HVORFOR ER PRIMÆRHELSETJENESTEN EN VIKTIG OG NØDVENDIG UNDERVISNINGSARENA?
|
|
- Rolf Samuelsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Ivar J. Aaraas/Svein Steinert Dekanmøtet Svalbard 27. mai 2009 HVORFOR ER PRIMÆRHELSETJENESTEN EN VIKTIG OG NØDVENDIG UNDERVISNINGSARENA? WHY IS PRIMARY HEALTH CARE AN IMPORTANT AND NECESSARY ARENA FOR EDUCATION? University of Tromsø Faculty of Medicine uit.no
2 1971: The Tromsø medical curriculum The curriculum of the new established medical school in Tromsø 1971 was innovative and brave. In the basic values were embedded modern thoughts of medical education. Main emphasis was on integration of theory and practice and involvement of the entire health care system in the northern region of Norway in the education of doctors. 1971: McMaster University inspiration 2009: Tromsø medical curriculum revision Still inspired by McMaster! University of Tromsø Faculty of Medicine uit.no
3 Tromsø medical school Northern workforce achievements Study Forsdahl Grundnes & al. Tollan & Magnus. Results Based on five year s of graduation ( ): 72 % of Tromsø graduated doctors from north worked in N-Norway 36 % of Tromsø graduated doctors from south worked in N-Norway Based on eleven year s of graduation ( ): 82 % of Tromsø graduated doctors from north worked in N-Norway 37 % of Tromsø graduated doctors from the south worked in N-Norway Alexandersen Hasvold & al. Based on five year s of graduation ( ): 75 % of Tromsø graduated doctors from north worked in N-Norway 19 % of Tromsø graduated doctors from the south worked in N-Norway 7 % of Oslo graduated doctors worked in N-Norway
4 Tromsø medical school Northern workforce achievements Study Forsdahl Grundnes & al. Results Based on five year s of graduation ( ): 39,3 % of Tromsø graduated doctors worked in general practice Tollan & Magnus. Based on eleven year s of graduation ( ): 38,0 % of Tromsø graduated doctors worked in general practice Alexandersen Hasvold & al. Based on five year s of graduation ( ): 35,2 % of Tromsø graduated doctors worked in general practice
5 Tromsøstudenter tar bladet fra munnen etter valgfri distriktsmedisinsk utplassering i 2001: I Tromsø utdannes og formes vi til å bli sykehusleger. Gjennom hele studiet er spesialisten, med hvit frakk og avanserte hjelpemidler, studentenes rollemodell og forbilde. Fra første dag i studiet blir vi presentert for de hvite redningsmennene ved universitetssykehuset. Allmennpraktikerne blir gjerne framstilt syndebukken som legger pasienten inn for sent, for tidlig, stiller feil diagnose osv. De er ikke særlig flinke ute i periferien med stetoskop og oftalmoskop University of Tromsø Faculty of Medicine uit.no
6 Signaler ved utplassering av medisinstudenter i Nord-Norge i primærhelsetjenesten siste halvdel av 1990-årene flukt fra allmennmedisinen ustabil legedekning i distriktene dårlig fungerende legetjeneste tvil om faglig forsvarlig utdanningskvalitet University of Tromsø Faculty of Medicine uit.no
7 Prosjekter (UiT/Statlige helsemyndigheter) for å: fremme forskning, fagutvikling, utdanning og nettverk blant leger og helsepersonell i distriktene bygge bro mellom praksis og akademi bidra til kvalitet, rekruttering og stabilitet i distriktshelsetjenesten
8 2006: Ekstern evalueringsrapport Verdigrunnlag i Tromsøs studieplan fra 1971 er stadig aktuelt som basis for utdanning av leger som sentrale aktører i et komplekst helsevesen. Våre anbefalinger omhandler endringer for å komme de opprinnelige intensjonene nærmere. I undervisningen bør en revitalisere den tidligere nære forbindelsen mellom basalfag, kliniske fag og praksistrening. Vi anbefaler færre forelesninger og mer studentaktiviserende lærings- og undervisningsformer. University of Tromsø Faculty of Medicine uit.no
