DEL I Introduksjon DEL II Historiske, rettspolitiske og moralske forutsetninger

Transkript

1 Innhold DEL I Introduksjon Emnet og avgrensninger Avhandlingens problemstilling og perspektiver Representasjonsansvar, kumulasjonsansvar og organisasjonsansvar innledende bemerkninger Representasjonsansvaret: Identifikasjon med en fysisk persons individuelle handling og skyld Kumulasjonsansvaret: Et ansvar for enkeltindividers samhandling Organisasjonsansvaret: Et ansvar for systemsvikt Betydningen for forholdet mellom foretaksstraff og strafferettens individualistiske system Avhandlingens struktur Avgrensninger Metode DEL II Historiske, rettspolitiske og moralske forutsetninger Den historiske utvikling av straffansvar for foretak Innledning Perioden før til 1900: Den klassiske motstand mot foretaksstraff Innledning Fremveksten av rettsstatsideen og dens humanistiske verdigrunnlag Debatten om juridiske personers rettsevne Samfunnsutviklingen og behovet for foretaksstraff Norske utviklingstrekk: Kriminalloven 1842 og fremveksten av erstatningsrettslig ansvarsevne for foretak Perioden fra 1902 til 1940: Den klassiske motstanden settes under press Perioden fra 1940 til 1991: Det pragmatiske gjennomslag Oppsummering Utviklingens relevans for dagens rettstilstand... 67

2 FORETAKSSTRAFF 3 Foretaksstraffens formål Innledning styrke straffebudets preventive effekt Foretaksstraffens funksjon som organisatorisk incitament til å forhindre lovbrudd Motvirke pulverisering av straffansvaret Styrke den preventive effekten på fysiske gjerningspersoner Foretaksstraffens stigmatiserende effekt overfor foretaket Utmåling av bøtestraff under hensyn til foretakets økonomi Er foretaksstraff et supplement til det personlige straffansvaret? Er foretaksstraff hensiktsmessig? Innledning Er foretaksstraff egnet til å styrke straffebudets preventive effekt? Kan den nødvendige preventive effekten oppnås gjennom andre sanksjoner? Innledning Forholdet til inndragning Forholdet til erstatningsansvaret Forholdet til administrative sanksjoner Kan foretaksstraffens prevensjonsformål oppnås gjennom strengere personlig straffansvar? Kost-nytte: Uønskede bieffekter av foretaksstraff Er foretaksansvaret rettferdig? Utgangspunktet: Skyldprinsippet som grunnlag for straffens moralske berettigelse Problemet: Det tradisjonelle skyldprinsippet passer ikke på foretaket Er prevensjonsformålet tilstrekkelig til å legitimere foretaksansvaret? Innledning Innvending: Foretaksstraff mister karakter av å være straff Innvending: Prevensjonsformålet kan oppnås gjennom sanksjoner som ikke er bundet av skyldprinsippet Innvending: Smitteeffekt på det personlige straffansvaret Kan foretak tilskrives (selvstendig) skyldevne og skyld? Hensynet til eierinteressene som moralsk skranke for foretaksansvaret Innledning Er foretaksstraff et kollektivt ansvar for eierne? Sjanse/risikogjensidighet Delegasjonssynspunktet Hensynet til personlig ansvarlige gjerningspersoner

3 INNHOLD DEL III Ansvarskonstruksjonen Utgangspunkter og opplegg Komparativt utsyn over konstruksjonen av foretaksansvaret Innledning Danmark Utgangspunkt: Prinsipalansvar Supplerende kumulasjonsansvar Innslag av organisasjonsansvar? Finland Utgangspunkt: Et ledelsesansvar Supplerende kumulasjons- og organisasjonsansvar Sverige Utgangspunkt: Ledelsesansvar Supplerende organisasjonsansvar Tyskland Utgangspunkt: Ledelsesansvar Innslag av kumulasjons- og organisasjonsansvar England Ledelsesansvaret: «The identification doctrine» Prinsipalansvaret Nyere utviklingstrekk i lovgivning og teori innslag av kumulasjons- og organisasjonsansvar USA føderalt nivå Utgangspunktet: Prinsipalansvar Supplerende kumulasjonsansvar Inneholder prinsipalansvaret elementer av organisasjonsansvar: «due diligence defence»? USA Model Penal Code Ledelsesansvar: Model Penal Code Section 2.07 (1) bokstav c Prinsipalansvar med organisasjonsansvar som skranke EU Rettslige instrumenter under tredje søyle: Ledelsesansvar med innslag av organisasjonsansvar Særlig om EU-konkurranserettens bøtesanksjon: Representasjonsansvar Andre internasjonale rettslige instrumenter Europarådet: Ledelsesansvar med innslag av organisasjonsansvar OECD- og FN-konvensjoner om korrupsjon Kravet til overtredelse av et straffebud Innledning Representasjonsansvaret

