Handlingsprogram og økonomiplan Flesberg kommune

Transkript

1 Handlingsprogram og økonomiplan Flesberg kommune

2 Innledning Rådmannen legger med dette fram forslag til kommuneplanens handlingsprogram, samt budsjett og økonomiplan for årene I henhold til plan- og bygningslovens 11-1 skal kommuneplanen ha et handlingsprogram som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. Økonomiplanen etter kommunelovens 44, kan inngå i handlingsdelen. I det foreliggende forslaget er det gjort en endring i forhold til tidligere utgaver ved at alt nå ligger på en digital plattform som er designet for dette formålet. En håper at dette skal bidra til bedre lesevennlighet, og gjøre det enklere å finn frem i økonomiplan og handlingsprogram. Vi forsøker også å få til en bedre sammenheng mellom kommuneplanens samfunnsdel og økonomiplan ved at de største satsningene blir knyttet mer sammen. Fortsatt er det en vei å gå med å knytte sammen kommuneplanens mål og strategier til konkrete satsninger og ressursbruk i økonomiplanen. Likeledes er det en stor utfordring at eksisterende kommuneplan er av så gammel dato at den ikke helt treffer dagens utfordringsbilde. Det første året i økonomiplanen utgjør årsbudsjett for 2017 i tråd med kommunelovens 45. Det har over flere år stått greit til med utviklingen i vårt lokalsamfunn. En jevn befolkningsvekst, god sysselsetting, lønnsomhet og vekst i næringsliv, boligutvikling og aktivitet på Blefjell, for å nevne noe. At vi også de neste årene må leve med stramme økonomiske rammer i den kommunale økonomien er ikke noe nytt for oss. Våre viktigste oppgaver fremover vil være å legge til rette for fortsatt utvikling gjennom bygging av samfunnsviktig infrastruktur som vann og avløpsløsninger, arealer for bolig- og næringsutvikling, samt ny skole, flerbrukshall og svømmehall. Det er selvsagt ikke risikofritt å gjennomføre så store løft som kommunen nå er i ferd med å gjennomføre. Samtidig er det sånn at med de rammevilkårene som en kommune på vår størrelse nå har, så ville kanskje den største risikoen være å sitte stille og ikke ta de generasjonsinvesteringene vi nå gjør. Og, det er jo som kjent, problematisk å hoppe over en kløft i to steg. Avslutningsvis er det verdt å minne om at de tiltakene vi ikke finner rom for, og de ressursene vi mangler, tross alt utgjør en svært liten andel målt opp mot alt det som leveres av gode tjenester døgnet rundt, og året rundt, i vår kommune. Jon Gj. Pedersen rådmann Side 2 av 81

3 Sammendrag og hovedgrep i handlingsplanperioden Det økonomiske opplegget på driftssiden munner ut i et negativt netto driftsresultat i 2019 på -2,0 %. Kommunen har effekt av flere innbyggere fra 2017 til 2018, men nedtrappingen av regionaltilskudd (opprinnelig 5,4 mill.) bidrar til at man ikke opplever en styrking av økonomien. Det er også i år konsekvensjusteringer på driften for å opprettholde drift- og aktivitetsnivået som i 2018, og i hovedsak dreier dette seg om økte brukerbehov innenfor helse og omsorg, samt lønns- og prisvekst. I årets rullering av økonomiplan og handlingsprogram har rådmannen definert fire "overskrifter", som både beskriver utfordringer, og som er hovedgrep for å møte utfordringene: 1. Redusert rammetilskudd som følge av endringene i inntektssystemet 2. Bygging av ny skole og flerbrukshall 3. Realisere hovedplanen for vann og avløp 4. Økte brukerbehov Dette gjentas ved årets rullering, og underbygges og suppleres i kapitlet «Handlingsprogram». Alle hovedgrepene har det til felles at de er del av en strategi som skal motvirke det forhold at kommuner på vår størrelse er taperen i det inntektssystemet vi har i dag. I sum, så kan en si at for å opprettholde tjenestetilbud og videre utvikling, så er kommunen nødt til å bli en del større målt i antall innbyggere. Skal tjenester innenfor selvkostområdene bli rimeligere, så må kommunen få flere abonnenter på de løsningene som finnes, og løsningene i seg selv må svare til dagens kvalitetskrav og krav til effektiv drift. Redusert rammetilskudd økte brukerbehov Endringene av inntektssystemet gjør at kommunen mister inntekter utover i perioden. Inntektsgarantiordningen demper dette noe, men man vil få en sterkere effektiv i årene som kommer. En måte å møte denne økonomiske utfordringen på kunne være å bruke det handlingsrommet som fins med å øke promillesatsen på eiendomsskatt. Rådmannen har ikke lagt opp til dette i det fremlagte forslag til økonomiplan og handlingsprogram. En legger derfor til grunn at dette må møtes utover i perioden med omstilling innenfor fellestjeneste, TPR, helse og omsorg, NAV og barnevern. Kommunen har i tillegg fått ekstraordinære utfordringer mht. brukerbehov fra 2017, og disse behovene har eskalert. I 2018-opplegget ble det lagt inn kr. 3,5 mill. ekstra i budsjettet for helse og omsorg. Dette legger vi nå fast ut hele perioden. I løpet av 2018 har man fått en ytterligere vekst i ressurskrevende brukerebehov, som gjør at vi legger inn kr. 3 mill. i Dette finansieres i 2019 med bruk av disposisjonsfond. Det blir en krevende jobb å løse denne utfordringen utover i perioden, da det økonomiske opplegget fra før av forutsetter omstilling og effektivisering. Bygging av ny 1-10 skole, bibliotek, flerbrukshall og svømmehall Finansieringen av prosjektet ble vedtatt tidligere, og supplert med vedtak om bygging av svømmehall i oktober Dette innebærer en generasjonsinvestering og historisk oppgradering av samfunnsviktig infrastruktur. Basert på nåværende rammebetingelser for kommunen, så er antakelig denne investeringen strategisk sett enda viktigere nå mht. behovet for befolkningsvekst i kommunen. D.v.s. som en viktig premiss for vekst i antall innbyggere, som igjen er viktig for kommunens inntekter. Videre er det et viktig strukturgrep å gå fra to skoler til en; noe som påvirker driftsutgiftene. I forhold til at man skal i gang med en satsning på boligutvikling er det å kunne åpne en ny skole på et flott anlegg og område, definitivt en positiv faktor. Realisere hovedplan vann og avløp Generasjonsinvesteringene som følger av hovedplan VA er nødvendige av flere grunner. Man har for det første et sterkt behov for å oppgradere løsninger og anlegg som ikke holder dagens krav. Det være seg Side 3 av 81

4 vannbehandling og avløpsrensing. Videre vil man ha begrensninger på kapasitet, og også kvalitet, som gjør videre utbygging av boligområder vanskelig. Fokus på driftssikkerhet, overvåkning og beredskap er også stikkord i en sånn sammenheng. Finansieringen av disse investeringene skjer gjennom gebyr- og volumøkning. Med det siste menes økning i antall abonnenter på løsningene. Det er selvsagt ikke hyggelig å presentere økte gebyrer, men det er et resultat av de investeringene kommunen er nødt til å gjennomføre. Nasjonalt er det et stort etterslep på investeringer i vann og avløpssektoren, så flere kommuner vil fremover måtte ta investeringsløft på linje med det som gjennomføres i vår kommune nå. Rådmannens oppsummering og anbefaling i forhold til de fire overskriftene, som er nevnt ovenfor, er at disse samlet sett legger til rette for fortsatt vekst og utvikling i kommunen i årene fremover. Så, er det også en viktig erkjennelse med økte brukerbehov at opplegget vil være svært stramt fremover. Det er viktig å minne om at et alternativ til et stramt opplegg kunne være å øke eiendomsskatten, men det er som tidligere nevnt, ikke foreslått av rådmannen. Samfunnsutvikling, regionalt samarbeid og folkehelse Ved siden av å være en demokratisk arena, og det å være tjenesteprodusent, så har også kommunen en viktig rolle som samfunnsutvikler. Rollen medfører et ansvar for å planlegge langsiktig i forhold til både bærekraft, folkehelse, næringsliv, trivsel og samfunnssikkerhet og beredskap. I rollen som samfunnsutvikler så har kommunen en viktig oppgave i å legge til rette for de arenaene som er med på å styrke identiteten til kommunens innbyggere. Pr. i dag ligger kommunen noe på etterskudd på plansiden. Kommuneplanen ble sluttbehandlet i 2014 etter en lang prosess grunnet innsigelser, mekling og behandling i departement. Det blir nå viktig å få sluttført prosessen med kommunal planstrategi. Planstrategien vil avklare rammene for rullering av kommuneplanen. Gjennom prosjektet "Nærmiljø som fremmer folkehelse", så har vi skaffet oss mye grunnlagsdata som vil gjøre prosessen med kommuneplanens samfunnsdel enklere. Det er utfordrende å fremskaffe ressurser nok til prosessledelse, men en vil så langt mulig forsøke å finne dette innenfor eksisterende rammer. Innsatsen fra frivillige er helt avgjørende for å få til gode løsninger lokalt, og er medvirkende til at man bygger identitet, og skaper en meningsfull tilværelse for mange. Ved å bidra i frivillig arbeid føler man at man er til nytte. Og, når man føler at man er til nytte, så opplever de fleste av oss å ha tilværelsen med innhold og mening. Fra sentralt hold rettes nå fokuset i mye større grad på den verdiskapningen som skjer gjennom frivillige organisasjoner og enkeltpersoner. Samarbeidet mellom kommune og frivillig sektor vil være en viktig forutsetning for å kunne møte de demografiutfordringene som Norge står overfor. "Samskaping" er begrepet som definerer dette nødvendige samarbeidet. I regi av folkehelseprosjektet «Nærmiljø som fremmer folkehelse» er det i 2017 og 2018 gjennomført flere gode prosesser der medvirkning i utforming av eget nærmiljø har hatt fokus. Etablering av nye partnerskapsavtaler med grendelag, kurs for frivillige og etablering av "Ladestasjon for ildsjeler", samarbeid med Buskerud Idrettskrets om "Aktive lokalsamfunn", nevnes her. Vår kommuneplan er tuftet på en visjon om et lokalsamfunn der man både tar ansvar for seg selv, hverandre og lokalsamfunnet. Kommunen alene kan ikke det skape det gode liv for alle innbyggere og besøkende. Det må skje i et samspill, der forventningene til hvem som skal bidra med hva, er noenlunde avklart. Partnerskapsavtaler er et godt verktøy i så måte. Side 4 av 81

5 Et av kommunens viktigste satsningsområder er å jobbe strategisk for gode oppvekstvilkår for barn og ungdom. Viktigheten av helhetlig tenkning og tverretatlig samarbeid som inkluderer både barnehage, skole og helsetjenester, samt frivillig sektor, kan ikke understrekes nok. Tidlig innsats, inkludering, mot og livsmestring blir viktige faktorer i dette arbeidet fremover. At vi er en MOT-kommune er en forpliktelse på at vi bevisst vil satse på at våre unge skal få med seg verdiene nedfelt i visjonen vår. Opparbeide mot nok til å treffe egne valg, og bli i stand til å mestre tilværelsen. Kjerneverdiene til organisasjonen MOT, og det arbeidet som gjøres lokalt i forhold til disse, er med på å bygge felles identitet og felles holdninger i arbeidet med barn og unge. Dette skaper igjen et varmere og tryggere oppvekstmiljø, og er et aktivt virkemiddel mot mobbing, frafall og isolasjon. I tillegg stimulerer MOT-arbeidet til holdninger som vektlegger det å delta aktivt selv og ta et tak for andre; kontra passivitet og det å være seg selv nok. Å være en MOT-kommune er i seg selv ingen garanti for at lokalsamfunnet vårt skal være feilfritt. Det kommer det aldri til å bli. Å være MOT-kommune innebærer imidlertid at vi skal jobbe målrettet med forebygging, og samtidig forplikte oss til å ta tak i det som ikke fungerer. Godt samspill både i og utenfor kommuneorganisasjonen skaper gode resultater, og synliggjør at det finnes flere gode menneskelige ressurser i lokalsamfunnet. Hvordan vi forvalter disse ressursene fremover er med på å bestemme kvaliteten på lokalsamfunnet vårt. Dette bestemmes ikke av kommunale bevilgninger alene. Folkehelseprosjektet er en viktig prosess i forhold til å spille sammen med alle gode krefter i helsefremmende arbeid. Også her vil samarbeids- og partnerskapsavtaler være et godt verktøy. Regionalt samarbeid vil fortsatt være viktig for oss, og Kongsbergregionen er den arenaen som vi formelt inngår i, og er mest aktive i. Aktiviteten her er økende, og ved siden av interkommunalt samarbeid på tjenestenivå, så øker også Kongsbergregionens betydning som strategisk samhandlingsarena for både kommuner og næringsliv. Også i 2019 vil flere viktige prosjekter og satsninger i regi av Kongsbergregionen komme til realisering, og da spesielt felles responssenter (trygghetsalarmer mv.) og felles sak/arkiv-løsning. Gevinstene av dette samarbeidet vil da bli enda mer synlig. Om man ikke er komfortabel med begrepet "Robuste kommuner", så er viktigheten av "robuste tjenester" mye større enn tidligere. Da er satsning på interkommunalt samarbeid veien å gå for små kommuner. Flesberg kommune er avhengig av samarbeid både av hensyn til økonomi, og av hensyn til å ha tilstrekkelig kompetanse på alle områder. Et sterkere regionalt samarbeid vil på flere og flere områder være svaret på de utfordringer vi som en liten kommune vil møte fremover. Digitalisering Det er store forventninger til innovasjon og digitalisering i kommunesektoren. Samarbeidet i Kongsbergregionen gir kommunen muligheter til å delta i utviklingsarbeid på flere områder som Side 5 av 81

