FLESBERG KOMMUNE. Rådmannens forslag

Transkript

1 FLESBERG KOMMUNE Foto: Skattekista Rådmannens forslag Handlingsprogram og økonomiplan Budsjettrammer November 2017

2 Innhold Innledning... 3 Det kommunale styringssystemet... 6 Plansystemet... 7 Handlingsprogram... 8 Kommunens rammebetingelser og finansielle forhold Tjenesteproduksjon Fellestjenesten Oppvekst og kultur Teknikk, plan og ressurs NAV Numedal Barneverntjenesten Helse og omsorg Investeringer Organisasjon og medarbeidere Samfunnssikkerhet og beredskap Vedlegg Kommunale avgifter, gebyrer og egenbetalinger Økonomiske oversikter Flesberg kommune Side 2

3 Innledning Forord Rådmannen legger med dette fram forslag til kommuneplanens handlingsdel samt budsjett og økonomiplan for årene I henhold til plan- og bygningslovens 11-1 skal kommuneplanen ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. Økonomiplanen etter kommunelovens 44, kan inngå i handlingsdelen. I det foreliggende forslaget er det gjort en endring i forhold til tidligere utgaver med at de satsningsområdene som vurderes som viktigst i forhold til eksisterende kommuneplan og utfordringsbildet, er lagt i kapitlet «Handlingsprogram». Håpet er at dette skal bidrar til en bedre sammenheng mellom kommuneplanens samfunnsdel og økonomiplan ved at de største satsningene blir knyttet mer sammen. Fortsatt er det en vei å gå med å knytte sammen kommuneplanens mål og strategier til konkrete satsninger og ressursbruk i økonomiplanen. Det første året i økonomiplanen utgjør årsbudsjett for 2017 i tråd med kommunelovens 45. Sammendrag og hovedgrep i handlingsperioden Hovedtrekk økonomi Det økonomiske opplegget på driftssiden munner ut i et netto driftsresultat i 2018 på 1,38 %, og ligger på drøyt 1 % resten av perioden. Kommunen har en realnedgang i frie inntekter fra 2017 til 2018 på 1,1 %, og dette gir selvsagt utfordringer. Det er også i år konsekvensjusteringer på driften for å opprettholde drift- og aktivitetsnivået som i 2017, og i hovedsak dreier dette seg om lønns- og prisvekst. I fjorårets rullering av økonomiplan og handlingsprogram ble det presentert tre overordnede føringer som måtte håndteres gjennom noen strategiske hovedgrep: 1. Redusert rammetilskudd som følge av endringene i inntektssystemet 2. Bygging av ny skole og flerbrukshall 3. Realisere hovedplanen for vann og avløp Dette gjentas ved årets rullering, og underbygges og suppleres i kapitlet «Handlingsprogram». Alle hovedgrepene har det til felles at de er del av en strategi som skal motvirke det forhold at kommuner på vår størrelse er taperen i det inntektssystemet vi har i dag. Dette forsterkes av det faktum at vi også i år har en realnedgang i frie inntekter. I sum, så kan en si at for å opprettholde tjenestetilbud og videre utvikling, så er kommunen nødt til å bli en del større målt i antall innbyggere. Skal tjenester innenfor selvkostområdene bli rimeligere, så må kommunen få flere abonnenter på de løsningene som finnes, og løsningene i seg selv må svare til dagens kvalitetskrav og krav til effektiv drift. Redusert rammetilskudd økte brukerbehov Endringene av inntektssystemet gjør at kommunen mister inntekter utover i perioden. Inntektsgarantiordningen demper dette noe, men man vil få en sterkere effektiv i årene som kommer. En måte å møte denne økonomiske utfordringen på kunne være å bruke det handlingsrommet som fins med å øke promillesatsen på eiendomsskatt. Rådmannen har ikke lagt opp til dette i det fremlagte forslag til økonomiplan og handlingsprogram. En legger derfor til grunn at dette må møtes utover i perioden med omstilling innenfor fellestjeneste, TPR, helse og omsorg, NAV og barnevern. Kommunen har i tillegg fått ekstraordinære utfordringer mht. brukerbehov i 2017, og dette må møtes med en egen prosess. Bygging av ny 1-10 skole, flerbrukshall og svømmehall Finansieringen av prosjektet ble vedtatt ved forrige rullering, og supplert med vedtak om bygging av svømmehall i oktober Dette innebærer en generasjonsinvestering og historisk oppgradering av samfunnsviktig infrastruktur. Basert på nåværende rammebetingelser for kommunen, så er antakelig denne investeringen strategisk sett enda viktigere nå mht. befolkningsvekst i kommunen. D.v.s. som en viktig premiss for vekst i antall innbyggere, som igjen er viktig for kommunens inntekter. Videre er det et viktig strukturgrep å gå fra to skoler til en; noe som påvirker driftsutgiftene. Flesberg kommune Side 3

4 I forhold til at man skal i gang med en satsning på boligutvikling er det å kunne åpne en ny skole på et flott anlegg og område, også et pluss. Realisere hovedplan vann og avløp Generasjonsinvesteringene som følger av hovedplan VA er nødvendige av flere grunner. Man har for det første et sterkt behov for å oppgradere løsninger og anlegg som ikke holder dagens krav. Det være seg vannbehandling og avløpsrensing. Videre vil man ha begrensninger på kapasitet, og også kvalitet, som gjør videre utbygging av boligområder vanskelig. Fokus på driftssikkerhet, overvåkning og beredskap er også stikkord i en sånn sammenheng. Finansieringen av disse investeringene skjer gjennom gebyr- og volumøkning. Med det siste menes økning i antall abonnenter på løsningene. Rådmannens oppsummering og anbefaling i forhold til de tre hovedgrepene, som er nevnt ovenfor, er at disse samlet sett legger til rette for fortsatt vekst og utvikling i kommunen i årene fremover. Så, skal det ikke stikkes under en stol at opplegget vil være svært stramt fremover, men at man mange kommuner på vår størrelse har langt større utfordringer å stri med. Det er viktig å minne om at et alternativ til et stramt opplegg kunne være å øke eiendomsskatten, men det er som tidligere nevnt, ikke foreslått av rådmannen. Samfunnsutvikling, regionalt samarbeid og folkehelse Ved siden av å være en demokratisk arena, og det å være tjenesteprodusent, så har også kommunen en viktig rolle som samfunnsutvikler. Rollen medfører et ansvar for å planlegge langsiktig i forhold til både bærekraft, folkehelse, næringsliv, trivsel og samfunnssikkerhet og beredskap. I rollen som samfunnsutvikler så har kommunen en viktig oppgave i å legge til rette for de arenaene som er med på å styrke identiteten til kommunens innbyggere. Pr. i dag ligger kommunen noe på etterskudd på plansiden. Kommuneplanen ble sluttbehandlet i 2014 etter en lang prosess grunnet innsigelser, mekling og behandling i departement. Det blir nå viktig å få sluttført prosessen med kommunal planstrategi. Planstrategien vil avklare rammene for rullering av kommuneplanen. Innsatsen fra frivillige er helt avgjørende for å få til gode løsninger lokalt, og er medvirkende til at man bygger identitet, og skaper en meningsfull tilværelse for mange. Ved å bidra i frivillig arbeid føler man at man er til nytte. Og, når man føler at man er til nytte, så opplever de fleste av oss å ha tilværelsen med innhold og mening. Også på sentralt hold rettes nå fokuset i mye større grad på den verdiskapningen som skjer gjennom frivillige organisasjoner og enkeltpersoner. I regi av folkehelseprosjektet «Nærmiljø som fremmer folkehelse» er det i gang gode prosesser der medvirkning i utforming av eget nærmiljø har fokus. Så, langt har det vært god aktivitet i Svene, men dette vil tas videre til de andre tettstedene. Vår kommuneplan er tuftet på en visjon om et lokalsamfunn der man både tar ansvar for seg selv, hverandre og lokalsamfunnet. Kommunen alene kan ikke det skape det gode liv for alle innbyggere og besøkende. Det må skje i et samspill, der forventningene til hvem som skal bidra med hva, er noenlunde avklart. Et godt verktøy i samspillet med frivillig sektor er partnerskaps- og samarbeidsavtaler. I oversikten over hovedsatsningsområder, så lanseres oppstarten på et eget strategiarbeid rett mot barn og ungdoms oppvekstvilkår. Her trekker vi frem viktigheten av helhetlig tenkning og tverretatlig samarbeid som inkluderer både barnehage, skole og helsetjenester, samt frivillig sektor. Tidlig innsats, inkludering, mot og livsmestring blir viktige faktorer i arbeidet fremover. At vi er en MOT-kommune er en forpliktelse på at vi bevisst vil satse på at våre unge skal få med seg verdiene nedfelt i visjonen vår. Opparbeide mot nok til å treffe egne valg, og bli i stand til å mestre tilværelsen. Kjerneverdiene til organisasjonen MOT, og det arbeidet som gjøres lokalt i forhold til disse, er med på å bygge felles identitet og felles holdninger i arbeidet med barn og unge. Dette skaper igjen et varmere og tryggere oppvekstmiljø, og er et aktivt virkemiddel mot mobbing, frafall og isolasjon. I tillegg stimulerer MOT-arbeidet til holdninger som vektlegger det å delta aktivt selv og ta et tak for andre; kontra passivitet og det å være seg selv nok. Å være en MOT-kommune er i seg selv ingen garanti for at lokalsamfunnet vårt skal være feilfritt. Det kommer det aldri til å bli. Å være MOT-kommune innebærer imidlertid at vi skal jobbe målrettet med forebygging, og samtidig forplikte oss til å ta tak i det som ikke fungerer. Flesberg kommune Side 4

5 Godt samspill både i og utenfor kommuneorganisasjonen skaper gode resultater, og synliggjør at det finnes flere gode menneskelige ressurser i lokalsamfunnet. Hvordan vi forvalter disse ressursene fremover er med på å bestemme kvaliteten på lokalsamfunnet vårt. Dette bestemmes ikke av kommunale bevilgninger alene. Folkehelseprosjektet er en viktig prosess i forhold til å spille sammen med alle gode krefter i helsefremmende arbeid. Også her vil samarbeids- og partnerskapsavtaler være et godt verktøy. Regionalt samarbeid vil fortsatt være viktig for oss, og Kongsbergregionen er den arenaen som vi formelt inngår i, og er mest aktive i. Aktiviteten her er økende, og ved siden av interkommunalt samarbeid på tjenestenivå, så øker også Kongsbergregionens betydning som strategisk samhandlingsarena for både kommuner og næringsliv. Også i 2018 vil flere viktige prosjekter og satsninger i regi av Kongsbergregionen komme til realisering, og da spesielt felles responssenter (trygghetsalarmer mv.) og felles sak/arkiv-løsning. Gevinstene av dette samarbeidet vil da bli enda mer synlig. Flesberg kommune er avhengig av samarbeid både av hensyn til økonomi, og av hensyn til å ha tilstrekkelig kompetanse på alle områder. Et sterkere regionalt samarbeid vil på flere og flere områder være svaret på de utfordringer vi som en liten kommune vil møte fremover. Digitalisering og effektivisering I årene fremover vil vår kommuneorganisasjon fortsette å møte utfordringer knyttet til det nasjonale utfordringsbildet i forhold til bl.a. demografi, psykisk helse og finansieringen av viktige velferdstjenester. Den største utfordringen antas allikevel å være vår evne til å være fremoverlent nok i en verden der digitalisering og automatisering er det som endrer (og reduserer) flest arbeidsplasser og arbeidsprosesser. Dette vil også påvirke vårt land og vår region. Digitalisering må derfor vies særskilt oppmerksomhet både innad i kommuneorganisasjonen, og på den regionale arenaen. Vi har forsøkt i sektordelene av dokumentet å vise til både små og litt større digitaliseringsprosesser som pågår eller skal i gang, og målet er det skal bli enda flere til neste rullering. Kongsbergregionen jobber etter en digitaliseringsstrategi, og noen av de satsningene finner man igjen som investeringer i vår kommune. Selv om det fortsatt er på et tidlig stadium, så er mye godt arbeid allerede på gang i form av programmet for velferdsteknologi. Tilsvarende satsninger må til i alle sektorer av samfunnet, og alle endringer vi gjør i kommuneorganisasjonen og i interkommunalt samarbeid må ha dette for øye som en viktig premissgiver. Handlingsrom og styring Det har over flere år stått greit til med utviklingen i vårt lokalsamfunn. En jevn befolkningsvekst, god sysselsetting, lønnsomhet og vekst i næringsliv, boligutvikling og aktivitet på Blefjell, for å nevne noe. At vi også de neste årene må leve med stramme økonomiske rammer i den kommunale økonomien er ikke noe nytt for oss. Og, vi kan trøste oss med at det er kommuner som har det langt verre. Våre viktigste oppgaver fremover vil være å legge til rette for fortsatt utvikling gjennom bygging av samfunnsviktig infrastruktur som vann og avløpsløsninger, arealer for bolig- og næringsutvikling, samt ny skole, flerbrukshall og svømmehall. Det kan virke risikofylt å gjennomføre så store løft som kommunen nå skal de neste årene. Samtidig er det sånn at med de rammevilkårene som en kommune på vår størrelse nå har, så ville kanskje den største risikoen være å sitte stille og ikke ta disse løftene. Det er som kjent problematisk å hoppe over en kløft i to steg. Avslutningsvis er det verdt å minne om at de tiltakene vi ikke finner rom for, og de ressursene vi mangler, tross alt utgjør en svært liten andel målt opp mot alt det som leveres av gode tjenester døgnet rundt, og året rundt, i vår kommune. Jon Gj. Pedersen rådmann Flesberg kommune Side 5

6 Det kommunale styringssystemet I perioden har kommunestyret 21 representanter som fordeler seg slik: 8 representanter fra Senterpartiet, 4 representanter fra Fremskrittspartiet, 5 representanter fra Høyre, 3 representanter fra Arbeiderpartiet og 1 representant fra Venstre. Senterpartiet har ordføreren ved Oddvar Garaas. Administrativ organisering: Rådmann Fellestjenesten Oppvekst- og kulturetaten Helse- og omsorgsetaten Teknikk, plan og ressurs Interkommunale tjenester: Barnevern Vertskap: Nore og Uvdal Flyktningetjenesten og NAV Vertskap: Rollag Legevakt Vertskap: Kongsberg Økonomi Vertskap: Nore og Uvdal Oppgaver lagt til interkommunalt samarbeid: Skatteoppkreverfunksjonen Legetjenesten Jordmortjenesten Feiertjenesten Tilsynstjeneste Flesberg kommune Side 6

