MUSIKKTEKNOLOGI BACHELOR I MUSIKKTEKNOLOGI
|
|
- Ingvar Helland
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Musikkteknologi 247 MUSIKKTEKNOLOGI Musikkteknologi dominerer moderne produksjon og distribusjon av musikk, og har i dag sterk innflytelse på hele kjeden fra musikken skapes til den klingende lyden når øret. Lyden på innspilt musikk, de aller fleste livekonserter, dataspill og tv, er på en eller annen måte bearbeidet og formidlet ved bruk av musikkteknologiske verktøy og teknikker. I vid forstand kan man si at musikkteknologi innbefatter teknologi og metodikk knyttet til utøvelse, skapende aktivitet, opplevelse, analyse og syntese av musikk. Slik forstått er musikkteknologi ikke bare et nytt "motefag". Til grunn for ethvert samspill mellom en musiker og et musikkinstrument ligger en vekselvirkning mellom musikalsk forståelse og uttrykksevne, og teknologisk innsikt i hva som er bestemmende for at instrumentet låter som det gjør. I et slikt perspektiv har musikkteknologi en historie som er like gammel som musikkinstrumentets historie. Det humanistiske fakultet tilbyr et bachelorprogram og et masterprogram i musikkteknologi. Musikkteknologistudiene gir en generell innføring i musikk og informasjonsteknologi, studioteknikk, musikkteknologiens historie, persepsjon av lyd, lyd for multimedia, digital komposisjon og framføring, bygging av digitale instrumenter, scenelyd og lydkunst, samt innføring i programmering, arrangering og komponering. Både på bachelor- og masternivå inneholder studiet også flere valgbare påbyggingsemner. Studiet i musikkteknologi er tverrfaglig og gir bred kompetanse innenfor fagområdet. Det er et relevant fagstudium for alle som har interesse for tverrfaglige koplinger mellom teknologi og musikk, og yrkesmessig vil det være særlig relevant for ulike oppgaver innenfor utøvelse/produksjon/formidling av musikk, studioteknologi, multimedia, kunstteknologi, forskning og undervisning. Se også teksten om humanistisk kompetanse på side 8 i studiehåndboka. BACHELOR I MUSIKKTEKNOLOGI Læringsmål Programmet gjenspeiler musikkteknologiens tverrfaglige karakter, der musikkteknologi representerer et møte mellom estetiske, utøvende og teknologiske fag, mellom humanistiske fag og naturvitenskap. Følgende læringsmål gjelder: 1. Kandidatene skal tilegne seg grunnleggende faglig innsikt som legger til rette for reflektert, kreativ og selvstendig bruk av musikkteknologi som instrument, musikalsk verktøy og analyse-/ synteseredskap. 2. Kandidatene skal være kvalifisert for opptak til masterstudiet i musikkteknologi og inneha faglige kvalifikasjoner som er relevant for forskjellige yrkesretninger hvor musikkteknologi inngår. Kunnskaper Bachelorkandidatene i musikkteknologi har bred kunnskap om sentrale temaer, problemstillinger, prosesser, programvare, instrumenter, verktøy og metoder innenfor musikkteknologi. er kjent med sentrale utviklingstrekk innenfor det musikkteknologiske praksisfeltet. kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet. har kjennskap til musikkteknologiens historie, egenart og plass i samfunnet.
2 248 Studiehåndboka for humanistiske fag Ferdigheter Bachelorkandidatene i musikkteknologi kan beherske relevante faglige verktøy, instrumenter, teknikker og uttrykksformer. kan anvende faglig kunnskap og metoder til kunstnerisk utøvelse av musikkteknologi og oppgaver innenfor utøvelse/ produksjon/ formidling av musikk, studioteknologi og multimedia. kan reflektere over og drøfte egen praksis og begrunne fagbaserte valg. har styrket bevissthet rundt lytting og lydkvalitet. Generell kompetanse Bachelorkandidatene i musikkteknologi har innsikt i relevante etiske, estetiske og samfunnsrelaterte problemstillinger. kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe. kan formidle sentralt fagstoff, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer. kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet, og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis. Opptak I tillegg til kravet om generell studiekompetanse, gjelder en egen tilleggsprøve for opptak. For vurdering til denne må alle søkere sende inn: Dokumentasjon av eget musikkteknologisk arbeid. Dette kan for eksempel være: Musikkproduksjon Lyddesign for film, spill, og lignende Låtskriving Egenutviklet programvare Lydinstallasjoner Performance/fremføring Dokumentasjonen leveres som lyd-, bilde- eller datafiler på CD. Total varighet min. CD-en skal være merket med navn, og legges i papir- eller plastmappe. Beskrivelse av valg og refleksjoner rundt det leverte arbeidet, og beskrivelse av utstyr brukt i arbeidet (til sammen maks. 1 A4-side) Tilsendt skjema vedrørende søkerens forkunnskaper/kompetanse innen ulike områder av musikkteknologi. Beskrivelse av motivasjonen for å søke (maks. 1 A4-side). Alle som har søkt studiet via Samordna opptak innen 15. april blir tilskrevet med beskjed om å sende inn materiale til tilleggsprøve med innsendingsfrist i midten av mai. Søkerne vurderes først på tilleggsprøven. Vurderinga gjøres av en egen opptakskomité nedsatt av programrådet for musikkteknologi. I vurderinga teller dokumentert materiale og beskrivelsen av valg/ refleksjoner 70 %, mens motivasjonsbrev og kompetanseskjema teller 30 %. De søkerne som etter ei
