«Deltakelse. teller, ressurser avgjør» Hvem vinner og hvem taper på Arendalsuka? KETIL RAKNES, Høyskolen Kristiania

Transkript

1 «Deltakelse teller, ressurser avgjør» - Hvem vinner og hvem taper på Arendalsuka? KETIL RAKNES, Høyskolen Kristiania DAG WOLLEBÆK, Institutt for samfunnsforskning

2 Sammendrag I løpet av kort tid har Arendalsuka utviklet seg til en av de viktigste møteplassene i norsk politikk. Denne rapporten ser på hvem som deltar på Arendalsuka, hvorfor de deltar og hva ressurser betyr for om de lykkes med sine mål for deltakelsen. Analysene er basert på to kvantitative undersøkelser som ble gjennomført i forkant og i etterkant av Arendalsuka Den største deltakergruppen på Arendalsuka er frivillige organisasjoner med nær halvparten av deltakerne, etterfulgt yrkes- og næringsorganisasjoner (26 prosent), offentlige institusjoner (17 prosent) og private bedrifter (9 prosent). Omtrent en tredjedel av organisasjonene brukte kroner eller mer på deltakelsen, 23 prosent brukte mellom og , 29 prosent mellom og og 17 prosent mindre enn kroner. Det viktigste for organisasjonene under Arendalsuka er å drive nettverksbygging med politikere. Et gjennomgående funn i undersøkelsen er at det er de mest ressurssterke organisasjonene som lykkes best med lobbyarbeidet under Arendalsuka. Jo mer penger du bruker på Arendalsuka og jo flere politisk ansatte du har, desto bedre resultater opplever organisasjonene at de får. At Arendalsuka er preget av ressursforskjeller er noe organisasjonene selv er klar over. Til påstanden «det er de mest ressurssterke organisasjonene som dominerer på Arendalsuka» sier 67 prosent av organisasjonene at de er svært eller nokså enig i utsagnet. De organisasjonene som har sterkeste lobbynettverket i den politiske hverdagen er også de som lykkes best med nettverksbyggingen mot politikere og medier under Arendalsuka. Dermed reproduseres ulikhetene i det norske lobbysystemet under Arendalsuka. Når vi ser på ressursfordelingen mellom organisasjonene kan vi si at det norske lobbylandskapet er preget av et privilegert mangfold. Alle får delta, men de sterkeste lykkes best. Spesielt yrkes- og næringslivsorganisasjonene og de private bedriftene fremstår som vinnerne under Arendalsuka. De bruker mest penger og lykkes best med nettverksbyggingen mot politikerne og de konkrete lobbyresultatene. På den andre siden er de frivillige organisasjonene den gruppen som i minst grad opplever at de lykkes med den politiske påvirkningen under Arendalsuka. Fremtiden ser lys ut for Arendalsuka som politisk møteplass. Av de som deltok i 2017 sier hele 96 prosent at de helt eller ganske sikkert kommer til å delta i Det tyder på organisasjonene føler at de får mye ut av deltakelsen på Arendalsuka. Samtidig ser vi det samme mønsteret som ellers i undersøkelsen; at det er de mest ressurssterke som trives best på Arendalsuka. 1

3 Bakgrunn: Fra korporatisme til lobbyisme «Stemmer teller, ressurser avgjør» er trolig den mest siterte spissformuleringen i norsk samfunnsvitenskap. Sitatet er statsviteren Stein Rokkans oppsummering av maktforholdene i Norge i etterkrigstiden. Ifølge Rokkan bestemte velgerne sammensetningen av Stortinget, men de viktige beslutningene i den økonomiske politikken ble tatt i den korporative kanalen der staten forhandlet med de store interesseorganisasjonene. Det norske samfunnet har forandret seg betydelig siden Rokkan skrev sitt berømte essay i Korporatisme kjennetegnes av at privilegerte organiserte interesser inviteres inn av staten for å delta i utformingen og/eller iverksettingen av offentlig politikk (Rommetvedt, 2002). Det fremste utrykket for dette har vært at organisasjonene har vært med i ulike typer offentlige komiteer og utvalgt som skal utforme eller implementere politikk. Siden starten av 1980-tallet har korporatismen vært på retur i Norge og antallet offentlige utvalg med organisasjonsdeltakelse har blitt betydelig redusert. I den samme perioden har mindretallsregjeringer blitt stadig vanligere, sosialdemokratiet har blitt svekket, organisasjonslivet har blitt mer mangfoldig og Stortingets makt har økt (Christiansen & Rommetvedt, 1999; Rommetvedt, 2005; Öberg et al., 2011). Den strategiske konsekvensen av dette er at lobbyvirksomhet har blitt en stadig viktigere del av organisasjonenes politiske påvirkningsarbeid og lobbyaktiviteten mot Stortinget har økt (Rommetvedt, 2002, 2005). Lobbyvirksomhet kjennetegnes av at det er en uformell kontaktform der organisasjonene selv tar initiativ til kontakt med beslutningstakere for å fremme sine krav. I denne rapporten ser vi på lobbyisme som «kontakt med, samt aktiviteter rettet mot, beslutningstakere med det formål å påvirke offentlige myndighetsbeslutninger» (Ihlen, Skogerbø, & Allern, 2015, p. 235). Det betyr at både direkte kontakt med beslutningstakere men også opinionsarbeid rettet mot beslutningstakere regnet som lobbyisme. Hvem vinner lobbykampen? I utgangspunktet er det positivt at politikere får innspill fra ulike interessegrupper. Lobbyvirksomhet gir politikere verdifull informasjon om konsekvensene av beslutningene de tar og gir beslutningene høyere legitimitet. I undersøkelser svarer mellom 80 og 90 prosent av norske stortingsrepresentanter at lobbyvirksomhet er positivt for demokratiet (Rommetvedt, 2014). Utfordringen er at evnen til å påvirke det politiske systemet er ulikt fordelt i de fleste demokratier. Mye av lobbyforskningen fra USA og EU peker på at ressurssterke gruppers dominans i det politiske påvirkningsarbeidet blir en stadig større demokratisk utfordring (Drutman, 2015; Gilens & Page, 2014; Mahoney, 2008) En stor undersøkelse fra Danmark viser at også i Skandinavia er skjevheten i lobbypåvirkningen betydelig. En analyse av 1400 danske organisasjoner viste at det er et markant klasseskille: 15 prosent av organisasjonene står for over to tredjedeler av lobbyvirksomheten. Jo større sekretariater og større budsjetter, desto større er innflytelsen. Ifølge forskerne er «follow the money» en god rettesnor hvis en vil vite hvem som dominerer lobbyarenaen i dansk politikk (Binderkrantz, Christiansen, & Pedersen, 2014). I Norge har vi ingen studier som ser direkte på sammenhengen mellom ressurser og lobbypåvirkning, men den siste Maktutredningen konkluderte med at den korporative kanalen var svekket og lobbyisme ble en stadig viktigere påvirkningsarena for de 2

