FLESBERG KOMMUNE. Rådmannens forslag

Transkript

1 FLESBERG KOMMUNE Fra åpningen av ny gangveg Svene - Lampeland Rådmannens forslag Handlingsprogram og økonomiplan Budsjettrammer November 2015

2 Innhold Innledning...3 Det kommunale styringssystemet...6 Plansystemet...7 Kommunereformen...8 Kommunens rammebetingelser...11 Organisasjon og medarbeidere...20 Oversikt over interkommunalt samarbeid...27 Tjenesteproduksjon...30 Fellestjenesten...31 Oppvekst og kultur...33 NAV Numedal...37 Barneverntjenesten i Numedal...40 Helse og omsorg...43 Teknikk, plan og ressurs...49 Investeringer...52 Vedlegg...55 Kommunale avgifter, gebyrer og egenbetalinger...55 Økonomiske oversikter...62 Utgiftsutjevning i rammetilskuddet...67 Konsekvensjusteringer av driften...69 Uprioriterte investeringstiltak Folkehelseprofil...72 Flesberg kommune Side 2

3 Innledning Rådmannen legger med dette fram forslag til kommuneplanens handlingsdel samt budsjett og økonomiplan for årene I henhold til plan- og bygningslovens 11-1 skal kommuneplanen ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. Økonomiplanen etter kommunelovens 44, kan inngå i handlingsdelen. I det foreliggende forslaget har en videreført tilnærmingen mot en handlingsdel (kommuneplan) koblet sammen med økonomiplanen og budsjettet. Dette bidrar til en bedre sammenheng mellom kommuneplanens samfunnsdel og økonomiplan ved at planlagte handlinger/tiltak og økonomiske prioriteringer blir knyttet sammen. Fortsatt er det en vei å gå med å knytte sammen kommuneplanens mål og strategier til konkrete satsninger og ressursbruk i økonomiplanen. Likeledes å synliggjøre tydeligere effektmål på noen av de nye tiltakene som foreslås. Dette må det jobbes videre med inn mot neste rullering. Så, skal det også sies at den kommuneplanen vi styrer etter er resultat av prosesser som pågikk så langt tilbake som Behovet for oppdatering i forhold til faktisk utvikling i kommunen, og et bedre målhierarki begynner å bli veldig tydelig. Det første året i økonomiplanen utgjør årsbudsjett for 2016 i tråd med kommunelovens 45. Hovedtrekk økonomi Det økonomiske opplegget på driftssiden munner ut i et netto driftsresultat i 2016 på 2,33 %. Kommunen har en reell vekst i frie inntekter fra 2015 til 2016 på bare 0,4 %, og det er det samme som det var for budsjettåret Det er også i år konsekvensjusteringer på driften for å opprettholde drift- og aktivitetsnivået som i 2015, og i stor grad dreier dette seg om lønns- og prisvekst. I sum dekker ikke veksten i frie inntekter opp konsekvensjusteringene, og dette medfører utfordringer fremover. Av nye tiltak på driftssiden, så legges det opp til noe oppgraderinger på kirkene, samt at det foreslås en relativt stor økning av avgiftene i tråd med selvkostberegningene. Økte avgifter henger sammen med de generasjonsinvesteringene som nå kommer på dette området. Det har under budsjettprosessen blitt utredet hva en ny barnehageavdeling ville koste. Dette med tanke på å være i forkant dersom barnehageopptaket i mars viser at en har for få plasser. Kostnadene til dette er utredet, men en har ikke funnet rom for å prioritere tiltaket i Når Svene barnehage i 2015 ble utvidet fra 30 til 72 plasser, så forventet man kanskje at kapasiteten var tilstrekkelig en stund fremover. Opptaket i 2015 viste at dersom man også tilbudte plass til ikke bare de som har lovmessig krav til plass, så er det ikke ledig kapasitet lenger. Dette kan bli en utfordring fremover, men en hyggelig sådan! Av større tiltak på driftssiden, så har en jobbet i prosess innenfor helse og omsorgsetaten, og dette arbeidet er forventet å gi effekt på både økonomi og tjenester. Formålet med prosessen har vært å tilpasse drift og tjenester til vedtatt økonomisk ramme, samt enda bedre tilpasning av tjenestene til samhandlingsreformens krav og forventninger. Med fremleggelsen av statsbudsjettet, og eksakt kunnskap om størrelsen på de frie inntektene, ble det klart at driftsnivået må reduseres ytterligere dersom man både skal nå målene om et tilfredsstillende netto driftsresultat, samtidig som man opprettholder den lokale handlingsregelen for eiendomsskatten om at minimum 70 % skal avsettes til investeringer. Rådmannen legger i sitt forslag opp til at den lokale handlingsregelen fravikes i Ved siden av at det jobbes med effektiviseringstiltak i alle etater, så vil rådmannen anbefale at en ser på det totale omstillingsbehovet for kommunen når regjeringens gjennomgang av inntektssystem er gjennomført. En måte å møte den økonomiske utfordringen på kunne være å bruke det handlingsrommet som fins med å øke promillesatsen på eiendomsskatt. Rådmannen har ikke lagt opp til dette i det fremlagte forslag til økonomiplan og handlingsprogram all den tid det allerede ligger belastende avgiftsøkninger i budsjettforslaget. Det foreliggende forslag innehar ikke buffere av noe særlig størrelse, og er meget stramt. Dette innebærer nødvendigvis at det vil være en risiko for merforbruk Flesberg kommune Side 3

4 På investeringssiden ligger hovedtyngden av tiltakene i 2016 og fremover på vann- og avløpssektoren. Tiltakene følger i det alt vesentlige opp den vedtatte hovedplanen for vann og avløp. Med det stramme økonomiske opplegget i perioden, så har en måttet prioritere strengt på investeringstiltakene. Rådmannen har i sitt forslag til prioriteringer lagt til grunn at mindre, men nødvendige tiltak kan prioriteres. Videre er profilen at større infrastrukturtiltak (VA), som sikrer rom for videre bolig- og befolkningsutvikling prioriteres. Tiltak som bidrar til effektivisering og reduksjon av kostnader er også prioritert, ref. energisparing. I sum har denne prioriteringsrekkefølgen ført til at investering i nytt servicebygg ved Lyngdal kirke er foreslått skjøvet ut til 2017, og at en i 2016 får innhentet et oppdatert kostnadsoverslag på denne investeringen. Rådmannens oppsummering av investeringstiltakene er at man til tross for stram økonomi legger til rette for fortsatt vekst og utvikling i kommunen i årene fremover. Samfunnsutvikling, regionalt samarbeid og kommunereform Ved siden av å være en demokratisk arena, og det å være tjenesteprodusent, så har også kommunen en viktig rolle som samfunnsutvikler. Rollen medfører et ansvar for å planlegge langsiktig i forhold til både bærekraft, folkehelse, næringsliv, trivsel og samfunnssikkerhet og beredskap. I rollen som samfunnsutvikler, så har kommunen en viktig oppgave i å legge til rette for de arenaene som er med på å styrke identiteten til kommunens innbyggere. Pr. i dag ligger kommunen noe på etterskudd på plansiden. Kommuneplanen ble sluttbehandlet i 2014 etter en lang prosess grunnet innsigelser, mekling og behandling i departement. Det blir nå viktig å få igangsatt prosessen med kommunal planstrategi. Planstrategien vil avklare rammene for rullering av kommuneplanen. Innsatsen fra frivillige er helt avgjørende for å få til gode løsninger lokalt, og er medvirkende til at man bygger identitet, og skaper en meningsfull tilværelse for mange. Ved å bidra i frivillig arbeid føler man at man er til nytte. Og, når man føler at man er til nytte, så har de fleste av oss en meningsfull og god tilværelse. Også på sentralt hold rettes nå fokuset på den verdiskapningen som skjer gjennom frivillige organisasjoner og enkeltpersoner. Dette bidraget er forventet å øke i årene fremover. Vår kommuneplan er tuftet på en visjon om et lokalsamfunn der man både tar ansvar for seg selv, hverandre og lokalsamfunnet. Kommunen alene kan ikke det skape det gode liv for alle innbyggere og besøkende. Det må skje i et samspill, der forventningene til hvem som skal bidra med hva, er noenlunde avklart. Et godt verktøy i samspillet med frivillig sektor er partnerskapsavtaler. Også i årets dokument har en tatt inn en oversikt over eksisterende avtaler på dette området. At vi er en MOT-kommune er en forpliktelse på at vi bevisst vil satse på at våre unge skal få med seg verdiene nedfelt i visjonen vår. Få mot til å treffe egne valg, og bli i stand til å mestre tilværelsen. Kjerneverdiene til organisasjonen MOT, og det arbeidet som gjøres lokalt i forhold til disse, er med på å bygge felles identitet og felles holdninger i arbeidet med barn og unge. Dette skaper igjen et varmere og tryggere oppvekstmiljø, og er et aktivt virkemiddel mot mobbing, frafall og isolasjon. I tillegg stimulerer MOT-arbeidet til holdninger som vektlegger det å delta aktivt selv, og ta et tak for andre; kontra passivitet og det å være seg selv nok. Flesberg kommune er en av fire piloter i landet som det siste året har prøvd ut nye måter å organisere MOTarbeidet på. Et viktig fokusområde i dette arbeidet er «Skolen som samfunnsbygger», noe som bl.a. innebærer skolering av personalet i barnehager og skoler, samt foreldre og skoleledere. Å være en MOT-kommune er i seg selv ingen garanti for at lokalsamfunnet vårt skal være feilfritt. Det kommer det aldri til å bli. Å være MOT-kommune innebærer imidlertid at vi skal jobbe målrettet med forebygging, og samtidig forplikte oss til å ta tak i det som ikke fungerer. Godt samspill både i og utenfor kommuneorganisasjonen skaper gode resultater, og synliggjør at det finnes flere gode menneskelige ressurser i lokalsamfunnet. Hvordan vi forvalter disse ressursene fremover er med på å bestemme kvaliteten på lokalsamfunnet vårt. Dette bestemmes ikke av kommunale bevilgninger alene. Folkehelseprosjektet blir en viktig prosess i forhold til å spille sammen med alle gode krefter i helsefremmende arbeid. Også her kan samarbeids- og partnerskapsavtaler være et godt verktøy. Flesberg kommune Side 4

5 Regionalt samarbeid vil fortsatt være viktig for oss, og Kongsbergregionen er den arenaen som vi formelt inngår i, og er mest aktive i. Aktiviteten her er økende, og ved siden av interkommunalt samarbeid på tjenestenivå, så øker også Kongsbergregionens betydning som strategisk samhandlingsarena for både kommuner og næringsliv. Også i 2016 vil flere viktige prosjekter og satsninger i regi av Kongsbergregionen komme til realisering. Gevinstene av dette samarbeidet vil da bli enda mer synlig. Flesberg kommune er avhengig av samarbeid både av hensyn til økonomi, og av hensyn til å ha tilstrekkelig kompetanse på alle områder. Kommunereformen er omtalt i dokumentet, og i forhold til nettopp denne reformen, så fins kanskje den største usikkerheten for kommunens økonomi fremover. De signaler som er gitt m.h.t. regjeringens gjennomgang av inntektssystemet er urovekkende sett i lys av at videre prosess med kommunestruktur er stanset i Numedal. Alle er kjent med at gjennomgangen av inntektssystemet blir sett i sammenheng med reformen, og rådmannen er bekymret for hva utfallet kan bli for Numedalskommunene. Handlingsrom og styring Det har over flere år stått greit til med utviklingen i vårt lokalsamfunn. En jevn befolkningsvekst, god sysselsetting, lønnsomhet og vekst i næringsliv, boligutvikling og aktivitet på Blefjell, for å nevne noe. At vi også de neste årene må leve med stramme økonomiske rammer i den kommunale økonomien er ikke noe nytt for oss. Og, vi kan trøste oss med at det er kommuner og lokalsamfunn som har det langt verre. Våre viktigste oppgaver fremover vil være å legge til rette for fortsatt utvikling gjennom bygging av samfunnsviktig infrastruktur som vann og avløpsløsninger, arealer for bolig- og næringsutvikling, samt ny skole og flerbrukshall. All utvikling skjer ikke, og skal ikke skje, i kommunal regi. Ferdigstillelsen av 16 nye leiligheter på Lampeland i 2015, som ble solgt på rekordtid, er et godt eksempel på dèt. 16 nye leiligheter er også under salg og oppføring uten at kommunen er direkte involvert. Dette viser at kommunen er i en viss vekst og utvikling, og at vi vil få en del av de utfordringene som følger med dèt. I den sammenheng er det verdt å minne om at de tiltakene vi ikke finner rom for, og de ressursene vi mangler i den kommunale økonomien, tross alt utgjør en svært liten andel målt opp mot alt det som leveres av gode tjenester døgnet rundt, og året rundt, i vår kommune. Jon Gj. Pedersen Rådmann Flesberg kommune Side 5

6 Det kommunale styringssystemet I perioden har kommunestyret har 21 representanter som fordeler seg slik: 8 representanter fra Senterpartiet, 4 representanter fra Fremskrittspartiet, 5 representanter fra Høyre, 3 representanter fra Arbeiderpartiet og 1 representant fra Venstre. Senterpartiet har ordføreren ved Oddvar Garås. Administrativ organisering: Rådmann Fellestjenesten Oppvekst- og kulturetaten Helse- og omsorgsetaten Teknikk, plan og ressurs Interkommunale tjenester: Barnevern Vertskap: Nore og Uvdal Flyktningetjenesten og NAV Vertskap: Rollag Legevakt Vertskap: Kongsberg Flesberg kommune Side 6

7 Plansystemet Planstrategi, kommuneplan og sektorplaner Langsiktig styring av kommunen gjøres gjennom et omfattende planhierarki. Lovverket rundt de kommunale planene er forankret i plan- og bygningsloven i et eget kapittel. Kommunene skal i h.h.t. denne loven vedta en planstrategi i løpet av første året etter at nytt kommunestyre er konstituert. Flesberg kommune har ikke en vedtatt en planstrategi, og det blir derfor viktig å prioritere dette arbeidet fremover. Planstrategien skal gi en retning for arbeidet i inneværende periode og skissere hvilke planer som bør revideres, eller lages, for å sørge for at kommunens planer går i samme retning som kommunestyret angir i planstrategien. Planstrategien skal i første omgang vurdere behovet for å rullere kommuneplanen. Den kan imidlertid også si noe om behov for rullering av sektorplaner og/eller kommunedelplaner i tillegg. Kommuneplanen med en samfunnsdel og en arealdel skal gi hovedretning for all kommunal drift i den perioden den gjelder for. Etter en flerårig prosess ble nåværende kommuneplan endelig stadfestet i Uten å forskuttere arbeidet med planstrategien, så tilsier de siste års utvikling i lokalsamfunnet at prosess med revisjon av kommuneplanen må påbegynnes. Handlingsprogram og økonomiplan De strategiske valgene og satsingsområdene i samfunnsdelen må følges opp, og synliggjøres i handlingsdel/økonomiplan. Det må være mulig å se hvordan samfunnsdelen følges opp når en leser handlingsdel/økonomiplan. Det er et mål at kommunens handlingsprogram og økonomiplan speiler allerede vedtatte målsetninger i kommuneplan og sektorplaner. I tillegg skal økonomiplanen skissere de økonomiske mulighetene/konsekvensene av gjennomføring av tiltak. Handlingsprogrammet skisserer også hvilke andre aktiviteter som planlegges i perioden, både administrativt og i forhold til politiske vedtak. Budsjett og arbeidsprogram Det første året i handlingsprogrammet og økonomiplanen vil være neste års budsjett og arbeidsprogram. Budsjettet bør i så stor grad som mulig være en konsekvens av tidligere vedtatt økonomiplan slik at kommunen kan innrette seg best mulig, og så tidlig som mulig, på de økonomiske og driftsmessige konsekvensene av budsjettet. Flesberg kommune Side 7

8 Kommunereformen Sentrale mål og føringer Da kommunereformen ble behandlet i Stortinget våren 2014 understreket flertallet i kommunal- og forvaltningskomiteen at det er et utredningsansvar for alle kommuner. Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Det legges opp til to alternative løp. Kommunene må legge opp til prosesser som gjør at en kan følge ett av reformens to løp: 1. Kommuner som vedtar sammenslåing senest høsten 2015: Kongelig resolusjon Kongen i statsråd har myndighet til å vedta sammenslåinger der kommunene er enige. For kommuner som gjør kommunestyrevedtak i løpet av høsten 2015, vil departementet legge til rette for at sammenslåing skal kunne vedtas på nasjonalt nivå i løpet av våren Disse sammenslåingene vil kunne tre i kraft fra 1. januar Dersom kommuner fatter vedtak om sammenslåing vinter/tidlig vår 2015, vil departementet forsøke å imøtekomme dette ved å fremme kongelig resolusjon sommeren En slik sammenslåing vil kunne tre i kraft 1. januar Proposisjon om en helhetlig kommunestruktur til Stortinget våren 2017 I reformen legges det opp til at kommunene fatter vedtak innen sommeren Regjeringen planlegger å fremme en samlet proposisjon til Stortinget om ny kommunestruktur våren Kommunale vedtak som fattes høsten 2015, men som av ulike årsaker ikke følges opp av kongelig resolusjon våren 2016, vil også bli inkludert i proposisjonen. De tilfellene dette vil gjelde er når flere enn én kommune i en sammenslåing vil skifte fylke, eller at sammenslåingen ikke er i tråd med de nasjonale målene for reformen. Departementet legger til grunn at sammenslåingene som et utgangspunkt vil iverksettes senest fra 1. januar Status Flesberg kommune Med fasiten i hånden for hvordan prosessen i Numedal har endt, så velger rådmannen denne gang både å referere til fakta om prosessen, men også noen av rådmannens betraktninger rundt saken. Det er mulig at man i forhold til det siste går litt langt opp på banen, men akkurat dèt burde være greit all den tid Flesberg kommune har fattet enstemmig vedtak i saken. Flesberg kommune gjennomførte høsten 2014 en forstudie for utredning av kommunestruktur sammen med Rollag og Nore og Uvdal kommuner. Forstudien ble gjennomført med bistand fra Telemarksforskning. Rapporten ble behandlet i kommunestyret i februar 2015, og man la da et løp for videre behandling. Bl.a. etablerte man en interkommunal arbeidsgruppe som skulle legge til rette for et beslutningsløp. Arbeidsgruppen avleverte sitt arbeid våren 2015, og kommunestyret behandlet saken i møte , og fattet følgende vedtak m.h.t. videre fremdrift i arbeidet med kommunereformen: 1. Arbeidsgruppens forslag til fremdrift og tidsfrister legges til grunn for den videre prosessen. 2. Det kortfattede informasjonsgrunnlaget sendes til alle husstander i kommunen 3. Med bakgrunn i forstudierapporten ber kommunestyret rådmannen komme tilbake med prosjektbeskrivelse til et felles forprosjekt med hensyn til innhold, omfang og gjennomføring. Herunder kostnader og forslag til finansiering. 4. Det forutsettes samsvarende vedtak i de kommunene som vil gå videre av de tre Numedalskommunene. Flesberg kommune Side 8