3 Musikkteknologi 249 faglig vurdering av opptakskomitéen viser et tilfredsstillende nivå og potensial, anses som kvalifiserte og konkurrerer videre om en studieplass på grunnlag av karakterer og poeng. Emneoversikt Emner på basisnivå Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsregulering EXPH0003 Examen philosophicum for humaniora og samfunnsvitenskap 7,5 Høst Ja 1) EXFAC0016 Lyttestrategier som redskap i musikkvitenskap 7,5 Høst og musikkteknologi MUST1052 Grunnleggende musikkteknologi 15 Høst/vår 2) Ja 3) MUST1053 Studioteknikk 15 Høst/vår 2) Ja 3) MUST1055 Grunnleggende arrangering og komponering 7,5 Vår Ja 3) MUST1058 Musikkteknologi i et historisk lys 7,5 Vår TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs 7,5 Høst Emner på påbyggingsnivå Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsregulering MUST2058 Scenelyd 7,5 Vår Ja 3) MUST2059 Lydkunst og installasjoner 7,5 Høst Ja 3) MUST2060 Lyd for multimedia 7,5 Vår Ja 3) MUST2061 Bacheloroppgave: Musikkteknologi i møte med publikum 15 Vår Ja 3) MUST2062 Digital komposisjon og framføring 7,5 Vår Ja 3) TT2010 Musikk og sansning 7,5 Høst 1) Forutsetter opptak til et humanistisk eller samfunnsvitenskapelig bachelor- eller lektorutdanningsprogram 2) Undervisningen i dette emnet går over to semestre. 3) Forutsetter opptak til bachelorprogrammet i musikkteknologi. Én til to plasser forbeholdes studenter fra bachelorprogrammet i film- og videoproduksjon, utøvende musikk eller siv.ing.-programmet i elektronikk med studieretning akustikk. Emnene har forkunnskapskrav.
4 250 Studiehåndboka for humanistiske fag Strukturtabell Bachelor med fordypning i musikkteknologi Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 6 V MUST2061 Bacheloroppgave: Valgbare emner Musikkteknologi i møte med publikum 5 H MUST2059 Lydkunst og installasjoner Valgbare emner 4 V MUST2062 Digital komposisjon og framføring MUST2058 Scenelyd MUST2060 Lyd for multimedia Valgbart emne 3 H TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs 2 V MUST1055 Grunnleggende arrangering og komponering 1 H EXPH0003 Examen philosophicum for humaniora og samfunnsvitenskap TT2010 Musikk og sansning MUST1058 Musikkteknologi i et historisk lys EXFAC0016 Lyttestrategier som redskap i musikkvitenskap og musikkteknologi Perspektivemne MUST1052 Grunnleggende musikkteknologi Valgbart emne MUST1053 Studioteknikk Oppbygging og struktur Emner i fordypningen Obligatoriske emner (105 sp.): MUST1052 Grunnleggende musikkteknologi (15 sp.) MUST1053 Studioteknikk (15 sp.) MUST1055 Grunnleggende arrangering og komponering (7,5 sp.) MUST1058 Musikkteknologi i et historisk lys (7,5 sp.) TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs (7,5 sp.) MUST2058 Scenelyd (7,5 sp.) MUST2059 Lydkunst og installasjoner (7,5 sp.) MUST2060 Lyd for multimedia (7,5 sp.) MUST2061 Bacheloroppgave: Musikkteknologi i møte med publikum (15 sp.) MUST2062 Digital komposisjon og framføring (7,5 sp.) TT2010 Musikk og sansning (7,5 sp.) Det er anbefalt at studentene tar emnene i rekkefølgen strukturtabellen viser. Mange emner bygger på hverandre og har tidligere emner som forkunnskapskrav.
5 Musikkteknologi 251 Valg av perspektivemne Studenter på bachelorprogrammet i musikkteknologi kan velge blant følgende perspektivemner: Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsregulering KULT1101 Digitale kulturer 7,5 Høst KULT1102 Innovasjon, kultur og næring 7,5 Vår TPD4142 Design Thinking 7,5 Høst TM0100 Kommunikasjonsteknologi i informasjonssamfunnet 7,5 Vår Utenlandsopphold Det er mulig å avlegge deler av bachelorgraden ved et utenlandsk universitet. Fagmiljøet ved musikkteknologi har utvekslingsavtaler med følgende læresteder i utlandet: Det Kongelige Danske Musikkonservatorium i København. National University of Ireland Maynooth. Utrecht School of Music and Technology. Technische Universität Berlin. Universität der Künste, Berlin. National and Kapodistrian University of Athens. Studenter fra musikkteknologi kan også velge å reise som «free mover» til et utenlandsk universitet etter eget ønske. Instituttet er behjelpelig med avklaring av faglige spørsmål rundt utreiseønsker. Videre studier ved NTNU En bachelorgrad i musikkteknologi gir mulighet for opptak til master i musikkteknologi, og kan i tillegg kvalifisere til andre masterprogram ved NTNU (for eksempel europastudier, studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) og tverrfaglige kultur- og kjønnsstudier (KKS)).