4 organisasjonene som ønsket å påvirke offentlig politikk. Maktutredningen merket seg en økende profesjonalisering ved at «organisasjoner og andre interessegrupper har bygget opp et mer profesjonelt informasjons og kommunikasjonsapparat med sikte på lobbyisme overfor beslutningstakere og gjennom massemedia» (Østerud, Engelstad, & Selle, 2004, p. 297). Samtidig pekte Maktutredningen på at lobbyarenaen er «karakterisert ved at evnene og ressursene til å gjøre seg gjeldende er ulikt fordelt.» (Østerud et al., 2004, p. 296). Effektiv lobbyisme krever «artikuleringsevne, organisasjonsmakt, kontaktnett og kjøpekraft» (Østerud et al., 2004, p. 296). For å belyse hvordan ressurser påvirker norske organisasjoners evne til å drive lobbyarbeid har vi lagt inn en rekke spørsmål om ressurser og ressursbruk i Arendalsundersøkelsen Selve undersøkelsen presenteres nedenfor. Hvorfor studere Arendalsuka? Arendalsuka er et interessant utrykk for hvordan betingelsene for organisasjonenes politiske påvirkningsarbeid har endret seg i etterkrigstiden. Arrangementet kjennetegnes av det er «fri konkurranse» mellom organisasjonene om beslutningstakernes og publikums oppmerksomhet. Arendalsuka har også som en uttalt ambisjon å knytte de ulike aktørene i det norske demokratiet nærmere hverandre ved å «bidra til at organisasjoner og enkeltpersoner kommer i direkte kontakt med våre mest sentrale nasjonale aktører innenfor politikk, organisasjons- og næringsliv» («Om Arendalsuka», 2018). Dermed blir Arendalsuka en viktig arena for å bygge nye og forsterke gamle nettverk. Arendalsuka har i løpet av kort tid etablert seg som en viktig møteplass for de som ønsker å påvirke norsk politikk. En av informantene vi snakket med under Arendalsuka fortalte oss at «det er ingen fra politikk og mediesfæren som tør å ikke være her» videre fortalte informanten at «mange synes også det er stas at det er mye mennesker med makt her». I 2017 var det 788 arrangementer fordelt på 716 unike arrangører og 300 journalister hadde akkreditering til arrangementet. Å studere et representativt utvalg av de organisasjonene som deltar på Arendalsuka kan dermed fortelle oss en del om hvem som søker å påvirke, hvordan de påvirker og hvilken grad de føler de lykkes med den politiske påvirkningen. I rapporten er det fem sentrale spørsmål vi ønsker å besvare: 1. Hvilke typer organisasjoner deltar på Arendalsuka? 2. Hva mener organisasjonene de oppnår med deltakelsen sin og hvilke strategier bruker organisasjonene for å oppnå sine mål? 3. I hvilken grad påvirker forskjeller i formål og ressurser hva organisasjonene oppnår på Arendalsuka? 4. Hvilken rolle spiller PR-bransjen under Arendalsuka? 5. Vil organisasjonene komme tilbake til Arendalsuka? Datagrunnlag Arendalsundersøkelsen er et samarbeid mellom Senter for studier av politisk kommunikasjon ved Universitetet i Oslo (POLKOM) og Arendalsuka. Etter initiativ fra POLKOM våren 2017, har ledelsen i Arendalsuka lagt til rette for datainnsamling både under 3

5 og i etterkant av Arendalsuka. POLKOM har inngått et flerårig samarbeid med Arendalsuka og målet er å initiere flere forskningsprosjekter som belyser ulike sider ved Arendalsuka. I 2017 ble det gjennomført to kvantitative undersøkelser, en i forkant av Arendalsuka og en i etterkant. Den første undersøkelsen ble sendt til 430 respondenter og besvart av 219 av respondenter som utgjør en svarprosent på 51 prosent. Resultatene fra denne undersøkelsen ble presentert på Arendalsuka 2017 og et av de sentrale funnene var at nettverksbygging med politikere var det viktigste motivasjonen blant organisasjonene som deltok på Arendalsuka. I etterkant av Arendalsuka ble det sendt ut en langt mer omfattende spørreundersøkelse som ble besvart av 212 av 450 respondenter som er en svarprosent på 47 prosent. I analysene i denne rapporten har vi brukt kjikvadrattest for å se etter signifikante forskjeller i dataene. I tillegg til de kvantitative undersøkelsene ble det gjennomført ti kvalitative intervjuer med ulike aktører under Arendalsuka. Av disse var to journalister, to jobbet i PR-byrå, tre jobbet for næringslivsorganisasjoner, en var representant for en frivillig organisasjon, en var politiker og en jobbet for en organisasjon tilknyttet offentlig sektor. En del materiale fra disse intervjuene er inkludert i undersøkelsen for å belyse funn og trender. 1. Hvem deltar på Arendalsuka? Organisasjonslivet i Norge er usedvanlig rikt og alle kategorier er representert på Arendalsuka. Vi har valgt å dele organisasjonene i fire grupper som er offentlige organisasjoner, private bedrifter, yrkes- og næringsorganisasjoner og andre frivillige organisasjoner. Offentlige organisasjoner omfatter alle typer offentlig forvaltning som kommuner, direktorater og departementer. I denne kategorien finner vi også en rekke utdannings og forskningsinstitusjoner og statseide bedrifter. Private bedrifter er organisasjoner som har som formål å generere profitt. I denne kategorien finner vi en rekke mediebedrifter, PR-byråer og større private selskaper. I kategorien yrkes- og næringsorganisasjonene finner vi både fagforeninger og organisasjoner for arbeidsgivere. I kategorien annen frivillig sektor finner vi en rekke organisasjoner som har et ideelt formål som Røde Kors og Kirkens Nødhjelp, men også ulike rettighetsorganisasjoner for f.eks. ulike pasientgrupper eller andre utsatte grupper inngår i denne kategorien. Figur 1: Deltakere på Arendalsuka etter sektor (prosent) (n=212) Offentlig Privat bedrift Annen frivillig sektor Yrkes- og næringsorg. 4

