Forslag til plan for introduksjonskurset

Transkript

1 Revisjon av profesjonsstudiet i medisin ved Universitetet i Tromsø Forslag til plan for introduksjonskurset Innledning Arbeidsgruppen som i november 2008 ble nedsatt for å lage plan for introduksjonskurs og gjennomgående tema i det nye medisinstudiet, legger med dette fram forslag til plan for introduksjonskurset. Plan for gjennomgående tema legges fram senere. Arbeidsgruppen har bestått av Tone Nordøy, Elin S. Mortensen, Tor Anvik, Ivar J. Aaraas, Anne Helen Hansen og Åge Wifstad. Bjørn Odvar Eriksen og Jan Størmer ble oppnevnt som medlemmer av arbeidsgruppen, men har ikke deltatt i arbeidet. Forslaget til plan bygger på premissene i rapporten Utdanning av morgendagens leger fra 2007, som beskriver introduksjonskurset slik: Medisinstudiet skal starte med et systematisk oppbygd introduksjonskurs som tar opp temaer knyttet til hva det vil si å være lege i dagens samfunn, sett i lys av de rammebetingelser som gis av samfunnsutviklingen generelt og helsetjenestens utvikling spesielt. Kurset skal omhandle en del av de temaene som tidligere har vært dekket av kurset Samfunn og sykdom. Følgende tema skal inngå: Medisinstudiet i Tromsø: innhold og oppbygging, forventninger og krav Helsetjenesten som del av velferdsstaten, inkludert nye former for organisering og finansiering av tjenestene, bl.a. aktivitetsbasert finansiering og pasientrettigheter Helse- og sykdomsforståelser, inkludert forholdet mellom folkelige og profesjonelle forståelser Legerollen, pasientrollen og lege-pasient relasjonen Kliniske beslutninger Medikalisering Refleksjon omkring etiske dilemmaer i moderne medisin Medisinsk historie Gjennomgående tema er i samme rapport definert som: Etikk Vitenskapelig metodevurdering, kritisk refleksjon, kritisk vurdering av kunnskapskilder Kommunikasjon Samarbeid og ledelse Samhandlingen mellom de ulike nivåer i helsetjenesten 1

2 Legenes forhold til teknologi Legerollen ( ) [F]or undervisning i gjennomgående tema bør kullet deles inn i basisgrupper som beholdes gjennom hele studiet. Utdanning av morgendagens leger beskriver de overordnede faglige og pedagogiske prinsippene for den nye studieplanen. Arbeidsgruppen legger til grunn at disse prinsippene blant annet skal innebære at: Studentene må tidlig få innblikk i, og erfaring fra, ulike medisinske arenaer, både i primærhelsetjenesten og i sykehus. Studentene må få tidlig pasientkontakt som skal motivere for læring og synliggjøre målet for studiet å bli lege. Erfaringene fra utplasseringen første studieår bearbeides i grupper og utnyttes som referanseramme for forelesninger over teori- og faktastoff. Basalfaglig viten integreres med elementer fra klinisk medisin slik at det skapes en grunnleggende forståelse for sammenhengen mellom basale mekanismer og kliniske hendelser og observasjoner. Studentene må tidlig møte en forventning om aktiv deltakelse og at deres egne refleksjoner og synspunkter har verdi i læringsprosessen. Arbeidet i gruppene må organiseres rundt presentasjon og/eller innlevering av oppgaver. Kommunikasjonsundervisningen bør være en integrert del allerede fra første semester. Kurset må utvikle forståelse for sentrale tema og problemstillinger knyttet til helse, sykdom og helsevesen som utgangspunkt for videre læring senere i studiene. Kurset må gi trening i kommunikasjon og samarbeid i forhold til pasienter og i forhold til medstudenter. Kurset må gi trening i selvstendig læring, problembearbeiding og formidling av faglig kunnskap Arbeidsgruppen har blitt bedt om å utarbeide et introduksjonskurs på om lag 180 timer, da er Ex. phil. holdt utenfor. Gruppen har også blitt bedt om å utrede hvorvidt dagens Ex.phil. eventuelt kan erstattes med en mer integrert modell, det vil si at relevante emner fra filosofihistorie og etikk kan inngå i medisinstudiet på en slik måte at den faglige målsetningen med Ex.phil. kan nås uten at studentene tar Ex.phil. som et eget emne. Arbeidsgruppen har vurdert ulike alternativer, men har kommet til at en slik radikal integrering neppe vil være hensiktsmessig. Det er både praktiske og faglige grunner til å heller satse på et utvidet samarbeid med Institutt for filosofi, slik at Ex.phil. kan knyttes tettere til 2

