Sakskart til møte i Hovedutvalg for samferdsel

Transkript

1 1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Hovedutvalg for samferdsel Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom: Fylkestingssalen Møtedato: Tid: 14:00 1

2 2 Saksliste Saksnr Tittel PS 15/18 Fylkeskommunens årsrapport og regnskap 2017 PS 16/18 PS 17/18 PS 18/18 Vurdering av hjemreiser for funksjonshemmede internatelever Sonestruktur og reisetilbud - Drøbak - Oscarsborg Behandling - Konseptvalgutredning ( KVU ) kollektivtransport - Nedre Romerike PS 19/18 Midlertidig tidsdifferensierte bompengetakster ( beredskapstakster ) - forslag til revidering av forskrift PS 20/18 PS 21/18 Invitasjon til medlemskap i Stor-Oslo nord - for utvikling av rv4 og Gjøvikbanen Parkeringspolitikk for AFKs egne ansatte PS 22/18 Rapportering og oppfølging av vedtak i hovedutvalg for samferdsel i 2017 PS 23/18 Akershus fylkeskommunes anbefaling og vurdering - Tilskudd til statlig sikring av friluftsområder Vestby kommune - Smålensbanens vestre kystlinje Orienteringsnotat 4/18 OECD Territorial Review - Megaregion Western Scandinavia Rapportering Ca. kl. 16:00 Statens Vegvesen v/nils Karbø gir en fast halvårlig avviksrapportering på prosjekter og prioritering av planleggingsmidler 2

3 3 Fylkesrådmannens notat om KVU baneløsning Nedre Romerike, 6. april KVU baneløsning Nedre Romerike Fylkesrådmannens notat til saken Bakgrunn Oppdraget I januar 2016 sendte fylkesrådmannen en oppdatert bestilling til Ruter til en tidligere bestilling på en Konseptvalgutredning (KVU) for kollektivtransport på Nedre Romerike. I praksis innebar dette en ny utredning med en grundigere behovsanalyse og målavklaring. Momenter som er konkretisert i bestillingen: utrede persontransportbehovet i det som i den regionale planen er definert som «særlig innsatsområde for økt by- og næringsutvikling» på Nedre Romerike Ahus og Kjeller som regionale områder for arbeidsplassintensive virksomheter må gjøres tilgjengelige i det regionale kollektivsystemet med effektive forbindelser både til Lillestrøm stasjon som regionalt knutepunkt og videre mot øvre deler av Groruddalen gjennom Lørenskog sentrum En metroforlengelse skal vurderes på lik linje med andre konsepter Utredningen skal ha et 2030-perspektiv for kartlegging av behov og mulighet for gjennomføring av konsepter, men også anvende et lengre tidsperspektiv (2060 e.l.) for å synliggjøre muligheter for ytterligere utbygging ut over gjeldende planer, og hvilke konsekvenser dette vil få for lønnsomheten i prosjektet Det ble særskilt bedt om at det ble opprettet en referansegruppe for arbeidet, der kommunene og andre sentrale interessenter inviteres til å delta. Mål Fylkestinget (FT) fastsatte 19/ følgende samfunnsmål for arbeidet med en konseptvalgutredning (KVU) for kollektivtrafikk på Nedre Romerike: Effektiv, miljøvennlig og universelt utformet kollektivtransport med tilstrekkelig kapasitet i og mellom eksisterende og planlagte byer og tettsteder på Nedre Romerike, og til og fra Oslo. Samfunnsmålet var basert på følgende overordnede mål utledet fra Samferdselsplanen for Akershus , Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus, Oslopakke 3 og KVU for Oslonavet: Utbyggingen skal være arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utvikling og bevaring av overordet grønnstruktur (Regional plan for Oslo og Akershus). Transportsystemet skal på en rasjonell måte knytte den flerkjernede regionen sammen, til resten av landet og utlandet. Transportsystemet skal være effektivt, miljøvennlig med tilgjengelighet for alle og med lavest mulig behov for biltransport (Regional plan for Oslo og Akershus). God fremkommelighet for alle trafikantgrupper, prioritere kollektivtrafikk, næringstrafikk samt gang og sykkeltrafikk (Oslopakke 3). Ta veksten i persontransport med kollektivtransport, gåing og sykling (Oslopakke 3). Et bærekraftig transportsystem i hovedstadsområdet som tilfredsstiller behovet for person- og næringstransport i et langsiktig perspektiv (KVU Oslonavet). 1 3

4 4 Fylkesrådmannens notat om KVU baneløsning Nedre Romerike, 6. april Historikk, tidligere politiske behandlinger Fylkesrådmannen ga i oktober 2013 Ruter i oppdrag å lede arbeidet med «en konseptvalgutredning for kollektivtransport mellom øvre del av Groruddalen og Lørenskog med perspektiv videre til Skedsmo». Et første utkast til konseptvalgutredning (KVU) med ekstern Kvalitetssikring fase 1 (KS1) ble lagt fram for styret i våren Styret i Ruter godkjente ikke KVUen og ba om at det ble gjort «tilleggsutredninger ut fra rammer basert på blant annet den omfattende konseptvalgutredningen Oslo-navet». Andre forutsetninger Parallelt med KVU-arbeidet planlegger kommunene for byutvikling i Lillestrøm og Lørenskog sentrum. I samråd med kommunene er det lagt inn mest mulig oppdaterte forutsetninger om vekst i boliger og arbeidsplasser. Planene er under utvikling og må løpende vurderes og samordnes med transportplanleggingen: Områdeplan for Skårersletta med rom for rundt nye boliger Planer innenfor ulike bydeler i Lillestrøm: dagens sentrum, ny bydel sør for Nitelva delvis inn i Rælingen, Varemessa østover mot Nesa, flyplassområdet Fylkesrådmannen har i februar 2018 tatt et initiativ overfor Statens vegvesen for i fellesskap å vurdere på nytt statlig og fylkeskommunalt veisystem i og rundt Lillestrøm, blant annet fremtidig funksjon og løsning for rv. 22 og rv Dette skyldes at dagens veisystem tvilsomt vil kunne løse trafikkutfordringer som vil følge av planlagt byvekst. Konseptvalgs-utredning (KVU) Befolkning og befolkningsvekst Figur 1: Befolkning i år 2015 (rød farge) og antatt vekst fram til år 2030 (gul farge) fordelt på soner på Romerike. Kilde: KVU, side

5 5 Fylkesrådmannens notat om KVU baneløsning Nedre Romerike, 6. april KVU har lagt til grunn en framskriving av befolkningsmengde og arbeidsplasser for analyseåret 2030 som er fastsatt i samråd med kommunene basert på kommunenes arealplaner. Disse tallene er lagt til grunn for analysene av de ulike konseptene i transportmodellen. I tillegg er det laget et skjematisk anslag for arealutvikling og vekst fram til 2060 som er benyttet i drøfting av konseptenes egenskaper på lang sikt (KVU side 46-48). Dette innebærer en firedobling av dagens befolkning i Lillestrøm fra innbyggere i dag til over innbyggere, og tilsvarende økning av arbeidsplasser fra ca i dag (inkl. Kjeller) til rundt i Transportbehov I KVU er det gjennomført en analyse, basert på dagens kollektivtilbud og fremskrevet befolkning og arbeidsplasser, som gir et overblikk over transportbehovet i I kapittel 6.2 beskrives de ulike reisene i 2030-situasjon - fordelt på bil og kollektiv - som berører Kjeller, Lillestrøm, Strømmen, Ahus og Lørenskog. Det er tatt ut tall for virkes-døgntrafikk per retning (VDT). Figuren nedenfor viser kollektivtrafikkstrømmer som er presentert i ulike tabeller i KVU (side ). Figur 2: Fordeling av kollektivtrafikkturer i år 2030 i 0-alternativet. (Dagens vei- og kollektivtilbud, fremskrevet befolkningsmengde) Trafikk til/fra de de fem kjernene og ulike andre hovedområder er markert med ulike farger. Trafikk mellom kjernene er vist med svart strek. Linjenes bredde er proporsjonal med trafikkmengde. Den bredeste er reiser mellom Lillestrøm by og Oslo by og utgjør reiser. Den grønne streken mellom Strømmen og Oslo utgjør ca reiser. Den tynne streken mellom Kjeller og Lillestrøm utgjør ca. 200 reiser. Reiser fra Kjeller til Lørenskog/ Ahus/Strømmen utgjør svært få reiser, og er ikke vist på kartet. Oppsummert kan vi fra KVU trekke ut følgende hovedmønster for kollektivreiser i år 2030: Antall kollektivreiser reflekterer i stor grad antall bosatte, og det er Oslorettede arbeidsreiser som dominerer kollektivtransporten. 3 5

6 6 Fylkesrådmannens notat om KVU baneløsning Nedre Romerike, 6. april Hvis man ser bort fra interne kollektivturer innenfor hver av de fem kjernene, utgjør kollektivturer mellom kjernene per retning/dag. Det er Oslo by (11 500) og omlandet på Nedre Romerike (8 400) som er dominerende forbindelser. Kjeller gir opphav til relativt få kollektivturer (2 500), i hovedsak er disse til Oslo (1 000) og omlandet til kjernene (800). Lillestrøm har mange reiser (15 800) ift. egen befolkning som antagelig kan forklares med mange arbeids- og skolereiser til byen. Det er Oslo (5 400) og Omlandet (3 400) som dominerer. Som følge av byens regionale betydning mht. arbeidsplasser og skoler er det også mange til/fra Øvrige Romerike (2 500) og Akershus rest (1 300). Interne kollektivturer utgjør og de andre kjernene Strømmen gir opphav til reiser, fordelt på mange retninger. Oslo by (2 300) og Omlandet (1 700) dominerer, deretter intern på Strømmen (900) og Lillestrøm (800). Ahus gir opphav til reiser som nok i hovedsak er arbeidsreiser t/f sykehuset. Reisene er omtrent likt fordelt mellom Omlandet (1 200), kjernene (1 100), og Oslo (1 000). Lørenskog sentrum gir opphav til kollektivturer, der Oslo sentrum (1 800) og Omlandet (1 300) dominerer. Det må bemerkes at Lørenskog sentrum er definert som området rundt dagens buss-terminal, noe som ikke fanger opp de tettbygde områdene lengre sør på Skårersletta. De fire konseptene + anbefalt konsept KVU har utredet fire konsepter for å belyse et forbedret kollektivtilbud på strekningen mellom Kjeller og Lørenskog. Kjeller og Furuset er definert som ytterpunkter for de løsninger som utredes, men konseptene viser til en viss grad også koblinger mot Oslo og omlandet på Nedre Romerike. Basert på fordeler og ulemper med de fire konseptene, har konsulenten anbefalt et femte konsept (en kombinasjon av de andre). Konsept 1 «Superbussdirekte» Kjennetegn: Separate kjørefelt for buss på hele strekningen Kjeller-Furuset, økt holdeplassavstand. 21 min. kjøretid Kjeller Lørenskog (normert kjøretid med bil = 11 minutter). 5 min. frekvens, mating mot T-bane på Furuset og mot tog på Lillestrøm. Investeringskostnader er 1,8 mrd. 4 6

7 7 Fylkesrådmannens notat om KVU baneløsning Nedre Romerike, 6. april KVU-vurdering: Tilstrekkelig kapasitet, i hvert fall fram til år Forutsigbar fremføring. Positivt for byutvikling/bybildet med høykvalitets superbuss-trase («skinnefaktor»). Lang reisetid Lørenskog-Oslo fordi bussen kjører lokalt (som linje ) til Oslo. Redusert kapasitet i veinettet for biler der kollektivfeltet stedvis går i dagens gate. Bussfelt gir inngrep i naturområder langs traseen. Gir opphav til mye busstrafikk mot Oslo (Helsfyr), og kan møte kapasitetsproblemer for buss langs E6 mot år Konsept 2 Superbussringen Kjennetegn: Separate kjørefelt for buss på strekningen Kjeller-Lillestrøm-rv 159. Rælingtunnel- Ahus-Lørenskog-Visperud-Stovner, T-baneforlengelse til Visperud. 15 min. reisetid Kjeller-Lørenskog. 5 min frekvens, mating mot tog på Lillestrøm og Lørenskog, og mot T-bane på Visperud og Stovner. Investeringskostnad er 5,4 mrd. T-bane til Visperud er den største enkeltkostnaden. KVU-vurdering: Tilstrekkelig kapasitet fram mot år 2040, liten nytte/lavt belegg ved å føre en tung superbusslinje til Stovner. Mellom Lillestrøm og A-hus vil passasjerene fordele seg likt mellom superbuss på rv 159 og lokalbusser langs Strømsveien. Forutsigbar fremføring i hele korridoren, med unntak for Strømmen som faller utenfor superbusstraseen. Lang reisetid Lørenskog-Oslo pga. bytte til T-bane på Visperud. Positivt for byutvikling/bybildet med høykvalitets superbuss-trase («skinnefaktor») Gir kobling til hovedbanen ved Lørenskog stasjon. Reduserer kapasitet i veinettet for biler fordi kollektivfelt stedvis går i dagens gate, men særlig fordi to av fire felt i Rælingtunnelen gjøres om til kollektivfelt som gir redusert fremkommelighet i tunnelen og flytting av trafikk til lokalveier. Bussfelt gir inngrep i naturområder langs traseen. 1 Linje 401 i rapporten tilsvarer dagens linje

8 8 Fylkesrådmannens notat om KVU baneløsning Nedre Romerike, 6. april Konsept 3 Metro Kjennetegn: T-banen til Ellingsrud forlenges til Kjeller via Visperud, Lørenskog, A-hus, Strømmen og Lillestrøm. 9 min. reisetid Kjeller-Lørenskog. 5 min. frekvens, mating fra Skedsmokorset mot T-bane/tog i Lillestrøm, og fra Blystadlia mot T-bane på Ahus. Investeringskostnad er 17,4 mrd. KVU-vurdering: Forutsigbar fremføring på hele strekningen, også i Svært høy kapasitet sammenliknet med behovet, samtidig som målpunkter mellom metrostasjonene ikke fanges opp. Små naturinngrep, ingen ulemper for biltrafikken. Konsept 4 Bybane Kjennetegn: Bybane i dagen i samme trase som konsept 1 på strekningen Kjeller-Visperud, T- baneforlengelse Ellingsrudåsen-Visperud. Separat trasé som ikke brukes av buss. 15 min. reisetid Kjeller-Lørenskog. 5 min frekvens, mating fra Skedsmokorset mot bybane på Kjeller, og fra Blystadlia mot bybane på Ahus og T-bane på Visperud Investeringskostnad er 8,0 mrd. 6 8

9 9 Fylkesrådmannens notat om KVU baneløsning Nedre Romerike, 6. april KVU-vurdering: Forutsigbar fremføring på hele strekningen, lang reisetid Lørenskog Oslo pga bytte til T-bane på Visperud. Høy kapasitet sammenliknet med behovet, også på svært lang sikt. Positivt for byutvikling/bybildet med bane («skinnefaktor»), gjelder også strekningen Kjeller-Lillestrøm sammenliknet med Metro. Naturinngrep og konsekvenser for biltrafikk som konsept 1. Konsept 5 «Anbefalt konsept» Kjennetegn: Samme tilrettelegging for buss (separate kjørefelt) som i konsept 1 (Superbussdirekte) på strekningen Kjeller-Visperud, men mellom Visperud og Helsfyr kjører bussen «ekspress» med få stopp langs E6 i stedet for å mate mot T-banen på Furuset. Lokal busslinje på tvers mellom Stovner - Lørenskog stasjon - Lørenskog syd; matebuss mellom A-hus og hovedbanen på Fjellhamar, og andre pendler på tvers. Investeringskostnad er ca. 1,5 mrd. Mot år 2060: T-baneforlengelse til Lørenskog hvis/når det blir for dårlig fremkommelighet for buss på E6, og tilsvarende bygge en bybane i superbusstrase mellom Lørenskog og Kjeller hvis/når kapasitet for buss er sprengt på denne strekningen. KVU-vurdering: Fleksibel løsning som gir mulighet til å investere i strekninger når behovet oppstår. Forutsigbar fremføring, og rask reisetid Lørenskog-Oslo (via Helsfyr) Positivt for byutvikling/bybildet med høykvalitets superbuss-trase («skinnefaktor») Naturinngrep og konsekvenser for biltrafikk som for konsept 1. Reisemiddelfordeling og nullvekstmålet Beregninger i transportmodellen for en 2030-situasjon med de ulike konseptene, viser at valg av konsept ikke gir veldig stort utslag i fordelingen mellom biltrafikk og kollektivtrafikk. KVU forklarer dette med at «det er godt tilrettelagt for bil i området, og at en forbedring i kollektivtilbudet derfor gir en beskjeden økning i kollektivreiser». Størst utslag gir forskjellen mellom alt. 0 (dagens veinett og kollektivtilbud) og alt. 0+ (dagens veinett med bompenger på bygrensa, økt frekvens på lokaltog) som relativt sett bidrar til å redusere biltrafikken med 2 % og øke kollektivtransporten 4 % i hele området. 7 9

10 10 Fylkesrådmannens notat om KVU baneløsning Nedre Romerike, 6. april Sammenliknet med alt 0+ bidrar konseptene Superbussdirekte, Superbussringen, Metro og Anbefalt konsept til å øke kollektivtrafikken med 0,1 % (ca reiser) innenfor analyseområdet. Superbussringen gir relativt sett størst reduksjon i biltrafikken med 0,1 % (ca reiser), fordi det er forutsatt at kapasiteten for biler i Rælingtunnelen halveres. Ser man isolert på strekningen Kjeller-Visperud i rushtida, bidrar busskonseptene og bybanen til ca. 20 % flere påstigende enn i alt. 0+, mens T-banealternativet bidrar til litt over 100 % økning. T-banen får flere passasjerer fordi den går fortere. Sammenliknet med Superbussringen, som også har kort reisetid Lillestrøm-Lørenskog, slår T-banen gunstig ut fordi man unngår å bytte fra buss til T-bane på Visperud. For å oppnå 0-vekstmålet for veitrafikken må biltrafikken reduseres med ca bilturer per dag, tilsvarende ca. 15 % reduksjon. Sammenliknet med reduksjonen på noen få tusen bilturer (og små prosenter) som de ulike konseptene bidrar til, er dette en svært stor reduksjon. I de samfunnsøkonomiske regnestykkene som er lagt til grunn i KVU er dette forutsatt at skjer ved å ta i bruk restriktive virkemidler som overfører bilturer til kollektivturer, og resten ( ) som overføring til sykkel/gange og bilpassasjerer. Det er lagt en skjønnsmessig vurdering til grunn for hvilke reiserelasjoner som lar seg løse med gange/sykkel, kollektiv og bil. Samlet vurdering Basert på en utredninger av ulike prissatte konsekvenser og forutsetningen iht. SVV håndbok (EFFEKT), og forutsatt at nullevekstmålet nås gjennom bruk av restriktive virkemidler, er de ulike konseptenes lønnsomhet målt i netto nåverdi (kroner) beregnet: Superbussdirekte minus 3,0 mrd. Lang reisetid Lørenskog-Oslo slår negativt ut. Superbussringen minus 9,3 mrd. Lang reisetid, kostnad T-bane Visperud, kostnad tverrforbindelse og forsinkelser for bilister pga. redusert kapasitet i Rælingtunnelen slår negativt ut. Metro minus 15,4 mrd. Svært høye investerings- og driftskostnader ift. antall passasjerer slår negativt ut. Bybane minus 15,7 mrd. Høye investerings- og driftskostnader og lang reisetid Lørenskog-Oslo slår negativt ut. Optimalisert konsept minus 0,6 mrd. (KS1 viser minus 0,9 mrd.) Redusert reisetid Lørenskog-Oslo bidrar til å redusere kostnaden sammenliknet med superbussdirekte. Det er gjort egne beregninger av kapasitet i morgenrush i et snitt mellom Lillestrøm og Strømmen i en 2030-situasjon og 2060 situasjon, for praktisk kapasitet (med ståplasser) og for sitteplasser. Beregningene tyder på at det vil være tilstrekkelig kapasitet i år 2060 med ulike busskonsepter. På strekningen Lørenskog Oslo er det kapasitet for antall busser langs E6 som er vurdert som kritisk for når T-banen bør forlenges fra Ellingsrud til Lørenskog, slik at bussene kan mate mot T-banen på Lørenskog i stedet for å kjøre helt til Helsfyr. Etter en samlet vurdering av prissatte og ikke prissatte effekter anbefaler KVU konsept 5 Optimalisert konsept som det eneste av konseptene som bør utvikles videre. Vesentlige argumenter som er lagt til grunn for konklusjonen: Positive ikke-prissatte konsekvenser antas å oppveie den negativ nytten målt i prissatte konsekvenser. Konseptet bidrar til å nå målet om å binde sammen innsatsområdet på Nedre Romerike, og gir innsatsområdet tilgang på et større arbeidsmarked. Konseptet er fleksibelt mht. en fremtidig baneløsning til Lørenskog og evt. bybane videre til Kjeller hvis/når det av kapasitetsmessige grunner blir behov for dette. 8 10

11 11 Fylkesrådmannens notat om KVU baneløsning Nedre Romerike, 6. april For rangering for øvrig, og begrunnelse per tema, se KVUs oppsummering nedenfor. Fylkesrådmannens vurderinger Hva er det KVU i hovedsak har vist? Kollektivtilbud i korridoren kan løses på mange ulike måter. De fleste relasjoner i den utvalgte korridoren kan løses både på T-bane, trikk, buss langs Strømsveien eller buss langs rv Samspillet med togtilbudet gjennom Romeriksporten er vesentlig for alle relasjoner mot Oslo. Samspillet med Hovedbanen, med 10-minutters frekvens, gir en god kobling mellom andre viktige kjerner i området. Analysen av transportbehovet i år 2030 viser at reisestrømmene mellom de fem kjernene (Kjeller, Lillestrøm, Strømmen, Ahus og Lørenskog sentrum) utgjør en liten andel av de samlede reisestrømmene i korridoren. Reiser til/fra omlandet på Nedre Romerike (og til/fra Oslo) er mye større. Dette betyr at det er viktigere å tilrettelegge for de kollektivlinjene som pendler gjennom Lillestrøm og resten av korridoren fra omlandet, enn å etablere et særskilt tilbud mellom kjernene. Transport mellom kjernene i korridoren kan løses som en del av andre kollektivpendler til/fra de resterende delene av Skedsmo, Rælingen, Lørenskog og tilgrensende områder i Sørum og Enebakk. Analysene av reisetider med kollektivtransport viser at det går et «vannskille» i trafikkstrømmer mellom A-hus og Lørenskog. Majoriteten av reisebehovene til/fra Oslo (og videre vest og sydover) fra A-hus/Rælingen vil ha raskeste reisevei via Lillestrøm og Romeriksporten, mens Lørenskog vil ha raskeste reise med buss/bane direkte til Oslo. Analysene viser også at en T-bane til Kjeller eller busstilbud langs rv. 159 (Rælingtunnelen) gir en raskere 9 11

12 12 Fylkesrådmannens notat om KVU baneløsning Nedre Romerike, 6. april forbindelsen mellom A-hus og Lillestrøm enn med Superbuss eller bybane via Strømmen. Disse løsningene bidro til flere kollektivreiser på denne strekningen. Analysene av kapasitetsbehov viser at det ikke er behov et tredje skinnegående system i korridoren de neste 20 årene av hensyn til transportkapasitet. T-bane og trikk fram til Lillestrøm/Kjeller er en svært kostbar løsning pga. høye investerings og driftskostnader sammenliknet med passasjergrunnlaget. Begrenset fremkommelighet og eventuelt kapasitet for buss langs E6 tilsier at T-baneforlengelse til Lørenskog vil være det første skinneprosjektet som kan være aktuelt. KVU dokumenterer at et tverrgående kollektivtilbud øverst i Groruddalen (Vestli-Lørenskog) er en underordnet problemstilling for Nedre Romerike. Det er lavt passasjergrunnlag, og behovet kan løses med et lokalt busstilbud. KVU har vist at det ikke er mulig å ivareta nullvekstmålet for veitrafikk uten å supplere et forbedret kollektivtilbud med restriktive tiltak for å dempe veitrafikken. Denne forutsetningen er ikke tatt hensyn til ved valg av løsninger, jfr. kommentar fra KS1. Hvis fylkeskommunen og kommunene holder fast på nullvekstmålet, bør restriktive tiltak, slik som veiprising, tas med som virkemiddel i det videre arbeidet med løsninger for kollektivtransporten og mobilitet på Nedre Romerike. KVU tar i beskjeden grad hensyn til pågående teknologisk utvikling som kan gi store endringer i mobilitetssystemet, reisemiddelfordeling, kostnader og driftsopplegg. En beskjeden økning i bilbelegget eller forskyving av rushtidstopper vil kunne redusere behovet for økt kapasitet. Som belyst i KVU, vil utviklingen av nye busstyper redusere forskjellene mellom buss og bane både mht. miljø, komfort, kapasitet og muligheten for automatisert drift. Man kan også ta i betraktning tiltak som fremmer god fremkommelighet for buss, i fremtiden vil kunne betjene mer effektiv bruk av privatbiler eller «små kjøretøy» med dør-til-dør løsninger som et supplement til de tradisjonelle og «stive» kollektivsystemene. Tiltak for unngå vekst i biltrafikken Det er tiltakende fremkommelighetsproblemer for busser i korridoren, inn mot Lillestrøm fra flere retninger, forbi Visperud og Strømmen. Framskrivninger av veitrafikken i år 2030 viser at hele systemet vil være sterkt overbelastet uten tiltak som demper biltrafikken. Fordi bussene uansett valg av konsept for kollektivsystemet vil spille en nøkkelrolle, vurderer fylkesrådmannen at KVUs anbefaling om å ta i bruk restriktive virkemidler er det tiltaket det haster mest med å gjennomføre for å oppnå et bedre kollektivtilbud og mer grønn mobilitet Akershus fylke har ikke økonomi til å løse fremkommelighet på alle strekningene inn mot Lillestrøm, m.fl. ved å bygge kollektivfelt eller «superbusstraseer». Tilgjengelige midler til kollektivfelt/superbusstrasé bør da anvendes på strekninger hvor den trafikkdempende effekten av veiprising, e.l. ikke er tilstrekkelig. Lørenskog sentrum og Skårersletta KVU beskriver en mulig T-baneforlengelse fra Ellingsrud til Lørenskog som en måte å avlaste E6 på hvis/når kapasitet for busstrafikk langs E6 til Helsfyr blir overskredet en gang i fremtiden. Tidspunktet for når dette inntreffer henger sammen med hvor mange andre busser som vil trafikkere strekningen. KVU beskriver tiltaket som en erstatning for superbuss, og at tiltaket bør kombineres med bussmating mot T-banen på Lørenskog. KVU vurderer at en slik løsning vil gi lengre reisetid for reisende fra Lørenskog, fordi anbefalt superbusskonsept med bytte på Helsfyr vil gå raskere. Buss 300 fra Lørenskog 10 12