6 kommunen selv ikke ville klart å gjennomføre på egenhånd. Utvikling av digitale løsninger for bedre og mer effektive tjenester overfor innbyggere, næringsliv og andre er et viktig satsingsområde i regionsamarbeidet. Innbyggere og næringsliv har høye forventninger til gode kommunale digitale tjenester. Slike digitale tjenester kan være alt fra enkle selvbetjeningsløsninger til mer omfattende og kritisk viktige løsninger innen helse og omsorg som f.eks. trygghets- og overvåkingsteknologi. Digitaliseringstrategien for Kongsbergregionen slår fast at digital kommunikasjon skal være den primære kanalen for dialog mellom innbyggere og næringsliv på den ene siden og regionens kommuner på den andre siden. Kommunene skal også i størst mulig grad benytte digital kommunikasjon i dialog med andre offentlige instanser. Med bakgrunn i digitaliseringstrategien er det utarbeidet er tiltaksplan for digitalisering for 2019 Side 6 av 81

7 Digitaliseringsstrategi

8 Side 8 av 81

9 Tiltaksplan digitalisering 2019 Tiltaksplan digitalisering 2019 Kommunene i Kongsbergregionen etablerte våren 2015 en felles strategi for sitt digitaliseringsamarbeid for perioden SuksIT som er kommunenes felles digitaliseringsorgan har utarbeidet tiltaksplaner for hvert år i perioden og har også hatt ansvar for at tiltakene har blitt gjennomført. I utgangspunktet skulle arbeidet med tiltaksplan for 2019 starte etter at ny digitaliseringstrategi for var etablert. Arbeidet med strategien har imidlertid blitt utsatt pga utsettelse av arbeidet med ny strategi for Kongsbergregionssamarbeidet. SuksIT legger derfor fram tiltaksplan for 2019 etter samme layout og med samme satsningsområder som tidligere år. Dette inkluderer også budsjett pr. satningsområde, men også synliggjøring av vedtatt budsjett for de 2 foregående år slik det har blitt gjort tidligere. Rådmannsutvalget besluttet å styrke den faste bemanningen av SuksIT med 2 årsverk i tillegg til stillingen som koordinator. Økningen i lønnskostnader som en følge av dette finansieres av tiltakene i årlige tiltaksplaner fra og med Hovedsatsningene i 2019 vil være å planlegge og etablere digitale løsninger som forenkler og forbedrer kommunikasjonen med innbyggere, og se nærmere på /eventuelt etablere løsninger som kan automatisere og effektivisere kommunal tjenesteproduksjon. 1. Digital dialog For å lykkes med god digital forvaltning skal kommunene etablere digitale selvbetjeningsløsninger som er forståelige og enkle å ta i bruk. Kommunene skal tilby digitale kanaler tilrettelagt for dialog med innbyggere og næringsliv og ha et bevisst forhold til hvilke digitale kanaler som brukes til hvilke formål. Det er sjelden bare en løsning ved valg av digitale kanaler, ofte utfyller de hverandre. Tiltak 2019: Utnytte teknologien knyttet til innføring av chat-roboter, utvikle nye konsepter for kommunalenettsider (portaler) og innhold til portalene. Tilrettelegge for og skifte ut eller modifisere portalløsning, for de kommuner som har behov for dette Etablere moderne plattform for felles telefoniløsning (til erstatning for eksisterende fellesplattform som er utdatert) Implementere nye digitale tjenester (også automatiserte) for innbyggere og næringsliv 2. Strategisk ledelse og IKT IKT er et verktøy for å jobbe mer effektivt og understøtte de tjenestene kommunene leverer. Det betyr at IKT-investeringer og bruk blir en sentral del av de strategiske beslutningene som tas. Gevinster kan både være kvalitative og kvantitative. Ledelsen bør derfor også avgjøre hvordan de ønskede gevinstene skal håndteres. Tiltak 2019: Se neste satsningsområde 3. Digital kompetanse 3. Digital kompetanse Kompetanse er viktig for utvikling av moderne digital forvaltning. Bruk av IKT krever ny kompetanse på alle nivå i kommunene. Politisk og administrativ ledelse trenger kompetanse for å kunne ta gode

10 strategiske valg. De ansattes kompetanse i bruk av IKT er avgjørende for utvikling av en moderne digital forvaltning. Kommunene skal være krevende kunder i sine anskaffelser og har dermed også behov for god bestillerkompetanse. Tiltak 2019: Planlegge og gjennomføre digitaliseringskonferansen 2019 Gjennomføre tiltak for å øke kompetanse om digitalisering for ledere Utvikle elæringsmoduler for ansatte 4. Arkiv og dokumenthåndtering Behovet for å dokumentere hva kommunene faktisk har gjort er gjennomgående for alle sektorer og tjenesteområder uavhengig av type system eller teknologi. For at innsynsretten for parter og publikum skal oppfylles, må arkivene være innrettet slik at dokumentene alltid er sikret som informasjonskilder. Digitale arkiv er både en forutsetning for og et resultat av en elektronisk kommunikasjon og saksbehandling. Tiltak 2019: Gjennomføre implementering av ny løsning i 6 kommuner Realisere gevinster ifb med ny løsning Utrede og eventuelt etablere felles arkivfunksjon 5. Personvern, taushetsplikt og informasjonssikkerhet Teknologi med økt kompleksitet stiller høye krav til informasjonssikkerhet i kommunesektoren. Økende digitalisering av informasjonsbehandling og et trusselbilde i rask utvikling fordrer at kommunene ivaretar nødvendig grad av sikkerhet. Personopplysninger skal vernes på en slik måte at de ikke kommer i feil hender eller utilsiktet endres, og sensitive personopplysninger skal skjermes spesielt. God informasjonssikkerhet og god internkontroll bidrar til å sikre at kommunene behandler personopplysninger lovlig, sikkert og forsvarlig. Tiltak 2019: Kommunene har etablert felles personvernombud fra Viktige oppgaver for ombudet blir å planlegge og etablere tiltak som sikrer godt personvern og god informasjonssikkerhet. Stillingen som felles personvernombud er etablert som et fast stilling og inngår i Kongsbergregionens driftsbudsjett. 6. Arkitektur og standardisering For at innbyggere og næringsliv skal oppleve de digitale tjenestene som gode, må de interne systemene kommunisere seg i mellom, og utveksle informasjon på tvers av forvaltningsnivå. For å få dette til, må det utvikles en IKT-arkitektur som beskriver sammenhengen mellom de strategiske målene og de teknologiske behovene. Bruk av standarder og gjenbruk av nasjonale og kommunale felleskomponenter er viktige elementer i en slik IKT-arkitektur. Tiltak 2019: Gjenbruke nasjonale digitale løsninger som kan gi gevinst Tilrettelegge for automatisering av arbeidsprosesser Etablere virksomhetsarkitektur for tekniske tjenester Side 10 av 81

11 Videreutvikle løsningen «Orden i eget hus i praksis» slik at den ivaretar kravene i GDPR Bistand til oppfølging av regional bredbåndstrategi herunder kartlegging, samordning av tiltak, utarbeiding av felles retningslinjer og utforming av søknader om statlig støtte til utbyggingstiltak 7. Helse og velferd Kommunene har ansvar for at innbyggerne får gode helse- og omsorgstjenester. En helhetlig satsning på IKT vurderes av mange som det mest virkningsfulle tiltaket for styrket kvalitet og effektivitet i helse- og omsorgssektoren. Det overordnede målet for digitialisering av disse tjenestene er å understøtte målet om et helhetlig pasientforløp Det er derfor behov for verktøy og systemer som understøtter informasjon og kommunikasjon mellom kommuner og eksterne parter. Velferdsteknologi bidrar til en sikrere og bedre hverdag for brukere og helse- og omsorgspersonell. Tiltak 2019: Etablere løsning for digitalisering av søknadsbehandlingsprosesser i sosialtjenestene (DIGISOS) 8. Oppvekst og utdanning Digitale ferdigheter er en av fem grunnleggende ferdigheter i skolen og skal være integrert i alle fag. Digitale læremidler er digitale ressurser utviklet for læringsformål. Bruk av IKT i skolen omhandler også digitale verktøy/ressurser som ikke nødvendigvis er utviklet til læringsformål. Skoleeiere bør ha planer for planer for innkjøp og forvaltning av digitale læremidler samt planer for kompetanseutvikling av lærere. Skoleeiere må også tilrettelegge for digital vurdering og egenstyrt læring. Tiltak 2019: Øke felles stillingsressurs til brukerstøtte/opplæring ifb med implementering av nye digitaleløsninger i skolene høsten 2018 (fra 10 % til 30 % stillling) 9. Plan, bygg og geodata Innbyggere og næringsliv forventer at kommunene legger til rette for en utvikling som sikrer en optimalisert arealbruk og bebyggelse. Kommuner har ansvar for at plan- og byggesaksprosesser bygger på grundige analyser, at saksbehandlingen er åpen og at det er tilrettelagt for innsyn og medvirkning i prosessene. Kommunene bør utnytte de mulighetene som ligger i digitale planregistre. Tiltak 2019: Implementere ebyggesak i de 6 resterende kommuner Jobbe videre med grunndata koordinert med prosjektet «Orden i eget hus i praksis» Forberede og planlegge prosess for digitalisering av kommunale planprosesser 10. Digital administrasjon Tiltak 2019: Etablere midlertidig ressurs som regional ehandel-koordinator for å bistå kommunene i utrulling av ehandel i stor skala Planlegge utrulling av Office-365 for alle ansatte i regionen f.eks. etablere felles kjøreregler/rutiner, tilrettelegge opplæring mm. Side 11 av 81

12 Det kommunale styringssystemet I perioden har kommunestyret 21 representanter som fordeler seg slik: 8 representanter fra Senterpartiet, 4 representanter fra Fremskrittspartiet, 5 representanter fra Høyre, 3 representanter fra Arbeiderpartiet og 1 representant fra Venstre. Senterpartiet har ordføreren ved Oddvar Garaas. Kommunestyre Side 12 av 81

13 Administrativ organisering Oppgaver lagt til interkommunalt samarbeid: Skatteoppkreverfunksjonen Legetjenesten Jordmortjenesten Feiertjenesten Tilsynstjeneste Side 13 av 81

14 Plansystemet Planstrategi, kommuneplan og sektorplaner Langsiktig styring av kommunen gjøres gjennom et omfattende planhierarki. Lovverket rundt de kommunale planene er forankret i plan- og bygningsloven i et eget kapittel. Kommunene skal i h.h.t. denne loven vedta en planstrategi i løpet av første året etter at nytt kommunestyre er konstituert. Flesberg kommune har ikke en vedtatt en planstrategi, og det blir derfor viktig å prioritere dette arbeidet høyt fremover. Planstrategien skal gi en retning for arbeidet i inneværende periode og skissere hvilke planer som bør revideres, eller lages, for å sørge for at kommunens planer går i samme retning som kommunestyret angir i planstrategien. Planstrategien skal i første omgang vurdere behovet for å rullere kommuneplanen. Den kan imidlertid også si noe om behov for rullering av sektorplaner og/eller kommunedelplaner i tillegg. Kommuneplanen med en samfunnsdel og en arealdel skal gi hovedretning for all kommunal drift i den perioden den gjelder for. Uten å forskuttere arbeidet med planstrategien, så tilsier de siste års utvikling i lokalsamfunnet at prosess med revisjon av kommuneplanen må påbegynnes. Viktige prosesser er allerede i gang i tettstedene med stor grad av medvirkning, likeledes er det gjennomført mye Side 14 av 81

15 kartleggings- og analysearbeid m.h.t. folkehelse generelt og ungdom spesielt. Dette er viktig underlagsmateriale som er svært nyttig i langsiktig planlegging av lokalsamfunnet. Budsjettvedtak Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet (Framsikt) Beløp i 1000 Regnskap Oppr. Økonomiplan budsjett Frie disponible inntekter Rammetilskudd Andre statlige overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt "Verker og bruk" Eiendomsskatt "Annen fast eiendom" Andre direkte og indirekte skatter Salg konsesjonskraft Sum Frie disponible inntekter Sentrale utgifter Premieavvik inkl avgift Premieavvik, amortisering inkl avgift Reguleringspremie KLP inkl. avgift Lønnsoppgjør i året til fordeling Sum Sentrale utgifter Finansinntekter/-utgifter Renteinntekter Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdragsutgifter Sum Finansinntekter/-utgifter Avsetninger og bruk av avsetninger Bruk av bundne avsetninger Til ubundne avstetninger Til bundne avsetninger Bruk av ubundne fond Sum Avsetninger og bruk av avsetninger Overført til investering Overføring til investeringsbudsjettet Sum Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Sum Merforbruk/mindreforbruk Side 15 av 81

16 Budsjettskjema 1B - Driftsbudsjettet (Framsikt) Beløp i 1000 Regnskap Oppr. Økonomiplan budsjett Politisk adm Fellestjenesten Oppvekst og kultur NAV Numedal, flyktningetjenesten og barnevern Helse og omsorg Teknikk, plan og ressurs Ymse Skatter/rammoverf.staten Rtr/avdr.,anv.net.dr.res Til fordeling drift (fra budsjettskjema 1A) Side 16 av 81

