktiviteter og skaper gode møteplasser i alle kommunens lokalsamfunn. Frivilligsentralen inviterer bl.a. til felles stavgang på Møteplassen på tirsdager, og svært mange frivillige bidrar med transport og annet arbeid. Spesielt må utviklingen av friluftsområdet ved Vatnebrynvannet trekkes fram som et imponerende stykke dugnadsarbeid. Prosjektet fikk noe økonomisk støtte av kommunen. I tiden framover ønsker kommunen å inngå partnerskapsavtaler med flere lokale lag og foreninger med målsetting om videreutvikling av tettstedene og aktivitetstilbudet for innbyggerne. Biblioteket har blitt en arena for langt mer enn bokutlån. Blant annet stilles det hver måned ut «månedens maleri» fra malerklubben. Filmvisning og større utstilling er også arrangert sammen med maleklubben. Biblioteket, Frivillighetssentralen og kulturkontoret samarbeider tett om en rekke prosjekter. Blant annet kan nevnes kurs i hukommelsesteknikker, forestillinger og skrivekurs. Dette samarbeidet vil videreføres, men innhold i arrangementene vil variere. Ulike lag, foreninger og lokale bedrifter bidrar i såkalte «verksteder», som blant annet: strikkekurs, tegnekurs, sjakk, hårfletting, kart og kompass og brettspill. Legofestival har også blitt arrangert, med stor suksess. Noen verksteder gjentas i 2018 og nye vil komme til. Ressurspersoner stiller opp ved arrangementene «Lær mer». Dette er temaforedrag i samarbeid med Flesberg pensjonistforening og tar for seg alt fra helse til sikkerhetsfunksjonen i nye biler. Under overskriften «Lær mer» har biblioteket også samarbeidet med Høgskolen i Sørøst-Norge og hatt foredrag om flått, krig og kriser og enøk. Tilbudene videreføres i 2018, og temaforedragene med høgskolen vurderes lagt til kveldstid for å nå flere interesserte. «Bok til kaffen», månedlig bokkafé, er et populært tilbud som videreføres i Flesberg kommune Side 30

40 Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan , budsjettrammer 2018 Utendørs aktivitetskurs på Stevningsmogen har vært et samarbeid mellom biblioteket, Frivillighetssentralen og folkehelsekoordinator. Opplegget videreføres i Brettspillkvelder hver tirsdag videreføres også, og det fokuseres spesielt på å få med ungdommer ( trinn). Hvert år gjennomføres Middelalderuka i Numedal, og planleggingen er godt i gang for Middelalderuka Dåsettunet har økende behov for vedlikehold i årene som kommer. Restaurering av fjøset er fullført i 2017, reparasjon av badstutak og utbedringer på sommerfjøset har førsteprioritet i Riksantikvaren og Buskerud fylkeskommune har i 2017 gitt Numedalskommunene tilsagn på støtte for å utarbeide kulturplaner. Det vil utarbeides en felles kulturminneplan i Numedal, basert på blant annet tidligere registreringer. Måloppnåelse målt i nøkkeltall, ressursinnsats og prioriteringer Utgifter pr. barn i barnehagene i Flesberg ligger nær gjennomsnittsnivået i kostragruppe 1. Måltallet ligger noe over Rollag-nivå, men godt under nivået i Nore og Uvdal. Flesberg kommune Side 31

41 Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan , budsjettrammer 2018 Flesberg har lavere ressursbruk pr. elev enn resten av Numedal, men utgiftene er noe høyere enn i kostragruppe 1. I 2016/2017 hadde Flesberg 327 elever, Rollag 128 elever og Nore og Uvdal 280 elever. Andelen elever i grunnskolens om får spesialundervisning ligger på ca. 11% i Numedal. Andelen elever med spesialundervisning har vært stigende for Flesberg kommune, men synkende for landet uten Oslo. Flesberg kommune Side 32

42 Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan , budsjettrammer 2018 Flesberg bruker pr. innbygger noe mer til kultur enn andre kommuner i kostragruppe 1, men omtrent like mye som Rollag kommune. Pr. innbygger ligger Flesberg så vidt i underkant av landet uten Oslo. Flesberg kommune bruker noe mindre på aktivitetstilbud til barn og unge enn andre kommuner i kostragruppe 1, og betraktelig mindre enn de andre Numedalskommunene. En del av denne forskjellen kan forklares ved at kommunen ikke har egne aktivitetstilbud, og mye av aktiviteten skjer i lag og foreninger, samt tilbys i nabokommuner. At det er et litt «ensartet» aktivitetstilbud gjenspeiles også i funn i Ungdataundersøkelsen, og vil naturlig nok ha fokus fremover. Her nevnes kort planene om etablering av ungdomsklubb i regi av frivillige, tiltak for ungdom gjennom prosjektet «Nærmiljø som fremmer folkehelse», samt fokus på dette viktige området når ny skole bygges og nærområdet til den utvikles. Flesberg kommune Side 33

43 Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan , budsjettrammer 2018 Arbeidsprogram : Målområder: Tekst skrevet med kursiv refererer til utdrag fra kommuneplan, bl.a. hovedmålsettinger og strategier. Medarbeidere: attraktiv arbeidsplass med godt kvalifiserte medarbeidere (2.6) kompetanseutvikling og ressurser innen IKT både for elever og lærere (3.4) Tjeneste: Gode og effektive offentlige tjenester til brukerne (2.6) Fokus på samarbeid barnehage hjem (4.1) arbeider bl.a. målrettet med å utvikle elevenes lesekompetanse (3.4) Skolene skal ha fokus på tilpasset opplæring og optimalt læringsutbytte for den enkelte elev (3.4) Styrke holdningsskapende arbeid i barnehage og skole for både fysisk og psykisk helse, inkluderende miljø og kosthold (4.1) Tiltak Minst 1 assistent tar førskolelærerutdanning Periode 1 inspektør tar videreutdanning i skoleledelse Minst 2 lærere tar årlig 30 st.p videreutdanning. Minst 5 assistenter tar 30 timers 2018 etterutdanning. Minst 2 fagnettverksmøter for 2018 barnehageansatte. Fasilitere 3 interkommunalt fagnettverk for 2018 lærere. Styrerne får erfaring med og kompetanseutvikling på kollegaveiledning som arbeidsmetode. Kursing i verktøy og digital didaktikk for lærere som en del av utvikling av felles praksis og kultur inn mot ny skole. Månedlige fellesmøter for barnehage- og 2018 skoleledere i Numedal, fokus på ledelse og kompetanseutvikling i barnehage og skole. Månedlig dalkontormøter for konsulenter, 2018 enhetsledere og fagsjefer i Numedal. Gjennomføre årlige trekantsamtaler (foresatte, barnehage, skole). Systematisk bruk av lesekurs på trinn Prosjekt om tilpasset opplæring gjennomføres i Kongbergregionen + Øvre Eiker. Kompetanseheving for alle ansatte i skolene og PPT. Rektor gjennomfører to resultatsamtaler pr. år med lærere på trinnene for oppfølging av læringsresultatene til den enkelte elev med evt. påfølgende tiltak. Flesberg skole kan gi tilbud om alternativ opplæring utenfor skolen til elever som har behov for det. Skolene skal delta i kostholdsprosjekt i samarbeid med helseetaten. Utarbeidelse av rutiner for forebygging og håndtering av krenkelser i skole og barnehage. Spesielt knyttet til endringene i Opplæringslovens 9A. Felles planleggingsdag for alle ansatte i barnehage og skole som del av BIR-prosjektet Flesberg kommune Side 34

44 Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan , budsjettrammer 2018 holdningsskapende arbeid med fokus på verdier, valg og tro på egne krefter (3.4) skape tilbud som engasjerer og appellerer til ungdom (3.12) Alle lokale partnere har en felles forståelse av hvilke verdier som skaper «den gode oppvekst» og «det gode liv» i Flesberg (2.3) Fokus på samarbeid skole/ hjem (4.1) Regionalt og interkommunalt samarbeid vil fortsatt ha høy prioritet i søken etter gode og effektive fellesløsninger (3.1) Arbeidet med planlegging av ny felles skole- og flerbrukshall på Stevningsmogen skal videreføres (3.4) Det er etablert mange og varierte kunstog kulturtilbud (2.3) Satsningsområder og utviklingsprosesser: Utvikling av én skolekultur for nye Flesberg skole Lederskolering på MOT-camp for minst 2 elever pr. år. Skolene skal delta i MOT- programmet Skolen som samfunnsbygger. Arrangere Ungdommens (UKM) kulturmønstring i Flesberg. Minst 3 årlige samarbeidsmøter i koordinerende team (helse, barnehage, skole, barnevern). Arbeid med MOT- verdiene på skolens foreldremøte, minimum ett møte pr. klassetrinn. Fremme forslag til kommunestyrene i Numedal om ny modell for Oppvekst Numedal. Brukerkoordinator og oppvekst- og kultursjef er sammen med andre ansatte i kommunen tett på arbeidet under bygging. Egen kunstkomité arbeider med utsmykning av bygget/anlegget. Personalene på de to skolene har flere felles møter og utarbeider rutiner, retningslinjer og felles praksis for en framtidsrettet skole. Kulturkontoret minst ett arrangement i samarbeid med kirkekontoret. Den kulturelle skolesekken evalueres og utvikles fortløpende. Kulturkontoret ett årlig arrangement for frivillige/andre i samarbeid med bibliotek, lag /foreninger og frivilligsentral. Biblioteket viderefører og videreutvikler temaforedrag og verksteder. Antall arrangementer opprettholdes. Dette er den store utviklingsprosessen som alle andre utviklingsprosesser kan kobles til. Målet er at nye Flesberg skole fra innflytting er en framtidsrettet skole som ruster elevene for gode liv både faglig og sosialt. Eksisterende praksis, rutiner, retningslinjer, læremidler og funksjoner danner ikke premiss for den nye skolen; kunnskapsbaserte avgjørelser fattes for alle områder. Det vi vet gir en god skole, velges. Ulike underprosesser kjøres fram til skolestart (og noen prosesser også videre); definere ledelsesoppgaver og andre funksjoner utarbeide rutiner og retningslinjer for alle sider av skolens drift, herunder også elevmedvirkning og skole/hjemsamarbeid kompetanseheving innen klasseledelse, relasjonskompetanse og ulike Flesberg kommune Side 35

45 Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan , budsjettrammer 2018 Overgang til nytt skole- og barnehageadministrativt datasystem i Kongsbergregionen Anskaffelse av nytt læringsstøttende datasystem i Kongsbergregionen Prosjekt om tilpasset opplæring, samarbeid i Kongsbergregionen og Øvre Eiker kommune undervisningsformer Opplæring av superbrukere og «normalbrukere», implementering. Det er en målsetting at arbeidsprosesser effektiviseres og ressursbruk reduseres, særlig når det gjelder barnehageopptak og foreldrebetaling barnehage/sfo. Samme målsetting er satt for timeplanlegging, vikarhåndtering og kommunikasjon skole/barnehage hjem. Anskaffelse gjennomføres; det kan bli et skifte av system for Flesbergs del, noe som vil bety behov for kursing på flere nivåer. Målsettingen er å ha oversikt over elevenes læringsplaner, arbeider og utvikling (vurdering for læring). Kompetanseheving av ansatte i skole og PPT. Målsettinger i prosjektet er: Bedre elevenes faglige, sosiale og personlige utbytte av opplæringen Redusere andel elever med behov for vedtak om spesialundervisning Skape et større økonomisk handlingsrom for skolene til å styre innsatsen etter skolens behov Utvikle gode systemer for avdekking og tiltak for å bedre tilpasset opplæring Styrke samarbeidet mellom PPT og skolene på systemnivå Utarbeide gode rutiner for å sikre god kvalitet på tilpasset opplæring ved alle skoler Målindikatorer: Medarbeidere: Sykefravær 6,5% 6% 6% 6% Andel styrere og pedagogiske ledere med barnehagelærerutdanning 90% 95% 100% 100% % lærere med universitets-/høyskoleutdanning og pedagogisk utdanning (Jfr. kostra-rapportering) 95% 100% 100% 100% Antall lærere under videreutdanning (Kompetanse for kvalitet) Tjeneste og måloppnåelse: Barnehagedekning - alle som har søkt innen hovedopptaket 100% 100% 100% 100% % av elevene på 3. trinn over bekymringsgrense i lesing/gj.sn. 4 delprøver 85% 90% 90% 90% Gjennomsnitt nasjonale prøver 5. trinn Gjennomsnitt nasjonale prøver 8. trinn Gjennomsnitt nasjonale prøver 9. trinn Gjennomsnitt grunnskolepoeng 10. trinn Gjennomsnitt elevundersøkelsen 7./10. trinn (mobbing) 1,3 1,3 1,3 1,3 Flesberg kommune Side 36

46 Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan , budsjettrammer 2018 Teknikk, plan og ressurs Beskrivelse av tjenesten: Teknikk, plan og ressursetaten har fagansvaret for plan- og byggesaker, fradeling og oppmåling, slam, vann, avløp, renovasjon, kommunale veier, forurensing, landbruk, vilt, fiske og friluftsliv, motorferdsel i utmark, brann/redning og feiing, ref. Kommuneplanens pkt Etaten prioriterer sine aktiviteter i det alt vesentlige gjennom mål og føringer i kommuneplan og handlingsprogram. Aktivitetene vil ofte berøre andre avdelinger, og løsningene finnes ofte i samspill med disse, og med det politiske nivået. I de neste årene vil det være tiltak innen kommunalteknikk (vei, vann, avløp, renovasjon) som vil være mest krevende både økonomisk og ressursmessig. Som en forholdsvis liten etat er det svært krevende å ha nødvendige ressurser i egen organisasjon til å gjennomføre disse tiltakene. I budsjettforslaget for 2018 vil det i likhet med 2017, være lagt inn en ressurs (stilling) som prosjektleder (investeringsbudsjettet), som vil ha som hovedoppgave å gjennomføre de vedtatte tiltakene innenfor de økonomiske og tidsmessige rammene som er vedtatt, samt til den kvalitet det legges opp til at disse tiltakene skal gjennomføres etter. Når det gjelder plan, bygg og oppmåling er aktivitetene svært varierende og lite forutsigbare har vært preget av stor aktivitet i fritidsmarkedet, og dette gjenspeiles i økte gebyrinntekter på oppmåling og byggesak. Her bygges selvkostfond noe opp, og dette bør kunne benyttes i 2018 til å øke kapasiteten dersom det er behov for dèt. Etaten mener å ha tilstrekkelig basiskompetanse- og kapasitet. Det samarbeidet som er etablert mot nabokommunene er viktig å kunne bruke hvis egen kapasitet og kompetanse skulle vise seg ikke å være tilstrekkelig. Det samme gjelder innenfor FDV av bygg. Det er høy kompetanse i etaten innenfor dette området, denne kompetansen trekkes også inn så tidlig som mulig når det gjelder nybygg. Det å planlegge og oppføre bygg som er så enkle å drifte som mulig, sikres best med å legge til rette for god, enkel og effektiv drift allerede på planstadiet. Tidligplanlegging av bygge- og anleggstiltak vil derfor bli høyt prioritert. Samfunnssikkerhet er også ett av områdene som etaten har en betydelig rolle i. Etaten vil bidra med vår kompetanse når det gjelder bygging av ny skole, både på plansiden og ved senere oppfølging av den fysiske gjennomføringen. Det samme gjelder planarbeid, både på detalj- og oversiktsnivå. På detaljnivå er det i stor grad private som fremmer slike saker, mens det på oversiktsnivå (kommuneplaner og kommunedelplaner) vil være kommunen selv som styrer denne planleggingen. En har ikke hatt kapasitet god nok, og har også hatt en periode uten kontinuitet på ledersiden, som gjør at man er på etterskudd med overordnet planarbeid. Dette må prioriteres fremover, da eksisterende planverk er i ferd med å gå ut på dato i forhold til faktisk utvikling. Utviklingstrekk og prognoser Byggforvaltning De siste par årene har det blitt investert en del i bygningsmassen gjennom en EPC-kontrakt der hovedformålet har vært energisparing. Det er investert i flere tiltak på mange bygg, med unntak av skolene der man ikke har investert noe særlig i påvente av avgjørelse om evt. bygging av ny skole. Det er for tidlig å rapportere om målene om energisparing nås, men vil rette fokus på dette fremover også i lys av at bygging av skole og flerbrukshall har med seg store ambisjoner m.h.t. energieffektive løsninger. Oppmåling, plan- og byggesak 2017 har vært et toppår når det gjelder saksmengde. Prognosene for 2018 vil bli nærmere normalen, men over snittet. Den store aktiviteten og saksmengde på disse områdene gir automatisk større kundemasser på alle områder i etaten og flere brukere. Eks. vil antall nye fritidsboliger i 2017 utgjøre en økning på 2 % på avfallsmengden for 2018 for å eksemplifisere. Det er viktig å ha med at planlagt boligutvikling i Lampeland Øst-planen også vil generere mye aktivitet. Flesberg kommune Side 37

47 Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan , budsjettrammer 2018 Måloppnåelse målt i nøkkeltall, ressursinnsats og prioriteringer (KOSTRA) Kommentar: Kostra-tallene viser at Flesberg kommune ligger litt over både landet og Kostragruppe 1, men et stykke under Rollag og Nore og Uvdal. Det blir interessant å følge utviklingen etter at EPC-tiltakene nå er gjennomført. Videre må en forvente enda større effekt (reduksjon) ved bygging av ny skole, som jo innebærer både reduksjon og fornyelse av et stort antall kvm. Flesberg kommune Side 38

48 Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan , budsjettrammer 2018 Kommentar: Flesberg kommune har ifølge denne oversikten netto inntekter på sine boliger. Dette har en naturlig forklaring i at kommunen eier forholdsmessig få boliger selv. Kommunen valgte for flere år siden en strategi om at den kommunale boligmassen ikke skulle ha for stor innvirkning på boligmarkedet, og solgte da unna en del boliger. De siste årene er kommunen blitt leietaker for flere boliger, og det antas at dette ikke gjenspeiles i oversikten. En stor del av kommunens boliger er omsorgsboligene på Flesbergtunet, og her har det vært lite vedlikeholdsbehov gjennom årene. Kommentar: Dette gjelder landbruk og skog, og gjenspeiler kommunens ressursinnsats på området som er omtrent på nivå med kostragruppen og landet, men under Rollag og Nore og Uvdal. Flesberg kommune Side 39

49 Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan , budsjettrammer 2018 Kommentar: Her ligger en for siste år i perioden markant over både landet, kostragruppen og nabokommunene. Få tilbydere ved forrige anbud på vegvedlikehold, og høyt nivå på tjenesten gjør at kommunen nå ligger over de som er med i sammenligningene. Flesberg kommune Side 40

50 Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan , budsjettrammer 2018 Kommentar: Disse tallene viser utgifter til samferdsel totalt sett, og økningen i 2016 henger sammen med nye kontrakter brøyting og nye gatelys, utgifter til ladestasjon og juridiske kostnader knyttet til gangveg Lampeland Svene. Som man vil se er en del av dette engangsutgifter. Kommentar: Her ligger Flesberg under de andre i sammenligningen. Flesberg kommune Side 41

51 Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan , budsjettrammer 2018 Kommentar: På dette området har kommunen i løpet av de siste to årene beveget seg fra en situasjon med negative selvkostfond til i løpet av 2017 å ha opparbeidet et positivt fond. Dette gjelder byggesak og oppmåling. Man må fremover manøvrere seg i posisjon der man klarer å ta unna saksmengden som den økte aktiviteten gir, og i så måte er det mulig å kunne øke kapasiteten i 2018 dersom man finner gode praktiske løsninger. Renovasjon I løpet av 2016 endret man innsamlingsløsningen for avfall. Samtidig gjennomførte man en utvidelse av åpningstidene på Moen Miljøstasjon f.o.m. sommeren Erfaringene med dette er gode, så en vil fortsette denne ordningen. Slam Flesberg kommune har over flere år hatt en gjennomsnittlig kostnadsdekning på slamhåndtering på ca. 75%. Dette genererer et stadig voksende negativt fond. For å dekke inn startet man en opptrappingsplan i Det vil også komme en ny løsning på håndtering av slam, og en planlegger dette som del av nytt renseanlegg i Svene. Arbeidsprogram : Målområder: Tiltak: Periode: Medarbeidere: Ledelse og organisasjonsutvikling. Organisasjonsgjennomgang med sikte på god ressursutnyttelse, styring og et godt arbeidsmiljø i etaten. Fokusområder: Struktur, organisering, internkontroll og oppgavefordeling HMS og personal Arbeidsflyt (LEAN) Områder for interkommunalt samarbeid Kompetanseutvikling. Kompetanseutvikling. Tjeneste: Prosjektoppfølging investeringer VA. Nødvendig kursing og opplæring av kommunens brannmannskaper. Kartlegging av kompetansebehov innenfor etatens ulike IKT-verktøy. Gjennomføre prioriterte tiltak i investeringsbudsjettet i h.h.t. hovedplan vann og avløp. Herunder planlegge og prosjektere anlegg utover i perioden Prosjektoppfølging investeringer veg. Gjennomføring av tiltak i h.h.t. vegplan Renovasjon. Fortsette utfasing av gamle hytterenovasjonscontainere Vassdragsovervåking miljø. Grønn dal. Fortsette samarbeidet utover i perioden. Gjennom samarbeidet får vi mange data vi trenger for vår rapportering om vanntilstanden i Numedalslågen. Feiing og tilsyn. Flesberg og Rollag feievesen har ansatt 2 nye feiere, og skal i perioden gjennomføre feiing/tilsyn hos alle kommunens fritidsboliger (ca ). Dette legges inn i feiemodulen. Kommunale bygg. Følge opp EPC-kontrakt mht. oppfyllelse av Flesberg kommune Side 42

52 Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan , budsjettrammer 2018 Kommunale bygg. Adressering og gatenummerering. Landbruk og skog. Fisk og vilt. Satsningsområder og utviklingsprosesser: Informasjon og kommunikasjon. Informasjon og kommunikasjon. Digitalisering. Digitalisering. Digitalisering og effektivisering. Kommunale bygg. Kommunale bygg digitalisering av arbeidsordresystem. Risikovurderinger digitalisering. Kommunale bygg digitalisering av renholdsplaner. krav til energisparing. Få ut gode data for måling av effekt. Følge opp IK Bygg videre for å skaffe bedre grunnlag for styring og prioritering av utgiftene til vedlikehold av kommunens bygningsmasse, ref. mål i k.sak 44/12. Fortsette prosessen i tråd med planen, og bevilgningene i økonomiplanperioden. Bidra til å holde areal og kulturverdier i hevd ved å sørge for at aktørene innenfor både landbruk og skog får tilført midler gjennom eksisterende støtteordninger. Fortsette å bidra med søknadshjelp og midler gjennom eksisterende støtteordninger. Sørge for tildeling av fiskefondsmidler etter søknad(er). Videre drift av skadefellingslag og håndtering av viltpåkjørsler. Oppdatering av nettsider med tanke på mer selvbetjeningsløsninger. Bruke Varsling24 på nye områder innenfor etatens tjenester til varsling, kommunikasjon og informasjon. Sammen med resten av kommuneorganisasjonen delta i innføringen av nytt sak/arkiv-system, og da med fokus på etatens behov for effektiv saksbehandling og selvbetjeningsløsninger. Herunder økt bruk av geodata og prosess med e-byggesak. Ta i bruk nye fagapplikasjoner som bl.a. moduler for slam og feiing, samt SMSavlesning vannmålere. I forbindelse med investeringsprogrammet for etatens anlegg ha fokus på gode teknologiske løsninger for driftsstyring, overvåking og varsling. Bidra i prosessen med bygging av ny skole, flerbrukshall og svømmehall, samt i prosessen med etterbruk av eksisterende skolebygg. Digitalt arbeidsordresystem gjennom IK-bygg. Løsningen vil erstatte dagens ordning med vaktmesterbok i alle formålsbygg. Krever tett oppfølging og samarbeid med brukere og driftspersonell. Gjøre risikovurderinger på alle nivåer i hele organisasjonen, tilknyttet overordnede planer. Løsningen som er utarbeidet av Flesberg kommune blir lansert på landsbasis, som digitalt verktøy i IK-bygg i TPR bistår med implementering og kvalitetssikring i hele organisasjonen. Utvikle rapporteringssystemet og renholdsplanene med løsninger i IK-bygg. Krever digitaliserte tegninger av bygningsmassen og tett brukermedvirkning fra renhold Flesberg kommune Side 43

53 Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan , budsjettrammer 2018 Kommunale bygg. Boligutvikling og tomtesalg. Planarbeider. Planarbeider. Gjennomføre en organisasjonsutviklingsprosess innenfor teknisk drift (FDV) i forhold til den nye skolen, flerbrukshallen og svømmehallen med tilliggende uteområde. Denne prosessen vil som minimum inneholde: Vurdering av kompetansebehov på teknisk drift av det nye anlegget, herunder vurdere behov for ekstern bistand på drift og/eller driftsavtaler. Mål om en dimensjonering av organisasjonen med sikte på mest mulig kostnadseffektiv drift, og god styring av ressursene i tråd med intensjonene i forstudien. Mål om en driftsorganisasjon preget av god brukerservice på anlegget, samt godt samspill med brukere og frivillige i forhold til bruk og vedlikehold også av uteområdene. Bistå aktivt ved prosjektering, anbud, opparbeidelse av infrastruktur og salg for de første to delfeltene (32 boligtomter) i Lampeland Øst-planen. a) Reguleringsplan skoleområde Stevningsmogen, b) Kommunal planstrategi, c) Sluttbehandle reguleringsplan for Moen industriområde, d) Kommunedelplan for Blefjell e) Planløsninger knyttet til etterbruk av skolebygg og områdene rundt disse, f) Rullering kommuneplan. Utarbeide ny trafikksikkerhetsplan. Bidra med innspill til Statens Vegvesen og Fylkeskommunen på temaer som gang/sykkelveier, busslommer etc Målindikatorer: Medarbeidere: Ledelse. Tilbud om medarbeidersamtaler til alle med påfølgende tiltak. X X X X HMS. Gjennomføre minst en vernerunde. X X X X Kompetanseutvikling. Kursing av aktuelle medarbeidere i aktuelt lovverk. X X X X Sykefravær <5 % X X X X Tjeneste og måloppnåelse Plan- og byggesak. Overholde lovpålagte tidsfrister innen planog byggesaksbehandling. Fortsatt overholdelse av tidsfrister for å få X X X X saksbehandlingstiden ned til 14 dager. Brannforebygging. Utføre brannsyn i alle 13 bygg i kommunen. X X X X Feiing og tilsyn. Utføre feiing og tilsyn av ildsteder i h.h.t. gjeldende lovverk. X X X X Kart og oppmåling. Være à jour med oppmålingsforretninger. X X X X Flesberg kommune Side 44

54 Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan , budsjettrammer 2018 Vannforsyning og vannkvalitet. Avløp. Skog: Årlig hogstkvantum er beregnet til m3 med en førstehåndsverdi på 26 mill. i tillegg inntekter fra transport og lokal foredling med 50 mill. Godt og nok vann og sikkerhet i vannforsyningen, overholde krav i drikkevannsforskriften i vannprøver. X X X X Godkjente prøver av avløpsvann fra kommunes avløpsvann i h.h.t. gjeldende X X X X lovverk. I følge skogloven skal det føres tilsyn med 10 % av alle skogavgiftssaker. I tillegg skal det føres utvidet tilsyn i avgiftssaker. Mål: Minst 10 % tilsyn gjennomført. X X X X Flesberg kommune Side 45

55 Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan , budsjettrammer 2018 NAV Numedal NAV Numedal spiller på en bred tjenestemeny for brukere og arbeidsgivere. Hovedarbeidsområdene er: flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad bistand til arbeidsgivere; rekruttering, nedbemanning, sykemeldtoppfølging, IA rett stønad til rett tid tjenester og informasjon tilpasset brukernes behov; på nett, pr tlf og personlig integrering og aktivisering av flyktninger forvaltning av husbankens virkemidler Utviklingstrekk: Dette gjelder for alle 3 kommuner Antall sosialhjelpsmottagere Gjeldsrådgivningssaker (i 3 kommuner) * 30 Husbankens bostøtteordning** - husholdninger pr mnd F38/R27 F37/R26 F47/R26 F49/R19 F60/R12 Flyktninger bosatt Rollag (inkl. familieinnvandring) Flyktninger bosatt Flesberg (inkl. familieinnvandring) * Delvis vakanse i stillingen ** F= Flesberg, R= Rollag Målindikatorer: Økonomi: Faktisk 2016 Budsjett 2017 Avvik i % (merforbruk +, mindreforbruk -) Medarbeidere: Sykefravær i % 4,63 <4 <4 <4 <4 <4 Medarbeiderundersøkelse / HKI* 24,0 >24 >24 >24 >24 >24 Brukere: Brukerundersøkelse brukertilfredshet i NAV, kvalitet på tjenestene >4 >24 >24 >24 >24 (karakter 1-6) Andel mottagere som forsørger barn 26,1 <30 <30 <30 <30 <30 Andel sosialhjelpsmottagere år, av innbyggerne år 4,3 4,1 >4 >4 >4 >4 Snitt antall måneder stønadslengde for økonomisk sosialhjelp ,3 4 <4 <4 <4 <4 år Andel i % som går over 6 måneder på stønad 34,5 30 <30 <30 <30 <30 *Humankapitalindeks, medarbeiderundersøkelse i NAV hvor energiscore bør være over 24. Numedalskommunene har de siste årene tatt i mot mange flyktninger i forhold til folketallet. Mange av disse vil ha behov for supplerende sosialhjelp og mange vil være store barnefamilier. NAV vurderer at det er viktig å ha fokus på de økonomiske og samfunnsmessige konsekvensen av dette, der noe av det viktigste er å sikre utsatte barn og familier og forebygge sosiale problemer. Dette vil igjen kunne gi høyere avvik mot måltall, da lengre stønadslengde og flere familier som stønadsmottagere er konsekvensen. Flesberg kommune Side 46