3 profesjonsstudiet, for eksempel ved at noen av oppgavene studentene skal arbeide med i Introduksjonskurset, også får en klart definert Ex.phil.-komponent, eksempelvis et etikktema. I tillegg til å bygge på relevant forskningslitteratur, erfaringer fra eget utviklingsarbeid samt studiebesøk i utlandet (Tor Anvik, Ivar J. Aaraas), har arbeidsgruppen særlig vurdert kursbeskrivelser av, og erfaringer fra, tilsvarende emner ved hhv UiO og NTNU. Beskrivelse av fagelementene Elementene som skal inngå i introduksjonskurset, kan bare delvis beskrives som fag. Flere av emnene, for eksempel legerollen og kliniske beslutninger, er i sin natur fler- og tverrfaglige. Som et minimum, skal imidlertid følgende fag inngå: Medisinsk etikk: Emnet gir en grunnleggende innføring i typiske etiske utfordringer og dilemmaer i moderne helsearbeid, samt ulike måter å analysere og begrunne etiske standpunkter på. Det vises til egen plan for gjennomgående undervisning hvor etikkundervisning er nærmere beskrevet. I det følgende er det skissert hvordan denne undervisningen kan organiseres i første studieår. Medisinsk historie: Emnet omfatter hovedtrekkene i medisinens utvikling fra antikken til i dag, med særlig henblikk på norske forhold. Medisinsk psykologi: Emnet omfatter sammenhengen mellom psyke og soma, psykologiske faktorer ved utbrudd av og i forløpet av sykdom, og psykologiske faktorer ved det å leve med kronisk sykdom og funksjonshemming. Grunnleggende utviklingspsykologiske temaer berøres, samt familiens funksjon i den psykiske utvikling og dens helsefremmende rolle. Betydningen av sosial samhandling og sosial støtte beskrives. Medisinsk kommunikasjon: Emnet omfatter grunnleggende verdier, kunnskaper og ferdigheter knyttet til kommunikasjon mellom lege og pasient. Det vises til egen plan for gjennomgående undervisning hvor kommunikasjonsundervisning er nærmere beskrevet. I det følgende er det skissert hvordan denne undervisninga kan organiseres i første studieår. Læringsmål Studenten skal: Kjenne til ulike oppfatninger av helse og sykdom, historisk og kulturelt, med spesiell vekt på den bio-psyko-sosiale modell Kjenne til betydningen av personlighetsutvikling, familiepsykologi og ulike mestringsstrategier Kjenne til hvordan samfunnsforhold virker inn på befolkningens helse Kjenne til sentrale utviklingstrekk og utfordringer i moderne helsetjeneste 3