9 5. En avgjørelse om en eventuell sammenslåing med andre kommuner fattes etter en rådgivende folkeavstemning. Rådmennene i Numedal laget sommeren 2015 en prosjektbeskrivelse til et forprosjekt i tråd med ovennevnte vedtak. Prosjektbeskrivelsen, og de rammer den ga for et forprosjekt, ble tilpasset den tidshorisont man hadde til rådighet for tilstrekkelig involvering, og til et godt nok beslutningsgrunnlag. D.v.s. en tidshorisont som la opp til at en kunne rekke å gjennomføre en god prosess, fatte vedtak, folkeavstemming m.v. innen utgangen av juni Det ble sommeren 2015 søkt om skjønnsmidler, og kommunene fikk innvilget kr ,- i skjønnsmidler fra fylkesmannen til gjennomføring av prosessen «Bygge ny kommune». Flesberg kommunestyre behandlet sak om prosjektbeskrivelse , og fattet følgende vedtak: «Flesberg kommune deltar i felles forprosjekt i Numedal i tråd med prosjektbeskrivelsen. Rådmannen utnevnes til prosjektansvarlig. Forprosjektet gjennomføres med utgangspunkt i KS tilbud «Bygge en ny kommune». Kostnadsramme for aktiviteter ut over egeninnsats settes til kr ,-, som finansieres gjennom skjønnsmidler fra fylkesmannen i Buskerud.» Nore og Uvdal vedtok i september å trekke seg ut av prosessen, og Rollag kommune gjorde det samme i oktober. Med dèt som utgangspunkt ser det ikke ut til at Numedalskommunene selv vil kunne komme med en anbefaling til fylkesmannen om endring av kommunestrukturen i Numedal. Fylkesmannen skal som kjent gi sin anbefaling til departementet høsten 2016, og har i prosessen tydelig signalisert at en sammenslutning av både 2 og 3 Numedalskommuner ville være en størrelse man vil kunne anbefale. Muligheten til selv å kunne utforme og være premissgiver i det videre reformarbeid ser nå ut til å være borte for Numedalskommunene. Basert på den viljeserklæring som det enstemmige vedtaket i Flesberg kommune var, så er det etter rådmannens vurdering, sterkt beklagelig at ikke prosessen har gått videre i Numedal. På den ene siden ved at man med solid utredningshjelp, både faglig og økonomisk, kunne utredet det mulighetsrommet «bygging av en ny kommune» kunne gi. D.v.s. få synliggjort hvilket potensiale en samlet Numedalskommune kunne ha for fremtidig samfunns- og næringsutvikling. På den andre siden, så ville en videre utredning ha stor verdi som basis for å planlegge sammen hvordan man skal møte de store utfordringene disse kommunene vil ha fremover. Både de felles utfordringene, og de man har hver for seg. En slik prosess ville, etter rådmannens vurdering, i uansett fall vitalisere og engasjere til en viktig debatt for både innbyggere, folkevalgte og ansatte i Numedal. Om man ikke endte prosessen med vedtak om sammenslåing, så ville man uansett ha styrket samarbeidet og avdekket enda flere samarbeidsmuligheter. Videre ville man gjennom prosessen synliggjort økonomiske og andre konsekvenser av ikke å slå seg sammen. Det er en kjent faktor at inntektssystemet snarlig skal gjennom en revisjon, og sannsynligheten for at distriktspolitiske virkemidler (som småkommunetilskuddet) blir satt i spill, er i høyeste grad til stede. I brev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (oktober 2015) har en signalisert følgende omkring dette: «Et nytt inntektssystem må fortsatt ta hensyn til at Norge har spredt bosetting. Regjeringen vil imidlertid vurdere endringer som innebærer at inntektssystemet ikke i samme grad som i dag kompenserer for at små kommuner frivillig velger å stå alene». Bare regionaltilskuddet (småkommunetilskuddet) alene utgjør nær 16 mill. årlig for de tre Numedalskommunene. Med vedtak om sammenslåing i løpet av reformperioden ville man være garantert dette tilskuddet i 15 år med nedtrapping i ytterligere 5 år. I tillegg kan det også tenkes at det gjøres endringer/reduksjoner i andre tilskudd (les basistilskudd) som også har en distriktspolitisk profil. Med vedtak om sammenslåing, så vil man m.a.o. sikre seg nåværende ordninger i 15 år fremover. I tillegg kommer engangstilskudd til reformen på 20 eller 30 millioner, avhengig av om det er 2 eller 3 kommuner som går sammen, samt reformstøtte på 5 mill. Flesberg kommune Side 9

10 Dersom gjennomgangen av inntektssystemet skulle munne ut i eks. en drastisk reduksjon/bortfall av småkommunetilskuddet, så vil dette gi Numedalskommunene et drastisk mindre økonomisk handlingsrom til å opprettholde tjenestenivå, folketall og muligheter til å utvikle lokalsamfunnet. Man skal være ekstremt god i tradisjonelt interkommunalt samarbeid (effektivisering) for å hente inn et bortfall av inntekter i millionklassen. Med et enstemmig kommunestyrevedtak i ryggen, så kan denne rådmann tillate seg følgende spørsmål: Har Numedalskommunene denne høsten gjort strategiske feilvalg av uopprettelig karakter? Var dette det historiske øyeblikket da man drastisk innskrenket utviklingsmulighetene for Numedal? Og, da på vegne av alle innbyggerne, og uten at innbyggerne noen gang fikk vite hvilke alternativer og konsekvenser disse valgene vil gi for all fremtid? Med fortsatt vilje til utredning, så ville man i hvert fall fått mer svar på hva gjennomgangen av inntektssystemet ville innebære, før prosessdøren ble lukket. Med en videre utredning, så ville man fått et grunnlag der innbyggerne kunne fått reelle valgmuligheter med kjente konsekvenser. For deretter å gi sin stemme i en folkeavstemming. Det kan for ettertiden fort reises spørsmål om innbyggerne fikk en reell demokratisk mulighet til å gjøre sine valg på riktige premisser og med kjente konsekvenser. Flesberg kommune Side 10

11 Kommunens rammebetingelser Befolkningsutvikling Figuren under viser utviklingen i folketallet de siste 5 årene Endring Endring / /15 Folkemengden i alt år år år år år og eldre Befolkningsmengden totalt sett har hatt positiv utvikling i Flesberg kommune med økning på 112 innbyggere fra 2010 til og økning på 1 innbygger det siste året. Tabellen viser også at endringen er i alle aldersgrupper. Prognose Fra 2013 til 2030 foreskriver SSB en vekst for Flesberg på 17,3 prosent, eller 459 personer. Til sammenligning er det forventet en vekst for fylket og landet på hhv. 23,1 prosent og 19,5 prosent. I figuren under er faktisk utvikling fra 2000 til 2013 videreført med SSBs framskrivninger fra Flesberg Buskerud Hele landet 90 Figur 1 Befolkningsutvikling , indeksert slik at nivået i 2000=100. Kilde: SSB Flesberg kommune Side 11

12 "Barne- og ungdomsgruppene" 0-5 år 6-15 år Figur 2 Utvikling i aldersgruppene 0-5 år og 6-15 år for Flesberg kommune , indeksert slik at nivået i 2000=100. Kilde: SSB. Ifølge SSB er det ventet en relativt kraftig vekst i aldersgruppen 0-5 år i de neste årene. I aldersgruppen 6-15 år foreskriver SSB en moderat utvikling i de nærmeste årene og en vekst etter Fra 2013 til 2030 foreskriver SSB en vekst i aldersgruppene 0-5 år og 6-15 år på hhv. 29,3 prosent og 12,7 prosent. Til sammenligning er veksten for kommunen totalt anslått til 17,3 prosent i samme periode. Reell vekst fra 2010 til 2015 på barn 0-5 år er 3,4 % og 6-15 år på 4,15 % "Eldregruppene" år år 90 år og eldre Figur 3 Utvikling i aldersgruppene år, år og over 90 år for Flesberg kommune , indeksert slik at nivået i 2000=100. Kilde: SSB. Ifølge SSB vil antall personer i aldersgruppen år øke kraftig i de neste årene. I aldersgruppen år er det forventet en nedgang i de nærmeste årene, og en relativt kraftig vekst etter midten av 2020-tallet. Personer i aldersgruppen over 90 år ventes å ha en moderat/svak utvikling i de neste årene. Reell endring fra 2010 til 2015 er en vekst i gruppen år på 28 %, mens i gruppen over 80 år har det vært en nedgang på 12,1 % Flesberg kommune Side 12

13 Regjeringen forslag til statsbudsjett 2016 Fra regjeringens budsjettforslag for 2016 kan følgende nevnes: Det økonomiske opplegget for kommunene (eks fylkeskommunene) i 2016 I forslaget til statsbudsjett legges det opp til en vekst i de frie inntektene for kommunene på 4,7 mrd. kroner. Den kommunale skattøren for personlige skatteytere økes med 0,45 prosentpoeng og settes til 11,8 pst. Kommunal deflator settes til 2,7 pst. i Veksten i de frie inntektene for kommunene på 4,7 mrd. kroner skal bl.a. dekke: Kostnader knyttet til demografisk utvikling (2,1 mrd. kroner) Økte pensjonskostnader (0,9 mrd. kroner) Helsestasjons- og skolehelsetjeneste (0,2 mrd. kroner) Kommunale tjenester til rusavhengige og personer med psykiske lidelser (0,4 mrd. kroner) Fleksibelt barnehageopptak (0,4 mrd. kroner) Rammen for veksttilskudd økes (ordningen omfatter flere kommuner) Tiltakspakke for økt sysselsetting. I statsbudsjettet for 2016 vil Regjeringen prioritere tiltak som fremmer arbeid, aktivitet og omstilling. Som en del av budsjettet legger Regjeringen fram en særskilt tiltakspakke på 4 milliarder kroner. Som ledd i denne tiltakspakken foreslår Regjeringen et engangstilskudd på 500 millioner kroner til vedlikehold/rehabilitering av skoler og omsorgsbygg i kommuner. For Flesberg utgjør dette kroner. Som følge av den store økningen i antall asylsøkere siden sommeren, har Regjeringen varslet at den vil legge fram en tilleggsproposisjon for 2016-budsjettet i løpet av høsten. For mer informasjon om statsbudsjettet, se lenkene nedenfor. Regjeringen legger opp til en helhetlig gjennomgang av inntektssystemene. Denne legges fram i kommuneproposisjonen for 2017, dvs. våren Denne gjennomgangen vil sees i sammenheng med kommunereformen. En slik endring vil kunne ha virkning fra Økonomi Frie inntekter består av rammetilskudd, skatteinntekter, eiendomsskatt, momskompensasjon og andre ikke øremerkede statlige tilskudd. Frie inntekter er hovedfinansieringskilden for kommunens tjenesteyting. Skatt og rammetilskudd Det foreløpige forslaget til statsbudsjett for 2016 legger opp til en nominell vekst i kommunenes (eks. fylkeskommunene) frie inntekter skatt og rammetilskudd - på 4,3 prosent i forhold til nytt anslag på regnskap Med en anslått pris- og kostnadsvekst (kommunal deflator) på 2,7 prosent, blir den reelle veksten i frie inntekter neste år på 1,6 prosent. For Flesberg kommune utgjør den nominelle veksten 3,1 % og den reelle veksten 0,4 %. Enkeltelementene i rammetilskuddet for 2015 og i økonomiplanperioden framkommer i tabellen nedenfor. Tallene er hentet fra KS sin beregningsmodell. Flesberg kommune Side 13

14 (i 1000 kroner) Innbyggertilskudd Utgiftsutjevning Overgangs- og nyordninger Småkommunetilskudd Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Skatt på inntekt og formue Sum frie inntekter Kommentarer: Innbyggertilskuddet utgjør kroner pr. innbygger i Folketallet pr på innbyggere er lagt til grunn i denne beregningen. Utgiftsutjevning. Kommunens utgiftsbehov i forhold til landsgjennomsnittet utgjør 20,9 millioner kroner eller kroner pr innbygger. Kommunens utgiftsbehov er 1,156 i forhold til landsgjennomsnittet som er 1. I aldersgruppen 6-15 år og over 67 år ligger Flesberg kommune over landsgjennomsnittet. Kriterier for utgiftsutjevning vises i egen tabell i vedlegg. Småkommunetilskuddet. Blir gitt til kommuner med innbyggertall under innbyggere og har gjennomsnittlig skatteinngang i løpet av de tre siste år på under 120 % av landsgjennomsnittet. Kommunens skatteinngang sammenliknet med landsgjennomsnittet viser at vi fortsatt kommer til å få småkommunetilskuddet. Småkommunetilskuddet utgjør 5,475 millioner kroner i Tilskuddet er ikke prisjustert fra 2015 til Tabellen under viser utviklingen av kommunens skatteinngang i forhold til landsgjennomsnittet de siste 7 år. Årene gir grunnlaget for småkommunetilskuddet i Skatt i % av landsgjennomsnittet 91,70 % 92,00 % 88,20 % 94,60 % 90,50 % 90,80 % 90,70 % Inntektsutjevning. Kommuner med skatteinntekter over landsgjennomsnittet får et trekk på 60 pst. av differansen mellom egen skatteinntekt og landsgjennomsnittet, mens kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet får kompensert 60 pst. av differansen mellom egen skatteinntekt og landsgjennomsnittet. Med forslagets anslag på skatteinntekter vil Flesberg kommune motta 3,2 millioner kroner i inntektsutjevning i Eiendomsskatt Eiendomsskatten for verker og bruk skrives ut med 7 promille av taksert verdi. Utviklingen de siste seks årene fremkommer i tabellen nedenfor. i hele 1000 kr Eiendomsskatt verker og bruk Eiendomsskatt andre eiendommer Kommunestyret vedtok i september 2012 å innføre eiendomsskatt på alle eiendommer i Flesberg. Det er i rådmannens forslag videreført sats på 3 promille på annen eiendom. På verker og bruk er det forutsatt at satsen videreføres med 7 promille. Konsesjonsavgifter Flesberg kommune får årlig kroner i konsesjonsavgifter som avsettes til næringsfond og brukes til næringstiltak. Flesberg kommune Side 14

15 Konsesjonskraft inntekter Kommunens konsesjonskraft/gjeldsbrevkraft (11,8 GWh) forvaltes av Flesberg e-verk. Praksis er at kommunen kjøper tilbake kraft til kommunens egne anlegg til selvkost pris. Resterende kraft blir solgt pr. kvartal til høystbydende. Markedsprisen er for tiden lav. Kommunens netto inntekter er anslått til å bli 1 millioner kroner i Kompensasjonstilskudd Kommunen mottar følgende kompensasjonstilskudd knyttet til investeringer: Investeringskompensasjon for reform 97, kroner Kompensasjonstilskudd omsorgsboliger og Flesbergtunet, kroner Lønns- og prisvekst I statsbudsjettet anslås prisveksten for kommunale varer og tjenester (kommunal deflator) fra til 2,7 prosent. Kommunenes lønns- og prisvekst kompenseres ved å øke rammetilskuddet med den kommunale deflator. Etatene er kompensert for reell lønnsvekst hos egne ansatte og prisstigning på 2 % ved kjøp av varer og tjenester. Pensjons og premieavvik I budsjettforslaget er følgende satser lagt til grunn: KLP 20,5 % av brutto lønnsutgift inkl. reguleringspremie og ansattes andel. STP 14,5 % av brutto lønnsutgift inkl. ansattes andel Kommunen betaler årlig inn pensjonspremie til sine pensjonsleverandører. Samtidig beregnes netto pensjonskostnader på grunnlag av et sett kriterier som fastsettes av Kommunal- og regionaldepartementet. Den beregnede pensjonskostnaden har frem til nå vært lavere enn hva kommunen betaler i pensjonspremie. Differansen mellom innbetalt premie og netto pensjonskostnad betegnes som premieavvik og skal inntektsføres i regnskapet. Premieavviket er innført for at kommunene skal få jevnere utvikling av pensjonskostnader ført i regnskapet. Premieavviket det enkelte år fordeles over de neste 10 år, fra 2014 over de neste 7 år. For 2016 er premieavviket beregnet til 2,6 millioner kroner og det er beregnet tilbakeføring av tidligere premieavvik (amortisering) med 1,5 millioner kroner. I perioden 2017 til 2019 er beregnet amortisering av premieavvik satt til henholdsvis 1,9 mill, 2,3 mill og 2,8 mill kroner. Arbeidsgiveravgift er 14,1 % Flesberg kommune Side 15

16 Drift Dersom dagens driftsnivå/aktivitetsnivå (budsjett 2015 korrigert for lønns- og prisstigning, andre endrede driftsforutsetninger, oppfølging av vedtak i 2015 o.s.v. - kalt konsekvensjusteringer) videreføres med nye inntektsforutsetninger vil driftsresultatet bli som i raden Resultat før nye tiltak i tabellen under: Rammer Rammer Rammer Rammer Inntektsramme Etatenes driftsrammer Netto renter og avdrag Konsekvensjusteringer Motpost avskrivninger Resultat før nye driftstiltak Nye driftstiltak Finansieringskostnader investeringer i økonomiplan Netto driftsresultat inkl nye tiltak Netto driftsresultat i % av sum inntekter 2,33 % 2,36 % 2,21 % 1,75 % Korrigert budsjettramme (konsekvensjusteringer) er nødvendige justeringer for å opprettholde drifts- og aktivitetsnivå med realistiske budsjettforutsetninger. Konsekvensjusteringene utgjør 3,8 millioner kroner i De største endringene gjelder bl.a. lønnsoppgjør med 2,7 millioner kroner, prisjustering andre varer og tjenester med 2 % som utgjør 0,7 millioner kroner og andre tiltak som utgjør 0,4 million kroner. Korrigert budsjett (konsekvensjustert); Resultat før nye tiltak viser dermed hva det koster å fortsette dagens drift (aktivitetsnivå) uten endringer. Resultatet før nye tiltak er positivt i perioden, men varierer fra 5,5 til 6,3 millioner kroner. Det er foreslått investeringer for til sammen 81 millioner kroner i perioden. Av dette utgjør 49 millioner kroner oppfølging av vann- og avløpsplanen og 7,4 millioner kroner vedtatt gjennomføring av EPC prosjektet. Det foreslås låneopptak på 63,8 millioner kroner i perioden hvor utgiftene til renter og avdrag finansieres i driftsbudsjettet. Spesifisering av rådmannens forslag til driftstiltak: Forslag Forslag Forslag Forslag Fellestjenesten 1 Nye tiltak Kongsbergregionen NAV - Numedal 2 Redusert 50 % stilling adm. (FK's andel 40 %) Teknikk, plan og ressurs 3 Økte inntekter jfr selvkostprognose vann, opptrappingsplan + 13 % i 2016, 8% årlig t.o.m Økte inntekter jfr selvkostprognose avløp, opptrappingsplan + 8 % årlig t.o.m Besparelse EPC prosjektet Endringer i behov i formåls bygg Kirke Maling av Flesberg kirke Elektriskanlegg i kirkene Bytte ut gamle rørovner i kirkene Bytte ut gammel belysning Nøkkelsystem Sum nye tiltak Flesberg kommune Side 16

17 Kommentarer nye driftstiltak 2016: I hele kroner Forslag 2016 Kommentar 1 Nye tiltak Kongsbergregionen 248 Rådmannens forslag til gebyrøkninger gir følgende prognose på dekningsgrad og endring i avgiftene fra Oversikten under viser kolonne med selvkostfond , prognose for 2015, hvilke forslag til gebyrendringer som ligger i budsjett for 2016, derav dekningsgrad for 2016 og prognose på selvkostfond pr : Selvkostområder: Fond Prognose Redusert 50 % stilling adm. (FK's andel 40 %) -74 Gjennomført omstilling i NAV 3 Økte inntekter jfr selvkostprognose vann, opptrappingsplan + 13 % i 2016, 8 % påfølgende år t.o.m Økte avgifter med bakgrunn i avskrivninger av nye investeringer jfr vedtatt vann- og avløpsplan 4 Økte inntekter jfr selvkostprognose avløp, opptrappingsplan + 8 % årlig fram t.o.m Økte avgifter med bakgrunn i avskrivninger av nye investeringer jfr vedtatt vann- og avløpsplan 5 Besparelse EPC prosjektet -475 Besparelse i driftsutgifter i tråd med vedtatt EPCprosjekt 6 Endringer i behov i formåls bygg 200 Midler til mindre ombygginger for å tilpasse kommunale bygg endrede behov. Elektriskanlegg i kirkene 300 Bytte ut gamle rørovner i kirkene 300 Bytte ut gammel belysning 300 Gebyrendring 2016 Dekningsgrad i 2016 Prognose Slam % 101 % Renovasjon % 100 % 0 Vann % 129 % Avløp % 112 % Byggesak % 107 % Feier % 101 % Kart og Oppmåling % 117 % Innenfor enkelte områder må gebyrene økes over prisstigning for å nå 100 % dekningsgrad i 2016 og i tillegg redusere negative selvkostfond fra tidligere. I rådmannens forslag til økonomiplan ligger det også inne vesentlig økning i investeringsrammen jfr vedtatt vann- og avløpsplan. Disse investeringene innen vann og avløp vil påvirke avgiftene vesentlig i løpet av den neste 4-5 års perioden. Påslag på andre egenbetalinger fra 2015 til 2016 er: Barnehage 3 % Skolefritidsordning 3 % Kulturskole 3 % Hjemmehjelp over 2 G 3 % Husleier 3 % Vi viser til en detaljert gebyroversikt under vedlegg i dette dokumentet. Flesberg kommune Side 17

18 Driftsresultat Netto driftsresultat gjenspeiler kommunens handlingsrom. Fylkesmannen har en klar oppfordring til kommunen at dette handlingsrommet bør minimum være 1,75 % av kommunens inntekter. Det vil si at Flesberg kommune bør ha netto driftsresultat på ca. 4 millioner kroner. Rådmannen legger fram forslag til økonomiplan med følgende netto driftsresultat i perioden: Netto driftsresultat inkl nye driftstiltak Netto driftsresultat i % av sum inntekter 2,71 % 2,33 % 2,36 % 2,21 % 1,75 % Disponering av netto driftsresultat: Avsatt til bundne driftsfond, næring og selvkost Avsatt til disposisjonsfond Inndekning av tidligere underskudd (rest 2013) Overføring til investeringsregnskap Balanse I rådmannens forslag er ikke handlingsregelen om at 70 % av eiendomsskatten på annen eiendom skal overføres investeringsregnskapet oppfylt. For å kunne oppfylle dette kravet må vi redusere driften med 3,3 millioner kroner i året. Det er satt i gang flere prosesser i organisasjonen for å nå dette målet. Politikerne vil også bli involvert i arbeidet. Investeringsramme I rådmannens forslag er det foreslått investeringer for til sammen 81,4 millioner kroner i perioden hvorav 49,5 millioner kroner gjelder VAR-områder. Investeringene er foreslått finansiert med låneopptak på 63,8 millioner kroner, momskompensasjon med 3,6 millioner kroner og bruk av midler overført fra driftsbudsjettet med 14,1 millioner kroner SUM VAR område Andre investeringer: Finansiering Bruk av nytt låneopptak Momskompensasjon Overført fra driftsbudsjettet Sum finansiering Låneopptakene påvirker driftsresultatet ved at finansutgiftene utgiftsføres i driftsregnskapet. Det er tatt høyde for dette i framlagt driftsoversikt. Langsiktig gjeld rentevilkår Kommunens langsiktig gjeld øker fra 85 til 123 millioner kroner i perioden. Det foreslås nye låneopptak til investeringer med 62 millioner kroner, mens det innbetales 24 millioner kroner i avdrag i perioden Utvikling av kommunens langsiktige lånegjeld i økonomiplanperioden: Langsiktig gjeld Låneopptak pr Budsjett / Økonomiplan Betalt avdrag Saldo Flesberg kommune Side 18