56 Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan , budsjettrammer 2018 Prioriteringer Effektmål UNGDOM Resultatmål Hvordan måle at resultat-målet er oppnådd? Dato for når målet skal være nådd Tiltak Ansvar Ungdom i Numedal skal være i jobb eller utdanning 70 % av ungdom i NAV er under to år hos oss Karriereveiledning innen 2 måneder Arbeidsrettet aktivitet innen 3 måneder Finne eksterne motivasjonsfaktorer Leder/ Veiledere Leder Ansatte har kompetanse til å jobbe tverrfaglig med brukergruppa. Sette i gang opplæring i SE (supported employment). Vurdere å flytte ressurser over til tidligere oppfølging Bruke videoveiledning/videokurs Leder Leder/ veiledere INNVANDRERE Innvandrere i Numedal er integrert og selvforsørget Færre innvandrere som sosialhjelpsmottagere etter 3 års botid Etter endt introduksjonsprogra m går 60 % av flyktningene over i arbeid eller utdanning Bruke mer av materialet fra «Kompetanse Norge» - tilpasset arbeidsnorsk. Gi arbeidsgivere mer oppfølging og opplæring i «hvordan gi oppfølging på arbeidsplass» Arbeidsrette introprogrammet, bl.a. gjennom å få flere praksisplasser Få andre kommunale og frivillige aktører til å etablere egne integreringsarenaer og tilby flyktningeguider. Utrede å slå sammen flyktningtjenesten i Flesberg og Rollag med Nore og Uvdal sin tjeneste. Leder av flyktningtj. Leder Flesberg kommune Side 47

57 Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan , budsjettrammer 2018 Barneverntjenesten Interkommunalt samarbeid med felles barneverntjeneste i Numedal. Vertskommune: Nore og Uvdal kommune Barnevernets arbeid er en blanding av støtte og kontroll; Gi hjelp og støtte for at foreldre skal følge opp og barnet sitt god nok omsorg. Sikre at barna kan få nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. Barneverntjenesten har også plikt til å gripe inn med tvang dersom det er nødvendig. Andre offentlige etater og fagpersoner har også et ansvar for at barn, unge og deres foreldre som trenger det, kan få hjelp. De har også opplysningsplikt til barneverntjenesten dersom de har en bekymring omkring barnets utvikling, helse eller oppvekstforhold. Tjenesten inkluderer ansvaret for driften av bolig for enslige mindreårige flyktninger. KOSTRA-tall NUK NUK Rollag Rollag Flesberg Flesberg Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten Netto driftsutgifter (funksjon 244, 251, 252) per barn med tiltak , , , , , , , , , , , Andel undersøkelser som førte til tiltak 46,2 50, ,3 60,9 Andel barn med barnevernstiltak i forhold til innbyggere 0-17 år 6,8 8,3 3,8 4,8 5,8 6,7 Utviklingstrekk i Flesberg Antall registrerte barn Antall undersøkelser Hjelpetiltak innen familien/hjemmet Barn under omsorg 9 8 Tiltak år 2 1 Resultat av 1.halvårsrapportering 2017 til fylkesmannen i Buskerud Rapport fra Fylkesmannen Pr Flesberg Rollag N&U Numedal Antall gjennomgåtte meldinger % henlagte meldinger 18,2 75,0 9,1 26,8 Antall avsluttede undersøkelser % henlagt etter undersøkelse 70,0 0,0 30,0 56,6 % brukt mer en 3 mnd på undersøkelse 0,0 0,0 0,0 0,0 % fristoversittelser 0,0 0,0 0,0 0,0 Antall totalt i tiltak % uten tiltaksplan 4,0 0,0 0,0 1,9 % under omsorg 19,3 66,6 26,4 28,3 % uten omsorgsplan 0,0 0,0 0,0 0,0 Antall akutte plasseringer Flesberg kommune Side 48

58 Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan , budsjettrammer 2018 Barneverntjenesten har en økning i antall saker 1. halvår Arbeid med meldinger og undersøkelser er fortsatt et satsingsområde i Det skal være fokus på god og effektiv saksbehandling, samt utvikling av gode tiltak. Barneverntjenesten vil fortsette med økt fokus på utvikling av tiltak og kompetanse som kan forebygge at barn må plasseres utenfor hjemmet. Satsingsområder for kursing kommende år er: BIR (barn i rusfamilier) tverrfaglig samarbeid i kommunen, gjelder både Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal. Traumebasert omsorg kursrekke gitt av RVTS (Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging). Tverrfaglig satsing i kommunen. PYC (parenting young children) - foreldreveiledning til foreldre som trenger særlig tilrettelegging på grunn av egne vansker/utfordringer. Satsings-områder utfra kommuneplan Mål Tiltak Periode Gode oppvekstsvilkår for barn og unge; Holdningsskapende arbeid Numedal barneverntjeneste er en MITT LIV plandokumenter og rutiner. Det fokuseres på MITT LIV s verdier innarbeides i - tjeneste tilbakemeldinger fra barn og ungdom om deres opplevelser av hjelpen barneverntjenesten gir. Delta på samlinger hvert år med Forandringsfabrikken/Barnevernproffene Bidra til mer holdningsskapende arbeid spesielt i barnehage og skole innen fysisk og psykisk helse, inkluderende miljø Info til barn og foreldre om barnevern. Bruke resultatene fra Ungdata til å bedre samarbeid hjem-skole-helsebarnevern og igangsette tiltak der det trengs. Barneverntjenesten skal ut i skoler og barnehager for å informere og skape en dialog med barn og foreldre om barneverntjenestens formål og arbeid Utvikling av kompetanse og samarbeid for å kunne forebygge skjevutvikling BIR (barn i rusfamilier) tverretatlig prosjekt i alle tre kommunene (Flesberg, Rollag, Nore og Uvdal) Opplæring lokalt i traumebasert omsorg av RVTS (tverrfaglig satsing i kommunen). Obligatorisk for alle ansatte i barneverntjenesten Styrke holdningsskapende arbeid i barnehage og skole for både fysisk og psykisk helse, inkluderende miljø og kosthold Legge til rette for å utvikle fysisk og mentalt robuste og lærende barn og unge Videreutvikle forebyggende team. Bruke resultatene fra Ungdataundersøkelsen i 2017 til å bedre samarbeid hjem-skole-helsebarnevern, samt igangsette tiltak der det trenges. Veiledningsgrupper rettet mot foreldre og ungdom for å styrke omsorgen og oppveksten for barn og unge med bruk av anerkjente metoder som COS (Circle of Security), ICDP (International Child Development Program), PYC (Parenting young children) Utvikle en skole som fremmer læring, trivsel og helse Tilby COS-/ICDP-veiledning til ansatte for å styrke deres kompetanse til å ivareta barnas behov. Flesberg kommune Side 49

59 Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan , budsjettrammer 2018 TJENESTEMÅL Resultat 2016 Ambisjon 2018 Redusere saksbehandlingstid Andel undersøkelser med behandlingstid over 3 måneder 44 % 0 % Øke kompetansen hos ansatte BIR opplæring 0 9 Traumebasert omsorg (inkl. ansatte bolig EMF) 0 9 PYC veileder 2 COS P veileder 6 Bolig for enslige mindreårige flyktninger Ta imot jevnlig med flyktninger etter anmodning 2 Flesberg kommune Side 50

60 Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan , budsjettrammer 2018 Helse og omsorg Beskrivelse av tjenesten Helse og omsorgsetaten forvalter tjenester etter «Lov om helsetjenesten i kommunene» 24. juni 2011, nr. 30, «Lov om pasient og brukerrettigheter» 02. juli 1999 nr. 63, og «Folkehelseloven» 24. juni 2012, nr. 29. Tjenestetilbudet omfatter opphold i institusjon, tilrettelagte boliger, hjemmetjenester og helsetjenester. Tjenestetilbudet skal være tilpasset den enkelte brukers behov ut fra tilgjengelige ressurser. Behovene skal være kartlagt og identifisert i samarbeid mellom bruker, pårørende og helsepersonell. Tjeneste Målgruppe Antall brukere/oppgave Jordmortjenestene Gravide/barselkvinner. +/- 30 fødsler pr. år. Kontroller av gravide. Oppfølging etter fødsel. Helsesøster Barn 0 5 år/foreldre. Kontroll av utvikling. Vaksinasjon. Foreldreveiledning Helsesøster Barn 5 18 år/foreldre. Kontroll utvikling/vekt. Vaksinering. Helsestasjon for ungdom. Samtalegrupper. Familieterapeut Familier med utfordringer. Hjemmebesøk/samtaler. Interkommunal psykolog Barn og familier med utfordringer. Veiledning av helsepersonell Veiledning av foreldre, skole, barnehage. Samtaler med barn. 2 psykiatriske sykepleiere Lavterskeltilbud til mennesker Til enhver tid pasienter hver. med psykiske plager. 4 fastleger Medisinske konsultasjoner 1000 pasienter pr. liste. 1 fysioterapeut (ansatt) Tjenester til barn og eldre hjemmeboende. 2 fysioterapeuter med Tjenester til alle med behov for driftstilskudd fysioterapi. 1 ergoterapeut Arbeider med tilrettelegging, opptrening, demensutredning og hjelpemidler. Hjemmetjenestene Institusjon Boliger til mennesker med psykisk utviklingshemming Institusjonskjøkken Tjenester til hjemmeboende brukere i alderen Brukere som har behov for heldøgns pleie og omsorg, rehabilitering og behandling Brukere med fysisk og mental sykdom. Tjenester til mennesker med store utfordringer hele døgnet Praktisk bistand, aktivitet, jobb og fritid. Matproduksjon til etatens brukere. Behandling på av barn på skole eller hjemme. Behandling av brukere i hjemmet eller på institusjon. Arbeider etter henvisning fra lege. Arbeider mye med hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi. Undervisning i velferdsteknologiens ABC. +/- 70 brukere med behov for praktisk bistand, sykepleie og medisinsk behandling, demens utredning, og hjemme-rehabilitering 24 institusjonsplasser: 5 plasser korttid/rehabilitering 5 plasser funksjonshemmede 8 plasser brukere med demens 8 boliger, en baseleilighet, personalrom Det produseres mat til alle beboere på Flesbergtunet og til hjemmeboende som ønsker å få ferdig mat bragt hjem. I 2017 produserer kjøkkenet mat til skolebarn. Flesberg kommune Side 51

61 Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan , budsjettrammer 2018 Utviklingstrekk og prognoser: Færre får vedtak på hjelp til renhold i hjemmet * 10* Antall nye vedtak pr. år. Økt behov for høy kompetanse i pleietjenestene Antall sykepleiere ,06 13,69 Helsetjenester Flere har behov for tjenester fra psykisk helse * Flere barn/ungdom har psykiske utfordringer: Økt ressurs helsesøster med 50 % X Familieterapeut 50 % X BIR (prosjekt: «Barn i risiko») X X Opptur mellom linjene prosjekt familieterapeut, samt X X X helsesøster tidlig innsats Rehabilitering og Habiliterings prosjekt Fokus på rehab. Press på Fysiotjenestene. *Pr og 2017 Tjenester/brukere Etter 2012 og Samhandlingsreformen Lov om folkehelse, har det vært en klar dreining av tjenestene. Fra at man hadde en problemorientert og behandlende tilnærming, er man nå i ferd med å snu helt om. Det fokuseres på ressurser og på mestring. Helse og omsorg vil være i første rekke for å bidra til livsmestring i hele livsløpet: Livskvalitet i alle livets faser. Spesialisthelsetjenesten utreder, diagnostiserer og starter behandling. Kommunene gjør resten: behandler, følger opp, og bistår brukerne med behandling, rehabilitering og mestring. Dette gjelder både forebyggende tjenester og behandlende somatiske og psykiske tjenester. Et utstrakt samarbeid mellom faggrupper, mellom kommune og spesialisthelsetjenesten, og mellom forvaltningsnivå er helt nødvendig for å lykkes. Intensjonen er at brukeren skal få behandling og tjenester der hvor vedkommende bor og oppholder seg. Folkehelse skal ligge i bunnen, og være en forutsetning for all aktivitet i kommunen. Folkehelse/samfunnsbygging er fokuset der en ser utfordringer tidlig, og setter inn tiltak før utfordringene blir for store. Trender og fremtid Man ser at utfordringsbildet har endret seg. Det er ikke lenger hjerte/kar-, eller infeksjonssykdommer som er de største utfordringene i helsetjenestene. Livsstilsykdommer og psykiatri har kommet opp som dagens store utfordringer. Dette innebærer at tjenestene og ressursinnsatsen må dreies. Kommunen skal behandle mer, og ta flere utfordringer lokalt, og kommunen må gjøre andre og nye grep for å møte nye utfordringer. Dette er prosesser som pågår, og som vil fortsette i årene fremover. Det blir flere eldre brukere etter 2030, og økt alder medfører demenssykdommer for fler. Innbyggerne er friskere lenger på tross av høy alder. Den enkelte innbygger må utnytte egne ressurser maksimalt, og må tenke fremover og planlegge i forhold til egen alderdom. Ensomhet har vært, og er, en utfordring. Det vil kreve mye omtanke og planlegging for å skape gode møteplasser der man naturlig møtes. Tjenestetilbudet må endre seg. Økende antall eldre, økende antall med psykiske lidelser, økende antall med barn som strever og kommuner som vil få færre ressurser i både form av mindre penger og færre personer som arbeider med tjenesteyting. Befolkningsframskrivingen viser at antall av de eldste eldre ikke vil stige frem til Etter 2026 stiger antallet mye. I løpet av de neste 20 årene vil antall 90 åringer dobles, og vi vet at med økende alder kommer økende funksjonssvikt. Det er dette vi må planlegge for. Ut fra hva vi vet i dag, må dagens ressurser holde i forhold til en eldre befolkning som er dobbelt så stor som i dag. Med andre ord, fremtidens eldre må mestre sykdom og funksjonssvikt på en annen måte enn i dag. Flesberg kommune Side 52

62 Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan , budsjettrammer 2018 Det vi også ser, og som er gledelig, er at gruppen år øker i hele perioden for vår kommune. Gruppen 0 17 går ørlite ned før den øker jevnt fremover. Måloppnåelse målt i nøkkeltall, ressursinnsats og prioriteringer (KOSTRA) Flesberg kommune Side 53

63 Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan , budsjettrammer 2018 Som det vises her, ligger Flesberg kommune lavere i antall fysioterapiårsverk sammenlignet med de andre i utvalget. Dette er en viktig yrkesgruppe i etatens strategi om hverdagsrehabilitering, mestring og aktiv hele livet. Etaten planlegger å øke driftstilskuddet til fysioterapeut med 50 %. Netto driftsutgifter kommunehelsetjenesten i prosent av samlede netto driftsutgifter, konsern Flesberg kommune har brukt mindre enn nabokommunene på helsetjenester (psykisk helse, helsestasjon, rehabilitering og forebyggende helsearbeid). Etter 2015 ligger Flesberg kommune på samme nivå som naboene. Dette er satsningsområder fremover: Fokus på tidlig innsats, mestring, aktiv hele livet. Her kommer også bruk av digitale løsninger og velferdsteknologi. Kommunen er aktiv på dette området i samarbeid med Kongsbergregionen. Flesberg kommune Side 54

64 Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan , budsjettrammer 2018 Helsestasjon for spe- og småbarn ligger helt på linje med kostragruppe 1 og Kongsberg kommune, og vesentlig lavere nivå enn Rollag og Nore og Uvdal. Flesberg kommune Side 55

65 Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan , budsjettrammer 2018 Skolehelsetjenesten er også lavt dimensjonert. Helsetjenesten ble styrkes i 2016 i et samarbeid mellom skole og helse ved at det blir ansatt en familieterapeut i 50% stilling. Institusjonen driftes på linje med dem vi kan sammenligne oss med av nabokommunene og omtrent på nivå med kostragruppe 1. På grunn av samlokalisering av bibliotek, hjemmetjenester og sykehjem, har det vært vanskelig å få rendyrket kostnadene til institusjon. Det er pr. i dag riktigere tall, og man ser at Flesberg kommune drifter nøkternt. Gjennomsnittlig antall liggedøgn pr. korttidsplass Flesberg kommune Side 56

66 Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan , budsjettrammer 2018 Denne oversikten viser antall oppholdsdøgn for brukere på korttidsopphold, og er lav på Flesbergtunet. Gode planer og målrettet arbeid for å rehabilitere brukere er årsak til dette. Det jobbes målrettet for å bli enda bedre. Gjennomsnittlig oppholdsdøgn i 2017 er hittil 19,5. Flesberg har relativt lave driftsutgifter pr. mottaker av hjemmetjenester. Det tyder på at vi fordeler tjenestene ut på mange brukere. Det er fortsatt for mange som får «litt» tjenester, og indikerer at vi fortsatt må ha sterkt fokus riktig tildeling av tjenester. Arbeidsprogram : Målområder Tiltak Periode Medarbeidere: Ledelse og omstillingsbehov. Lederutvikling fokus på ledelse i en tid med omstilling og krevende økonomi. Lean brukes aktivt som metode i etatens fremtidige omstillingsprosess. Jevnlige møter mellom ledere og ansatte for felles utveksling av utfordringer og mulige løsninger Kompetanse. Myndiggjorte medarbeidere bruker K-lean som metode Kompetanse. Behov for flere med spesialisering i psykiatri. Tiltak: Aktiv rekruttering av egne ansatte til spesialistutdanning Kompetanse. Kvalifisering: Medikamentkurs, vergekurs, øyeblikkelig hjelp, velferdsteknologiens ABC Økonomi og styringsdata. Etaten leverer et budsjett for 2018 med organisasjonsendring og tilpasning av tjenester til antall brukere på Det arbeides i prosess med å finne nye måter å arbeide på nye tilnærminger for å mestre å gi tilstrekkelig gode tjenester til kommunens innbyggere innenfor den økonomiske rammen. Avvik oppdages tidlig. Utfordringen er at negative avvik kommer Flesberg kommune Side 57

67 Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan , budsjettrammer 2018 Kompetansebehov og rekruttering. Kvalitet, internkontroll og avvikshåndtering. Forvaltning. Tjeneste: Tjenestetilbud tilpasset konsekvensene av samhandlingsreformen og endrede brukerbehov. Tjenestetilbud tilpasset konsekvensene av samhandlingsreformen. Tjenestetilbud tilpasset konsekvensene av samhandlingsreformen. Psykiatri. Psykiatri. på grunn av store brukerbehov. Da oppstår ofte en klassisk konflikt mellom å gi forsvarlige tjenester og pådra seg et økonomisk merforbruk. Behov for flere med høyskoleutdanning. Stimulere ansatte til å benytte kommunens stipendordning. En person ble tatt opp på sykepleierutdanningen i 2015 og har fått nytte av stipendordningen. En må arbeide videre for å mestre utfordringen med å få flere sykepleiere. To av mellomlederne tar lederutdanning i regi av BI, helsedir og KS i 2017/2018 Arbeid med prosedyrer og rutiner i kvalitetssystemet «Compilo» utvikles videre. Avviksrapportering brukes mye og er et godt grunnlag for å gjøre endringer, gi opplæring, endre rutiner eller annet. Interkommunalt samarbeid om en forvaltningsenhet. Store krav til kunnskap om saksbehandling og lovverk medfører et sterkt behov for en fagperson med spesialkunnskap på området. Ikke økonomisk mulig i 2016 og 2017, men man ser på mulige løsninger inn i fremtiden. Det har gjennom 2017 vært 6 ledige institusjonsplasser på Flesbergtunet. Det vil fortsatt i 2018 bli jobbet i prosess for å tilpasse driften til behovet. Det ble etablert et kommunalt akutt-tilbud i Kongsberg i samarbeid med Kongsberg sykehus. Fra 2017 har kommunale øyeblikkelig hjelp-senger vært samlokalisert med Kongsberg interkommunale legevakt. Ved ledighet er det mulig med «øyeblikkelig-hjelp-plass» lokalt på Flesbergtunet. Samarbeid mellom fastlege og Flesbergtunet. Etablering av et innsatsteam ble gjort i 2014 med eksisterende ressurser. Dette ble videreutviklet i 2015 og i 2016: Høy innsats fra fysioterapeut, ergoterapeut og hjemmetjenestene i begynnelsen av en rehabiliteringsfase etter sykdom vil bidra til å øke brukernes funksjonsnivå og mestringsnivå for å kunne bo hjemme så lenge som mulig, økt lagerkapasitet på hjelpemidler økt kapasitet på kveldstid i hjemmetjenestene. natt-tjeneste Fler behandles hjemme. Tjenestene er under større press. Økt bevissthet på rehabilitering i hjemmet. Prosjekt hjemmerehabilitering startet i Prosjektmidler til å fokusere på rehabilitering og habilitering i 2017 og I 2018 skal rehab i forhold til psykiatri inkluderes. Flere pasienter skal behandles i kommunehelsetjenesten. Flere mennesker med psykisk sykdom medfører et sterkt press på tjenesten. Kriterier for å få tildelt tjenester må etableres. Grunnet trang økonomi må etaten forsøke å gi flere tjenester innenfor samme ramme. Gruppetilbud vil være et alternativ. Spesialisthelsetjenesten reduserer sitt tilbud. Etablerer FACT team Interkommunalt samarbeidsprosjekt mellom Numedalskommunene, NAV og DPS om psykisk langtidssyke. Kommunen har ansvar for stadig flere tungt psykisk syke mennesker. For å mestre å leve med sin sykdom er de avhengige av å ha en hverdag i en arbeidssituasjon der de kan bidra med det de kan, og at de er en del av et sosialt felleskap Flesberg kommune Side 58

68 Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan , budsjettrammer 2018 Folkehelse og samfunnsmedisin. Folkehelse og samfunnsmedisin. Forebygging og mestring dagsenter. Informasjon og kommunikasjon. Frivillig sektor. Satsningsområder og utviklingsprosesser: Velferdsteknologi. Prosjektet «Opptur mellom linjene» er et kunnskapsbasert helhetlig/tverrfaglig arbeid i forhold til folkehelse fra Målet med prosjektet er å jobbe mer målrettet med å utjevne sosiale forskjeller. Sentralt er kunnskapen om at det er sammenheng mellom utdanningsnivå og helse. Det er avgjørende å ha kunnskap til å se tegn på svikt tidlig for å kunne komme tidlig inn med tiltak. Forstudiet ble avsluttet tidlig i 2015, og rapport vedtatt i kommunestyret med fortsettelse inn i et forprosjekt. Opptur mellom linjene er tatt opp i BIR (barn i risiko), et prosjekt i regi av Helsedirektoratet og Borgestadklinikken. Det er etablert kontakt med fylkeskommunen og HSØ (Høyskolen sørøst) for å utvikle prosjektet videre, og det er innvilget midler til dette. Fylkesmannen vil bistå i forhold til samarbeid på tvers av etater og faggrupper. Prosjektet har fått tilbud om å delta i kompetanseheving i regi av Borgestadklinikken. Økt behandling lokalt krever økte legeressurser, og økt fokus på samfunnsmedisin og folkehelse, og dette krever økt samfunnsmedisinsk kompetanse. Rollag og Flesberg og Nore og Uvdal kommuner har i dag økt kapasiteten fra 60 % stilling som kommunelege. Fra 2018 vil kommunen ha 100% stilling kommuneoverlege. Dagtilbud til demente ble etablert i Dagtilbudet revideres i 2017, og vil sette større fokus på forebygging og mestring. Det lovpålagte dagtilbudet vil bli noe mindre, mens lavterskeltilbud til mange med tilbud om mat, sosialt samvær og trening vil bli øket. Her blir det lagt til rette for et utvidet samarbeid med frivillige. Informere om etatens utfordringer og tjenestetilbudet, samt kommunisere godt om utfordringer som følge av samfunnsendringer. Herunder bidra til å endre fokus fra det å være passiv mottaker til aktiv deltaker i eget liv. Øke kunnskap om hva som skaper uhelse, og hvordan man kan leve med kronisk sykdom og smerter. Oppdatert informasjon på kommunens nettsider. Her kan innsatsen forbedres betraktelig. Kompetansebehov. Delta på møter med frivillige lag og foreninger. Forsøke å etablere flere samarbeidsarenaer- og prosjekter med frivillige. Økt bevissthet og fokus på bruk av tekniske løsninger (velferdsteknologi). Det vil være en økende utfordring i årene fremover med «for få hender» til å løse alle oppgaver. Mange tekniske løsninger finnes tilgjengelig allerede i dag, og etaten er aktivt med i å prøve ut nye løsninger. Gevinstrealisering er et nytt satsningsområde der vi vil måle besparelser pga teknologien Velferdsteknologi. Trygghetsskapende teknologi. Deltakelse i Kongsbergregionens program for velferdsteknologi Planlagt responssenter (sentral) for Kongsbergregionen fra 2018 for å ta imot meldinger fra trygghetsalarmer og sensorer Nærmiljø og lokalsamfunn Nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse. Kommunene Flesberg kommune Side 59

69 Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan , budsjettrammer 2018 som fremmer folkehelsen. Kosthold/ernæring folkehelse. Informasjon og kommunikasjon. Informasjon og kommunikasjon. IKT-support. i Numedal har fått midler fra Helsedirektoratet for å arbeide målrettet med kartlegging av befolkningens helse og levevaner hvilke tiltak som er ønskelige. Ungdata, Tankefangst, gjestbud, Michael Fuller Gee, Samfunnsentrepeneurskap Skolemat. Etaten fikk midler fra Helsedirektoratet i 2017 for å bidra til at barn i skolen får tilstrekkelig næring i løpet av dagen slik at de kan nyttiggjøre seg den kunnskapsformidlingen som foregår på skolen. Dette var et tverretatlig/tverrfaglig samarbeid mellom skole, helse og frivillige. Kommunen har ikke fått flere prosjektmidler, og prosjektet avvikles primo Helsenett Meldingsløftet. Helsenettet ble implementert i 2013/2014. Det har nå gått seg til, og etatens rutiner og prosedyrer i forhold til kommunikasjon med spesialisthelsetjenesten, HELFO, fastlegene, laboratorier og apotek fungerer. Digitale søknadsskjema skal forsøkes innført i All saksbehandling foregår nå digitalt. I hjemmetjenestene brukes nettbrett ute i tjenestene. Og ikke minst kommunikasjon med samarbeidspartnere foregår elektronisk over helsenettet. Det er kritisk viktig for etaten at alt fungerer 100% til enhver tid. Det er god bistand fra Kongsbergregionen IKT-helpdesk og drift Målindikatorer: Medarbeidere: Sykefravær <7% <7% <7% <7% Ant. offentlig godkjente sykepleiere (stillinger/årsverk) 17/12,8 17/12,8 17/12,8 17/12,8 Ant. offentlig godkjente helsefagarbeidere (stillinger/årsverk) 42/24,7 42/24,7 42/24,7 42/24,7 Ant. Spesialsykepleiere/ Tjeneste og måloppnåelse: Det jobbes i etaten med å få frem gode målindikatorer på tjenestene, og en vil forsøke å få frem noe av dette til rapporteringstidspunkter i Flesberg kommune Side 60

70 Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan , budsjettrammer 2018 Investeringer Fellestjenesten Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Kommentarer Avdrag startlån Mottatt avdrag på Startlån Egenkapitaltilskudd KLP Kongsbergregionen (Suksit) K-IKT Kommunens andel av IKT-løsninger i tråd med digitaliseringsplanen (felles for Kongsbergregionen), herunder nevnes løsninger for arkiv og dokumenthåndtering, personvern og informasjonssikkerhet, helse og velferd, oppvekst og utdanning, samt plan, bygg og geodata. Kommunens andel av investeringer knyttet til felles IKT-drift og datasikkerhet (knyttet til løsningsarkitektur, sikkerhet og applikasjonsforvaltning) Oppvekst og kultur Utstyr IKT Elev PC, smartboard Årlige nyinvesteringer i elev-pc`er mv. Skole og flerbrukshall Realisering av ny 1-10 skole skole og flerbrukshall. Svømmehall Realisering av ny svømmehall i tilknytning til skole og flerbrukshall. Tilskudd skole/flerbrukshall Eksterne finansieringskilder skole/flerbrukshall. Tilskudd svømmehall Eksterne finansieringskilder svømmehall. Egenkapital Eksisterende egenkapital fond, samt salg av tomter. Teknikk, plan og ressurs VA- PLAN UV-Vannbehandling Lyngdal UV-Vannbehandling Lyngdal. Trykkøkningsstasjon med Trykkøkningsstasjon som bygges i Furulia for å trykke vannet fra Svene opp i høydebassenget i Skartumlia, samt omlegging av vannledninger under FV 40, pga. at ledningsarbeid de har for liten dimensjon. Nytt renseanlegg Svene/Lampeland oppføring Realisering av nytt renseanlegg Svene/Lampelan samt slambehandling. VA- løsning Lampeland (Stevningsmogen) Tiltak for kapasitetsøkning for anleggene på Stevningsmogen. Flesberg vannverk Planlegging og realisering av nytt vannverk i Flesberg. Flesberg kommune Side 61

71 Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan , budsjettrammer 2018 Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Kommentarer Renseanlegg Flesberg oppgraderingsprosjekt Oppgradering av Flesberg renseanlegg. Sanering/kapasitetsutvidelse ledningsnett Sanering av gammelt ledningsnett/kapasitetsutvidelse. Bygg: Ladestasjon for el-biler Ladepunkter i tilknytning til kommunale formålsbygg. Ombygging av 2 stk heiser på Flesbergtunet Ombygging av 2 stk heiser på Flesbergtunet. Boligfelt Lampeland øst, opparbeide Delfelt 1 og 2 (32 tomter) Detaljprosjektering og opparbeidelse av infrastruktur til de to første del-feltene i Lampeland Øst-planen med sikte på salg fra Salg av tomter Inntekter fra tomtesalg. Avsetning egenkapital Kommunale veier: Asfaltering og rehabilitering kommunale veier Sum investeringer VAR område Andre investeringer: Asfaltering og rehabilitering kommunale veier. Flesberg kommune Side 62