4 Kjenne til rutiner og typiske arbeidsoppgaver ved hhv en sykehusavdeling, et laboratorium og en sykehjemsavdeling Kunne beskrive organisering, oppgavefordeling og finansieringsformer for den norske helsetjenesten Kjenne til etiske problemstillinger vedrørende helsepersonells møte med pasienter Kjenne til sentrale medisinsk-etiske begreper og argumentasjonsmåter Kjenne til hovedtrekkene i medisinens utvikling fra antikken fra til i dag Skaffe seg trening i presentasjon av eget arbeid Skaffe seg trening i å gi og ta kritikk Være oppmerksom på at mennesker reagerer forskjellig på sykdom Være seg bevisst egne reaksjoner i møtet med mennesker i ulike livssituasjoner eller fra ulike kulturer Kunne beskrive de forskjellige faser av en typisk lege-pasient konsultasjon og hva som er de viktigste tema i hver av fasene Kjenne til, og trene på, kommunikasjonsferdigheter som er nyttige i de innledende og avsluttende fasene av en konsultasjon Trene på å observere, beskrive og gi konstruktiv tilbakemelding på egne og andre studenters ferdigheter i møte med pasienter Læringsformer Utplassering Tanken om tidlig pasientkontakt videreutvikles fra dagens studieplan slik at i tillegg til utplassering hos allmennpraktiker første semester, utnyttes flere arenaer for pasientkontakt og læring. I foreliggende plan kan det ikke gis detaljerte beskrivelser av hvordan en slik utplassering kan organiseres og struktureres, men utplasseringen kan for eksempel foregå på denne måten: Utplassering hos allmennlege utvides fra 2 til 3 obligatoriske dager. De to første dagene benyttes som nå til observasjon av legens og medarbeidernes arbeid med pasienter. I løpet av disse dagene gjøres avtale om en samtale med en pasient den tredje dagen. Samtalen skal ha form av et intervju hvor pasienten først intervjues om sine erfaringer med helsevesenet og sykdom, og deretter om andre tema som er definert på forhånd. Intervjuet skrives ut og benyttes i arbeidet i Basisgruppen seinere (se nedenfor). Eksempler på tema: Hva slags lege er det folk trenger? Hva mener du det er særlig viktig at medisinstudenter lærer seg i løpet av studietida? Hvordan kan en lege best ivareta en pasient med kronisk sykdom? 4

5 Sykehjem og hjemmebasert omsorg: Hver student, evt. to studenter sammen, får tildelt en pasient, som de skal besøke og ha en samtale med. Basert på samtalen lager studenten et skriftlig notat om hva de lærte og om hva de videre må lære for å forstå mer om pasientens sykdomshistorie og nåværende medisinske situasjon. Notatet leses høyt og diskuteres i et påfølgende gruppearbeid sammen med andre studenter. Alle i gruppen gjennomfører tilsvarende pasientsamtaler, leser opp sine notater og får dem drøftet i gruppen. Hver student følger opp sin pasient med gjentatte samtaler, notatskriving og påfølgende gruppearbeid med jevne mellomrom første studieåret. Gjennom de langsgående samtalene og gruppearbeidet får alle innsikt i mange forskjellige pasient- og sykdomshistorier og hvordan livssituasjon, behandlings- og omsorgsbehov hos pasienter med kroniske tilstander endrer seg over tid. Gruppearbeidene vil samtidig gi grunnstoff for å lære om kommunikasjon og etiske spørsmål. Patologisk anatomisk avdeling: Grupper på ca 10 studenter. Studentene får presentert en remisse med en klinisk problemstilling. Denne skal tilhøre et operasjonspreparat. Studentene får hjelp til å gjøre en anatomisk orientering av preparatet og vil deretter se hvordan en av legene ved avdelingen beskjærer preparatet og tar ut representative snitt til mikroskopering. Dagen etter kan de følge med på hvordan dette materialet blir prosessert i avdelingen før det blir gitt til en lege for diagnostikk. De vil sitte rundt et 10-hodet mikroskop og se det histologiske bildet og deretter se hvordan dette besvares på en mal. De bør også se f eks en godartet føflekk, blindtarm eller galleblære fra den kommer til avdelingen, snittes og til svar sendes ut.. Dette vil til sammen ta 2 dager. Mikrobiologisk avdeling: Grupper på max 10 studenter. En gruppe på bakt. avdeling og en på virus. Studentene kan være med på å så ut ulike prøvematerialer. Når de skal leses av dagen etter, skal studentene være med på dette og se hvordan de besvares. De kan få en introduksjon til ulike hurtigtester. Videre kan de være med på å kjøre en enkel Elisa. Studentene kan følge en pharynxprøve. Disse kommer på transport mediu. De kan se på forbehandlingen av prøven og hvordan de blir ekstrahert og satt opp for kjøring sv PCR. Røntgen: Her kan studentene følge en henvisning på en inneliggende kreftpasient. De kan se hva en radiograf gjør av forberedelser til en kontrastmiddelundersøkelse. Deretter se på de ferdige bildene sammen med en røntgenlege. Videre se en ultralydundersøkelse og få en viss forståelse for hva en MR-undersøkelse innebærer. Studentene kan være på brystdiagnostisk senter og se hvordan et positivt funn blir fulgt opp og også se på prøvetaking. Klinisk kjemisk/blodbanken: Studentene kan være med på poliklinisk blodprøvetaking. De kan kjøre enkle analyser. Ved Blodbanken kan de se hvordan man typebestemmer blod. De kan også være med å kjøre en Elisa. Kliniske avdelinger UNN: Utplassering skjer over 2 ½ etterfølgende dager i avdelinger med sengepost. To studenter går sammen. Dag 1 deltar studentene på morgenmøte i avdelingen. Deretter på previsitt og visitt på sengeposten. Etter visittrunden avtales møte med en pasient som de snakker nærmere med. Dette kan gjerne være en pasient som neste dag skal opereres, eventuelt skal til undersøkelse, skal til strålebehandling eller lignende. Studentene er tilbake i avdelingen neste dag og deltar på morgenmøte og previsitt. De følger deretter med pasientens program den dagen. 5

