FLESBERG KOMMUNE. Rådmannens forslag. Handlingsprogram og økonomiplan Budsjettrammer Dugnad spleiselag frivillighet - folkehelse

Transkript

1 FLESBERG KOMMUNE Friluftsområde ved Vatnebrynvannet Foto: Gudveig Førle Dugnad spleiselag frivillighet - folkehelse Rådmannens forslag Handlingsprogram og økonomiplan Budsjettrammer November 2016

2 Innhold Innledning... 3 Det kommunale styringssystemet... 6 Plansystemet... 7 Folkehelse... 8 Kommunereformen Kommunens rammebetingelser og finansielle forhold Befolkningsutvikling Regjeringen forslag til statsbudsjett Skatt og rammetilskudd Drift Investeringsramme Langsiktig gjeld rentevilkår Fondsmidler Organisasjon og medarbeidere Oversikt over interkommunalt samarbeid Tjenesteproduksjon Fellestjenesten Oppvekst og kultur NAV Numedal Barneverntjenesten i Numedal Helse og omsorg Teknikk, plan og ressurs Investeringer Vedlegg Kommunale avgifter, gebyrer og egenbetalinger Økonomiske oversikter Utgiftsutjevning i rammetilskuddet Konsekvensjusteringer av driften Uprioriterte investeringstiltak Flesberg kommune Side 2

3 Innledning Rådmannen legger med dette fram forslag til kommuneplanens handlingsdel samt budsjett og økonomiplan for årene I henhold til plan- og bygningslovens 11-1 skal kommuneplanen ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. Økonomiplanen etter kommunelovens 44, kan inngå i handlingsdelen. I det foreliggende forslaget har en videreført tilnærmingen mot en handlingsdel (kommuneplan) koblet sammen med økonomiplanen og budsjettet. Dette bidrar til en bedre sammenheng mellom kommuneplanens samfunnsdel og økonomiplan ved at planlagte handlinger/tiltak og økonomiske prioriteringer blir knyttet sammen. Fortsatt er det en vei å gå med å knytte sammen kommuneplanens mål og strategier til konkrete satsninger og ressursbruk i økonomiplanen. Likeledes å synliggjøre tydeligere effektmål på noen av de nye tiltakene som foreslås. Dette må det jobbes videre med inn mot neste rullering. Så, skal det også sies at den kommuneplanen vi styrer etter er resultat av prosesser som pågikk så langt tilbake som Behovet for oppdatering i forhold til faktisk utvikling i kommunen, og et bedre målhierarki begynner å bli veldig tydelig. Det første året i økonomiplanen utgjør årsbudsjett for 2017 i tråd med kommunelovens 45. Hovedtrekk økonomi Det økonomiske opplegget på driftssiden munner ut i et netto driftsresultat i 2017 på 2,14 %, og ligger på ca. 2 % de tre første årene i perioden. Kommunen har en realnedgang i frie inntekter fra 2016 til 2017 på 0,9 %, og dette gir selvsagt noen utfordringer. Det er også i år konsekvensjusteringer på driften for å opprettholde drift- og aktivitetsnivået som i 2016, og i stor grad dreier dette seg om lønns- og prisvekst, men også forhold som eks. økte kostnader til vegvedlikehold. Gjennom prosessen med utarbeidelse av denne økonomiplan og handlingsprogram, så har vi arbeidet ut fra tre overordnede føringer som må håndteres gjennom noen strategiske hovedgrep: 1. Redusert rammetilskudd som følge av endringene i inntektssystemet 2. Bygging av ny skole og flerbrukshall 3. Realisere hovedplanen for vann og avløp Alle tre hovedgrepene har det til felles at de er del av en strategi som skal motvirke det forhold at kommuner på vår størrelse er taperen i det inntektssystemet vi har i dag. Det er også et nødvendig grep så lenge kommunen forblir stående alene som egen kommune. I sum, så kan en si at for å opprettholde tjenestetilbud og videre utvikling, så er kommunen nødt til å bli en del større målt i antall innbyggere. Skal tjenester innenfor selvkostområdene bli rimeligere, så må kommunen få flere abonnenter på de løsningene som finnes, og løsningene i seg selv må svare til dagens kvalitetskrav og krav til effektiv drift. Redusert rammetilskudd Endringene av inntektssystemet gjør at kommunen mister inntekter utover i perioden. Inntektsgarantiordningen demper dette noe, men man vil få en sterkere effektiv i årene som kommer. En måte å møte denne økonomiske utfordringen på kunne være å bruke det handlingsrommet som fins med å øke promillesatsen på eiendomsskatt. Rådmannen har ikke lagt opp til dette i det fremlagte forslag til økonomiplan og handlingsprogram. En legger derfor til grunn at dette må møtes utover i perioden med omstilling innenfor fellestjeneste, TPR, helse og omsorg, NAV og barnevern. Bygging av ny skole og flerbrukshall Til grunn for investeringen ligger forstudie og kommunestyrets vedtak i en sak som har vært grundig vurdert over flere år. Det er en kjensgjerning at man i uansett vil være nødt til å investere i skolebygg i årene fremover, og rådmannen anser denne investeringen for å være tungtveiende og strategisk for fortsatt vekst i kommunen. D.v.s. som en viktig premiss for vekst i antall innbyggere, som igjen er viktig for kommunens inntekter. Videre er det et viktig strukturgrep å gå fra to skoler til en; noe som påvirker driftsutgiftene. Som forutsetning er det lagt til grunn at man med denne investeringen kan redusere driftsutgifter, få en viss økning av antall skolebarn, og at man kun betaler minsteavdrag på eksisterende gjeld fra Flesberg kommune Side 3

4 Realisere hovedplan vann og avløp Generasjonsinvesteringene som følger av hovedplan VA er nødvendige av flere grunner. Man har for det første et sterkt behov for å oppgradere løsninger og anlegg som ikke holder dagens krav. Det være seg vannbehandling og avløpsrensing. Videre vil man ha begrensninger på kapasitet, og også kvalitet, som gjør videre utbygging av boligområder vanskelig. Fokus på driftssikkerhet, overvåkning og beredskap er også stikkord i en sånn sammenheng. Finansieringen av disse investeringene skjer gjennom gebyr- og volumøkning. Med det siste menes økning i antall abonnenter på løsningene. Rådmannens oppsummering og anbefaling i forhold til de tre hovedgrepene som er nevnt ovenfor er at disse samlet sett legger til rette for fortsatt vekst og utvikling i kommunen i årene fremover. Så, skal det ikke stikkes under en stol at opplegget vil være stramt fremover, men at man mange kommuner på vår størrelse har langt større utfordringer å stri med. Det er viktig å minne om at et alternativ til et stramt opplegg kunne være å øke eiendomsskatten, men det er som tidligere nevnt, ikke foreslått av rådmannen. Samfunnsutvikling, regionalt samarbeid, folkehelse og kommunereform Ved siden av å være en demokratisk arena, og det å være tjenesteprodusent, så har også kommunen en viktig rolle som samfunnsutvikler. Rollen medfører et ansvar for å planlegge langsiktig i forhold til både bærekraft, folkehelse, næringsliv, trivsel og samfunnssikkerhet og beredskap. I rollen som samfunnsutvikler så har kommunen en viktig oppgave i å legge til rette for de arenaene som er med på å styrke identiteten til kommunens innbyggere. Pr. i dag ligger kommunen noe på etterskudd på plansiden. Kommuneplanen ble sluttbehandlet i 2014 etter en lang prosess grunnet innsigelser, mekling og behandling i departement. Det blir nå viktig å få sluttført prosessen med kommunal planstrategi. Planstrategien vil avklare rammene for rullering av kommuneplanen. Innsatsen fra frivillige er helt avgjørende for å få til gode løsninger lokalt, og er medvirkende til at man bygger identitet, og skaper en meningsfull tilværelse for mange. Ved å bidra i frivillig arbeid føler man at man er til nytte. Og, når man føler at man er til nytte, så har de fleste av oss en meningsfull og god tilværelse. Også på sentralt hold rettes nå fokuset på den verdiskapningen som skjer gjennom frivillige organisasjoner og enkeltpersoner. Vår kommuneplan er tuftet på en visjon om et lokalsamfunn der man både tar ansvar for seg selv, hverandre og lokalsamfunnet. Kommunen alene kan ikke det skape det gode liv for alle innbyggere og besøkende. Det må skje i et samspill, der forventningene til hvem som skal bidra med hva, er noenlunde avklart. Et godt verktøy i samspillet med frivillig sektor er partnerskaps- og samarbeidsavtaler. At vi er en MOT-kommune er en forpliktelse på at vi bevisst vil satse på at våre unge skal få med seg verdiene nedfelt i visjonen vår. Få mot til å treffe egne valg, og bli i stand til å mestre tilværelsen. Kjerneverdiene til organisasjonen MOT, og det arbeidet som gjøres lokalt i forhold til disse, er med på å bygge felles identitet og felles holdninger i arbeidet med barn og unge. Dette skaper igjen et varmere og tryggere oppvekstmiljø, og er et aktivt virkemiddel mot mobbing, frafall og isolasjon. I tillegg stimulerer MOT-arbeidet til holdninger som vektlegger det å delta aktivt selv og ta et tak for andre; kontra passivitet og det å være seg selv nok. Å være en MOT-kommune er i seg selv ingen garanti for at lokalsamfunnet vårt skal være feilfritt. Det kommer det aldri til å bli. Å være MOT-kommune innebærer imidlertid at vi skal jobbe målrettet med forebygging, og samtidig forplikte oss til å ta tak i det som ikke fungerer. Godt samspill både i og utenfor kommuneorganisasjonen skaper gode resultater, og synliggjør at det finnes flere gode menneskelige ressurser i lokalsamfunnet. Hvordan vi forvalter disse ressursene fremover er med på å bestemme kvaliteten på lokalsamfunnet vårt. Dette bestemmes ikke av kommunale bevilgninger alene. Folkehelseprosjektet blir en viktig prosess i forhold til å spille sammen med alle gode krefter i helsefremmende arbeid. Også her kan samarbeids- og partnerskapsavtaler være et godt verktøy. I så måte går vi spennende år i møte siden Numedalskommunene i fellesskap gjennomfører prosjektet med fokus på utvikling av gode nærmiljøer for å fremme folkehelse. Litt omtale er det i dette dokumentet, og vi håper å kunne rapportere mye og godt underveis i dette 3-årige prosjektet. Flesberg kommune Side 4

5 Regionalt samarbeid vil fortsatt være viktig for oss, og Kongsbergregionen er den arenaen som vi formelt inngår i, og er mest aktive i. Aktiviteten her er økende, og ved siden av interkommunalt samarbeid på tjenestenivå, så øker også Kongsbergregionens betydning som strategisk samhandlingsarena for både kommuner og næringsliv. Også i 2017 vil flere viktige prosjekter og satsninger i regi av Kongsbergregionen komme til realisering, og da kanskje spesielt felles responssenter (trygghetsalarmer) og felles sak/arkivløsning. Gevinstene av dette samarbeidet vil da bli enda mer synlig. Flesberg kommune er avhengig av samarbeid både av hensyn til økonomi, og av hensyn til å ha tilstrekkelig kompetanse på alle områder. Et sterkere regionalt samarbeid vil på flere og flere områder være svaret på de utfordringer vi som en liten kommune vil møte fremover. Kommunereformen er omtalt i dokumentet, og man skulle kanskje tro at all aktivitet på dette temaet var avsluttet i vårt område. Det er nok riktig, men usikkerheten for Numedalskommunenes økonomi fremover kan fort aktualisere spørsmålet igjen. Når jeg i fjor omtalte dette, så var den store usikkerheten knyttet til hva inntektssystemet ville innebære for spesielt Flesberg kommune. I år ser vi at andre forhold kanskje påvirker mer, og noen andre, enn vår kommune. Jeg har tro på mental beredskap og endringsvilje, så derfor omtales kommunereformen fra min side også i år. Digitalisering og automatisering I årene fremover vil vår kommuneorganisasjon fortsette å møte utfordringer knyttet til det nasjonale utfordringsbildet i forhold til bl.a. demografi, psykisk helse og finansieringen av viktige velferdstjenester. Den største utfordringen antas allikevel å være vår evne til å være fremoverlent nok i forhold til at digitalisering og automatisering er det som endrer (og reduserer) flest arbeidsplasser og arbeidsprosesser i verden. Dette vil også påvirke vårt land og vår region. Digitalisering må derfor vies særskilt oppmerksomhet både innad i kommuneorganisasjonen, og på den regionale arenaen. Kongsbergregionen jobber etter en digitaliseringsstrategi, og noen av de satsningene finner man igjen som investeringer i vår kommune. Selv om det fortsatt er på et tidlig stadium, så er mye godt arbeid allerede på gang i form av programmet for velferdsteknologi. Tilsvarende satsninger må til i alle sektorer av samfunnet, og alle endringer vi gjør i kommuneorganisasjonen og i interkommunalt samarbeid må ha dette for øye som en viktig premissgiver. Handlingsrom og styring Det har over flere år stått greit til med utviklingen i vårt lokalsamfunn. En jevn befolkningsvekst, god sysselsetting, lønnsomhet og vekst i næringsliv, boligutvikling og aktivitet på Blefjell, for å nevne noe. At vi også de neste årene må leve med stramme økonomiske rammer i den kommunale økonomien er ikke noe nytt for oss. Og, vi kan trøste oss med at det er kommuner som har det langt verre. Våre viktigste oppgaver fremover vil være å legge til rette for fortsatt utvikling gjennom bygging av samfunnsviktig infrastruktur som vann og avløpsløsninger, arealer for bolig- og næringsutvikling, samt ny skole og flerbrukshall. I den sammenheng er det verdt å minne om at de tiltakene vi ikke finner rom for, og de ressursene vi mangler, tross alt utgjør en svært liten andel målt opp mot alt det som leveres av gode tjenester døgnet rundt, og året rundt, i vår kommune. Jon Gj. Pedersen rådmann Flesberg kommune Side 5

6 Det kommunale styringssystemet I perioden har kommunestyret 21 representanter som fordeler seg slik: 8 representanter fra Senterpartiet, 4 representanter fra Fremskrittspartiet, 5 representanter fra Høyre, 3 representanter fra Arbeiderpartiet og 1 representant fra Venstre. Senterpartiet har ordføreren ved Oddvar Garaas. Administrativ organisering: Rådmann Fellestjenesten Oppvekst- og kulturetaten Helse- og omsorgsetaten Teknikk, plan og ressurs Interkommunale tjenester: Barnevern Vertskap: Nore og Uvdal Flyktningetjenesten og NAV Vertskap: Rollag Legevakt Vertskap: Kongsberg Økonomi Vertskap: Nore og Uvdal Oppgaver lagt til interkommunalt samarbeid: Skatteoppkreverfunksjonen Legetjenesten Jordmortjenesten Feiertjenesten Tilsynstjeneste Flesberg kommune Side 6

7 Plansystemet Planstrategi, kommuneplan og sektorplaner Langsiktig styring av kommunen gjøres gjennom et omfattende planhierarki. Lovverket rundt de kommunale planene er forankret i plan- og bygningsloven i et eget kapittel. Kommunene skal i h.h.t. denne loven vedta en planstrategi i løpet av første året etter at nytt kommunestyre er konstituert. Flesberg kommune har ikke en vedtatt en planstrategi, og det blir derfor viktig å prioritere dette arbeidet høyt fremover. Planstrategien skal gi en retning for arbeidet i inneværende periode og skissere hvilke planer som bør revideres, eller lages, for å sørge for at kommunens planer går i samme retning som kommunestyret angir i planstrategien. Planstrategien skal i første omgang vurdere behovet for å rullere kommuneplanen. Den kan imidlertid også si noe om behov for rullering av sektorplaner og/eller kommunedelplaner i tillegg. Kommuneplanen med en samfunnsdel og en arealdel skal gi hovedretning for all kommunal drift i den perioden den gjelder for. Uten å forskuttere arbeidet med planstrategien, så tilsier de siste års utvikling i lokalsamfunnet at prosess med revisjon av kommuneplanen må påbegynnes. Handlingsprogram og økonomiplan De strategiske valgene og satsingsområdene i samfunnsdelen må følges opp, og synliggjøres i handlingsdel/økonomiplan. Det må være mulig å se hvordan samfunnsdelen følges opp når en leser handlingsdel/økonomiplan. Det er et mål at kommunens handlingsprogram og økonomiplan speiler allerede vedtatte målsetninger i kommuneplan og sektorplaner. I tillegg skal økonomiplanen skissere de økonomiske mulighetene/konsekvensene av gjennomføring av tiltak. Handlingsprogrammet skisserer også hvilke andre aktiviteter som planlegges i perioden, både administrativt og i forhold til politiske vedtak. Budsjett og arbeidsprogram Det første året i handlingsprogrammet og økonomiplanen vil være neste års budsjett og arbeidsprogram. Budsjettet bør i så stor grad som mulig være en konsekvens av tidligere vedtatt økonomiplan slik at kommunen kan innrette seg best mulig, og så tidlig som mulig, på de økonomiske og driftsmessige konsekvensene av budsjettet. Flesberg kommune Side 7

8 Folkehelse Folkehelse handler om befolkningens helsetilstand på gruppenivå, og påvirkes av ulike forhold som direkte eller indirekte berører helsen. Begrepene folkehelse og folkehelsearbeid er definert slik i folkehelseloven (Lov om folkehelsearbeid,2012): Folkehelse: Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning. Folkehelsearbeid: Samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Overordnede mål for folkehelsearbeidet i Norge er flere leveår med god helse for den enkelte, samt å redusere sosiale helseforskjeller i befolkningen. Folkehelsearbeid er samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme befolkningens helse. Dette gjøres gjennom å svekke faktorer som medfører helserisiko og styrke faktorer som fremmer god helse. Flesbergs visjon frem til år 2025 er: Flesberg er i 2025 en vital og nyskapende kommune, preget av bo- og virkelyst og bærekraftig utvikling. Innbyggerne opplever at de har meningsfulle liv, og at de tar ansvar for seg selv, hverandre og lokalsamfunnet. Strategier for å nå visjonen er bl.a Skape bolyst og tilhørighet gjennom Aktivt, samlende og inkluderende kulturliv Styrke kommunen som samfunnsutvikler gjennom å Tilrettelegge for aktiv og bred deltakelse i samfunnsdebatt Forholdene ligger godt til rette for å oppnå denne visjonen, men det kreves noe av oss alle for å få det til. Vi ønsker oss flere innbyggere som vil være med å ta del i, og bidra til, denne visjonen. Aktive, kreative og kritiske innbyggere er en stor styrke når et lite lokalsamfunn, og en liten kommune, skal møte fremtiden. Det er også en stor styrke å jobbe felles mot en samling om organisasjonen MOT`s målsetting om å skape et varmere og tryggere oppvekstmiljø for våre barn og unge. I folkehelseloven er kommunene gitt et stort ansvar for iverksetting, gjennomføring og oppfølging av folkehelsearbeidet. Loven stiller krav, foruten oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer, til systematikk og planforankring gjennom kommuneplanprosessen. Helsevennlig nærmiljø - og lokalsamfunnsutvikling setter menneskene i sentrum for samfunnsutviklingen. Prosjekt «Nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse» i Numedal Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal kommuner er, i fellesskap med Buskerud Fylkeskommune, kommet med i Helsedirektoratets 3-årige nærmiljøsatsing ( ). Åtte fylkeskommuner i landet deltar og 42 kommuner. Satsingen, som gir et tilskudd på kr 1.2 millioner/år til våre tre kommuner, omhandler kartlegging og identifisering av faktorer i nærmiljøet som hemmer og fremmer folkehelsen gjennom medvirkning fra lokalbefolkningen/innbyggerne. Logoen for prosjektet er utviklet i 2016 med inspirasjon hentet nettstedet gjennom Landskaps- og ressurskartleggingen gjort av IKT Numedalsutvikling. Prosjektet vil videreutvikle nettstedet «MittNumedal», og etter hvert presentere resultatene her. Logoen er: Flesberg kommune Side 8