72 Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan , budsjettrammer 2018 Organisasjon og medarbeidere Kommuneplanen har under et av sine hovedmål Gode og effektive offentlige tjenester til brukerne definert følgende delmål: Flesberg kommune fremstår som en attraktiv arbeidsplass med godt kvalifiserte medarbeidere. Det er mange virkemidler for å nå et slikt mål, og struktur, lederskap og kultur, står helt sentralt i så måte. I all hovedsak har man i nyere tid hatt en etatsmodell i Flesberg kommune. Endringer i brukerkrav, reformer, nye oppgaver, lover og pålegg fra overordnet myndighet har skjerpet kravene til sektoren. Det blir stilt store krav til fleksibilitet og kompetanse når små kommuner skal følge utviklingen, og det vil som regel være slik at også nye oppgaver og utfordringer skal løses av medarbeidere som er her fra før. Samtidig har det de siste årene skjedd en ganske omfattende utvikling innenfor digitalisering, i nye hjelpemidler og i kompetanseoppbygging, som bør sette organisasjonen bedre i stand til å løse både løpende og nye oppgaver uten at det automatisk skal utløse behov om nye ressurser. Staten forventer da også i årlige budsjettopplegg effektivisering i sektoren. Organisatorisk har man i hovedsak beholdt etatsmodellen i kommunen, men det er gjort tilpasninger underveis ut fra endringer i oppgavene, samt at stadig flere oppgaver best lar seg løse i samarbeid med andre kommuner. Dette gir en gevinst i form av mindre press på økonomien enn om man skulle løst oppgaven alene. Det gir også en veldig klar gevinst i forhold til å skape fagmiljøer som er store nok til å håndtere økte krav og endringer. Styringsmessig vil man opplagt ha en utfordring ved at det er flere arenaer og organer der oppgaveløsningen skjer. Kommunestyret har det øverste arbeidsgiveransvaret i kommunen, og arbeidsgiverpolitikken for alle kommunens ansatte starter i kommunestyret. Kommunestyret forholder seg bare til rådmannen i utøvelsen av arbeidsgiveransvaret og politikken, og styrer i hovedsak gjennom vedtak om organisering og arbeidsgiverplattform (retningslinjer, reglementer m.v.). Rådmann, og øvrig administrativ ledelse i Flesberg kommune, har fra langt tilbake i tid blitt vist tillit fra kommunestyret gjennom utstrakt delegering på nær sagt alle felter innenfor personalområdet. Med andre ord tillit i den daglige utøvelsen av arbeidsgiveransvaret. Dette skjer i et samspill med de ansattes organisasjoner. Rollefordelingen mellom politikk og administrasjon er definert i reglements form (personalreglement, delegasjon), og fastslår i hovedtrekk at kun større organisasjonsendringer og vedtak av reglementer/retningslinjer m.v. skal behandles på politisk nivå. Lederplakat Kommunen har siden 1992 hatt et sett med ledelsesprinsipper, som med visse mellomrom har blitt oppdatert i lederutviklingsprosesser. Etatssjefer og mellomledere gjennomførte en større prosess i med å fornye kommunens lederplakat, og har også hatt fokus på dette i ledersamlinger i 2016 og En har gjennom årene hele tiden hatt utgangspunkt i verdibasert ledelse, kommuneplanens samfunnsdel, og kommunens status som MOT-kommune. Den oppdaterte lederplakaten er nå: Flesberg kommune Side 63

73 Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan , budsjettrammer 2018 Med skal vi arbeide sammen for en tydelig, kompetent og framtidsretta kommune Samspill: Vi gjør hverandre gode Vår oppgave er å være gode ambassadører for kommunen og arbeidsstedet vårt. Det oppnår vi ved å møte alle med respekt og troverdighet. Alle medarbeidere trenger ansvar og myndighet for å oppleve mestring og innflytelse i sitt daglige arbeid. Kjerneverdier: Bidra til mestring Være rause, inkluderende og kommunisèr direkte Være lojale overfor hverandre, kommunen og de folkevalgte Tenke helhet Kvalitet: Vi leverer gode tjenester Vi skal være kompetente til å levere tjenester som innbyggerne opplever som pålitelige, forutsigbare og konsekvente. Hver enkelt medarbeider er med på å bygge kommunens gode omdømme som bosted og arbeidsplass. Kjerneverdier: Ha gode rutiner Sette realistiske mål Avklare forventninger Ha kontroll Arbeidsglede: Vi er stolte av kommunen og jobben vi gjør Det gode arbeidsmiljøet skapes når hver enkelt bidrar, hver eneste dag. Gjensidig tillit legger grunnlaget for trygge og unike medarbeidere. Kjerneverdier: Å samarbeide Være engasjerte Ha positivt fokus på handlingsrommet Vise frem gode resultater Utvikling: Vi tar ansvaret for å være samfunnsutvikler Målet vårt er å være i forkant med nye løsninger. Samtidig vil vi ta vare på de gode tradisjonene vi har i organisasjonen vår. Kjerneverdier: Være nysgjerrige Være kreative Ha pågangsmot Være utholdende Lederplakaten gir retning, og er en påminnelse om hvilke kjerneverdier og holdninger som skal prege vårt arbeid. Organisasjonsmodell, tariffavtaler, regler, retningslinjer og rapportering bidrar til å ha en god struktur. Kjerneverdier og holdninger bidrar til å skape en god kultur. For å oppnå gode prestasjoner er både god struktur og god kultur nødvendig. Godt lederskap og godt medarbeiderskap er helt sentralt i forhold til både struktur og kultur. I 2015 gjennomførte etatsjefer og mellomledere en samling i regi av MOT der lederplakaten ble forsterket gjennom et opplegg kalt «Med MOT som ledelsesfilosofi». Årsverk: Etat Fellestjenesten 4,5 4,5 4,5 4,5 4,5 4,5 4,5 4,2 Oppvekst og kulturetaten 71,8 73,3 76,7 78,0 86, Helse og omsorg 68,1 73,5 73,5 76,0 78,5 80,5 80,5 79,9 Teknikk, plan og ressurs 24,8 22,4 23,4 23,4 23,4 23,4 24,40 22,4 Nav Numedal 6,5 6,5 7,5 5 7,7 7,9 7,9 8,4 Totalt årsverk i kommunen 175,7 169,2 174,6 173,4 200,5 207,3 208,3 205,9 Flesberg kommune Side 64

74 Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan , budsjettrammer 2018 Oversikt over sykefravær fra 2011 til 2017: Total 8,18 9,05 7,12 4,93 5,02 6,82 7,31 I tabellen over har vi tatt utgangspunkt i sykefravær pr fra 2011 til Selv om sykefraværet har økt noe fra i fjor, er det likevel lavere enn for noen få år tilbake. Kjønn fordelt etter alder - Faste stillinger pr Alder andel kvinner andel menn totalt aldersfordeling år 75 87,21 % 11 12,79 % 100,00 % 86 31,73 % år 65 83,33 % 13 16,67 % 100,00 % 78 28,78 % år 64 85,33 % 11 14,67 % 100,00 % 75 27,68 % 61 år ,63 % 11 34,38 % 100,00 % 32 11,81 % Totalt ,03 % 46 16,97 % 100,00 % ,00 % Ser vi på ansatte fordelt etter alder ser vi at kvinnedominansen er sterk innenfor alle aldersgrupper (men minst i gruppen over 61 år). Tiltak: Det er en generell målsetting om å få ansatt flere menn i sterkt kvinnedominerte yrker. Her vil uten tvil også sentrale myndigheter måtte bidra gjennom kampanjer og andre stimuleringstiltak. Deltidsarbeid Oversikten nedenfor viser at det er flere kvinner enn menn som jobber deltid. Dette er i tråd med det bildet som er for landet forøvrig. En har over tid hatt fokus på å redusere uønsket deltid, og har i noen grad fått til dette, men handlingsrommet er mindre i en liten organisasjon enn i en stor for å lykkes. Tiltak: I HO-etaten har det i flere år vært arbeidet med å vurdere ulike typer turnus som kan gi flere ønsket/større stillingsstørrelse. Dette arbeidet skal fortsette. I tillegg skal det være fokus på at deltidsansatte kan få fortrinn ved ansettelser (jfr. HTA ). Likestilling og mangfold Flesberg kommune er en kvinnedominert arbeidsplass med tradisjonelle delinger ved at det er mange kvinner som jobber i pleie og omsorg, barnehage og undervisning, mens det er flere menn som jobber i Teknikk, plan og ressursetaten, med unntak av driftsavdelingen (renhold). Pr er ca. 83 % av de ansatte i Flesberg kommune kvinner. Øverste administrativt ledernivå består av rådmann og 6 etatssjefer, inklusiv leder av NAV, barnevern og økonomisjef (interkommunale funksjoner). Fordelingen mellom disse er 3 menn og 4 kvinner. I tillegg utgjør kommunens mellomledergruppe 10 kvinner og 2 menn, til sammen 12 mellomledere. I rapporteringsplikten til kommunene, jfr. 48 i kommuneloven, pålegges kommunene å redegjøre for planlagte tiltak for å fremme likestilling, sikre like muligheter og hindre diskriminering på grunnlag av kjønn, etnisitet og nedsatt funksjonsevne. Kjønnsbalanse Mål Tiltak Ansvar Øke andelen av menn ansatt i kommunen Oppfordre menn til å søke når ledige stillinger lyses ut. Etatssjefer, mellomledere og ansettelsesutvalg Flesberg kommune Side 65

75 Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan , budsjettrammer 2018 Nedfelt i lønnspolitisk plan Ansette det kjønn som er underrepresentert når søkerne står likt. Etatssjefer, mellomledere og ansettelsesutvalg Likelønn Mål Tiltak Ansvar Lik lønn for likt arbeid Følges opp ved lokale lønnsforhandlinger og ved ansettelser. Etatssjefer, mellomledere og ansettelsesutvalg. Riktig lønn til alle Alle medarbeideres lønnsnivå kan vurderes ved hjelp av lønnssamtale eller lokale lønnsforhandlinger. Bør gjennomgås en gang i året. Etatssjefer, mellomledere. Arbeidstid Mål Tiltak Ansvar Ha oversikt over hvem som ønsker større stilling. Del av kompetansekartleggingsverktøyet eller på annen måte. Den ansatte må selv gi uttrykk for dette. Før små stillinger lyses ut skal en vurdere om den kan kombineres med en annen stilling, jfr. Lyse ut stillinger internt eller bli enige i ansettelsesutvalget om økning av en ansatts Etatssjefer, mellomledere og ansettelsesutvalg (herunder tillitsvalgte). kommunens personalreglement. stillingsstørrelse. Se på muligheten for endrede turnuser. Endrede turnuser. Arbeidsgiver og tillitsvalgte. Etnisitet og nedsatt funksjonsevne Mål Tiltak Ansvar Få arbeidstakere med annen Ekstra fokus på introduksjon og Arbeidsgiver og arbeidstakere. etnisk bakgrunn integrert i arbeidstokken. opplæring. Gode norskkunnskaper. Deltagelse på norskkurs Arbeidsgiver og arbeidstakere. Her har NAV (flyktningetjenesten) et særskilt ansvar. Tilrettelegge arbeidsplassene, jfr. bl.a. kommunens IAhandlingsplan. Nødvendig utstyr og tekniske hjelpemidler må være tilgjengelig. Arbeidsgiver. Helse, miljø og sikkerhet Flesberg kommune fremstår som en attraktiv arbeidsplass med godt kvalifiserte medarbeidere (kommuneplanen kap. 2.6) Flesberg kommune har ansvaret for at kommunale virksomheter drives i samsvar med lover som regulerer forhold knyttet til helse, miljø og sikkerhet (HMS). Flere av lovene stiller krav til Flesberg kommune som arbeidsgiver til at kommunen skal ha et forsvarlig og trygt arbeidsmiljø for kommunens ansatte. Dette gjelder både fysiske og psykiske sider av arbeidsforholdene. Videre stiller lovene også opp krav til HMS for brukere av kommunens tjenester, eksempelvis barnehagebarn, skoleelever og beboere på institusjon. Flesberg kommune skal påse at kommunal virksomhet ikke belaster natur og miljø på en uheldig måte i forhold til forurensning m.v. Ansvaret for internkontrollen (IK) er definert i kommunens internkontrollsystem, og her slås det fast at helse, miljø og sikkerhetsarbeid er et lederansvar. Som arbeidsgiver er hovedkravene fastsatt i Arbeidsmiljøloven og i egen forskrift om internkontroll, som defineres som Systematiske tiltak som skal Flesberg kommune Side 66

76 Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan , budsjettrammer 2018 sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen. Rådmannen har det overordnede ansvaret for etablering og oppfølging av IK-systemet. Aktiviteter og system oppsummeres kort nedenfor. Den enkelte leder har på vegne av rådmannen ansvar for handlingsplan, gjennomføring og registrering som beskrevet i det følgende: Alle ledere i Flesberg kommune har et selvstendig ansvar for å holde seg oppdatert i forhold til internkontrollen (IK) og HMS, og er ansvarlig for ajourhold av IK-systemet innenfor sitt ansvarsområde. Det er lederens ansvar å sørge for at registrerte avvik fra HMS-krav behandles i samsvar med kapittel 6 i IKsystemet - avviksbehandling. Ansatte skal oppfordres til umiddelbar og direkte rapportering til leder når vedkommende mener det foreligger situasjoner som vurderes i forhold til kommunens ansvar for HMS. Verneombud informeres og kurses i forhold til sitt spesielle ansvar. Introduksjon av nyansatte skjer i henhold til kommunens reglement. Det informeres om internkontrollen og HMS i kommunen i h.h.t. prosedyrebeskrivelse (her jobbes det nå med en elektronisk modell hvor alle nyansatte her skal kunne få en god og oppdatert informasjon om kommunen i sin helhet). Vernerunder med verneombud gjennomføres minst en gang hvert år. Leder for vedkommende arbeidsplass har ansvar for at dette skjer. Medarbeidersamtaler gjennomføres (målsetting) for samtlige ansatte en gang i året. Registrering av sykefravær, arbeidsskader og -ulykker skjer etter fastsatte prinsipper. Personskader føres på eget skjema, og rådmannen får kopi av disse. En yrkesskade kan kort defineres som en skade eller sykdom som er forårsaket av en arbeidsulykke. Sykefraværsstatistikk utarbeides (ansvar rådmannen), og dette inngår som en del av månedsrapporteringen for den enkelte avdeling og etat, samt i tertialrapporter og årsmelding til politisk nivå. Yrkesrelaterte sykdommer og nestenulykker registreres, og brukes også som grunnlag for forebyggende HMS-arbeid. Oversikt over kontroller o.l. utført av Bedriftshelsetjenesten. Registreres i IK-systemet. Bedriftshelsetjenestens aktiviteter reguleres i en egen avtale, og innholdet i aktivitetene bestemmes av Arbeidsmiljøutvalget hvert år. Aktivitetene de senere år har vært bl.a. helsekontroll og tester, oppfølging på enkelte arbeidsplasser, bistand ved vernerunder, gjennomføring av kurs for verneombud mm. Rapporter til/fra Arbeidstilsynet registreres i IK-systemet. Spørreskjema for kartlegging av HMS utarbeides og brukes ved behov. Behovet vurderes av administrativ ledelse og Arbeidsmiljøutvalget (AMU). Resultater fra slike undersøkelser registreres i IK-systemet. Kommunen har et IKT-basert verktøy for å kunne måle medarbeidertilfredshet. Med utgangspunkt i at det løpende gjennomføres relativt mye for å registrere medarbeidertilfredsheten, vil en fremover ta sikte på å gjennomføre undersøkelse for hele kommunen hvert 3. år. Oversikt over gjennomførte HMS-relaterte kurs, samlinger, opplæring, o.l. registreres fortløpende i IKsystemet. Oversikt over, og rapporter fra brann-/beredskapsøvelser m.v. med tilknytning til HMS-området i kommunen, registreres fortløpende i IK-systemet. Alle hovedaktiviteter oppsummeres i en årsrapport som behandles i AMU. Flesberg kommune Side 67

77 Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan , budsjettrammer 2018 Kommunen benytter et digitalt kvalitetssystem (Compilo) som er bygd opp til å håndtere all dokumentasjon, og prosedyrer, inkl. avvikshåndtering og varsling, i forhold til bl.a. HMS. Flesberg kommune er en IA-bedrift og har en IA-avtale med NAV. Denne inneholder en handlingsplan som revideres årlig. Handlingsprogram: Mål Tiltak Systematisk HMS-arbeid Oppfølging handlingsplan IA Ja Ja Ja Ja Systematisk HMS-arbeid Verneombud har gjennomført 100 % 100 % 100 % 100 % grunnkurs i HMS Systematisk HMS-arbeid Vernerunder og oppfølging 100 % 100 % 100 % 100 % (gjennomført) Systematisk HMS-arbeid Møter i arbeidsmiljøutvalget Systematisk HMS-arbeid Implementere IKT-basert kvalitetssystem Drift og forbedring Drift og forbedring Drift og forbedring Drift og forbedring Systematisk HMS-arbeid Medarbeiderundersøkelse (hvert 3. Nei Ja Nei Nei år) Systematisk HMS-arbeid Gjennomføring av helsetest ansatte Nei Nei Ja Nei (hvert 3. år) Arbeidsgiverstrategi Revisjon personalreglement Ja Ja Ja Ja Arbeidsgiverstrategi Rullering av lønnspolitisk plan Delvis 100% Delvis Delvis Samlet sykefravær mål handlingsplan IA Løpende oppfølging 5,0 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % Samfunnssikkerhet og beredskap Kommuneplanens kap. 3.11: Flesberg kommune har et spesielt ansvar for beredskap og samfunnssikkerhet i forhold til innbyggere og personer som oppholder seg i kommunen. Kommunen har en plan for kriseledelse som gjelder håndteringen av alvorlige hendelser som går ut over det som kan håndteres under ordinær drift. Kommunen etablerer kriseledelse i slike tilfeller, og krisen håndteres sammen med lensmann og politi i første rekke, men også andre instanser/myndigheter. Ved alvorlige ulykker og hendelser som rammer enkeltpersoner kan kommunen sette inn et såkalt kriseteam som kan bistå enkeltmennesker eller grupper av personer. Kommunens beredskapsplikt er nedfelt i Sivilbeskyttelseslovens 14 og 15. Den stiller bl.a. krav til utarbeidelse av risiko og sårbarhetsanalyse og beredskapsplan. I 2014 ble det gjennomført en beredskapsøvelse i regi av fylkesmannen, og i den prosessen ble viktige deler av ROS-analysen og beredskapsplanen, inkludert plan for kriseledelsen, oppdatert og øvd. I 2015, 2016 og 2017 har en gjennomført årlig beredskapsdag/øving for etatsjefer og mellomledere med fokus på krisehåndtering/- kommunikasjon. Videre ble det gjennomført tilsyn tidlig i En har på plass utkast til atomberedskapsplan, og som ledd i ROS-analysen er det gjennomført flomsonekartlegging av Lågen og Lyngdalselva. En vil jobbe videre med å få etablert en mer fast struktur for arbeid i kommunens psykososiale kriseteam og beredskapsråd. Selve kriseledelsen er godt etablert med rådmann, ordfører og etatssjefer som øver årlig gjennom egen beredskapsdag, men det er en svakhet at en ikke har nok administrative ressurser til løpende beredskapsplanlegging og -arbeid. Flesberg brannvesen har de siste årene hatt en svært positiv utvikling, og fått en bredere og styrket posisjon som ressurs for lokal samfunnssikkerhet. Dette gjenspeiles i at brannvesenet i stadig større grad er første og eneste nødetat på et skadested. Fra 2013 ble det lagt til rette for at brannvesenet i større grad kunne benyttes som førstehjelper når ambulansen er mer enn 20 minutter unna (First Responder). Det kan bli utfordringer med rekrutteringen til brannvesenet i årene fremover. Årsaken er de omfattende kravene til utdanning og kursing. Et lite brannvesen (frivillig korps) som Flesberg kan vanskelig bli attraktive på lønn, Flesberg kommune Side 68

78 Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan , budsjettrammer 2018 desto viktigere blir det å ha høy kvalitet på kompetanse, øvelser, utstyr, kjøretøy, lokaler etc. Nytt utrykningskjøretøy har kommet på plass, og er et verdifullt tilskudd for brann og redning i kommunen. I samarbeid med resten av kommunene i Kongsbergregionen etablerte man i 2016 innbyggervarsling på sms via løsningen Varsling24. Løsningen har blitt benyttet på ulike måter, bl.a. ved ledningsbrudd vann, og er svært anvendelig for de aller fleste typer av innbyggervarsling. For øvrig er kommunens investeringer i infrastruktur (vei, IKT, vann og avløp) tuftet på forbedring og fornyelse, som skal sikre leveringssikkerhet og bedre beredskap ved krisesituasjoner. Spesielt prosjektene som nå kommer innenfor vannforsyning er eksempler på tiltak som skal gi både bedre leveranse, samtidig som man sikrer seg i forhold til flom. Saneringsplan for ledningsnettet kom på plass i 2017, og selve saneringsarbeidet har kommet godt i gang i 2017 og vil fortsette i årene fremover. Kommunen er kommet godt i gang i arbeidet med adressering av samtlige eiendommer. Dette vil på sikt gi nødetatene nøyaktige koordinater på både husstander, fritidsboliger og veier ved ulykker og andre hendelser. Målet er at man innenfor økonomiplanperioden skal ha dette på plass. Handlingsprogram: Mål Tiltak Kompetanseheving Deltakelse på kurs innen X X X X beredskapsledelse samfunnssikkerhet og beredskap Beredskapsplan Revisjon av beredskapsplanen X X Oppdatering Årlig revidering Ja Ja Ja Ja beredskapsplan ROS-analyse Rullere/oppdatere ROS-analyse Hovedrullering Vedl.hold Hovedrullering Vedl.hold Operativt kriseteam Reetablere kriseteam Vedl.hold Vedl.hold. Vedl.hold Vedl.hold Beredskapsøvelse Øvelse beredskapsplan X X X X Samhandling Møte med samarbeidspartnere Ja Ja Ja Ja innenfor beredskap * Rapportering Statusmelding til kommunestyret om beredskap Ja Ja Ja Ja * Kommunen har de siste årene hatt møter med Sanitetsforeningenes omsorgsberedskapsgruppe for bl.a. å fornye eksisterende samarbeidsavtale. Det er et mål fremover å få til årlige møter som omfatter flere av våre partnere/beredskapsråd, samt få på plass flere avtaler om tilgang på ressurser ved krisesituasjoner. Statusmelding til kommunestyret gis vanligvis gjennom ordinær årsrapportering, og særskilt når ROS og beredskapsplan(er) er til behandling. Flesberg kommune Side 69

79 Vedlegg Kommunale avgifter, gebyrer og egenbetalinger Type Endring 17/18 Barnehage Foreldrebetaling: 5 dagers plass % Kostpenger % 4 dagers plass % Kostpenger % 3 dagers plass % Kostpenger % 2 dagers plass % Kostpenger % Ekstra dag % Kostpenger % Søskenmoderasjon: Barn nr 2 (30%) % Barn nr 3 (50%) % Venteavgift må betales fra 1.august til reell oppstart dersom barnet starter senere i barnehageåret. 50% av vedtatt plasskostnad, ikke søsken moderasjon - pris eksempel 5 dagers plass Ved for sen henting betales gebyr fastsatt i vedtektenes 8. Foreldrebetaling SFO Endring 17/18 100% plass - 5 dager % Melk\mat % 50% plass % Melk\mat % Tilfeldige morgener % Melk\mat % Tilfeldige ettermiddager % Melk\mat % Tilfeldige fridager % Melk\mat % Gebyr for sen henting % Det gis 30 % søskenmoderasjon for barn nr.2 og 50 % for barn nr.3. Søskenmoderasjon gis ikke på melk/mat Søskenmoderasjon gis også på SFO dersom barnet har søsken i barnehage. Kulturskole Endring 17/18 Egenbetaling kulturskole Pr.år % Betalingssatser opphold sykehjem, hjemmetjenester og trygghetsalarm

80 Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan , budsjettrammer 2018 Endring 17/18 Hjemmehjelp Tjenestene prisjusteres med 4%, dog i henhold til maxpris når rundskriv foreligger Forskrift /rundskriv - opptil 2G pr.mnd/max % 2G -3G Pr.time % Max pr.mnd % 3G -4G Pr.time % Max pr.mnd % 4G -5G Pr.time % Max pr.mnd % Over 6G Pr.time % Max pr.mnd % Priser fra kjøkkenet Endring 17/18 Kostpenger i omsorgsbolig (full kost) Pr.mnd % Middag til hjemmeboende (tilkjørt) pr.porsjon % Personallunch % Middag servering kantine % Personal middag % Opphold sykehjem Endring 17/18 Egenbetaling for korttidsopphold Egenbetaling for korttidsopphold i henhold til forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester (FOR ) Egenbetaling for dag-/nattopphold Egenbetaling for dag-/ nattopphold i henhold til forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester (FOR ) IS-1/2018 IS-1/2018 IS-1/2017 Trygghetsalarm Endring 17/18 Flesberg kommune etablerte en tjeneste med trygghetsalarm til kommunens innbyggere i Trygghetsalarm er et tilbud til eldre hjemmeboende som føler seg utrygge i hjemmet % Kommunale husleier Alle kommunale husleier inkludert trygdeboliger og omsorgsboliger etc. økes med 3 % Gebyrregulativ for vann, avløp, renovasjon og feiing. Merverdiavgift kommer i tillegg på alle beløp. Vann: Endring 17/18 Abonnementsgebyr Fastledd Pr. år % Arealberegning 1 m 2 /m 3 36 Leiepris vannmåler Pr. m % Forbruksgebyr vann Pr. m % Tilknytningsavgift vann Pr. m % Flesberg kommune Side 71

81 Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan , budsjettrammer 2018 Avløp Endring 17/18 Abonnementsgebyr Fastledd Pr. år % Arealberegning 1 m 2 /m 3 33 Forbruksgebyr avløp Pr. m % Tilknytningsavgift avløp % Renovasjon Endring 17/18 I medhold av lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensinger og om avfall 34 Alle priser er pr. år eks. mva. så sant annet ikke er angitt Bygderenovasjon Basisabonnement pr.år % Basisabonnement 2 (2deler stativ) pr.år % Basisabonnement 3 (3deler stativ) pr.år % Bonusabonnement (med kompostering) pr.år % Bonusabonnement 2 (2deler m/kompost) pr.år % Bonusabonnement 3 (3 deler m/kompost) pr.år % Ekstra bonusabonnement pr.år % Bygderenovasjon henvist til container pr.år % Miljøavgift pr.hustand % Hytterenovasjon Renovasjonsavgift fritidsbolig pr.år % Bedriftshytter/ utleiehytter pr.år % Campingvogner pr.år % Miljøavgift pr.hytte pr.år % Levering Moen miljøstasjon pr.m % Ekstra avgift Avgift for dumping av avfall i hyttecontainer pr.tilfelle % Tilknytning hytterenovasjon % Hytterenovasjon påløper fra første kalenderår etter igangsettingstillatelse. Slamtømming Endring 17/18 Eiendommer med fast bosetting og fritidseiendommer: Grunnpris slamtømming (inkl 3m 3 ) pr.tur % Fastpris pr.m 3 pr. m % Minstetakst for inntil 3 m 3 Fettavskillere pr. stk % Vintertakst pr. m % Minstetakst for inntil 3 m 3 Grunnpris slamtømming pr.tur % * Utrykningsgebyr pr. utrykning % Eksempel årlig gebyr: Grunnpris (inkl 4 m 3 ) /tømmehyppighet % Tømmehyppighet - normalt hvert 2. år for bolig Utrykningsgebyr er innført i reforhandlet kontrakt og vil gjelde nødtømming utenom arbeidstid, i helger og høytider og i perioden 1. november til 1. mai. Flesberg kommune Side 72

82 Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan , budsjettrammer 2018 Tilsyn og feiing Endring 17/18 Feiing/branntilsyn 500 Ekstra pipe 250 Fritidsbolig 420 Gebyrer etter plan - og bygningslovens 20-1 og 20-2 (jf. 21-7) Endring 17/18 Søknad om tillatelse til tiltak etter PBL 20-1 og 20-2 som ikke medfører dispensasjon fra plan, skal avgjøres av kommunen innen 12 uker etter at fullstendig søknad foreligger. Behandlingsfristen er 3 uker dersom tiltaket er i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av PBL og det ikke foreligger merknader fra naboer eller gjenboere og tillatelse, samtykke eller uttalelse fra annen myndighet ikke er nødvendig. Bolighus: 1.a Nybygg % 1.b Tilbygg % 1.c Behandling av reviderte tegn/søkn % 1.d To trinns søknad % Fritidsboliger: 2.a nybygg % 2.b tilbygg % 2.c behandling av reviderte tegn/søkn % 2.d To trinns søknad % Uthus/garasje: 3.a nybygg % 3.b tilbygg % Veier/terrengingrep/div: 4.a stikkveier til hytter hus med mer % 4.c hovedveg i hyttefelt % 4.e vesentlig terrenginngrep/va- grøfter % 4.g Inustri, leilighetsbygg etc % 4.i Øvrige tiltak % 4.k 20-2 Søknad om tiltak uten ansvarsrett % 4.l Fravik fra søknad % Gebyr som beregnes ut i fra timepris pr. time Gebyrer etter plan - og bygningslovens 20-1 og 20-2 (jf. 21-7) forts Endring 17/18 Delingssaker: 5.a Behandlingsgebyr for delingssaker innen reg område % 5.b Behandlingsgebyr for delingssaker utenfor reg. område % Utslipp: 6.a Utslipp samlet søknad % 6.b Utslipp og bygging av anlegg % 6.c Søknad om utslipp under 100pe % 6.d over 100 pe % 6.e Søkad om omgjøring av utslippt. u 100pe % 6.f over 100 pe % 6.g Kontroll av eks anlegg u 100pe % 6.h over 100 pe % 6.p Behandling av ulovlige utslipp % 6.q over 15 pe % Flesberg kommune Side 73

83 Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan , budsjettrammer s Kontroll gråvannkummer % 6.w Søknad om fornyelse av tillatelse % Tilsyn: 7.a Befaringer/byggningskontroll % 7.b Tilsyn fakturert etter pr. time % Dispensasjoner: 8.a Disp som krever høring eksterne myndigheter % 8.b som krever politisk behandling % 8.c kan behandles administrativt % Reguleringsplaner: Private reguleringsplaner % tillegg pr. tomt over 10 tomter % Private/mindre reguleringsplaner % Mindre endringer av reguleringsplan (øvrige saker) % Gebyr etter matrikkelloven (Lovens 32, forskriftene 16) Endring 17/ Oppretting av matrikkelenhet Opprettting av grunneiendom og festegrunn Areal fra m % Areal fra 2001 m 2 - økning pr. påbegynt % Ved fradeling av 5 eller flere parseller i samme forretning, gis det 20% reduksjon i gebyret fra første parsell Oppretting av punktfeste Dersom merking/måling i terrenget er nødvendig % Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn Når det ikke er behov for oppmålingsforretning % Med behov for oppmålingsforretning gebyr i henhold til pkt Oppmåling av uteareal på eierseksjon Gebyr for oppmåling av uteareal pr. eierseksjon areal fra 0 50 m² % areal fra m² % areal fra m² % areal fra 2001 m² økning pr. påbegynt da % Oppretting av anleggseiendom Gebyr for oppretting av anleggseiendom faktureres etter medgått tid Registrering av jordsameie Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid 1.2 Oppretting av matrikkelenhet med utsatt oppmålingsforretning Det beregnes gebyr i henhold til 1.1.1, 1.1.2, 1.1.3,1.1.4 og Det tilkommer ikke tilleggsgebyr for oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før den er fullført, må avvises, ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold eller av andre grunner ikke kan fullføres, settes til 1/3 av gebyrsatsene etter 1.1, 1.2 og Grensejustering Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eiendommer justeres med inntil 5 % av eiendommens areal. (maksimalgrensen er satt til 500 m²). En eiendom kan imidlertid ikke avgi areal som i sum overstiger 20 % av eiendommens areal før justeringen. For grensejustering til veg- eller jernbaneformål kan andre arealklasser gjelde. Flesberg kommune Side 74