13 13 Fylkesrådmannens notat om KVU baneløsning Nedre Romerike, 6. april sentrum bruker i dag 12 minutter til Helsfyr, og en T-banen fra Lørenskog vil bruke ca. 20 minutter 2. Dette kan nok stemme for reisende som kan gå rett på bussen på Lørenskog, medberegnet ca. 5 minutter i bytte/ventetid på Helsfyr, men mange vil nok få en raskere og enklere reise ved å kunne gå rett på T-banen. KVU legger vekt på at effekten av en baneforlengelse vil avhengige av hvor en T-banestasjon på Skårersletta plasseres. Dette illustreres godt av befolkningskartet nedenfor som viser at det innenfor et område tilsvarende Lillestrøm i dag bor ca mennesker på og rundt Skårersletta. Til sammenligning bor det i dag ca innbyggere i Lillestrøm, og innbyggere (3 000 boliger) på Ellingsrudåsen som i dag er endestasjon for banen. Figur 3: Befolkningen i korridoren 2017 fordelt på 250 meters rutenett. Mørkere farge og høyde på kolonnene viser befolkningstettheten. Kilde: SSB Det er neppe mulig å betjene alle disse innbyggerne med en T-banestasjon, men en plassering lengre sør i området enn forutsatt i diskusjonen om T-baneforlengelse til A-hus, vil trekke influensområdet nærmere dagens tette boligbebyggelse og vil fange opp alle de planlagte nye boligene på Skårersletta. Med flere stasjoner, slik man planlegger for på Fornebu, eller en stasjon plassert sentralt på Skårersletta med utganger i ulike retninger, kan det være mulig å betjene svært mange boliger. En T-banestasjon på Visperud kan være utgangspunkt for byutvikling på tvers av kommunegrensa mellom Oslo og Lørenskog. En T-baneforlengelse til Lørenskog/Skårer syd kan sammenliknes med planlagt T-bane mellom Lysaker og Fornebu som vil ha omtrent samme lengde. Reisetid fra Lysaker til Fornebu senter, med to stopp underveis, er stipulert til 5 minutter. Tilsvarende vil da en reise fra Ellingsrudåsen til Skårer syd, med to stopp underveis, ta 6 minutter. Dette vil gi en reisetid til Oslo sentrum fra minutter fra eventuelle nye T-banestasjoner i Lørenskog. Dette tilsvarer reisetida fra de ytre stasjonene på Grorudbanen og Kolsåsbanen. 2 Forutsatt 5 minutter på T-baneforlengelse Ellingsrudåsen-Visperud-Lørenskog. T-banen bruker i dag 15 minutter på strekningen fra Ellingsrudåsen til Helsfyr

14 14 Fylkesrådmannens notat om KVU baneløsning Nedre Romerike, 6. april En T-baneforlengelse kan gi mange innbyggere et godt reisetilbud ved at de kobles rett på T- banesystemet i Oslo, og den kan frigjøre plass for annen busstrafikk mot Oslo. Den vil også bygge opp under hovedstrukturene i kollektivsystemet i Oslo og bidra til større nytte av ny fellestunnel for T-banen i Oslo. Figur 4: En mulig T-baneforlengelse fra Ellingsrudåsen til Skårer syd sammenliknet med planlagt løsning mellom Lysaker og Fornebu. Samme målestokk. Det er lite attraktivt å bli matet med buss til en T-banestasjon så langt ute på linja. For å oppnå vesentlig nytte av en slik lang linje, må derfor banen treffe en stor befolkningskonsentrasjon som kan gå eller sykle til stasjonen. Hvilke løsninger som er mulige/aktuelle, blant annet antall stasjoner og plassering av disse, vil måtte utredes nærmere i samarbeid med kommunene. Grunnforhold, tilpasning til dagens bebyggelse og potensial for fremtidig fortetting/transformasjon vil være sentrale temaer. KVU har vist at passasjergrunnlaget for en T-baneforlengelse til A-hus er lavt. Flere faktorer taler for at dette er riktig: Det bor relativt få mennesker i gåavstand til banen. Bare en liten andel av de som jobber på A-hus bor langs T-banen, jfr. kart nedenfor. Det er en ulempe å bli matet med buss til en stasjon så langt ut på en T-banelinje, og derfor lite aktuelt å «terminere» busslinjer fra bl.a. Blystadlia, m.fl. til T-banen. Fra omlandet til Ahus vil det være flere andre reisemåter til Oslo som er raskere: a) matebuss til tog fra Lillestrøm, b) lokaltog fra Fjellhamar/Strømmen, c) hurtig buss langs rv. 159-E6 til Helsfyr

15 15 Fylkesrådmannens notat om KVU baneløsning Nedre Romerike, 6. april Figur 5: Kartlegging av hvor de ansatte på Ahus er bosatt. Størrelsen på rundingene angir antall ansatte per bydel eller per sone innenfor ulike kommuner. Fargene er tegnet på av fylkesrådmannen og viser antatt reisemåte uten bil forutsatt dagens kollektivtilbud, samt et busstilbud langs rv Kilde: TØI-rapport 1257/13 «Hva skal til for å få mer miljøvennlige arbeidreiser til Ahus?» Transportutredninger som Lørenskog kommune har utarbeidet ifm. utbyggingsplanene for Skårersletta (3 000 nye boliger) tyder på at det er behov for restriktive tiltak som demper biltrafikken for å sikre nødvendig mobilitet i området. Tiltak som demper biltrafikken kan samtidig bidra til økt belegg og nytte av en eventuell baneforlengelse. Slik sett kan det være nyttig å se planlegging av bane i sammenheng med en fremtidig bypakke, e.l. Veikorridoren mellom Lillestrøm og Oslo Analysen av transportbehovet viser at de tyngste kollektive transportstrømmene til/fra «innsatsområdet» (de fem kjernene) er rettet mot Oslo. I hovedsak er disse relasjonene allerede godt ivaretatt med dagens kollektivtilbud: Lillestrøm via Romeriksporten (10 min reisetid, 10 min frekvens) Strømmen via lokaltog (24 min. reisetid, 15 min. frekvens) A-hus med buss 300 (Blystadlia) (ca. 23 min reisetid, 15 frekvens), eller buss til Lillestrøm og bytte til hurtigtog (25-35 min reisetid, ca. 10 min frekvens) Lørenskog med buss 300 (ca. 18 min. reisetid, 15 min. frekvens) 13 15

16 16 Fylkesrådmannens notat om KVU baneløsning Nedre Romerike, 6. april Toget gir rask og kapasitetssterk forbindelse for Lillestrøm og Strømmen, mens buss 300 fra Blystadlia gir en rask forbindelse fra Ahus og Lørenskog til Oslo sentrum. Anbefalt konsept i KVU bygger i hovedsak videre på dette, men tar hensyn til at bussene i fremtiden ikke vil kjøre inn til Oslo sentrum, og legger opp til en superbusslinje som mater mot T-banen på Helsfyr. Dette gir litt økt reisetid slik at A-hus (og Blystadlia) foreslås matet mot Lillestrøm, supplert med egen matelinje mellom A-hus og Fjellhamar (buss + 22 min. togreisetid til Oslo). Superbussløsning via Strømmen skal sikre rask og pålitelig reise i hele korridoren. Figur 6: Viser raskeste kollektivreise til Oslo fra kjernene i innsatsområdet til Oslo. I KVU legges det opp til at reiser mellom Ahus og Oslo løses med mating til Lillestrøm, og i tillegg en egen matelinje til lokaltoget på Fjellhamar stasjon. Lørenskog løses med busslinje til Oslo. Strømmen med lokaltog til Oslo. Det vil uansett være behov for god fremkommelighet for buss i en trasé via Strømmen, fordi det er et betydelig lokalt marked og mange busslinjer som går via hele eller deler av denne strekningen. Hvis man i tillegg rendyrker en busslinje for høy hastighet gjennom Rælingtunnelen, kan man stå friere mht. valg av løsning for en full-stoppende linje via Strømmen - stoppmønster, antall kryssinger i plan, utforming av kryss, m.v. - fordi de direkte reisene Lørenskog/Ahus-Lillestrøm løses gjennom Rælingtunnelen. Strømmen vil ha et godt tilbud til/fra Oslo og Lillestrøm med lokalbanen (10 min. frekvens i framtida). Mellom Lillestrøm og Strømmen, særlig inn mot Lillestrøm, er det allerede i dag behov for kollektivfelt. Gjennom Strømmen er det trangt og vanskelig å få plass for et eget kollektivfelt. Mellom Strømmen og Nordbyhagen kan bilene benytte fv. 159 Fjellhamarveien/Blåkolltunnelen, fv. 385 Strømsveien og Stasjonsveien. Det bør undersøkes om fremkommelighet på strekningen kan ivaretas ved å prioritere eksisterende veiareal på en annen måte, og ved å regulere biltrafikken, før man bestemmer å planlegge en ny separat bussvei på strekningen. Kollektivreiser til/fra Groruddalen, som utgjør en liten andel av kollektivandelene mot Oslo, drar nytte av en rask bussforbindelse via Lørenskog slik KVU anbefaler. Planlagt stor vekst i Hovinbyen - nederst i Groruddalen fra Økern til Bryn vil gradvis forsterke betydningen av dette. Reisende til/fra f.eks. Ahus og Blystadlia vil få en raskere reise til Ensjø eller Økern 14 16

17 17 Fylkesrådmannens notat om KVU baneløsning Nedre Romerike, 6. april med buss til Helsfyr og bytte til tverrgående ruter i nedre del av Groruddalen enn ved å reise via Lillestrøm og Oslo sentrum. På den annen side vil reisende fra Lørenskog sentrum, som jfr. KVU i hovedsak er tjent med et mest mulig direkte tilbud mot Helsfyr/Oslo sentrum, ha raskeste reise til Oslo vest, Lysaker, m.v. via Lillestrøm. Dette viser betydningen av å utvikle et kollektivnett som tilbyr mange kombinasjonsmuligheter tilpasset ulike reisebehov. Konsept 2 Superbuss-ringen fikk et positivt passasjerutslag på en rask linje Lørenskog-Ahus- Lillestrøm som ikke går via Strømmen, men langs rv. 159 gjennom Rælingtunnelen. Forutsatt en fremtidig gateterminal på sørsiden av Lillestrøm stasjon, kan en slik forbindelse få like kort reisetid som en T-bane (5 minutter), og kan bidra til effektiv mating fra Rælingen, Ahus og Lørenskog sentrum til Lillestrøm. Figur 7: I KVU er utredet to ulike traseer for «superbuss» mellom Lillestrøm og A-hus via Strømmen og via Rælingtunnelen. Disse kan utvikles videre for to ulike funksjoner, en trase for fullstoppende linjer som betjener lokale markeder, og en trase for knutepunktstoppende og raske busslinjer. Med en rask forbindelse Ahus-Lillestrøm vil det neppe være marked/behov for en matebuss Ahus-Fjellhamar, slik KVU foreslår. En rask knutepunktstoppende busslinje Lillestrøm-Ahus-Lørenskog-Visperud-Helsfyr kan kompensere noe for ulempen med Romeriksporten som ikke ga stopp mellom Lillestrøm og Oslo S. En slik forbindelse kan utvikles til et tilbud som ligner på det nye regionale togtilbudet mellom Asker og Oslo (10 min. frekvens, tre stopp underveis). Med 3-5 stopp og tiltak som sikrer god fremkommelighet, bør det være mulig å få en reisetid på under 20 minutter Lillestrøm-Helsfyr, og cirka 5 minutter Ahus-Lillestrøm. En rask busslinje langs rv. 159 utnytter at veien allerede er planskilt og tilrettelagt for høy hastighet. Man unngår barrierevirkninger ved å etablere en helt ny bussvei for høy hastighet gjennom eksisterende boligbebyggelse. Rælingstunnelen har mye trafikk, og det er oppstuving mot kryssene ved Lillestrøm. Det må derfor utredes hvordan bussene kan sikres god fremkommelighet uten at biltrafikken flyter over på lokalveinettet. Kollektivfelt eller f.eks. 3+ felt kan gi bussene god fremkommelighet fram til kryssene. Løsning for kryssene og 15 17

18 18 Fylkesrådmannens notat om KVU baneløsning Nedre Romerike, 6. april rv. 159 bør avklares gjennom planlegging av veisystemet i Lillestrøm, og bør ses i sammenheng med tiltak som reduserer biltrafikken. En knutepunktstoppende buss Lillestrøm Ahus- Lørenskog Oslo via Rælingstunnelen vil oppnå alle reisetidsfordeler på strekningen Lillestrøm-Ahus som KVU har synliggjort for T- banekonseptet. I tillegg vil reisen videre inn mot Oslo være raskere. Andre egenskaper: Lav kostnad pga. små investeringer og enkelt driftsopplegg (buss). Kapasiteten kan skaleres, 10 min. frekvens med 50 seters buss tilsvarer ett vognsett per time gjennom Romeriksporten. Tilbudet kan etableres lenge før år 2030, i prinsippet allerede i dag. Strekningen fra Ahus til Oslo grense vil være felles for mange busslinjer, og her er det relativt enkelt å bygge en separat løsning for buss. På en del av strekningen er det kun behov for å omdisponere to av fire felt på dagens fylkesvei til kollektivfelt. Figur 8: Fylkesrådmannens forslag til videre arbeid med buss Lillestrøm-Oslo grense. Blå strekninger: Behov for kollektivfelt -> gå videre med konkret planlegging. Gule strekninger: Mer uklart hva som er riktig løsning -> Utrede ulike løsningsprinsipp Lillestrøm som regional by Lillestrøm har i dag rundt bosatte og arbeidsplasser. I KVU er forutsatt at byen vil vokse med bosatte (50 % vekst) og arbeidsplasser (18 % vekst) fram til år Samtidig er det vist til kommunens planer mot år 2050 som tyder på en byvekst i en helt annen målestokk, og i flere retninger fra sentrum: nye bosatte og arbeidsplasser østover i retning Nesa nye bosatte og nye arbeidsplasser i dagens sentrum og videre nordover. I tillegg kommer flyplassen på Kjeller som i 2016 ble bestemt nedlagt og som gir rom for minst like store utbygginger, og hvor staten og private nylig har tatt et planinitiativ

19 19 Fylkesrådmannens notat om KVU baneløsning Nedre Romerike, 6. april Figur 9: Et røft anslag på boligpotensialet i Lillestrøm basert på vedtatte planer og langsiktige strategier iht. Skedsmos kommuneplan. Planlegging av en transportløsning for Lillestrøm bør derfor ha et lengre perspektiv enn 2030, og ta utgangspunkt i at byen sannsynligvis i hvert fall vil doble sin befolkning og antall arbeidsplasser fram mot Byens samferdselssystem bør derfor allerede nå planlegges for å kunne møte denne veksten. Som en følge av de nye utbyggingsplanene for området østover i retning Nesa, samt store problemer med å finne trafikale løsninger for pågående vekst i sentrum, har fylkesrådmannen tatt et initiativ for å få utredet om mer av veitrafikken bør ledes ut av sentrum til rv. 159 og rv. 22 for å avlaste bysentrum, jfr. skissen nedenfor. Figur 10: Innspill til nytt prinsipp for veisystemet i Lillestrøm. Rv 159 og rv. 22 bygges om til en fire-felts byaveny med nok kapasitet til å ta imot trafikk fra byen. Sentrum kan få et mer bilfritt miljø med prioritet for myke trafikanter og kollektivtrafikk. Ringvei med kollektivfelt åpner for bussbetjening fra øst via ny bydel Nesa, kombinert med gateterminal for buss på begge sider av jernbanen 17 19

20 20 Fylkesrådmannens notat om KVU baneløsning Nedre Romerike, 6. april Planlegging av kollektivsystemet for Lillestrøm må ta hensyn til at byen er midtpunkt i et stort omland som krever busslinjer i mange himmelretninger. De lokale reisene i Lillestrøm byområde kan i utgangspunktet løses nesten «gratis» som innerstrekninger på de mange høyfrekvente busslinjene fra omlandet, forutsatt god fremkommelighet i Lillestrøm. Figur 11: Høyfrekvente busslinjer (grønne og røde) inn mot og gjennom Lillestrøm slik Ruter har foreslått i trafikkplan Foreslått superbusstrase Kjeller- Strømmen (rød) vil dekke noen av linjene, men det er behov for tiltak også langs de andre linjene. I fremtiden kan det bli behov for at en av linjene fra Fet eller Aurskog føres inn i byen langs rv. 159 (blå) for å betjene planlagt byvekst mot øst. Stiplet blå viser en mulig forbindelse videre gjennom Rælingstunnelen. En kollektivforbindelse mellom Lillestrøm og Strømmen og Ahus - som er beskrevet i alle konseptene i KVU - kan f.eks. løses som del av en fremtidig tung pendel fra Skedsmokorset til Blystadlia, eller lignende. Analysene av reisestrømmer i KVU tyder på at trafikkgrunnlaget mellom de fem kjernene i korridoren er relativt beskjedent sammenliknet med alle strømmene mellom Lillestrøm og omlandet. I en fremtid hvor Lillestrøm by skal vokse mye, vil det være påkrevet å flytte mye av dagens arbeidspendling fra omlandet og inn til Lillestrøm fra bil og over på kollektivtrafikk. Dette forutsetter god fremkommelighet for busser i alle retninger inn mot Lillestrøm. En bybane eller T-bane mellom Kjeller og Lillestrøm stasjon vil ha begrenset nytte når det allikevel må være høyfrekvente busslinjer fra Skedsmokorset og Hvam som betjener samme strekning. Hvis busslinjene skal terminer på Kjeller for overgang til bybane slik det er lagt til grunn i KVU-vil det være en betydelig ulempe for reisende fra Skedsmokorset, m.fl. som skal inn til sentrum av Lillestrøm, eller om de sitter på bussen videre mot Strømmen og Ahus. Hovedlinjen fra Fet kan på samme måte betjene fremtidig byutvikling i Lillestrøm øst (Nesa) på vei mot sentrum. I et bytransportsystem skal sentrum i størst mulig grad løses ved linjer som pendler gjennom sentrum - i stedet for å terminere i sentrum - slik Ruter planlegger for med ny trafikkplan for Romerike i 2019, jfr. figuren over. Lillestrøm er en liten by for et skinnegående lokalt kollektivsystem 3. En bybaneutbygging i Lillestrøm vil faglig sett først være aktuelt når det er markedsgrunnlag for banebetjening av en tung busspendel, f.eks. mellom Skedsmokorset og Blystadlia. Dette er kostbart og ikke i samsvar Skedsmos planer for omfattende byvekst i Lillestrøm med gå og sykkelavstander. Teknologisk utvikling tilsier også at bussene gradvis vil få mange av de samme egenskapene som en bybane. Samlet sett tror fylkesrådmannen derfor at byen Lillestrøm og nye 3 Bergen er den minste byen i Norge som satser på et lokalt banesystem. Strekningen fram til Flesland har kostet drøyt 7 mrd. kr og frakter i dag passasjerer per dag. Planlagt videre utbygging av linjer til Fyllingsdalen og Åsane er kostnadsberegnet til hhv. 6,2 mrd. og 8-11 mrd. Kilde: Bybaneprosjektet i Hordaland

21 21 Fylkesrådmannens notat om KVU baneløsning Nedre Romerike, 6. april Lillestrøm kommune og Rælingen kommune vil være best tjent med å planlegge for et høyfrekvent busstilbud som betjener dagens store boligomland samtidig som man får et høyfrekvent busstilbud gjennom ulike deler av byen med på kjøpet. Økende trafikkproblemer og behov for et bymessig kollektivsystem til/fra Lillestrøm peker i retning av at veisystemet og kollektivtilbudet i Lillestrøm bør planlegges som en samlet pakke før man tar stilling til helt nye kollektivløsninger, blant annet hvordan den nye bydelen Nesa skal betjenes. Noen bussakser som Storgata og Strømsveien inn mot sentrum er allerede avklart og kan rustes opp. Regional utvikling KVU har med grunnlag i bestillingen fra AFK søkt etter løsninger som skal binde innsatsområdet på Nedre Romerike bedre sammen. Dette er fortolket slik at en ny kollektivlinje helst bør betjene alle de fem «kjernene» Kjeller, Lillestrøm, Strømmen, Ahus og Lørenskog sentrum. Bare konsept 2 Supebussringen avviker ved å «hoppe over» Strømmen. Figur 12: Utsnitt fra Regional plan for areal- og transport i Oslo og Akershus. I planen er korridoren fra Lørenskog til Kjeller blinket ut som et «særlig innsatsområde for økt byog tettstedsutvikling». Dagens reisestrømmer tyder på at det er viktigere å utvikle løsninger for transporten inn mot Lillestrøm, og mellom Lørenskog/Rælingen og Oslo, enn å betjene Strømmen med en ny tung kollektivlinje. Strømmen er bra knyttet til Oslo og Lillestrøm med lokaltog og lokale busslinjer, og det er et stort potensial for fortetting rundt dagens jernbanestasjon. Fylkesrådmannen vurderer at det er sannsynlig at veksten i kompetanseintensive virksomheter i hovedsak vil skje i Lillestrøm, supplert med videre vekst på A-hus og det som følger av byutviklingen i Lørenskog sentrum. Dette taler for å utrede nærmere en rask kobling mellom Lillestrøm A-hus og Lørenskog via rv. 159 Rælingstunnelen, i tillegg til en løsning som gir god fremkommelighet for lokalbussene på den samme strekningen via Strømmen. Teknologiske endringer, kapasitet og reisebehov KVU viser til at det er usikkert om det i fremtiden vil være like nødvendig med skinnegående løsninger for å ivareta høy kapasitet og kvalitet i kollektivtilbudet, og viser til utviklingen innenfor bussteknologi. Fylkesrådmannen er enig i dette. I tillegg er det også andre faktorer som vil kunne redusere behovet for økt kapasitet i kollektivsystemet, og som ytterligere forsterker KVUs anbefaling om å avvente beslutninger om nye skinnegående systemer: Bedre utnyttelsen av veikapasiteten. o I rushtida sitter det i dag 1,15 personer i hver bil. Trafikkstyring, veiprising og IKT kan sammen bidra til å øke belegget i hvert kjøretøy

22 22 Fylkesrådmannens notat om KVU baneløsning Nedre Romerike, 6. april o Trafikkstyring, automatisering av kjøretøy og utbygging av teknologi i veibanen vil dog langt inn i framtida - avvikle flere kjøretøy per felt. o Nye transportformer mellom dagens busser og privatbiler, mindre «kollektive kjøretøy» basert på etterspørsel dør-til-dør. Rushtidsprising av både kollektiv- og veitrafikken, nye arbeidsformer (lokale arbeidsstasjoner, hjemmekontor, m.v.) vil kunne spre trafikktoppene. KVU legger vekt på å «trimme» kapasiteten i transportsystemet ved å ikke tillate parallelle linjer for buss og T-bane. I anbefalt konsept har dette gitt seg utslag i at en T-baneforlengelse til Lørenskog først kan forsvares når det ikke lenger er kapasitet til å avvikle flere busser på E6 inn mot Oslo. Tilsvarende legges opp til at en superbusstrase til Helsfyr tvangs-mates til T-bane på Visperud eller Lørenskog på det tidspunktet en bane er bygget. Fylkesrådmannen mener man i utgangspunktet bør tilpasse kollektivtilbudet til markedet og etterspørselen. For eksempel mates ikke bussene i vest mot det «langsomme» lokaltoget selv om det har mye ledig kapasitet, selv i rush. En rask ekspressbuss vil betjene andre reiserelasjoner i retning Oslo enn T-banen. Et av T-banens fortrinn er å bringe de reisende uten omstigning til sentrum av Oslo + mange andre steder i byen. En ekspressbuss vil kunne bringe innbyggere fra andre områder, f.eks. fra Blystadlia i Rælingen, raskt til Oslo via T-banen fra Helsfyr. Hvis det i år 2030, når en T-baneforlengelse tidligst vil kunne stå ferdig, skulle bli et problem at for mange velger buss framfor å benytte T-banen, vil det være bedre å regulere dette gjennom ulike billettpriser framfor å frata kunden en reisemulighet. Fremtidas mobilitet vil sannsynligvis innebære et større spekter av reiseformer enn i dag, og det har derfor liten hensikt i dag å legge detaljerte planer for styring av framtidas reisestrømmer. En ekspressbuss mellom Lillestrøm og Helsfyr vil gjøre kollektivsystemet i nordøstkorridoren mer robust i betydningen mindre sårbart - ved at den gir en alternativ reisemåte mellom Oslo og Lillestrøm. Når jernbanen faller ut, vil det være mulig å ta T-banen til Helsfyr og bytte til en rask og høyfrekvent buss videre til Lillestrøm

23 23 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 30/18 Fylkesting Fylkesutvalg /18 Administrasjonsutvalget /18 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /18 Hovedutvalg for samferdsel Hovedutvalg for plan, næring og miljø /18 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Yrkesopplæringsnemnda /18 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 3/18 Eldrerådet Hovedarbeidsmiljøutvalget Fylkeskommunens årsrapport og regnskap 2017 Forslag til vedtak 1. Fylkestinget godkjenner det framlagte regnskapet for 2017 i henhold til «Årsregnskap Tallregnskap med noter». 2. Fylkestinget tar den framlagte «Årsrapport for Akershus fylkeskommune 2017» til orientering. 3. Det regnskapsmessige overskuddet i driftsregnskapet på kr disponeres slik: Gjenbevilgninger av mindreforbruk Inndekning av merforbruk Sum gjenbevilgninger netto på programområder 1-7 = Merforbruk som dekkes inn i Budsjettert beløp, ikke overført AFK eiendom FKF i Overføringer til investeringsregnskapet Avsettes disposisjonsfond Sum (regnskapsmessig overskudd) =

24 24 Om saken Regler for behandlingen av årsregnskapet er gitt i 10 i forskrift om årsregnskap og årsberetning. Av regelverket framgår det at fylkesutvalget skal innstille i regnskapssaken. Til denne behandlingen skal fylkesrevisors beretning og kontrollutvalgets uttalelse til fylkestinget foreligge. Årsrapporten og regnskapet for 2017 omfatter dokumenter i henhold til liste over vedlegg til slutt i saken. Vurderinger Driftsregnskapet De fleste av vedtatte mål og forventet status innenfor utviklingsområder i 2017 ble nådd. Det vises til kapitlet «Mål, måloppnåelse og nøkkeltall» i årsrapporten, som gir en fullstendig resultatrapportering for programområdene. For 2017 ble det et positivt netto driftsresultat for fylkeskommunen på 336,9 mill. kr, som utgjør 4,2 prosent av driftsinntektene. Det regnskapsmessige overskuddet er på 146,9 mill. kr, som i det alt vesentlige skyldes mindreforbruk på programområdene (48,8 mill. kr), merinntekter fra skatt og rammetilskudd (76,6 mill. kr) og lavere overføring fra drift til investeringsregnskapet (25,3 mill. kr). Det vises for øvrig til utførlig redegjørelse i årsrapporten. Det regnskapsmessige overskuddet foreslås fordelt som spesifisert i forslag til vedtak, pkt. 3. Gjenbevilgning av mindreforbruk Fylkeskommunen har i mange år hatt et regelverk hvor virksomheter som oppfyller sine driftsplaner får overført besparelser til neste år. Virksomheter som har overskridelser må dekke dette inn neste år, men kan gis mulighet for inndekking over to år hvis overskridelsen utgjør over 2 prosent av netto driftsbudsjett. Det er også anledning til å overføre reserveposter og bevilgninger av prosjektkarakter dersom besparelse skyldes at prosjektets framdriftsplan ikke følger budsjettåret, noe som ofte vil være tilfelle. Det har vært vanlig praksis at overskridelser på anslagsposter (eks. lærlingtilskudd og gjesteelever) ikke skal dekkes inn neste år. Av dette følger at besparelser på slike poster heller ikke overføres. Fylkeskommunen kan imidlertid ikke overføre besparelser og samtidig ha et regnskapsmessig underskudd. Denne ordningen har fungert godt gjennom mange år. Den har hindret «panikkartet» bruk av midler på slutten av året, har gitt skolene mulighet til å planlegge i et skoleårsperspektiv og virksomhetene mulighet til å spare opp midler til f.eks. større anskaffelser. Ordningen har gitt virksomhetene forutsigbarhet med hensyn til de økonomiske rammene. Det er viktig at denne forutsigbarheten beholdes så langt som mulig, og at en ikke kutter i besparelsene, med mindre dette er helt nødvendig pga. fylkeskommunens økonomiske situasjon. Kutt og endringer i budsjettet bør derfor skje i forbindelse med økonomiplanen eller i revideringen av økonomiplanen. Gjenbevilgningene på 93,5 mill. kr er i det alt vesentlige knyttet til besparelser på programområdene, som i henhold til gjeldende regelverk overføres til neste år (2018). Inndekning av merforbruk utgjør i alt 23,4 mill. kr, hovedsakelig knyttet til videregående skoler (13 mill. kr) og fylkesveier (8,9 mill. kr). Videre har fire videregående skoler fått godkjent inndekning av merforbruk over to år. Totalt utgjør inndekningen i 2019 for disse skolene 5,3 24

