Hvordan sikre tilgang på nok og riktig kompetanse for å få til visjonær samhandling?

Transkript

1 Hvordan sikre tilgang på nok og riktig kompetanse for å få til visjonær samhandling? Samhandlingskonferanse UNN OSO 2014 Inger Njølstad Prodekan utdanning medisin og odontologi Det helsevitenkapelige fakultet

2 Viktige drivere for endring i utdanning og yrkesutøvelse Statlige reformer og styringsdokumenter Samhandlingsreformen (HOD) Meld.st. 13 Utdanning for velferd Samspillmeldingen (KD) Helse og omsorg 21 (HO21) nasjonalt strategidokument Regionale styringsdokumenter Kompetansebehov i kjølvannet av samhandlingsreformen Tiltaksplan for kompetanseutvikling i kjølvannet av samhandlingsreformen (2013) Høyere utdanningsstruktur i endring (høgskoler + universitet): uvisst utfall Kommunestruktur i endring - uvisst utfall

3 Framtidsperspektiver I dag: 5 yrkesaktive per pensjonist : 2,5 3 yrkesaktive per pensjonist SSB-scenario 2030: kan mangle årsverk i helsesektoren (særlig helsefagarbeidere og sykepleiere) 2020: dobbelt så mange > 80 år som i dag Ungdomskullene blir mindre enn før

4 Historisk bakgrunn UiT Norges arktiske universitet 1918 Kjøpmann Hans A Meyer (Tidens Tegn): Det eneste effektive botemiddelet er etter min mening at skaffe landsdelen egne høiskolerog universitet, først og fremst da det siste. Da vil vi, tror jeg, snart faa nok av dygtige mænd med rot i folket og kjendskaptil landsdelen, folk som føler seg hjemme heroppe i Nord-Norge, og finder det selvsagtog naturlig at leve sit liv og øve sit arbeide her Stortinget vedtar å opprette Universitetet i Tromsø

5 Det helsevitenskapelige fakultet Stort, ressurssterkt og komplekst (40-45% av UiT) 8 institutter 1000 ansatte 3000 studenter En nasjonal nyskapning Utdanning for samhandling Praksisnært Tverrfaglige forskningsgrupper/-satsinger Utdanning 12 helseprofesjonsutdanninger 23 studieprogram, 11 videreutdanninger + + Trenger vi flere? Får vi flere eller færre?

6 Studieprogram og størrelse (relativ nasjonal andel i 2012-tall) Sykepleier (145/3938; 3,7%) (NN-totalt 476/12%) Økt opptak fra 2012: 120 heltid + 70 desentralisert Bioingeniør (21/202; 10% ) Tannpleier (17/101; 17% ) Ergoterapeut (24/195; 12%) Fysioterapeut (28/274; 10%) Radiograf (30/173; 17%) Tannlege (40/150; 26%) Psykolog (45/220; 16% ) økt med 10/år fra 2012 Farmasøyt (35/125; 28%) Lege (106/600; 17%) økt fra 2014 Master-/videreutdanninger Flerfaglig, sykepleie, barnevern, ABIKO, helsesøster og jordmor 6

7 Hele helsetjenesten i Nord-Norge er involvert Kommunehelsetjenesten (88 kommuner) Fylkeskommunal tannhelsetjeneste Spesialisthelsetjenesten Privatpraktiserende fysioterapeuter Apotek Alle helseforetak Private helseinstitusjoner

8

9

10 Utdanning - Helsefak 2020 Tverrprofesjonell samarbeidslæring Kvalitetskultur i utdanning Enhet for helsefaglig pedagogikk Utdanningsforskning Nye studieplaner Farmasi, lege, sykepleie, psykologi Nye studier Helseteknologi, ernæring Spesialistutdanning leger/tannleger Regionalisering av legeutdanningen Nordland og Finnmark Samarbeid med helsetjenesten Arenaer for samspill Innhold - dimensjonering utdanning Kombinerte stillinger

11 Dagens situasjon mht praksis i studiene ved Helsefak 23 studieprogram studenter i ekstern praksis hvert år > studentuker i praksis hvert år Store variasjoner i omfang Få dager observasjonspraksis ----> 50% praksis Store variasjoner i fordeling spesialist-/primærhelsetjeneste - praksis Store variasjoner i betaling for praksis Stort behov for nye praksisarenaer i primærhelsetjenesten og i sykehus

