FLESBERG KOMMUNE. Rådmannens forslag. Handlingsprogram og økonomiplan Budsjettrammer 2013

Transkript

1 FLESBERG KOMMUNE Tur på kloppene Foto: Ranveig Hvila Rådmannens forslag Handlingsprogram og økonomiplan Budsjettrammer november 2012

2 Innhold Innledning...3 Det kommunale styringssystemet...6 Plansystemet...7 Kommunens rammebetingelser...8 Befolkningsutvikling...8 Regjeringens forslag til statsbudsjett Økonomi...11 Drift...13 Driftsresultat...14 Investeringsramme...14 Langsiktig gjeld rentevilkår...15 Fondsmidler...15 Organisasjon og medarbeidere...16 Oversikt over interkommunalt samarbeid...23 Tjenesteproduksjon...31 Fellestjenesten...33 Oppvekst og kultur...35 NAV Numedal...38 Helse og omsorg...39 Teknikk, plan og ressurs...43 Investeringer...46 Vedlegg...51 Kommunale avgifter, gebyrer og egenbetalinger...51 Økonomiske oversikter...57 Utgiftsutjevning i rammetilskuddet...63 Oversikt anlegg og eiendommer m/investeringsbehov...65 Konsekvensjusteringer av driften...67 Flesberg kommune Side 2

3 Innledning Rådmannen legger med dette fram forslag til kommuneplanens handlingsdel samt budsjett og økonomiplan for årene I henhold til plan- og bygningslovens 11-1 skal kommuneplanen ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. Økonomiplanen etter kommunelovens 44, kan inngå i handlingsdelen. I det foreliggende forslaget har en forsøkt å tilnærme seg en handlingsdel (kommuneplan) koblet sammen med økonomiplanen og budsjettet. Dette bidrar til en bedre sammenheng mellom kommuneplanens samfunnsdel og økonomiplan ved at planlagte handlinger/tiltak og økonomiske prioriteringer blir knyttet sammen. Årets rullering er et første skritt på veien til bedre styringsdokumenter der en enklere kan se at kommuneplanens mål og strategier gjennomføres i form av handlingsprogrammer med konkrete tiltak. I tillegg til dette er det gjort noen endringer i dokumentet ved at bl.a. demografi, og organisasjon og medarbeidere, er viet større plass. Dette er områder som innholdsmessig vil utvikles videre i årene som kommer. Det første året i økonomiplanen utgjør årsbudsjett for 2013 i tråd med kommunelovens 45. Budsjettprosess Ved forrige rullering av økonomiplanen utfordret rådmannen kommunestyret til å ta større grep. Dette med bakgrunn i den alvorlige økonomiske situasjonen kommunen var i, og hvordan utsiktene var fremover. Utfordringen ble gjort i form av 3 enkle scenarier og mulige veivalg for videre utvikling av kommunen. Kommunestyret tok utfordringen, og debatten, og vedtok under behandlingen av økonomiplanen å sette i gang prosesser i 2013 som bl.a. hadde som mål å oppnå et netto driftsresultat på 3 %. En av flere bestillinger i vedtaket var å gjennomføre en budsjettsamling tidlig i Budsjettsamlingen ble gjennomført i mars med god deltakelse fra kommunestyret, administrativ ledelse og ansattes organisasjoner. Samlingen var prosessbasert, og resulterte i en rekke innspill som ble bearbeidet videre av rådmann og økonomisjef, som sammenfattet det hele i et dokument som beskrev 5 hovedmål og tiltak. Dette ble gjennomgått på et felles gruppemøte i april for de folkevalgte, og sendt på en høringsrunde i mai til både de politiske partiene og til ansattes organisasjoner. På bakgrunn av dette behandlet kommunestyret i september mål og rammer for økonomiplanprosessen. Den store politiske avveiningen har uten tvil vært spørsmålet om innføring av eiendomsskatt i hele kommunen. I det foreliggende forslaget er det synliggjort hvilken endring i handlingsfrihet innføring av eiendomsskatt utgjør. Dette basert på foreløpige anslag. For øvrig skal dokumentet i stor grad dekke de mål og tiltak som var satt for prosessen. Det er selvsagt umulig ressursmessig å ha ferdig utredet og kostnadsberegnet alle områdene. Men, det aller meste skal være plassert enten som del av handlingsprogram, eller omtalt under investeringsbehov. Med andre ord sikre at det er aktivitet på alle prioriterte områder fremover. Økonomi Det økonomiske opplegget på driftssiden er i hovedsak at netto driftsresultat i 2013 ligger på kun 0,73 %. Kommunen har en god reell vekst i frie inntekter fra 2012 til 2013, men har også forholdsvis store konsekvensjusteringer på driften for å opprettholde drift- og aktivitetsnivå som i Det er derfor kun funnet rom for 0,470 mill. kr. i nye driftstiltak. Av nye tiltak nevnes en etterlengtet (prioritert) innføring av nattjeneste i hjemmetjenesten innenfor helse og omsorg fra senhøsten Med innføring av eiendomsskatt fra 2014 øker handlingsfriheten betraktelig utover i perioden, og netto driftsresultat er i 2014 på 4,40 %, og da er nattjeneste i hjemmetjenesten tatt med helårsvirkning som utgjør 1,6 mill. kr. Utover dette tiltaket foreslås ingen nye tiltak av betydning på drift inntil kommunestyret har vedtatt en handlingsregel for bruk av inntektene fra eiendomsskatten. Derfor vil oversiktene foreløpig vise en betydelig avsetning til fond. Et lavt netto driftsresultat i 2013 til tross: Det foreslås ingen kutt eller reduksjoner av betydning, og for å si det enkelt så er det ikke alle kommuner som er i den situasjonen. Rådmannen vil derfor konkludere med at det foreliggende forslag til årsbudsjett 2013 og økonomiplan fortsatt vil sikre tjenester av god kvalitet i Flesberg kommune Side 3