9 2007: Utdanning av morgendagens leger Prinsipper for revisjon av medisinstudiet i Tromsø: Revitalisering og tydeliggjøring av opprinnelig verdigrunnlag: Flerdimensjonal helse- og sykdomsforståelse (biologiske, psykologiske og sosiokulturelle aspekter) Klinisk undervisning 1. studieår Integrering mellom basalfag og klinikk Langsgående klinisk integrert undervisning gjennom hele studiet Gjennomgående tema: etikk, kommunikasjon og samhandling Utdanning av leger til landsdelen. Hele Nord-Norge - inkludert primærhelsetjenesten og lokalsykehus - arena for praksislæring og styrking av akademisk kompetanse
10 HVORFOR ER PRIMÆRHELSETJENESTEN EN VIKTIG OG NØDVENDIG UNDERVISNINGSARENA? annerledes enn sykehus alle slags lidelser, både vanlige og sjeldne sykdommer sykdomsforløp følges over tid ser problemer i sammenheng, ikke tilstander isolert pasientene skal ikke skrives ut raskest mulig samhandling på alle nivåer: pasient, helsetjeneste lokalt & perifert setter - pasienten i sentrum - i sitt eget miljø = Allmennmedisinens universitetsklinikk
11 Synkende andel primærleger i Norge Primærlegeandelen av legeårsverk i Norge har sunket suksessivt fra 34,5% til 27.9% Blant nyutdannede norske leger velger bare 10 % spesialistutdanning i allmennmedisin I Danmark, Nederland og Canada velger % og mer en primærmedisinsk karrierevei Hva vil myndighetene og de medisinske fakultetene gjøre med dette? University of Tromsø Faculty of Medicine uit.no
12 Krav: til morgendagens fastleger Kunne diagnostisere, behandle og bidra til forebygging av allmenne helseproblemer Kunne samhandle med lokalt helsepersonell og med spesialisthelsetjenesten om sammensatte og kroniske helseproblemer Kunne nok til henvise alvorlige og spesialistmedisinske problemer til rett instans, når det trengs (i tide og ikke i utide) Kunne forstå og praktisere behovet for tilgjengelighet så vel på kontoret som utenfor blant annet ved: - å rykke ut ved ulykker og akuttmedisinske tilstander - å besøke pasienter i sykestue, sykehjem og hjem ved forverring av kjente kroniske tilstander og ved terminale sykeleier Læringsmål: for morgendagens legestudenter i primærhelsetjenesten?
13 Lære av og i kommunehelsetjenesten i Nordkapp 41 døde i Nordkapp 1996 Dødssted Hjemmet 7 (17 %) Sykehjem 9 (22 %) Sykestue 14 (34 %) Sykehus 11 (27 %)
14 SENJALEGEN - distriktsmedisin på Senja Via lokal sykestue eller via UNN?
15 Kva må vi gjere med utdanninga for å støtte opp under samhandlingsreformen? Nye undervisningsarenaer ein internasjonal trend Praksis ute og teoretisk undervisning it- og nettbasert Utdanninga må bli: Meir problem- og kasus-basert Større vekt på etikk, profesjonelle haldningar, ferdigheter, kommunikasjon og tverrfagleg samarbeid Mentorar utanfor sjukehus Studentane må rekrutterast frå distrikta ved opptak
16 Utdanning av morgendagens leger i Tromsø Forslag fra en arbeidsgruppe om sykehjem og hjemmebasert omsorg: Tidlig møte/samtale mellom to studenter og en pasient Notat: Hva lærte vi? Hva må vi lære for å forstå og hjelpe pasienten? Basisgruppe med/uten lærer: Opplesning og diskusjon av notatene. Gjentatte samtaler notater/opptak grupper gjennom hele studiet Gjennom mange forskjellige pasient- og sykdomshistorier vil studentene lære hvordan livssituasjon, behandlings- og omsorgsbehov hos pasienter med kroniske tilstander endrer seg over tid. Dette vil gi grunnstoff til læring av gradvis mer avansert klinisk medisin integrert med basalfag og med gjennomgående temaer som etikk, kommunikasjon og samhandling.
17 Er det rart at unge leger velger sykehus som arbeidsplass? Vi blir så og si plassert der i løpet av studiet Studentene må få en sjanse til å se en annen verden enn sykehuset. Vi som reiste ut fant ut at det var ganske fascinerende og ikke så skremmende som vi trodde. Send oss ut, vi er sikre på at vi vil lære akkurat like mye og kanskje mer. Vi vil stille mye mer forberedt når vi en dag kanskje skal være kommuneleger selv. Laila Nilsen & al: Tidsskr Nor Legeforen 2001; 121 University of Tromsø Faculty of Medicine uit.no
18 Thank you for listening! University of Tromsø Faculty of Medicine uit.no
Hvordan tilpasse helseutdanningene og sikre rekruttering til kommunene?