19 Renter Norges Bank har for tiden en styringsrente på 0,75 pst. Dette er en halvering siden i fjor hvor styringsrenten var 1,5 pst. Den flytende renten som kommunen har som lånebetingelse ligger normalt 0,7 1,0 prosentpoeng høyere enn styringsrenten. Rådmannen har brukt følgende rentesatser i den nye fireårsperioden på lån med flytende rente: Flytende rente 1,8 % 2,0 % 2,5 % 2,5 % Dersom renten skulle gå opp med 0,5 prosentpoeng utover anslag som vist over, vil dette utgjøre ekstra utgifter på ca. 0,5 millioner kroner i året som belastes driftsregnskapet. Fondsmidler Budsjett Økonomiplan Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne Investeringsfond Sum fond Kommunens disposisjonsfond er en god pekepinn på kommunens reserve til bruk ved eventuelle uforutsette utgifter eller inntektssvikt. Fylkesmannens anbefaling er at kommunens disposisjonsfond bør tilsvare 5 % av kommunens inntekter, eller ca. 11 millioner kroner. I rådmannens forslag når vi ikke dette målet. Flesberg kommune har inntekter fra konsesjonsavgifter på ca kroner pr. år. Disse midlene avsettes til bundne driftsfond (næringsfond) i driftsåret. Det er budsjettert med tilsvarende bruk av næringsfondet hvert år til finansiering av vedtatte næringstiltak. Avsetningen fra 2016 i denne tabellen utgjør avsetning til selvkostfond innen vann og avløp. Ubundne investeringsfond er resterende udisponerte midler fra Blefjell Vi har tidligere avsatt 2,5 millioner kroner til forprosjektering ny skole og 5 millioner kroner til Trafikksikkerhetstiltak på FV 40 i forbindelse med bygging av ny gang- og sykkelveg på strekningen Svene-Lampeland. Flesberg kommune Side 19

20 Organisasjon og medarbeidere Kommuneplanen har under et av sine hovedmål Gode og effektive offentlige tjenester til brukerne definert følgende delmål: Flesberg kommune fremstår som en attraktiv arbeidsplass med godt kvalifiserte medarbeidere. Det er mange virkemidler for å nå et slikt mål, og struktur, lederskap og kultur, står helt sentralt i så måte. I all hovedsak har man i nyere tid hatt en etatsmodell i Flesberg kommune. Endringer i brukerkrav, reformer, nye oppgaver, lover og pålegg fra overordnet myndighet har skjerpet kravene til sektoren. Det blir stilt store krav til fleksibilitet og kompetanse når små kommuner skal følge utviklingen, og det vil som regel være slik at også nye oppgaver og utfordringer skal løses av medarbeidere som er her fra før. Samtidig har det de siste årene skjedd en ganske omfattende utvikling innenfor IKT-området, i nye hjelpemidler og i kompetanseoppbygging, som bør sette organisasjonen bedre i stand til å løse både løpende og nye oppgaver uten at det automatisk skal utløse behov om nye ressurser. Staten forventer da også i årlige budsjettopplegg effektivisering i sektoren. Strukturmessig har man i hovedsak beholdt etatsmodellen i kommunen, men det er gjort tilpasninger underveis ut fra endringer i oppgavene, samt at stadig flere oppgaver best lar seg løse i samarbeid med andre kommuner. Dette gir en gevinst i form av mindre press på økonomien enn om man skulle løst oppgaven alene. Det gir også en veldig klar gevinst i forhold til å skape fagmiljøer som er store nok til å håndtere økte krav og endringer. Styringsmessig vil man opplagt ha en utfordring ved at det er flere arenaer og organer der oppgaveløsningen skjer. Forenklet sagt, så kan man ikke lenger med et blikk på organisasjonskartet til en kommune finne ut nøyaktig hvor de enkelte tjenester utøves. Kommunestyret har det øverste arbeidsgiveransvaret i kommunen, og arbeidsgiverpolitikken for alle kommunens ansatte starter i kommunestyret. Kommunestyret forholder seg bare til rådmannen i utøvelsen av arbeidsgiveransvaret og politikken, og styrer i hovedsak gjennom vedtak om organisering og arbeidsgiverplattform (retningslinjer, reglementer m.v.). Rådmann, og øvrig administrativ ledelse i Flesberg kommune, har fra langt tilbake i tid blitt vist tillit fra kommunestyret gjennom utstrakt delegering på nær sagt alle felter innenfor personalområdet. Med andre ord tillit i den daglige utøvelsen av arbeidsgiveransvaret. Dette skjer i et samspill med de ansattes organisasjoner. Rollefordelingen mellom politikk og administrasjon er definert i reglements form (personalreglement, delegasjon), og fastslår i hovedtrekk at kun større organisasjonsendringer og vedtak av reglementer/retningslinjer m.v. skal behandles på politisk nivå. Kommunen har siden 1992 hatt et sett med ledelsesprinsipper, som med visse mellomrom har blitt oppdatert i lederutviklingsprosesser. Etatssjefer og mellomledere gjennomførte sist i en slik prosess. Prosessen tok da utgangspunkt i eksisterende prinsipper, kommuneplanens samfunnsdel, og kommunens status som MOT-kommune. Den oppdaterte lederplakaten er nå: Flesberg kommune Side 20

21 Med skal vi arbeide sammen for en tydelig, kompetent og framtidsretta kommune Samspill: Vi gjør hverandre gode Vår oppgave er å være gode ambassadører for kommunen og arbeidsstedet vårt. Det oppnår vi ved å møte alle med respekt og troverdighet. Alle medarbeidere trenger ansvar og myndighet for å oppleve mestring og innflytelse i sitt daglige arbeid. Kjerneverdier: Bidra til mestring Være rause, inkluderende og kommunisèr direkte Være lojale overfor hverandre, kommunen og de folkevalgte Tenke helhet Kvalitet: Vi leverer gode tjenester Vi skal være kompetente til å levere tjenester som innbyggerne opplever som pålitelige, forutsigbare og konsekvente. Hver enkelt medarbeider er med på å bygge kommunens gode omdømme som bosted og arbeidsplass. Kjerneverdier: Ha gode rutiner Sette realistiske mål Avklare forventninger Ha kontroll Arbeidsglede: Vi er stolte av kommunen og jobben vi gjør Det gode arbeidsmiljøet skapes når hver enkelt bidrar, hver eneste dag. Gjensidig tillit legger grunnlaget for trygge og unike medarbeidere. Kjerneverdier: Å samarbeide Være engasjerte Ha positivt fokus på handlingsrommet Vise frem gode resultater Utvikling: Vi tar ansvaret for å være samfunnsutvikler Målet vårt er å være i forkant med nye løsninger. Samtidig vil vi ta vare på de gode tradisjonene vi har i organisasjonen vår. Kjerneverdier: Være nysgjerrige Være kreative Ha pågangsmot Være utholdende Lederplakaten gir retning, og er en påminnelse om hvilke kjerneverdier og holdninger som skal prege vårt arbeid. Organisasjonsmodell, tariffavtaler, regler, retningslinjer og rapportering bidrar til å ha en god struktur. Kjerneverdier og holdninger bidrar til å skape en god kultur. For å oppnå gode prestasjoner er både god struktur og god kultur nødvendig. Godt lederskap og godt medarbeiderskap er helt sentralt i forhold til både struktur og kultur. I 2015 gjennomførte etatsjefer og mellomledere en samling i regi av MOT der lederplakaten ble forsterket gjennom et opplegg kalt «Med MOT som ledelsesfilosofi». Årsverk: Etat Fellestjenesten 4,9 4,5 4,5 4,5 4,5 4,5 4,5 Oppvekst og kulturetaten 73,3 71,8 73,3 76,7 78,0 86,4 91 Helse og omsorg 68,5 68,1 73,5 73,5 76,0 78,5 80,5 Teknikk, plan og ressurs 24,8 24,8 22,4 23,4 23,4 23,4 23,4 Nav Numedal 6,5 6,5 6,5 7,5 5 7,7 7,9 Totalt årsverk i kommunen ,7 169,2 174,6 173,4 200,5 207,3 Oversikt over sykefravær fra 2008 til 2015: Total 6,36 5,49 8,18 9,05 7,12 4,93 5,02 Flesberg kommune Side 21

22 I tabellen over har vi tatt utgangspunkt i sykefravær pr fra 2008 til Det er gledelig at sykefraværet i løpet av de to siste år har blitt vesentlig redusert. Kjønn fordelt etter alder - faste stillinger pr Kvinner Menn Alder Antall % Antall % Alders-fordeling 0-39 år 70 86, ,59 30, år 66 84, , år 59 80, ,18 27,76 61år , ,03 11,79 Totalt i kommunen , , % Som tabellen over viser er det stor spredning i alderssammensetningen. Av totalt ansatte utgjør kvinner 82,51 %. Av alle ansatte er 30,80% under 40 år, 29,66% mellom 40 og 50 år, 27,76 % mellom 50 og 60 år og 11,79 % over 61 år. Likestilling og mangfold Flesberg kommune er en kvinnedominert arbeidsplass med tradisjonelle delinger ved at det er mange kvinner som jobber i pleie og omsorg, barnehage og undervisning, mens det er flere menn som jobber i Teknikk, plan og ressursetaten, med unntak av renholdsavdelingen. Pr er ca. 82 % av de ansatte i Flesberg kommune kvinner. Øverste administrativt ledernivå består av rådmann og 5 etatssjefer, inklusiv leder av NAV og økonomisjef (interkommunale funksjoner). Fordelingen mellom disse er 3 menn og 4 kvinner. I tillegg utgjør kommunens mellomledergruppe 9 kvinner og 4 menn, til sammen 13 mellomledere. I rapporteringsplikten til kommunene, jfr. 48 i kommuneloven, pålegges kommunene å redegjøre for planlagte tiltak for å fremme likestilling, sikre like muligheter og hindre diskriminering på grunnlag av kjønn, etnisitet og nedsatt funksjonsevne. Kjønnsbalanse Mål Tiltak Ansvar Øke andelen av menn ansatt i kommunen Nedfelt i lønnspolitisk plan Oppfordre menn til å søke når ledige stillinger lyses ut. Ansette det kjønn som er underrepresentert når søkerne står likt. Etatssjefer, mellomledere og ansettelsesutvalg Etatssjefer, mellomledere og ansettelsesutvalg Likelønn Mål Tiltak Ansvar Lik lønn for likt arbeid Følges opp ved lokale lønnsforhandlinger og ved ansettelser. Etatssjefer, mellomledere og ansettelsesutvalg. Riktig lønn til alle Alle medarbeideres lønnsnivå kan vurderes ved hjelp av lønnssamtale eller lokale lønnsforhandlinger. Bør gjennomgås en gang i året. Etatssjefer, mellomledere. Flesberg kommune Side 22

23 Arbeidstid Mål Tiltak Ansvar Ha oversikt over hvem som ønsker større stilling. Del av kompetansekartleggingsverktøyet eller på annen måte. Den ansatte må selv gi uttrykk for dette. Før små stillinger lyses ut skal en vurdere om den kan kombineres med en annen stilling, jfr. Lyse ut stillinger internt eller bli enige i ansettelsesutvalget om økning av en ansatts Etatssjefer, mellomledere og ansettelsesutvalg (herunder tillitsvalgte). kommunens personalreglement. stillingsstørrelse. Se på muligheten for endrede turnuser. Endrede turnuser. Arbeidsgiver og tillitsvalgte. Etnisitet og nedsatt funksjonsevne Mål Tiltak Ansvar Få arbeidstakere med annen Ekstra fokus på introduksjon og Arbeidsgiver og arbeidstakere. etnisk bakgrunn integrert i arbeidstokken. opplæring. Gode norskkunnskaper. Deltagelse på norskkurs Arbeidsgiver og arbeidstakere. Her har NAV (flyktningetjenesten) et særskilt ansvar. Tilrettelegge arbeidsplassene, jfr. bl.a. kommunens IAhandlingsplan. Nødvendig utstyr og tekniske hjelpemidler må være tilgjenglig. Arbeidsgiver. Helse, miljø og sikkerhet Flesberg kommune fremstår som en attraktiv arbeidsplass med godt kvalifiserte medarbeidere (kommuneplanen kap. 2.6) Flesberg kommune har ansvaret for at kommunale virksomheter drives i samsvar med lover som regulerer forhold knyttet til helse, miljø og sikkerhet (HMS). Flere av lovene stiller krav til Flesberg kommune som arbeidsgiver til at kommunen skal ha et forsvarlig og trygt arbeidsmiljø for kommunens ansatte. Dette gjelder både fysiske og psykiske sider av arbeidsforholdene. Videre stiller lovene også opp krav til HMS for brukere av kommunens tjenester, eksempelvis barnehagebarn, skoleelever og beboere på institusjon. Flesberg kommune skal påse at kommunal virksomhet ikke belaster natur og miljø på en uheldig måte i forhold til forurensning m.v. Ansvaret for internkontrollen (IK) er definert i kommunens internkontrollsystem, og her slås det fast at helse, miljø og sikkerhetsarbeid er et lederansvar. Som arbeidsgiver er hovedkravene fastsatt i Arbeidsmiljøloven og i egen forskrift om internkontroll, som defineres som Systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen. Rådmannen har det overordnede ansvaret for etablering og oppfølging av IK-systemet. Aktiviteter og system oppsummeres kort nedenfor. Den enkelte leder har på vegne av rådmannen ansvar for handlingsplan, gjennomføring og registrering som beskrevet i det følgende: Alle ledere i Flesberg kommune har et selvstendig ansvar for å holde seg oppdatert i forhold til internkontrollen (IK) og HMS, og er ansvarlig for ajourhold av IK-systemet innenfor sitt ansvarsområde. Det er lederens ansvar å sørge for at registrerte avvik fra HMS-krav behandles i samsvar med kapittel 6 i IKsystemet - avviksbehandling. Ansatte skal oppfordres til umiddelbar og direkte rapportering til leder når vedkommende mener det foreligger situasjoner som vurderes i forhold til kommunens ansvar for HMS. Flesberg kommune Side 23

24 Verneombud informeres og kurses i forhold til sitt spesielle ansvar. Introduksjon av nyansatte skjer i henhold til kommunens reglement. Det informeres om internkontrollen og HMS i kommunen i h.h.t. prosedyrebeskrivelse (her jobbes det nå med en elektronisk modell hvor alle nyansatte her skal kunne få en god og oppdatert informasjon om kommunen i sin helhet). Vernerunder med verneombud gjennomføres minst en gang hvert år. Leder for vedkommende arbeidsplass har ansvar for at dette skjer. Medarbeidersamtaler gjennomføres (målsetting) for samtlige ansatte en gang i året. Registrering av sykefravær, arbeidsskader og -ulykker skjer etter fastsatte prinsipper. Personskader føres på eget skjema, og rådmannen får kopi av disse. En yrkesskade kan kort defineres som en skade eller sykdom som er forårsaket av en arbeidsulykke. Sykefraværsstatistikk utarbeides (ansvar rådmannen), og dette inngår som en del av månedsrapporteringen for den enkelte avdeling og etat, samt i tertialrapporter og årsmelding til politisk nivå. Yrkesrelaterte sykdommer og nestenulykker registreres, og brukes også som grunnlag for forebyggende HMS-arbeid. Oversikt over kontroller o.l. utført av Bedriftshelsetjenesten. Registreres i IK-systemet. Bedriftshelsetjenestens aktiviteter reguleres i en egen avtale, og innholdet i aktivitetene bestemmes av Arbeidsmiljøutvalget hvert år. Aktivitetene de senere år har vært bl.a. helsekontroll og tester, oppfølging på enkelte arbeidsplasser, bistand ved vernerunder, gjennomføring av kurs for verneombud mm. Rapporter til/fra Arbeidstilsynet registreres i IK-systemet. Spørreskjema for kartlegging av HMS utarbeides og brukes ved behov. Behovet vurderes av administrativ ledelse og Arbeidsmiljøutvalget (AMU). Resultater fra slike undersøkelser registreres i IK-systemet. Kommunen har et IKT-basert verktøy for å kunne måle medarbeidertilfredshet. Med utgangspunkt i at det løpende gjennomføres relativt mye for å registrere medarbeidertilfredsheten, vil en fremover ta sikte på å gjennomføre undersøkelse for hele kommunen hvert 3. år. Oversikt over gjennomførte HMS-relaterte kurs, samlinger, opplæring, o.l. registreres fortløpende i IKsystemet. Oversikt over, og rapporter fra brann-/beredskapsøvelser m.v. med tilknytning til HMS-området i kommunen, registreres fortløpende i IK-systemet. Alle hovedaktiviteter oppsummeres i en årsrapport som behandles i AMU. I samarbeid med kommunene i Kongsbergregionen, har kommunen gått til anskaffelse av et IKT basert kvalitetssystem (Kvalitetslosen). Systemet ble innført i 2014, og er bygd opp til å håndtere all dokumentasjon, og prosedyrer, inkl. avvikshåndtering, i forhold til bl.a. HMS. Flesberg kommune er IA-bedrift og fornyet i 2014 sin IA-avtale med NAV. Denne er fulgt opp med en revidert handlingsplan. Flesberg kommune Side 24

25 Handlingsprogram: Mål Tiltak Systematisk HMSarbeid Oppfølging handlingsplan IA Ja Ja Ja Ja Systematisk HMSarbeid Verneombud har gjennomført 100 % 100 % 100 % 100 % grunnkurs i HMS Systematisk HMSarbeid Vernerunder og oppfølging 100 % 100 % 100 % 100 % (gjennomført) Systematisk HMSarbeid Møter i arbeidsmiljøutvalget Systematisk HMSarbeid Implementere IKT-basert kvalitetssystem Drift og forbedring Drift og forbedring Drift og forbedring Drift og forbedring Systematisk HMSarbeid Medarbeiderundersøkelse (hvert % X 100% X år) Systematisk HMSarbeid Gjennomføring av helsetest ansatte Ja Nei Ja Nei Arbeidsgiverstrategi Revisjon personalreglement X 100% X 100% Arbeidsgiverstrategi Rullering av lønnspolitisk plan Delvis 100% Delvis 100% Samlet sykefravær mål handlingsplan IA Løpende oppfølging 5,0 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % Samfunnssikkerhet og beredskap Kommuneplanens kap. 3.11: Flesberg kommune har et spesielt ansvar for beredskap og samfunnssikkerhet i forhold til innbyggere og personer som oppholder seg i kommunen. Kommunen har en plan for kriseledelse som gjelder håndteringen av alvorlige hendelser som går ut over det som kan håndteres under ordinær drift. Kommunen etablerer kriseledelse i slike tilfeller, og krisen håndteres sammen med lensmann og politi i første rekke, men også andre instanser/myndigheter. Ved alvorlige ulykker og hendelser som rammer enkeltpersoner kan kommunen sette inn et såkalt kriseteam som kan bistå enkeltmennesker eller grupper av personer. Kommunens beredskapsplikt er nedfelt i Sivilbeskyttelseslovens 14 og 15. Den stiller bl.a. krav til utarbeidelse av risiko og sårbarhetsanalyse og beredskapsplan. I 2014 har det blitt gjennomført en beredskapsøvelse i regi av fylkesmannen, og i den prosessen ble viktige deler av ROS-analysen og beredskapsplanen, inkludert plan for kriseledelsen, oppdatert og øvd. I 2015 har en gjennomført årlig beredskapsdag/øving for etatsjefer og mellomledere med fokus på krisehåndtering/-kommunikasjon. En er i ferd med å få på plass en atomberedskapsplan, og som ledd i ROS-analysen gjennomføres det en flomvurdering av Lågen og Lyngdalselva. En vil jobbe videre med å få etablert en mer fast struktur for arbeid i kommunens psykososiale kriseteam og beredskapsråd. Flesberg brannvesen har de siste årene hatt en svært positiv utvikling, og fått en bredere og styrket posisjon som ressurs for lokal samfunnssikkerhet. Dette gjenspeiles i at brannvesenet i stadig større grad er første og eneste nødetat på et skadested. Fra 2013 ble det lagt til rette for at brannvesenet i større grad kunne benyttes som førstehjelper når ambulansen er mer enn 20 minutter unna (First Responder). Det kan bli utfordringer med rekrutteringen til brannvesenet i årene fremover. Årsaken er de omfattende kravene til utdanning og kursing. Et lite brannvesen (frivillig korps) som Flesberg kan vanskelig bli attraktive på lønn, desto viktigere blir det å ha høy kvalitet på kompetanse, øvelser, utstyr, kjøretøy, lokaler etc. Gjennom en kartlegging av analyse av type hendelser gjennom året for brannvesenet, så legges det nå opp til at man investerer i et nytt utrykningskjøretøy. Videre skal man gjennom samarbeid i Kongsbergregionen få på plass innbyggervarsling via sms. For øvrig er kommunens investeringer i infrastruktur (vei, IKT, vann og avløp) tuftet på forbedring og fornyelse, som skal sikre leveringssikkerhet og bedre beredskap ved krisesituasjoner. Spesielt prosjektene som nå kommer innenfor vannforsyning er eksempler på tiltak som skal gi både bedre leveranse, samtidig som man sikrer seg i forhold til flom. Flesberg kommune Side 25