7 Plansystemet Planstrategi, kommuneplan og sektorplaner Langsiktig styring av kommunen gjøres gjennom et omfattende planhierarki. Lovverket rundt de kommunale planene er forankret i plan- og bygningsloven i et eget kapittel. Kommunene skal i h.h.t. denne loven vedta en planstrategi i løpet av første året etter at nytt kommunestyre er konstituert. Flesberg kommune har ikke en vedtatt en planstrategi, og det blir derfor viktig å prioritere dette arbeidet høyt fremover. Planstrategien skal gi en retning for arbeidet i inneværende periode og skissere hvilke planer som bør revideres, eller lages, for å sørge for at kommunens planer går i samme retning som kommunestyret angir i planstrategien. Planstrategien skal i første omgang vurdere behovet for å rullere kommuneplanen. Den kan imidlertid også si noe om behov for rullering av sektorplaner og/eller kommunedelplaner i tillegg. Kommuneplanen med en samfunnsdel og en arealdel skal gi hovedretning for all kommunal drift i den perioden den gjelder for. Uten å forskuttere arbeidet med planstrategien, så tilsier de siste års utvikling i lokalsamfunnet at prosess med revisjon av kommuneplanen må påbegynnes. Viktige prosesser er allerede i gang i tettstedene med stor grad av medvirkning, likeledes er det gjennomført mye kartleggings- og analysearbeid m.h.t. folkehelse generelt og ungdom spesielt. Dette er viktig underlagsmateriale som er svært nyttig i langsiktig planlegging av lokalsamfunnet. Flesberg kommune Side 7

8 Handlingsprogram Forankring i kommuneplanen De strategiske valgene og satsingsområdene i samfunnsdelen av kommuneplanen skal følges opp og synliggjøres i handlingsprogram og økonomiplan. Det er et mål at kommunens handlingsprogram og økonomiplan speiler allerede vedtatte målsetninger i kommuneplan og sektorplaner. I tillegg skal økonomiplanen skissere de økonomiske mulighetene/konsekvensene av gjennomføring av tiltak. Handlingsprogrammet skisserer også hvilke andre aktiviteter som planlegges i perioden, både administrativt og i forhold til politiske vedtak. Det første året i handlingsprogrammet og økonomiplanen vil være neste års budsjett og arbeidsprogram. Budsjettet bør i så stor grad som mulig være en konsekvens av tidligere vedtatt økonomiplan slik at kommunen kan innrette seg best mulig, og så tidlig som mulig, på de økonomiske og driftsmessige konsekvensene av budsjettet. Deler av Flesbergs kommunes visjon frem mot år 2025 er: Flesberg er i 2025 en vital og nyskapende kommune, preget av bo- og virkelyst og bærekraftig utvikling. Innbyggerne opplever at de har meningsfulle liv, og at de tar ansvar for seg selv, hverandre og lokalsamfunnet. Strategier for å nå visjonen er bla.: Skape bolyst og tilhørighet gjennom Aktivt, samlende og inkluderende kulturliv Styrke kommunen som samfunnsutvikler gjennom å: Tilrettelegge for aktiv og bred deltakelse i samfunnsdebatt Forholdene ligger godt til rette for å oppnå denne visjonen, men det kreves noe av alle for å få det til. Kommunen ønsker flere innbyggere som vil være med å ta del i, og bidra til, denne visjonen. Aktive, kreative og kritiske innbyggere er en stor styrke når et lite lokalsamfunn, og en liten kommune, skal møte fremtiden. Det er også en stor styrke å jobbe felles mot en samling om organisasjonen MOT`s målsetting om å skape et varmere og tryggere oppvekstmiljø for våre barn og unge. Det er en kjensgjerning at eksisterende kommuneplan er av gammel dato. Ideelt sett burde hovedsatsningene i et handlingsprogram komme fra et oppdatert faktagrunnlag i kommuneplanens mål og strategier. Allikevel er det sånn at det er fullt mulig å peke på noen hovedsatsninger ut fra det faktagrunnlaget vi sitter inne med, selv om dette ikke er nedfelt i plan. I sin konkretisering tar rådmannen utgangspunkt i det utfordringsbildet som er relativt kjent fra kommuneplan, tidligere økonomiplandokumenter, og kommunens rammebetingelser og muligheter. I tillegg til de satsningsområder og hovedgrep som følger nedenfor, så konkretiseres mye av de neste årenes aktivitet i kapitlet som beskriver tjenesteproduksjonen etatsvis. Satsningsområder og hovedgrep Nedenfor følger en beskrivelse av viktige satsningsområder som det er nødvendig å lykkes med for fortsatt å være en attraktiv kommune, som kan mestre sine oppgaver på egenhånd, og kan nå visjonen i kommuneplanen. Disse satsningene bidrar sammen til mer robust økonomi, samt videreutvikling av lokalsamfunnet. 1. Befolkning Befolkning og befolkningssammensetning er helt sentralt i forhold til økonomi og tjenestetilbud i en kommune. Med de endringer som har kommet av nytt inntektssystem og videre effekt av kommunereformen, så kommer kommuner av Flesbergs størrelse og sammensetning dårlig ut. Som liten kommune er man også merkbart sårbar i forhold til selv små endringer i brukerbehov. Etter rådmannens vurdering har man i dag svært få alternativer dersom man skal opprettholde en viss Flesberg kommune Side 8

9 økonomisk handlefrihet og være robust nok til å tåle svingninger. Dersom man ikke velger en strategi med økt eiendomsskatt eller kraftige kutt i tjenestetilbud, så fremstår omtrent bare èn strategi som riktig og gjennomførbar: Kommunen må bli større i mht. antall innbyggere, og dette innebærer i sin tur en satsning på boligutvikling og attraktivitet. Flere innbyggere gir mer inntekter og aktivitet, og gjør kommunen mer robust i forhold til de svingningene som eks. endrede brukerbehov har å si for økonomien. «Folk vil være der det er flere folk», sies det, og opprettholdelse og vekst i folketallet er også med på å skape trivsel og grunnlag for en sterkere frivillig sektor. Dette er viktig for å kunne skape livskraftige lokalsamfunn og gode nærmiljøer. Folkehelse og trivsel er sentrale begreper som har betydning for både fastboende og besøkende. Kommunen har et ansvar gjennom sin planlegging for å legge til rette for god folkehelse, og dette skjer i dag gjennom et samspill med frivillige. Det være seg gjennom faste årlige aktiviteter, eller prosjekter som skaper nye arenaer. Her er det heldigvis mange som tar et tak, enten det er fastboende eller de mange timene som legges ned i regi av hytte- og velforeninger i kommunen. 2. Skole, flerbrukshall og svømmehall Realisering av ny 1-10 skole, flerbrukshall og svømmehall på Stevningsmogen er en generasjonsinvestering, som er med på å skape gode oppvekstvilkår, samtidig som det blir en viktig møteplass og arena for folkehelse og trivsel. Investeringen skaper rom for flere elever og erstatter store rehabiliterings- og vedlikeholdsutgifter i eksisterende bygningsmasse. Med samlokaliseringen sammen med de eksisterende kvalitetene på Stevningsmogen, så vil Flesberg kommune i 2019 sitte igjen med et unikt område for læring, fysisk aktivitet og en møteplass som vil favne svært mange mennesker og aktiviteter. Investeringen vil samlet sett gi et bedret tilbud for både innbyggere og fritidsbeboere, og vil antakelig øke kommunens attraktivitet i forhold til både boligutvikling og hytteutvikling. Det bør også ligge til rette for utviklingsmuligheter i etterbruk av de gamle skolene, samt bibliotekarealene på Flesbergtunet. 3. Økonomi, tjenester, digitalisering og regionalt samarbeid Perioden inneholder flere omstillingstiltak og mål om effektivisering. En del av dette er knyttet til byggingen av ny skole, flerbrukshall og svømmehall. Antall kvm bygg reduseres en god del fra dagens bygningsmasse, og 60 år gamle bygninger skal erstattes med mer arealeffektive bygg, med et høyt ambisjonsnivå når det kommer til energibruk. Både på tjenestenivå (skolene) og innenfor teknisk drift vil det pågå prosesser for å finne en god og kostnadseffektiv organisering og drift av anleggene. En vil i årene fremover måtte ha et enda sterkere fokus på digitalisering og effektivisering innenfor alle deler av kommuneorganisasjonen. Fokus på realisering av gevinster må holdes høyt. Regionalt samarbeid vil fortsatt være viktig, og må naturlig nok utvikles videre for å sikre kompetanse, samt store nok og effektive driftsopplegg rundt tjenestene. År 1 i handlingsprogrammet legges frem med et omstillingsbehov knyttet til ekstraordinære utfordringer knyttet til brukere. Kortsiktige alternativer for å saldere dette kunne eksempelvis være å legge frem et forslag til netto driftsresultat nær 0, redusere overføringen fra drift til investering, forslag om å øke eiendomsskatten etc. Rådmannen har valgt å ikke foreslå dette, men adressere denne spesielle utfordringen til en særskilt gjennomgang der man legger opp til en egen kommunestyresamling med ledere og tillitsvalgte for å vurdere noen veivalg. Det oppleves ikke riktig at en så vidt stor, og ekstraordinær utfordring, fordeles som sparetiltak i sektorene uten at det er undergitt en grundig politisk vurdering og beslutning. 4. Folkehelse, oppvekst og livsmestring Flesberg kommune jobber på flere områder som har barn og unge i fokus. Kommunen har utfordringer som Flesberg kommune Side 9

10 gjelder barnefattigdom, og utfordringer som kommer til syne i Ungdata-undersøkelsen som ble gjennomført i Kommunen er dessverre ikke unik når det kommer til resultatene fra Ungdata-undersøkelsen, og en stor del av utfordringene er da også sånn at kommunen alene ikke kan løse dem. I sum kan disse faktorene påvirke barn og unges forutsetninger for læring, livsmestring og trivsel på en negativ måte. I tillegg til den gode jobben som gjøres i barnehage, skole, helsetjenester mv. jobber kommunen på flere arenaer der dette temaet har fokus; folkehelseprosjektet i Numedal «Nærmiljø og lokalsamfunn som skaper folkehelse», «Barn i risiko» (BIR), Unicef-undersøkelse, MOT-arbeidet og andre forebyggende tiltak lokalt, for å nevne noe. Gjennom både folkehelseprosjektet og andre satsninger har en nå et veldig godt faktagrunnlag for å ta steget videre. I tverrfaglige møter høsten 2017 har en kommet til at det er et behov for et større planarbeid og overordnet fokus på oppvekstområdet. Dette konkretisert til en plan eller en strategi som siden kan innarbeides i kommende kommuneplanprosess. Dette plan- og strategiarbeidet vil gjennomføres tverretatlig og parallelt med folkehelseprosjektet, og en vil søke ekstern finansiering til noe av prosessen. «En oppvekst med trivsel, mot og livsmestring» Mandat: Det utarbeides et strategidokument for barn og unges oppvekstvilkår som baserer seg på en helhetlig tilnærming, tidlig innsats og at barnets beste skal ligge til grunn for kommunens arbeid. I arbeidet skal en ta med seg bakgrunnsmateriale og erfaringer fra pågående arbeid innenfor både oppvekst- og kultur, og helse- og omsorgsetaten, samt folkehelseprosjektet. Bla. fokus på utfordringer knyttet til barnefattigdom og inkludering. Sentrale begreper i arbeidet blir helhetstenkning, partnerskap, samt medvirkning og samarbeid med frivillige (lag, foreninger, velforeninger). 5. Samfunnsmessig infrastruktur og boligutvikling I inneværende økonomiplanperiode gjennomføres historiens største investeringsprogram innenfor VAsektoren i kommunen. Dette er generasjonsinvesteringer som er nødvendige i forhold til både å ha løsninger som holder den kvaliteten som kreves etter dagens regelverk, men også i forhold til å ha kapasitet nok til å håndtere flere abonnenter på løsningene. Disse investeringene legger til rette for boligutvikling, og i første omgang legges det opp til at kommunen starter realiseringen av Lampeland Øst-planen. Her foreslås det å opparbeide infrastrukturen med hovedveger og gangveger, samt fortau i tråd med rekkefølgebestemmelser i planen. Dette åpner for å starte salg av del-felt 1 og 2 med til sammen 32 boliger. Det bør legges til rette for boligutvikling i alle tettstedene, og sentrumsnære leiligheter gir både levende tettsteder og mulighet for mennesker i alle livsfaser til å kunne bo i nærmiljøet sitt og i nærheten av sentrumsfunksjoner. Av eiendommer kommunen har direkte hånd om, er det i denne sammenheng nærliggende å tenke en utviklingsplan på området Lampeland skole med sin nærhet til eksisterende funksjoner. Det vil bli viktig å få til gode prosesser også rundt etterbruken av Flesberg skole. Her er det flere tenkbare formål, og det vil være viktig at dette skjer i dialog med nærmiljøet og som et ledd i utviklingen av Flesberg sentrum. Det vil fortsatt være en viktig premiss at kommunen alene ikke kan ta ansvar for utbyggingsprosjekter utover de områder der man selv er eier. Kommunen har imidlertid en rolle som tilrettelegger for initiativ som kommer fra utviklingsmiljøer. 6. Partnerskap og medvirkning Flesberg kommune har noen eksisterende partnerskaps- og samarbeidsavtaler som regulerer kommunens forhold til viktige samarbeidspartnere i lokalsamfunnet. I kommunens visjon sies bl.a. følgende: Innbyggerne opplever at de har meningsfulle liv, og at de tar ansvar for seg selv, hverandre og lokalsamfunnet. Flesberg kommune Side 10

11 Partnerskapsavtaler er en god modell og et godt verktøy for å ha gjensidig forutsigbarhet omkring ansvar og oppgaver i et samarbeid. I utviklingen av et godt lokalsamfunn er kvaliteten på samspillet mellom kommune, næringsliv og frivillige helt sentralt. Innsatsen fra frivillig sektor har gjennom flere år vært en viktig forutsetning for utvikling av vårt lokalsamfunn, og dette kommer til å bli enda viktigere i årene fremover. En vil derfor fortsette jobben med å etablere flere partnerskapsavtaler som bidrag til å løse viktige samfunnsoppgaver sammen med våre frivillige lag og foreninger. Partnerskap skaper Forståelse, Forankring og Forpliktelse (3xF), og bidrar til medvirkning og eierskap lokalt. Det vil bli satt i gang et mer systematisk arbeid rundt informasjon og kommunikasjon der målet er å forsterke det gode arbeidet som allerede gjøres. Eksisterende samarbeids- og partnerskapsavtaler: Avtale Partnere Formål Økonomi Partnerskapsavtale Flesberg pensjonistforening Regulerer Tilskudd på kr samarbeidsområder mellom kommunen og foreningen innenfor nesten alle tjenesteområder. Samarbeidsavtale Idrettslagene i kommunen Regulerer ansvar og Tilskudd på kr med driftskomiteen for Stevningsmogen oppgaver knyttet til driften av Stevningsmogen. Egen driftskomitè bestående av idretten og en representant fra kommunen. Samarbeidsavtale Lampeland sentrum Lampeland Vel og Lampeland næringsforum. Regulerer og fordeler ansvar og oppgaver i sentrum. Ingen faste utgifter. Samarbeidsavtale beredskap Samarbeidsavtale Blefjell Sanitetsforeningenes omsorgsberedskapsgruppe. Foreningen Blefjell Samarbeidsavtale der denne gruppen inngår som en ressurs i kommunens beredskapsarbeid. Årlig bidrag til løypepreparering, samt samarbeid om fellestiltak som informasjon, stier, løyper og merking m.v. Ingen faste utgifter. Kr ,- pr. år. Nye avtaler: Prosess påbegynt med Svene Vel. Flesberg kommune Side 11