25 25 mill. kr. Overskridelser som ikke dekkes inn i 2018 består hovedsakelig av anslagsposter som lærlingtilskudd og gjesteelever. Innenfor kultur, frivillighet og folkehelse er det et mindreforbruk på 14,2 mill. kr innenfor «Regional kulturutvikling» og «Kulturformidling og produksjon», hvorav 7,8 mill. kr overføres til ,3 mill. kr av overskuddet som er vedtatt driftsfinansiering av investeringer, er ikke påløpt i Dette framkommer som en del av regnskapsoverskuddet, og foreslås reservert til finansiering av reinvesteringer/rebudsjetteringer som forutsatt i I tillegg foreslås en overføring på 0,2 mill. kr til AFK eiendom FKF. Dette gjelder et budsjettert beløp som ikke ble overført som forutsatt i 2017, og gjelder utredning av bruk av solceller i fylkeskommunale bygg. Av regnskapsoverskuddet vil det etter dette være 56,6 mill. kr fritt disponibelt. Dette beløpet foreslås avsatt til disposisjonsfond. Investeringsregnskapet Investeringsregnskapet er gjort opp i balanse. Investeringsregnskapet er på samme måte som driftsregnskapet ettårig i forhold til budsjettbevilgninger. Dette betyr at ubrukte bevilgninger til investeringer og finansiering av disse skal reguleres ned og rebudsjetteres året etter. Bruken av bompengene følger imidlertid statlig regelverk, dvs. at ubrukte midler overføres automatisk fra ett år til neste. Når det gjelder de fylkeskommunale midlene ble det i budsjettet for 2018 lagt inn et anslag med hensyn til behovet for rebudsjetteringer fra 2017 for å finansiere investeringsaktiviteten i Avvik i forhold til dette anslaget blir behandlet i egen sak i fylkestinget «Rebudsjetteringer av investeringer». Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen anbefaler at fylkestinget godkjenner regnskapet og tar årsrapporten til orientering. Fylkesrådmannen vil følge opp punkter som påpekes i Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet. Oslo, Saksbehandler: Kjetil Bakkeli Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg 1 Årsregnskap Tallregnskap med noter 2 Årsrapport Brev fra fylkesrevisor i Østfold og Akershus 4 Fylkesrevisors redegjørelse 5 Revisjonsberetning Ettersendes når det foreligger: Kontrollutvalgsak: «Kontrollutvalgets uttalelse om Akershus fylkeskommunes årsregnskap for 2017» (kontrollutvalget behandler regnskapet ) Vedlegg som ikke følger saken Oversikt over inndekning av overskridelser og tilbakeføring av besparelser (gjenbevilgninger og inndekning av merforbruk) 25

26 26 Oversikt over driftsregnskapsresultatet 2017 for virksomheter på programområde 2 Utdanning og kompetanse 26

27 27 RAPPORT Årsregnskap 2017 Tallregnskap med noter

28 28 Om dokumentet: Tittel: Årsregnskap 2017 Type dokument: Regnskapsdokument Eier/virksomhet: Akershus fylkeskommune Forfatter: Odd Arne Fagerheim Første gang opprettet: Sist oppdatert/versjoner: Vedtatt av: Dato vedtatt: Saksnummer: 2017/ Se flere dokumenter på 28

29 29 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 2 av 90 Innhold 1 Regnskapsskjemaer ihht regnskapsforskriften... 4 Regnskapsskjema 1A, driftsregnskapet... 4 Regnskapsskjema 1B, driftsregnskapet... 5 Regnskapsskjema 2A, investeringsregnskapet... 5 Regnskapsskjema 2B, investeringsregnskapet Økonomiske oversikter ihht regnskapsforskriften... 8 Økonomisk oversikt, drift... 8 Økonomisk oversikt, investering... 9 Balanse Beskrivelse av regnskapsprinsipper Temaer med særlig interesse i Noter til årsregnskapet Note nr 1 Endring i arbeidskapital Note nr 2 Ytelser til ledende personer Note nr 3 Pensjon Note nr 4 - Varige driftsmidler, anleggsmidler Note nr 5 Aksjer og andeler, anleggsmidler Note nr 6 Langsiktig gjeld og avdrag på lån Note nr 7 Renter og sikring Note nr 8 Garantiansvar Note nr 9 Andre vesentlige forpliktelser Note nr 10 Finansielle eiendeler og forpliktelser vurdert til virkelig verdi Note nr 11 Avsetninger og bruk av avsetninger Note nr 12 Kapitalkonto Note nr 13 Mellomværende med fylkeskommunale foretak Note nr 14 Overføringer til og fra 27-samarbeid Note nr 15 Tannhelsetjenestens næringsdel Note nr 16 Regionalt forskningsfond Driftsregnskap per underkapittel Investeringsspesifikasjon i anlegg per ansvar og prosjekt Investeringsspesifikasjon i utstyr per ansvar og prosjekt Vedlegg 1 Årsregnskap for AFK Eiendom FKF Vedlegg 2 Årsregnskap for Akershus Kollektiv Terminaler FKF 29

30 30 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 3 av 90 Årsregnskap 2017 Regnskapet for Akershus fylkeskommune er avlagt i tråd med Forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommunen og fylkeskommuner, samt lov om kommuner og fylkeskommuner 48 Årsregnskapet og årsberetningen. Årsregnskapet er ført i overenstemmelse med god kommunal regnskapsskikk. Dette dokumentet må sees i sammenheng med årsrapport 2017 til fylkestinget samt revisjonsberetning fra Akershus og Østfold fylkesrevisjon. I tillegg til årsregnskaps for Akershus fylkeskommune inneholder dette dokumentet årsregnskap fra AFK Eiendom FKF og Akershus Kollektiv Terminaler FKF. Årsregnskap for de to fylkeskommunale foretakene er avlagt i tråd med Forskrift om budsjett, årsregnskap og årsberetning for kommunale/fylkeskommunale foretak. Akershus fylkeskommunes driftsregnskap legges frem med et positivt netto driftsresultat på 337 millioner kroner. Etter interne finanstransaksjoner er regnskapsmessig mindreforbruk på 147 millioner kroner, noe som er en økning på åtte millioner kroner fra Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Knut Thiblin Odd Arne Fagerheim leder enhet regnskap Dette dokumentet er elektronisk godkjent. 30

31 31 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 4 av 90 1 Regnskapsskjemaer ihht regnskapsforskriften Regnskapsskjema 1A, driftsregnskapet Regnskapsskjema 1A viser inntekter, innbetalinger og bruk av avsetninger som ikke knytter seg til bestemte formål. Videre vises renteutgifter, avdrag på fylkeskommunens innlån, avsetninger som ikke knytter seg til bestemte formål og overføring til finansering av årets investeringer. Regnskapsskjema 1A viser også dekning av tidligere års regnskapsmessig merforbruk og anvendelse av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk. Nettoen av postene i regnskapsskjema 1A betegnes «Til fordeling drift» og angir det beløp som står til disposisjon for drift av tjenesteområdene i Akershus fylkeskommune. Regnskaps- og budsjetteknisk er dette løst ved at alle inntekter, innbetalinger, utgifter og utbetalinger som tilhører regnskapsskjema 1A er ført på programområde 9 (alle ansvar og underkapitler som begynner med siffer 9 ). Tall i kroner Regnskap 2017 Revidert budsjett 2017 Opprinnelig budsjett 2017 Regnskap 2016 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Mva-kompensasjon fra investeringer Sum frie disponible inntekter FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Til dekning av tidl. års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger FORDELING Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk Formålet med regnskapsskjema 1A og 1B er å vise hvilke ressurser fylkeskommunen hadde tilgjengelig i regnskapsåret (tilgang av midler) og hvordan de er anvendt (bruk av midler), i forhold til planlagt tilgang og bruk av midler i budsjettet. Skjemaene ivaretar dermed først og fremst styringsoppgaven (bevilgningskontroll). 31

32 32 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 5 av 90 Regnskapsskjema 1B, driftsregnskapet Regnskapsskjema 1B viser alle regnskapsførte og budsjetterte inntekter og utgifter på programområdene 1 til 8. Dette viser hvordan linjen «Sum fordelt til drift» i regnskapsskjema 1A fordeler seg mellom fylkeskommunens forskjellige programområder. Tall i 1000 kr Regnskap 2017 Revidert budsjett 2017 Opprinnelig budsjett 2017 Regnskap 2016 PROGRAMOMRÅDE Sentrale styringsorganer Utdanning og kompetanse Plan, næring og miljø Tannhelse Kultur, frivillighet og folkehelse Samferdsel og transport Sektoruavhengige utg/innt Sum fordelt fra skjema 1A Regnskapsskjema 2A, investeringsregnskapet Regnskapsskjema 2A viser det samlede finansieringsbehovet i regnskapsåret fordelt på de ulike typer utgifter (investeringer i anleggsmidler og kjøp av aksjer og andeler), utbetalinger (utlån og forskutteringer og avdrag på lån) og avsetninger, samt årets samlede finansiering fordelt på de ulike typer finansieringskilder. Alle overføringer fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet skal fremgå av regnskapsskjema 2A. Dette gjelder også overføringer gjennomført av underordnet organ i medhold av delegert myndighet som i driftsregnskapet føres i regnskapsskjema 1B. Regnskapsskjema 2A gir en overordnet fremstilling av fylkeskommunens regnskapsførte og budsjetterte investeringsutgifter, og hvordan investeringsutgiftene er finansiert. 32

33 33 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 6 av 90 Tall i kroner Regnskap 2017 Revidert budsjett 2017 Opprinnelig budsjett 2017 Regnskap 2016 FINANSIERINGSBEHOV Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov FINANSIERING Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket / Udisponert Formålet med regnskapsskjema 2A og 2B er dermed å vise hvilke ressurser Akershus fylkeskommune hadde tilgjengelig i regnskapsåret til investeringer (tilgang av midler/finansiering) og hvordan de er anvendt (bruk av midler/finansieringsbehov), holdt opp mot planlagte investeringsutgifter og finansiering i budsjettet. Skjemaene ivaretar dermed prioriteringsoppgaven og gir grunnlag for bevilgningskontroll (styringsoppgaven). Låneopptak for 2017 ble som følge av vedtak i rapport for 2. tertial, vesentlig lavere enn opprinnelig budsjettert. Dette som følge av tidsforskyvninger av investeringsutgifter fra 2017 til Opprinnelig budsjettert låneopptak til finansiering av investeringer hos AFK og AFK eiendom på 390 mill kr, ble redusert til 118,2 mill kr, resterende finansiering av investeringene blir som budsjettert i form av egenkapital. AFK eiendom skal iht budsjett ha overført 172 mill kr til finansiering av investeringer. Det kan ikke overføres mer i finansiering i form av lånemidler enn det som fylkeskommunen faktisk har tatt opp til formålet. Som følge av dette blir det beløpet som AFK eiendom FKF skal ha overført til finansiering av investeringer i 2017, både lånemidler og egenkapitalmidler. Budsjett for egenkapitalmidler finnes på samme måte som lånemidler i investeringsregnskapet, men overføring av egenkapitalmidler må føres på et annet ansvar budsjettmessig. Denne budsjettreguleringen ble ved en feil ikke oppdaget i sak om 2. tertialrapport. Dette er forklaringen på at det vises et avvik på 53,8 mill kr på ansvar 092* utlån til foretaket og et negativt avvik på ansvar 080* på netto 36,2 mill kr. Budsjett for samlet overføring av finansiering til foretaket er budsjettert med 172 mill kr på ansvar 092* «Utlån til AFK eiendom FKF», mens faktisk opptatte lån i 2017 er 118,2 mill kr. Det framkommer derfor en differanse på 53,76 mill kr, fordi resterende finansiering overføres i form av egenkapitalmidler på et annet ansvar ansvar 080*. Ved regnskapsavslutningen viste det seg i tillegg at foretaket ikke har behov for hele finansieringen/egenkapitalsummen i 2017 på grunn av lavere investeringsutgifter (17,6 mill kr) enn revidert budsjett, slik at differansen på ansvar 080* beløper seg til 36,2 mill kr (fratrukket 17,6 mill kr mill kr). 33

34 34 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 7 av 90 Regnskapsskjema 2B, investeringsregnskapet Regnskapsskjema 2B gir oversikt over hvordan linjen Investeringer i anleggsmidler fra regnskapsskjema 2A fordeler seg mellom de forskjellige programområdene i fylkeskommunen. Regnskapsskjema 2B spesifiserer investeringer i anleggsmidler på samme måte som fylkestingets budsjett (budsjettskjema 2B) var spesifisert. Det er investeringsutgifter som skal henføres til skjema 2B. All finansiering skal fremgå av skjema 2A. Tall i 1000 kroner Regnskap Revidert Opprinnelig Regnskap 2017 budsjett 2017 budsjett Investering Sentrale styringsorganer Utdanning og kompetanse Plan, næring og miljø Tannhelse Kultur, frivillighet og folkehelse Samferdsel og transport Sektoruavhengige utg/innt Frie inntekter/finans/avsetninger Sum Bygg og Utstyr Programområde 0 har følgende fordeling i programkategorier: Tall i 1000 kroner Regnskap Revidert Opprinnelig Regnskap 2017 budsjett 2017 budsjett A Investeringer sentraladm B Investeringer opplæring C Investering folkehelse, kultur, næring D Investering felles E Investering samferdsel F Finansiering av investering og avsetninger Sum Bygg Investeringene både i anlegg og utstyr er spesifisert per prosjekt i slutten av dokumentet. 34

35 35 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 8 av 90 2 Økonomiske oversikter ihht regnskapsforskriften Økonomisk oversikt, drift Tall i 1000 kr Driftsinntekter: Note Regnskap 2017 Revidert budsjett 2017 Opprinnelig budsjett 2017 Regnskap 2016 Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføring med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter: Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjonen Kjøp av tjenester som erstatter kom. tjenesteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter BRUTTO DRIFTSRESULTAT Finansinntekter: Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån Sum finansinntekter Finansutgifter: Renteutgifter og låneomkostninger Tap finansielle instrumenter Avdrag på lån Utlån Sum finansutgifter Resultat finanstransaksjoner Motpost avskrivninger NETTO DRIFTSRESULTAT Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av likviditetsreserven SUM BRUK AV AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne driftsfond Avsatt til likviditetsreserven SUM AVSETNINGER Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk

36 36 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 9 av 90 Økonomisk oversikt, investering Tall i 1000 kroner Note Regnskap 2017 Revidert budsjett 2017 Opprinnelig budsjett 2017 Regnskap 2016 Inntekter: Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter Utgifter: Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer /tjenester som inngår i tjenesteprod Kjøp av tjenester som erstatter kom. tjenesteprod Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter Inntekter fratrukket utgifter Finanstransaksjoner: Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne investeringsfond Avsatt til likviditetsreserve Sum finanstransaksjoner Finansieringsbehov DEKKET SLIK: Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overføring fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Bruk av likviditetsreserven Sum finansiering Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk Økonomiske oversikter omfatter alle transaksjoner som er knyttet til hhv driftsaktivitetene og investeringsaktivitetene, samt hvordan disse er finansiert. De økonomiske oversiktene er artsinndelt - de viser den økonomiske aktiviteten i fylkeskommunen i regnskapsåret fordelt på utgifts- og inntektstyper. Økonomiske oversikter gir dermed først og fremst et bilde av en økonomiske situasjonen og ivaretar finansieringsoppgaven. Økonomiske oversikter gir dermed grunnlag for analyse av kommunens samlede økonomi. 36

37 37 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 10 av 90 Balanse Tall i 1000 kr Note Saldo UB Saldo IB Anleggsmidler Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Aksjer og andeler Pensjonsmidler Omløpsmidler Kortsiktige fordringer Premieavvik Aksjer og andeler 0 0 Sertifikater Obligasjoner 0 0 Kasse/bank/post Sum eiendeler Egenkapital Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne invest.fond Bundne invest.fond Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk 0 0 Udisponert i investeringsregnskapet 0 0 Udekket i investeringsregnskapet Likviditetsreserve 0 0 Kapitalkonto Endring i regnskapsprinsipp drift Endring i regnskapsprinsipp investering 0 0 Langsiktig gjeld Ihendehaverobligasjonslån Pensjonsforpliktelse Sertifikatlån 0 0 Andre lån Kortsiktig gjeld Kassekreditt 0 0 Annen kortsiktig gjeld Premieavvik Sum EK og gjeld Memoriakonti Memoriakonto 0 0 Ubrukte lånemidler Andre memoriakonti Motkonto for memoriakontiene Balanseregnskapet viser status for Akershus fylkeskommunes balanseførte eiendeler, gjeld og egenkapital ved utgangen av regnskapsåret. Eiendelene er inndelt i anleggsmidler og omløpsmidler. Tilsvarende skilles det mellom langsiktige og kortsiktige forpliktelser på gjeldssiden. Balanseført egenkapital tilsvarer forskjellen mellom balanseført verdi av eiendeler og gjeld og er inndelt i en kapitalkonto og flere ulike fond (egenkapitalens fondsdel). Kapitalkontoen viser egenkapitalfinansiert andel av anleggsmidlene. Egenkapitalens fondsdel representerer økonomiske midler avsatt i drifts- og investeringsregnskapet, samt regnskapsmessig mer- /mindreforbruk i driftsregnskapet og udekket/udisponert i investeringsregnskapet. 37

38 38 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 11 av 90 3 Beskrivelse av regnskapsprinsipper Årsregnskapet er utarbeidet i henhold til bestemmelsene i kommuneloven, forskrifter om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner og god kommunal regnskapsskikk. All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører fylkeskommunens virksomhet fremgår av bevilgningsregnskapet. Bevilgningsregnskapet består av driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger er regnskapsført brutto. Dette gjelder også interne finansieringstransaksjoner. Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året er tatt med i årsregnskapet, enten de er betalt eller ikke. For lån er kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året ført i investeringsregnskapet. Den delen av lånet som ikke er brukt, er registrert som memoriapost. I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelsen, registreres et anslått beløp i årsregnskapet. Anslåtte beløp er fastsatt på bakgrunn av et beste estimat, ut i fra de prinsippene som gjelder for slike beregninger nedfelt i rammeverket for god kommunal regnskapsskikk. Fylkeskommunen følger KRS nr 4 Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Standarden har særlig betydning for skille mellom vedlikehold og påkostning i forhold til anleggsmidler. Utgifter som påløper for å opprettholde anleggsmiddelets kvalitetsnivå utgiftsføres i driftsregnskapet. Utgifter som representerer en standardheving av anleggsmiddelet utover den normale standard man kan forvente i dag, utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres på anleggsmiddelet i balansen. Anleggsmidler er eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for fylkeskommunen. Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer står oppført som omløpsmidler dersom disse forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Ellers er de klassifisert som anleggsmidler. Anleggsmidler skal vurderes til anskaffelseskost. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Avskrivningene starter året etter at anleggsmidlet er anskaffet av virksomheten. Avskrivningsperiodene er i tråd med 8 i forskrift om årsregnskap og årsberetning. Alle eiendeler som er aktivert i leide lokaler er avskrevet over 10 år. Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i kommunelovens 50 med unntak av likviditetstrekkrettighet / likviditetslån jfr kl 50 nr 5. All annen gjeld er kortsiktig gjeld. Neste års avdrag på utlån inngår i anleggsmidler og neste års avdrag på lån inngår i langsiktig gjeld. Fylkeskommunen følger reglene i lov om merverdiavgift for de tjenesteområdene som er omfattet av loven. For fylkeskommunens øvrige virksomhet følges reglene i lov om kompensasjon av merverdiavgift. I henhold til fylkeskommunens delegasjonsreglement settes det en begrensning for virksomhetene på automatisk overføring av ubrukte budsjettmidler (mindreforbruk) fra et år til annet på 3 prosent av nettobudsjettet. Ved overføring av midler ut over 3 prosent må det framlegges en tiltaks- og fremdriftsplan. Dersom slik plan ikke framlegges kan midler som overstiger 3 prosent inndras. Virksomhetene må selv dekke underskudd innen utløpet av det andre året etter regnskapsåret. 38

39 39 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 12 av 90 4 Temaer med særlig interesse i OPS Nye Jessheim videregående skole er det første offentlig-privat samarbeidsprosjektet (OPS) til Akershus fylkeskommune og det største OPS-byggeprosjektet i landet. Skolen ble tatt i brukt høsten OPS-kontrakten er aktivert som en langsiktig leieavtale med verdi på 805 millioner kroner, se beskrivelse til note 4 varige driftsmidler. OPS-kontrakten med Skulebygg AS ble i utgangspunktet betraktet som en operasjonell leieavtale som skulle føres i driftsregnskapet. Dette var basert på Skatt Østs vurdering av at det forelå en reell leiekontrakt mellom fylkeskommunen og OPS-selskapet og at avtalen ikke var å betrakte som et kredittkjøp. Fylkesrevisjonen påpekte imidlertid at skattekontoret ikke vurderte om dette var en finansiell eller operasjonell leasingavtale, og at avtalen skulle bokføres som en finansiell leieavtale i tråd med Kommunal regnskapsstandard nr. 8 Leieavtaler. En finansiell leieavtale skal oppføres som anleggsmiddel i balansen og vurderes til anskaffelseskost. Den totale leieforpliktelsen anses som langsiktig gjeld og den finansielle leien bokføres som renter og avdrag. Disse endrede forutsetningene ble først endelig klarlagt i oktober 2017 og ble ikke innarbeidet i tertialrapporten til fylkestinget. Det ble følgelig ikke vedtatt noen regulering av budsjettet i forhold til disse endrede forutsetningene. - Betingelser Justeringsrett Justeringsmodellen kan igjen inndeles i justeringsrett og justeringsforpliktelser. Betingelser for å kunne få refundert mva er at eiendomsretten til det som bygges overføres til kommune eller fylkeskommune når det er ferdig bygd. Ved en justeringsrettsavtale skal 1/10 av merverdiavgiften kreves hvert år i 10 år fra og med 6. termin det året justeringsoppstillingen er ferdigstilt. Akershus fylkeskommune har inngått følgende avtaler om justeringsrett: År Avtalepart Vegstrekning Beløp Utbetalt utbyggere 2017 Utbetalt utbyggere tidligere år 2014 JM Norge AS Fv 204 Miljøgata Heggedal Tandberg Eiendom AS Fv 204 Miljøgata Heggedal Lauhaugmoen Infratruktur AS FV 22 Rundkjøring 0 Felt Z1 AS Felt W1 AS Lahaugmoen AS Bergmoen AS FV 469 Rundkjøring Frogn kommune FV 156 Dalsbakken - Gjennakrysset Ski kommune FV 28 GSV Ski - Kråkstad

40 40 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 13 av 90 - Anleggsbidragsmodellen AFK kan i hht FT-sak 89/14 inngå avtale om utbygging av fylkesvei eller annet privat anlegg som innebærer at en tredjepart yter et «anleggsbidrag». Det vil si dekker alle utgifter ved anlegget overfor AFK som byggherre. Prosjekter i henhold til anleggs-bidragsmodellen blir ikke gjennomført til fortrengsel for prosjekter som er prioritert av fylkestinget. Akershus fylkeskommune har inngått følgende avtaler om bruk av anleggsbidragsmodell: År Avtalepart Vegstrekning Formål 2016 GC Sykehus AS FV 174 nytt kryss, samt Nytt sykehus for bussholdeplass og undergang hjerte- og lungesyke 2016 Jessheim FV 454x FV459 Rundkjøring og Boligprosjekt Stadion Bolig AS utbedringer - Justeringsforpliktelser Overføring av justeringsforpliktelse til Akershus fylkeskommune innebærer at fylkeskommunene ved overtakelse av et anlegg overtar tidligere eiers latente forpliktelse til å måtte tilbakebetale tidligere fradragsført merverdiavgift dersom bruken av anlegget endres i forhold til det opprinnelige avgiftspliktige/kompensasjonsberettigede formålet. Plikt til å tilbake betale merverdiavgift til staten gjelder i 10 år etter tidspunkt for overdragelse. Akershus fylkeskommune har inngått følgende avtaler om justeringsplikt: År overtakelse Avtalepart Vegstrekning Fradragsført mva ved ansk VATS AS FV 159 Rundkjøring Støperiveien Bulk Langhus I AS FV 32 Rundkjøring Assurdiagonalen/Vevelstadveien Gjelleråsen Prosjekt AS FV 22 Gjelleråsen Rundkjøring Asak Skolebygg AS FV 382 Busslomme Eias Eiendom AS Kryss FV 155 Osloveien Hellerudsletta Eiendom AS Felt Z AS FV 22 x FV 358 Rundkjøring -Felt V AS Felt W2 AS Rykkin Nærsenter AS FV 160 x FV 502 Trafikkøy Støvnervegen 1 AS Fv 179 GSV Kiwi Nordkisa Drengsrudbekken Eiendom AS FV 203 Gangkulvert og busslomme Dæhlie Handelseiendom AS FV 527 GSV Nannestad kommune Lahaugmoen Eiendomsinvest AS Felt W1 AS FV 380 Bråtenveien x Lahaugmoveien 2017 Lahaugmoveien 81 AS Felt Z AS Sum

41 41 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 14 av 90 5 Noter til årsregnskapet Note nr 1 Endring i arbeidskapital FRA BALANSEN: Kapittel Saldo UB Saldo IB Endring Omløpsmidler Kortsiktig gjeld Endring arbeidskapital balansen FRA DRIFT OG INVESTERING: Anskaffelse av midler Art/Konto Sum Inntekter driftsdel ( , , Inntekter investeringsdel ( , , Innbetaling ved eksterne finansieringstransaks Sum anskaffelse Anvendelse av midler Art/Konto Sum Utgifter driftsdel ( , ) Utgifter investeringsdel ( , ) Avskrivninger Utbetaling ved eksterne finansieringstransaks Sum anvendelse Anskaffelse - anvendelse Kapittel Saldo IB Saldo UB Endring mem.konti ubrukte lånemidler Avstemming mellom regnskapene 0 Note nr 2 Ytelser til ledende personer Lønn og annen godtgjørelse inkl pensjonsavtale, elkom og fri avis Fylkesrådmann Fylkesordfører Fylkesvaraordfører

42 42 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 15 av 90 Note nr 3 Pensjon Fylkeskommunens pedagogisk personale er medlemmer av Statens Pensjonskasse (SPK) mens øvrige ansatte er medlemmer av Akershus interkommunale pensjonskasse (AIPK). AIPK tilbyr kommuner, fylkeskommuner og andre virksomheter med kommunal/fylkeskommunal tilknytning deltakelse i pensjonskassen og er gitt konsesjon av Finanstilsynet for slik virksomhet. - Akershus interkommunale pensjonskasse Årets netto pensjonskostnad AIPK Årets pensjonsopptjening, nåverdi Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Forventet avkastning på pensjonsmidlene Administrasjonskostnader Netto pensjonkostnad,inkl. adm. ( 13-1 nr c og 13-3 nr a) Årets pensjonspremie til betaling Årets premieavvik Akkumulert premieavvik Årets premieavvik til utgift ( 13-1 nr d og 13-4 nr a evnt b) Premieavvik tidligere år til utgift ( 13-1 nr e og 13-4 nr c,d,e) Akkumulert premieavvik Balanse Pensjonsposter Arbeidsgiveravgift Brutto påløpt forpliktelse ( 13-1 nr a og e og 13-2 nr c) Pensjonsmidler ( 13-1 nr a og e og 13-2 nr d) Netto pensjonforpliktelse Estimatavvik Pensjonsmidler Pensjonsforpliktelser Netto Estimert Ny beregning Årets estimatavvik (01.01.) ( 13-3 nr c og d) Økonomiske beregningsforutsetninger basert på rundskriv fra KRD Diskonteringsrente 4,00 % Forventet avkastning på pensjonsmidler 4,50 % Forventet lønnsvekst 2,97 % Forventet G-regulering 2,97 % 42