Hvordan tilpasse helseutdanningene og sikre rekruttering til kommunene? Helen Brandstorp Stipendiat, Nasjonalt senter for distriktsmedisin, Universitetet i Tromsø Turnusveileder, Fylkesmannen i Finnmark
DetaljerDistriktsmedisinsk fagutvikling og forskning i Nord-Norge
Distriktsmedisinsk fagutvikling og forskning i Nord-Norge Årsmøte i Svensk forening for Glesbygdsmedisin, Hemavan 23. - 24. april 2009 Svein Steinert Litt om egen bakgrunn Utdannet ved Universitet i Oslo
DetaljerOriginale undervisningsopplegg i distrikt og utplassering på alle studieår
Originale undervisningsopplegg i distrikt og utplassering på alle studieår Samhandling og legeutdanning i distrikt (SAMLED); status i siste prosjektår Eirik Hugaas Ofstad, LIS med avd Nordlandssykehuset/lektor
DetaljerSenjalegen interkommunalt samarbeid om legetjenester
Senjalegen interkommunalt samarbeid om legetjenester Samhandlingskonferanse i Mosjøen 15. oktober 2009 Svein Steinert Spesialist i allmennmedisin, MPH Først litt om NSDM Erfaringer ved utplassering av
DetaljerEt Helse Nord-perspektiv på utdanning av medisinere for hele helsetjenesten
Et Helse Nord-perspektiv på utdanning av medisinere for hele helsetjenesten Finn Henry Hansen Helse Nord RHF Konferanse i regi av Nasjonalt Senter for distriktsmedisin Bodø 13. mars 2008 Helse Nord RHF
DetaljerOrganisatoriske og økonomiske utfordringer knyttet til lokalsykehus og primærhelsetjenesten som undervisningsarena
Organisatoriske og økonomiske utfordringer knyttet til lokalsykehus og primærhelsetjenesten som undervisningsarena Finn Wisløff, dekanus Undervisning ved lokalsykehus og i allmennpraksis Studieplanen for
DetaljerVedlegg: Notat vedr. Revisjon av medisinstudiet fra studentrepr. Haakon M. Lindekleiv
DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET INSTITUTT FOR SAMFUNNSMEDISIN S 20-2010 Til: STYRINGSGRUPPEN for prosjektet: Revisjon av profesjonsstudiet i medisin Møtedato: 24. juni 2006 Arkivref.: 2010/1655-10 ATE001/
DetaljerNasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM)
Ivar J. Aaraas Kunnskapssenterets årskonferanse 06.06.06 Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM) 1. Distriktsmedisin - historisk grunnriss 2. NSDM - hovedmål - å utvikle kunnskaper, ferdigheter, holdninger
DetaljerRegionalisering av medisinstudiet til Finnmark
Regionalisering av medisinstudiet til Finnmark Studentseminaret 13.11.2014 Marianne Vanem Prosjektkoordinator, UiT Fra 2009 desentralisert legeutdanning i Nordland to siste studieår Fra før: 12 5.-årsstudenter
DetaljerPraksisarenaer i primærhelsetjenesten
Praksisarenaer i primærhelsetjenesten Dekanmøtet i medisin 2014 Inger Njølstad Prodekan utdanning medisin og odontologi Helseprofesjonsutdanningenes hovedoppqaver Forskningsbasert utdanning for dagens
DetaljerFastlegeordningen. En vellykket helsereform som krever videreutvikling
Fastlegeordningen En vellykket helsereform som krever videreutvikling Svein Steinert Spesialist i allmennmedisin, MPH Nasjonalt senter for distriktsmedisin, UiT Fastlegeordningen - bakgrunn Danmark, Nederland
DetaljerMedisinsk kompetanse på sykehjem
Fra: KS Dato: 04.03.2015 Til: Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Klikk her for å skrive inn tekst. Kopi til: Medisinsk kompetanse på sykehjem Nasjonalt råd for kvalitet
DetaljerHvor ønsker studenter å jobbe? Hvordan motivere for å jobbe i kommunene?
Hvor ønsker studenter å jobbe? Hvordan motivere for å jobbe i kommunene? NHS utdanningskonferanse 29.10.09 Inger Njølstad Professor, dr. med. Institutt for samfunnsmedisin Helsefak, UiT To hovedspørsmål
DetaljerUtvalgets mandat I. Regjeringen oppnevnte 11. mai 2016 et utvalg som skal utrede palliasjonsfeltet
Utvalgets mandat I Regjeringen oppnevnte 11. mai 2016 et utvalg som skal utrede palliasjonsfeltet Utvalget skal gjennomgå og vurdere dagens palliative tilbud Utvalget skal vurdere innholdet i tjenestene,
DetaljerMuligheter og utfordringer for primærhelsetjenesten ved innføring av samhandlingsreformen
Muligheter og utfordringer for primærhelsetjenesten ved innføring av samhandlingsreformen Guri Rørtveit Professor dr. med. Institutt for samfunnsmedisinske fag Johanne, 83 år KOLS Diabetes Osteoporose
DetaljerBør turnustjenesten for leger avvikles?
Bør turnustjenesten for leger avvikles? Turnustjenesten ble innført i 1954 fordi nyutdannede kandidater ikke lenger fikk den kliniske treningen de trengte i studiet (8). Målsettingen både den gangen og
DetaljerForskernettverk som «forskningslab» for allmennpraksis og tannhelsetjensten
Forskernettverk som «forskningslab» for allmennpraksis og tannhelsetjensten Smuler og brød Forskningsmidler og forskningsinfrastruktur i primærhelsetjenesten ( smuler ) vs. spesialisthelsetjenesten ( brød
DetaljerStyret i Norsk overlegeforening har behandlet saken ved mailkorrespondanse.
Den norske legeforening Deres ref.: 14/4489 Vår ref.: TJT/ES. Dato: 24.10.2014 dokument1 Høring Gjennomgang av medisinstudiet ved NTNU Det vises til høringssak datert 14.10.2014. Styret i Norsk overlegeforening
DetaljerUniversitetssykehus i Agder?
