Utøvende musikk 1 UTØVENDE MUSIKK

Transkript

1 Utøvende musikk 1 UTØVENDE MUSIKK Studieplaner for studieåret : Bachelor i utøvende musikk Årsstudium i kirkemusikk Master i utøvende musikk Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2018 Institutt for musikk Innledning NTNU tilbyr utdanning i utøvende musikk og musikkpedagogikk. Grunnutdanningen fører til graden bachelor i utøvende musikk. Den pedagogiske utdanningen, praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), kan tas i tillegg til eller som en del av bachelorstudiet, enten som deltid over to år eller som fulltid i ett år. Det tilbys fem studieløp på bachelornivå: klassisk, 4 år jazz, 3 år kirkemusikk, 4 år det åpne musikerstudiet, 4 år kirkemusikk årsstudium, 1 år Master i utøvende musikk er 2-årig, og tilbyr en egen studieretning i European Jazz Master (EUJM), i samarbeid med andre ledende jazzstudier i Europa. Studiene er inndelt i studieår, der emnene bygger på hverandre. Justeringer i undervisningstilbudet i løpet av studieplanperioden kan forekomme. Nærmere opplysninger om undervisningen gis i forkant av hvert semester. Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) PPU inneholder emner på til sammen 60 studiepoeng i pedagogisk teori, praksis og fagdidaktikk og gir sammen med det utøvende profesjonsstudiet i musikk undervisningskompetanse for skoleverket. PPU kan tas som valgemner i bachelorstudiets tredje og fjerde år for studenter på studieretning klassisk. PPU-emnene utgjør da halvparten av studiet i disse to årene. Kravet for opptak til PPU-studiet for studenter på studieretning klassisk er 120 studiepoeng, tilsvarende to års normert studietid. PPU kan også tas etter fullført utøvende bachelorgrad. For studenter som ønsker å ta PPU som videreutdanning gjelder vanlige søknadsprosedyrer med søknadsfrist 15. april. PPU for utøvende musikkstudenter tilbys av Institutt for lærerutdanning (ILU) ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (se egen studieplan). Institutt for musikk tilbyr undervisningen i det fagdidaktiske emnet. Studieforpliktelser Studentene bør solidarisk delta i ulike ensembler i tilknytting til eksamener, der slike ensembler kreves. I emner der det er krav om tilfredsstillende deltagelse i obligatorisk undervisning, kreves 80 % oppmøte og tilfredsstillende deltakelse. I emner med prosjektundervisning gjelder 80 %-regelen innen hvert prosjekt. Unntak fra dette kan gis av instituttleder etter søknad med sterk faglig begrunnelse. Se den enkelte emnebeskrivelse. Dersom en student nærmer seg grensen for tillatt fravær i et emne, skal faglærer ta dette opp med studenten. Skriftlig melding skal sendes dersom studenten står i fare for å miste adgang til å avlegge eksamen i emnet. Studenten skal melde fra til faglærer om ethvert fravær fra undervisningen. Ikke avtalt fravær fra individuell undervisning regnes som fravær, og undervisningen gis da ikke igjen.

2 2 Studieplan Studenten har rett til å få undervisning og/eller veiledning i henhold til gjeldende studieplaner. Studenten har ikke rett til å velge bestemte faglærere til undervisning/veiledning. Studenter som ikke fyller krav til deltagelse/innlevering i et emne, har ikke krav på videre undervisning i emnet. Bachelorstudenter skal sammen med sin hovedinstrumentlærer ved slutten av hvert semester gjennomføre en utviklingssamtale. Studenten skal innen en gitt frist levere semesterrapport og referat fra utviklingssamtalen. BCHELOR I UTØVENDE MUSIKK Varighet: Bachelor i utøvende musikk klassisk og kirkemusikk og Det åpne musikerstudiet: 4 år fulltidsstudier (240 studiepoeng) Bachelor i utøvende musikk jazz: 3 år fulltidsstudier (180 studiepoeng) Gradstittel: Bachelor i utøvende musikk Læringsutbytte Kunnskaper Bachelorkandidatene i utøvende musikk har kunnskap om musikk som fenomen, musikkens historie og tradisjoner, og dens funksjon i et kulturelt og samfunnsmessig perspektiv kjenner til relevant kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning innenfor sitt fagområde, og anvender dette i sitt arbeid har basiskunnskap og erfaring i å arrangere og komponere musikk Ferdigheter Bachelorkandidatene i utøvende musikk kan utøve musikk på høyt nivå, både individuelt og i ulike ensembler er selvstendige i øving, innstudering og musikalsk formidling kan reflektere over egen kunstnerisk virksomhet og utvikling kan integrere kunnskap fra teori og praksis i sin utøvende virksomhet kan kommunisere og formidle musikk i konserter og publikumsmøter kan kommunisere ny og tidligere ervervet kunnskap Generell kompetanse Bachelorkandidatene i utøvende musikk kan arbeide målrettet, selvstendig og ansvarlig, alene og sammen med andre kan reflektere kreativt, konstruktivt og kritisk over egen og andres praksis og i møte med kjente og ukjente problemstillinger kan reflektere over etiske og sosiale problemstillinger knyttet til eget fag har kunnskap om sammenhengen mellom yrkeskarriere og helse

