Kommunikasjonsrådgivere en yrkesgruppe med innflytelse i samfunns- og arbeidsliv?

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Kommunikasjonsrådgivere en yrkesgruppe med innflytelse i samfunns- og arbeidsliv?"

Ingvild Borge
8 år siden
Visninger:

2 Kommunikasjonsrådgivere en yrkesgruppe med innflytelse i samfunns- og arbeidsliv? Trygve Gulbrandsen, Institutt for samfunnsforskning/institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO

3 Problemstillinger - Kommunikasjonsrådgivere har fått økt betydning i samfunns- og arbeidsliv. - Spørsmål: Hva kan forklare denne utviklingen? I hvilken grad har den økte betydningen ført til reell innflytelse for kommunikasjonsfunksjonen og de enkelte utøverne ute i de enkelte virksomhetene?

4 Data - Spørreundersøkelse blant et større utvalg av medlemmene i Norsk kommunikasjonsforening - Dybdeintervjuer med tolv kommunikasjonsdirektører, - rådgivere, ledere av PR-byråer, og to ledere i departementene. 4

5 Kommunikasjonsrådgiverne hvem er de og hva de arbeider de med - Et flertall er kvinner. - Om lag halvparten arbeider i offentlig sektor. - De rekrutteres fra mange ulike utdanningsveier. - Mange kommunikasjonsrådgivere har jobber med sammensatte og krevende arbeidsoppgaver.

6 Hva forklarer veksten i kommunikasjonsbransjen? - Mer rettslig regulering av myndighetenes opplysningsplikt overfor borgerne. - Endringer i massemedienes antall og rolle. - Endringer i politikernes arbeidssituasjon: mer personfokusering. - Mer lobbyvirksomhet overfor det politiske system. - Større vekt på kommunikasjonsledelse og kulturbygging. - Rykte og omdømme har blitt viktigere for tillitsdannelse. - Den digitale revolusjonen.

7 Kommunikasjonsfunksjonens innflytelse innenfor de enkelte virksomhetene - I mange virksomheter har kommunikasjonsfunksjonen en solid posisjon. - Et flertall (59 prosent) rapporterer at toppledelsen har stor forståelse for kommunikasjon som strategisk verktøy. - Færrest (48 prosent) sier dette blant kommunikasjonsrådgivere i kommunene - Et flertall (79 prosent) i privat sektor opplever at ledelsen i stor grad legger vekt på anbefalingene fra kommunikasjonsavdelingen. - Men om lag en tredjedel opplever at de kommunikasjonsfagliges kompetanse blir for dårlig utnyttet av ledelsen.

8 Kommunikasjonsdirektørenes innflytelse - Kommunikasjonsdirektørene har god innflytelse i virksomhetene. - Enkelte har blitt nære sparringspartnere med toppledelsen. - Et stort flertall (88 prosent) sitter i ledergruppen. - Også en god del seniorrådgivere og vanlige rådgivere er med i ledergruppen. - Et stort flertall av kommunikasjonsdirektørene er hele tiden med i beslutningsprosessene prosent av kommunikasjonsdirektørene og -sjefene deltar på møter på toppnivå om strategisk planlegging.

9 Kommunikasjonsutøvernes påvirkningsmuligheter - Et flertall av kommunikasjonsutøverne opplever at deres innspill påvirker beslutningene i deres organisasjon. - Dette gjelder oftest kommunikasjonsdirektørene, men også nær halvparten av rådgiverne opplever det samme. - Fire av ti blir konsultert minst hver uke i forbindelse med viktige beslutningene. - Oftest om hvordan beslutningene skal kommuniseres. Men mer enn en tredjedel konsulteres også om innhold.

10 Kjønnsforskjeller - Det er flere menn som er kommunikasjonsdirektører enn kvinner. - Mannlige kommunikasjonsdirektører tjener mer enn kvinner. - Flere kvinnelige kommunikasjonsdirektører rapporterer at de kommer senere inn i beslutningsprosesser.

11 Forutsetninger for innflytelse - En samlet og sentralt plassert kommunikasjonsavdeling er viktig. - Toppledelsens forståelse for kommunikasjon er sentralt. - Ulike syn på betydningen av åpenhet. - Et tillitsfullt forhold til journalister er nødvendig for å kunne gjøre en god jobb. - Kommunikasjonsrådgivere må ha bred kompetanse. - Flere informanter mener at kommunikasjonsrådgivere har en for svak faglig ballast. - De mener at mange kommunikasjonsrådgivere må lære mer om økonomi, regnskap, ledelse og organisasjon.

12 Betydningen av åpenhet - Ulike syn: Informant 1: Åpenhet er viktig og lønner seg. Trenger likevel ikke å si alt. Informant 2: «Dette er bransjen på sitt verste, sånne påstander! Skjønner ikke kompleksitet, skjønner ikke ledelse, skjønner ikke økonomi». Informant 3: Åpenhet må være hovedregel, men ikke uten unntak. Vedkommende nevnte en spesiell situasjon hvor «vi gikk inn med panservern og skalket alle luker».

13 Bruk av kommunikasjons- og PR-byråer - Omtrent halvparten har brukt tjenestene til kommunikasjons- og PR-byråer. - Likevel en del forbehold overfor slike byråer.

14 Forholdet mellom journalister og kommunikasjonsrådgivere - Mange journalister er skeptiske til kommunikasjonsrådgivere. - Kommunikasjonsrådgivere opplever denne holdningen som urettferdig. - Kommunikasjonsrådgivere er faktisk sterkt opptatt av å ha et tillitsfullt forhold til journalister. - Kommunikasjonsrådgivere mener at de gjør mye for å legge til rette for at journalister kan få svar på sine henvendelser. - Kommunikasjonsrådgivere i offentlig sektor mener selv at de har bidratt til mer åpenhet i staten.

