VURDERING AV SAMMENSLÅING AV FYLKER TIL EN STØRRE REGION

Transkript

1 Fylkesrådet FYLKESRÅDSSAK Sak 265/16 Løpenr.: 42506/16 Saknr.: 15/ Ark.nr.: 030 SAKSARKIV Dato: Til: Fra: Fylkesrådet Fylkesrådsleder VURDERING AV SAMMENSLÅING AV FYLKER TIL EN STØRRE REGION Innstilling: ::: Fylkesrådet tilrår fylkestinget å fatte slikt vedtak: 1. Fylkestinget i Troms har behandlet sak om vurdering av sammenslåing av fylker til en større region. 2. Fylkestinget mener regionreformen skal bidra til styrking av demokratiet på regionalt nivå. Deltakelse og demokrati er grunnleggende verdier. De som erfarer konsekvensene av offentlig politikk, skal kunne øve innflytelse på politikken. At folkevalgte har et ansvar for å legge til rette for samfunnsutvikling, har en demokratisk egenverdi og innebærer også maktspredning. 3. Fylkestinget mener at sammenslåing av fylker må skje på bakgrunn av frivillighet, ut fra vedtak fattet i de respektive fylkestingene. 4. Fylkestinget mener at Troms har gode forutsetninger for fremtidig verdiskaping og vekst, særlig på bakgrunn av fylkets sterke kompetansemiljøer, muligheter innenfor næringslivet, demografisk utvikling og knutepunktsfunksjon innenfor samferdsel, tjenesteyting med videre. Fylkestinget ser at et sterkere samspill i Nord-Norge vil ha stor verdi, men mener at Troms vil være et fullgodt alternativ som en egen region. 5. Fylkestinget stiller som ufravikelig krav at regionalt folkevalgt nivå tilføres makt og myndighet. En styrking av regionalt folkevalgt nivå må ivaretas innenfor et av følgende alternativer: a) En felles region i Nord-Norge b) Troms som selvstendig region, med en eventuell grensejustering mellom Sør- Troms og nordre Nordland, jf pkt 6 c) En region for Troms og Finnmark med en vurdering av grensejustering mellom Sør-Troms og nordre Nordland, jf pkt 6

2 6. Fylkestinget mener at en ny region bør utformes på en måte som tar hensyn til at dagens grense mellom Troms og nordre Nordland går gjennom det som i flere sammenhenger er en funksjonell region, blant annet innenfor samferdselssektoren og kompetansesektoren. Det naturlige geografiske skillet ved Tysfjord peker seg ut som et aktuelt alternativ, med hensyn til å trekke grensa mellom Troms og Nordland. 7. Fylkestinget støtter ikke et alternativ med å overføre dagens Nord-Troms kommuner til Finnmark. Det vises til at disse kommunene har sterk tilknytning til det øvrige Troms og Tromsø. Det er lav dagpendling og ikke en sammenhengende bo- og arbeidsmarkedsregion over fylkesgrensa. Tiltakssonen for Nord-Troms og Finnmark inneholder i all hovedsak automatisk gjeldende virkemidler. Tiltakssonen kan og må videreføres med dagens soneinndeling, uavhengig av hvor de geografiske grensene for fylke eller framtidig region trekkes. 8. Fylkestinget stiller som forutsetning at nytt regionalt folkevalgt nivå tilføres makt og oppgaver. Dette nivået må få et klart definert ansvar for de oppgaver/sektorer som er viktige for den regionale utviklingen, og for samordningen av disse oppgavene med kommunenes og statens virksomhet i regionen. a) Dette innebærer nye oppgaver og utvidet makt og ansvar innenfor samferdsel og næringsutvikling, samt at regional planlegging gjøres mer forpliktende. Den folkevalgte regionen må forvalte virkemidler tilpasset de utfordringene og mulighetene som regionen står overfor. b) Den folkevalgte regionen må få en formell rolle i utvikling og implementering av Nordområdepolitikken for å kunne sette premissene for utvikling i egen region. Gjennom den folkevalgte regionen må det satses på å bygge opp og forsterke kompetansemiljøene og engasjementet inn mot barentssamarbeidet og arktiske spørsmål. Den folkevalgte regionen må forvalte regionale virkemidler for å hente ut vekstpotensialet i nordområdene. c) Sammen med overføring av oppgaver og myndighet må det følge med ressurser til folkevalgte regioner som gjør at oppgavene kan ivaretas og utvikles. 