9 Prosjektet er et utviklingsprosjekt som også skal gi oss en bedre kvalitativ kunnskapsoversikt om hvilke nærmiljøkvaliteter som påvirker folkehelsa. Nærmiljøbegrepet er mangeartet og sammensatt. Nærmiljø er et begrep som kan forståes som en samlebetegnelse for de ulike fysiske og sosiale forholdene i et lokalmiljø; det omfatter blant annet trafikkforhold, samfunnsmessige og kommersielle tjenester, barns lekemuligheter og muligheter for friluftsliv (Kilde: Store norske leksikon, 2012). Miljøet man er en del av, har stor betydning for hvilken helseatferd man har, og dermed også hvilken helse man har. Helsedirektoratet benytter følgende definisjon på nærmiljøkvaliteter: «Med nærmiljøkvaliteter menes faktorer i nærmiljøet som fremmer eller motvirker folkehelsen. Nærmiljø omfatter både fysiske og sosiale forhold, samspillet mellom mennesker og mellom mennesker og deres fysiske omgivelser» (Helsedirektoratet 2014d, s. 134). Erfaringer fra utviklingsarbeid viser at gode steder og lokalsamfunn kan gi stor folkehelsemessig gevinst. Innretningen på utviklingsarbeidet er å få fram gode eksempler på hvordan nærmiljø- og lokalsamfunnsperspektivene kan ivaretas i utarbeidelsen av oversiktsarbeidet etter 5 c i folkehelseloven. Arbeidet skal ses i sammenheng med annen kunnskapsinnhenting og kommunenes ordinære utviklings og planarbeid. Prosjektet følge-evalueres på metode og implementering i kunnskapsoversikter og planarbeid av Høgskolen Sørøst-Norge. Vi vil fremover vie folkehelsearbeid som naturlig del av kommunens overordnede planlegging større vekt i våre handlingsprogrammer. Prosjektet som nå pågår vil i årene fremover gis oss bedre oversikt og oversikter, som det vil være naturlig å presentere på en god måte i økonomiplan og handlingsprogram. Folkehelseprofil Folkehelseinstituttet ( har siden 2012 publisert folkehelseprofiler for å hjelpe kommunene i arbeidet med å få oversikt over helsetilstanden. I oversikten sammenliknes nøkkeltall i kommune og fylke med gjennomsnittstall for landet. Informasjonen er egnet til å se hovedtrekk, trender og utvikling over tid. Folkehelsebarometeret viser at Flesberg og Rollag kommuner stort sett har identiske utfordringer innenfor folkehelse, mens det gjennom Ungdata kartleggingen har utpekt seg ytterligere utfordringer i Nore og Uvdal. Ungdata gjennomføres i Flesberg og Rollag som i 2017 i ungdomsundersøkelsen «Ung i Buskerud 2017». Denne kartleggingen vil gi oss ytterligere kunnskap om barn og unges helse i kommunen og et bedre grunnlag for økonomiske prioriteringer og planlegging av tiltak. Folkehelseprofilen for Flesberg 2016 følger som vedlegg til økonomiplandokumentet. Flesberg kommune Side 9

10 Flesberg kommune Side 10

11 Flesberg kommune Side 11

12 Flesberg kommune Side 12

13 Flesberg kommune Side 13

14 Kommunereformen Sentrale mål og føringer Da kommunereformen ble behandlet i Stortinget våren 2014 understreket flertallet i kommunal- og forvaltningskomiteen at det er et utredningsansvar for alle kommuner. Det opprinnelige løpet for reformen ble det redegjort for i dokumentet ved forrige rullering av økonomiplan og handlingsprogram, og refereres derfor ikke her, utover at en proposisjon om en helhetlig kommunestruktur skal fremmes for Stortinget våren Status Flesberg kommune Flesberg kommunestyre behandlet sak om prosjektbeskrivelse , og fattet følgende vedtak: «Flesberg kommune deltar i felles forprosjekt i Numedal i tråd med prosjektbeskrivelsen. Rådmannen utnevnes til prosjektansvarlig. Forprosjektet gjennomføres med utgangspunkt i KS tilbud «Bygge en ny kommune». Kostnadsramme for aktiviteter ut over egeninnsats settes til kr ,-, som finansieres gjennom skjønnsmidler fra fylkesmannen i Buskerud.» Nore og Uvdal vedtok i september 2015 å trekke seg ut av prosessen, og Rollag kommune gjorde det samme i oktober samme år. Som ledd i reformprosessen har fylkesmannen i Buskerud høsten 2016 oversendt sin anbefaling til departementet, og denne vil være en del av prosessen frem mot den proposisjonen som fremmes for Stortinget våren Fylkesmannens omtale og vurdering av Kongsberg og Numedal er som følger: «Kongsberg/Numedal: Innbyggertallene i de 4 kommunene pr er: Kongsberg 27013, Flesberg 2699, Rollag 1404, Nore og Uvdal Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal er betydelig mindre enn ekspertutvalgets anbefaling. Ved de valgene som kommunene har gjort, å fortsette som egne, selvstendige kommuner, vil det ikke bli foretatt strukturendringer som fører til noen forbedringer for innbyggerne vedrørende de 4 hovedmålene. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner: Kongsberg er en skattesterk kommune, men har allikevel store økonomiske utfordringer. Nore og Uvdal er en kraftkommune og er økonomisk sterk. Rollag og Flesberg er økonomisk sårbare og dette vil kunne forsterkes i tiden fremover. De trenger en større kommune for å kunne møte innbyggernes forventninger og rettigheter. Nedgangen i innbyggere og endringen i alderssammensetningen fører til ytterligere økonomiske utfordringer. Tjenesteyting til innbyggerne: Tjenestetilbudet er rimelig bra på mange områder pr. i dag. I de mindre kommunene er administrasjonene små, noe som innebærer sårbare fagmiljøer. Samordnet og helhetlig samfunnsutvikling: Det er i stor grad et felles arbeids- og boligmarked mellom Kongsberg og Flesberg, og i noen grad mellom Kongsberg, Flesberg og Rollag. En større kommune ville medføre at det ble mindre press på Kongsbergs dyrkede arealer. Særlig vil en sammenslåing med Flesberg kunne avhjelpe denne situasjonen. Numedal har store hytteområder som reguleringsmessig bør sees i sammenheng for å gi en bedre struktur og bærekraft på framtidig hyttebygging. Styrket lokaldemokrati: Det er pr. i dag mange samarbeidsløsninger mellom de tre Numedalskommunene, men også i den mer overgripende Kongsbergregionen. Det bidrar til bedre løsninger for innbyggerne enn kommunene ellers ville hatt. En større kommune ville imidlertid redusert behovet for interkommunale løsninger og styrket lokaldemokratiet. I h.h.t. utredningen av kommunestruktur fra Telemarksforskning deltar Flesberg i 54 kommunesamarbeid, Rollag i 52 og Nore og Uvdal i 45. Vurdering: Både i Kongsberg og i Numedalskommunene har det vært gjennomført utredninger. Med de vedtakene som imidlertid er gjort i disse kommunene kan en ikke se at disse løsningene gir måloppnåelse. Fylkesmannen Flesberg kommune Side 14

15 beklager at det ikke har vært mulig å komme fram til større strukturelle løsninger. Fylkesmannen er særlig bekymret for tjenesteproduksjonen til innbyggerne i Rollag og Flesberg kommuner. Disse kommunene risikerer å komme i en krevende økonomisk situasjon framover. Kongsberg kommune har både kompetanse og kapasitet og vil sikkert klare seg fint som en selvstendig kommune. Kommunen har tradisjonelt tatt et stort ansvar i regionsamarbeidet. Ut fra beliggenhet og størrelse har den et særlig ansvar i regionen, på samme måte som Ringerike og Drammen kommuner har i sine regioner. Dette ansvaret skulle Fylkesmannen gjerne sett at Kongsberg hadde vektlagt ved å invitere de andre kommunene med. Fylkesmannens tilrådning: Kongsberg og/eller de 3 Numedalskommunene anbefales å iverksette/fortsette en prosess med sikte på kommunesammenslutning på et seinere tidspunkt enn det som følger av dagens reform.» Man kan selvsagt ha meninger om beskrivelsen av våre kommuner fortsatt stemmer, men det har liten betydning i forhold til at anbefalingen nå er gitt. Rådmannen vil naturlig nok avvente eventuelle politiske initiativ m.h.t. videre prosess. Dersom ingen initiativ kommer fra de kommuner som berøres av fylkesmannens anbefaling, så vil noe av svaret på videre reformarbeid for våre kommuners del, måtte komme i proposisjonen som kommer til våren. Samtidig vil man også til våren få signaler om kommuneøkonomien fremover. Undertegnede valgte i fjorårets dokument å stille følgende retoriske spørsmål: «Med et enstemmig kommunestyrevedtak i ryggen, så kan denne rådmann tillate seg følgende spørsmål: Har Numedalskommunene denne høsten gjort strategiske feilvalg av uopprettelig karakter? Var dette det historiske øyeblikket da man drastisk innskrenket utviklingsmulighetene for Numedal? Og, da på vegne av alle innbyggerne, og uten at innbyggerne noen gang fikk vite hvilke alternativer og konsekvenser disse valgene vil gi for all fremtid?» Med noe av fasiten i hånden, så fastholder jeg spørsmålene mine fra i fjor høst. Med de siste ukers oppdateringer på økonomien i Numedalskommunene, så bør vel kanskje spørsmålene aktualiseres. Vi kjente den gang ikke de fulle konsekvensene av endringene i inntektssystemet, og det kunne den gang se ut som om Flesberg kommune ble hardest rammet. Det har ikke blitt helt slik, og gitt at Flesberg kommune lykkes med strategien som handler om tilrettelegging for vekst, så vil man fortsatt kunne håndtere både økonomi, tjenester og utvikling av lokalsamfunnet alene en stund til. Stramt, men greit nok, og med mulighet for å øke eiendomsskatten ved «kriser» i økonomien. Skulle Stortinget ende opp med at Kongsberg og Numedal blir èn kommune på litt sikt, så vil de grepene som gjøres i denne økonomiplan i forhold til investeringer i så vel kommunale formålsbygg, som annen infrastruktur, være viktige for vår kommune: Flesberg vil i en fremtidig større kommune komme inn med oppgradert samfunnsmessig infrastruktur, og vil være relativt sentralt geografisk plassert. Med andre ord greit rigget for videre vekst og utvikling i lokalsamfunnet, uavhengig av kommunenavn og -grenser. Man skal selvsagt holde døren åpen for at et annet stortingsflertall enn dagens, vil «fryse» alt reformarbeid, og styrke kommuneøkonomien vesentlig. Men, jeg tror det kan være greit å ha med seg at det var et bredt flertall på Stortinget for kommunereformen. Muligheten er med andre stor sterkt til stede for at presset i retning større kommuner vil fortsette, i en eller annen form, inn i neste stortingsperiode. Alternativt at kommuneøkonomien strammes til som et virkemiddel for «frivillige» sammenslåinger. Eller, at rett og slett andre forhold på tjenestesiden (utgifter), eller inntektssiden påvirkes negativt for vår kommunestørrelse. Og, at dette i neste omgang gjør at man velger å sette i gang prosesser på eget initiativ. En annen vesentlig endring av ikke bare kartet, men terrenget, er jo det faktum at en del kommuner har slått seg sammen i reformperioden, og noen flere vil gjøre det. Dette vil selvsagt på sikt endre forutsetningene også for de kommunene som ikke slås i sammen ved at «konkurranseforholdet» i kommunesektoren endres; les konkurransen om kompetanse, oppgaver, økonomi, etableringer m.v. Hva en eventuell ny fase av kommunereformen vil inneholde er det vanskelig å spå om. Spesielt om man vil se igjen noen av de økonomiske virkemidlene man har blitt tilbudt frem til sommeren Hvis neste fase av en reform skulle mangle positive økonomiske incitamenter, så har man vel fort havnet på scenarier som ingen kommuner i vårt område egentlig har villet: Sammenslåingsprosesser, men da uten Flesberg kommune Side 15

16 vesentlig økonomisk drahjelp fra statlig hold. Akkurat de mulighetene kan det hende man forspilte i fjor høst. Jeg vil understreke at jeg selvsagt har full respekt for de vedtakene som kommunene har gjort i denne saken. Mitt bidrag i denne omgang er derfor to-delt: a) Et ørlite hjertesukk over at ikke Flesberg kommunestyres vedtak om å gå inn i et forprosjekt for videre utredning fikk tilslutning fra noen andre, og b) opprettholde en mental beredskap på at vi fort kan måtte starte disse prosessene igjen. Flesberg kommune Side 16

17 Kommunens rammebetingelser og finansielle forhold Befolkningsutvikling Figuren under viser utviklingen i folketallet de siste 5 årene Endring Endring / /16 Folkemengden i alt år år år år år og eldre Befolkningsmengden totalt sett har vært stabil i Flesberg kommune de siste årene, men sammenligner vi med 2012 har vi en økning på 68 innbyggere. Det siste året viser tabellen en reduksjon på 8 barn innen alderen 0-5 år og 16 barn i skolepliktig alder. Den viser også omtrent tilsvarende økning i alderen år. I følge SSB s framskrevet folkemengde de nærmeste 25 år anslås utviklingen i Flesberg til å være flere innbyggere (Kilde: SSB hovedalternativ).: Flesberg kommune Side 17

18 Under er prognosen fordelt på aldersgruppene 0-17 år, år og år og eldre: Ser vi på aldersgruppen 0 17 år er de første 15 årene stabile, for så å øke fra 2031 til Aldersgruppen år har en økning, dette er den yrkesaktive gruppen. Jfr prognosen vil befolkningen mellom år vokse mest i perioden. Flesberg kommune Side 18

19 Regjeringen forslag til statsbudsjett 2017 Det økonomiske opplegget for kommunene (eks fylkeskommunene) i 2017 Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2017 på 3,4 mrd. kroner, tilsvarende 0,7 prosent. Videre legger Regjeringen opp til realvekst i frie inntekter på 4,075 mrd. kroner, tilsvarende 1,2 prosent. For kommunene anslås veksten til 3,625 mrd. kroner. Veksten i frie inntektene må ses i sammenheng med økte utgifter for kommunesektoren, og knyttes til befolkningsutviklingen som følge av den demografiske utviklingen og økte pensjonskostnader. Ved beregning av realvekst i kommunesektorens inntekter er det lagt til grunn pris- og lønnsvekst (deflator) på 2,5 pst. fra 2016 til I tillegg kommer regjeringens satsinger på tiltak finansiert innenfor de frie inntektene til følgende satsinger: 150 mill. kroner begrunnes med tidlig innsats i grunnskolen 300 mill. kroner med opptrappingsplanen på rusfeltet 100 mill. kroner med opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 50 mill. kroner med økt satsing på skolehelsetjenester og helsestasjoner Fra 2016 til 2017 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunens frie inntekter på 2,7 pst. For Flesberg er anslag på nominell vekst i frie inntekter 1,6 pst. Gjennomsnittlig vekst i Buskerud anslått til 2,8 pst. Tar vi hensyn til lønns- og prisvekst på 2,5 % har Flesberg kommune en realnedgang på 0,9 % i frie inntekter. Statsbudsjettet anslår frie inntekter for Flesberg kommune til å være 164,3 millioner kroner i Rådmannen foreslår å følge statsbudsjettets anslag, og legger dette til grunn både for beregning av skatteinntekter og netto rammetilskudd. Skatt og rammetilskudd Enkeltelementene i rammetilskuddet for 2017 og i økonomiplanperioden framkommer i tabellen nedenfor. Tallene er hentet fra prognosemodellen til KS av med bakgrunn i Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017: (i 1000 kroner) Innbyggertilskudd Utgiftsutjevning Overgangsordning INGAR Overgangs- og nyordninger Distriktstilskudd Sør-Norge Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Skatt på inntekt og formue Sum frie inntekter Kommentarer til enkeltelementer i rammetilskuddet: Innbyggertilskuddet utgjør kroner pr. innbygger i Folketallet pr på innbyggere er lagt til grunn i denne beregningen. Samlet innbyggertilskudd for Flesberg utgjør 62,9 mill. kroner. Utgiftsutjevning. Gjennom utgiftsutjevningen reduseres de lettdrevne kommuners rammetilskudd, og de relativt sett tungdrevne kommunene får ekstra midler. Denne omfordelingen gjennom inntektssystemet gjennomføres ved hjelp av kostnadsnøkler bestående av objektive kriterier og vekter som fanger opp kommunens utgiftsbehov. Flesberg kommunes utgiftsbehov i forhold til landsgjennomsnittet utgjør 17,8 millioner kroner, eller kroner pr. innbygger. Kommunens utgiftsbehov er 1,1267 i forhold til landsgjennomsnittet som er 1. Dette er en reduksjon fra 2016 på 0,0294 (eller 2,94 %) og utgjør 3,2 millioner kroner i utgiftsutjevning. Kriterier for utgiftsutjevning vises i egen tabell i vedlegg. Flesberg kommune Side 19