12 Kommunens rammebetingelser og finansielle forhold Befolkningsutvikling Figuren under viser utviklingen i folketallet de siste 4 årene Endring Endring siste år 4 siste år Folkemengden i alt år år år år år og eldre Befolkningsmengden totalt sett har vært stabil i Flesberg kommune de siste årene, men sammenligner vi med 2016 har vi en reduksjon på 14 innbyggere. Det siste året viser tabellen en reduksjon på 8 barn innen alderen 0-5 år og 13 barn i skolepliktig alder. Ser vi utviklingen de siste 4 årene er det en reduksjon på 26 barn i alderen 0-5 år og 34 barn i skolepliktig alder. Den største økningen ligger i aldersgruppen år. I følge SSB s framskrevet folkemengde de nærmeste 25 år anslås utviklingen i Flesberg til å være flere innbyggere (Kilde: SSB hovedalternativ).: Flesberg kommune Side 12

13 Under er prognosen fordelt på aldersgruppene 0-17 år, år og år og eldre: Ser vi på aldersgruppen 0 17 år er de første 15 årene stabile, for så å øke fra 2031 til Aldersgruppen år har en økning, dette er den yrkesaktive gruppen. Jfr prognosen vil befolkningen mellom år vokse mest i perioden. Flesberg kommune Side 13

14 Regjeringen forslag til statsbudsjett 2018 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2018 Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2018 på om lag 4,6 mrd. kroner, tilsvarende 0,9 prosent. Videre legger Regjeringen opp til realvekst i frie inntekter på knapt 3,8 mrd. kroner, tilsvarende en realvekst på 1,0 prosent. Veksten i frie inntekter fordeles med 3,6 mrd. kroner på kommunene og 0,2 mrd. kroner på fylkeskommunene. Vekst i frie inntekter fra 2017 til 2018 Veksten i frie inntekter på 3,8 mrd. kroner, hvorav 3,6 mrd. kroner på kommunene, må ses i sammenheng med økte utgifter for kommunesektoren knyttet til befolkningsutviklingen. Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) har anslått merutgiftene for kommunesektoren i 2018 til om lag 2,7 mrd. kroner som følge av den demografiske utviklingen. Av dette kan det anslås at om lag 2,2 mrd. kroner må finansieres innenfor veksten i frie inntekter. I Kommuneproposisjonen 2018 ble veksten i kommunesektorens samlede pensjonskostnader anslått til i størrelsesorden 350 mill. kroner i 2018, ut over det som dekkes av den kommunale deflatoren. De økte kostnadene må dekkes av de frie inntektene. Kostnadene fordeler seg med 300 mill. kroner på kommunene og 50 mill. kroner på fylkeskommunene. Av veksten i frie inntekter til kommunene skal følgende dekkes: 300 mill. kroner med opptrappingsplanen på rusfeltet 200 mill. kroner begrunnes med tidlig innsats i barnehage og skole 200 mill. kroner med forebyggende tiltak for barn, unge og familier for å ruste kommunene til barnevernsreformen Innenfor den samlede veksten i frie inntekter gir det et handlingsrom for kommunene på vel 400 mill. kroner til å bygge ut tjenestene eller bedre kvaliteten på tjenestetilbudet i tråd med lokale behov. Regjeringen ønsker å synliggjøre effektiviseringspotensialet som ligger i kommunesektoren. Dersom kommunesektoren setter et effektiviseringskrav til egen virksomhet på 0,5 pst., tilsvarer det 1,2 mrd. kroner i 2018 som kan brukes til styrking av tjenestene i tillegg til det som følger av inntektsveksten. Deflator 2018: Pris- og lønnsvekst for kommunesektoren for 2018 er anslått til 2,6 %. Påregnet lønnsvekst inngår i denne med 3,0 %. Deflator har to funksjoner: Historisk beregning av faktisk realvekst (regnskapsdeflator) Kompensasjon for anslått pris- og lønnsvekst i statsbudsjettet (budsjettdeflator) Deflatoren for kommunesektoren utarbeides i Finansdepartementet i forbindelse med statsbudsjettet. Deflator består av en delindeks for lønnsvekst og en delindeks for kjøp av varer og tjenester. Lønnsvekst teller knapt 2/3 av deflatoren. Andelen har vært stabil over tid. Følgende kostnadselementer er ikke dekket av deflatoren: Rentekostnader Pensjonskostnader er dekket i budsjettdeflatoren i den grad de øker i takt med lønnsveksten. Dersom pensjonskostnadene øker mer (eller mindre) enn lønnsveksten, fanges ikke dette opp av budsjettdeflatoren. Demografikostnader Disse kostnadselementene må dekkes av veksten i frie inntekter. Ressurskrevende tjenester 2018 Formålet med toppfinansieringsordningen er å legge til rette for at kommunene kan gi et godt tjenestetilbud til mottakere som har krav på omfattende helse- og omsorgstjenester. Dette kan blant annet Flesberg kommune Side 14

15 gjelde personer med psykisk utviklingshemming, fysisk funksjonshemmede, personer med rusmiddelproblemer og mennesker med psykiske lidelser. For 2018 foreslås det at kommunen får kompensert 80 pst. av egne netto lønnsutgifter i 2017 til helse- og omsorgstjenester ut over et innslagspunkt på kroner. Netto lønnskostnader er lønn til ansatte og tilhørende sosiale kostnader, fratrukket øremerkede tilskudd og tilskudd gjennom inntektssystemet. Tilskuddordningen gjelder for tjenestemottakere til og med det året de fyller 67 år. For eldre over 67 år fanges deler av utgiftene opp gjennom de ordinære kriteriene i kostnadsnøkkelen for kommunene, som ligger til grunn for utgiftsutjevningen og fordelingen av rammetilskuddet mellom kommunene. For 2018: Innslagspunktet forslås økt til kroner. Dette er en økning ut over det som følger av anslått lønnsvekst for 2017 på kroner. Kompensasjonsgraden foreslås uendret på 80 pst. For Flesberg kommune: Fra 2017 til 2018 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 2,6 pst. For Flesberg er anslag på nominell vekst i frie inntekter 1,5 pst. Flesberg er blant de med lavest vekst i Buskerud som er anslått til 2,5 pst. Tar vi hensyn til lønns- og prisvekst på 2,6 % har Flesberg kommune en realnedgang på 1,1 % i frie inntekter. Regjeringens forslag til Statsbudsjett anslår frie inntekter for Flesberg kommune til å være 166,3 millioner kroner i Rådmannen foreslår og følge anslaget og legger dette til grunn både for beregning av skatteinntekter og netto rammetilskudd. Endret innslagspunkt med kroner pr ressurskrevende bruker utover lønns- og prisvekst gir en årlig ekstra utgift for Flesberg kommune. Skatt og rammetilskudd Enkeltelementene i rammetilskuddet for 2018 og i økonomiplanperioden framkommer i tabellen nedenfor. Tallene er hentet fra prognosemodellen til KS av med bakgrunn i Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018: (i 1000 kroner) Innbyggertilskudd Utgiftsutjevning INGAR Overgangs- og nyordninger Småkommunetilskudd Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Skatt på inntekt og formue Sum frie inntekter Kommentarer til enkeltelementer i rammetilskuddet: Innbyggertilskuddet utgjør kroner pr. innbygger i Folketallet pr på innbyggere er lagt til grunn i denne beregningen. Samlet innbyggertilskudd for Flesberg utgjør 63,7 mill. kroner. Utgiftsutjevning. Gjennom utgiftsutjevningen reduseres de lettdrevne kommuners rammetilskudd, og de relativt sett tungdrevne kommunene får ekstra midler. Denne omfordelingen gjennom inntektssystemet gjennomføres ved hjelp av kostnadsnøkler bestående av objektive kriterier og vekter som fanger opp kommunens utgiftsbehov. Flesberg kommunes utgiftsbehov i forhold til landsgjennomsnittet utgjør 17,2 millioner kroner, eller kroner pr. innbygger. Kommunens utgiftsbehov er 1,1216 i forhold til Flesberg kommune Side 15

16 landsgjennomsnittet som er 1. Dette er en reduksjon fra 2017 på 0,0051 (eller 0,52 %) og utgjør 0,6 millioner kroner i utgiftsutjevning. Kriterier for utgiftsutjevning vises i egen tabell i vedlegg. I utgiftsutjevningen er det forutsatt en liten økning av antall elever med i slutten av perioden i forhold til i Overgangsordning INGAR (inntektsgaranti) Inntektsgaranti er et sikkerhetsnett i inntektssystemet som måles som endring i rammetilskuddet per innbygger. Ingen kommuner skal ligge mer enn 400 kroner (endret fra 300 kroner i 2017 til 400 kroner fra 2018) under landsgjennomsnittet per innbygger. Sikkerhetsnettet medfører at små endringer i inntektssystemet kan gjennomføres umiddelbart, store endringer innføres over tid. Inntektsgarantien finansieres av alle kommunene i fellesskap. Flesberg kommune får tilført 5,5 mill. kroner i 2018 gjennom inntektsgaranti. Beløpene utover i perioden er beregnet med en reduksjon på ca. 1,2 million kroner i året. Distriktstilskudd Sør-Norge (tidl. småkommunetilskudd). Som en del av omleggingen av inntektssystemet fra 2017 er de tidligere tilskuddene distriktstilskudd Sør- Norge og småkommunetilskudd slått sammen til distriktstilskudd Sør-Norge. Tildeling av tilskuddet har stor sammenheng med kommunens distrikts-indeks. Flesberg kommune får 2,7 millioner kroner i distriktstilskudd Sør-Norge. Dette er en halvering i forhold til tidligere mottatt småkommunetilskudd. Inntektsutjevning. Kommuner med skatteinntekter over landsgjennomsnittet får et trekk på 60 pst. av differansen mellom egen skatteinntekt og landsgjennomsnittet, mens kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet får kompensert 60 pst. av differansen mellom egen skatteinntekt og landsgjennomsnittet. Med anslag på skatteinntekter for 2018 ligger Flesbergs skatteinngang på 90,4 % av landsgjennomsnittet og vil dermed motta 3,6 millioner kroner i inntektsutjevning. Eiendomsskatt Eiendomsskatten for verker og bruk skrives ut med 7 promille av taksert verdi. Utviklingen de siste seks årene fremkommer i tabellen nedenfor. i hele 1000 kr Eiendomsskatt verker og bruk Eiendomsskatt andre eiendommer Kommunestyret vedtok i september 2012 å innføre eiendomsskatt på alle eiendommer i Flesberg. Det er i rådmannens forslag videreført sats på 3 promille på annen eiendom. På verker og bruk er det forutsatt at satsen videreføres med 7 promille. Reduksjonen på verker og bruk gjelder kraftproduksjon. Anslag eiendomsskatt på andre eiendommer er i tråd med erfaring fra Konsesjonsavgifter Flesberg kommune får årlig kroner i konsesjonsavgifter som avsettes til næringsfond og brukes til næringstiltak. Konsesjonskraftinntekter Kommunens konsesjonskraft/gjeldsbrevkraft (11,8 GWh) forvaltes av Flesberg e-verk. Praksis er at kommunen kjøper tilbake kraft til kommunens egne anlegg til selvkostpris. Resterende kraft blir solgt pr. kvartal til høystbydende. Markedsprisen er for tiden lav. Kommunens netto inntekter er anslått til å bli 1 millioner kroner i Flesberg kommune Side 16

17 Kompensasjonstilskudd Kommunen mottar følgende kompensasjonstilskudd knyttet til investeringer: Investeringskompensasjon for reform ` kroner Kompensasjonstilskudd omsorgsboliger og Flesbergtunet, kroner Lønns- og prisvekst I statsbudsjettet anslås prisveksten for kommunale varer og tjenester (kommunal deflator) fra til 2,6 prosent. Kommunenes lønns- og prisvekst kompenseres ved å øke rammetilskuddet med den kommunale deflator. Etatene er kompensert for reell lønnsvekst hos egne ansatte og prisstigning på 1,5 % ved kjøp av varer og tjenester. Pensjons og premieavvik I budsjettforslaget er følgende satser lagt til grunn: KLP 20,5 % av brutto lønnsutgift inkl. reguleringspremie og ansattes andel. STP 14,5 % av brutto lønnsutgift inkl. ansattes andel Kommunen betaler årlig inn pensjonspremie til sine pensjonsleverandører. Samtidig beregnes netto pensjonskostnader på grunnlag av et sett kriterier som fastsettes av Kommunal- og regionaldepartementet. Den beregnede pensjonskostnaden har frem til nå vært lavere enn hva kommunen betaler i pensjonspremie. Differansen mellom innbetalt premie og netto pensjonskostnad betegnes som premieavvik og skal inntektsføres i regnskapet. Premieavviket er innført for at kommunene skal få jevnere utvikling av pensjonskostnader ført i regnskapet. Premieavviket det enkelte år fordeles over de neste 10 år, fra 2014 over de neste 7 år. For 2018 er premieavviket beregnet til 2,6 millioner kroner og det er beregnet tilbakeføring av tidligere premieavvik (amortisering) med 1,6 millioner kroner. Arbeidsgiveravgift er 14,1 % Drift Dersom dagens driftsnivå/aktivitetsnivå (budsjett 2017 korrigert for lønns- og prisstigning, andre endrede driftsforutsetninger, oppfølging av vedtak i 2017 etc. - kalt konsekvensjusteringer) videreføres med nye inntektsforutsetninger vil driftsresultatet bli som i raden Resultat før nye tiltak i tabellen under: Rammer Rammer Rammer Rammer Inntektsramme Etatenes netto driftsrammer Netto renter og avdrag Konsekvensjusteringer Motpost avskrivninger Resultat før nye driftstiltak Nye driftstiltak Finansieringskostnader investeringer i økonomiplan Netto driftsresultat inkl nye tiltak Netto driftsresultat i % av sum inntekter 1,38 % 1,06 % 1,05 % 1,12 % Korrigert budsjettramme (konsekvensjusteringer) er nødvendige justeringer for å opprettholde drifts- og aktivitetsnivå med realistiske budsjettforutsetninger. Konsekvensjusteringene utgjør 4,1 millioner kroner i De største endringene gjelder lønnsoppgjør og pensjonsutgifter med 3,4 millioner kroner, prisjustering andre varer og tjenester med 1,5 % som utgjør 0,54 millioner kroner. Flesberg kommune Side 17

