DEL 1 Introduksjon 1 Problemorientering 2 Formål og metode

Transkript

1 Innhold DEL 1 Introduksjon Problemorientering Emnet Den rettsdogmatiske problemstillingen Terminologi Avgrensninger Fremstillingen videre Formål og metode Innledning Emnets relasjon til allmenne teoretiske diskusjoner Diskusjonen av rettsstatens og demokratiets fremtid Begrepsavklaring Offentlig rettergang og rettsstatens legitimitetsgrunnlag Offentlig rettergang og forutsetningen om en offentlig samtalearena Diskusjonen om rettsprinsippenes karakter og funksjon Diskusjonen om forholdet mellom rettigheter og rettighetssubjekter Innledning Viljesteorien Interesseteorien Alexys rettighetsmodell In dubio pro publica; En forforståelse De rettsvitenskapelige ambisjonene Kompleksiteten i emnet som rettsvitenskapelig mulighet Rettsdogmatiske og rettspolitiske ambisjoner Særlige metodiske problemstillinger Argumentasjonsvariasjoner Det EMK-rettslige materialet

2 offentlig rettergang EMK-retten som rettslig ramme Ulike typer avgjørelser og argumentvekten av rettsoppfatningene i dem Prinsippet om dynamisk fortolkning og vekten av rettsoppfatninger i eldre avgjørelser Utenlandsk rett Presisering av den rettsvitenskapelige oppgaven DEL 2 Perspektiver Prosessanalytiske og historiske perspektiver Problemstillingen Publikumsroller i ulike prosesstyper Offentlig partsprosess og hemmelig inkvisisjonsprosess Damaskas variabler og prosesstyper Funksjoner av publikum i Damaskas idealtyper Aktiv stat med hierarkisk autoritet Aktiv stat med koordinativ autoritet Reaktiv stat med hierarkisk autoritet Reaktiv stat med koordinativ autoritet Funksjonsmatrise Prosessanalytiske konklusjoner Den historiske utviklingen av straffeprosessen og massemediene i Norge Innledning. En ubrutt tradisjon for offentlighet Møteplikten på tinget Utviklingen av en hierarkisk autoritet Den juridiske revolusjonen Profesjonalisering av publikum: Den trykte presse og publisitetens tribunal Skriftlig prosess blir hovedregel Den reaktive staten blir aktiv Jurylovens muntlighetskrav og tillit til lekdommere Foto-, kringkastings- og internettoffentlighet? Taushetsplikt for profesjonelle aktører Hemmelig etterforskning og anonym vitneførsel Konstitusjonell garanti og proaktive domstoler Konklusjoner Kommunikasjonsperspektiver Problemstillingen Metode og erkjennelsesmuligheter Rettssystemet

3 innhold Rettssystemets oppgaver Den juridiske profesjonen Den juridiske metoden Rettssystemets grenser Mediesystemet Mediesystemets oppgaver Den fjerde statsmakt Vakthunden og den undersøkende journalistikken Andre oppgaver i mediesystemet Den journalistiske yrkesrollen Den journalistiske metoden Innledning. Den mediavridde straffesaken Nyhetsverdier Fortellingsteknikker Tekniske variabler Oppsummering av den mediavridde straffesaken Det journalistiske kretsløpets grenser Mediavridde funksjoner av offentlig rettergang Innledning Allmennprevensjon Opplysning Autoritet Tillit Kontroll Debatt Konklusjoner DEL 3 Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens krav til vern om publikums adgang til innsyn og i omtale av straffesaker Retten til offentlig rettergang og dom Problemstillingen Retten til offentlig rettergang En «rettferdig og offentlig» rettergang En godt sikret rettighet? Offentlighetens formål og funksjoner Virkeområdet for retten til offentlig rettergang Innholdet av retten til offentlig rettergang En offentlig «høring» Krav på mer enn én offentlig høring?