84 Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan , budsjettrammer 2018 Areal fra m % Areal fra m % Anleggseiendom For anleggseiendom kan volumet justeres med inntil 5 % av anleggseiendommens volum, men den maksimale grensen settes til 1000 m³ Gebyr for grensejustering av anleggseiendom faktureres etter medgått tid. 1.4 Arealoverføring og tilleggsareal Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomføres. Arealoverføring utløser dokumentavgift. Dette gjelder ikke arealoverføring til veg- og jernbaneformål. Areal fra m % Areal fra m % Arealoverføring pr.nytt påbegynte 500 m % Anleggseiendom For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen, - ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføying er til stede. Matrikkelenheten skal utgjøre et sammenhengende volum. Gebyr for arealoverføring av anleggseiendom faktureres etter medgått tid. 1.5 Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning For inntil 2 punkter % For overskytende grensepunkter, pr.punkt % 1.6 Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt /eller klarlegging av rettigheter Hvis alle grensene for eiendommen skal gåes opp betales gebyr etter pkt For inntil 2 punkter % For overskytende grensepunkter, pr.punkt % Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid. Gebyr etter matrikkelloven (Lovens 32, forskriftene 16) forts Endring 17/ Privat grenseavtale Gebyr fastsettes etter medgått tid. 1.8 Timepris Gebyr som beregnes ut i fra timepris Pr. time % 1.9 Urimelig gebyr Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til de prinsipper som er lagt til grunn, og det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan rådmann eller den han/hun har gitt fullmakt, av eget tiltak fastsette et passende gebyr. Fullmaktshaver kan under samme forutsetninger og med bakgrunn i grunngitt søknad fra den som har fått krav om betaling av gebyr, fastsette et redusert gebyr Betalingstidpunkt Alle gebyr betales forskuddsvis Forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken Gjør rekvirenten under sakens gang forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken, opprettholdes likevel gebyret Utstedelse av matrikkelbrev Flesberg kommune Side 75

85 Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan , budsjettrammer 2018 Matrikkelbrev inntil 10 sider % Matrikkelbrev over 10 sider % Endring i maksimalsatsene reguleres av Statens kartverk i takt med den årlige kostnadsutviklingen Beregning av frist for fullføring av saker Etter forskrift om matrikkelregistrering 18 punkt 3 kan kommunestyret vedta at 16 ukers fristen for fullføring av saker ikke løper i vintermånedene. I Flesberg kommune løper ikke 16 ukers fristen i perioden 1.oktober til 30.april. Flesberg kommune Side 76

86 Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan , budsjettrammer 2018 Økonomiske oversikter Hovedoversikt driftsbudsjett i økonomiplanperioden: Årsbudsjett Rammer Rammer Rammer Rammer Skatt Rammetilskudd Eiendomsskatt verker og bruk Eiendomsskatt annen eiendom Kompensasjonstilskudd Konsesjonsavgifter Kraftsalg Sum driftsinntekter Spesifikasjon etatene 7. Ymse inkl premieavvik Driftsområder: Omstilling og digitalisering av tjenester Politiske styring og kontrollorgan Fellestjenesten Oppvekst- og kulturetaten NAV, flyktningetjenesten og barnevern Helse- og omsorgstjenesten Teknikk, plan og ressurs Flesberg kirkelig Fellesråd Sum netto driftsutgifter i etatene Brutto driftsresultat Renteinntekter Renteutgifter Avdrag Renter og avdrag investeringer i gjeldende økonomiplan Motpost avskrivninger Netto driftsresultat (etter renter og avdrag) Avsatt til bundne driftsfond Avsatt til disposisjonsfond Overføres til finansiering investeringsregnskapet Til disposisjon Netto driftsresultat i % av sum inntekter 2,22 % 1,26 % 1,06 % 1,05 % 1,12 % Flesberg kommune Side 77

87 Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan , budsjettrammer 2018 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Budsjett 2018 Budsjett 2017 Regnskap 2016 Tall i 1000 kroner FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Eiendomsskatt verk og bruk Eiendomsskatt annen fast eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger FORDELING Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig merforbruk (+) / mindreforbruk (-) Flesberg kommune Side 78

88 Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan , budsjettrammer 2018 Budsjettskjema 1B - Driftsbudsjettet Tall i 1000 kroner Budsjett 2018 Budsjett 2017 Regnskap 2016 Sum fordelt til drift (fra skjema 1A) Salg av konsesjonskraft (netto) Avskrivninger motpost Korrigert Skjema 1A innen driftsrammer: Ei endoms s ka ttekontor Integreringstilskudd konto i driften Rentei nntekter ført i nnen dri fts områ de Refusjon fra Fylkeskommunen Avsetning fond i driftsrammen, korrigert Bruk fond i driftsrammen, korrigert Driftsområder: 0. Politiske styring- og kontrollorgan Fellestjenesten Oppvekst- og kulturetaten Sosial- og barneverntjenesten Helse- og omsorgstjenesten Teknisk, plan og ressurs Ymse inkl premieavvik Flesberg kirkelig fellesråd Sum fordelt Flesberg kommune Side 79

89 Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan , budsjettrammer 2018 Økonomisk oversikt - Drift Budsjett 2018 Budsjett 2017 Regnskap 2016 Tall i 1000 kroner DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjensteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på lån Sum eksterne finansinntekter EKSTERNE FINANSUTGIFTER Renteutgifter og låneomkostninger Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat BRUK AV AVSETNINGER Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger AVSETNINGER Overført til investeringsbudsjettet Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk Flesberg kommune Side 80

90 Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan , budsjettrammer 2018 Budsjettskjema 2A - Investeringsbudsjettet Budsjett 2018 Budsjett 2017 Regnskap 2016 Tall i 1000 kroner INVESTERINGSBEHOV Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov FINANSIERT SLIK: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket / Udisponert Flesberg kommune Side 81

91 Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan , budsjettrammer 2018 Budsjettskjema 2 B - Investeringsbudsjettet Prosj. Tall i 1000 kroner Budsjett 2018 Budsjett 2017 Regnskap Bygdetun, Fjøset på Dåset Grunnskole - IT-utstyr Forprosjekt ny skole, flerbrukshall og svømmehall Skole og flerbrukshall Svømmehall Carport helse Investeringer Kongsbergregionen K-IKT Oppgradering Agresso til M K-IKT lokalt nett i formålsbygg i flesberg ehandel Omgjøring leieareal barnevern og helse Universell utforming Stevningsmogen Universell utforming Trygdebiliger Lampeland Ladestasjon for el-biler Ombygging av 2 heiser på Flesbergtunet Dusj og gard.anlegg brannstasjon Automatiske døråpnere Fl. vannverk Lampeland Utvikling DA( vann- avløp) Nytt høydebasseng Svene, prosjektering Nytt høydebasseng Svene Svene- Solvoll avløpspumpeledning Nye containere hytterenovasjon Boligfelt Lampeland øst, Delfelt 1 og Renseanlegg Lyngdal Nytt utrykkningskjøretøy Nytt vannverk Svene-Lampeland prosjektering Nytt vannverk SV-L oppføring inkl trykkøkningsstasjon UV-vannbehandling Lyngdal Ledningskartverk/saneringsplan VA Nytt behandlingsanlegg for slam Beredskapsplaner VA Kommunale veger Avløpsledning Svene Vest Renseanlegg nytt,svene/ Lampeland prosjektering Renseanlegg Svene/lampeland oppføring VA-løsning Stevningsmogen Renseanlegg Flesberg oppgraderingsprosjekt Renovasjon, nye beholdere Gangvei KS3 til KS Fortau Furulia Adressering, skilting, kartverk EPC-prosjekt EPC-prosjekt oppgradering og tillegg Lysløype Stevningsmogen Servicebygg og handicapinngang Lyngdal kirke Digitalisering av planer(samarbeidsprosjekt Numedal) N Egenkapitaltilskudd KLP Investeringer i anleggsmidler jfr skjema 2 A Flesberg kommune Side 82

92 Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan , budsjettrammer 2018 Økonomisk oversikt - Investering Budsjett 2018 Budsjett 2017 Regnskap 2016 Tall i 1000 kroner INNTEKTER Salg driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum inntekter UTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjenesteproduksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket merforbruk Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne fond Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov FINANSIERING Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere års udisponerte mindreforbruk Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsbudsjettet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Sum finansiering Udekket / Udisponert Flesberg kommune Side 83

93 Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan , budsjettrammer 2018 Utgiftsutjevning i rammetilskuddet Rammetilskuddet fra staten til kommunene fordeles gjennom inntektssystemet. I utgangspunktet får alle kommuner et likt beløp per innbygger (innbyggertilskudd). Innbyggertilskuddet blir så omfordelt mellom kommunene for å utjevne kommunenes forutsetninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne. Etterspørsel etter tjenester og kostnadene ved tjenesteytingen varierer. De lettdrevne kommunenes rammetilskudd reduseres og de relativt sett tungdrevne kommunene får ekstra midler. Denne omfordelingen gjennom inntektssystemet kalles utgiftsutjevning og gjennomføres ved hjelp av kostnadsnøkler bestående av objektive kriterier og vekter som fanger opp kommunenes utgiftsbehov. Utgiftsutjevningen synliggjøres som tillegg eller trekk i innbyggertilskuddet, avhengig av om kommunens utgiftsbehov totalt sett er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet. I inntektssystemet betyr befolkningsvekst økt innbyggertilskudd. Dersom befolkningsveksten i tillegg er relativt høyere enn landsgjennomsnittet innenfor de forskjellige aldersgruppene i kostnadsnøkkelen, har dette positiv effekt for beregning av kommunens utgiftsbehov. I tillegg til folketall inngår en rekke andre demografiske kriteriedata i kostnadsnøkkelen. Tabellen nedenfor viser kriteriene i inntektssystemet og hvordan disse slår ut for Rollag ved beregning av samlet rammetilskudd for Vekt Antall Antall Utgiftsbehovsindeks Pst. utslag kr per innb1000 kr 0-1 år 0, ,8975-0,06 % år 0, ,9167-1,18 % år 0, ,9971-0,08 % år 0, ,9839-0,04 % år 0, ,9553-0,46 % år 0, ,2377 1,31 % år 0, ,2535 1,92 % over 90 år 0, ,0146 0,06 % Basistillegg 0, ,9402 7,45 % Sone 0, ,0927 1,10 % Nabo 0, ,2818 2,30 % Landbrukskriterium 0, ,1097 0,44 % Innvandrere 6-15 år ekskl Skandinavia 0, ,3114 0,22 % Norskfødte med innv foreld 6-15 år ekskl Skand Flyktninger uten integreringstilskudd 0, ,2791-0,61 % Dødlighet 0, ,0029 0,01 % 7 18 Barn 0-15 med enslige forsørgere 0, ,2018 0,33 % Lavinntekt 0, ,4539 0,47 % Uføre år 0, ,0179 0,01 % 6 16 Opphopningsindeks 0, ,6090-0,38 % Urbanitetskriterium HELE LANDET FLESBERG Bruk av folketall Tillegg/ fradrag i utgiftsutj Aleneboende år 0, ,7747-0,44 % PU over 16 år 0, ,0087 0,04 % Ikke-gifte 67 år og over 0, ,1245 0,56 % Barn 1 år uten kontantstøtte 0, ,9247-0,13 % Innbyggere med høyere utdanning 0, ,6205-0,72 % Kostnadsindeks 1 1, ,15 % Tillegg/trekk (omfordeling) for kommunen i 1000 kr Nto.virkn. statl/priv. skoler Sum utgiftsutj. mm (2+3) Kolonnen til venstre i tabellen ovenfor viser de ulike kriteriene som er lagt til grunn ved beregning av utgiftsbehov og utgiftsutjevning i Deretter følger kolonner som viser vekting av kriteriene i kostnadsnøkkelen, kriteriedata for landet og Flesberg, samt indeks for beregnet utgiftsbehov i Flesberg. De to kolonnene lengst til høyre viser kriterienes utslag for Flesbergs Flesberg kommune Side 84

94 Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan , budsjettrammer 2018 innbygger i Den første kolonnen viser tillegg/fradrag i utgiftsutjevning per innbygger, den andre viser totalt tillegg/fradrag per kriterium samt total utgiftsutjevning for kommunen. Utgiftsutjevningen for 2018 utgjør 17,2 mill. kroner. Av enkeltkriterier kan det f.eks. nevnes at aldersgruppen år utgjør en høyere andel av befolkningen i Flesberg enn i gjennomsnittet for landet. Dette innebærer et relativt sett høyere utgiftsbehov knyttet til denne gruppen i Flesberg og dermed et utgiftsutjevnende tillegg på 4,4 mill. kroner. Aldersgruppen 0-15 år ligger derimot litt under en gjennomsnittskommune og vi får dermed trekk på ca 1,7 mill. kroner innen denne gruppen. Den største endringen det siste året er i gruppen 6-15 år. Konsekvensjusteringer av driften Korrigert budsjettramme (konsekvensjusteringer) er nødvendige justeringer for å opprettholde drifts- aktivitetsnivå med realistiske budsjettforutsetninger. Konsekvensjusteringene utgjør 4,1 millioner kroner i Spesifisering følger under: Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Politisk styring- og kontrollorgan Justering av godtgjørelse ordfører/folkevalgte (85% av stortingsrepresentant) inkl pensjon og avgift Prisjustering Revisjon / kontrollutvalg Valg (stortingsvalg - kommunevalg) Ligger ikke i rammen Sum utgifter Fellestjenesten Lønnsoppgjør sentralt kap Lokalt lønnsoppgjør Ovf til NUK, Fønk pris- og lønnsvekst Fønk, endret fordeling i forhold til aktivitet jfr vedtekter Skatteoppkreverfunksjonen (786' i 2017 til 736' i 2018) Prisjustering Nye tiltak SUKSIT,2017 = 390', 2018 = 397' Kongsbergregionen i 2017 = 355', i ' IKT-drift - Kongsbergregionen økes fra i 2017 til 3.213' i Sum utgifter Oppvekst- og kulturetaten Lønnsoppgjør sentralt Lønnsoppgjør lokalt Prisjustering lærlinger t.o.m. 2016/ Barnehageplasser i Kongsberg /Notodden - private barnehager OU i forbindelse to skoler sammenslås 200 Sum utgifter Sosial, barnevern, flyktningtjenesten Korrigerte tiltak i perioden, barnevern Sum utgifter Helse- og omsorgstjenesten Lønnsoppgjør sentralt Lokalt lønnsoppgjør Prisjustering Redusere fysioterapi m fastlønnstilskudd m 20% Flesberg kommune Side 85

95 Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan , budsjettrammer 2018 Kommunelege 100 % stilling Medikament dispensere 25 Visma: Svar ut - saksbehandling og arkiv system 25 Praksis kompensasjon, leger - ikke betalt tidligere 110 Responssenter (Kongsbergregionen alt. 20 % fast) Sum utgifter Teknikk, plan og ressurs Lønnsoppgjør sentralt Lønnsoppgjør lokalt Prisjustering Renhold nytt vannanlegg Svene Leie av areal VA Ekstra brøyting VA Gebyrøkning Sommer og vintervedlikehold veier. Jfr. nye avtaler Sum utgifter Ymse Premieavvik/amortisering Lokalt lønnsoppgjør 2017, heltårsvirkning fra Reguleringspremie inkl avgift Sum utgifter Kirke Lønnsoppgjør 3 % av 2,6 millioner kroner Prisjustering Maling av Flesberg kirke Sum utgifter Konsekvensjusteringer totalt Flesberg kommune Side 86

96

97

98

99

100 FLESBERG KOMMUNE Fritak som kommunestyrerepresentant Lampeland Arkiv 033 Saksmappe 2009/1157 Avd Fellestjenesten Saksbehandler Ranveig Hvila MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak formannskapet /17 kommunestyret Rådmannens anbefaling: Ida V N Engerud gis fritak som medlem av kommunestyret for Venstre for resten av perioden Saksopplysninger: Ida V N Engerud søker hun om permisjon fra vervet som kommunestyrerepresentant for resten av perioden Engerud skriver følgende i sin søknad av : Som følge av at jeg har begynt på videreutdanning nå i august vil jeg søke om permisjon for resten av perioden. Min videreutdanning er master i klinisk avansert sykepleie med allmenn spesialisering. Jeg ser at det blir vanskelig for meg å ha vervet i tillegg til utdanning og jobb. Studiene og utplassering skjer i Oslo og jeg bor der i noen uker av gangen. I tillegg er det mye lesing ved siden av at jeg jobber på Flesbergtunet mellom periodene i Oslo. Studieperioden er frem til våren Håper med dette å få permisjon slik at hverdagen kan bli enklere. Kommunelovens bestemmelser: Kommunestyret kan etter søknad frita, for et kortere eller resten av perioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. Hvis medlemmer av kommunestyret trer endelig ut, trer varamedlemmer fra vedkommende gruppe inn i deres sted i den nummerorden de er valgt. Engerud representerer Venstre i kommunestyret. Vurdering: Rådmannen mener at kommunelovens bestemmelser om fritak er oppfylt og anbefaler at Engeruds søknad innvilges.

101 Side 2 av 2

102 FLESBERG KOMMUNE IKA Kongsberg - endring av selskapsavtalen Lampeland Arkiv 026 Saksmappe 2010/476 Avd Fellestjenesten Saksbehandler Ranveig Hvila MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak formannskapet /17 kommunestyret Rådmannens anbefaling: Flesberg kommunestyre godkjenner Selskapsavtale for Interkommunalt arkiv for Buskerud, Vestfold og Telemark IKS (IKA Kongsberg) Saksopplysninger: Interkommunalt arkiv for Buskerud, Vestfold og Telemark IKS (IKA Kongsberg) ble organisert som et IKS i I 2017 hadde selskapet 44 eiere. Med bakgrunn i kommunesammenslåingene i Vestfold, vil IKA Kongsberg ha 41 eiere i Kommunene Lardal og Larvik blir nye Larvik kommune, kommunene Hof og Holmestrand blir nye Holmestrand kommune og kommunene Nøtterøy og Tjøme blir Færder kommune. Dette betyr at IKA Kongsbergs selskapsavtale justeres i 1 og 5, eiere og eierandeler. Krødsherad kommune har søkt om å bli medeier i selskapet. Styret vedtok følgende på styremøte 12. oktober 2017: og i sak: «Sak 035/17: Søknad om medeierskap På bakgrunn av sannsynlig uttreden som følge av kommunesammenslåing, åpnes det for at Krødsherad kommune kan tre inn som ny eier av IKA Kongsberg. Styret godkjenner Krødsherad kommunes søknad om eierskap i IKA Kongsberg. Endret selskapsavtale sendes til behandling i alle eieres øverste politiske organ. Sak 036/17: Selskapsavtale 2018 På kort sikt vil det være ledig kapasitet for å ta inn Krødsherad som eierkommune. På lengre sikt er det sannsynlig at kommunesammenslåing vil medføre at minimum en annen kommune vil tre ut av IKA Kongsberg. Styret finner derfor at inntreden av Krødsherad både på kort og lengre sikt, har begrense innvirkning på eierandelene i selskapet som følge av lavt innbyggertall i kommunen. Styret oppfatter derfor dette som kurant endring i eierandelene, og sender saken direkte til eierne uten behandling i selskapets representantskap.» Selskapsavtale 2018 er ikke gyldig før alle eieres øverste politiske organ har et likelydende positivt vedtak og Brønnøysundregistrene har skrevet firmaattest. Økonomiske konsekvenser

103 For eierne har endringer i selskapsavtalen og Krødsherad kommunes inntreden ingen økonomisk konsekvens. De sammenslåtte kommunene vil hefte for de tidligere kommunenes eiertilskudd og dermed også eierandeler. (Vedtatt i representantskapet sak 023/17: Handlings- og økonomiplan ) På grunn av Krødsherad kommunes inntreden, vil alle eiernes eierandeler reduseres noe - se vedlagte oversikt over eiertilskudd, andeler og garantisum. Vurdering: Rådmannen anbefaler at kommunestyret godkjenner de foreslåtte endringene i selskapsavtalen for IKA Kongsberg. Vedlegg: 1 Selskapsavtale Oversikt over eieres eiertilskudd, eierandeler og garantisum Side 2 av 2

104 SELSKAPSAVTALE FOR INTERKOMMUNALT ARKIV FOR BUSKERUD, VESTFOLD OG TELEMARK IKS (IKA Kongsberg) Gjeldende fra

105 1. Navn Interkommunalt arkiv for Buskerud, Vestfold og Telemark IKS (IKA Kongsberg) er et interkommunalt selskap som er opprettet med hjemmel i lov om interkommunale selskap av 29. januar Kommuner, fylkeskommuner og interkommunale selskaper kan være eiere i selskapet. Selskapets firma er "Interkommunalt arkiv for Buskerud, Vestfold og Telemark IKS". Selskapet har 42 eiere: Bamble kommune Buskerud fylkeskommune Bø kommune Drangedal kommune Flesberg kommune Flå kommune Fyresdal kommune Færder kommune Gol kommune Hemsedal kommune Hjartdal kommune Hol kommune Hole kommune Holmestrand kommune Horten kommune Kongsberg kommune Kragerø kommune Krødsherad kommune Kviteseid kommune Larvik kommune Modum kommune Nes kommune Nissedal kommune Nome kommune Nore og Uvdal kommune Porsgrunn kommune Re kommune Ringerike kommune Rollag kommune Sande kommune Sandefjord kommune Sauherad kommune Seljord kommune Siljan kommune Skien kommune Svelvik kommune Telemark fylkeskommune Tinn kommune Tokke kommune Tønsberg kommune Vinje kommune Ål kommune 2. Rettslig status Selskapet er et eget rettssubjekt, og arbeidsgiveransvaret tilligger styret. Selskapet skal være registrert i Foretaksregisteret. 3. Hovedkontor Selskapet har sitt hovedkontor i Kongsberg kommune. 4. Formål og ansvarsområde Formålet med selskapet er å legge forholdene til rette for eiernes rasjonelle, funksjonsdyktige og effektive gjennomføring av arkivlovens intensjoner og bestemmelser. Selskapet skal kunne fungere som arkivdepot for eierne samt selge kompetanse og arkivtjenester til andre. Selskapet skal kunne fungere som fylkesarkiv for deltakende fylkeskommuner, og skal kunne motta privatarkiv. Selskapet skal følge Lov om arkiv og forskrifter om offentlige arkiv. 5. Eiertilskudd og eierandel Eierne betaler årlig inn tilskudd til drift av selskapet i samsvar med vedtak i representantskapet. Eiertilskuddet er beregnet ut fra en fordelingsnøkkel basert på folketallet og et grunnbeløp vedtatt av representantskapet. For eiere som ikke kan legge folketallet til grunn, det vil si interkommunale selskap, skal det årlige tilskuddet fastsettes av representantskapet. Fordeling av eierandel for hver enkelt eier skal ligge ved selskapsavtalen, og må vedtas særskilt av hver enkelte eier.

106 Eierandelen er utregnet i prosent. Eierandelen er regnet ut i fra hver enkelt eiers årlige tilskudd til selskapet. Eier Andel Eier Andel Eier Andel Bamble kommune 2,50 Kongsberg kommune 3,96 Sandefjord kommune 7,81 Buskerud fylkeskommune 4,73 Kragerø kommune 2,10 Sauherad kommune 1,24 Bø kommune 1,46 Krødsherad kommune 0,98 Seljord kommune 1,07 Drangedal kommune 1,21 Kviteseid kommune 1,00 Siljan kommune 0,99 Flesberg kommune 1,03 Larvik kommune 6,87 Skien kommune 7,01 Flå kommune 0,83 Modum kommune 2,46 Svelvik kommune 1,52 Fyresdal kommune 0,86 Nes kommune 1,12 Telemark kommune 3,40 Færder kommune 4,67 Nissedal kommune 0,87 Tinn kommune 1,44 Gol kommune 1,27 Nome kommune 1,51 Tokke kommune 0,97 Hemsedal kommune 1,00 Nore og Uvdal kommune 1,01 Tønsberg kommune 5,97 Hjartdal kommune 0,90 Porsgrunn kommune 4,97 Vinje kommune 1,16 Hol kommune 1,26 Re kommune 1,87 Ål kommune 1,28 Hole kommune 1,54 Ringerike kommune 4,27 Holmestrand kommune 3,21 Rollag kommune 0,87 Horten kommune 3,97 Sande kommune 1,86 Eierandelen justeres ved inn- og utmelding. 6. Ansvarsfordeling Den enkelte eier hefter med hele sin formue for sin aktuelle andel av selskapets samlede forpliktelser, jf Lov om interkommunale selskap 3, første ledd. 7. Selskapets organ Selskapet skal ha følgende tre organer: - Representantskapet - Styret - Daglig leder 8. Representantskapet Representantskapet er selskapets øverste myndighet. Selskapet skal ha et representantskap der samtlige eiere er representert med én representant hver. Vedkommende kommunestyre eller fylkesting oppnevner selv sin representant. Er et interkommunalt selskap eier, oppnevner selskapets representantskap dets representant. Det skal oppnevnes ett varamedlem for hver av de faste medlemmene. Kommunestyret eller fylkestinget bestemmer selv om dets representanter skal velges ved forholdsvalg eller flertallsvalg.

107 Representantskapet velger selv sin leder og nestleder. Daglig leder eller styremedlemmer kan ikke velges til medlemmer i representantskapet. Representantskapets medlemmer velges for fire år og følger kommunevalgperioden. Den enkelte eier kan foreta nyvalg av sine representantskapsmedlemmer i valgperioden. Nyvalg skjer for den gjenværende del av valgperioden. 9. Representantskapets møter Ordinært representantskapsmøte skal innkalles innen utgangen av april måned. Innkalling til ordinært representantskapsmøte skal skje skriftlig med minst fire ukers varsel, og skal inneholde en saksliste. Med tilsvarende frist skal også de enkelte eiere varsles. Innkalling til representantskapet følger ellers de regler som framgår av lov om interkommunale selskaper 8. Ordinært representantskapsmøte behandler: 1. Valg av protokollkomité med to medlemmer 2. Årsmelding og regnskap 3. Budsjett, økonomiplan 4. Rammer for låneopptak og tilskudd fra eierne 5. Valg av revisor 6. Valg til styret 7. Valg av valgkomité med minst tre medlemmer. Valgkomiteens medlemmer velges for ett år Representantskapets leder innkaller representantskapet. Det innkalles til ekstraordinært representantskapsmøte ved behandling av særskilt angitte spørsmål. Det skal innkalles skriftlig med to ukers varsel når to styremedlemmer, revisor eller ett/flere representantskapsmedlemmer/eiere ber om det eller om representantskapets leder finner behov for dette. Styrets leder og daglig leder har møteplikt i representantskapet, og alle styremedlemmene og daglig leder har møte- og talerett. Representantskapet kan gjøre vedtak når minst to tredjedeler av eierne er til stede. Ved votering har hver tilstedeværende eier en stemme hver. Protokollkomiteen utferdiger og undertegner protokoll fra representantskapets møter. 10. Budsjettbehandlingen Representantskapet vedtar budsjett og økonomiplan. Styret forbereder representantskapets behandling av budsjett og økonomiplan. Dersom styrets forslag går ut over tidligere forutsetning eller bærer i seg konsekvenser som går ut over rammene i eiernes økonomiplan, skal representantskapet og Eierne gjøres oppmerksom på dette. Det samme gjelder om styret må fremme forslag til endringer i vedtatt budsjett for virksomheten. De til enhver tid gjeldende forskrifter for budsjett og økonomiplan gitt i medhold av lov om interkommunale selskap skal gjelde for virksomheten. Ferdigbehandlet budsjett skal oversendes eierne innen 1. september hvert år.