20 I utgiftsutjevningen er det forutsatt en liten økning av antall elever med i forhold til i dag. Overgangsordning INGAR (inntektsgaranti) Inntektsgaranti er et sikkerhetsnett i inntektssystemet som måles som endring i rammetilskuddet per innbygger. Ingen kommuner skal ligge mer enn 300 kroner under landsgjennomsnittet per innbygger. Sikkerhetsnettet medfører at små endringer i inntektssystemet kan gjennomføres umiddelbart, store endringer innføres over tid. Inntektsgarantien finansieres av alle kommunene i fellesskap. Flesberg kommune får tilført 5,9 mill. kroner i 2017 gjennom inntektsgaranti. Beløpene utover i perioden er stipulert med en reduksjon på ca. 1 million kroner i året. Distriktstilskudd Sør-Norge (tidl. småkommunetilskudd). Som en del av omleggingen av inntektssystemet fra 2017 er de tidligere tilskuddene distriktstilskudd Sør- Norge og småkommunetilskudd slått sammen til distriktstilskudd Sør-Norge. Tildeling av tilskuddet har stor sammenheng med kommunens distrikts-indeks. Flesberg kommune får 2,7 millioner kroner i distriktstilskudd Sør-Norge. Dette er en halvering i forhold til tidligere mottatt småkommunetilskudd. Inntektsutjevning. Kommuner med skatteinntekter over landsgjennomsnittet får et trekk på 60 pst. av differansen mellom egen skatteinntekt og landsgjennomsnittet, mens kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet får kompensert 60 pst. av differansen mellom egen skatteinntekt og landsgjennomsnittet. Med anslag på skatteinntekter for 2017 ligger Flesbergs skatteinngang på 91,6 % av landsgjennomsnittet og vil dermed motta 2,9 millioner kroner i inntektsutjevning. Eiendomsskatt Eiendomsskatten for verker og bruk skrives ut med 7 promille av taksert verdi. Utviklingen de siste seks årene fremkommer i tabellen nedenfor. i hele 1000 kr Eiendomsskatt verker og bruk Eiendomsskatt andre eiendommer Kommunestyret vedtok i september 2012 å innføre eiendomsskatt på alle eiendommer i Flesberg. Det er i rådmannens forslag videreført sats på 3 promille på annen eiendom. På verker og bruk er det forutsatt at satsen videreføres med 7 promille. Konsesjonsavgifter Flesberg kommune får årlig kroner i konsesjonsavgifter som avsettes til næringsfond og brukes til næringstiltak. Konsesjonskraftinntekter Kommunens konsesjonskraft/gjeldsbrevkraft (11,8 GWh) forvaltes av Flesberg e-verk. Praksis er at kommunen kjøper tilbake kraft til kommunens egne anlegg til selvkostpris. Resterende kraft blir solgt pr. kvartal til høystbydende. Markedsprisen er for tiden lav. Kommunens netto inntekter er anslått til å bli 1 millioner kroner i Kompensasjonstilskudd Kommunen mottar følgende kompensasjonstilskudd knyttet til investeringer: Investeringskompensasjon for reform ` kroner Kompensasjonstilskudd omsorgsboliger og Flesbergtunet, kroner Lønns- og prisvekst I statsbudsjettet anslås prisveksten for kommunale varer og tjenester (kommunal deflator) fra til 2,5 prosent. Kommunenes lønns- og prisvekst kompenseres ved å øke rammetilskuddet med den kommunale deflator. Flesberg kommune Side 20

21 Etatene er kompensert for reell lønnsvekst hos egne ansatte og prisstigning på 2 % ved kjøp av varer og tjenester. Pensjons og premieavvik I budsjettforslaget er følgende satser lagt til grunn: KLP 20,5 % av brutto lønnsutgift inkl. reguleringspremie og ansattes andel. STP 14,5 % av brutto lønnsutgift inkl. ansattes andel Kommunen betaler årlig inn pensjonspremie til sine pensjonsleverandører. Samtidig beregnes netto pensjonskostnader på grunnlag av et sett kriterier som fastsettes av Kommunal- og regionaldepartementet. Den beregnede pensjonskostnaden har frem til nå vært lavere enn hva kommunen betaler i pensjonspremie. Differansen mellom innbetalt premie og netto pensjonskostnad betegnes som premieavvik og skal inntektsføres i regnskapet. Premieavviket er innført for at kommunene skal få jevnere utvikling av pensjonskostnader ført i regnskapet. Premieavviket det enkelte år fordeles over de neste 10 år, fra 2014 over de neste 7 år. For 2017 er premieavviket beregnet til 2,6 millioner kroner og det er beregnet tilbakeføring av tidligere premieavvik (amortisering) med 1,5 millioner kroner. I perioden 2018 til 2020 er beregnet amortisering av premieavvik satt til henholdsvis 1,8 mill, 2,4 mill og 2,4 mill kroner. Arbeidsgiveravgift er 14,1 % Drift Dersom dagens driftsnivå/aktivitetsnivå (budsjett 2016 korrigert for lønns- og prisstigning, andre endrede driftsforutsetninger, oppfølging av vedtak i 2016 o.s.v. - kalt konsekvensjusteringer) videreføres med nye inntektsforutsetninger vil driftsresultatet bli som i raden Resultat før nye tiltak i tabellen under: Rammer Rammer Rammer Rammer Inntektsramme Etatenes driftsrammer Netto renter og avdrag Konsekvensjusteringer Motpost avskrivninger Resultat før nye driftstiltak Nye driftstiltak Finansieringskostnader investeringer i økonomiplan Netto driftsresultat inkl nye tiltak Netto driftsresultat i % av sum inntekter 2,14 % 2,09 % 2,23 % 1,66 % Korrigert budsjettramme (konsekvensjusteringer) er nødvendige justeringer for å opprettholde drifts- og aktivitetsnivå med realistiske budsjettforutsetninger. Konsekvensjusteringene utgjør 4,5 millioner kroner i De største endringene gjelder lønnsoppgjør og amortisering premieavvik med 2,9 millioner kroner, prisjustering andre varer og tjenester med 2 % som utgjør 0,7 millioner kroner. Korrigert budsjett (konsekvensjustert); Resultat før nye tiltak viser dermed hva det koster å fortsette dagens drift (aktivitetsnivå) uten endringer. Resultatet før nye tiltak er positivt i perioden, men varierer fra 4,5 til 7 millioner kroner. Det er lagt inn NYE driftstiltak med til sammen en reduksjon på 10 millioner kroner i slutten av perioden. Disse tiltakene skal dekke inn finanskostnadene i forbindelse med gjennomføring av VA-planen, bygging av ny skole og flerbrukshall, og kompensere for reduserte overføringer fra staten gjennom inntektssystemet. Flesberg kommune Side 21

22 Det er foreslått investeringer for til sammen 284 millioner kroner i perioden. Av dette utgjør 47,7 millioner kroner oppfølging av vann- og avløpsplanen, og 221 millioner kroner bygging av ny skole og flerbrukshall. Finansutgiftene (renter og avdrag) i forbindelse med låneopptak belastes driftsbudsjettet. Spesifisering av rådmannens forslag til driftstiltak: Forslag Forslag Forslag Forslag Alle 1 Omstilling og digitalisering av tjenester Oppvekst og kultur NY skole fra : 2 Redusert drift jfr kalkyle = ' ' Reduksjon i driften oppvekst Teknikk, plan og ressurs 3 Økte inntekter jfr selvkostprognose vann, opptrappingsplan Økte inntekter jfr selvkostprognose avløp, opptrappingsplan Kirke Maling av Flesberg kirke Elektriskanlegg i kirkene Nøkkelsystem Sum nye tiltak Kommentarer nye driftstiltak: Tiltak nr. 1 Omstilling og digitalisering av tjenester Tiltaket må ses i sammenheng med endrede rammebetingelser fra staten, overføring gjennom inntektssystemet. Flesberg kommune med de andre kommunene i Kongsbergregionen satser mye på digitalisering gjennom effektive administrative systemer og velferdsteknologi. Gjennom omstillingsprosesser vil dette også ha fokus. Tiltak nr. 2 Reduserte driftsutgifter ved bygging av ny skole og flerbrukshall Tiltakene gjelder reduksjon i kostnader til drift og vedlikehold av bygninger og organisering av undervisningstilbudet. Tiltak nr. 3 Økte inntekter ved volumøkning og gebyrøking Økningene må ses i sammenheng med store investeringer innen vann- og avløpssektoren. Avskrivninger på disse investeringene finansieres ved volumøkning og gebyrøking. Interkommunalt samarbeid: Mange av kommunens oppgaver løses gjennom interkommunalt samarbeid. I budsjettet for 2017 er samarbeidene budsjettert med følgende beløp i hele kroner: Interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 27 Felles økonomifunksjon i Numedal (FØNK) Kongsbergregionen 355 Kongsbergregionen IKT Drift (K-IKT) Kontrollutvalgssekretariatet i Buskerud og omegegn IS 86 Skatteoppkreveren i Kongsberg og Numedal 786 Interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 28 Felles pedagogisk-psykologisk tjeneste 900 Felles barneverntjeneste i Numedal Felles Legevakt og KAD-senger Kongsberg, Flesberg og Rollag (Kongsberg interkommunale legevakt) Flesberg kommune Side 22

23 Interkommunale selskap (IKS) Buskerud kommunerevisjon IKS 515 Interkommunalt Arkiv for Buskerud, Vestfold og Telemark IKS (IKA Kongsberg) 356 Gebyr og egenbetaling Rådmannens forslag til gebyrøkinger gir følgende prognose på dekningsgrad og endring i avgiftene fra Oversikten under viser kolonne med selvkostfond , prognose for 2016, hvilke forslag til gebyrendringer som ligger i budsjett for 2017, derav dekningsgrad for 2017 og prognose på selvkostfond pr Beløp med minus som fortegn betyr negative fond (beløp som må dekkes gjennom gebyr): Selvkostområder: Fond Prognose Gebyrendring 2017 Dekningsgrad i 2017 Prognose Slam % 118,9 % Renovasjon % 102 % Vann % 117 % Avløp % 108 % Byggesak % 95 % Feiing og tilsyn * % Kart og Oppmåling % 100 % Innenfor enkelte områder må gebyrene økes over prisstigning for å nå 100 % dekningsgrad i 2017 og i tillegg redusere negative selvkostfond fra tidligere. I rådmannens forslag til økonomiplan ligger det også inne vesentlig økning i investeringsrammen jfr. vedtatt vann- og avløpsplan. Disse investeringene innen vann og avløp vil påvirke avgiftene vesentlig i løpet av den neste 4-5 års perioden. Endringer innen feiing og tilsyn kommer som egen sak. Påslag på andre egenbetalinger fra 2016 til 2017 er: Barnehage 3 % Skolefritidsordning 3 % Kulturskole 3 % Hjemmehjelp over 2 G 3 % Husleier 3 % Vi viser til en detaljert gebyroversikt under vedlegg i dette dokumentet. Driftsresultat Netto driftsresultat gjenspeiler kommunens handlingsrom. Fylkesmannen har en klar oppfordring til kommunen at dette handlingsrommet bør minimum være 1,75 % av kommunens inntekter. Det vil si at Flesberg kommune bør ha netto driftsresultat på ca. 4 millioner kroner. Rådmannen legger fram forslag til økonomiplan med følgende netto driftsresultat i perioden: i hele 1000 kroner Netto driftsresultat Netto driftsresultat i % av sum inntekter 2,14 % 2,09 % 2,23 % 1,66 % Avsatt til bundne driftsfond Avsatt til disposisjonsfond Overføres til finansiering investeringsregnskapet Balanse Flesberg kommune Side 23

24 Investeringsramme Det er foreslått investeringer for til sammen 284 millioner kroner i perioden. Av dette utgjør 47,7 millioner kroner oppfølging av vann- og avløpsplanen og 221 millioner kroner bygging av ny skole og flerbrukshall. Investeringene finansieres ved låneopptak på 224 millioner kroner, momskompensasjon på 52 millioner kroner og bruk av egne midler på 9 millioner kroner SUM VAR område Andre investeringer: Finansiering Bruk av nytt låneopptak Bruk av nytt låneopptak, skole flerbrukshall Bruk av disposisjonsfond Momskompensasjon Bruk av eiendomsskatt, overført fra drift Sum finansiering Låneopptakene påvirker driftsresultatet ved at finansutgiftene utgiftsføres i driftsbudsjettet. Det er tatt høyde for dette i framlagt driftsoversikt. Langsiktig gjeld rentevilkår Kommunens langsiktig gjeld øker fra 119 til 300 millioner kroner i perioden. Dette har sammenheng med store investeringer innen vann og avløp jfr. VA-plan og ikke minst generasjonsinvesteringen i ny skole og flerbrukshall. I perioden nedbetales det 42 millioner kroner i avdrag. Utvikling av kommunens langsiktige lånegjeld i økonomiplanperioden: Langsiktig gjeld Låneopptak pr Budsjett / Økonomiplan Betalt avdrag Saldo Langsiktig gjeld i % av brutto inntekter (ekskl. pensjonsforpliktelser) 53 % 68 % 113 % 133 % 128 % Avdrag i 2016 og 2017 er inkludert nedbetaling av midlertid innlån ved gjennomføring av gangveien Svene - Lampeland på til sammen 22 millioner kroner. Låneopptakene i perioden er beregnet med løpetid på 30 år og like store årlige avdrag (serielån). Langsiktig gjeld i % av brutto inntekter (ekskl. pensjonsforpliktelser) stiger fra 53 % til 128 % i perioden. Det vil altså si at kommunens gjeld vil ligge over samlet inntekt i året. Når man skal gjennomføre en så stor generasjonsinvestering som Flesberg skal nå, vil disse måltallene bli høye. I 2015 var tilsvarende måltall 71 % i kostragruppe 1 (gruppen Flesberg tilhører) og 73 % for landet utenom Oslo. Renter Norges Bank har for tiden en styringsrente på 0,50 pst. Dette er en reduksjon på 0,25 pst siden i fjor hvor styringsrenten var 0,75 pst. Den flytende renten som kommunen har som lånebetingelse ligger normalt ca. 1,0 prosentpoeng høyere enn styringsrenten. Rådmannen har brukt følgende rentesatser i den nye fireårsperioden på lån med flytende rente: Flytende rente 1,9 % 2,1 % 2,3 % 2,5 % Flesberg kommune Side 24

25 Fondsmidler Budsjett Økonomiplan Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne Investeringsfond Sum fond Kommunens disposisjonsfond er en god pekepinn på kommunens reserve til bruk ved eventuelle uforutsette utgifter eller inntektssvikt. Fylkesmannens anbefaling er at kommunens disposisjonsfond bør tilsvare 5 % av kommunens inntekter, eller ca. 11 millioner kroner. I rådmannens forslag når vi 3,7 % i disposisjonsfond av totale inntekter i slutten av perioden. Avsetningen i 2017 til bundne driftsfond gjelder avsetning til selvkostfond innen vann og avløp. Ubundne investeringsfond er resterende udisponerte midler fra Blefjell 2010 AS. Det har tidligere blitt bevilget 2,5 millioner kroner til forprosjektering ny skole og 5 millioner kroner til Trafikksikkerhetstiltak på FV 40 i forbindelse med bygging av ny gang- og sykkelveg på strekningen Svene-Lampeland. Flesberg kommune Side 25

26 Organisasjon og medarbeidere Kommuneplanen har under et av sine hovedmål Gode og effektive offentlige tjenester til brukerne definert følgende delmål: Flesberg kommune fremstår som en attraktiv arbeidsplass med godt kvalifiserte medarbeidere. Det er mange virkemidler for å nå et slikt mål, og struktur, lederskap og kultur, står helt sentralt i så måte. I all hovedsak har man i nyere tid hatt en etatsmodell i Flesberg kommune. Endringer i brukerkrav, reformer, nye oppgaver, lover og pålegg fra overordnet myndighet har skjerpet kravene til sektoren. Det blir stilt store krav til fleksibilitet og kompetanse når små kommuner skal følge utviklingen, og det vil som regel være slik at også nye oppgaver og utfordringer skal løses av medarbeidere som er her fra før. Samtidig har det de siste årene skjedd en ganske omfattende utvikling innenfor IKT-området, i nye hjelpemidler og i kompetanseoppbygging, som bør sette organisasjonen bedre i stand til å løse både løpende og nye oppgaver uten at det automatisk skal utløse behov om nye ressurser. Staten forventer da også i årlige budsjettopplegg effektivisering i sektoren. Organisatorisk har man i hovedsak beholdt etatsmodellen i kommunen, men det er gjort tilpasninger underveis ut fra endringer i oppgavene, samt at stadig flere oppgaver best lar seg løse i samarbeid med andre kommuner. Dette gir en gevinst i form av mindre press på økonomien enn om man skulle løst oppgaven alene. Det gir også en veldig klar gevinst i forhold til å skape fagmiljøer som er store nok til å håndtere økte krav og endringer. Styringsmessig vil man opplagt ha en utfordring ved at det er flere arenaer og organer der oppgaveløsningen skjer. Forenklet sagt, så kan man ikke lenger med et blikk på organisasjonskartet til en kommune finne ut nøyaktig hvor de enkelte tjenester utøves. Kommunestyret har det øverste arbeidsgiveransvaret i kommunen, og arbeidsgiverpolitikken for alle kommunens ansatte starter i kommunestyret. Kommunestyret forholder seg bare til rådmannen i utøvelsen av arbeidsgiveransvaret og politikken, og styrer i hovedsak gjennom vedtak om organisering og arbeidsgiverplattform (retningslinjer, reglementer m.v.). Rådmann, og øvrig administrativ ledelse i Flesberg kommune, har fra langt tilbake i tid blitt vist tillit fra kommunestyret gjennom utstrakt delegering på nær sagt alle felter innenfor personalområdet. Med andre ord tillit i den daglige utøvelsen av arbeidsgiveransvaret. Dette skjer i et samspill med de ansattes organisasjoner. Rollefordelingen mellom politikk og administrasjon er definert i reglements form (personalreglement, delegasjon), og fastslår i hovedtrekk at kun større organisasjonsendringer og vedtak av reglementer/retningslinjer m.v. skal behandles på politisk nivå. Kommunen har siden 1992 hatt et sett med ledelsesprinsipper, som med visse mellomrom har blitt oppdatert i lederutviklingsprosesser. Etatssjefer og mellomledere gjennomførte sist i en slik prosess. Prosessen tok da utgangspunkt i eksisterende prinsipper, kommuneplanens samfunnsdel, og kommunens status som MOT-kommune. Den oppdaterte lederplakaten er nå: Flesberg kommune Side 26

27 Med skal vi arbeide sammen for en tydelig, kompetent og framtidsretta kommune Samspill: Vi gjør hverandre gode Vår oppgave er å være gode ambassadører for kommunen og arbeidsstedet vårt. Det oppnår vi ved å møte alle med respekt og troverdighet. Alle medarbeidere trenger ansvar og myndighet for å oppleve mestring og innflytelse i sitt daglige arbeid. Kjerneverdier: Bidra til mestring Være rause, inkluderende og kommunisèr direkte Være lojale overfor hverandre, kommunen og de folkevalgte Tenke helhet Kvalitet: Vi leverer gode tjenester Vi skal være kompetente til å levere tjenester som innbyggerne opplever som pålitelige, forutsigbare og konsekvente. Hver enkelt medarbeider er med på å bygge kommunens gode omdømme som bosted og arbeidsplass. Kjerneverdier: Ha gode rutiner Sette realistiske mål Avklare forventninger Ha kontroll Arbeidsglede: Vi er stolte av kommunen og jobben vi gjør Det gode arbeidsmiljøet skapes når hver enkelt bidrar, hver eneste dag. Gjensidig tillit legger grunnlaget for trygge og unike medarbeidere. Kjerneverdier: Å samarbeide Være engasjerte Ha positivt fokus på handlingsrommet Vise frem gode resultater Utvikling: Vi tar ansvaret for å være samfunnsutvikler Målet vårt er å være i forkant med nye løsninger. Samtidig vil vi ta vare på de gode tradisjonene vi har i organisasjonen vår. Kjerneverdier: Være nysgjerrige Være kreative Ha pågangsmot Være utholdende Lederplakaten gir retning, og er en påminnelse om hvilke kjerneverdier og holdninger som skal prege vårt arbeid. Organisasjonsmodell, tariffavtaler, regler, retningslinjer og rapportering bidrar til å ha en god struktur. Kjerneverdier og holdninger bidrar til å skape en god kultur. For å oppnå gode prestasjoner er både god struktur og god kultur nødvendig. Godt lederskap og godt medarbeiderskap er helt sentralt i forhold til både struktur og kultur. I 2015 gjennomførte etatsjefer og mellomledere en samling i regi av MOT der lederplakaten ble forsterket gjennom et opplegg kalt «Med MOT som ledelsesfilosofi». Årsverk: Etat Fellestjenesten 4,9 4,5 4,5 4,5 4,5 4,5 4,5 4,5 Oppvekst og kulturetaten 73,3 71,8 73,3 76,7 78,0 86, Helse og omsorg 68,5 68,1 73,5 73,5 76,0 78,5 80,5 80,5 Teknikk, plan og ressurs 24,8 24,8 22,4 23,4 23,4 23,4 23,4 24,40 Nav Numedal 6,5 6,5 6,5 7,5 5 7,7 7,9 7,9 Totalt årsverk i kommunen ,7 169,2 174,6 173,4 200,5 207,3 208,3 Flesberg kommune Side 27