17 Plangrunnlaget Visjon: Flesberg er i 2025 en vital og nyskapende kommune, preget av bo- og virkelyst og bærekraftig utvikling. Innbyggerne opplever at de har meningsfulle liv, og at de tar ansvar for seg selv, hverandre og lokalsamfunnet. For å oppnå visjon og hovedmålsettinger for Flesberg kommune har vi hatt fokus på å komme fram til tiltak knyttet til fire strategier: Skape bolyst og tilhørighet Styrke samferdsel og kommunikasjon Stimulere til aktiv næringspolitikk Sikre miljøhensyn og bærekraftig perspektiv Overordnede mål for kommunen Overordnet mål Beskrivelse av langsiktig mål for kommunen Målsetting og handlingsplan i økonomiplanen Gode og effektive offentlige tjenester til brukerne Kommunen tilbyr generelt gode og fleksible tjenester tilpasset brukernes behov, - innen så vel byggesaksbehandling som eldreomsorg og barnehager. Oppvekstsektoren i Flesberg har utviklet seg til en av landets mest spennende og innovative med bredt faglig og sosialt tilbud til elevene/brukerne. Kommunen samarbeider bredt og tett og fremtidsrettet for å sikre gode løsninger for innbyggerne Flesberg kommune fremstår som en attraktiv arbeidsplass med godt kvalifiserte medarbeidere. Se tabell med satsningsområder nedenfor. Bærekraftig utvikling er i fokus Kommunen og innbyggerne prioriterer miljømessig bærekraftige løsninger for å sikre fremtidens generasjoner lokalt og ta sin del av det nasjonale og globale ansvaret for klima, artsmangfold og inngrepsfrie naturområder. Se tabell med satsningsområder nedenfor. Det lokale kulturlivet blomstrer og gir sterkt samhold og tilhørighet til bygda Kommunen har mange og varierte fritidstilbud. Det er etablert mange og varierte kunst- og kulturtilbud. Det finnes et bredt foreningsliv med mange aktive medlemmer, de tidligere bygdeforeningene er samlet i ett felles lag. Dugnadsånden er høy og alle er bevisst sitt medansvar for tilbudene Se tabell med satsningsområder nedenfor. Side 17 av 81

18 Overordnet mål Beskrivelse av langsiktig mål for kommunen Målsetting og handlingsplan i økonomiplanen Alle lokale partnere har en felles forståelse av hvilke verdier som skaper «den gode oppvekst» og «det gode liv» i Flesberg. Fritidsbeboerne/hytteeierne er en viktig ressurs Fritidsbeboerne tilbringer stadig mer tid i kommunene, og noen har gjort Flesberg til sin hovedbase Fritidsbeboerne er i stor grad blitt integrert og engasjert i lokalsamfunnet Flesberg Se tabell med satsningsområder nedenfor. Fritidsbeboerne er blitt en positiv og viktig ressurs for kommunen. Kommunen har samfunnsbevisste innbyggere Kjennetegn, slik de er beskrevet i kommuneplanen: Se tabell med Vi tar ansvar for oss selv og våre omgivelser, og deltar aktivt i satsningsområder samfunnslivet og samfunnsdebatten. nedenfor. Vi er inkluderende og gjestfrie. Vi ser på det å være til nytte for andre som en viktig verdi.vi er kreative og åpne for nye ideer, men samtidig tuftet på tradisjoner. Vi er patrioter med sterk identitet og felleskap knyttet til kommunen og dalføret. Vi har dels sterke slektsbånd til kommunen, og er dels nyinnflyttere med hyttetilknytning til kommunen eller de har oppdaget «go biten» Flesberg på annen måte.mange av disse er livsstilsflyttere Alderstrukturen er relativt ung, pga.mange unge tilbakeflyttere og nye familier, og folketallet har hatt jevn økning Vi har både lokalt og globalt engasjement og fokus. Næringslivet er aktivt og mangfoldig, selv om mange også pendler Landbruk og kulturlandskap opprettholdes, men har mye nytt innhold. Det er nye driftsformer og ulike former for nisjeproduksjon, bl.a.er biobrensel blitt viktig Teknologi- og kunnskapsbasert virksomhet i tilknytning til kongsbergindustrien er etablert og gir kompetansearbeidsplasser lokalt Kommune og næringsliv har god samhandling Servicenæringer har god bredde med tilbud til innbyggere og fritidsbeboere Reiselivsnæringa har fokus på opplevelser innen kultur og friluftsliv Det er etablert kontorfellesskap for «virtuelle/nettbaserte pendlere». Se tabell med satsningsområder nedenfor. Side 18 av 81

19 Overordnet mål Beskrivelse av langsiktig mål for kommunen Målsetting og handlingsplan i økonomiplanen Nivået på offentlig samferdsel har blitt bra Det er etablert gode digitale kommunikasjonslinjer som muliggjør «virtuell pendling» for både faste innbyggere og fritidsbeboere som tilbringer både helger og ukedager på hytta Veinettet er moderne og sikrer de relativt mange pendlerne rask arbeidsreise til viktige arbeidssentra Kollektivtilbudet er svært godt tilpasset både pendlerne og interne behov i kommunen Samferdselen er tilpasset skole, fritidsaktiviteter og tilgjengelighet for alle. Se tabell med satsningsområder nedenfor. Virkemiddel for å nå mål Satsningsområder og hovedgrep Nedenfor følger en beskrivelse av viktige satsningsområder som det er nødvendig å lykkes med for fortsatt å være en attraktiv kommune, som kan mestre sine oppgaver på egenhånd, og kan nå visjonen i kommuneplanen. Disse satsningene bidrar sammen til mer robust økonomi, samt videreutvikling av lokalsamfunnet. Befolkning Befolkning og befolkningssammensetning er helt sentralt i forhold til økonomi og tjenestetilbud i en kommune. Med de endringer som har kommet av nytt inntektssystem og videre effekt av kommunereformen, så kommer kommuner av Flesbergs størrelse og sammensetning dårlig ut. Som liten kommune er man også merkbart sårbar i forhold til selv små endringer i brukerbehov. Etter rådmannens vurdering har man i dag svært få alternativer dersom man skal opprettholde en viss økonomisk handlefrihet og være robust nok til å tåle svingninger. Dersom man ikke velger en strategi med økt eiendomsskatt eller kraftige kutt i tjenestetilbud, så fremstår omtrent bare èn strategi som riktig og gjennomførbar: Kommunen må bli større i mht. antall innbyggere, og dette innebærer i sin tur en satsning på boligutvikling og attraktivitet. Flere innbyggere gir mer inntekter og aktivitet, og gjør kommunen mer robust i forhold til de svingningene som eks. endrede brukerbehov har å si for økonomien. «Folk vil være der det er flere folk», sies det, og opprettholdelse og vekst i folketallet er også med på å skape trivsel og grunnlag for en sterkere frivillig sektor. Dette er viktig for å kunne skape livskraftige lokalsamfunn og gode nærmiljøer. Folkehelse og trivsel er sentrale begreper som har betydning for både fastboende og besøkende. Kommunen har et ansvar gjennom sin planlegging for å legge til rette for god folkehelse, og dette skjer i dag gjennom et samspill med frivillige. Det være seg gjennom faste årlige aktiviteter, eller prosjekter som skaper nye arenaer. Her er det heldigvis mange som tar et tak, enten det er fastboende eller de mange timene som legges ned i regi av hytte- og velforeninger i kommunen. Skole, idrettshall, bibliotek og svømmehall Side 19 av 81

20 Realisering av ny 1-10 skole, flerbrukshall og svømmehall på Stevningsmogen er en generasjonsinvestering, som er med på å skape gode oppvekstvilkår, samtidig som det blir en viktig møteplass og arena for folkehelse og trivsel. Investeringen skaper rom for flere elever og erstatter store rehabiliterings- og vedlikeholdsutgifter i eksisterende bygningsmasse. Med samlokaliseringen sammen med de eksisterende kvalitetene på Stevningsmogen, så vil Flesberg kommune i 2019 sitte igjen med et unikt område for læring, fysisk aktivitet og en møteplass som vil favne svært mange mennesker og aktiviteter. Investeringen vil samlet sett gi et bedret tilbud for både innbyggere og fritidsbeboere, og vil antakelig øke kommunens attraktivitet i forhold til både boligutvikling og hytteutvikling. Det bør også ligge til rette for utviklingsmuligheter i etterbruk av de gamle skolene, samt bibliotekarealene på Flesbergtunet. Økonomi, tjenester, digitalisering og regionalt samarbeid Perioden inneholder flere omstillingstiltak og mål om effektivisering. En del av dette er knyttet til byggingen av ny skole, flerbrukshall og svømmehall. Antall kvm bygg reduseres en god del fra dagens bygningsmasse, og 60 år gamle bygninger skal erstattes med mer arealeffektive bygg, med et høyt ambisjonsnivå når det kommer til energibruk. Både på tjenestenivå (skolene) og innenfor teknisk drift vil det pågå prosesser for å finne en god og kostnadseffektiv organisering og drift av anleggene. En vil i årene fremover måtte ha et enda sterkere fokus på digitalisering og effektivisering innenfor alle deler av kommuneorganisasjonen. Fokus på realisering av gevinster må holdes høyt. Regionalt samarbeid vil fortsatt være viktig, og må naturlig nok utvikles videre for å sikre kompetanse, samt store nok og effektive driftsopplegg rundt tjenestene. År 1 i handlingsprogrammet legges frem med et omstillingsbehov knyttet til ekstraordinære utfordringer knyttet til brukere. Rådmannen har valgt å ikke foreslå dette, men adressere denne spesielle utfordringen til en særskilt gjennomgang der man legger opp til en egen kommunestyresamling med ledere og tillitsvalgte for å vurdere noen veivalg. Det oppleves ikke riktig at en så vidt stor, og ekstraordinær utfordring, fordeles som sparetiltak i sektorene uten at det er undergitt en grundig politisk vurdering og beslutning. Folkehelse, oppvekst og livsmestring Flesberg kommune jobber på flere områder som har barn og unge i fokus. Kommunen har utfordringer som gjelder barnefattigdom, og utfordringer som kommer til syne i Ungdata-undersøkelsen som ble gjennomført i Kommunen er dessverre ikke unik når det kommer til resultatene fra Ungdataundersøkelsen, og en stor del av utfordringene er da også sånn at kommunen alene ikke kan løse dem. I sum kan disse faktorene påvirke barn og unges forutsetninger for læring, livsmestring og trivsel på en negativ måte. I tillegg til den gode jobben som gjøres i barnehage, skole, helsetjenester mv. jobber kommunen på flere arenaer der dette temaet har fokus; folkehelseprosjektet i Numedal «Nærmiljø og lokalsamfunn som skaper folkehelse», «Barn i risiko» (BIR), Unicef-undersøkelse, MOT-arbeidet og andre forebyggende tiltak lokalt, for å nevne noe. Side 20 av 81

21 Gjennom både folkehelseprosjektet og andre satsninger har en nå et veldig godt faktagrunnlag for å ta steget videre. I tverrfaglige møter høsten 2017 har en kommet til at det er et behov for et større planarbeid og overordnet fokus på oppvekstområdet. Dette konkretisert til en plan eller en strategi som siden kan innarbeides i kommende kommuneplanprosess. Dette plan- og strategiarbeidet vil gjennomføres tverretatlig og parallelt med folkehelseprosjektet, og en vil søke ekstern finansiering til noe av prosessen. «En oppvekst med trivsel, mot og livsmestring» Mandat: Det utarbeides et strategidokument for barn og unges oppvekstvilkår som baserer seg på en helhetlig tilnærming, tidlig innsats og at barnets beste skal ligge til grunn for kommunens arbeid. I arbeidet skal en ta med seg bakgrunnsmateriale og erfaringer fra pågående arbeid innenfor både oppvekst- og kultur, og helse- og omsorgsetaten, samt folkehelseprosjektet. Bla. fokus på utfordringer knyttet til barnefattigdom og inkludering. Sentrale begreper i arbeidet blir helhetstenkning, partnerskap, samt medvirkning og samarbeid med frivillige (lag, foreninger, velforeninger). Samfunnsmessig infrastruktur og boligutvikling I inneværende økonomiplanperiode gjennomføres historiens største investeringsprogram innenfor VAsektoren i kommunen. Dette er generasjonsinvesteringer som er nødvendige i forhold til både å ha løsninger som holder den kvaliteten som kreves etter dagens regelverk, men også i forhold til å ha kapasitet nok til å håndtere flere abonnenter på løsningene. Disse investeringene legger til rette for boligutvikling, og i første omgang har en startet realiseringen av Lampeland Øst-planen. Her opparbeides infrastrukturen med hovedveger og gangveger, og salget er åpnet for del-felt 1, 2 og 3, med til sammen 44 boligtomter. Det bør legges til rette for boligutvikling i alle tettstedene, og sentrumsnære leiligheter gir både levende tettsteder og mulighet for mennesker i alle livsfaser til å kunne bo i nærmiljøet sitt og i nærheten av sentrumsfunksjoner. Av eiendommer kommunen har direkte hånd om, er det i denne sammenheng nærliggende å tenke en utviklingsplan på området Lampeland skole med sin nærhet til eksisterende funksjoner. Det vil bli viktig å få til gode prosesser også rundt etterbruken av Flesberg skole. Her er det flere tenkbare formål, og det vil være viktig at dette skjer i dialog med nærmiljøet og som et ledd i utviklingen av Flesberg sentrum. Det vil fortsatt være en viktig premiss at kommunen alene ikke kan ta ansvar for utbyggingsprosjekter utover de områder der man selv er eier. Kommunen har imidlertid en rolle som tilrettelegger for initiativ som kommer fra utviklingsmiljøer. Partnerskap og medvirkning Flesberg kommune har noen eksisterende partnerskaps- og samarbeidsavtaler som regulerer kommunens forhold til viktige samarbeidspartnere i lokalsamfunnet. I kommunens visjon sies bl.a. følgende: Innbyggerne opplever at de har meningsfulle liv, og at de tar ansvar for seg selv, hverandre og lokalsamfunnet. Side 21 av 81