3 Utøvende musikk 3 rbeidsmåter Studiet består av individuell-, gruppe- og klasseundervisning samt egne studier med utgangspunkt i undervisningen. Det stilles store krav til selvstendig arbeid. Individuell øving og forberedelse utgjør en vesentlig del av den helhetlige studieinnsatsen. I studiets første to år vil det håndverksmessige vektlegges relativt tungt, mens personlig og kunstnerisk uttrykk vies større plass senere i studiet. Samspill står sentralt i studiene, både gjennom undervisning, aktiviteter og i studentens selvstendige arbeid. Det legges stor vekt på integrasjon mellom utøvende disipliner og støttefag, med mål at studentene skal utvikles til bevisste og reflekterte musikere. Utøvende aktiviteter utgjør hovedtyngden i studiet, samtidig som studenten skal utvikle sine skapende evner som arrangør/komponist. Studiet inneholder obligatoriske elementer av pedagogikk og didaktikk som bidrar til studentens bevissthet om egne læringsstrategier. Prosjekter: Deler av bachelorstudiet er organisert som prosjekter. Prosjektene er oftest av utøvende art, men også i form av seminarer og workshops mm. I definerte prosjektuker faller den ordinære undervisningen bort. Oppmøte til undervisning, forelesninger, konserter med mere i prosjektukene er obligatorisk, på linje med annen undervisning. Tidspunkt for prosjektukene opplyses i årsplanen, og informasjon om innhold gis ved studieårets start. Opptakskrav Opptak til den utøvende musikkutdanningen er adgangsregulert, og foretas på grunnlag av praktiske og teoretiske opptaksprøver. Søkerne vurderes og rangeres etter musikkfaglige kvalifikasjoner. Søknadsfrist for nye studenter er 15. desember for studier som starter påfølgende høstsemester. Opptaksprøver holdes i uke 9 og 10. Studenter som ønsker å ta PPU etter fullført bachelor- eller mastergrad, finner søknadsinformasjon her: Oppbygging og struktur Bachelorstudiene er organisert over fire studieår, med unntak av studieretningen jazz, som er treårig. Studenter på jazz og på kirkemusikk tilbys normalt ikke valgemner, men følger et fast studieløp alle studieår. I klassisk studieretning tilbys valgemner i tredje og fjerde studieår. Gjennom valgene velger studenten profil på sin grunnutdanning. Valgemnene tilbys etter en faglig vurdering. De aller fleste emner undervises over ett helt studieår med oppstart om høsten om ikke annet er anmerket.

4 4 Studieplan Emneoversikt bachelor klassisk Emner på basisnivå Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester dgangsregulering 4150 Instrument og framføring 30 Høst/Vår Ja 4113 Musikkhistorie 7,5 Høst/Vår Ja 4152 Satslære 7,5 Høst/Vår Ja 4153 Gehør /støtteinstrument 7,5 Høst/Vår Ja 4160 Instrument og framføring B 30 Høst/Vår Ja 4125 Støttefag klassisk 15 Høst/Vår Ja EXPH0002 Examen philosophicum for utøvende kunst- og 7,5 Vår Ja musikkstudenter 4130 Hovedinstrument C 30 Høst/Vår Ja 4132 Gehørtrening/Improvisasjon C 1) 7,5 Høst/Vår Ja 4133 Musikkhistorie C 1) 7,5 Høst/Vår Ja 4140 Hovedinstrument D 2) 30 Høst/Vår Ja 4141 Hovedinstrument E 2) 60 Høst/Vår Ja Valgemner 3) Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester dgangsregulering 4135 Kammermusikk 15 Høst/Vår Ja 4136 kkompagnering 15 Høst/Vår Ja 4137 Biinstrument 1 15 Høst/Vår Ja 4138 Improvisasjon valgemne 15 Høst/Vår Ja 4143 Stilfordypning 30 Høst/Vår Ja 4144 rrangering/komponering 30 Høst/Vår Ja 4) 4145 Kammermusikk B 30 Høst/Vår Ja 4146 kkompagnering B 30 Høst/Vår Ja 4547 Biinstrument 2 30 Høst/Vår Ja 4713 Ensemblepraksis B 30 Høst/Vår Ja 4721 Ensemblepraksis 15 Høst/Vår Ja PPU-studenter tar følgende emner Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester dgangsregulering 4090 Instrumentaldidaktikk 30 Høst/Vår/ Ja Høst/Vår PPU4410 Pedagogikk deltid 30 Høst/Vår Ja PPU4420 Praksis deltid Høst/Vår Ja 1) Studenter som velger PPU tar ikke dette emnet 2) Fjerdeårsstudenter velger mellom disse to hovedinstrumentvariantene avhengig av om de tar et valgemne i tillegg til hovedinstrument 3) Studentene skal ha 15sp valgemner i 3. år og 30 sp valgemne i 4. år 4) Eksterne søkere kan søke om opptak.