43 43 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 16 av 90 - Statens pensjonskasse Årets netto pensjonskostnad SPK Årets pensjonsopptjening, nåverdi Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Forventet avkastning på pensjonsmidlene Administrasjonskostnader Netto pensjonskostnad ( 13-1 nr c og 13-3 nr a) Årets pensjonspremie til betaling Årets premieavvik Akkumulert premieavvik Årets premieavvik til inntekt ( 13-1 nr d og 13-4 nr a evnt b) Premieavvik tidligere år til utgift ( 13-1 nr e og 13-4 nr c,d,e) Akkumulert premieavvik Balanse Pensjonsposter Arbeidsgiveravgift Brutto påløpt forpliktelse ( 13-1 nr a og e og 13-2 nr c) Pensjonsmidler ( 13-1 nr a og e og 13-2 nr d) Netto pensjonforpliktelse Estimatavvik Pensjonsmidler Pensjonsforpliktelser Netto Estimert Ny beregning Årets estimatavvik (01.01.)( 13-3 nr c og d) Økonomiske beregningsforutsetninger basert på rundskriv fra KRD Diskonteringsrente Forventet avkastning på pensjonsmidler Forventet lønnsvekst Forventet G-regulering Basert på aktuell status for lærere i SPK ,00 % 4,20 % 2,97 % 2,97 % Forutsetninger for frivillig avgang Framtidig uttak av AFP (ved fylte 62 år) Aldersgruppen år 4,5 % Aldersgruppen år 2 % 62 år 50 % Aldersgruppen 55 og oppover 1 % Premieavvik er differansen mellom netto pensjonskostnad som aktuaren beregner og innbetalt premie. Premieavvik oppstått fra og med 2014 blir fordelt (amortisert) over 7 år ( : 10 år, tidligere: 15 år). I ØP er det vedtatt at positive og negative premieavvik og amortisering av disse skal holdes utenfor fylkeskommunens løpende driftsøkonomi og håndteres via et pensjonsfond. Årets avsetning til "Fond til dekning av premieavvik" utgjør 77,7 mill. kr inkludert tilleggsavsetninger. Det er samtidig benyttet 77,7 mill. kr fra samme fond til dekning av årets negative premieavvik og utgifter til amortisering av pensjonsutgifter. Totalt sett har premieavvik ingen innvirkning på regnskapsmessig mindreforbruk. 43

44 44 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 17 av 90 Fylkestinget har i 2017 avsatt 62 millioner kroner til styrking av Fond til dekning av premieavvik. 10 millioner kr ble avsatt i opprinnelig budsjettvedtak for 2017 og 52 mill. kroner i innspart reguleringspremie i fylkestingsak 95/2017. Dette gjør at fondets saldo er tilnærmet lik akkumulert premieavvik. Premieavvik skal amortiseres over 1 eller 7 år. Dersom fylkeskommunen ønsker å endre amortiseringsperiode til 1 år, vil hele årets premieavvik som inntektsføres mot kortsiktig fordring kommer tilbake som en utgift neste år, i stedet for å avsettes til fond og fordeles over 7 år. Ved endring av praksis kan tidligere års akkumulerte premieavvik fortsettes amortisert over gjenværende 7/10/15 års-periode. Akkumulert premieavvik for AIPK og SPK pr er 344,2 mill. Inkludert arbeidsgiveravgift er beløpet 392,7 mill. Saldo på «Fond til dekning av premieavvik» er pr på 391,4 mill. Det er fortsatt en liten underdekning på fondet. Underdekningen skyldes at akkumulert premieavvik for årene ikke ble avsatt til fondet da det ble opprettet i Note nr 4 - Varige driftsmidler, anleggsmidler Varige driftsmidler er fast eiendom, bygninger, anlegg, inventar, utstyr, transportmidler, maskiner mv. Driftsmiddelet må minimum ha en anskaffelseskost på minimum kr og en økonomisk levetid på 3 år fra anskaffelsestidspunktet for at det kan anses som varig. For varige driftsmidler som anskaffes over flere år er det summen av anskaffelseskost som må overstige kr for at dette skal tilfredsstille kravene i henhold til KRS 1. Kommunen følger inndelingen av anleggsmidler og avskrivningsplan ihht regnskapsforskriften 8. 44

45 45 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 18 av 90 Anleggsmiddelgruppe Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 Gruppe 6 Avskrivn. plan 5 år 10 år 20 år 40 år 50 år Avskrives ikke Eiendeler EDB-utstyr, kontormaskiner og lignende. Anleggsmaskiner, maskiner, inventar og utstyr, verktøy og transportmidler og lignende. Brannbiler, parkeringsplasser, trafikklys, tekniske anlegg (VAR), renseanlegg, pumpestasjoner, forbrenningsanlegg og lignende. Boliger, skoler, barnehager, idrettshaller, veier og ledningsnett og lignende. Forretningsbygg, lagerbygg, administrasjonsbygg, sykehjem og andre institusjoner, kulturbygg, brannstasjoner og lignende. Tomter Tekst Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 Gruppe 6 Anskaffelseskost Aktivert 2017 i anleggsmodul Anskaff.kost avgang Bokført verdi anskaffelse Akk. avskrivn Akk.avskr. avgang Avskrivninger Bokført verdi akk. Avskrivn Tilgang inventar/utstyr 2017 ikke registrert i anleggsregisteret Tilgang bygg/anlegg 2017 ikke registrert i anleggsregisteret Sum midlertidig aktivert for og i 2017: Avskrivningsplan for påkostninger/rehabilitering av leide lokaler er satt til 10 år som et gjennomsnitt av de ulike leieavtalene. Investeringer i leide lokaler utført av AFK Eiendom FKF er aktivert i balansen til AFK i 2017 med kr Det er aktivert en langsiktig leieavtale (Jessheim OPS) i gruppe 4 i I henhold til FT-sak 66/08 og tilbud datert fra Veidekke AS er totale prosjektkostnader er kr (eks. mva.). Årlig finansiell leie utgjør kr (eks. mva.) i 25 år. Den totale leieforpliktelsen anses som langsiktig gjeld og bokføres som henholdsvis renteutgift og avdragsutgift etter alminnelige regler. I henhold til God Kommunal Regnskapsskikk nr.8 er det anskaffelseskostnad som skal føres i balansen og avskrives. Anskaffelseskostnad for finansielle leieavtaler er nåverdien av leiebetalingene. Denne er beregnet til kr på grunnlag av implisitt rente i leieavtalen på 6,4 prosent. Dette beløpet skal avskrives over 40 år. Årets avskrivning for 45

46 46 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 19 av 90 Jessheim OPS er 0 kroner, første avskrivning blir i Balanseført verdi pr er kr Note nr 5 Aksjer og andeler, anleggsmidler Balansekonto Selskapets navn Endring 2017 Bokført pr Antall aksjer/andeler AFK s eierandel Øvrige eiere / merknader Innovasjon Norge, eierinnskudd Kjeller Innovasjon AS (tidligere Campus Kjeller A/S) Akershus interkommunale pensjonskasse, kjernekapital ,58 % Stat og andre fylkeskommuner aksjer 11,87 % Siva selskapet for industrivekst 23,87 % Statoil Technology Invest AS 21,26 % Forsvarets Forskningsinstitutt 11,81 % Institutt for Energiteknikk 10,48 % Andre 20,7 % Endring i året gjelder kjernekapital Oslotech AS B-aksjer 0,09 % Oslo kommune 10,99 SIVA 30,49 % Universitetet i Oslo 33,3 % Andre 25,2 % Viken Filmsenter AS aksjer 20 % Oslo kommune 20% Buskerud fylkeskommune 20% Vestfold fylkeskommune 20% Østfold fylkeskommune 20 % Oslo kommune ble medeier i A/S Vaterland Bussterminal A-aksjer 78,46 % Oslo kommune Holding AS 21,54 % OrbitArena AS aksjer 16,91 % Eidsvoll kommune 25,87 % Nannestad kommune 12,17% Ullensaker kommune 26,37 % 46

47 47 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 20 av 90 DNB 10,14 % Andre 8,54 % A/L Biblioteksentralen andeler Fjellinjen AS B-aksjer 40 % Oslo kommune 60 % Galleri Akershus A/S aksjer 100 % Follo Futura AS Det er foretatt en konsernfusjon i Follo Futura AS. Fylkes eierandel i dette selskapet er overført til Follo Futura Holding AS, hvor fylket har opprettholdt samme eierandel. Den regnskapsmessige behandlingen av fusjonen blir korrigert i Follo Futura Holding AS aksjer 13,89 % Ås kommune 14,71 % Oppegård kommune 17,33 % Ski kommune 23,89 % Vestby kommune 11,65 % Enebakk kommune 6,10 % Frogn kommune 12,22 % Andre 0,21 % Arba Inkludering AS aksjer 16.66% Bærum kommune 71,54 % Asker kommune 11,80 % Norasondegruppen A/S aksjer 25,16 % Skedsmo kommune 20,19 % Lørenskog kommune 14,37 % Nittedal kommune 10,17 % Andre 30,12 % Akershus Energi AS Ruter AS Aksjekapital Overkurs i selskapet ( ) aksjer 100 % 480 aksjer 40 % Oslo kommune 60 % Overkursen utgjør pr mill 47

48 48 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 21 av Nesoddparken AS aksjer 12,05 % Norvik, Harald Johan 10,84% Løes Eiendommer AS 6,02% Andre 71,09 % Glommen skog SA Akershus Teknologifond AS aksjer 57,42 % Campus Kjeller AS 36,95 SIVA 5,63% Faktisk aksjekapital for fylket pr er kroner, dette vil bli justert i regnskapet i AskersHus AS ,70 % Asker Kommune 15,7% Asker Næringspark 26,1% Private aksjonærer 42,5% Vegfinans AS ,29 % Hedmark, Oppland, Telemark, Vestfold, Østfold fylkeskommuner og Buskerud fylkeskommune Holding AS. Alle eier 14,29 % hver Oplandske Dampskipselskap AS Høyere Yrkesfaglig Utdanning AS ,94 % Gjøvik kommune 6,9 %, AS Selvaag Invest 4,7% Gjert Wilhelmsen 3,76 % Andre 83,72% ,33 % Østfold,Vestfold,Buskerud og Telemark fylkeskommuner 20,83% hver. Oppland fylkeskommune 8,33 % Leira bussanlegg AS % Aksjeselskapet er under oppløsning Kjul bussanlegg AS % Aksjeselskapet er under oppløsning Sum aksjer og andeler

49 49 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 22 av 90 Note nr 6 Langsiktig gjeld og avdrag på lån Obligasjons og sertifikatlån Rentesats Restgjeld Andel av total Maks Min Durasjon/rent e-bindingstid (år) 2) Obligasjons og sertifikatlån No SEB 1,47 % ,9 % 25 % 0 % 0,2 NO Danske Bank 1,34 % ,2 % 25 % 0 % 0,2 NO Swedbank 1,32 % ,8 % 25 % 0 % 0, KBN 1,17 % ,8 % 25 % 0 % 0,2 NO Swedbank 1,21 % ,5 % 25 % 0 % 0, KBN 1,21 % ,8 % 25 % 0 % 0,1 Sum lån (flytende rente) 1,30 % ,0 % 0,2 Rentebytteavtaler 1) Rentebytteavtale Nordea 2011/2021 3,52 % ,4 % 25 % 0 % 3,7 Rentebytteavtale Nordea 2012/2022 3,35 % ,7 % 25 % 0 % 4,2 Rentebytteavtale Nordea 2012/202 3,11 % ,7 % 25 % 0 % 4,7 Rentebytteavtale SEB 2015/2025 1,74 % ,7 % 25 % 0 % 7,7 Sum rentederivater (fast rente) 2,86 % ,6 % 5,2 Rentebytteavtaler 1) Rentebytteavtale Nordea 2011/2021 0,87 % ,4 % 25 % 0 % 0,2 Rentebytteavtale Nordea 2012/2022 0,87 % ,7 % 25 % 0 % 0,2 Rentebytteavtale Nordea 2012/202 0,87 % ,7 % 25 % 0 % 0,2 Rentebytteavtale SEB 2015/2025 0,87 % ,7 % 25 % 0 % 0,2 Sum rentederivater (flytende rente): 0,87 % ,6 % 50,00 % Sum obligasjons- og sertifikatlån 1,79 % ,0 % Dur = 3 år Dur = 0,5 år 1,5 Lån Saldo SEB NO Danske Bank NO Swedbank NO Swedbank NO Sum ihendehaverobligasjonslån KBN KBN Finansielle leieavtaler, Jessheim OPS Lån til kommuner Sum andre lån

50 50 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 23 av 90 Avdrag (tall i kr) Budsjett 2017 Regnskap 2017 Regnskap 2016 Betalte avdrag Konsern (AFK inkl AFK eiendom FKF) Kontrollregel minste lovlige avdrag - minus baner (Fornebu/Kolsåsbanen), jfr note under Avdrag som overstiger minstegrensen Tabellen avdrag omfatter budsjetterte og regnskapsførte avdrag i bevilgningsregnskapet. Sum avdrag AFK inkluderer avdrag på finansielle leasingavtaler (6 843), avdrag forskutteringer (19 994) og avdrag på justeringsrettavtaler. Betalte avdrag av ordinær lånegjeld er om lag 36 mill kr høyere enn avdragsminstegrensen. Dette skyldes delvis at Akershus fylkeskommune har noe kortere nedbetalingstid på lån enn minstekravet og delvis at investeringsproduksjon og dermed låneopptak er blitt lavere enn opprinnelig budsjettert, mens budsjetterte avdrag ikke er blitt redusert. Investeringer i Kolsås- og Fornebubanen er aktivert i AFK sin balanse, og er trukket ut av grunnlaget for beregning av minste lovlige avdrag, da disse er fullfinansiert av Oslopakke 3- midler og AFK ikke beregner lån og avdrag for finansiering. Avdrag i investeringsregnskapet Tilbakebetalte forskutteringsgjeld er avdragsført i investeringsregnskapet, og utgjør totalt ca. 20 millioner kr. Avdragene på forskutteringsgjeld er tilbakebetaling av rentefrie langsiktige lån. KRS nr. 3 angir i kapittelet «Anbefaling», punkt 3 at avdrag ut over minimumsavdrag også føres i driftsregnskapet med mindre det er budsjettert i investeringsbudsjettet. Avdrag på forskutteringsgjeld er budsjettert og utgiftsført i investeringsregnskapet. Note nr 7 Renter og sikring Sikringsdokumentasjon Sikringsavtaler knyttet til fylkeskommunens låneportefølje (jfr note 6), er inngått i tråd med mål og rammer i vedtatt finansreglement (vedtatt i FT-sak 117/16). Begrunnelser for inngåtte sikringsavtaler rapporteres i tertialrapporter, og det utarbeides særskilte notater før avtaleinngåelser, der begrunnelser for å inngå sikringsavtaler er kommentert grundigere. Her er markedssituasjon, prognoser og vurderinger på det aktuelle tidspunkt kommentert. Finansreglement Sikringsinstrumentene er forankret i pkt 7.5 i finansreglementet; «Styring av låneporteføljen skal skje ved å optimalisere låneopptak og rentebindingsperiode i forhold til oppfatninger om fremtidig renteutvikling og innenfor et akseptabelt risikonivå, gitt et 50

51 51 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 24 av 90 overordnet ønske om forutsigbarhet og stabilitet i lånekostnader. Forvaltningen skal legges opp i henhold til følgende: a) Refinansieringsrisikoen skal reduseres ved å spre tidspunkt for renteregulering/forfall Andelen lån som forfaller (hovedstolsforfall) og må refinansieres innen 12 måneder, skal ikke utgjøre mer enn 35 prosent av gjeldsporteføljen. b) Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding (durasjon vektet rentebindingstid) på samlet brutto rentebærende gjeld skal til enhver tid være mellom 0,5 og 3 Rentesikringsinstrumenter kan benyttes som virkemiddel i mer fleksibel styring av fylkeskommunens renterisiko på lånegjeld. Slike instrumenter skal benyttes innenfor risikorammene for underliggende gjeld, og skal inngå ved beregning av finansiell risiko. Fylkeskommunen kan ta i bruk følgende rentesikringsinstrumenter: Rentebytteavtaler (renteswapper) Fremtidige renteavtaler (FRA)» Rentebytteavtaler er benyttet etter beste skjønn iht. finansreglementets målsetting: «Overordnet formål Finansforvaltningen har som overordnet formål å sikre at fylkeskommunen til enhver tid er likvid og lite eksponert for risiko. Hovedmålsettingen over tid er å sikre stabile og lave netto finansieringskostnader samt en tilfredsstillende avkastning for fylkeskommunens virksomhet innenfor definerte risikorammer.» Bruk av sikringsinstrumenter (rentebytteavtaler) knyttet til låneporteføljen, oppfyller kravene til kontantstrømsikring iht. Kommunal regnskapsstandard nr. 11. Det gjøres ikke endringer i avtalevilkår og avtalene løper til forfall. KRS pkt 3.5 Sikring «Regnskapsmessig sikring forutsetter at det foreligger en økonomisk sikring. Det skal foreligge en intuitiv og rimelig økonomisk begrunnelse for sikringen. Kravet til sikringseffektivitet innebærer at sikringen skal motvirke endringen i virkelig verdi eller kontantstrømmen fra sikringsobjektet Kontantstrømsikring reduserer virkninger av endringer i kontantstrømmen fra sikringsobjektet. Ved sikring av rente vil sikring av flytende rente til fast rente være kontantstrømsikring. Fylkeskommunen benytter seg av kontantstrømsikring som en sikring mot svingninger i kontantstrømmer/renteutgifter som skyldes markedsmessig risiko, og som kan påvirke driftsresultatet. Stor lånegjeld gjør det viktigere å redusere risikoen for at svingninger i rentenivået skal gi store / uønskede utslag i renteutgiftene. Det henvises til note 6 når det gjelder varigheten av sikringsinstrumentene. Det foreligger pr sikringsavtaler for 730 mill. kr av en lånegjeld pr på mill. kr. To sikringsavtaler på til sammen 450 mill. kr forfalt i På bakgrunn av økende lånegjeld og lave lange renter, som ble karakterisert å være på historiske 51

52 52 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 25 av 90 unntaksnivåer, ble det i desember 2015 tatt opp en ny rentesikringsavtale på 200 mill. kr. Denne løper til september Det er tidligere inngått avtaler med lengre rentebinding grunnet markedsvurderinger på det tidspunkt om større risiko for renteøkning enn rentenedgang de nærmeste årene. To avtaler inngått i 2012 utløper i mars og september 2022, og en inngått i 2011 utløper i september Porteføljesikring Iht. Regnskapsstandard 11, vedlegg A pkt. 3.5; «kan sikringsrelasjoner etableres ikke bare for en enkelt eiendel, gjeld eller transaksjon, men også for en portefølje av slike. For sikring av renter knyttet til kommunens låneportefølje stilles det mindre strenge krav til likeartede risikokarakteristika enn for andre porteføljer. Hele eller deler av kommunens renter knyttet til låneporteføljen kan utpekes som sikringsobjekt ved rentesikring, selv om de har ulike rentefastsettingsmekanismer (eks pt lån, nibor-baserte lån og sertifikatlån), dersom øvrige kriterier for porteføljesikring er oppfylt.» «Ved kontantstrømsikring for en portefølje er det av praktiske årsaker ikke noe krav om sammenfall i løpetid på sikringsdokument og sikringsobjekt. Dette innebærer at fremtidige kontantstrømmer knyttet til eksisterende låneopptak og svært sannsynlige refinansieringer av disse kan sikres, men ikke fremtidige kontantstrømmer knyttet til fremtidige låneopptak.» Akershus fylkeskommune har ved utgangen av 2017 sikret 24,5 % av gjeldsporteføljen, fordelt på 4 rentebytteavtaler som samlet utgjør kr Gjennomsnittsrenten for rentebytteavtalene er 2,86 %, og har forfall i 2021, 2022 og Rentebytteavtalene har lengre løpetid enn obligasjonslånene (FRN-lånene) som sikres. I de årlige vedtak om opptak av lån følger at løpetiden skal være 30 år. Lån som tas opp og normalt løper fra 1-5 år, refinansieres løpende iht. vedtatt løpetid. Hensikten med opptak av FRN-lån er at disse er svært omsettelige i markedet, og det søkes på denne måten å redusere refinansieringsrisiko og renterisiko ved å spre tidspunkt for forfall og renteregulering Note nr 8 Garantiansvar Fylkeskommunen kan gi garantier med hjemmel i KL 51 og forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier KRD 2. februar Med virkning fra har Kommunalog regionaldepartementet endret garantiforskriften og åpnet for at kommuner og fylkeskommuner kan gi garanti ved selvskyldnerkausjon, og ikke kun ved simpel kausjon som tidligere. Ved selvskyldnerkausjon kan kreditor/långiver gå rett på kausjonisten når forpliktelser misligholdes. Garanti ved simpel kausjon innebærer at kreditor må forsøke å inndrive gjelden fra låntaker før kravet kan rettes til kausjonisten. Alle de garantier fylkeskommunen har gitt pr er gitt ved simpel kausjon. 52

53 53 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 26 av 90 Gitt overfor - Navn Lånenr/ ISIN nr Vedtatt garantiramme Garantiansvar pr Garantiansvar pr Utløper dato Solliakollektivet FT-sak 08/ Kommunalbanken Akeshus Energi (tidl Nyseth Steggje Kraft) FT-sak 4/91) DNB Kontofører Diverse lån RV2 Kongsvingervegen AS FT-sak 32/03 2) Kommunalbanken Kommunalbanken E6 Gardermoen - Moelv AS FT-sak 10/11 3) Kommunalbanken 50 % garantert Kommunalbanken 50 % garantert Kommunalbanken 50 % garantert Kommunalbanken 50 % garantert Kommunal Landspensjonskasse Kommunal Landspensjonskasse Kommunal Landspensjonskasse DNB (Kassekreditt 50% av ) FT-sak 10/17) mdr etter første trekk E6 Gardermoen - Moelv AS FT-sak 45/16 8) KLP Kommunalbanken Ruter AS FT-sak 39/09 5) Kommunalbanken E16 Sollihøgda FT-sak 11/11 6) DNB (Letter of comfort) år etter ferdigstillelse SUM GARANTIANSVAR ) I FU-sak 35/01 ble det foretatt debitorskifte ved at Nyset-Steggje Kraft AS lån ble overført til Akershus Energi AS. AFKs garanti er opprettholdt med ny pant i Akershus Kraft AS sine anlegg. 2) I FT-sak 32/03 ble det vedtatt å stille en fylkeskommunal garanti på inntil 260 mill. kr for de lån bompengeselskapet RV 2 Kongsvingerveien AS tar opp. Hedmark fylkeskommune har stilt en tilsvarende garanti. I FT-sak 66/09 ble det vedtatt omgjøring av simpel garanti og ny garanti ved selvskyldnerkausjon for låneopptak i bompengeselskapet RV 2 Kongsvingervegen AS på tilsammen 900 mill. kr, for parsell 1 og 2 (inkl. omgjøring av garanti ved simpel kausjon på 260 mill. kr vedtatt i sak 32/03). Garantien gjelder i 15 år. Hedmark fylkeskommune har stilt tilsvarende garanti i sak 62/09. I brev av har KRD godkjent at Akershus fylkeskommune stiller garanti ved selvskyldnerkausjon for låneopptak på inntil 900 mill. kr. Garantitiden settes til 15 år. 3) Fylkestinget vedtok i sak 10/11 at Akershus fylkeskommune stiller garanti ved selvskyldnerkausjon for et maksimalt låneopptak for bompengeselskapet E6 Gardermoen- Moelv AS på til sammen mill. kroner til hele prosjektet E6 Gardermoen-Kolomoen (inkludert mill. kroner vedtatt i sak 63/06). Det forutsettes at Hedmark fylkeskommune stiller tilsvarende garanti slik at maksimalt låneopptak blir mill. kroner i Garantien gjelder i 15 år etter ferdigstillelse av prosjektet. 53

54 54 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 27 av 90 I FT-sak 05/07 Delvis bompengefinansiering av E6 Gardermoen-Kolomoen vedtok fylkestinget å stille garanti for lån på 550 mill. (2006) kr for bompengeselskapet E6 Gardermoen-Moelv AS. Hedmark fylkeskommune har vedtatt tilsvarende garantibeløp. I FT-sak 13/09 Bompengeselskapet E6 Gardermoen Moelv AS. Garanti for låneopptak vedtok fylkestinget å stille garanti ved selvskyldnerkausjon for låneopptak i bompengeselskapet E6 Gardermoen-Moelv AS på tilsammen mill. kr for prosjektets fase 1 og 2. Garantien gjelder i 15 år fra prosjektet ferdigstilles i Hedmark fylkeskommune stiller tilsvarende garanti, slik at maksimalt låneopptak blir mill. kr. I FT-sak 13/09 er garantien foreslått omgjort til garanti ved selvskyldnerkausjon, jfr endring av "Forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier" 2 - (KL 51 nr 1). Fylkestinget i Akershus fattet følgende vedtak i møte , sak 10/11 «E6 Gardermoen Kolomoen. Finansiering fase 3 Minnesund Labbdalen N»: Fylkestinget vedtar at Akershus fylkeskommune stiller garanti ved selvskyldnerkausjon for et maksimalt låneopptak for bomselskapet «E6 Gardermoen-Moelv AS» på til sammen mill. kr til hele prosjektet E6 Gardermoen-Kolomoen (inkl mill. kr vedtatt i sak 63/06). Det forutsettes at Hedmark fylkeskommune stiller tilsvarende garanti slik at maksimalt låneopptak blir mill. kr i Garantien gjelder i 15 år etter ferdigstillelse av prosjektet. Kommunal- og regionaldepartementet godkjente vedtaket i brev av ) Fylkestinget vedtok i sak 39/09 å garantere ved selvskyldnerkausjon for 104,6 mill. kr av lån til RUTER AS på 125,7 mill. kr. Garantien gjelder lån til delvis finansiering av elektronisk billetteringssystem. Oslo kommune garanterer for de resterende 21,1 mill. kr av dette lånet. KRD har i brev av godkjent fylkeskommunal selvskyldnergaranti på inntil 104,6 mill kr. 6) Fylkestinget vedtok i sak 11/11 "Bompengefinansiering av Rv 15 fra Bjørum i Akershus til Skaret i Buskerud. Etablering av bompengeselskap" å danne bompengeselskapet "E16 Sollihøgda AS" sammen med Buskerud fylkeskommune. Akershus fylkeskommunes eierandel utgjør 75 prosent og Buskerud fylkeskommunes eierandel er 25 prosent. Selskapet skal etablere og administrere en ordning med trafikantbetaling samt foreta de nødvendige låneopptak for å sikre fullfinansiering av en firefelts veg. Det tas sikte på anleggsstart i Det nye selskapet gis fylkeskommunale garantier til å forskuttere et lånebeløp på inntil 24 millioner kroner, hvorav Akershus fylkeskommune får et garantiansvar på 18 millioner kroner i henhold til fylkeskommunens eierandel i bompengeselskapet. Akershus fylkeskommune stiller garanti ved selvskyldnerkausjon. Garantien gjelder i 15 år etter ferdigstillelse av prosjektet. 7) Akershus fylkeskommune vedtok den sak 10/11 å garantere med selvskyldnergaranti for gjeld inntil ,- kroner opptatt av bompengeselskapet Vegfinans E6 Gardermoen Moelv AS til delfinansiering og av vegutbyggingen av E6 Gardermoen Kolomoen. Garantien dekker 50% av bompengeselskapets forventede gjeld. Garantistillelsen er godkjent av Kommunal- og regionaldepartementet i brev av Vegfinans E6 Gardermoen Moelv AS har valgt å etablere en kortsiktig kassekreditt i DNB Bank ASA, Stor kr til restfinansiering av vegutbyggingen. 8) Akershus fylkeskommune gjennom Fylkestinget vedtok i sak 45/16 den å stille garanti ved selvskyldnerkausjon for et maksimalt låneopptak for bompengeselskapet «E6 Gardermoen-Moelv» begrenset oppad til 3,4 mrd. kr. Det fremgår videre at garantien gjelder gjennom innkrevingsperioden på 15 år. Innkrevingsperioden kan i særskilte tilfelle forlenges med inntil fem år. I tillegg skal garantien gjelde inntil to år, jf. garantiforskriftenes 3. Samlet garantitid blir, inkludert byggeperioden, på inntil 26 år fra første opptrekk på finansieringen i forbindelse med rekvisisjoner. 54