Universitetssykehus i Agder? Kommunelegemøte på Fevik, 31.01.18 Prosjektleder Else Kristin Reitan og forskningssjef Frode Gallefoss, Forskningsenheten Respekt Faglig dyktighet Tilgjengelighet Engasjement
DetaljerSosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?
Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram
DetaljerSammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset
Sammensatte lidelser i Himmelblåland Helgelandssykehuset Sykefravær Et mindretall står for majoriteten av sykefraværet Dette er oftest pasienter med subjektive lidelser Denne gruppen har også høyere sykelighet
DetaljerLindring der du bor et mål for oss i Nord. Mosjøen, tirsdag 24. mai 2011. Magne Nicolaisen, Regiondirektør KS Nord-Norge.
Lindring der du bor et mål for oss i Nord. Mosjøen, tirsdag 24. mai 2011. Magne Nicolaisen, Regiondirektør KS Nord-Norge. Nord-Norge, mulighetenes landsdel Kommunestørrelse, geografi og bosettingsmønster
DetaljerAkuttutvalgets mandat
Akuttutvalgets mandat Befolkningsperspektivet Skole, arbeidsplasser, idrett Andre etaters rolle Frivillig sektors rolle Den akuttmedisinske kjeden (somatikk, psykisk helse og rus): Legevakt (forslag til
DetaljerPlan for legetjenesten i Bodø kommune
Plan for legetjenesten i Bodø kommune Drivere, status og muligheter Arne Myrland Helseleder Bodø kommune Drivere demografi: flere eldre 2021: ca. 225 flere 80 + 2030: ca. 1300 flere 80 + 2040: ca. 2600
DetaljerUniversitetssykehus i Agder?
Universitetssykehus i Agder? Sørlandsrådet 04.04.18 Prosjektleder Else Kristin Reitan og forskningssjef Frode Gallefoss Respekt Faglig dyktighet Tilgjengelighet Engasjement omfatter alle lokasjoner og
DetaljerLokalt akuttmedisinsk team
Sykepleiernes erfaring med akuttmedisin og lokal teamtrening i Bjarkøy kommune en undersøkelse fra 2009 Petra Parschat, Kommunelege i Bjarkøy Sissel P. Fenes, Pleie- omsorgleder I Bjarkøy kommune Frank
DetaljerDen gode døden i sykehjem
Den gode døden i sykehjem Anette Fosse - Fastlege, spesialist i allmennmedisin, ph.d. - Sykehjemslege med kompetanseområde i alders- og sykehjemsmedisin - Forsker ved AFE Bergen og Nasjonalt senter for
DetaljerSykestuemedisin skusler vi bort arven?
Sykestuemedisin skusler vi bort arven? Antall sengeplasser i sykestuer i Norge (Statistisk sentralbyrå) År Senger Institusjoner -------------------------------------------------------- 1972 1 005 64 1981
DetaljerNye undervisningsarenaer i legeutdanningen hvorfor og hvordan
Nye undervisningsarenaer i legeutdanningen hvorfor og hvordan Det nasjonale dekanmøtet 2010 Inger Njølstad, prodekan utdanning medisinstudiet, UiT Situasjonsrapport Utfordringene for helse-norge Helsemyndighetenes
DetaljerForslag til plan for introduksjonskurset
Revisjon av profesjonsstudiet i medisin ved Universitetet i Tromsø Forslag til plan for introduksjonskurset Innledning Arbeidsgruppen som i november 2008 ble nedsatt for å lage plan for introduksjonskurs
DetaljerVerdiskapende digtialt støttede samhandlingstjenester Hva er det?