5 Utøvende musikk 5 Strukturtabell Bachelor utøvende musikk uten PPU, studieretning klassisk kull 2018 År Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 4 8 Vår 4180 Instrument og framføring D 5) og 30 sp valgemne 1) eller 4181 Instrument og framføring E 5) 7 Høst Vår 4170 Instrument og framføring C 4) 4171 Musikkforståelse C 4) 5 Høst 4 Vår 3 Høst 2 Vår 1 Høst 4160 Instrument og framføring B Perspektivemne EXPH0002 Examen Philosophicum for utøvende kunst og musikkstudenter 4150 Instrument og framføring Valgemne 1) Gehør B 3) Musikkforståelse B 3) 4113 Musikkhistorie 4153 Gehør / Støtteinstru ment 2) 4152 Satslære 1) Valgemnene velges fra emnene i listen Emneoversikt valgemner. Ønske om valgemner vil være gjenstand for en faglig vurdering. 2) Emnet fyller rollen som ex.fac. studieåret 2018/19 3) Undervises første gang studieåret 2019/20 4) Undervises første gang studieåret 2020/21 5) Undervises første gang studieåret 2021/22 Bachelor utøvende musikk med PPU, studieretning klassisk kull 2018 År Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng Vår 4180 Instrument og framføring D 5) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) 7 Høst 6 Vår 4170 Instrument og framføring C 4) 5 Høst 4 Vår 3 Høst 2 Vår 1 Høst 4160 Instrument og framføring B Perspektivemne EXPH0002 Examen Philosophicum for utøvende kunst og musikkstudenter 4150 Instrument og framføring Gehør B 3) Musikkforståelse B 3) 4113 Musikkhistorie 4153 Gehør / Støtteinstru ment 2) 4152 Satslære 1) Valgemnene velges fra emnene i listen Emneoversikt valgemner. Ønske om valgemner vil være gjenstand for en faglig vurdering. 2) Emnet fyller rollen som ex.fac. studieåret 2018/19 3) Undervises første gang studieåret 2019/20 4) Undervises første gang studieåret 2020/21 5) Undervises første gang studieåret 2021/22

6 6 Studieplan Bachelor utøvende musikk, klassisk med PPU kull 2017 År Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 4140 Hovedinstrument D Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) 8 Vår 4 7 Høst 6 Vår 4130 Hovedinstrument C 3 5 Høst 2 4 Vår 4160 Instrument og framføring B 4125 Støttefag klassisk EXPH0002 Examen philosophicum for utøvende kunst- og musikkstudenter 3 Høst Perspektivemne 1 2 Vår 1 Høst 4110 Hovedinstrument 4112 Gehør-trening/ impro-visasjon 4113 Musikkhistorie 4114 Satslære EXFC 0007 Felles musikeremne Bachelor utøvende musikk, klassisk uten PPU kull 2017 År Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 4140 Hovedinstrument D og 30 sp. valgemne 1) eller 4141 Hovedimstrument E 8 Vår 4 7 Høst 3 6 Vår 5 Høst 4130 Hovedinstrument C 4132 Gehørtrening/ improvisasjon C 4133 Musikkhistorie C Valgemne 1) 2 4 Vår 4160 Instrument og framføring B 4125 Støttefag klassisk EXPH0002 Examen philosophicum for utøvende kunst- og musikkstudenter 3 Høst Perspektivemne 1 2 Vår 1 Høst 4110 Hovedinstrument 4112 Gehør-trening/ improvisasjon 4113 Musikkhistorie 4114 Satslære EXFC 0007 Felles musikeremne 1) Valgemnene velges fra emnene i listen Emneoversikt valgemner. Ønske om valgemner vil være gjenstand for en faglig vurdering.

7 Utøvende musikk 7 Overgangsordning For kull 2017 beholdes gammel studieplan med unntak av at 4120 Hovedinstrument B erstattes med 4160 Instrument og framføring B. For kull før 2017 blir det ingen endring. kkompagnement bachelor klassisk Studenter i hovedinstrumentemner (4150, , 4140 og 4141) som spiller repertoar med behov for akkompagnement vil arbeide med to lærere hovedinstrumentlæreren og lærer på akkompagnementsinstrumentet (som regel piano). Student og lærere planlegger sammen repertoar for interpretasjonstimer, konserter, eksamen mm. Konserttrening står sentralt. Emneoversikt bachelor kirkemusikk Emner på basisnivå Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester dgangsregulering 4550 Orgelutøving 22,5 Høst/Vår Ja 4551 Improvisasjon 7,5 Høst/Vår Ja 4113 Musikkhistorie 7,5 Høst/Vår Ja 4152 Satslære 7,5 Høst/Vår Ja 4153 Gehør /støtteinstrument 7,5 Høst/Vår Ja 4521 Orgelutøving B 22,5 Høst/Vår Ja 4522 Støttefag kirkemusikk B 7,5 Høst/Vår Ja 4125 Støttefag klassisk 15 Høst/Vår Ja EXPH0002 Examen philosophicum for utøvende kunst- og 7,5 Vår Ja musikkstudenter 4531 Orgelutøving C 22,5 Høst/Vår Ja 4533 Orgelkunnskap 7,5 Høst/Vår Ja 4536 Liturgisk spill/orgelimprovisasjon 7,5 Høst/Vår Ja 4534 Komposisjon 7,5 Høst/Vår Ja 4535 Kantoripraksis 15 Høst/Vår Ja 4540 Orgelutøving D 30 Høst/Vår Ja 4532 Liturgisk spill/orgelimprovisasjon B 7,5 Høst/Vår Ja 4544 Komposisjon B 7,5 Høst/Vår Ja 4546 Kantoripraksis B 15 Høst/Vår Ja