108 Budsjettet er ikke endelig før alle eiernes budsjett er behandlet etter kommunelovens 45. Styret skal utarbeide slike økonomirapporter som representantskapet beslutter. 11. Styret Styret skal ha seks medlemmer, hvorav fem velges av representantskapet etter valgkomiteens innstilling. De valgte styremedlemmene skal ha tre nummererte varamedlemmer. Styrets medlemmer og varamedlemmer skal velges av representantskapet for to år. To medlemmer/ varamedlemmer velges for to år i år med oddetall. Tre medlemmer og ett varamedlemmer velges for to år i år med partall. Blant styrets medlemmer velges av representantskapet styrets leder og nestleder for ett år av gangen. De ansatte velger et styremedlem med vara. Medlemmet har rettigheter i styret i henhold til kommunelovens 26 pkt 1 og 2. Styrets oppgaver er å realisere de forventningene, bedriftsfilosofien og hovedmålene som eierne ved representantskapet har anvist. Styret skal sette opp delmål, legge opp strategier, fremskaffe det nødvendige materiale for representantskapet og utøve styring gjennom det enkelte driftsår. Styret skal føre løpende tilsyn med virksomheten og har ansvar for at pålagte oppgaver utføres i henhold til lov, forskrifter og eventuelle pålegg. Styret skal sørge for at saker som skal behandles i ordinært representantskapsmøte er tilstrekkelig forberedt. Styret iverksetter representantskapets vedtak. Styret kan bare ta opp lån eller påføre eierne forpliktelser i den utstrekning det foreligger særlig vedtak om dette i representantskapet. Styret ansetter daglig leder, og kan bestemme at vedkommende tilsettes på åremål. Styret kan delegere til daglig leder å tilsette selskapets øvrige personale. Styret har instruksjons- og omgjøringsmyndighet overfor daglig leder. Styret representerer selskapet utad og tegner firmaet. Styret kan gi styreleder eller daglig leder rett til å tegne selskapets firma og kan fastsette at de som har slik rett, må utøve den i fellesskap. 12. Styrets møter Styremøtene ledes av styrets leder. Styret fatter vedtak med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet teller møteleders stemme dobbelt. Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede, inkludert møtende varamedlemmer. Styrets leder sørger for at det blir ført protokoll som godkjennes av styret. Styret fastsetter daglig leders lønn. Styret vedtar personalreglement for selskapet. Styret godkjenner forhandlingsresultat fra lokale lønnsforhandlinger. 13. Daglig leder Daglig leder administrerer virksomheten og har ansvaret for at enhver arbeidsoppgave utføres i overensstemmelse med gjeldende bestemmelser og i henhold til de vedtak som er fattet av styret. Daglig leder har sekretariatsfunksjonene og ansvaret for saksframlegg til styret. Vedkommende har tale- og forslagsrett i styrets møter. 14. Organisering av tilsynsfunksjoner

109 Daglig leder skal til enhver tid holde styret orientert om alle forhold av betydning for virksomheten og om økonomi og personalforhold. Styret skal sørge for at representantskapet til enhver tid har nødvendig oversikt og i tide kan forberede nødvendige disposisjoner. Representantskapets møtebøker skal fortløpende sendes til eierne. 15. Personvern/saksbehandlingsregler/forholdet til annen lovgivning Selskapet skal følge reglene som gjelder for offentlig forvaltning, herunder forvaltningsloven, offentlighetsloven og personopplysningsloven. Reglene om habilitet i kommuneloven gjelder for selskapets organer. For områder som ikke direkte er regulert i selskapsavtalen gjelder de til enhver tid gjeldende regler i lov om interkommunale selskaper. 16. Økonomiforvaltning Selskapet avgir regnskap etter kommunale regnskapsprinsipper. Regnskap, budsjett og økonomiforvaltning ellers skal følge regler i lov om interkommunale selskaper og de til enhver tid gjeldende forskrifter for slike selskaper. 17. Låneopptak og garantistillelse Selskapet kan ta opp lån innenfor en ramme på NOK for selskapets samlede låneopptak. For øvrig gjelder de til enhver tid gjeldende regler for lån og garantier som følger av lov om interkommunale selskaper og tilhørende forskriftsverk. Selskapet kan ikke stille garanti eller pantsette sine eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser. Virksomheten kan selv ikke låne ut penger. Dersom det kreves garantistillelse fra eierne, må dette vedtas av de respektive kommunestyrene/fylkesting. Den enkelte eier garanterer for sin andel av lånet som tilsvarer eierandelen, dog forutsettes det at garantistillelsen er i overensstemmelse med bestemmelsene i kommuneloven 51 nr Arbeidsgiveransvar Styret har det formelle arbeidsgiveransvaret for de personer som til enhver tid er ansatt i virksomheten. Styret avgjør tilknytning til arbeidsgiverorganisasjon. 19. Møtegodtgjørelse m.v. Godtgjørelse for møter m.v. til leder og medlemmer av styret utbetales etter regler fastsatt av representantskapet. Medlemmene har rett til refusjon for tap i inntekt og utgiftsdekning tilsvarende reglene i kommuneloven 41. Eierne honorerer selv sine representantskapsmedlemmer. 20. Endring av selskapsavtalen Selskapsavtalen må vedtas av samtlige eiere. Kommunestyret/fylkestinget må selv vedta avtalen. For eiere som er interkommunale selskap må vedtaket gjøres av representantskapet.

110 Endringer i selskapsavtalen som gjelder de punktene som lov om interkommunale selskap 4 tredje ledd setter som minimumsinnhold i en selskapsavtale, kan bare skje ved at eierne gjør et likelydende vedtak om dette. Andre endringer kan vedtas av representantskapet med tilslutning fra minst to tredjedeler av de avgitte stemmene. Forslag til endringer av selskapsavtalen kan fremmes av styret, representantskapet eller en/flere av Eierne. Styret skal i alle tilfeller få anledning til å uttale seg om forslag til endring av selskapsavtalen før disse fremmes for behandling hos eierne. 21. Nye eiere En ny eier må tilfredsstille kravene i 1, samt at det kreves samtykke fra alle øvrige eiere. En ny eier påtar seg de samme forpliktelser for selskapet som gjelder for eksisterende eiere, samt vil være bundet av alle tidligere fattede vedtak og beslutninger som selskapet har fattet. I tillegg til det faste eiertilskuddet beskrevet i 5, betaler ny eier et inntredelsestilskudd tilsvarende 50% av det årlige eiertilskuddet. 22. Utelukking, uttreden og oppløsning Dersom en eier vesentlig misligholder sine plikter i selskapsforholdet, kan de øvrige eierne enstemmig vedta at vedkommende Eier skal utelukkes fra selskapet etter reglene i lov om interkommunale selskaper 31. Den enkelte eier kan med 1 ett - års skriftlig varsel ensidig si opp sitt Eierskap etter reglene i lov om interkommunale selskaper 30. Oppsigelsen får uansett ikke virkning før etter året oppsigelsen ble levert. Forslag til oppløsning av selskapet må vedtas enstemmig av representantskapet. Vedtak om oppløsning må godkjennes av samtlige eiere og av departementet. Fordeling av aktiva og passiva ved eventuell uttreden eller oppløsning skal skje etter reglene i lov om interkommunale selskaper 30. Gjennomføring av avvikling skal skje etter reglene i lov om interkommunale selskaper og eventuelle forutsetninger/føringer fra departementet. Styret plikter å melde fra om avviklingen til Foretaksregisteret. 23. Ikrafttredelse Denne selskapsavtalen trer i kraft fra det tidspunkt den er vedtatt av samtlige eieres øverste politiske organ.

111 Eier 2017 tilskudd andel garantisum 2018 tilskudd andel garantisum Bamble kommune , , Buskerud fylkeskommune , , Bø kommune , , Drangedal kommune , , Flesberg kommune , , Flå kommune , , Fyresdal kommune , , Færder kommune 0 0, , Gol kommune , , Hemsedal kommune , , Hjartdal kommune , , Hof kommune , ,00 0 Hol kommune , , Hole kommune , , Holmestrand kommune , ,00 0 Nye Holmestrand kommune 0 0, , Horten kommune , , Kongsberg kommune , , Kragerø kommune , , Krødsherad kommune 0 0, , Kviteseid kommune , , Lardal kommune , ,00 0 Larvik kommune , ,00 0 Nye Larvik kommune 0 0, , Modum kommune , , Nes kommune , , Nissedal kommune , , Nome kommune , , Nore og Uvdal kommune , , Nøtterøy kommune , ,00 0 Porsgrunn kommune , , Re kommune , , Ringerike kommune , , Rollag kommune , , Sande kommune , , Sandefjord kommune , , Sauherad kommune , , Seljord kommune , , Siljan kommune , , Skien kommune , , Svelvik kommune , , Telemark fylkeskommune , , Tinn kommune , , Tjøme kommune , ,00 0 Tokke kommune , , Tønsberg kommune , , Vinje kommune , , Ål kommune , ,

112 FLESBERG KOMMUNE Kommunale, borgerlige vigsler fra Lampeland Arkiv C84 Saksmappe 2017/857 Avd Fellestjenesten Saksbehandler Ranveig Hvila MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak formannskapet /17 kommunestyret Rådmannens anbefaling: 1. Reglement for borgerlige vigsler i Flesberg kommune vedtas. Saksopplysninger: Ekteskapsloven er endret. Kommunene overtar vigselsmyndigheten for borgerlige vigsler fra 1. januar Ordfører og varaordfører er gitt vigselsmyndighet direkte i lovverket. I tillegg kan kommunestyret selv gi vigselsmyndighet til kommunalt ansatte eller folkevalgte. Vigselstilbudet skal være gratis for kommunens egne innbyggere og for personer som ikke er bosatt i Norge, men som fyller vilkårene for å inngå ekteskap her. Kommunene kan ta betaling for nødvendige merkostnader ved tilbud om vigsel ut over det vanlige tilbudet om tid og sted. Ved tilbud om vigsel for andre enn egne innbyggere og personer som ikke er bosatt i Norge, kan kommunen ta betaling for nødvendige kostnader. Kommunene kan fastsette hvilke kostnader det skal kreves betaling for. Dette kan være kostnader som f.eks. vigsler som finner utenfor kommunens ordinære vigselslokale, utenfor ordinær arbeidstid eller vigsler for brudepar som ikke er bosatt i kommunen. Brudeparet må ha gyldig prøvingsattest før ekteskap kan inngås. Prøveattesten gis av folkeregisteret på bakgrunn av egenerklæringer fra brudeparet og forloverne. Seremonien må foregå på et sted med verdige rammer som gjør den til en spesiell opplevelse for brudeparet. Det må bestemmes hvem som skal ha ansvaret for å gjøre avtaler og håndtere papirarbeidet rundt vigslene, samt ivareta at lokalet er satt i stand for formålet. Under seremonien skal vigsler lese en fastsatt tekst (borgerlig vigselsformular). Dersom brudeparet ønsker det, kan seremonien tilpasses med for eksempel tekst og musikk. Kommunen har ansvar for å føre vigselsbok med oversikt over ekteskap som er inngått i kommunen. Det er ikke spesifikke krav til hvordan vigselsboken skal føres

113 eller oppbevares. Kommunen skal sende original vigselsmelding på papir til skatteetaten. Vurdering: Rådmannen anbefaler at kommunestyret ikke oppnevner vigslere i tillegg til ordfører og varaordfører nå, men at dette tas opp igjen dersom omfanget av vigsler viser at det er behov for flere vigslere. I rådmannens forslag til reglement foreslås at vigslene skal foregå innenfor ordinær arbeidstid på ordførerens kontor eller biblioteket på Flesbergtunet (pkt 3 og 4). Rådmannen foreslår også at kostnader utenom dette dekkes av brudeparet (pkt. 6) og at rådmannen fastsetter rutiner for gjennomføring av vigsler m.m. (pkt. 7) Vedlegg: 1 Rundskriv Q-11/ Reglement for borgerlige vigsler i Flesberg kommune - forslag av Side 2 av 2

114 Rundskriv Nr. Dato Q-11/ september 2017 Kommunale vigsler Kort om inngåelse av ekteskap Ekteskap blir inngått ved at brudefolkene møter for en vigsler. Mens begge er til stede skal de erklære at de ønsker å inngå ekteskap med hverandre. Deretter skal vigsleren erklære dem for ektefolk. Før ekteskapet kan inngås må ekteskapsvilkårene prøves. Det vil si at det skal kontrolleres at de som skal gifte seg oppfyller vilkårene i ekteskapsloven. Det er folkeregistermyndigheten (skattekontoret) som prøver at ekteskapsvilkårene er oppfylt. Lovendring Fra 1. januar 2018 overtar kommunene ansvaret for borgerlige vigsler. Bestemmelsene om inngåelse av ekteskap følger av ekteskapsloven kapittel 3. Lovendringene som er vedtatt er (endringer i kursiv): 12 Vigslere Vigslere er: a) prest i Den norske kirke, og prest eller forstander i et registrert trossamfunn, eller seremonileder eller tilsvarende i livssynssamfunn som mottar tilskudd etter lov 12. juni 1981 nr. 64 om tilskott til livssynssamfunn når Kongen har godkjent formen for inngåelse av ekteskap. b) ordførere, varaordførere og kommunalt ansatte eller folkevalgte som kommunestyret selv gir slik myndighet. c) utsendt utenrikstjenestemann, jf. utenrikstjenesteloven 14. d) Sysselmannen på Svalbard. Sysselmannen kan delegere vigselsmyndighet til tjenestemenn ved sysselmannskontoret. e) særskilt vigsler oppnevnt av departementet i tilfeller der det er behov for det på grunn av lange avstander eller av andre grunner. Oppnevningen gjelder for fire år.

115 Departementet kan gi forskrift om tildeling og tilbaketrekking av vigselsrett for seremonileder eller tilsvarende i livssynssamfunn. 12 a Vigsler i kommunen Kommunen skal ha et tilbud om vigsel for kommunens innbyggere og personer som ikke er bosatt i Norge, men som fyller vilkårene for å inngå ekteskap i Norge etter kapittel 1. Departementet kan gi forskrift om kommunalt vigselstilbud med regler om at vigselstilbudet skal være tilgjengelig og om betaling for vigsler. Vigselsmyndighet i kommunen Lovendringen innebærer at ordførere, varaordførere og kommunalt ansatte eller folkevalgte som kommunestyret selv gir slik myndighet skal gjennomføre vigsler. Ordførere og varaordførere får en direkte myndighet etter loven. I tillegg kan kommunestyret gi vigselsmyndighet til personer som er ansatt eller folkevalgt i kommunen. Med ansatt menes både fast ansatt og midlertidig ansatt. Kommunen kan også velge å ansette noen for denne oppgaven. Beslutningen om hvem som skal ha vigselsmyndighet, i tillegg til ordfører og varaordfører, skal tas av kommunestyret selv og kan ikke overlates til andre. Kommunen må selv vurdere hvem som er egnet for oppgaven. Det er ikke krav om særlig kompetanse eller erfaring. I lovforarbeidene 1 blir det uttalt at det kan være hensiktsmessig at det også tilbys vigslere som er politisk nøytrale. Vigselsmyndigheten vil opphøre dersom en folkevalgt ikke lenger er folkevalgt eller vigslerens ansettelsesforhold i kommunen avsluttes. Vigselsmyndigheten vil også opphøre dersom kommunestyret trekker tilbake tildelingen. Kommunen må ha oversikt over hvem som til enhver tid er vigslere. At vigsler har vigselsmyndighet er et vilkår for at ekteskapsinngåelsen er gyldig. For å unngå hyppige skifter av hvem som har vigselsmyndighet, og eventuell usikkerhet knyttet til dette, anbefaler departementet at det gis vigselsmyndighet for en lengre periode. Det anbefales også at det ikke tildeles vigselsmyndighet bare for engangstilfeller. Det kan være hensiktsmessig at kommunen gir informasjon om hvem som er vigslere i kommunen på sine nettsider. Det vil gi innbyggerne et godt tilbud, ved at de vet hvem som er vigslere og hvem de kan henvende seg til. Det vil også kunne lette arbeidet for folkeregistermyndigheten og andre myndigheters kontroll av at vigselen er gyldig inngått. Vigsler skal sammen med vigselsmeldingen til folkeregistermyndigheten legge ved dokumentasjon for sin vigselsmyndighet, jf. forskrift om registrering og melding av vigsel 5. Dette innebærer at tildeling av vigselsmyndighet må være skriftlig. En kommunal vigsler kan gjennomføre en vigsel i hele landet. Uansett hvor vigselen gjennomføres, handler vigsleren på vegne av den kommunen han er folkevalgt eller ansatt i, for eksempel når det gjelder regler for dekning av merutgifter ved vigselen. 1 Prop. 91 L ( ) Endringer i ekteskapsloven og bustøttelova m.m. (oppgaveoverføring til kommunene) 2

116 Dersom kommuner ønsker å inngå interkommunalt samarbeid om vigselsoppgaven, må dette gjøres innenfor reglene i ekteskapsloven og kommuneloven. Dette innebærer blant annet at ordfører og varaordfører i kommunene som samarbeider, fortsatt har vigselsmyndighet og det er kommunestyrene selv som må gi myndighet til ansatte eller folkevalgte i de deltakende kommunene som skal få slik myndighet. Denne oppgaven vil innebære myndighetsutøvelse, og det vil derfor være vertskommunemodellen etter reglene i kommuneloven kapittel 5 A som er egnet samarbeidsmodell. Tilbud om vigsel Kommunen har plikt til å ha et tilbud om vigsel for kommunens innbyggere og personer som ikke er bosatt i Norge, men som fyller vilkårene for å inngå ekteskap i Norge, jf. ekteskapsloven 12 a. Det er tilstrekkelig at én av brudefolkene er bosatt i kommunen for at plikten gjelder. Hvem som anses å være bosatt i kommunen følger av de alminnelige regler om folkeregistrering av bostedsadresse, jf. folkeregisterloven med forskrifter. Ekteskapsloven bygger på en forutsetning om at de som oppfyller vilkårene for inngåelse av ekteskap og kravene til prøving, har krav på vigsel i Norge. Det gjelder også personer som bare oppholder seg midlertidig i landet. Kommunenes tilbud om borgerlig vigsel gjelder både for utenlandske brudefolk og for norske statsborgere som er bosatt i utlandet. Disse gruppene skal også få benytte seg av vigselstilbudet i kommunen, uten å måtte betale for dette. En slik ordning er videreføring av praksis fra borgerlige vigsler i domstolene. Kommunen kan selv bestemme om de vil tilby vigsler for andre kommuners innbyggere. Forberedelse til vigselen De som tar kontakt med kommunen om vigsel må få beskjed om at de må ha gyldig prøvingsattest på tidspunktet for ekteskapsinngåelsen, jf. ekteskapsloven 14 første ledd jf. 10. Det er folkeregistermyndigheten som utsteder prøvingsattest, og den er gyldig i fire måneder fra utstedelse. Prøvingsattesten gis på bakgrunn av egenerklæring fra begge brudefolkene, forlovererklæring og eventuelle andre dokumenter (oppholdstillatelse/ dokumentasjon på skifte/ anerkjennelse av utenlandsk skilsmisse). Skjemaer finnes på skatteetatens hjemmeside eller hos statlig blankettarkiv. Folkeregistermyndigheten skal på bakgrunn av disse opplysningene prøve om ekteskapsvilkårene etter norsk rett er oppfylt. Kommunen bør ha rutiner for når vigsel kan avtales med kommunen, for eksempel tidligst fra det tidspunkt det foreligger gyldig prøvingsattest. Kommunen kan selv bestemme hvor og når de skal tilby vigsler. Det er likevel viktig at tilbudet er tilgjengelig. Tilbudet i kommunen skal dekke etterspørselen på en god måte, jf. forskrift om kommunale vigsler 1. Departementet legger til grunn at kommunene har rådhus, kommunehus eller andre lokaler som er egnet og kan gjøres tilgjengelige for vigsler. Gjennomføring av vigselen I lovforarbeidene har departementet uttalt at det er viktig at kommunen legger til rette for vigselens seremonielle karakter, uavhengig av hvem som gjennomfører vigselen. Rammen 3

117 rundt vigselen, som bruk av det borgerlige vigselsformularet og egnet lokale, er av stor betydning for om seremonien oppleves som høytidelig og verdig. Det borgerlige vigselsformularet, som er en tekst som vigsler leser under seremonien, skal benyttes ved gjennomføring av borgerlige vigsler. Vigselsformularet setter en ramme rundt hva vigselsseremonien skal inneholde. Seremonien kan tilpasses med for eksempel tekst og musikk utover dette, dersom brudefolkene ønsker det. Det er opp til kommunen å vurdere hva de vil tillate av ekstra innhold. Før vigsel foretas, skal vigsleren motta prøvingsattesten som viser at ekteskapsvilkårene er prøvet, jf. ekteskapsloven 14. Brudefolkene bør legitimere seg for å godtgjøre at de er de samme personene som det er foretatt prøving for. Til dette kan for eksempel pass, førerkort og bankkort fremlegges. Om legitimasjonen skal godtas, beror på en konkret vurdering. To vitner må være til stede under seremonien, jf. ekteskapsloven 11 andre ledd. Dette kan være forloverne eller to andre myndige personer. Det borgerlige vigselsformularet er vedtatt på bokmål og nynorsk. 2 Det finnes oversettelser til samisk, engelsk, tysk, fransk, spansk og russisk. Alle versjonene kan finnes på Bufdir sine hjemmesider. Det følger av ekteskapsloven 14 andre ledd at en vigsler som kjenner til at et vilkår for å inngå ekteskap ikke er oppfylt, ikke skal foreta vigsel. Dersom vigsler finner at det er grunn til tvil om et vilkår er oppfylt, kan vigselen utsettes og brudefolkene pålegges å skaffe bevis for at vilkåret er oppfylt. Kommunale vigslere har ellers ikke grunnlag for å nekte å gjennomføre en vigsel, jf. ekteskapsloven 13 og 14. Melding om vigsel og registrering Prøvingsattesten fra folkeregistermyndigheten utgjør også melding om vigsel og vigselsbok (skjema Q-0309). Skjemaets del om Melding om vigsel/ Vigselsbok skal fylles ut av vigsler. Samtlige spørsmål på vigselsmeldingen skal besvares så langt de passer. Brudefolkene og vitnene skal også undertegne vigselsmeldingen. En bekreftet kopi skal returneres til folkeregistermyndigheten senest innen tre dager, jf. forskrift om registrering og melding av vigsel 4. Vigsler skal sammen med vigselsmeldingen legge ved dokumentasjon for sin vigselsmyndighet, jf. forskrift om registrering og melding av vigsel 5. For ordfører og varaordfører er det tilstrekkelig med dokumentasjon på vervet. En bekreftet kopi av skjemaet gis til brudefolkene og utgjør midlertidig vigselsattest. Endelig vigselsattest utstedes av folkeregistermyndigheten. Kommunen har ansvar for å føre vigselsbok med oversikt over ekteskap som er inngått i kommunen, jf. forskrift om registrering og melding av vigsel 1 første ledd bokstav e). Det originale skjemaet "Prøvingsattest/Melding om vigsel/vigselsbok", som beholdes av vigsler, 2 4

118 utgjør vigselsboken. Det er ellers ikke spesifikke krav til hvordan vigselsboken skal føres eller oppbevares. Økonomi Forskrift om kommunale vigsler har bestemmelser om betaling for vigsler. Det følger av forskriften 2 at vigselstilbudet skal være gratis for kommunens egne innbyggere og for personer som ikke er bosatt i Norge, men som fyller vilkårene for å inngå ekteskap her. Det følger av 2 andre ledd at kommunen kan ta betaling for nødvendige merkostnader dersom kommunen tilbyr vigsel ut over det vanlige tilbudet om tid og sted. Med vanlig tid menes både tidspunktet for vigsel og vigselens varighet. Brudefolkene skal informeres om kostnaden i god tid før vigselen. Det følger av 3 at dersom kommunen tilbyr vigsel for andre enn de som er nevnt i 2 (egne innbyggere og personer som ikke er bosatt i Norge), kan kommunen ta betaling for nødvendige kostnader til vigselen. Brudefolkene skal informeres om kostnaden i god tid før vigselen. Kostnader som kan kreves dekket av kommunen etter forskriften 2 og 3 er for eksempel utgifter for vigsler, transport og oppvarming av lokale. Det er ikke anledning for kommunen til å ta betaling ut over dekning av nødvendige (mer)kostnader. Krav om betaling for vigsler etter forskriften 2 andre ledd og 3, bør fastsettes i egne bestemmelser, jf. forskriften 4. Slike bestemmelser bør angi at det kan tas betaling, hvilke type kostnader betalingen skal dekke og hvilke satser som gjelder for de enkelte kostnadene. Ugyldige ekteskapsinngåelser En vigsel er av seremoniell karakter, men en vigsel er også en offentligrettslig handling, og vigsler har ansvar for å forvisse seg om at vilkårene for inngåelse av ekteskap er oppfylt. Ekteskapsloven 16 har bestemmelser om ugyldige vigsler. For at en ekteskapsinngåelse skal være gyldig må fremgangsmåten i ekteskapsloven 11 første ledd, jf. 12, følges. Det innebærer at begge brudefolkene må være til stede under vigselen, og erklære at de ønsker å inngå ekteskap med hverandre, samt at vigsleren må erklære dem for ektefolk. Vigselen vil være ugyldig hvis den er foretatt av en person som ikke har myndighet til å foreta vigsler. Hvis en vigsel blir gjennomført av en kommunalt ansatt eller folkevalgt som ikke har fått myndighet til dette av kommunestyret, vil det innebære at ekteskapet ikke er gyldig. En vigsel vil også være ugyldig hvis det ikke forelå gyldig prøvingsattest på vigselstidspunktet, jf. ekteskapsloven 10. Hvis de formelle reglene for inngåelse av ekteskap ikke er fulgt, innebærer det at ekteskapet ikke anses for å være inngått og ekteskapet vil da heller ikke ha noen rettsvirkninger. Etter begjæring fra en av partene, kan et ugyldig ekteskap likevel godkjennes. Det er Fylkesmannen i Oslo og Akershus som behandler søknader om etterfølgende godkjenning av ugyldige ekteskap. For at fylkesmannen kan gi etterfølgende godkjenning, må det foreligge «særlige grunner», jf. ekteskapsloven 16 andre ledd. Departementet understreker at adgangen til å gi etterfølgende godkjenning er en unntaksregel. 5

119 Departementet oppfordrer på denne bakgrunn vigsler til å være påpasselig med at formalitetene ved vigselen blir fulgt. Vi viser i den forbindelse til den belastningen en ugyldig ekteskapsinngåelse kan medføre for brudefolkene. Det framgår av ekteskapsloven 1b at ekteskap skal inngås av egen fri vilje og med eget samtykke. Et ekteskap som ikke er inngått frivillig kan bli kjent ugyldig av domstolene, jf. ekteskapsloven 16 tredje ledd. Rettskilder Lov om ekteskap av 4. juli 1991 nr. 47 Forskrift om kommunale vigsler av 18. september 2017 nr Forskrift om registrering og melding av vigsel av 20. november 1992 nr. 854 Forskrift om endring i forskrift om registrering og melding av vigsel av 18. september 2017 nr Forarbeidene til lovendringen om overføring av vigselsmyndighet fra domstolene til kommunen finnes i Prop. 91 L ( ), kapittel 3 og Innst. 376 L ( ) Rundskriv Q-20/2016 om ekteskapsloven 6

120 Reglement for borgerlige vigsler i Flesberg kommune Forslag av Vigselsmyndighet Vigsler foretas av ordfører eller varaordfører. 2. Alle, uansett bosted, kan vigsles i Flesberg kommune. 3. Sted for vigsel Vigselen skal foregå på ordførerens kontor eller biblioteket på Flesbergtunet. 4. Tidspunkt Flesberg kommune gir tilbud om vigsel en ukedag per måned innenfor ordinær arbeidstid. Ordføreren i samarbeid med øvrige vigslere fastsetter dager for vigsler for et kalenderår om gangen. Unntaksvis kan vigsleren og brudeparet avtale vigsel utenom ordinær arbeidstid. 5. Rammer for seremonien Flesberg kommune har kun ansvar for selve seremonien/vigselsritualet. Pynt, dekorasjoner, musikk eller andre innslag organiseres og bestilles av brudeparet selv. 6. Kostnader Vigselen er gratis når den foregår på ordførerens kontor eller biblioteket på Flesbergtunet innenfor ordinær arbeidstid. Ved avtale om vigsel utenom ordinær arbeidstid dekkes merkostnadene av brudeparet selv. Kostnader til pynt, dekorasjoner osv dekkes av brudeparet selv. Leie av andre lokaler bestilles og dekkes av brudeparet selv. Dersom brudeparet ønsker å vigsles utenfor kommunens grenser med vigsler fra Flesberg kommune, må dette organiseres av brudeparet selv. Brudeparet må dekke reiseutgifter for vigsleren og andre merutgifter dette medfører for kommunen. 7. Rutiner Rådmannen fastsetter rutiner for gjennomføring av vigsler. Rutinen må bl.a. ivareta hvordan avtaler med brudeparet skal gjøres, informasjon til brudeparet om bl.a. prøveattest og kostnader, journalføring/arkivering av dokumenter og føring av vigselsboken.

121 FLESBERG KOMMUNE Lampeland Arkiv 233 Saksmappe 2017/847 Avd Rådmann Saksbehandler Jon Gj. Pedersen Invitasjon til deltakelse i KS finansieringsordning for digitaliseringsprosjekter MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak formannskapet /17 kommunestyret Rådmannens anbefaling: Flesberg kommune deltar i KS finansieringsordning for digitaliseringsprosjekter, og går inn i ordningen med en engangssum på kr. 20,- pr. innbygger i Saksopplysninger: KS har invitert alle landets kommuner og fylkeskommuner til å bli med i en finansieringsordning for felles digitaliseringsprosjekter. Kommunal sektor har behov for mange nye digitale løsninger. For å nå målene om økt digitalisering i kommunal sektor vil det være hensiktsmessig å samordne innsatsen og etablere flere digitale fellesløsninger. Finansieringsordningen, som KS her inviterer til å bli med på, skal finansiere slike digitale fellesløsninger. Kommuner som bidrar med kr. 20,- pr. innbygger som en engangssum vil få tilgang til alle løsningene som blir utviklet gjennom ordningen. De syv kommunene i Kongsbergregionen har hatt et tett samarbeid om digitalisering siden Kommunene har i sin felles digitaliseringsstrategi for mål om å etablere gode digitale løsninger både for innbyggere, næringsliv og ansatte. Kommunene gjennomfører felles anskaffelser og prosjekter. Til tross for et tett samarbeid om digitalisering, ser kommunen i regionen at det er et behov for en enda sterkere samordning på et nasjonalt nivå. Initiativet fra KS vil kunne være et veldig positivt bidrag for å få til økt tempo i digitaliseringen av offentlig sektor. Samarbeid mellom flere kommuner vil føre til bedre kvalitet og lavere utviklings- og forvaltningskostnader. Alle kommunene i regionen anbefales derfor å bli med i ordningen. Kostnader til deltakelse utgjør kr for Flesberg kommune i Tiltaket er innarbeidet i Kongsbergregionens forslag til tiltaksplan for digitalisering Tiltaksplanen finansieres gjennom kommunenes overføringer til Kongsbergregionen, og er som sådan innarbeidet i rådmannens forslag til årsbudsjett for 2018.