6 252 Studiehåndboka for humanistiske fag MASTER I MUSIKKTEKNOLOGI Læringsmål 1. Kandidatene skal oppnå en faglig fordypning på høyt nivå knyttet til arbeid med musikkteknologi i kunstnerisk utøvelse/produksjon, vitenskapelig forskning, eller pedagogisk/ metodisk anvendelse. 2. Kandidatene skal oppnå et grunnlag for videre forskerutdanning, eller en karriere der kunstnerisk utøvelse og utviklingsarbeid utgjør en vesentlig del av virksomheten. Kunnskaper Masterkandidatene i musikkteknologi har avansert kunnskap om sentrale temaer og metoder innenfor musikkteknologi og spesialisert innsikt i et avgrenset fordypningsområde. kan anvende kunnskap på nye områder innenfor fagfeltet. har kjennskap til sentrale og aktuelle forskningstemaer og -resultater knyttet til fordypningsområdet. har kunnskap om estetiske og analytiske perspektiv på musikk og teknologi. Ferdigheter Masterkandidatene i musikkteknologi kan gjennomføre selvstendige og avgrensede FOU-prosjekter under veiledning. kan reflektere kritisk over eget og andres bidrag til fagområdet, og over teknologiens rolle innenfor musikkfeltet. kan utvikle faglige idéer og problemstillinger, innhente, anvende og presentere fagstoff, forfatte fagtekster og rapporter og foreta faglige evalueringer. kan anvende musikkteknologikunnskaper og -metoder på faglige og kulturpolitiske arenaer og treffe begrunnede valg. Generell kompetanse Masterkandidatene i musikkteknologi har innsikt i relevante etiske, estetiske og samfunnsrelaterte problemstillinger. kan formidle selvstendig arbeid og behersker fagområdets uttrykksformer. kan kommunisere faglige problemstillinger, kunstneriske uttrykk og produksjoner, analyser og konklusjoner innen fagområdet, både til spesialister og til allmennheten. Opptakskrav Opptak til masterprogrammet i musikkteknologi krever fullført bachelorgrad i musikkteknologi eller tilsvarende godkjent utdanning, eller annen kvalifisert bakgrunn. Søkere med bachelorgrad i musikkteknologi rangeres etter gjennomsnittskarakteren for emnene som utgjør den obligatoriske delen av bachelorgraden. Det vil si alle emner med MUST-kode, samt TT2010 Musikk og sansning og TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs. Det stilles minstekrav om et gjennomsnitt på karakter C eller bedre i de tellende emnene. Alle søkere skal i tillegg levere en skisse til fordypningsplan (maks. 1 A4 side) der det redegjøres kort for hva søkeren vil fordype seg i. På bakgrunn av skissen kan det bli aktuelt å innkalle søkere til
7 Musikkteknologi 253 intervju. Opptak til masterprogrammet forutsetter at fordypningsplanen er godkjent av Institutt for musikk. Emneoversikt Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsbegrensning MUST3053 Gehørbasert digital signalprosessering 7,5 Høst Ja 1) MUST3054 Estetiske og analytiske perspektiver på musikk og 7,5 Høst Ja 1) teknologi MUST3055 Studioproduksjon 7,5 Høst Ja 1) TT3010 Audioteknologi og romakustikk 7,5 Høst Ja MUST3050 Masteroppgave i musikkteknologi 60 Vår/Høst 2) Ja 3) 1) Forutsetter opptak til masterprogrammet i musikkteknologi. Dersom det er plass på emnet utover dette, kan det etter søknad til Institutt for musikk gjøres opptak på grunnlag av individuell, faglig vurdering. 2) Emnet går over tre semestre. 3) Forutsetter opptak til masterprogrammet i musikkteknologi. Strukturtabell Nedenfor følger en oversikt over oppbygging og struktur i en mastergrad i musikkteknologi: Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 4 V MUST3050 Masteroppgave 3 H Valgbart emne 1) MUST3050 Masteroppgave Valgbart emne 1) Eksperter i team MUST V Masteroppgave 1 H MUST3053 Gehørbasert digital signalprosessering MUST3054 Estetiske og analytiske perspektiver på musikk og teknologi MUST3055 Studioproduksjon 1) Valgemnene skal utfylle fordypninga i masteroppgaven, og velges i samråd med veileder. TT3010 Audioteknologi og romakustikk Oppbygging og struktur Det stilles formelle krav til valgemnene i mastergraden, og de skal derfor velges i samråd med veileder. Emnene skal være relevante for masteroppgavens innhold, og på tilstrekkelig høyt faglig nivå. Vi anbefaler den oppgitte strukturen med 15 studiepoeng i andre semester og 7,5 i tredje, men dersom det viser seg vanskelig å innpasse relevante emner, kan man fordele valgemnene på annen måte. Emnet Eksperter i team (EiT) er et prosjektbasert obligatorisk fellesemne i masterprogrammene ved NTNU. Emnet ligger i masterprogrammets andre semester (vår). Det kreves oppmøte hver onsdag i vårsemesteret eller hver dag i de tre første ukene av samme semester. Se nærmere beskrivelse av Eksperter i team foran i studiehåndboka, samt på EiTs egne nettsider: Studenter på Det humanistiske fakultet kan søke opptak til emnet HIP3000 Humanister i praksis (HiP) som erstatning for Eksperter i team. Det er eget opptak til HIP3000 med særskilte opptakskriterier og begrenset antall plasser (se Studenter som tas opp til HiP vil få fritak fra EiT i graden. Utenlandsopphold Fagmiljøet ved musikkteknologi har utvekslingsavtaler med følgende læresteder i utlandet: Det Kongelige Danske Musikkonservatorium i København.