9. Fylkestinget mener det er viktig å se regionreformen og kommunereformen i sammenheng. Fylkestinget konstaterer at det i overskuelig framtid ikke ligger an til en kommunestruktur bestående av store regionkommuner. Denne erkjennelsen må legges til grunn når det gjelder oppgavefordeling mellom nivåene. Fylkestinget forutsetter at folkevalgte regioner beholder ansvar for viktige velferdstjenester som videregående opplæring, fagskoler, kollektivtransport og tannhelse, uavhengig av antall folkevalgte regioner Stortinget vedtar. 10. Fylkestinget mener en sammenslåing av fylker fordrer en forsterket innsats på regionens interne kommunikasjoner. Ullsfjordforbindelsen og Kvænangsfjellet blir viktige for å bedre regionens interne forbindelser. Fylkestinget forutsetter en forsert innsats for å realisere disse prosjektene. En stor region må knyttes sammen av et effektivt fly-, buss- og båttilbud. Det er behov for en ekstraordinær statlig bevilgning av midler til å ta igjen vedlikeholdsetterslep på dagens fylkesveger. 11. Fylkestinget forutsetter at statens regionale inndeling i størst mulig grad endres i samsvar med inndelingen i nye folkevalgte regioner. Dette gjelder blant annet statens vegvesen og andre regionale transportetater, fylkesmannsembetet, NVE med flere. Dette er viktig for de folkevalgte regionene sin samordningsoppgave i den regionale samfunnsplanleggingen. 2

3 12. Statlige arbeidsplasser av et betydelig omfang må flyttes til regionen. I tillegg må det utredes å lokalisere ledelse av direktorat(er) som er viktig for regional utvikling i den nye regionen. 13. Fylkestinget legger til grunn at den nye regionens administrasjonssenter skal være Tromsø. Dersom det blir vedtatt sammenslåing, må det arbeides videre med å utrede distribuerte løsninger for å ivareta nødvendig nærhet til brukere og samarbeidspartnere for fagetatene i Vadsø og eventuelt i Bodø. Det må bygges videre på etablerte, sterke fagmiljøer. 14. Dersom det blir vedtatt sammenslåing mellom fylkene skal det utredes om verdiene av eierskap til kraftselskap skal knyttes til aktivitet innenfor nåværende fylkesgrenser. Vedtak om løsning for disponering av slike ressurser må fattes i det fylkesting som i dag har eierskap. 15. Fylkestinget forutsetter at Finnmarksloven også etter en eventuell sammenslåing av fylker skal omfatte det geografiske området dagens Finnmark - som loven gjelder for i dag. 16. Fylkestinget går inn for at den nye regionen skal være del av forvaltningsområdet for samisk språk, dvs at alle har rett til å bli betjent på samisk når de henvender seg til regionen. 17. Fylkesrådet bes arbeide videre opp mot regjeringen og Stortinget ut fra vedtaket i denne sak. 3 :::... Bakgrunn: Den foreliggende saken er en oppfølging av fylkestingssak 13/16 hvor fylkestinget fattet følgende vedtak: 1. Fylkestinget i Troms har behandlet sak om Regionalt folkevalgt nivå i Nord-Norge. 2. Fylkestinget stiller som forutsetning for sammenslåing av fylker at regionalt folkevalgt nivå tilføres nye oppgaver. Dette nivået må få et klart definert ansvar for de oppgaver/sektorer som er viktige for den regionale utviklingen, og for samordningen av disse oppgavene med kommunenes og statens virksomhet i regionen. Det regionale folkevalgte nivå styrker demokratiet og innebærer maktspredning. Fylkestinget stiller seg positiv til dette. 3. Fylkesrådet skal våren 2016 ta kontakt med Finnmark fylkeskommune og Nordland fylkeskommune for å følge opp oppfordringen fra Kommunal- og moderniseringsministeren om nabosamtaler. 4. Dersom Finnmark og/eller Nordland fylkeskommune er interessert i å delta i en videre prosess der en mulig konklusjon kan være at det fattes vedtak i fylkestingene om sammenslåing av nordnorske fylker i oktober 2016, vil Troms delta aktivt i å analysere struktur og oppgaver fram til tidlig høst Det forutsettes bred politisk involvering fra fylkestinget i dette gjennom at gruppelederne inviteres til alle eksterne møter. Det skal gjennomføres en høring med kommuner og næringsliv. 5. Fylkestinget skal orienters om status i arbeidet med regionreformen i fylkestinget i juni.