122 Vurdering: Rådmannen har vurdert saken, og vil anbefale at Flesberg kommune deltar i denne finansieringsordningen. Kommunene i Kongsbergregionen har hatt en grei utvikling og en god strategi mht. digitalisering. Behovet for å få på plass og bruke felles løsninger sammen med andre deler av offentlig sektor vil forsterkes i årene fremover. For gjennomføring og videreutvikling av løsninger er det viktig å kunne søke ekstern finansiering i tillegg til egen innsats og egne midler. Rådmannen er tilfreds med at kommunesektoren nå selv tar initiativet til å få på plass en finansieringsordning som vil være en viktig pådriver i arbeidet med digitalisering og utvikling av kommunesektoren. Side 2 av 2

123 FLESBERG KOMMUNE Lampeland Arkiv 026 Saksmappe 2016/435 Avd Rådmann Saksbehandler Jon Gj. Pedersen Responssenter velferdsteknologi - etablering, vedtekter og styrerepresentant MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for livsløp og kultur /17 formannskapet /17 kommunestyret Rådmannens anbefaling: 1. Flesberg kommune godkjenner vedtektene for det interkommunale samarbeidet om felles responssentertjenester for trygghetsalarmer og velferdsteknologi i Kongsbergregionen. 2. Flesberg kommune godkjenner en kostnadsfordeling for regionalt responssenter for velferdsteknologi der 20 % fordeles likt og 80 % etter innbyggertall. 3. Styrerepresentant for Flesberg kommune vil være rådmann eller den rådmannen bemyndiger. 4. Kostnadsfordeling og prinsipp for styresammensetning evalueres når eventuelle nye kommuner har sluttet seg til responssenteret, senest etter to år. 5. Forventede utgifter ved drift av responssenteret med tekniske løsninger innarbeides i kommunens årsbudsjett fra Saksopplysninger: De syv kommunene i Kongsbergregionen har hatt et tett samarbeid om digitalisering, tjenesteutvikling, anskaffelser og IKT siden Det er etablert en solid IKT-infrastruktur som er viktig for å kunne realisere digitale tjenester og løsninger. Treårige Regionalt program for velferdsteknologi er kommunene i Kongsbergregionen sin felles satsning på velferdsteknologi. Programmet har et høyt ambisjonsnivå. Etablering av et felles mottak ved overgang til digitale trygghetsalarmer for kommunene i Kongsbergregionen, står beskrevet allerede i programmets mandat fra etableringen i Målsettingen er at velferdsteknologi blir implementert som en ordinær del av tjenestetilbudet i kommunene i Kongsbergregionen i god tid innen den nasjonale målsettingen Ambisjonene viser at kommunene i Kongsbergregionen både imøtekommer og satser på fremtida. Bakgrunn Norske kommuner står ovenfor en demografisk utvikling hvor det blir flere eldre i befolkningen. Med bakgrunn i denne utviklingen og ulike nye reformer, får kommunene en økende portefølje av oppgaver innenfor helse- og omsorgstjenestene. Kommunene trenger å

124 tenke nytt og finne nye løsninger for å være rustet i møte med fremtidens utfordringer og omsorgsbehov. En fremtidsrettet og offensiv bruk av velferdsteknologi vil bidra til dette, blant annet ved å overta oppgaver som utføres av personalet i dag. Velferdsteknologiske løsninger bidrar til at flere kan mestre eget liv lengst mulig, bo hjemme tryggest mulig og få økt livskvalitet. For ytterligere informasjon om de økonomiske og kvalitative gevinstene av velferdsteknologi vises til vedlegg til saken. Kongsbergregionen er også på dette feltet tidlig ute, og i 2016 sluttet kommunestyrene i Kongsbergregionen seg til etablering av regionalt responssenter for velferdsteknologi lokalisert på Kongsberg legevakt (kommunestyrene i Flesberg kommune og Rollag kommune med forbehold om økonomi). Anskaffelsesprosess for responssenterløsning startet i desember 2016, og gjennomføres i samarbeid med Værnesregionen og Tromsø kommune. Forhandlinger og tildeling av kontrakt forventes fullført høsten Fra 1. august 2017 er det ansatt daglig leder for responssenteret. Daglig leder har ansvar for etableringsprosjektet. Responssenteret forventes å være i drift fra første kvartal Vurdering: Rådmannsutvalget i Kongsbergregionen sluttet seg i møte til utkast til felles saksfremlegg hvor vedtekter og kostnadsfordeling for regionalt responssenter ble lagt frem og drøftet. Kommunene har måttet strekke seg langt for å finne et kompromiss for hvordan kostnader skal fordeles, og det er nå enighet om en løsning hvor både store og små kommuner kan være med. Dette er svært positivt. For Tinn kommune, som i denne sammenheng er mellomstor og den kommunen som har et folketall nærmest gjennomsnittet for de syv kommunene, vil det ikke gi stort utslag uansett fordelingsnøkkel. Side 2 av 7

125 Gjennom etablering av responssenter vil kommunene i Kongsbergregionen være tidlig ute med å få på plass en viktig og fremtidsrettet tjeneste. Arbeidet som nå gjøres i regionen tiltrekker seg nasjonal oppmerksomhet og øker interessen for hele regionen og kommunene. Etableringen av responssenter vil bidra positivt til digitalisering og utvikling av nye tjenester med velferdsteknologi. Responssenteret skal være en pådriver i arbeidet med velferdsteknologi i den enkelte kommune, og som sådan blir vi som kommuner delaktige i utviklingen og ikke bare passive kjøpere av en tjeneste. Etablering av responssenter for velferdsteknologi er noe kommunene har stor tro på og rådmennene deler et sterkt ønske om å få til dette. Responssenter for velferdsteknologi Kilde: NOU 2011:11 «Innovasjon i omsorg» Dagens responstjeneste består hovedsakelig av mottak av varsler fra trygghetsalarmer og håndtering av disse. Helse- og omsorgstjenesten må i tiden som kommer håndtere flere tjenestemottakere, og hver bruker vil trolig motta tjenester hvor teknologi inngår. Dette medfører økt kompleksitet som gjør at det er behov for å organisere og dimensjonere disse tjenestene på en annen måte enn i dag. Det må etableres tjenester med tilstrekkelig kompetanse rettet mot ulike brukergrupper, f.eks. personer med somatiske diagnoser, psykiske helseutfordringer eller med behov for oppfølging på grunn av andre årsaker. Responstjenesten må i større grad sikre brukermedvirkning og følge opp individuelle tilpasninger, både i forhold til teknologiske løsninger og involvering og arbeidsdeling mellom pårørende, frivillige og tjenesteyterne. For å håndtere den fremtidige kompleksiteten, samt å sikre likeverdige tjenester til innbyggerne, må det stilles krav til kvalitet, kompetanse og forsvarlighet i responstjenesten. Trygghetsalarmer og velferdsteknologi sender varsler om status og avvik til helse- og omsorgstjenestene. Når disse løsningene tas i bruk som en del av ordinær tjeneste vil antall varsler øke vesentlig. Spesielt melder hjemmetjenestene i Kongsbergregionen at det oppleves som en belastning å motta alarmer og tekniske varsler fra flere nye løsninger. De melder også at det er utfordrende å håndtere klargjøring og oppsett av løsningene. Rådmannsutvalget ba i møte om at legevaktene i Notodden, Tinn og Kongsberg kommune utredes som alternativ for regionalt responssenter for velferdsteknologi. Det ble gjennomført kartlegging av de tre alternativene ved spørreundersøkelse, befaringer og dialog med de aktuelle kommunene og legevaktene. Etter endt utredning og vurdering ble lokaliseringen anbefalt lagt til Kongsberg legevakt som sto ferdig i november 2016 med lokaler avsatt til formålet. Side 3 av 7

126 Det legges i nasjonale føringer vekt på at det må stilles krav til kvalitet, kompetanse og forsvarlighet i responstjenesten for å håndtere den fremtidige kompleksiteten, samt å sikre likeverdige tjenester til innbyggerne. Til tjenestemottakerens beste må responssenterløsningen bidra til god informasjonsflyt i hele tjenestekjeden. Responssenterets funksjoner og navn Primærfunksjoner for et responssenter er: Ta imot, vurdere, dokumentere og respondere på varsler fra velferdsteknologiske løsninger som tjenestemottakeren benytter. Sikre at tjenestemottakere som benytter velferdsteknologi får råd og veiledning, samt registrere, prioritere og eventuelt iverksette nødvendig og effektiv oppfølging av varslet. Bistå tjenestene i teknisk oppsett og konfigurering av velferdsteknologiske løsninger. Kunne veilede og svare på spørsmål angående velferdsteknologiske løsninger som inngår i kommunenes tjenestetilbud (enkel «support» for tjenestene). Tilleggsfunksjoner som vurderes lagt til responssenteret er: Teknisk overvåking av velferdsteknologi og trygghetsalarmer. Kunne iverksette nødvendig beredskap ved feil eller nedetid (avklart samarbeid om teknisk oppfølging med serviceteknikere og IKT). Følge opp tilbakemeldinger fra tjenesten knyttet til løsning og videre ha kontakt med leverandører. Koordinerende rolle i alarmanrop hvor det er aktuelt å tilkalle nødetater i tillegg til kommunal tjeneste. Overvåke elektronisk meldingsutveksling teknisk. Eventuelt også helsefaglige varsler for kommuner som melder det som utfordrende å ivareta dette 24/7/365. Levere styringsdata til kommunene gjennom å ta ut statistikk knyttet til bruk av trygghetsalarmer og velferdsteknologi. «Ett telefonnummer» utenfor kontortid i hjemmetjenesten. Rolle i andre kommunale varslingsløsninger (del av beredskap, tekniske varsler fra bygg m.m.). Side 4 av 7

127 Gjennom å betjene flere kommuner og ulike løsninger, vil et slikt dedikert responssenter opparbeide seg ekspertise ikke bare på respons, men også på velferdsteknologi i praksis. De ansatte vil kunne oppleve og oppdage utfordringer, muligheter og behov som kan kartlegges og tas tak i. Dette, kombinert med teknologikompetansen vi har i Kongsbergregionen, kan på sikt føre til synergier og åpne for nye løsninger innen velferdsteknologi. Valg av samarbeidsform Responssenteret er et samarbeid mellom de syv kommunene i Kongsbergregionen. Et fullt bemannet responssenter har kapasitet til å håndtere vesentlig mer enn syv kommuner og for å redusere de enkelte kommunenes kostnader er det ønskelig å knytte til seg flere. Etter en helhetlig vurdering, der felles styring vektlegges, anbefales det å etablere Kongsbergregionens responssenter som et interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 27 hvor samarbeidet ledes av et eget styre. Drøfting av alternativer og begrunnelse for valg av samarbeidsform ligger i det trykte vedlegget. Det foreslås at samarbeidet benevnes K-Respons Kongsbergregionens Responssenter for velferdsteknologi. Økonomi og kostnadsfordeling Det er avsatt investeringsmidler til anskaffelse av responssenterløsning (maskin- og programvare) i Kongsbergregionen. Hver kommune har avsatt investeringsmidler til innkjøp av digitale trygghetsalarmer. Det er laget beregninger for hva det vil koste å bemanne et heldøgns regionalt responssenter. I beregningen er det lagt inn to personer på vakt i tredelt turnus. Én sykepleier (eller tilsvarende kompetanse) og én helsefagarbeider (eller tilsvarende kompetanse). Bemanningen tilsvarer 9,46 årsverk. Driftsutgifter til responsløsning vil først foreligge når anskaffelsen er gjennomført. Det er inngått samarbeid med Øvre Eiker og Nedre Eiker kommune om felles utredning av mulighetene for felles responssentertjenester etablert i Kongsbergregionen. Som en følge av kommunereformen har Nedre Eiker måttet gå bort fra intensjonen om å slutte seg til regionens responssenter. Øvre Eiker deltar i utredningen som forventes ferdigstilt i Det pågår også en dialog med andre kommuner i Buskerud og Telemark. I kostnadsoverslaget under har man forsøkt å få med alle relevante kostnader. Det ligger ingen flere kommuner inne i fordelingen, og så fremt samtlige kommuner i Kongsbergregionen inngår i samarbeidet, så kan overslaget under regnes som en makspris. Med en kostnadsfordeling der 20 % fordeles likt og 80 % etter innbyggertall blir kostnadene fordelt på kommunene som følger: Side 5 av 7

128 Kongsbergregionens velferdsteknologiprogram dekker lønnskostnader for daglig leder av responssenteret ut Flesberg kommunes andel av utgiften til drift av responssenteret samt andel av driftsutgifter til responsløsningen er innarbeidet i kommunens budsjett fra I tillegg må det planlegges for innfasing av nye teknologiske løsninger som må anskaffes av den enkelte kommune og knyttes opp til responssenteret. Dette vil kunne være utgifter av både drifts- og investeringsmessig art. Rådmannen forutsetter at det over tid må tas ut effektiviseringsgevinster minst tilsvarende kommunens andel av drift av responssenteret med tekniske løsninger samt utgifter til kompetanse- og tjenesteutvikling. Med bakgrunn i erfaringer fra andre kommuner bør potensialet for både økonomiske og kvalitetsmessig gevinster i form av unngåtte kostnader, spart tid og økt kvalitet være betydelig. Det vises til vedlegg til saken som redegjør nærmere for dette. Vedtekter Vedtektene utgjør samarbeidets formelle plattform. Forslaget til vedtekter ligger som vedlegg 1. Vedtektene for responssenteret er i hovedsak bygget på samme mal som vedtektene for skatteoppkreveren. De vedtas og endres om nødvendig av kommunestyrene. Kostnadsfordeling og prinsipp for styresammensetning evalueres når eventuelle nye kommuner har sluttet seg til responssenteret, senest etter to år. Responssenteret har som intensjon å knytte til seg flere kommuner. Når en vurderer dette opp mot Forskrift om offentlige anskaffelser, 3-1 til 3-3, mener sekretariatet at dette kan gjøres med en kontrakt mellom responssenteret og den enkelte kommune, uten at de eksterne trenger å gjennomføre konkurranse om oppdraget. Det refereres her særskilt til 3-3. I skrivende stund foreligger det ingen spesifikk veiledning til denne delen av forskriften. Sekretariatet vurderer vedtektenes formuleringer som dekkende. Dersom senere veiledninger tilsier endringer i vedtektene vil dette fremmes som egen sak. Slik vedtektene nå er formulert, vil det krev at opptak av nye kommuner i samarbeidet må skje gjennom likelydende vedtak i alle de deltagende kommunene. Side 6 av 7

129 Styret Styret består av representant for samtlige kommuner i Kongsbergregionen og eventuelle fremtidige deltakende kommuner i responssenteret. Styrerepresentant for Flesberg kommune vil være rådmann eller den rådmannen bemyndiger. Kongsberg kommune, Rollag kommune, og Nore og Uvdal kommune har i skrivende stund vedtatt deltakelse i responssenteret. Vedlegg: 1 Notat til sak om responssenter 2 Forslag til vedtekter for responssenter for velferdsteknologi Side 7 av 7

130 Vedlegg til kommunestyresak, «Responssenter velferdsteknologi vedtekter og styrerepresentant» Dokumentet tar for seg følgende punkter: 1. Implementering av velferdsteknologi i Kongsbergregionen 1.1. Regionalt responssenter for velferdsteknologi 1.2. Nødvendig grunnmur i kommunene 2. Omsorgsutfordringer i tiden som kommer 3. Effekter og gevinster ved velferdsteknologi 3.1. Eksempler på gevinster ved velferdsteknologi 3.2. Gevinsteksempel fra England 3.3. Gevinstrealisering ved innføring av velferdsteknologi 3.4. Responssenterets rolle i gevinstrealiseringen 4. Responssenteret bakgrunn for valg av samarbeidsform og vedtekter Dette dokumentet er utformet som vedlegg til sak til kommunestyret om «Responssenter velferdsteknologi vedtekter og styrerepresentant». Hensikten med dokumentet er å gi ytterligere innsikt i nasjonale føringer og det regionale samarbeidet innen velferdsteknologi. Gevinster ved innføring av velferdsteknologi og vurdering som ligger til grunn for anbefalt samarbeidsform og organisering av regionalt responssenter for velferdsteknologi omtales også i dette vedlegget. 1. Implementering av velferdsteknologi i Kongsbergregionen Regionalt program for velferdsteknologi i Kongsbergregionen har som mål at velferdsteknologiske løsninger skal bidra til at flere eldre mennesker, personer med kroniske sykdommer og personer med funksjonsnedsettelse kan: Mestre eget liv lengst mulig Bo hjemme tryggest mulig Få økt livskvalitet og komfort Velferdsteknologi skal også fungere som støtte for at pårørende og ansatte i helse- og omsorgstjenestene skal få større fleksibilitet slik at: De er mer tilgjengelig Ressursene utnyttes bedre Kvaliteten på tjenestene øke kongsbergregionen.no Org.nummer

131 Regionalt program for velferdsteknologi Helsedirektoratet anbefaler en faseinndeling i realiseringen av velferdsteknologiske løsninger i kommunene. Trygghetsskapende teknologi, som anbefales realisert i fase én, er i stor grad forbundet til funksjonalitet som muliggjøres ved overgang til digitale trygghetsalarmer. Stadig flere produkter og løsninger blir tilgjengelige for å understøtte at flere kan mestre mer og bo trygt hjemme lenger. Eksempler på løsninger Helsedirektoratet anbefaler kommunene å ta i bruk så snart som mulig er: - Digitale trygghetsalarmer hjemme hos tjenestemottaker - Sensorteknologi, som for eksempel kan varsle om noen faller ut av sengen eller går ut døren om natten (omtales som digitalt tilsyn) - Elektroniske medisindispensere, som gir påminnelse til tjenestemottaker om tidspunkt for å ta medisin, og deretter sender varsel til tjeneste dersom bruker glemmer å ta medisinen - Mobile trygghetsalarmer og GPS-løsninger som gir mulighet til aktivitet og trygghet også utenfor egen bolig. Kongsbergregionen har gjennomført felles «Forstudie omsorgsteknologi» 2013 og «Forprosjekt velferdsteknologi» ( ). Forprosjektet har stått for utprøving av ulike typer trygghetsskapende teknologi i kommunene. Per i dag er det aktive utprøvinger av elektroniske medisindispensere, smartklokker for påminnelser, lokaliseringsteknologi (GPS) og sensorteknologi (dør, vindu, seng, bevegelse) i regionen. I utprøvingene går alle varsler fra de ulike velferdsteknologiske løsningene direkte til den utøvende tjenesten. Kommunene som deltar i utprøvingene rapporterer at de ikke vil være i stand til å ta i bruk løsningene i stor skala uten bistand og avlastning fra et responssenter som kan håndtere oppsett av programvare og mottak av varsler. Dette gjelder i hovedsak hjemmetjenestene. Det er gjort en vurdering som tilsier at overgang til digitale trygghetsalarmer og videre utrulling av nye velferdsteknologiske løsninger i hjemmetjenestene avventes til tiresponssenteret er operativt. Dette for å unngå risiko og unødvendig belastning for de utøvende tjenestene. Regionalt program for velferdsteknologi fire løp Tjenesteinnovasjon og gevinstrealisering - Tjenestedesign for å sikre gode tjenester med optimal arbeidsflyt, alle samarbeidskommunene deltar i innovasjonsarbeidet - Brukermedvirkning - Gevinstkartlegging gjennomføres før nye løsninger tas i bruk Kompetanse - Velferdsteknologiens ABC - en kursrekke med hjemmeoppgaver for 52 ansatte i regionen 2016/2017 (kompetanse om velferdsteknologi, kartlegging av brukerbehov, lovverk og etikk, dokumentasjon i journalsystem m.m.) 2

132 Regionalt program for velferdsteknologi - Avklaring av hvilke typer teknologi som blir en del av de kommunale tjenestene - Tildelingskriterier og prinsipper for egenbetaling - Felles rutiner og maler i kvalitetssystem - Nytt kull på Velferdsteknologiens ABC starter i september Temadager velferdsteknologi for ledere - Åpne temadager for innbyggere, politikere, medarbeidere planlegges - Kursrekke for ledere høsten 2017 innen endringsledelse og gevinstrealisering Infrastruktur - Etablere regionalt responssenter - Utarbeide veileder til kommunene for velferdsteknologi ved nybygg, oppgradering eller i eksisterende kommunale tjenestesteder - Sikre at signaler fra velferdsteknologi kommer frem - Informasjonssikkerhet og personvern Piloter og nye løsninger - Utprøving og evaluering av elektroniske medisindispensere og GPS - Anskaffelse av responssenterløsning - Anskaffelse av digitale trygghetsalarmer og trygghetsskapende teknologi - Mulighet for rammeavtale/anskaffelse av varslingsanlegg for institusjoner 1.1. Regionalt responssenter for velferdsteknologi Det er omlag 1200 trygghetsalarmer i Kongsbergregionen. Mottak av alarmvarsler håndteres ulikt i kommunene i dag. På bakgrunn av eget utredningsarbeid, ønske om samarbeid og nasjonale føringer, ble det i 2016 fattet vedtak i de syv kommunene i Kongsbergregionen om anskaffelse og etablering av et regionalt responssenter. Etablering av responssenter og anskaffelse av trygghetsskapende teknologi ligger som egne prosjekter underlagt Regionalt program for velferdsteknologi Det er dialog med og søkes samarbeid med andre kommuner/regioner - både for å kunne gjennomføre større anskaffelser av trygghetsskapende teknologi, og med tanke på at regionens responssenter kan betjene flere kommuner. Leder av det regionale velferdsteknologiprogrammet, Kjersti Linneberg, deltok i arbeidsgruppen som utarbeidet anbefalingene «Responstjenester for trygghetsskapende teknologi», som ble publisert av Direktoratet for e-helse i november Direktoratet for e-helse bidrar som rådgivere i den innovative anskaffelsen av responssenterløsning for å sikre at Kongsbergregionen til enhver tid er oppdatert og velger løsninger i tråd med nasjonale føringer og nasjonalt standardiseringsarbeid. 3

133 Regionalt program for velferdsteknologi 1.2 Nødvendig grunnmur i kommunene Kongsbergregionens velferdsteknologiprogram har fra 2016 blitt tildelt innovasjonsmidler fra Fylkesmannen i Telemark og Fylkesmannen i Buskerud for å gjennomføre flere delprosjekter i samarbeid med Øvre Eiker og Nedre Eiker kommune. Disse prosjektene ser vi på som «å bygge nødvendig grunnmur» før velferdsteknologi skaleres i kommunene. Rutiner som sikrer klare ansvarsforhold, kartleggingsverktøy, tildelingskriterier og informasjonsmateriell til kommunene er noen av leveransene i samarbeidsprosjektet. I 2016/2017 gjennomførte i overkant av 50 medarbeidere i regionskommunene kursrekken Velferdsteknologiens ABC. Evalueringen var veldig positiv, og nytt kull med 65 deltakere starter høsten Det arrangeres egen kursrekke for ledere hvor temaene er knyttet til velferdsteknologi, endringsledelse og gevinstrealisering. Våren 2017 ble det lyst ut tilskudd til implementering av trygghetsskapende teknologi fra Helsedirektoratet. Fra nasjonalt hold erkjennes det at det legges betydelig innsats til grunn for å gjøre kommunene og tjenestene klare for å ta i bruk velferdsteknologi. Det kom inn 76 søknader fra til sammen 131 kommuner. 28 prosjekter fikk tildelt midler og ble gjennom dette tatt opp som utviklingskommuner i det nasjonale velferdsteknologiprogrammet. Kommunene i Kongsbergregionen søkte og ble 22. mai 2017 tildelt midler og status som utviklingskommuner sammen med Øvre Eiker og Nedre Eiker kommune. Begrunnelsen for tildelingen anerkjenner arbeidet som er påbegynt med å «bygge grunnmur» og at kommunesamarbeidet omtales som modent og klart for implementering av velferdsteknologi i større skala. 2.0 Omsorgsutfordringer i tiden som kommer I NOU 2011:11 «Innovasjon i omsorg» pekes det på flere omsorgsutfordringer fremover, som bl.a.: Forventet økning i yngre brukergrupper med mer komplekse helsemessige utfordringer. Forventet mindre tilgang på arbeidskraft som tar utdanning innen omsorgsyrker. Forventet sterk vekst av eldre over 80 år med hjelpebehov. Morgendagens eldre vil sannsynligvis ha andre forventninger og krav til helsetjenester enn dagens brukere. 4

134 Regionalt program for velferdsteknologi Figuren ovenfor viser antall eldre i befolkningen i Nore og Uvdal kommune frem til I de nasjonale framskrivningene fortsetter denne utviklingen frem mot 2050 (figuren til høyre). Nore og Uvdal kommune har allerede relativt sett et stor antall eldre i befolkning og «rammes» slik sett mindre grad av eldrebølgen enn andre kommuner. 2.1 Nytenkning og innovasjon Nytenkning og innovasjon er et sentralt virkemiddel for å imøtekomme disse utfordringene. For helse- og omsorgstjenestene handler det i stor grad om å kunne levere mer omfattende og kvalitetsmessig gode tjenester til flere, innenfor de rammer, ressurser og personell som er tilgjengelig. Velferdsteknologi pekes på som en av flere løsninger som kan bidra til å sette kommunene i stand til å møte omsorgsutfordringene. Det er de siste årene gjort utprøvinger av velferdsteknologi i flere kommuner og blant annet har 32 kommuner deltatt i nasjonalt program for velferdsteknologi siden På bakgrunn av resultater og følgeforskning fra disse utprøvingene, har Helsedirektoratet i januar 2016 og februar 2017 kommet med konkrete anbefalinger til løsninger til i bruk i kommunene. Anbefalingene er referert i «Første gevinstrealiseringsrapport med anbefalinger» IS -2416, og «Andre gevinstrealiseringsrapport med anbefalinger» IS I rapportene henvises det også til gevinster som er oppnådd i utviklingskommunene, både innenfor kvalitet i tjenesten, tidsbruk og økonomi. Det handler om å levere bedre tjenester til flere, og at den frigjorte tiden i tjenestene kan benyttes 5

135 Regionalt program for velferdsteknologi til de tjenestemottakerne som trenger det mest. Sett i sammenheng med andre satsningsområder i kommunene, slik som hverdagsrehabilitering og forebyggende tjenester, vil velferdsteknologi kunne bidra til å utsette behovet for mer omfattende tjenester hos den enkelte tjenestemottaker. 3.0 Effekter og gevinster ved velferdsteknologi «Samveis veikart for tjenesteinnovasjon» definerer tre typer gevinster unngåtte kostnader, spart tid og økt kvalitet. Dette er effekter både for brukere, pårørende, ansatte og organisasjonen. Unngåtte kostnader er gevinster som oppstår ved at oppgaver reduseres eller nye tiltak ikke settes i verk fordi velferdsteknologi dekker behovet for oppfølging av tjenestemottaker og gir nødvendig trygghet og mestring for tjenestemottakeren. Typiske unngåtte kostnader er utsatt behov for opphold i sykehjem, unngått innleggelse i sykehus, unngått økt tjenestetilbud eller unngått innleie av ekstra personale. Spart tid beskriver nettopp gevinsten av å innføre endringer som reduserer tidsbruk på å levere en tjeneste eller fjerner behovet for tjenesten helt. Dette kan f.eks. være at kommunen bruker mindre tid på saksbehandling eller reduserer antall besøk i hjemmetjenesten. Gevinsten av spart tid, som realiseres først når en tjeneste kan reduseres/fjernes helt eller at tiden benyttes til å gi tjenester til flere. Økt kvalitet er positive effekter som tjenestemottaker, pårørende og/eller ansatte opplever selv, eller økt kvalitet på tjenestene som leveres. Kvalitative gevinster kan f.eks. omfatte økt egenmestring, trygghet, livskvalitet og trivsel. Merverdi Gjennom å betjene flere kommuner og ulike løsninger, vil et slikt dedikert responssenter opparbeide seg ekspertise ikke bare på respons, men også på velferdsteknologi i praksis. De ansatte vil kunne oppleve og oppdage utfordringer, muligheter og behov som kan kartlegges og tas tak i. Dette, kombinert med teknologikompetansen vi har i Kongsbergregionen kan på sikt føre til synergier og åpne for nye løsninger innen velferdsteknologi, dersom dette er et mål i seg selv. 3.1 Eksempler på gevinster ved bruk av velferdsteknologi I regi av Nasjonalt velferdsteknologiprogram er det så langt utarbeidet to rapporter om velferdsteknologi: Første og andre gevinstrealiseringsrapport med anbefalinger. I den andre gevinstrealiseringsrapporten gjøres det oppmerksom på at resultatene er avhengig av den enkelte kommunes tjeneste: Ulike kommuner vil ha ulikt potensial for innsparing, og gevinstene i én kommune vil ikke uten videre kunne overføres til en annen som tar samme teknologi i bruk. Dette har sammenheng med hvordan helse- og omsorgstjenesten er organisert, ressurser og demografi. 6

136 Regionalt program for velferdsteknologi I gevinstrealiseringsrapporten kan vi lese følgende fra Larvik kommune: «De viktigste gevinstene vi ser er utsatt behov og redusert antall besøk fra hjemmetjenester, utsatt behov for institusjonsplass, økt trygghet, frihet, mestring og selvstendighet for brukere og pårørende, redusert belastning for tjenesten og mindre bruk av tvang». Budskapet er entydig; velferdsteknologi gir store gevinster i form av spart tid, unngåtte kostnader og økt kvalitet på tjenesten for tjenestemottaker, pårørende og ansatte. Gevinstrealiseringsrapportene tar for seg ulike løsninger innenfor velferdsteknologi, og viser til hvordan disse har ført til gevinster for kommunene. 1. Elektronisk medisineringsstøtte Gamle Oslo, Grünerløkka, Sagene og St. Hanshaugen bydeler i Oslo har gjennomført prosjektet «Velferdsteknologi i sentrum». De kunne vise til store gevinster i redusert antall hjemmebesøk (35%) og redusert tid per besøk (39%) knyttet til bruk av elektronisk medisineringsstøtte. Resultatene fra andre kommuner bekrefter at det er store potensielle gevinster med elektronisk medisineringsstøtte: Bergen kommune har redusert antall hjemmebesøk med 38 % og total vedtakstid med 59 % per uke for 18 hjemmeboende etter de tok i bruk elektronisk medisineringsstøtte. Bærum kommune har beregnet at de har spart tid på medisinhåndtering tilsvarende 2,3 årsverk i Frigjort tid har gitt økt kapasitet ved at de kunne gi tjenester til flere med samme ressurser. I tillegg beskrives kvalitative gevinster i form av; Økt kvalitet på tjenesten Økt mestring Økt aktivitetsnivå Økt verdighet Riktigere medisinering 2. Varsling- og lokaliseringstjeneste (GPS) Drammen har gjort et estimat basert på 11 innbyggere med kognitiv svikt som utløste leteaksjon før de fikk lokaliseringsteknologi. Disse ville normalt fått tildelt institusjonsplass. Ved å se hvor lenge disse har fortsatt å bo hjemme med lokaliseringsteknologi har kommunen estimert besparelse per person basert på døgnpris for sykehjemsplass (3 196 kr) fordelt på tilhørende år. I 2014 regner kommunen med å ha spart kroner, det vil si kroner per bruker. Forventet antall brukere i 2016 er 28, som gir en potensiell besparelse på totalt kroner. 7