4 FORETAKSSTRAFF Den objektive gjerningsbeskrivelsen i straffebudet Straffrihetsgrunner Straffebudets skyldrekvisitt Må gjerningspersonen være tilregnelig? Særlig om anonyme gjerningspersoner Utgangspunkter Den objektive gjerningsbeskrivelsen og straffrihetsgrunner Skyldkravet Tilregnelighet Systemsvikt som tilleggsvilkår for representasjonsansvaret? Innledning Grunner til å anerkjenne systemsvikt som tilleggsvilkår Utgangspunkt: Ingen tilleggsvilkår om systemsvikt i straffeloven 48a Motivuttalelsene om «hendelige uhell» og «force majeure og juridisk teori Særlig om Eskelands rettsoppfatning om ledelsesskyld Oppsummering og konklusjon Rettstilstanden etter straffeloven et uklart bilde Kumulasjonsansvaret Innledning Typetilfelle: Ingen enkeltperson oppfyller objektive vilkår for straff Typetilfelle: En (sum av) enkeltperson(er) oppfyller objektive vilkår men ikke skyldkravet Endring av rettstilstanden etter straffeloven ? Spesielle straffebud som bygger på organisasjonsansvar Tilknytningskravet «på vegne av» innledende bemerkninger Tilnærming og perspektiver Tilknytningskravets grunnstruktur analytiske grep Skillet mellom personell og funksjonell tilknytning Kan tilknytningsvilkåret forstås som et krav om årsakssammenheng mellom foretaket og overtredelsen? Nærmere om kravet til personell tilknytning Utgangspunkter Medlemmer av foretakets organer Deltakerforhold Innledning

5 INNHOLD Ansvarlige selskaper Aksjeselskaper Foreninger Ansettelsesforhold Selvstendige oppdragstakere Utgangspunkter Er det et vilkår for personell tilknytning at oppdragsgiver har reell mulighet til å innvirke på hvordan oppdraget ble utført? Innvirkningskravets nærmere innhold og rekkevidde Må innvirkningskravet modifiseres dersom overtredelsen genererer økonomiske fordeler for foretaket? Betydningen av om oppdragstaker B er et foretak Betydningen av at straffebudet utpeker oppdragsgiverforetaket som pliktsubjekt Særlig om tilknytningskravet ved subjektavgrensede straffebud Presisering av kravet til funksjonell tilknytning Innledning Forholdet til skadeserstatningsloven 2-1 første ledd Utgangspunktet: Tilknytning til utføringen av arbeidsoppgavene i foretaket Tilknytning til foretakets eller private interesser Innledning Handlinger som tjener eller er motivert av å tjene foretakets (økonomiske) interesse Handlingen tjener eller er motivert av å tjene private interesser Handlinger som skader eller er motivert av å skade foretakets interesser Utgangspunkter Handlinger som skader foretakets økonomiske (eller ideelle) interesser Lovbruddets påregnelighet Innledning Et forhåndsperspektiv: I hvilken grad kunne foretaket forutse lovbruddet? Utgangspunktet: normal risiko som følger med funksjonen eller et utslag av gjerningspersonens ekstraordinære atferd? Risikoens typisitet Kunnskap om risikoen for overtredelse Er organisatoriske tiltak for å forhindre lovbrudd et relevant argument i påregnelighetsvurderingen?

6 FORETAKSSTRAFF 11.6 Særlig om instruksbrudd Særlig om gjerningspersoner i ledende posisjoner Særlig om tilknytningskravet i aksjeselskapsrettslige konsernforhold Innledning Kan morselskap A regnes som samme «foretak» som C? Kan overtredelsen begått i datterselskap B anses begått (også) «på vegne av» morselskapet A? Identitetsspørsmål Innledning forholdet mellom foretak som rettssubjekt og faktisk fenomen Hvilke innretninger er «foretak» etter straffeloven 48a? en oversikt Når oppstår og opphører et aksjeselskaps identitet som straffesubjekt? Når oppstår et aksjeselskaps identitet som straffesubjekt? Når opphører aksjeselskapet som straffesubjekt? Utgangspunktet: Når selskapet er oppløst etter selskapsrettslige regler Kan et oppløst selskap i noen tilfeller ilegges foretaksstraff? Kan endelig opphør av selskapet danne grunnlag for et direkte straffansvar overfor aksjonærene? Særlig om identitetsendringer i aksjeselskaper Utgangspunkter Hvordan skal spørsmålet stilles? Identitetsendringer og foretaksstraffens begrunnelse Utgangspunktet: Formell identitet avgjørende Et komparativt blikk på EU-konkurranseretten A består som selskapsrettslig rettssubjekt Navneendring ,2,2 Endring av ledelsens sammensetning Konkurs Endring av virksomheten Overdragelse av aksjer Overdragelse av virksomhet Utgangspunktet: A er ansvarlig Unntak for samme funksjonelle identitet og eierkontroll? Særlig om fisjon ved spalting Unntak: Omgåelser A er opphørt

7 INNHOLD Innledning Selskapsrettslig fusjon (Formuerettslig) overdragelse av virksomhet til B Oppløsning av selskap A der nettoformuen anvendes som kapitalinnskudd i selskap B Fisjon ved oppløsning av A Omdanning av selskapet til ny foretaksform Ansvarskonstruksjonens forhold til skrankene mot objektivt straffansvar i EMK artikkel 6 (2), jf. artikkel 6 (1) Innledning I hvilken grad er et objektivt ansvar forenlig med EMK artikkel 6 (2), jf. art. 6 (1)? noen utgangspunkter Er foretak vernet av skrankene mot objektivt straffansvar i EMK artikkel 6 (2)? Forholdet mellom uskyldspresumsjonen og representasjonsansvaret i straffeloven 48a? Særlig om representasjonsansvaret i straffeloven Skaper kumulasjons- og organisasjonsansvaret særlige problemer i relasjon til uskyldspresumsjonen? DEL IV Register og forkortelser Forkortelser Lover, konvensjoner og forskrifter med forkortelser Norge Danmark Finland Sverige Tyskland England EU og EØS rettsakter m.v Europarådet OECD FN Forarbeider og offentlige dokumenter Norge Danmark Sverige Finland Nordisk samarbeid England Rettspraksis mv Norge Danmark

8 FORETAKSSTRAFF Tyskland England USA EU Litteratur Stikkord