Forbudet mot gjentatt straffeforfolgning

Transkript

1 Jon Petter Rui Forbudet mot gjentatt straffeforfolgning UNIVERSITETSFÖRLAGET

2 Innhold Forord 13 DEL I INTRODUKSJON 15 Kapittel 1 Innledning Temaet Fremstillingen av temaet Presentasjon av de hovedproblemstillinger temaet reiser Avgrensning Rettslig plassering av forbudet mot gjentatt straffef orfolgning i norsk straffeprosess Rettslig plassering av forbudet mot gjentatt straffeforfolgning i EMK P7 art Forholdet mellom EMK P7 art. 4 og det overordnede kravet til rettferdig rettergang i EMK art. 6 nr Forholdet mellom EMK P7 art. 4 og prinsippet om rettslig forutberegnelighet i EMK art. 6 nr Forholdet mellom EMK P7 art. 4 og andre rettssikkerhetsgarantier i konvensjonen Rettslig plassering av forbudet mot gjentatt straffeforfelgning i CISA art. 54 og art CISA art. 54 og art. 55 som en del av Schengensamarbeidet CISA art. 54 og art. 55 som en del av rammeverket for EU Andre konvensjonsbaserte forbud mot gjentatt straff eforfolgning Forbudet mot gjentatt straffeforfelgning i EU-charterets art Forbudet mot gjentatt straffeforfolgning i SP art. 14 nr Andre konvensjonsreguleringer av ne bis in idem-prinsippet 39 Kapittel 2 Metode Innledning Noen metodespersmål ved tolkingen av EMK EMDs formålsorienterte tolkingsstil Noen merknader om konvensjonspraksis som rettskilde Hvilken betydning har EMK for norsk rett? Noen metodesporsmål ved tolkingen av CISA art. 54 og art

3 2.4.1 Innledning Prinsippet om språklig likeverdighet EF-domstolens formålsorienterte tolkingsstil Noen merknader om generaladvokatens forslag til avgjerelse som rettskilde Hvilken betydning har CISA art. 54 og 55 for norsk rett? 58 Kapittel 3 Historikk og utenlandsk rett Innledning De tidligste spor av regler om forbud mot gjentatt straffeforfolgning Forbudet mot gjentatt straffeforf0lgning i engelsk og amerikansk rett England USA Forbudet mot gjentatt straffeforfalgning i noen kontinentale rettssystemer Innledning Tyskland Frankrike Forbudet mot gjentatt straffeforfolgning i noen andre kontinentale rettssystemer Forbudet mot gjentatt straffeforf0lgning i skandinavisk rett Sverige Danmark og Norge Oppsummering 119 Kapittel 4 Reelle hensyn Innledning Hvilke hensyn er relevante ved utformingen av et forbud mot gjentatt straffeforfolgning? Belastningshensyn Forutberegnelighetshensyn Hensynet til et materielt riktig resultat Hensynet til en effektiv etterforsking og fullstendig prosedyre Hensynet til tillit til strafferettspleien Prosessokonomiske hensyn Hensynet til en forholdsmessig straff Hensynet til en effektiv strafferettspleie Hensynet til konsekvens og sammenheng med andre regler Hvilke hensyn ligger bak utformingen av CISA art. 54 og art. 55? Hvilke hensyn ligger bak utformingen av EMK P7 art. 4? 134