137 Regionalt program for velferdsteknologi Også Bærum kommune trekker frem store kvalitative gevinster ved lokaliseringsteknologi: «Vår erfaring er at de kvalitative gevinstene ved bruk av lokaliseringsteknologi er så store at dette er en teknologi kommunen ønsker å tilby personer med kognitiv svikt». Ytterligere kvalitative gevinster er i form av; Frihet og fravær av tvang Bo lenger hjemme og utsatt ytterligere tjenester Unngåtte leteaksjoner 3. Elektronisk dørlås I Fredrikstad er det beregnet at elektroniske dørlåser fører til spart tid på henting og levering av nøkler ved alle vaktskifter, ut på morgen, lunsj og kveld, og bytting ved lunsj og endringer i arbeidslister. Besparelsen for brukere med elektronisk dørlås i stedet for nøkkelhåndtering tilsvarer 8 sykepleiestillinger, eller 5,6 mill. kroner per år. I tillegg beskrives kvalitative gevinster: «Elektroniske dørlåser kan også gi økt trygghet for tjenestemottaker og pårørende ved at medarbeidere ikke lenger kan miste fysiske nøkler og at tjenesten har god oversikt over hvem som har besøk når.» «E-lås vil kunne sikre rask respons på alarm som reduserer negative konsekvenser av akutte hendelser for brukeren og sparer ressurser for kommunen.» 4. Digitalt tilsyn Med digitalt tilsyn menes varsling ved hjelp av sensorteknologi eller kamera. Å unngå økte personalkostnader går igjen i gevinstbeskrivelsene: Farsund, Grimstad, Risør, Tvedestrand og Meråker har alle sett god effekt av digitalt tilsyn og kan vise til unngått oppbemanning eller reduksjon i antall stillinger på natt i heldøgns bemannede omsorgsboliger for psykisk utviklingshemmet. Grimstad kommune har estimert at en mindre nattevakt tilsvarer 1,8 årsverk og en unngått kostnad på kroner per år. Selbu kommune har kunnet redusere 1:1-bemanning på dag for en bruker ved bruk av døralarm. I tillegg beskrives kvalitative og økonomiske gevinster som; Mer målrettede besøk fra hjemmetjenesten Unngår å forstyrre brukeren om natten, bedre søvnkvalitet Bo lengre hjemme 8

138 Regionalt program for velferdsteknologi 5. Sykesignalanlegg/pasientvarsling i institusjonsbasert omsorg Oppgradering til sensorbaserte sykesignalanlegg har ledet til økt omsorgskapasitet og unngått oppbemanning på natt i alle tre kommuner: Bruk av velferdsteknologi gjør at Østsiden sykehjem i Fredrikstad har unngått oppbemanning tilsvarende to stillinger på natt og 0,5 stilling på dag. Stabekk bo- og behandlingssenter har unngått oppbemanning av 1 nattevakt (sykepleier) på natt, som tilsvarer 1,98 årsverk og en årlig besparelse på 1,7 mill. kr. I Skien er bemanningen ved Lyngbakken redusert med 1 årsverk knyttet til endringer i tjenesten og bruk av nytt varslingssystem. I tillegg beskrives kvalitative og økonomiske gevinster som; Redusert medisinering og fall Fleksibilitet og trygghet for ansatte 3.2 Gevinsteksempel fra England Hampshire County Council i England har ca. 1,3 millioner innbyggere hvor 18 prosent av innbyggerne er over 65 år. De opplever sterkt økende behov for helse- og omsorgstjenester og er presset på økonomi på grunn av kraftig reduksjon i overføringer fra staten. De satser på implementering av velferdsteknologi i stor skala. Hampshire er et av de få stedene hvor en finner veldokumenterte gevinster av velferdsteknologi. I Hampshire tildeles velferdsteknologi som trygghetspakker hvor det er forventet at gevinsten per bruker overstiger kostnader knyttet til innføring og drift av velferdsteknologi. Fordi kommunen må redusere sitt kostnadsnivå, legges det mest vekt på gevinster knyttet til unngåtte kostnader. Erfaringstall viser at på kort sikt kan store gevinster oppnås ved å unngå/redusere tjenester for hjemmeboende brukere med 7-20 tjenestetimer per uke. På lang sikt forventer Hampshire å oppnå store gevinster ved å utsette tidspunktet for at personer blir brukere av helse- og omsorgstjenester. 3.3 Gevinstrealisering ved implementering av velferdsteknologi Gevinster ved innføring av trygghetsskapende teknologi kommer ikke av seg selv, men forutsetter at det investeres og gjennomføres gevinstarbeid lokalt. 9

139 Regionalt program for velferdsteknologi Innføring av velferdsteknologi vil medføre kostnader til kompetanse- og tjenesteutvikling, og til anskaffelse og drift av løsninger for kommunene. Dette er nødvendige investeringer for å ruste kommunene til å møte fremtidige utfordringer og omsorgsbehov. Det er viktig at det gjennom budsjettprosesser settes av midler til innkjøp og drift av velferdsteknologiske løsninger. Vel så viktig er det å investere i personalgruppene som skal benytte teknologien, både med tanke på kompetansetiltak og nødvendige endringsprosesser. Det vil være behov for ny kompetanse i kommunene når velferdsteknologi tas i bruk. Gevinstarbeidet må begynne med å identifisere og planlegge hvilke gevinster som ønskes oppnådd. Hvilke gevinster som ønskes oppnådd vil kunne variere mellom ulike kommuner og tjenestesteder. KS har i samarbeid med Helsedirektoratet utviklet Veikart for tjenesteinnovasjon og velferdsteknologi. Veikartet gir kommunene verktøy og veiledning i hvordan lykkes med å ta velferdsteknologiske løsninger i bruk og sikre at gevinster realiseres. Metodikk og verktøy fra Veikart for tjenesteinnovasjon benyttes i stor grad i Kongsbergregionens velferdsteknologiprogram. Ved å være utviklingskommuner i det nasjonale velferdsteknologiprogrammet vil kommunene i Kongsbergregionen få tilgang på faglige ressurser og bistand i dette arbeidet. Helse og omsorgsnettverket i Kongsbergregionen godkjente 31. mars 2017 velferdsteknologiprogrammets fremdriftsplan for kompetansehevende tiltak og innføring av rutiner for lokalt gevinstarbeid. Målsetting med aktivitetene er at ledere i regionens helse og omsorgstjenester settes i stand til, og gjøres ansvarlig for gevinstrealisering i egne enheter og virksomheter. 3.4 Responssenterets rolle i gevinstrealiseringen Innovasjon innebærer ikke bare bruk av teknologiske hjelpemidler i omsorgstjenesten, men også hvordan vi organiserer og utfører arbeidet. Ved å etablere responssenter i regional regi etablerer vi mer enn et rent alarmmottak. Responssenteret vi også fungere som ressurssenter for kommunene i samarbeidet. Det har de nødvendige verktøyene, kompetanse og bemanning til å ivareta primæroppgavene som er å motta, vurdere og respondere på varsler, og det vil også ha muligheter og kompetanse til å være en viktig bidragsyter når kommunene skal implementere nye tjenester, løsninger og rutiner. Kommunene vil få tilgang til en prosedyrebank for velferdsteknologi som ligger i kvalitetssystemet. Det er responssenteret som har ansvaret for utvikling og vedlikehold av prosedyrebanken. 4.0 Responssenteret - Valg av samarbeidsform og forholdet til anskaffelseslovverket Anbefaling Etter en helhetlig vurdering, der felles styring vektlegges, anbefales det å etablere Kongsbergregionens responssenter som et samarbeid etter kommunelovens

140 Regionalt program for velferdsteknologi Kongsbergregionen IKT er etablert som et samarbeid etter kommunelovens 27, med Notodden som hovedkontorkommune. Skatteoppkreveren er etablert på samme måte, med Kongsberg som hovedkontorkommune. Disse er etablert en gang for alle, og det er ikke planer om utvidelse. Vedtekter og eierskap er vedtatt likt i alle 7 kommunene. Kongsbergregionens responssenter etableres i utgangspunktet for 7 kommuner, med et ønske om å levere responstjenester til flere. Forhold til anskaffelseslovverket Nye kommuner som ønsker å delta i samarbeidet står overfor et valg om hvilket responssenter de ønsker å knytte seg til, et kommunalt samarbeid eller en privat tilbyder. Denne valgsituasjonen setter dem i utgangspunktet inn under anskaffelseslovverket. I Forskrift om offentlige anskaffelser, Kapittel 3. For samarbeid i offentlig sektor er det noen unntak fra anskaffelsesregelverket. 3-3.Samarbeidsavtaler sier: Anskaffelsesloven og forskrift gjelder ikke for kontrakter som inngås utelukkende mellom to eller flere oppdragsgivere, og som etablerer eller gjennomfører et samarbeid a) som har til formål å sikre at offentlige oppgaver blir utført for å oppnå et felles mål, b) som blir utført utelukkende av hensyn til offentlige interesser og c) der mindre enn 20 prosent av aktivitetene som samarbeidet omfatter, blir utført for andre enn oppdragsgiverne. Responssenteret er et samarbeid som skal utføre helsetjenester (offentlig oppgave, av hensyn til offentlige interesser) for kommunene (p.t. ingen private som samarbeidet yter tjenester til). Med formuleringene i 3-3 er det altså mulig for kommuner å slutte seg til eksisterende samarbeid, i denne sammenheng responssenteret, uten å måtte følge anskaffelseslovverket. Dette løses enkelt innenfor kommunelovens 28-1 b. Administrativt vertskommunesamarbeid, hvor en kommune driver tjenesten, mens øvrige kommuner inngår avtale med og gir delegert myndighet til vertskommunen. Utfordringen med denne løsningen er samarbeidskommunenes styringsmuligheter. Daglig leder i responssenteret er underlagt rådmannen i vertskommunen, som utelukkende har avtaleformuleringene som styringsgrunnlag. Om en mot formodning skulle få en lite samarbeidsorientert rådmann i vertskommunen kan denne ordningen dog bli utfordrende. En mulighet her er, i avtalen om samarbeid, å legge inn et driftsråd som gir anbefalinger til vertskommunen. Styringsretten ligger uansett til vertskommunen. Samarbeid etter kommunelovens 28-1 b. Administrativt vertskommunesamarbeid vil være en ny samarbeidsmodell i Kongsbergregionen, og avviker fra den modellen det meste av samarbeidet bruker, samarbeid etter kommunelovens

141 Regionalt program for velferdsteknologi Kristiansand kommune og Værnesregionen er andre prosjekter som har kommet langt i etableringen av et responssenter. De har begge valgt 28-1 b som sin samarbeidsform. Kommuner som slutter seg til eller trer ut av samarbeidet Utfordringen ved et samarbeid etter kommunelovens 27 er å finne en smidig måte å ta opp nye kommuner i samarbeidet. Den normale måten å etablere slike samarbeid på er å treffe likelydende vedtak i alle samarbeidskommunene. Skal dette skje etter hvert som et antall kommuner slutter seg til samarbeidet blir det mange kommunestyrevedtak om selvfølgeligheter. Kommuneadvokaten i Kongsberg skriver følgende om problemstillingen: Spørsmålet er kva prosedyrar som må følgjast når ein ny kommune skal slutta seg til eit eksisterande kml 27-samarbeid. Det som er sikkert er at den kommunen som vil slutta seg til eit eksisterande samarbeid, må gjera dette gjennom vedtak i kommunestyret. Spørsmålet er om dei eksisterande deltakarane må til kommunestyret for å godkjenna opptak av nye deltakarar eller om avgjerd om dette kan delegerast til typisk formannskapet eller rådmannen. Kommunelova 27 lyder slik: 27.Interkommunalt og interfylkeskommunalt samarbeid. 1. To eller flere kommuner, to eller flere fylkeskommuner, eller en eller flere kommuner og en eller flere fylkeskommuner, kan opprette et eget styre til løsning av felles oppgaver. Kommunestyret og fylkestinget gjør selv vedtak om opprettelse av slikt styre. Til slikt styre kan kommunestyret eller fylkestinget selv gi myndighet til å treffe avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering. Kongen kan gi pålegg om opprettelse av styre som nevnt i første ledd. 2. Vedtektene for det interkommunale styre skal inneholde bestemmelser om: a. styrets sammensetning og hvordan det utpekes, b. området for styrets virksomhet, c. hvorvidt deltakerkommunene skal gjøre innskudd til virksomheten, d. hvorvidt styret har myndighet til å ta opp lån eller på annen måte pådra deltakerne økonomiske forpliktelser, e. uttreden fra eller oppløsning av samarbeidet. 3. Den enkelte kommune og fylkeskommune kan i alle fall med ett års skriftlig varsel si opp sitt deltakerforhold i det interkommunale samarbeid og kreve seg utløst av det. Utløsningssummen fastsettes til andelens nettoverdi ved oppsigelsesfristens utløp, men ikke til mer enn verdien av de midler vedkommende kommune eller fylkeskommune har skutt inn. 12

142 Regionalt program for velferdsteknologi Oppsigelse av avtale om interkommunalt styre kan bringes inn for departementet. Departementet kan gi pålegg om at samarbeidet skal fortsette i et nærmere bestemt tidsrom eller inntil videre, hvor samfunnsmessige interesser eller hensynet til samarbeidende kommuner tilsier dette. Argument for at opptak også må godkjennast av kommunestyret er at ved kvart opptak så vert det eigentleg etablert eit nytt samarbeid. Eit nytt samarbeid må jo tvillaust opprettast ved vedtak i kommunestyret. Argumentasjon for meir fleksibilitet er at det kan framstå som noko strengt og formalistisk å sjå det slik at tilslutning av ein ny deltakar gjer samarbeidet til eit genuint nytt samarbeid. I og med at det kan argumenterast i begge retningar er det viktig at delegeringane er tydelege i tilfelle ein ønskjer at eksisterande kommunar skal kunna delegera mynde til å avgjera opptak av nye deltakarar. Etter mi vurdering er det gode grunnar for at det skal kunna gå å delegera mynde til å avgjera opptak av nye deltakarar. I alle fall dersom samarbeidet er av ein slik type at nye deltakarar ikkje medfører større økonomisk ansvar for eksisterande deltakarar. Dette må framgå klart av vedtektene. Om myndet vert delegert til formannskapet eller rådmannen er ikkje avgjerande. Når en ny kommune slutter seg til Kongsbergregionens responssenter innebærer det ingen endring i det opprinnelige formålet med samarbeidet. Inntreden av en ny kommune reduserer kostnadene for øvrige kommuner, en endring som ikke vil være kontroversiell. Vurderingen er derfor at godkjenning av nye deltakere kan gjøres på delegert myndighet. I valget mellom samarbeid etter kommunelovens 27 eller etter samme lovs 28 1.b, vurderes samarbeid etter 27 å være den løsningen som gir samarbeidskommunene best felles styring over responssenteret. Imidlertid gir 28-1 b best fleksibilitet med tanke på tilslutning fra flere nye kommuner utenfor regionen. Dette vil gi Kongsberg kommune alene både betydelig innflytelse og risiko. Som det går fram av anbefalingen, vektlegges mulighetene for felles, likeverdig styring. 13

143 Regionalt program for velferdsteknologi Referanser og nyttige lenker om velferdsteknologi: Helsedirektoratet: Helsedirektoratets anbefalinger på det velferdsteknologiske området 2014 Anbefalinger for arkitektur for velferdsteknologi og faser for realisering, Helsedirektoratet 2015 Første gevinstrapport med anbefalinger, Helsedirektoratet 2016 Andre gevinstrapport med anbefalinger, Helsedirektoratet 2017 Direktoratet for E-helse: Anbefalinger responssentertjenester for trygghetsskapende teknologi 2016, Anbefalinger knyttet til tekniske krav til trygghetsskapende teknologi 2016 NOU: Innovasjon i omsorg, NOU 2011:11 Oslo kommune: Velferdsteknologi i sentrum, Rapport

144 Regionalt program for velferdsteknologi år Flesberg år 90 år og eldre

145 Forslag til vedtekter for K-Respons Responssenter for Velferdsteknologi i Kongsbergregionen 1 Om samarbeidet Kommunene Flesberg, Hjartdal, Kongsberg, Nore og Uvdal, Notodden, Rollag og Tinn har i medhold av lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 27, etablert felles interkommunalt samarbeid. Samarbeidets navn er K-Respons Responssenter for Velferdsteknologi i Kongsbergregionen. Samarbeidet er ikke et eget rettssubjekt, det er en del av den juridiske enheten Kongsberg kommune hvor responssenteret er lokalisert. Kostnadsfordeling og prinsipp for styresammensetning evalueres når eventuelle nye kommuner har sluttet seg til responssenteret, senest etter to år etter vedtaksdato. 2 Formål K-Respons skal: 1. Ta imot, vurdere, dokumentere og respondere på varsler fra velferdsteknologiske løsninger som tjenestemottakeren benytter. 2. Sikre at tjenestemottakere som benytter velferdsteknologi får råd og veiledning og registrere, prioritere og eventuelt iverksette nødvendig og effektiv oppfølging av varslet. 3. Utføre tilleggsoppgaver i tråd med styrets vedtak 3 Finansiering K-Respons finansieres gjennom årlige tilskudd fra samarbeidskommunene. Kostnadene fordeles mellom de samarbeidene kommunene med et fast årlig beløp, samt andel beregnet etter innbyggertall per før budsjettåret. 4 Ansvarsfordeling De enkelte deltakerne hefter for samarbeidets samlede forpliktelser, fordelt etter innbyggertall. 5 Styringsorganer K-Respons har følgende styringsorganer: Styre Daglig leder 6 Styret Styret skal ha åtte medlemmer. Det er rådmannen i de sju kommunene, eller den som rådmannen bemyndiger, som utgjør styret, sammen med en representant for de ansatte. Styret er beslutningsdyktig når 5 av medlemmene er til stede. Ved stemmelikhet er styreleders stemme avgjørende. Kommunen hvor responssenteret er lokalisert ivaretar styrelederfunksjonen. 7 Styrets myndighet Styret har myndighet til å treffe avgjørelser i alle saker som gjelder det interkommunale samarbeidet. Styret skal sørge for at virksomheten drives i samsvar med de til enhver tid gjeldene lover og

146 forskrifter, vedtekter, gjeldende strategier og retningslinjer på overordnet kommunalt nivå. På personalpolitisk side gjelder regler og retningslinjer fastsatt av kommunestyret i Kongsberg kommune. Styret har myndighet til å opprette og nedlegge stillinger innenfor vedtatte budsjettrammer, til å treffe avgjørelser i personalsaker, samt føre lønnsforhandlinger med de ansatte i samsvar med Kongsberg kommunes reglement og føringer. Styret bestemmer hvilke fullmakter som skal delegeres til virksomhetens leder. Styret tilsetter daglig leder. Styret er daglig leders nærmeste overordnede. Daglig leder har administrativt, personalmessig, økonomisk og faglig ansvar for virksomheten, innenfor de fullmakter og rammer som er gitt av styret. Styret har ikke myndighet til å ta opp lån eller på annen måte pådra deltakerne økonomiske forpliktelser. 8 Endring av vedtekter Vedtektene kan endres ved at kommunestyrene i deltakerkommunene gjør likelydende vedtak. Forslag til endringer av vedtektene kan fremmes av styret. 9 Uttreden og oppløsning Kommunestyret i den enkelte deltakerkommunen kan ensidig si opp sitt deltakerforhold i samarbeidet etter reglene i kommuneloven 27 nr. 3. Ved en eventuell oppløsning, blir eiendeler og gjeld fordelt mellom de deltakende kommunene etter den fordelingsnøkkel som følger innbyggertallet per i året før avvikling av samarbeidet. Eventuelle tvister i forbindelse med et økonomisk oppgjør etter oppløsning avgjøres ved voldgift, jfr. vedtektenes 10, dersom ikke annen løsning følger av lov eller forskrift. 10 Voldgift Eventuell tvist om forståelsen av vedtektene avgjøres av en voldgiftsnemnd på tre medlemmer som oppnevnes av Fylkesmannen. Det samme gjelder tvist om utgiftsfordelingen.

147 FLESBERG KOMMUNE Utvikling av Lampeland Øst - infrastruktur og tomtesalg Lampeland Arkiv 143 Saksmappe 2012/168 Avd Rådmann Saksbehandler Jon Gj. Pedersen MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak formannskapet /17 kommunestyret Rådmannens anbefaling: 1. I tråd med anbefaling i vedlegg, og saksopplysninger til saken, opparbeider Flesberg kommune infrastrukturen til boligområdet Lampeland Øst, både felles og feltintern. Delfelt 1 og 2 selges som enkelttomter til private. 2. Basert på tempoet i utviklingen av området og salgsprosess av delfelt 1, kommer rådmannen tilbake til kommunestyret med sak om videre utvikling, dersom dette ikke er ivaretatt gjennom ordinære rapporteringer og styringsdokumenter (tertiralrapport/økonomiplan). Saksopplysninger: Kommunestyret fattet i møte , sak 7/12 følgende vedtak: 1. Flesberg kommunes boligområde i reguleringsplanen Lampeland Øst selges under ett for videre utvikling av andre aktører enn Flesberg kommune. 2. Hovedmål med salget er å få til en forutsigbar og god utvikling av et attraktivt område. Prosessen skal også sikre at øvrige deler av Lampeland Øst-planen kan utvikles som forutsatt, og at salget gir en merverdi for Flesberg kommune. 3. Rådmannen gis adgang til å innhente ekstern bistand til en plangjennomgang og utarbeidelse av forslag til utbyggingsavtale. Dette fremmes for politisk behandling før en går videre i salgsprosessen. Den , sak 25/16, ble saken behandlet på nytt, og rådmannen skrev følgende i saksopplysningene: «Etter kommunestyrets vedtak ble det engasjert ekstern bistand, og andre grunneiere i planområdet ble invitert til å komme med innspill til prosessen. Etter ordinær reguleringsplanprosess ble reguleringsplanen for Lampeland Øst vedtatt i kommunestyret , under sak 18/14. Etter en periode med vakanser i administrasjonen, og arbeid med andre større saker, er det nå rom for å kunne jobbe videre med realiseringen av planen. All den tid det er gått 4 år siden kommunestyret fattet sitt prinsippvedtak er det grunn til å gjøre en ny vurdering av hvordan salget av boligområdet skal foregå, ref. pkt. 3 i vedtaket. Dette har sammenheng både med utvikling i markedet og kommunens behov for å komme i

148 gang raskt med salget. I tillegg har kommunen på disse årene både vedtatt, og påbegynt, realiseringen av hovedplan for vann og avløp. Dette er essensielt for å sikre både kapasitet og kvalitet på dette området for nye boliger. I tillegg ønsker rådmannen å få gjort en ny vurdering av det å selge området under ett (pkt. 1). Her kan man i prosessen tenke seg å trekke inn litt meglerkompetanse, og muligens komme frem til fleksible løsninger for salget. D.v.s. løsninger som både åpner for salg av enkelttomter, samt salg av områder (flere tomter). Videre bør en ha åpning for kommunens egne behov for vanskeligstilte grupper når man vurdere området på nytt. Arbeid med boligpolitisk handlingsplan er igangsatt, og vil bli sett hen til underveis i prosessen med salget. Det er allerede igangsatt en første verdivurdering av boligområdet Lampeland Øst, og rådmannen anser det som viktig at et nytt kommunestyre kan være med på å bestemme veien videre.» Kommunestyret fattet følgende enstemmige vedtak: «Rådmannen bes fremme sak for kommunestyret høsten 2016 om videre prosess med salg av boligområdet Lampeland Øst. Rådmannen kan i saken foreslå andre løsninger enn den vedtatte i k.sak 7/12 pkt. 1.» En hadde ikke tilstrekkelig kapasitet internt til å få frem saken i løpet av 2016, men en fikk på ettervinteren i 2017 ferdigstilt et notat utarbeidet av Asplan Viak, som ga en samlet vurdering av området. Denne følger vedlagt, og danner grunnlag for rådmannens vurdering i saken. I det vedlagte notatet fremgår estimerte kostnader for utvikling av området, og en har også prissatt delfeltene med en foreslått rekkefølge for utbygging. Det henvises spesielt til kap. 3 Utbyggingsstrategi, 3.1 Vurdering og 3.2 Anbefaling. Med de forbehold og usikkerheter som fremgår av notatet, så er kostnaden pr. tomt for utvikling av feltet beregnet til ca. kr ,-. Opparbeidelse av felles infrastruktur for å ivareta bla. rekkefølgebestemmelser i reguleringsplanen er beregnet til ca. 6,6 mill. Opparbeidelse av infrastruktur for delfelt 1 (9 tomter) er beregnet til ca. kr. 2,3 mill. Det er i økonomiplanen satt av til sammen kr. 9 mill. for å komme i gang. Dette er beløp som ventelig må bli justert når man ser fremdriften i utviklingen av området, samt aktiviteten mht. salg av tomter. Den videre prosess i saken vil bla. være prosjektering, anbudsfase infrastruktur, og konkurranse mht. valg av megler. Vurdering: Rådmannen har vurdert saken, og vil anbefale at kommunestyret slutter seg til alternativ 1 i vedlagte notat som utbyggingsstrategi for Lampeland Øst. Det innebærer at kommunen opparbeider all infrastrukturen til området før området selges som enkelttomter til private, eller delfelt til feltutbyggere. Rådmannen vil videre anbefale at kommunen selv via megler selger de to første delfeltene. Deretter kan man ta en ny vurdering mht. salg av delfelt til feltutbyggere. Vedlegg: 1 Utvikling av Lampeland Øst - infrastruktur og tomtesalg Side 2 av 2

149 NOTAT Oppdragsgiver: Flesberg kommune Oppdrag: Lampeland Øst Underlag salg av tomteområde Dato: Skrevet av: Frank Jacobsen og Sissel Mjølsnes Kvalitetskontroll: UNDERLAG FOR SALG AV TOMTEOMRÅDE INNHOLD 1 Innledning Kostnadsestimat Felles infrastruktur GS1, Vei 11 og del av Vei Delfelt Delfelt Delfelt Delfelt Delfelt Delfelt Sammenstilling kostnadsestimat Utbyggingsstrategi Vurdering Anbefaling...9 Vedlegg: - Kostnadsberegninger - Kart med forslag til delfelt

150 NOTAT Side 2 av 9 Flesberg kommune Asplan Viak AS

151 NOTAT Side 3 av 9 1 INNLEDNING Flesberg kommune har bedt Asplan Viak om bistand til å utarbeide underlag for salg av kommunens tomteområde Lampeland Øst. Området er regulert og Flesberg kommune eier størstedelen av arealet, mens to private grunneiere eier resten av arealet. Området som Flesberg kommune eier er i hovedsak regulert til eneboligtomter, og kommunen ønsker å se på alternativer for inndeling av området i delområder for salg til ulike utbyggere. Asplan Viak har utarbeidet et grovt kostnadsestimat for utbygging av infrastruktur vei-, vannog avløpsanlegg, for felleskostnader for alle foreslåtte delfelt, og for de ulike delfeltene hver for seg. Arbeidet er etablert som et grunnlag for kunne foreslå hvilke delområder som først bør realiseres. Grunnlaget for omfang utbygging i kostnadsestimatet er enkle beregninger som antar traseer med tilknytning til eksisterende VA-nett. Løsningene vi har vurdert er på et skissenivå og ikke prosjekterte løsninger i detalj, så det er relativt stor usikkerhet for nøyaktigheten til estimatene. For sammenligning av kostnadene til utbygging VVA for de ulike delfeltene vil estimatene likevel gi et grunnlag. Antatte enhetspriser i estimatet er basert på erfaringspriser for tilsvarende prosjekter på østlandet i Vedlagt notatet er oppstilling av kostnader for de ulike delfeltene. 2 KOSTNADSESTIMAT Kostnader vil variere avhengig av omfang av utførelse, tekniske løsninger, tidspunkt for realisering, prisstigning, markedssituasjon og entreprenørenes prissetting. Veiene er ikke ferdig prosjektert, det er ikke gjort grunnundersøkelser, så omfang murer, veirekkverk, gjerder og sprengningsarbeider er grovt vurdert. Enhetspriser for de ulike veiene og VA-traseene i delfeltene er ikke differensiert i forhold til overnevnte. I dette kostnadsestimat er kostnader for prosjekt- og byggekostnad for nye vei-, vann- og avløpsanlegg inkludert. Følgende kostnader er ikke vurdert i estimatene; etablering av strømforsyning ev trafo (belysning - div kabelanlegg ifm vei er inkl.) prisstigning før og i byggeperioden avgifter, finanskostnader frikjøp, grunnerverv felles anlegg for overvannhåndtering Flesberg kommune Asplan Viak AS

152 NOTAT Side 4 av 9 Overnevnte kostnadselementer vil få en relativt lik prosentvis del i tillegg, sett bort fra frikjøp grunnerverv. Kostnader til uforutsett, prosjektadministrasjon, planlegging og prosjektering er inkludert i estimatet. På bakgrunn av prosjektets skissenivå så anslår vi en nøyaktighet på selve omfanget på ca +/- 15%. Nøyaktigheten for selve sum kostnader anslår vi til +/- 25 %. Omfang av eventuelle tiltak for overvannshåndtering er ikke kjent, og det er derfor ikke estimert kostnader til for slike tiltak for felles infrastruktur, for delfelt, eller enkelttomter. Det må avklares nærmere hvorvidt eksisterende overvannsnett har tilstrekkelig kapasitet til bekk elv. Kostnader er delt inn i kostnad for nødvendig felles infrastruktur for alle delfeltene, kostnader pr delfelt, og felles påslag for usikkerhet - prosjektadministrasjon. Vi har laget en sammenstilling som viser estimert kostnad pr tomt og delfelt. I nødvendig felleskostnad er felles infrastruktur til delfeltene 1-3 inkludert og fordelt på alle tomtene. Dette gir noe høyere felleskostnader pr tomt for øvrige felt, men er gjort for å holde sammenstilling av kostnader så enkel som mulig. Feltene er nummerert i rekkefølge etter hvilke delfelt som anbefales utviklet først. Utlagsgivende for anbefalt rekkefølge er momenter som enkel opparbeidelse, nærhet til infrastruktur VVA, kostnadsnivå og at grunnen er eid av kommunen. 2.1 Felles infrastruktur Vi foreslår at etablert grusede hovedvei Vei 1 etableres med bærelag, veidekke, fortau og gatebelysning. Om GS2, GS3, Vei 5, Vei 6, Vei 7, Vei 9 og fortau F2, inkludert felles VA bygges, kan alle feltene utvikles. Vi er usikre på hva som er etablert av kabelanlegg i eksisterende hovedvei Vei 1, og behov for eventuelle nye kabelgrøfter og trafo er ikke tatt med i kostnadsoverslaget. 2.2 GS1, Vei 11 og del av Vei 10 I tillegg til det vi har definert som felles infrastruktur må kommunen etablere GS1, Vei 11 og del av Vei 10 for å knytte GS-vegene sammen til sentrum. Dette er anlegg vi mener ikke bør belastes de delfeltene (1 6) som vi har sett på i dette notatet. Rekkefølgebestemmelsene knytter etablering av GS1 sammen med utbygging av B/F/K1, B/F/K2 og BKS2, og veganleggene hører naturlig også sammen med utbygging av disse feltene. GS1 vil være et fellestiltak for mange områder, og kommunen bør vurdere å ta denne kostnaden i sin helhet, uten å belaste den på fremtidige utbyggere innenfor reguleringsplanområdet. Estimert kostnad for etablering av GS1, Vei 11 og del av Vei 10 er beregnet til anslagsvis 1,7 mill, se vedlagte kostnadsberegning på eget ark. Flesberg kommune Asplan Viak AS