12 Utgifter til praksisundervisning og samhandlingsundervisning Helseforetakene: sørge for ansvar Pengene følger med studentene Kommunene: medvirke til Ingen penger følger med studentene Utdanning til samhandlingskompetanse Ingen penger i potten verken til kommunene eller til utdanningsinstitusjonene

13 INTER-BASE (HelFel) 1. semester: Felles helsefaglige tema for profesjonsutdanningene Forberedelse til universitetsstudier og profesjonell kompetanse INTER-PRAX Siste studieår IP samarbeidslæring om reelle pasienter i praktiske situasjoner Kjenne sin egen kompetanse for å verdsette og nyttiggjøre seg andres kompetanse INTER-SIM Siste studieår (leger, sykepleiere, radiografer etc) Campus Tromsø (FOSS) og desentralisert (Bodø, Hammerfest etc) Håndtere adekvat akutte og/eller komplekse pasientsituasjoner Avanserte dukker Teknologiske løsninger: VAKE, Videocare

14 Tverrprofesjonell samarbeidslæring TPS Aksjonsforskningsprosjekt Bente Norbye Call-out - Ergoterapistud - Fysioterapistud - Legestud - Sykepleierstud Undersøker og diskuterer pasienter sammen. Lærer om, av og med hverandre. 14

15 Enhet for helsefaglig pedagogisk utvikling «HelPed» Et tre-årig prosjekt fra Tre stillinger pluss to professor II stillinger Faglig/pedagogisk Rådgiving og veiledning i forhold til undervisningsopplegg Kollegaveiledning eller andre former for pedagogisk støtte Pedagogisk poliklinikk Veilederopplæring Egen stilling til veilederopplæring Kurs og opplæring for alle som har undervisningsansvar. TPS -Tverrprofesjonell samarbeidslæring Teknologi i utdanningene Diverse; klikkerprosjekt, virtuelle pasienter, e-læringsportal Forskning og fagutvikling Forskning på utdanning Aksjonsforskning TPS i praksis, følgeforskning ny studieplan medisin

16 Hvordan skaffe (nok) kompetanse til hele landsdelen?

17 UiT 1973 Helt ny studiemodell Tidlig praksis og pasientkontakt Lang praksisperiode i landsdelen, 5.studieår 8 uker kirurgisk avdeling 8 uker medisinsk avdeling 8 uker allmennpraksis Tydelig samfunnsoppdrag Kvoteordning ved opptak

18 Hvor blir det av dem som utdannes her? Leger utdannet * 82% av UiT-kandidater fra nord arbeidet i Nord-Norge 37% av UiT-kandidater fra sør arbeidet i Nord-Norge Leger utdannet ** 75 % av UiT-kandidater fra nord arbeidet i Nord-Norge 19 % av UiT-kandidater fra sør arbeidet i Nord-Norge 7 % av Oslo-kandidater (UIO) arbeidet i Nord-Norge Tannleger 90 % av UiT-utdannede tannleger arbeider i Nord-Norge *Tollan A, Magnus J. Tidsskr Nor Legeforen **Alexandersen Ø et al. Tidsskr Nor Legeforen

19 Fleksible og desentraliserte utdanninger Desentralisert sykepleierutdanning en suksess! Desentralisert fysioterapeututdanning Desentraliserte videreutdanninger Regionalisering av medisinstudiet Fra 2009: 6. årsstudenter ved NLSH /Bodø (25) Utredes: 6. årsstudenter til Finnmark (Hammerfest-Alta-Karasjok (12) Satsingsområde for UiT : Midler til nyskapende tiltak i undervisningen: Såkorn, utvikling, fyrtårn (kr 3,5 mill 2014) Digitalisering av undervisning, MOOC (praksisveiledning), læringsstier på nett,

20 Videreutdanning: «Mastersyke» eller nødvendig kompetanse? Helsetjenestens behov: Kompetent personell for de kliniske oppgavene som skal gjøres Spesialsykepleier (ABIKO) Helsetjenestens behov: Kunnskapsbasert praksis (behandling) Forbedringer i tjenesten (forbedringskunnskap) Fagutvikling Metodekunnskap, lese/forstå forskningslitteratur, formulere problemstillinger som skal løses Master-kandidater Ikke nødvendigvis motsetning mellom de to!