22 Partnerskapsavtaler er en god modell og et godt verktøy for å ha gjensidig forutsigbarhet omkring ansvar og oppgaver i et samarbeid. I utviklingen av et godt lokalsamfunn er kvaliteten på samspillet mellom kommune, næringsliv og frivillige helt sentralt. Innsatsen fra frivillig sektor har gjennom flere år vært en viktig forutsetning for utvikling av vårt lokalsamfunn, og dette kommer til å bli enda viktigere i årene fremover. En vil derfor fortsette jobben med å etablere flere partnerskapsavtaler som bidrag til å løse viktige samfunnsoppgaver sammen med våre frivillige lag og foreninger. Partnerskap skaper Forståelse, Forankring og Forpliktelse (3xF), og bidrar til medvirkning og eierskap lokalt. I tillegg vil det jobbes videre med "Ladestasjon for ildsjeler", "Aktive lokalsamfunn" og andre satsninger som skaper møteplasser og stimulerer til "Samskaping" i lokalsamfunnet. Det vil bli satt i gang et mer systematisk arbeid rundt informasjon og kommunikasjon der målet er å forsterke det gode arbeidet som allerede gjøres. Eksisterende samarbeids- og partnerskapsavtaler: Avtale Partnere Formål Økonomi Partnerskapsavtale Flesberg pensjonistforening Regulerer samarbeidsområder Tilskudd på kr mellom kommunen og foreningen innenfor nesten alle tjenesteområder. Samarbeidsavtale med driftskomiteen for Stevningsmogen Idrettslagene i kommunen Regulerer ansvar og oppgaver knyttet til driften av Stevningsmogen. Egen Tilskudd på kr driftskomitè bestående av idretten og en representant fra kommunen. Samarbeidsavtale Lampeland sentrum Lampeland Vel og Lampeland næringsforum. Regulerer og fordeler ansvar og oppgaver i sentrum. Ingen faste utgifter. Samarbeidsavtale beredskap Sanitetsforeningenes omsorgsberedskapsgruppe. Samarbeidsavtale Blefjell Foreningen Blefjell Samarbeidsavtale Svene sentrum Nye avtaler: Svene Vel Prosess påbegynt med Flesberg Bygdelag. Samarbeidsavtale der denne gruppen inngår som en ressurs i kommunens beredskapsarbeid. Årlig bidrag til løypepreparering, samt samarbeid om fellestiltak som informasjon, stier, løyper og merking m.v. Regulerer og fordeler ansvar og oppgaver i sentrum. Ingen faste utgifter. Kr ,- pr. år. Ingen faste utgifer. Side 22 av 81

23 Befolkningsutvikling Demografi åringer Barnehage (1-5 år) Grunnskole (6-15 år) Videregående (16-19 år) Voksne (20-66 år) Eldre (67-79 år) Eldre (80-89 år) Eldre (90 år og eldre) Total Prognose type : Middels nasjonal vekst Prognose periode : åringer Side 23 av 81

24 år Total Barnehage (1-5 år) år år år Total Side 24 av 81

25 Grunnskole (6-15 år) år år år Total Videregående (16-19 år) år år år Total Side 25 av 81

26 Voksne (20-66 år) år år år år år år år år Total Eldre (67-79 år) Side 26 av 81

27 år Total Eldre (80-89 år) år Total Eldre (90 år og eldre) Side 27 av 81

28 år eller eldre Total Investeringer i økonomiplanen Oversikt Investering og finansiering Økonomiplan Beløp i Investeringer Avsetning til investeringsfond Sum finansieringsbehov Økonomiplan Beløp i bruk av disposisjonsfond Låneopptak Bruk av investeringsfond Øremerkede investeringstilskudd Mva kompensasjon Sum finansiering Økonomiplan Beløp i Sum finansieringsbehov Sum finansiering Udekket finansiering Side 28 av 81

29 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter Flesberg 33,4 % 31,3 % 34,8 % 45,8 % 110,0 % 125,2 % 120,7 % 117,2 % 114,7 % Netto lånegjeld i kroner per innbygger Flesberg Side 29 av 81

30 Hovedtallene i budsjettforslaget Sentrale inntekter Budsjett Økonomiplan Beløp i Rammetilskudd Andre statlige overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt "Verker og bruk" Eiendomsskatt "Annen fast eiendom" Andre direkte og indirekte skatter Salg konsesjonskraft Sum sentrale inntekter Skatt og rammetilskudd Enkeltelementene i rammetilskuddet for 2019 og i økonomiplanperioden framkommer i tabellen nedenfor. Tallene er hentet fra prognosemodellen til KS av med bakgrunn i Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019: Kommentarer til enkeltelementer i rammetilskuddet: Innbyggertilskuddet utgjør kroner pr. innbygger i Folketallet pr på innbyggere er lagt til grunn i denne beregningen. Samlet innbyggertilskudd for Flesberg utgjør 66,8 mill. kroner. Utgiftsutjevning. Gjennom utgiftsutjevningen reduseres de lettdrevne kommuners rammetilskudd, og de relativt sett tungdrevne kommunene får ekstra midler. Denne omfordelingen gjennom inntektssystemet gjennomføres ved hjelp av kostnadsnøkler bestående av objektive kriterier og vekter som fanger opp kommunens utgiftsbehov. Flesberg kommunes utgiftsbehov i forhold til landsgjennomsnittet utgjør 17,1 millioner kroner, eller kroner pr. innbygger. Kommunens utgiftsbehov er 1,1138 i forhold til landsgjennomsnittet som er 1. Overgangsordning INGAR (inntektsgaranti) Inntektsgaranti er et sikkerhetsnett i inntektssystemet som måles som endring i rammetilskuddet per innbygger. Ingen kommuner skal ligge mer enn 400 kroner (endret fra 300 kroner i 2017 til 400 kroner fra 2018) under landsgjennomsnittet per innbygger. Sikkerhetsnettet medfører at små endringer i inntektssystemet kan gjennomføres umiddelbart, store endringer innføres over tid. Inntektsgarantien finansieres av alle kommunene i fellesskap. Flesberg kommune får tilført 4,2 mill. kroner i 2019 gjennom inntektsgaranti. Beløpene utover i perioden er beregnet med en reduksjon på ca. 1,2 million kroner i året. Distriktstilskudd Sør-Norge (tidl. småkommunetilskudd). Som en del av omleggingen av inntektssystemet fra 2017 er de tidligere tilskuddene distriktstilskudd Sør-Norge og småkommunetilskudd slått sammen til distriktstilskudd Sør-Norge. Tildeling av tilskuddet har stor sammenheng med kommunens distrikts-indeks. Flesberg kommune får 2,8 millioner kroner i distriktstilskudd Sør-Norge. Dette er en halvering i forhold til tidligere mottatt småkommunetilskudd. Inntektsutjevning. Kommuner med skatteinntekter over landsgjennomsnittet får et trekk på 60 pst. av differansen mellom egen skatteinntekt og landsgjennomsnittet, mens kommuner med skatteinntekter Side 30 av 81

31 under landsgjennomsnittet får kompensert 60 pst. av differansen mellom egen skatteinntekt og landsgjennomsnittet. Med anslag på skatteinntekter for 2019 ligger Flesbergs skatteinngang på 89,9 % av landsgjennomsnittet og vil dermed motta 4 millioner kroner i inntektsutjevning. Eiendomsskatt Eiendomsskatten for verker og bruk skrives ut med 7 promille av taksert verdi. Utviklingen de siste seks årene fremkommer i tabellen nedenfor. Kommunestyret vedtok i september 2012 å innføre eiendomsskatt på alle eiendommer i Flesberg. Det er i rådmannens forslag videreført sats på 3 promille på annen eiendom. På verker og bruk er det forutsatt at satsen videreføres med 7 promille. Økningen på verker og bruk gjelder anslått økning i grunnlaget innen kraftproduksjon med bakgrunn i økte kraftpriser. Anslag eiendomsskatt på andre eiendommer er i tråd med erfaring fra utviklingen i perioden. Konsesjonsavgifter Flesberg kommune får årlig kroner i konsesjonsavgifter som avsettes til næringsfond og brukes til næringstiltak. Kompensasjonstilskudd Kommunen mottar følgende kompensasjonstilskudd knyttet til investeringer: Investeringskompensasjon for reform ` kroner Kompensasjonstilskudd omsorgsboliger og Flesbergtunet, kroner Konsesjonskraftinntekter Kommunens konsesjonskraft/gjeldsbrevkraft (11,8 GWh) forvaltes av Flesberg e-verk. Praksis er at kommunen kjøper tilbake kraft til kommunens egne anlegg til selvkostpris. Resterende kraft blir solgt pr. kvartal til høystbydende. Markedsprisen er for tiden lav. Kommunens netto inntekter er anslått til 1 millioner kroner årlig i perioden. Sentrale utgifter Budsjett Økonomiplan Beløp i Premieavvik inkl avgift Premieavvik, amortisering inkl avgift Reguleringspremie KLP inkl. avgift Lønnsoppgjør i året til fordeling Sum sentrale utgifter Side 31 av 81

32 Premieavvik og amortisering av premieavvik. Kommunen betaler årlig inn pensjonspremie til sine pensjonsleverandører. Samtidig beregnes netto pensjonskostnader på grunnlag av et sett kriterier som fastsettes av Kommunal- og regionaldepartementet. Den beregnede pensjonskostnaden har frem til nå vært lavere enn hva kommunen betaler i pensjonspremie. Differansen mellom innbetalt premie og netto pensjonskostnad betegnes som premieavvik og skal inntektsføres i regnskapet. Premieavviket er innført for at kommunene skal få jevnere utvikling av pensjonskostnader ført i regnskapet. Premieavviket det enkelte år fordeles over de neste 10 år, fra 2014 over de neste 7 år. For 2019 er premieavviket beregnet til 4 millioner kroner og det er beregnet tilbakeføring av tidligere premieavvik (amortisering) med 2,1 millioner kroner. Reguleringspremie KLP Forsikringstaker skal hvert år betale reguleringspremie til dekning av oppregulering (i tråd med lønnsoppgjør) i løpet av året av opptjente pensjonsrettigheter og løpende pensjoner. Pensjonspremien budsjetteres på tjenesteområdene mens reguleringspremien budsjetteres sentralt. I budsjettforslaget er følgende satser lagt til grunn: KLP 20,5 % av brutto lønnsutgift inkl. reguleringspremie og ansattes andel. STP 13,5 % av brutto lønnsutgift inkl. ansattes andel Lønnsoppgjør i året til fordeling gjelder avsatte midler til lønnsoppgjør i 2019 og lokalt lønnsoppgjør høsten 2018 som ennå ikke er fordelt. Fordeles på tjenesteområdene når lønnsoppgjør er gjennomført. Finansinntekter og -utgifter Budsjett Økonomiplan Beløp i Renteinntekter Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdragsutgifter Netto finansinntekter/finansutgifter Finansutgifter i tjenesteområdene Totale finansutgifter Kommunens langsiktig gjeld øker til 362 millioner kroner i Dette har sammenheng med store investeringer innen vann og avløp jfr. VA-plan og ikke minst generasjonsinvesteringen i ny skole, flerbrukshall og svømmehall. Boligfelt Lampeland øst er også finansiert ved låneopptak. I perioden forutsettes det nedbetalt 38 millioner kroner i avdrag. Utvikling av kommunens langsiktige lånegjeld i økonomiplanperioden: Renter Side 32 av 81

33 Norges Bank har for tiden en styringsrente på 0,75 pst. Den flytende renten som kommunen har som lånebetingelse ligger normalt ca. 1,0 prosentpoeng høyere enn styringsrenten. Følgende rentesatser er brukt i fireårsperioden på lån med flytende rente: Låneopptaket til skole, flerbrukshall og svømmehall på 185,2 millioner kroner er i henhold til forutsetningene ved bygging tatt opp som fastrentelån som er 2,48 %. Renteutgiftene øker fra årlige 2,6 mill. kr i 2018 til 8,6 mill. kr i slutten av perioden. Avdrag Avdragsutgiftene øker i perioden i tråd med økte låneopptak. I henhold til forutsetningene ved bygging av ny skole, flerbrukshall og svømmehall legges det inn beregnet minimumsavdrag på ca. 9,5 mill. kr fra Avsetninger og årsoppgjørsdisposisjoner Budsjett Økonomiplan Beløp i Bruk av bundne avsetninger Til ubundne avstetninger Til bundne avsetninger Bruk av ubundne fond Netto avsetninger Netto avsetninger i tjenesteområdene Totale avsetninger Netto driftsresultat gjenspeiler kommunens handlingsrom. Fylkesmannen har en klar oppfordring til kommunen at dette handlingsrommet bør minimum være 1,75 % av kommunens inntekter. I Rådmannens forslag til økonomiplan er driftsresultatet negativt i hele perioden som finansieres ved bruk av disposisjonsfond. Bruk av disposisjonsfond innen tjenesteområdene gjelder flyktningetjenesten. Her balanserer nå ikke utgifter og inntekter og det brukes av tidligere avsatte midler til formålet. Side 33 av 81

