Nye undervisningsarenaer i legeutdanningen hvorfor og hvordan

Transkript

1 Nye undervisningsarenaer i legeutdanningen hvorfor og hvordan Det nasjonale dekanmøtet 2010 Inger Njølstad, prodekan utdanning medisinstudiet, UiT

2 Situasjonsrapport Utfordringene for helse-norge Helsemyndighetenes svar Helseprofesjonsutdanningenes utfordringer med spesielt fokus på UiT og Nord-Norge UiTs tilnærming til samhandlingsreformens krav Uløste problemer 2

3 Store utfordringer for helse-norge Eldrebølgen: Andel og antall eldre vil øke sterkt Forebygging ønskelig, men hvordan? Multikulturelt Norge: Stor innvandring av folk med fremmedkulturell bakgrunn og (delvis) stort behov for helsehjelp Rus: flyttet fra omsorgs- til helse - feltet Fremdeles skjev lege- (og andre helsearbeidere) dekning nasjonalt og regionalt og rekrutteringsproblem til deler av helsetjenesten 3

4 Ny organisering av helsetjenesten Bedre samhandling mellom nivå - fagområder yrkesutøvere på samme nivå Interkommunalt samarbeid (Senjalegen) Distriktsmedisinske (lokalmedisinske) sentra Sykehjem med akutt-sengeplasser Intermediæravdelinger 4

5 Foreslåtte endringer i legeutdanningen Turnustjenesten avvikles Hdir: Nybegynnerstillinger for alle leger opprettes, varighet 2 år, herav 1 år i kommunehelsetjenesten Endringer i spesialistutdanningen økt ansvar til universitetene 5

6 Konsekvenser for helseprofesjonsutdanningene Stort behov for nye læringsarenaer Stort behov for utdanning i samhandlingskompetanse Revisjon av eksisterende studieplaner nødvendig Legeutdanningen: grunnutdanning og videre- og etterutdanning må samordnes 6

7 Rekrutteringsproblem - leger i kommunehelsetjenesten I dag: ca yrkesaktive leger, ca fastleger Fra 2001: 22% økning leger i spes.helsetjenesten 8% økning fastleger Forgubbingsproblem Behov: legestillinger i årene framover (Hdir 2008) 7

8 Regionale forskjeller: Andel fastlegelister uten (fast) lege Oslo, Vestfold, Østfold, Buskerud, Vest-Agder: 0,0% Nordland : 15,5% Troms : 17,1% Finnmark : 15,9% Norge, gjennomsnitt : 4,7% Kilde: Hdir.Nøkkeltall for helsetjenesten

9 Hvordan påvirke studentenes valg: Eksponér dem for det du vil de skal velge Universitetet i Tromsø Medisin, odontologi, helse- og omsorgsfag: Praksiserfaring gjennom hele studiet Desentralisert praksis Northern Ontario School of Medicine, Canada Kvoter for studenter fra nord Desentralisert studium 40% av studietida i distrikt McMaster University, Canada Desentralisert studium (allmennpraksis) for deler av kullet 9

10 Medisinstudiet i Tromsø Hvor blir det av dem som utdannes her? Studie 1988: Forsdahl, Grundnes & al. 1993: Tollan & Magnus. Resultater Basert på fem års siden eksamen ( ): 72 % av Tromsø-kandidater fra nord arbeidet i Nord-Norge 36 % av Tromsø-kandidater fra sør arbeidet i Nord-Norge Basert på elleve år siden eksamen ( ): 82 % av Tromsø-kandidater fra nord arbeidet i Nord-Norge 37 % av Tromsø-kandidater fra sør arbeidet i Nord-Norge 2004: Alexandersen, Hasvold & al. Basert på fem år siden eksamen ( ): 75 % av Tromsø-kandidater fra nord arbeidet i Nord-Norge 19 % av Tromsø-kandidater fra sør arbeidet i Nord-Norge 7 % av Oslo-kandidater (UiO) arbeidet i Nord-Norge Utlånt av Ivar Aaraas, ISM, UiT 10