8 8 Studieplan Strukturtabell Bachelor utøvende musikk, kirkemusikk kull 2018 År Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng Vår 7 Høst 6 Vår 5 Høst 4 Vår 3 Høst 4580 Orgelutøving D 4) 4570 Orgelutøving C 3) 4560 Orgelutøving B 2) Perspektivemne 4571 Improv -isasjon C 3) 4581 Orgelimprovisasjon D 4) 4572 Liturgisk spill 3) 4562 Improvisas jon B 2) 4582 Kirkemusikk, teori/ perspektiv 4) 4573 Musikkforståelse D 3) 4162 Gehør B 2) 4583 Kirkemusikalsk sats B 4) 4575 Kantoripraksis 3) 4584 Kantoripraksis B 4) 4574 Kirkemusikalsk sats 3) 4161 Musikkforståelse B 2) 1 2 Vår EXPH0002 Examen philosophicum for utøvende kunst- og musikkstudenter 4550 Orgelutøving 4551 Improvisasjon 4113 Musikkhistorie 4153 Gehør / støtteinstrument 1) 4152 Satslære 1 Høst 1) Emnet fyller rollen som exfac studieåret 2018/2019 2) Undervises første gang studieåret 2019/20 3) Undervises første gang studieåret 2020/21 4) Undervises første gang studieåret 2021/22

9 Utøvende musikk 9 Bachelor utøvende musikk, kirkemusikk kull 2017 og tidligere År Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 4 8 Vår 4540 Orgelutøving D 4532 Liturgisk 7 Høst spill/ Orgelimprovisasj on B 3 6 Vår 5 Høst 4531 Orgelutøving C 4533 Orgelkunnskap 2 4 Vår 4521 Orgelutøving B 4522 Støttefag kirkemusikk B 4536 Liturgisk spill/ Orgelimprovisasj on 4544 Komposisjon B 4534 Komposisjon 4125 Støttefag klassisk 4546 Kantoripraksis B 4535 Kantoripraksis EXPH0002 Examen philosophicum for utøvende kunst- og musikkstudenter 3 Høst Perspektivemne 1 2 Vår 1 Høst 4510 Orgelutøving 4112 Gehørtrening improvisasj on 4113 Musikkhistorie 4114 Satslære EXFC 0007 Felles musikeremne Emneoversikt bachelor jazz Emner på basisnivå Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester dgangsregulering 4311 Hovedinstrument jazz 22,5 Høst/Vår Ja 4312 Gehørtrening jazz 15 Høst/Vår Ja 4314 Jazzhistorie 7,5 Høst/Vår Ja EXFC0007 Felles musikeremne 7,5 Høst/Vår Ja 4316 Teori jazz 7,5 Høst/Vår Ja 4321 Hovedinstrument jazz B 22,5 Høst/Vår Ja 4322 Gehørtrening jazz B 15 Høst/Vår Ja 4337 Musikkteknologi for den utøvende musiker 7,5 Høst/Vår Ja 4326 Teori jazz B 7,5 Høst/Vår Ja EXPH0002 Examen philosophicum for utøvende kunst- og 7,5 Vår Ja musikkstudenter 4331 Hovedinstrument jazz C 22,5 Høst/Vår Ja 4332 Gehørtrening jazz C 15 Høst/Vår Ja 4327 rrangering/komponering jazz 7,5 Høst/Vår Ja 4336 Teori jazz C 7,5 Høst/Vår Ja Perspektivemne 7,5

10 10 Studieplan Strukturtabell bachelor jazz Bachelor utøvende musikk, jazz År Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 3 6 Vår 4331 Hovedinstrument jazz C 4331 Hovedinstrument jazz C 5 Høst Perspektivemne 4332 Gehørtrening jazz C 4327 rrangering/ komponering jazz 4336 Teori jazz C 2 4 Vår 4321 Hovedinstrument jazz B EXPH0002 Examen philosophicum for utøvende kunst- og musikkstudenter 3 Høst 4321 Hovedinstrument jazz B 4322 Gehørtrening jazz B 4337 Musikkteknologi for den utøvende musiker 4326 Teori jazz B 1 2 Vår 4311 Hovedinstrument jazz EXFC0007 Felles musikeremne 4312 Gehørtrening jazz 4314 Jazzhistorie 4316 Teori jazz 1 Høst Bachelor utøvende musikk det åpne musikerstudiet (DÅM) Denne graden kan tas av studenter som starter på en av de to studieretningene klassisk eller kirkemusikk, men som ønsker å gå bort fra den fastsatte emnestrukturen og velge andre emner etter fullført første studieår. Dette kan være emner fra de andre studieprogram ved Institutt for musikk, eller relevante emner hentet fra hele NTNU. Hvert emne og emnekombinasjonene må godkjennes separat for å kunne inngå i den fireårige bachelorgraden. Opptak til studiet skjer etter skriftlig søknad. Søknaden må inneholde begrunnelse samt beskrivelse av ønsket studieinnhold, emner mm. Krav til sammensetning av emner i DÅM: Tre av de fire studieårene skal inneholde emnene Instrument og framføring eller Orgelutøving lle emner fra første studieår skal være fullført før overgang til Det åpne musikerstudiet. Fellesemnene EXFC, EXPH og perspektivemne. Studiet må bestå av minimum 112,5 studiepoeng i utøvende musikk.