6 Figur 1 viser at den største deltakergruppen befinner seg i kategorien «annen frivillig sektor», med nær halvparten av deltakerne. 26 prosent er yrkes- og næringsorganisasjoner, 17 prosent offentlige institusjoner og 9 prosent private bedrifter. Figur 2 viser at nær en tredel av organisasjonene brukte kroner eller mer på deltakelsen, 23 prosent brukte mellom og , 29 prosent mellom og og 17 prosent mindre enn kroner. Figur 2: Kostnad for deltakelse på Arendalsuka (prosent) (n=212) Under eller mer 2. Hva mener organisasjonene de oppnår med deltakelsen? I Arendalsundersøkelsen spurte vi om motivasjonen for å delta i forkant av arrangementet, mens vi etter konferansen spurte dem om hva de følte de fikk ut av deltakelsen. Resultatene er vist i figurene under. Vi ser at organisasjonene hadde store forventninger til nettverksbygging med politikere og medier samt kontakt med publikum i forkant av Arendalsuka (figur 3). Figur 3: Viktigste grunner til at organisasjonen deltar på Arendalsuka (stilt før deltakelsen, prosent) (n=219) Bygge nettverk med politikere Oppnå omtale i sosiale medier Kontakt med publikum på arrangementer Bygge nettverk med mediene Oppnå mediedekning av arrangementer Bygge nettverk med frivillige organisasjoner Kompetansebygging i egen organisasjon Kontakt med publikum på stands e.l. Bygge nettverk med næringslivet Svært viktig Ganske viktig Når vi ser på hva organisasjonene mener de oppnådde kan man si at de lyktes med sine ambisjoner med hensyn til kontakt med publikum og kompetansebygging i egen 5

7 organisasjon mens de ikke lyktes så godt med hensyn til nettverksbygging med ulike aktører og mediedekningen (figur 4 og figur 5). 1 Figur 4: Opplevde resultater av deltakelsen på Arendalsuka (stilt etter deltakelsen, prosent) (n=212) Bygge nettverk med politikere Oppnå omtale i sosiale medier Kontakt med publikum på arrangementer Bygge nettverk med mediene Oppnå mediedekning av arrangementer Bygge nettverk med frivillige organisasjoner Kompetansebygging i egen organisasjon Kontakt med publikum på stands e.l. Bygge nettverk med næringslivet I svært stor grad Ganske stor grad Figur 5: Differanse forventninger (svært/nokså viktig grunn for å delta) vs. opplevd resultat (oppnådd i svært stor/nokså stor grad, prosent) Kontakt med publikum på stands e.l. Kompetansebygging i egen organisasjon Kontakt med publikum på arrangementer Bygge nettverk med næringslivet Bygge nettverk med frivillige organisasjoner Oppnå omtale i sosiale medier Bygge nettverk med politikere Oppnå mediedekning av arrangementer Bygge nettverk med mediene Differanse forventning vs. Resultat Det er interessant at relasjonen til mediene er der forventningene i minst grad ble innfridd. Organisasjonene hadde større forventninger til mediedekning og relasjonsbygging til journalister enn det de oppnådde. Journalister vi intervjuet på Arendalsuka ga uttrykk for at de nærmest drukner i innsalg og at kampen om oppmerksomheten er knallhard. En journalist fortalte oss at «nåløyet for å komme på med stoff under Arendalsuka er ganske trangt og jeg sier nei til svært mange innsalg hver dag». Med rundt 450 organisasjoner som har over 700 arrangementer spredd over en uke sier det seg selv at det blir trangt om spalteplassen og listen for medieoppslag legges høyt. Dermed må organisasjonene tilby solide informasjonssubsidier for å oppnå mediedekning. Dette speiles i at 27 prosent av 1 Siden formuleringene av kategoriene ikke er helt like kan vi ikke si at sammenlikningen måler omfanget av uoppfylte forventninger, men differansen mellom de ulike utsagnene lar seg sammenlikne. 6

8 organisasjonene bruker Arendalsuka til å lansere rapporter enten alene eller sammen med andre organisasjoner (Figur 6). Figur 6: Lanserte egen rapport eller undersøkelse under Arendalsuka (prosent) (n=212) Ja, i regi av organisasjonen alene Ja, i samarbeid med andre organisasjoner Nei Lansering av rapporter krever ressurser i form av ansatte som jobber profesjonelt med å påvirke politikk. Et mål på ressurser i undersøkelsen er hvor mange årsverk organisasjonen har til å drive med politisk arbeid. Vi ser at organisasjoner med mange politisk ansatte er klart overrepresentert blant de som lanserte rapporter på Arendalsuka (Figur 7). Blant de organisasjonene som har 2-10 eller over 10 ansatte som jobber profesjonelt til å påvirke politikk lanserte rundt 40 prosent rapporter, mens blant de som ikke har ansatte som jobber med politikk var det bare 10 prosent som lanserte rapport. 2 Figur 7: Lanserte egen rapport eller undersøkelse, etter antall årsverk i politisk virksomhet (prosent) Flere enn 10 (n=33) (n=47) Færre enn 2 (n=49) Ingen (n=35) Ja, i regi av organisasjonen alene Ja, i samarbeid med andre organisasjoner Forskjellene er signifikante på 95%-nivå. Hva er viktigst for organisasjonene på Arendalsuka? Organisasjonene har sammensatte mål ved sin deltakelse på Arendalsuka, men da vi spurte dem om hva som var det aller viktigste utbyttet av Arendalsuka utmerker nettverksbygging med politikere seg. Hele 33 prosent av organisasjonene syntes dette var det viktigste utbyttet (Figur 8). Samtidig fremstår kontakten med publikum som en viktig drivkraft for 2 Etter spørsmålet om hvor mange ansatte organisasjonen har spurte vi «Hvor mange av disse årsverkene er knyttet til politisk arbeid? Her tenker vi både på kontakt med forvaltningen, politikere eller journalister, eller arbeid med analyser og vurderinger av politiske prosesser.» 7

9 deltakelsen. Hvis vi slår sammen kategoriene «kontakt med publikum på stand» og «kontakt med publikum på arrangementer» fremstår publikumskontakten som like viktig som nettverksbyggingen med politikere. Figur 8: Viktigste utbytte av deltakelse på Arendalsuka Bygge nettverk med politikere Kontakt med publikum på stand e.l Kontakt med publikum på arrangmenter Bygge nettverk med næringslivet Kompetansebygging i egen organisasjon Bygge nettverk med frivillige Mediedekning av arrangementer Omtale i sosiale medier Bygge nettverk med mediene Annet 14% 19% 8% 17% 6% 10% 2% 9% 7% 7% 3% 3% 1% 1% 2% 1% 6% 33% 50% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% Før-undersøkelse: Viktigste grunn til å delta (n=215) Etter-undersøkelse: Viktigste resultat av deltakelse (n=212) Hvis vi ser dette opp mot forventningene organisasjonene hadde i forkant av Arendalsuka så er kontakten med politikerne det området hvor organisasjonene ble mest skuffet sammenliknet med forventningene de hadde før Arendalsuka. Samtidig ble kontakten med publikum bedre enn det hadde forventet. En forklaring på dette kan være at organisasjonene har urealistiske forventninger til kontaktene med politikerne og at de er mindre tilgjengelige enn man forventet. En annen forklaring kan være at skuffelsen var reell og at dette skyldes at Arendalsuka 2017 foregikk i midt i stortingsvalgkampen. Flere av informantene vi intervjuet tok opp dette som en utfordring. En av næringlivsaktørene vi snakket med forklarte at «på Arendalsuka er det tett mellom politikere som ikke står på gjenvalg». En av politikerne vi intervjuet forklarte at «hvorfor skal vi drive med dette midt i en valgkamp? Jeg tror ikke noen av partiene har lyst til å drive med dette nå». En sentral aktør i en arbeidslivsorganisasjon som har vært på Arendalsuka alle år siden 2012 forklarte at «Arendalsuka er kjempebra i mellomvalgsår, men i valgår har politikerne hodet sitt et helt annet sted». Midt i en krevende valgkamp er det vanskelig for partiene å prioritere å være tilstede på Arendalsuka og man ender ofte med å gi ansvar til enkelte stortingsrepresentanter for delta i svært mange debatter. I Høyre fikk Heidi Nordby Lunde ansvar for 24 debatter mens Venstres Sveinung Rotevatn tok 17 på vegne av Venstre. Med få sentrale politikere som er mye tilstede på Arendalsuka svekkes organisasjonenes mulighet til å drive nettverksbygging mot politikerne og det kan forklare hvorfor forventningene her ikke ble innfridd under Arendalsuka