8 254 Studiehåndboka for humanistiske fag National University of Ireland Maynooth. Utrecht School of Music and Technology. Technische Universität Berlin. Universität der Künste, Berlin. National and Kapodistrian University of Athens. Studenter fra musikkteknologi kan også velge å reise som «free mover» til et utenlandsk universitet etter eget ønske. Instituttet er behjelpelig med avklaring av faglige spørsmål rundt utreiseønsker. Permisjon og deltidsstudier Masterstudiet er ordnet som et heltidsstudium med to års normert studietid (120 studiepoeng). Normal studiebelastning for ett semester er beregnet til 30 studiepoeng (60 studiepoeng per studieår). Studenter som ikke planlegger å studere på heltid (det vil si ønsker å gjøre avtale om deltidstudier), eller som av andre grunner (for eksempel sykdom eller permisjon) ikke vil bli ferdig i løpet av fire semestre, må kontakte instituttet så tidlig som mulig. Det er anledning til å avlegge masterstudiet som deltidsstudium over fire år med minimum 50 prosent av normert studieprogresjon. Søknad om deltidsstudier sendes til instituttet. Studenter som ønsker å studere på deltid, må få dette godkjent etter søknad til instituttet. Søknad om permisjon sendes til instituttet. Permisjoner må også godkjennes av instituttet. Permisjon og deltidsstudier er hjemlet i forskrift om studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), med utfyllende regler for Det humanistiske fakultet (se eget avsnitt i studiehåndboka). Deltidsstudier og permisjoner er også nedfelt i masteravtalen, som alle masterstudenter skal inngå i løpet av sitt første semester (innen 15. september ved opptak i høstsemesteret/15. februar ved opptak i vårsemesteret).
246 Studiehåndboka for humanistiske fag
246 Studiehåndboka for humanistiske fag 2012-2013 MUSIKKTEKNOLOGI Musikkteknologi er det dominerende faget innen moderne produksjon og distribusjon av musikk, og har i dag sterk innflytelse på hele kjeden
Detaljer236 Studiehåndboka for humanistiske fag
236 Studiehåndboka for humanistiske fag 2015 2016 MUSIKKTEKNOLOGI Musikkteknologi dominerer moderne produksjon og distribusjon av musikk, og har i dag sterk innflytelse på hele kjeden fra musikken skapes
DetaljerMUSIKKTEKNOLOGI Studieplan for studieåret Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for musikk
242 Studiehåndboka for humanistiske fag 2017 2018 MUSIKKTEKNOLOGI Studieplan for studieåret 2017 18 Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for musikk Musikkteknologi dominerer moderne
DetaljerMUSIKKTEKNOLOGI BACHELOR I MUSIKKTEKNOLOGI
Musikkteknologi 1 MUSIKKTEKNOLOGI Studieplaner for studieåret 2018 19: Bachelor i musikkteknologi Master i musikkteknologi Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2018 Institutt for musikk Musikkteknologi
DetaljerKULTURMINNEFORVALTNING
162 Studiehåndboka for humanistiske fag 2013-2014 KULTURMINNEFORVALTNING Kulturminner er materielle og immaterielle spor etter menneskers liv og virksomhet i nær eller fjern fortid. De er kilder til kunnskap
DetaljerSTUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS)
Studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) 305 STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS) Hvorfor blir samfunn, kulturer og teknologier som de blir? Hvordan blir de slik, og ikke helt annerledes?
DetaljerFILM- OG MEDIEVITENSKAP MASTER
104 Studiehåndboka for humanistiske fag 2016 2017 FILM- OG MEDIEVITENSKAP MASTER Masterprogrammet har som mål å utdype studentens kunnskap om faget gjennom tiltagende spesialisering, med vekt på selvstendig
DetaljerSTUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS)
276 Studiehåndboka for humanistiske fag 2016 2017 STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS) Hvorfor blir samfunn, kulturer og teknologier som de blir? Hvordan blir de slik, og ikke helt annerledes?
DetaljerKULTURMINNEFORVALTNING
Kulturminneforvaltning 165 KULTURMINNEFORVALTNING Kulturminner er materielle og immaterielle spor etter menneskers liv og virksomhet i nær eller fjern fortid. De er kilder til kunnskap og opplevelse for
DetaljerARKEOLOGI BACHELOR I ARKEOLOGI
36 Studiehåndboka for humanistiske fag 2016 2017 ARKEOLOGI I faget arkeologi studeres kultur- og samfunnsutvikling på grunnlag av de fysiske etterlatenskapene av menneskelige handlinger. Arkeologi omfatter
Detaljer296 Studiehåndboka for humanistiske fag
296 Studiehåndboka for humanistiske fag 2013-2014 SPANSK Spansk er et verdensspråk i fremmarsj. I dag er spansk morsmålet til mer enn 400 millioner mennesker som er bosatt fortrinnsvis i Latin-Amerika,
Detaljer30 Studiehåndboka for humanistiske fag
30 Studiehåndboka for humanistiske fag 2015 2016 ARKEOLOGI I faget arkeologi studeres kultur- og samfunnsutvikling på grunnlag av de fysiske etterlatenskapene av menneskelige handlinger. Arkeologi omfatter
DetaljerSTUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS)
304 Studiehåndboka for humanistiske fag 2012-2013 STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG Hvorfor blir samfunn, kulturer og teknologier som de blir? Og hvordan blir det slik, og ikke helt annerledes? På hvilken
DetaljerKULTURMINNEFORVALTNING
154 Studiehåndboka for humanistiske fag 2016 2017 KULTURMINNEFORVALTNING Kulturminner er materielle og immaterielle spor etter menneskers liv og virksomhet i nær og fjern fortid. De er kilder til kunnskap
Detaljer282 Studiehåndboka for humanistiske fag
282 Studiehåndboka for humanistiske fag 2013-2014 NORSK SOM ANDRESPRÅK Dagens Norge er et flerspråklig og flerkulturelt samfunn, og dette reflekteres på alle samfunnsnivåer. I skolen finner man et stort
Detaljer144 Studiehåndboka for humanistiske fag
144 Studiehåndboka for humanistiske fag 2013-2014 HISTORIE Historie er faget om fortiden. Faget handler om å forstå og forklare hvordan og hvorfor verden har blitt som den er, og hvordan ulike sider av
DetaljerSPRÅKLIG KOMMUNIKASJON
302 Studiehåndboka for humanistiske fag 2013-2014 SPRÅKLIG KOMMUNIKASJON NB! Siste opptak til bachelor og master i språklig kommunikasjon var høsten 2012. Faget språklig kommunikasjon gir bakgrunn for
DetaljerKULTURMINNEFORVALTNING
154 Studiehåndboka for humanistiske fag 2015 2016 KULTURMINNEFORVALTNING Kulturminner er materielle og immaterielle spor etter menneskers liv og virksomhet i nær og fjern fortid. De er kilder til kunnskap
DetaljerKLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR
Klassisk språk og litteratur 157 KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR Studieretningen i klassisk språk og litteratur gir grunnleggende kunnskaper i latin og/eller gresk språk, og gir dessuten en bred innføring
DetaljerMASTER I EUROPASTUDIER
96 Studiehåndboka for humanistiske fag 2011-2012 MASTER I EUROPASTUDIER EMNER MASTER - STUDIERETNING MASTER I EUROPASTUDIER - STUDIERETNING MASTER I EUROPASTUDIER MED PROSJEKTORIENTERING Mål og innhold
Detaljer300 Studiehåndboka for humanistiske fag 2015 2016. Tysk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i fremmedspråk.