11 Utøvende musikk 11 Entreprenørskap, innovasjon og nytenkning lle studenter på utøvende bachelor har obligatorisk kurs i musikkformidling. For klassisk og kirkemusikk ligger kurset under hovedinstrumentemnet i tredje studieår. Kurset innebærer trening i og bevisstgjøring i praktisk musikkformidling, gjennom blant annet planlegging og gjennomføring av konserter og turneprogram for DKS Den kulturelle skolesekken. For jazzstudentene inngår kurs i musikkformidling i andre studieår og omfatter planlegging og gjennomføring av en konsertturne der studentene har ansvar for alt innhold og hele prosessen. Til begge kursene hentes inn forelesere eller gjestelærere med bransjekunnskap fra relevant kulturinstitusjoner. Det obligatoriske masteremnet Entreprenørskap for musikere kan velges som perspektivemne for jazzstudentene på bachelor og som supplerende valgemne for øvrige utøvende bachelorstudenter. Emnet søker en bevisstgjøring av musikerens identitet, roller og muligheter innenfor kulturlivet, og fokuserer spesielt på at studentene skal utvikle og presentere sin personlige profesjonelle portefølje. Instituttet har opprettet praksissamarbeid med blant andre Trondheim Symfoniorkester, Trondheimsolistene og Luftforsvarets musikkorps. Studenter som gjennom prøvespill godkjennes for emnene Ensemblepraksis eller B får utøvende praksis i et av ensemblene. De utøvende musikkstudentene tilbys også en rekke andre former for samarbeid med praksisfeltet, f.eks. ved Operaen i Kristiansund, Musikk i Nidarosdomen, Rockheim, Ringve musikkmuseum osv. Valg av perspektivemne Studenter på bachelorprogrammet i utøvende musikk kan velge blant følgende perspektivemner: Perspektivemner for studieretning jazz Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester dgangsregulering HFEL0004 Retorikk 7,5 Høst 4745 Entreprenørskap for musikere 7,5 Vår Ja 1) PSY2020 Psykologiske perspektiver på læring og ferdighetsutvikling 7,5 Høst KULT1102 Innovasjon, kultur og næring 7,5 Vår 1) Emnet er obligatorisk i mastergraden i utøvende musikk, og studenter som har hatt det som perspektivemne, må erstatte det med et annet emne i mastergraden. Vi anbefaler også ett av disse språkfagene, som kan godkjennes ved en enkel søknad til Institutt for musikk: FR0501 Fransk 1, TYSK0501 Tysk 1, SP0501 Spansk 1. Det samme gjelder følgende emner: KUH1000 Introduksjonsemne (til kunsthistorie) og MFEL1050 Innføring i idrettsfysiologi. Perspektivemner for studieretning klassisk/kirkemusikk Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester dgangsregulering PSY2020 Psykologiske perspektiver på læring og 7,5 Høst ferdighetsutvikling MFEL1050 Innføring i idrettsfysiologi 7,5 Vår KULT1102 Innovasjon, kultur og næring 7,5 Vår HFEL0004 Retorikk 7,5 Høst Vi anbefaler også ett av disse språkfagene, som kan godkjennes ved en enkel søknad til Institutt for musikk: FR0501 Fransk 1, TYSK0501 Tysk 1, SP0501 Spansk 1. Det samme gjelder KUH1000 Introduksjonsemne (til kunsthistorie).

12 12 Studieplan Utenlandsopphold Det er mange alternativer for studenter som ønsker å ta deler av sine studier i utlandet. NTNU har utvekslingsavtaler med en rekke universiteter, og det er også mulig å reise som «free mover» utenfor slike avtaler. Nærmere informasjon finnes hos NTNUs internasjonale seksjon. Instituttet anbefaler at studentene søker utenlandsopphold i femte, sjette eller sjuende semester av bachelorstudiet. Instituttet samarbeider med tilsvarende musikkutdanningsinstitusjoner i ren rekke land, og kan tilby utvekslingsavtaler innenfor programmene Nordplus og Erasmus+. Ta kontakt med instituttet for mer informasjon. Jazzstudenter som ønsker utveksling i sitt femte semester må passe på å ta perspektivemne enten mens de er på utveksling eller i forkant/etterkant av utvekslingsoppholdet. Videre studier ved NTNU En bachelorgrad i utøvende musikk gir mulighet for opptak til master i utøvende musikk og master i musikkvitenskap, og kan i tillegg kvalifisere til andre masterprogram ved NTNU. Yrkesmuligheter Eksempler på yrker som rekrutterer fra utøvende musikkutdanning er: Orkestermusiker, militærmusiker, distriktsmusiker, kulturskolelærer, musikklærer i grunnskole og videregående skole, dirigent/instruktør i fritidsmusikklivet, samt et stort frilansmarked der det er behov og rom for kreative kunstnere. Utøvere fra jazzlinja kan bli knyttet til mange norske og internasjonale jazzscener som profilerte musikere. Mange har funnet sin egen rolle i frilansmarkedet der for eksempel konsertering med jazzensembler og solo, studiooppdrag, teaterengasjementer og skolekonserter utgjør et stort arbeidsmarked. Innenfor opplæringssektoren er det stadig mangel på kvalifiserte lærerkrefter innenfor jazz og beslektede musikkformer. Kirkemusikkstudiet er hovedsakelig rettet mot kirkemusikalsk utøving i ulike sammenhenger, hvor stillinger som kantor i Den norske kirke utgjør størstedelen av arbeidsmarkedet. Studiets brede orientering gir god bakgrunn også for annen virksomhet som musiker, særlig innenfor kor- og ensembleledelse. Med praktisk-pedagogisk utdanning gir studiet kompetanse for undervisning. For mange vil en kombinasjon av skapende, utøvende og pedagogisk virksomhet utgjøre hverdagen etter endt utdanning. Studiene gir både den spesialkompetanse og fleksibilitet som kreves av dagens utøvende musikere.