4 kommunen vår. Det er viktig å understreke at kostnadsveksten enten den kommer i form av lønnsvekst, eller endrede brukerbehov (konsekvensjusteringer), faktisk betyr at vi i stor grad opprettholder den kvaliteten vi har på de viktigste tjenestene. På investeringssiden er det for 2013 kun funnet rom for et moderat investeringsnivå. Investeringsoversikten viser imidlertid at det vil være relativt store investeringsbehov i årene som kommer. På en del områder gjenstår mye arbeid i å kartlegge behov og analysere disse. På andre områder gjenstår det prosjektering og innhenting av priser. Disse fremgår i en oversikt over tiltak som så langt er uprioritert. Det jobbes nå med et system for tett oppfølging av også disse tiltakene, slik at man i løpet av 2013 skal ha et enda bedre grunnlag for prioriteringer av investeringstiltak for resten av perioden. Skole og flerbrukshall har stått som den neste store generasjonsinvesteringen for kommunen, og det ble i 2008 fattet vedtak om hvilken løsning man skulle bygge videre på. Det har skjedd endringer i både omgivelser og rammebetingelser siden den gang. Rådmannen vier denne investeringen særskilt oppmerksomhet i kommentarene til investeringsoversikten, og håper det kan bidra til en god debatt. Utviklingen i elevtall tilsier ikke at man er nødt til å skynde seg med denne investeringen, men man bør likevel ha fremdrift nok i prosessen til at man kan få frem et godt beslutningsgrunnlag. I 2013 har derfor rådmannen foreslått å endre på opprinnelig avsatt bevilgning til dette formålet. Rådmannens vurdering bak dette er at realisering av skole og flerbrukshall bør påbegynnes om ikke alt for lenge, men det er tid til å utvikle løsningskonseptene. For øvrig legger rådmannen opp til en langt tettere oppfølging av investeringsprosjektene for 2013 og årene fremover. Fremdrift og gjennomføringsevne er nøkkelord dersom kommuneplanens målsettinger skal nås. Samfunnsutvikling og regionalt samarbeid Ved siden av å være en demokratisk arena, og det å være tjenesteprodusent, så har også kommunen en viktig rolle som samfunnsutvikler. Rollen medfører et ansvar for å planlegge langsiktig i forhold til både bærekraft, folkehelse, næringsliv, trivsel og samfunnssikkerhet og beredskap. I rollen som samfunnsutvikler så har kommunen en viktig oppgave i å legge til rette for de arenaene som er med på å styrke identiteten til kommunens innbyggere. Pr. i dag ligger kommunen på etterskudd på plansiden med bl.a. en kommuneplan som enda ikke har fått sin sluttbehandling, utarbeidelse av planstrategi, samt andre planprosesser som burde vært igangsatt. Det blir viktig å finne gode løsninger fremover for å dekke dagens mangel på planfaglige ressurser. Innsatsen fra frivillige er helt avgjørende for å få til gode løsninger lokalt, og er medvirkende til at man bygger identitet og skaper en meningsfull tilværelse for mange. Ved å bidra i frivillig arbeid føler man at man er til nytte. Og, når man føler at man er til nytte, så har de fleste av oss en god opplevelse. Vår kommuneplan er tuftet på en visjon om et lokalsamfunn der man både tar ansvar for seg selv, hverandre og lokalsamfunnet. Kommunen alene kan ikke skape det gode liv for alle innbyggere og besøkende. Det må skje i et samspill der forventningene til hvem som skal bidra med hva, på de ulike områdene, er noenlunde avklart. Et godt verktøy i samspillet med frivillig sektor er partnerskapsavtaler. Partnerskapsavtaler er med på å avklare forventninger, og forplikter partene på en god måte. Flesberg kommune har pr. i dag 3 samarbeids- /partnerskapsavtaler, og med følgende aktører: Partnerskap med Flesberg Pensjonistforening, fellesavtale Lampeland Vel og Lampeland Næringsforum, samarbeidsavtale med Driftskomiteen for Stevningsmogen. Rådmannen anser det som svært viktig å bruke partnerskapsavtaler som redskap i samarbeidet med frivillig sektor, og håper det er mulig å få til flere i årene som kommer. At vi er en MOT-kommune er en bekreftelse på at vi bevisst vil satse på at våre unge skal få med seg verdiene nedfelt i visjonen vår, få mot til å treffe egne valg, og bli i stand til å mestre tilværelsen. Kjerneverdiene til organisasjonen MOT, og det arbeidet som gjøres lokalt i forhold til disse, er med på å bygge felles identitet og felles holdninger i arbeidet med barn og unge. Dette skaper igjen et varmere og tryggere oppvekstmiljø, og er et aktivt virkemiddel mot mobbing og frafall. I tillegg stimulerer MOT-arbeidet til holdninger som vektlegger det å delta aktivt selv og ta et tak for andre; kontra passivitet og det å være seg selv nok. Flesberg kommune ble for sitt arbeid med MOT kåret til Årets lokalsamfunn med MOT, og i tillegg ble også vår medarbeider Kristine Løkamoen kåret til Årets informatør landsdel øst i mars Det er stort å få sånne hedersbevisninger, men mer enn heder og ære, så er dette stor inspirasjon for oss alle, og er en bekreftelse på at vi jobber riktig. Da er det viktig å jobbe enda hardere i samme retning. Vi skal også ha mot Flesberg kommune Side 4

5 til å vise frem de gode resultatene og forbildene, og i så måte er det naturlig å trekke frem at vår medarbeider, IKT-veileder Geir Kristiansen, ble kåret til årets Fronter-bruker i Norge. Dette etter mangeårig og målretta arbeid med IKT i skolen i vår kommune. Dette viser at ildsjeler også i små kommuner kan ligge lengst fremme i utviklingen i landet hvis vi evner å gi handlingsrom for det. Med disse eksemplene, og fjorårets store dugnad på Stevningsmogen friskt i minne, så ser man at godt samspill både i og utenfor kommuneorganisasjonen skaper gode resultater. I tillegg til de nevnte, så synliggjør det også at det finnes flere gode menneskelige ressurser i både organisasjonen og i lokalsamfunnet for øvrig. Hvordan vi forvalter disse ressursene fremover er med på å bestemme kvaliteten på lokalsamfunnet vårt. Det bestemmes ikke av kommunale bevilgninger alene. Regionalt samarbeid vil fortsatt være viktig for oss, og Kongsbergregionen er den arenaen som vi formelt inngår i, og er mest aktive i. Aktiviteten her er økende, og ved siden av interkommunalt samarbeid på tjenestenivå, så øker også Kongsbergregionens verdi som strategisk samhandlingsarena for både kommuner og næringsliv. I 2013 vil flere viktige prosjekter og satsninger i regi av Kongsbergregionen komme til realisering. Gevinstene av dette samarbeidet vil da bli enda mer synlig. Flesberg kommune er avhengig av samarbeid både av hensyn til økonomi og av hensyn til å ha tilstrekkelig kompetanse på alle områder. Et sterkere regionalt samarbeid vil på flere og flere områder være svaret på de utfordringer vi som en liten kommune vil møte fremover. I årets dokument følger det en oversikt over de samarbeidene som kommunen deltar i, og der det er prosesser på gang. Taktskifte Det har over år stått greit til med utviklingen i vårt lokalsamfunn. En jevn befolkningsvekst, god sysselsetting, lønnsomhet og vekst i næringsliv, utvikling og aktivitet på Blefjell for å nevne noe. I kontrast til dette har det økonomiske handlingsrommet til kommunen vært dårlig. Dette har begrenset vår mulighet til å utnytte det potensialet, som vårt lokalsamfunn har, fullt ut. Med innføring av eiendomsskatt, inntekter fra eiendomssalg på Blefjell (Blefjell 2010), samt et salg av kommunalt eid boligområde på Lampeland, så endres dette bildet en god del i løpet av de neste 2-3 årene. Det er overmåte viktig at både folkevalgte og kommuneorganisasjon er mentalt forberedt på at det nå vil skje et taktskifte. Ambisjonene og målene i kommuneplanen er der. Nå kommer også en viktig del av virkemidlene. Det som var umulig å tenke for 2 år siden kan fort være mulig å realisere i løpet av en kort tidshorisont. I den sammenheng er det spesielt to forhold jeg som rådmann vil fremheve: 1) Økt handlingsrom fordrer fortsatt disiplin og god styring på prosessene, slik at man klarer å foreta gode valg for fremtida (godt beslutningsgrunnlag), og 2) For å kunne utnytte potensialet som økt handlefrihet gir, så må fremdrift og gjennomføringsevne ha høy prioritet. På den bakgrunn har årets dokument et større fokus på handlingsprogrammer. Likeledes at oppfølging og fremdrift på investeringssiden vil bli viet særskilt oppmerksomhet fra rådmannen. Økt handlefrihet gjør ikke nødvendigvis livet lettere for oss; tvert i mot: Det forplikter oss til å få gjort mer i lokalsamfunnet. Flesberg 8 november 2012 Jon Gj. Pedersen rådmann Flesberg kommune Side 5