28 Oversikt over sykefravær fra 2009 til 2016: Total 5,49 8,18 9,05 7,12 4,93 5,02 6,82 I tabellen over har vi tatt utgangspunkt i sykefravær pr fra 2009 til Selv om sykefraværet har økt noe fra i fjor, er det likevel betydelig lavere enn for noen få år tilbake. Kjønn fordelt etter alder - Faste stillinger pr Alder andel kvinner andel menn totalt aldersfordeling år 68 86,08 % 11 13,92 % 100,00 % 79 29,37 % år 72 83,72 % 14 16,28 % 100,00 % 86 31,97 % år 56 82,35 % 12 17,65 % 100,00 % 68 25,28 % 61 år ,67 % 12 33,33 % 100,00 % 36 13,38 % Totalt ,78 % 49 18,22 % 100,00 % ,00 % Som tabellen over viser er det stor spredning i alderssammensetningen. Av totalt ansatte utgjør kvinner 81,78 %. Av alle ansatte er 29,37 % under 40 år, 31,97 % mellom 40 og 50 år, 25,28 % mellom 50 og 60 år og 13,38 % over 61 år (sistnevnte utgjør en økning på ca. 1,5 % fra året før). Tiltak: Det må arbeides for å få ansatt flere menn i sterkt kvinnedominerte yrker. Her vil uten tvil også sentrale myndigheter måtte bidra gjennom kampanjer og andre stimuleringstiltak. Likestilling og mangfold Flesberg kommune er en kvinnedominert arbeidsplass med tradisjonelle delinger ved at det er mange kvinner som jobber i pleie og omsorg, barnehage og undervisning, mens det er flere menn som jobber i Teknikk, plan og ressursetaten, med unntak av driftsavdelingen (renhold). Pr er ca. 82 % av de ansatte i Flesberg kommune kvinner. Øverste administrativt ledernivå består av rådmann og 6 etatssjefer, inklusiv leder av NAV, barnevern og økonomisjef (interkommunale funksjoner). Fordelingen mellom disse er 3 menn og 4 kvinner. I tillegg utgjør kommunens mellomledergruppe 10 kvinner og 2 menn, til sammen 12 mellomledere. I rapporteringsplikten til kommunene, jfr. 48 i kommuneloven, pålegges kommunene å redegjøre for planlagte tiltak for å fremme likestilling, sikre like muligheter og hindre diskriminering på grunnlag av kjønn, etnisitet og nedsatt funksjonsevne. Kjønnsbalanse Mål Tiltak Ansvar Øke andelen av menn ansatt i kommunen Oppfordre menn til å søke når ledige stillinger lyses ut. Etatssjefer, mellomledere og ansettelsesutvalg Nedfelt i lønnspolitisk plan Ansette det kjønn som er underrepresentert når søkerne står likt. Etatssjefer, mellomledere og ansettelsesutvalg Likelønn Mål Tiltak Ansvar Lik lønn for likt arbeid Følges opp ved lokale lønnsforhandlinger og ved ansettelser. Etatssjefer, mellomledere og ansettelsesutvalg. Riktig lønn til alle Alle medarbeideres lønnsnivå kan vurderes ved hjelp av Etatssjefer, mellomledere. Flesberg kommune Side 28

29 lønnssamtale eller lokale lønnsforhandlinger. Bør gjennomgås en gang i året. Arbeidstid Mål Tiltak Ansvar Ha oversikt over hvem som ønsker større stilling. Del av kompetansekartleggingsverktøyet eller på annen måte. Den ansatte må selv gi uttrykk for dette. Før små stillinger lyses ut skal en vurdere om den kan kombineres med en annen stilling, jfr. Lyse ut stillinger internt eller bli enige i ansettelsesutvalget om økning av en ansatts Etatssjefer, mellomledere og ansettelsesutvalg (herunder tillitsvalgte). kommunens personalreglement. stillingsstørrelse. Se på muligheten for endrede turnuser. Endrede turnuser. Arbeidsgiver og tillitsvalgte. Etnisitet og nedsatt funksjonsevne Mål Tiltak Ansvar Få arbeidstakere med annen Ekstra fokus på introduksjon og Arbeidsgiver og arbeidstakere. etnisk bakgrunn integrert i arbeidstokken. opplæring. Gode norskkunnskaper. Deltagelse på norskkurs Arbeidsgiver og arbeidstakere. Her har NAV (flyktningetjenesten) et særskilt ansvar. Tilrettelegge arbeidsplassene, jfr. bl.a. kommunens IAhandlingsplan. Nødvendig utstyr og tekniske hjelpemidler må være tilgjenglig. Arbeidsgiver. Helse, miljø og sikkerhet Flesberg kommune fremstår som en attraktiv arbeidsplass med godt kvalifiserte medarbeidere (kommuneplanen kap. 2.6) Flesberg kommune har ansvaret for at kommunale virksomheter drives i samsvar med lover som regulerer forhold knyttet til helse, miljø og sikkerhet (HMS). Flere av lovene stiller krav til Flesberg kommune som arbeidsgiver til at kommunen skal ha et forsvarlig og trygt arbeidsmiljø for kommunens ansatte. Dette gjelder både fysiske og psykiske sider av arbeidsforholdene. Videre stiller lovene også opp krav til HMS for brukere av kommunens tjenester, eksempelvis barnehagebarn, skoleelever og beboere på institusjon. Flesberg kommune skal påse at kommunal virksomhet ikke belaster natur og miljø på en uheldig måte i forhold til forurensning m.v. Ansvaret for internkontrollen (IK) er definert i kommunens internkontrollsystem, og her slås det fast at helse, miljø og sikkerhetsarbeid er et lederansvar. Som arbeidsgiver er hovedkravene fastsatt i Arbeidsmiljøloven og i egen forskrift om internkontroll, som defineres som Systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen. Rådmannen har det overordnede ansvaret for etablering og oppfølging av IK-systemet. Aktiviteter og system oppsummeres kort nedenfor. Den enkelte leder har på vegne av rådmannen ansvar for handlingsplan, gjennomføring og registrering som beskrevet i det følgende: Alle ledere i Flesberg kommune har et selvstendig ansvar for å holde seg oppdatert i forhold til internkontrollen (IK) og HMS, og er ansvarlig for ajourhold av IK-systemet innenfor sitt ansvarsområde. Det Flesberg kommune Side 29

30 er lederens ansvar å sørge for at registrerte avvik fra HMS-krav behandles i samsvar med kapittel 6 i IKsystemet - avviksbehandling. Ansatte skal oppfordres til umiddelbar og direkte rapportering til leder når vedkommende mener det foreligger situasjoner som vurderes i forhold til kommunens ansvar for HMS. Verneombud informeres og kurses i forhold til sitt spesielle ansvar. Introduksjon av nyansatte skjer i henhold til kommunens reglement. Det informeres om internkontrollen og HMS i kommunen i h.h.t. prosedyrebeskrivelse (her jobbes det nå med en elektronisk modell hvor alle nyansatte her skal kunne få en god og oppdatert informasjon om kommunen i sin helhet). Vernerunder med verneombud gjennomføres minst en gang hvert år. Leder for vedkommende arbeidsplass har ansvar for at dette skjer. Medarbeidersamtaler gjennomføres (målsetting) for samtlige ansatte en gang i året. Registrering av sykefravær, arbeidsskader og -ulykker skjer etter fastsatte prinsipper. Personskader føres på eget skjema, og rådmannen får kopi av disse. En yrkesskade kan kort defineres som en skade eller sykdom som er forårsaket av en arbeidsulykke. Sykefraværsstatistikk utarbeides (ansvar rådmannen), og dette inngår som en del av månedsrapporteringen for den enkelte avdeling og etat, samt i tertialrapporter og årsmelding til politisk nivå. Yrkesrelaterte sykdommer og nestenulykker registreres, og brukes også som grunnlag for forebyggende HMS-arbeid. Oversikt over kontroller o.l. utført av Bedriftshelsetjenesten. Registreres i IK-systemet. Bedriftshelsetjenestens aktiviteter reguleres i en egen avtale, og innholdet i aktivitetene bestemmes av Arbeidsmiljøutvalget hvert år. Aktivitetene de senere år har vært bl.a. helsekontroll og tester, oppfølging på enkelte arbeidsplasser, bistand ved vernerunder, gjennomføring av kurs for verneombud mm. Rapporter til/fra Arbeidstilsynet registreres i IK-systemet. Spørreskjema for kartlegging av HMS utarbeides og brukes ved behov. Behovet vurderes av administrativ ledelse og Arbeidsmiljøutvalget (AMU). Resultater fra slike undersøkelser registreres i IK-systemet. Kommunen har et IKT-basert verktøy for å kunne måle medarbeidertilfredshet. Med utgangspunkt i at det løpende gjennomføres relativt mye for å registrere medarbeidertilfredsheten, vil en fremover ta sikte på å gjennomføre undersøkelse for hele kommunen hvert 3. år. Oversikt over gjennomførte HMS-relaterte kurs, samlinger, opplæring, o.l. registreres fortløpende i IKsystemet. Oversikt over, og rapporter fra brann-/beredskapsøvelser m.v. med tilknytning til HMS-området i kommunen, registreres fortløpende i IK-systemet. Alle hovedaktiviteter oppsummeres i en årsrapport som behandles i AMU. I samarbeid med kommunene i Kongsbergregionen, har kommunen gått til anskaffelse av et IKT basert kvalitetssystem (Compilo). Systemet ble innført i 2014, og er bygd opp til å håndtere all dokumentasjon, og prosedyrer, inkl. avvikshåndtering, i forhold til bl.a. HMS. Flesberg kommune er IA-bedrift og fornyet i 2014 sin IA-avtale med NAV. Denne er fulgt opp med en revidert handlingsplan. Flesberg kommune Side 30

31 Handlingsprogram: Mål Tiltak Systematisk HMS-arbeid Oppfølging handlingsplan IA Ja Ja Ja Ja Systematisk HMS-arbeid Verneombud har gjennomført 100 % 100 % 100 % 100 % grunnkurs i HMS Systematisk HMS-arbeid Vernerunder og oppfølging 100 % 100 % 100 % 100 % (gjennomført) Systematisk HMS-arbeid Møter i arbeidsmiljøutvalget Systematisk HMS-arbeid Implementere IKT-basert kvalitetssystem Drift og forbedring Drift og forbedring Drift og forbedring Drift og forbedring Systematisk HMS-arbeid Medarbeiderundersøkelse (hvert 3. X X 100% X år) Systematisk HMS-arbeid Gjennomføring av helsetest ansatte Nei Ja Nei Nei (hvert 3. år) Arbeidsgiverstrategi Revisjon personalreglement X X 100% X Arbeidsgiverstrategi Rullering av lønnspolitisk plan Delvis Delvis 100% Delvis Samlet sykefravær mål handlingsplan IA Løpende oppfølging 5,0 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % Samfunnssikkerhet og beredskap Kommuneplanens kap. 3.11: Flesberg kommune har et spesielt ansvar for beredskap og samfunnssikkerhet i forhold til innbyggere og personer som oppholder seg i kommunen. Kommunen har en plan for kriseledelse som gjelder håndteringen av alvorlige hendelser som går ut over det som kan håndteres under ordinær drift. Kommunen etablerer kriseledelse i slike tilfeller, og krisen håndteres sammen med lensmann og politi i første rekke, men også andre instanser/myndigheter. Ved alvorlige ulykker og hendelser som rammer enkeltpersoner kan kommunen sette inn et såkalt kriseteam som kan bistå enkeltmennesker eller grupper av personer. Kommunens beredskapsplikt er nedfelt i Sivilbeskyttelseslovens 14 og 15. Den stiller bl.a. krav til utarbeidelse av risiko og sårbarhetsanalyse og beredskapsplan. I 2014 ble det gjennomført en beredskapsøvelse i regi av fylkesmannen, og i den prosessen ble viktige deler av ROS-analysen og beredskapsplanen, inkludert plan for kriseledelsen, oppdatert og øvd. I 2015 og 2016 har en gjennomført årlig beredskapsdag/øving for etatsjefer og mellomledere med fokus på krisehåndtering/-kommunikasjon. Videre ble det gjennomført tilsyn tidlig i En har på plass utkast til atomberedskapsplan, og som ledd i ROS-analysen er det gjennomført flomsonekartlegging av Lågen og Lyngdalselva. En oppgradert ROS-analyse forventes å være ferdigstilt i En vil jobbe videre med å få etablert en mer fast struktur for arbeid i kommunens psykososiale kriseteam og beredskapsråd. Selve kriseledelsen er godt etablert med rådmann, ordfører og etatssjefer som øver årlig gjennom egen beredskapsdag. Flesberg brannvesen har de siste årene hatt en svært positiv utvikling, og fått en bredere og styrket posisjon som ressurs for lokal samfunnssikkerhet. Dette gjenspeiles i at brannvesenet i stadig større grad er første og eneste nødetat på et skadested. Fra 2013 ble det lagt til rette for at brannvesenet i større grad kunne benyttes som førstehjelper når ambulansen er mer enn 20 minutter unna (First Responder). Det kan bli utfordringer med rekrutteringen til brannvesenet i årene fremover. Årsaken er de omfattende kravene til utdanning og kursing. Et lite brannvesen (frivillig korps) som Flesberg kan vanskelig bli attraktive på lønn, desto viktigere blir det å ha høy kvalitet på kompetanse, øvelser, utstyr, kjøretøy, lokaler etc. Gjennom en kartlegging av analyse av type hendelser gjennom året for brannvesenet, så legges det nå opp til at man investerer i et nytt utrykningskjøretøy. I samarbeid med resten av kommunene i Kongsbergregionen etablerte man i 2016 innbyggervarsling på sms via løsningen Varsling24. Løsningen har blitt benyttet på ulike måter, bl.a. ved ledningsbrudd vann, og er svært anvendelig for de aller fleste typer av innbyggervarsling. Flesberg kommune Side 31

32 For øvrig er kommunens investeringer i infrastruktur (vei, IKT, vann og avløp) tuftet på forbedring og fornyelse, som skal sikre leveringssikkerhet og bedre beredskap ved krisesituasjoner. Spesielt prosjektene som nå kommer innenfor vannforsyning er eksempler på tiltak som skal gi både bedre leveranse, samtidig som man sikrer seg i forhold til flom. Saneringsplan for ledningsnettet er siste tilskudd på listen over grunnlagsdokumenter som er kommet på plass. Kommunen er kommet godt i gang i arbeidet med adressering av samtlige eiendommer. Dette vil på sikt gi nødetatene nøyaktige koordinater på både husstander, fritidsboliger og veier ved ulykker og andre hendelser. Målet er at man innenfor økonomiplanperioden skal ha dette på plass. Handlingsprogram: Mål Tiltak Kompetansehevin Deltakelse på kurs innen X X X X g beredskapsledelse samfunnssikkerhet og beredskap Beredskapsplan Sluttføre revisjon av beredskapsplanen X X Oppdatering Årlig revidering Ja Ja Ja Ja beredskapsplan ROS-analyse Sluttføre hovedrevisjon av ROS-analyse X X ROS-analyse Rullere/oppdatere ROS-analyse Vedl.hold. Hovedrullering Vedl.hold. Hovedrullering Operativt kriseteam Reetablere kriseteam Vedl.hold. Vedl.hold Vedl.hold. Vedl.hold Beredskapsøvelse Øvelse beredskapsplan Ja X Ja X Samhandling Møte med samarbeidspartnere Ja Ja Ja Ja innenfor beredskap * Rapportering Statusmelding til kommunestyret om beredskap Ja Ja Ja Ja * Kommunen har de siste år hatt årlige møter med Sanitetsforeningenes omsorgsberedskapsgruppe for bl.a. å fornye eksisterende samarbeidsavtale. Det er et mål fremover å få til årlige møter som omfatter flere av våre partnere/beredskapsråd, samt få på plass flere avtaler om tilgang på ressurser ved krisesituasjoner. Statusmelding til kommunestyret gis vanligvis gjennom ordinær årsrapportering, og særskilt når ROS og beredskapsplan(er) er til behandling. Flesberg kommune Side 32

33 Oversikt over interkommunalt samarbeid Nedenstående oversikt er en opplisting over interkommunalt samarbeid der Flesberg kommune deltar. Oversikten omhandler både fast etablerte samarbeid med egne styrende organer, nettverksbaserte samarbeid og prosjekter. Oversikten ble første gang laget i fjor, og en har forenklet oversikten noe ved denne rulleringen av handlingsprogrammet. Tiltak/prosjekt (navn) Organisering og deltakende kommuner Kongsbergregionen Er et samarbeids- og interesseorgan for kommunene. Stiftet i 2005 som et interkommunalt samarbeidsorgan iht. kommunelovens 27. Består av Kongsberg, Flesberg, Rollag, Nore og Uvdal, Notodden, Hjartdal og Tinn. Kongsbergregionen Felles IKT-driftsenhet K-IKT. Organisert iht. kommunelovens 27. Alle kommunene i Kongsbergregionen deltar i samarbeidet. Vertskommune er Notodden kommune. SNKR Samordnet næringsapparat i Kongsbergregionen FØNK Felles økonomifunksjon i Numedalskommunene Skatteoppkreveren for Kongsberg og Numedal Samarbeidsforum mellom næringsapparatene til kommunene i Kongsbergregionen. Programleder for Omstillingsprogrammet deltar fra Rollag kommune. Etablert i 2005 som interkommunalt samarbeidsorgan iht. kommunelovens 27 (vertskommunemodell). Består av Flesberg, Rollag, Nore og Uvdal. Vertskommune er Nore og Uvdal kommune. Stiftet i 2007 som et interkommunalt samarbeid i h.h.t. kommunelovens 27. Består av kommunene Kongsberg, Flesberg, Rollag, Nore og Uvdal. Vertskommune er Kongsberg kommune. Buskerud Kommunerevisjon IKS Etablert i 2003 etter lov om interkommunale selskaper. Eies av 15 kommuner inklusive Buskerud fylkeskommune. Kontrollutvalgssekretariatet i Buskerud og omegn IS IKA Kongsberg. Interkommunalt arkiv for Buskerud, Vestfold og Telemark IKS Kommunenes Opplæringskontor i Buskerud IKS Stiftelsen Buskerud Teater Numedalsutvikling IKS Krisesenter Buskerudregionens incestsenter (BRiS) PPT-OT (Pedagogisk-psykologisk tjeneste og oppfølgingstjenesten for Numedal og Kongsberg) SKOBAK Interkommunalt samarbeid som har som formål å yte sekretær- og utredningsbistand til kontrollutvalgene i 17 samarbeidskommuner. Etablert i 1992, og fra 2002 organisert som et IKS etter lov om interkommunale selskaper. 39 eiere i 2012 bestående av kommuner og fylkeskommuner fra Buskerud, Vestfold og Telemark. Etablert etter lov om interkommunale selskaper. Eies av Buskerud fylkeskommune og 17 kommuner i Buskerud Etablert som en stiftelse. Buskerud Teater er paraplyorganisasjon for teaterverkstedene i Buskerud fylke Besluttet avviklet. Etablert i 1997 og organisert som et IKS i medhold av lov om interkommunale selskaper. Består av eierkommunene Flesberg, Rollag, Nore og Uvdal. Avtale med Kongsberg Krisesenter (ideell organisasjon). Krav om tilknytning til krisesenter i krisesenterloven. Buskerudregionens incestsenter. BRiS er et lavterskeltilbud til befolkningen i Buskerud og nordre deler av Vestfold. Samarbeidet er organisert etter kommunelovens 28 og omhandlet i alt 23 kommuner. Drammen kommune er vertskommune for BRiS. Samarbeidet er eget rettssubjekt med eget styre og har hovedkontor på Kongsberg. Deltakere er Nore og Uvdal, Rollag, Flesberg og Kongsberg kommuner. Kongsberg kommune er vertskommune. Kommunelovens 27-samarbeid. Interkommunalt samarbeid (skole og barnehage) gjennom Flesberg kommune Side 33