4 4.5 Hvilke hensyn ligger bak utformingen av forbudet mot gjentatt straff ef orfolgning i norsk straffep rosess? 140 DEL II: HVILKE AVGJ0RELSER HAR SPERRENDE KVALITET? 145 Kapittel 5 Hvilke avgjorelser har sperrende kvalitet etter EMK P7 art. 4? Innledning Straffebegrepet i EMK P7 art. 4 f0r EMDs avgjerelser i Mjelde og Storbråten Et enhetlig straffebegrep i alle av konvensjonens artikler Naermere om innholdet i det enhetlige straffebegrepet i EMK Endringen av straffebegrepet i EMK P7 art. 4 i EMDs avgjorelser Mjelde og Storbråten Konklusjon og vurdering 171 Kapittel 6 Hvilke avgjorelser har sperrende kvalitet etter CISA art. 54? Innledning Hvilket lands rett er som utgångspunkt bestemmende for om det foreligger en avgjorelse med sperrende kvalitet etter CISA art. 54? Vil EF-domstolen legge til grunn et autonomt straffebegrep ved avgjorelsen av hvilke avgj0relser som skal tillegges sperrende kvalitet etter CISA art. 54? Konklusjon og vurdering 185 Kapittel 7 Hvilke avgjorelser har sperrende kvalitet i norsk straffeprosess? Hvilke avgjorelser har sperrende kvalitet etter straffeprosessloven 51? Hvilke forvaltningsavgjerelser har sperrende kvalitet i medhold av EMK P7 art. 4? Innledning Tidligere rettsavgj0relser i lys av dobbeltforf0lgningskriteriene Utvalgte forvaltningsavgjerelser: Sperrende kvalitet etter dobbeltforf0lgningskriteriene? Om Sanksjonsutvalgets forslag til ny straffeprosesslov 51 förste ledd Hvilke avgj0relser avsagt i Schengen-land har sperrende kvalitet i norsk straffeprosess etter straffeloven 12a? Konklusjon og vurdering 205

5 DEL III HVILKE ABGJ0RELSER HAR SPERRENDE EFFEKT? 207 Kapittel 8 Hvilke avgjarelsestyper har sperrende effekt etter CISA art. 54? Avgjorelser truffet av domstoler som tar stilling til skyldsporsmålet, skal tillegges sperrende effekt Skal avgj0relser truffet av domstoler og som avviser en sak fra realitetsbehandling tillegges sperrende effekt? I hvilken utstrekning skal avgjorelser truffet av påtalemyndigheten tillegges sperrende effekt? Avgjorelser som konstaterer straffeskyld Avgjorelser hvor straffeskyld ikke konstateres Hvilke avgjorelser truffet av förvaltningen vil bli tillagt sperrende effekt dersom EF-domstolen utvikler et autonomt straffebegrep ved tolkingen av CISA art. 54? Fra hvilket tidspunkt har en avgjorelse sperrende effekt? Hvilke avgjorelser tillegges unntaksvis ikke sperrende effekt? Konklusjon og vurdering 222 Kapittel 9 Hvilke avgjorelsestyper har sperrende effekt etter EMK P7 art. 4? Hovedregel: Domstols- og forvaltningsavgjorelser som tar stilling til sakens realitet har sperrende effekt Unntak Adgang til å anke en avgjorelse av skyldsporsmålet, er som hovedregel ikke i strid med EMK P7 art Kan en realitetsavgjorelse unntaksvis ikke bli tillagt sperrende effekt ut fra en «fairness»-vurdering? Skal domstols- og forvaltningsavgjorelser som ikke tar stilling til sakens realitet, tillegges sperrende effekt? hvilken utstrekning har avgjorelser truffet av påtalemyndigheten sperrende effekt? Avgjorelser som tar stilling til sakens realitet og ikke konstaterer straffeskyld Avgjorelser som tar stilling til sakens realitet og konstaterer straffeskyld Avgjorelser som ikke tar stilling til sakens realitet Fra hvilket tidspunkt har en avgjorelse sperrende effekt? 244

6 Kapittel 10 Hvilke avgjorelsestyper har sperrende effekt i norsk straffeprosess? Avgjorelser truffet av domstoler Avgjorelser som tar stilling til sakens realitet skal tillegges sperrende effekt Skal avgjorelser som går ut på frifinnelse fordi det straffbare forholdet er foreidet, tillegges sperrende effekt? Tillegges avgjorelser som avviser en sak fra realitetsbehandling, sperrende effekt? Fra hvilket tidspunkt har en avgjorelse sperrende effekt? Avgjorelser truffet av påtalemyndigheten Avgjorelser om forelegg skal tillegges sperrende effekt hvilken utstrekning skal vedtak om påtaleunnlatelse tillegges sperrende effekt? hvilken utstrekning skal vedtak om henleggelse tillegges sperrende effekt? Avgjorelser truffet av förvaltningen Hvilke forvaltningsavgjorelser skal tillegges sperrende effekt? Fra hvilket tidspunkt skal en sperrende forvaltningsavgjorelse tillegges sperrevirkning? Om Sanksjonsutvalgets forslag til lovfesting av ne bis in idem-effekt av forvaltningsavgjorelser i straffeprosessen Hvilke avgjorelser truffet i Schengen-land skal tillegges sperrende effekt i norsk straffeprosess etter straffeloven 12a? Konklusjon og vurdering 268 DEL IV: NY FORF0LGNING Hva anses som ny forfolgning etter EMK P7 art. 4? Det må dreie seg om ny forfolgning innenfor samme stat Den nye forfelgning må angå et forhold som anses som straff etter dobbeltforfolgningskriteriene På hvilket tidspunkt foreligger det ny forfolgning? Unntak fra hovedregelen om at en ny forfolgning av samme forhold er i strid med EMK P7 art Forholdet mellom forbudet mot ny forfolgning og adgangen til gjenåpning Ny forfolgning må avgrenses mot reaksjonsfastsettelse i flere etapper Forbyr EMK P7 art. 4 parallell forfolgning? 293