55 55 Note nr. 9 Andre vesentlige forpliktelser Det er aktivert en langsiktig leieavtale (Jessheim OPS) i gruppe 4 i I henhold til FT-sak 66/08 og tilbud datert fra Veidekke AS er totale prosjektkostnader er kr (eks. mva.). Årlig finansiell leie utgjør kr (eks. mva.) i 25 år. Den totale leieforpliktelsen anses som langsiktig gjeld og bokføres som henholdsvis renteutgift og avdragsutgift etter alminnelige regler. - Forskutteringer av fylkesveier Prosj.nr Forskut-tert Refusjon AFK av Rv/Fv. nr. Prosjekt 1000-kr senest Sum Ikke opprettet Hurdal kommune Rv 180 GSV Torget - Bundli a Sørum kommune Fv 171 GSV Bruvollen-Helne b Ullensaker Ringvegen Jessheim kommune Fv 459 sentrum c Ullensaker Tverrveg Jessheim kommune sentrum etappe 1 og 2 d Ullensaker Tverrveg Jessheim kommune sentrum etappe Skedsmo kommune Fv Sørum kommune Fv 172 Enebakk kommune Fv Statsbygg Fv Frogn kommune Fv 156 Vedtatte forskotteringsbeløp Refundert Refundert Rest å refundere pr Gjenstående refusjoner pr Forslag: Planlagt refundert Bokførte forskutt beløp igangsatte/ ferdigstilte Bokførte fordringer på igangsatte/ ferdigstilte prosjekter Omlegging av Bråteveien på Strømmen e GSV Sørumsand- Monsrudvegen f GSV Stranden skole - Kåterudveien g Meierikrysset, Campus Ås h GSV Dalsbakken - Glennekrysset j SUM: Se merknad 55

56 56 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 29 av 90 a) FU 150/07, FT 100/12. Ikke igangsatt. Vedtatt som rv-forskottering i 2007 og fvforskottering i Forutsatt bygget i regi av privat utbygger. Ligger som binding etter 2021 i HP Privat utbygger b) FT , FT 100/12. Vedtatt som rv-forskottering. Bygget i kommunal regi i % refundert i 2014 i HP Sørum kommune er byggherre c) FT 28/10, FT 100/12. Oppstart høst Ferdig Kostnadsdeling 50/50 mellom Ullensaker kommune og AFK.. Statens vegvesen er byggherre. d) FT 28/10, FU 25/12, FT 100/12. FT 28/10. FU 12/11, FU 25/12, FT 100/12. Oppstart høst Ferdig Kostnadsdeling 50/50 mellom Ullensaker kommune og AFK. Ullensaker kommune er byggherre. e) FU 20/12, FT 100/12.Kommunal forskottering. 1/3 av kostnaden på fylkeskommunen. Ferdig Byggherre Statens vegvesen. f) FT 40/12, FT 100/12 FT 9/16.Kostnadsdelingsprosjekt hvor kommunen skal forskuttere 50% av parsell 1 og 100% av parsell 2. Byggherre Statens vegvesen. g) FT 115/13, FT Prosjektet ble ferdigstilt i 2015.Byggherre er Statens vegvesen h) FT 52/14. Kostnadsdeling 50/50 mellom Statsbygg og AFK. Byggherre er Statsbygg i) FT 27/15. Vedtatt beløp 11,8 mill. kr + inntil 10% kostnadsøkning = 12,98 mill. kr. Kostnadsoverskridelser utover 10% dekkes av Frogn kommune.. Byggherre er Frogn kommune Note nr 10 Finansielle eiendeler og forpliktelser vurdert til virkelig verdi Aktiva klasse Aktiva Anskaffelseskost Markedsverdi Årets resultatførte verdiendring Bokført verdi pr Pengemarkedsfond Eika Pengemarkedsfond Pluss fond likviditet Pengemarkedsfond Odin Likviditet Sum Anskaffelseskost viser hva som ble betalt for omløpsmiddelet da det ble kjøpt. 56

57 57 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 30 av 90 Markedsverdi for Eika, Pluss og Odin sine pengemarkedsfond viser virkelig verdi pr og er hentet fra mottatte årsoppgaver. Årets resultatførte verdiendring er renteinntekter og realiserte og urealiserte gevinster i Bokført verdi viser verdien av beholdningen pr Forskjellen mellom anskaffelseskost og markedsverdi viser urealisert avkastning. Pengemarkedsfondene er verdiregulert pr Fylkeskommunens eksponering i markedet og fordeling av plasseringen på aktivaklasser er innenfor de vedtatte rammer i fylkeskommunens finansreglement. Note nr 11 Avsetninger og bruk av avsetninger Oversikt over inngående og utgående balanse for fond: Fond i balansen Inngående beholdning Utgående beholdning Endring Disposisjonsfond Bundne investeringsfond Ubundne investeringsfond Bundne driftsfond Endring i balansen

58 58 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 31 av 90 Oversikt over samlede avsetninger og bruk av avsetninger per fondstype og hvordan avsetninger og bruk er fordelt mellom budsjett- og regnskapsskjema 1A og 1B: 1A - D riftsregnskapet (fylkestingets egne dispo sisjo ner) R egnskap 2017 R egulert budsjet t 2017 Opprinnelig budsjett 2017 Avsetning til disposisjonsfond Bruk av disposisjonsfond Avsetning bundne driftsfond Bruk av bundne drifts fond Sum 1A B - D riftsregnskapet (delegert myndigh R egnskap R egulert Opprinnelig Sent rale styringso rganer: Avsetning Bruk Utdanning o g ko mpetanse: Avsetning Bruk P lan, næring o g miljø : Avsetning Bruk T annhelse: Avsetning Bruk Kult ur, frivillighet o g fo lkehelse: Avsetning Bruk Samferdsel o g transpo rt: Avsetning Bruk Sekto ruavhengige utg/ innt: Avsetning Bruk Sum 1B Sum bevegelse i drif t sregnskapet ( 1A + 1B ) Investeringsregnskapet R egnskap R egulert Opprinnelig Avsetning Bruk av disposisjonsfond (drift) Bruk av øvrige fond Sum bevegelse i invest eringsregnskapet Endring drift/ invest ering

59 59 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 32 av 90 Spesifikasjon av disposisjoner etter delegert myndighet NDSOVERSIKT Inngående beholdning Regnskap 2017 Regulert budsjett 2017 B u d Opprinnelig s budsjett 2017 Utgående beholdning posisjonsfond: oldning i balansen etning disposisjonsfond k av disposisjonsfond i drifts k av disposjsjonsfond i inves ndne investerngsfond: oldning i balansen etning ubundne investerings k av ubundne investeringsfo dne driftsfond: oldning i balansen etning bundne driftsfond k av bundne driftsfond k av bundne driftsfond i inve dne investeringsfond: oldning i balansen etning bundne investeringsfo k av bundne investeringsfon Bundne driftsfond Bruk av fondets midler er bundet til bestemte formål. Fylkeskommunen kan derfor ikke bruke disse midlene til andre formål enn de som ligger som forutsetninger til bruken. Avsetninger til bundet driftsfond blir som hovedregel bokført i forbindelse med årsoppgjøret og tilbakeført som bruk av bundet fond neste regnskapsår. For enkelte bundne driftsfond tilbakeføres ikke avsetningene før midlene er brukt. Inngående saldo og bruk av bundet fond i 2017 for disse fondene vises nederst i tabellen. Spesifikasjon av bundet driftsfond vises i det følgende. PO / BUNDET DELSUMMER U.KAP NAVN UNDERKAPITTEL PROSJEKT NAVN ANSVAR / PROSJEKT FOND PR. U.KAP PO1 SENTRALE STYRINGSORGANER 0 0 Alle underkapitler Ingen avsetninger 0 0 PO2 UTDANNING OG KOMPETANSE Asker vgs Prosjekt D Den naturlige skolesekken

60 60 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 33 av Prosjekt H Erasmus NDLA-Redaksjon Lærerspesialist Kompetanse for kvalitet Holmen vgs Kompetanse for kvalitet Hospitering Bleiker vgs Prosjekt J definert pr. ukap IKO FYR Kompetanse for kvalitet Hospitering Dønski vgs Ny Giv overgangsprosjekt Den naturlige skolesekken Kompetanse for kvalitet Eikeli vgs Kompetanse for kvalitet Nadderud vgs Erasmus Akershus Teacher Mobility Kompetanse for kvalitet Nesbru vgs Forsterket vg 3 påbygg Den naturlige skolesekken Lærerspesialist Hospitering

61 61 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 34 av Rosenvilde vgs IKO Kompetanse for kvalitet Hospitering Rud vgs Prosjekt B definert pr. ukap Prosjekt C definert pr. ukap Prosjekt H definert pr. ukap Prosjekt I definert pr. ukap Lærerspesialist Hospitering Kompetanse for kvalitet Jobbsjansen - IMDI Stabekk vgs IKO Kompetanse for kvalitet Valler vgs Kompetanse for kvalitet IKO Sandvika vgs Komeptanse for kvalitet Hospiteriing Drømtorp vgs Forsterket vg 3 påbygg Tett på vg2 yrkesfagene Den naturlige skolesekken Samarbeid FMOA barne- og ungdomsarbeider Hospitering

62 62 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 35 av Ny Giv overgangsprosjekt Kompetanse for kvalitet Nesodden vgs Prosjekt P definert pr. ukap Prosjekt Q definert pr. ukap Prosjekt R definert pr. ukap Lærerspesialist Hospitering IKO Kompetanse for kvalitet Roald Amundsen vgs Internasjonalisering Kompetanse for kvalitet Ski vgs Prosjekt C definert pr. ukap Prosjekt E definert pr. ukap Ungt entreprenørskap IKO Kompetanse for kvalitet Vestby vgs Prosjekt B definert pr. ukap Lektor2-ordningen Faglig oppdatering av yrkesfaglærere Hospitering Ås vgs Ungt entreprenørskap Lærerspesialist

63 63 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 36 av Faglig oppdatering av yrkesfaglærere Kompetanseheving rådgivere/kontaktlærere Hospitering Ny Giv overgangsprosjekt Kompetanse for kvalitet Frogn vgs Tett på vg2 yrkesfagene Ungt entreprenørskap Lærerspesialist Kompetanse for kvalitet Bjørkelangen vgs Forsterket vg 3 påbygg Forsøk med vekslingsmodellen Hospitering Ny Giv overgangsprosjekt Bjertnes vgs Tett på vg2 yrkesfagene Samarbeid med eksterne aktører Lærekandidat Hospitering Utprøving av modeller for kvalifisering av elever Kompetanse for kvalitet Sørumsand vgs Hospitering Kompetanse for kvalitet

64 64 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 37 av Lillestrøm vgs Erasmus Akershus Teacher Mobility Den naturlige skolesekken Lektor2-ordningen Kompetanse for kvalitet Elevorganisasjon Lørenskog vgs Hospitering Jobbsjansen - IMDI Skedsmo vgs Lærerspesialist Hospitering Kompetanse for kvalitet Strømmen vgs Samarbeid FMOA barne- og ungdomsarbeid Hospitering Ny Giv overgangsprosjekt Kjelle vgs Hospitering Rælingen vgs Hospitering Ny Giv overgangsprosjekt Kompetanse for kvalitet Hvam vgs Prosjekt A definert pr. ukap Prosjekt I definert pr. ukap Prosjekt L definert pr. ukap Prosjekt M definert pr. ukap

65 65 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 38 av Ungt entrepenørskap Kompetanse for kvalitet Fagskole Eidsvoll vgs Lektor2-ordningen Hospitering Kompetanse for kvalitet Jessheim vgs Kompetanse for kvalitet Ungdomstrinn i utvikling Nes vgs IKO Kompetanse for kvalitet Lektor2-ordningen Hospitering Nannestad vgs Prosjekt K Forsterket vg3 påbygg IKO Kompetanse for kvalitet Samarbeid FMOA barne- og ungdomsarbeider Hospitering Mailand vgs Prosjekt D definert pr. ukap Prosjekt M definert pr. ukap Forsterket vg3 påbygg Erasmus Akershus Teacher Mobility

66 66 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 39 av Prosjekt O definert pr. ukap Prosjekt P definert pr. ukap Lærerspesialist Service og samferdsel løftet - Mailand Hospitering IKO Kompetanse for kvalitet Fagskoler Fagskoler Opplæring i kriminalomsorgen Felles - opplæring innenfor kriminalomsorgen Felles - opplæring innenfor kriminalomsorgen Felles - opplæring innenfor kriminalomsorgen Rud vgs - fengselsundervisning Fengselsundervisning Jessheim vgs - fengselsundervisning Fengselsundervisning Erasmus Nordplus-prosjektet Veiledningssenteret Asker og Bærum Karrieretjenesten Lokal kompetanseheving Veiledningssenteret Follo Karrieretjenesten

67 67 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 40 av Fagnettverk Veiledningssenteret Romerike Karrieretjenesten Kompetanse for kvalitet Administrasjon fagopplæring Læreplasskurs Skolekonkurranser Hospitering Forsøks- og utviklingsprosjekter Forsterket vg3 påbygg Erasmus Akershus Teacher Mobility Erasmus+ ansattmobilitet Matchsi Erasmus+ ansattmobilitet, TELM Erasmus+ MAT IKO Kvalitetsforum Prosjektdrift Vokal FYR Karrieretjenesten Utviklingsveiledere IKO-forskning Erasmus+ 3A Vurderingskonferanse

68 68 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 41 av Kompetanseutvikling Lærerspesialist Faglig oppdatering av yrkesfaglærere Kompetanse for kvalitet Utgifter til studier Fagnettverk Veiledning av nye lærere Lokal kompetanseheving Læringsledelse og IKT PO3 PLAN, NÆRING OG MILJØ Innovasjon Engasjement Regional Plan The bioeconomy region FORREGION Statlige midler til næringsutvikling Statlige midler til næringsutvikling Miljø Vannforvaltning Forvaltning vilt / innlandsfisk PO4 TANNHELSE Reserver tannhelse Reserver tannhelse PO5 KULTUR, FRIVILLIGHET OG FOLKEHELSE Idrett Regional utvikling - idrett Friluftsliv Turskiltprosjektet

69 69 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 42 av 90 Kartlegging og verdivurdering Kulturminnevern Statlige tilskuddsmidler - fredete bygninger Kulturformidling og produksjon Bibliotektjeneste Ullersmo Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken FilmLab Norge Ung film - aktiviteter PO7 SAMFERDSEL OG TRANSPORT Utvikling av transportsystemet FoU - samferdsel, KS FoU - samferdsel, Bufdir FoU - samferdsel, Bufdir PO8 SEKTORUAVHENGIGE UTGIFTER / INNTEKTER Diverse sektoruavhengige utg / innt Engangskostnader regionreform PO 1-7 TOTALT PROGRAMOMRÅDER 1-7 INVESTERINGER PO / BUNDET DELSUMMER U.KAP NAVN UNDERKAPITTEL PROSJEKT NAVN ANSVAR FOND PR. U.KAP 69

70 70 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 43 av Jessheim vgs - fengselsundervisning Fengselsundervisning Skedsmo vgs - landslinje Flyfag landslinjer PO 1-7 TOTALT PROGRAMOMRÅDER ØVRIGE AVSETN. TIL BUNDNE DRIFTSFOND 316 Regionalt forskningsfond Regionalt forskningsfond Spillemidler Spillemidler - bygg og anlegg Spillemidler - adm.nærmiljøanlegg Kulturbygg Livssynsnøytrale seremonirom Skedsmo vgs Minnefond Østlandssamarbeidet Østlandssamarbeidet Oslo Vognsselskap AS Renter av utlån PO 1-7 TOTALT PROGRAMOMRÅDER

71 71 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 44 av 90 Regionalt forskningsfond Inngående saldo Bruk av fond Spillemidler Inngående saldo Bruk av fond Kulturbygg Inngående saldo Bruk av fond Livssynsnøytrale seremonirom Inngående saldo Bruk av fond Akerhusfondet Inngående saldo Bruk av fond Skedsmo vgs minnefond Inngående saldo Bruk av fond Østlandssamarbeidet Inngående saldo Infrastrukturfond vedlikehold Inngående saldo Fremmings legat Inngående saldo Plansamardeidet Oslo/Akershus SUM BUNDNE DRIFTSFOND PR Inngående saldo

72 72 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 45 av 90 - Investeringsfond Beløp Avsetning Kollektivtrafikkanlegg, bompenger feilaktig rekv. Fra Fjellinjen ,00 Jessheim vgs fengselsunderv, øremerkede midler fra Staten ,00 Skedsmo vgs landslinje ,00 Oslo Vognselskap, avdrag (FT-sak 78/12) ,00 Bruk Backe-gruppen ,00 GC-sykehus AS ,00 Jessheim vgs fengselsunderv, øremerkede midler fra Staten ,00 72

73 73 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 46 av 90 Note nr 12 Kapitalkonto Kommunens balanseførte egenkapital er ifølge regnskapsforskriftens oppstillingsplan inndelt i en kapitalkonto og flere ulike fond (egenkapitalens fondsdel). Kapitalkontoen har en helt spesiell funksjon i kommuneregnskapet. Saldoen viser hovedsakelig kommunens samlede egenfinansiering av anleggsmidler. Kapitalkontoen representerer differansen mellom balanseført verdi av anleggsmidler og langsiktig gjeld, justert for ubrukte lånemidler, hvor ubrukte lånemidler er andelen av langsiktig gjeld som ikke er regnskapsført som inntekt i investeringsregnskapet. Kapitalkontoen viser dermed egenkapitalfinansiert andel av anleggsmidlene. Endringer i egenkapitalens kapitalkonto oppstår som hovedregel ved endringer i balanseført verdi av anleggsmidler og langsiktig gjeld i regnskapsperioden. Investeringer i anleggsmidler øker på anskaffelsestidspunktet kommunens balanseførte verdi av anleggsmidler og kapitalkonto. Senere endringer i balanseført verdi av disse anleggsmidlene vil vanligvis redusere kapitalkontoen. Reversering av tidligere nedskrivninger og økning i pensjonsmidler vil øke kapitalkontoen. Kapitalkonto reduseres ikke på opptakstidspunktet for langsiktig gjeld, men først når lånemidlene regnskapsføres som inntekt i investeringsregnskapet for å finansiere årets investeringer. Senere endringer i balanseført verdi av den langsiktige gjelden føres mot kapitalkonto. Senere endringer vil vanligvis øke kommunens kapitalkonto Debetposteringer i året: Kreditpostering er i året: Balanse (kapital) Avskriving av fast eiendom og anlegg Aktivering av fast eiendom, anlegg, samferdsel Avskrivninger av utstyr, maskiner og Aktivering av utstyr, maskiner og transportmidler transportmidler Korrigering av midlertidig aktivering av utstyr Kjøp av aksjer og andeler Korrigering av midlertidig aktivering av fast eiendom og anlegg Utlån AFK Eiendom FKF Nedskrivning av utstyr, maskiner og transportmidler Avdrag på eksterne lån Mottatte avdrag på utlån AFK Eiendom FKF Avdrag på lån - finansiell leasing Mottatte avdrag på utlån andre Avdrag på forskutteringsprosjekter Bruk av midler fra eksterne lån Korrigering justeringsrettavtaler Balanse (Kapital) Endring pensjonsforpliktelser Endring skyldig arb.g.avg av netto pensjonsforpliktelse Sum

74 74 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 47 av 90 Note nr 13 Mellomværende med fylkeskommunale foretak Fylkeskommunens samlede fordringer på egen fylkeskommun Herav fordring på: - AFK Eiendo xx Akershus Kollektiv Terminaler FKF Fylkeskommunens samlede gjeld til fylkeskommunale foretak Herav kortsiktig gjeld - AFK Eiendom FKF Akershus Kollektiv Terminaler FKF Fylkeskommunens samlede langsiktig gjeld til ulike låneinstit Herav langsik tig gjeld på vegne av fylk esk ommunale foretak Utlån AFK Eiendom FKF Det er en differanse på kroner i mellomværende mellom Akershus fylkeskommune og eiendomsforetaket. Fylkeskommunen har ført kroner for mye som fordring mot eiendomsforetaket. Dette blir korrigert i Note nr 14 Overføringer til og fra 27-samarbeid - Akershus og Østfold fylkesrevisjon IS Akershus og Østfold fylkesrevisjon IS (fylkesrevisjonen) ble etablert i 2002 etter vedtak i fylkestingene i Akershus og Østfold, som en felles fylkeskommunal revisjon for disse fylkeskommunene. Fylkesrevisjonen er et interfylkeskommunalt samarbeid med hjemmel i kommunelovens 27. Styret er virksomhetens øverste organ og det er vedtatt egne vedtekter. Fylkesrevisjonen utfører revisjon og andre nærliggende tjenester for fylkeskommunene og deres tilhørende virksomheter som fremgår av kommuneloven, forskrift om revisjon, forskrift om kontrollutvalg og andre bestemmelser. Fylkesrevisjonen har 11 ansatte. Hovedkontoret ligger i Sarpsborg og avdelingskontoret er i Oslo Tilskudd revisjon Lønn- og andre utgifter revisjon Totale utgifter Tilbakeført overskudd fra Akershus og Østfold fylkesrevisjon for året før

75 75 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 48 av 90 Netto utgifter Akershus og Østfold kontrollutvalgssekretariat IS (AØKS) AØKS IS er et interfylkeskommunalt samarbeid som ivaretar sekretariatsfunksjonen og bistår kontrollutvalgene i Akershus og Østfold fylkeskommuner i deres arbeid Tilskudd til AØKS Tilbakeført overskudd fra AØKS for året før Netto utgifter

76 76 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 49 av 90 - Tunet IS Med hjemmel i kommuneloven 27, etablerte Akershus fylkeskommune i samarbeid med Ullensaker kommune Tunet IS i AFK og Ullensaker leier i fellesskap Tunet IS av Gardermoen Invest AS. Daglig drift foregår i regi av kultur. Akershusmuseet er største aktør på Tunet. Størstedelen av bygningsmassen disponeres av Stiftelsen Museene i Akershus MIA (tidligere Akershusmuseet) til museumsformål mot vederlag. Resten av bygningsmassen leies ut som kontorlokaler. Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse behandlet sak 33/13 Organisering av Tunet/Sør-Gardermoen i sitt møte 6. mai Saken ble utsatt, på grunn av behov for juridiske vurderinger rundt avtaleinngåelsen, samt behov for avklaring rundt eventuell forlengning av eksisterende leieforhold. Driftsregnskap Regnskap 2017 Budsjett 2017 Driftsinntekter herav overføring fra Ullensaker kommune Driftsutgifter Netto driftsresultat Netto utgift

77 77 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 50 av 90 Note nr 15 Tannhelsetjenestens næringsdel Iht. forskrift av til tannhelsetjenesteloven er det fra krav til føring av adskilte regnskaper i 5. Begrunnelsen for dette er at det må trekkes opp et klarere skille mellom den lovpålagte og den kommersielle delen av fylkeskommunens tannhelsevirksomhet slik at det ikke forekommer ulovlig subsidiering av voksenbehandlingen noe som er ulovlig etter EØS-reglene om statsstøtte. Inntektene fra betalende pasienter må derfor dekke alle utgiftene og gi en rimelig fortjeneste. Akershus fylkeskommune tilbyr i dag tannhelsetjenester til voksne mot betaling i områder med konkurranse fra private tjenesteytere. Nedenfor vises en resultatoppstilling som skiller denne aktiviteten fra ordinær offentlig tjenesteyting. Næringsdelen av tannhelsetjenesten hadde et overskudd på kroner i Regnskap 2017 Voksne betalende Offentlig tannhelse 6 Salgsinntekter Ref/Overf. m/krav til motyte DI Inntekter/eks. finans Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Kjø p av tjenester, erstatter Overfø ringer DU Utgift er/eks. finans DR Netto drift/inv. resultat Finansinnt./fin.transaksjoner FI Finansinntekter Finansutg/Finansieringstrans FU Finansutgifter FR Netto finansresultat Resultat

78 78 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 51 av 90 Note nr 16 Regionalt forskningsfond Driftsregnskapet for regionalt forskningsfond -hovedstaden Regnskap 2017 Regnskap 2016 Driftsinntekter Sykelønnsrefusjon 0 0 Refusjon moms påløpt i driftsregnskapet Refusjon fra fylkeskommuner Refusjon fra andre (private) 0 0 Andre statlige overføringer Renteinntekter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Fast lønn Styrehonorar Skattepliktig del av kjøregodtgjørelse Pensjonsinnskudd og trekkpliktig forsikringsordning Arbeidsgiveravgift Utg. og godtgj. for reiser, diett, bil, oppgavepl Transportutgifter og drift av egne transportmidler Matvarer Annet forbruksmateriell/råvarer og tjenester Post, banktjenester, telefon Annonse, reklame, informasjon Opplæring og kurs Leie av lokaler og grunn Avgifter, gebyrer, lisenser o.l PC-utstyr Konsulenttjenester Overføringer til staten Merverdiavgift, generell kompensasjonsordning Overføringer til fylkeskommuner Overføringer til kommuner Overføringer til andre (private) Sum driftsutgifter Driftsresultat Til / fra bundne fond Avsetninger til bundne fond Bruk av bundne driftsfond Sum finansielle transaksjoner (til og fra fond)

79 79 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 52 av 90 Balanseregnskapet for regionalt forskningsfond hovedstaden Utgående balanse 2017 Utgående balanse 2016 Bundet fond, ordinære fondsmidler herav ikke disponerte midler herav disponert ikke utbetalt Bundet fond, 15%-potten herav ikke disponerte midler herav disponert ikke utbetalt Sum innestående på bundet fond Bankkonto i DNB (RFF ho Driftsregnskap per underkapittel I det følgende gis en spesifikasjon av driftsregnskapet per underkapittel på hovedpostnivå. Spesifikasjonen gir derfor regnskaps- og budsjettinformasjon på virksomhetsnivå. Sentrale styringsorganer Regnskap Regnskap Opprinnelig budsjett Revidert budsjett (tall i 1000 kr) Politisk styring Utg Innt Netto Administrasjon Utg Innt Netto

80 80 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 53 av Administrasjonslokaler Utg Innt Netto Fellesutgifter fylkeskommunen Utg Innt Netto Kontrollorganer Utg Innt Netto Bygge- og innkjøpsvirksomheten Utg Innt Netto Lønn og regnskap Utg Innt Netto Reserver po 1 Utg Innt Netto

81 81 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 54 av 90 Sum Programområde 1 Utg Innt Netto Utdanning og kompetanse Regnskap Regnskap Opprinnelig budsjett Revidert budsjett (tall i 1000 kr) Videregående skoler til fordeling Utg Innt Netto Asker vgs Utg Innt Netto Holmen vgs Utg Innt Netto Bleiker vgs Utg Innt

82 82 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 55 av 90 Netto Dønski vgs Utg Innt Netto Eikeli vgs Utg Innt Netto Nadderud vgs Utg Innt Netto Nesbru vgs Utg Innt Netto Rosenvilde vgs Utg Innt Netto Rud vgs Utg Innt Netto