18 Korrigert budsjett (konsekvensjustert); Resultat før nye tiltak viser dermed hva det koster å fortsette dagens drift (aktivitetsnivå) uten endringer. Resultatet før nye tiltak er positivt i perioden, men varierer fra 3,3 til 2,5 millioner kroner. Det er lagt inn NYE driftstiltak med til sammen en reduksjon på 12,4 millioner kroner i slutten av perioden. Disse tiltakene skal dekke inn finanskostnadene i forbindelse med gjennomføring av VA-planen, bygging av ny skole, flerbrukshall og svømmehall, og kompensere for reduserte overføringer fra staten gjennom inntektssystemet. Spesifisering av rådmannens forslag til driftstiltak: Forslag Forslag Forslag Forslag Alle 1 Omstilling og digitalisering av tjenester Fellestjenesten Reduksjon IKT-veileder 30 % stilling Oppvekst og kultur NY skole fra : 2 Redusert drift jfr kalkyle = ' ' Reduksjon i driften oppvekst NAV, Flyktningetjenesten og barnevern Flyktningetjenesten Helse og omsorg 3 Driftsendringer Nye brukersaker, netto utgift Teknikk, plan og ressurs 4 Økte inntekter jfr selvkostprognose vann, opptrappingsplan Økte inntekter jfr selvkostprognose avløp, opptrappingsplan Drift ny svømmehall Drift svømmehall inntekter/utleie Drift svømmehall innsparing i forhold til dagens drift Kirke Elektrisk anlegg i kirkene 200 Nøkkelsystem 50 Sum nye tiltak Kommentarer nye driftstiltak: Tiltak nr. 1 Omstilling og digitalisering av tjenester Tiltak 2018 på 2,4 millioner kroner gjelder ekstraordinære utfordringer knyttet til nye brukerbehov. For resten av perioden må omstilling knyttet til denne utfordringen ses i sammenheng med endrede rammebetingelser fra staten, overføring gjennom inntektssystemet. Flesberg kommune med de andre kommunene i Kongsbergregionen satser mye på digitalisering gjennom effektive administrative systemer og velferdsteknologi. Gjennom omstillingsprosesser vil dette også ha fokus. Tiltak nr. 2 Reduserte driftsutgifter ved bygging av ny skole og flerbrukshall Tiltakene gjelder reduksjon i kostnader til drift og vedlikehold av bygninger og organisering av undervisningstilbudet. Tiltak nr. 3 Driftsendringer og nye brukersaker I sitt opplegg har rådmannen valgt å skille ut de utfordringene som knytter seg til ekstraordinære brukerbehov. I skrivende stund blir det, etter rådmannens vurdering, feil å starte en prosess med saldering gjennom store kutt i etatenes budsjettrammer eller forslag om økning av eiendomsskatt for å løse denne utfordring. Rådmannen har heller ikke valgt å legge frem et netto driftsresultat nær 0, men velger å Flesberg kommune Side 18

19 adressere denne ekstraordinære utfordringen til en felles prosess i 2018 der både folkevalgte, administrativ ledelse og tillitsvalgte deltar. Finansieringsordningen til ressurskrevende brukere er gjennom mange år kritisert av kommunesektoren, da små utslag i antall brukere kan gi store utslag for små kommuner. Dette er et eksempel på dèt. Tiltak nr. 4 Økte inntekter ved volumøkning og gebyrøking Økningene må ses i sammenheng med store investeringer innen vann- og avløpssektoren. Avskrivninger på disse investeringene finansieres ved volumøkning og gebyrøking. Mht. volumøkning, så legges det opp til utbygging og tomtesalg i Lampeland Øst-planen. Tiltak nr. 5 Drift av ny svømmehall Drift av ny svømmehall er et estimat basert på en nøkkel for FDV-utgifter fratrukket dagens kostnader. På dette området blir det en prosess fremover der driftsopplegget skal gjennomgås mht. både teknisk drift, åpningstider, leie- og salgsinntekter mv. Driftsrammer pr. etat: Budsjett 2017 Konsekvensjusteringer etatene Nye driftstiltak Rammer 2018 Driftsområder: 7. Omstilling Politiske styring og kontrollorgan Fellestjenesten Oppvekst- og kulturetaten NAV, Flyktningetjenesten og barnevern Helse- og omsorgstjenesten Teknikk, plan og ressurs Flesberg kirkelig Fellesråd Reguleringspremie, premieavvik etc. (1) ) Potten til lokalt lønnsoppgjør i 2017 ligger her, men vil bli fordelt på etatene og dermed påvirke rammene for Interkommunalt samarbeid: Mange av kommunens oppgaver løses gjennom interkommunalt samarbeid. I budsjettet for 2018 er samarbeidene budsjettert med følgende beløp i hele kroner: Interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 27 Felles økonomifunksjon i Numedal (FØNK) Kongsbergregionen 397 Kongsbergregionen IKT Drift (K-IKT) Skatteoppkreveren i Kongsberg og Numedal 736 Interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 28 Felles pedagogisk-psykologisk tjeneste Felles barneverntjeneste i Numedal Felles Legevakt og KAD-senger Kongsberg, Flesberg og Rollag (Kongsberg interkommunale legevakt) Interkommunale selskap (IKS) Buskerud kommunerevisjon IKS og kontrollutvalget 640 Interkommunalt Arkiv for Buskerud, Vestfold og Telemark IKS (IKA Kongsberg) 356 Gebyr og egenbetaling Rådmannens forslag til gebyrøkinger gir følgende prognose på dekningsgrad og endring i avgiftene fra Oversikten under viser kolonne med selvkostfond , prognose for 2017, hvilke forslag til Flesberg kommune Side 19

20 gebyrendringer som ligger i budsjett for 2018, derav dekningsgrad for 2018 og prognose på selvkostfond pr Beløp med minus som fortegn betyr negative fond (beløp som må dekkes gjennom gebyr): Selvkostområder: Fond Prognose Gebyrendring 2018 Dekningsgrad i 2018 Prognose Slam % 120 % Renovasjon % 96 % Vann % 99 % Avløp % 114 % Byggesak % 85 % Feier % 107 % Kart og Oppmåling % 88 % Prognosen viser at i løpet av 2018 vil vi ha 100 % dekningsgrad på alle områdene med unntak av feiing og slam. Område vann er lagt inn med økning på 19 % og vil da være i balanse og dekke inn negativt fond fra tidligere. Slam, renovasjon og avløp har en økning på 3 %, mens oppmåling får en reduksjon i gebyrene med 22 %. Påslag på andre egenbetalinger fra 2017 til 2018 er: Barnehage 7 % Skolefritidsordning 3 % Kulturskole 3 % Hjemmehjelp over 2 G 4 % Kostpenger i omsorgsbolig 4 % Husleier 3 % Vi viser til en detaljert gebyroversikt under vedlegg i dette dokumentet. Driftsresultat Netto driftsresultat gjenspeiler kommunens handlingsrom. Fylkesmannen har en klar oppfordring til kommunen at dette handlingsrommet bør minimum være 1,75 % av kommunens inntekter. Rådmannen legger fram forslag til økonomiplan med følgende netto driftsresultat i perioden: i hele 1000 kroner Netto driftsresultat Netto driftsresultat i % av sum inntekter 1,38 % 1,06 % 1,05 % 1,12 % Avsatt til bundne driftsfond Avsatt til disposisjonsfond Overføres til finansiering investeringsregnskapet Balanse Netto driftsresultat forutsetter gjennomføring av omtalt omstilling i perioden. Målet må være å oppnå 1,75 % i netto driftsresultat som vil si 4,2 millioner kroner for Flesberg kommune. Flesberg kommune Side 20

21 Investeringsramme Det er foreslått investeringer for til sammen 270 millioner kroner i perioden. Av dette utgjør 39,9 millioner kroner oppfølging av vann- og avløpsplanen og 231 millioner kroner i hovedsak bygging av ny skole, flerbrukshall og svømmehall. Investeringene finansieres ved låneopptak på 205 millioner kroner, momskompensasjon på 58 millioner kroner og bruk av egne midler på 6 millioner kroner. Viser for øvrig til egen oppstilling over investeringstiltakene hvor bruk av tilskudd og egenkapital på 76,1 millioner kroner fremkommer på prosjektet skole, flerbrukshall og svømmehall SUM VAR område Andre investeringer: Finansiering Låneopptak Låneopptak skole, flerbrukshall og svømmehall Bruk av disposisjonsfond Momskompensasjon Bruk av eiendomsskatt, overført fra drift Sum finansiering Låneopptakene påvirker driftsresultatet ved at finansutgiftene utgiftsføres i driftsbudsjettet. Finansieringsutgiftene til prosjektet skole, flerbrukshall og svømmehall tillegges prosjektet fram til det er ferdigstilt. Det er tatt høyde for dette i framlagt driftsoversikt. Langsiktig gjeld rentevilkår Kommunens langsiktig gjeld øker fra 119 til 339 millioner kroner i perioden. Dette har sammenheng med store investeringer innen vann og avløp jfr. VA-plan og ikke minst generasjonsinvesteringen i ny skole, flerbrukshall og svømmehall. I perioden nedbetales det 34,5 millioner kroner i avdrag. Utvikling av kommunens langsiktige lånegjeld i økonomiplanperioden: Langsiktig gjeld Låneopptak pr Budsjett / Økonomiplan Betalt avdrag Saldo Kommunens langsiktig gjeld i % av brutto inntekter (ekskl. pensjonsforpliktelser) 70 % 124 % 139 % 136 % 135 % Avdrag i 2017 er inkludert nedbetaling av gjenstående på midlertid innlån ved gjennomføring av gangveien Svene - Lampeland på 11 millioner kroner. Flesberg kommune Side 21

22 Låneopptakene i perioden til skole, flerbrukshall og svømmehall er beregnet med løpetid på 35 år og like store årlige avdrag (serielån). De andre investeringene har løpetid på 30 år. Kommunens langsiktig gjeld (ekskl. pensjonsforpliktelser) i % av sum inntekter stiger fra 70 % til 139 % i perioden. Det vil altså si at kommunens gjeld vil ligge over samlet inntekt i året. Når man skal gjennomføre en så stor generasjonsinvestering som Flesberg skal nå, vil disse måltallene bli høye. Renter Norges Bank har for tiden en styringsrente på 0,50 pst. Den flytende renten som kommunen har som lånebetingelse ligger normalt ca. 1,0 prosentpoeng høyere enn styringsrenten. Rådmannen har brukt følgende rentesatser i den nye fireårsperioden på lån med flytende rente: Flytende rente 1,8 % 2,0 % 2,0 % 2,5 % Låneopptaket til skole, flerbrukshall og svømmehall ligger på 185,2 millioner kroner er beregnet med 2,5 % rente fra Fondsmidler Budsjett Økonomiplan Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne Investeringsfond Sum fond Kommunens disposisjonsfond er en god pekepinn på kommunens reserve til bruk ved eventuelle uforutsette utgifter eller inntektssvikt. Fylkesmannens anbefaling er at kommunens disposisjonsfond minimum bør tilsvare 5 % av kommunens inntekter som utgjør 12,2 millioner kroner for Flesberg kommune. I rådmannens forslag legges det opp til disposisjonsfond på 2,5 % av sum inntekter i slutten av perioden. Ubundne investeringsfond på 5,1 millioner kroner er resterende udisponerte midler fra Blefjell 2010 AS. Fondet er beregnet brukt som del av egenkapitalen ved finansieringen av ny skole, flerbrukshall og svømmehall. Flesberg kommune Side 22

23 Tjenesteproduksjon Et sammendrag av endrede driftsrammer for etatene for 2018: Budsjett 2017 Konsekvensjusteringer etatene Nye driftstiltak Rammer 2018 Driftsområder: 7. Omstilling Politiske styring og kontrollorgan Fellestjenesten Oppvekst- og kulturetaten Sosial- og barneverntjenesten Helse- og omsorgstjenesten Teknikk, plan og ressurs Flesberg kirkelig Fellesråd Reguleringspremie, premieavvik etc. (1) ) Potten til lokalt lønnsoppgjør i 2017 ligger her, men vil bli fordelt på etatene og dermed påvirke rammene for Som tabellen viser er det tilført 4,1 millioner kroner gjennom konsekvensjusteringer, mens nye tiltak totalt har en reduksjon på kroner inkl omstilling på 2,4 mill. kr. Detaljert oversikt over konsekvensjusteringene følger som vedlegg i dokumentet. Figuren under viser andelen av netto driftsramme i % av totale netto driftsutgifter pr. etat i 2018: Her følger beskrivelse av etatenes tjenester, utviklingstrekk, prioriteringer, arbeidsprogram og et utvalg av målindikatorer: Flesberg kommune Side 23

24 Fellestjenesten Beskrivelse av tjenesten: Fra kommuneplanen 3.8 Fellestjenesten: Hovedarbeidsområder i Fellestjenesten er; post-, journal- og arkivtjeneste for hele kommunen, sentral personaladministrasjon, politisk sekretariat, sentralbordtjeneste og administrasjon av andre fellesoppgaver. I tillegg kommer det administrative ansvaret for Stortingsvalg, fylkes- og kommunevalg, samt saksbehandling av blant annet alkoholloven og serveringsloven og generelt informasjonsarbeid. Utviklingstrekk og prognoser Antall behandling (etter sakstype) Antall Antall Antall Antall Skjenkesaker Personalsaker (permisjoner o.l) Andre personalsaker (lønn, disp.saker, osv.) Boligtilskudd/lån - Husbanken 9 4 0* Tilskudd trossamfunn Diverse (tilskudd, uttalelser, næringssaker m.v.) SUM Inngående journalposter (dok./vedlegg i tillegg) *NAV har overtatt Husbanksakene (boligtilskudd/lån). Utvalg: Møter Saker Møter Saker Møter saker Administrasjonsutvalget Arbeidsmiljøutvalget Rådet for eldre og funksjonshemmede Motorferdselsutvalget Plan, næring ressurs Komite livsløp og kultur Formannskapet Valgstyret Valgnemnda Kommunestyret Sum Kommentar: Det er helt naturlig at antall saker i de ulike utvalg og komiteer varierer noe fra år til år. I 2015 var det kommunestyrevalg og dette påvirket antall saker i betydelig grad. Flesberg kommune Side 24