7 Kapittel 12 Hva anses som ny forfolgning etter CISA art. 54? Hvilke sakstyper vil bli ansett som ny forfolgning etter CISA art. 54? På hvilket tidspunkt foreligger det ny forfolgning etter CISA art. 54? Forbyr CISA art. 54 parallell forfolgning? hvilken grad åpner CISA art. 55 for unntak fra forbudet mot ny forfolgning? 305 Kapittel 13 Hva anses som ny forfolgning i norsk straffeprosess? Avgjorelser som tillegges sperrende kvalitet etter straffeprosessloven 51 utgjor som hovedregel også ny forfolgning Unntak fra hovedregelen Sak om inndragning etter en endelig straffedom Straffesak etter endelig dom om inndragning Ny sak om forlenget förvaring etter straffeloven 39e Ny sak når det var prosessuelle hindre mot pådommelse i den förste forfolgningen og den förste forfolgningen endte med frifinnelse Gjenåpning På hvilket tidspunkt foreligger det ny forfolgning etter straffeprosessloven 51? Litispendensregelen i norsk straffeprosess forbyr også parallell forfolgning Saerlig om ny forfolgning når den sperrende avgjorelsen er vedtak truffet av påtalemyndigheten Hva anses som ny forfolgning etter straffeloven 12a? 329 DEL V: AVGRENSNINGEN AV «SAMME FORHOLD» (OBJEKTIV IDENTITET) 333 Kapittel 14 Avgrensningen av «samme forhold» etter CISA art Det overordnede vurderingstemaet Om avgrensningen av samme faktiske handling etter CISA art Generelle retningslinjer for avgrensningen av samme faktiske handling Avgrensningen av samme faktiske handling - typetilfeller Om nasjonale myndigheters subsumsjon ved tolkingen av CISA art Kapittel 15 Hvordan avgrenses «samme forhold» i EMK P7 art. 4? Hva er sammenligningsgrunnlaget når man skal ta stilling til om to forfolgninger angår «samme forhold»? 353

8 15.2 Forfolgningene må angå samme faktiske handling Det overordnede vurderingstemaet Hvilket tidspunkt knytter forfolgningene seg til? Hvilket sted knytter forfolgningene seg til? En sammenligning av gjerningspersonens psykiske innstilling i forfolgningene Forskjellige fornaermede i forfolgningene En sammenligning av bevistemaene i forfolgningene Konklusjon og vurdering Om bruken av rettslig karakteristikk som avgrensningskriterium Det overordnede vurderingstemaet En sammenligning av bestemmelsenes objektive gjerningsinnhold En sammenligning av bestemmelsenes virkningsside En sammenligning av bestemmelsenes skyldkrav En sammenligning av bestemmelsenes formål Konklusjon EMDs tolking av «samme forhold» - muligheter for en alternativ tilncerming 399 Kapittel 16 Avgrensningen av «samme forhold» i norsk straffeprosess Innledning hvilken utstrekning er avgrensningen av «samme forhold» sammenfallende i norsk straffeprosess og strafferett? Innledning Er avgrensningen av «samme forhold» sammenfallende i norsk straffeprosess? Forholdet mellom avgrensningen av»samme forhold» i straffeprosessen og strafferetten Avgrensningen av»samme forhold» i straffeprosessen og strafferetten - vurdering Hva er sammenligningsgrunnlaget når man skal ta stilling til om to forfolgninger angår»samme forhold»? Forfolgningene må angå samme faktiske handling Innledning Hvilket tidspunkt knytter forfolgningene seg til? Hvilket sted knytter forfolgningene seg til? En sammenligning av gjerningspersonens psykiske innstilling i forfolgningene Forskjellige fornaermede i forfolgningene 441