4 offentlig rettergang Publikums- og partsoffentlighet Vilkår for inngrep i retten til offentlig rettergang Innledning. Fraværet av lovskrav Inngrepsformål Må inngrepet være nødvendig? Må inngrepet være forholdsmessig? Avkallsmuligheter eller krav på lukkede dører? Retten til offentlig domsavsigelse Forholdet mellom offentlig rettergang og dom Domsoffentlighetens formål og funksjoner Innholdet av retten til offentlig domsavsigelse Bokstavtro tolkning? Gjelder kravet domspremissene? Kan legitime formål for inngrep i offentlig rettergang anvendes analogisk på domspremissene? Særlig om anonymisering Pliktsubjekt og pliktens innhold Domstolenes tilretteleggingsplikter Informasjonsplikter Publikums (fravær av) rettsstilling under EMK artikkel Innledning Observatør- eller referatrettigheter? Publikumskrav på innsyn i dommen? Konklusjon og refleksjon Publikums rett til ytringsfrihet Problemstillingen Kan publikum hevde krav på innsyn i straffesaker på grunnlag av EMK artikkel 10? Publikums meddelelsesfrihet Innholdet og rekkevidden av meddelelsesfriheten Friheten til å ytre seg om alt til alle i alle situasjoner Retten til kontradiksjon og imøtegåelse Friheten til å velge ytringsform Generelle krav til inngrep i ytringsfriheten Innledning. Kravet om lovhjemmel Inngrepsformål Inngrepet må være nødvendig Vurderingstema. Særlig om proporsjonalitetstesten

5 innhold Skjønnsmarginen Særlig om reaksjon og utmåling Spørsmålet om inngrepet er nødvendig er en helhetsvurdering Vurderingsmomenter i helhetsvurderingen av om et inngrep i en omtale av en straffesak er nødvendig «Offentlig interesse» Utgangspunktet. Straffbare forhold er av offentlig interesse Straffesakens personer. Posisjoner og handlinger som tilfører offentlig interesse til ytringen Straffesakens art og grovhet Offentlige opplysninger uten offentlig interesse og taushetsbelagte opplysninger med offentlig interesse Myndighetsvern Janowski-prinsippet. Utgangspunktet Janowski-prinsippets personelle rekkevidde Domstolenes og dommernes særstilling Ytrerens stilling Pressens særstilling som «public watchdog» Journalistisk formidling Nærmere om kravet om etterlevelse av presseetiske normer Massemediets publikum Ytrerens etterfølgende opptreden Ytringens tekniske form Har inngrepet en «chilling effect»? Sondringen mellom fakta og verdistandpunkt i ærekrenkelsessaker Konvensjonsvernet av fakta og verdistandpunkt Særlig om sannhetsbevis for beskyldninger om straffbare forhold Har ytringsfriheten forrang ved rettighetskollisjoner? Konklusjon og opptakt Kollisjoner mellom ytringsfrihet og rettergangsinteresser Problemstillingen Ytringsfrihet eller riktige avgjørelser?

6 offentlig rettergang Innledning. Kravet om uavhengige og upartiske domstoler Plikt til inngrep i ytringsfriheten av hensyn til uskyldspresumsjonen Kan uskyldspresumsjonen tjene som skranke for publikums ytringsfrihet? Hvilke ytrere hefter staten for? Hvilke ytringer uttrykker en forhåndsdom? Nøytraliserende tiltak Plikt til inngrep i ytringsfriheten av hensyn til en rettferdig rettergang Problempresisering Kan retten til en rettferdig rettergang anvendes som skranke for ytringsfriheten til personer som ikke er aktører i straffesaken? Hvilke ytrere hefter staten for? Hvilke ytringer kan påvirke dommerne til å felle en uriktig dom? Bevistema og bevismomenter Beviskravet for påvirkning Nøytraliserende tiltak Tillatte inngrep i ytringsfriheten for å sikre riktige avgjørelser Problemstillingen Inngrepsformålene «authority» og «impartiality» The Sunday Times mot Storbritannia Worm mot Østerrike Tourancheau og July mot Frankrike Konklusjoner Ytringsfrihet eller vern av domstolenes samfunnsautoritet? Innledning. Verneobjektet og vernets karakter Tillatte inngrep i ytringer som kan svekke domstolenes samfunnsposisjon Parallellprosedyre i audiovisuelle medier Forhåndsprosedyre og offentlig kritikk fra sakens aktører Publikumskritikk av dommer Publikumskritikk av dommere Publikumskritikk av domstoler Konklusjon og refleksjon