153 NOTAT Side 5 av 9 Utsnitt av plankartet viser GS1, Vei 11 og Vei 10. Forslag til inndeling i delfelt Flesberg kommune Asplan Viak AS

154 NOTAT Side 6 av Delfelt 1 Feltet er rimeligst å opparbeide pga kort avstand til felles vei og VA-anlegg, og det skal lite til av felles infrastruktur for å opparbeide feltet. 2.4 Delfelt 2 Det ser ut som at dette feltet bør opparbeides tidlig, det ser ut som at Vei 5 bør bygges for å opprettholde atkomst til traktorvei, om denne er i bruk. 2.5 Delfelt 3 For delfelt 3 har vi satt opp en halv kostnad for opparbeidelse av lek FL Delfelt 4 For delfelt 4 har vi satt opp en halv kostnad for opparbeidelse av lek FL3. Fra feltet må det etableres trase for spillvann og overvann, om dette ikke skal pumpes, ned mot eksisterende nedenforliggende felt. 2.7 Delfelt 5 Fra feltet må det etableres trase for spillvann og overvann, om dette ikke skal pumpes, ned mot eksisterende nedenforliggende felt. 2.8 Delfelt 6 Fra feltet må det etableres trase for spillvann og overvann, om dette ikke skal pumpes, ned mot eksisterende nedenforliggende felt. 2.9 Sammenstilling kostnadsestimat Vi har laget en sammenstilling som viser entreprisekostnader (eks. felles påslag prosjektkostnader etc) pr delfelt, omfang påslag felles infrastruktur pr felt, sum totalkostnad pr felt, og estimert sum utbyggingskost pr tomt, pr felt. Flesberg kommune Asplan Viak AS

155 NOTAT Side 7 av 9 Delfelt 1 gir lavest estimert utbyggingskostnad pr tomt. Delfelt 2 antar vi bør utbygges tidlig pga omlegging og atkomst til traktorvei. Delfelt 6 gir høyest estimert utbyggingskostnad, i tillegg til at deler av feltet eies privat. Det er også mindre andeler privat grunn for andre delfelt, men av mindre omfang. Avgjørende for utvikling av delområder med andeler privat grunn vil være hvilken type avtale som kan gjøres med private aktører, og eventuelle grunnervervskostnader. 3 UTBYGGINGSSTRATEGI Området består av 72 regulerte eneboligtomter og et felt for bolig/institusjon B/IN2. B/IN2- området ligger på to sider av bekken, og i forhold til opparbeiding av infrastruktur hører området nord for bekken med i delfelt 6, mens området sør for bekken hører med i delfelt 4 (ref kartskisse). I kostnadsoverslaget er feltet for bolig/institusjon vurdert å tilsvare til sammen 7 tomter (3 + 4 i de to delområdene). Kommunen har tidligere vurdert å selge hele området samlet til én utbygger, men ser nå på alternativer for å gi større grad av valgfrihet for bolig/tomtekjøperne. Det er forventet at utbyggingen vil strekke seg over mange år, og dette har også betydning for kommunens valg av utbyggingsstrategi. Det vil være viktig å ferdigstille områder trinnvis, framfor en utbygging som åpner alle felt/delområder samtidig. Dersom hele området åpnes samtidig, vil det ta lang tid å bygge naboskap og ferdigstille delområder, og alle vil oppleve å bo tett på byggeplasser over en lang periode. De mest attraktive tomtene vil bli solgt først, og man mister muligheten til å porsjonere ut disse over tid. I kostnadsoverslaget er området delt inn i 6 delområder som kan utvikles og ferdigstilles trinnvis. Vi anbefaler at delfelt 1 bygges ut først, både fordi det er rimeligst å opparbeide, og fordi det grenser inntil og danner naboskap med eksisterende boligbebyggelse i sør. I prinsippet kan det tenkes tre ulike strategier for utvikling av infrastrukturen og salg av området: Alt 1: Kommunen opparbeider all infrastrukturen til området, både felles og feltintern, før området selges som enkelttomter til private, eller delfelt til feltutbyggere. Alt 2: Kommunen opparbeider felles infrastruktur før området selges som delfelt til feltutbyggere. Utbygger av hvert delfelt har ansvar for å opparbeide den feltinterne infrastrukturen for sitt felt. Alt 3: Kommunen selger hele området til en eller flere feltutbyggere som tar ansvar for å opparbeide all infrastruktur, både felles og feltintern. Flesberg kommune Asplan Viak AS

156 NOTAT Side 8 av Vurdering I pressområder med høye tomtepriser og høy utbyggingstakt kan alternativ 3 være aktuelt, men vi vurderer at dette er en lite egnet utbyggingsstrategi for Lampeland Øst. Modellen forutsetter at en eller flere utbyggere er villige til å forskuttere kostnadene for all infrastruktur til feltet. Det er påregnelig at det vil ta mange år å realisere hele feltet, og tomteprisene vil trolig ligge rundt selvkost. Med utsikter til marginal, eller ingen fortjeneste på tomtesalget vil det trolig være vanskelig å finne utbyggere som er villige til å ta risikoen med forskuttering av de samlede infrastrukturkostnadene, inkludert betydelige og usikre finanskostnader som vil påløpe over tid. Dersom kommunen skal oppnå variasjon og valgfrihet for boligkjøperne slik de ønsker, burde i så fall området selges til flere utbyggere som måtte ha avtaler om fordeling av kostnadene seg imellom. Dette innebærer ytterligere et ledd med administrasjon, avtaleverk og usikkerhet for utbyggerne, og kommunen vil trolig ikke klare å realisere feltet med dette som forutsetning. Dersom kommunen opparbeider all infrastrukturen til området, både den felles hovedinfrastrukturen og den feltinterne (alt 1), vil kommunen måtte ta all risikoen med finanskostnader og eventuelt legge dette inn som påslag på salg av tomter/delfelt. Forutsatt at kommunen har mulighet til å forskuttere infrastrukturkostnadene fortløpende og vektlegger arbeidet med byggeledelse, vil denne modellen gi kommunen god kontroll med kvaliteten på utførelse av de tekniske anleggene. Når hovedinfrastrukturen er utbygd, kan den feltinterne infrastrukturen bygges ut gradvis i takt med ferdigstilling og åpning av nye delfelt. Åpningskostnaden for å komme i gang med delfelt 1 er kostnadsberegnet til størrelsesorden NOK 10 mill (felleskostnader NOK 6,6 mill, feltinterne kostnader NOK 2,3 mill). Totale opparbeidelseskostnader for hele området er beregnet til størrelsesorden NOK 32,5 mill. Med denne modellen vil kommunen ha fleksibilitet til å selge både enkelttomter til private, og delfelt til utbyggere, tilpasset markedet over tid. Det vil gi god mulighet for valgfrihet og variasjon for de som ønsker bolig i området. Ved å bruke modell 2 forskutterer kommunen en mindre andel av infrastrukturkostnaden (felleskostnader NOK 6,6 mill), og overlater forskuttering av alle de feltinterne kostnadene til utbyggerne av hvert enkelt delfelt. Kommunen slipper dermed mindre risiko og utlegg, men må til gjengjeld administrere flere avtaler med private utbyggere med de ulempene det gir. En utbygger som må forskuttere infrastruktur i eget felt vil gjerne stille krav om at nye felt ikke åpnes før hans felt er ferdig bygd. Dette gjelder særlig i områder med lav utbyggingstakt, slik som dette området vil ha. Kommunen mister med en slik avtale styringsretten over når ny utbygging av delfelt skal fases inn, og utbyggere kan velge en lavere utbyggingstakt enn markedet tilsier for å heve prisen på egne tomter. Kommunens mulighet til å selge enkelttomter framfor delfelt vil også begrense seg. En utbygger har ikke fradragsrett for merverdiavgift (mva) på kostnader til kommunal infrastruktur, og er avhengig av et samarbeid med kommunen etter anleggsbidragsmodellen for å unngå å måtte betale 25 % mva av anleggene. Anleggsbidragsmodellen forutsetter at kommunen står som byggherre og blir kontraktspart i avtaler med entreprenører. I praksis vil utbygger administrere og utøve det meste av byggherrens funksjoner, men kommunen vil ha ansvaret for betaling av vederlag til entreprenør. For kommunen betyr det økt administrasjon med avtaler, garantier med mer. Ordningen er først og fremt egnet ved byggeprosjekter av en viss størrelse. Anleggsbidragsmodellen vil være aktuell både i alternativ 2 og 3. Med flere Flesberg kommune Asplan Viak AS

157 NOTAT Side 9 av 9 ulike utbyggere i alternativ 2, kreves flere avtaler som må følges opp mot hver enkelt utbygger og entreprenør. Selv om kommunen formelt har byggherreansvaret etter anleggsbidragsmodellen vil utbygger i praksis utøve byggherrefunksjonen under anleggsfasen, og kommunen vil ha mindre kontroll med utførelse og kvalitet på anleggene de skal overta ansvaret for. Det er viktig både for kommunen og fremtidige beboere at anleggene har den kvaliteten kommunen stiller krav om. Private utbyggere vil i utgangspunktet ha et ønske om fortjeneste på salg av tomter, mens kommunen kan bruke politiske argumenter for å selge tomter til selvkostpris. Dersom kommunen gjør tomtene byggeklare framfor å selge de som råtomter, kan det bidra til lavere tomtepriser og boliger for de som vil etablere seg på Lampeland. 3.2 Anbefaling Med utgangspunkt i lokale forutsetninger, anbefaler vi Flesberg kommune å legge alternativ 1 til grunn for utbygging av Lampeland Øst. Det vil si at kommunen både opparbeider hovedinfrastrukturen til området, og tar ansvar for å tilrettelegge infrastrukturen på hvert delfelt etter hvert som de skal utvikles. Dette betyr: Mulighet for god kontroll på utførelse og kvalitet på anleggene de skal eie og drifte Valgfrihet i forhold til å selge enkelttomter til privatpersoner eller delfelt til utbyggere Mulighet til å tilby tomter til selvkost/lave priser Mulighet til fritt å styre innfasing av delfelt Kommunen må forskuttere anleggene og bære de direkte og indirekte (finans-) kostnadene ved dette. Finanskostnadene vil avhenge av utbyggingstakten og renteutviklingen, og vil være en usikkerhetsfaktor som bør regnes inn i tomteprisen hvis det er markedsmessig rom for det. Kommunen slipper å administrere utbyggingsavtaler og garantier basert på anleggsbidragsmodellen. Flesberg kommune eier størstedelen av arealet, mens to private grunneiere eier resten av arealet. Som grunnlag for makeskifter, eventuelt kjøp/salg av eiendom anbefaler vi at det gjøres en arealberegning av tomtearealene som er eid av henholdsvis kommunen og de private grunneierne. Før infrastrukturen bygges ut, må avtalegrunnlaget med de private grunneierne være avklart, både i forhold til kjøp/salg/makeskifte og eventuelt økonomiske forpliktelser knyttet til opparbeidingskostnader på infrastrukturen. Flesberg kommune Asplan Viak AS

158 Oppdragsgiver Flesberg kommune Oppdrag Kostnadsestimat etapper infrastruktur Oppdrag nr KOSTNADER Infrastrukur veg - VA Utarbeidet av: FJ Anlegg Enhet Mengde Pris Kostnad kr % andel Dato Budsjettkostnad Felles infrastruktur RS 1, % Delfelt 1 RS 1, % Delfelt 2 RS 1, % Delfelt 3 RS 1, % Delfelt 4 RS 1, % Delfelt 5 RS 1, % Delfelt 6 RS 1, % Totalt antall eneboligtomter er 79, som gir en snitt utbyggingskost på ca ,-. For antatt nøyaktighet for omfang og enhetspriser antas en sikkerhet på +/- 25 %. Sum % Diverse Rigg og drift Anbudssum % Prisstigning før byggestart Prisstigning i byggetida Uforutsett 5% % Entreprisekostnad % Prosjektering, adm, byggeledelse o.l. 12% % Delsum eks. mva % Avgift Finanskostnad Reserve Totalkostnad eks grunnerverv % Grunnerverv BUDSJETTKOSTNAD % :31 Kostnadsestimat etapper infrastruktur

159 Oppdragsgiver Oppdrag nr Flesberg kommune Oppdrag Dato Kostnadsestimat etapper infrastruktur KOSTNADER Felles infrastruktur Utarbeidet av: FJ Benytte enhetspris: Mengde: Enhet som benyttes: Beskrivelse Enhet Mengde Pris Kostnad % andel Kostnad felles infrastruktur Vei 1 Eksisterende vei, 8m asfaltbredde, lm % inkl nytt, bærelag, to lag 40mm asfalt Forutsetter allerede etablert vei i full bredde Inkl. noe VA-arbeider som sluk og stikkrenner GS2 lm % Inkl full overbygning vei, 3m bredde GS3 lm % Inkl full overbygning vei, 3m bredde Kryssing av bekk GS3 lm % Kabelgrøfter gatebelysning lm % Lysmaster, antar 1 mast pr. 40m stk % Del av vei 5 lm % Del av vei 6 lm % Del av vei 7 lm % Fortau F2 lm % Del av vei 9 lm % VA felles veg 5, 6 og 7 lm % ELEMENTKOSTNAD ENHET MENGDE ENHETS- KOSTNAD PRIS Felles infrastruktur RS % :26 Kostnadsestimat etapper infrastruktur

160 Oppdragsgiver Oppdrag nr Flesberg kommune Oppdrag Dato Kostnadsestimat etapper infrastruktur KOSTNADER Delfelt 1 Utarbeidet av: FJ Benytte enhetspris: Mengde: Enhet som benyttes: Beskrivelse Enhet Mengde Pris Kostnad % andel VEGANLEGG Vei 8, ny vei, 5m asfaltbredde, lm % inkl nytt forsterkingslag, bærelag, to lag 40mm asfalt Grunnforhold løsmasser. Kabelgrøfter gatebelysning lm % Løsmasser Lysmaster, antar 1 mast pr. 30m stk % VA-ANLEGG Ny VA-grøft, m overvann, spillvann, vannledninger, lm % nye kumgrupper og sluk, med tilknytn eks stikkledninger, isolasjon, sluttdokumentasjon innmåling, sosi, trykkprøving, tv-inspeksjon, desinfisering, midlertidig vannforsyning - spillvannshåndtering, som-bygget dokumentasjon. Ny komplett stikkledningsgrøft lm % Lek FL4 stk % Antall tomter Delfelt 1: 9 Snitt anleggskostnad pr tomt: ELEMENTKOSTNAD ENHET MENGDE ENHETS- KOSTNAD PRIS Delfelt 1 RS % :14 Kostnadsestimat etapper infrastruktur

161 Oppdragsgiver Oppdrag nr Flesberg kommune Oppdrag Dato Kostnadsestimat etapper infrastruktur KOSTNADER Delfelt 2 Utarbeidet av: FJ Benytte enhetspris: Mengde: Enhet som benyttes: Beskrivelse Enhet Mengde Pris Kostnad % andel VEGANLEGG Vei 5 og 6, ny vei, 5m asfaltbredde, lm % inkl nytt forsterkingslag, bærelag, to lag 40mm asfalt Fortau lm % Kabelgrøfter gatebelysning Kabelgrøfter komplett, med grøftefundament, omfylling, gjenf. lm % Kabler - fiber - stolpefundament, stolper - armatur forutsettes levert av kabeletat - kommune. Grunnforhold løsmasser. Lysmaster, antar 1 mast pr. 30m stk % VA-ANLEGG Ny VA-grøft, m overvann, spillvann, vannledninger, lm % nye kumgrupper og sluk, med tilknytn eks stikkledninger, isolasjon, sluttdokumentasjon innmåling, sosi, trykkprøving, tv-inspeksjon, desinfisering, midlertidig vannforsyning - spillvannshåndtering, som-bygget dokumentasjon. Ny komplett stikkledningsgrøft lm % Lek FL1 og FL2 stk % Antall tomter Delfelt 2: 23 Snitt anleggskostnad pr tomt: Delfelt 2 RS % :16 Kostnadsestimat etapper infrastruktur

162 Oppdragsgiver Oppdrag nr Flesberg kommune Oppdrag Dato Kostnadsestimat etapper infrastruktur KOSTNADER Delfelt 3 Utarbeidet av: FJ Benytte enhetspris: Mengde: Enhet som benyttes: Beskrivelse Enhet Mengde Pris Kostnad % andel VEGANLEGG Vei7, ny vei, 5m asfaltbredde, lm % inkl nytt forsterkingslag, bærelag, to lag 40mm asfalt Grunnforhold løsmasser. Fortau lm % Kabelgrøfter gatebelysning? Kabelgrøfter komplett, med grøftefundament, omfylling, gjenf. lm % Kabler - fiber - stolpefundament, stolper - armatur forutsettes levert av kabeletat - kommune. Grunnforhold løsmasser. Lysmaster, antar 1 mast pr. 30m stk % VA-ANLEGG Ny VA-grøft, m overvann, spillvann, vannledninger, lm % nye kumgrupper og sluk, med tilknytn eks stikkledninger, isolasjon, sluttdokumentasjon innmåling, sosi, trykkprøving, tv-inspeksjon, desinfisering, midlertidig vannforsyning - spillvannshåndtering, som-bygget dokumentasjon. Ny komplett stikkledningsgrøft lm % Halvpart av lek FL3 stk 0, % Antall tomter Delfelt 3: 12 Snitt anleggskostnad pr tomt: ELEMENTKOSTNAD ENHET MENGDE ENHETS- KOSTNAD PRIS Delfelt 3 RS % :16 Kostnadsestimat etapper infrastruktur

163 Oppdragsgiver Oppdrag nr Flesberg kommune Oppdrag Dato Kostnadsestimat etapper infrastruktur KOSTNADER Delfelt 4 Utarbeidet av: FJ Benytte enhetspris: Mengde: Enhet som benyttes: Beskrivelse Enhet Mengde Pris Kostnad % andel VEGANLEGG Vei 4, ny vei, 5m asfaltbredde, lm % inkl nytt forsterkingslag, bærelag, to lag 40mm asfalt Grunnforhold løsmasser. Kabelgrøfter gatebelysning Kabelgrøfter komplett, med grøftefundament, omfylling, gjenf. lm % Kabler - fiber - stolpefundament, stolper - armatur forutsettes levert av kabeletat - kommune. Grunnforhold løsmasser. Lysmaster, antar 1 mast pr. 30m stk % VA-ANLEGG Ny VA-grøft, m overvann, spillvann, vannledninger, lm % nye kumgrupper og sluk, med tilknytn eks stikkledninger, isolasjon, sluttdokumentasjon innmåling, sosi, trykkprøving, tv-inspeksjon, desinfisering, midlertidig vannforsyning - spillvannshåndtering, som-bygget dokumentasjon. Ny komplett stikkledningsgrøft lm % Halvpart av lek FL3 stk 0, % Antall tomter Delfelt 4: 12 Snitt anleggskostnad pr tomt: ELEMENTKOSTNAD ENHET MENGDE ENHETS- KOSTNAD PRIS Delfelt 4 RS % :17 Kostnadsestimat etapper infrastruktur

164 Oppdragsgiver Oppdrag nr Flesberg kommune Oppdrag Dato Kostnadsestimat etapper infrastruktur KOSTNADER Delfelt 5 Utarbeidet av: FJ Benytte enhetspris: Mengde: Enhet som benyttes: Beskrivelse Enhet Mengde Pris Kostnad % andel VEGANLEGG Vei 9, ny vei, 5m asfaltbredde, lm % inkl nytt forsterkingslag, bærelag, to lag 40mm asfalt Grunnforhold løsmasser. Fortau lm % Kabelgrøfter gatebelysning Kabelgrøfter komplett, med grøftefundament, omfylling, gjenf. lm % Kabler - fiber - stolpefundament, stolper - armatur forutsettes levert av kabeletat - kommune. Grunnforhold løsmasser. Lysmaster, antar 1 mast pr. 30m stk % VA-ANLEGG Ny VA-grøft, m overvann, spillvann, vannledninger, lm % nye kumgrupper og sluk, med tilknytn eks stikkledninger, isolasjon, sluttdokumentasjon innmåling, sosi, trykkprøving, tv-inspeksjon, desinfisering, midlertidig vannforsyning - spillvannshåndtering, som-bygget dokumentasjon. Ny komplett stikkledningsgrøft lm % Lek FL5 stk % Antall tomter Delfelt 5: 13 Snitt anleggskostnad pr tomt: ELEMENTKOSTNAD ENHET MENGDE ENHETS- KOSTNAD PRIS Delfelt 5 RS % :17 Kostnadsestimat etapper infrastruktur

165 Oppdragsgiver Oppdrag nr Flesberg kommune Oppdrag Dato Kostnadsestimat etapper infrastruktur KOSTNADER Delfelt 6 Utarbeidet av: FJ Benytte enhetspris: Mengde: Enhet som benyttes: Beskrivelse Enhet Mengde Pris Kostnad % andel VEGANLEGG Vei 2, ny vei, 5m asfaltbredde, lm % inkl nytt forsterkingslag, bærelag, to lag 40mm asfalt Grunnforhold løsmasser. Kabelgrøfter gatebelysning Kabelgrøfter komplett, med grøftefundament, gjenf. lm % Kabler - fiber - stolpefundament, stolper - armatur forutsettes levert av kabeletat - kommune. Grunnforhold løsmasser. Lysmaster, antar 1 mast pr. 30m stk % VA-ANLEGG, felles delfelt 6 Ny VA-grøft, m overvann, spillvann, vannledninger, lm % nye kumgrupper og sluk, med tilknytn eks stikkledninger, isolasjon, sluttdokumentasjon innmåling, sosi, trykkprøving, tv-inspeksjon, desinfisering, midlertidig vannforsyning - spillvannshåndtering, som-bygget dokumentasjon. Ny komplett stikkledningsgrøft lm % Lek FL6 stk % Antall tomter Delfelt 6: 10 Snitt anleggskostnad pr tomt: ELEMENTKOSTNAD ENHET MENGDE ENHETS- KOSTNAD PRIS Delfelt 6 RS % :17 Kostnadsestimat etapper infrastruktur

166 Oppdragsgiver Flesberg kommune Oppdrag Kostnadsestimat etapper infrastruktur Oppdrag nr KOSTNADER Infrastrukur veg - VA Utarbeidet av: FJ Anlegg Enhet Mengde Pris Kostnad kr % andel Dato Budsjettkostnad Felles infrastruktur RS 1, % Delfelt 1 RS 1, % Delfelt 2 RS 1, % Delfelt 3 RS 1, % Delfelt 4 RS 1, % Delfelt 5 RS 1, % Delfelt 6 RS 1, % GS1, Vei 11 RS 1, % Kostnader for GS1, vei 11 og delvis vei 10 er holdt utenfor felleskostnader som skal fordeles påoverliggende tomter (79) Totalt antall eneboligtomter er 79, som gir en snitt utbyggingskost på ca ,-. For antatt nøyaktighet for omfang og enhetspriser antas en sikkerhet på +/- 25 %. Sum % Diverse Rigg og drift Anbudssum % Prisstigning før byggestart Prisstigning i byggetida Uforutsett 5% % Entreprisekostnad % Prosjektering, adm, byggeledelse o.l. 12% % Delsum eks. mva % Avgift Finanskostnad Reserve Totalkostnad eks grunnerverv % Grunnerverv BUDSJETTKOSTNAD % :56 Kostnadsestimat etapper infrastruktur

167 Oppdragsgiver Oppdrag nr Flesberg kommune Oppdrag Dato Kostnadsestimat etapper infrastruktur KOSTNADER GS1, Vei 11 Utarbeidet av: FJ Benytte enhetspris: Mengde: Enhet som benyttes: Beskrivelse Enhet Mengde Pris Kostnad % andel VEGANLEGG Vei 11 og delvis Vei 10, ny vei, 5m asfaltbredde, lm % inkl nytt forsterkingslag, bærelag, to lag 40mm asfalt Grunnforhold løsmasser. GS1 lm % Inkl full overbygning vei, 3m bredde Kabelgrøfter gatebelysning lm % Løsmasser Lysmaster, antar 1 mast pr. 30m stk % VA-ANLEGG Ny grøft, m overvann og sluk lm % ELEMENTKOSTNAD ENHET MENGDE ENHETS- KOSTNAD PRIS GS1, Vei 11 RS % :57 Kostnadsestimat etapper infrastruktur

168 G/s 1 Delfelt tomter Underlag for salg av tomteområde Lampeland Øst - Forslag til delfelt Forutsetninger: - 6 delfelt med varierende antall tomter. Minste delfelt 9 tomter, største delfelt 23 tomter - Lekeplasser: o L1 og L2 inngå i delfelt 2 og kostnadfordeles på 23 tomter o L4 inngår i delfelt 1 og kostnadsfordeles på 9 tomter o L5 inngår i delfelt 5 og kostnadsfordeles på 13 tomter o L6 inngår i delfelt 6 og kostnadsfordeles på 10 tomter o L3 kostnadsfordeles på delfelt 3 (12 tomter) og delfelt 4 (12 tomter) - Felles hovedinfrastruktur: o Vei 1, del av vei 5, liten del av vei 7 og liten del av vei 9. o G/S2 og G/S3 Delfelt 5 13 tomter Delfelt 1 9 tomter Delfelt tomter Vei 1 Delfelt 2 23 tomter SM/FJ Delfelt 3 12 tomter

169

170 FLESBERG KOMMUNE Vegløsning Rustandlia Lampeland Arkiv Q01 Saksmappe 2013/399 Avd Rådmann Saksbehandler Jon Gj. Pedersen MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak formannskapet /17 kommunestyret Rådmannens anbefaling: I det det vises til saksopplysningene bevilges kr ,- for å etablere en tilfredsstillende adkomst og vannforsyning for eierne av gnr. 119 bnr. 25, 26 og 27 i Rustandlia. Bevilgningen dekkes fra generelt disposisjonsfond, og rådmannen gis fullmakt til å foreta budsjettjustering. Rådmannen gis fullmakt til å fremforhandle avtale med grunneierne i området. Saksopplysninger: Det vises til vedlegg til saken der historikken gjengis kort. Plan, næring og ressurs ga i sitt møte dispensasjon til permanent løsning. I etterkant av vedtaket har teknisk sjef engasjert bistand til prosjektering av løsning, og denne prosjekteringsjobben er gjennomført. Det er også gjennomført møter med grunneiere og oppsittere. Et utkast til avtale med grunneier var på plass i juni 2017, men ble forkastet. Høsten 2017 har det vært nye møter, og formannskapet har i en egen orientering blitt informert om historikk, krav fra oppsittere og løsningsforslag. Det er i saken viktig å understreke at Flesberg kommune ikke tar stilling til et rettslig ansvar, men er innstilt på å få til en løsning. Derav har man fra kommunens side i prosessen foreslått følgende avtaletekst: «Flesberg kommunes forpliktelser Rådmannen skal i løpet av høsten 2017 fremme sak til politisk behandling vedrørende dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan for å få på plass tilfredsstillende adkomst til gnr 119 bnr 25, 26 og 27 i Flesberg kommune. Rådmannen skal i løpet av høsten 2017 fremme sak til politisk behandling vedrørende bevilgning av midler til bekostning og bygging av tilfredsstillende adkomst og vannforsyning for eiendommene. Rådmannen skal i løpet av høsten 2017 forsøke å få avtale med aktuelle grunneiere for løsning av adkomst og vannforsyning. Rådmannen skal inngå avtaler om prosjektering og utførelse av arbeid for tilfredsstillende adkomst og vannforsyning. Rådmannen skal senest 20. desember 2017 rapportere på utfallet av politisk saksbehandling og status på avtalesituasjonen med aktuelle grunneiere.

171 Rådmannen skal senest 1. mars 2018 rapportere på status vedrørende avtalesituasjonen med prosjektering og utførelse. Rådmannen skal arbeide for at eierne av bnr 119 bnr 25, 26 og 27 har tilfredsstillende adkomst og vannforsyning senest innen 1. juli 2018.» Det planmessige anses ivaretatt med vedtaket i PNR, sak 67/16. Det gjenstår å få til en avtale med grunneierne i området, noe rådmannen har tro på vil skje, og kommunestyret må ta stilling til økonomien i saken. Uten å ha alle detaljer på plass vil rådmannen anbefale at man stiller en rammebevilgning på kr ,- til disposisjon og at rådmannen rapporterer tilbake til formannskapet underveis. Det har vært svært utfordrende å holde fremdriften høsten 2017, da man som kjent har hatt vakanse i stillingen som teknisk sjef. Dette i en periode der store prosjekter som skole og flerbrukshall har pågått, samtidig som man også har hatt et toppår mht. saksmengde innenfor oppmåling og byggesak. Kommunestyret må som nevnt ta stilling til økonomisk, samt tilslutning til å følge den plan som er skissert ovenfor. Vurdering: Rådmannen har vurdert saken, og vil anbefale at kommunestyret stiller kr ,- til disposisjon for å etablere en tilfredsstillende adkomst og vannforsyning. Selv om kommunen ikke tar stilling til et eventuelt rettslig ansvar er man innstilt på å få til en god løsning for oppsitterne. Vedlegg: 1 Protokoll PNR 67/16 Side 2 av 2

172

173