21 Fleksibilitet klinisk videreutdanning/master Må utvikle videreutdanningene: Kliniske spesialemner inngår i ABIKO og masterutdanning Fleksibel (desentralisert) utdanning Kjerneemner og valgfrihet Emner kan tas enkeltvis eller samlet gir samlet en formell klinisk kompetanse som avsluttes eller bygges videre til full mastergrad

22 Forslag: opprette emner i Distriktsykepleie 40 SP Del 1 Akutt, kritisk syke (20 SP) Del II Rehabilitering, forebygging, kronisk syke og lindrende behandling (10SP) Del III Organisering, forvaltning, global helse, smittevern(10 SP)

23 Studieforløpet til master i sykepleie, IHO, UiT. Med fagfordypning i Distrikts sykepleie. 1.semester 2.semester Fagfordypning i Distrikts sykepleie 20 studiepoeng, del 1, (SYP- 3009) 3.semester Fagfordypning i Distrikts sykepleie del 2, (SYP-3010) 10SP 4.semester Fagfordypning i Distrikts sykepleie del 3(SYP-3010) 10 SP. 5.semester 6. semester Grete Mehus, vikarierende instituttleder IHO,campus Hammerfest

24 UNN Samarbeid med helsetjenesten Felles utdanningsutvalg. Disponerer ca 13 mill årlig til felles utdanningstiltak Øvrige helseforetak i Nord-Norge Avtaler om praksis med alle Tromsø kommune Samarbeidsorgan. Økonomi ca årlig (samarbeidsmidler, tidl. Veiledningsmidler) Interkommunale samarbeidsorgan Med enkelte unntak, ikke på plass enda UiT ønsker trekantsamarbeid velkommen!

25 Kombinerte stillinger helsefagene - en ubetinget suksess Gjennom «Felles utdanningsutvalg» finansiert og etablert 38 kombinerte stillinger (20%) Fra Helsefak til UNN og vice versa Mål: Styrke praksisnær undervisning Bygge bro mellom utdanning og praksis. Sykepleie: 15 Ergoterapi: 2 Fysioterapi: 2 Radiograf: 3 Bioingeniør: 4 Psykologi: 4 ABIKO: 4 Jordmor: 4 Samme for kommunene? Stor interesse - begrensede midler.

26 Utfordringer og nødvendige endringer Grunnutdanningene innen helseprofesjoner Formelle videre- og etterutdanninger innen helseprofesjoner Oppgaveglidning Tverrprofesjonelt samarbeid Forbedringskompetanse og forbedringskultur ENDRINGSKOMPETANSE Vilje Kunnskap Tid og rom

27

28 Hvilke faktorer er viktig for valg av yrkeskarriere og bosted? Pilotundersøkelse turnusleger i Troms momenter, skala andel (%) med score 7-9, dvs svært viktig Arbeidsmuligheter for partner 86 % (52% score=9) Fagmiljø 74 %(30% score=9) Nærhet til familie/venner 72 %(46% score = 9) Mulighet til forskning Liten vaktbelastning Fastlønnstilling Høy inntektsmulighet Bokostnader Gode friluftsmuligheter Variert kulturtilbud Gode handlemuligheter Svein Steinert et al, upubliserte data

29 Stabilisering av helsepersonell i kommunene Tilstrekkelig bemanning evt gjennom oppgaveglidning Meningsfulle og lærerike pleie- og behandlingsoppgaver Faglig påfyll: seminarer, kurs, hospitering Forskningsmuligheter for noen fagutvikling for alle Fagmiljø kan skapes!

30 Nok og riktig kompetanse for visjonær samhandling: hva må til? Revisjon av eksisterende studieplaner nødvendig Utdanning til nye oppgaver innen eget fag + samhandling Rammeplaner (helsefagene) setter begrensninger i dag Innføring av nye utdanninger (f.eks helseteknologi ) Nytt / utvidet samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner (universitet/høgskoler) Utvidet samarbeid mellom utdanningene og praksis- og avtakerfeltet Utdanning i samhandlingskompetanse: Læringsutbytte? Læring om vs opptrening ip Stort behov for nye læringsarenaer - både primær- og spesialisthelsetjenesten Behov for utdanning av veiledere med samhandlingskompetanse Desentraliserte og fleksible grunnutdanninger Fleksible kompetansehevende videre- og etterutdanninger!