11 Catch them young and treat them nice! Spesialistutdanning i kardiologi, UNN De første 25 kandidater siden 1975: 5 ble her Forandringen: Rekrutterte nyutdannede leger fra medisinstudiet i Tromsø Endrede betingelser for ansettelse Catch them young and treat them nice» Professor Knut Rasmussen Kompetansebygging ved øyeavd, UNN 0-1 professor siden 1975, én 1.aman noen år Forandringen: Rekrutterte leger utdannet ved UiT, født og oppvokst i landsdelen, lyst til å bli her Du må bygge på lokale ressurser!» Overlege Terje Christoffersen 11

12 Ønske om framtidig yrke Pilotundersøkelse turnusleger i Troms 2008/9 2008/9, n=50, 60% kvinner Ønske om jobb (9 kategorier) (% ja) Somatisk sykehusavd > 70% Fastlege 60% Psykiatrisk sykehusavd < 20% DPS < 10% Ønsket kommunestørrelse

13 Studiemodell 1973 Integrering biomedisin og kliniske fag Helhetsperspektiv: Biologi sosiologi psykologi Problemorienterte oppgaver Tidlig praksis og pasientkontakt Mer vekt på allmennmedisin Lang praksisperiode i landsdelen, 5.studieår 8 uker kirurgisk avdeling (lokalsykehus) 8 uker medisinsk avdeling 8 uker allmennpraksis 13

14 Pågående revisjon av medisinstudiet i Tromsø: Revolusjon eller revisjon? Ekstern vurdering Borghild Roald-komiteen 2006 Intern revisjonsprosess 2009 nye rammebetingelser Fusjon UiT og Høgskolen i Tromsø Restrukturert UNN Samhandlingsreformen Ny styringsgruppe, bredere forankring UiT, rektoratnivå UNN, direktørnivå Kommunehelsetjenesten Tromsø (eldreoverlegen) KS 14

15 Det helsevitenskapelige fakultet Stort, ressurssterkt og komplekst (40-45% av UiT) 7 institutter 950 ansatte 2900 studenter En nasjonal nyskapning Utdanning for samhandling Praksisnær Tverrfaglige forskningsgrupper/-satsinger Utdanning 10 helseprofesjonsutdanninger 22 studieprogram, 11 videreutdanninger + + God rekruttering Forskning disputaser per år Sterke miljø større satsinger 15

16 Sentrale utdanningsmål Nyskapende tilnærming til praksis i utdanningene Utvikling av samhandlingskompetanse hos alle profesjonsstudenter Nasjonalt ledende mht fleksible (desentraliserte) utdanninger Systematisk bruk av simulering som pedagogisk verktøy God pedagogisk kompetanse hos undervisere og praksisveiledere 16

17 Utdanningsmål : Nyskapende tilnærming til praksis i utdanningene Ta i bruk flere undervisningsarenaer, som Sykehjem Hjemmebasert omsorgstjeneste Allmennlegepraksis Lokalmedisinske sentra Distriktspsykiatriske sentra (Student) poliklinikker» UNN Tromsø, Harstad, Narvik Studentdrevet sengepost(?) Skape en Vinn-vinn-situasjon der studentundervisning bidrar til økt faglig kompetanse ved praksisinstitusjonene 17

18 Medisin- og helsefagbygget, UiT, : Utdanning for samhandling i helsetjenesten Stalsbergutvalget 18

19 Utdanningsmål : Utvikling av samhandlingskompetanse Trygghet på egen fagkompetanse Kunnskap om og respekt for andres fagkompetanse Erfaring fra praktiske samhandlingssituasjoner under veiledning Simulerte komplekse situasjoner (akuttmedisin, alvorlig sykdom) Samarbeid om utredning, pleie og behandling av reelle pasienter (sykehjem, sengepost, kommunal helsetjeneste) 19

20 Fra 2009 desentralisert legeutdanning i Nordland to siste studieår Fra før: årsstudenter ved NLSH (Bodø) Fra 2009: Inntil årsstudenter ved NLSH og kommuner i Nordland Inntil årsstudenter ved NLSH + kommunehelsetjeneste Samme studietilbud som i Tromsø Undervisning lokale krefter + undervisere fra Tromsø + (litt) undervisning i Tromsø Utredning Medfak UiT 1999: 120-planen, landsdelsmodellen 20