13 Utøvende musikk 13 ÅRSSTUDIUM I KIRKEMUSIKK Læringsutbytte Kunnskaper Kandidatene har basiskunnskap om kirkemusikk, i historisk perspektiv og nåtid kjennskap til relevant gudstjenesterepertoar for kor og orgel kunnskap om kirkemusikalsk sats, og noe erfaring i arrangering av kirkelig bruksmusikk Ferdigheter Kandidatene har grunnleggende ferdighet som utøvende kirkemusiker grunnleggende ferdighet i planlegging, gjennomføring og evaluering av kirkemusikalsk virksomhet Oppbygging og struktur Årsstudium i kirkemusikk tilbys kandidater interne eller eksterne som har fullført bachelor med et annet hovedinstrument enn orgel og som ønsker kirkemusikalsk tilleggskompetanse, eller studenter (primært ved Institutt for musikk ved NTNU) med annet hovedinstrument enn orgel, som ønsker å integrere en kirkemusikalsk komponent i sin utøvende utdanning. Årsstudiet kan tas som heltidsstudium, eller som deltidsstudium over to år. Søknadsfrist for opptak til årsstudiet i kirkemusikk er 15. desember. Opptaksprøver arrangeres i uke 10.

14 14 Studieplan Emneoversikt kirkemusikk årsstudium Emner på basisnivå Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester dgangsregulering 4512 Grunnleggende orgelutøving 30 Høst/Vår Ja 4536 Liturgisk spill/orgelimprovisasjon 7,5 Høst/Vår Ja 4534 Komposisjon 7,5 Høst/Vår Ja 4516 Grunnleggende kantoripraksis 15 Høst/Vår Ja Strukturtabell kirkemusikk årsstudium Kirkemusikk årsstudium, heltid Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 2 vår 4512 Grunnleggende Orgelutøving 1 Høst 4516 Grunnleggende kantoripraksis 4536 Liturgisk spill/ Orgelimprovisasjon 4534 Komposisjon Kirkemusikk årsstudium, deltid (over to år) Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 3 Vår 4512 Grunnleggende 2 Høst orgelutøving 30 sp (15 sp) 4536 Liturgisk spill/ orgelimprovisasjon 4534 Komposisjon 2 Vår 4512 Grunnleggende 1 Høst orgelutøving 30 sp (15 sp) 4516 Grunnleggende Kantoripraksis

15 Utøvende musikk 15 MSTER I UTØVENDE MUSIKK Varighet: 2 års heltidsstudier (120 sp) Gradstittel: Master i utøvende musikk Læringsmutbytte Kunnskaper Masterkandidatene i utøvende musikk kan analysere musikkfaglige problemstillinger med utgangspunkt i musikk som fenomen, musikkens historie og tradisjoner, og dens funksjon i et kulturelt og samfunnsmessig perspektiv har kunnskap om kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning innenfor fagområdet, og kan forholde seg kritisk til dette har forståelse for relasjonen mellom praksis og teori og anvender denne i arbeidet med egen kunstnerisk utvikling kan tilegne seg og kommunisere kunnskap i et livslangt læringsperspektiv har kunnskap om sammenhengen mellom instrument, utøvelse, fysiologi og psyke Ferdigheter Masterkandidatene i utøvende musikk kan utøve musikk på et høyt kunstnerisk nivå, individuelt og i ensembler integrerer og viser en helhetlig innsikt i forholdet mellom kunstnerisk innhold og formidling, på et mangfold av arenaer arbeider selvstendig og målrettet, alene og sammen med andre, og kan initiere, gjennomføre og lede kunstneriske prosjekter Generell kompetanse Masterkandidatene i utøvende musikk har bevissthet om standarder for fremragende kunstnerisk kvalitet innenfor sitt fag har selvinnsikt og reflekterer modent omkring etiske og sosiale problemstillinger, egen og andres praksis, og handler deretter har kunnskap om næringsvirksomhet innenfor fagfeltet har kunnskap om kunstens betydning i et samfunns- og dannelsesperspektiv Opptakskrav Fullført bachelor i utøvende musikk eller tilsvarende. Opptaksprøve. Opptaksprøven Ved opptaksprøven skal søkerne dokumentere kvalifikasjoner som kreves for å nå studiets mål. Søkerne skal før opptaksprøvene legge fram et motivasjonsbrev på maks én 4-side som beskriver søkerens ønskede mål for studiet. Opptak til utøvende masterstudium skjer ut fra en vurdering av søkernes kunstneriske nivå, ambisjoner og muligheter. I tilknytning til spilleprøven gjennomføres kort intervju/samtale. Opptaksprøven består av: Spilleprøve med ca. 20 minutter repertoar intervju/samtale