83 83 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 56 av Stabekk vgs Utg Innt Netto Valler vgs Utg Innt Netto Sandvika vgs Utg Innt Netto Drømtorp vgs Utg Innt Netto Nesodden vgs Utg Innt Netto Roald Amundsen vgs Utg Innt Netto

84 84 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 57 av Ski vgs Utg Innt Netto Vestby vgs Utg Innt Netto Ås vgs Utg Innt Netto Frogn vgs Utg Innt Netto Bjørkelangen vgs Utg Innt Netto Bjertnes vgs Utg Innt Netto Sørumsand vgs Utg

85 85 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 58 av 90 Innt Netto Lillestrøm vgs Utg Innt Netto Lørenskog vgs Utg Innt Netto Skedsmo vgs Utg Innt Netto Strømmen vgs Utg Innt Netto Kjelle vgs Utg Innt Netto Rælingen vgs Utg Innt

86 86 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 59 av 90 Netto Hvam vgs Utg Innt Netto Eidsvoll vgs Utg Innt Netto Jessheim vgs Utg Innt Netto Mork vgs (utgått) Utg Innt Netto Nes vgs Utg Innt Netto Nannestad vgs Utg Innt Netto

87 87 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 60 av Mailand vgs Utg Innt Netto Skedsmo landslinje Utg Innt Netto Sentrale avsetninger opplæring Utg Innt Netto Vedlikehold - bygg & innkjøp Utg Innt Netto Gjesteelever Utg Innt Netto Skoleskyss Utg Innt Netto

88 88 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 61 av Fagskoler Utg Innt Netto Voksenopplæring Utg Innt Netto Eksamenskontor Utg Innt Netto Opplæring i kriminalomsorgen Utg Innt Netto Rud vgs - fengselsunderv Utg Innt Netto Jessheim vgs - fengselsunderv Utg Innt Netto

89 89 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 62 av Follo folkehøgskole Utg Innt Netto Romerike folkehøgskole Utg Innt Netto Bråten/Lurud Utg Innt Netto Østbytunet/AHUS Utg Innt Netto Veiledningssenteret Asker og Bærum Utg Innt Netto Veiledningssenteret Follo Utg Innt Netto

90 90 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 63 av Veiledningssenteret Romerike Utg Innt Netto Administrasjon fagopplæring Utg Innt Netto Forsøks- og utviklingsprosj Utg Innt Netto Kompetanseutvikling Utg Innt Netto Ikt opplæring Utg Innt Netto Andre formål Utg Innt

91 91 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 64 av 90 Netto Reserver po 2 Utg Innt Netto Solberg Utg Innt Netto Sunnaas Utg Netto Sum Programområde 2 Utg Innt Netto Plan, næring og miljø Regnskap Regnskap Opprinnelig budsjett Revidert budsjett (tall i 1000 kr) Tannhelsetjenesten Utg Innt

92 92 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 65 av 90 Netto Reserver tannhelse Utg Innt Netto Entreprenørskap Utg Innt Netto Innovasjon Utg Innt Netto Internasjonal profilering Utg Innt Netto Reiseliv Utg Innt Netto Innsatsmidler næring og nyskaping Utg Innt

93 93 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 66 av 90 Netto Statlige midler til næringsutvikling Utg Innt Netto Regionalt forskningsfond Utg Innt Netto Barn og ungdom Utg Innt Netto Fylkesplanlegging (utgått) Utg Innt Netto Innsatsmidler kulturminnevern (utgått) Utg Innt Netto Regionalt samarbeid Utg

94 94 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 67 av 90 Innt Netto Samordningsoppgaver (utgått) Utg Innt Netto Internasjonalt samarbeid Utg Innt Netto Overordnet fylkesplanlegging Utg Innt Netto kultur.akershus Utg Innt Netto Tilskudd Akershus teater (fra 2008) Utg Innt Netto

95 95 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 68 av Østlandssamarbeidet Utg Innt Netto Div. konverterte saldi Utg Innt Netto Miljø Utg Innt Netto Sum Programområde 3 Utg Innt Netto Tannhelse Regnskap Regnskap Opprinnelig budsjett Revidert budsjett (tall i 1000 kr) Tannhelsetjenesten Utg Innt

96 96 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 69 av 90 Netto Reserver tannhelse Utg Innt Netto Sum Programområde 4 Utg Innt Netto Kultur, frivillighet og folkehelse Regnskap Regnskap Opprinnelig budsjett Revidert budsjett (tall i 1000 kr) Folkehelseprosjekter Utg Innt Netto Idrett Utg Innt Netto Tilskudd kulturorganisasjoner Utg

97 97 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 70 av 90 Innt Netto Tilskudd frivillige organisasjoner Utg Innt Netto Utviklingsprosj. Barn/Unge/Idrett Utg Innt Netto Friluftsliv Utg Innt Netto Samordningsoppgaver Utg Innt Netto Innsatsmidler folkehelse Utg Innt Netto

98 98 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 71 av Kulturminnevern Utg Innt Netto Barn og ungdom Utg Innt Netto Regional kulturutvikling Utg Innt Netto Kulturvern Utg Innt Netto Kulturformidling og produksjon Utg Innt Netto Spillemidler - bygg og anlegg m.m. Utg Innt Netto

99 99 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 72 av Akershusfondet Utg Innt Netto Sum Programområde 5 Utg Innt Netto Samferdsel og transport Regnskap Regnskap Opprinnelig budsjett Revidert budsjett (tall i 1000 kr) Transportløyver og beredskap Utg Innt Netto Samferdselsprosjekter Utg Innt Netto Transport for funksjonshemmede Utg Innt

100 100 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 73 av 90 Netto Areal- og transportplanlegging Utg Innt Netto Utvikling av transportsystemet Utg Innt Netto Finansiering/org. samferdsel Utg Innt Netto Sektorreserve - samferdsel Utg Innt Netto Fylkesplanlegging mv. Utg Innt Netto Tilskudd Ruter Utg

101 101 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 74 av 90 Innt Netto Vaterland bussterminal Utg Innt Netto Akershus Kollektivterminaler Utg Innt Netto Kollektivtrafikk - eksternt finansiert Utg Innt Netto TT-transport Utg Innt Netto Arbeids- og utd.reiser Utg Innt Netto

102 102 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 75 av Fylkesveier - tilskudd, planl. Utg Innt Netto Fylkesveier vedlikehold Utg Innt Netto Fylkesveier drift Utg Innt Netto Justeringsrett Utg Innt Netto Tilskudd til andres investeringer Utg Innt Netto Sum Programområde 7 Utg Innt Netto

103 103 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 76 av 90 Sektoruavhengige utg/innt Regnskap Regnskap Opprinnelig budsjett Revidert budsjett (tall i 1000 kr) Regionreform Utg Innt Netto Div. sektoruavhengige utg/innt Utg Innt Netto Reguleringspremie Utg Innt Netto Korrigering pensjon Utg Netto Premieavvik Utg Innt Netto

104 104 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 77 av Amortisering av premieavvik Utg Innt Netto Sum Programområde 8 Utg Innt Netto Frie inntekter/finans/avsetninger Regnskap Regnskap Opprinnelig budsjett Revidert budsjett (tall i 1000 kr) Fylkesskatt Utg Innt Netto Rammetilskudd Utg Innt Netto

105 105 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 78 av Mva.refusjon Utg Innt Netto Renter mv. Utg Innt Netto Avdrag Utg Innt Netto Utbytte og eieruttak Utg Innt Netto Tidligere års mer/mindreforbruk Utg Innt Netto Ubundne avsetninger Utg Innt Netto

106 106 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 79 av Avskrivninger Utg Innt Netto Likviditetsreserve Utg Netto Overføringer til investeringsregnskapet Utg Innt Netto Årets regnskapsmessige mer/mindre-forbruk Utg Innt Netto Sum Programområde 9 Utg Innt Netto

107 107 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 80 av 90 7 Investeringsspesifikasjon i anlegg per ansvar og prosjekt Prosjekt / underkapittel Galleriet ombygging/tilpasninger og møbler og inventar Regnskap Rev.budsj (1000) 2017 (1000) Oppr.budsj (1000) Regnskap 2016 (1000) etg. ombygging - Galleriet etg. ombygging - Galleriet etg. ombygging - Galleriet etg. ombygging - Galleriet Sykkeparkering Galleriet - bygn.m.tilpasninger Reserve invest utdanning Omstrukturer opplæringstilbud Tomteervervelse Programmering utdanning Vestby vgs - Naturfagsrom utstyr og inventar Ski vgs - nytt tilbygg med auditorium og kantine Drømtorp vgs - løst utstyr og inventar Ås vgs - inventar ombygging bygg G for vg2 frisør Roald Amundsen vgs, arealutvidelse og ombygging Dønski vgs - oppgradering natirfagsrom - løst utstyr og inventar Nesbru vgs - Ombygging resepsjon og administrasjonsareal - inventardel

108 108 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 81 av Bleiker auditorium inventar og utstyr Valler vgs - arealgjenomgang vrimleområder og spesialrom Valler vgs - Deling kontor og tiltak naturfagsavd - utstyr og inventar Sørumsand vgs ombygging for elevtallsutvidelse - utstyr og inventar Rælingen vgs - Kjemilaboratorium - inventar Lørenskog vgs - nytt tilbygg Lillestrøm vg nybygg auditorium,bibl.,teorirom Jessheim vg, ny skole - OPS Investering vgs. - utd.dir Tannhelse - investeringsreserve Ås tannklinikk - nye lokaler Elektronisk bildebehandlingssystem Bjørkelangen tannklinikk nye lokaler Jessheim tannklinikk, ombygging Nesbru tannklinikk - utvidelse Tannhelsedistr. investeringer Kollektivterminaler Fornebu hurtigbåtbrygge Fornebubanen (midler AFK disponerer) Signal- og sikringsanlegg for T-bane Bussanlegg Leira Fornebubane etat (Oslo kommune) Kolsåsbanen

109 109 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 82 av Fornebubanen Kollektivtrafikkanlegg Strekningsvise tiltak, nye vegprosjekter Løkkåstunnelen Rv RV154 Nordbyveien Ny tverrveg Jessheim Fv 380 Omlegging Bråteveien Fv Garderveien: Støvin-Fetsund Fv 169 Fjellsrud-Stensrud Nye fylkesveganlegg B Mindre utbedrlinger LHL Gardermoen Forsterkninger veger og bruer B Fv 459 Ringveg Jessheim Utbetaling av investeringsbidrag Gang- og sykkelveier Hampenga-Buskerud Rv 165 GSV Fv115 GSV Hjellebøl-Løken Rv 152 G/S-veg Sentralkrysset-Nybo Rv 167 G/S-veg Løvhaugen-Guiveien Sykkelby Akershus fylkesveg GSV Fylkesveg FV 120 Bråtesletta - Ask Fv 380 Nordnes vei - fv

110 110 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 83 av Fv 167 Marie Lillesethsvei - Røyken grense Fv 152 Trolldalen - Klomm Fv 168 Griniveien, Eiksveien - Oslo Fv 427 GSV Muragutua (Ask-Kulsr.) Fv 502 Bårlidalen Fv 120 GSV Kåterudveien Strande Fv 527 GSV Åsvegen Fv 175 GSV Haga st-munkerud Sykkelveginspeksjoner (Trafikk) FV 177 Odalsveien FV. 156 GSV Dalsbakken - Glennekrysset Fv. 120 Nordbyveien - Nordby skole Fv. 156 Røerveien: Torget-Fjord Fv. 171 GSV Sørumsand - Monsrudv Fv 2 Kolåsveien, Son Fv 503 Finstadveien: Skyttseter- Kvennvegen Fv 35 Nordbyveien: Oppegårdveien- Vestveien (Ski) Fv 279 Lundveien/Nerdrumveien: Sandgata-Nerdrum Stasjon - Hovinåsveien Fv Haga Stasjon - Auli Fv Hvamsmovegen: Neskollen - Hvam/Tomteråsen Fv 120 Nedre Rælingsveg: Heknersletta-Tveitertørje-Grinitiaie

111 111 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 84 av Fv. 156 og Fv. 107 Gang- og sykkelveier Gang- og sykkelveier B Utbetaling av investeringsbidrag Avtaler om justeringsforpliktelse Gang- og sykkelveier AFK Trafikksikkerhetstiltak TS-revisjoner Asker og Bærum Aksjon skoleveg tilskudd Fv. 152 Meierikrysset, Campus Ås fv. 454 Trondheimsvegen/fv Ringvegen (Jessheim Stadion Bolig AS, Backegruppen) Trafikksikkerhetstiltak B Avtaler om justeringsforpliktelse Trafikksikkerhetstiltak AFK Miljø- og servicetiltak Diverse miljø og service Miljøgate Bjørkelangen Miljø- og servicetiltak B Kollektivtrafikktiltak Busslommer med mer AS/BÆ Fv Heggedal knutepunkt Fv120 Skedsmokorset-Åsenhagen Nesoddtangen terminal Div. kollektiv

112 112 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 85 av Framkommelighetstiltak FAB Årnes stasjon Trafikantinformasjon inkl sanntids Innfartsparkering Blaker, Lierfos Ski knutepunkt Holdeplassoppgradering (UU) Trafi FV 152 Busslommer Ås vgs Innfartsparkering Måna - Frogn vgs Fv. 152 Busslommer Myrvoll Fv. 152 Busslommer Ski sykehus Innfartsparkering langs busslinjene i Akershus Kollektivtrafikktiltak B Prosjekt 077 Store kollektivtiltak Snarøyveien Byggeplan Fornebubanen Akershus Store kollektivtiltak B Avtaler om justeringsforpliktelse Kollektivtrafikktiltak AFK Planlegging Planlegging fylkesveger Budsjett Planlegging B B371 Planlegging - ikke lokale vegtiltak Oslopakke 3 adm.kostnader m.v Bompenger til planlegging av lokaler

113 113 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 86 av KVU Lørenskog Rute Planlegging - ikke lokale vegtiltak Grunnerverv fv. 454 Trondheimsvegen/fv Ringvegen (Jessheim Stadion Bolig AS, Backegruppen) Grunnerverv B JM Norge Miljøgata Heggedal Rundkjøring Fv22 Bråteveien Fv. 204 Heggedal Asker, avtale om justeringsrett Rundkjøring fv Bragesveien Fv. Dalsbakken Glennakrysset Fv. 28 GSV Ski-Kråkstad Justeringsrett for private utbyggere LHL Gardermoen fv. 454 Trondheimsvegen/fv Ringvegen (Jessheim Stadion Bolig AS, Backegruppen) Anleggsbidragsprosjekter Bussanlegg Leira Bussanlegg Utlån Felles ukap prog.omr Sum investeringer anlegg

114 114 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 87 av 90 8 Investeringsspesifikasjon i utstyr per ansvar og prosjekt Prosjekt / underkapittel Regnskap 2017 (1000) Rev.budsj (1000) Oppr.budsj (1000) Regnskap 2016 (1000) Investering utstyr PO IT infrastruktur - Drift Oppgradering av lokale datanettverk Integrasjonsnav Nytt skoleadministrativt system Administrasjon Investering utstyr PO Holmen vgs Investering utstyr PO Bleiker vgs Investering utstyr PO Dønski vgs Investering utstyr PO Eikeli vgs Investering utstyr PO Nesbru vgs Investering utstyr PO Rosenvilde vgs Investering utstyr PO Rud vgs

115 115 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 88 av Investering utstyr PO Stabekk vgs Investering utstyr PO Drømtorp vgs Investering utstyr PO Vestby vgs Investering utstyr PO Investering utstyr PO Ås vgs Investering utstyr PO Bjørkelangen vgs Investering utstyr PO Oppgradering kantine Bjertnes vgs Bjertnes vgs Investering utstyr PO Sørumsand vgs Investering utstyr PO Lørenskog vgs Investering utstyr PO Investering utstyr PO Skedsmo vgs Investering utstyr PO Strømmen vgs Investering utstyr PO

116 116 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 89 av Kjelle vgs Investering utstyr PO Hvam vgs Investering utstyr PO Eidsvoll vgs Investering utstyr PO Jessheim vgs Investering utstyr PO Nes vgs Nytt skoleadministrativt system Mailand vgs Investering utstyr PO Skedsmo landslinje Nytt skoleadministrativt system Sentrale avsetninger opplæring Investering utstyr PO Rud vgs - fengselsunderv Investering utstyr PO Jessheim vgs - fengselsunderv Investering utstyr PO Romerike folkehøgskole Nytt skoleadministrativt system Talevarsling

117 117 Årsregnskap 2017 Akershus fylkeskommune pr , side 90 av Ikt opplæring Investering utstyr PO4 tannhelse Tannhelsetjenesten Sum utstyr

118

119 119!" # $!" # %!!" ### ### #!" "& ' ()))*%+,* (%))%+ (%))%+ )()(-(+ '"'. $ ### # ## % ## &' ('!)'(* &' ('!'(* ## ## # # # + "& '"' *+( )*()%+ )*()%+ )*))+%) /0012 ())+,* *),+ *),+ -)%)+().," # "&' )%+) *+ *+ *,%)*+)% "'.,)! # # () ) # # # # "&'"' %,),-%(+- %)%+ %)%+ *(*,(+- "$'# %,-)+)* %%+ %%+ -*---%-+ -( # # 012 -*(,%(+( + +,%,)+% '#. )(!! # ## (' "&!",-*,)+-,*+ + )%%)**+% (. )(!! (' # "& *,)+,*+ + )%%)*%+ 3243/0 # # 3243/0 119

120 120 %!" #!" $!!! "! #! $ %& % "!& ''(()** +$) +$) *','+,)$ -.% '%!! % ()*+), )*-!"! " " ()*)-)*-!! """!!!!&!. ('*(',*$)+' **'*) *) $('',('()$.!!. $$(('*)(, $**'*) +$) '+*'+$)$ /"% ()*)!!.,%/--%%0!""!"!"" # &%!!!&." (*'+') (*'*) ) $+('+) / 0 $'+,+) ) +$) '(*$$)$ 12% %, "1 "" "! "" *!! %%&%! %&% %&% *!!!&. $'+,+) ) +$) '+'()*, -3&&.!4 ) ) ) ) -3&&.!4 ) ) ) (+$+') 120

121 121 )*+'!"# $%"&## ' $%"&## (!" #,#-$.! / 0( /42 ( )56 $"! % & & & & ' & & (" % & & ' ' % & & & & )!"! '" & # & %#- 4(/0233 1((2 3 2 ( (0 *''' & & & $" & %- / 0( ((13 332(0 7"#87"# ( 1/2 +!',' '-,"- ' '. " ''-*,"!' /#0 #000!,"',,"' -#000/,"/'' - ' ' '!'."'/'!-1',, #000/'',!! -$"' '!!! '!'!," -," ",' -- '!!!!!- $"'' ' ',"!20&,"!'#02 '!- ''''!'' ''!&-3 " ' /,/'/' 4 "! " " '56,"''!, 5'"6-121

122 122!" #$%$& #'##&# ()!" %#%& $'$&%!" ##!$%$ *!" #&' #%##$#&$' +,) -, #& $#''#&# &" ' ' () "" %) #*" () #*" ' + "%) ' ' +"%) # #! ' ', ", #, +-.! '%''& %$& " ' ' -".. ' ' /"- +-.! $#%&# #'%&! ' ' ## ' ' */.! #&' #%##$#&$' /",+/- / %). /" ' ' 122

123 123!"# $# 123

124 124!"#$%&$'"( )*) ++,-. /-! "# $ "# % & $! & & & /- ++,,-. /- '!! "# '! $ "# '% & $! & & & /-, ++!, "#$%&$'"( ( )%) *, "#$%&$'"(,---- ('(( 124

125 125 ()" *+",-( "*,./, )"*(00/ 1"",-(,,,"#$! " #! " $!% "&& '( & )! && & #(!(!&*&*& "& "&!(+,&"&,&"% "& "& )!(+,&*&,&"- "& "&!! "& "& " /!&*&* & " "&& $0%&*&* " & #$#%&'$ & && 2! 3!*4 1! 3"( #4(!!( +#5)6.%0!!(0!!(!4!!!(70!!(0 0!4* )!!!!(%%!*)!!&%+!.+&&"&8&8&.* 125

126 126 )!!.%/!&&%!"# $ $! $$ $$ %& $$ $ $$$ "#!$ ' (! %&))&! *) )+!!&& &!,-. -&* 0( $ $ $ %&$$ $ " #" # $! 1! $+ + $ + 0& $+ + $+ 2)& & %& $! ' ' ((")""' * 0&! + $+ $+! + $ + $ + 0&)& )& %& * ())+' * 0&! &&)& &)& &)& + $+ $+ 0&)& )& %& *,(+)' -,((")""' ' 126

127 127! "#!$ +!, -. /! '"# $! "# $!! %&!!!!! ()$) %%&'(')*!!!!!!!!!!! $&"&!!! ($" *+(!!! "# $!!!,$$)!!! "# $!!! $&&!!!!!!! -"&!!! ')!!!.$)$!!.$).#// $)$!!.#// $)$ %! "!$ %%(*)''!!!! 127

128 128!"#$!%& ' ' ( ) *+,&*-. )*-.- /

129 129!!" #$" %& '!#$#" ( &#&! && "#$ # %#$# && "#$##$#!' '&!! &&'!!!!!!! )* ++ ( )*"*"* +,+$ +*(-. $%!%. # "$ # + (. $.. %$/$.$$$%*(-0$%...%. $%1 *$#)*"*"* *(- $ *(-2% #.$ + 0% %%$$%$ $%# 3.$$$%*(-$$4. $$% +. + $% ( $)*"*"*'% #$$ $.$% &'!!! 129

130 130!"! #$% &'$& )* #$++,' #$% ++&./ $0 ()* +"(! +!,! #$%%&%'!!!"" "!(!"" (!("! --(!!"!!!!" -"!" """ $-&-&'&---# 1' ()*.!"(! +!,! -(" /%-&%%%$&.+ )!!"! /%$$$#&%'# 2/2 '0+3+3 $'% ++ $'/ 3 20& 0*1(!0!+!!!)!"!!0!1."0 (-(!" -(""" (("" ''$-2%2& 4+ +$ 1' ()* --(!!" """" #//$$%2' 130

131 !"!)! + "! -"""" /$%% +$+ #$/50 #$/0 ()* +"(! +!,! (-(( """ """ -#/--#'$ '/ +0 #.+()* (!( -&&-#/-2.+!"! $$//2## )'/ 0 $'$+,$ $/ $'$+ +3$ $/ $'0 1'/+ +$&'0 1'.+.! )! (-"""!-(( ""( (-(( -!("!( /$#/$-#&'$!"!)!.""!.! )! &&//$#/- 131

132 132!!!"!" # # $!!%!!! & '!!!! " #!#" $ %$ $ %$&' (( () "*+(,! -!)(+!"++,+- + +!+ ( -!,*((,*-),+-,-"+) --)!,)"), '( )(*(+* + )*)+*( )*)+*(, -& -+) +) +), -& -+) -+) +), -& #+#))** #+#))** #+#))** (- - -(+#( -#( -#()+(# -#)++(#, -( -*&# -*&# -*&#, -( ()* ()* ()*./$ 0, ##) *&)()* +#(( +#+ *&)&#(+&) +)(&#+) *()* 12( -*&# -+)++ -++(* -&# -+#)(( -++* %$&' + () +* ", -!- ("!*!,,! +! +",( -!"!!(*,+*)"!+* --!,-* "*, '( ', 0-&, +-& '%&, /(, /(%" /0 (( ()1%2 () /$ () + ()13%2 () 3, -#+& (& -+(( -*#&)# $ (& 4 )+&+ ()()+( 132

133 133! " #$ %&" " '"! (()!"#$%&'&"(')!*!(%&"$%!)#'(#'&!&% &)!! &+(,%)% -./ * ((& " + # 133

134

135 135!"!!!"#! #!" $%# # "! $ "" "! %&'&(&') "!" %&'&&')!" "* ""! ""!! + %"#" %#!$ &''()'*&+','!%#! %%!#! ), "!! " -.'((!" " $%% ),(! /' '( ( "* 0 ( %$" $!%!"# $%$.' "* ""! ""!! *''()'*&+',' %!#%$! $!"!#! ( (' " " '&!* --!#!!#! '!*! 1 (' '& " " -!#!!#!!" *./,01*(.1(*)&/ *./,01*(.1*)&/ 135

136 136!"# "! "#$$ "$ %& $" " %&'(& ) &'* + %&'&*&'* "!' & "," & '"$ $ && ( " -) %&'&!. )"/**""0! "#" +++ #" & $'"# () $ *+,,+-., ") 1')") & " )" '/'* #*0 '! " ' & ""#" "#" "#" ' +++ & ''''# %/&0 %/&0 "$ 136

137 137 '()%! "# $!! % "# $!! &! "! # *!+", -./0 1& '23 $ % & '# '! #4!+ 5/.11 5/1& ( $ $ '# ' #4+ 5-1/0 51& 6!76! /&1 137

138 138!" #$$ ##%! &'!" #(#%( #% "#!$$ %# &' "('( )!" %## $%#%% *+',+ ($### %#((# )# * * +, ## ', $-# * +, $-# *. #', * *.#', $ $ " * * / # / $ + *, -! (((( ( 01 1$'!# * * %#.", *, -! (% ($( " * *!$$ * ).-! %## $%#%%." +*., 2 ', 2# 138

139 139!" # $! 139

140 140! "#$%&'( )*)!++,-. /-!""# $!""# % &$ & && /-!++,,-. /- '!"# ' $!"# '% &$ & && /-,!++ ", #$%&'( ( )%) *!,! #$%&'(, ----! 0 140

141 141 +, )-./+(,!"! # $ % &!! '(!%!! ) " "" %% $((** (+,, &!! )(+,*, -.!! /** "! "! ""!! #0&** "!%!%%!!"!#$%"!! "!%! & '()* 1 2 ) ( 2 2 %"2 3 ( %"2 $ " 7& & *9(&( &&( &( 7& && ( (*4(&( & *$$5( 0("*)**"<"* 4( &5(6 7(( /(( & #&89' %% *:"; 141

142 142 -!!.'/!(('!" #! $"!$ #!!! %! $"!$! # &!! # &!$!!! "# $ $ %! &$ & %&' %(' ) * #!! " $"$ "$" '! (+! '!!! '( %! )$*,*,&%,)-.%/)0 ' #!!! #! "$" "$" '+!!! +!!! '( + $*,&.1)%),&.-%,)-.%/)0 ' #!!! '+!!!!!!!!!!! +!! '+! '+!!! +!!! '( + ), $* 142

143 143! "#!$ %%&&'!" # $ %!" # &'#' #% % &# ()& ***!" # +##'!" # #% %, % ' -#'#. -#' -!// -!// #'# #'# )###'.. (! "!$ ** *. *. 143

144 144!" "! "!#$ $!$! " "!#! %&' # ( "!! $!# $ " "! ($ ')($ * ( +!, "!-&',. ( "!/$..$ 0!1 $! $ 2$+ 34. $344!$$! ) 51 1 $ " $! "" 144

145 145!"#!$% %"% & "#"!'!!! %% "#$ # %#$# "#$##$# &&!&&!!! '&!!! () * ( )"*+"+ # $% (!& # &!!! ) ##$,-!!!! ( $)."*+"+ #$$ $ -$%'' ) #/&!!!!!.-- $% 0 -%$$%& &.1 "#- (-#!&$%$--#!&#)"*-,.$$%$2...$#-!&!&' 3 $.-$%!&4-#$)$ -$#

146 146!"#$!%&!"" # $% ""& ' ""! '## ( #' '()* '*+ $,-.!&,! )*+ '()/ '*+ " /*( -#$,&--$ +,-, *+. + ""-/. +*+-0,. 0)1'0*( 01/ 0 " 1"" 2& '() ',.-%&"% 146