9 10 INNHOLD En sammenligning av bevistemaene i forfolgningene Om betydningen av a t det er kommet til nytt rettsfaktum (facta supervenientes) etter at den förste avgjorelsen er blitt endelig Konklusjon og vurdering Om bruken av rettslig karakteristikk som avgrensningskriterium Innledning Rettstilstanden etter siraffeprosessloven av Straffeprosessloven av 1981: Fra interessesynspunkt til konkret helhetsvurdering Hoyesteretts droftelser av rettslig karakteristikk fra 2000 og frem til i dag Konklusjon og vurdering Avgrensningen av»samme forhold» i norsk straffeprosess etter straffeloven 12a Avgrensningen av»samme forhold» i norsk straffeprosess - muligheter for en alternativ tilnaerming Hvordanbor»samme forhold» avgrenses i rettskraftssammenheng? Hvordan bor»samme forhold» avgrenses i andre relasjoner enn i rettskraftssammenheng? Er avgrensningen av samme faktiske handling i rettskraftssammenheng hensiktsmessig? 485 DEL VI: SUBJEKTIV IDENTITET 487 Kapittel 17 Kravet om at forfolgningene må vaere rettet mot samme subjekt i EMK P7 art Innledning Skal det skje identifikasjon mellom en fysisk person og et aksjeselskap? Skal det skje identifikasjon mellom en fysisk person og et enkeltpersonsforetak? Skal det skje identifikasjon mellom en fysisk person og et ansvarlig selskap? 492 Kapittel 18 Kravet om at forfolgningene må vaere rettet mot samme subjekt i CISA art Innledning Om identitetssporsmålene angående fysiske og juridiske personer.. 494

10 11 Kapittel 19 Kravet om at forfolgningene må vaere rettet mot samme subjekt og at forfolgeren må vaere den samme i norsk straffeprosess Kravet om at forfolgningene må vaere rettet mot samme subjekt Forfolgeren må vaere den samme for at det skal foreligge forbudt gjentatt straffeforfolgning 498 DEL VII: FORBUD MOT GJENTATT FORFOLGNING I NORSK FORVALTNINGSRETT 501 Kapittel 20 EMK P7 art. 4s betydning for norsk forvaltningsrett Innledning Avgjorelser som tillegges sperrende kvalitet etter EMK P7 art. 4, skal tillegges sperrende kvalitet av förvaltningen Avgjorelsestyper som har sperrende effekt etter EMK P7 art. 4, skal tillegges sperrende effekt av förvaltningen På hvilket tidspunkt utgjor förvaltningens forfolgning en ny forbudt forfolgning? Adgangen til omgjoring av forvaltningsavgjorelser og EMK P7 art Naermere om avgrensningen av»samme forhold» i norsk forvaltningsrett 506 Kapittel 21 Om Sanksjonsutvalgets forslag til forbud mot gjentatt forfolgning i ny forvaltningslov Innledning Hvilke avgjorelser skal tillegges sperrende kvalitet etter forvaltningsloven 52? Hvilke avgjorelsestyper skal tillegges sperrende effekt etter forvaltningsloven 52? Hva anses som ny forbudt forfolgning etter forvaltningsloven 52? Avgrensningen av»samme forhold» etter forvaltningsloven Kapittel 22 Om Sanksjonsutvalgets forslag til övergång fra et tosporet til et ensporet forfelgningssystem Innledning Valg av forfolgningsspor gjores i den enkelte sak Lovbasert valg av forfolgningsspor Innledning 521

11 12 INNHOLD Hovedtrekkene i Sanksjonsutvalgets forslag til nytt sanksjonssystem Naermere om lovreguleringen av valget av forfolgningsspor REGISTRE 533 Lover, konvensjoner/traktater mv. med forkortelser 533 Litteratur 547 Stikkordregister 561