25 Måloppnåelse målt i nøkkeltall, ressursinnsats og prioriteringer (KOSTRA) Indikatoren viser de nettoutgiftene som er direkte relatert til administrasjon, administrasjonslokaler og politisk styring/kontroll, samt servicefunksjoner knyttet til administrasjon og styring. Utgifter og inntekter knyttet til premieavvik og øvrige fellesutgifter inngår ikke i denne indikatoren. Kostra-tallene viser at utgiftsnivå til administrasjon i Flesberg er lavere i 2016 sammenlignet med Oversikten viser også at vi ligger høyere enn egen Kostra-gruppe, men betydelig lavere enn Nore og Uvdal og Rollag. Flesberg kommune Side 25

26 Flesberg har lavest kostnadsnivå i Numedal, men høyere enn Kostra-gruppen og landet. Flesberg kommune Side 26

27 Arbeidsprogram : Medarbeidere: Ledelse. Arbeidsflyt og effektivisering. HMS og kvalitetsarbeid. HMS og kvalitetsarbeid. HMS og kvalitetsarbeid. Kompetanse. Lønnspolitikk. Tjeneste: Informasjon/kommunikasjon. Informasjon/kommunikasjon. Informasjon/kommunikasjon. Informasjon/kommunikasjon. Regionalt samarbeid. Regionalt samarbeid. Regionalt samarbeid. Målområder (fra kommuneplanen): «Flesberg kommune fremstår som en attraktiv arbeidsplass med godt kvalifiserte medarbeidere» Videreutvikle arbeidsgiverplattformen med hovedfokus på ledelse. Videreføre bruken av Lean-metodikk innenfor egen avdeling og evt. i samarbeid med andre avdelinger/etater. Oppdatere og følge opp kommunens personalreglement, HMSarbeid, IA-handlingsplan og løpende personalarbeid (mye av dette vil skje gjennom Compilo). Gjennomføre helsekontroll i regi av bedriftshelsetjeneste med tilbud til alle fast ansatte. Videreføring av kommunens internkontrollarbeid via kvalitetssystemet Compilo. Oppfølging av nettbasert nyansatt-kurs. Gjennomføre lokale lønnsforhandlinger i kap , kap , kap. 5 i tråd med forutsetningene i avtaleverk og lønnspolitisk plan. «Kommunen tilbyr generelt gode og fleksible tjenester tilpasset brukernes behov; innen så vel byggesaksbehandling som eldreomsorg og barnehager. Kommunen skal møte publikum på en hyggelig, informativ og effektiv måte» «Regionalt og interkommunalt samarbeid vil fortsatt ha høy prioritet i søken etter gode og effektive fellesløsninger» Videreføring og forbedring av kommunens informasjon til publikum ved hjelp av kommunens nettsider og sosiale medier. Gjennomføre tiltak i h.h.t. informasjons- og kommunikasjonsstrategi. Utgi hytte-/fritidsmagasin i Numedal. Forbedre direktesendte overføringer fra kommunestyremøter, og få til bedre arkiveringsløsninger på disse. Fortsatt deltakelse (personalsjef) i kompetanseforum som er en felles arena for satsning for kompetanseutvikling i Kongsbergregionen. Fortsatt deltagelse (arkivleder) i arkivnettverksgruppe i Kongsbergregionen. Evaluere telefonsamarbeidsprosjektet med Rollag. Periode Hvert år Kontinuerlig Hvert år Gjennomføres i 2020 (dvs. hvert 3. år). Kontinuerlig Kontinuerlig Innen Gjennom hele året. Gjennom hele året. Innen 1. juli Innen oktober Flesberg kommune Side 27

28 Sak og arkiv. Avslutte prosessen med fysisk arkivering og avslutning av saker i Ephorte sett i sammenheng med innføring av fullelektronisk sak/arkivsystem (Elements) Andre oppgaver Forberedelser kommune- og fylkestingsvalg halvår Andre oppgaver. Følge opp endringer i alkoholloven i forhold til saksbehandling Kontinuerlig av fornying av salgs- og skjenkebevillinger Satsningsområder og utviklingsprosesser: Digitalisering og Innføring av fullelektronisk saksbehandlersystem (Elements). effektivisering Regionalt samarbeid/kvalitet. Vurdere felles arkivtjeneste og/eller postmottak innen Kongsbergregionen Digitalisering og effektivisering. Digitalisering og effektivisering. Kompetanse. Oppfølging av SvarUT (elektronisk løsning for utgående post). Modulen har kommet på plass og det er behov for en videre oppfølging for å sikre at hele kommunen tar dette systemet i bruk. Innføring av Svar Inn (som en del av Elements) Følge opp kompetanseportalen KS-læring Målindikatorer: Medarbeidere: Sykefravær Under 4% Under 4% Under 4% Under 4% Vernerunder Kompetansetiltak Utarbeide enkel kompetanseplan Revidere kompetanseplan Revidere kompetanseplan Revidere kompetanseplan Gjennomført Nei Ja Nei Ja medarbeiderundersøkelse Tjeneste og måloppnåelse: Journalføring av post innen 3 dager Ja Ja Ja Ja Fysisk arkivering og avslutning av Må være ferdig i Er gjennomført Er gjennomført Er gjennomført saker i Ephorte 2018 Elements-moduler- herunder ansettelsesmodul, e-byggesak og Gjennomføres som en del av nytt Følges opp og Videreutvikles Følges opp og Videreutvikles Følges opp og Videreutvikles integrasjon av fagsystemer saksbehandlersystem Utviklingsmål: Behov for revisjon innhold nettsider, intranett, sosiale medier og overføringer av kommunestyremøter på nett Kontinuerlig Kontinuerlig Kontinuerlig Kontinuerlig Antall og omfang av «Svar Ut» Øke 20% fra % av alt utgående 80% av alt utgående 90% av alt utgående Flesberg kommune Side 28

29 Oppvekst og kultur Beskrivelse av tjenesten (tjenester og målgruppe) Tjeneste Barnehager Furuflata barnehage Lampeland barnehage Svene barnehage Obligatorisk grunnskole Lampeland skole Flesberg skole Frivillig skolefritidsordning (SFO) Lampeland skole Målgruppe 1-5 år 6-16 år trinn trinn Barn 6-10 år Antall barn/elever pr Leksehjelp Barn 6-10 år 31 Biblioteket Alle innbyggere Kulturtiltak Alle grupper i befolkningen, men spesielt Idrett, barne- og ungdomsarbeid, barn og unge med hensyn til idrett og fysisk kulturvern/dåsettunet, allmenn aktivitet. kultur. Frivillighetssentralen Enkeltmennesker, lag/foreninger, det offentlige Utviklingstrekk og prognoser (de to siste år og framskrivning): Tjenester/brukere Barne-/elevtallsutvikling Antall barn i barnehagen Plasser i bruk pr Antall elever i barneskolen Antall elever i ungdomsskolen Kommentar til utviklingstrekk og prognose: Alle som søkte barnehageplass ved hovedopptaket, fikk plass. De fleste fikk førstevalget innfridd, kun 2-3 barn fikk andrevalget. 4 barn/8 plasser fylles opp i Svene barnehage før årsskiftet. Det er da helt fullt i Svene barnehage og Furuflata barnehage. Lampeland har en 5 dagers plass til barn under 3 år. Ca. 10 barn hjemmehørende i Flesberg kommune går i private barnehager i nabokommuner. Furuflata barnehage opplever enkelte utfordringer med noe uhensiktsmessig/utidsmessig bygningsmasse. Bosetting av flyktninger og arbeidsinnvandrere sentralt på Lampeland gir fortsatt utfordringer i fht. barnehageplass, pedagogisk tilbud og inkludering. Økt antall flerspråklige barn gir enkelte pedagogiske, sosiale og kulturelle utfordringer i skole- og barnehagehverdagen. Særlig i en startfase har flere av disse barna behov for tett oppfølging og en voksen mer eller mindre alene. Flerspråklige barn og foreldre er en viktig ressurs i barnehagen/skolen og lokalsamfunnet, men manglende norskkunnskaper kan gjøre samarbeidet med en del hjem noe utfordrende. De nye kompetansekravene til lærere, som ble gjort gjeldende fra , gjør at en del lærere pr. nå ikke fyller kravene til antall studiepoeng for å undervise i basisfagene. Det er viktig for kommunen å gi tilbud om videreutdanning til flere lærere i årene framover, slik at disse får godkjent kompetanse innen 10-årsfristen. Samtidig er det viktig å beholde og rekruttere dyktige lærere. Elevene på 5. trinn har hatt framgang på alle nasjonale prøver fra skoleåret 2014/2015 til 2016/2017 og scorer nå likt eller over snittet i kommunegruppe 01. Sammenlignet med fylket og landet ligger vi så vidt i Flesberg kommune Side 29

30 underkant av gjennomsnittet. Når det gjelder 8. trinn, har det i samme periode vært en framgang i engelsk, men nedgang i lesing og regning. For 9. trinn viser tallene en nedgang i både lesing og regning (det er ikke nasjonale prøve i engelsk på 9.trinn). Det jobbes fortsatt systematisk og målrettet med grunnleggende ferdigheter i lesing, regning og engelsk på skolene. Andelen barn med behov for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen, og andelen barn med behov for spesialundervisning i skolen, er høy. Særlig er tallene høye på ungdomstrinnet. Våren 2018 går en i gang med et prosjekt rundt tilpasset opplæring for å snu trenden med mye spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning. Prosjektet er et samarbeid mellom kommunene i Kongsbergregionen samt Øvre Eiker, PPT og fagmiljøet ved Senter for Praktisk Utdanningsforskning (SePU). Dette arbeidet sammenfaller godt med målsettingene i det pågående arbeidet «Barn i risiko» (BiR) som foregår på tvers av etatene oppvekst og kultur og helse og omsorg. Her er målsettingen tidlig innsats og effektivt tverrfaglig samhandling til familier og barns beste. I 2017 fikk kommunen oppmerksomhet rundt høye mobbetall. Det har blitt gjennomført et solid arbeid med temaet i etterkant, og skolene har også framover stort fokus på trygt og godt skolemiljø. Det er igangsatt et arbeid med å utvikle gode rutiner for arbeidet med 9A i Opplæringsloven («mobbeparagrafen»). Arbeidet med prosjektet rundt tilpasset opplæring ses i sammenheng med klasseledelse og relasjonskompetanse. Disse tre temaene er langt på vei ulike sider av samme sak, og er gjensidig avhengig av hverandre. Kommunen søker samarbeid med Mobbeombudet og Fylkesmannen i arbeidet med å sette temaene i sammenheng, heve våre ansattes kompetanse, og utvikle nye rutiner og profesjonsforventninger som en del av arbeidet fram mot innflytting i ny skole. Ansatte og innbyggere i kommunen er engasjerte i byggingen av ny skole, flerbrukshall og svømmehall på Stevningsmogen. Det blir viktig å få til god sambruk av bygget for alle brukergrupper. I Ungdataundersøkelsen oppgir kun 14% av ungdommen i Flesberg at det er svært bra eller nokså bra tilbud om lokaler til å treffe andre unge på fritida. Det nye skolebygget har potensiale til å være samlingspunkt for ungdommene også utenfor skoletid, både i organiserte og uorganiserte aktiviteter. Flesberg kommune har en sterk frivillighet, og mye av dette kanaliseres gjennom Frivillighetssentralen. Frivillighetssentralen arrangerer blant annet grendeaktiviteter og skaper gode møteplasser i alle kommunens lokalsamfunn. Frivilligsentralen inviterer bl.a. til felles stavgang på Møteplassen på tirsdager, og svært mange frivillige bidrar med transport og annet arbeid. Spesielt må utviklingen av friluftsområdet ved Vatnebrynvannet trekkes fram som et imponerende stykke dugnadsarbeid. Prosjektet fikk noe økonomisk støtte av kommunen. I tiden framover ønsker kommunen å inngå partnerskapsavtaler med flere lokale lag og foreninger med målsetting om videreutvikling av tettstedene og aktivitetstilbudet for innbyggerne. Biblioteket har blitt en arena for langt mer enn bokutlån. Blant annet stilles det hver måned ut «månedens maleri» fra malerklubben. Filmvisning og større utstilling er også arrangert sammen med maleklubben. Biblioteket, Frivillighetssentralen og kulturkontoret samarbeider tett om en rekke prosjekter. Blant annet kan nevnes kurs i hukommelsesteknikker, forestillinger og skrivekurs. Dette samarbeidet vil videreføres, men innhold i arrangementene vil variere. Ulike lag, foreninger og lokale bedrifter bidrar i såkalte «verksteder», som blant annet: strikkekurs, tegnekurs, sjakk, hårfletting, kart og kompass og brettspill. Legofestival har også blitt arrangert, med stor suksess. Noen verksteder gjentas i 2018 og nye vil komme til. Ressurspersoner stiller opp ved arrangementene «Lær mer». Dette er temaforedrag i samarbeid med Flesberg pensjonistforening og tar for seg alt fra helse til sikkerhetsfunksjonen i nye biler. Under overskriften «Lær mer» har biblioteket også samarbeidet med Høgskolen i Sørøst-Norge og hatt foredrag om flått, krig og kriser og enøk. Tilbudene videreføres i 2018, og temaforedragene med høgskolen vurderes lagt til kveldstid for å nå flere interesserte. «Bok til kaffen», månedlig bokkafé, er et populært tilbud som videreføres i Flesberg kommune Side 30

31 Utendørs aktivitetskurs på Stevningsmogen har vært et samarbeid mellom biblioteket, Frivillighetssentralen og folkehelsekoordinator. Opplegget videreføres i Brettspillkvelder hver tirsdag videreføres også, og det fokuseres spesielt på å få med ungdommer ( trinn). Hvert år gjennomføres Middelalderuka i Numedal, og planleggingen er godt i gang for Middelalderuka Dåsettunet har økende behov for vedlikehold i årene som kommer. Restaurering av fjøset er fullført i 2017, reparasjon av badstutak og utbedringer på sommerfjøset har førsteprioritet i Riksantikvaren og Buskerud fylkeskommune har i 2017 gitt Numedalskommunene tilsagn på støtte for å utarbeide kulturplaner. Det vil utarbeides en felles kulturminneplan i Numedal, basert på blant annet tidligere registreringer. Måloppnåelse målt i nøkkeltall, ressursinnsats og prioriteringer Utgifter pr. barn i barnehagene i Flesberg ligger nær gjennomsnittsnivået i kostragruppe 1. Måltallet ligger noe over Rollag-nivå, men godt under nivået i Nore og Uvdal. Flesberg kommune Side 31