34 Tiltak/prosjekt (navn) Organisering og deltakende kommuner OPPAD FRONTER Administrativt samarbeid innen skoleområdet Samarbeidsavtale om IKTtjenester - skole Voksenopplæring Kulturskole Faggrupper og nettverk Felles oppvekstkontor i Numedal NAV Numedal Flyktningetjenesten i Flesberg og Rollag Felles barneverntjeneste i Numedal Nettverk for pleie og omsorg Samarbeid om fagsystemet Profil (Helse og omsorg) Kommunehelsesamarbeidet Vestre Viken Samarbeid med Vestre Viken HF, avdeling Kongsberg sykehus Helseløft i Kongsbergområdet Fastlegesamarbeid Kongsbergregionen. Kongsberg, Flesberg, Rollag, Nore og Uvdal, Notodden, Hjartdal og Tinn kommuner deltar. Interkommunalt samarbeid (barnehage) gjennom Kongsbergregionen. Deltakende kommuner er Kongsberg, Flesberg, Rollag, Nore og Uvdal, Notodden, Hjartdal og Tinn kommuner. Digital læringsplattform. Interkommunalt samarbeid gjennom Kongsbergregionen. Fronter /LMS- koordinator ansatt i Kongsbergregionen. Kongsberg, Flesberg, Rollag, Nore og Uvdal, Notodden, Hjartdal og Tinn kommuner deltar. Samarbeidsavtale mellom Flesberg og Rollag kommuner. Rådmennene utgjør styringsgruppe. Samarbeidsavtale om IKT-tjenester mellom Rollag og Flesberg kommuner innen oppvekstsektoren. Rollag kommune kjøper veiledningstjeneste innen IKT-området fra Flesberg kommune tilsvarende 100 % full stilling. Samarbeidsavtale mellom Kongsberg norsksenter (Kongsberg kommune) og Flesberg kommune. Samarbeid/salg av tjenester knyttet til kulturskoletilbud mellom Kongsberg kommune og Flesberg kommune. Interkommunalt samarbeid gjennom Kongsbergregionen. Barnehagetilsyn Oppad barnehage Nettverk oppvekst Fronter Dalmøte barnehagestyrere Medarbeiderne er lokalisert i sine kommuner og på sine arbeidsplasser som før, men begrepet «felles kontor» brukes som en overbygning for samarbeidet på kommunenivå mellom de tre kommunene innenfor skole og barnehage. Partnerskapsavtaler med NAV Buskerud og vertskommunesamarbeid hjemlet i kommunelovens 28b. Alle tre numedalskommunene. Vertskommune er Rollag kommune. Felles tjeneste for Flesberg og Rollag kommuner. Vertskommunesamarbeid hjemlet i kommunelovens 28b. Vertskommune er Rollag kommune. Organisert i et vertskommunesamarbeid etter kommunelovens 28b for kommunene Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal. Nore og Uvdal kommune er vertskommune. Etablert i 2005 som et samarbeidsorgan mellom helse og omsorgsledere i Kongsbergregionen. Etablert i Nettverket gjelder alle kommunene i Kongsbergregionen. Etablert i Samarbeidsprosjekt mellom 26 kommuner i nedslagsområdet til Vestre Viken HF. Lokalt samarbeidsutvalg Vestre Viken, avdeling Kongsberg. Samarbeid mellom Kongsberg kommune og kommunene i Numedal startet i Samhandlingsreformen. Samarbeid med Rollag kommune om felles fastlegetjeneste Flesberg kommune Side 34

35 Tiltak/prosjekt (navn) Organisering og deltakende kommuner Interkommunalt legevaktsamarbeid Kongsberg, Flesberg, Rollag Samarbeid innen helse og omsorg i Numedal Samarbeid om psykiatri Samarbeid om palliasjon (lindrende behandling) Samarbeid om diabetes Den blå timen Samarbeid jordmor Samarbeid psykolog Vestviken 110 IKS Samarbeid feiing Samarbeid oppmåling Samarbeid akutt forurensning Felles slamlagune på Fossan. Felles anbud innhenting av avfall. Tilsynsingeniør Samarbeid veterinærvakt Middelalderuka Samarbeid mellom Kongsberg, Rollag og Flesberg kommuner. Organisert i et vertskommunesamarbeid etter kommunelovens 28b. Vertskommune er Kongsberg kommune. Samarbeid om demens, kompetanseheving: Demensensomsorgen ABC Diagnose (diagnostisering og utredning) Pårørendeskole Interkommunalt samarbeid/team mellom Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg kommuner Etablert i Ressursnettverk for sykepleiere i kommunene i Kongsbergområdet og Kongsberg sykehus. Prosjekt Samhandling innen palliasjon og kreftomsorg etablert i Etablert høsten Ressursnettverk for sykepleiere i kommunene i Kongsbergområdet og Kongsberg sykehus. Startet i Samarbeidsprosjekt mellom helse og omsorg og kultur i kommunene i Kongsbergregionen. Felles jordmor-ressurs med Rollag kommune. Felles psykolog med Nore og Uvdal og Rollag kommuner. Etablert i 2004 (som Søndre Buskerud 110-sentral IKS) som IKS i medhold av lov om interkommunale selskaper. Eies av 35 kommuner i politidistriktene Søndre Buskerud, Nordre Buskerud og Vestfold. Felles feier med 60 % stilling i Flesberg og 40 % stilling i Rollag. Feielærling inngår i tillegg. Kommunens oppmålingsingeniør samarbeider med Rollag om oppgaver innen feltet IUA (interkommunalt utvalg for akutt forurensing), for kommunene i Buskerud og Svelvik. Rollag og Flesberg (midlertidig ordning). Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg kommuner. Rollag og Flesberg Veterinærvaktordning Øvre Eiker, Nedre Eiker, Kongsberg og Flesberg kommuner. Samarbeid mellom Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg kommuner Flesberg kommune Side 35

36 Lokale samarbeids- og partnerskapsavtaler Flesberg kommune har noen eksisterende partnerskaps- og samarbeidsavtaler som regulerer kommunens forhold til viktige samarbeidspartnere i lokalsamfunnet. I kommunens visjon sies bl.a. følgende: Innbyggerne opplever at de har meningsfulle liv, og at de tar ansvar for seg selv, hverandre og lokalsamfunnet. Partnerskapsavtaler er en god modell for å ha gjensidig forutsigbarhet omkring ansvar og oppgaver i et samarbeid. I utviklingen av et godt lokalsamfunn er kvaliteten på samspillet mellom kommune, næringsliv og frivillige helt sentralt. Innsatsen fra frivillig sektor har gjennom flere år vært en viktig forutsetning for utvikling av vårt lokalsamfunn, og dette kommer til å bli enda viktigere i årene fremover. Eksisterende avtaler: Avtale Partnere Formål Økonomi Partnerskapsavtale Flesberg pensjonistforening Regulerer samarbeidsområder Tilskudd på kr mellom kommunen og foreningen innenfor nesten alle tjenesteområder. Samarbeidsavtale Idrettslagene i kommunen Regulerer ansvar og oppgaver Tilskudd på kr med driftskomiteen for Stevningsmogen knyttet til driften av Stevningsmogen. Egen driftskomitè bestående av idretten og en representant fra kommunen. Samarbeidsavtale Lampeland sentrum Lampeland Vel og Lampeland næringsforum. Regulerer og fordeler ansvar og oppgaver i sentrum. Ingen faste utgifter. Samarbeidsavtale beredskap Samarbeidsavtale Blefjell Sanitetsforeningenes omsorgsberedskapsgruppe. Foreningen Blefjell Samarbeidsavtale der denne gruppen inngår som en ressurs i kommunens beredskapsarbeid. Årlig bidrag til løypepreparering, samt samarbeid om fellestiltak som informasjon, stier, løyper og merking m.v. Ingen faste utgifter. Kr ,- pr. år. Nye avtaler: Ingen konkrete prosesser i gang i skrivende stund, men holdningen bør være at kommunen er åpen for nye avtaler som ledd i å løse fellesoppgaver. Flesberg kommune Side 36

37 Tjenesteproduksjon Et sammendrag av endrede driftsrammer for etatene for 2017: Budsjett 2016 Konsekvensjusteringer etatene Nye driftstiltak Rammer 2017 Driftsområder: 0. Politiske styring og kontrollorgan Fellestjenesten Oppvekst- og kulturetaten Sosial- og barneverntjenesten Helse- og omsorgstjenesten Teknikk, plan og ressurs Flesberg kirkelig Fellesråd Reguleringspremie, premieavvik etc Som tabellen viser er det tilført 4,5 millioner kroner gjennom konsekvensjusteringer, mens nye tiltak totalt har en reduksjon på kroner. Detaljert oversikt over konsekvensjusteringene følger som vedlegg i dokumentet. Figuren under viser andelen av netto driftsramme i % av totale netto driftsutgifter pr. etat i 2017: Her følger beskrivelse av etatenes tjenester, utviklingstrekk, prioriteringer, arbeidsprogram og et utvalg av målindikatorer: Flesberg kommune Side 37

38 Fellestjenesten Fra kommuneplanen 3.8 Fellestjenesten: Hovedarbeidsområder i Fellestjenesten er; post-, journal- og arkivtjeneste for hele kommunen, sentral personaladministrasjon, politisk sekretariat, sentralbordtjeneste og administrasjon av andre fellesoppgaver. I tillegg kommer det administrative ansvaret for Stortingsvalg, fylkes- og kommunevalg, samt saksbehandling av blant annet alkoholloven og serveringsloven og generelt informasjonsarbeid. Personellinnsats Budsjett Budsjett Antall årsverk 4,5 4,5 4,5 4,5 4,5 4,5 Utviklingstrekk Antall behandling (etter sakstype) Antall Antall Antall Antall Skjenkesaker Personalsaker (permisjoner o.l) Andre personalsaker (lønn, disp.saker, osv.) Boligtilskudd/lån - Husbanken * Tilskudd trossamfunn Diverse (tilskudd, uttalelser, næringssaker m.v.) SUM Inngående journalposter (dok./vedlegg i tillegg) *NAV har overtatt Husbanksakene (boligtilskudd/lån). Utvalg: Møter Saker Møter Saker Møter saker Administrasjonsutvalget Arbeidsmiljøutvalget Rådet for eldre og funksjonshemmede Motorferdselsutvalget Komiteen for plan, næring og ressurs Komiteen for livsløp og kultur Formannskapet Valgstyret Valgnemnda Kommunestyret Sum Kommentar: Det er helt naturlig at antall saker i de ulike utvalg og komiteer varierer noe fra år til år. I 2015 var det kommunestyrevalg og dette vil påvirke antall saker. Flesberg kommune Side 38

39 KOSTRA: Indikatoren viser de nettoutgiftene som er direkte relatert til administrasjon, administrasjonslokaler og politisk styring/kontroll samt servicefunksjoner knyttet til administrasjon og styring. Utgifter og inntekter knyttet til premieavvik og øvrige fellesutgifter inngår ikke i denne indikatoren. Kostra-tallene viser at utgiftsnivå til administrasjon i Flesberg har en økning fra 2014 til Den viser også at vi ligger høyere enn egen Kostra-gruppe, men lavere enn Nore og Uvdal og Rollag. Flesberg har lavest kostnadsnivå i Numedal, men høyere enn Kostra-gruppen og landet. Planlagt aktivitet (nye driftstiltak) digitalisering: Å ta i bruk nytt sak/arkiv-system sammen med de andre kommunene i Kongsbergregionen. Den nye modulen er valgt (ephorte Elements) og det vil bli en omfattende prosess med å forberede for innføring av fullelektronisk sak/arkivsystem, ikke minst med hensyn til opplæring. Dette vil bl.a. utløse et skarpt arkivmessig periodeskille som også vil medføre mye ressursbruk med å ordne eksisterende papirarkiver både før og etter konvertering. Flesberg kommune Side 39

40 Målområder: Tekst skrevet med kursiv refererer til utdrag fra kommuneplan, bl.a. hovedmålsettinger og strategier. Flesberg kommune fremstår som en attraktiv arbeidsplass med godt kvalifiserte medarbeidere (2.6) Kommunen tilbyr generelt gode og fleksible tjenester tilpasset brukernes behov; innen så vel byggesaksbehandling som eldreomsorg og barnehager (2.6) Kommunen skal møte publikum på en hyggelig, informativ og effektiv måte (4.1) Regionalt og interkommunalt samarbeid vil fortsatt ha høy prioritet i søken etter gode og effektive fellesløsninger (3.12) Arbeidsprogram/tiltak 2017 Videreutvikle arbeidsgiverplattformen med hovedfokus på ledelse. Bidra til videreutvikling av kommunens internkontrollarbeid via kvalitetssystemet Compilo (Kvalitetslosen). Oppdatere og følge opp kommunens personalreglement, HMS-arbeid, IAhandlingsplan og løpende personalarbeid (mye av dette vil skje gjennom Compilo). Videreutvikle Lean-verktøyet (et effektivitets- og forbedringsverktøy) innenfor egen avdeling og evt. i samarbeid med andre avdelinger/etater. Gjennomføre lokale lønnsforhandlinger i kap. 4, kap 3.4.2, kap. 5 og kap innen Videreutvikling av nettbasert nyansatt-kurs. Informasjon: Ha fortsatt fokus på forbedring av kommunens informasjon til publikum ved hjelp av kommunens nettsider og sosiale medier. Jobbe videre med plan for informasjonsstrategi. Forbedre de direktesendte overføringene fra kommunestyremøter, og få til bedre arkiveringsløsninger på disse. Videreføre prosessen med fysisk arkivering og avslutning av saker i Ephorte sett i sammenheng med innføring av fullelektronisk sak/arkivsystem. Utgi hytte-/fritidsmagasin i Numedal. Gjennomføres innen 1. juli Lage hensiktsmessige interne rutiner for oppfølging av IKT-saker etter at felles IKT-driftsorganisasjon (K-IKT) ble etablert i Evaluere telefonsamarbeidsprosjektet med Rollag. Følge opp endringer i alkoholloven i forhold til saksbehandling av fornying av salgs- og skjenkebevillinger Oppfølging av SvarUT (elektronisk løsning for utgående post). Dette har nå kommet på plass og det er behov for en videre oppfølging for å sikre at hele kommunen tar dette systemet i bruk. Fortsatt deltagelse (arkivleder) i arkivnettverksgruppe i Kongsbergregionen. Fortsatt deltakelse (personalsjef) i kompetanseforum som er en felles arena for satsning for kompetanseutvikling i Kongsbergregionen. Vurdere og evt. iverksette aktuelle former for interkommunalt samarbeid innen fellestjenestens områder med fokus på økt bruk av digitale verktøy Flesberg kommune Side 40

41 og samarbeid om administrative funksjoner. Andre oppgaver Stortings- og sametingsvalg: o For og etterarbeid o Gjennomføring av valget (tidligstemmegivning, forhåndsstemmegivning og valgdagene) Gjennomføre BHT-helsekontroll med tilbud til alle fast ansatte Målindikatorer: 2015 Mål 2016 Mål 2017 Økonomi: % avvik regnskap/budsjett -0,9 0 0 Medarbeidere: Vernerunder Ja Ikke gjennomført Ja enda Kompetansetiltak Mer målrettet Gjennomført Gjennomføre enkel kompetanseplan Gjennomførte medarbeidersamtaler Ja Ikke gjennomført Ja enda Gjennomført medarbeiderkartlegging Nei Ikke gjennomført Nei Tjeneste: Journalføring av post innen 3 dager ja Delvis Ja Ansettelser innen en måned etter søknadsfrist Ja Ja (dersom det ikke er en spesiell Ja (dersom det ikke er en spesiell situasjon situasjon) Bistå etatene i personalsaker og i HMS ved Ja Ja Ja behov Fysisk arkivering og avslutning av saker i Ephorte Påbegynt Videreføres Avsluttes Elektroniske tjenester (selvbetjening): Ephorte-moduler- herunder ansettelsesmodul Nei Nei Gjennomføres Utviklingsmål: Behov for revisjon innhold nettsider, intranett, sosiale medier og overføringer av kommunestyremøter på nett Videreutvikle Videreutvikle Videreutvikle Flesberg kommune Side 41

42 Oppvekst og kultur Beskrivelse av tjenesten Tjeneste Barnehager Furuflata barnehage Lampeland barnehage Svene barnehage Obligatorisk grunnskole Lampeland skole Flesberg skole Frivillig skolefritidsordning (SFO) Lampeland skole Målgruppe 1-5 år 6-16 år trinn trinn Barn 6-10 år Antall barn/elever pr Leksehjelp Barn 6-10 år 28 Biblioteket Alle innbyggere Kulturtiltak Alle grupper i befolkningen, men spesielt Idrett, barne- og ungdomsarbeid, barn og unge med hensyn til idrett og fysisk kulturvern/dåsettunet, allmenn aktivitet. kultur. Frivillighetssentralen Enkeltmennesker, lag/foreninger, det offentlige Utviklingstrekk Tjenester/brukere Barne-/elevtallsutvikling Antall barn i barnehagen Plasser i bruk pr Antall elever i barneskolen Antall elever i ungdomsskolen Tilnærmet alle kommunale barnehageplasser er tatt i bruk, det er pr. i dag bare ledige plasser noen få enkeltdager. Alle som søkte barnehageplass innen fristen for hovedopptaket, har nå fått tilbud om plass, også de som ikke hadde rett til barnehageplass. Noen av disse stod på venteliste etter hovedopptaket. Det er ikke alle søkere som har fått sitt 1. ønske innfridd, noen av disse har da valgt andre løsninger. For å få plass til alle søkere med rett til plass, ble barnegruppa utvidet på Furuflata, og en måtte øke personalressursen som følge av dette. Trender/fremtid Bosetting av flyktninger og arbeidsinnvandrere sentralt på Lampeland gir utfordringer både i forhold til å skaffe nok barnehageplasser i dette området, og å gi et godt nok pedagogisk tilbud, samt inkludere flerspråklige på en tilfredsstillende måte. Ved økt bosetting av flyktninger og tilflytting av barnefamilier til Lampeland, kan det bli behov for flere barnehageplasser i dette området. En har også sett økt behov for plasser i Furuflata barnehage, da det er et økende antall småbarnsfamilier i Flesbergområdet. Ca. 15 barn hjemmehørende i Flesberg kommune går i private barnehager i nabokommuner. Elevtallet har vært ganske stabilt de siste årene og vil, så langt vi vet i dag, være rimelig stabilt fram mot Andelen elever med spesialundervisning er høy, særlig på ungdomstrinnet. Skolene ønsker å styrke tilbudet om tilpasset og variert undervisning, for dermed å redusere antall elever som har enkeltvedtak om Flesberg kommune Side 42