Verdiskapende digtialt støttede samhandlingstjenester Hva er det? Gro Berntsen, lege og Professor Nasjonalt senter for e-helseforskning Workshop Følgeforskning på helseplattformen, Oslo 12 nov 2018 2012-2018:
DetaljerHVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN
HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN ADVANCED CARE PLAN TANJA ALME - KREFTKOORDINATOR SULA KOMMUNE / PROSJEKTLEDER BARDO DRILLER - LEGE
DetaljerDeres ref.: Vår ref.: Dato: 14/4489 28. oktober 2014
Deres ref.: Vår ref.: Dato: 14/4489 28. oktober 2014 Høringssvar Gjennomgang av medisinstudiet ved NTNU Sør-Trøndelag Legeforening (STLF) vil takke for anledningen til å komme med innspill til gjennomgangen
DetaljerHøringsuttalelse fra Fosen Helse IKS med eierkommunene Indre Fosen, Ørland, Bjugn, Åfjord og Roan om revidert Utviklingsplan /2035
St. Olavs hospital HF utviklingsplan@stolav.no. Deres ref. Vår ref. Dato 1.2.2018 Høringsuttalelse fra Fosen Helse IKS med eierkommunene Indre Fosen, Ørland, Bjugn, Åfjord og Roan om revidert Utviklingsplan
DetaljerSamhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU
Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Implementering av HPH Viktige faktorer for utfallet i vårt materiale:
DetaljerFELLES ETIKK-KVELDER SYKEHUS/KOMMUNER. ÅSE INGEBORG BORGOS Kommuneoverlege/fastlege/ praksiskonsulent
FELLES ETIKK-KVELDER SYKEHUS/KOMMUNER ÅSE INGEBORG BORGOS Kommuneoverlege/fastlege/ praksiskonsulent FJ E L L R E G I O N E N Fjellregionen Utfordring: Antall yrkesaktive Antall eldre 5500 innb, 5,4%>80
DetaljerBedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn
Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Fylkesmannens høstkonferanse 01.10.13 Samhandling i Telemark helse- og omsorgstjenesten Bjørnar Nyen Kommuneoverlege Samhandlingsreformen
DetaljerDesentralisert legeutdanning, fra et overordnet perspektiv
Desentralisert legeutdanning, fra et overordnet perspektiv Recruit & retain making it work Konferanse, Tromsø, 15. januar 2019 Trondheim Gjøvik Ålesund Hilde Grimstad Professor i allmennmedisin og atferdsmedisin
DetaljerTverrprofesjonell læring også på Helsefak
Tverrprofesjonell læring også på Helsefak Fellesmøte HSAM USAM 21.Februar 2014 Nanna Hauksdottir Prodekan utdanning Helsefak Hva er TPS? «Tverrprofesjonell samarbeidslæring» Studenter fra to eller flere
DetaljerNytt Helsehus ved UNN Harstad. Seminar for styrene i Helse Nord Bodø Frode Risdal, kommuneoverlege/enhetsleder
Nytt Helsehus ved UNN Harstad Seminar for styrene i Helse Nord Bodø 28.03.2019 Frode Risdal, kommuneoverlege/enhetsleder 1 Gode pasientforløp Helsetjenesten må tilby: Kompetanse Kvalitet Kontinuitet Felles
DetaljerOvervektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013
Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt 27. - 28. mai 2013 Hva skal jeg si noe om? Noe av det som regulerer vår virksomhet Lover, forskrifter, retningslinjer, planer osv
DetaljerGrimstad 19. november
Grimstad 19. november Hva er telemedisin? Definisjon fra nasjonalt senter for telemedisin "Telemedisin er: Undersøkelse, overvåkning, behandling og administrasjon av pasienter og opplæring av pasienter
DetaljerÅ leve og la dø i hjemkommunen
Å leve og la dø i hjemkommunen lindrende behandling der pasienten er Anette Fosse, Mo i Rana Fastlege, spesialist i allmennmedisin Sykehjemslege Praksiskoordinator (PKO) i Helgelandssykehuset Medlem i
DetaljerLegens rolle i pasientforløpet sett fra sykehusperspektiv. Gunhild Ag Indremedisiner Overlege Geriatrisk avdeling UNN
Legens rolle i pasientforløpet sett fra sykehusperspektiv Gunhild Ag Indremedisiner Overlege Geriatrisk avdeling UNN Legen på sykehuset Mottak av pasient Utredning og behandling Utskrivelse Medisinsk faglig
DetaljerSammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling
Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Ny kunnskap, ny teknologi, nye muligheter Denne strategien skal samle OUS om våre fire viktigste mål i perioden 2019-2022. Strategien skal gjøre
DetaljerStrategi. Design: Stian Karlsen Print: Skipnes kommunikasjon
Strategi Rapport publisert av: NTNU Det medisinske fakultet Institutt for samfunnsmedisin Samfunnsmedisinbygget, Håkon Jarls gate 11. 7030 Trondheim www.ntnu.no/dmf Design: Stian Karlsen Print: Skipnes
DetaljerUtdanning av fremtidens helsearbeidere
Utdanning av fremtidens helsearbeidere Program Innledning v/ Jorunn L Helbostad Fremtidens helsearbeidere sett i lys av behov i primær- og spesialisthelsetjenesten v/ Helge Garåsen og Jan Gunnar Skogås
DetaljerUtdanning av morgendagens leger. Prinsipper for revisjon av profesjonsstudiet i medisin ved Universitetet i Tromsø.