147 147!"#$$ % &!"#$$ ' ($$ # ) %'! " #$ % #$ % &'() ** *+,-+., *-.,!,!/!+ /-!+"..- -, %'* *+)*&% *+)*&% %'*, - './ %'* "&*') ")'''+ "%'*&& "%+0) "%+%& 1 %'* "&* "&* &'()! *+ "*+/, --., /. "+/ -/"! *"/,.!* %'*!#5#6378##3 ** *+0&1 *+ 2' *+! *+03&1 2 3 ' ' ' ' # 24 &4 *+ *+ 4 ' ' 4 ' ' 5 * ' 147

148 148!"# $%&'()*)%+*,$-$+()%'($,&*+&*)$)(!! ).+/(,( "#$$% %# &&! 148

149 149 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Fylkesrådmannens rapport til fylkestinget

150 150 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Om dokumentet: Tittel: Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Type dokument: Årsrapport Eier/virksomhet: Akershus fylkeskommune Forfatter: Fylkesadministrasjonen Første gang opprettet: Sist oppdatert/versjoner: Vedtatt av: Fylkestinget Dato vedtatt: Saksnummer: FT-sak 30/2018 ISBN nr: Trykk: Grafisk senter, Akershus fylkeskommune Se web-versjon av dokumentet på Akershus fylkeskommune har i 2017 vært en solid tjenesteleverandør innen videregående opplæring, tannhelse, samferdsel og kultur. Vi har bærekraftig utvikling som mål og bidrar til utviklingen av akershussamfunnet blant annet innen miljø, samfunnsplanlegging og folkehelse. Alt dette har kostet over 8 milliarder kroner. Vårt fylke har den største befolkningsveksten i landet og vi planlegger for framtiden. Årsrapport og regnskap for 2017 består av to deler, årsrapporten, som inneholder en fullstendig resultatrapportering for programområdene, og årsregnskapet 2017 med noter. Årsrapporten behandles i fylkestinget. I tillegg sendes detaljert tallregnskap med kommentarer til fylkestingets og kontrollutvalgets medlemmer. God lesing! 2 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 150 2

151 151 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Innhold Del 1 Akershus i vekst Fylkesordføreren har ordet Fylkestinget Dette mener politikerne Framtidsutsikter Viken fylkeskommune fra Akershus i vekst Det grønne fylket Kunnskapsfylket Transportfylket Kulturfylket Aktivt liv i fylket Næringsutvikling i fylket Tannhelse i fylket Fylkeskommunens økonomi og finansiering Del 2 Mål og helhetlig styring Fylkesrådmannen har ordet Hendelser i Mål, måloppnåelse og nøkkeltall Vår visjon, våre verdier og hovedmål Hva pengene gikk til Nøkkeltall for Mål og måloppnåelse Likestilling, lønn og arbeidstid Nøkkeltall ansatte Lederstillinger Gjennomsnittslønn og likelønn Deltidsarbeid Mangfold Norskopplæring Slik er fylkeskommunen organisert Helhetlig styring og ledelse Utvikling av helhetlig styring Effektiv drift og pålitelig rapportering for å nå virksomhetens mål Etterlevelse av lover, regler og interne retningslinjer Helse, miljø og sikkerhet Informasjonssikkerhet Eierstyring i fylkeskommunen AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 151 3

152 152 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 10.7 Kontinuerlig forbedring Kart over virksomheter og fylkesveier Del 3 Resultater og aktiviteter Det grønne fylket Klimabudsjett og bærekraftrapport med klimaregnskap Bærekraftig utvikling krever helhetlig planlegging Akershus er ledende på elektrifisering av veitransporten Fortsatt satsing på grønn omlegging og innovasjon Plusshus i videregående skole Mot bærekraftig ressursforvaltning i Akershus Kunnskapsfylket Utdanning og kompetanse i KOSTRA-tallene viser noe økning i utgiftsnivå pr. elev Flest mulig elever og lærlinger skal fullføre og bestå Alle skal lære mer Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø Transportfylket Veksten i kollektivtrafikken fortsetter Skoleskyss Transporttjeneste for funksjonshemmede (TT-ordningen) Innfartsparkering som en del av kollektivtransporten Drosjetilbudet Utvikling av fylkesveinettet Vi tetter hull og forsterker veiene Vi tilrettelegger for gående og syklende i Akershus Trafikksikkerhet Kulturfylket Målrettet kulturutvikling Kulturminner som ressurs for utvikling Utøvere i Den kulturelle skolesekken Aktivt liv i fylket Aktivitetsløftet Næringsutvikling i fylket Positiv næringsutvikling Regional plan for innovasjon og nyskaping Regionalt innovasjonsprogram FORREGION Etablerertjenesten i Akershus Høy aktivitet innenfor ungt entreprenørskap Regionalt forskningsfond Hovedstaden Tannhelse i fylket Mange innbyggere får tilbud om tannhelsetjenester AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 152 4

153 153 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 18.2 Tannhelsen hos barn og ungdom er god Regionale forskjeller i tannhelsen Høy andel under tilsyn i de prioriterte gruppene Høy andel undersøkt og behandlet Tannhelse og barnevern Folkehelsearbeid KOSTRA-tallene viser lav ressursbruk pr. pasient Del 4 Økonomisk analyse Fordeling av utgifter på tjenesteområder Totalt for alle tjenesteområder Finansielle nøkkeltall og handlingsplanmål Positivt driftsresultat Positivt netto driftsresultat og regnskapsmessig overskudd Fylkeskommunens inntekter i Fylkeskommunens driftsutgifter i Finansutgifter og finansinntekter Pensjon og premieavvik Oppreisningsordningen for tidligere barnevernsbarn Frie fond Realøkning på tjenesteområdene Regnskapsresultat og realendringer Investeringer på 1,7 milliarder Investeringer i anleggsmidler Høyere investeringsaktivitet Investeringsregnskap Egenfinansieringsandel i Investeringer på programområdene Balanseverdier på 20 milliarder Anleggsmidler Omløpsmidler Egenkapital Langsiktig gjeld Gjeld og likviditet Overordnet formål Låneopptak Finansreglementets rammer for gjeldsforvaltningen Gjeldsportefølje pr. desember Markedskommentar Finansreglementets rammer for likviditetsforvaltningen Likviditet og plasseringer Revisjonsberetning Noter AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 153 5

154 154 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Tabeller og figurer Tabeller Tabell 1 Nøkkeltall tjenesteyting Tabell 2 Antall ansatte Tabell 3 Lederstillinger kvinner og menn Tabell 4 Gjennomsnittslønn Tabell 5 Kjønnsfordeling i ulike lønnskategorier Tabell 6 Deltidsansatte Tabell 7 Akershus fylkeskommunes eierinteresser Tabell 8 Nøkkeltall om energibruk fra AFK eiendom FKF Tabell 9 Klimagassutslipp fra videregående skoler Tabell 10 Saltforbruk Tabell 11 Nøkkeltall videregående opplæring Tabell 12 Nøkkeltall opplæring i bedrift Tabell 13 Resultater videregående opplæring Tabell 14 Resultater opplæring i bedrift Tabell 15 Elevenes gjennomsnittlige fravær Tabell 16 Nøkkeltall kollektivtransport Tabell 17 Markedsandeler Tabell 18 Drosjesentraler og løyver Tabell 19 Nøkkeltall for veisektoren Tabell 20 Dekkefornyelse Tabell 21 Nøkkeltall fylkesbibliotek Tabell 22 Forestillinger og tiltak innenfor Den kulturelle skolesekken Tabell 23 Utøvere i Den kulturelle skolesekken Tabell 24 Ordinære idrettsanlegg og nærmiljøanlegg i Akershus Tabell 25 Tilskudd til kulturorganisasjoner Tabell 26 Tannhelseresultater for ulike aldersgrupper Tabell 27 Nøkkeltall tannhelse - dekningsgrad Tabell 28 Undersøkt/behandlet siste 5 år andel i prosent Tabell 29 Handlingsregler for finansielle nøkkeltall Tabell 30 Nøkkeltall og sannsynlig handlingsrom Tabell 31 Driftsregnskap Tabell 32 Overskudd i regnskapet Tabell 33 Frie inntekter fra skatt og rammetilskudd Tabell 34 Driftsutgifter i et 10-års perspektiv Tabell 35 Spesifisering av finansposter Tabell 36 Pensjon og premieavvik Tabell 37 Disposisjonsfond og ubundet investeringsfond Tabell 38 Regnskap og realendringer Tabell 39 Investeringer i anleggsmidler Tabell 40 Investeringsregnskap Tabell 41 Finansieringskilder Tabell 42 Investeringer i samferdsel, fylkeskommunale midler AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 154 6

155 155 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Tabell 43 Investeringer i samferdsel, Oslopakke 3-midler Tabell 44 Investeringer i skoler, utvalgte prosjekter Tabell 45 Investeringer i tannhelse, utvalgte prosjekter Tabell 46 Balanse pr Tabell 47 Arbeidskapital Tabell 48 Korrigert egenkapital Tabell 49 Gjeldsbelastning Tabell 50 Krav i gjeldende finansreglement - gjeld Tabell 51 Markedsrente og betingelser i porteføljen pr. tertial Tabell 52 Gjeldsportefølje pr. desember Tabell 53 Krav i gjeldende finansreglement - likviditet Tabell 54 Likviditetsportefølje pr. tertial Tabell 55 Likviditetsportefølje pr. type finansobjekt Tabell 56 Stresstest for renteøkning Figurer Figur 1 Befolkningsprognose fordelt på alder Figur 2 Årsaker til befolkningsvekst i Akershus Figur 3 Fordeling av driftsutgifter Figur 4 Organisasjonskart Figur 5 Kart over virksomheter og fylkesveier Figur 6 Klimautslipp i Akershus Figur 7 Årshjul skoleoppfølging Figur 8 Korrigerte brutto driftsutgifter pr. elev Figur 9 Andel som har fullført og bestått Figur 10 Elever på Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Figur 11 Karakterutvikling i Vg1 skoleåret Figur 12 Elevundersøkelsen Figur 13 Lærlingundersøkelsen Figur 14 Elevundersøkelsen - mobbing Figur 15 Lærlingundersøkelsen - mobbing Figur 16 Trafikkutvikling i akershus Figur 17 Arbeidsplassvekst i offentlig og privat sektor Figur 18 Innovasjonsevne i europeiske regioner Figur 19 Prosentandel 5-åringer uten hull i tennene Figur 20 Antall tenner med hull hos 12-åringer Figur 21 Tannhelsedata for 12 åringer Figur 22 Antall tenner med hull hos 18-åringer Figur 23 Tannhelsedata for 18-åringer Figur 24 SIC-indeks for 15- og 18-åringer Figur 25 Netto driftsutgifter pr. prioritert person under tilsyn Figur 26 Fordeling av driftsutgifter på tjenesteområder Figur 27 Fordeling av driftsutgifter sentrale styringsorganer Figur 28 Fordeling av driftsutgifter, videregående skoler og annet Figur 29 Fordeling av driftsutgifter, utdanning videregående skoler Figur 30 Fordeling av driftsutgifter, utdanning ekskl. videregående skoler Figur 31 Fordeling av driftsutgifter plan, næring og miljø AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 155 7

156 156 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Figur 32 Fordeling av driftsutgifter tannhelse Figur 33 Fordeling av driftsutgifter kultur, frivillighet og folkehelse Figur 34 Fordeling av driftsutgifter samferdsel og transport Figur 35 Netto resultatgrad Figur 36 Fordeling av samlede inntekter i Figur 37 Fordeling av driftsutgifter i Figur 38 Rente og avdragsbelastning Figur 39 Investeringer siste 5 år Figur 40 Langsiktig gjeld AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 156 8

157 157 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Del 1 Akershus i vekst Fra 2020 opphører Akershus fylkeskommune som eget forvaltningsnivå og blir en del av Viken fylkeskommune sammen med Østfold og Buskerud. Den framtidige Viken fylkeskommune har pr. 1. januar 2018 nesten 1,2 millioner innbyggere. Befolkningen i Akershus fortsetter å vokse mer enn for landet samlet og i 2030 vil innbyggertallet være ca Sammenslåingen og veksten gir utfordringer med økt press på arealbruk, økt transportbehov og behov for utbygging av fylkeskommunens tjenester. Det er nødvendig å fortsette arbeidet med å tilrettelegge for bygging av nye skoler og utvikling av transportløsninger. Regionreformen skal styrke fylkeskommunenes samfunnsutviklerrolle og gi en mer brukervennlig forvaltning, bedre offentlig ressursbruk og bedre tjenester. 9 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 157 9

158 158 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 1 Fylkesordføreren har ordet 2017 markerte et vendepunkt for fylkeskommunene. I juni vedtok Stortinget at det skal bli 11 fylker i Norge. Akershus, Buskerud og Østfold fylkeskommuner skal sammen danne Viken fylkeskommune fra 1. januar I desember 2017 hadde vi det første møtet i fellesnemnda, og vi er nå godt i gang med å bygge Viken fylkeskommune. Vi skal bruke tiden godt fram til 2020 for å gjøre Viken fylkeskommune til en god tjenesteleverandør for befolkningen og en viktig samfunnsutvikler. Akershus er en attraktiv og dynamisk region. Befolkningsveksten i Akershus fortsetter og er den største av alle fylker. Det krever langsiktig og samordnet planlegging for å legge til rette for miljøvennlige transportløsninger, gode bomiljøer, utbygging av videregående skoler, næringsutvikling og nyskaping, kultur, idrett og friluftsliv og forvaltning av kulturminner. Gjennom de siste årene har vi utviklet regionale langsiktige planer som skal legge føringer for hvordan akershussamfunnet skal vokse og utvikles. Kollektivtrafikken har hatt sterk vekst over flere år, og i 2017 var det en økning i Akershus på 5,3 prosent. Satsingen på kollektivtransport demper veksten i biltrafikken, gir bedre miljø og fornøyde kunder. Vi må fortsette arbeidet for bedre kapasitet og framkommelighet i kollektivtrafikken, og legge til rette for å velge alternativer til bilen der det er mulig. I 2017 utarbeidet Akershus fylkeskommune sin første bærekraftrapport. Den utgjør et første skritt i arbeidet med å følge klimapolitiske mål. Bærekraftrapportens klimaregnskap viser status for klimagassutslippene for fylkeskommunens ansvars- og tjenesteområder, og for vårt arbeid med å redusere utslipp. Vi tenker langsiktig og planlegger for en videregående opplæring som møter framtidens kompetansebehov og skal møte behovet for økt antall elevplasser. Arbeidsmarkedet trenger alle typer kompetanse, og det er behov for flere med yrkeskompetanse. Det er viktig for oss å tilby en videregående opplæring av høy kvalitet og at flest mulig elever og lærlinger fullfører og består. Her er vi ledende nasjonalt; i skoleåret fullførte og bestod 86,5 prosent av elevene. Vi skal bidra til et rikt og mangfoldig kulturliv i fylket, der vi blant annet har innsats på talentutvikling, publikumsutvikling og kulturnæring. Et eksempel på det er bevilgningen i 2017 til etablering av et nytt fast dansekompani med utspring i Akershus. Akershus fylkeskommune leverer viktige tjenester til befolkningen og er en aktiv samfunnsutvikler. Det tar vi med videre, når vi sammen med Buskerud og Østfold bygger Viken fylkeskommune. Oslo 31. mars 2018 Anette Solli Fylkesordfører (H) 10 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

159 159 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 2 Fylkestinget Fylkestinget har 43 medlemmer som velges for en periode på fire år, jf. oversikt over medlemmene for perioden Fordelingen på politiske partier er som følger: Høyre (H) Arbeiderpartiet (Ap) Fremskrittspartiet (FrP) Venstre (V) Miljøpartiet De Grønne (MDG) Senterpartiet (Sp) Kristelig Folkeparti (KrF) Sosialistisk Venstreparti (SV) 14 medlemmer 14 medlemmer 5 medlemmer 3 medlemmer 3 medlemmer 2 medlemmer 1 medlem 1 medlem 11 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

160 160 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 3 Dette mener politikerne Gruppelederne gir her sine tanker om det politiske arbeidet i 2017, kommenterer viktige saker, oppnådde resultater og utfordringer framover. Helt først i årsrapporten kan du lese fylkesordførerens kommentar. Gunnar Melgaard (H) Den største og viktigste beslutningen foretok Stortinget i 2017; beslutningen om å slå sammen fylkene Østfold, Buskerud og Akershus til et nytt fylke med navnet Viken fra Etter politisk bestilling er det utarbeidet en bærekraftrapport for Akershus fylkeskommune. Rapporten har fokus på klima. Målet med rapporten har vært å gi en oversikt over status, aktiviteter og utfordringer knyttet til å redusere klimagassutslippene i Akershus. Dokumentet vil også være et godt grunnlag for kommunene til å utarbeide sine lokale bærekraftrapporter. Det har vært og er et stort fokus på kollektivtilbudet i Akershus. Det er gledelig å konstatere at vi fortsatt har betydelig vekst i antall reisende med buss, tog og båt. Akershus har sammen med Oslo gitt Ruter de økonomiske rammene som er nødvendig for å ta unna økningen av antall reisende og til å bygge ut kollektivtilbudet. Tonje Brenna (Ap) 2017 var et spennende år å være politiker i Akershus fylkeskommune, men også et krevende et. Fylkestinget i Akershus sa ved flere anledninger nei til å slå oss sammen med Buskerud og Østfold. Det samme gjorde fylkestingene i de to andre fylkene. Likevel valgte storting og regjering å ikke lytte til oss, og valgte å slå oss sammen mot vår vilje. Det fikk den konsekvens at en god del tid og ressurser i 2017 gikk med til å arbeide med en sammenslåing ingen egentlig ønsket. Samtidig gir det muligheter å arbeide med denne type forandringer, og som politikere skal vi gjøre vårt beste for at endringene skal komme innbyggere og ansatte til gode. Jeg håper og tror at det nye fylket vil kunne tilby god videregående opplæring, nok læreplasser, kollektivtrafikk som gjør det enklere for folk å reise til og fra jobb, og et variert og spennende kulturliv. For å nevne noe. På vegne av Arbeiderpartiet vil jeg takke for et krevende politisk år! Vi ser fram til fortsettelsen. Vibeke Limi (FrP) Grønt lys i Akershus: Det meste går godt i Akershus. Vi skårer høyt på alt vi blir målt på. Vi planlegger og forutser kommende utfordringer. Flere elever og nye skoler er et av dem. Dette er riktignok noe som følger oss inn i Viken, men ny skolebruksplan er vedtatt og vi forstår omfanget. Vi tror at en forskyvning av skoletiden ville kunne gi bedre resultater for elevene. Mye tyder på det, men motstanden er stor, selv om dette foreløpig bare er et prøveprosjekt. Kollektivtrafikken er virkelig på rett spor og FrP sørger for at veiene vedlikeholdes ved å tilføre mer enn fylkesrådmannen legger opp til. 12 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

161 161 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Solveig Schytz (V) Akershus har fortsatt stor befolkningsvekst og det preger all politikk i Akershus. Vi har Norges beste videregående skole og det ønsker vi å fortsette med. Veksten i kollektivtrafikken og satsingen på bygging av gang- og sykkelveier og innfartsparkering fortsatte i Vi vil legge til rette for at det skal være enkelt å ta miljøvennlige valg i hverdagen. I 2017 har vi fått på plass en bærekraftrapport, klimaregnskap og grunnlag for klimabudsjett for Akershus. Dette er nybrottsarbeid som blir viktig grunnlag for klima- og miljøpolitikken i årene som kommer er også året da regionreformen ble vedtatt og vi endelig kom i gang med de formelle prosessene for å slå sammen Akershus, Østfold og Buskerud til Viken fylkeskommune. I Viken fylkeskommune skaper vi noe helt nytt. Det gleder jeg meg til å få være med på! Øyvind Solum (MDG) MDG har engasjert seg i en rekke saker, som kamp for å utfase gummigranulat på kunstgressbaner via #metoo til arbeid for å få fylkeskommunen til å unngå selskaper registrert i skatteparadiser ble likevel preget av at storfylket Viken ble vedtatt, på tross av at det er usikkert om sammenslåingen løser flere problemer enn den skaper. MDG var ikke mot en regionreform i seg selv, men vi stemte mot denne varianten. Nå som Stortinget har vedtatt at det skal skje ønsker vi likevel å bidra så godt vi kan til at Viken blir best mulig. Viken blir en betydelig offentlig aktør, som kan bli avgjørende for om Norge skal nå klima- og miljømål, og viktige mål for sosial ansvarlighet, bærekraft og velferd. Vi vil arbeide for å skape et grønt foregangsfylke til glede for innbyggerne, og slik at Viken spiller en mest mulig konstruktiv rolle nasjonalt. Morten Vollset (Sp) Befolkningsveksten har også i 2017 preget de politiske prioriteringene. Det trengs flere lærere, utvidelse av eksisterende og planlegging av nye videregående skoler. I tillegg reiser stadig flere med kollektivtransport og vi har som mål å få bussene fossilfrie. Der er hydrogen en del av løsningen. Akershus er landets matkornkammer. Derfor må vi også prioritere å ta vare på matjorda. I september 2017 var det stortingsvalg og det nye Stortinget bekreftet at Akershus, Østfold og Buskerud tvangssammenslås. Selv om vi i Sp var imot dette må vi respektere stortingsflertallet og arbeide konstruktivt for at det skal bli best mulig. Fokus må være på innbyggerne - at de skal få gode fylkeskommunale tjenester. Det blir to interessante år fram til nye Viken fylkeskommune er på plass. Lars Salvesen (KrF) Grovt sett kan vi dele utfordringene for Akershus inn i to. Det ene er å finne gode transportløsninger til og fra jobb og andre steder for en storbyregion i sterk vekst. Det andre er å begrense klimautslippene ved transport av personer og gods. For Oslo og Akershus utgjør utslippene fra transportsektoren 70 prosent av det totale CO2 utslippet i regionen. Skal vi nå våre klimapolitiske målsetninger blir dermed transportsektoren en nøkkelfaktor. Oslo og Akershus har utviklet en felles plan for areal og transport (ATP) som skal legge rammene for et effektivt transportsystem der målsetningen fortsatt skal være flere på kollektiv, sykkel og gange. Oslo og Akershus har de siste 10 årene hatt en økning på 70 prosent i kollektivtrafikken. Men det er fortsatt en lang vei å gå før vi er i mål. 13 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

162 162 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Gjermund Skaar (SV) Mye sto og falt på stortingsvalget i For Akershus fylkeskommune så var det vinn eller forsvinn. Resultatet var at den mørkeblå regjeringen fortsetter og Akershus skal forsvinne. Når vi runder av 2019 slås Akershus sammen med Østfold og Buskerud og blir det nye fylket Viken. Dermed sto politikken i 2017 både om sammenslåing og valgkamp, i tillegg til all politikken fylket behandler og jobber med ellers. 14 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

163 163 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 4 Framtidsutsikter 4.1 Viken fylkeskommune fra 2020 Fra opphører Akershus fylkeskommune som eget forvaltningsnivå og blir en del av Viken fylkeskommune sammen med Østfold og Buskerud. Den framtidige Viken fylkeskommune har pr nesten 1,2 millioner innbyggere. Forberedelsene for å etablere den nye fylkeskommunen startet i slutten av 2017 under ledelse av fellesnemnda. Det er vedtatt at den nye fylkeskommunen skal styres etter en parlamentarisk modell. I februar 2018 ble det foreslått en rekke nye oppgaver til fylkeskommunene fra av et ekspertutvalg oppnevnt av regjeringen. Hvilke nye oppgaver fylkeskommunene faktisk får skal vedtas av Stortinget. Regionreformen skal styrke fylkeskommunenes samfunnsutviklerrolle og gi en mer brukervennlig forvaltning, bedre offentlig ressursbruk og bedre tjenester. Regionreformen gir en mulighet for å samle og legge oppgaver som bør ses i sammenheng regionalt til ett folkevalgt organ og en administrasjon. Hvilket fremtidsbilde som kan tegnes for Viken vil avhenge av økonomiske og andre virkemidler og hvilke oppgaver Stortinget vedtar å legge til regionene. I det følgende beskrives derfor fremtidsbildet for Akershus basert på de planer som er vedtatt og de utviklingstrekk som er kjent. 4.2 Akershus i vekst Prognosene viser at befolkningen i Akershus vil fortsette å vokse mer enn for landet samlet. Vekst er positivt og vitner om en region som er i utvikling. På den annen side gir veksten utfordringer med økt press på arealbruk, økt transportbehov og behov for utbygging av fylkeskommunens tjenester. Folketallet i Akershus har økt mer enn for landet samlet i mange år. Pr er det innbyggere i Akershus, en økning på fra 2017, som tilsvarer 1,6 prosent. Dette er den største befolkningsøkningen av alle fylkene. Befolkningen i landet økte med 0,7 prosent. Befolkningen i Oslo økte med 1,0 prosent i 2017, dvs. at Oslo- og Akershusregionen hadde en befolkningsøkning på ca personer. Akershus, Østfold og Buskerud, som blir den nye Viken fylkeskommune fra , fikk en befolkningsvekst på 1,2 prosent i ca personer. Østfold hadde en vekst på 0,9 prosent og Buskerud 0,7 prosent. Fylkeskommunen oppdaterte sin befolkningsprognose høsten Befolkningen er forventet å øke fra ca pr til ca i 2030, dvs. med ca. 27 prosent eller ca nye innbyggere. Prognosene fra 2016 anslo at befolkningsveksten i Akershus ville være 3,6 prosent i perioden , mens den faktiske befolkningsveksten ble 3,3 prosent. Vår prognose ligger derfor noe høyere enn faktisk befolkningsutvikling så langt. Fylkeskommunen vil utarbeide ny prognose i Figuren under viser at prognosen fra 2016 tilsier at det vil bli vekst i alle aldersgrupper, men det er eldrebefolkningen som vil vokse mest relativt sett. 15 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

164 164 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Figur 1 Befolkningsprognose fordelt på alder Kilde: Akershus fylkeskommunes befolkningsprognose for Akershus , hovedalternativet Mer informasjon finnes på Akershusstatistikk. Netto innflytting gir det største bidraget til befolkningsveksten. Fødselsoverskuddet er relativt stabilt. I årene fra var netto innvandring den viktigste årsaken til befolkningsøkningen i Akershus, i all hovedsak drevet av arbeidsinnvandring fra EU-land. Fra 2011 har netto innvandring gått ned, og fra 2015 har innenlandsk flytting vært den viktigste årsaken til befolkningsøkningen i fylket. Den innenlandske nettoflyttingen skjer i hovedsak fra Oslo til Akershus. 16 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

165 165 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Figur 2 Årsaker til befolkningsvekst i Akershus Kilde: Akershus fylkeskommunes befolkningsprognose for Akershus , hovedalternativet Den vedvarende befolkningsveksten stiller krav til samordnet og langsiktig planlegging. Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus legger rammene for hvordan akershussamfunnet skal vokse og utvikles. Planen skal legges til grunn for kommunal, regional og statlig planlegging og prioriteringer. Planen gir retning for en vekst der innbyggerne gis muligheter og livskvalitet, og gode miljøløsninger for arealbruk og transport. Regionale byer, der befolkningsvekst kan gi kundegrunnlag for bredt handels- og tjenestetilbud, skal ta en høy andel av veksten og få en sterkere rolle i regionen. Disse byene er Jessheim, Lillestrøm, Ski, Ås, Sandvika og Asker. Veksten skal i hovedsak skje langs jernbane- og T- banenettet. I vekstområdene prioriteres vekst foran vern av jordbruksområder og regional grønnstruktur. Utenfor prioriterte vekstområder skal det kunne legges til rette for noe utbygging og vedlikehold for å opprettholde stabile bomiljø. Utenfor vekstområdene prioriteres vern foran vekst. Planen skal legges til grunn for kommunal, regional og statlig planlegging og prioriteringer. Det forutsettes en langsiktig og samordnet satsing fra alle aktørene som inkluderer kollektivtiltak, arealplanlegging, og samhandling med næringslivet. I 2017 kan vi konstatere at planen innarbeides i kommuneplanene, er premissgiver for samferdselsprioriteringer og bærebjelken i byutviklingsavtalen mellom staten, Akershus fylkeskommune og Oslo kommune som ble vedtatt AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