26 Kommunen er kommet godt i gang i arbeidet med adressering av samtlige eiendommer. Dette vil på sikt gi nødetatene nøyaktige koordinater på både husstander, fritidsboliger og veier ved ulykker og andre hendelser. Målet er at man innenfor økonomiplanperioden skal ha dette på plass. Handlingsprogram: Mål Tiltak Kompetansehevin Deltakelse på kurs innen Ja X Ja X g beredskapsledelse samfunnssikkerhet og beredskap Beredskapsplan Sluttføre revisjon av beredskapsplanen X X Oppdatering Årlig revidering Ja Ja Ja Ja beredskapsplan ROS-analyse Sluttføre hovedrevisjon av ROSanalyse X X ROS-analyse Rullere/oppdatere ROS-analyse Vedl.hold. Hovedrullering Vedl.hold. Hovedrullering Operativt Reetablere kriseteam Vedl.hold. Vedl.hold Vedl.hold. Vedl.hold kriseteam Beredskapsøvelse Øvelse beredskapsplan Ja X Ja X Samhandling Møte med samarbeidspartnere Ja Ja Ja Ja innenfor beredskap * Rapportering Statusmelding til kommunestyret om beredskap Ja Ja Ja Ja * Kommunen har de siste år hatt årlige møter med Sanitetsforeningenes omsorgsberedskapsgruppe for bl.a. å fornye eksisterende samarbeidsavtale. Det er et mål fremover å få til årlige møter som omfatter flere av våre partnere/beredskapsråd, samt få på plass flere avtaler om tilgang på ressurser ved krisesituasjoner. Flesberg kommune Side 26

27 Oversikt over interkommunalt samarbeid Nedenstående oversikt er en opplisting over interkommunalt samarbeid der Flesberg kommune deltar. Oversikten omhandler både fast etablerte samarbeid med egne styrende organer, nettverksbaserte samarbeid og prosjekter. Oversikten ble første gang laget i fjor, og en har forenklet oversikten noe ved denne rulleringen av handlingsprogrammet. Tiltak/prosjekt (navn) Organisering og deltakende kommuner Kongsbergregionen Stiftet i 2005 som et interkommunalt samarbeidsorgan i hht. komm.lovens 27. Består av Kongsberg, Flesberg, Rollag, Nore og Uvdal, Notodden, Hjartdal og Tinn. Kongsbergregionen Flesberg og Rollag kommune Kongsbergregionen IKT Drift (K-IKT) SNKR Samordnet næringsapparat i Kongsbergregionen FØNK Felles økonomifunksjon i Numedalskommunene Skatteoppkreveren for Kongsberg og Numedal Buskerud Kommunerevisjon IKS IKA Kongsberg. Interkommunalt arkiv for Buskerud, Vestfold og Telemark IKS Kommunenes Opplæringskontor i Buskerud IKS Stiftelsen Buskerud Teater Numedalsutvikling IKS Krisesenter Buskerudregionens incestsenter (BRiS) PPT-OT (Pedagogisk-psykologisk tjeneste og oppfølgingstjenesten for Numedal og Kongsberg) SKOBAK OPPAD FRONTER Felles telefonisentral-/system (Trio) for kommunene i Kongsbergregionen. Gjennomført i Etablert felles sentralbord med Rollag kommune. Vedtak i alle kommunene om etablering av felles IKT-driftsenhet K-IKT. Organisert iht. kommunelovens 27. Rådmennene samt to representanter fra tillitsvalgte utgjør styret. I drift fra Samarbeidsforum mellom næringsapparatene til kommunene i Kongsbergregionen. Numedalsutvikling deltar på vegne av Numedalskommunene sammen med representant fra Nore og Uvdal kommune. Rådmannen deltar på vegne av Flesberg kommune. Etablert i 2005 som interkommunalt samarbeidsorgan i h.h.t. komm.lovens 27 (vertskommunemodell). Består av Flesberg, Rollag, Nore og Uvdal. Stiftet i 2007 som et interkommunalt samarbeid iht. komm.lovens 27. Består av kommunene Kongsberg, Flesberg, Rollag, Nore og Uvdal. Etablert i 2003 etter lov om interkommunale selskaper. Eies av Buskerud fylkeskommune, Drammen, Flesberg, Hole, Kongsberg, Krødsherad, Lier, Modum, Nedre Eiker, Nore og Uvdal, Ringerike, Rollag, Sande i Vestfold, Sigdal, Svelvik og Øvre Eiker kommuner. Etablert i 1992, og fra 2002 organisert som et IKS etter lov om interkommunale selskaper. 44 eiere i 2012 bestående av kommuner og fylkeskommuner fra Buskerud, Telemark og Vestfold. Etablert etter lov om interkommunale selskaper. Eies av Buskerud fylkeskommune og 18 kommuner i Buskerud Etablert som en stiftelse. Buskerud Teater er paraplyorganisasjon for teaterverkstedene i Buskerud fylke Etablert i 1997 og organisert som et IKS i medhold av lov om interkommunale selskaper. Består av eierkommunene Flesberg, Rollag, Nore og Uvdal. Avtale med Kongsberg Krisesenter. Krav om tilknytning til krisesenter i krisesenterloven. Buskerudregionens incestsenter, ble offisielt åpnet BRiS er et lavterskeltilbud til befolkningen i Buskerud og nordre deler av Vestfold. Samarbeidet omhandlet i alt 23 kommuner. Drammen er vertskommune for BRiS, og påtok seg ansvaret for å få senteret i gang høsten Staten finansierer 80% og eierkommunene 20%. Samarbeidet er eget rettssubjekt med eget styre og har hovedkontor på Kongsberg. Deltakere er Nore og Uvdal, Rollag, Flesberg og Kongsberg kommuner og Buskerud fylkeskommune. Interkommunalt samarbeid gjennom Kongsbergregionen. Kongsberg, Flesberg, Rollag, Nore og Uvdal, Notodden, Hjartdal og Tinn kommuner deltar. Interkommunalt samarbeid gjennom Kongsbergregionen. Deltakende kommuner er Kongsberg, Flesberg, Rollag, Nore og Uvdal, Notodden, Hjartdal og Tinn kommuner. Interkommunalt samarbeid gjennom Kongsbergregionen. Fronter /LMSkoordinator ansatt i Kongsbergregionen. Kongsberg, Flesberg, Rollag, Nore og Uvdal, Notodden, Hjartdal og Tinn kommuner deltar. Flesberg kommune Side 27

28 Administrativt samarbeid innen skoleområdet Samarbeidsavtale om IKT-tjenester Voksenopplæring Kulturskole Faggrupper og nettverk Oppvekst og kultur Numedal Felles NAV for hele Numedal Flyktningetjenesten i Flesberg og Rollag Felles barneverntjeneste for kommunene Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal Nettverk for pleie og omsorg Samarbeidsavtale mellom Flesberg og Rollag kommuner. Rådmennene utgjør styringsgruppe. Samarbeidsavtale om IKT-tjenester mellom Rollag og Flesberg kommuner innen oppvekstsektoren. Rollag kommune kjøper veiledningstjeneste innen IKT-området fra Flesberg kommune tilsvarende 100 % full stilling. Samarbeidsavtale mellom Kongsberg norsksenter (Kongsberg kommune) og Flesberg kommune. Samarbeid/salg av tjenester knyttet til kulturskoletilbud mellom Kongsberg kommune og Flesberg kommune. Interkommunalt samarbeid gjennom Kongsbergregionen. Barnehagetilsyn Oppad barnehage Nettverk oppvekst Fronter Dalmøte barnehagestyrere Medarbeiderne er lokalisert i sine kommuner og på sine arbeidsplasser som før, men begrepet «felles kontor» brukes som en overbygning for samarbeidet på kommunenivå mellom de tre kommunene. Partnerskapsavtaler med NAV Buskerud og vertskommunesamarbeid hjemlet i kommunelovens 28b. Alle tre numedalskommunene Felles tjeneste for Flesberg og Rollag kommuner. Vertskommunesamarbeid hjemlet i kommunelovens 28b Organisert i et vertskommunesamarbeid etter kommunelovens 28b Etablert i 2005 som et samarbeidsorgan mellom helse og omsorgsledere i Kongsbergregionen. Meldingsløftet Kommunene i Kongsbergregionen startet i Samarbeid om fagsystemet Profil Etablert i Nettverket gjelder alle kommunene i Kongsbergregionen. Kommunehelsesamarbeidet Vestre Viken Samarbeid med Vestre Viken HF, avdeling Kongsberg sykehus Etablert i Samarbeidsprosjekt mellom 26 kommuner i nedslagsområdet til Vestre Viken HF. Lokalt samarbeidsutvalg Vestre Viken, avdeling Kongsberg. Helseløft i Kongsbergområdet Samarbeid med Kongsberg kommune og kommunene i Numedal startet i Fastlegesamarbeid Interkommunalt legevaktsamarbeid Samarbeid innen helse og omsorg i Numedal Samarbeid om psykiatri Samarbeid om palliasjon (lindrende behandling) Samarbeid om diabetes Den blå timen Samarbeid jordmor Samarbeid psykolog Vestviken 110 IKS Samarbeid Rollag og Flesberg kommune om felles fastlegetjeneste Samarbeid mellom Flesberg, Rollag og Kongsberg kommune om legevakt. Etablert Samarbeid om demens, kompetanseheving: Demensensomsorgen ABC Diagnose (diagnostisering og utredning) Pårørendeskole Interkommunalt samarbeid/team mellom Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg kommuner Etablert i Ressursnettverk for sykepleiere i kommunene i Kongsbergområdet og Kongsberg sykehus. Prosjekt Samhandling innen palliasjon og kreftomsorg nylig etablert i Etablert høsten Ressursnettverk for sykepleiere i kommunene i Kongsbergområdet og Kongsberg sykehus. Startet i Samarbeidsprosjekt mellom helse og omsorg og kultur i kommunene i Kongsbergregionen. Felles jordmor-ressurs Rollag og Flesberg kommune. Felles psykolog med Rollag, Nore og Uvdal og Flesberg kommuner. Etablert i 2004 (som Søndre Buskerud 110-sentral IKS) som IKS i medhold av lov om interkommunale selskaper. Eies av 35 kommuner i politidistriktene Søndre Flesberg kommune Side 28

29 Samarbeid feiing Samarbeid oppmåling Samarbeid akutt forurensning Felles slamlagune på Fossan. Felles anbud innhenting av avfall. Tilsynsingeniør Middelalderuka Buskerud, Nordre Buskerud og Vestfold. Felles feier med 60 % stilling i Flesberg og 40% stilling i Rollag. Inkl. lærlingeordning fra august Samarbeid Flesberg og Rollag om oppgaver innen feltet IUA (interkommunalt utvalg for akutt forurensing), for kommunene i Buskerud og Svelvik. Rollag og Flesberg. Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg kommuner. Rollag og Flesberg Samarbeid mellom Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg kommuner Lokale samarbeids- og partnerskapsavtaler Flesberg kommune har noen eksisterende partnerskaps- og samarbeidsavtaler som regulerer kommunens forhold til viktige samarbeidspartnere i lokalsamfunnet. I kommunens visjon sies bl.a. følgende: Innbyggerne opplever at de har meningsfulle liv, og at de tar ansvar for seg selv, hverandre og lokalsamfunnet. Partnerskapsavtaler er en god modell for å ha gjensidig forutsigbarhet omkring ansvar og oppgaver i et samarbeid. I utviklingen av et godt lokalsamfunn er kvaliteten på samspillet mellom kommune, næringsliv og frivillige helt sentralt. Innsatsen fra frivillig sektor har gjennom flere år vært en viktig forutsetning for utvikling av vårt lokalsamfunn, og dette kommer til å bli enda viktigere i årene fremover. Eksisterende avtaler: Avtale Partnere Formål Økonomi Partnerskapsavtale Flesberg pensjonistforening Regulerer samarbeidsområder Tilskudd på kr mellom kommunen og foreningen innenfor nesten alle tjenesteområder. Samarbeidsavtale Idrettslagene i kommunen Regulerer ansvar og oppgaver Tilskudd på kr med driftskomiteen for Stevningsmogen knyttet til driften av Stevningsmogen. Egen driftskomitè bestående av idretten og en representant fra kommunen. Samarbeidsavtale Lampeland sentrum Lampeland Vel og Lampeland næringsforum. Regulerer og fordeler ansvar og oppgaver i sentrum. Ingen faste utgifter. Samarbeidsavtale beredskap Samarbeidsavtale Blefjell Sanitetsforeningenes omsorgsberedskapsgruppe. Foreningen Blefjell Samarbeidsavtale der denne gruppen inngår som en ressurs i kommunens beredskapsarbeid. Årlig bidrag til løypepreparering, samt samarbeid om fellestiltak som informasjon, stier, løyper og merking m.v. Ingen faste utgifter. Kr ,- pr. år. Nye avtaler: Ingen konkrete prosesser i gang i skrivende stund, men holdningen bør være at kommunen er åpen for nye avtaler som ledd i å løse fellesoppgaver. Flesberg kommune Side 29

30 Tjenesteproduksjon Etatenes driftsrammer Driftsområder: Budsjett 2015 Konsekvensjusteringer etatene Nye driftstiltak Rammer Politiske styring og kontrollorgan Fellestjenesten Oppvekst- og kulturetaten Sosial- og barneverntjenesten Helse- og omsorgstjenesten Teknikk, plan og ressurs Flesberg kirkelig Fellesråd Ymse inkl premieavvik og reguleringspremie* Eiendomsskattekontor Fra 2016 er 7,9 prosentpoeng av arbeidsgivers andel av pensjonspremien til KLP budsjettert på fellesområde 7 Ymse. Tilsvarende beløp er trukket ut av rammene til etatene. Beløpet utgjør forventet reguleringspremie i Figuren under viser andelen av netto driftsramme i % av totale netto driftsutgifter pr. etat i 2016: 7. Flesberg kirkelig Fellesråd 2 % 6. Teknikk, plan og ressurs 9 % 7. Ymse inkl premieavvik 5 % 0. Politiske styring og kontrollorgan 1 % 1. Fellestjenesten 9 % 4. Helse- og omsorgstjenesten 33 % 2. Oppvekst- og kulturetaten 35 % 3. Sosial- og barneverntjenesten 6 % Her følger beskrivelse av etatenes tjenester, utviklingstrekk, prioriteringer, arbeidsprogram og et utvalg av målindikatorer: Flesberg kommune Side 30

31 Fellestjenesten Fra kommuneplanen 3.8 Fellestjenesten: Hovedarbeidsområder i Fellestjenesten er; post-, journal- og arkivtjeneste for hele kommunen, sentral personaladministrasjon, IKT-funksjon, politisk sekretariat, sentralbordtjeneste og administrasjon av andre fellesoppgaver. I tillegg kommer det administrative ansvaret for Stortingsvalg, fylkes- og kommunevalg, samt saksbehandling av blant annet alkoholloven og serveringsloven og generelt informasjonsarbeid. Personellinnsats Budsjett Budsjett Antall årsverk 4,5 4,5 4,5 4,5 4,5 4,5 Planlagt aktivitet (nye driftstiltak) fra 2016: I 2014 var det forutsatt å gjennomføre prosjektet fullelektronisk arkiv sammen med Rollag og Nore og Uvdal. Det ble bestemt at dette prosjektet skal utsettes i påvente av hva kommunene i Kongsbergregionen vil bestemme seg for innenfor dette feltet i forhold til felles anskaffelse av nytt sak/arkiv og eventuelle kommunesammenslåinger som måtte komme. Begge disse forhold vil utløse et skarpt periodeskille arkivmessig som igjen vil medføre egeninnsats og kostnader. Målområder: Tekst skrevet med kursiv refererer til utdrag fra kommuneplan, bl.a. hovedmålsettinger og strategier. Flesberg kommune fremstår som en attraktiv arbeidsplass med godt kvalifiserte medarbeidere (2.6) Kommunen tilbyr generelt gode og fleksible tjenester tilpasset brukernes behov; innen så vel byggesaksbehandling som eldreomsorg og barnehager (2.6) Kommunen skal møte publikum på en hyggelig, informativ og effektiv måte (4.1) Regionalt og interkommunalt samarbeid Arbeidsprogram/tiltak 2016 Videreutvikle arbeidsgiverplattformen med hovedfokus på ledelse. Bidra til videreutvikling av kommunens internkontrollarbeid via kvalitetssystemet Kvalitetslosen. Oppdatere og følge opp kommunens personalreglement, HMS-arbeid, IAhandlingsplan og løpende personalarbeid (mye av dette vil skje gjennom systemet Kvalitetslosen). Implementere personalmodul i samarbeid med de øvrige Numedalskommunene. Gjennomføre LEAN-prosess sammen med ansatte i TPR-etaten (dvs. skape bedre flyt i arbeidsprosesser, etablere mest mulig effektive arbeidsrutiner mv.). Gjennomføre lokale lønnsforhandlinger i kap. 4, kap 3.4.2, kap. 5 og kap innen Gjennomføre medarbeiderundersøkelse. Etablere nettbasert nyansatt-kurs. Informasjon: Ha fortsatt fokus på forbedring av kommunens informasjon til publikum ved hjelp av kommunens nettsider og sosiale medier. Utarbeide enkel informasjonsstrategi. Forbedre de direktesendte overføringene fra kommunestyremøter, og få til bedre arkiveringsløsninger på disse. Videreføre prosessen med fysisk arkivering og avslutning av saker i Ephorte. Utgi hytte-/fritidsmagasin i Numedal. Gjennomføres innen 1. juli Lage hensiktsmessige interne rutiner og etablere nødvendig kompetanse på oppfølging av IKT-saker etter at felles IKT-driftsorganisasjon i Flesberg kommune Side 31

32 vil fortsatt ha høy prioritet i Kongsbergregionen (K-IKT) er etablert. søken etter gode og Evaluere telefonsamarbeidsprosjektet med Rollag. effektive fellesløsninger (3.12) Følge opp/bruke mulighetene i ephorte 5 for å sikre en gevinstrealisering gjennom bedre dokumentfangst, enklere saksbehandling og bedre dokumentflyt (jfr. LEAN-prosess som nevnt ovenfor). Nødvendig opplæring må foretas. Videreføre informasjonssikkerhetsprosjekt (Kongsbergregionen), hvor det blir en hovedoppgave å følge opp informasjonssikkerhetsarbeidet på en hensiktsmessig måte. Følge opp endringer i alkoholloven i forhold til saksbehandling av fornying av salgs- og skjenkebevillinger Dette medfører politisk gjennomgang av kommunens alkoholpolitikk. Oppfølging av KS-SvarUT (elektronisk løsning for utgående post). Deltagelse i arkivnettverksgruppe innen Kongsbergregionen som gjennomfører prosjekt for anskaffelse av felles sak-/arkivløsning for alle kommunene i regionen i Deltakelse (personalsjef) i Kompetanseregionen, som er en felles satsning for kompetanseutvikling i Kongsbergregionen. Andre oppgaver Gjennomføre digitalisering av politisk utsending av dokumenter, innkjøp av nettbrett etc. til folkevalgte m.v. Tas i bruk fra ny kommunestyreperiode, dvs. i første tertial Nødvendig opplæring må fortas. Valg til styrer, råd og utvalg. Revisjon av delegasjonsreglement Målindikatorer: 2014 Mål 2015 Mål 2016 Økonomi: % avvik regnskap/budsjett -0,4% 0 0 Medarbeidere: Vernerunder Ja Ikke gjennomført Ja enda Kompetansetiltak Mer målrettet Mer målrettet Gjennomføre enkel kompetanseplan Gjennomførte medarbeidersamtaler Ja Ikke gjennomført Ja enda Gjennomført medarbeiderkartlegging Nei Ikke gjennomført innen 1. juni Tjeneste: Journalføring av post innen 3 dager ja Ja Ja Ansettelser innen en måned etter søknadsfrist Ja Ja (dersom det ikke er en spesiell situasjon) Ja (dersom det ikke er en spesiell situasjon Bistå etatene i personalsaker og i HMS ved behov Ja Ja Ja Fysisk arkivering og avslutning av saker i Ephorte Påbegynt Videreføres Videreføres Elektroniske tjenester (selvbetjening): Ephorte-moduler- herunder ansettelsesmodul Nei Gjennomføres Gjennomføres Utviklingsmål: Behov for revisjon innhold nettsider, intranett, sosiale medier og overføringer av kommunestyremøter på nett Videreutvikle Videreutvikle Videreutvikle Flesberg kommune Side 32