7 innhold 8 Kollisjoner mellom publikums ytringsfrihet og aktørenes privatlivsinteresser Problemstillingen Omdømme- og personopplysningsvernet i EMK artikkel Retten til «private life» som grunnlag for vern av omdømmet Personopplysningsvernet i EMK artikkel Positive plikter til å sikre omdømme- og personopplysningsvern Særlig om omdømme- og personopplysningsvern i en straffesakskontekst Skjønnsmarginen i interessekonflikter mellom omdømmeog personopplysningsvern og ytringsfriheten Anonymitetskrav Problemstillingen Mistenkte Betegnelsen mistenkt Personer som har entret den offentlige arena Ordinære personer Polititjenestemenn mistenkt for myndighetsmisbruk Domfelte Ordinære personer på domfellelsestidspunktet Soningsfanger Prøveløslattes vern mot å bli mistenkt for ny forbrytelse av liknende karakter og mot omtale av forbrytelsen vedkommende har begått Domfeltes vern mot omtale som domfelt etter endt soning Vern etter frifinnende straffedom Fornærmede, offer og vitner Særlig om Internett Omdømme- og personopplysningsvern på Internett. Utgangspunkter Har domstolene plikt til å anonymisere dommer publisert på Internett? Lagringskrenkelser Konklusjon og refleksjon

8 offentlig rettergang DEL 4 Det nasjonale vernet av publikums adgang til innsyn i og omtale av straffesaker Retten til innsyn i og omtale av straffesaker Problemstillingen Et grunnlovfestet krav på innsyn og omtale av rettsmøter Informasjonskravet som skranke Informasjonskravet som tolkningsprinsipp Innsyn i straffesaker Innsyn i etterforskningen Innledning Politiets taushetsplikt Politiets adgang til å informere om straffesaker Kan politiet tillate deltakende observasjon? Likebehandling og særbehandling av presseorgan Innsyn i rettergang Innledning I hvilke situasjoner har publikum rett til å være til stede? Hva innebærer retten til å være til stede? Informasjonskrav Informasjonstilbud Krav på og muligheter til å oppnå fysisk tilrettelegging Krav til likebehandling. Utestengning og utvisning Formål som kan begrunne lukkede dører Terskelen for lukkede dører Virkningen av en beslutning om lukkede dører Særretter til innsyn i saker for lukkede dører Råderetten over lukningsspørsmålet. Har pressen partsstilling? Dokumentinnsyn Innledning Dokumentbegrepet Dokumenter som ikke er fremlagt i retten i verserende straffesak

9 innhold Dokumenter fremlagt i retten i verserende straffesak Hjelpedokumenter i retten Rettsboken i avsluttet straffesak Lyd- og bildeopptak i avsluttet straffesak Øvrige dokumenter i avsluttet straffesak Meroffentlighet? Oppbevaringsplikter? Innsyn i rettsavgjørelser Krav på innsyn i dommer og kjennelser Veiledningsplikter til dommen? Varigheten av retten til innsyn i rettsavgjørelser Referatrett Begrepsavklaring Referatrett til rettsmøter Innledning Referatrettens innhold Referatrettens varighet Vilkår for referatforbud Virkning og varighet av en kjennelse om referatforbud Pålegg om taushetsplikt Adgang til TV-sending av rettergang Andre former for referat i sanntid. Simultan diskusjon («chatting») på Internett Referatrett til rettsavgjørelser Innholdet og rekkevidden av referatretten til rettsavgjørelser Vilkår og virkninger av referatforbud Referatrett til saksdokumenter? Rettspolitiske konklusjoner Vernet av uavhengige, upartiske og myndige domstoler Problemstillingen Interessen i å oppnå riktige avgjørelser Vernet av uavhengige og upartiske domstoler Kan rettsvernet av uavhengige og upartiske domstoler gi hjemmel for inngrep i publikums ytringsfrihet? Presseetisk vern mot resultatpåvirkning av domstolene

10 offentlig rettergang Hvor stor er påvirkningsfaren? Blir domstolene påvirket av publikumsomtale? Publikums syn på risikoen for påvirkning Betydningen av lekdommerinnslaget i domstolene Prinsipper for bevisføring og bevisvurdering Konklusjoner Forbud mot ytringer «sub judice» Innledning Forbud mot forhåndsdom Forbud mot publikumsytringer som mer generelt kan påvirke utfallet av en straffesak Proaktive prosessuelle garantier Interessen i å verne om domstolenes samfunnsposisjon Problemstillingen Institusjonelle rammevilkår for dommere Dommerne har stillingsvern, men ikke forfølgningsvern Tilsynsutvalget for dommere Nærmere om «god dommerskikk» Voteringsordning og kappeplikt TV-sending av rettergang Profesjonalisering av forholdet til publikum Konklusjoner Domstolers og dommeres vern mot offentlig forulempning Er domstolsinstitusjonen vernet mot offentlig forulempning? Dommernes vern mot offentlig forulempning Rettergangsstraff mot publikumsytringer Problemstillingen Er rettergangsstraff mot publikumsytringer forenlig med EMK? Rettergangsstraff som reaksjon på publikums brudd på foto- og referatforbud Bestemmelsene om rettergangsstraff som ordinære straffehjemler for brudd på foto- og referatforbud utenfor rettsmøte