15 Profesjonell kommunikasjon, byråkrati og politikk Fredrik Engelstad Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO/ Institutt for samfunnsforskning

16 14 omfattende intervjuer - Aktørene De fleste i toppen av sine organisasjoner Meget bred erfaring fra andre stillinger Mange med bakgrunn fra journalistikk - Organisasjonene Store bedrifter Departementer både informasjonsmedarbeider og «brukere» Direktorat Kommune/fylkeskommune Interesseorganisasjon Kommunikasjonsbyråer - Materialet Informasjonen blir «mettet» med flere og flere intervjuer Ikke representativt, men får frem betydningsfulle mekanismer 16

17 Profesjonalisert kommunikasjon - demokratisk prosess og demokratisk bekymring - Rettighetsutvikling Borgerne har økte krav på informasjon - Legitimitetshensyn Organisasjoner er mer sårbare for mistillit, krisehåndtering av økende viktighet - Sterkere press fra mediene Økte krav om innsyn - Økt kompleksitet i politikk Politiske markeringer blir mer krevende 17

18 Journalistikk og kommunikasjonsrådgivning: «Tyver på samme marked»? - Felles profesjonsgrunnlag - Svært mange overganger - Felles interesser i tillitsfullt forhold - Konkurranse om å «definere problemet» - Betydelig gjensidig mistillit 18

19 Tvetydigheter - Grunnlag for tillit «Over tid å opptre realt, og fortelle det man kan, og si hvorfor du ikke kan fortelle, og ikke være petimeter i forhold til hvordan journalistene skal arbeide.» [Kommunikasjonsdirektør, privat sektor] - Mistillit «Vi trenger mer og kritisk journalistikk, men ikke masete og kritiserende journalistikk. De er opptatt av å kritisere, men er ikke flinke nok eller har kompetanse til å være kritiske.» «Jeg skjønner Jaglands frustrasjon over 36,9. Det er umulig å styre fordi det var så mye spill. Nå er det motsatt: Schøtt- Pedersen er sjefen, det hele lukkes inne.» [Tidligere kommunikasjonsdirektør, offentlig sektor] 19

20 Er det i virkeligheten kommunikasjonsrådgivere som driver politikken? «Fra politikkformidling til politikkutforming?» (Difi 2011) 20

21 Byråkratisk ethos som ideal - Mot-eksempler Passivt byråkrati «maskineri» styrt utenfra Intern styring ut fra et lite sett målsettinger (NPM) - Byråkratisk ethos Fagkunnskap og initiativrikdom Innordning under politiske føringer Evne og vilje til å håndtere denne tvetydigheten er en forutsetning for et virksomt byråkrati

22 Departementet som «politisk sekretariat» - En langsiktig tanke om å rendyrke politikkutformingen Utskilling av selvstendige fagenheter (direktorater o.a.) - Nødvendigvis en utfordring for styring Oppgavetildeling/målsettinger Departementsledelse fra «arbeidsleder» til «bestiller» - Underliggende enhet (direktorat) får et selvstendig kommunikasjonsbehov Definerer spesifikke målgrupper Bidrar til organisatorisk identitet Bidrar til å forme intern organisering og forståelse av oppgaver

23 Statsrådens fire blikkretninger - Kommunikasjonsdirektøren inn i toppledelsen Janus-ansikt, fire øyne Kommunikasjonens virkninger - Overordnet sjef Intern oppgaveutforming - Ekstern leder Synlighet i offentligheten - Politikkutformer Politikkens kommuniserbarhet - Partipolitiker Politisk profilering

24 Kilder til press på byråkratisk ethos - Kommunikasjonskravet river opp kvaliteten i utredninger - Krav om synlighet vrir prioriteringer - Press på kommuniserbarhet svekker innholdet - Delingen departementsleder/partipolitiker skaper en politisk og etisk gråsone

25 Variasjon i kommunikasjonseffekter - Svakere virkninger Sterk tilknytning til tunge profesjoner Avstand til brede politiske interesser - Sterke virkninger Kommunikasjon stor betydning for utforming av produkter / politikk Relasjon til tunge og taleføre interesseorganisasjoner Sterk tilknytning til folks hverdag

26 Konfliktmønstre «Vi gjør taktiske vurderinger underveis. Det er parallelt med det advokaten gjør i rettssalen, legger vekt på det som er til vår gunst.» [Kommunikasjonsdirektør] - Kontradiktoriske relasjoner Rettens logikk: «Anklager» mot «forsvarer» - Forventet ensidighet Virksomhetens interesse Journalistikkens fokus på «stoff» - Åpenhetens utfordringer Kamp om legitimitet i innsyn og beskyttelse

27 Hva er problemer for demokratiet? - Skjulte makthavere Må de ikke opp i dagen? - Løgn og manipulering «Blir jeg tatt i løgn er jeg ferdig» [Kommunikasjonsdirektør] - Bivirkninger Reportasje med reklame-effekt - Konkretisering som sjekk på konspirasjonsteori - Vridningseffekter Det kommuniserbare blir politikk - Sumvirkninger Det ofte gjentatte blir virkelighetsbeskrivelse - Interessebinding fremstilt som nøytralitet Underliggende særinteresser - Legitimitetens gråsoner Hvor går grenser for åpenhet? Ingen får ansvar for medietrykket

Like dokumenter

Trenger kommunene kommunikatører?

Trenger kommunene kommunikatører? Cathrina de Lange 11. juni 2013 Litt om meg Litt om meg Virksomhetsleder informasjon og service Nedre Eiker kommune Informasjonsavdeling, servicetorg, arkiv Beredskapssekretær