32 Flesberg har lavere ressursbruk pr. elev enn resten av Numedal, men utgiftene er noe høyere enn i kostragruppe 1. I 2016/2017 hadde Flesberg 327 elever, Rollag 128 elever og Nore og Uvdal 280 elever. Andelen elever i grunnskolens om får spesialundervisning ligger på ca. 11% i Numedal. Andelen elever med spesialundervisning har vært stigende for Flesberg kommune, men synkende for landet uten Oslo. Flesberg kommune Side 32

33 Flesberg bruker pr. innbygger noe mer til kultur enn andre kommuner i kostragruppe 1, men omtrent like mye som Rollag kommune. Pr. innbygger ligger Flesberg så vidt i underkant av landet uten Oslo. Flesberg kommune bruker noe mindre på aktivitetstilbud til barn og unge enn andre kommuner i kostragruppe 1, og betraktelig mindre enn de andre Numedalskommunene. En del av denne forskjellen kan forklares ved at kommunen ikke har egne aktivitetstilbud, og mye av aktiviteten skjer i lag og foreninger, samt tilbys i nabokommuner. At det er et litt «ensartet» aktivitetstilbud gjenspeiles også i funn i Ungdataundersøkelsen, og vil naturlig nok ha fokus fremover. Her nevnes kort planene om etablering av ungdomsklubb i regi av frivillige, tiltak for ungdom gjennom prosjektet «Nærmiljø som fremmer folkehelse», samt fokus på dette viktige området når ny skole bygges og nærområdet til den utvikles. Flesberg kommune Side 33

34 Arbeidsprogram : Målområder: Tekst skrevet med kursiv refererer til utdrag fra kommuneplan, bl.a. hovedmålsettinger og strategier. Medarbeidere: attraktiv arbeidsplass med godt kvalifiserte medarbeidere (2.6) kompetanseutvikling og ressurser innen IKT både for elever og lærere (3.4) Tjeneste: Gode og effektive offentlige tjenester til brukerne (2.6) Fokus på samarbeid barnehage hjem (4.1) arbeider bl.a. målrettet med å utvikle elevenes lesekompetanse (3.4) Skolene skal ha fokus på tilpasset opplæring og optimalt læringsutbytte for den enkelte elev (3.4) Styrke holdningsskapende arbeid i barnehage og skole for både fysisk og psykisk helse, inkluderende miljø og kosthold (4.1) Tiltak Minst 1 assistent tar førskolelærerutdanning Periode 1 inspektør tar videreutdanning i skoleledelse Minst 2 lærere tar årlig 30 st.p. videreutdanning. Minst 5 assistenter tar 30 timers 2018 etterutdanning. Minst 2 fagnettverksmøter for 2018 barnehageansatte. Fasilitere 3 interkommunalt fagnettverk for 2018 lærere. Styrerne får erfaring med og kompetanseutvikling på kollegaveiledning som arbeidsmetode. Kursing i verktøy og digital didaktikk for lærere som en del av utvikling av felles praksis og kultur inn mot ny skole. Månedlige fellesmøter for barnehage- og 2018 skoleledere i Numedal, fokus på ledelse og kompetanseutvikling i barnehage og skole. Månedlig dalkontormøter for konsulenter, 2018 enhetsledere og fagsjefer i Numedal. Gjennomføre årlige trekantsamtaler (foresatte, barnehage, skole). Systematisk bruk av lesekurs på trinn Prosjekt om tilpasset opplæring gjennomføres i Kongbergregionen + Øvre Eiker. Kompetanseheving for alle ansatte i skolene og PPT. Rektor gjennomfører to resultatsamtaler pr. år med lærere på trinnene for oppfølging av læringsresultatene til den enkelte elev med evt. påfølgende tiltak. Flesberg skole kan gi tilbud om alternativ opplæring utenfor skolen til elever som har behov for det. Skolene skal delta i kostholdsprosjekt i samarbeid med helseetaten. Utarbeidelse av rutiner for forebygging og håndtering av krenkelser i skole og barnehage. Spesielt knyttet til endringene i Opplæringslovens 9A. Felles planleggingsdag for alle ansatte i barnehage og skole som del av BIR-prosjektet Flesberg kommune Side 34

35 holdningsskapende arbeid med fokus på verdier, valg og tro på egne krefter (3.4) skape tilbud som engasjerer og appellerer til ungdom (3.12) Alle lokale partnere har en felles forståelse av hvilke verdier som skaper «den gode oppvekst» og «det gode liv» i Flesberg (2.3) Fokus på samarbeid skole/ hjem (4.1) Regionalt og interkommunalt samarbeid vil fortsatt ha høy prioritet i søken etter gode og effektive fellesløsninger (3.1) Arbeidet med planlegging av ny felles skole- og flerbrukshall på Stevningsmogen skal videreføres (3.4) Det er etablert mange og varierte kunstog kulturtilbud (2.3) Satsningsområder og utviklingsprosesser: Utvikling av én skolekultur for nye Flesberg skole Lederskolering på MOT-camp for minst 2 elever pr. år. Skolene skal delta i MOT- programmet Skolen som samfunnsbygger. Arrangere Ungdommens (UKM) kulturmønstring i Flesberg. Minst 3 årlige samarbeidsmøter i koordinerende team (helse, barnehage, skole, barnevern). Arbeid med MOT- verdiene på skolens foreldremøte, minimum ett møte pr. klassetrinn. Fremme forslag til kommunestyrene i Numedal om ny modell for Oppvekst Numedal. Brukerkoordinator og oppvekst- og kultursjef er sammen med andre ansatte i kommunen tett på arbeidet under bygging. Egen kunstkomité arbeider med utsmykning av bygget/anlegget. Personalene på de to skolene har flere felles møter og utarbeider rutiner, retningslinjer og felles praksis for en framtidsrettet skole. Kulturkontoret minst ett arrangement i samarbeid med kirkekontoret. Den kulturelle skolesekken evalueres og utvikles fortløpende. Kulturkontoret ett årlig arrangement for frivillige/andre i samarbeid med bibliotek, lag /foreninger og frivilligsentral. Biblioteket viderefører og videreutvikler temaforedrag og verksteder. Antall arrangementer opprettholdes. Dette er den store utviklingsprosessen som alle andre utviklingsprosesser kan kobles til. Målet er at nye Flesberg skole fra innflytting er en framtidsrettet skole som ruster elevene for gode liv både faglig og sosialt. Eksisterende praksis, rutiner, retningslinjer, læremidler og funksjoner danner ikke premiss for den nye skolen; kunnskapsbaserte avgjørelser fattes for alle områder. Det vi vet gir en god skole, velges. Ulike underprosesser kjøres fram til skolestart (og noen prosesser også videre); definere ledelsesoppgaver og andre funksjoner utarbeide rutiner og retningslinjer for alle sider av skolens drift, herunder også elevmedvirkning og skole/hjemsamarbeid kompetanseheving innen klasseledelse, relasjonskompetanse og ulike Flesberg kommune Side 35

36 Overgang til nytt skole- og barnehageadministrativt datasystem i Kongsbergregionen Anskaffelse av nytt læringsstøttende datasystem i Kongsbergregionen Prosjekt om tilpasset opplæring, samarbeid i Kongsbergregionen og Øvre Eiker kommune undervisningsformer Opplæring av superbrukere og «normalbrukere», implementering. Det er en målsetting at arbeidsprosesser effektiviseres og ressursbruk reduseres, særlig når det gjelder barnehageopptak og foreldrebetaling barnehage/sfo. Samme målsetting er satt for timeplanlegging, vikarhåndtering og kommunikasjon skole/barnehage hjem. Anskaffelse gjennomføres; det kan bli et skifte av system for Flesbergs del, noe som vil bety behov for kursing på flere nivåer. Målsettingen er å ha oversikt over elevenes læringsplaner, arbeider og utvikling (vurdering for læring). Kompetanseheving av ansatte i skole og PPT. Målsettinger i prosjektet er: Bedre elevenes faglige, sosiale og personlige utbytte av opplæringen Redusere andel elever med behov for vedtak om spesialundervisning Skape et større økonomisk handlingsrom for skolene til å styre innsatsen etter skolens behov Utvikle gode systemer for avdekking og tiltak for å bedre tilpasset opplæring Styrke samarbeidet mellom PPT og skolene på systemnivå Utarbeide gode rutiner for å sikre god kvalitet på tilpasset opplæring ved alle skoler Målindikatorer: Medarbeidere: Sykefravær 6,5% 6% 6% 6% Andel styrere og pedagogiske ledere med barnehagelærerutdanning 90% 95% 100% 100% % lærere med universitets-/høyskoleutdanning og pedagogisk utdanning (Jfr. kostra-rapportering) 95% 100% 100% 100% Antall lærere under videreutdanning (Kompetanse for kvalitet) Tjeneste og måloppnåelse: Barnehagedekning - alle som har søkt innen hovedopptaket 100% 100% 100% 100% % av elevene på 3. trinn over bekymringsgrense i lesing/gj.sn. 4 delprøver 85% 90% 90% 90% Gjennomsnitt nasjonale prøver 5. trinn Gjennomsnitt nasjonale prøver 8. trinn Gjennomsnitt nasjonale prøver 9. trinn Gjennomsnitt grunnskolepoeng 10. trinn Gjennomsnitt elevundersøkelsen 7./10. trinn (mobbing) 1,3 1,3 1,3 1,3 Flesberg kommune Side 36

37 Teknikk, plan og ressurs Beskrivelse av tjenesten: Teknikk, plan og ressursetaten har fagansvaret for plan- og byggesaker, fradeling og oppmåling, slam, vann, avløp, renovasjon, kommunale veier, forurensing, landbruk, vilt, fiske og friluftsliv, motorferdsel i utmark, brann/redning og feiing, ref. Kommuneplanens pkt Etaten prioriterer sine aktiviteter i det alt vesentlige gjennom mål og føringer i kommuneplan og handlingsprogram. Aktivitetene vil ofte berøre andre avdelinger, og løsningene finnes ofte i samspill med disse, og med det politiske nivået. I de neste årene vil det være tiltak innen kommunalteknikk (vei, vann, avløp, renovasjon) som vil være mest krevende både økonomisk og ressursmessig. Som en forholdsvis liten etat er det svært krevende å ha nødvendige ressurser i egen organisasjon til å gjennomføre disse tiltakene. I budsjettforslaget for 2018 vil det i likhet med 2017, være lagt inn en ressurs (stilling) som prosjektleder (investeringsbudsjettet), som vil ha som hovedoppgave å gjennomføre de vedtatte tiltakene innenfor de økonomiske og tidsmessige rammene som er vedtatt, samt til den kvalitet det legges opp til at disse tiltakene skal gjennomføres etter. Når det gjelder plan, bygg og oppmåling er aktivitetene svært varierende og lite forutsigbare har vært preget av stor aktivitet i fritidsmarkedet, og dette gjenspeiles i økte gebyrinntekter på oppmåling og byggesak. Her bygges selvkostfond noe opp, og dette bør kunne benyttes i 2018 til å øke kapasiteten dersom det er behov for dèt. Etaten mener å ha tilstrekkelig basiskompetanse- og kapasitet. Det samarbeidet som er etablert mot nabokommunene er viktig å kunne bruke hvis egen kapasitet og kompetanse skulle vise seg ikke å være tilstrekkelig. Det samme gjelder innenfor FDV av bygg. Det er høy kompetanse i etaten innenfor dette området, denne kompetansen trekkes også inn så tidlig som mulig når det gjelder nybygg. Det å planlegge og oppføre bygg som er så enkle å drifte som mulig, sikres best med å legge til rette for god, enkel og effektiv drift allerede på planstadiet. Tidligplanlegging av bygge- og anleggstiltak vil derfor bli høyt prioritert. Samfunnssikkerhet er også ett av områdene som etaten har en betydelig rolle i. Etaten vil bidra med vår kompetanse når det gjelder bygging av ny skole, både på plansiden og ved senere oppfølging av den fysiske gjennomføringen. Det samme gjelder planarbeid, både på detalj- og oversiktsnivå. På detaljnivå er det i stor grad private som fremmer slike saker, mens det på oversiktsnivå (kommuneplaner og kommunedelplaner) vil være kommunen selv som styrer denne planleggingen. En har ikke hatt kapasitet god nok, og har også hatt en periode uten kontinuitet på ledersiden, som gjør at man er på etterskudd med overordnet planarbeid. Dette må prioriteres fremover, da eksisterende planverk er i ferd med å gå ut på dato i forhold til faktisk utvikling. Utviklingstrekk og prognoser Byggforvaltning De siste par årene har det blitt investert en del i bygningsmassen gjennom en EPC-kontrakt der hovedformålet har vært energisparing. Det er investert i flere tiltak på mange bygg, med unntak av skolene der man ikke har investert noe særlig i påvente av avgjørelse om evt. bygging av ny skole. Det er for tidlig å rapportere om målene om energisparing nås, men vil rette fokus på dette fremover også i lys av at bygging av skole og flerbrukshall har med seg store ambisjoner m.h.t. energieffektive løsninger. Oppmåling, plan- og byggesak 2017 har vært et toppår når det gjelder saksmengde. Prognosene for 2018 vil bli nærmere normalen, men over snittet. Den store aktiviteten og saksmengde på disse områdene gir automatisk større kundemasser på alle områder i etaten og flere brukere. Eks. vil antall nye fritidsboliger i 2017 utgjøre en økning på 2 % på avfallsmengden for 2018 for å eksemplifisere. Det er viktig å ha med at planlagt boligutvikling i Lampeland Øst-planen også vil generere mye aktivitet. Flesberg kommune Side 37

38 Måloppnåelse målt i nøkkeltall, ressursinnsats og prioriteringer (KOSTRA) Kommentar: Kostra-tallene viser at Flesberg kommune ligger litt over både landet og Kostragruppe 1, men et stykke under Rollag og Nore og Uvdal. Det blir interessant å følge utviklingen etter at EPC-tiltakene nå er gjennomført. Videre må en forvente enda større effekt (reduksjon) ved bygging av ny skole, som jo innebærer både reduksjon og fornyelse av et stort antall kvm. Flesberg kommune Side 38

39 Kommentar: Flesberg kommune har ifølge denne oversikten netto inntekter på sine boliger. Dette har en naturlig forklaring i at kommunen eier forholdsmessig få boliger selv. Kommunen valgte for flere år siden en strategi om at den kommunale boligmassen ikke skulle ha for stor innvirkning på boligmarkedet, og solgte da unna en del boliger. De siste årene er kommunen blitt leietaker for flere boliger, og det antas at dette ikke gjenspeiles i oversikten. En stor del av kommunens boliger er omsorgsboligene på Flesbergtunet, og her har det vært lite vedlikeholdsbehov gjennom årene. Kommentar: Dette gjelder landbruk og skog, og gjenspeiler kommunens ressursinnsats på området som er omtrent på nivå med kostragruppen og landet, men under Rollag og Nore og Uvdal. Flesberg kommune Side 39