33 Oppvekst og kultur Utviklingstrekk Også dette året er tilnærmet alle kommunale barnehageplasser tatt i bruk. Alle som søkte barnehageplass innen fristen for hovedopptaket med rett til plass har fått tildelt plass, og flertallet av barn uten rett. 4 barn uten rett fikk avslag. Dette gjelder også søkere som har søkt etter søknadsfristen. Eier av Flesberg private barnehage valgte å avslutte driften i Lyngdal fra mars Barnehagen i Svene ble utbygd til 76 plasser og ble tatt i bruk i mars Ved hovedopptaket ble tilnærmet alle plasser tatt i bruk; noe ledighet et par dager i uka. Bosetting av flyktninger og arbeidsinnvandrere sentralt på Lampeland gir utfordringer både i forhold til å skaffe nok barnehageplasser i dette området, og å gi et godt nok pedagogisk tilbud, samt inkludere flerspråklige. Ved økt bosetting av flyktninger og tilflytting av barnefamilier til Lampeland, kan det fort bli behov for flere barnehageplasser i dette området. En har også sett økt behov for plasser i Furuflata barnehage. Det siste tiåret har privat barnehagedrift bidratt med å skaffe nok barnehageplasser. Denne muligheten har vi ikke pr. i dag da det ikke lenger er privateide barnehager. Elevtallet har vært ganske stabilt de siste årene. Andelen elever med spesialundervisning er høy, særlig på ungdomstrinnet, og det er vanskelig å rekruttere pedagoger med spesialfaglig kompetanse. De nye kompetansekravene til lærere i skolen skaper utfordringer for Flesberg kommune. En del lærere med tidligere godkjent utdanning til å undervise i skolen, opplever i dag ikke å fylle kravene om 30 studiepoeng i basisfagene på barnetrinnet, eller 60 studiepoeng på ungdomstrinnet. Dette til tross for at flere lærere har tatt videreutdanning de siste årene. De nye kompetansekravene ble gjort gjeldende fra Elevene har gjennom en del år hatt dårlige gjennomsnittsresultater på nasjonale prøver for 5. trinn og det jobbes med utviklingstiltak. Mange lærere opplever en mer hektisk hverdag nå enn tidligere. Det legges opp til mange elevsamtaler, samarbeidsmøter med foresatte, barnevern, BUP, helsetjenesten og PPT i skoletiden, noe som fører til at det blir mindre tid til for- og etterarbeid knyttet til undervisning. Gjennom flere år har skolen sett et økende behov for mer tverretatlig samarbeid rundt enkelte barn for å gi dem et mer helhetlig tilbud og bedre hjelp i hverdagen. Deltakelse i prosjektet «Opptur» bidrar til å styrke dette samarbeidet. Tverretatlig satsing på forebygging og folkehelsetiltak skal bidra til at flere barn og unge mestrer egne liv og fullfører det 13. årige skoleløpet. Vi ser at elever fungerer bedre på skolen når både de og deres foresatte får tett oppfølging og veiledning over lengre perioder. Ansatte med sosialfaglig kompetanse er viktig i dette arbeidet. Økt antall flerspråklige elever gir store pedagogiske, sosiale og kulturelle utfordringer i skolehverdagen, og lærerne opplever pr. i dag at det gis for lite ressurser til undervisning av flerspråklige elever. Manglende norskkunnskaper vanskeliggjør også samarbeidet med en del hjem Antall barn i barnehagen Plasser i bruk pr Plasser i kommunal barnehage pr Antall elever i barneskolen Antall elever i ungdomsskolen Pågående og nye prosjekter Forprosjekt ny skole og flerbrukshall Vurdering for læring- skolebasert utviklingsarbeid. Et nasjonalt og interkommunalt satsingsområde X X Flesberg kommune Side 33

34 Folkehelseprosjektet «Opptur». Forebyggende samarbeid mellom skole, helse og barnevern. Tiltaket er i samsvar med nasjonale føringer som pålegger kommuner å prioritere tverretatlig forebyggende innsats for barn og unge, jfr. Rundskriv Q-16/2013. Barnehage, helsestasjon og barnevern deltar i et felles utviklingsarbeid initiert av barnevernet, som en del av folkehelseprosjektet. X X Tiltak Oppgradering av uteområdene ved Lampeland og Furuflata barnehage. Lyddemping Lampeland barnehage og gammel del i Svene barnehage. Ny barnehageavdeling Lampeland (leie av modul). Utredet, men rådmannen har ikke funnet rom for driftsutgiftene i budsjettforslaget. Driftskostnadene ved en oppstart ville være ca. kr (helårseffekt kr ) til lønn og andre driftsutgifter. Leie av modul ca. kr (helårseffekt kr ). I tillegg kommer bl.a. utgifter til renhold X X Framtidige investeringsbehov Byggtekniske endringer i barnehagene for å imøtekomme faglige krav tilknyttet krav om tilpassing for barn med spesielle behov og arbeidsplasser for pedagoger Lampeland barnehage: Utskifting kjøkken, ett grupperom, tre til fire arbeidsplasser for ansatte, to toaletter og utskifting av gulvbelegg. Forutsetning for evt. opprettelse av utelivsavdeling (som en egen miniavdeling): 1 toalett, utvidelse av oppholdsrom og garderoben. Furuflata: Tilrettelegging for 2 arbeidsplasser og ett spesialrom, utskifting kjøkken Blending i gymsal Lampeland skole Solskjerming på Lampeland skole Ny kjøkkeninnredning og nytt kjølerom på Lampeland skole Nytt kjøkken (ny planløsning) på Flesberg skole. Nåværende kjøkken er fra 1969 Vinduer på Livlandbygget/Flesberg skole. Ikke godkjent etter brannforskriften, avvik rapportert 2010/2011 Utvendig solskjerming Livlandbygget Flesberg skole Oppruste trivselsområder/uteområdet på Flesberg skole/fjerne tagge-vegg Ny kontorplass og nytt møterom på Flesberg skole Arbeidsprogram : Målområder: Tekst skrevet med kursiv refererer til utdrag fra kommuneplan, bl.a. hovedmålsettinger og strategier. Medarbeidere: attraktiv arbeidsplass med godt kvalifiserte medarbeidere (2.6) Tiltak Sikre at pedagogisk personell i barnehagen får barnehageplass for sine barn. Dette for å beholde kvalifiserte førskolelærer/barnehagelærere i kommunale barnehager. Minimum 1 dags kompetanseutvikling for barnehageansatte. Minimum 1 dags kompetanseutvikling for pedagogiske ledere i faste stillinger Ledere i barnehage og skole deltar på interkommunal studietur til Sogn for å lære av kommuner som kan Periode Flesberg kommune Side 34

35 kompetanseutvikling og ressurser innen IKT både for elever og lærere (3.4) Tjeneste: Gode og effektive offentlige tjenester til brukerne (2.6) Fokus på samarbeid skole/barnehage hjem (4.1) arbeider bl.a. målrettet med å utvikle elevenes lesekompetanse (3.4) Skolene skal ha fokus på tilpasset opplæring og optimalt læringsutbytte for den enkelte elev (3.4) Styrke holdningsskapende arbeid i barnehage og skole for både fysisk og psykisk helse, inkluderende miljø og kosthold (4.1) holdningsskapende arbeid med fokus på verdier, valg og tro på egne krefter (3.4) skape tilbud som engasjerer og appellerer til ungdom (3.12) Alle lokale partnere har en felles forståelse av hvilke verdier som skaper «den gode oppvekst» og «det gode liv» i Flesberg (2.3) Fokus på samarbeid skole/ hjem (4.1) Alle barn i barnehage og grunnskole skal få oppleve profesjonelle kunst- og kulturtilbud. Det er etablert mange og varierte kunst- og kulturtilbud (2.3) Regionalt og interkommunalt samarbeid vil fortsatt ha høy prioritet i søken etter gode og effektive fellesløsninger(3.1) Arbeidet med planlegging av ny felles barneskole- og flerbrukshall dokumentere høy kvalitet både i barnehage og skole. Videreutdanning for minimum 1 lærer pr. år, 30 studiep Minimum 2 dagers kompetanseutvikling for mellomledere i skole og barnehage pr. år. Skolering av 2 lærere i SOL (systematisk oppfølging av 2016 lesing) en videreføring av LUS. IKT-veilederne skal gjennomføre datakurs for elever med lærere på alle klassetrinn. Oppvekstsjef gjennomfører en utviklingssamtale ved hver skole med fokus på oppfølging av skoleeiers forsvarlige system. Gjennomføre tilsyn i barnehagen i h.h.t. til revidert plan Månedlige fellesmøter for barnehage- og skoleledere i Numedal med fokus på ledelsesutvikling. Gjennomføre trekantsamtaler (foresatte, barnehage, skole). Innføring av SOL (systematisk observasjon av lesing) for elevene på barnetrinnet. En iverksetter tiltak for elever som trenger hjelp til å bedre sin lesekompetanse. Fokus på språkarbeid i barnehagen, utarbeide felles 2016 språkplan for barnehagene i Numedal. Rektor gjennomfører to resultatsamtaler pr. år med lærere på trinnene for oppfølging av læringsresultatene til den enkelte elev med evt. påfølgende tiltak. Gjennomføre tiltak i utviklingsplan: Vurdering for læring Bruk av det holdningsskapende programmet Det er mitt valg i skolen. Skolering av Ungdom med MOT Lederskolering på MOT-camp for 2 elever pr. år Minst 4 årlige MOT-samlinger skal gjennomføres i alle kommunale barnehager der MOTs holdninger og verdier blir satt i fokus. Arbeid med MOT-verdiene på skolens foreldremøte, minimum ett møte pr. klassetrinn. Kulturkontoret gir årlig tilbud om et arrangement i barnehagen. 2 årlige foredrag i samarbeid med kirkekontoret med tema som ligger i skjæringspunktet mellom historie, religion, filosofi, etikk og samtid. Utarbeide interkommunal kulturplan som overordnet styringsdokument for kulturområdet. Følge opp kommunestyrevedtak fra april 2014; forprosjekt ny skole og flerbrukshall på Flesberg kommune Side 35

36 på Stevningsmogen skal videreføres (3.4) Revidere plan plan for idrett og friluftsliv Revidere plan for Den Kulturelle Skolesekken Restaurere fjøset på Flesberg bygdetun, Dåsettunet Stevningsmogen. Utarbeides gjennom tverretatlig samarbeid og politisk 2016 vedtak i kommunestyret. Utarbeides med politisk vedtak i kommunestyret Under forutsetning av fullfinansiering (søke eksterne midler, i tillegg til kommunal finansiering) Målindikatorer: Økonomi: Avvik regnskap/ budsjett Medarbeidere: Tilbud om medarbeidersamtaler 100% 100% 100% 100% Sykefravær <7% <7% <7% <7% Gjennomførte dager etterutdanning pr. lærer Gjennomførte dager etterutdanning pr. barnehageansatt Antall lærere under videreutdanning (Kompetanse for kvalitet) % lærere med universitets-/høyskoleutdanning og pedagogisk utdanning (Jfr. kostra-rapportering) 85 % 85 % 85% 85% Redusere antall dispensasjoner på pedagogiske ledere 30% 25% 20% 20% Gjennomførte vernerunder i alle enheter 100% 100% 100% 100% Tjeneste: Barnehagedekning - alle som har søkt innen hovedopptaket 100% 100% 100% Elektroniske tjenester: Oppdaterte hjemmesider skolene Oppdaterte hjemmesider barnehagene 100% Resultater: % av elevene på 3. trinn over kritisk grense i lesing 80 % 80% 80% 80% Gjennomsnitt nasjonale prøver 5. trinn * Gjennomsnitt nasjonale prøver 8. trinn * Gjennomsnitt nasjonale prøver 9. trinn * Gjennomsnitt grunnskolepoeng 10. trinn Gjennomsnitt elevundersøkelsen 7./10. trinn (mobbing) <1,3 <1,3 <1,3 <1,3 * Resultatene gis nå i skalapoeng Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Flesberg kommune Side 36

37 NAV Numedal Målgruppe for tjenesten Tjeneste NAV Flyktningetjenesten Gjeldsrådgivning Husbankens virkemidler Målgruppe Alle innbyggere i kommunene. Bredt tjenestetilbud på både statlig og kommunal side. Intensjon: Flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad. Enklere for brukerne og tilpasset brukernes behov. Lov om sosiale tjenester i NAV: Formålet med loven er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. Loven skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Loven skal bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer.. Tjenestene omfatter i hovedsak råd, veiledning og økonomisk stønad. Gjennomføre kommunens plan for mottak og integrering av flyktninger og forvaltning av introduksjonsordningen. Alle innbyggere. Bostøtte Bostøtte er en behovsprøvd statlig støtteordning for de som har lav inntekt og høye boutgifter. Den administreres av Husbanken og kommunen i fellesskap. Startlån Husbanken gir lån til kommuner for videre utlån til enkeltpersoner. Startlån skal bidra til at personer med langvarige boligfinansieringsproblemer kan skaffe seg en egnet bolig og beholde den Tilskudd Tilskudd til etablering skal bidra til å skaffe egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Det finnes også tilskuddsordninger som kan gjøre det mulig å finansiere tilpasning av boligen. Tilskuddene skal sikre at vanskeligstilte kan bli boende i en egnet bolig. NAV Numedal spiller på en bred tjenestemeny for brukere og arbeidsgivere. Hovedarbeidsområdene er: flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad bistand til arbeidsgivere; rekruttering, nedbemanning, sykemeldtoppfølging, IA rett stønad til rett tid tjenester og informasjon tilpasset brukernes behov; på nett, pr tlf og personlig Utviklingstrekk Dette gjelder for alle 3 kommuner Antall sosialhjelpsmottagere Gjeldsrådgivningssaker (i 3 kommuner) Husbankens bostøtteordning* - F 30/ R 15 F 34/R 19 F 35/R21 F38/R27 F37/R26 F47/R26 husholdninger pr mnd * F= Flesberg, R= Rollag Flesberg kommune Side 37

38 Årsverk: Ansatte i NAV (kommunalt) 7,5* 4,5 4,5 4,5 4,0 Ansatte i Flyktningetjenesten (RK/FK) 2,0 3,2 3,4 3,4 4,4 Statlig ansatte i NAV 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 Fra 2014 er Rollag kommune vertskommune for NAV Numedal. Det vil si at alle kommuneansatte i NAV Numedal (for kommunene Rollag/Flesberg/Nore og Uvdal) og flyktningetjenesten i Rollag/Flesberg er ansatt i Rollag kommune. *Inkl. barnevern. Overført til Nore og Uvdal kommune (vertskommune) ved etablering av felles barnevern i Numedal fra Økonomiske rammer for NAV Numedal - Rollag/Flesberg/Nore og Uvdal 2015 (ekskl. flyktningetjenesten): Budsjettramme Flesberg Budsjettramme Rollag Budsjettramme Nore og Uvdal Handlingsprogram : Satsingsområde i kommuneplan Tiltak Hensikt Periode 7.1 Tjenesteutvikling generelt 7.2 NAV 6.1 Omdømmebygging 7.1 Tjenesteutvikling generelt Utvikle kvaliteten i tjenesten videre. Alle ansatte skal møte brukere og arbeidsgivere som profesjonelle veiledere og bistå med behovsavklaringer. Være en synlig samfunnsaktør Målindikator: Målekort og brukerundersøkelser Satse videre på veilederkompetanse. Dette gjøres gjennom videreføring av opplæring i veiledningsmetodikk.(mi-metodikk, motiverende intervju). Brukerne skal oppleve å få rett tjeneste til rett tid og med god kvalitet. Sikre kvalitet i brukeroppfølgingen Tjenesteutvikling generelt Målindikator: Alle veiledere jobber etter MI, deltar i kollegaveiledningsgrupper Bosetting av flyktninger 14 personer i hver kommune for familiegjenforening. Delta i KS-effektiviseringsnettverk og jobbe for å utvikle kvaliteten i tjenesten og resultatene for brukerne. Gjennomføre brukerundersøkelse og tjenesteanalyse. Få på plass nok boliger (både offentlig og privat regi) til å møte bosettingsbehovet Forutsetter at det samlede utgiftsbehovet dekkes av integreringstilskuddet. Bidra til bosetting og integrering av flyktningene slik at de settes i stand til jobb eller utdanning Målindikator: Statistikk for overgang til arbeid/utdanning Flesberg kommune Side 38

39 7.2 NAV 6.2 Folkehelse Årlig gjennomgang med kommunestyret Satse videre å bygge opp ressurser og kompetanse rundt økonomisk råd og veiledning/gjeldsrådgivning Samarbeide med frivillige og private om forebyggende aktiviteter. Målindikator: Faste samarbeidsarenaer og avtaler Tilbud om økonomisk veiledning til de som har behov for det Fremme inkludering og god helse for våre brukere. Kan også brukes til å forebygge fattigdom og sosiale problemer Målindikatorer: Faktisk 2014 Budsj Planperioden Økonomi: Avvik i % (merforbruk +, mindreforbruk -) 35, Medarbeidere: Sykefravær i % 2,25 <4 <4 <4 <4 <4 Medarbeiderundersøkelse / HKI* 25,6 >24 >24 >24 >24 >24 Brukere: Brukerundersøkelse brukertilfredshet i NAV, 5 >4 >4 >4 >4 >4 kvalitet på tjenestene (karakter 1-6) Snitt antall måneder stønadslengde for 4,2 <4 <4 <4 <4 <4 økonomisk sosialhjelp år Andel i % som går over 6 måneder på stønad 29,5 <30 <30 <30 <30 <30 *Humankapitalindeks, medarbeiderundersøkelse i NAV hvor energiscore bør være over 24 Flesberg kommune Side 39

40 Barneverntjenesten i Numedal Vertskommune: Nore og Uvdal Tjeneste Barnevernets arbeid er en blanding av støtte og kontroll. Det skal gi hjelp og støtte for at hjemmet skal kunne makte sitt omsorgsansvar som foreldre. Barneverntjenesten har også plikt til å gripe inn med tvang dersom det er nødvendig. Barnevernet er ikke alene om denne oppgaven, men har likevel et særlig ansvar i å følge med på de forhold som barn og unge lever under. Andre offentlige etater og fagpersoner har også et ansvar for at barn, unge og deres foreldre som trenger det, kan få hjelp. De har også opplysningsplikt til barneverntjenesten dersom de har en bekymring omkring barnets utvikling, helse eller oppvekstforhold. Målgruppe Barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling. Barna kan få nødvendig hjelp og omsorg til rett tid og få tiltak som gir trygge oppvekstsvilkår. Antall årsverk: Barneverntjenesten i Numedal 9 9 To av stillingene er finansiert med øremerkede midler fra Fylkesmannen i Buskerud. Økonomiske rammer 2016 Nore og Uvdal (vertskommune) Rollag kommune Flesberg kommune Sum ramme barnevern Nore og Uvdal kommune har fått redusert rammen fra 2016 med kr , p.g.a. prognose om mindreforbruk i 2015 KOSTRA tall: Netto driftsutgifter per barn som er plassert av barnevernet Andel netto driftsutgifter til barn som ikke er plassert av barnevernet Barn med undersøkelse i forhold til antall innbyggere 0-17 år Andel barn med barnevernstiltak i forhold til innbyggere 0-17 år NUK NUK Rollag Rollag Flesberg Flesberg ,3 20,3 15,6 3,8 14,6 10,9 5,7 5,5 1,9 1,6 4,7 2,1 7,9 8,6 6,1 4,3 7,4 6,2 Nore og Uvdal: Utgiftene har gått noe ned fra 2013 til Dette skyldes at nye avtaler med fosterhjem har gitt redusert arbeidsgodtgjøring og at etterverntiltak har blitt redusert noe. Kommunen ligger forholdsvis høyt med meldinger som fører til undersøkelser. Flesberg kommune Side 40