34 Økonomisk utvikling i planperioden Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Flesberg 3,8 % 3,1 % 3,3 % 5,6 % 0,4 % -2,0 % 0,0 % -0,5 % -0,3 % Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter Flesberg 0,3 % 1,0 % 0,8 % 2,7 % 3,4 % 1,0 % 1,0 % 0,2 % -0,5 % Side 34 av 81

35 Netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter Flesberg 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 3,7 % 7,0 % 8,4 % 8,7 % 8,9 % Kommunens tjenesteområder Side 35 av 81

36 Politisk adm. Driftsbudsjett Ramme Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i Politisk adm Sum Beskrivelse av dagens virksomhet Flesberg kommunestyre Senterpartiet har 8 representanter, Høyre 5, Fremskrittspartiet 4, Arbeiderpartiet 3 og Venstre 1 representant i kommunestyret for perioden Ordfører Oddvar Garaas Kostra-analyse Prioritet Brutto driftsutgifter til funksjon 100 Politisk styring, i kr. pr. innb(b) Brutto driftsutgifter til funksjon 110, Kontroll og revisjon, i kr. pr. innb(b) Flesberg 2016 Flesberg Rollag 2017 Nore og Uvdal Kostragruppe Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Opprinnelig budsjett Sum Budsjettendringer inneværende år Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Ramme Sammendrag budsjett Side 36 av 81

37 Fellestjenesten Driftsbudsjett Ramme Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i Fellestjenesten Sum Beskrivelse av dagens virksomhet Fra kommuneplanen 3.8 Fellestjenesten: Hovedarbeidsområder i Fellestjenesten er; post-, journal- og arkivtjeneste for hele kommunen, sentral personaladministrasjon, politisk sekretariat, sentralbordtjeneste og administrasjon av andre fellesoppgaver. I tillegg kommer det administrative ansvaret for Stortingsvalg, fylkes- og kommunevalg, samt saksbehandling av blant annet alkoholloven og serveringsloven og generelt informasjonsarbeid. Kostra-analyse Prioritet Brutto driftsutgifter til funksjon 120 Administrasjon, i kr. pr. innb(b) Netto driftsutgifter til funksjon 392 tilskudd til tros- og livssynssamfunn pr. innbygger i kro(b) Flesberg 2016 Flesberg Rollag 2017 Nore og Uvdal Kostragruppe Utfordringer og strategi Satsningsområder og utviklingsprosesser: Digitalisering og effektivisering. Innføring av fullelektronisk sak/arkivsystem (Elements). Dette vil skje i samarbeid med de andre kommunene i Kongsbergregionen. Våren 2019 Regionalt samarbeid/kvalitet. Beslutte og evt. gjennomføre felles arkivtjeneste og postmottak for kommunene i Kongsbergregionen Digitalisering og effektivisering. Oppfølging av SvarUT (elektronisk løsning for utgående post) med sikte på at mest mulig av utgående post skjer via Svar Ut. Digitalisering og effektivisering. Innføring/oppfølging av Svar Inn (som en del av Elements) 2019 Kompetanse. Følge opp kompetanseportalen i KS-læring. Utarbeide/videreutvikle relevante etatsvise kompetanseplaner Driftsbudsjett med endringer Side 37 av 81

38 Økonomiplan Beløp i Opprinnelig budsjett Tekniske justeringer Lønn tillitsvalgte flyttet fra ansvar 741 til ansvar Sum Tekniske justeringer Sum Budsjettendringer inneværende år Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Ramme Investeringsbudsjett Beløp i 1000 Samlede prosjektbeløp Økonomiplan Investeringsprosjekter Ferdig år Ørem. fin. Utgift 2019 Utgift 2020 Brutto prosjekt utgift Utgift 2021 Utgift 2022 Fellestjenesten IKT i Kongsbergregionen (K-IKT) Infrastruktur i formålsbygg (IKT) Kongsbergregionen, programvare Økonomisystem, oppgradering Sum Fellestjenesten Sum investeringsprosjekter IKT i Kongsbergregionen (K-IKT) Kommunens andel av K-IKT sine investeringer knyttet til nødvendige endringer og bytte av dagens IT infrastruktur i datasenter. Vi har servere og lagringsenheter som er 5 år eller blir det i En infrastruktur plattform i datasenter har en 5 års syklus i levetid, etter dette så blir vedlikeholdskostnadene så store at reinvestering i nytt utstyr er lønnsomt. Infrastruktur i formålsbygg (IKT) Nødvendig utskifting av lokal nettverksinfrastruktur i egne formålsbygg, herunder bytte/oppgradering av nettverkskomponenter. Utskifting av gammelt utstyr. Kongsbergregionen, programvare Kommunens andel av investeringer i tråd med digitaliseringsplanen i Kongsbergregionen Økonomisystem, oppgradering Interkommunalt prosjekt. Oppdatering av økonomisystemet. Flesberg kommunes andel i prosjektet er kroner Side 38 av 81

39 Oppvekst og kultur Driftsbudsjett Ramme Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i Oppvekst og kultur Sum Beskrivelse av dagens virksomhet Oppvekst består av tre kommunale barnehager og to skoler. Barnehagene har ca. 120 barn, skolene har til sammen i overkant av 300 elever. En ny skole som skal erstatte de eksisterende, er under bygging og tas i bruk fra skolestart Kulturkontoret samarbeider med lag og foreninger, har ansvar for Dåsettunet og Middelalderuka. Biblioteket holder til på Flesbergtunet, men flytter inn i det nye skolebygget i Foruten bok-utlån, har biblioteket en rekke foredrag og andre arrangementer gjennom året. Frivilligsentralen er knutepunktet for kommunens sterke frivillighet. I tillegg til å formidle frivillige og oppdrag, fasiliterer sentralen møteplasser for de frivillige og andre innbyggere. Kostra-analyse Prioritet Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger 6-18 år(b) Netto driftsutgifter til grunnskole (202), per innbygger 6-15 år(b) Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per innbygger 6-15 år(b) Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per innbygger 6-9 år(b) Netto driftsutgifter til skoleskyss (223), per innbygger 6-15 år(b) Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole (202), per elev(b) Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per (B) Lønnsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev(b) Dekningsgrad Andel barn 1-2 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-2 år(b) Flesberg 2016 Flesberg 2017 Rollag Nore og Uvdal Kostragruppe ,4 % 79,3 % 100,0 % 87,5 % 75,9 % Side 39 av 81

40 Flesberg 2016 Flesberg 2017 Rollag Nore og Uvdal Kostragruppe 01 Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til 89,9 % 87,8 % 105,3 % 92,3 % 95,1 % innbyggere 3-5 år(b) Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning(b) 12,8 % 11,1 % 12,6 % 9,7 % 10,3 % Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring(b) 4,3 % 2,6 % 4,2 % 7,4 % 4,0 % Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 98,4 % videregående opplæring(b) Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til alle 18,3 % 14,4 % 18,3 % 9,5 % 13,1 % barn med barnehageplass(b) Kvalitet Elevunders. 10. trinn - Mobbing på skolen (prosent) 15,6 18,2 0,0 0,0 Elevunders. 10. trinn - Trivsel 3,9 4,0 4,3 4,1 Leke- og oppholdsareal per barn i barnehage (m2)(b) 5,3 5,3 6,1 7,6 6,3 Nasjonale prøver 5. trinn: Regning 48,0 43,0 47,0 50,0 Nasjonale prøver 8. trinn: Engelsk 49,0 45,0 50,0 50,0 Nasjonale prøver 8. trinn: Lesing 47,0 46,0 53,0 50,0 Nasjonale prøver 8. trinn: Regning 47,0 45,0 48,0 50,0 Nasjonale prøver 9. trinn: Lesing Nasjonale prøver 9. trinn: Regning Standpunkt 10. trinn - Matematikk 3,3 4,0 3,5 2,8 Utfordringer og strategi Barnehagene har fullt belegg, og det er knyttet spenning til barnekullenes størrelse og søkertall til barnehageplasser de nærmeste årene. En utvidelse av antall barnehageplasser i kommunen må vurderes, noe som også bør sees i sammenheng med behov for oppgradering av eksisterende bygg. En del barn fra kommunen har, etter foreldrenes ønske, barnehageplass på Kongsberg, noe vi må betale Kongsberg kommune for. Hvor mange barn det dreier seg om, varierer fra halvår til halvår, og det er derfor til dels svært varierende kostnader som er vanskelige å forutse størrelsen på. I 2017 fikk kommunen oppmerksomhet rundt høye mobbetall. Selv om tallene var såvidt bedre enn landsgjennomsnittet i 2018, er det avgjørende viktig å fortsatt ha fokus på forebygging og avdekking. Av denne grunn deltar oppvekstsektoren i Læringsmiljøprosjektet for å få kollektiv kompetanseheving. Det har over tid vært en tendens med resultater på nasjonale prøver som ligger under landsgjennomsnittet. Samtidig har en høy andel av elevene i skolen enkeltvedtak om spesialundervisning. (Tallet har ligget rundt 11-12% i Flesberg de senere årene, mot 8% på nasjonalt nivå.) For å bli bedre i stand til å favne flere elever innenfor tilpasset opplæring uten enkeltvedtak, har hele Kongsbergregionen og Øvre Eiker gått inn i samarbeid med Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU). Ansatte vil få kompetanseheving innen analyse og tiltak. For lettere å tilpasse opplæringen og få mer elevaktiv læring, innføres læringsbrett (ipad) for alle elevene i løpet av Med ny skole under bygging, er det viktig å få på plass en felles skolekultur og grunnleggende rutiner og retningslinjer våren En felles forståelse av læringsmiljø og hva som er god læring, må ligge i bunnen før rutiner og retningslinjer utarbeides. En slik felles basis utvikles gjennom deltakelse i de to ovennevnte prosjektene, og ved at de to personalene har felles møter ukentlig. Arbeidet med å finne en felles praksis, er en prosess som må gå kontinuerlig over de kommende årene. Tidlig innsats har vært stort fokus i flere år, både i skole og barnehage. Vi ser at flere barnehagebarn og elever i småskolen får enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp nå enn for noen år tilbake. Samtidig har Side 40 av 81

41 vi fortsatt et stort antall elever på mellom- og ungdomstrinnet som får spesialundervisning. Dette er ressurskrevende og gir oss utfordringer i forhold til prioritering og utnyttelse av de rammene vi har. Kulturkontoret legger ned mye arbeid i Middelalderuka. Middelalderuka er en god anledning til å vise fram kommunen til (potensielle) hytteeiere og besøkende og bør videreføres. Dåsettunet har et økende behov for vedlikehold de kommende årene, og det bør vurderes å utarbeide en plan for dette. Biblioteket har hatt stor økning i antall arrangementer/aktiviteter, og disse er jevn over godt besøkt. Samtidig er det en nedgang i antall besøk utenom arrangementene, og en nedgang i antall utlån. Synkende utlånstall er en nasjonal trend. Med bibliotekets nye lokaler i hjertet av skolebygget, forventes en oppgang i antall besøkende. Å få til godt sambruk mellom bibliotek og skole er vesentlig, og at bibliotektilbudet svarer ut på de ønsker brukerne har. Dette vil det arbeides med gjennom våren Samarbeid med idretten og Buskerud Idrettskrets om "Aktive Lokalsamfunn" vil prioriteres og ha fokus i Frivilligsentralen har svært mange frivillige, men det er trolig fortsatt mulig å få flere - særlig i yngre aldersgrupper. De frivillige er en unik ressurs som vi må arbeide bevisst med å ta vare på også videre. Aktivitet (Nøkkeltall) Barnehage Indikatornavn Andel styrere og pedagogiske ledere med barnehagelærerutdanning Barnehagedekning - alle som har søkt innen hovedopptaket Resultat 2016 Resultat 2017 Anslag 2018 Planlagt 2019 Planlagt 2020 Planlagt 2021 Planlagt Beskrivelse ,0 % 0,0 % 90,0 % 95,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 0,0 % 0,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % skole Indikatornavn Andel lærere med universitets- /høyskoleutdanning og pedagogisk utdanning Antall lærere under videreutdanning gjennom Kompetanse for kvalitet Gjennomsnitt elevundersøkelsen 7. og 10. trinn: mobbet av medelever Resultat Resultat Anslag Planlagt Planlagt Planlagt Planlagt Beskrivelse ,0 % 0,0 % 95,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % ,0 % 37,5 % 6,5 % 6,5 % 6,0 % 5,5 % 5,0 % Gjennomsnitt grunnskolepoeng 0,0 42,1 42,6 41,0 41,0 41,0 41,0 Gjennomsnitt nasjonale prøver 0,00 51,50 52,00 53,00 54,00 54,00 54,00 for 9. trinn Gjennomsnitt på nasjonale prøver 5. trinn 0,00 45,33 47,00 48,00 49,00 49,00 49,00 Side 41 av 81