300 Studiehåndboka for humanistiske fag 2015 2016 TYSK Tysk som universitetsfag omfatter studier av tysk språk og tyskspråklig litteratur og kultur. Studiet setter fokus på et mangfoldig og spennende språk-
DetaljerTysk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i fremmedspråk.
Tysk 325 TYSK Tysk som universitetsfag omfatter studier av tysk språk og tyskspråklig litteratur og kultur. Studiet setter fokus på et mangfoldig og spennende språk- og kulturområde bestående av Tyskland,
Detaljer272 Studiehåndboka for humanistiske fag
272 Studiehåndboka for humanistiske fag 2015 2016 NORSK SOM ANDRESPRÅK Dagens Norge er et flerspråklig og flerkulturelt samfunn, og dette reflekteres på alle samfunnsnivåer. I skolen finner man et stort
DetaljerFONETIKK Studieplan for studieåret Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for språk og litteratur
Fonetikk 131 FONETIKK Studieplan for studieåret 2017 2018 Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for språk og litteratur Hvordan får vi til å snakke? Hvorfor snakker vi som vi gjør?
DetaljerFONETIKK (TALEVITENSKAP)
Fonetikk 129 FONETIKK (TALEVITENSKAP) Hvordan får vi til å snakke? Hvorfor snakker vi som vi gjør? Hvordan klarer vi å oppfatte tale og gjenkjenne stemmer? Hvordan lages syntetisk tale? Hvordan hjelper
DetaljerFILM- OG VIDEOPRODUKSJON
Film- og videoproduksjon 83 FILM- OG VIDEOPRODUKSJON Film- og fjernsynsuttrykk produseres i dag i stort omfang, og presenteres i stadig nye sammenhenger. De audiovisuelle mediene representerer for mange
DetaljerSPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK
Spansk 295 SPANSK Spansk er et verdensspråk i fremmarsj. I dag er spansk morsmålet til rundt 500 millioner mennesker som er bosatt fortrinnsvis i Latin-Amerika, Spania og store deler av USA. Det fungerer
Detaljer138 Studiehåndboka for humanistiske fag
138 Studiehåndboka for humanistiske fag 2014 2015 HISTORIE Historie er fagstudiet om fortidens mennesker og samfunn. Faget handler om å forstå og forklare endring og kontinuitet i forskjellige kulturer
DetaljerNorsk som andrespråk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i nordisk og litteraturvitenskap.
256 Studiehåndboka for humanistiske fag 2016 2017 NORSK SOM ANDRESPRÅK Dagens Norge er et flerspråklig og flerkulturelt samfunn, og dette reflekteres på alle samfunnsnivåer. I skolen finner man et stort
Detaljer288 Studiehåndboka for humanistiske fag
288 Studiehåndboka for humanistiske fag 2013-2014 RELIGIONSVITENSKAP Over hele verden har religioner bidratt til å forme kulturer og samfunn og omvendt. For befolkningsgrupper verden over har tro og livstolkning
DetaljerSPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK
Spansk 285 SPANSK Spansk er et verdensspråk i fremmarsj. I dag er spansk morsmålet til rundt 500 millioner mennesker som er bosatt fortrinnsvis i Latin-Amerika, Spania og store deler av USA. Det fungerer
DetaljerFILM- OG VIDEOPRODUKSJON
90 Studiehåndboka for humanistiske fag 2016 2017 FILM- OG VIDEOPRODUKSJON Film- og fjernsynsuttrykk produseres i dag i stort omfang, og presenteres i stadig nye sammenhenger. De audiovisuelle mediene representerer
DetaljerKULTURMINNEFORVALTNING Studieplan for studieåret Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for historiske studier.
Kulturminneforvaltning 163 KULTURMINNEFORVALTNING Studieplan for studieåret 2017 2018 Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for historiske studier. Kulturminner er materielle og immaterielle
DetaljerVarighet: 2 års fulltidsstudier (120 studiepoeng) Gradstittel: Master i film- og medievitenskap, studieretning filmvitenskap eller medievitenskap
Film- og medievitenskap master 95 FILM- OG MEDIEVITENSKAP MASTER Studieplan for studieåret 2017 2018. Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for kunst- og medievitenskap Varighet: 2
DetaljerSPANSK Studieplan for studieåret Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for språk og litteratur
Spansk 297 SPANSK Studieplan for studieåret 2017 2018 Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for språk og Spansk er et verdensspråk i fremmarsj, og i dag er spansk morsmålet til nesten
Detaljer312 Studiehåndboka for humanistiske fag Tysk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i fremmedspråk.