41 Rollag: flere barn på tiltak utenfor hjemmet gir høyere driftsutgifter per barn. Rollag har forholdsvis få meldinger som fører til undersøkelser og få barn med tiltak i hjemmet. Flesberg: økning i driftsutgifter pr. barn som er plassert av barnevernet. Dette skyldes at flere barn er plassert i institusjon, som er et dyrere tiltak enn fosterhjem. Dette har resultert i at ressursene til tiltak i hjemmet måtte reduseres. Antall meldinger i 2014 var en del lavere, dette skyldes antageligvis tilfeldigheter da vi ser fra 1. halvårsrapportering 2015 til fylkesmannen at antall meldinger har tatt seg opp igjen. Resultat av 1.halvårsrapportering 2015 til fylkesmannen i Buskerud: Rapport fra Fylkesmannen Pr Flesberg Rollag N&U Antall under omsorg Midl. tiltak - akutt Antall barn m/ hjelpetiltak Tiltak i hjemmet Ettervernstiltak mellom år Frivillig plassert 4-4, 4. ledd Antall mottatte meldinger Avsluttede undersøkelser Venter Over frist (3 mnd) Over frist ( 6 mnd) Sendt advokat/nemnd Barn m/ tilsynsfører Kommentarer: Nore og Uvdal er i en særstilling når det gjelder ungdom mellom med ettervernstiltak. De andre kommunene har hatt få eller ingen. Ellers er det sammenlignbare tall for Flesberg og Nore og Uvdal kommune. Rollag kommune ligger forholdsvis høyt når det gjelder antall barn under omsorg, men svært lavt når det gjelder barn med hjelpetiltak eller tiltak i hjemmet. Rollag kommune har gjennom eget utvalg innvilget forebyggende tiltak i hjemmet med forankring i helse- og omsorgsloven. Også antall meldinger ligger under gjennomsnittet i Rollag kommune. Numedal barneverntjeneste har hatt fokus på økt samarbeid med andre aktører i kommunen, og har igangsatt et prosjekt med tanke på kompetanseoverføring og kompetanseøkning, for å få til et bedre samarbeid, ikke bare i Rollag, men i samtlige kommuner. Målsetningen er å kunne sette i gang riktige tiltak tidligere. Handlingsprogram Det er viktig å kunne se satsingsområdene utfra kommuneplan Større Mål Tiltak Periode utredninger / arbeider Planarbeid Styrke felles barneverntjeneste i Numedal Videreutvikle tverrfaglige samarbeid med andre tjenester, slik at praksis blir mest mulig lik i alle tre kommunene Flesberg kommune Side 41

42 Internkontroll Alle ansatte på avdelingen skal følge IKsystem med felles struktur personalarkiv Kvalitetslosen brukes på tvers av tjenester der felles rutiner er utarbeidet dette fordrer at ALLE gjør jobben i f.h.t. dette. utarbeide og ta i bruk rutiner i samarbeid med arkiv Gode oppvekstvilkår for barn og unge; Holdningsskapende arbeid Barneverntjenesten er en MITT LIV tjeneste. Verdiene åpenhet, ydmykhet, medbestemmelse og kjærlighet skal være førende i den jobben vi gjør. Bidra til mer holdningsskapende arbeid spesielt i barnehage og skole innen fysisk og psykisk helse, inkluderende miljø Info til barn barnevern Utvikling av kompetanse og samarbeid for å kunne forebygge skjevutvikling Verdiene innarbeides i plandokumenter og rutiner. Følger opp logging, evaluering og samlinger med forandringsfabrikken/barnevernproffene Bruke resultatene fra Ungdata til å bedre samarbeid hjem-skole-helsebarnevern og igangsette tiltak der det trengs. Barneverntjenesten skal ut i skoler og barnehager for å informere og skape en dialog med barn og foreldre om barneverntjenestens formål og arbeid Utviklingsarbeid mellom barneverntjenesten, helsestasjonene og barnehagene i Numedal i f.h.t. tidlig innsats 0 6 år kan vi jobbe på en annen måte for å oppdage hjelpebehov på et tidligere tidspunkt? implementere konsultasjonsteam både i barnehagene og skolene i hele Numedal Helsefremmende arbeid: den prosess som gjør folk i stand til å bedre og bevare sin helse : Styrke familiene til å kunne ivareta egen helse og utvikling Deltagelse i Folkehelseprosjektet i Flesberg Bruke erfaringer fra folkehelseprosjektet i hele Numedal En effektiv kommuneorganisasjon fokus på tverrfaglig samarbeid /utarbeide felles handlingsprogram etablerte rutiner mellom faggrupper skal gi forutsigbare vedtak Flesberg kommune Side 42

43 Helse og omsorg Visjon: «Livskvalitet i alle livets faser» Kommuneplan 3.5: Helse og omsorgsetaten forvalter tjenester etter «Lov om kommunale helse og omsorgstjenester m.m.» prop. 91L ( ). Lovgrunnlaget som tjenestene forvaltes i forhold til er nytt fra januar Tjenestetilbudet omfatter opphold i institusjon, tilrettelagte boliger, hjemmetjenestene og helsetjenestene som tidligere, men innholdet i tjenestene er utvidet. Tjenestetilbudet skal være tilpasset den enkelte brukers behov ut fra tilgjengelige ressurser. Behovene skal være kartlagt og identifisert i samarbeid mellom bruker, pårørende og helsepersonell. Helse og omsorgsetatens verdier: Gjensidighet, respekt, likeverd og ansvarlighet. Hovedmål for etaten: Rett tjeneste og kompetanse, på rett nivå og til rett tid. Tjenestetilbudet skal være tilpasset den enkelte brukers behov ut fra tilgjengelige ressurser. Behovene skal være kartlagt og identifisert i samarbeid mellom bruker, pårørende og helsepersonell. Ansatte skal ha mulighet til å få utviklet sine evner, brukt sine ressurser og trives på jobben. Personell innsats (faste stillinger): Administrasjon Kjøkken 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 Institusjon 24 25,8 26,2 26,2 26,2 Hjemmetjenestene 20,63 20,25 21,65 21,65 21,65 Sum stillinger knyttet til funksjonshemmede, 16,30 17,30 17,70 19,00 19,00 omsorgslønn, støttekontakter, koordinator m.v. Helse 7,14 7,14 8,14 8,14 8,14 Sum ansatte: 73,57 75,99 79,19 80,49 80,49* *For 2016 er antall årsverk angitt med utgangspunkt i status for Etaten er i en prosess der driften skal tilpasses driftsrammene, og der bemanningsreduksjoner/-endringer kan bli en del av prosessen. I denne prosessen jobber en for å finne den beste måten å gjøre dette på slik at man fortsatt yter gode tjenester, og ivaretar de som har krav på tjenester. Tjenesteproduksjon: Tjeneste Institusjonsbasert omsorg: Sykehjemsdrift, korttidsplasser, rehabilitering, avlastning, langtidsopphold Hjemmebasert omsorg: Omsorgslønn, avlastningslønn, vaktmestertjeneste, omsorgsbolig med heldøgns omsorg og pleie, bolig for funksjonshemmede, dagsenter, hjelpemiddelformidling, matombringing, TT billetter, sentral for trygghetsalarmer, parkeringsbevis Kjøkkentjenesten: Matproduksjon til institusjons beboere, beboere i boliger og hjemmeboende. Lunsj til ansatte og Målgruppe Innbyggere med rettslige krav på tjenester ut fra individuelle behov. Før 2012 fokus på pleie og omsorg nå større fokus på behandling. Fra 2016 vesentlig større fokus på forebygging og rehabilitering. Innbyggere med rettslige krav på tjenester ut fra individuelle behov. Etaten legger vekt på at mer rehabilitering skal foregå i hjemmet, slik at bruker får en tilpasset og spesifikk rehabilitering i et kjent og trygt miljø. Fra 2016 vil forebygging, rehabilitering og ansvar for egen helse og funksjon får et større fokus. Beboere på institusjon og boliger på Flesbergtunet Innbyggere med behov for tjenester ut fra individuelle behov. Flesberg kommune Side 43

44 Timer per uke som uttrykk for tjenesteyting Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan , budsjettrammer 2016 catering. Helsetjenestene: Helsesøster og jordmor Psykiatriske sykepleiere psykolog Fysioterapeuter og ergoterapeut Familie terapeut Folkehelse koordinator Kommunelege Legetjenestene Legevakt interkommunal tjeneste Lunch-tilbud til kommunens ansatte. En del cateringvirksomhet. Innbyggere med rettslige krav på tjenester ut fra individuelle behov. Nye brukergrupper: Flyktninger Økning av antall barn. Flere barn med psykiske lidelser. Flere familier som strever. Fra 2. juni 2014 er Kongsberg interkommunale legevakt etablert. Fra desember 2015 blir et tilbud om kommunale akuttplasser etablert i Kongsberg. Både legevakt og kommunale akuttplasser er samarbeid mellom Kongsberg, Rollag og Flesberg kommuner. Omsorgstrappa i Flesberg kommune: Tilrettelegging, Trygghetsalarm Matombringing Velferdsteknologi Hjemmehjelp Praktisk bistand Dagaktiviteter med trening, sosialt samvær og mat felleskap Hjemme-sykepleie, hjemme-rehabilitering Dagavdeling Heldøgns omsorgstjenester i bolig/enhet eller institusjon Korttidsopphold for behandling, rehabilitering, og utredning Tverrfaglig spesialsert og inntensiv behandling Gjennomsnitt veiet funksjonstap som uttrykk for behov for hjelp Omsorgstrappa Første og siste trinn er avgjørende for hvordan resten av trappa skal fungere. Tilbudene differensieres ved at de strekker seg fra lite hjelpebehov til et stort hjelpebehov. At tjenestene blir gitt på det best mulige omsorgsnivå betyr at man har fokus på brukers egne ressurser, og at hjelpen som gis er en «hjelp til selvhjelp». Derfor vil det bli et sterkere fokus på lavterskeltilbud fra Det vil legges til rette for dagaktiviteter, treningsgrupper og mat-salg til hjemmeboende. Dette vil ikke være lovpålagte tjenester, men vil kunne bli et sterkt bidrag til at kommunens innbyggere kan bo hjemme og klare seg selv lenge. Det øverste trinnet: Korttidsplassene i institusjon er plasser som brukes til svært tidsavgrensede opphold og målrettede opphold. Brukere av disse plassene har stort behov for tverrfaglig kompetanse til rehabilitering og tilrettelegging for at man igjen skal bli i stand til å klare seg i eget hjem. Dette utsetter presset på fast institusjonsplass. Korttidsfunksjonen er det viktigste og mest ressurskrevende tilbudet både hva gjelder ressurser og utstyr. Tjenestene dreies mer og mer mot hjemmebasert rehabilitering og omsorg. Det vil bidra til at brukernes egne ressurser tas i bruk og utnyttes på en riktig måte. Forvaltningen av plasser i institusjon er avgjørende for hvordan etaten klarer å gi forsvarlige og gode tjenester. Flere av kommunens innbyggere vil få tilbud om tjenester i hjemmet i fremtiden. Flesberg kommune Side 44

45 Medarbeidere Det har vært arbeidet målrettet med sykefravær de siste 3 årene, og det viser resultater: Sykefravær pr % 9,46 7,00 6,42 14,2 11,40 7,99 5,64 4,73 Det er helt avgjørende for kommunen, og etaten, at vi har gode og trygge medarbeidere som møter på jobb hver dag og som er lojale til jobben og til brukerne. Det har derfor vært et hovedfokus i de tre siste år å arbeide med lederutvikling, medarbeideroppfølging, rekruttering og fokus på at brukerne skulle få tjenester uavhengig av interne utfordringer. Dette virker: Sykefraværet er vesentlig redusert, og fokus er nå godt medarbeiderskap med respekt for hverandres arbeidssituasjon, samt robuste og gode systemer som skal sikre kvaliteten på tjenesten. Utviklingstrekk: Samhandlingsreformen er tydelig på at flere oppgaver skal løses i kommunen nærmest mulig brukeren. Spesialisthelsetjenesten skal brukes til diagnostisering og påbegynt behandling. Resten skal utføres i kommunene, og det skal være et utstrakt samarbeid på tvers av forvaltningsnivåene. Man skal ha et fokus på folkehelse og tidlige tiltak for å forebygge sykdom. Man ser at utfordringsbildet har endret seg. Det er ikke lenger hjerte/kar-, eller infeksjonssykdommer som er utfordringene i helsetjenestene. Livsstilsykdommer og psykiatri har kommet opp som dagens store utfordringer. Dette innebærer at tjenestene og ressursinnsatsen må dreies. Kommunen skal behandle mer, og ta flere utfordringer lokalt, og kommunen må gjøre andre og nye grep for å møte nye utfordringer. Dette er prosesser som pågår, og som vil fortsette i årene fremover. Folkehelse er mye mer enn friluftsliv og riktig kost. Folkehelse er samfunnsbygging som bl.a. skal sette innbyggerne i stand til å ta de riktige valgene, bidra til å hindre drop-out i skolen, utjevne sosiale forskjeller, bidra til økt livslengde og økt livskvalitet for å nevne noe. Folkehelseprofil 2015: Det utarbeides nå bedre og bedre grunnlagsinformasjon fra sentralt hold for å kunne si noe om helsetilstanden i befolkningen. Dette gjelder både levekårsdata og andre faktorer som har betydning for helsetilstanden. Likeledes følger det også med samhandlingsreformen statistisk materiale om innleggelser, diagnoser m.v. som kan påvirke kommunens prioriteringer. De tydeligste folkehelsefortrinnene ut fra folkehelseprofilen er: Det er flere elever som trives i 10. trinn på skolen i Flesberg kommune enn i Buskerud og landet for øvrig. Det er mindre antibiotikaforbruk og bruk av medisiner i Flesberg kommune enn i Buskerud og landet for øvrig. De tydeligste folkehelseutfordringene ut fra folkehelseprofilen er: Det er færre med videregående eller høyere utdanning i alderen år i Flesberg enn i Buskerud og landet for øvrig. Det er lavere mestringsnivå både i lesing og i matte blant elever på 5. trinn i Flesberg kommune enn i Buskerud og landet for øvrig. Det er en vesentlig høyere andel kvinner som røyker i Flesberg kommune enn i Buskerud og landet for øvrig. Det er også en større andel menn med hjerte kar sykdom i Flesberg kommune enn i Buskerud og landet for øvrig. Det er mange parametere i Folkehelseprofilen som er positive, men som man ikke entydig kan si at de er bedre enn landet for øvrig, f. eks.: Høy forventet levealder og få arbeidsledige. I 2015 ble det utarbeidet et grunnlagsdokument for folkehelse i Flesberg kommune. Dette dokumentet oppdateres årlig. Det vil være viktig fremover å gjøre gode analyser av all informasjon før man foretar større grep og veivalg i prioriteringen av ressurser. Viktig er det å ha med seg hvilke faktorer i folks helsetilstand Flesberg kommune Side 45

46 som kommunen faktisk kan påvirke, og hvilke faktorer der man bare har begrenset påvirkningskraft. Et oppdatert grunnlagsdokument er viktig for å kunne gjøre de beste valg og prioriteringer for en bedre folkehelse. Pågående prosjekter/handlingsprogram Helse og omsorgsetaten har arbeidet målrettet i flere år for å redusere sykefravær, og for å jobbe med kvalitet. Alle prosedyrer og rutiner er revidert eller det er utarbeidet nye. Etaten har lagt inn det meste av dette i kvalitetssystemet Kvalitetslosen. Etaten har gått gjennom en opplæring i, og har innført Lean, som metode i kontinuerlig kvalitetsforbedring. Etaten har et aktivt og kontinuerlig kvalitetssystem på alle nivå. Kommuneplan: Samhandlingsreformen har som mål at mer av helsetjenestene skal foregå nærmere der pasienten bor. Innbyggere skal få flere spesialiserte helsetjenester lokalt, både når det gjelder forebyggende helsearbeid og behandling og oppfølging av kronisk syke og eldre. Det innebærer at oppgaver skal flyttes fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten Samhandlingsreformen St. meld 47 ( ) har kommet med klare krav til kommunene: 1. Kommunene skal forebygge mer for å hindre at sykdom oppstår. 2. Kommunene skal arbeide for å redusere sosiale og økonomiske forskjeller. 3. Kommunene skal behandle mer lokalt. 4. Kommunene skal etablere øyeblikkelig-hjelp-tilbud lokalt. Flesberg kommunes foreløpige grep for å møte kravene: 1. Et kommunale akutt døgnplasser blir etablert i desember Et samarbeidsprosjekt mellom Flesberg, Rollag og Kongsberg kommuner. 2. Kommunen arbeider med å snu tjenestefokus fra institusjonsbasert omsorg til hjemmebasert omsorg med fokus på egne ressurser, egen mestring og forebygging. 3. Kommunen må disponere flere av sykehjemsplassene til behandling, rehabilitering og avlastning. 4. kommunen har nå sykepleiefaglig kompetanse tilgjengelig og tilstede gjennom hele døgnet både i institusjon og i hjemmetjenestene (rekruttering er en utfordring). 5. Behov for økte legeressurser og økte fysioterapiressurser for bedre og mer helhetlig arbeid med samfunnsmedisin og folkehelse, samt et bedre og mer helhetlig medisinsk tilbud til etatens brukere (rekruttering er en utfordring). Etatens handlingsprogram Fokus på Lederutvikling fokus på ledelse mennesker Myndiggjorte medarbeidere K-lean som metode Rekruttering: Rett person på rett sted Kvalifisering: Medikamentkurs, hospitering, annen opplæring. Fokus på kvalitet: Arbeid med prosedyrer og rutiner i «Kvalitetslosen» utvikles videre. Lean brukes aktivt som metode i etatens omstillingsprosess i 2015/2016 Jevnlige møter mellom ledere og ansatte for felles utveksling av utfordringer og mulige løsninger Fokus på Informere godt om etatens utfordringer og tjenestetilbudet informasjon Informere om utfordringer som følge av samfunnsendringer Aktiv deltakelse i folkevalgte organer Delta på møter med frivillige lag og foreninger Oppdatere informasjon på kommunens nettsider Vurdere etatens ressurser til IKT med ønske om 50 % stilling i 2016/17 Fokus på økonomi Etaten leverer et budsjett med omstillingsbehov på ,-. Det arbeides i prosess med å finne nye måter å arbeide på nye tilnærminger for å mestre å gi tilstrekkelig gode tjenester til kommunens innbyggere innenfor den økonomiske rammen (2015-nivå). Flesberg kommune Side 46

47 Fokus på tjenestene Helsenett Meldingsløftet Større fokus på folkehelse og samfunnsmedisin Øke antall sykepleiere For å kunne møte fremtidig omstillingsbehov i kommunen har man i tillegg jobbet i prosess med et arbeidsmål på 1,5 mill. Faste økonomimøter hver måned i 2016 i forbindelse med månedsrapportering Endring av tjenestetilbudet tilpasset Samhandlingsreformen: Økt antall korttidsplasser. Etaten nådde målet om 6 korttidsplasser i Det etableres et kommunalt akutt-tilbud i Kongsberg i samarbeid med Kongsberg sykehus. Det vil bli etablert sammen med interkommunal legevakt når nytt bygg står ferdig i Ved ledighet er det mulig med en «øyeblikkelig-hjelp-plass» lokalt på Flesbergtunet for etatens brukere som har akutt bistands-, omsorgs-, og rehabiliteringsbehov som ikke trenger spesialisthelsetjeneste. Samarbeid mellom fastlege og Flesbergtunet. Psykiatritjenesten. Flere pasienter skal behandles i kommunehelsetjenesten. Flere mennesker med psykisk sykdom medfører et sterkt press på tjenesten. Kriterier for å få tildelt tjenester må etableres. Grunnet trang økonomi må etaten forsøke å gi flere tjenester innenfor samme ramme. Gruppetilbud vil da kunne være et alternativ. Interkommunalt samarbeidsprosjekt mellom Numedalskommunene, NAV og DPS om psykisk langtidssyke. Kommunen har ansvar for stadig flere tungt psykisk syke mennesker. For å mestre å leve med sin sykdom er de avhengige av å ha en hverdag i en arbeidssituasjon der de kan bidra med det de kan, og at de er en del av et sosialt felleskap. Etablering av et innsatsteam i 2014 med eksisterende ressurser. Dette ble videreutviklet i 2015, og fortsetter i 2016: Høy innsats fra fysioterapeut, ergoterapeut og hjemmetjenestene i begynnelsen av en rehabiliteringsfase etter sykdom vil bidra til å øke brukernes funksjonsnivå og mestringsnivå for å kunne bo hjemme så lenge som mulig, økt lagerkapasitet på hjelpemidler økt kapasitet på kveldstid i hjemmetjenestene. natt-tjeneste Dette er etablerte elementer som er nødvendige for å kunne lykkes. Flere med stor funksjonshemming bor hjemme. Økt bevissthet og fokus på bruk av tekniske løsninger (velferdsteknologi). Det vil være en økende utfordring i årene fremover med «for få hender» til å løse alle oppgaver. Mange tekniske løsninger finnes tilgjengelig allerede i dag, og etaten er aktivt med i å prøve ut nye løsninger. Helsenettet ble implementert i 2013/2014. Det har nå gått seg til og etatens rutiner og prosedyrer i forhold til kommunikasjon med spesialisthelsetjenesten, HELFO, fastlegene, laboratorier og apotek fungerer raskt og greit. Prosjektet «Opptur mellom linjene» er et kunnskapsbasert helhetlig/tverrfaglig arbeid i forhold til folkehelse fra Målet med prosjektet er å jobbe mer målrettet med å utjevne sosiale forskjeller. Sentralt er kunnskapen om at det er sammenheng mellom utdanningsnivå og helse. Det innebærer at en må jobbe med å legge til rette for læring gjennom hele livsløpet, både innen familien og innenfor læringsinstitusjonene. Forstudiet ble avsluttet tidlig i 2015, og rapport vedtatt i kommunestyret med fortsettelse inn i et forprosjekt. Det planlegges å gå over i hovedprosjekt i begynnelsen av Det har vært et engasjement i forhold til ferietilbud til barn i samarbeid med Røde Kors, og man har både søkt, og fått midler, fra direktorat til dette formålet. Det er etablert kontakt med fylkeskommunen, Numedalsutvikling og HBV for å utvikle prosjektet videre, og det er innvilget midler til dette. Fylkesmannen vil bistå i forhold til samarbeid på tvers av etater og faggrupper. Prosjektet har fått tilbud om å delta i kompetanseheving i regi av Borgestadklinikken. Stimulere ansatte til å benytte kommunens stipendordning. En person ble tatt opp på sykepleierutdanningen i 2015 og vil få nytte av Flesberg kommune Side 47