40 Kommentar: Her ligger en for siste år i perioden markant over både landet, kostragruppen og nabokommunene. Få tilbydere ved forrige anbud på vegvedlikehold, og høyt nivå på tjenesten gjør at kommunen nå ligger over de som er med i sammenligningene. Flesberg kommune Side 40

41 Kommentar: Disse tallene viser utgifter til samferdsel totalt sett, og økningen i 2016 henger sammen med nye kontrakter brøyting og nye gatelys, utgifter til ladestasjon og juridiske kostnader knyttet til gangveg Lampeland Svene. Som man vil se er en del av dette engangsutgifter. Kommentar: Her ligger Flesberg under de andre i sammenligningen. Flesberg kommune Side 41

42 Kommentar: På dette området har kommunen i løpet av de siste to årene beveget seg fra en situasjon med negative selvkostfond til i løpet av 2017 å ha opparbeidet et positivt fond. Dette gjelder byggesak og oppmåling. Man må fremover manøvrere seg i posisjon der man klarer å ta unna saksmengden som den økte aktiviteten gir, og i så måte er det mulig å kunne øke kapasiteten i 2018 dersom man finner gode praktiske løsninger. Renovasjon I løpet av 2016 endret man innsamlingsløsningen for avfall. Samtidig gjennomførte man en utvidelse av åpningstidene på Moen Miljøstasjon f.o.m. sommeren Erfaringene med dette er gode, så en vil fortsette denne ordningen. Slam Flesberg kommune har over flere år hatt en gjennomsnittlig kostnadsdekning på slamhåndtering på ca. 75%. Dette genererer et stadig voksende negativt fond. For å dekke inn startet man en opptrappingsplan i Det vil også komme en ny løsning på håndtering av slam, og en planlegger dette som del av nytt renseanlegg i Svene. Arbeidsprogram : Målområder: Tiltak: Periode: Medarbeidere: Ledelse og organisasjonsutvikling. Organisasjonsgjennomgang med sikte på god ressursutnyttelse, styring og et godt arbeidsmiljø i etaten. Fokusområder: Struktur, organisering, internkontroll og oppgavefordeling HMS og personal Arbeidsflyt (LEAN) Områder for interkommunalt samarbeid Kompetanseutvikling. Kompetanseutvikling. Tjeneste: Prosjektoppfølging investeringer VA. Nødvendig kursing og opplæring av kommunens brannmannskaper. Kartlegging av kompetansebehov innenfor etatens ulike IKT-verktøy. Gjennomføre prioriterte tiltak i investeringsbudsjettet i h.h.t. hovedplan vann og avløp. Herunder planlegge og prosjektere anlegg utover i perioden Prosjektoppfølging investeringer veg. Gjennomføring av tiltak i h.h.t. vegplan. Renovasjon. Fortsette utfasing av gamle hytterenovasjonscontainere. Vassdragsovervåking miljø. Grønn dal. Fortsette samarbeidet utover i perioden. Gjennom samarbeidet får vi mange data vi trenger for vår rapportering om vanntilstanden i Numedalslågen. Feiing og tilsyn. Flesberg og Rollag feievesen har ansatt 2 nye feiere, og skal i perioden gjennomføre feiing/tilsyn hos alle kommunens fritidsboliger (ca ). Dette legges inn i feiemodulen. Kommunale bygg. Følge opp EPC-kontrakt mht. oppfyllelse av Flesberg kommune Side 42

43 Kommunale bygg. Adressering og gatenummerering. Landbruk og skog. Fisk og vilt. Satsningsområder og utviklingsprosesser: Informasjon og kommunikasjon. Informasjon og kommunikasjon. Digitalisering. Digitalisering. Digitalisering og effektivisering. Kommunale bygg. Kommunale bygg digitalisering av arbeidsordresystem. Risikovurderinger digitalisering. Kommunale bygg digitalisering av renholdsplaner. krav til energisparing. Få ut gode data for måling av effekt. Følge opp IK Bygg videre for å skaffe bedre grunnlag for styring og prioritering av utgiftene til vedlikehold av kommunens bygningsmasse, ref. mål i k.sak 44/12. Fortsette prosessen i tråd med planen, og bevilgningene i økonomiplanperioden. Bidra til å holde areal og kulturverdier i hevd ved å sørge for at aktørene innenfor både landbruk og skog får tilført midler gjennom eksisterende støtteordninger. Fortsette å bidra med søknadshjelp og midler gjennom eksisterende støtteordninger. Sørge for tildeling av fiskefondsmidler etter søknad(er). Videre drift av skadefellingslag og håndtering av viltpåkjørsler. Oppdatering av nettsider med tanke på mer selvbetjeningsløsninger. Bruke Varsling24 på nye områder innenfor etatens tjenester til varsling, kommunikasjon og informasjon. Sammen med resten av kommuneorganisasjonen delta i innføringen av nytt sak/arkiv-system, og da med fokus på etatens behov for effektiv saksbehandling og selvbetjeningsløsninger. Herunder økt bruk av geodata og prosess med e-byggesak. Ta i bruk nye fagapplikasjoner som bl.a. moduler for slam og feiing, samt SMSavlesning vannmålere. I forbindelse med investeringsprogrammet for etatens anlegg ha fokus på gode teknologiske løsninger for driftsstyring, overvåking og varsling. Bidra i prosessen med bygging av ny skole, flerbrukshall og svømmehall, samt i prosessen med etterbruk av eksisterende skolebygg. Digitalt arbeidsordresystem gjennom IK-bygg. Løsningen vil erstatte dagens ordning med vaktmesterbok i alle formålsbygg. Krever tett oppfølging og samarbeid med brukere og driftspersonell. Gjøre risikovurderinger på alle nivåer i hele organisasjonen, tilknyttet overordnede planer. Løsningen som er utarbeidet av Flesberg kommune blir lansert på landsbasis, som digitalt verktøy i IK-bygg i TPR bistår med implementering og kvalitetssikring i hele organisasjonen. Utvikle rapporteringssystemet og renholdsplanene med løsninger i IK-bygg. Krever digitaliserte tegninger av bygningsmassen og tett brukermedvirkning fra renhold Flesberg kommune Side 43

44 Kommunale bygg. Boligutvikling og tomtesalg. Planarbeider. Planarbeider. Gjennomføre en organisasjonsutviklingsprosess innenfor teknisk drift (FDV) i forhold til den nye skolen, flerbrukshallen og svømmehallen med tilliggende uteområde. Denne prosessen vil som minimum inneholde: Vurdering av kompetansebehov på teknisk drift av det nye anlegget, herunder vurdere behov for ekstern bistand på drift og/eller driftsavtaler. Mål om en dimensjonering av organisasjonen med sikte på mest mulig kostnadseffektiv drift, og god styring av ressursene i tråd med intensjonene i forstudien. Mål om en driftsorganisasjon preget av god brukerservice på anlegget, samt godt samspill med brukere og frivillige i forhold til bruk og vedlikehold også av uteområdene. Bistå aktivt ved prosjektering, anbud, opparbeidelse av infrastruktur og salg for de første to delfeltene (32 boligtomter) i Lampeland Øst-planen. a) Reguleringsplan skoleområde Stevningsmogen, b) Kommunal planstrategi, c) Sluttbehandle reguleringsplan for Moen industriområde, d) Kommunedelplan for Blefjell e) Planløsninger knyttet til etterbruk av skolebygg og områdene rundt disse, f) Rullering kommuneplan. Utarbeide ny trafikksikkerhetsplan. Bidra med innspill til Statens Vegvesen og Fylkeskommunen på temaer som gang/sykkelveier, busslommer etc Målindikatorer: Medarbeidere: Ledelse. Tilbud om medarbeidersamtaler til alle med påfølgende tiltak. X X X X HMS. Gjennomføre minst en vernerunde. X X X X Kompetanseutvikling. Kursing av aktuelle medarbeidere i aktuelt lovverk. X X X X Sykefravær <5 % X X X X Tjeneste og måloppnåelse Plan- og byggesak. Overholde lovpålagte tidsfrister innen planog byggesaksbehandling. Fortsatt overholdelse av tidsfrister for å få X X X X saksbehandlingstiden ned til 14 dager. Brannforebygging. Utføre brannsyn i alle 13 bygg i kommunen. X X X X Feiing og tilsyn. Utføre feiing og tilsyn av ildsteder i h.h.t. gjeldende lovverk. X X X X Kart og oppmåling. Være à jour med oppmålingsforretninger. X X X X Flesberg kommune Side 44

45 Vannforsyning og vannkvalitet. Avløp. Skog: Årlig hogstkvantum er beregnet til m3 med en førstehåndsverdi på 26 mill. i tillegg inntekter fra transport og lokal foredling med 50 mill. Godt og nok vann og sikkerhet i vannforsyningen, overholde krav i drikkevannsforskriften i vannprøver. X X X X Godkjente prøver av avløpsvann fra kommunes avløpsvann i h.h.t. gjeldende X X X X lovverk. I følge skogloven skal det føres tilsyn med 10 % av alle skogavgiftssaker. I tillegg skal det føres utvidet tilsyn i avgiftssaker. Mål: Minst 10 % tilsyn gjennomført. X X X X Flesberg kommune Side 45

46 NAV Numedal NAV Numedal spiller på en bred tjenestemeny for brukere og arbeidsgivere. Hovedarbeidsområdene er: flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad bistand til arbeidsgivere; rekruttering, nedbemanning, sykemeldtoppfølging, IA rett stønad til rett tid tjenester og informasjon tilpasset brukernes behov; på nett, pr tlf og personlig integrering og aktivisering av flyktninger forvaltning av husbankens virkemidler Utviklingstrekk: Dette gjelder for alle 3 kommuner Antall sosialhjelpsmottagere Gjeldsrådgivningssaker (i 3 kommuner) * 30 Husbankens bostøtteordning** - husholdninger pr mnd F38/R27 F37/R26 F47/R26 F49/R19 F60/R12 Flyktninger bosatt Rollag (inkl. familieinnvandring) Flyktninger bosatt Flesberg (inkl. familieinnvandring) * Delvis vakanse i stillingen ** F= Flesberg, R= Rollag Målindikatorer: Økonomi: Faktisk 2016 Budsjett 2017 Avvik i % (merforbruk +, mindreforbruk -) Medarbeidere: Sykefravær i % 4,63 <4 <4 <4 <4 <4 Medarbeiderundersøkelse / HKI* 24,0 >24 >24 >24 >24 >24 Brukere: Brukerundersøkelse brukertilfredshet i NAV, kvalitet på tjenestene >4 >24 >24 >24 >24 (karakter 1-6) Andel mottagere som forsørger barn 26,1 <30 <30 <30 <30 <30 Andel sosialhjelpsmottagere år, av innbyggerne år 4,3 4,1 >4 >4 >4 >4 Snitt antall måneder stønadslengde for økonomisk sosialhjelp ,3 4 <4 <4 <4 <4 år Andel i % som går over 6 måneder på stønad 34,5 30 <30 <30 <30 <30 *Humankapitalindeks, medarbeiderundersøkelse i NAV hvor energiscore bør være over 24. Numedalskommunene har de siste årene tatt i mot mange flyktninger i forhold til folketallet. Mange av disse vil ha behov for supplerende sosialhjelp og mange vil være store barnefamilier. NAV vurderer at det er viktig å ha fokus på de økonomiske og samfunnsmessige konsekvensen av dette, der noe av det viktigste er å sikre utsatte barn og familier og forebygge sosiale problemer. Dette vil igjen kunne gi høyere avvik mot måltall, da lengre stønadslengde og flere familier som stønadsmottagere er konsekvensen. Flesberg kommune Side 46

47 Prioriteringer Effektmål UNGDOM Resultatmål Hvordan måle at resultat-målet er oppnådd? Dato for når målet skal være nådd Tiltak Ansvar Ungdom i Numedal skal være i jobb eller utdanning 70 % av ungdom i NAV er under to år hos oss Karriereveiledning innen 2 måneder Arbeidsrettet aktivitet innen 3 måneder Finne eksterne motivasjonsfaktorer Leder/ Veiledere Leder Ansatte har kompetanse til å jobbe tverrfaglig med brukergruppa. Sette i gang opplæring i SE (supported employment). Vurdere å flytte ressurser over til tidligere oppfølging Bruke videoveiledning/videokurs Leder Leder/ veiledere INNVANDRERE Innvandrere i Numedal er integrert og selvforsørget Færre innvandrere som sosialhjelpsmottagere etter 3 års botid Etter endt introduksjonsprogra m går 60 % av flyktningene over i arbeid eller utdanning Bruke mer av materialet fra «Kompetanse Norge» - tilpasset arbeidsnorsk. Gi arbeidsgivere mer oppfølging og opplæring i «hvordan gi oppfølging på arbeidsplass» Arbeidsrette introprogrammet, bl.a. gjennom å få flere praksisplasser Få andre kommunale og frivillige aktører til å etablere egne integreringsarenaer og tilby flyktningeguider. Utrede å slå sammen flyktningtjenesten i Flesberg og Rollag med Nore og Uvdal sin tjeneste. Leder av flyktningtj. Leder Flesberg kommune Side 47

48 Barneverntjenesten Interkommunalt samarbeid med felles barneverntjeneste i Numedal. Vertskommune: Nore og Uvdal kommune Barnevernets arbeid er en blanding av støtte og kontroll; Gi hjelp og støtte for at foreldre skal følge opp og barnet sitt god nok omsorg. Sikre at barna kan få nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. Barneverntjenesten har også plikt til å gripe inn med tvang dersom det er nødvendig. Andre offentlige etater og fagpersoner har også et ansvar for at barn, unge og deres foreldre som trenger det, kan få hjelp. De har også opplysningsplikt til barneverntjenesten dersom de har en bekymring omkring barnets utvikling, helse eller oppvekstforhold. Tjenesten inkluderer ansvaret for driften av bolig for enslige mindreårige flyktninger. KOSTRA-tall NUK NUK Rollag Rollag Flesberg Flesberg Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten Netto driftsutgifter (funksjon 244, 251, 252) per barn med tiltak , , , , , , , , , , , Andel undersøkelser som førte til tiltak 46,2 50, ,3 60,9 Andel barn med barnevernstiltak i forhold til innbyggere 0-17 år 6,8 8,3 3,8 4,8 5,8 6,7 Utviklingstrekk i Flesberg Antall registrerte barn Antall undersøkelser Hjelpetiltak innen familien/hjemmet Barn under omsorg 9 8 Tiltak år 2 1 Resultat av 1.halvårsrapportering 2017 til fylkesmannen i Buskerud Rapport fra Fylkesmannen Pr Flesberg Rollag N&U Numedal Antall gjennomgåtte meldinger % henlagte meldinger 18,2 75,0 9,1 26,8 Antall avsluttede undersøkelser % henlagt etter undersøkelse 70,0 0,0 30,0 56,6 % brukt mer en 3 mnd på undersøkelse 0,0 0,0 0,0 0,0 % fristoversittelser 0,0 0,0 0,0 0,0 Antall totalt i tiltak % uten tiltaksplan 4,0 0,0 0,0 1,9 % under omsorg 19,3 66,6 26,4 28,3 % uten omsorgsplan 0,0 0,0 0,0 0,0 Antall akutte plasseringer Flesberg kommune Side 48