43 spesialundervisning. Dette prøver en blant annet å gjøre ved å endre hvordan en organiserer undervisningen og hvordan en utnytter det pedagogiske personalet. De nye kompetansekravene til lærere i skolen skaper utfordringer for kommunen. En del lærere med tidligere godkjent utdanning til å undervise i skolen, opplever i dag ikke å fylle kravene om 30 studiepoeng i basisfagene på barnetrinnet, eller 60 studiepoeng på ungdomstrinnet. Dette til tross for at flere lærere har tatt videreutdanning de siste årene. De nye kompetansekravene ble gjort gjeldende fra Kommunene kan bruke 10 år på å videreutdanne de fast ansatte lærerne som ikke fyller kompetansekravene. Tilbudet om videreutdanning må derfor i årene framover gis til flere lærere enn i dag. Elevene har gjennom en del år hatt dårlige gjennomsnittsresultater på nasjonale prøver for 5. trinn, men hadde bra framgang høsten 2015, særlig gjaldt dette lesing. Det jobbes fortsatt med systematiske utviklingstiltak. En del foresatte er bekymret over at mange barn/unge er svært avhengige av sosiale medier. Enkelte elever står opp om natten for å være på ulike medier, noe som bidrar til at de kan komme trøtte og uopplagte på skolen. Det er grunn til å tro at for noen elever er det en psykisk påkjenning å være avhengig av respons, følgere og likes til enhver tid. Skolen har også sett tilfeller av nettmobbing og trakassering. Det er krevende for de voksne på skolen å ta tak i saker der nettmobbing på elevenes fritid får konsekvenser for elevrelasjoner i skolehverdagen. Det ble innført mobilforbud på skolene fra januar Tverretatlig satsing på forebygging og folkehelsetiltak skal bidra til at flere barn og unge mestrer egne liv og fullfører det 13. årige skoleløpet. Vi ser at elever fungerer bedre på skolen når både de og deres foresatte får tett oppfølging og veiledning over lengre perioder. Ansatte med sosialfaglig kompetanse er viktig i dette arbeidet. Deltakelse i det tverrfaglige prosjektet BIR har gitt viktig kompetanseheving innen barnehage og skole, og en jobber systematisk med å forbedre rutiner for å fange opp barn i risikofamilier. Oppvekstetaten ønsker gjennom den tverretatlige satsningen å prioritere forebyggende arbeid blant barn og unge i årene framover, der tidlig innsats er en viktig del av denne satsingen. Økt antall flerspråklige elever gir en del pedagogiske, sosiale og kulturelle utfordringer i skolehverdagen. Flerspråklige elever og foreldre er en viktig ressurs i skolen og lokalsamfunnet, men manglende norskkunnskaper kan vanskeliggjøre samarbeidet med en del hjem. Det er stor entusiasme blant alle parter i lokalsamfunnet når det nå er bestemt at det skal bygges ny skole og flerbrukshall på Stevningsmogen. Mange stiller seg positive til å bruke tid og krefter til deltakelse i prosjektet. Digitalisering Skolene deltar i et pilotprosjekt der alle klassene prøver ut den nye digitale læringsplattformen Vklass. Flesberg kommune Side 43

44 KOSTRA (utvalgte data) Utgifter pr. barn i barnehagene i Flesberg ligger nært gjennomsnittsnivået i kostragruppe 1. Måltallet ligger noe over Rollag-nivå, men godt under nivået i Nore og Uvdal. Flesberg har lavere ressursbruk pr. elev enn resten av Numedal, men utgiftene er noe høyere enn i kostragruppe 1. Elevtallet i 2015 var: 333/Flesberg, 137/Rollag og 280 /Nore & Uvdal. Flesberg kommune Side 44

45 Gruppestørrelsen pr. voksen i skolen ligger lavere enn gjennomsnittet for landet og egen kostragruppe. Flesberg har likevel flere elever pr. voksen enn Rollag og Nore og Uvdal kommune. Andelen elever i grunnskolen som får spesialundervisning ligger på ca. 11 % i Numedal. Dette er høyere enn landsgjennomsnitt og kostra1- kommuner. Gjøremål i perioden Pågående og nye prosjekter Forprosjekt ny skole og flerbrukshall med deltakere både i styringsgruppe og prosjektgruppe. Vurdering for læring- skolebasert utviklingsarbeid. Et nasjonalt og interkommunalt satsingsområde. Som del av folkehelseprosjektet «Opptur» gjennomføre kartlegging og forebyggende tiltak i samarbeid mellom barnehage, skole, helse og barnevern. Tiltakene er i samsvar med nasjonale føringer som pålegger kommuner å prioritere tverretatlig forebyggende innsats for barn og unge, jfr. Rundskriv Q-16/2013. Barnehage, skole, helseetat og barnevern deltar i et større prosjekt, BIR, med fokus på barn i risikofamilier. I prosjektet arbeider en blant annet med å forbedre etatenes rutiner og samarbeid om tidlig innsats og mer systematiske forebyggingstiltak X X X X X X Flesberg kommune Side 45

46 Arbeidsprogram : Målområder: Tekst skrevet med kursiv refererer til utdrag fra kommuneplan, bl.a. hovedmålsettinger og strategier. Medarbeidere: attraktiv arbeidsplass med godt kvalifiserte medarbeidere (2.6) kompetanseutvikling og ressurser innen IKT både for elever og lærere (3.4) Tjeneste: Gode og effektive offentlige tjenester til brukerne (2.6) Fokus på samarbeid barnehage hjem (4.1) arbeider bl.a. målrettet med å utvikle elevenes lesekompetanse (3.4) Skolene skal ha fokus på tilpasset opplæring og optimalt læringsutbytte for den enkelte elev (3.4) Styrke holdningsskapende arbeid i barnehage og skole for både fysisk og psykisk helse, inkluderende miljø og kosthold (4.1) holdningsskapende arbeid med fokus på verdier, valg og tro på egne krefter (3.4) Tiltak Periode Minst 1 assistent tar førskolelærerutdanning rektor tar videreutdanning i skoleledelse Minst 2 lærere tar årlig 30 st.p videreutdanning. Minst 9 assistenter tar 30 timers 2017 etterutdanning. Minst 2 fagnettverksmøter for barnehageansatte. Etablere 3 interkommunalt fagnettverk for lærere. Styrerne får erfaring med og kompetanseutvikling på kollegaveiledning som arbeidsmetode. Kursing, utprøving og kompetanseutvikling for alle elever, foresatte, lærere og ledelse knyttet til pilotering av den nye læringsplattformen Vklass. Månedlige fellesmøter for barnehage- og 2017 skoleledere i Numedal, fokus på ledelse og kompetanseutvikling i barnehage og skole. Månedlig dalkontormøter for konsulenter, 2017 enhetsledere og fagsjefer i Numedal. Gjennomføre årlige trekantsamtaler (foresatte, barnehage, skole). Systematisk bruk av lesekurs på trinn Skolene skal ha et spesielt fokus på organisering av undervisning for å gi elevene mer variert og tilpasset opplæring. Rektor gjennomfører to resultatsamtaler pr. år med lærere på trinnene for oppfølging av læringsresultatene til den enkelte elev med evt. påfølgende tiltak. Flesberg skole kan gi tilbud om alternativ opplæring utenfor skolen til elever som har behov for det. Skolene skal delta i kostholdsprosjekt i samarbeid med helseetaten. Gjennomføre kartleggingsundersøkelsen Ungdata. Felles planleggingsdag for alle ansatte i barnehage og skole som del av BIR-prosjektet. Lederskolering på MOT-camp for minst 2 elever pr. år Flesberg kommune Side 46

47 skape tilbud som engasjerer og appellerer til ungdom (3.12) Alle lokale partnere har en felles forståelse av hvilke verdier som skaper «den gode oppvekst» og «det gode liv» i Flesberg (2.3) Fokus på samarbeid skole/ hjem (4.1) Regionalt og interkommunalt samarbeid vil fortsatt ha høy prioritet i søken etter gode og effektive fellesløsninger (3.1) Arbeidet med planlegging av ny felles skole- og flerbrukshall på Stevningsmogen skal videreføres (3.4) Det er etablert mange og varierte kunstog kulturtilbud (2.3) Skolene skal delta i MOT- programmet Skolen som samfunnsbygger. Arrangere Ungdommens (UKM) kulturmønstring i Flesberg. Minst 3 årlige samarbeidsmøter i koordinerende team (helse, barnehage, skole, barnevern). Arbeid med MOT- verdiene på skolens foreldremøte, minimum ett møte pr. klassetrinn. Fremme forslag til kommunestyrene i Numedal om ny modell for Oppvekst Numedal. Arbeid i prosjektgruppe og styringsgruppe i tett samarbeid med prosjektleder og KKE. Involvering av ansatte og brukere. Revidere plan for Den Kulturelle Skolesekken Minst ett arrangement i samarbeid med kirkekontoret. Ett årlig arrangement for frivillige/andre i samarbeid med bibliotek, lag /foreninger og frivilligsentral Målindikatorer: Økonomi: Avvik regnskap/ budsjett Medarbeidere: Sykefravær 6,5% 6,5% 6% 6% Andel styrere og pedagogiske ledere med barnehagelærerutdanning 90% 90% 95% 100% % lærere med universitets-/høyskoleutdanning og pedagogisk utdanning (Jfr. kostra-rapportering) 90% 95% 100% 100% Antall lærere under videreutdanning (Kompetanse for kvalitet) Tjeneste: Barnehagedekning - alle som har søkt innen hovedopptaket Elektroniske tjenester: Oppdaterte hjemmesider skolene Oppdaterte hjemmesider barnehagene 100% 100% 100% 100% Resultater: % av elevene på 3. trinn over bekymringsgrense i lesing/gj.sn. 4 delprøver 85% 85% 90% 90% Gjennomsnitt nasjonale prøver 5. trinn Gjennomsnitt nasjonale prøver 8. trinn Gjennomsnitt nasjonale prøver 9. trinn Gjennomsnitt grunnskolepoeng 10. trinn Gjennomsnitt elevundersøkelsen 7./10. trinn (mobbing) 1,3 1,3 1,3 1,3 Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Flesberg kommune Side 47

48 NAV Numedal Målgruppe for tjenesten Tjeneste NAV Flyktningetjenesten Gjeldsrådgivning Husbankens virkemidler Målgruppe Alle innbyggere i kommunene. Bredt tjenestetilbud på både statlig og kommunal side. Intensjon: Flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad. Enklere for brukerne og tilpasset brukernes behov. Lov om sosiale tjenester i NAV: Formålet med loven er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. Loven skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Loven skal bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer. Tjenestene omfatter i hovedsak råd, veiledning og økonomisk stønad. Gjennomføre kommunens plan for mottak og integrering av flyktninger og forvaltning av introduksjonsordningen. Alle innbyggere. Bostøtte Bostøtte er en behovsprøvd statlig støtteordning for de som har lav inntekt og høye boutgifter. Den administreres av Husbanken og kommunen i fellesskap. Startlån Husbanken gir lån til kommuner for videre utlån til enkeltpersoner. Startlån skal bidra til at personer med langvarige boligfinansieringsproblemer kan skaffe seg en egnet bolig og beholde den Tilskudd Tilskudd til etablering skal bidra til å skaffe egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Det finnes også tilskuddsordninger som kan gjøre det mulig å finansiere tilpasning av boligen. Tilskuddene skal sikre at vanskeligstilte kan bli boende i en egnet bolig. NAV Numedal spiller på en bred tjenestemeny for brukere og arbeidsgivere. Hovedarbeidsområdene er: flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad bistand til arbeidsgivere; rekruttering, nedbemanning, sykemeldtoppfølging, IA rett stønad til rett tid tjenester og informasjon tilpasset brukernes behov; på nett, pr tlf og personlig Flesberg kommune Side 48

49 Utviklingstrekk: Dette gjelder for alle 3 kommuner Antall sosialhjelpsmottagere Gjeldsrådgivningssaker (i 3 kommuner) * Husbankens bostøtteordning** - F 35/R21 F38/R27 F37/R26 F47/R26 F49/R19 husholdninger pr mnd Flyktninger bosatt Rollag (inkl. fam.innv) Flyktninger bosatt Flesberg (inkl. fam.innv) * Delvis vakanse i stillingen ** F= Flesberg, R= Rollag Digitalisering av tjenester: Det største NAV-kontoret heter og deretter er det Kontaktsenteret (telefon) som har den største brukerkontakten. NAV har nå løsninger for digitale søknader, sikker kommunikasjon med bruker på «Ditt NAV», Facebook og chat, men dette gjelder i hovedsak de statlige ytelsene. Husbanken har også fått muligheter for elektronisk bostøttesøknad og startlån. I den kommunale delen av NAV vil det i løpet av økonomiplanperioden være en målsetting å få på plass mulighet for digital søknad om sosialhjelp, mens elektroniske vedtak gjennom «Svar Ut» forhåpentligvis iverksettes fra Årsverk: Ansatte i NAV (kommunalt) 4,5 4,5 4,5 4,0 4,0 Statlig ansatte i NAV 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 Ansatte i Flyktningtjenesten (RK/FK) 3,2 3,4 3,4 4,4 4,4 Sum 13,7 13,9 13,9 14,4 14,4 Økonomiske rammer for NAV Numedal -Rollag/Flesberg/Nore og Uvdal 2017 (ekskl. flyktningetjenesten): Budsjettramme Flesberg Budsjettramme Rollag Budsjettramme Nore og Uvdal Målindikatorer: Økonomi: Faktisk 2015 Budsjett 2016 Avvik i % (merforbruk +, mindreforbruk -) 30, Medarbeidere: Medarbeiderundersøkelse / HKI* 24 >24 >24 >24 >24 >24 Brukere: Brukerundersøkelse brukertilfredshet i NAV, kvalitet på 4,9 >4 >24 >24 >24 >24 tjenestene (karakter 1-6) Andel mottagere som forsørger barn 39,5 <30 <30 <30 <30 <30 Andel sosialhjelpsmottagere år, av innbyggerne ,3 4,1 >4 >4 >4 >4 år Snitt antall måneder stønadslengde for økonomisk sosialhjelp 4,2 4 <4 <4 <4 < år Andel i % som går over 6 måneder på stønad 32,9 30 <30 <30 <30 <30 *Humankapitalindeks, medarbeiderundersøkelse i NAV hvor energiscore bør være over 24 Flesberg kommune Side 49

50 Numedalskommunene har de siste årene tatt i mot mange flyktninger i forhold til folketallet. Mange av disse vil ha behov for supplerende sosialhjelp, og mange vil være store barnefamilier. NAV vurderer at det er viktig å ha fokus på de økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser av dette, der noe av det viktigste er å sikre utsatte barn og familier, og forebygge sosiale problemer. Dette vil igjen kunne gi høyere avvik mot måltall, da lengre stønadslengde og flere familier som stønadsmottagere er effekten. Handlingsprogram : Satsingsområde i kommuneplan 7.1 Tjenesteutvikling generelt 7.2 NAV 6.1 Omdømmebygging 7.1 Tjenesteutvikling generelt 7.1 Tjenesteutvikling generelt Tiltak Hensikt Periode NAV Numedal har løst behovet for aktivitetsplikt til sosialhjelpsmottagere etterhvert som det har oppstått. Lovfesting av aktivitetsplikt fra vil medføre at det må systematiseres og rigges konkrete avtaler i forkant. Målindikator: Inngåtte avtaler Innføre nye arbeidsmetoder for å jobbe med arbeidsinkludering (tettere oppfølging av brukere og arbeidsgivere) Målindikator: Endrede arbeidsprosesser Deltagelse i KS Effektiviseringsnettverk Målindikator: Utarbeidet tjenesteanalyse Deltagelse i KS Læringsnettverk utviklingsprogram for bosetting, kvalifisering og inkludering Sikre aktivitet for å unngå passive stønadsmottagere Sikre overgang til arbeid samt at arbeidsgivere og brukere får oppfølging etter behov Øke integreringen av flyktninger gjennom økt sysselsetting og utdanning og redusere sosialhjelpsutgifter Målindikator: Utarbeidet arbeidsbok med effektmål og tiltak Flesberg kommune Side 50

51 Barneverntjenesten i Numedal Vertskommune: Nore og Uvdal Barnevernets arbeid er en blanding av støtte og kontroll; gi hjelp og støtte for at hjemmet skal kunne makte sitt omsorgsansvar som foreldre. Samtidig skal det påse at barna kan få nødvendig hjelp og omsorg til rett tid og få tiltak som gir trygge oppvekstsvilkår. Barneverntjenesten har også plikt til å gripe inn med tvang dersom det er nødvendig. Barnevernet er ikke alene om denne oppgaven, men har likevel et særlig ansvar i å følge med på de forhold som barn og unge lever under. Andre offentlige etater og fagpersoner har også et ansvar for at barn, unge og deres foreldre som trenger det, kan få hjelp. De har også opplysningsplikt til barneverntjenesten dersom de har en bekymring omkring barnets utvikling, helse eller oppvekstforhold. Tjenesten inkluderer ansvaret for driften av bolig for enslige mindreårige flyktninger. Barneverntjenesten er et interkommunalt samarbeid med Nore og Uvdal kommune som vertskommune. Antall årsverk: Barneverntjenesten i Numedal 9 9 Barneverntjenesten har også i 2016 hatt utfordringer med langtidssykemeldte. I tillegg har det vært behov for å kjøpe inn tjenester på områder hvor en mangler kompetanse. Dette har ført til behov for å leie inn konsulenttjenester. Økonomiske rammer Nore og Uvdal (vertskommune) Rollag kommune Flesberg kommune Sum ramme barnevern KOSTRA tall 2014 og 2015 Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten, konsern Netto driftsutgifter (funksjon 244, 251, 252) per barn med tiltak, konsern Andel undersøkelser som førte til tiltak Andel barn med barnevernstiltak i forhold til innbyggere 0-17 år NUK NUK Rollag Rollag Flesberg Flesberg ,9 46, ,3 8,6 6,8 4,3 3,8 6,2 5,8 Flesberg kommune Side 51