42 Indikatornavn Gjennomsnitt på nasjonale prøver for 8. trinn Resultat Resultat Anslag Planlagt Planlagt Planlagt Planlagt Beskrivelse ,00 45,33 47,00 48,00 49,00 49,00 49,00 Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Opprinnelig budsjett Sum Budsjettendringer inneværende år Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Nye tiltak Reduksjon i rammen ved drift av en skole Sum Nye tiltak Nye tiltak og realendringer Ramme Sammendrag budsjett Barnehagene er i budsjettet tildelt tilnærmet samme rammer som tidligere år. Skolene sees sammen som én enhet budsjettmessig allerede fra januar Samlokalisering av de to skolene vil gi nye muligheter for utnyttelse av både materielle og menneskelige ressurser. Reduksjon i rammen ble lagt som forutsetning ved vedtak om bygging av ny skole. Det er hovedsaklig lagt opp til reduksjon i drift, men også en reduksjon i personalressurs på ca 50%. Kulturområdet, biblioteket og frivilligsentralen er i budsjettet tildelt tilnærmet samme rammer som tidligere år. Det samme gjelder voksenopplæring og kulturskole, hvor vi kjøper tjenester av Kongsberg kommune. Administrasjonen i etaten har noe endrede rammer, hovedsaklig på grunn av at stillinger som lå i eget ansvar er flyttet hit. Nye tiltak Reduksjon i rammen ved drift av en skole Reduksjon i rammen ble lagt som forutsetning ved vedtak om bygging av ny skole. Det er hovedsaklig lagt opp til reduksjon i drift, men også en reduksjon i personalressurs på ca 50%. Investeringsbudsjett Side 42 av 81

43 Beløp i 1000 Samlede prosjektbeløp Økonomiplan Investeringsprosjekter Ferdig år Ørem. fin. Utgift 2019 Utgift 2020 Brutto prosjekt utgift Utgift 2021 Utgift 2022 Teknikk, plan og ressurs Flerbrukshall Skattekista, gjennomføring Skole Svømmehall Sum Teknikk, plan og ressurs Sum investeringsprosjekter Flerbrukshall Restbevilgning inkl mva Skattekista, gjennomføring Restbevilgning inkl. mva Skole Restbevilgning inkl. mva Svømmehall Restbevilgning inkl. mva Side 43 av 81

44 NAV Numedal, flyktningetjenesten og barnevern Driftsbudsjett Ramme Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i NAV Numedal, flyktningetjenesten og barnevern Sum Beskrivelse av dagens virksomhet NAV Numedal spiller på en bred tjenestemeny for brukere og arbeidsgivere. Hovedarbeidsområdene er: flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad bistand til arbeidsgivere; sykefraværsoppføling, arbeidsinkludering, rekruttering, nedbemanning tjenester og informasjon tilpasset brukernes behov; på nett, pr tlf og personlig integrering og aktivisering av flyktninger forvaltning av husbankens virkemidle NAV Numedal har tilsammen 14,4 årsverk og 16 ansatte. 6 er statlig ansatt i NAV, mens resten er kommunalt ansatte i Rollag og alle leverer tjenester til de 3 Numedalskommunene. Barnevern Barneverntjenesteloven skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid. Loven skal bidra til at barn og unge møtes med trygghet, kjærlighet og forståelse og at alle barn og unge får trygge oppvekstsvilkår. Barneverntjenesten har også plikt til å gripe inn med tvang dersom det er nødvendig. Andre offentlige etater og fagpersoner har også et ansvar for at barn, unge og deres foreldre som trenger det kan få hjelp. De har også opplysningsplikt til barneverntjenesten dersom de har en bekymring omkring barnets utvikling, helse eller oppvekstforhold. Tjenesten inkluderer ansvaret for driften av bolig for enslige mindreårige flyktninger. Numedal barneverntjeneste har også i 2018 fått øremerkede tilskudd fra staten til tre 100 % stillinger. Det har i 2017 til tider vært et utfordrende år personalmessig med flere sykemeldinger og permisjoner. Oppfølging av personale er i fokus både på felles samlinger og i individuell oppfølging. De ansatte har fortsatt obligatorisk veiledning en gang pr måned med ekstern veileder. Dette gir både faglig utvikling og styrke til å stå jobb som til tider kan være svært psykisk og følelsesmessig utfordrende. Til tross for at vikariater er besatt har det vært nødvendig med innleie av konsulent. Innleie av sakkyndig bistand har ikke vært nødvendig. Side 44 av 81

45 Viktige utviklingstrekk: Barneverntjenesten Antall registrerte barn Antall undersøkelser Hjelpetiltak innen familien/hjemmet Barn under omsorg Tiltak år Kostra-analyse Prioritet Brutto driftsutgifter til introduksjonsordningen pr. innbygger(b) Netto driftsutg. til råd, veiledning og sos.forebyggend arb. pr. innb, år(b) Produktivitet Andel netto driftsutgifter til barn som er plassert av barnevernet (f.252)(b) Andel netto driftsutgifter til barn som ikke er plassert av barnevernet (f.251)(b) Andel netto driftsutgifter til saksbehandling (funksjon 244)(B) Dekningsgrad Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde(b) Flesberg 2016 Flesberg Rollag 2017 Nore og Uvdal Kostragruppe ,4 % 52,8 % 69,6 % 78,2 % 53,0 % 8,3 % 10,5 % 2,6 % 4,2 % 10,9 % 30,3 % 36,7 % 27,8 % 17,6 % 36,1 % 43,6 % 17,3 % 14,6 % 12,3 % 38,2 % Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0-17 år(b) 4,8 % 6,3 % 2,9 % 3,5 % 5,2 % Utfordringer og strategi. NAV vil i årene framover har fokus på særlig to grupper: Ungdom og innvandrere. En hovedmålsetting er at ungdom i Numedal skal være i jobb eller utdanning. NAV skal derfor bruke sine virkemidler og kompetanse for å jobbe mot det målet. Målet for innvandrere er at de skal være integrert og selvforsørget. Dette innebærer bred jobbing med opplæringsinstitusjonene, alle kommunale enheter og arbeidsgivere som skal nyttiggjøre seg arbeidskraften For å nå disse målene vil NAV og flyktningtjenesten jobbe med arbeidsinkludering som metode, som blant annet innebærer tettere oppfølging av den enkelte bruker óg arbeidsgiver. En stor utfordring knyttet til arbeidet med flyktninger er at inntektsgrunnlaget baseres på mottak av nye flyktninger hvert år. Vi har for 2018 ikke fått tildelt nye flyktninger og vet heller ikke om det vil fortsette. Dermed går inntektene drastisk ned og ikke nødvendigvis i takt med behovet for oppfølging og tjenester. Tilskudd fra IMDI til kommunene Side 45 av 81

46 Progn 2018 Estim 2019 Flesberg Nore og Uvdal Rollag Et viktig satsningområde er oppfølgingen av sosialmottagere. Økonomisk sosialhjelp er ikke ment å være en langvarig ytelse. I våre kommuner benyttes den ofte som en supplering av annen ytelse, eks integreringstønad, tiltakspenger, uføretrygd osv Antall sosialhjelpsmottakere Flesberg Rollag Nore og Uvdal Sum Selv om antallet har vært relativt stabilt er det viktig å påpeke at det høye antallet flyktninger som er bosatt, ofte store barnefamilier medfører en økning i utbetalingene. NAV har også fokus på lavinntektsfamilier og jobber også her med målsettingen om at arbeid er veien ut av lav inntekt. Samlet stønadssum økonomisk sosialhjelp Flesberg Nore og Uvdal Rollag Barnevern: Satsingsområder : Implementering av ny barnevernlov og nye krav til saksbehandling. Tidlig innsats; fortsette å ha fokus på å komme tidlig inn og jobbe forebyggende for å forhindre bruk av større og mer inngripende tiltak. Det jobbes med å omstrukturere tjenesten for å møte kravene til forsvarlighet på en bedre måte. Denne omstruktureringen innebærer å jobbe mer spesialisert melding/undersøkelse og tiltak/omsorg. Barnevernreformen gir økt ansvar til kommunene (prop 73 L); planlegge og kartlegge hvordan reformen kan gjennomføres i Numedal. Er vi store nok? Barnevernvakt; oppfyller vi lovens krav? Evaluere dagens ordning med ansatte, drøfte endringer eventuelt andre muligheter å løse beredskap på. Følge opp kompetansestrategi for det kommunale barnevernet : «Mer kunnskap bedre barnevern». Utarbeide egen kompetanseplan for lokal barneverntjeneste, som sammen med virksomhetsplan vil tas opp til politisk behandling våren BIR tverrfaglig satsing i alle tre kommunene, barneverntjenesten er representert i alle tre ressursgruppene. Barnevennlig kommune (Rollag), barneverntjenesten er invitert inn til å delta på felles samling, samt gi tilbakemelding på handlingsplan. Informasjon og opplæring til samarbeidende tjenester; barneverntjenesten vil prioritere informasjonsarbeid ut til skoler og barnehager for å nå barn og foreldre. Det vil også gis tilbud til Side 46 av 81

47 skolene og barnehagene om opplæring til ansatte på områder barneverntjenesten har spesialkompetanse jfr. Kompetansekartlegging i BIR prosjektet. Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Opprinnelig budsjett Konsekvensjustert ramme Nye tiltak Sum Nye tiltak Ramme Sammendrag budsjett Rammen innen områdene fordeler seg slik Barnevern Netto utgift NAV / flyktningtjenesten Introduksjonstilskudd til flyktninger er beregnet til 7,8 mill. kr i 2019 mens utgiftsbehovet er 9,1 mill. kr. Differansen på 1,3 mill. kr er foreslått finansiert ved bruk av tidligere avsatte midler til disposisjonsfond som er beregnet til dette formålet. Nye tiltak Redusert dekning av utgifter med tilskudd fra staten, finansieres ved bruk av tidl. avsatt til fond Introduksjonstilskudd til flyktninger er beregnet til 7,8 mill. kr i 2019 mens utgiftsbehovet er 9,1 mill. kr. Differansen på 1,3 mill. kr er foreslått finansiert ved bruk av tidligere avsatte midler til disposisjonsfond som er beregnet til dette formålet. Side 47 av 81

48 Helse og omsorg Driftsbudsjett Ramme Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i Helse og omsorg Sum Beskrivelse av dagens virksomhet Folkehelse Flesberg kommune har satset på folkhelse, medvirkning og utvikling av lokalsamfunnet. Folkehelsekoordinator har samarbeidet i prosjekt med Buskerud fylkeskommune og USN. Det er et mål å legge til rette for at innbyggerne kan leve i gode og helse fremmende samfunn. Det satses på forebygging, og å komme tidlig inn i familier med utfordringer, Viktige målsetninger er at brukere skal settes i stand til å mestre sine egne liv, gi mulighet for å bo i eget hjem så lenge som mulig, ved å bruke velferdsteknologi, individuelle treningsprogram og møte plasser for sosial omgang. Den overordnede målsetningen er å bidra til mestring, opplevelse av økt livskvalitet og bruk av egne ressurser for å opprettholde funksjonsnivå så lenge som mulig. Helsestasjon: Jordmor bistår ved +/- 30 svangerskap og fødsler årlig. Helsesøster, kontroll av utvikling, vaksinasjon og foreldreveileding barn 0-5 år. Helsesøster, Kontroll av utvikling, vekt, vaksinering, helsestasjon for ungdom, samtalegrupper. Familieterapeut, familier med utfordringer, hjemmebesøk og samtaler. Interkommunal psykolog, barn og familier med utfordringer, veiledning av helsepersonell, lærere, foreldre og individuelle samtaler. Legetjenestene: Kommuneoverlege i 20% stilling. 4/5 fastleger med tak på 1000 pasienter. 2 leger har deleliste. Psykiatritjenesten: 2 psykiatriske sykepleiere gir et lavterskel tilbud til brukere som strever. De har til enhver tid mellom 35 og 45 pasienter hver. Rehabiliteringstjenester: Fysioterapeuter, to med driftstilskudd og en fast ansatt. Diagnose og behandling - både barn og voksne. Ergoterapeut. hjemmerehabilitering, tilrettelegging, hjelpemidler, demensutredning og velferdsteknologi. Side 48 av 81

49 Hjemmetjenestene: Tjenester til hjemmeboende brukere fra år. +/- 70 brukere med behov for praktisk bistand, hjemmesykepleie, og medisinsk behandling, demensutredning og hjemmerehabilitering. Institusjon: Tjenester til brukere med behov for helsdøgns pleie og omsorg, rehabilitering og behandling. Brukere med fysisk og mental sykdom. Tjenester til mennesker med psykisk utviklingshemming. Boliger tilrettelagt for brukere med psykisk utviklingshemming, brukere med store utfordringer hele døgnet. Praktisk bistand, aktivitet, jobb og fritid. I 2018 har tjenesten etablert en ny tjeneste. Barnebolig for multifunksjonshemmet barn. Institusjonskjøkken: Det produseres mat til alle beboere på Flesbergtunet, og til hjemmeboende som ønsker å få ferdig mat bragt hjem. Kostra-analyse Prioritet Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-20 år(b) Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-5 år(b) Produktivitet Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner)(b) Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass(b) Dekningsgrad Andel plasser i brukertilpasset enerom m/ eget bad/wc(b) Økonomi Brukerbetaling i institusjon i forhold til korrigerte brutto driftsutgifter(b) Flesberg 2016 Flesberg 2017 Rollag Nore og Uvdal Kostragruppe ,0 % 100,0 % 95,7 % 100,0 % 86,1 % 9,9 9,0 11,1 12,0 12,4 Utfordringer og strategi Positive elementer å bygge på i arbeidet med folkehelse. Vilje til å delta og stort engasjement for å bidra positivt for bygda og bomiljøet, I 2018 var Flesberg kommune med i prosjektet" Nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse". Gjennom flere metoder, trivselsundersøkelse og Ungdata, har kommunen fått samlet inn store mengder med data om hvordan Flesbergingene ser på sitt lokalmiljø, hva de er fornøyd med og hva de savner eller ikke er fornøyd med. Det har gitt kommunen en unik kunnskap for å kunne vurdere hvilke tiltak man skal sette i verk først og sist, og det er et fantastisk godt grunnlag for arbeidet med ny kommuneplan som starter i Side 49 av 81