6 Det kommunale styringssystemet Fra 1.november 2012 er Barnevern organisert etter vertskapsmodellen med Nore og Uvdal kommune eierkommune. Flesberg kommune Side 6

7 Plansystemet Det helhetlige plansystemet kan skjematisk presenters slik: Planstrategi, kommuneplan og sektorplaner Langsiktig styring av kommunen gjøres gjennom et omfattende planhierarki. Lovverket rundt de kommunale planene er forankret i Plan og bygningsloven i et eget kapittel. Den nye Plan og bygningsloven som trådte i kraft i 2009, har utvidet planhierarkiet ved å pålegge kommunene å vedta en planstrategi i løpet av første året etter at nytt kommunestyre er konstituert. Planstrategien skal gi en retning for arbeidet i inneværende periode og skissere hvilke planer som bør revideres eller lages for å sørge for at kommunens planer går i samme retning som kommunestyret angir i planstrategien. Planstrategien skal i første omgang vurdere behovet for å rullere kommuneplanen. Den kan imidlertid også si noe om behov for rullering av sektorplaner og/eller kommunedelplaner i tillegg. Kommuneplanen med en samfunnsdel og en arealdel skal gi hovedretning for all kommunal drift i den perioden den gjelder for. Handlingsprogram og økonomiplan De strategiske valgene og satsingsområdene i samfunnsdelen må føles opp og synliggjøres i handlingsdel/økonomiplan. Det må være mulig å se hvordan samfunnsdelen følges opp når en leser handlingsdel/økonomiplan. Det er et mål at kommunens handlingsprogram og økonomiplan speiler allerede vedtatte målsetninger i kommuneplan og sektorplaner. I tillegg skal økonomiplanen skissere de økonomiske mulighetene / konsekvensene av gjennomføring av tiltak. Handlingsprogrammet skisserer også hvilke andre aktiviteter som planlegges i perioden, både administrativt og i forhold til politiske vedtak. Budsjett og arbeidsprogram Det første året i handlingsprogrammet og økonomiplanen vil være neste års budsjett og arbeidsprogram. Budsjettet bør i så stor grad som mulig være en konsekvens av tidligere vedtatt økonomiplan slik at kommunen kan innrette seg best mulig, og så tidlig som mulig, på de økonomiske og driftsmessige konsekvensene av budsjettet. Flesberg kommune Side 7

8 Kommunens rammebetingelser Befolkningsutvikling Figuren under viser utviklingen i folketallet de siste 5 årene Endring Endring / /12 Folkemengden i alt år år år år år og eldre Befolkningsmengden totalt sett har hatt positiv utvikling i Flesberg kommune med økning på 108 innbyggere fra 2007 til og økning på 7 innbyggere det siste året. Tabellen viser også at den største endringen er i gruppene år og år. Gruppene 0-5 år og 6-15 år har vært veldig stabile i perioden. Prognose Fra rapport utarbeidet av Telemarksforskning: I denne delen er det beregnet hvor store mer-/mindreutgifter Flesberg kommune kan få som følge av befolkningsutviklingen. Vi har brukt samme beregningsopplegg som det tekniske beregningsutvalg for kommunal økonomi (TBU). 1 Beregningene tar utgangspunkt i de siste oppdaterte befolkningsframskrivingene fra SSB (juni 2012). Fra 2012 til 2030 foreskriver SSB en vekst for Flesberg på 18,1 prosent, eller 478 personer. Til sammenligning er det forventet en vekst for fylket og landet på hhv. 24,9 prosent og 21,1 prosent. I figuren under er faktisk utvikling fra 2000 til 2012 videreført med SSBs framskrivninger fra Flesberg Buskerud Hele landet 100 Figur 1 Befolkningsutvikling , indeksert slik at nivået i 2000=100. Kilde: SSB I figurene under er vist faktisk utvikling i ulike aldersgrupper fra 2000 til 2012, videreført med SSBs framskrivninger fra Jfr. TBUs rapport fra april 2012 kap. 4 2 Fra 2000 til 2012 har Flesberg hatt en befolkningsvekst på 5,7 prosent, eller 142 personer. Buskerud har hatt en befolkningsvekst på 12,0 prosent, mens det på landsbasis har vært en vekst på 11,3 prosent. Flesberg kommune Side 8

9 "Barne- og ungdomsgruppene" 0-5 år 6-15 år Figur 2 Utvikling i aldersgruppene 0-5 år og 6-15 år for Flesberg kommune , indeksert slik at nivået i 2000=100. Kilde: SSB. Ifølge SSB er det ventet en relativt kraftig vekst i aldersgruppen 0-5 år i de neste årene. I aldersgruppen 6-15 år foreskriver SSB en moderat utvikling i de nærmeste årene og en vekst etter Fra 2012 til 2030 foreskriver SSB en vekst i aldersgruppene 0-5 år og 6-15 år på hhv. 27,2 prosent og 19,4 prosent. Til sammenligning er veksten for kommunen totalt anslått til 18,1 prosent i samme periode. 180 "Eldregruppene" år år 90 år og eldre Figur 3 Utvikling i aldersgruppene år, år og over 90 år for Flesberg kommune , indeksert slik at nivået i 2000=100. Kilde: SSB. Ifølge SSB vil antall personer i aldersgruppen år øke kraftig i de neste årene. I aldersgruppen år er det forventet en nedgang i de nærmeste årene, og en relativt kraftig vekst etter midten av 2020-tallet. Personer i aldersgruppen over 90 år ventes å ha en moderat/svak utvikling i de neste årene. I perioden anslås Flesberg kommune å få økte demografikostnader på omlag 2,4 mill kr. Vekst i aldersgruppene 0-5 år og 6-15 år trekker isolert sett i retning av økte utgifter til barnehage og grunnskole. Flere i aldersgruppen år bidrar isolert sett til økte utgifter til pleie- og omsorgstjenesten, mens færre eldre i aldersgruppene over 80 år trekker i motsatt retning. Flesberg kommune Side 9