4 4 Fylkesrådslederen har gitt muntlige orienteringer til fylkestinget om regionreformen i fylkestingene i juni og oktober. Nasjonal prosess: I fylkestingssak 13/16 er det redegjort for Kommunal- og moderniseringsministerens invitasjon til nabosamtaler og prosessen forut for framleggelsen av Meld. St. 22 Nye folkevalgte regioner rolle, struktur og oppgaver. I denne stortingsmeldingen, som ble lagt fram 5. april 2016, drøftet regjeringen en del prinsipper knyttet til regionreformen. Meldingen peker på arbeidsoppgaver det folkevalgte regionnivået bør ha, og uttrykker at landet optimalt bør deles inn i om lag ti nye folkevalgte regioner. Regjeringen tar sikte på å legge fram forslag for Stortinget til ny struktur for det regionale folkevalgte nivået våren 2017, basert på fylkeskommunenes vedtak og regjeringens samlede vurdering. Regjeringen har som mål å gjennomføre kommunereformen og endringer i regionalt folkevalgt nivå samtidig, slik at nye kommuner og nye regioner kan tre i kraft fra 1. januar Ved behandlingen av meldingen ba Stortinget regjeringen sette ned et ekspertutvalg som skal foreslå ytterligere nye oppgaver til regionene når den nye regionstrukturen er fastlagt, og senest våren 2017 (jf. Innst. 377 S ( )). Regjeringen har lagt opp til følgende videre prosess: Vedtak om sammenslåing innen 1. desember 2016 Proposisjon om nye oppgaver og roller våren 2017 Proposisjon med forslag til ny regional struktur våren 2017 Nye regioner og kommuner trer i kraft fra Prosess i Nord-Norge Regionreformen har vært behandlet i de respektive fylkestingene gjentatte ganger fram mot regionreformen i 2010, og også i de senere år. Det er fattet vedtak om geografisk struktur og/eller oppgaver, senest i Vedtak om struktur i nabofylkene: Nordland fylkesting vedtok i sak FT-021/2015, under pkt. 9 følgende: «Nordland videreføres som egen region.» Finnmark fylkesting vedtok i sak FT-1/15, under pkt. 10 følgende: «Finnmark fylkeskommune mener at oppgaver skal overføres fra det regionale statlige nivå (fylkesmannen) til det regionale folkevalgte nivå (fylkeskommunen) og at Finnmark må bestå som eget fylke.» Etter at Kommunal- og moderniseringsministeren i juni 2015 inviterte til å innlede prosesser med sikte på å vurdere og avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabofylker (naboprat), har fylkesrådslederen i Troms tatt kontakt med politisk ledelse i nabofylkene for såkalte nabosamtaler. * 22. april ble det holdt et møte mellom Troms og Finnmark fylkeskommune * 29. april ble det holdt et møte mellom Troms og Nordland fylkeskommune

5 Etter dette har det vært enighet mellom Troms og Finnmark om å gå videre med nabopraten for i samarbeid å analysere og drøfte en eventuell sammenslåing mellom de to fylkene. Troms vedtok i mars 2016 å delta i videre analyser, og Finnmark hadde vedtak fra fylkestinget i juni 2016 om at nabosamtalene med Troms fylkeskommune videreføres. Viktige møtepunkter og milepæler har vært: administrativt møte Troms og Finnmark Tromsø møte med gruppelederne innspillsmøte arrangert av Troms Tromsø. Gruppelederne invitert møte KMD, politisk og administrativ ledelse i de tre nordnorske fylkene vedrørende status i arbeidet med regionreformen i Nord-Norge Fylkesrådet sak 193/16: Tema var bl.a. mandat for utredning og organisering av arbeidet (politisk og administrativt) Nordområdeforum, møte KMD, politisk og administrativ ledelse i Troms og Nordland fylke møte i arbeidsutvalg, Troms og Finnmark Tromsø dialogseminar/dialogmøte, Troms og Finnmark Tromsø. Gruppelederne invitert møte i arbeidsutvalg, Troms og Finnmark Tromsø møte KMD, politisk ledelse i Troms og Finnmark 5 I tillegg har det vært orientert jevnlig om arbeidet med regionreformen i medbestemmelsesmøter med de tillitsvalgte og det