16 16 Studieplan rbeidsmåter Studiet består av individuelt arbeid og arbeid i grupper, seminarer, kollokvier, samt forelesinger. Undervisningen vil i betydelig grad ha preg av veiledning, og det stilles derfor store krav til selvstendig arbeid. Det individuelle arbeidet og refleksjon rundt egen aktivitet utgjør hoveddelen i studiet. Obligatorisk deltakelse i prosjektuker i 1. studieår. Masteravtale: lle studenter som er tatt opp på masterprogrammet i utøvende musikk skal fylle ut og underskrive en masteravtale. Masteravtalen er en formell avtale mellom den enkelte student, lærer/veileder og institutt, og fokuserer først og fremst på gjennomføring og fordypningsdelen av studiet. I 2. semester skal studenten sammen med sin veileder utarbeide en fordypningsplan som innlemmes i masteravtalens punkt Studentens fordypningsarbeid blir fulgt opp i en midtveissamtale i tredje semester. Emneoversikt Obligatoriske emner: Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester dgangsregulering 4740 Kunstnerisk fordypning 1 30 Høst/Vår Ja 4742 Kunstnerisk fordypning 2 45 Høst/Vår Ja 2) 4744 Kunstnerisk/Vitenskapelig fordypning 2 45 Høst/Vår Ja 2) 4731 Kunstnerisk fordypning- internasjonal variant 30 Høst/vår Ja 1) 4745 Entreprenørskap for musikere 7,5 Vår Ja 4714 Refleksjon rundt musikalsk praksis 7,5 Høst Ja 4703 Utøverpsykologi/prestasjonsforberedelser 7,5 Høst Ja Eksperter i Team 7,5 Vår Ja 1) Emne for EUJM-studenter, plasseres i 1. og 4. semester. 2) Studenten velger enten 4742 eller 4744 Valgemner: Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester dgangsregulering 4721 Ensemblepraksis 15 Høst/Vår Ja 4716 Jazzensemble D 7,5 Høst Ja 4717 Friimprovisasjon 7,5 Vår Ja 4712 Gehørtrening jazz E 7,5 Høst/Vår Ja 4718 Teori jazz D 7,5 Høst/Vår Ja 4333 rrangering jazzensemble 15 Høst/Vår Ja 4335 Jazzensembleledelse 15 Høst/Vår Ja

17 Utøvende musikk 17 Eksempler på valgemner tilgjengelige fra profesjonsutdanningen (bachelorprogrammet): Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester dgangsbegrensning 4135 Kammermusikk 15 Høst/Vår Ja 4136 kkompagnering 15 Høst/Vår Ja 4137 Biinstrument 1 15 Høst/Vår Ja 4138 Improvisasjon valgemne 15 Høst/Vår Ja Merk at enkelte valgemner har egne opptaks-/forkunnskapskrav se emnebeskrivelsene. Eksempler på valgemner fra masterprogrammet i musikkvitenskap: Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester dgangs- Begrensning MUSV3127 Etnomusikologiske perspektiver på Europa 7,5 Høst Ja MUSV3128 nalyse og teorier om kompositoriske 7,5 Høst Ja formstrategier MUSV3129 Musikk i Venezia ( ) 7,5 Høst Ja MUSV3105 Populærmusikkstudier 7,5 Vår Ja MUSV3106 Musikkens makt: maktens musikk - møter mellom 7,5 Vår Ja musikk og politikk fra antikken til det 20. århundret MUSV3117 Musikaler 7,5 Vår Ja Oppbygging og struktur Det utøvende masterstudiet består av fire komponenter: kunstnerisk utvikling (30 sp) kunstnerisk fordypning (45 sp) obligatoriske emner (30 sp) valgemner (15 sp) I 2. studieår gis stor mulighet for selvstendig arbeid og fordypning. Det stilles formelle krav til valgemnene i mastergraden, og de skal derfor velges i samråd med veileder. Emnene skal være relevante for fordypningsemnets innhold, og være på tilstrekkelig høyt faglig nivå. Et av de obligatoriske emnene er Eksperter i team (EiT). EiT er et prosjektbasert obligatorisk fellesemne i masterprogrammene ved NTNU. Emnet ligger i masterprogrammets andre semester (vår). Det kreves oppmøte hver onsdag i vårsemesteret (for langsgående landsbyer) eller hver dag i de tre første ukene av samme semester (for intensive landsbyer). Se nærmere beskrivelse av EiT på Studenter ved Det humanistiske fakultet kan søke opptak til emnet HIP3000 Humanister i praksis (HIP) som erstatning for Eksperter i team. Det er eget opptak til HIP3000 med særskilte opptakskriterier og begrenset antall plasser (se Studenter som tas opp til HIP, vil få fritak for EiT i graden. Vurderingsformer Kunstnerisk fordypning 1. år: Eksamen har form av en konsert eller produksjon lagt til eksamensperioden. Vurderingsuttrykk/ karakterregel er bestått/ikke bestått. Kunstnerisk fordypning 2. år: I dette emnet blir fordypningens profil bestemmende for hvilken form eksamen skal ha. Studentene skal gjennomføre en masterkonsert eller en annen produksjon i første semester. Denne skal dokumenteres