10 Figur 4 Mer-/mindreutgifter Flesberg kommune. Akkumulert. Faste kr. Kilde: SSB/TBU Regjeringens forslag til statsbudsjett 2013 Fra regjeringens budsjettforslag for 2013 kan følgende nevnes: Det økonomiske opplegget for kommunene i 2013 I forslaget til statsbudsjett legges det opp til en vekst i de frie inntektene for kommunene på 4,2 mrd. kroner. Den kommunale skattøren holdes uendret på 11,6 pst. Kommunal deflator settes til 3,3 pst. i Lønnsvekst inngår i denne med 4 pst. Veksten i de frie inntektene for kommunene på 4,2 mrd. kroner skal dekke: Kostnader knyttet til demografisk utvikling (2,4 mrd. kroner) Økte pensjonskostnader (1,1 mrd. kroner) I 2013 innlemmes hoveddelen av øremerket tilskudd til kommunalt rusarbeid (333 mill. kroner) i rammetilskuddet og fordeles etter delkostnadsnøkkelen for sosialhjelp. Rammetilskuddet øker som følge av nye oppgaver. Dette kommer i tillegg til veksten i de frie inntektene. Dette gjelder: Nominell videreføring av foreldrebetaling i barnehager (336 mill. kroner). Dette innebærer en maksimalpris på kroner per måned for heltidsplass. Omlegging av kontantstøtteordningen (309 mill. kroner) Valgfag på 8. og 9. trinn (159 mill. kroner) Kulturskoletilbud i skole- og SFO-tid (72 mill. kroner) Den øremerkede tilskuddsordningen til kommunalt barnevern videreføres og styrkes med 205 millioner kroner til om lag 500 millioner kroner i Numedalskommunene får øremerket tilskudd til to stillinger. For mer informasjon om statsbudsjettet, se lenkene nedenfor. Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2013 for kommunene i Buskerud: Kommunal og regionaldepartementets side om statsbudsjettet for 2013: Flesberg kommune Side 10

11 Finansdepartementets hovedside om statsbudsjettet for 2013: Økonomi Frie inntekter består av rammetilskudd, skatteinntekter, eiendomsskatt, momskompensasjon og andre ikke øremerkede statlige tilskudd. Frie inntekter er hovedfinansieringskilden for kommunens tjenesteyting. Skatt og rammetilskudd Forslaget til statsbudsjett for 2013 legger opp til en nominell vekst i kommunenes frie inntekter skatt og rammetilskudd - på 4,1 prosent i forhold til nytt anslag på regnskap Med en anslått pris- og kostnadsvekst (kommunal deflator) på 3,3 prosent, blir den reelle veksten i frie inntekter neste år på 0,8 prosent. For Flesberg kommune utgjør den reelle veksten 3,4 %. Se omtale under enkeltelementer i rammetilskuddet. Den kommunale skattøren for personlige skatteytere settes til 11,6 % i 2013 som er det samme som i Kommunens skatteinngang for 2013 anslås til 60,1 millioner kroner. Enkeltelementene i rammetilskuddet for 2013 og i økonomiplanperioden framkommer i tabellen nedenfor. (i 1000 kroner) Innbyggertilskudd Utgiftsutjevning Overgangs- og nyordninger Småkommunetilskudd Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Skatt på inntekt og formue Sum frie inntekter Kommentarer: Innbyggertilskuddet utgjør kroner pr innbygger i Folketallet pr på innbyggere er lagt til grunn i denne beregningen. Utgiftsutjevning. Kommunens utgiftsbehov i forhold til landsgjennomsnittet utgjør 20,3 millioner kroner eller kroner pr innbygger. Kommunens utgiftsbehov er 1,16 i forhold til landsgjennomsnittet som er 1. Dette er en økning fra 2012 (1,13) og påvirker rammetilskuddet. Kriterier for utgiftsutjevning vises i tabellen i vedlegg. Småkommunetilskuddet. Blir gitt til kommuner med innbyggertall under innbyggere og har gjennomsnittlig skatteinngang i løpet av de tre siste år på under 120 % av landsgjennomsnittet. Kommunens skatteinngang sammenliknet med landsgjennomsnittet viser at vi fortsatt kommer til å få småkommunetilskuddet. Tabellen under viser utviklingen av kommunens skatteinngang i forhold til landsgjennomsnittet de siste 7 år. Årene gir grunnlaget for småkommunetilskuddet i B 2012 B 2013 Skatt i % av landsgjennomsnittet 92,6 % 90,2 % 91,1 % 91,7 % 92,0 % 91,3 % 91,3 % Flesberg kommune Side 11

12 Inntektsutjevning. Kommuner med skatteinntekter over landsgjennomsnittet får et trekk på 60 pst. av differansen mellom egen skatteinntekt og landsgjennomsnittet, mens kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet får kompensert 60 pst. av differansen mellom egen skatteinntekt og landsgjennomsnittet. Flesberg kommune mottar 2,6 millioner kroner i inntektsutjevning i Eiendomsskatt Eiendomsskatten i Flesberg kommune omfatter verker og bruk og utgjør 7 promille av taksert verdi. Utviklingen de siste seks årene fremkommer i tabellen nedenfor. i hele 1000 kr Eiendomsskatt verker og bruk Kommunestyret vedtok i sitt møte i september i år å innføre eiendomsskatt på alle eiendommer i Flesberg. Utredning, taksering osv vil bli gjennomført i Det er avsatt 1,5 million kroner i konsekvensjustert budsjett til formålet i 2013 og det er anslått en inntektsøkning fra eiendomsskatt på 7 millioner kroner fra Konsesjonsavgifter Flesberg kommune får årlig kroner i konsesjonsavgifter som avsettes til næringsfond og brukes til næringstiltak. Konsesjonskraftinntekter Kommunens konsesjonskraft/gjeldsbrevkraft (11,8 GWh) vurderes solgt på 1-årskontrakt. I 2011 og foregående år er dette solgt til Flesberg e-verk. Tidligere praksis har tatt hensyn til at kommunen kjøper tilbake kraft til kommunens egne anlegg til selvkost pris. Resterende kraft blir solgt i tråd med dagens marked. Markedsprisen pr. i dag er ca. 28 øre på kwh. Kommunens netto inntekter er redusert litt fra året før og beregnet til 1,6 millioner kroner pr. år i perioden. Kompensasjonstilskudd Kommunen mottar følgende kompensasjonstilskudd knyttet til investeringer: Investeringskompensasjon for reform 97, kroner Kompensasjonstilskudd omsorgsboliger og Flesbergtunet, kroner Lønns- og prisvekst I statsbudsjettet anslås prisveksten for kommunale varer og tjenester (kommunal deflator) fra til 3,3 prosent. Kommunenes lønns- og prisvekst kompenseres ved å øke rammetilskuddet med den kommunale deflatoren. Enhetene er kompensert for reell lønnsvekst hos egne ansatte, men ikke fullt ut på annen prisvekst som ved kjøp av varer og tjenester. Pensjons og premieavvik I budsjettforslaget er følgende satser lagt til grunn: KLP 20 % av brutto lønnsutgift inkl. reguleringspremie og ansattes andel STP 13 % av brutto lønnsutgift inkl. ansattes andel Kommunen betaler årlig inn pensjonspremie til sine pensjonsleverandører. Samtidig beregnes netto pensjonskostnader på grunnlag av et sett kriterier som fastsettes av Kommunal- og regionaldepartementet. Den beregnede pensjonskostnaden har frem til nå vært lavere enn hva kommunen betaler i pensjonspremie. Differansen mellom innbetalt premie og netto pensjonskostnad betegnes som premieavvik og skal inntekts- eller utgiftsføres i regnskapet. Premieavviket er innført for at kommunene skal få jevnere Flesberg kommune Side 12