312 Studiehåndboka for humanistiske fag 2014 2015 TYSK Tysk som universitetsfag omfatter studier av tysk språk og tyskspråklig litteratur og kultur. Studiet setter fokus på et mangfoldig og spennende språk-
DetaljerSTUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS)
Studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) 1 STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS) Studieplaner for studieåret 2018 19: Årsstudium i studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) Master
DetaljerBACHELOREMNER I STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN. Emneoversikt
306 Studiehåndboka for humanistiske fag 2017 2018 STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS) Studieplan for studieåret 2017 18. Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for tverrfaglige
DetaljerTVERRFAGLIGE KULTUR- OG KJØNNSSTUDIER (KKS)
Tverrfaglige kultur- og kjønnsstudier (KKS) 311 TVERRFAGLIGE KULTUR- OG KJØNNSSTUDIER (KKS) Vi kan ikke snakke særlig meningsfullt om kjønn, seksualitet og likestilling i dagens Norge uten å ta med at
DetaljerFILM- OG VIDEOPRODUKSJON
90 Studiehåndboka for humanistiske fag 2013-2014 FILM- OG VIDEOPRODUKSJON Film- og fjernsynsuttrykk produseres i dag i stort omfang, og presenteres i stadig nye sammenhenger. De audiovisuelle mediene representerer
DetaljerKULTURMINNEFORVALTNING
Kulturminneforvaltning 1 KULTURMINNEFORVALTNING Studieplaner for studieåret 2018-2019: Bachelor i kulturminneforvaltning Master i kulturminneforvaltning Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2018
DetaljerVarighet: 3 år fulltidsstudier (180 studiepoeng) Gradstittel: Bachelor i nordisk og litteraturvitenskap studieretning norsk som andrespråk
Norsk som andrespråk 1 NORSK SOM ANDRESPRÅK Studieplan for studieåret 2018 2019: Bachelor i nordisk og litteraturvitenskap studieretning Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2018 Institutt for språk
DetaljerFILM- OG MEDIEVITENSKAP MASTER
Film- og medievitenskap master 1 FILM- OG MEDIEVITENSKAP MASTER Studieplan for studieåret 2018 2019: Master i film- og medievitenskap Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2018 Institutt for kunst-
Detaljer94 Studiehåndboka for humanistiske fag 2014 2015
94 Studiehåndboka for humanistiske fag 2014 2015 FILMVITENSKAP De audiovisuelle mediene kinofilm, fjernsyn, video, dvd, Internett, dataspill og mobiltelefoni står stadig mer sentralt i det moderne mediesamfunnet.
DetaljerSPRÅKLIG KOMMUNIKASJON
296 Studiehåndboka for humanistiske fag 2012-2013 SPRÅKLIG KOMMUNIKASJON Faget språklig kommunikasjon gir bakgrunn for å analysere og vurdere kommunikasjon og problemer knyttet til kommunikasjon - i utdanning,
DetaljerKULTURMINNEFORVALTNING
KULTURMINNEFORVALTNING 149 KULTURMINNEFORVALTNING BACHELOR EMNER MASTER Kort om studieprogrammet kulturminneforvaltning Kulturminner er så vel materielle som immaterielle spor etter menneskers liv og virksomhet
DetaljerSTUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet
STUDIEPLAN Mastergradsprogram i religionsvitenskap 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av «daværende
DetaljerSPANSK BACHELOR MED FORDYPNING I SPANSK
Spansk 1 SPANSK Studieplaner for studieåret 2018 2019: Bachelor i fremmedspråk studieretning spansk Årsstudium i spansk Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2018 Institutt for språk og litteratur
DetaljerTysk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i fremmedspråk.
Tysk 283 TYSK Tysk som universitetsfag omfatter studier av tysk språk og tyskspråklig litteratur og kultur. Studiet setter fokus på et mangfoldig og spennende språk- og kulturområde bestående av Tyskland,
Detaljer68 Studiehåndboka for humanistiske fag BACHELOR I EUROPASTUDIER MED FREMMEDSPRÅK
68 Studiehåndboka for humanistiske fag 2015 2016 EUROPASTUDIER Europastudier ved NTNU er et fler- og tverrfaglig studieområde hvor fagene fremmedspråk, historie og statsvitenskap møtes. Studiet gir politisk,
DetaljerBACHELOR I EUROPASTUDIER MED FREMMEDSPRÅK
Europastudier 75 EUROPASTUDIER Europastudier ved NTNU er et fler- og tverrfaglig studieområde hvor fagene fremmedspråk, historie og statsvitenskap møtes. Studiet gir politisk, historisk og språklig-kulturell
Detaljer52 Studiehåndboka for humanistiske fag
52 Studiehåndboka for humanistiske fag 2013-2014 DRAMA OG TEATER Drama og teater omfatter et bredt spekter av uttrykksformer som bygger på spill og agering. I studiet av drama og teater undersøker vi disse
DetaljerFILMVITENSKAP Studieplan for studieåret Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for kunst- og medievitenskap
Filmvitenskap 109 FILMVITENSKAP Studieplan for studieåret 2017 2018 Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for kunst- og medievitenskap De audiovisuelle mediene kinofilm, fjernsyn, video,
Detaljer318 Studiehåndboka for humanistiske fag 2012-2013. Tysk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i språk og litteratur.