11 innhold 10.4 Rettspolitiske konklusjoner Omdømme- og personopplysningsvern av straffesaksaktører Problemstillingen Identifiseringspraksis og etisk vern mot identifikasjon Pressepraksis Hvem blir identifisert i pressen? Hvordan avhjelper presseetiske regler og organer krenkelser? Publikumspraksis Publikums identifikasjon av straffesaksaktører Etiske regler for publikum? Straffesaksaktørers rettsvern mot offentliggjøring av personopplysninger Det alminnelige rettsvernet for personligheten Omdømmevernet Innledning Ordinære personers vern mot å bli identifisert som mistenkt Ordinære personers vern mot å bli navngitt eller avbildet som mistenkt Vern mot et samlet medietrykk? Polititjenestemenns vern mot identifikasjon ved mistanke om myndighetsmisbruk Vernet av «privatlivets fred» Innledning Kan straffesaksaktører være vernet av privatlivets fred? Retten til privatlivets fred som illustrasjonsvern Tilknytningsforbudet i domstolloven 131 første ledd andre punktum Åndsverkloven 45 c Kan straffesaksaktører ha en rett til eget bilde? Betydningen av at den avbildede er i myndighetenes varetekt Retten til eget bilde som illustrasjonsvern. Memo-saken Retten til eget bilde som vern mot fotoforveksling

12 offentlig rettergang Andre hjemmelsgrunnlag som gir straffesaksaktører vern mot offentliggjøring av personopplysninger Kan personopplysningsloven gi vern mot nettsteder som Særlig om hjemmelsgrunnlagene for politiets behandling av personopplysninger Konklusjoner Aktuelle tiltak for å styrke straffesaksaktørenes omdømmeog personopplysningsvern Forbud mot å identifisere mistenkte, fornærmede og vitner Problemstillingen Kan et identifiseringsforbud være effektivt? Er det et reelt behov for et alminnelig identifiseringsforbud? Plikt til å anonymisere rettsavgjørelser Pålegg til domstolene om å anonymisere straffedommer på Internett Pålegg til domstolene om å anonymisere straffedommer i pressemappen og alminnelig plikt til å videreføre anonymiteten Utvidelser av tilknytningsforbudet Innledning. Straffeloven c Vern av vitner og fornærmede? Vern av soningsfanger? Situasjoner der mistenkte er i myndighetenes varetekt? Prosessuelle tiltak Problemstillingen Fri rettshjelp ved krenkelser av omdømmeog personopplysningsvernet Offererstatning fra staten? Rettspolitiske konklusjoner DEL 5 Publikums adgang til innsyn i og omtale av straffesaker. Nye myndighetsforventninger Offentlig rettergang i informasjonssamfunnet Nye forventninger til pliktsubjektene for en offentlig rettspleie Konklusjon

13 innhold DEL 6 Kilder og register Lover, forarbeider, rettsavgjørelser m.v Forordninger og lover Norge Danmark England Finland Frankrike Italia Sverige Tyskland USA Østerrike Menneskerettighetsdomstolen Forskrifter Norge Danmark England Sverige Lovforarbeider Norske lovforarbeider Betenkninger Norges offentlige utredninger NOU Innstillinger Proposisjoner Stortingsmeldinger og andre Danske lovforarbeider Svenske lovforarbeider og offentlige dokumenter Konvensjoner og konvensjonsforarbeider Konvensjoner Konvensjonsforarbeider Rettsavgjørelser Norske rettsavgjørelser Høyesterett og Høyesteretts Kjæremålsutvalg Rettsavgjørelser fra underretter Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) og den europeiske menneskerettighetskommisjonen (Kommisjonen) Amerikanske rettsavgjørelser Danske rettsavgjørelser

14 offentlig rettergang Engelske rettsavgjørelser Svenske rettsavgjørelser EF-domstolen Uttalelser og avgjørelser fra FNs Menneskerettighetskomité Internasjonale anbefalinger Rekommendasjoner Resolusjoner Deklarasjoner og uttalelser EU-rettslig materiale Rundskriv Avgjørelser fra Tilsynsutvalget for dommere Rapporter og andre offentlige dokumenter Presseetiske kilder Annet materiale Litteratur Stikkordregister