52 Resultat av 1.halvårsrapportering 2016 til fylkesmannen i Buskerud Rapport fra Fylkesmannen Pr Flesberg Rollag N&U Numedal Antall gjennomgåtte meldinger % henlagte meldinger 22, ,3 Antall avsluttede undersøkelser % henlagt etter undersøkelse 18, ,3 29,2 % brukt mer en 3 mnd på undersøkelse 18,2 0 44,4 25 % fristoversittelser 9,1 0 44,4 20,8 Antall totalt i tiltak % uten tiltaksplan % under omsorg ,6 28,8 % uten omsorgsplan Antall akutte plasseringer Barneverntjenesten har en svak økning i antall saker fra 2015 til 1. halvår Det har vært flere undersøkelser der det har vært besluttet utvidet frist over 3 måneder. Fylkesmannen har ikke godkjent begrunnelsene, noe som medfører at disse undersøkelsene får fristoverskridelse. Arbeid med meldinger og undersøkelser vil være et satsingsområde i Barneverntjenesten vil også jobbe med å øke sin kompetanse på tiltakssiden for å forebygge at barn må plasseres utenfor hjemmet. Et satsingsområde er da å skolere flere ansatte i veiledningsmetoden COS( Circle of Security). Dette er en kunnskap og metode som kan brukes både på gruppe og individnivå. Barneverntjenesten har dermed identifisert 2 hovedmål for de neste årene: Mål barnevern: Redusere saksbehandlingstid barnevern Andel undersøkelser med behandlingstid over 3 måneder 5 % 0 % Øke kompetansen hos ansatte Antall ansatte på COS opplæring 4 4 Handlingsprogram Større utredninger/ arbeider Mål Tiltak Periode Plan for psykisk helse, rus og vold i nære relasjoner Internkontroll Intern evaluering ferdigstilles. Lage plan for videre arbeid Alle ansatte på avdelingen skal følge IK-system med felles struktur personalarkiv Lage plan for barn og unge og psykisk helse. Integrere rusarbeidet i planen Satsing på forebygging Compilo brukes på tvers av tjenester der felles rutiner er utarbeidet dette fordrer at ALLE gjør jobben ifht dette. utarbeide og ta i bruk rutiner i smarbeid med arkiv Flesberg kommune Side 52

53 Satsingsområd er Mål Tiltak Periode Gode oppvekstsvilkår for barn og unge; Holdningsskapende arbeid Barneverntjenesten er en MITT LIV tjeneste. Verdiene åpenhet, ydmykhet, medbestemmelse og kjærlighet skal være førende i den jobben vi gjør. Verdiene innarbeides i plandokumenter og rutiner. Følger opp logging, evaluering og samlinger med forandringsfabrikken/barnevernproffene Bidra til mer holdningsskapende arbeid spesielt i barnehage og skole innen fysisk og psykisk helse, inkluderende miljø Info til barn barnevern Bruke resultatene fra Ungdata til å bedre samarbeid hjem-skolehelse-barnevern og igangsette tiltak der det trengs. Barneverntjenesten skal ut i skoler og barnehager for å informere og skape en dialog med barn og foreldre om barneverntjenestens formål og arbeid Utvikling av kompetanse og samarbeid for å kunne forebygge skjevutvikling Styrke holdnings-skapende arbeid i barnehage og skole for både fysisk og psykisk helse, inkluderende miljø og kosthold BIR (barn i rusfamilier) prosjekt Flesberg kommune Videreutvikle tverrfaglig forebyggende team; bruke resultatene fra Ungdataundersøkelsen i 2017 til å bedre samarbeid hjem-skolehelse-barnevern og igangsette tiltak der det trenges. Legge til rette for å utvikle fysisk og mentalt robuste og lærende barn og unge Veiledningsgrupper rettet mot foreldre og ungdom for styrke omsorgen og oppveksten for barn og unge med bruk av anerkjente metoder som COS (Circle of Security) / - og ICDP (International Child Development Program) Utvikle en skole som fremmer læring, trivsel og helse COS / ICDP veiledning til ansatte for å styrke deres kompetanse til å ivareta barnas behov. Flesberg kommune Side 53

54 Helse og omsorg Beskrivelse av tjenesten Helse og omsorgsetaten forvalter tjenester etter «Lov om helsetjenesten i kommunene» 24. juni 2011, nr. 30, «Lov om pasient og brukerrettigheter» 02. juli 1999 nr. 63, og «Folkehelseloven» 24. juni 2012, nr. 29. Tjenestetilbudet omfatter opphold i institusjon, tilrettelagte boliger, hjemmetjenester og helsetjenester. Tjenestetilbudet skal være tilpasset den enkelte brukers behov ut fra tilgjengelige ressurser. Behovene skal være kartlagt og identifisert i samarbeid mellom bruker, pårørende og helsepersonell. Tjeneste Målgruppe Antall brukere/oppgave Jordmortjenestene Gravide/barselkvinner +/- 30 fødsler pr. år Kontroller av gravide Oppfølging etter fødsel Helsesøster Barn 0 5 år /foreldre Kontroll av utvikling Vaksinasjon Foreldreveiledning Helsesøster Barn 5 18 år/foreldre Kontroll utvikling/vekt Vaksinering Helsestasjon for ungdom Samtalegrupper Familieterapeut Familier med utfordringer Hjemmebesøk/ samtaler Interkommunal psykolog Barn og familier med utfordringer Samtaler med barn. Veiledning av foreldre, skole, barnehage 2 psykiatriske sykepleiere Lavterskeltilbud til mennesker med psykiske plager Til enhver tid pasienter hver 4 fastleger Medisinske konsultasjoner 1000 pasienter på liste 1 fysioterapeut (ansatt) Tjenester til barn og eldre hjemmeboende Behandling på skole, institusjon eller hjemme. 2 fysioterapeuter med Tjenester til alle med behov for Arbeider etter henvisning fra lege driftstilskudd fysioterapi 1 ergoterapeut Arbeider med tilrettelegging, opptrening, og hjelpemidler og demensutredning Hjemmetjenestene Tjenester til hjemmeboende +/- 70 brukere med behov for praktisk bistand, sykepleie og medisinsk behandling, demens utredning, og hjemmerehabilitering Institusjon Boliger til mennesker med psykisk utviklingshemming Institusjonskjøkken Brukere som har behov for heldøgns pleie og omsorg, rehabilitering og behandling Brukere med fysisk og mental sykdom Tjenester til mennesker med store utfordringer hele døgnet Praktisk bistand, aktivitet, jobb og fritid. Matproduksjon til etatens brukere. 24 institusjonsplasser: 6 plasser korttid /rehab. 10 plasser funksjonshemmede 8 plasser brukere med demens Det produseres mat til alle beboere på Flesbergtunet og til hjemmeboende som ønsker å få ferdig mat bragt hjem. I 2017 vil kjøkkenet også produsere mat til skolebarn. Flesberg kommune Side 54

55 Utviklingstrekk: Pleie og omsorg Antall dødsfall i institusjon pr. år: (langtid/korttid) 10/2 6/2 10/4 10/3* Antall hjemme-dødsfall * Færre får vedtak på hjelp til renhold i hjemmet * Antall nye vedtak pr. år. Økt behov for høy kompetanse i pleietjenestene Antall sykepleiere 11, ,06 13,69 Helsetjenester Flere har behov for tjenester fra psykisk helse * Flere barn har psykiske utfordringer Økt helsesøster med 50 % x Familieterapeut 50 % x *Pr Tjenester/brukere Etter 2012 har det vært en klar dreining av tjenestene. Fra at man hadde en problemorientert og behandlende tilnærming, er man nå i ferd med å snu helt om. Det fokuseres på ressurser og på mestring. Spesialisthelsetjenesten utreder, diagnostiserer og starter behandling. Kommunene gjør resten: behandler, følger opp, og bistår brukerne med behandling, rehabilitering og mestring. Dette gjelder både forebyggende tjenester og behandlende somatiske og psykiske tjenester. Et utstrakt samarbeid mellom faggrupper, mellom kommune og spesialisthelsetjenesten, og mellom forvaltningsnivå er helt nødvendig for å lykkes. Intensjonen er at brukeren skal få behandling og tjenester der hvor vedkommende bor og oppholder seg. Folkehelse skal ligge i bunnen, og være en forutsetning for all aktivitet i kommunen. Folkehelse/samfunnsbygging er fokuset der en ser utfordringer tidlig, og setter inn tiltak før utfordringene blir for store. Ressursfordeling i etaten: Flesberg kommune Side 55

56 Trender og fremtid Man ser at utfordringsbildet har endret seg. Det er ikke lenger hjerte/kar-, eller infeksjonssykdommer som er utfordringene i helsetjenestene. Livsstilsykdommer og psykiatri har kommet opp som dagens store utfordringer. Dette innebærer at tjenestene og ressursinnsatsen må dreies. Kommunen skal behandle mer, og ta flere utfordringer lokalt, og kommunen må gjøre andre og nye grep for å møte nye utfordringer. Dette er prosesser som pågår, og som vil fortsette i årene fremover. Det blir flere eldre brukere, og alder medfører demenssykdommer for mange. Innbyggerne er friskere lenger på tross av høy alder. Den enkelte innbygger må utnytte egne ressurser maksimalt, og må tenke fremover og planlegge i forhold til egen alderdom. Ensomhet har vært, og er, en utfordring. Det vil kreve mye omtanke og planlegging for å skape gode møteplasser der man naturlig møtes. Tjenestetilbudet må endre seg. Økende antall eldre, økende antall med psykiske lidelser, økende antall med barn som strever og kommuner som vil få færre ressurser i både form av mindre penger og færre personer som arbeider med tjeneste yting. Befolkningsframskrivingen viser at antall av de eldste eldre stiger jevnt frem til Etter 2030 stiger antallet dramatisk. I løpet av de neste 20 årene vil antall 90 åringer dobles, og vi vet at med økende alder kommer økende funksjonssvikt. Det er dette vi må planlegge for. Ut fra hva vi vet i dag, må dagens ressurser i forhold til en eldre befolkning som er dobbelt så stor som i dag. Med andre ord, fremtidens eldre må mestre sykdom og funksjonssvikt på en annen måte enn i dag. Det vi også ser, og som er gledelig, er at gruppen år øker i hele perioden for vår kommune. Gruppen 0 17 går ørlite ned før den øker jevnt fremover. Flesberg kommune Side 56

57 Digitalisering: Elektronisk meldingstjeneste ble innført i 2015 (elektroniske meldinger mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen, mellom legene og tjenestene, mellom laboratorium og tjenestene). Planlagt responssenter i regionen for å ta imot meldinger fra trygghetsalarmer og sensorer. GPSsporing av brukere. Elektronisk søknadsskjema skal forsøkes innført i Deltakelse i Kongsbergregionens program for velferdsteknologi. KOSTRA (utvalgte data) Som det vises her, ligger Flesberg kommune lavt i antall fysioterapiårsverk sammenlignet med de andre i utvalget. Dette er en viktig yrkesgruppe i etatens strategi om hverdagsrehabilitering, mestring og aktiv hele livet. Etaten planlegger å øke driftstilskuddet til fysioterapeut med 50 %. Flesberg kommune bruker mindre enn nabokommunene på helsetjenester (psykisk helse, helsestasjon, rehabilitering og forebyggende helsearbeid). Dette er satsningsområder fremover: Fokus på tidlig innsats, mestring, aktiv hele livet. Her kommer også bruk av digitale løsninger og velferdsteknologi. Kommunen er aktiv på dette området i samarbeid med Kongsbergregionen. Flesberg kommune Side 57

58 Helsestasjon for spe- og småbarn ligger helt på linje med kostragruppe 1 og Kongsberg kommune, og vesentlig lavere nivå enn Rollag og Nore og Uvdal. Skolehelsetjenesten er også lavt dimensjonert. Helsetjenesten styrkes i 2016 i et samarbeid mellom skole og helse ved at det blir ansatt en familieterapeut i et vikariat i 50% stilling. Institusjonen driftes på linje med dem vi kan sammenligne oss med av nabokommunene og omtrent på nivå med kostragruppe 1 Flesberg kommune Side 58

59 Gjennomsnittlig antall liggedøgn pr. korttidsplass. Denne oversikten viser antall liggedøgn for brukere på korttidsopphold, og er lav på Flesbergtunet. Gode planer og målrettet arbeid for å rehabilitere brukere er årsak til dette. Det jobbes målrettet for å bli enda bedre. Flesberg har relativt lave driftsutgifter pr. mottaker av hjemmetjenester. Det tyder på at vi fordeler tjenestene ut på mange brukere. Det er fortsatt mange som får «litt» tjenester, og indikerer at vi fortsatt bør ha sterkt fokus riktig tildeling av tjenester. Arbeidsprogram : Fokus på mennesker Fokus på informasjon Lederutvikling fokus på ledelse i en tid med omstilling og krevende økonomi. Myndiggjorte medarbeidere K-lean som metode. Rekruttering: Rett person på rett sted behov for flere med høyskoleutdanning. Behov for flere med spesialisering i psykiatri. Kvalifisering: Medikamentkurs, vergekurs, øyeblikkelig hjelp, velferdsteknologiens ABC. Fokus på kvalitet: Arbeid med prosedyrer og rutiner i kvalitetssystemet «Compilo» utvikles videre. Lean brukes aktivt som metode i etatens fremtidige omstillingsprosess. Jevnlige møter mellom ledere og ansatte for felles utveksling av utfordringer og mulige løsninger. Informere godt om etatens utfordringer og tjenestetilbudet. Informere om utfordringer som følge av samfunnsendringer. Flesberg kommune Side 59

60 Aktiv deltakelse i folkevalgte organer. Delta på møter med frivillige lag og foreninger. Oppdatere informasjon på kommunens nettsider. Fokus på økonomi Etaten leverer et budsjett for 2017 med omstillingsbehov på ,-. Det arbeides i prosess med å finne nye måter å arbeide på nye tilnærminger for å mestre å gi tilstrekkelig gode tjenester til kommunens innbyggere innenfor den økonomiske rammen. Faste økonomimøter hver måned også i 2017 i forbindelse med månedsrapporteringer. Avvik oppdages tidlig. Utfordringen er at negative avvik kommer på grunn av store brukerbehov. Da oppstår ofte en klassisk konflikt mellom å gi forsvarlige tjenester og pådra seg et økonomisk merforbruk. Fokus på Endring av tjenestetilbudet tilpasset Samhandlingsreformen: tjenestene Økt antall korttidsplasser. Etaten nådde målet om 6 korttidsplasser i Det ble etablert et kommunalt akutt-tilbud i Kongsberg i samarbeid med Kongsberg sykehus. Nå vil dette bli etablert sammen med interkommunal legevakt når nytt bygg for legevakten står ferdig i Ved ledighet er det mulig med «øyeblikkelig-hjelp-plass» lokalt på Flesbergtunet. Samarbeid mellom fastlege og Flesbergtunet. Psykiatritjenesten. Flere pasienter skal behandles i kommunehelsetjenesten. Flere mennesker med psykisk sykdom medfører et sterkt press på tjenesten. Kriterier for å få tildelt tjenester må etableres. Grunnet trang økonomi må etaten forsøke å gi flere tjenester innenfor samme ramme. Gruppetilbud vil være et alternativ. Interkommunalt samarbeidsprosjekt mellom Numedalskommunene, NAV og DPS om psykisk langtidssyke. Kommunen har ansvar for stadig flere tungt psykisk syke mennesker. For å mestre å leve med sin sykdom er de avhengige av å ha en hverdag i en arbeidssituasjon der de kan bidra med det de kan, og at de er en del av et sosialt felleskap. Etablering av et innsatsteam ble gjort i 2014 med eksisterende ressurser. Dette ble videreutviklet i 2015 og i 2016: Høy innsats fra fysioterapeut, ergoterapeut og hjemmetjenestene i begynnelsen av en rehabiliteringsfase etter sykdom vil bidra til å øke brukernes funksjonsnivå og mestringsnivå for å kunne bo hjemme så lenge som mulig, økt lagerkapasitet på hjelpemidler økt kapasitet på kveldstid i hjemmetjenestene. natt-tjeneste Helsenett Meldingsløftet Større fokus på folkehelse og samfunnsmedisin Flere med stor funksjonshemming bor hjemme. Økt bevissthet og fokus på bruk av tekniske løsninger (velferdsteknologi). Det vil være en økende utfordring i årene fremover med «for få hender» til å løse alle oppgaver. Mange tekniske løsninger finnes tilgjengelig allerede i dag, og etaten er aktivt med i å prøve ut nye løsninger. Økt bevissthet på rehabilitering i hjemmet. Prosjekt hjemme-rehabilitering starter primo Helsenettet ble implementert i 2013/2014. Det har nå gått seg til, og etatens rutiner og prosedyrer i forhold til kommunikasjon med spesialisthelsetjenesten, HELFO, fastlegene, laboratorier og apotek fungerer. Prosjektet «Opptur mellom linjene» er et kunnskapsbasert helhetlig/tverrfaglig arbeid i forhold til folkehelse fra Målet med prosjektet er å jobbe mer målrettet med å utjevne sosiale forskjeller. Sentralt er kunnskapen om at det er sammenheng mellom utdanningsnivå og helse. Det innebærer at en må jobbe med å legge til rette for læring gjennom hele livsløpet, både innen familien og innenfor læringsinstitusjonene. Det er avgjørende å ha kunnskap til å se tegn på svikt tidlig for å kunne komme tidlig inn med tiltak. Forstudiet ble avsluttet tidlig i 2015, og rapport vedtatt i kommunestyret med fortsettelse inn i et forprosjekt. Opptur mellom linjene er tatt Flesberg kommune Side 60

61 Øke antall sykepleiere Ressurs saksbehandling IKT-ressurs lokalt i helse- og omsorgsetaten Økt legeressurs i kommunen. Øke dagsenter kapasitet Øke dag kapasitet for mennesker med spesielle behov. opp i BIR (barn i risiko), et prosjekt i regi av Helsedirektoratet og Borgestadklinikken. Det har vært et engasjement i forhold til ferietilbud til barn i samarbeid med Røde Kors, og man har både søkt, og fått midler, fra direktorat til dette formålet. Det er etablert kontakt med fylkeskommunen, Numedalsutvikling og HSØ (Høyskolen sørøst) for å utvikle prosjektet videre, og det er innvilget midler til dette. Fylkesmannen vil bistå i forhold til samarbeid på tvers av etater og faggrupper. Prosjektet har fått tilbud om å delta i kompetanseheving i regi av Borgestadklinikken. Stimulere ansatte til å benytte kommunens stipendordning. En person ble tatt opp på sykepleierutdanningen i 2015 og vil få nytte av stipendordningen. En må arbeide videre for å mestre utfordringen med å få flere sykepleiere. Interkommunalt samarbeid om en forvaltningsenhet (2016/2017). Store krav til kunnskap om saksbehandling og lovverk medfører et sterkt behov for en fagperson med spesialkunnskap på området. Ikke økonomisk mulig i 2016, men man arbeider for å få til en interkommunal løsning i fremtiden. All saksbehandling foregår nå digitalt. I hjemmetjenestene brukes nettbrett ute i tjenestene, og ikke minst kommunikasjon med samarbeidspartnere foregår elektronisk. Det er kritisk viktig for etaten at alt fungerer 100% til enhver tid. Konsekvensene kan bli dramatiske om det ikke fungerer. Det er god bistand fra Kongsbergregionen IKT-drift og eksterne driftsleverandører, men det er et sterkt behov for lokal IKT-faglig bistand. Ikke mulig å finne rom for dette i 2016 eller 2017, men det arbeides med dette som en interkommunal løsning i fremtiden Økt behandling lokalt krever økte legeressurser, og økt fokus på samfunnsmedisin og folkehelse, og dette krever økt samfunnsmedisinsk kompetanse. Rollag og Flesberg kommuner har i dag økt kapasiteten fra 20 % til 40 % stilling som kommunelege. Det arbeides med samarbeid med Nore og Uvdal for å øke ytterligere. Dagtilbud til demente ble etablert i Ingen med behov for spesialisert tilbud i Dagtilbudet vil bli revidert i 2017, og vil sette større fokus på forebygging og mestring. Det lovpålagte dagtilbudet vil bli noe mindre, mens lavterskeltilbud til mange med tilbud om mat, sosialt samvær og trening vil bli øket. Her blir det lagt til rette for et utvidet samarbeid med frivillige. I 2016 ble det satt opp et hus av etatens egne ansatte for å kunne gi brukere med spesielle behov et dagtilbud. Brukere vil gjøre aktiviteter som å makulere, lage tennbrikker, hogge ved og annet. Endre brukernes fokus fra å være passiv mottaker til aktiv deltaker i eget liv. Kunnskap om hva som skaper uhelse, og hvordan man kan leve med kronisk sykdom og smerter. Pågående og nye prosjekter Nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelsen. Kommunene i Numedal har fått midler fra Helsedirektoratet for å arbeide målrettet med kartlegging av befolkningens helse og hvilke tiltak som er ønskelige. Skolemat etaten har fått midler fra Helsedirektoratet for å bidra til at barn i skolen får tilstrekkelig næring i løpet av dagen slik at de kan nyttiggjøre seg den kunnskapsformidlingen som foregår på skolen. Dette blir et tverretatlig/tverrfaglig samarbeid mellom skole, helse og frivillige. Prosjekt hverdagsrehabilitering X x x x X Flesberg kommune Side 61