50 1. Ressurskrevende brukere Utfordring: Siste to år har kommunen fått 4 nye ressurskrevende brukere. Det er ressurskrevende både i form av behov for personalressurser og økonomiske ressurser. Strategi og tiltak: Kommunen har bygget opp en forsterket tjeneste til en bruker, og har etablert en barnebolig. Det har kommunen ikke hatt tidligere, og det har gjort at kommunen har fått økt behov for høyt kvalifisert personell. 2. Unge familier Utfordring: Unge familier med lite/svakt nettverk, og som trenger mer støtte og oppfølging fra helsestasjon. Strategi og tiltak: Helsestasjonen har startet et samarbeid med Frivilligsentralen om et opplegg for å støtte unge familier som strever med å få det til. En frivillig kan bli med hjem og hjelpe familien til å få hverdagen til å fungere. Hjelp i et tidlig stadium kan bidra til at familien mestrer utfordringene og det kan forebygge større problem i fremtiden. Den frivillige er under veiledning av helsesøster. 3. Ungdom Utfordring: Ungdom i ungdomsskolen som har store utfordringer med prestasjonskrav, depresjoner, og atferdsavvik. Strategi og tiltak: Samarbeid mellom helse og skole. Helsesøster går inn aktivt på skolen i samarbeid med familieterapeuten og lærerne. De kartlegger hvor problemet ligger, og gjør tiltak som skal lette tilværelsen for de unge og bidra til en bedre skolehverdag for alle 4. Samhandling og samarbeid Utfordring: Samhandling mellom tjenester. Strategi og tiltak: Flere barn og familier har store utfordringer som krever en tverrfaglig tilnærming. Alle tjenesteyterne vil bistå på aller beste måte, men samhandlingen mellom de forskjellige faggruppene er ikke alltid god nok. Det har vært flere prosjekter: "Opptur mellom linjene" og "Bir" (Barn i risiko), som har bidratt til å bedre samhandlingen som har blitt veldig mye bedre. Det som mangler nå er en mer systematisk tilnærming. Det skal arbeides for en mer systematisk tilnærming, og det skal etableres nye felles rutiner og prosedyrer. 5. Demografi Utfordring: Den omtalte "Eldrebølgen" vil merkes sterkt i Flesberg kommune etter Utfordringene er redusert Side 50 av 81

51 fysisk helse med økende alder, uhensiktsmessige boliger, ensomhet og utvikling av demens hos flere av de eldste. Strategi og tiltak: Kommunen satser på rehabilitering i hjemmet, på dag-avdeling og på institusjon, for å kunne rehabilitere brukere etter sykdom, samt bidra til at innbyggerne skal mestre sin hverdag på beste måte og bli så selvhjulpne som mulig. Kommunen satser på velferdsteknologi for å gi innbyggerne trygghetstiltak, som kan bidra til at de kan fortsette å bo i sitt hjem så lenge det er mulig. Det bygges nye boliger sentralt i kommunen. Kommunen i samarbeid med frivillig sektor er i ferd med å utvikle møteplasser og arenaer der folk kan treffes og ha sosial omgang. På Flesbergtunet finnes rehabiliteringsavdeling, dag-tilbud med rehabilitering, og hjemmerehabilitering i hjemmene. Nytt responssenter for trygghetsskapende teknologi i Kongsbergregionen vli gi nye muligheter til å få trygghetsskapende tiltak i hjemmet. Frivilligsentralen organiserer eldreaktiviteten i Flesberg, Lyngdal og Svene, og fra 2018 også på Flesbergtunet. 6. Samhandlingsreformen - psykiatri og rus Utfordring: Samhandlingsreformen kom i Den gangen omhandlet den kun tjenester til mennesker med fysisk sykdom, og samhandlingen dreiet seg om kommunikasjon mellom somatiske sykehus og kommunene. Fra 2019 vil psykiatrien bli inkludert. Det vil gi kommunen store utfordringer med å bidra med bolig, daglig oppfølging av alvorlig psykisk syke mennesker, samt at brukerene må få tilbud om daglig aktivitet eller arbeid. Trolig ikke mange brukere i Flesberg kommune, men dem det gjelder vil stille store krav til kommunen. 7. Matglede og ernæring Utfordring: Fokus på riktig ernæring og et sunt kosthold. Strategi og tiltak: Kjøkkenet på Flesbergtunet ønsker at brukere og gjester skal få god og næringsrik mat. Det er fokus på å lage all mat fra bunnen, og man ønsker at brukerne skal glede seg til å spise. God mat er medisin og endel av det å oppleve livskvalitet. I 2018 ble kjøkkenet nominert og kom til finalen i "Årets matgledebedrift". Kommunen vil fortsette å satse på mat og matglede for alle, og ser at kjøkkenet på Flesbergtunet er en viktig ressurs i så måte. Det satses på god kunnskap om ernæring, bruk av lokal, kortreist mat og god kokkekunst, og en pen og profesjonell presentasjon av maten til bruker. Det vil motivere og friste bruker til å spise. Kjøkkenet lager mat til beboere på Flesbergtunet, hjemmeboende brukere, og alle andre innbyggere. Det er mulig å kjøpe mat i kantinen daglig. 8. Kommuneoverlegefunksjon og samfunnsmedisinsk enhet Utfordring: Ivareta kommuneoverlegefunksjonen, som er en funksjon det er vanskelig å rekruttere til. Side 51 av 81

52 Strategi og tiltak: Kommunen har i mange år strevet med å ivareta funksjonen som kommuneoverlege på en god måte. Kommunen hadde en dyktig kommuneoverlege i 2017, og da hun sluttet ble det et stort tomrom. I løpet av 2018 startet man et arbeid med å etablere en samfunnsmedisinsk enhet i et samarbeid med de andre Numedalskommunene, Kongsberg kommune og Øvre Eiker kommune. Enheten er tenkt å bestå av 3 samfunnsmedisinere og kompetanse på miljørettet helsevern. Det er et håp om at man vil kunne klare å få til et samfunnsmedisinsk senter i løpet av 2018/2019. Aktivitet (Nøkkeltall) Hjemmetjenestene Indikatornavn Færre får vedtak på hjelp til renhold i hjemmet. Antall nye vedtak pr år Indikatornavn Avtalte fysioterapeutårsverk per innbyggere (årsverk) Resultat 2016 Resultat 2017 Anslag 2018 Planlagt 2019 Planlagt 2020 Planlagt 2021 Planlagt Beskrivelse Resultat Resultat Anslag Planlagt Planlagt Planlagt Planlagt Beskrivelse ,2 7,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Opprinnelig budsjett Sum Budsjettendringer inneværende år Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Nye tiltak Nye brukerbehov Sum Nye tiltak Nye tiltak og realendringer Ramme Sammendrag budsjett Budsjettet er meget stramt. Etaten har fått nye store utfordringer de siste to årene. Det er budsjettert for å møte disse utfordringene, men forholdene endrer seg stadig og som liten kommune er man sårbar for svingninger. To brukere er blitt dramatisk sykere, og det er nødvendig med økte personalressurser. Det er også varslet at en vil få krav om å gi arbeid/aktivitet til ytterligere en bruker, her vet en enda ikke nivået på denne nye tjensten. Samhandlingsreformen går inn i en ny fase. Psykiatrien skal nå omfattes av samme ordninger som somatikken. Med andre ord, utskrivningsklare pasienter må tas imot i kommunen i løpet av kort tid. Dersom kommunen ikke klarer å skaffe bolig og tilbud til brukeren, vil kommunen måtte betale dagbøter til sykehuset på lik linje med utskrivningsklare pasienter fra somatisk sykehus. Døgnprisen er nå 4747,- kr. pr. døgn. Pasienter med psykiatri- og rusproblematikk har ofte verken bolig, arbeid, eller nettverk og har ofte fysisk sykdom i tillegg. Dette krever store ressurser, og vi har pr. i dag ikke full oversikt over hva dette vil innebære for Flesberg kommune. Side 52 av 81

53 Helse og omsorg har fortsatt som mål å gi gode og tilstrekkelige tjenester til kommunens innbyggere. Fokus er på å styrke enkeltindividet, slik at den enkelte bruker selv har ressurser til å møte utfordringer med litt assistanse fra teknologi, treningsopplegg og bistand fra tjenestene. Samarbeid og samhandling med spesialisthelsetjenesten fortsetter. Satsningen i 2019 blir pakkeforløp. Det er innført pakkeforløp for kreft, og det har vært vellykket. Pasientene er fornøyde. Nå skal erfaringene brukes for å lage gode pakkeforløp for flere sykdomsgrupper. Nye tiltak Nye brukerbehov Etablering av barnebolig Kommunen fikk et multifunksjonshemmet barn i 2018, som krever svært tett oppfølging, og det er bygget opp en tjeneste rundt barnet. Årlig kostnad kr ,-. Refusjon ,-. Brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistent. Ny årlig kostnad kr ,- Ingen refusjon. Arbeid/Aktivitet En av våre brukere er nå ferdig med videregående skole. Vedkommende vil ha krav på aktivitet/arbeid på dagtid. Omfang og kostnader er ikke kjent. Side 53 av 81

54 Teknikk, plan og ressurs Driftsbudsjett Ramme Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i Teknikk, plan og ressurs Sum Beskrivelse av dagens virksomhet Teknikk, plan og ressursetaten (TPR) har fagansvaret for plan- og byggesaker, fradeling og oppmåling, slam, vann, avløp, renovasjon, kommunale veier, forurensing, tilsyn, landbruk, viltforvaltning, fiske og friluftsliv, motorferdsel i utmark, brann/redning og feiing, ref. Kommuneplanens pkt Etaten prioriterer sine aktiviteter i det alt vesentlige gjennom mål og føringer i kommuneplan, gjeldende økonomiplan og handlingsprogram. Aktivitetene berører ofte andre avdelinger, og løsningene finnes ofte i samspill med disse, og med det politiske nivået. I budsjettforslaget for 2019 vil det i likhet med 2018, være lagt inn to ressurser (stilling) som prosjektleder (investeringsbudsjettet), som vil ha som hovedoppgave å gjennomføre de vedtatte tiltakene innenfor de økonomiske og tidsmessige rammene som er vedtatt, samt til den kvalitet det legges opp til at disse tiltakene skal gjennomføres etter. Disse ressursene er organisert rett under rådmannen. Samfunnssikkerhet er også ett av områdene som etaten har en betydelig rolle i. Aktivitetsnivået i etaten er stort, der man både dekker opp for daglige driftsoppgaver innenfor kommunalteknikk (VAR), økende mengde saksbehandling, forskriftsendringer, og store investeringsprosjekter med bruk av faste ansatte. Styrking innenfor oppmåling og byggesaksbehandling er nødvendig. Kostra-analyse Prioritet Antall utrykninger: sum utrykninger til branner og andre utrykninger pr innbyggere Brutto driftsutgifter til funksjon 121, Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen, i kr. pr. i(b) Brutto driftsutgifter til funksjon 130 Administrasjonslokaler, i kr. pr. innb(b) Landbruksforv. og landbruksbasert næringsutvikl. Nto. dr.utg. Beløp pr innb (kr) Flesberg 2016 Flesberg Rollag 2017 Nore og Uvdal Kostragruppe 01 34,1 21,6 35,4 21,4 13, Netto driftsutgifter til kart og oppmåling per innbygger(b) Netto driftsutgifter til plansaksbehandling per innbygger(b) Netto driftsutgifter til skolelokaler (222), per innbygger 6-15 år(b) Produktivitet Side 54 av 81

55 Flesberg Flesberg Rollag Nore og Kostragruppe Uvdal 01 Avløp - Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Bto. dr.utgifter i kr pr. km kommunal vei og gate(b) Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist. Kalenderdager Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 3 ukers frist. Kalenderdager Renovasjon - Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Vann - Gebyrinntekter per innbygger tilknyttet kommunal vannforsyning (kr/tilkn.innb)(b) Dekningsgrad Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere(b) Kvalitet Avløp - Estimert gjennomsnittsalder for spillvannsnett med 28,0 28,0 37,0 45,0 kjent alder Renovasjon - Levert til materialgjenvinning og biologisk behandling per innbygger (kommune) Vann - Estimert vannlekkasje per meter ledning per år 1,5 0,5 1,4 6,1 1,5 (m3/m/år)(b) Årsgebyr for feiing og tilsyn - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret +1) Andre nøkkeltall Antall husstander tilkjent statlig bostøtte fra Husbanken per 1000 innbyggere(b) Utfordringer og strategi For den gjeldende økonomiplanperioden vil etaten ha fokus på krevende oppgaver innenfor: Optimalisering for bruk av ressursene innen driftsavdelingen, og særlig innen eiendomsforvaltning med forutsigbarhet innenfor vedlikeholdsoppgaver. Håndtering av en stadig økende saksmengde innenfor plan- og byggesak (doblet på 2 år). Sluttføring av gjenstående investeringsprosjekter, og god igangkjøring/driftstart av anleggene. Etatens tiltak innenfor de nevnte områdene vil være mest krevende både økonomisk og ressursmessig. Som en forholdsvis liten etat er det svært krevende å ha nødvendige ressurser i egen organisasjon til å gjennomføre disse tiltakene i tillegg til oppfølging av de store investeringsprosjektene "Skattekista", og boligfeltet "Lampeland øst". Når det gjelder selvkostområdene plan, byggesak og oppmåling er aktivitetene svært stor, og den økte bemanningen med landmålere har stor positiv effekt har vært preget av stor aktivitet i fritidsboligmarkedet, og dette gjenspeiles i økte gebyrinntekter for både oppmåling og byggesak. Her bygges selvkostfond noe opp, og dette benyttes i 2019 til å både beholde, og øke kapasiteten innenfor disse områdene. Det samarbeidet som er etablert mot både Rollag, og Nore og Uvdal kommuner, er viktig for både utvikling av kompetanse, og sikring av god arbeidsflyt. Særlig nevnes at kompetanseutveksling med Nore og Uvdal kommune innenfor jordbruk og skogbruk er nødvendig for begge kommuner. Da eksisterende planverk er i ferd med å gå ut på dato, planlegger man med å gjennomføre rullering av kommuneplanen over de kommende årene. Da etaten ikke har kapasitet nok til å håndtere gjennomføringen av dette på kommuneplan og kommunedelplan nivå, vil det bli brukt konsulentfirma. Side 55 av 81