18 18 Studieplan ved lyd- og gjerne videoopptak. vsluttende eksamen består av en konsert/produksjon i eksamensperioden. Denne overværes av to sensorer som også har tilgjengelig dokumentasjon og rapport fra den første konserten/produksjonen, samt kandidatens fordypningsplan. Se emnebeskrivelsen for nærmere informasjon. Studenter på EUJM skal gjøre en konsert/produksjon i første semester, for så å gjennomføre avsluttende eksamen i fjerde semester i form av en konsert/produksjon. For studenter som tar kunstnerisk/vitenskapelig fordypning skal den skriftlige oppgaven leveres i tredje semester, mens avsluttende eksamen består av en konsert/produksjon i eksamensperioden i siste semester. lle valgemner og obligatoriske emner i masterstudiet må være bestått før studentene kan gjennomføre avsluttende eksamen i fordypningsemnet. Vurderingsuttrykket/karakterregel på den avsluttende eksamenen er bestått/ikke bestått. Sensorene utarbeider en samlet skriftlig uttalelse om eksamenskonserten/produksjonen og den dokumenterte konserten/produksjonen. Master i utøvende musikk strukturtabell Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 4 V 4742 Kunstnerisk fordypning 2 eller 4744 Kunstnerisk/Vitenskapelig fordypning 2 3 H Valgemne Valgemne 4742 Kunstnerisk fordypning 2 eller 4744 Kunstnerisk/Vitenskapelig fordypning 2 2 V Obl. emne 4745 Entreprenørskap for musikere 1) Eksperter i team 4740 Kunstnerisk fordypning 1 1 H Obl. emne 4703 Utøverpsykologi Obl. emne 4714 Refleksjon rundt musikalsk praksis 1) Studenter som har tatt 4745 som perspektivemne i bachelorgraden må erstatte 4745 med et annet emne i mastergraden. Emnevalg skal godkjennes av Institutt for musikk. European Jazz Master EUJM Institutt for musikk ved NTNU har inngått en avtale med konservatoriene i Paris, msterdam, Berlin og København om en egen masterstudieretning for jazzutøvere. Programmet innebærer mobilitet og faglig utveksling av studenter og fagpersoner mellom de ulike institusjonene. Hver institusjon tar opp inntil to studenter hvert år. Prøvespill skjer i hovedsak samtidig med opptaket til det ordinære masterstudiet. Studentene skal være ved sin hjemmeinstitusjon i første og fjerde semester. ndre og tredje semester tilbringer de ved to av de andre institusjonene. I tillegg ligger det en del føringer på hvilket faglig innhold studentene skal ha hvert semester.

19 Utøvende musikk 19 EUJM strukturtabell Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 4 V 4731 Kunstnerisk fordypninginternasjonal variant (2. del) 4717 Friimprovisasjon 4745 Entreprenørskap for musikere 3 H Utveksling 2 V Utveksling 1 H 4731 Kunstnerisk fordypninginternasjonal variant (1. del) 4703 Utøverpsykologi 4714 Refleksjon rundt musikalsk praksis Utenlandsopphold Det er mange alternativer for studenter som ønsker å ta deler av masterstudiene i utlandet. NTNU har utvekslingsavtaler med en rekke universiteter, og det er også mulig å reise som «free mover» utenfor slike avtaler. Nærmere informasjon finnes hos NTNUs internasjonale seksjon. Institutt for musikk samarbeider med tilsvarende musikkutdanningsinstitusjoner og kan tilby utvekslingsavtaler innenfor programmene Nordplus og Erasmus +. Ta kontakt med instituttet for mer informasjon. Permisjon og deltidsstudier Masterstudiet er organisert som et heltidsstudium med to års normert studietid (120 studiepoeng). Normal studiebelastning for ett semester er beregnet til 30 studiepoeng (60 studiepoeng per studieår). Studenter som ikke planlegger å studere på heltid, men ønsker å gjøre avtale om deltidstudier, eller som av andre grunner (for eksempel sykdom eller permisjon) ikke vil bli ferdig i løpet av fire semestre, må kontakte instituttet om dette så tidlig som mulig. Det er anledning til å avlegge masterstudiet som deltidsstudium over fire år med minimum 50 prosent av normert studieprogresjon. Studenter som ønsker å studere på deltid, må søke instituttet om å få dette godkjent. Eventuelle søknader om permisjoner må også godkjennes av instituttet. Permisjon og deltidsstudier er hjemlet i forskrift om studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), med utfyllende regler for Det humanistiske fakultet. Entreprenørskap, innovasjon og nytenkning Det obligatoriske masteremnet 4745 Entreprenørskap for musikere søker en bevisstgjøring av musikerens identitet, roller og muligheter innenfor kulturlivet. Emnet bygger videre på musikkformidlingskursene i bachelorstudiet og fokuserer spesielt på at studentene skal utvikle og presentere sin personlige profesjonelle portefølje, i tillegg til kunnskap om forretningsdrift, marked, kulturnæringer mm. I løpet av emnet skal studenten bli mer bevisst på sin identitet, sine roller og muligheter innenfor musikklivet. Hovedfokuset ligger i å kunne identifisere, utvikle og presentere sin personlige profesjonelle portefølje. ktører og artister fra ulike deler av kulturlivet brukes som gjestelærere og forelesere i emnet. Disse utgjør en viktig kontakt til praksisfeltet studentene møter etter endt utdanning.

20 20 Studieplan Praksis i yrkesfeltet Instituttet har opprettet praksissamarbeid med Trondheim Symfoniorkester, Trondheimsolistene og Luftforsvarets musikkorps. Studenter som gjennom prøvespill godkjennes for emnene Ensemblepraksis eller B får utøvende praksis i et av ensemblene. De utøvende musikkstudentene tilbys også en rekke andre former for samarbeid med praksisfeltet, f.eks. ved Operaen i Kristiansund, Musikk i Nidarosdomen, Ringve Musikkmuseum, Rockheim, Trondheim Jazzfestival, Trondheim Kammermusikkfestival, Olavsfestdagene m.fl. EiT og HIP Mange av de utøvende studentene gjennomfører Eksperter i Team som emnet Kultur og næring. Oppdragsgiverne til denne EiT-landsbyen er gjerne sentrale kulturinstitusjoner i Trondheim. Gjennom EiT kommer studentene dermed i kontakt med praksisfeltet også på andre vis enn gjennom rent utøvende aktiviteter. På samme måte søker flere av studenten om å få ta emnet Humanister i praksis (HIP), hvor enkelte gjennom prosjektarbeid kan få nær tilknytning til institusjoner og festivaler som er relevante for studentenes senere yrkesliv.