har vært gjennomført dialogmøter mellom politisk ledelse og de tillitsvalgte. Regionreformen har også vært sak i HAMU. Finnmark fylkesting skal etter planen behandle sak om regionreformen 7. desember. Arbeidet med en felles utredning/bakgrunnsnotat, intensjonsavtale og kravliste: Det har fra før sommeren på bakgrunn av forslag fra Troms vært arbeidet med å samordne prosessen og bli enige om en felles framdriftsplan. Det er opprettet et felles arbeidsutvalg på tvers av fylkene bestående av fylkesrådsleder i Troms, fylkesråd for plan og økonomi og fylkesordfører og fylkesvaraordfører i Finnmark. I arbeidsutvalgets møte 5. oktober ble det stadfestet at: «Troms og Finnmark må legge fram en likelydende utredning om mulig sammenslåing. Utredningen skal deretter behandles individuelt i de respektive fylkestingene. Utredningen skal belyse forutsetninger som må være på plass for en eventuell sammenslåing. Et viktig steg videre er å se på muligheten for en intensjonsavtale». (utdrag fra møtereferat) Etter møte i arbeidsutvalget meddelte Finnmark i en epost av at møtereferat fra AU møte ikke var godkjent, og at Finnmark ikke ønsker å gå videre med en intensjonsavtale. I epost 8.11 ble det videre meddelt at Finnmark vil lage sin egen utredning. På bakgrunn av dette ble det klart at det ikke vil bli laget en felles utredning med Finnmark. Det har imidlertid vært på gang noe fellesarbeid i sektorvise arbeidsgrupper, der det som foreligger av relevant produksjon inngår i bakgrunnsnotat. Enkelte bidrag til noen kapitler er mottatt fra Finnmark undervegs. Som vedlegg til denne saken følger det et grunnlagsmateriale bestående av flere bakgrunnsnotater. Dette vil gi fylkestinget relevant informasjon om mange av de samme tema

6 som ellers ville framkommet i den tiltenkte fellesutredningen. Dersom det blir vedtatt sammenslåing mellom Troms og andre fylker, vil det være en rekke forhold som må utredes og avklares i det videre. Fylkestinget har i sak 13/16 vedtakspunkt 4 (med henblikk på analyser av struktur og oppgaver) sagt at «Det skal gjennomføres en høring med kommuner og næringsliv.» Det er ikke gjennomført en slik høring. Fylkesrådet har imidlertid undervegs i prosessen mottatt innspill fra en del statlige etater, UiT, organisasjoner, regionråd og KS, samt Sametinget i innspillsmøte og/eller på dialogseminar Det vises også til innspill som er vedlagt saken. På dialogmøte ble det lagt fram forslag til visjon og målsettinger for det videre arbeidet med regionreformen. I tillegg er det utarbeidet en kravliste til nasjonale myndigheter i forbindelse med regionreformen, vedlagt saken. Det er ikke før fylkestingsbehandlingen gjennomført innbyggerhøring, jf Inndelingslova 10. Fylkesrådets vurdering: Fylkesrådet har arbeidet med oppfølging av fylkestingets vedtak i sak 13/16, og legger fram en innstilling til vedtak ut fra forholdene slik de er klarlagt fram til nå. Det er fremdeles mange vesentlige spørsmål som det ikke er konkludert på. Dette gjelder også hvilke oppgaver, virkemidler og myndighet som de nye folkevalgte regionene vil få. Dette vil ikke være klarlagt til i desember, når fylkestinget skal fatte sitt vedtak. På bakgrunn av fylkestingets vedtak i sak 13/16 stilles det i vedtaket forutsetninger knyttet til oppgaver for de folkevalgte regionene, dersom det skal bli sammenslåing av fylker. Fylkesrådet innstiller også på å knytte andre forutsetninger til dette, blant annet i forhold til samferdsel/infrastruktur og til geografisk inndeling av statlige regionale etater. Det er også satt fokus på den folkevalgte regionens rolle og virkemidler innenfor nordområdepolitikk og det er fokus på utflytting av statlige arbeidsplasser. Fylkesrådet mener at sammenslåing av fylker må skje på bakgrunn av frivillighet, ut