56 Etatens ressurser vil hovedsaklig ta ansvar for underliggende planverk som trafikksikkerhetsplan og plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. På detaljnivå er det i stor grad private som fremmer saker. Mindre justeringer av kommunedelplan for Blefjell gjennomføres siste kvartal Etaten planlegger med å ta i bruk nye digitale verktøy, som E-byggesak osv. da dette vil gi fordeler for både brukere og administrasjonen. I tillegg vil vi etablere skrankefunksjon for byggesak, med begrenset åpningstid der man kan få behandlet saken "over bordet". Forbedre renovasjonsordningen for fritidsboliger, der man tenker å starte med utrede løsning for kildesortering. Innenfor brann og redning skal en i 2019 gjennomføre utredninger på både organisering og lokalisering: 1. En har begynt å vurdere et samarbeid om brann og redning i Numedal, og en tar sikte på å fremme en prinsippsak for kommunestyrene om utredning skal gjennomføres eller ikke. 2. Dagens brannstasjon har mangler både med hensyn til plass og i forhold til dagens krav, ref. tilsynsrapport fra Arbeidstilsynet. En har over tid forsøkt å løse noen av disse manglene, men ser at man så langt ikke har klart å finne løsninger av langsiktig karakter. Rådmannen vil derfor fremme sak for kommunestyret i 2019 med anbefalinger om veien videre. I denne saken vil to alternativ fremstå som aktuelle for utredning: 1) Er det mulig at en ombygging av eksisterende brannstasjon kan gi fremtidsrettede løsninger?, og 2) Kan lokalene til Moen Næringspark AS være egnet som fremtidig lokasjon for Flesberg brannvesen? Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Opprinnelig budsjett Sum Budsjettendringer inneværende år Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Nye tiltak Drift skole/flerbrukshall. Innsparing jfr kalkye utarbeidet ved oppstart av prosjektet Økte inntekter jfr selvkostprognose avløp, opptrappingsplan/ volumendring Økte inntekter jfr selvkostprognose vann, opptrappingsplan/ volumendring Utstyr brannvesenet Sum Nye tiltak Nye tiltak og realendringer Ramme Sammendrag budsjett Sikre leveranse av tjenester av god kvalitet. Sikre ressurser med god kompetanse på tjenesteområdene. Sikre god gjennomføring av de gjenstående investeringsprosjektene. Øke kapasitet på byggesak og oppmåling. Skaffe kompetanse for drift av nytt flerbruksbygg med ny teknologi, ref "Skattekista". Både fortsette og utvikle samarbeidet med de andre Numedalskommunene. Side 56 av 81

57 Flesberg kommune har utarbeidet etterkalkyle for betalingstjenester i henhold til Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-3/14, KMD, feb. 2014). Kommunen benytter selvkostmodellen Momentum Selvkost Kommune. Kort oppsummert for 2019: Nye tiltak Drift skole/flerbrukshall. Innsparing jfr kalkye utarbeidet ved oppstart av prosjektet Gitt innsparing er innarbeidet i budsjett. Pågående prosess for å finne optimal driftsmodell jfr FDV eiendom. Terminering av dagens vikarordning for renhold. Økte inntekter jfr selvkostprognose avløp, opptrappingsplan/ volumendring Økte inntekter ved økning av gebyr, volumøkning og tilknytningsavgifter. Økningen er beregnet innen selvkostprinsippet som skal dekke alle utgifter også avskrivninger av nye investeringer innen avløp. Økte inntekter jfr selvkostprognose vann, opptrappingsplan/ volumendring Økte inntekter ved økning av gebyr, volumøkning og tilknytningsavgifter. Økningen er beregnet innen selvkostprinsippet som skal dekke alle utgifter også avskrivninger av nye investeringer innen vann. Utstyr brannvesenet Tiltak for å bytte ut til standardiserte slangekoplinger Investeringsbudsjett Beløp i 1000 Samlede prosjektbeløp Økonomiplan Investeringsprosjekter Ferdig år Ørem. fin. Utgift 2019 Utgift 2020 Brutto prosjekt utgift Utgift 2021 Utgift 2022 Teknikk, plan og ressurs Flesberg renseanlegg Flesberg vannverk Kommunale veger LØPENDE Lampeland / Stevningsmogen infrastruktur Side 57 av 81

58 Beløp i 1000 Samlede prosjektbeløp Økonomiplan Investeringsprosjekter Ferdig år Ørem. fin. Utgift 2019 Utgift 2020 Brutto prosjekt utgift Utgift 2021 Utgift 2022 Lampeland høydebasseng Lampeland skole sanering Lyngdal Vannforsyningsanlegg Sanering/kapasitetsutvidelse ledningsnett Svene / Lampeland renseanlegg Svene vannverk Sum Teknikk, plan og ressurs Sum investeringsprosjekter Flesberg renseanlegg Oppgradering Flesberg renseanlegg Kommunale veger Større oppgraderinger på det kommunale veinettet. Lampeland / Stevningsmogen infrastruktur Vann- og avløpsløsninger i tilknytning til utbygging Stevningsmogen og Lampeland sentrum/lampeland Øst Lampeland høydebasseng Rehabilitering trengs. Utskifting av innvendig løsning (svartstål) Lampeland skole sanering Sanering og sortering av avfall etter skoleåret 18/19 Lyngdal Vannforsyningsanlegg Vannforsyning må etableres slik at regulerte områder for boligbygging kan realiseres. Sanering/kapasitetsutvidelse ledningsnett Prioritere sanering av gammelt ledningsnett i Flesberg, samt kapasitetsutvidelse på kritiske område Svene / Lampeland renseanlegg Ferdigstilling av nytt renseanlegg. Svene vannverk Uteområde og innkjørsel ved nytt vannverk Svene. Forskjønning av uteområdet. Oppussing av skråninger, håndtering av overvann og asfaltering. Side 58 av 81

59 Ymse Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Opprinnelig budsjett Tekniske justeringer Andre tiltak Lønn tillitsvalgte flyttet fra ansvar 741 til ansvar Sum Tekniske justeringer Sum Budsjettendringer inneværende år Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Ramme Rammen fordeler seg mellom overføring til Flesberg kirkelig fellesråd og næringsutvikling: Side 59 av 81

60 Organisasjon og medarbeidere Kommuneplanen har under et av sine hovedmål Gode og effektive offentlige tjenester til brukerne definert følgende delmål: Flesberg kommune fremstår som en attraktiv arbeidsplass med godt kvalifiserte medarbeidere. Det er mange virkemidler for å nå et slikt mål, og struktur, lederskap og kultur, står helt sentralt i så måte. I all hovedsak har man i nyere tid hatt en etatsmodell i Flesberg kommune. Endringer i brukerkrav, reformer, nye oppgaver, lover og pålegg fra overordnet myndighet har skjerpet kravene til sektoren. Det blir stilt store krav til fleksibilitet og kompetanse når små kommuner skal følge utviklingen, og det vil som regel være slik at også nye oppgaver og utfordringer skal løses av medarbeidere som er her fra før. Samtidig har det de siste årene skjedd en ganske omfattende utvikling innenfor digitalisering, i nye hjelpemidler og i kompetanseoppbygging, som bør sette organisasjonen bedre i stand til å løse både løpende og nye oppgaver uten at det automatisk skal utløse behov om nye ressurser. Staten forutsetter da også i årlige budsjettopplegg effektivisering i sektoren. Organisatorisk har man i hovedsak beholdt etatsmodellen i kommunen, men det er gjort tilpasninger underveis ut fra endringer i oppgavene, samt at stadig flere oppgaver best lar seg løse i samarbeid med andre kommuner. Dette gir en gevinst i form av mindre press på økonomien enn om man skulle løst oppgaven alene. Det gir også en veldig klar gevinst i forhold til å skape fagmiljøer som er store nok til å håndtere økte krav og endringer. Styringsmessig vil man opplagt ha en utfordring ved at det er flere arenaer og organer der oppgaveløsningen skjer. Kommunestyret har det øverste arbeidsgiveransvaret i kommunen, og arbeidsgiverpolitikken for alle kommunens ansatte starter i kommunestyret. Kommunestyret forholder seg bare til rådmannen i utøvelsen av arbeidsgiveransvaret og politikken, og styrer i hovedsak gjennom vedtak om organisering og arbeidsgiverplattform (retningslinjer, reglementer m.v.). Rådmann, og øvrig administrativ ledelse i Flesberg kommune, har fra langt tilbake i tid blitt vist tillit fra kommunestyret gjennom utstrakt delegering på nær sagt alle felter innenfor personalområdet. Med andre ord tillit i den daglige utøvelsen av arbeidsgiveransvaret. Dette skjer i et samspill med de ansattes organisasjoner. Rollefordelingen mellom politikk og administrasjon er definert i form av reglement (personalreglement, delegasjon), og fastslår i hovedtrekk at kun større organisasjonsendringer og vedtak av reglementer/retningslinjer m.v. skal behandles på politisk nivå. Kommunens totale årsverk og sykefravær Etat Fellestjenesten 4,5 4,5 4,5 4,5 4,5 4,5 4,2 4,2 Oppvekst og kulturetaten 73,3 76,7 78,0 86, Helse og omsorg 73,5 73,5 76,0 78,5 80,5 80,5 79,9 81 Teknikk, plan og ressurs 22,4 23,4 23,4 23,4 23,4 24,40 22,4 23,4 Nav Numedal 6,5 7,5 5 7,7 7,9 7,9 8,4 8,4 Totalt årsverk i kommunen 169,2 174,6 173,4 200,5 207,3 208,3 205,9 208,0 Side 60 av 81

61 Oversikt over sykefravær fra 2011 til 2018: Periode Total 9,05 7,12 4,93 5,02 6,82 7,31 7,34 I tabellen over har vi tatt utgangspunkt i sykefravær pr fra 2012 til Som en kan se har sykefraværet vært stabilt de siste 3 årene. Kjønn fordelt etter alder pr Alder Andel kvinner Andel menn Totalt Aldersfordeling år % 12 11,7 % 100 % ,2 % år 60 81,1 % 14 18,9 % 100 % % år 61 87,1 % 9 12,9 % 100 % 70 25,5 % 61 år ,9 % 9 31,1 % 100 % 29 10,3 % Totalt ,0 % 44 16,0 % 100 % ,0 % Ser vi på ansatte fordelt etter alder ser vi at kvinnedominansen er sterk innenfor alle aldersgrupper, i snitt utgjør kvinneandelen 84%. Tiltak: Det er en generell målsetting om å få ansatt flere menn i sterkt kvinnedominerte yrker. Her vil uten tvil også sentrale myndigheter måtte bidra gjennom kampanjer og andre stimuleringstiltak. Lederplakat Kommunen har siden 1992 hatt et sett med ledelsesprinsipper, som med visse mellomrom har blitt oppdatert i lederutviklingsprosesser. Etatssjefer og mellomledere gjennomførte en større prosess i med å fornye kommunens lederplakat, og har også hatt fokus på dette i ledersamlinger i 2016 og En har gjennom årene hele tiden hatt utgangspunkt i verdibasert ledelse, kommuneplanens samfunnsdel, og kommunens status som MOT-kommune. Den oppdaterte lederplakaten er nå: Side 61 av 81

62 Lederplakaten gir retning, og er en påminnelse om hvilke kjerneverdier og holdninger som skal prege vårt arbeid. Organisasjonsmodell, tariffavtaler, regler, retningslinjer og rapportering bidrar til å ha en god struktur. Kjerneverdier og holdninger bidrar til å skape en god kultur. For å oppnå gode prestasjoner er både god struktur og god kultur nødvendig. Godt lederskap og godt medarbeiderskap er helt sentralt i forhold til både struktur og kultur. I 2015 gjennomførte etatsjefer og mellomledere en samling i regi av MOT der lederplakaten ble forsterket gjennom et opplegg kalt «Med MOT som ledelsesfilosofi». Likestilling og mangfold Flesberg kommune er en kvinnedominert arbeidsplass med tradisjonelle delinger ved at det er mange kvinner som jobber i pleie og omsorg, barnehage og undervisning, mens det er flere menn som jobber i Teknikk, plan og ressursetaten, med unntak av driftsavdelingen (renhold). Pr er ca. 84 % av de ansatte i Flesberg kommune kvinner. Øverste administrativt ledernivå består av rådmann og 6 etatssjefer, inklusiv leder av NAV, barnevern og økonomisjef (interkommunale funksjoner). Fordelingen mellom disse er 3 menn og 4 kvinner. I tillegg utgjør kommunens mellomledergruppe 10 kvinner og 2 menn, til sammen 12 mellomledere. Side 62 av 81