13 utvikling av pensjonskostnader ført i regnskapet. Premieavviket det enkelte år fordeles over de neste 10 år. For 2013 er premieavviket beregnet til 2,5 millioner kroner og det er beregnet tilbakeføring av tidligere premieavvik (amortisering) med 0,8 millioner kroner. I perioden 2014 til 2016 er beregnet amortisering av premieavvik satt til henholdsvis 1,1 mill, 1,4 mill og 1,7 mill kroner. Arbeidsgiveravgift er 14,1 % Drift Dersom dagens driftsnivå/aktivitetsnivå (budsjett 2012 korrigert for lønnsoppgjør, andre endrede driftsforutsetninger, oppfølging av vedtak i 2012 o.s.v. - kalt konsekvensjusteringer) videreføres med de nye inntektsforutsetningene som staten legger opp til, vil driftsresultatet bli som i raden Resultat før nye driftstiltak og investeringstiltak (finansiert ved låneopptak) i tabellen under: Årsbudsjett Rammer Rammer Rammer Rammer Inntektsramme Etatenes driftsrammer Netto renter og avdrag Konsekvensjusteringer Motpost avskrivninger Resultat før nye driftstiltak Nye driftstiltak Finansieringskostnader investeringer i økonomiplan Netto driftsresultat inkl nye tiltak Netto driftsresultat i % av sum inntekter 1,23 % 0,73 % 4,40 % 4,35 % 3,63 % Korrigert budsjettramme (konsekvensjusteringer) er nødvendige justeringer for å opprettholde drifts- og aktivitetsnivå med realistiske budsjettforutsetninger. Det er forholdsvis store konsekvensjusteringer i Til sammen 11,7 millioner kroner. Spesifisering av korrigerte rammer ligger i vedlegg. Korrigert budsjett (konsekvensjustert) Resultat før nye tiltak viser dermed hva det koster å fortsette dagens drift (aktivitetsnivå) uten endringer. Resultatet før nye tiltak er positivt med 2,1 millioner kroner i 2013 til 11,5 millioner kroner i Fra 2014 er det tatt hensyn til nytt anslag eiendomsskatt. Spesifisering av rådmannens forslag til tiltak: Forslag Forslag Forslag Forslag Barnevern Felles Familialøsninge (kun barnevern) 50 Helse og omsorg Nattjeneste hjemmetjenesten Teknikk, plan og ressurs Overtakelse av vei i Furulia Sum nye tiltak Rådmannens forslag til gebyrøkninger gir følgende prognose på dekningsgrad og endring i avgiftene fra Dekningsgrad Økning 2012/2013 Vann 100 % 5 % Avløp 100 % 0 % Flesberg kommune Side 13

14 Renovasjon (full avgift) 100 % 0 % Slam 100 % 3 % Byggesak 100 % 3 % Reguleringsplaner 100 % 3 % Oppmåling (matrikkel) 100 % 3 % Feiing 100 % 17,5 % Påslag på andre egenbetalinger fra 2012 til 2013 er: Barnehage 0 % Kost barnehage 0 % Skolefritidsordning 3,3 % Kulturskole 3,3 % Hjemmehjelp over 2 G 2,8 til 4,4 % Husleier 2,5 % Viser til fullstendig gebyrregulativ i vedlegg 1. Driftsresultat Netto driftsresultat gjenspeiler kommunens handlingsrom. Fylkesmannen har en klar oppfordring til kommunen at dette handlingsrommet bør minimum være 3 % av kommunens inntekter. Det vil si at Flesberg kommune bør ha netto driftsresultat på ca. 6 millioner kroner. Rådmannen legger fram forslag til økonomiplan med følgende netto driftsresultat i perioden: Rammer Rammer Rammer Rammer Netto driftsresultat inkl nye tiltak Netto driftsresultat i % av sum inntekter 0,73 % 4,40 % 4,35 % 3,63 % Av netto driftsresultat avsettes følgende beløp til disposisjonsfond pr år Det er i denne oppstillingen tatt hensyn til innføring av eiendomsskatt fra 2014 med anslag på økning i inntektene med 7 millioner kroner. I 2013 er det tatt høyde for utgifter for innføring med 1,5 millioner kroner. Investeringsramme I rådmannens forslag er det foreslått investeringer for til sammen 32,5 millioner kroner i perioden. Investeringene er foreslått finansiert med låneopptak på 20,3 millioner kroner, bruk av eget disposisjonsfond på 9,4 millioner kroner og momskompensasjon på 2,9 millioner kroner VAR-områder Andre områder Finansiering Bruk av nytt låneopptak Bruk av disposisjonsfond Overført fra driftsbudsjettet momskompensasjon Sum finansiering Låneopptakene påvirker driftsresultatet ved at finansutgiftene utgiftsføres i driftsregnskapet. Det er tatt høyde for dette i framlagt driftsoversikt. Flesberg kommune Side 14