10 Et annet slående funn i figur 8 er hvor lite viktig dagsordenmakten synes å være under Arendalsuka. Mediedekning, nettverksbygging og omtale i sosiale medier ligger helt nederst på skalaen når organisasjonen skal oppsummere sitt viktigste utbytte av Arendalsuka. Forklaringen på dette kan henge sammen med det vi antydet over om at kampen om oppmerksomheten blir så stor at innsalg som ellers i året gir oppslag faller gjennom under Arendalsuka. Men det er også et tydelig tegn på at organisasjonene som deltar på Arendalsuka har en felles analyse av maktforholdene i det norske samfunnet. Det viktigste er å påvirke de med beslutningsmakt, mens dagsordensmakten er mest et hjelpemiddel i kampen for å nå dem med beslutningsmakt. 3. I hvilken grad påvirker forskjeller i formål og ressurser hva organisasjonene oppnår på Arendalsuka? Hvis vi ser på resultatene av nettverksbyggingen etter organisasjonstype er det de private bedriftene og yrkes- og næringslivsorganisasjonene som i svært stor grad eller i nokså stor grad opplever å lykkes med å bygge nettverk med politikerne (Figur 9). Vi ser også en tendens til at de ulike organisasjonstypene lykkes best med å bygge nettverk med organisasjoner som er like seg selv. Samtidig utmerker de frivillige organisasjonene med at de i minst grad lykkes med nettverksbygging under Arendalsuka. Figur 9: Oppnådd resultat: kontakt med ulike grupper, etter sektor (prosent) Bygge nettverk med politikere* Bygge nettverk med mediene** Bygge nettverk med næringslivet*** Bygge nettverk med frivillige organisasjoner Offentlig (n=35) Yrkes- og næringsorg. (n=55) Privat bedrift (n=20) Annen frivillig sektor (n=55) Forskjellene mellom gruppene er statistisk signifikante på ** 95%-nivå, * 90%-nivå. I svært stor grad og i nokså stor grad slått sammen. Hvis vi ser de oppnådde resultatene på Arendalsuka i sammenheng med ressursbruken opptrer et tydelig mønster. Blant de organisasjonene som brukte over kroner på deltakelsen i Arendalsuka sier over 80 prosent at de lyktes med å bygge nettverk med politikere, mens blant de organisasjonene som brukte under sier bare 30 prosent det samme (Figur 10). 9

11 Figur 10: Oppnådd resultat: kontakt med ulike grupper, etter kostnader for deltakelse (prosent) Bygge nettverk med politikere*** Bygge nettverk med mediene** 42 Bygge nettverk med næringslivet** Bygge nettverk med frivillige organisasjoner* Under (n=28) (n=47) (n=38) (n=52) *** Forskjellene mellom gruppene er statistisk signifikante på 99%-nivå. ** Forskjellene mellom gruppene er statistisk signifikante på 95%-nivå. * Forskjellene mellom gruppene er statistisk signifikante på 90%-nivå. I svært stor grad og i nokså stor grad slått sammen. Det samme mønsteret ser vi når vi grupperer organisasjonene etter hvor mange ansatte de har som jobber med politisk påvirkningsarbeid (Figur 11). Jo flere politisk ansatte man har, desto bedre lykkes man med nettverksbyggingen på Arendalsuka. Et gjennomgående funn fra undersøkelsen er at det er de mest ressurssterke organisasjonene som føler de lykkes best med Arendalsuka som lobbyarena. Figur 11: Oppnådd resultat: kontakt med ulike grupper, etter antall årsverk innen politisk arbeid (prosent) Bygge nettverk med politikere*** Bygge nettverk med mediene*** Bygge nettverk med næringslivet* 71 Bygge nettverk med frivillige organisasjoner*** Ingen (n=35) Færre enn 2 (n=49) 2-10 (n=47) Flere enn 10 (n=33) Forskjellene mellom gruppene er statistisk signifikante på *** 99%-nivå, ** 95%-nivå, * 90%-nivå. I svært stor grad og i nokså stor grad slått sammen. Samtidig skal vi tolke disse funnene med en viss varsomhet. I undersøkelsen er det organisasjonene selv som vurderer sine egne resultater og har man brukt over kroner på Arendalsuka har man egeninteresse av å fremstille dette som nyttig bruk av 10

12 midler. Amerikanske studier tyder på at lobbyister uavhengig av organisasjonstype har en tendens til å overdrive sine egne resultater (Nownes & Newmark, 2016). Hvis vi ser på andre opplevde resultater er det mest slående funnet at det å stå på stand under Arendalsuka er en arena som domineres av de organisasjonene som har mindre ressurser. Kontakt med publikum på stand er den eneste stedet der frivillige organisasjoner, de som bruker lite penger på Arendalsuka og de som har få politisk ansatte er blant dem som har størst utbytte (Figur 12). Figur 12: Andre utbytter av deltakelse på Arendalsuka, etter kostnad ved deltakelse (prosent) Kontakt med publikum på arrangementer** Kontakt med publikum på stand o.l. * Mediedekning av arrangementer* Omtale i sosiale medier*** Kompetansebygging i egen organisasjon Under (n=28) (n=47) (n=38) (n=52) Forskjellene mellom gruppene er statistisk signifikante på *** 99%-nivå, ** 95%-nivå, * 90%-nivå. I svært stor grad og i nokså stor grad slått sammen. Motsatt ser vi at private bedrifter er den gruppen som er minst opptatt av kontakt med publikum på stand (Figur 13). Dette stemmer godt med bildet man har fra lobbyforskningen ellers der man skiller mellom såkalte «insiderstrategier» og «outsiderstrategier». Ressurssterke organisasjoner har god tilgang til mennesker med makt og innflytelse og trenger derfor i mindre grad folkelig støtte for å få politikernes oppmerksomhet. Motsatt er opinionsarbeid og kontakt med publikum helt nødvendig for de mindre ressurssterke organisasjonene for å få beslutningstakernes oppmerksomhet. (Binderkrantz, 2005, 2008; Binderkrantz & Krøyer, 2012). Offentlig sektor havner i mellomposisjon her og ser ut til å prioritere både direkte og indirekte strategier. 11