Utdanning av morgendagens leger Prinsipper for revisjon av profesjonsstudiet i medisin ved Universitetet i Tromsø. Tromsø februar 2007 Medisinstudiet ved Universitetet i Tromsø er et profesjonsstudium
DetaljerSamhandlingsreformen og kompetansebehov. Rådgiver Arnfinn Andersen, Helsefak Møte med VIN-nettverket Uvett 15. september, 2011
Samhandlingsreformen og kompetansebehov Rådgiver Arnfinn Andersen, Helsefak Møte med VIN-nettverket Uvett 15. september, 2011 Det helsevitenskapelige fakultet Helsefak Stort, ressurssterkt og komplekst
DetaljerProsjektet går ut på å kartlegge selvrapporterte akuttmedisinske ferdigheter- og utfordringer blant nyutdannede leger
Forskningsprotokoll Tittel/ navn på prosjektet: Akuttmedisinske ferdigheter blant nyutdannede leger Forskningstema: Prosjektet går ut på å kartlegge selvrapporterte akuttmedisinske ferdigheter- og utfordringer
DetaljerHandlingsplan for kronisk nyresykdom
Oppdrag fra HOD til Helsedirektoratet: Utarbeide en handlingsplan for kronisk, med vekt på forebygging og tidlig behandling i primærhelsetjenesten. Planen skal også innbefatte utredning av levende giver
DetaljerHjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten
Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten Ved Kari Korneliussen, kardiologisk sykepleier ved hjertesviktpoliklinikken, SiV, Tønsberg Kari Korneliussen,
Detaljer1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l
Forskningsstrategi Universitetssykehuset Nord-Norge HF 2013-2017 Dokumentansvarlig: Svein Ivar Bekkelund Dokumentnummer: MS0180 Godkjent av: Marit Lind Gyldig for: UNN HF Det er resultatene for pasienten
DetaljerTil Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo
Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier
DetaljerRekruttering og stabilisering av leger i kommunene
Rekruttering og stabilisering av leger i kommunene Valldal 1. juni 2018 Helen Brandstorp Leder Nasjonalt senter for distriktsmedisin/ Boaittobealmedisiinna našunála guovddáš jođiheaddji NYE FORUTSETNINGER
DetaljerMØTEINNKALLING. Saksliste
Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2014/449 ELI103 Dato: 28.04.2014 MØTEINNKALLING Til: Programstyret medisin Møtetid: 30. april 2014 kl. 14:00-15:30 Møtested: MH U8.103 Saksliste Saksnr Arkivref.
DetaljerUtvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv. Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune
1 Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune 2 Kommunene Nye oppgaver og ansvar; hastetilbud, forskning, folkehelse Nye organisatoriske
DetaljerSak I-SPU Mentorrollen og organisering av mentorvirksomheten
DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET Sak I-SPU 25-12 Til: I-SPU Møtedato: 8.mai 2012 Arkivref.: 2011/5096 ESK004/333 Sak I-SPU 25-12 Mentorrollen og organisering av mentorvirksomheten Dette notatet er utarbeidet
DetaljerBakgrunnen for den nye spesialiteten. Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin
Bakgrunnen for den nye spesialiteten Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin Pasientene Rusreform II 1.jan 2004 Ansvaret for behandling av rus- og avhengighetslidelser ble lagt til
DetaljerPasientens og pårørendes ønsker og forventninger til legen ved livets slutt på sykehjem
Pasientens og pårørendes ønsker og forventninger til legen ved livets slutt på sykehjem ----------------------------------------------------------------------------------------------------------- Anette
DetaljerNorsk medisinstudentforenings høringssvar til grunnutdanningsrapporten til Den norske legeforening
Nasjonalt styre Norsk medisinstudentforening Trondheim, 16.03.2016 Legeforeningen Norsk medisinstudentforenings høringssvar til grunnutdanningsrapporten til Den norske legeforening Vi viser til høringen
DetaljerHELSEFAGLIG UTDANNING YRKESOPPLÆRING RING ELLER AKADEMISK STUDIUM? Knut Rasmussen
HELSEFAGLIG UTDANNING YRKESOPPLÆRING RING ELLER AKADEMISK STUDIUM? Knut Rasmussen FRA ET LANGT MEDISINSK PEDAGOGISK LIV 1960 - Pedagogisk revisjon. Brodal-komité, Harlem-komité, forskerlinjer? 1962 - Opprør
DetaljerSimulering som læringsmetode for helsepersonell- Nye muligheter for fag- og kompetanseutvikling!