15 Langsiktig gjeld rentevilkår Kommunens langsiktig gjeld er mellom 77 og 83 millioner kroner i perioden. Det foreslås nye låneopptak til investeringer med 20,3 millioner kroner, mens det betales 19,1 millioner kroner i avdrag i perioden. Utvikling av kommunens langsiktig lånegjeld i økonomiplanperioden: Langsiktig gjeld Låneopptak pr Budsjett / Økonomiplan Betalt avdrag Saldo Kommunens langsiktig lånegjeld utgjør 40 % av totale inntekter i 2013 mens gjennomsnittet for kommunene i Buskerud er 62,6 % og landet 84,7 %. Kommunens langsiktig gjeld i form av pensjonsforpliktelser kommer i tillegg. Pensjonsforpliktelsene kommunen har for sine ansatte er pr beregnet til 187 millioner kroner mens innestående pensjonsmidler er 147 millioner kroner. Det vil si at kommunen har en udekket framtidig forpliktelse på 40 millioner kroner. Kommunens pensjonsordning regnskapsføres etter gjeldende forskrifter for sektoren. Renter Norges Bank har for tiden en styringsrente på 1,5 pst. Renten har da vært uendret siden 14. mars i år. Den flytende renten som kommunen har som lånebetingelse ligger normalt 0,7 1,0 prosentpoeng høyere enn styringsrenten. Rådmannen har brukt følgende rentesatser i den nye fireårsperioden på lån med flytende rente: ÅR Flytende ,70 % ,00 % ,50 % ,00 % Dersom renten skulle gå opp med 1 prosentpoeng utover anslag som vist over, vil dette utgjøre ekstra utgifter på ca 0,8 millioner kroner i året. Fondsmidler Kommunens fondsmidler pr. år: Budsjett Økonomiplan Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne Investeringsfond Sum fond Kommunens disposisjonsfond er en god pekepinn på kommunens reserve til bruk ved eventuelle uforutsette utgifter eller inntektsvikt. Kommunen bør ha målsetting om å ha en buffer tilsvarende minimum 3 % av kommunens inntekter, eller ca. 6 millioner kroner. Oversikten over viser at ved opplegget i økonomiplanen når vi denne størrelsen i perioden. Det er da tatt hensyn til grovt anslag på økte inntekter innen eiendomsskatt med 7 millioner kroner fra Flesberg kommune Side 15

16 Det er også tatt hensyn til at det brukes 9,3 millioner kroner av disposisjonsfondet til investeringsformål i samme periode. Flesberg kommune har inntekter fra konsesjonsavgifter på ca kroner pr. år. Disse midlene avsettes til bundne driftsfond (næringsfond) i driftsåret. Det er budsjettert med tilsvarende bruk av næringsfondet hvert år til finansiering av vedtatte næringstiltak. Organisasjon og medarbeidere Kommuneplanen har under et av sine hovedmål Gode og effektive offentlige tjenester til brukerne definert følgende delmål: Flesberg kommune fremstår som en attraktiv arbeidsplass med godt kvalifiserte medarbeidere. Det er mange virkemidler for å nå et slikt mål, og struktur, lederskap og kultur, står helt sentralt i så måte. I all hovedsak har man i nyere hatt en etatsmodell i Flesberg kommune. Endringer i brukerkrav, reformer, nye oppgaver, lover og pålegg fra overordnet myndighet har skjerpet kravene til sektoren. Det blir stilt store krav til fleksibilitet og kompetanse når små kommuner skal følge utviklingen, og det vil som regel være slik at også nye oppgaver og utfordringer skal løses av medarbeidere som er her fra før. Samtidig har det de siste årene skjedd en ganske omfattende utvikling innenfor IKT-området, i nye hjelpemidler og i kompetanseoppbygging, som bør sette organisasjonen bedre i stand til å løse både løpende og nye oppgaver uten at det automatisk skal utløse behov om nye ressurser. Staten forventer da også i årlige budsjettopplegg en viss effektivisering i sektoren. Strukturmessig har man i hovedsak beholdt etatsmodellen i kommunen, men det er gjort tilpasninger underveis ut fra endringer i oppgavene, samt at stadig flere oppgaver best lar seg løse i samarbeid med andre kommuner. Dette gir en gevinst i form av mindre press på økonomien enn om man skulle løst oppgaven alene. Det gir også en veldig klar gevinst i forhold til å skape fagmiljøer som er store nok til å håndtere økte krav og endringer. Styringsmessig vil man opplagt ha en utfordring ved at det er flere arenaer og organer der oppgaveløsningen skjer. Forenklet sagt, så kan man ikke lenger med et blikk på organisasjonskartet til en kommune finne ut nøyaktig hvor de enkelte tjenester utøves. Kommunestyret har det øverste arbeidsgiveransvaret i kommunen, og arbeidsgiverpolitikken for alle kommunens ansatte starter i kommunestyret. Kommunestyret forholder seg bare til rådmannen i utøvelsen av arbeidsgiveransvaret og politikken, og styrer i hovedsak gjennom vedtak om organisering og arbeidsgiverplattform (retningslinjer, reglementer m.v.). Rådmann, og øvrig administrativ ledelse i Flesberg kommune, har fra langt tilbake i tid blitt vist tillit fra kommunestyret gjennom utstrakt delegering på nær sagt alle felter innenfor personalområdet. Med andre ord tillit i den daglige utøvelsen av arbeidsgiveransvaret. Dette skjer i et samspill med de ansattes organisasjoner. Rollefordelingen mellom politikk og administrasjon er definert i reglements form (personalreglement, delegasjon), og fastslår i hovedtrekk at kun større organisasjonsendringer og vedtak av reglementer/retningslinjer m.v. skal behandles på politisk nivå. Kommunen har siden 1992 hatt et sett med ledelsesprinsipper, som med visse mellomrom har blitt oppdatert i lederutviklingsprosesser. Etatssjefer og mellomledere gjennomførte sist i en slik prosess. Prosessen tok da utgangspunkt i eksisterende prinsipper, kommuneplanens samfunnsdel, og kommunens status som MOT-kommune. Den oppdaterte lederplakaten er nå: Flesberg kommune Side 16

17 Med skal vi arbeide sammen for en tydelig, kompetent og framtidsretta kommune Samspill: Vi gjør hverandre gode Vår oppgave er å være gode ambassadører for kommunen og arbeidsstedet vårt. Det oppnår vi ved å møte alle med respekt og troverdighet. Alle medarbeidere trenger ansvar og myndighet for å oppleve mestring og innflytelse i sitt daglige arbeid. Kjerneverdier: Bidra til mestring Være rause, inkluderende og kommunisèr direkte Være lojale overfor hverandre, kommunen og de folkevalgte Tenke helhet Kvalitet: Vi leverer gode tjenester Vi skal være kompetente til å levere tjenester som innbyggerne opplever som pålitelige, forutsigbare og konsekvente. Hver enkelt medarbeider er med på å bygge kommunens gode omdømme som bosted og arbeidsplass. Kjerneverdier: Ha gode rutiner Sette realistiske mål Avklare forventninger Ha kontroll Arbeidsglede: Vi er stolte av kommunen og jobben vi gjør Det gode arbeidsmiljøet skapes når hver enkelt bidrar, hver eneste dag. Gjensidig tillit legger grunnlaget for trygge og unike medarbeidere. Kjerneverdier: Å samarbeide Være engasjerte Ha positivt fokus på handlingsrommet Vise frem gode resultater Utvikling: Vi tar ansvaret for å være samfunnsutvikler Målet vårt er å være i forkant med nye løsninger. Samtidig vil vi ta vare på de gode tradisjonene vi har i organisasjonen vår. Kjerneverdier: Være nysgjerrige Være kreative Ha pågangsmot Være utholdende Lederplakaten gir retning, og er en påminnelse om hvilke kjerneverdier og holdninger som skal prege vårt arbeid. Organisasjonsmodell, tariffavtaler, regler, retningslinjer og rapportering bidrar til å ha en god struktur. Kjerneverdier og holdninger bidrar til å skape en god kultur. For å oppnå gode prestasjoner er både god struktur og god kultur nødvendig. Godt lederskap og godt medarbeiderskap er helt sentralt i forhold til både struktur og kultur. Årsverk: Etat Fellestjenesten 4,9 4,9 4,5 4,5 4,5 4,5 Oppvekst og kulturetaten 71,65 73,3 71,8 73,3 76,7 78,0 Helse og omsorg 67,5 68,5 68,1 62,5 62,5 62,5 Teknikk, plan og ressurs 24,85 24,8 24,8 22,4 23,4 23,4 Nav Numedal 6,5 6,5 6,5 6,5 7,5 5 Totalt årsverk i kommunen 175, ,7 169,2 174,6 173,4 Oversikt over sykefravær fra 2008 til 2012: Sykefravær i % Sykefravær i % Sykefravær i % Sykefravær i % Total 6,36 5,49 8,18 9,05 Flesberg kommune Side 17