13 Figur 13: Andre utbytter av deltakelse på Arendalsuka, etter sektor (prosent) Kontakt med publikum på arrangementer Kontakt med publikum på stand o.l. *** Mediedekning av arrangementer*** Omtale i sosiale medier Kompetansebygging i egen organisasjon Offentlig (n=35) Yrkes- og næringsorg. (n=55) Privat bedrift (n=20) Annen frivillig sektor (n=55) Forskjellene mellom gruppene er statistisk signifikante på *** 99%-nivå, ** 95%-nivå, * 90%-nivå. I svært stor grad og i nokså stor grad slått sammen. Figur 14: Andre utbytter av deltakelse på Arendalsuka, etter antall årsverk knyttet til politisk arbeid (prosent) Kontakt med publikum på arrangementer Kontakt med publikum på stand o.l. * Mediedekning av arrangementer*** Omtale i sosiale medier Kompetansebygging i egen organisasjon Ingen (n=35) Færre enn 2 (n=49) 2-10 (n=47) Flere enn 10 (n=33) Forskjellene mellom gruppene er statistisk signifikante på *** 99%-nivå, ** 95%-nivå, * 90%-nivå. I svært stor grad og i nokså stor grad slått sammen. For oppnådd mediedekning er bildet motsatt og her føler de private bedriftene at de lykkes langt bedre enn de andre aktørene på Arendalsuka. For mediedekning er det også en klar sammenheng mellom hvor mye penger en bruker på Arendalsuka, hvor mange politisk ansatte en har og hvor godt en lykkes med mediedekningen (Figur 14). Det vi ser er en tydelig profesjonaliseringseffekt både når det gjelder evnen til å bygge relasjoner med 12

14 politikere og å oppnå mediedekning. Begge deler krever ansatte med spesialisert kompetanse på politikkutforming og PR-arbeid som de mest ressurssterke organisasjonene naturligvis har mest av. Figur 15: Viktigste utbytte av deltakelse på Arendalsuka, etter sektor (prosent) Bygge nettverk med politikere Kontakt med publikum på stand e.l Kontakt med publikum på arrangementer Kompetansebygging i egen organisasjon Bygge nettverk med frivillige organisasjoner Bygge nettverk med næringslivet Mediedekning av arrangementer Omtale i sosiale medier Bygge nettverk med mediene Forskjellene mellom gruppene er signifikante på 99%-nivå. 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% 40% 45% 50% Annen frivillig sektor Yrkes- og næringsorg. Priva bedrift Offentlig Hvis vi ser på utbyttet av deltakelsen etter organisasjonstype er det yrkes- og næringsorganisasjonen de private bedriftene som fremstår som de mest vellykkede lobbyistene under Arendalsuka (Figur 15). Over 40 prosent fra disse sektorene sier at deres viktigste utbytte av Arendalsuka var å bygge nettverk med politikere. En omtrent like stor andel av næringslivsorganisasjonene framhever nettverksbygging med politikere som det viktigste utbyttet. Motsatt er det de frivillige organisasjonene som i størst grad vektlegger kontakten med publikum på stand. Hva man prioriterer på Arendalsuka har selvsagt sammenheng med at ulike organisasjoner har ulike formål. For medlemsorganisasjoner er det å stå på stand en naturlig del av deltakelsen, mens for en del næringslivsaktører fremstår dette som lite nyttig bruk av tid og ressurser. En representant for en næringslivsorganisasjon forklarte oss at «vi har kuttet ut stand fordi vi ikke så vitsen med å dele ut brosjyrer til skoleungdom i Arendal». En ansatt i et PR-byrå forklarte at det å stå på stand er «ikke noe tegn på styrke, for å lykkes må du ha attraktive arrangementer med toppolitikere og en kjent programleder». 13

15 Figur 16: Viktigste utbytte av deltakelse på Arendalsuka, etter kostnad for deltakelse (prosent) Bygge nettverk med politikere Kontakt med publikum på stand e.l Kontakt med publikum på arrangmenter Kompetansebygging i egen organisasjon Bygge nettverk med frivillige organisasjoner Bygge nettverk med næringslivet Mediedekning av arrangementer Omtale i sosiale medier Bygge nettverk med mediene 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% (n=52) (n=38) (n=47) Under (n=28) Forskjellene mellom gruppene er signifikante på 95%-nivå. Profesjonaliseringseffekten er tydelig når vi ser på hvordan pengebruk og antallet politisk ansatte påvirker hva man oppfatter som det viktigste utbyttet av Arendalsuka (Figur 16 og Figur 17). De organisasjonene som bruker mer enn kroner på Arendalsuka føler at de lykkes omtrent dobbelt så ofte med å bygge nettverk med politikere enn de som bruker mindre penger. Utslagene er omtrent like kraftige når vi ser hvordan antallet politisk ansatte påvirker utbyttet. Blant de som har mer enn 10 politiske ansatte sier nesten 40 prosent at deres viktigste utbytte var å bygge nettverk med politikere. 14

16 Figur 17: Viktigste utbytte av deltakelse på Arendalsuka, etter antall årsverk i politisk arbeid (prosent) Bygge nettverk med politikere Kontakt med publikum på stand e.l Kontakt med publikum på arrangmenter Kompetansebygging i egen organisasjon Bygge nettverk med frivillige organisasjoner Bygge nettverk med næringslivet Mediedekning av arrangementer Omtale i sosiale medier Bygge nettverk med mediene 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% Flere enn 10 (n=33) 2-10 (n=47) Færre enn 2 (n=49) Ingen (n=35) Forskjellene mellom gruppene er signifikante på 95%-nivået. Arendalsuka er en intens arena med mange og korte møter. Formålet med nettverksbygging er som oftest langsiktig der det handler om å etablere relasjoner som en ønsker å pleie over tid. En representant for en yrkesorganisasjon forklarte oss at «Arendalsuka er veldig godt egnet til å booke møter til etter valget og bygge relasjoner til nye stortingsrepresentanter» For å se hvordan organisasjonen forholdt seg den langsiktige relasjonsbyggingen stilte vi en del oppfølgingsspørsmål knyttet til hvordan møtene under Arendalsuka manifesterte seg i langsiktige resultater. Igjen ser vi hvordan ressurser påvirker evnen til å oppnå resultater. 15