48 Ressurs saksbehandling IKT-ressurs lokalt i helse- og omsorgsetaten Økt legeressurs i kommunen. Øke dagsenter kapasitet stipendordningen. Interkommunalt samarbeid om en forvaltningsenhet (2016/2017). Store krav til kunnskap om saksbehandling og lovverk medfører et sterkt behov for en fagperson med spesialkunnskap på området. Ikke økonomisk mulig i 2016, men man forsøker å finne rom for det fra All saksbehandling foregår nå digitalt. I hjemmetjenestene brukes nettbrett ute i tjenestene, og ikke minst kommunikasjon med samarbeidspartnere foregår elektronisk. Det er kritisk viktig for etaten at alt fungerer 100% til enhver tid. Konsekvensene kan bli dramatiske om det ikke fungerer. Det er god bistand fra Kongsbergregionen IKT-drift og eksterne driftsleverandører, men det er et sterkt behov for lokal IKT-faglig bistand. Ikke mulig å finne rom for dette i 2016, men vil bli vurdert igjen i Økt behandling lokalt krever økte legeressurser, og økt fokus på samfunnsmedisin og folkehelse, krever også økt samfunnsmedisinsk kompetanse. Rollag og Flesberg kommuner har pr. i dag besatt en 20% stilling på dette området. Dagtilbud til demente ble etablert i Dagtilbudet vil bli revidert i 2016, og vil sette større fokus på forebygging og mestring. Det lovpålagte dagtilbudet vil bli noe mindre, mens lavterskeltilbud til mange med tilbud om mat, sosialt samvær og trening vil bli øket. Her blir det lagt til rette for et utvidet samarbeid med frivillige. Endre brukernes fokus fra å være passiv mottaker til aktiv deltaker i eget liv. Kunnskap om hva som skaper uhelse, og hvordan man kan leve med kronisk sykdom og smerter. Arbeides med fra 2015 og fremover. Flesberg kommune Side 48

49 Teknikk, plan og ressurs Teknikk, plan og ressursetaten har fagansvaret for plan- og byggesaker, fradeling og oppmåling, vann, avløp, renovasjon, kommunale veier, forurensing, landbruk, vilt, fiske og friluftsliv, motorferdsel i utmark, brann/redning og feiing. Kommuneplanens pkt 3.7. Etaten prioriterer sine aktiviteter i det alt vesentlige gjennom mål og føringer i kommuneplanen. Aktivitetene vil ofte berøre andre avdelinger og løsningene finnes ofte i samspill med disse og med det politiske nivået. I de neste årene vil det være tiltak innen kommunalteknikk (vei, vann, avløp, renovasjon) som vil være mest krevende både økonomisk og ressursmessig. Som en forholdsvis liten etat er det svært krevende å ha nødvendige ressurser i egen organisasjon til å gjennomføre disse tiltakene. I budsjettforslaget for 2016 er det derfor lagt inn en stilling som prosjektleder (investeringsbudsjettet) som vil ha som hovedoppgave å gjennomføre de vedtatte tiltakene innenfor de økonomiske og tidsmessige rammene som er vedtatt, samt til den kvalitet det legges opp til at disse tiltakene skal gjennomføres etter. Når det gjelder plan, bygg og oppmåling er aktivitetene svært varierende og lite forutsigbare. Etaten mener å ha tilstrekkelig basiskompetanse og kapasitet. Det samarbeidet som er etablert mot nabokommunene er viktig å kunne bruke hvis egen kapasitet og kompetanse skulle vise seg ikke å være tilstrekkelig. Det samme gjelder innenfor FDV av bygg. Det er høy kompetanse i etaten innenfor dette området, denne kompetansen trekkes også inn så tidlig som mulig når det gjelder nybygg. Det å planlegge og oppføre bygg som er så enkle å drifte som mulig, sikres best med å legge til rette for god, enkel og effektiv drift allerede på planstadiet. Tidligplanlegging av bygge- og anleggstiltak vil derfor bli høyt prioritert. Samfunnssikkerhet er også ett av områdene som etaten har en betydelig rolle i. Derfor er det foreslått å styrke brannvesenet med en ny førsteutrykningsenhet. Det er også behov for å styrke slokkevannkapasiteten ved å anskaffe en ny tankbil, men etaten mener denne investeringen kan utsettes hvis en førsteutrykningsenhet anskaffes snart. Etaten vil bidra med vår kompetanse når det gjelder bygging av ny skole, både på plansiden og ved senere oppfølging av den fysiske gjennomføringen. Det samme gjelder planarbeid, både på detalj- og oversiktsnivå. På detaljnivå er det i stor grad private som fremmer slike saker, mens det på oversiktsnivå (kommuneplaner og kommunedelplaner) vil være kommunen selv som styrer denne planleggingen. Det må vurderes i hvilken grad kommunen selv har kapasitet og kompetanse til å utføre hele/deler av disse planene. Skulle det vise seg å være behov for ekstern bistand, vil det likevel være nødvendig å lede disse oppgavene lokalt. Personellinnsats Antall årsverk 23,40 23,40 24,40 24,40 Utviklingstrekk Administrativt behandlede saker: Byggetillatelse, hus, hytter, veier etc Delegerte dispensasjonsvedtak etter Pbl 19, Fradeling Utslippstillatelse spredt boligbygging Seksjonering (ny) 2 18 Reguleringsplaner/endring av plan (ny) 3 5 Renovasjonssaker Ferdigattester (ny) Motorferdsel i utmark Konsesjonssaker Skogsveger/landbruksveger Skogavgiftsaker Flesberg kommune Side 49

50 Delingssaker etter jordloven Andre saker Totalt Pågående og nye prosjekter Planlegging av ny felles barneskole/flerbrukshall i samarbeid med oppvekst og kulturetaten. X X X Gjennomføre prioriterte tiltak i investeringsbudsjettet i h.h.t. hovedplan vann og avløp X X X Utvidelse/mindre ombygging brannstasjon Etablere ny slamlagune i samarbeide med Rollag (evt. private) X Gjennomføring av tiltak i h.h.t. veiplan X X X Framskutt enhet/brann, redning X Renovasjon. Utredning om felles renovasjonsordning i Kongsbergregionen. X Renovasjon. Fortsette utfasing av gamle hytterenovasjonscontainere og videreføre planlegging av ny renovasjonsordning for kommunes fritidsbeboere. Må også sees i sammenheng med ovenfor nevnte X prosjekt Adressering og gatenummerering. Kommunestyret har vedtatt gatenavn til fastboende. Skilting startet i 2013, og prosessen går X X videre ut perioden. Implementering av IK Bygg pågår, og dette vil gi bedre grunnlag for styring og prioritering av utgiftene til vedlikehold av kommunens bygningsmasse, ref. mål i k.sak 44/12. X X X Oppføring av carporter ved Flesbergturnet Gjennomføring av EPC-kontrakt. X X Tiltak Organisasjonsgjennomgang av etaten. Bistå ved utarbeidelse av salgsavtale før salg av kommunens boligområde i Lampeland Øst-planen Nytt faktureringssystem for vann, avløp, renovasjon og tømming av private slamavskillere er innført. Innføre slammodulen i Grønn dal. Fortsette samarbeidet utover i perioden. Gjennom samarbeidet får vi mange data vi trenger for vår rapportering om vanntilstanden i Numedalslågen. Klima- og energiplan. Bidra ved oppfølging av vedtatt plan (flere områder), ref. EPC-prosjekt. System for tettere oppfølging og bedre gjennomføring av investeringstiltak og drift. Månedlig rapportering. Planarbeider: a) Kommunal planstrategi, b) Kommunedelplan for Blefjell, c) Utarbeide/revidere reguleringsplan for Moen industriområde, d) Jobbe med løsninger ressursmessig for å komme videre disse planrelaterte arbeidene, e) Rullering kommuneplan X X X X X X X X X X X X X X X Flesberg kommune Side 50

51 Målindikatorer Tekst skrevet med kursiv referer til Mål 2016 utdrag fra kommuneplan, bla hovedmålsetninger og strategier: Økonomi: % avvik av regnskap/budsjett 0 Medarbeidere:.. attraktiv arbeidsplass med godt kvalifiserte medarbeidere (2.6): Organisasjonsgjennomgang med sikte på god ressursutnyttelse, styring og et godt arbeidsmiljø i etaten. Påbegynt i 2014, og med fortsettelse i 2015 og Fokusområder: Struktur, organisering, internkontroll og oppgavefordeling HMS og personal Arbeidsflyt (lean) Tilbud om medarbeidersamtaler til alle med påfølgende tiltak. Gjennomføre minst en vernerunde. kompetanseutvikling: Kursing av aktuelle medarbeidere i nytt lovverk. Sykefravær <5 % Gode og effektive offentlige Overholde lovpålagte tidsfrister innen plan- og tjenester til brukerne: (2.6) byggesaksbehandling. Fortsatt overholdelse av tidsfrister for å få saksbehandlingstiden ned til 14 dager. Utføre brannsyn i alle 13 bygg i kommunen. Utføre feiing og tilsyn av ildsteder i h.h.t. gjeldende lovverk. Være à jour med kartforretninger. Godt og nok vann og sikkerhet i vannforsyningen, overholde krav i drikkevannsforskriften i vannprøver. Godkjente prøver av avløpsvann fra kommunes avløpsvann i h.h.t. gjeldende lovverk. Jord, daa av Flesbergs areal er jordbruksareal, fordelt på 90 bruk. 6 områder i kommunen fremstår med høye kulturverdier og er viktige å holde i hevd: (3.2) Skog. Årlig hogstkvantum er beregnet til m3. med en førstehåndsverdi på 26 mill. inntekter fra transport og lokal foredling kommer i tillegg med 50 mill: (3.2) Fisk og vilt: (3.2) Helse- miljø og sikkerhet: Trafikksikkerhetsplan: (3.10) Samfunnssikkerhet og beredskap: (3.11) Bidra til å holde arealet og kulturverdiene i hevd ved å sørge for at disse får tilført midler gjennom statlige støtteordninger. Fortsette å bidra med søknadshjelp og midler gjennom statlige støtteordninger. I følge skogloven skal det føres tilsyn med 10 % av alle skogavgiftssaker. I tillegg skal det føres utvidet tilsyn i avgiftssaker. Mål: Minst 10 % tilsyn gjennomført. Sørge for tildeling av fiskefondsmidler etter søknad(er). Sørge for å sende inn søknad om midler til oppfølging av planen og at tildelte midler blir brukt. Fortsette gjennomføring av trafikksikringstiltak, som planlagt. Herunder delta med innspill til Statens Vegvesen og Fylkeskommunen på temaer som gang/sykkelveier, busslommer etc. Nødvendig kursing og opplæring av kommunens brannmannskaper. Flesberg kommune Side 51

52 Investeringer Investeringene er gitt korte kommentarer i oversikten. Forslag Forslag Forslag Forslag Beløp i hele kroner Kommentar Fellestjenesten Avdrag startlån Mottatt avdrag på Startlån Utstyr IKT Elev PC, smartboard Årlig fornyelse av elev-pc`er, nettbrett, smartboard m.v. Egenkapitaltilskudd KLP Inv.prosjekter Kongsbergregionen Felles investeringer i post/sak/arkiv-system og velferdsteknologi. Kongsbergregionen IKT-drift Felles IKT-plattform i Kongsbergregionen Oppgradering Agresso til M Helse og omsorg Dagens versjon av Agresso lønn- og økonomisystem for Numedalskommunene vedlikeholdes ikke etter oktober 2016 og må oppgraderes. Fordelingsnøkkel 40/40/20 (Flesberg, Nore og Uvdal, Rollag). Carport 9 tjenestebiler/buss Behov for bedre og mer ordnede parkeringsforhold for bilparken innenfor etaten. Prosjektet ble utsatt i budsjettbehandlingen for Trygghetsalarmer Nye trygghetsalarmer i tilknytning til etablering av ny sentral for å møte nye krav. Teknikk, plan og ressurs VA- PLAN i prioritert rekkefølge Ledningskartverk/saneringsplaner VA Prioritet 1 i hovedplan vann/avløp. Påbegynt i Beredskapsplaner VA Prioritet 1 i hovedplan vann/avløp. Påbegynt i Renseanlegg Lyngdal Nytt vannverk Svene - Lampeland oppføring inkl. trykkøkningsstasjon Avløpsledning Svene Vest Opprinnelig lav prioritering i hovedplan for vann/avløp, men tiltak må fremskyndes p.g.a. tilstanden til renseanlegget. Prioritet 1 i hovedplan vann/avløp. Reparasjon/endret løsning etter brudd på eksisterende løsning.

53 Nytt renseanlegg Svene/Lampeland - prosjektering Nytt renseanlegg Svene/Lampeland - oppføring Nytt høydebasseng Svene - prosjektering Nytt høydebasseng Svene Flesberg vannverk Oppgradering/prosjektering Flesberg renseanlegg Nytt renseanlegg Flesberg oppføring Nye beholdere renovasjonsordning Bygg: EPC-prosjekt - avtale energisparetiltak Oppgraderinger i tilknytning til EPC-avtalen Prioritet 2 i hovedplan vann/avløp. Prosjekteringskostnader. Prioritet 2 i hovedplan vann/avløp. Oppføring av anlegget. Prosjektering av nytt høydebasseng i Svene Prioritet 2 i hovedplan vann/avløp. Bygging av nytt i høydebasseng i Svene. Etablering av nytt vannverk i Flesberg. Opprinnelig avsatt 2 mill. kr. i 2016 til oppgradering av Flesberg renseanlegg, samt 1 mill. kr. til prosjektering av nytt renseanlegg i Nødvendige oppgraderinger foretas og man foretar i den sammenheng også prosjektering av nytt renseanlegg. Bygging av nytt renseanlegg i Flesberg. Utenfor perioden 7,5 mill. kr. Nytt tiltak knyttet til ny renovasjonsløsning. Videreføring av investeringer i energisparetiltak påbegynt i Bygningsmessige oppgraderinger som foretas i forbindelse med EPC-prosjektet. Oppgradering av fjøs på Dåset bygdetun Oppgradering fjøs på Dåset bygdetun Etablering av ladestasjoner for el-biler ved kommunale formålsbygg Ladestasjon for el-biler Omgjøring leieareal barnevern og helse Universell utforming Stevningsmogen Universell utforming Trygdeboliger Lampeland Ombygging av 2 stk. heiser på Flesbergtunet Brann: Ny tankbil Nytt utrykningskjøretøy Kommunale veier: Asfaltering og rehabilitering kommunaleveier Oppgradering av kontorer for barnevernstjenesten i underetasje på helsesenter, samt tilpasninger i 1.etg Innvendig trappeheis til skytterhall på stevningsmogen grendehus Utvidelse av verandaer og arbeid på fellesareal, jfr. nye krav/behov Krav/behov jfr. service/sikkerhet/bruk og kostnader Anskaffelse av ny tankbil. Anskaffelse av nytt utrykningskjøretøy (fremskutt enhet). Årlige investeringer på kommunale i h.h.t. veiplan. Flesberg kommune Side 53

54 Adressering/skilting Andre: Digitalisering av planer (samarbeidsprosjekt Numedal) Kirke: Servicebygg og handicapinngang Lyngdal Nybygg (kommunen søker om midler fra husbanken) Adressering og skilting eiendommer i kommunen. Samarbeidsprosjekt i Numedal om digitalisering av planer. Opprinnelig prioritert i 2016, men utsatt p.g.a. den totale rammen for investeringer. Sum investeringer Rådmannens forslag inneholder sum investeringer for 81,4 millioner kroner i perioden. Investeringene er fordelt med 49,5 millioner kroner innen VAR-området (selvkostområdet) og med 32 millioner kroner til andre formål. Uprioriterte investeringstiltak : Tiltak Beløp i Kommentar hele Lyddempende plater - skolene 600 Nytt tiltak. Foreslått fra etat i Utsatt i påvente av prosess med ny skole/flerbrukshall. Dette gjelder også flere andre investeringsbehov som er gjengitt under kommentarene til oppvekst og kulturetaten (fremtidige investeringsbehov). Lydtett vegg og lyddempende plater - barnehagene 400 Nytt tiltak. Foreslått fra etat i Ikke prioritert nå p.g.a. størrelsen på den totale investeringsrammen. Flere toalett m.v. i Lampeland barnehage Foreslått fra etat i Større ombygning som bl.a. skal gi flere toaletter, arbeidsplasser m.v. Ikke prioritert nå p.g.a. størrelsen på den totale investeringsrammen. Utskifting av brakkerigg til langvarig løsning. Furuflata Nytt tiltak. Foreslått av etat i Ikke prioritert nå p.g.a. størrelsen på den totale investeringsrammen. Bomsystem på Stevningsmogen fritidspark. 200 Nytt tiltak. Foreslått fra etat i Ikke prioritert nå p.g.a. størrelsen på den totale investeringsrammen. Ny barnehageavdeling. Nytt tiltak. Utredning fra administrasjon for å kunne møte økt antall barn ved hovedopptak D.v.s. tiltak for å kunne garantere alle plass. Tiltaket ville være å leie en barnehagemodul (en avdeling) ved Lampeland barnehage, og følgelig ville en få noe investeringskostnader knyttet til vann/avløp, gjerder m.v. Flesberg kommune Side 54

55 Vedlegg Kommunale avgifter, gebyrer og egenbetalinger

56 Priser fra kjøkkenet Endring 15/16 Kostpenger i omsorgsbolig (full kost) Pr.mnd % Middag til hjemmeboende (tilkjørt) pr.porsjon % Personallunch % Middag servering kantine % Personal middag % Opphold sykehjem Egenbetaling for korttidsopphold Egenbetaling for korttidsopphold i henhold til forskrift om egenandel for kommunale helse- og Egenbetaling for dag-/nattopphold Egenbetaling for dag-/ nattopphold i henhold til forskrift om egenandel for kommunale helse- og Endring 15/16 Trygghetsalarm Endring 15/16 Flesberg kommune etablerte en tjeneste med trygghetsalarm til kommunens innbyggere i Trygghetsalarm er et tilbud til eldre hjemmeboende som føler seg utrygge i hjemmet , % Kommunale husleier Alle kommunale husleier inkludert trygdeboliger og omsorgsboliger etc. økes med 3 % Flesberg kommune Side 56

57 Gebyrregulativ for vann, avløp, renovasjon og feiing. Merverdiavgift kommer i tillegg på alle beløp. Vann: Endring 15/16 Abonnementsgebyr < 300 m3 og stipulert Pr. år % >300 < 500 m3 Pr. år % >500 <1000 m3 Pr. år % >1000 <2000 m3 Pr. år % >2000m3 Pr. år % Leiepris vannmåler Pr. m % Forbruksgebyr vann Pr. m 3 25,03 28, % Tilknytningsavgift vann Pr. m % Avløp Endring 15/16 Abonnementsgebyr <300 m3 og stipulert Pr. år % >300 <500 m3 Pr. år % >500 m3 Pr. år % Forbruksgebyr avløp Pr. m 3 25,88 27, % Tilknytningsavgift avløp % Renovasjon Endring 15/16 I medhold av lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensinger og om avfall 34 Alle priser er pr. år eks. mva. så sant annet ikke er angitt Bygderenovasjon Basisabonnement pr.år % Basisabonnement 2 (2deler stativ) pr.år % Basisabonnement 3 (3deler stativ) pr.år % Bonusabonnement (med kompostering) pr.år % Bonusabonnement 2 (2deler m/kompost) pr.år % Bonusabonnement 3 (3 deler m/kompost) pr.år % Ekstra bonusabonnement pr.år % Høy miljøavgift (kun levering Moen etter søknad) pr.år % Bygderenovasjon henvist til container pr.år % Ekstra sekk pr.sekk % Miljøavgift pr.hustand % Hytterenovasjon Lav avgift pr.år % Høy avgift (bedriftshytte dobbel) pr.år % Campingvogner pr.år % Miljøavgift pr.hytte pr.år % Serveringsbedrifter pr.år % Levering Moen miljøstasjon pr.m % Ekstra avgift Avgift for dumping av avfall i hyttecontainer pr.tilfelle % Tilknytning hytterenovasjon % Søppelstativ, sett % Slamtømming Endring 15/16 Eiendommer med fast bosetting og fritidseiendommer: Fastpris pr.m3 pr. m % Minstetakst for inntil 3 m3 Fettavskillere pr. stk % Vintertakst pr. m Minstetakst for inntil 3 m3 pr. stk % * Utrykningsgebyr pr. utrykning % Utrykningsgebyr er innført i reforhandlet kontrakt og vil gjelde nødtømming utenom arbeidstid, i helger og høytider og i perioden 1. november til 1. mai. Flesberg kommune Side 57