fra vedtak fattet i de respektive fylkestingene. Fylkesrådet mener at sammenslåing ved tvang vil være et dårlig utgangspunkt for felles innsats for å skape framtidig utvikling og velferd, og det anbefales derfor ikke sammenslåing av fylker ved tvang. Fylkesrådet mener en ny region bør utformes på en måte som tar hensyn til at Troms, Finnmark og nordre Nordland utgjør en funksjonell region blant annet innenfor samferdselssektoren og kompetansesektoren. Dersom det ikke blir vedtatt en felles nordnorsk region mener fylkestinget det vil være naturlig å trekke grensa som i dag går mellom Troms og Nordland, sammenfallende med det naturlige geografiske skillet ved Tysfjord. Slik fylkesstyret i KS-Troms også har påpekt inngår Sør-Troms og nordre del av Nordland i en felles bo- og arbeidsmarkedsregion. Ferdigstillelse av ny bro over Rombakfjorden knytter kommunene enda tettere sammen og forsterker behovet for å se på grensen mellom dagens fylker. I møte mellom politisk ledelse og Kommunal- og moderniseringsministeren ga Finnmark signaler om at Finnmark vurderer det som en aktuell løsning å flytte fylkesgrensa sørover slik at den blir sammenfallende med tiltakssonen, og at Finnmark da inkluderer kommunene i Nord-Troms. Fylkesrådet støtter ikke et slikt alternativ, da dette ikke har vært tatt til ordet for i Nord-Troms kommunene. Det vises til at disse kommunene har sterk tilknytning til det øvrige Troms og Tromsø, både kommunikasjonsmessig og mht tilknytning 6

7 til viktige offentlige institusjoner som UNN Tromsø og UIT. Det er lav dagpendling og ikke en sammenhengende bo- og arbeidsmarkedsregion over fylkesgrensa. Fylkesrådet viser til at tiltakssonen i all hovedsak inneholder automatisk gjeldende virkemidler. Tiltakssonen kan og må videreføres med dagens soneinndeling, uavhengig av hvor de geografiske grensene for fylke eller framtidig region trekkes. De viktigste fordeler og ulemper ved ulike inndelinger av regioner/fylker i Nord-Norge: Med utgangspunkt i hva som oppfattes å ha vært blant de mest sentrale tema i regionaliseringsdebatten og på bakgrunn av eksterne faglige utredninger og skjønnsmessige vurderinger, oppsummeres de viktigste fordeler og ulemper ved ulike inndelinger av regioner/fylker i Nord-Norge i tabellen under. Tabellen er ikke utfyllende, det er ulike andre tema som kunne vært omtalt. 3 fylker i Nord-Norge som før 2 regioner i Nord- Norge: Troms og Finnmark samlet En samlet region i Nord-Norge En samlet stemme i Nei Nei Ja Nord-Norge Økt makt og Nei Noe (tildels uavklart) Mer (usikkert) 1 myndighet Koordinering med Ja Ja Nei fylkesmannen Bedre koordinering Nei Ja Ja med øvrig reg. stat Kontakt med Sterkest Middels Svakest kommuner, næringsliv, befolkning Behov for nye Som før Øker Øker mellomnivå/subregionalt arbeid 2, økt kontrollspenn Styrkete fagmiljøer Nei Delvis, avhenger av lokalisering/struktur Ja, avhenger av lokalisering/struktur Stordriftsfordeler Nei Ja Ja Økonomi Uklart Uklart. Innsparinger og økte kostnader på ulike områder Uklart. Innsparinger og økte kostnader på ulike områder Mer samordna Nei Ja Ja tjenester (økt kundegrunnlag, færre grenser) Reisetid/avstand Som før Øker Øker politikere og administrasjon Internasjonalt arbeid; Barents, Arktis, EU Som før Styrket samordning Styrket samordning 7 1 Avhenger også av hvordan regionstrukturen i landet for øvrig blir, om Stortinget fastholder generalistprinsippet, og av Stortingsflertallets vilje til å delegere oppgaver til regionalt folkevalgt nivå. Ved behandlingen av meldingen ba Stortinget regjeringen sette ned et ekspertutvalg som skal foreslå ytterligere nye oppgaver til regionene når den nye regionstrukturen er fastlagt, og senest våren Se også NIBR-rapport 2016:6 Implikasjoner av større regioner for den regionale samfunnsutviklingen (Hanssen og Hofstad)