18 I tabellen over har vi tatt utgangspunkt i sykefravær pr fra 2008 til Sykefraværet har steget gjennom disse årene, men er litt på vei ned igjen fra 1. tertial i år. Kjønn fordelt etter alder - Faste stillinger pr Kvinner Menn Alder Antall % Antall % Alders fordeling 0-39 år 46 90,10 % 5 9,90 % 23,40 % år 55 80,80 % 13 19,20 % 31,30 % år 57 79,10 % 15 20,90 % 33,20 % 61år % 4 16 % 12,10 % Totalt i kommunen ,80 % 37 17,2 % 100 % I Flesberg kommune er det totalt 216 ansatte på 169 årsverk (2011). Som tabellen over viser er det stor spredning i alderssammensetningen. Av totalt ansatte utgjør kvinner 82,8 %. Av alle ansatte er 23,4 % under 40 år, 31,3 % mellom 40 og 50 år, 33,2 % mellom 50 og 60 år og 12,1 % over 61 år. Likestilling og mangfold Flesberg kommune er en kvinnedominert arbeidsplass med tradisjonelle delinger ved at det er mange kvinner som jobber i pleie og omsorg, barnehage og undervisning, mens det er flere menn som jobber i Teknikk, plan og ressursetaten, med unntak av renholdsavdelingen. Pr er ca. 83 % av de ansatte i Flesberg kommune kvinner. Øverste administrativt ledernivå består av rådmann og 5 etatssjefer (inklusiv leder av NAV) og økonomisjef. Fordelingen mellom disse er 3 menn og 4 kvinner. I tillegg utgjør kommunens mellomledergruppe 8 kvinner og 2 menn, til sammen 10 mellomledere. I rapporteringsplikten til kommunene, jfr. 48 i kommuneloven, pålegges kommunene å redegjøre for planlagte tiltak for å fremme likestilling, sikre like muligheter og hindre diskriminering på grunnlag av kjønn, etnisitet og nedsatt funksjonsevne. Kjønnsbalanse Mål Tiltak Ansvar Øke andelen av menn ansatt i kommunen Lønnspolitisk plan sier Oppfordre menn til å søke når ledige stillinger lyses ut. Ansette det kjønn som er underrepresentert når søkerne står likt. Etatssjefer, mellomledere og ansettelsesutvalg Etatssjefer, mellomledere og ansettelsesutvalg Likelønn Mål Tiltak Ansvar Lik lønn for likt arbeid Følges opp ved lokale lønnsforhandlinger og ved ansettelser Etatssjefer, mellomledere og ansettelsesutvalg Riktig lønn til alle Alle medarbeideres lønnsnivå kan vurderes ved hjelp av lønnssamtale eller lokale lønnsforhandlinger. Gjennomgås en gang i året. Etatssjefer, mellomledere. Flesberg kommune Side 18

19 Arbeidstid Mål Tiltak Ansvar Ha oversikt over hvem som ønsker større stilling Del av kompetansekartleggingsverktøyet eller på annen måte Den ansatte må selv gi uttrykk for dette Før små stillinger lyses ut skal en vurdere om den kan kombineres Lyse ut stillinger internt Etatssjefer, mellomledere og ansettelsesutvalg med en annen stilling, jfr. kommunens personalreglement. Se på muligheten for endrede turnuser Endrede turnuser Arbeidsgiver og tillitsvalgte Etnisitet og nedsatt funksjonsevne Mål Tiltak Ansvar Få arbeidstakere med annen Ekstra fokus på introduksjon og Arbeidsgiver og arbeidstakere etnisk bakgrunn integrert i arbeidstokken opplæring Gode norskkunnskaper Deltagelse på norskkurs Arbeidsgiver og arbeidstakere. Her har NAV (flyktningetjenesten) et særskilt ansvar. Tilrettelegge arbeidsplassene, jfr. bla. kommunens IAhandlingsplan. Nødvendig utstyr og tekniske hjelpemidler må være tilgjenglig Arbeidsgiver Helse, miljø og sikkerhet Flesberg kommune fremstår som en attraktiv arbeidsplass med godt kvalifiserte medarbeidere (kommuneplanen kap. 2.6) Flesberg kommune har ansvaret for at kommunale virksomheter drives i samsvar med lover som regulerer forhold knyttet til helse, miljø og sikkerhet (HMS). Flere av lovene stiller krav til Flesberg kommune som arbeidsgiver til at kommunen skal ha et forsvarlig og trygt arbeidsmiljø for kommunens ansatte. Dette gjelder både fysiske og psykiske sider av arbeidsforholdene. Videre stiller lovene også opp krav til HMS for brukere av kommunens tjenester, eksempelvis barnehagebarn, skoleelever og beboere på institusjon. Flesberg kommune skal påse at kommunal virksomhet ikke belaster natur og miljø på en uheldig måte i forhold til forurensning m.v. Ansvaret for internkontrollen (IK) er definert i kommunens internkontrollsystem, og her slås det fast at helse, miljø og sikkerhetsarbeid er et lederansvar. Som arbeidsgiver er hovedkravene fastsatt i Arbeidsmiljøloven og i egen forskrift om internkontroll, som defineres som Systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen. Rådmannen har det overordnede ansvaret for etablering og oppfølging av IK-systemet. Aktiviteter og system oppsummeres kort nedenfor. Den enkelte leder har på vegne av rådmannen ansvar for handlingsplan, gjennomføring og registrering som beskrevet i det følgende: Alle ledere i Flesberg kommune har et selvstendig ansvar for å holde seg oppdatert i forhold til internkontrollen (IK) og HMS, og er ansvarlig for ajourhold av IK-systemet innenfor sitt ansvarsområde. Det er lederens ansvar å sørge for at registrerte avvik fra HMS-krav behandles i samsvar med kapittel 6 i IKsystemet - avviksbehandling. Ansatte skal oppfordres til umiddelbar og direkte rapportering til leder når vedkommende mener det foreligger situasjoner som vurderes i forhold til kommunens ansvar for HMS. Flesberg kommune Side 19