318 Studiehåndboka for humanistiske fag 2012-2013 TYSK Tysk som universitetsfag omfatter studier av tysk språk og tyskspråklig litteratur og kultur. Studiet setter fokus på et mangfoldig og spennende språk-
Detaljer46 Studiehåndboka for humanistiske fag
46 Studiehåndboka for humanistiske fag 2014 2015 DRAMA OG TEATER Drama og teater omfatter et bredt spekter av uttrykksformer som bygger på spill og agering. I studiet av drama og teater undersøker vi disse
DetaljerHISTORIE BACHELOR I HISTORIE
144 Studiehåndboka for humanistiske fag 2016 2017 HISTORIE Historie er fagstudiet om fortidens mennesker og samfunn. Faget handler om å forstå og forklare endring og kontinuitet i forskjellige kulturer
Detaljer168 Studiehåndboka for humanistiske fag BACHELOR MED FORDYPNING I KUNSTHISTORIE
168 Studiehåndboka for humanistiske fag 2013-2014 KUNSTHISTORIE Kunsthistorie er faget om kunsten i fortid og nåtid. Faget handler om å forstå hvorfor kunsten er blitt som den er, og hvordan ulike kunstneriske
DetaljerVedtatt i Styret , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest
SIDE 180 SOSIALT ARBEID SOSIALT ARBEID Vedtatt i Styret 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 10.02.2015. Studietilbud i sosialt arbeid MASTERPROGRAM
Detaljer258 Studiehåndboka for humanistiske fag
258 Studiehåndboka for humanistiske fag 2011-2012 FONETIKK BACHELOR - STUDIERETNING EMNEGRUPPE STØTTEFAG EMNER MASTER Kort om studieretningen i fonetikk Hvordan får vi til å snakke? Hvorfor snakker vi
Detaljer3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK
3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK (MMA) SIDE 201 3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK 3.10.1. INNLEDNING Masterprogrammet i matematikk strekker seg over to år, og bygger på et treårig bachelorstudium. Målet med
DetaljerRisikostyring - Master i teknologi/siv.ing.
Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for industriell økonomi, risikostyring
DetaljerSPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG
SPANSK 307 SPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG Kort om tilbudet i spansk Spansk er et verdensspråk i fremmarsj. I dag er spansk morsmålet til mer enn 400 millioner mennesker som er bosatt fortrinnsvis
DetaljerByutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing.
Studieprogram M-BYUTV, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:51 Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det
DetaljerSTUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS)
STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS) 345 STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS) EMNER STØTTEFAG ÅRSSTUDIUM MASTER Kort om studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) Hvorfor blir
DetaljerFONETIKK (TALEVITENSKAP)
Fonetikk 117 FONETIKK (TALEVITENSKAP) Hvordan får vi til å snakke? Hvorfor snakker vi som vi gjør? Hvordan klarer vi å oppfatte tale og gjenkjenne stemmer? Hvordan lages syntetisk tale? Hvordan hjelper
Detaljer42 Studiehåndboka for humanistiske fag 2010-2011
42 Studiehåndboka for humanistiske fag 2010-2011 ARKEOLOGI BACHELOR STØTTEFAG EMNER MASTER Kort om arkeologi Arkeologien studerer fortidens kultur- og samfunnsutvikling på grunnlag av fysiske etterlatenskaper
DetaljerFILOSOFI Studieplan for studieåret Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for filosofi og religionsvitenskap
Filosofi 115 FILOSOFI Studieplan for studieåret 2017 2018 Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for filosofi og religionsvitenskap I filosofien stiller vi spørsmål om mennesket, virkeligheten
DetaljerTYSK Studieplan for studieåret Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for språk og litteratur
316 Studiehåndboka for humanistiske fag 2017 2018 TYSK Studieplan for studieåret 2017 2018 Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for språk og litteratur Tysk som universitetsfag omfatter
DetaljerByutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig
Studieprogram M-BYUTV5, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:38 Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Vekting: 300 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys
DetaljerFILMVITENSKAP BACHELOR I FILMVITENSKAP
Filmvitenskap 1 FILMVITENSKAP Studieplaner for studieåret 2018 2019: Bachelor i filmvitenskap Årsstudium i filmvitenskap Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2018 Institutt for kunst- og medievitenskap
DetaljerLIKESTILLING OG MANGFOLD
Likestilling og mangfold 1 LIKESTILLING OG MANGFOLD Studieplaner for studieåret 2018 19: Årsstudium i likestilling og mangfold Master i likestilling og mangfold Vedtatt av det humanistiske fakultet Institutt
DetaljerSamfunnssikkerhet - Master i teknologi/siv.ing.
Samfunnssikkerhet - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for industriell økonomi, risikostyring
DetaljerStudieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap
Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Studieplanen er godkjent av styret ved
DetaljerBACHELOR MED FORDYPNING I KUNSTHISTORIE
160 Studiehåndboka for humanistiske fag 2016 2017 KUNSTHISTORIE Kunsthistorie er faget om kunsten i fortid og nåtid. Faget handler om å forstå hvorfor kunsten er blitt som den er, og hvordan ulike kunstneriske
DetaljerSPRÅKLIG KOMMUNIKASJON
312 Studiehåndboka for humanistiske fag 2010-2011 SPRÅKLIG KOMMUNIKASJON BACHELOR - STUDIERETNING EMNEGRUPPE STØTTEFAG EMNER MASTER Kort om studieretning i språklig kommunikasjon Studiet av språklig kommunikasjon
DetaljerMASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING
SIDE 66 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING Kort om studieretningen Studiet tilbyr forskningsbasert kvalifisering
DetaljerBACHELOR I EUROPASTUDIER MED FREMMEDSPRÅK
Europastudier 69 EUROPASTUDIER Europastudier ved NTNU er et fler- og tverrfaglig studieområde hvor fagene fremmedspråk, historie og statsvitenskap møtes. Studiet gir politisk, historisk og språklig-kulturell
DetaljerLIKESTILLING OG MANGFOLD Studieplan for studieåret Vedtatt av det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for tverrfaglige kulturstudier
228 Studiehåndboka for humanistiske fag 2017 2018 LIKESTILLING OG MANGFOLD Studieplan for studieåret 2017 18 Vedtatt av det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for tverrfaglige kulturstudier At
DetaljerRELIGIONSVITENSKAP Studieplan for studieåret Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for filosofi og religionsvitenskap
288 Studiehåndboka for humanistiske fag 2017 2018 RELIGIONSVITENSKAP Studieplan for studieåret 2017 2018 Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for filosofi og religionsvitenskap Over
DetaljerNORDISK SPRÅK OG LITTERATUR
258 Studiehåndboka for humanistiske fag 2015 2016 NORDISK SPRÅK OG LITTERATUR Det norske språket og den norske kulturen er et levende og fascinerende felt. Gjennom en 2000 år lang historie har norsk kultur
DetaljerSamfunnssikkerhet - Master i teknologi/siv.ing.