Simulering som læringsmetode for helsepersonell- Nye muligheter for fag- og kompetanseutvikling! 1 2 4500 dødsfall per år ved norske sykehus? 3 20.Sept 2004 11.Oktober 2004 Et samarbeid mellom Felles mål:
DetaljerFastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist
Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist Russeminaret i regi av Komité for helse og sosial i Bergen bystyre 23 februar 2011 Kristian Oppedal Fastlege Fjellsiden-legesenter Ph.d
DetaljerUnderernæring og helseøkonomi
Invitasjon til symposium om Underernæring og helseøkonomi 16. januar 2013 Radisson Blu Plaza Hotel Oslo Velkommen til helseøkonomisk symposium om underernæring på helseinstitusjoner Minst 30 % av pasientene
DetaljerLæreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift
Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerHvor står norsk allmennmedisinsk forskning - styrker og svakheter
Hvor står norsk allmennmedisinsk forskning - styrker og svakheter Forskningsrådets konferanse 2. 3. november 2009 Irene Hetlevik Prof. dr. med, spes. allmennmedisin Allmennmedisinsk forskningsenhet, Institutt
DetaljerOM LEGEREKRUTTERING OG KORLEIS BEHALDE LEGANE
OM LEGEREKRUTTERING OG KORLEIS BEHALDE LEGANE Forskningsleder Birgit Abelsen Utkantkonferansen 2018 Nordhordland Folkehøgskule, Frekhaug, 5. februar Erik, 66 år Cathrine, 34 år 1 LEGETJENESTEN I NORDKAPP
DetaljerPåregnelig kvalitet fastlegeordningens Akilleshæl? Jan Emil Kristoffersen
Påregnelig kvalitet fastlegeordningens Akilleshæl? Jan Emil Kristoffersen Noen sentrale spørsmål til oss selv Hva slags kvaliteter etterspørres av de andre? Hva slags kvalitetssystem ønsker egentlig staten
DetaljerIngunn Moser, prof/rektor, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo. Samhandling på avstand care@distance-prosjektet
Ingunn Moser, prof/rektor, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo Samhandling på avstand care@distance-prosjektet 1 Distributed home care solutions: possibilities and limitations NFR HelseOmsorg : care@distance-prosjektet
DetaljerTrening i samhandling i lokale akuttmedisinske team - hvorfor og hvordan
Trening i samhandling i lokale akuttmedisinske team - hvorfor og hvordan Helen Brandstorp PhD-student student, Nasjonalt senter for distriktsmedisin, Universitetet i Tromsø og turnusveileder, Fylkesmannen
DetaljerRecruit and Retain Erfaringer så langt fra Norge. Marianne Vanem, prosjektleder Recruit and Retain Helse Finnmark 24. september
Recruit and Retain Erfaringer så langt fra Norge Marianne Vanem, prosjektleder Recruit and Retain Helse Finnmark 24. september Bakgrunnsinfo Norge står overfor store og komplekse utfordringer innen helsevesenet,
DetaljerFakultetsstyresak 80/2010:
Fakultetsstyresak 80/2010: NY STUDIEPLAN, MEDISINSTUDIET Nedsetting av prosjektgruppe Studieplanen for medisinstudiet har gjennomgått flere revideringer frem til dagens 2005-plan. Endringene har likevel
DetaljerSAMHANDLINGSREFORMEN OG LOV OM HELSE- OG OMSORGSTJENESTER. LEON OG HALVANNENLINJETJENESTER Plenumsdiskusjon
SAMHANDLINGSREFORMEN OG LOV OM HELSE- OG OMSORGSTJENESTER. LEON OG HALVANNENLINJETJENESTER 14.30-15.30. Plenumsdiskusjon 1 2 LEON LAVESTE EFFEKTIVE OMSORGSNIVÅ Laveste effektive omsorgsnivå (Leon), introdusert
Detaljer2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING
2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING Norges største helsereform etter krigen gir fortrinn og muligheter! Eldre Forebyggende Kronisk syke Bakgrunn for Samhandlingsreformen (Stortingsmelding
DetaljerHvis det haster.. Refleksjoner om utviklingen av den akuttmedisinske kjede
Hvis det haster.. Refleksjoner om utviklingen av den akuttmedisinske kjede Utfordringsbildet Befolkningsutviklingen/demografi Flere eldre, sentralisering Forventingsgapet Personellutfordringer Færre må
DetaljerHvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø? Forberedende kommunikasjon om livets sluttfase
Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø? Forberedende kommunikasjon om livets sluttfase Anette Fosse, Mo i Rana Fastlege, spesialist i allmennmedisin Sykehjemslege Forsker på døden i sykehjem,
DetaljerAvansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master)
Samlet programbeskrivelse Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master) Varighet: 3 år Studiepoeng: 120 Organisering: Deltidsstudium Ansvarlig fakultet: Det medisinske fakultet Programnavn: Avansert
DetaljerTPS nettverkssamling i Bergen 1-2 juni 2015. En sammenligning av to modeller av skyggepraksis
TPS nettverkssamling i Bergen 1-2 juni 2015 En sammenligning av to modeller av skyggepraksis En skyggepraksis modell utført i en middel stor kommune. Studenter fra 2. studieår skygget ferdig utdannet personale
Detaljer1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og
DetaljerRURAL PIPELINE ERFARINGER FRA SKOTTLAND OG SVERIGE
RURAL PIPELINE ERFARINGER FRA SKOTTLAND OG SVERIGE Helen Brandstorp Leder, Nasjonalt senter for distriktsmedisin/ Boaittobealmedisiinna našunála guovddáš jođiheaddji Spesialist i allmennmedisin, phd, under
DetaljerKvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak
Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak Marianne Storm Førsteamanuensis i helsevitenskap, Samfunnsvitenskapelig fakultet, Institutt for helsefag Universitetet
DetaljerFREMTIDENS PRIMÆRHELSETJENESTE linjegymnastikk for fastleger, bedre helse for alle, eller begge deler? Jan Emil Kristoffersen
FREMTIDENS PRIMÆRHELSETJENESTE linjegymnastikk for fastleger, bedre helse for alle, eller begge deler? Jan Emil Kristoffersen Side 2 Side 3 Regjeringens hovedføringer «Fremtidens kommunehelsetjeneste skal
DetaljerHelse for en bedre verden. Strategi for Det medisinske fakultet, NTNU
Helse for en bedre verden Strategi 2011-2020 for Det medisinske fakultet, NTNU SAMFUNNSOPPDRAG Det medisinske fakultet skal utdanne gode helsearbeidere som kan møte utfordringene i framtidens helsetjeneste,
DetaljerFaktorer som påvirker allmennlegenes henvisningspraksis til spesialist. Organisatoriske implikasjoner. En litteraturstudie
Faktorer som påvirker allmennlegenes henvisningspraksis til spesialist. Organisatoriske implikasjoner. En litteraturstudie 14. oktober 2010 Seniorrådgiver Jan-W. Lippestad SINTEF Teknologi og samfunn 1
DetaljerStudieplan 2017/2018
Seksuell helse ved sykdom Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Videreutdanningen er et tverrfaglig deltidsstudium på 15 studiepoeng. Bakgrunn for studiet Studiet er utviklet
DetaljerGode overganger Erfaring med Virtuell avdeling
Gode overganger Erfaring med Virtuell avdeling Læringsnettverk Gode pasientforløp Østfold 7. mars 2019 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Gode og helhetlige pasientforløp Spesialisthelsetjenesten undersøkelser,
DetaljerHelseregion Stavanger. Martha Therese Gjestsen PhD kandidat Koordinator SESAM intervensjonsteam
Helseregion Stavanger Martha Therese Gjestsen PhD kandidat Koordinator SESAM intervensjonsteam Befolkningsutvikling; generell befolkningsvekst Rogaland fylke Befolkningsutvikling; økende andel eldre Prosentvis
DetaljerÅrsrapport 2002 Distriktsmedisinsk satsning ved Universitetet i Tromsø
Årsrapport Distriktsmedisinsk satsning ved Universitetet i Tromsø Ressurskommuneprosjektet Program for faglig utvikling og forskning i allmennmedisin i Nord Norge Nettverk for Distriktsmedisinsk Fagutvikling
DetaljerPasientforløp og Samhandling mellom kommune og sykehus:
Pasientforløp og Samhandling mellom kommune og sykehus: Pasientsentrert helsetjenesteteam (PSHT) Gro Berntsen, Professor Nasjonalt senter for e-helseforskning, UNN HF Primærmedisin, Univ i Tromsø Norges
DetaljerGode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?
Gode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig? Anders Grimsmo norskhelsenett Samhandlingsreformen: Helhetlige pasientforløp «Kommuner skal i samarbeid med sykehus kunne tilby helhetlige
DetaljerSamhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47
Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,
DetaljerDekanmøte i medisin 1. - 3. juni 2004 NASJONAL UTVEKSLING
Dekanmøte i medisin 1. - 3. juni 2004 Arkivkode: Sak nr.: Sak: Møte: NASJONAL UTVEKSLING Bakgrunn Spørsmålet om nasjonale utveksling for medisinstudenter har vært tatt opp ved flere anledninger. Saken
DetaljerUNIVERSITETET I BERGEN. «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune
UNIVERSITETET I BERGEN «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune Where do people wish to die Norway? 11% 74% 15% UNIVERSITY OF BERGEN
DetaljerStudieplan 2015/2016
Seksuell helse ved sykdom Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Videreutdanningen er et tverrfaglig deltidsstudium på 15 studiepoeng. Innledning Studiet er utviklet i et
DetaljerHvordan vil helsetjenestene til syke eldre bli fra 2012?
Hvordan vil helsetjenestene til syke eldre bli fra 2012? Petter Øgar, NHSs konferanse om helsetjenester til eldre, Oslo 26.09.2011 Hva er helsetjenester til eldre Forebygging, diagnostikk, behandling,
DetaljerStudieprogramportefølje ved Det medisinske fakultet
Studieprogramportefølje ved Det medisinske fakultet Status og planer Fakultetsstyremøte 28. februar 2014 Hilde Grimstad Prodekan utdanning Det medisinske fakultet Studieprogramportefølje-prosess Årshjul
DetaljerMedisinsk simulering
Medisinsk simulering Hva Hvordan Hvorfor Senter for fagutvikling og forskning Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Oslo HVA ER MEDISINSK SIMULERING? Medisinsk simulering er en metode for praktisk
Detaljerv/fagutviklingssykepleier Ragnhild L. Nystad
v/fagutviklingssykepleier Ragnhild L. Nystad Morgendagens helsearbeidere i Sapmi fleksibelt studiebehov 1. INNLEDNING Nasjonalt Utviklingssenter for sykehjemstjenester til samisk befolkning godkjent i
DetaljerStudieplan. Studieår 2014-2015 Vår 2015. Videreutdanning. 7,5 studiepoeng
av pasienter Side 1/5 Studieplan Studieår 2014-2015 Vår 2015 Videreutdanning 7,5 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen
Detaljer