6 Basisgrupper Basisgruppene bør bestå av 8 studenter i hver gruppe som møtes ukentlig på en fast ukedag gjennom hele kurset. Hver gruppe har en fast lærer som også kan fungere som mentor for gruppens medlemmer. Lærer deltar på gruppemøtene når studentene skal drøfte oppgaveløsninger, og når de skal gi presentasjoner i gruppa. I basisgruppene skal studentene arbeide parvis eller sammen med hele gruppa med pasientbaserte oppgaver som presenteres for deler av eller hele kullet, eller som leveres på ClassFronter. Eksempler: På første møtedag i basisgruppene får studentene bli kjent med lærer og med hverandre, og får en introduksjon til bruk av rollespill. Deretter bruker de rollespill til å trene parallelt i grupper på 3 studenter med å intervjue en pasient om de tema som er aktuelle når de seinere skal gjøre intervju under utplasseringa på allmennlegekontor (se ovenfor). Hver gruppe spiller tre forskjellige rollespill og hver student får prøve seg i hver av de tre rollene som hhv. pasient, intervjuer og observatør. Lærerens oppgave som mentor tilsier minst én individuell samtale med studentene i gruppa i løpet av hvert semester. Formålet med samtalene bør være to-delt: Kunnskapsevaluering: å monitorere studentens progresjon i læringsprosessen og hjelpe studenten med å sette egne læringsmål, basert på mappeevaluering og innsats i Basisgruppa ( Formativ evaluering ) Atferdsevaluering: å vurdere studentens evne til oppfyllelse av obligatoriske krav og profesjonell atferd, basert på innleveringskrav og aktivitet i Basisgruppa ( Summativ evaluering ). Til støtte for lærernes arbeid med individuell evaluering utarbeides en veileder med oversikt over elementer som skal evalueres, og hvilke kriterier som skal legges til grunn for evalueringen. Slik individuell mentorering kan fortsette gjennom hele studiet. Forelesninger Forelesninger brukes til å formidle faktastoff og temaoversikter. Forelesninger og basisgruppeundervisning kan for eksempel knyttes sammen på den måten at ukedagen som settes av til introduksjonskurset, starter med en forelesning Studentene arbeider så i grupper (hovedsakelig uten lærer til stede) og møtes i plenum (med lærer til stede) kl Kommunikasjon Selv om kommunikasjon ikke er nevnt som tema for Introduksjonskurset i rapporten om Morgendagens leger, er det nærliggende å legge denne undervisningen i første studieår til Introduksjonskurset, fordi den praktiske undervisningen kan basere seg på studentenes erfaringer fra utplasseringsperiodene. Vi anbefaler at kommunikasjonsundervisningen løper langsgående gjennom hele kurset og organiseres med forelesninger og trening i basisgruppene. 6