62 Etaten har fått penger fra helsedirektoratet for å gjennomføre hverdagsrehabilitering som metode i tjenesten. I tillegg har etaten fått en medarbeider som deltar inn i regionens arbeid med Velferdsteknologi. Disse henger tett sammen i utviklingen av fremtidens helse- og omsorgstjenester. Folkehelseprosjektet «Opptur». Forebyggende samarbeid mellom skole, helse og barnevern. Tiltaket er i samsvar med nasjonale føringer som pålegger kommuner å prioritere tverretatlig forebyggende innsats for barn og unge, jfr. Rundskriv Q-16/2013. Tidlig inn. BIR (barn i risiko). x x X X x Flesberg kommune Side 62

63 Teknikk, plan og ressurs Teknikk, plan og ressursetaten har fagansvaret for plan- og byggesaker, fradeling og oppmåling, vann, avløp, renovasjon, kommunale veier, forurensing, landbruk, vilt, fiske og friluftsliv, motorferdsel i utmark, brann/redning og feiing. Kommuneplanens pkt Etaten prioriterer sine aktiviteter i det alt vesentlige gjennom mål og føringer i kommuneplan og handlingsprogram. Aktivitetene vil ofte berøre andre avdelinger, og løsningene finnes ofte i samspill med disse, og med det politiske nivået. I de neste årene vil det være tiltak innen kommunalteknikk (vei, vann, avløp, renovasjon) som vil være mest krevende både økonomisk og ressursmessig. Som en forholdsvis liten etat er det svært krevende å ha nødvendige ressurser i egen organisasjon til å gjennomføre disse tiltakene. I budsjettforslaget for 2017 vil det i likhet med 2016, være lagt inn en ressurs (stilling) som prosjektleder (investeringsbudsjettet), som vil ha som hovedoppgave å gjennomføre de vedtatte tiltakene innenfor de økonomiske og tidsmessige rammene som er vedtatt, samt til den kvalitet det legges opp til at disse tiltakene skal gjennomføres etter. Når det gjelder plan, bygg og oppmåling er aktivitetene svært varierende og lite forutsigbare. Etaten mener å ha tilstrekkelig basiskompetanse- og kapasitet. Det samarbeidet som er etablert mot nabokommunene er viktig å kunne bruke hvis egen kapasitet og kompetanse skulle vise seg ikke å være tilstrekkelig. Det samme gjelder innenfor FDV av bygg. Det er høy kompetanse i etaten innenfor dette området, denne kompetansen trekkes også inn så tidlig som mulig når det gjelder nybygg. Det å planlegge og oppføre bygg som er så enkle å drifte som mulig, sikres best med å legge til rette for god, enkel og effektiv drift allerede på planstadiet. Tidligplanlegging av bygge- og anleggstiltak vil derfor bli høyt prioritert. Samfunnssikkerhet er også ett av områdene som etaten har en betydelig rolle i. Derfor er det foreslått å styrke brannvesenet med en ny førsteutrykningsenhet. Det er også behov for å styrke slokkevannkapasiteten ved å anskaffe en ny tankbil, men etaten mener denne investeringen kan utsettes hvis en førsteutrykningsenhet anskaffes snart. Etaten vil bidra med vår kompetanse når det gjelder bygging av ny skole, både på plansiden og ved senere oppfølging av den fysiske gjennomføringen. Det samme gjelder planarbeid, både på detalj- og oversiktsnivå. På detaljnivå er det i stor grad private som fremmer slike saker, mens det på oversiktsnivå (kommuneplaner og kommunedelplaner) vil være kommunen selv som styrer denne planleggingen. Det må vurderes i hvilken grad kommunen selv har kapasitet og kompetanse til å utføre hele/deler av disse planene. Skulle det vise seg å være behov for ekstern bistand, vil det likevel være nødvendig å lede disse oppgavene lokalt. Personellinnsats Antall årsverk 23,40 23,40 24,40 24,40 Utviklingstrekk Administrativt behandlede saker: Byggetillatelse, hus, hytter, veier etc Delegerte dispensasjonsvedtak etter Pbl 19, Fradeling Utslippstillatelse spredt boligbygging Seksjonering Reguleringsplaner/endring av plan Renovasjonssaker/kommunale avgifter Ferdigattester Flesberg kommune Side 63

64 Antall nye eiendommer opprettet (matrikkelen) Motorferdsel i utmark Konsesjonssaker Skogsveger/landbruksveger Skogavgiftsaker Delingssaker etter jordloven Vedtak produksjonstillegg (jordbruk) Vedtak regionalt miljøprogram (jordbruk) SMIL-midler (spesielle miljøtiltak i jordbruket) Andre saker bl.a. samlevedtak adressering, BU-midler m.v Totalt Byggforvaltning Det siste drøye året har det blitt investert en del i bygningsmassen gjennom en EPC-kontrakt der hovedformålet har vært energisparing. Det er investert i flere tiltak på mange bygg med unntak av skolene der man ikke har investert noe særlig i påvente av avgjørelse om evt. bygging av ny skole. Det er for tidlig å rapportere om målene om energisparing nås, men allikevel ønsker vi allerede nå å bringe inn rapportering av dette for kommunestyret. Dette også i lys av at bygging av skole og flerbrukshall har med seg store ambisjoner m.h.t. energieffektive løsninger. Strøm, olje og fjernvarme Strøm Olje Fjernvarme Forbruk i kr. Flesberg kommune Side 64

65 Kostra-tallene viser at Flesberg kommune ligger litt over både landet og Kostragruppe 1, men et godt stykke under Rollag og Nore og Uvdal. Det blir interessant å følge utviklingen etter at EPC-tiltakene nå er gjennomført. Videre må en forvente enda større effekt (reduksjon) ved bygging av ny skole, som jo innebærer både reduksjon og fornyelse av et stort antall kvm. Renovasjon I løpet av 2016 har en endret innsamlingsløsning for avfall. Likeledes har en gjennomført en utvidelse av åpningstidene på Moen Miljøstasjon sommeren Avfallshåndtering er et område som har fokus, og har også et visst volum p.g.a. hyttene i kommunen. Også på dette området ønsker vi fremover å rapportere mer om faktisk utvikling på området. Nedenfor følger oppstillinger basert på innlevert avfall til IRMAT A/S. Tall i kg Endring 14/15 kg Husholdningsavfall Hytterenovasjon Våtorganisk avfall Papir inn Flesberg kommune Side 65

66 Slam Flesberg kommune har over flere år hatt en gjennomsnittlig kostnadsdekning på slamhåndtering på ca. 75%. Dette genererer et stadig voksende negativt fond. For å dekke inn dette så foreslås det å starte en opptrappingsplan. Dermed en større prosentvis økning. Prognosen for selvkostfondet pr ligger an til Flesberg kommunes gebyr pr. i dag vil ha store vanskeligheter for inndekning av fondet til dette. Det vil også komme en ny løsning på håndtering av slam. Dette kan også innbefatte en investering og dette kommer som egen sak til kommunestyre i Det foreslås å fakturere slamtømming årlig og gå bort i fra hvert annet år (ved faktisk tømming). Digitalisering: Bruke Varsling24 på nye områder innenfor etatens tjenester til varsling, kommunikasjon og informasjon. Sammen med resten av kommuneorganisasjonen delta i innføringen av nytt sak/arkiv-system, og da med fokus på etatens behov for effektiv saksbehandling og selvbetjeningsløsninger. Herunder økt bruka av geodata. Ta i bruk nye fagapplikasjoner som bl.a. moduler for slam og feiing. I forbindelse med investeringsprogrammet for etatens anlegg ha fokus på gode teknologiske løsninger for driftsstyring, overvåking og varsling. Pågående og nye prosjekter Ny felles barneskole/flerbrukshall i samarbeid med oppvekst og kulturetaten. X X X Gjennomføre prioriterte tiltak i investeringsbudsjettet i h.h.t. hovedplan vann og avløp X X X X Etablere ny slamløsning i samarbeide med nabokommuner (evt. private) X Gjennomføring av tiltak i h.h.t. veiplan X X X X Framskutt enhet/brann, redning X Renovasjon. Fortsette utfasing av gamle X Flesberg kommune Side 66

67 hytterenovasjonscontainere. Adressering og gatenummerering. Kommunestyret har vedtatt gatenavn til fastboende. Skilting startet i 2013, og prosessen avsluttes i Implementering av IK Bygg pågår, og dette vil gi bedre grunnlag for styring og prioritering av utgiftene til vedlikehold av kommunens bygningsmasse, ref. mål i k.sak 44/12. Oppføring av carport ved Flesbergtunet Gjennomføring av EPC-kontrakt. X X X X X X X Driftstiltak og utredninger Organisasjonsgjennomgang av etaten. Bistå ved utarbeidelse av salgsavtale før salg av kommunens boligområde i Lampeland Øst-planen (ny sak til kommunestyret) Nytt faktureringssystem for vann, avløp, renovasjon og tømming av private slamavskillere er innført. Innføre slammodulen i Legge frem sak om utvidelse av feieordningen til også å omfatte fritidsboliger (ny forskrift pålegg sentralt). Herunder ta i bruk digitale verktøy i større grad (dokumentasjon/informasjon). Grønn dal. Fortsette samarbeidet utover i perioden. Gjennom samarbeidet får vi mange data vi trenger for vår rapportering om vanntilstanden i Numedalslågen. Klima- og energiplan. Bidra ved oppfølging av vedtatt plan (flere områder), ref. sluttføring av EPC-prosjekt. System for tettere oppfølging og bedre gjennomføring av investeringstiltak og drift. Månedlig rapportering. Planarbeider: a) Kommunal planstrategi, b) Reguleringsplan skoleområde Stevningsmogen c) Kommunedelplan for Blefjell, d) Sluttbehandle reguleringsplan for Moen industriområde, e) Planløsninger knyttet til etterbruk av skolebygg og områdene rundt disse, f) Rullering kommuneplan X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X Målindikatorer Tekst skrevet med kursiv referer til Mål 2016 utdrag fra kommuneplan, bla hovedmålsetninger og strategier: Økonomi: % avvik av regnskap/budsjett 0 Medarbeidere:.. attraktiv arbeidsplass med godt kvalifiserte medarbeidere (2.6): Organisasjonsgjennomgang med sikte på god ressursutnyttelse, styring og et godt arbeidsmiljø i etaten. Påbegynt i 2014, og vil fortsette også utover i Fokusområder: Struktur, organisering, internkontroll og oppgavefordeling HMS og personal Arbeidsflyt (LEAN) Områder for interkommunalt samarbeid Tilbud om medarbeidersamtaler til alle med påfølgende tiltak. Gjennomføre minst en vernerunde. Flesberg kommune Side 67

68 kompetanseutvikling: Kursing av aktuelle medarbeidere i nytt lovverk. Sykefravær <5 % Gode og effektive offentlige Overholde lovpålagte tidsfrister innen plan- og tjenester til brukerne: (2.6) byggesaksbehandling. Fortsatt overholdelse av tidsfrister for å få saksbehandlingstiden ned til 14 dager. Utføre brannsyn i alle 13 bygg i kommunen. Utføre feiing og tilsyn av ildsteder i h.h.t. gjeldende lovverk. Være à jour med kartforretninger. Godt og nok vann og sikkerhet i vannforsyningen, overholde krav i drikkevannsforskriften i vannprøver. Godkjente prøver av avløpsvann fra kommunes avløpsvann i h.h.t. gjeldende lovverk. Jord, daa av Flesbergs areal er jordbruksareal, fordelt på 90 bruk. 6 områder i kommunen fremstår med høye kulturverdier og er viktige å holde i hevd: (3.2) Skog. Årlig hogstkvantum er beregnet til m3. med en førstehåndsverdi på 26 mill. inntekter fra transport og lokal foredling kommer i tillegg med 50 mill: (3.2) Fisk og vilt: (3.2) Helse- miljø og sikkerhet: Trafikksikkerhetsplan: (3.10) Samfunnssikkerhet og beredskap: (3.11) Bidra til å holde arealet og kulturverdiene i hevd ved å sørge for at disse får tilført midler gjennom statlige støtteordninger. Fortsette å bidra med søknadshjelp og midler gjennom statlige støtteordninger. I følge skogloven skal det føres tilsyn med 10 % av alle skogavgiftssaker. I tillegg skal det føres utvidet tilsyn i avgiftssaker. Mål: Minst 10 % tilsyn gjennomført. Sørge for tildeling av fiskefondsmidler etter søknad(er). Utarbeide ny trafikksikkerhetsplan. Bidra med innspill til Statens Vegvesen og Fylkeskommunen på temaer som gang/sykkelveier, busslommer etc. Nødvendig kursing og opplæring av kommunens brannmannskaper. Flesberg kommune Side 68

69 Investeringer Investeringene er gitt korte kommentarer i oversikten. Beløp i hele 1000 krober inkl. mva Fellestjenesten Avdrag startlån Mottatt avdrag på Startlån Utstyr IKT Elev PC, smartboard Egenkapitaltilskudd KLP Kongsbergregionen K-IKT K-IKT lokalt nett i formålsbygg i Flesberg ehandel Oppvekst og kultur Skole og flerbrukshall Tilskudd og egenkapital Helse og omsorg Forslag Forslag Forslag Forslag Årlig fornyelse av utstyr i skolene Kommunens andel av IKT-løsninger i tråd med digitaliseringsplanen (felles for Kongsbergregionen), herunder nevnes anskaffelse av nytt sak/arkivsystem med elektroniske arkiv og nye digitale løsninger for skole og barnehage. 533 Kommunens andel av investeringer knyttet til felles IKT-plattform og datasikkerhet Flesberg har utfordringer på lokal nettverksinfrastruktur i egne lokasjoner. Nettet er ustabilt og det vil være nødvendig gjennomgå alle lokasjoner m.h.t. bytte/oppdatering av 300 nettverkskomponenter. Gjelder anskaffelse av modul for ehandel i Agresso (numedalskommunene) for 320 digitalisering av innkjøpsprosesser Carport 9 tjenestebiler/buss pleie og omsorg Utsatt fra 2016 og prioriteres nå i Basert på tall fra forstudien og anses som en ramme, jfr. k.styrets behandling av denne saken Egen sak fremmes når forprosjektet er ferdig, og det tas forbehold om beløpenes størrelse for det enkelte år. Sum egenkapital som både omfatter ulike tilskudd, bruk av fond og salg av eiendom, aksjer m.v. Det skal jobbes mye med både muligheter for tilskudd, samt salg, med sikte på at denne posten kan økes.

70 Beløp i hele 1000 kroner Teknikk, plan og ressurs VA- PLAN i prioritert rekkefølge Ledningskartverk/saneringsplaner VA 200 Igangsatt tidligere og fortsetter i UV-Vannbehandling Lyngdal 500 Ny og endret prioritering av dette tiltaket. Renseanlegg Lyngdal Endring og omprioritering av dette tiltaket, da rensegraden ved Lyngdal renseanlegg tilsier at man er nødt til å iverksette investeringer. Nytt vannverk Svene - Lampeland oppføring inkl trykkøkningsstasjon Oppfølging og realisering i h.h.t. vedtatt plan. Nytt høydebasseng Svene Oppfølging og realisering i h.h.t. vedtatt plan. Trykkøkningsstasjon med ledningsarbeid Nytt tiltak. Tidligere antatt inkludert i nytt vannverk Svene - Lampeland. Nytt renseanlegg Svene/Lampeland oppføring Videre prosjektering i 2017 med overførte midler fra 2016, hovedtyngden vil komme i Flesberg vannverk Endret prioritering til prosjektering i 2017, og hovedprosjekt i Nytt renseanlegg Flesberg oppføring I henhold til forrige rullering av økonomiplanen. Bygg: Oppgradering i sammenheng med gjennomføring av tillegg 750 Bygningsmessige oppgraderinger som foretas i forbindelse med EPC-prosjektet. Ladestasjon for el-biler Ved kommunale formålsbygg. Ombygging av 2 stk heiser på Flesbergtunet Krav/behov jfr. service/sikkerhet/bruk og kostnader. Følger prioritering fra forrige rullering av økonomiplanen. Brann: Nytt utrykningskjøretøy Kommunale veier: 700 Nytt utrykningskjøretøy vil medføre reduserte driftskostnader i forhold til dagens løsninger. Vil også gjøre at man kan bruke noe mer tid på å finne de beste løsningene m.h.t. ny tankbil. Asfaltering og rehabilitering kommunale veier Årlig asfaltering og rehabilitering av veier i h.h.t. vedlikeholdsplan. Adressering/Skilting 100 Fortsettelse av tidligere prioritering. Manglende fortau Furulia 600 Etablering av fortau i Furulia, se nedenfor. Flesberg kommune Side 70

71 Ny gangvei KS 3 til KS 1 i reg.plan Furulia Beløp i hele 1000 kroner Kirke: Vei, vann og avløp er overtatt av kommunen i reg.planen for Furulia. Trafikksikkerheten er ikke optimal med dagens utbygging, og må bedres i forhold til videre utbygging i området. Servicebygg og handicapinngang Lyngdal Nybygg (kommunen søker om midler fra husbanken) Prioritert lenge og også utsatt. Justert kalkyle for bygget. VAR område Andre investeringer: Sum investeringer Flesberg kommune Side 71

72 Vedlegg Kommunale avgifter, gebyrer og egenbetalinger

73 Flesberg kommune Side 73

74 Flesberg kommune Side 74

75 Flesberg kommune Side 75

76 Flesberg kommune Side 76

77 Flesberg kommune Side 77

78 Flesberg kommune Side 78