17 Figur 18: Oppnådde avtaler om framtidige møter, etter kostnad ved deltakelse Med representanter for frivillig organisasjonsliv 79% 74% 70% 71% Med representanter for næringslivet** 32% 25% 50% 65% Med politikere*** 36% 55% 68% 85% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% (n=52) (n=38) (n=47) Under (n=28) Forskjellene mellom gruppene er statistisk signifikante på *** 99%-nivå, ** 95%-nivå, * 90%-nivå. Én gang, totre ganger og flere enn tre ganger slått sammen. Figur 19: Oppnådde avtaler om framtidige møter, etter antall årsverk i politisk arbeid Med representanter for frivillig organisasjonsliv 79% 79% 69% 63% Med representanter for næringslivet*** 23% 41% 51% 67% Med politikere*** 29% 57% 85% 79% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% Flere enn 10 (n=33) 2-10 (n=47) Færre enn 2 (n=49) Ingen (n=35) Forskjellene mellom gruppene er statistisk signifikante på *** 99%-nivå, ** 95%-nivå, * 90%-nivå. Én gang, totre ganger og flere enn tre ganger slått sammen. Blant de organisasjonene som brukte mer enn kroner på Arendalsuka sier over 80 prosent at de fikk avtaler om fremtidige møter med politikere og rundt 90 prosent sier at de etablerte politiske kontakter som kan bli nyttige i fremtiden (Figur 18 og Figur 20). 16

18 Figur 20: Etablerte kontakter som kan bli nyttige i framtida, etter kostnad ved deltakelse Med organisasjonslivet 75% 76% 94% 87% Med næringslivet** 32% 32% 50% 65% Med journalister* 43% 53% 65% 66% Med politikere*** 72% 68% 61% 92% 0% 20% 40% 60% 80% 100% (n=52) (n=38) (n=47) Under (n=28) Forskjellene mellom gruppene er statistisk signifikante på *** 99%-nivå, ** 95%-nivå, * 90%-nivå. Én gang, totre ganger og flere enn tre ganger slått sammen. Figur 21: Etablerte kontakter som kan bli nyttige i framtida, etter antall årsverk i politisk arbeid Med organisasjonslivet* 91% 85% 78% 80% Med næringslivet 34% 43% 58% 53% Med journalister*** 46% 62% 57% 73% Med politikere*** 57% 73% 78% 91% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Flere enn 10 (n=33) 2-10 (n=47) Færre enn 2 (n=49) Ingen (n=35) Forskjellene mellom gruppene er statistisk signifikante på *** 99%-nivå, ** 95%-nivå, * 90%-nivå. Én gang, totre ganger og flere enn tre ganger slått sammen. Det samme mønsteret ser vi når vi grupperer organisasjonene etter antall ansatte som jobber med politisk påvirkning (Figur 19 og 21). Her er det også en tendens til at organisasjoner med mange ansatte i politisk arbeid i større grad oppnår oppmerksomhet i 17

19 sosiale medier, medieoppslag om og løfte om politisk støtte til saker organisasjonen er opptatt av (Figur 23). Figur 22: Oppnådd andre resultater ved deltakelsen, etter kostnad ved deltakelse Oppmerksomhet i sosiale medier om sak org. Er opptatt av 76% 72% 87% 90% Medieoppslag om sak organisasjonen er opptatt av** 39% 60% 73% 76% Løfte om økonomisk støtte 4% 8% 6% 4% Løfte om politisk støtte til sak organisasjonen er opptatt av 35% 52% 55% 51% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90%100% (n=52) (n=38) (n=47) Under (n=28) Forskjellene mellom gruppene er statistisk signifikante på *** 99%-nivå, ** 95%-nivå, * 90%-nivå. Én gang, to-tre ganger og flere enn tre ganger slått sammen. Figur 23: Oppnådd andre resultater ved deltakelsen, etter antall politiske årsverk Oppmerksomhet i sosiale medier om sak org. Er opptatt av* 91% 83% 80% 75% Medieoppslag om sak organisasjonen er opptatt av*** 53% 54% 72% 91% Løfte om økonomisk støtte 0% 2% 6% 6% Løfte om politisk støtte til sak organisasjonen er opptatt av** 23% 43% 58% 60% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90%100% Flere enn 10 (n=33) 2-10 (n=47) Færre enn 2 (n=49) Ingen (n=35) Forskjellene mellom gruppene er statistisk signifikante på *** 99%-nivå, ** 95%-nivå, * 90%-nivå. Én gang, to-tre ganger og flere enn tre ganger slått sammen. Utjevner Arendalsuka forskjeller mellom organisasjonene? 18

20 Er det sånn at de organisasjonene som oppnår best kontakt med beslutningstakere under Arendalsuka også er de som til daglig pleier den tetteste kontakten med regjering og storting? For å belyse dette spurte vi også organisasjonene om deres generelle lobbyarbeid. Organisasjonene ble bedt om å svare på hvor ofte de hadde kontakt med statsråder, stortingskomiteer, partigruppene på Stortinget og enkeltrepresentanter på Stortinget. Basert på disse spørsmålene konstruerte vi en lobbyindeks der vi grupperte organisasjonene på bakgrunn av hvor hyppig frekvensen for kontakten med sentrale beslutningstakere var. Organisasjonene ble gruppert i fire kategorier etter hvor hyppig denne kontakten var. Når vi kobler denne indeksen opp mot de oppnådde resultatene for Arendalsuka ser vi et tydelig mønster. De organisasjonene som har det sterkeste lobbynettverket i den politiske hverdagen er også de som lykkes best med nettverksbyggingen mot politikere og medier under Arendalsuka (figur 24). Dermed reproduseres ulikhetene i det norske lobbysystemet under Arendalsuka. Figur 24: Viktigste utbytte av deltakelse på Arendalsuka, etter indeks for lobbyvirksomhet Bygge nettverk med politikere 30% 56% 48% 80% Bygge nettverk med mediene 13% 14% 22% 50% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% Høy (n=44) Høy middels (n=50) Lav middels (n=31) Lav (n=43) Forskjellene mellom gruppene er signifikante på 99%-nivået. Hvem er de ressurssterke på Arendalsuka? Vi ser at jo mer penger en bruker på Arendalsuka og jo flere ansatte en har som jobber med politisk påvirkning desto bedre lykkes man med å nå sine mål om politisk påvirkning. Men hvem er de ressurssterke på Arendalsuka? Er det noen organisasjonstyper som fremstår som vesentlig mer ressurssterke enn andre? For å belyse dette spørsmålet kan vi se på hvor mye penger organisasjonene bruker på Arendalsuka og hvor mange politisk ansatte en har etter sektor. Når vi ser på pengebruken er det betydelige forskjeller mellom de ulike sektorene. Yrkes- og næringsorganisasjonene og de private bedriftene utmerker seg som de mest ressurssterke og i begge disse sektorene bruker rundt 50 prosent av organisasjonene mer enn kroner på deltakelsen under Arendalsuka (Figur 25). 19