7 Eksempler: Undervisningen kan for eksempel skje slik: Uke A: Plenumsforelesning 2 timer: Introduksjonsforelesning om grunnleggende prinsipper for kommunikasjon. Studentene introduseres til PSOAP-modellen og blir kjent med tema som er viktige i Innlednings- og Avslutningsfasen. Basisgruppearbeid 3 timer: I Basisgruppene arbeider studentene med rollespill som tar for seg de samme fasene. Det gjøres videoopptak av rollespillene, og hver student får med seg sitt opptak hjem. Det forventes at studentene ser gjennom opptaket og vurderer sine egne ferdigheter etter et enkelt skjema. Skjemaet skal leveres elektronisk i Fronter før neste Basisgruppemøte. Uke B: Basisgruppearbeid i 4 timer: Alle 8 studentene viser korte klipp fra sin egen video og får konstruktiv tilbakemelding fra lærer og medstudenter på bruk av ferdigheter etter de samme prinsippene som er utarbeidet for videogruppene i Kurs 16. De neste ukene belyses andre tema i de samme fasene med nye rollespill, og etter hvert inkluderes også fasen med sykehistorien og temaene om struktur og samarbeid. Dersom det gis rom for 4 slike økter i høstsemesteret og 4 i vårsemesteret vil alle studenter ha sett seg sjøl på video 4 ganger i løpet av første studieår, i tillegg til at de har trent på å observere, beskrive og gi konstruktiv tilbakemelding på til sammen 28 konsultasjoner fra de andre studentene i gruppa. Dersom dette bruker for mye av undervisningstida i Introduksjonskurset, kan kursets timetall utvides, eller hele kommunikasjonsdelen kan tas ut av Introduksjonskurset og legges til en annen ukedag. Obligatoriske elementer Alle utplasseringer Alt arbeid i Basisgruppene inkludert visning av 4 videoopptak Egne framlegg i grupper og i plenum Innlevering av oppgaver i ClassFronter, herunder skåringsskjema fra 4 videoopptak Plassering og varighet I løpet av de to første ukene av studiet gis det for eksempel 4 6 introduksjonsforelesninger, som blant annet forbereder studentene på den første utplasseringen, som kan legges til tredje studieuke. Kullet deles deretter i tre. 1/3 utplasseres i kliniske avdelinger, UNN; 1/3 ved 7

8 sykehjem/hjemmebasert omsorg; 1/3 utplasseres ved laboratorier UNN. Deretter møtes basisgruppene hver onsdag fram til ca midt i vårsemesteret (påske). De ulike temaene undervises som egne bolker, altså slik at for eksempel medisinsk historie behandles tre onsdager på rad Alternativt kan utplasseringsperiodene spres utover hele studieåret, slik at studentene for eksempel er utplassert hver 3.-4.uke. Slik kan det lages konkrete læringsmål for hver enkelt utplassering som så kan brukes som kliniske case i undervisninga i Basisgruppene og i plenum etterpå. En slik spredning vil også bidra til å opprettholde fokus på læring i en klinisk sammenheng gjennom hele studieåret. Evaluering Mappeevaluering og framlegg. Kjernelitteratur Dette er det vanskelig for arbeidsgruppen å ta stilling til, da det er kursleders ansvar å finne fram til egnet litteratur. På vegne av arbeidsgruppen Åge Wifstad,