8 8 I tabellen oppsummeres det hvordan ulike regioninndelinger i Nord-Norge slår ut i forhold til viktige argumentene i en vurdering av sammenslåing av fylker. Det er satt opp 3 hovedalternativer; 3 fylker som før, en inndeling der Troms og Finnmark slår seg sammen i en ny region mens Nordland fortsetter som eget fylke/region, eller en samlet nordnorsk region. Som oversikten viser har alternativene fordeler og ulemper på forskjellige områder. Fylkesrådet mener at dersom resultatet av regionreformen ikke blir sammenslåing av fylkene i landsdelen, må det satses på ytterligere forsterket og mer forpliktende samarbeid mellom fylkene/regionene i landsdelen. Det vil være viktig å se på om man kan videreutvikle Nordnorsk råd som politisk instrument, eventuelt om det kan behøves nye måter å organisere samarbeidet på. Etter vedtakene i fylkestingene vil fylkesrådet gå videre med å kartlegge og videreutvikle eksisterende samarbeid mellom fylkene på ulike områder. Fylkesrådet vil legge følgende visjon, mål og delmål til grunn i sitt arbeid med videre arbeid med regionreformen: Visjon: En region med livskraft, bærekraft og konkurransekraft. Et nytt folkevalgt organ med demokratisk legitimitet som vil være den ledende samfunnsutvikleren gjennom egne oppgaver, virkemidler og samarbeid med private og offentlige aktører. Mål: Hva skal oppnås? - Sikre en regionalt balansert utvikling og ta i bruk landets samlede ressurser. - Fange opp det spesielle i regionenes egen situasjon og utnytte regionale fortrinn. - Den folkevalgte regionen skal ha en formell rolle i utvikling og implementering av nordområdepolitikken for å kunne sette premissene for utvikling i egen region. - Gi regionen tyngde på den nasjonale arena, for å sikre regionen en rettmessig andel av statlige ressurser, etableringer og prosjekter. - Gi samfunns- og næringsliv gode vilkår for utvikling. - Gjennomgående god infrastruktur og gode kommunikasjoner som knytter regionen sammen og sikrer forbindelse til markeder. - Kvalitet i tjenester regionen leverer til innbyggerne. Delmål: Hva må til? - Den folkevalgte regionen får ansvar for flere store samfunnsoppgaver som er viktig for den regionale utviklingen. - En mer helhetlig organisering av ressurser og innsats for å fremme regionens samfunns- og næringsmessige utvikling. - Den folkevalgte regionen må forvalte virkemidler tilpasset de utfordringene og mulighetene som regionen står overfor. - Utvikle kommunikasjoner og infrastruktur. - Utvikle større klynger på områder der regionen har fortrinn. Økonomiske og administrative konsekvenser: Det vises til vedlagt bakgrunnsnotat vedrørende økonomiske konsekvenser. Dersom det blir vedtak om sammenslåing vil det kreve videre utredninger og avklaringer knyttet til økonomiske og administrative konsekvenser.

9 9 Tromsø, Cecilie Myrseth fylkesrådsleder Vedlegg: Kravliste Bakgrunnsnotat 1: Dagens fylkeskommune, oppgaver/nye oppgaver og maktdeling Bakgrunnsnotat 2: Nord-Norge Geografi, befolkningsutvikling, næringsliv, statlige inndelinger, fordeler og ulemper ved en samlet region Bakgrunnsnotat 3: Kartlegging Troms, næringsstruktur, demografi, geografi mv, Bakgrunnsnotat 4: Innspill fra etatene: Fordeler og ulemper ved en sammenslåing mellom Troms og Finnmark Bakgrunnsnotat 5: Interne kommunikasjoner i en ny region Bakgrunnsnotat 6: Valg ved endret regioninndeling Bakgrunnsnotat 7: Kartlegging av formelt samarbeid mellom Troms og Finnmark fylkeskommuner Bakgrunnsnotat 8: Økonomiske forhold Uttalelse fra Vesterålen Næringssamarbeid, Harstadregionens Næringsforening, Narvikregionens næringsforening og Lofoten Næringsforum, Uttalelse fra Tromsøområdets regionråd, Uttalelse fra KS Fylkesstyret i Troms, Uttalelse fra KS landsstyre,