58 Tilsyn og feiing Endring 15/16 Feiing/branntilsyn % Ekstra pipe % Gebyrer etter plan - og bygningslovens 20-1 og 20-2 (jf. 21-7) Endring 15/16 Søknad om tillatelse til tiltak etter PBL 20-1 og 20-2 som ikke medfører dispensasjon fra plan, skal avgjøres av kommunen innen 12 uker etter at fullstendig søknad foreligger. Behandlingsfristen er 3 uker dersom tiltaket er i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av PBL og det ikke foreligger merknader fra naboer eller gjenboere og tillatelse, samtykke eller uttalelse fra annen myndighet ikke er nødvendig. Bolighus: 1.a Nybygg % 1.b ved 3 ukers behandlingsfrist % 1.c Tilbygg % 1.d ved 3 ukers behandlingsfrist % 1.e behandling av reviderte tegn/søkn % 1.f ved 3 ukers behandlingsfrist % 1.g To trinns søknad % 1.h ved 3 ukers behandlingsfrist % Fritidsboliger: 2.a nybygg % 2.b ved 3 ukers behandlingsfrist % 2.c tilbygg % 2.d ved 3 ukers behandlingsfrist % 2.e behandling av reviderte tegn/søkn % 2.f ved 3 ukers behandlingsfrist % 2.g To trinns søknad % 2.h ved 3 ukers behandlingsfrist % Uthus/garasje: 3.a nybygg % 3.b ved 3 ukers behandlingsfrist % 3.c tilbygg % 3.d ved 3 ukers behandlingsfrist % Veier/terrengingrep/div: 4.a stikkveier til hytter hus med mer % 4.b ved 3 ukers behandlingsfrist % 4.c hovedveg i hyttefelt % 4.d ved 3 ukers behandlingsfrist % 4.e vesentlig terrenginngrep/va- grøfter % 4.f ved 3 ukers behandlingsfrist % 4.g Inustri, leilighetsbygg etc % 4.h ved 3 ukers behandlingsfrist % 4.i Øvrige tiltak % 4.j ved 3 ukers behandlingsfrist % 4.k 20-2 Søknad om tiltak uten ansvarsrett % 4.l Fravik % Flesberg kommune Side 58

59 Gebyrer etter plan - og bygningslovens 20-1 og 20-2 (jf. 21-7) forts Endring 15/16 Delingssaker: 5.a Delingssaker innen reg område % 5.b utenfor reg. område % 5.c Utslipp samlet søknad % Utslipp 6.a Utslipp og bygging av anlegg % 6.b boring etter vann % 6.c utslipp sammen med byggesøknad % 6.d Søknad om utslipp under 15pe % 6.e pe % 6.f over 100 pe % 6.g Søkad om omgjøring av utslippt. u 15pe % 6.h pe % 6.i over 100 pe % 6.j Kontroll av eks anlegg u 15 pe % 6.k pe % 6.l over 100 pe % 6.m Kontroll av nye anlegg u 15 pe % 6.n pe % 6.o over 100 pe % 6.p Behandling av ulovlige utslipp % 6.q pe % 6.r over 100 pe % 6.s Kontroll gråvannkummer % 6.t Tiltak med flere bruksenheter % 6.u pe % 6.v over 100 pe % 6.w Søknad om fornyelse av tillatelse % 6.x Behandling av endringer i gitte tillatelser % Tilsyn: 7.a Befaringer/byggningskontroll % 7.b Tilsyn fakturert etter pr. time % Dispensasjoner: 8.a Disp som krever høring eksterne myndigheter % 8.b som krever politisk behandling % 8.c kan behandles administrativt % Reguleringsplaner: Private reguleringsplaner % pluss for over 10 tomter % Private/mindre reguleringsplaner. Under 10 tomter % Øvrige saker % Flesberg kommune Side 59

60 Gebyr etter matrikkelloven (Lovens 32, forskriftene 16) Endring 15/ Oppretting av matrikkelenhet Opprettting av grunneiendom og festegrunn Areal fra m % Areal fra 2001 m 2 - økning pr. påbegynt % Ved fradeling av 5 eller flere parseller i samme forretning, gis det 20% reduksjon i gebyret fra første parsell Oppretting av punktfeste Dersom merking/måling i terrenget er nødvendig % Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn Når det ikke er behov for oppmålingsforretning % Med behov for oppmålingsforretning gebyr i henhold til pkt Oppmåling av uteareal på eierseksjon Gebyr for oppmåling av uteareal pr. eierseksjon areal fra 0 50 m² % areal fra m² % areal fra m² % areal fra 2001 m² økning pr. påbegynt da % Oppretting av anleggseiendom Gebyr for oppretting av anleggseiendom faktureres etter medgått tid Registrering av jordsameie Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid 1.2 Oppretting av matrikkelenhet med utsatt oppmålingsforretning Det beregnes gebyr i henhold til 1.1.1, 1.1.2, 1.1.3,1.1.4 og Det tilkommer ikke tilleggsgebyr for oppretting av matrikkelenhet uten fullført Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før den er fullført, må avvises, 1.3 Grensejustering Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eiendommer justeres Areal fra m % Areal fra m % Anleggseiendom For anleggseiendom kan volumet justeres med inntil 5 % av anleggseiendommens volum, men den maksimale grensen settes til 1000 m³ Gebyr for grensejustering av anleggseiendom faktureres etter medgått tid. 1.4 Arealoverføring og tilleggsareal Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomføres. Arealoverføring utløser dokumentavgift. Dette gjelder ikke arealoverføring til veg- og jernbaneformål. Areal fra m % Areal fra m % Arealoverføring pr.nytt påbegynte 500 m % Anleggseiendom For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen, - ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføying er til 1.5 stede. Klarlegging Matrikkelenheten av eksisterende skal grense utgjøre der et grensen sammenhengende tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning For inntil 2 punkter % For overskytende grensepunkter, pr.punkt % 1.6 Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt /eller klarlegging av rettigheter Hvis alle grensene for eiendommen skal gåes opp betales gebyr etter pkt For inntil 2 punkter % For overskytende grensepunkter, pr.punkt % Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid. Flesberg kommune Side 60

61 Gebyr etter matrikkelloven (Lovens 32, forskriftene 16) forts Endring 15/ Privat grenseavtale Gebyr fastsettes etter medgått tid. 1.8 Timepris Gebyr som beregnes ut i fra timepris Pr. time % 1.9 Urimelig gebyr Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til de prinsipper som er lagt til grunn, og det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan rådmann eller den han/hun har gitt fullmakt, av eget tiltak fastsette et passende gebyr Betalingstidpunkt Alle gebyr betales forskuddsvis Forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken Gjør rekvirenten under sakens gang forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken, opprettholdes likevel gebyret Utstedelse av matrikkelbrev Matrikkelbrev inntil 10 sider % Matrikkelbrev over 10 sider % Endring i maksimalsatsene reguleres av Statens kartverk i takt med den årlige kostnadsutviklingen Beregning av frist for fullføring av saker Etter forskrift om matrikkelregistrering 18 punkt 3 kan kommunestyret vedta at 16 ukers fristen for fullføring av saker ikke løper i vintermånedene. I Flesberg kommune løper ikke 16 ukers fristen i perioden 1.oktober til 30.april. Flesberg kommune Side 61

62 Økonomiske oversikter Hovedoversikt driftsbudsjett Årsbudsjett Rammer Rammer Rammer Rammer Skatt Rammetilskudd Eiendomsskatt verker og bruk Eiendomsskatt annen eiendom Kompensasjonstilskudd Konsesjonsavgifter Kraftsalg Sum driftsinntekter Spesifikasjon etatene 8. Innføring Eiendomsskatt Ymse inkl premieavvik Driftsområder: 0. Politiske styring og kontrollorgan Fellestjenesten Oppvekst- og kulturetaten Sosial- og barneverntjenesten Helse- og omsorgstjenesten Teknikk, plan og ressurs Flesberg kirkelig Fellesråd Sum driftsutgifter DRIFTSRESULTAT Renteinntekter Renteutgifter Avdrag Finansieringskostnader investeringer i økonomiplan Motpost avskrivninger RESULTAT ETTER RENTER OG AVDRAG Avsatt til bundne driftsfond Avsatt til disposisjonsfond Inndekning av tidligere merforbruk 955 Overføres til investeringsregnskapet - handlingsregel (70%) Balanse Netto driftsresultat i % av sum inntekter 2,71 % 2,33 % 2,36 % 2,21 % 1,75 % Flesberg kommune Side 62

63 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Tall i 1000 kroner Budsjett 2016 Budsjett 2015 Regnskap 2014 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Eiendomsskatt verk og bruk Eiendomsskatt annen fast eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger FORDELING Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (til skjema 1B) Regnskapsmessig merforbruk (+) / mindreforbruk (-) Regnskapskjema 1B - driftsregnskapet Regnskap 2016 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum fordelt jfr 1 A Korrigert Skjema 1A innen driftsrammer: Salg av konsesjonskraft (netto) Innføring av eiendomsskatt Avskrivninger motpost Renteinntekter ført innen driftsområde Gebyr ført på område Skjønnstilskudd på område 7 (180*) Overført til investeringsregnskapet fra område Avsetning fond i driftsrammen, korrigert Bruk fond i driftsrammen, korrigert Driftsområder: 0. Politiske styring- og kontrollorgan Fellestjenesten Oppvekst- og kulturetaten NAV Numedal, flyktningtjenesten og barnevern Helse- og omsorgstjenesten Teknisk, plan og ressurs Ymse inkl premieavvik Flesberg kirkelig fellesråd Sum fordelt Flesberg kommune Side 63

64 Økonomisk oversikt - Drift Tall i 1000 kroner Budsjett 2016 Budsjett 2015 Regnskap 2014 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjensteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på lån Sum eksterne finansinntekter EKSTERNE FINANSUTGIFTER Renteutgifter og låneomkostninger Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat BRUK AV AVSETNINGER Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger AVSETNINGER Overført til investeringsbudsjettet Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk Flesberg kommune Side 64

65 Budsjettskjema 2A - Investeringsbudsjettet Alle tall i 1000 kroner Budsjett 2016 Budsjett 2015 Regnskap 2014 INVESTERINGSBEHOV Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov FINANSIERT SLIK: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket / Udisponert Flesberg kommune Side 65

66 Økonomisk oversikt - Investering Tall i 1000 kroner Budsjett 2016 Budsjett 2015 Regnskap 2014 INNTEKTER Salg driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum inntekter UTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjenesteproduksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov FINANSIERING Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere års udisponerte mindreforbruk Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsbudsjettet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserven Sum finansiering Udekket / Udisponert Flesberg kommune Side 66

67 Utgiftsutjevning i rammetilskuddet Rammetilskuddet fra staten til kommunene fordeles gjennom inntektssystemet. I utgangspunktet får alle kommuner et likt beløp per innbygger (innbyggertilskudd). Innbyggertilskuddet blir så omfordelt mellom kommunene for å utjevne kommunenes forutsetninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne. Etterspørsel etter tjenester og kostnadene ved tjenesteytingen varierer. De lettdrevne kommunenes rammetilskudd reduseres og de relativt sett tungdrevne kommunene får ekstra midler. Denne omfordelingen gjennom inntektssystemet kalles utgiftsutjevning og gjennomføres ved hjelp av kostnadsnøkler bestående av objektive kriterier og vekter som fanger opp kommunenes utgiftsbehov. Utgiftsutjevningen synliggjøres som tillegg eller trekk i innbyggertilskuddet, avhengi av om kommunens utgiftsbehov totalt sett er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet. I inntektssystemet betyr befolkningsvekst økt innbyggertilskudd. Dersom befolkningsveksten i tillegg er relativt høyere enn landsgjennomsnittet innenfor de forskjellige aldersgruppene i kostnadsnøkkelen, har dette positiv effekt for beregning av kommunens utgiftsbehov. I tillegg til folketall inngår en rekke andre demografiske kriteriedata i kostnadsnøkkelen. Tabellen nedenfor viser kriteriene i inntektssystemet og hvordan disse slår ut for Flesberg ved beregning av samlet rammetilskudd for Vekt Antall Antall Utgiftsbehovsindeks Pst. utslag kr per innb 1000 kr 0-1 år 0, , ,04 % år 0, , ,44 % år 0, , ,32 % år 0, , ,20 % år 0, , ,37 % år 0, , ,73 % år 0, , ,60 % over 90 år 0, , ,48 % Basistillegg 0, , ,89 % Sone 0, , ,43 % Nabo 0, , ,95 % Landbrukskriterium 0, , ,62 % Innvandrere 6-15 år ekskl Skandinavia 0, ,3697 0,31 % Norskfødte med innv foreld 6-15 år ekskl Skand 0, ,3119-0,06 % Flyktninger uten integreringstilskudd 0, , ,39 % Dødlighet 0, , ,48 % Barn 0-15 med enslige forsørgere 0, , ,07 % Lavinntekt 0, , ,07 % Uføre år 0, , ,00 % 2 5 Opphopningsindeks 0, , ,42 % Urbanitetskriterium 0, , ,78 % PU over 16 år 0, , ,31 % Ikke-gifte 67 år og over 0, , ,49 % Barn 1 år uten kontantstøtte 0, , ,15 % Innbyggere med høyere utdanning 0, , ,65 % Kostnadsindeks 1 1, ,61 % (Tillegg/trekk kr pr innb.) 2 Tillegg/trekk (omfordeling) for kommunen i 1000 kr HELE LANDET FLESBERG Bruk av folketall Tillegg/ fradrag i utgiftsutj Alle tall i 1000 kr Nto.virkn. statl/priv. skoler Sum utgiftsutj. mm (2+3) Flesberg kommune Side 67

68 Kolonnen til venstre i tabellen ovenfor viser de ulike kriteriene som er lagt til grunn ved beregning av utgiftsbehov og utgiftsutjevning i Deretter følger kolonner som viser vekting av kriteriene i kostnadsnøkkelen, kriteriedata for landet og Flesberg, samt indeks for beregnet utgiftsbehov i Flesberg. De to kolonnene lengst til høyre viser kriterienes utslag på Flesbergs innbygger i Den første kolonnen viser tillegg/fradrag i utgiftsutjevning per innbygger, den andre viser totalt tillegg/fradrag per kriterium samt total utgiftsutjevning for kommunen. I 2016 får Flesberg 20,3 mill. kroner i utgiftsutjevning, basert på kriteriene i kostnadsnøkkelen. Av enkeltkriterier kan det f.eks. nevnes at aldersgruppen 6-15 år utgjør en høyere andel av befolkningen i Flesberg enn i gjennomsnittet for landet. Dette innebærer et relativt sett høyere utgiftsbehov knyttet til grunnskole i Flesberg og dermed et utgiftsutjevnende tillegg på 3 mill. kroner. Flesberg kommune Side 68

69 Konsekvensjusteringer av driften Korrigert budsjettramme (konsekvensjusteringer) er nødvendige justeringer for å opprettholde driftsaktivitetsnivå med realistiske budsjettforutsetninger. Konsekvensjusteringene utgjør 3,8 millioner kroner i 2016 hvor 3,4 millioner kroner er kompensasjon lønnsoppgjør og prisstigning. Spesifisering følger under: Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Politisk styring- og kontrollorgan Justering av godtgjørelse ordfører/folkevalgte (85% av stortingsrepresentant) inkl pensjon og avgift Prisjustering Revisjon / kontrollutvalg Reguleringspremie ( Diff 18,5 og 10,6% pensjon + avg) Folkevalgtopplæring Valg (stortingsvalg - kommunevalg) Ligger i rammen Sum utgifter Fellestjenesten Lønnsoppgjør sentralt kap Lokalt lønnsoppgjør Reguleringspremie ( Diff 18,5 og 10,6% pensjon + avg) Ovf til NUK, Fønk sentralt og lokalt lønnsoppgjør Skatteoppkreverfunksjonen (739' i 2016) Skatteoppkreverfunksjonen redusert i rammetilskudd fra Prisjustering Kontingenter ( ) Innkjøpssamarbeid -Buskerud f.kom. ( ) IKT-drift - Kongsbergregionen Sum utgifter Oppvekst- og kulturetaten Lønnsoppgjør sentralt Lønnsoppgjør lokalt Økte lønnsutgifter som følge av ansatte med høyere lønn, økt ansiennitet og videreutdanning - skole / barnehage 14/15 Reguleringspremie ( Diff 18,5 og 10,6% pensjon + avg) Prisjustering Tverretatlig forebyggenede tiltak (barnevern/skole) 385' i 2015, 0 fra 2016/ Vernepleier ut skoleåret 2017/ lærlinger t.o.m. 2016/ Barnehageplasser i Kongsberg /Notodden - private barnehager Skoleskyss Spesialundervisning privat skole i Kongsberg Leie av grunn Kommunalt tilskudd til private barnehager Styrket bemanning i SFO pga flere plasser i bruk (90 barn)og barn med spesielle behov Møtegodtgjørelse Bygdetunnemda Husleie Frivilligsentralen Datakommunikasjon biliotek - føringer fra Fylkesbiblioteket Naturfagtime fra Regjeringens forslag Sum utgifter Flesberg kommune Side 69

70 3. Sosial, barnevern, flyktningtjenesten Korrigerte tiltak i perioden, barnevern Sum utgifter Helse- og omsorgstjenesten Lønnsoppgjør sentralt Annen lønn Lokalt lønnsoppgjør Prisjustering Reduksjon inntekter hjemmetjenester Reduksjon inntekter institusjon Endring: kjøp av dagtilbud (drift 442) Endring: reduksjon av stilling (lønnsbudsjett 442) Kjøp av øyeblikkelig hjelp plasser (Kongsberg) Reguleringspremie ( Diff 18,5 og 10,6% pensjon + avg) Sum utgifter Teknikk, plan og ressurs Lønnsoppgjør sentralt Lønnsoppgjør lokalt Prisjustering Opplæring brannkonstabler (lovpålagt) gjelder tom Reguleringspremie ( Diff 18,5 og 10,6% pensjon + avg) Sum utgifter Ymse Økt ramme lønnsoppgjør Premieavvik/amortisering Reguleringspremie inkl avgift Sum utgifter Kirke Lønnsoppgjør 3 % av 2,5 millioner kroner Prisjustering Ny teleslynge i Lyngdal og Flesberg, gjelder 2014 og Sum utgifter Innføring eiendomsskatt, utgiftsbehov for gjennomføring Konsekvensjusteringer totalt Flesberg kommune Side 70

71 Uprioriterte investeringstiltak Tiltak Lyddempende plater - skolene Lydtett vegg og lyddempende plater - barnehagene Flere toalett m.v. i Lampeland barnehage. Utskifting av brakkerigg til langvarig løsning. Furuflata. Bomsystem på Stevningsmogen fritidspark. Ny barnehageavdeling. Beløp i hele Kommentar kroner 600 Nytt tiltak. Foreslått fra etat i Utsatt i påvente av prosess med ny skole/flerbrukshall. Dette gjelder også flere andre investeringsbehov som er gjengitt under kommentarene til oppvekst og kulturetaten (fremtidige investeringsbehov). 400 Nytt tiltak. Foreslått fra etat i Ikke prioritert nå p.g.a. størrelsen på den totale investeringsrammen Foreslått fra etat i Større ombygning som bl.a. skal gi flere toaletter, arbeidsplasser m.v. Ikke prioritert nå p.g.a. størrelsen på den totale investeringsrammen Nytt tiltak. Foreslått av etat i Ikke prioritert nå p.g.a. størrelsen på den totale investeringsrammen. 200 Nytt tiltak. Foreslått fra etat i Ikke prioritert nå p.g.a. størrelsen på den totale investeringsrammen. Nytt tiltak. Utredning fra administrasjon for å kunne møte økt antall barn ved hovedopptak D.v.s. tiltak for å kunne garantere alle plass. Tiltaket ville være å leie en barnehagemodul (en avdeling) ved Lampeland barnehage, og følgelig ville en få noe investeringskostnader knyttet til vann/avløp, gjerder m.v. Flesberg kommune Side 71

72 Folkehelseprofil Flesberg kommune Side 72

73 Flesberg kommune Side 73