21 Figur 25: Kostnader for deltakelse på Arendalsuka, etter sektor (prosent) Annen frivillig sektor (n=74) Yrkes- og næringsorg. (n=41) Privat bedrift (n=19) Offentlig (n=30) % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Under Forskjellen mellom gruppene er statistisk signifikant på 99%-nivået. Hvis vi ser på antall årsverk knyttet til politisk arbeid er bildet litt annerledes. Her er det offentlig sektor som dominerer - nesten 40 prosent av organisasjonene har mer enn 10 årsverk dedikert til politisk arbeid (Figur 26). Dette er ikke spesielt overraskende siden mange av organisasjonene i denne kategorien er politiske av natur og det kan være vanskelig for respondentene å gjøre meningsfulle avgrensinger for spørsmålet. Som vi har sett, har disse ressursene stor betydning for i hvilken grad organisasjonene lykkes med nettverksbygging med politikere på Arendalsuka. Figur 26: Årsverk i politisk arbeid, etter sektor (prosent) Annen frivillig sektor (n=74) Yrkes- og næringsorg. (n=41) Privat bedrift (n=19) Offentlig (n=30) % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Ingen Færre enn eller flere Forskjellene mellom gruppene er signifikante på 95%-nivået. Den definitivt svakeste sektoren både når det gjelder pengebruk og antall årsverk knyttet til politisk arbeid, er de frivillige organisasjonene. Selv om de sammen med yrkes- og næringsorganisasjonene utgjør den største gruppen av organisasjonene i undersøkelsen er 20

22 det bare 17 prosent av de frivillige organisasjonene som bruker mer enn kroner på Arendalsuka og bare 7 prosent av dem har 10 eller flere årsverk knyttet til politisk arbeid. At Arendalsuka er preget av ressursforskjeller er noe organisasjonene selv er klar over. I undersøkelsen ba vi organisasjonene ta stilling til en rekke påstander om Arendalsuka. Til påstanden «det er de mest ressurssterke organisasjonene som dominerer på Arendalsuka» sier 67 prosent av organisasjonene at de er svært eller nokså enig i utsagnet. Når vi ser på svarfordelingen etter sektor ser vi at spesielt de frivillige organisasjonene som føler at Arendalsuka er dominert av de ressurssterke organisasjonene (Figur 27). Figur 27: Enighet i påstanden "Det er de mest ressurssterke organisasjonene som dominerer på Arendalsuka", etter sektor (prosent) Annen frivillig sektor (n=101) Yrkes- og næringsorg. (n=55) Privat bedrift (n=20) Offentlig (n=35) Svært enig Nokså enig Forskjellene mellom kategoriene er signifikante på 95%-nivået. Dette bildet underbygges av påstanden «det er lett å komme i kontakt med toppolitikere under Arendalsuka». Her ser vi igjen at frivillig sektor kommer dårligst ut der bare 34 prosent er svært eller nokså enig i påstanden, mens blant de private bedriftene og yrkes- og næringsorganisasjonene henholdsvis 80 og 60 prosent helt eller delvis enig i denne påstanden (Figur 28). Hvis vi ser påstanden i lys av hvor mange politiske ansatte en har og hvor mye penger en bruker på Arendalsuka trer det nok en gang frem et tydelig mønster i basert på ressursforskjeller. Jo mer penger du bruker og jo flere politisk ansatte organisasjonen har desto mer enig er de i at «det er lett å komme i kontakt med toppolitikere under Arendalsuka». 21

23 Figur 28: Enighet i påstanden "Det var lett å komme i kontakt med toppolitikere på Arendalsuka", etter sektor (prosent) Annen frivillig sektor (n=101) 7 27 Yrkes- og næringsorg. (n=55) Privat bedrift (n=20) Offentlig (n=35) Svært enig Nokså enig Forskjellene mellom kategoriene er signifikante på 99%-nivået. Hvem er de ivrigste lobbyistene på Arendalsuka? Organisasjonene som deltar på Arendalsuka har svært ulike formål og roller i det norske demokratiet. Derfor er det naturlig å forvente forskjeller i hvilken grad de ulike organisasjonen som deltar på Arendalsuka driver med politisk påvirkningsarbeid. Derfor spurte vi organisasjonen om de forsøkte å påvirke politikerne i en eller flere saker i løpet av Arendalsuka. Tallene viser at rundt to tredjedeler av de som deltar på Arendalsuka forsøker å påvirke politikere i konkrete saker, mens rundt en tredjedel ikke har ambisjoner om dette (Figur 29). Figur 29: Forsøkte å påvirke politiker(n)e i konkrete saker (n=212) (prosent) Ja, flere saker Ja, én sak Nei Hvis vi bryter ned tallene etter organisasjonstype så er det yrkes- og næringsorganisasjonene som fremstår som de mest aktive lobbyistene etterfulgt av de frivillige organisasjonene 22

24 (Figur 30). Hele 85 prosent av yrkes- og næringsorganisasjonene drev aktiv lobbyvirksomhet under Arendalsuka. At yrkes- og næringsorganisasjonene er de mest aktive tyder på at de de som dominerte den korporative kanalen også er svært aktive i lobbykanalen. Figur 30: Prøvde å påvirke politiker(e) i konkret sak, etter sektor (n=212) (prosent) Annen frivillig sektor (n=102) Yrkes- og næringsorg. (n=55) Privat bedrift (n=20) Offentlig (n=35) % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Ja, flere saker Ja, én sak Nei *** Forskjellene mellom gruppene er statistisk signifikante på 99%-nivå. På motsatt side har vi de private bedriftene og offentlig sektor hvor bare rundt 40 prosent forsøkte å påvirke politikerne i en eller flere konkrete saker. Det kan tyde på at offentlig sektor og private bedrifter er de som er mest usikre på sin rolle under Arendalsuka, men det kan også være at disse organisasjonstypene er mer opptatt av langsiktig relasjonsbygging enn å påvirke enkeltsaker. Under Arendalsuka snakket vi med flere representanter for private bedrifter som fortalte at de var på Arendalsuka for «å prøve seg frem» og de var «usikre på hvordan vi best kan bruke denne arenaen». At offentlig sektor driver lobbyvirksomhet kan høres ut som en selvmotsigelse siden ulike offentlige etater ofte er de lobbyistene retter sine påvirkningskampanjer mot. Samtidig er denne utviklingen et utrykk for at økt maktspredning og mangfold i offentlig sektor gjør at konkurransen om hvordan statens ressurser skal brukes øker. Under Arendalsuka er offentlige utdanningsinstitusjoner, statlige etater, statseide bedrifter og statlige tilsyn tilstede og mange av dem ser politisk påvirkningsarbeid som en naturlig del av sitt mandat. Denne utviklingen henger trolig også sammen med den sterke veksten av kommunikasjonsrådgivere i offentlig sektor. En opptelling avisen Vårt Land gjorde i 2013 viste at det jobber rundt 1100 PR-rådgivere i staten og statstilknyttede virksomheter. Kommunikasjonsforeningen har opplevd en sterk vekst i antallet medlemmer det siste tiåret og av foreningens 4000 medlemmer jobber rundt 60 prosent i offentlig sektor. Videre viser resultatene at organisasjonene som brukte minst ressurser på deltakelsen i minst grad forsøkte å påvirke politikere i konkrete saker (Figur 31). Figur 32 viser at jo mer ressurser organisasjonene brukte på deltakelsen, jo større grad opplevde man å få gjennomslag for synspunktene. 23