Samfunnssikkerhet - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for industriell økonomi, risikostyring
Detaljer230 Studiehåndboka for humanistiske fag
230 Studiehåndboka for humanistiske fag 2013-2014 MEDIEVITENSKAP Medievitenskap er studiet av medienes rolle i kultur og samfunn. Studiet består av emner fra ulike fagområder, noe som gir både kulturelle,
DetaljerSTUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi
STUDIEPLAN Mastergradsprogram i teologi 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for
DetaljerBACHELOR I FILOSOFI STUDIERETNING GENERELL FILOSOFI
Filosofi 1 FILOSOFI Studieplaner for studieåret 2018 2019: Bachelor i filosofi Årsstudium i filosofi Master i filosofi Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2018 Institutt for filosofi og religionsvitenskap
DetaljerStudieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012
Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon
DetaljerRisikostyring - Master i teknologi/siv.ing.
Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for industriell økonomi, risikostyring
DetaljerOpptakskrav Bachelorgrad eller tilsvarende fra grunnskolelærerutdanning med fordypning tilsvarende 60 sp i naturfaglige emner, eller
SIDE 50 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK NATURFAG MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING NATURFAG Kort om studieretningenmed naturfagdidaktikk menes alle de overveielser som er knyttet til
DetaljerRisikostyring - Master i teknologi/siv.ing.
Studieprogram M-TRISSTY, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:43 Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige
DetaljerSTUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø
STUDIEPLAN Bachelorgradsprogram i pedagogikk 180 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den . 2 Navn på
DetaljerBACHELOR MED FORDYPNING I NORDISK SPRÅK OG LITTERATUR
Nordisk språk og litteratur 241 NORDISK SPRÅK OG LITTERATUR Det norske språket og den norske kulturen er et levende og fascinerende felt. Gjennom en 2000 år lang historie har norsk kultur vært i dialog
DetaljerMN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven
MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven 27.02.17 Knut Mørken, Ragnhild Kobro Runde, Tone Skramstad BAKGRUNN OG DISKUSJONSPUNKTER Vi er pålagt å gi masteroppgaven en emnebeskrivelse.
DetaljerByutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing.
Studieprogram M-BYUTV, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det
DetaljerByutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing.
Studieprogram M-BYUTV, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:38 Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det
DetaljerKUNSTKRITIKK OG KULTURFORMIDLING
162 Studiehåndboka for humanistiske fag 2011-2012 KUNSTKRITIKK OG KULTURFORMIDLING MASTER Kort om kunstkritikk og kulturformidling Kunstkritikk og kulturformidling er et yrkesforberedende, tverrestetisk
DetaljerNORDISK SPRÅK OG LITTERATUR
268 Studiehåndboka for humanistiske fag 2013-2014 NORDISK SPRÅK OG LITTERATUR Det norske språket og den norske kulturen er et levende og fascinerende felt. Gjennom en 2000 år lang historie har norsk kultur
DetaljerSosialt arbeid, sosionom
NO EN Sosialt arbeid, sosionom Ønsker du å bidra til at mennesker i vanskelige livssituasjoner får et bedre liv? Vil du tilegne deg kunnskap og ferdigheter til å løse, redusere og forebygge sosiale problemer?
DetaljerFUNKSJONSHEMMING OG SAMFUNN
FUNKSJONSHEMMING OG SAMFUNN SIDE 76 FUNKSJONSHEMMING OG SAMFUNN Vedtatt i Styret ved NTNU 10.01.2007, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 10.02.2015. Studietilbud
DetaljerFILMVITENSKAP BACHELOR I FILMVITENSKAP
Filmvitenskap 107 FILMVITENSKAP De audiovisuelle mediene - kinofilm, fjernsyn, video, dvd, internett, dataspill og mobiltelefoni står stadig mer sentralt i det moderne mediesamfunnet. Levende bilder brukes
Detaljer44 Studiehåndboka for humanistiske fag DRAMA OG TEATER
44 Studiehåndboka for humanistiske fag 2015 2016 DRAMA OG TEATER Studiet i drama og teater på NTNU omfatter et bredt spekter av drama- og teaterfaglige uttrykks- og kommunikasjonsformer. Den faglige profilen
DetaljerMEDIER, KOMMUNIKASJON OG INFORMASJONSTEKNOLOGI
SIDE 98 MEDIER, KOMMUNIKASJON OG INFORMASJONSTEKNOLOGI MEDIER, KOMMUNIKASJON OG INFORMASJONSTEKNOLOGI Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse
Detaljer