21 Revidert studiemodell Mer praksisnært enn før, flere læringsarenaer enn før gjennom hele studiet Beholde 5. år: lokalsykehus 16 uker, fastlegekontor 8 uker Beholde 6. år med kliniske moduler, men case-basert fra primærhelsetjeneste til spesialisthelsetjeneste til primærhelsetjeneste trening i samhandling med andre studentgrupper Læringsarenaer i og utenfor universitetsklinikken Desentralisert studieforløp for deler av kullet? 21

22 Nye læringsarenaer - hovedutfordringer Økonomi Avtaleverket Veiledningsressurser, veiledningskompetanse Logistikk mht samundervisning studentgrupper Utbygging av IKT-funksjoner 22

23 Hva skal praksisarenaene bidra med? Personell: tid og kompetanse Praksisveiledning Teoretisk undervisning? Samarbeid med UiT Pasienter lokaler utstyr Avklaring: Avtaler samarbeidsorgan/møteplass mellom utdanningsinstitusjon og kommunehelsetjenesten 23

24 Bruk av praksisarenaer og samhandling i utdanningene: økonomi og styringskrav Undervisningstilskudd til regionale helseforetak: HOD Honorering av fastlegekontor: UiT Honorering av fylkeskommunale tannklinikker: UiT Psykologistudenter - intern + ekstern klinikk: UiT I dag: Ingen undervisningstilskudd til kommunal / interkommunal helsesektor?! Kommunehelsetjenesten plikter innenfor sine rammebevilgninger (kommunehelsetjenesteloven) 24

25 Undervisningstilskudd til primærhelsetjenesten / nye undervisningsarenaer Hvem har ansvaret for ressurstildeling? Hvor store tilskudd? Hvilke betingelser? Hvordan kan universitetene bidra til vinn-vinnsituasjon? Tilskudd direkte til praksisarenaene eller indirekte (via universitetene) Tilsetting som universitetsveileder Hospitering/ kompetanseutveksling 25

26 Nye praksisarenaer risikovurdering! Økonomi Hvor mye, hvor lenge Alle eller deler av studentgruppene Enkeltvis eller grupper Hvor bredt praksisfelt (fastleger vs lokalmedisinske sentra vs sykehus) Sårbarhet (ustabil legedekning) Økonomi Prosjekt Evaluering og forskning 26

27 Nye undervisningsarenaer ressursvurdering! Vilje til nytenkning, ønske om forandring 30 års erfaring med praksisutplassering i hele landsdelen Godt samarbeid med UNN / NLSH / Helse Nord Godt samarbeid med praksislærere allmennmedisin Nasjonalt senter for distriktsmedisin Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin Erfaring med desentralisert studium i sykepleie og fysioterapi Erfaring med samundervisning medisin- og helsefagstudenter 27

28 Hvilke faktorer er viktig for valg av yrkeskarriere og bosted? Pilotundersøkelse turnusleger i Troms momenter, skala 1-9, andel (%) med score 7-9, dvs svært viktig Fagområde Fagmiljø 74 % (30% score=9) Mulighet til forskning Liten vaktbelastning Fastlønnstilling Høy inntektsmulighet Bokostnader Arbeidsmuligheter for partner 86 % (52% score=9) Gode friluftsmuligheter Variert kulturtilbud Gode handlemuligheter Nærhet til familie/venner 72 % (46% score = 9) Svein Steinert et al, upubliserte data 28

29 Stabilisering av helsepersonell i kommunene Tilstrekkelig bemanning Meningsfulle og lærerike pleie- og behandlingsoppgaver Faglig påfyll: seminarer, kurs, hospitering Forskningsmuligheter Arbeidsmuligheter for partner 29