49 Barneverntjenesten har en økning i antall saker 1. halvår Arbeid med meldinger og undersøkelser er fortsatt et satsingsområde i Det skal være fokus på god og effektiv saksbehandling, samt utvikling av gode tiltak. Barneverntjenesten vil fortsette med økt fokus på utvikling av tiltak og kompetanse som kan forebygge at barn må plasseres utenfor hjemmet. Satsingsområder for kursing kommende år er: BIR (barn i rusfamilier) tverrfaglig samarbeid i kommunen, gjelder både Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal. Traumebasert omsorg kursrekke gitt av RVTS (Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging). Tverrfaglig satsing i kommunen. PYC (parenting young children) - foreldreveiledning til foreldre som trenger særlig tilrettelegging på grunn av egne vansker/utfordringer. Satsings-områder utfra kommuneplan Mål Tiltak Periode Gode oppvekstsvilkår for barn og unge; Holdningsskapende arbeid Numedal barneverntjeneste er en MITT LIV plandokumenter og rutiner. Det fokuseres på MITT LIV s verdier innarbeides i - tjeneste tilbakemeldinger fra barn og ungdom om deres opplevelser av hjelpen barneverntjenesten gir. Delta på samlinger hvert år med Forandringsfabrikken/Barnevernproffene. Bidra til mer holdningsskapende arbeid spesielt i barnehage og skole innen fysisk og psykisk helse, inkluderende miljø Info til barn og foreldre om barnevern. Bruke resultatene fra Ungdata til å bedre samarbeid hjem-skole-helsebarnevern og igangsette tiltak der det trengs. Barneverntjenesten skal ut i skoler og barnehager for å informere og skape en dialog med barn og foreldre om barneverntjenestens formål og arbeid Utvikling av kompetanse og samarbeid for å kunne forebygge skjevutvikling BIR (barn i rusfamilier) tverretatlig prosjekt i alle tre kommunene (Flesberg, Rollag, Nore og Uvdal) Opplæring lokalt i traumebasert omsorg av RVTS (tverrfaglig satsing i kommunen). Obligatorisk for alle ansatte i barneverntjenesten Styrke holdningsskapende arbeid i barnehage og skole for både fysisk og psykisk helse, inkluderende miljø og kosthold Legge til rette for å utvikle fysisk og mentalt robuste og lærende barn og unge Videreutvikle forebyggende team. Bruke resultatene fra Ungdataundersøkelsen i 2017 til å bedre samarbeid hjem-skole-helsebarnevern, samt igangsette tiltak der det trenges. Veiledningsgrupper rettet mot foreldre og ungdom for å styrke omsorgen og oppveksten for barn og unge med bruk av anerkjente metoder som COS (Circle of Security), ICDP (International Child Development Program), PYC (Parenting young children) Utvikle en skole som fremmer læring, trivsel og helse Tilby COS-/ICDP-veiledning til ansatte for å styrke deres kompetanse til å ivareta barnas behov. Flesberg kommune Side 49

50 TJENESTEMÅL Resultat 2016 Ambisjon 2018 Redusere saksbehandlingstid Andel undersøkelser med behandlingstid over 3 måneder 44 % 0 % Øke kompetansen hos ansatte BIR opplæring 0 9 Traumebasert omsorg (inkl. ansatte bolig EMF) 0 9 PYC veileder 2 COS P veileder 6 Bolig for enslige mindreårige flyktninger Ta imot jevnlig med flyktninger etter anmodning 2 Flesberg kommune Side 50

51 Helse og omsorg Beskrivelse av tjenesten Helse og omsorgsetaten forvalter tjenester etter «Lov om helsetjenesten i kommunene» 24. juni 2011, nr. 30, «Lov om pasient og brukerrettigheter» 02. juli 1999 nr. 63, og «Folkehelseloven» 24. juni 2012, nr. 29. Tjenestetilbudet omfatter opphold i institusjon, tilrettelagte boliger, hjemmetjenester og helsetjenester. Tjenestetilbudet skal være tilpasset den enkelte brukers behov ut fra tilgjengelige ressurser. Behovene skal være kartlagt og identifisert i samarbeid mellom bruker, pårørende og helsepersonell. Tjeneste Målgruppe Antall brukere/oppgave Jordmortjenestene Gravide/barselkvinner. +/- 30 fødsler pr. år. Kontroller av gravide. Oppfølging etter fødsel. Helsesøster Barn 0 5 år/foreldre. Kontroll av utvikling. Vaksinasjon. Foreldreveiledning Helsesøster Barn 5 18 år/foreldre. Kontroll utvikling/vekt. Vaksinering. Helsestasjon for ungdom. Samtalegrupper. Familieterapeut Familier med utfordringer. Hjemmebesøk/samtaler. Interkommunal psykolog Barn og familier med utfordringer. Veiledning av helsepersonell Veiledning av foreldre, skole, barnehage. Samtaler med barn. 2 psykiatriske sykepleiere Lavterskeltilbud til mennesker Til enhver tid pasienter hver. med psykiske plager. 4 fastleger Medisinske konsultasjoner 1000 pasienter pr. liste. 1 fysioterapeut (ansatt) Tjenester til barn og eldre hjemmeboende. 2 fysioterapeuter med Tjenester til alle med behov for driftstilskudd fysioterapi. 1 ergoterapeut Arbeider med tilrettelegging, opptrening, demensutredning og hjelpemidler. Hjemmetjenestene Institusjon Boliger til mennesker med psykisk utviklingshemming Institusjonskjøkken Tjenester til hjemmeboende brukere i alderen Brukere som har behov for heldøgns pleie og omsorg, rehabilitering og behandling Brukere med fysisk og mental sykdom. Tjenester til mennesker med store utfordringer hele døgnet Praktisk bistand, aktivitet, jobb og fritid. Matproduksjon til etatens brukere. Behandling på av barn på skole eller hjemme. Behandling av brukere i hjemmet eller på institusjon. Arbeider etter henvisning fra lege. Arbeider mye med hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi. Undervisning i velferdsteknologiens ABC. +/- 70 brukere med behov for praktisk bistand, sykepleie og medisinsk behandling, demens utredning, og hjemme-rehabilitering 24 institusjonsplasser: 5 plasser korttid/rehabilitering 5 plasser funksjonshemmede 8 plasser brukere med demens 8 boliger, en baseleilighet, personalrom Det produseres mat til alle beboere på Flesbergtunet og til hjemmeboende som ønsker å få ferdig mat bragt hjem. I 2017 produserer kjøkkenet mat til skolebarn. Flesberg kommune Side 51

52 Utviklingstrekk og prognoser: Færre får vedtak på hjelp til renhold i hjemmet * 10* Antall nye vedtak pr. år. Økt behov for høy kompetanse i pleietjenestene Antall sykepleiere ,06 13,69 Helsetjenester Flere har behov for tjenester fra psykisk helse * Flere barn/ungdom har psykiske utfordringer: Økt ressurs helsesøster med 50 % X Familieterapeut 50 % X BIR (prosjekt: «Barn i risiko») X X Opptur mellom linjene prosjekt familieterapeut, samt X X X helsesøster tidlig innsats Rehabilitering og Habiliterings prosjekt Fokus på rehab. Press på Fysiotjenestene. *Pr og 2017 Tjenester/brukere Etter 2012 og Samhandlingsreformen Lov om folkehelse, har det vært en klar dreining av tjenestene. Fra at man hadde en problemorientert og behandlende tilnærming, er man nå i ferd med å snu helt om. Det fokuseres på ressurser og på mestring. Helse og omsorg vil være i første rekke for å bidra til livsmestring i hele livsløpet: Livskvalitet i alle livets faser. Spesialisthelsetjenesten utreder, diagnostiserer og starter behandling. Kommunene gjør resten: behandler, følger opp, og bistår brukerne med behandling, rehabilitering og mestring. Dette gjelder både forebyggende tjenester og behandlende somatiske og psykiske tjenester. Et utstrakt samarbeid mellom faggrupper, mellom kommune og spesialisthelsetjenesten, og mellom forvaltningsnivå er helt nødvendig for å lykkes. Intensjonen er at brukeren skal få behandling og tjenester der hvor vedkommende bor og oppholder seg. Folkehelse skal ligge i bunnen, og være en forutsetning for all aktivitet i kommunen. Folkehelse/samfunnsbygging er fokuset der en ser utfordringer tidlig, og setter inn tiltak før utfordringene blir for store. Trender og fremtid Man ser at utfordringsbildet har endret seg. Det er ikke lenger hjerte/kar-, eller infeksjonssykdommer som er de største utfordringene i helsetjenestene. Livsstilsykdommer og psykiatri har kommet opp som dagens store utfordringer. Dette innebærer at tjenestene og ressursinnsatsen må dreies. Kommunen skal behandle mer, og ta flere utfordringer lokalt, og kommunen må gjøre andre og nye grep for å møte nye utfordringer. Dette er prosesser som pågår, og som vil fortsette i årene fremover. Det blir flere eldre brukere etter 2030, og økt alder medfører demenssykdommer for fler. Innbyggerne er friskere lenger på tross av høy alder. Den enkelte innbygger må utnytte egne ressurser maksimalt, og må tenke fremover og planlegge i forhold til egen alderdom. Ensomhet har vært, og er, en utfordring. Det vil kreve mye omtanke og planlegging for å skape gode møteplasser der man naturlig møtes. Tjenestetilbudet må endre seg. Økende antall eldre, økende antall med psykiske lidelser, økende antall med barn som strever og kommuner som vil få færre ressurser i både form av mindre penger og færre personer som arbeider med tjenesteyting. Befolkningsframskrivingen viser at antall av de eldste eldre ikke vil stige frem til Etter 2026 stiger antallet mye. I løpet av de neste 20 årene vil antall 90 åringer dobles, og vi vet at med økende alder kommer økende funksjonssvikt. Det er dette vi må planlegge for. Ut fra hva vi vet i dag, må dagens ressurser holde i forhold til en eldre befolkning som er dobbelt så stor som i dag. Med andre ord, fremtidens eldre må mestre sykdom og funksjonssvikt på en annen måte enn i dag. Flesberg kommune Side 52

53 Det vi også ser, og som er gledelig, er at gruppen år øker i hele perioden for vår kommune. Gruppen 0 17 går ørlite ned før den øker jevnt fremover. Måloppnåelse målt i nøkkeltall, ressursinnsats og prioriteringer (KOSTRA) Flesberg kommune Side 53

54 Som det vises her, ligger Flesberg kommune lavere i antall fysioterapiårsverk sammenlignet med de andre i utvalget. Dette er en viktig yrkesgruppe i etatens strategi om hverdagsrehabilitering, mestring og aktiv hele livet. Etaten planlegger å øke driftstilskuddet til fysioterapeut med 50 %. Netto driftsutgifter kommunehelsetjenesten i prosent av samlede netto driftsutgifter, konsern Flesberg kommune har brukt mindre enn nabokommunene på helsetjenester (psykisk helse, helsestasjon, rehabilitering og forebyggende helsearbeid). Etter 2015 ligger Flesberg kommune på samme nivå som naboene. Dette er satsningsområder fremover: Fokus på tidlig innsats, mestring, aktiv hele livet. Her kommer også bruk av digitale løsninger og velferdsteknologi. Kommunen er aktiv på dette området i samarbeid med Kongsbergregionen. Flesberg kommune Side 54

55 Helsestasjon for spe- og småbarn ligger helt på linje med kostragruppe 1 og Kongsberg kommune, og vesentlig lavere nivå enn Rollag og Nore og Uvdal. Flesberg kommune Side 55

56 Skolehelsetjenesten er også lavt dimensjonert. Helsetjenesten ble styrkes i 2016 i et samarbeid mellom skole og helse ved at det blir ansatt en familieterapeut i 50% stilling. Institusjonen driftes på linje med dem vi kan sammenligne oss med av nabokommunene og omtrent på nivå med kostragruppe 1. På grunn av samlokalisering av bibliotek, hjemmetjenester og sykehjem, har det vært vanskelig å få rendyrket kostnadene til institusjon. Det er pr. i dag riktigere tall, og man ser at Flesberg kommune drifter nøkternt. Gjennomsnittlig antall liggedøgn pr. korttidsplass Flesberg kommune Side 56

57 Denne oversikten viser antall oppholdsdøgn for brukere på korttidsopphold, og er lav på Flesbergtunet. Gode planer og målrettet arbeid for å rehabilitere brukere er årsak til dette. Det jobbes målrettet for å bli enda bedre. Gjennomsnittlig oppholdsdøgn i 2017 er hittil 19,5. Flesberg har relativt lave driftsutgifter pr. mottaker av hjemmetjenester. Det tyder på at vi fordeler tjenestene ut på mange brukere. Det er fortsatt for mange som får «litt» tjenester, og indikerer at vi fortsatt må ha sterkt fokus riktig tildeling av tjenester. Arbeidsprogram : Målområder Tiltak Periode Medarbeidere: Ledelse og omstillingsbehov. Lederutvikling fokus på ledelse i en tid med omstilling og krevende økonomi. Lean brukes aktivt som metode i etatens fremtidige omstillingsprosess. Jevnlige møter mellom ledere og ansatte for felles utveksling av utfordringer og mulige løsninger. Kompetanse. Myndiggjorte medarbeidere bruker K-lean som metode Kompetanse. Behov for flere med spesialisering i psykiatri. Tiltak: Aktiv rekruttering av egne ansatte til spesialistutdanning Kompetanse. Kvalifisering: Medikamentkurs, vergekurs, øyeblikkelig hjelp, velferdsteknologiens ABC Økonomi og styringsdata. Etaten leverer et budsjett for 2018 med organisasjonsendring og tilpasning av tjenester til antall brukere på Det arbeides i prosess med å finne nye måter å arbeide på nye tilnærminger for å mestre å gi tilstrekkelig gode tjenester til kommunens innbyggere innenfor den økonomiske rammen. Avvik oppdages tidlig. Utfordringen er at negative avvik kommer Flesberg kommune Side 57