20 Verneombud informeres og kurses i forhold til sitt spesielle ansvar. Introduksjon av nyansatte skjer i henhold til kommunens reglement. Det informeres om internkontrollen og HMS i kommunen i h.h.t. prosedyrebeskrivelse. Vernerunder med verneombud gjennomføres minst en gang hvert år. Leder for vedkommende arbeidsplass har ansvar for at dette skjer. Medarbeidersamtaler gjennomføres (målsetting) for samtlige ansatte en gang i året. Registrering av sykefravær, arbeidsskader og -ulykker skjer på fastsatt skjema. Personskader føres på eget skjema, og rådmannen får kopi av disse. En yrkesskade kan kort defineres som en skade eller sykdom som er forårsaket av en arbeidsulykke. Sykefraværsstatistikk utarbeides (ansvar rådmannen), og dette inngår som en del av månedsrapporteringen for den enkelte avdeling og etat. Yrkesrelaterte sykdommer og nestenulykker registreres, og brukes også som grunnlag for forebyggende HMS-arbeid. Oversikt over kontroller o.l. utført av Bedriftshelsetjenesten. Registreres i IK-systemet. Bedriftshelsetjenestens aktiviteter reguleres i en egen avtale, og innholdet i aktivitetene bestemmes av Arbeidsmiljøutvalget hvert år. Aktivitetene de senere år har vært bl.a. helsekontroll og tester, oppfølging på enkelte arbeidsplasser, gjennomføring av kurs for verneombud mm. Rapporter til/fra Arbeidstilsynet registreres i IK-systemet. Spørreskjema for kartlegging av HMS utarbeides og brukes ved behov. Behovet vurderes av administrativ ledelse og Arbeidsmiljøutvalget (AMU). Resultater fra slike undersøkelser registreres i IK-systemet. Kommunen har et IKT-basert verktøy for å kunne måle medarbeidertilfredshet. Med utgangspunkt i at det løpende gjennomføres relativt mye for å registrere medarbeidertilfredsheten, vil en fremover gjennomføre undersøkelse for hele kommunen hvert 3. år. Neste gjennomføring av denne undersøkelsen er i Oversikt over gjennomførte HMS-relaterte kurs, samlinger, opplæring, o.l. registreres fortløpende i IKsystemet. Oversikt over, og rapporter fra brann- beredskapsøvelser m.v. med tilknytning til HMS-området i kommunen, registreres fortløpende i IK-systemet. Alle hovedaktiviteter oppsummeres i en årsrapport som behandles i AMU. I samarbeid med kommunene i Kongsbergregionen er kommunen i en prosess for anskaffelse av et IKT basert kvalitetssystem. Systemet skal bygges opp til å håndtere all dokumentasjon, og prosedyrer inkl. avvikshåndtering i forhold til bl.a. HMS. Flesberg kommune er IA-bedrift og fornyet i 2011 sin IA-avtale med NAV. Denne er fulgt opp med en handlingsplan. Flesberg kommune Side 20

21 Handlingsprogram: Mål Tiltak Systematisk HMS-arbeid Oppfølging handlingsplan IA Ja Ja Ja Ja Systematisk HMS-arbeid Verneombud har gjennomført 100 % 100 % 100 % 100 % grunnkurs i HMS Systematisk HMS-arbeid Vernerunder og oppfølging 100 % 100 % 100 % 100 % (gjennomført) Systematisk HMS-arbeid Møter i arbeidsmiljøutvalget Systematisk HMS-arbeid Impelementere IKT-basert kvalitetssystem Ja Ja Drift og forbedring Drift og forbedring Systematisk HMS-arbeid Medarbeiderundersøkelse (hvert 3. år) 100 % X X 100 % Systematisk HMS-arbeid Gjennomføring av helsetest ansatte 90 % X 90 % X Arbeidsgiverstrategi Revisjon personalreglement X 100 % X X Arbeidsgiverstrategi Rullering av lønnspolitisk plan 100 % Delvis Delvis 100 % Samlet sykefravær mål handlingsplan IA Løpende oppfølging 5,0 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % Samfunnssikkerhet og beredskap Kommuneplanen kap. 3.11: Flesberg kommune har et spesielt ansvar for beredskap og samfunnssikkerhet i forhold til innbyggere og personer som oppholder seg i kommunen. Kommunen har en plan for kriseledelse som gjelder håndteringen av alvorlige hendelser som går ut over det som kan håndteres under ordinær drift. Kommunen etablerer kriseledelse i slike tilfeller, og krisen håndteres sammen med lensmann og politi i første rekke, men også andre instanser/myndigheter. Ved alvorlige ulykker og hendelser som rammer enkeltpersoner kan kommunen sette inn et såkalt kriseteam som kan bistå enkeltmennesker eller grupper av personer. Kommunens beredskapsplikt er nedfelt i Sivilbeskyttelseslovens 14. Den stiller bl.a. krav til utarbeidelse av risiko og sårbarhetsanalyse og beredskapsplan. I 2011 og 2012 har det vært arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS), og i 2012 har det vært tilsyn på området. Det vil arbeides videre med å utarbeide rutiner for å redusere risikoen for uønskede hendelser samt handlingsplaner for hva som skal skje dersom en bestemt situasjon inntreffer. En hovedaktivitet vil være å sluttføre arbeidet med ROS-analysen og rulleringen av beredskapsplanen inkludert plan for kriseledelsen. Videre få etablert en mer fast struktur for arbeid i kommunens kriseteam. Flesberg brannvesen har de siste årene hatt en svært positiv utvikling, og fått en bredere og styrket posisjon som ressurs for lokal samfunnssikkerhet. Dette gjenspeiles i at brannvesenet i stadig større grad er første og eneste nødetat på et skadested. Det vil fra 2013 også bli lagt til rette for at brannvesenet skal benyttes som førstehjelper når ambulansen er mer enn 20 minutter unna. Det kan bli utfordringer med rekrutteringen til brannvesenet i årene fremover. Årsaken er de omfattende kravene til utdanning og kursing. Et lite brannvesen (frivillig korps) som Flesberg kan vanskelig bli attraktive på lønn, desto viktigere blir det å ha høy kvalitet på kompetanse, øvelser, utstyr, kjøretøy, lokaler etc. I så måte er mye kommet på plass, men i 2013 blir det særlig viktig å fortsette det påbegynte arbeidet med utskifting av tankbil, og utrede behovet for nye lokaler. Resultatet av sistnevnte prosjekt vil ha innvirkning på rekrutteringen i årene fremover. Kommunen er i arbeid med adressering av samtlige eiendommer. Dette vil på sikt gi nødetatene nøyaktige koordinater på både husstander, fritidsboliger og veier ved ulykker og andre hendelser. Målet er at man innenfor økonomiplanperioden skal ha dette på plass. I første fase har man prioritert boligbebyggelsen, og matrikkelen (som er grunnlaget) oppdateres løpende etter som prosjektet med adressering pågår. Flesberg kommune Side 21