30 Studiestart 1973 mot mange odds: Stor skepsis i etablerte fagmiljø i Oslo og Bergen (bl.a. Brodalutvalget) Helsedirektøren: Ikke nok pasienter og sykdommer til en universitetsklinikk i Tromsø Harstad Tidende: Nedstigning fra tårnet (akseptere at) våre sykdommer er temmelig ordinære og ikke egnet til å bibringe vordende læger noen særlig innsikt i skrøpelighet og hvordan denne kan overvinnest 30

31 Helsefak UiT JA - vi kainn! 31

32 32

33 33

34 Nasjonalt ledende innen fleksible utdanninger Desentraliserte studietilbud til studenter som ikke kan flytte for å få utdanning Godt faglig og pedagogisk samarbeid mellom Helsefak og praksisinstitusjoner i distrikt Godt utbygget IKT-tjeneste med nettbasert læringsmateriell og solide støttefunksjoner innen videokonferanse og annen samtidig to-veis kommunikasjon 34

35 Sentrale utdanningsmål UiT Tilby utdanningsløp rettet mot befolkningens og arbeidslivets fremtidige behov for kompetanse Styrke pedagogisk kompetanse hos undervisere og praksisveiledere Utvikle samhandlingskompetanse hos alle profesjonsstudenter Ledende mht fleksible (desentraliserte) utdanninger Dynamisk og nyskapende utdanningsinstitusjon 35

36 Utdanningsløp rettet mot befolkningens og arbeidslivets fremtidige behov for kompetanse Videreføre etablerte profesjonsutdanninger og relevante masterutdanninger Etablere nye mastertilbud som er relatert til befolkningens behov for helsetjenester, sikrer effektiv ressursutnyttelse i fagmiljøet og har et stabilt rekrutteringsgrunnlag. Tilby kvalitetssikrede internasjonale utvekslingsopphold i alle utdanningsprogram ved fakultetet. Videreutvikle bruk av praksis i utdanningene og ta i bruk flere undervisningsarenaer for alle profesjonsstudenter i kommunehelsetjenesten og i helseinstitusjoner. Skape en vinn-vinn-situasjon der veiledning av studenter bidrar til økt faglig kompetanse ved praksisstedene. 36

37 Oppsummering Sentrum -periferi Lakseeffekten! Favoriser lokale studenter Utdanningene ut til studentene eller vice versa Ikke glem: Kamp om ressurser og makt Gi dem praksiserfaring fra feltet Catch them young and treat them nice! 37

38 Idealer og visjoner i 1973 Ny studiemodell Integrering biomedisin og kliniske fag Helhetsperspektiv: Biologi sosiologi psykologi Problemorientert studium; oppgaver med utgangspunkt i allmennpraksis Tidlig praksis og pasientkontakt Lang praksisperiode i landsdelen, utenfor universitetsklinikken 8 uker kirurgisk avdeling (lokalsykehus) 8 uker medisinsk avdeling 8 uker allmennpraksis 38

39 Hvor kommer lægene fra og hvor blir de av? Kjernegruppen i alle landsdeler: leger som er født der Lakseeffekten: 30 % høyere tendens til å flytte hjem heller enn et annet sted Autorisasjon etter fødested * Nord-Norge 38.5 Trøndelag 41.2 Vestlandet 57.7 Sørlandet 64.7 Østlandet 60.5 *Antall leger født i hver region/ innbyggere 39 Bertelsen T. Tidssskr Nor Lægeforen 1963;83:861-70

40 Framtidsperspektiver I dag: 5 yrkesaktive per pensjonist : 2,5 3 yrkesaktive per pensjonist SSB-scenario 2030: kan mangle årsverk i helsesektoren (helsefagarbeidere og sykepleiere) 2020: dobbelt så mange > 80 år som i dag 40

41 Historisk bakgrunn Universitetet i Tromsø Kjøpmann Hans A Meyer 1918 (Tidens Tegn): Det eneste effektive botemiddelet er etter min mening at skaffe landsdelen egne høiskoler og universitet, først og fremst da det siste. Da vil vi, tror jeg, snart faa nok av dygtige mænd med rot i folket og kjendskap til landsdelen, folk som føler seg hjemme heroppe i Nord-Norge, og finder det selvsagt og naturlig at leve sit liv og øve sit arbeide her. 41