25 Figur 31: Prøvde å påvirke politiker(e) i konkret sak, etter kostnader brukt på Arendalsuka (prosent) og mer (n=52) (n=38) (n=47) Under (n=28) % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Ja, flere saker Ja, én sak Nei ** Forskjellene mellom gruppene er statistisk signifikante på 95%-nivå. Figur 32: Opplevde å få gjennomslag for synspunktene, etter kostnader brukt på Arendalsuka (prosent) og mer (n=35) (n=28) (n=34) Under (n=14) % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Svært eller nokså stor grad Ganske eller svært liten grad Verken stor eller liten grad ** Forskjellene mellom gruppene er statistisk signifikante på 95%-nivå. 4. Hvilken rolle spiller PR-bransjen under Arendalsuka? Debatten om PR-bransjens rolle er et stadig tilbakevendende tema under Arendalsuka. Under Arendalsuka i 2017 hadde PR-bransjen en svært tydelig tilstedeværelse og store byråer som Geelmuyden Kiese, Gambit og First House leide sentrale puber og restauranter med et omfattende program. Ifølge flere vi snakket med under Arendalsuka er det en trend i retning av at PR-byråene og det private næringslivet har en stadig mer synlig tilstedeværelse under Arendalsuka. En representant for et PR-byrå forklarte oss at «i starten var det sivile samfunn som dro til Arendal for å sette agendaen, mens i dag er bildet helt annerledes. Næringslivet er mye tyngre inne og det samme gjelder PR-byråene.» For PR-byråene er Arendalsuka en arena for å vise frem egen kompetanse og styrken i sine egne nettverk. En representant for et PR-byrå fortalte oss at «det er viktig å ha mange statsråder på 24

26 programmet for da skjønner folk at vi har de kontaktene man trenger. Å ha flere ansatte med politisk bakgrunn er nyttig fordi de drar med sine venner og kjente inn på puben vår». Figur 33: Fikk hjelp av PR/kommunikasjonsbyrå til å gjennomføre deltakelsen, etter kostnader brukt på Arendalsuka (prosent) og mer (n=38) (n=47) Under (n=28) Ja, hele arrangementet Ja, deler av arrangementet En gjenganger i kritikken av PR-byråene er at de bidrar til å gjøre «de mektige mektigere» ved at de kun tilbyr sine tjenester til de som kan betale (Allern, 2011). Derfor stilte vi i undersøkelsen et spørsmål om i hvilken grad organisasjonen brukte PR-byråer i forbindelse med deltakelsen under Arendalsuka. Resultatene viser at det bare er rundt 12 prosent av organisasjonene som deltar som får hjelp fra et PR-byrå. Hvis vi ser sammenhengen mellom pengebruk under Arendalsuka og bruk av PR-byrå så er ikke denne sammenhengen statistisk signifikant selv om det er en tendens i retning av at de mest ressurssterke bruker PR-byrå (Figur 33). Utfordringen her er at når så få organisasjoner bruker PR-byrå må forskjellene mellom dem være ekstremt store dersom det skal gi statistisk signifikante utslag. At bare 12 prosent bruker PR-byrå forteller oss også at PR-byråene spiller en birolle under Arendalsuka. En svensk studie av mediedekningen av lobbyisme det siste tiåret konkluderer med at mediene ofte bruker begrepet negativt og stort sett i forbindelse med debatter knyttet til overganger mellom politikk og PR (Helgesson & Falasca, 2017). Dermed bruker mediene en smal definisjon av lobbyisme der det virker som om det bare er profesjonelle lobbyister i PR-byråer som driver med lobbyisme. Selv om vi ikke har gjort noen lignende analyse av norske medier er det grunn til å anta at tendensen i Norge er den samme. De sakene som skaper mest oppmerksomhet om lobbyisme i norske medier handler om kontroversielle overganger mellom PR og politikk som for eksempel Bjarne Håkon Hansens overgang til First House og Sylvi Listhaugs overgang fra First House til regjeringen. Den ofte opphetede debatten om PR-bransjen skygger dermed for at de viktigste lobbyistene i Norge er organisasjonene selv. Mange norske organisasjoner er svært ressurssterke og har store staber som jobber både med PR-arbeid og politisk påvirkningsarbeid. Som vi har vist i denne rapporten dominerer de mest ressurssterke organisasjonene lobbyarenaen både under Arendalsuka og i det daglige lobbyarbeidet rettet mot regjering og storting. 25

27 5. Vil organisasjonene komme tilbake til Arendalsuka? Avslutningsvis i undersøkelsen stilte vi organisasjonene en del generelle spørsmål om fremtidig deltakelse på Arendalsuka. Svarene her understreker det vi påpekte i innledningen: at Arendalsuka har etablert seg som et av de viktigste møtepunktene i norsk politikk. Av de som deltok i 2017 sier hele 96 prosent at de helt eller ganske sikkert kommer til å delta i 2017 (Figur 34). Figur 34: Kommer til å delta på Arendalsuka neste år (n=212) (prosent) Nei, helt sikkert ikke 1 Nei, ganske sikkert ikke 3 Ja, ganske sikkert 36 Ja, helt sikkert Ja, helt sikkert Ja, ganske sikkert Nei, ganske sikkert ikke Nei, helt sikkert ikke Det tyder på organisasjonene føler at de får mye ut av deltakelsen på Arendalsuka. Samtidig ser vi det samme mønsteret som ellers i undersøkelsen at det er de mest ressurssterke som trives best på Arendalsuka. Blant de organisasjonene som har mer enn 10 politisk ansatte er 88 prosent helt sikre på at de skal delta på Arendalsuka igjen, mens blant de som har ingen eller færre enn 2 politiske ansatte er det bare rundt 50 prosent som er helt sikre på fremtidig deltakelse (Figur 35). Om dette manifesterer seg i faktisk handling, kan det tyde på at de ressurssterke organisasjonene i framtida i enda større grad enn i dag kommer til å dominere på Arendalsuka. Figur 35: Kommer til å delta på Arendalsuka igjen, etter antall årsverk i politisk virksomhet (prosent) Flere enn 10 (n=33) (n=47) Færre enn 2 (n=49) Ingen (n=35) Ja, helt sikkert Ja, ganske sikkert *** Forskjellene er signifikante på 99%-nivå. 26