166 166 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 4.3 Det grønne fylket Befolkningsveksten må skje slik at gode bomiljøer utvikles uten at Akershus-naturen og kulturlandskapet forringes, og slik at klimaavtrykket reduseres ned mot et lavutslippsnivå. Regional plan for areal og transport gir føringer for hvordan byer og tettsteder i fylket skal utvikles og transportløsninger samordnes, slik at natur og ressurser bevares. Målet er å redusere fylkets klimautslipp til det halve av 1991-nivået innen Økt transportbehov skal ikke føre til økt veitrafikk. Dette kan skje ved endret arealbruk og riktig utvikling av infrastruktur. Det er også viktig med tilrettelegging av kollektivtilbudet. Lykkes fylkeskommunens sykkelstrategi vil sykkelandelen øke fra dagens 4,9 prosent til 8 prosent i Rask overgang til utslippsfri og klimanøytral biltransport og kollektivtrafikk har høy prioritet. I sum vil dette i stor grad redusere fylkets klimautslipp, ettersom transportsektoren alene står for rundt 80 prosent av utslippene i Akershus. Fylkeskommunen bidrar i betydelig grad til at Osloregionen er ledende på batterielektrisk og hydrogenelektrisk transport. Målet er at fylkets innbyggere og en betydelig del av næringslivet innen 2025 skal ha et attraktivt og utslipps- eller fossilfritt alternativ til fossildrevne kjøretøy, i form av kjøretøy med elektrisitet, hydrogen eller biogass som drivstoff. 4.4 Kunnskapsfylket Flest mulig elever i Akershus skal fullføre og bestå videregående opplæring i skole og bedrift. Elever, lærlinger og lærekandidater i Akershus skal få en opplæring som gir dem mulighet til å realisere sine evner og talenter. De skal utfordres, inspireres og motiveres til å sette ambisiøse mål for egen læring og utvikling. Alle skal oppleve å bli løftet faglig og menneskelig og bli møtt med høye forventinger. Andelen elever som fullfører og består videregående opplæring skal økes til 87 prosent innen Akershus er landets største skoleeier innen videregående opplæring med elevplasser i skoleåret Fram mot 2030 er det beregnet et behov for ca nye elevplasser. Utbygging av nye skoleanlegg ses i sammenheng med vekst i kommunene, trafikale knutepunkt, by- og tettstedsutvikling og mulighet for samarbeid med kompetansemiljøer som universitetet i Ås og forskningsmiljøene på Fornebu og Kjeller. I perioden vil det ferdigstilles større utbygginger av Eikeli, Bleiker, Ås og Sørumsand videregående skoler, med ca nye elevplasser. Utbyggingen av Rud videregående skole prosjekteres og bygges ut med ferdigstillelse til 2022, og nødvendige tomteavklaringer og prosjektering for ny videregående skole på Fornebu gjennomføres med sikte på ferdigstillelse til Planlegging av ny skole i Ski sentrum er startet, med sikte på ferdigstillelse til 2023, og eksisterende elevplasser på Drømtorp videregående skole integreres i skolen. Ny skole sentralt i Lillestrøm vil bli utredet, og dette blir sett i sammenheng med utbygging av Skedsmo og Lørenskog videregående skoler. Utbyggingene er vedtatt gjennomført i perioden og er kostnadsberegnet til 5 milliarder kr fram til Fylkeskommunens skolestruktur i videregående opplæring skal dekke behovet for økt antall elevplasser, og skal møte framtidens behov for kvalifisert arbeidskraft. Næringsstrukturen har endret seg i regionen, og det stilles stadig større krav om høyere utdanning. Samtidig er det behov 18 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

167 167 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune for flere med fagbrev, og et stadig mindre behov for ufaglærte. I denne forbindelse er den største utfordringen at for få gjennomfører videregående fagutdanning. I framtidig struktur for skolene, vektlegges en balanse mellom studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsløp, og det må skapes en struktur som er faglig sterk, samtidig som den er fleksibel og endringsdyktig. 4.5 Transportfylket Forventet befolknings- og arbeidsplassvekst både i Oslo og Akershus tilsier at det vil være et betydelig økt transportbehov i framtiden. Samtidig skal både veinettet og kollektivtrafikken oppleves trygt og tilgjengelig for alle trafikantgrupper. Målet er at veksten i persontransport skal løses med økt gange-, sykkel- og kollektivandel. I Samferdselsplan for Akershus er det vedtatt strategier for fylkeskommunens samferdselspolitikk de neste 10 årene. Kollektivsystemet skal utvikles i samsvar med vedtatte prinsipper i Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. Det skal utvikles løsninger for fylkesveier og kollektivknutepunkt i byer og tettsteder, der kollektivtransport, fotgjengere og syklister prioriteres. Det vil også være viktig å utvikle innfartsparkeringstilbudet for bil og sykkel for å gjøre kollektivsystemet tilgjengelig for flest mulig, samt å bygge ut gang- og sykkelveinettet. Det vil bli viktig å arbeide for avklaring og gjennomføring av de store kollektivprosjektene som er under utredning, planlegging og bygging: Fornebubanen, ny metrotunnel gjennom Oslo og baneløsning for Nedre Romerike, samt Follobanen, som er et statlig ansvar. Gjennomføring av kort- og langsiktige bussframkommelighetstiltak på de viktigste riks- og fylkesveiene inn mot og gjennom Oslo og de regionale byene i Akershus vil også være viktig. Økonomiplan for og Handlingsprogram for samferdsel i Akershus for gir viktige rammer for de neste fire årene. Revidert avtale om Oslopakke 3, framforhandlet i 2016, innebærer bl.a. fire års forlengelse av bompengeinnkrevingen i dagens bompengesnitt, fram til 2036, og innføring av økte miljø- og tidsdifferensierte takster. Avtalen skal gi i underkant av 74 milliarder 2016-kroner til tiltak i Oslo og Akershus i perioden. I juni 2017 ble det framforhandlet en tilleggsavtale som fastsetter takster og prinsipper for nye bomsnitt, som etter planen skal etableres pr Innføringen av nytt takstsystem skal sikre nødvendige inntekter og samtidig bidra til at personbiltransporten i Oslo og Akershus ikke øker. I februar 2017 vedtok fylkestinget framforhandlet bymiljøavtale mellom Akershus fylkeskommune, Oslo kommune og staten, hvor det viktigste tiltaket er 50 prosent statlig finansiering av Fornebubanen. Bymiljøavtalen skal være et virkemiddel for å nå målet i klimaforliket om at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykling og gange (nullvekstmålet). Oslopakke 3 skal være en del av bymiljøavtalen. I juni 2017 ble det framforhandlet en byutviklingsavtale mellom de samme partene, med fokus på arealutvikling og oppfølging av regional plan for areal og transport. I 2018 skal disse avtalene etter planen reforhandles og slås sammen til en felles byvekstavtale. 19 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

168 168 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Det er utfordrende å planlegge framtidens transportløsninger. Teknologisk utvikling byr på stadig nye løsninger, og noen utfordringer, for den samlede transportavviklingen. Førerløse biler er realisert og nye former for bildeling vokser fram. Det meste av billetter og bestillinger skjer på nettet og via mobilen. Ser man disse trendene i sammenheng kan det dannes et bilde av en framtid der transportløsningene er individuelt tilpasset den enkeltes behov, samtidig som kollektive reisemidler er det foretrukne valget. 4.6 Kulturfylket Fylkestinget har vedtatt Kulturplan for Akershus Akershus fylkeskommune skal ha fokus på grupper som tradisjonelt faller utenfor det offentlig finansierte kunst- og kulturlivet, og ha kunnskap om hva som utgjør barrierer for deltakelse. Akershus fylkeskommune skal se mer helhetlig på virkemidlene fylkeskommunen har for barn og unge, og stimulere til nyskapende kunst- og kulturprosjekter for disse målgruppene. Akershus fylkeskommune skal bidra til en satsing på talentutvikling på kunst- og kulturfeltet. Eksisterende talentutviklingsmiljøer i Akershus skal stimuleres til å danne prestasjonsklynger hvor miljøene kan dele erfaringer, utvikle metodiske verktøy og tverrfaglige prosjekter. Kunst- og kulturfeltet skal bidra til å oppfylle mål i Regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus fram mot Dette innebærer en satsing på kulturelt entreprenørskap og etablering av klynger (samling av bedrifter for å skape innovasjon og nyetableringer). Kulturarven er en viktig ressurs for lokal og regional utvikling og verdiskaping. Kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap skal ivaretas i et fylke i sterk vekst, i samarbeid med kommune, stat, museer, frivillighet, næringsliv og eiere. Å integrere og bruke kulturminnene og kulturmiljøene i arealplanleggingen og i by- og tettstedsutviklingen er en av de sentrale målsettingene for fylkeskommunen som regional kulturminnemyndighet. 4.7 Aktivt liv i fylket Akershus har et høyt utdannings- og inntektsnivå, og scorer svært godt på alle parametere om helsetilstand sammenlignet med andre fylker. Det er imidlertid store forskjeller mellom kommunene i Akershus, noe som gir behov for tiltak for å utjevne forskjellene. Selv om vi trener mer enn før er imidlertid den samlede aktiviteten synkende fordi vi har et så stillesittende hverdagsliv. Både dagens og framtidens folkehelseutfordringer i Akershus er og forventes å være krevende. «Helse i alt vi gjør» vil ha avgjørende betydning for videreutvikling av levende og inkluderende lokalsamfunn med et mangfoldig kulturliv, og en fysisk aktiv befolkning. Fylkeskommunen skal derfor fortsette å være en pådriver i folkehelsearbeidet, og arbeidet vil være integrert i alle deler av fylkeskommunens virksomheter. Fylkeskommunen ønsker også å bidra til et trendskifte, hvor økt fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv blir en større del av hverdagen til innbyggerne. Det er et mål at barn/unge bør være i fysisk aktivitet minst en time om dagen og voksne/eldre bør være i moderat aktivitet i minst 2,5 timer i uken, i henhold til Helsedirektoratets anbefalinger. Andelen aktiv forflytning med sykkel i daglige reiser er svært lav. Det er også et mål å øke den aktive forflytningen med sykkel som transportform. 20 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

169 169 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 4.8 Næringsutvikling i fylket Akershus hadde arbeidsplasser pr. 4. kvartal Offentlig, sosial og privat tjenesteyting, varehandel og hotell- og restaurantvirksomhet er de største hovednæringene i Akershus. Ulike indikatorer for næringsutvikling, slik som arbeidsplassvekst, produktivitet, nyetableringer og lønnsomhet samlet sett, viser at Akershus har vært blant de mest attraktive næringsfylkene de siste ti årene. Den nyeste analysen om veksten i antall nye arbeidsplasser i næringslivet viser at veksten i Akershus fortsatt er klart sterkere enn i resten av landet. Akershus har den sterkeste veksten av alle fylkene de siste ti årene. Veksten i 2016 var på 2 prosent. Akershusnæringslivets andel av landets verdiskaping har holdt seg stabil siden Tall fra 2017 vil ikke foreligge før mot slutten av Arbeidslivet i Akershus er i endring. Tall fra arbeidskraftsundersøkelse (AKU) om yrker i 2017 viste at antallet arbeidsplasser innen kontor-, salgs- og serviceyrker gikk ned med fra 2011 til Antallet arbeidsplasser i yrker med krav til høyere utdanning økte med i samme femårsperiode. Fra 2011 til 2017 økte antallet arbeidsplasser i Akershus samlet med ca Statistikken over lønnstakere viser at det har vært en del nedgang i antall arbeidsplasser i bemanningsforetak, varehandelsbedrifter og olje- og gassrelatert tjenesteyting. I 2017 var det til sammen sysselsatte som var bosatt i Akershus. To av fem sysselsatte som er bosatt i Akershus hadde arbeidsplassen sin utenfor fylket. De aller fleste av disse pendlet til Oslo personer som bodde i andre fylker pendlet til Akershus. Det forventes at den omfattende pendlingen over fylkesgrenser vil vedvare eller øke. Tall fra Forskningsrådet viser at næringslivet i Akershus de siste årene har hatt en sterk vekst i aktiviteten innenfor forskning og utvikling (FoU). Det er kun næringslivet i Oslo som forsker mer. Oslo og Akershus sine største fortrinn er kompetanseressursene, mangfoldet, og diversiteten i det lokale næringslivet. Samlet har regionen særegne kompetansemiljøer innenfor områder som helse og bioteknologi, energi- og miljø, IT og programvare, maritime næringer (tjenester og finans), samt kultur og kreative næringer. I deler av disse miljøene er det utviklet samarbeid og nettverk som bidrar til kompetanseutvikling, innovasjon og nyetableringer på bred front i næringslivet. Oslo og Akershus er i dag et globalt kunnskapsnav for finansnæring, maritime næringer og for offshore leverandørindustri. Akershus fylkeskommune har sammen med Oslo kommune, og i tett dialog med regionale samarbeidspartnere, utarbeidet Regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus. Planen gir føringer for hvordan næringslivets internasjonale konkurranseevne kan styrkes i samarbeid med forsknings- og kunnskapsmiljøer, næringslivet og det offentlige. 4.9 Tannhelse i fylket Det er god tannhelse blant barn og unge i Akershus, men også på dette området er det store variasjoner mellom kommunene. Tannhelsetjenesten i Akershus er en av de tjenestene i fylkeskommunen som har størst kontakt med befolkningen, og i overkant av innbyggere mottar tannhelsetjenester. Befolkningsveksten fører til at antall personer som tannhelsetjenesten skal ha under tilsyn øker, og gir behov for å utvide kapasiteten ved klinikkene. 21 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

170 170 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 4.10 Fylkeskommunens økonomi og finansiering Økt befolkning gir flere arbeidsplasser og økte skatteinntekter, men betyr også at flere vil ha behov for offentlige tjenester. Finansiering av investeringer i skoleanlegg og samferdsel vil bli en økonomisk utfordring i årene framover. Målet om reduserte klimagassutslipp gir dessuten behov for kapasitet i kollektivtrafikken ut over det befolkningsveksten skulle tilsi. For å løse finansieringsutfordringene på samferdselsområdet vil det være nødvendig med bidrag fra mange finansieringskilder - statlige bidrag, bompenger, økte billettpriser og grunneierbidrag. Hvordan de statlige rammebetingelsene vil bli i Viken fylkeskommune etter 2020 er en ukjent faktor som vil ha økonomiske konsekvenser. Fylkeskommunen tilføres også nye oppgaver som skal finansieres. Det er imidlertid uklart hvilke oppgaver dette blir før Stortinget har fattet vedtak. Det vil uansett være nødvendig å vektlegge økonomisk handlefrihet. Dette betyr at driften må være nøktern, og det må avsettes tilstrekkelig egenkapital til å finansiere investeringene slik at lånegjelden ikke blir unødvendig stor. 22 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

171 171 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Del 2 Mål og helhetlig styring Årsrapporten redegjør bredt for vår måloppnåelse. I 2017 hadde fylkeskommunen 4750 ansatte - fordelt på fylkesadministrasjonen, videregående skoler, tannklinikker og veiledningssentra. En så omfattende virksomhet forutsetter helhetlig styring og ledelse, fungerende internkontroll, effektiv drift og pålitelig rapportering for å nå virksomhetens mål, etterlevelse av lover, regler og interne retningslinjer, god personalpolitikk samt tydelig ekstern og intern kommunikasjon. 23 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

172 172 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 5 Fylkesrådmannen har ordet Høsten 2017 startet forberedelsene for å etablere Viken fylkeskommune i samarbeid med Buskerud og Østfold fylkeskommuner. Fellesnemnda som skal lede arbeidet ble valgt, og det ble vedtatt at den nye fylkeskommunen skal styres etter en parlamentarisk modell. Ekspertutvalget som ble nedsatt av regjeringen har foreslått en rekke nye oppgaver til fylkeskommunene. Forslaget skal behandles av Stortinget i juni Det er viktig at vi i Akershus benytter muligheten den nye fylkeskommunen gir til å gi innbyggerne bedre tjenester, styrke kompetansemiljøene, ta ut effektivitetsgevinster og kunne få tilført nye og interessante oppgaver. I Norge ble befolkningsveksten i 2017 svakere enn på mange år, men i Akershus fortsetter den sterke befolkningsveksten med nesten innbyggere, som også i 2017 var mest av alle fylkene medregnet Oslo. Vekst er positivt og vitner om en region i utvikling, men gir også økt press på arealer og tjenester. Både Akershus og nye Viken fra 2020 vil ha store investeringsbehov, som ikke bare kan finansieres med lån. Nøkternhet i driften er derfor nødvendig. De økonomiske resultatene i 2017 er gode. Netto driftsresultatet på 337 mill. kr utgjør 4,2 prosent av driftsinntektene. Dette er over anbefalt nivå på 4 prosent og en forbedring i forhold til Skatteinntektene i 2017 viser en betydelig økning i forhold til opprinnelig budsjett. Dette skyldes imidlertid tekniske forhold i skattesystemet og er ikke en varig effekt. Regnskapsoverskuddet er på 147 mill. kr. Målet er at trafikkveksten i fylket skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Det var vekst i kollektivtrafikken på 5,3 prosent i Busstilbudet i regionen er styrket, og det ble innført et nytt trafikant-betalingssystem i bomringen fra oktober. Selv om veksten i 2017 har vært svært god, viser utviklingen i markedsandeler en nedgang. Økte tilskudd til drift og investeringer i kollektivtrafikken er en viktig forutsetning for å lykkes, men vel så viktig er det at arealutvikling, framkommelighetstiltak, bilrestriktive tiltak og infrastrukturutvikling ses i sammenheng med kollektivtrafikken. Tilbudsforbedringer alene er ikke nok for å nå målene. I Akershusskolen er vi i ferd med å nærme oss målet om at 87 prosent skal fullføre og bestå innen Resultatet i skoleåret var 86,5 prosent. Dette er et resultat av langsiktig og systematisk satsing på bl.a. kompetanseheving for lærere, oppfølging av elever som av ulike årsaker står i fare for ikke å komme seg videre i utdanningsløpet, tettere oppfølging av enkeltskoler og utdanningsprogram, lederopplæring o.a. Gjennom Yrkesfagløftet iverksettes tiltak for å øke andelen elever som får yrkeskompetanse. I 2017 la fylkeskommunen fram sin første bærekraftrapport med vekt på klima. Rapporten gir en nyttig oversikt over klimagassutslipp fra fylkeskommunens virksomheter og tiltak for å redusere utslippene. Disse klimagassutslippene utgjør 3,7 prosent av utslippene i fylket. Akershus fylkeskommune har en rolle som samfunnsutvikler. For å lykkes med å redusere klimagassutslipp er det nødvendig at flere aktører koordinerer sin innsats. De regionale planene er i en slik sammenheng av stor betydning. Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus legger viktige premisser for samfunnsutviklingen og krever utstrakt samarbeid for å bli gjennomført. Våren 2018 skal regional plan for klima og energi vedtas. Her vil langsiktige mål og strategier for den regionale klima- og energipolitikken i Akershus utformes. 24 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

173 173 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Sist men ikke minst; en takk rettes til fylkeskommunens nesten medarbeidere for de gode resultatene som er oppnådd i Oslo 31. mars 2018 Tron Bamrud Fylkesrådmann 25 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

174 174 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 6 Hendelser i 2017 I det følgende presenteres et utvalg hendelser og aktiviteter for Akershus fylkeskommune i Ny læreplassgaranti på plass Akershus fylkeskommune og opplæringskontorer innen bygg- og anleggsteknikk signerte 23. januar ny samarbeidsavtale om læreplassgaranti. Ny tannklinikk på Ås åpnet Fylkesordfører Anette Solli stod for den offisielle åpningen av en ny og topp moderne tannklinikk på Ås 26. januar. Klinikken har ti behandlingsrom og gir tilbud til befolkningen i Vestby, Frogn og Ås. Styrket båttilbud på Nesodden Fra 2. april ble det flere avganger på Nesoddbåten. Nesoddbåtene er Norges mest trafikkerte passasjersamband, med over passasjerer ukentlig. Sykkelhotell i Sandvika åpnet Det nye sykkelhotellet ved Sandvika stasjon ble åpnet 6. mars. Solveig Schytz, leder av hovedutvalg for samferdsel og Lisbeth Hammer Krog, ordfører i Bærum, var blant dem som stod for åpningen. Nytt forskningssenter åpnet på Kjeller 20. mars åpnet et nytt forskningssenter for utslippsfri transport. Forskningssenteret skal utvikle teknologi for bruk av hydrogen og batterier til transport på vei, bane og sjø. Akershus fylkeskommune er blant partnerne. 375 deltok på fag- og svennebrevutdeling Rekordmange lærlinger og praksiskandidater besto fag- eller svenneprøve i Akershus i Av disse var 925 lærlinger. 375 av disse deltok på utdelingen av fag- og svennebrev i Oslo Kongressenter 14. mars. Vant fylkesmesterskap i helsearbeiderfaget Emilie Ylven Westgaard og Juni Sannerhaugen fra Nannestad videregående skole gikk seirende ut i fylkesmesterskapet i helsefagarbeider. Konkurransen ble arrangert på Drømtorp videregående skole i Ski 30. april. 127 millioner til idrett og friluftsliv Akershus ble tildelt 127,7 mill. kr i spillemidler til anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Akershus ble det fylket i landet som får mest spillemidler, for tredje år på rad. 26 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

175 175 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Medaljefangst under Skole-NM for yrkesfagelevene Med fire gull og to sølvmedaljer kunne elever fra Akershus juble høyt under Skole-NM i yrkesfag. Akershus stilte med 17 deltagere totalt under Skole-NM, som gikk av stabelen april. Åpnet gang- og sykkelvei i Rælingen 22. mai var det offisiell åpning av den nye gang- og sykkelveien langs fylkesvei 120 mellom Nordbyveien og Nordby skole i Rælingen. Solveig Schytz, leder av hovedutvalget for samferdsel og ordfører Øivind Sand åpnet veien, sammen med barna på Nordby skole. Nytt elev-, lærling- og mobbeombud i Akershus fylkeskommune Janne-Marie Myrås ble ansatt som nytt elev-, lærling- og mobbeombud i Akershus fylkeskommune, sammen med Andreas Nilsson. Dermed er det to ombud som arbeider mot mobbing og annen uønsket adferd i skolen, samt bistår elever og lærlinger som trenger råd og veiledning. Trafikksikker kommune Asker, Bærum og Rælingen ble i 2017 sertifisert som Trafikksikker kommune. Akershus fylkeskommune ved Fylkets trafikksikkerhetsutvalg har som et viktig satsingsområde å få flere Akershuskommuner med i denne sertifiseringsordningen. Viken fylkeskommune vedtatt 8. juni vedtok Stortinget at Buskerud, Akershus og Østfold fylkeskommuner blir Viken fylkeskommune fra 1. januar Fylkestingene i de tre fylkene hadde 20. oktober et første felles fylkesting. 8. desember hadde fellesnemnda sitt første møte. Fellesnemnda er satt sammen av 34 politikere fra de tre fylkene, og ledes av fylkesordfører Anette Solli, med Ole Haabeth og Roger Ryberg, fylkesordførere i Østfold og Buskerud som nestledere. Fellesnemnda skal forberede sammenslåingsprosessen og arbeidet med etableringen av det nye fylket fram mot 1. januar Akershusprisen 2017 gikk til Hjelpende Hender Akershusprisen 2017 gikk til Hjelpende Hender, en frivillig organisasjon som bistår folk som har behov for hjelp i hverdagen. Fylkesordfører Anette Solli, sammen med kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner, delte ut prisen 6. juni. Gang- og sykkelvei i Nes åpnet 23.mai ble den nye gang- og sykkelveien langs fylkesvei 175 mellom Haga stasjon og Munkerudteiet åpnet. Solveig Schytz, leder av hovedutvalget for samferdsel og ordfører i Nes, Grete Sjøli stod for åpningen. 27 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

176 176 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Oslopakke 3: Enighet om endringer i bompengesystemet Partene i Oslopakke 3-samarbeidet ble 13. juni enige om endringer i bompengesystemet i tråd med Oslopakke 3-avtalen fra juni Dette sikrer finansiering av de store samferdselsprosjektene i Oslo og Akershus. Endringene ble gjort for et mer rettferdig bompengesystem, et bidrag til bedre luft, bedre framkommelighet og reduksjoner i klimagassutslipp. Til topps i fylkeskonkurranse Klasse 7d på Nesoddtangen skole fikk overraskende besøk av fylkesordfører Anette Solli 9. juni. Hun overrakte klassen førstepremien i fylkeskonkurransen Aktive barn, tryggere skolevei. Undervisningspris til Valler-lektor Fysikklærer Robert Pehrson, ved Valler videregående skole, mottok Norsk Fysikk selskaps undervisningspris i fysikk Rosenvilde videregående skole feiret 100-års jubileum Rosenvilde videregående skole feiret sitt 100 års jubileum 15. september. Rektor Terje Bentzen hadde alt klart for en minneverdig feiring. Signerte byutviklingsavtale 29. september signerte statsråd Jan Tore Sanner, byrådsleder Raymond Johansen og fylkesordfører Anette Solli den første byutviklingsavtalen mellom staten, Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. Avtalen skal sørge for samordnet utbygging av boliger og kollektivtrafikk i Oslo og Akershus. Bedre busstilbud på Nedre Romerike Fra oktober styrket Ruter busstilbudet på Nedre Romerike med flere busser og hyppigere avganger. Det er særlig tilbudet fra Lørenskog til Oslo som fikk flere avganger. Nye Jessheim videregående skole åpnet 10. oktober ble nye Jessheim videregående skole offisielt åpnet, med plass til elever og 240 ansatte. Fylkesordfører Anette Solli gratulerte elever og ansatte ved skolen med en ny og fantastisk flott skolebygning. Les mer på Åpnet vei i Eidsvoll Finstadvegen i Eidsvoll er blitt tryggere for fotgjengere og syklister. Solveig Schytz, leder av hovedutvalg for samferdsel i Akershus fylkeskommune, foretok den offisielle åpningen 24. oktober, ledsaget av ordfører John-Erik Vika og representanter fra Statens vegvesen og entreprenørene. 28 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

177 177 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Åpning av nytt tilbygg på Lørenskog vgs 17. oktober ble det nye tilbygget på Lørenskog videregående skole offisielt åpnet av fylkesvaraordfører Lars Salvesen. Ny hydrogenstasjon på Høvik 15. desember ble ny hydrogenstasjon på Høvik i Bærum åpnet. Solveig Schytz, leder av hovedutvalg for samferdsel i Akershus Fylkeskommune, sto for den offisielle åpningen av hydrogenstasjonen. Kick-off for et grønt samarbeid Fossilfritt drivstoff, nye innovative måter å utnytte tre-ressurser og diskusjoner rundt finansieringsutfordringen var temaene som ble satt i fokus under Kick-off 14. desember for Interreg-prosjektet «The Bioeconomy Region». Fylkesvaraordfører Lars Salvesen åpnet konferansen på Vitenparken på Campus Ås. Hvordan vil vi at det norske kulturlivet skal se ut om 20 år? Det var temaet på innspillseminar for ny kulturmelding, i regi av Akershus fylkeskommune. 100 deltakere fra ulike deler av kulturlivet i Akershus deltok på seminaret på Jessheim videregående skole 30. desember. Økonomiplanen vedtatt Investeringer i videregående opplæring, fylkesveier og tannhelse prioriteres i fylkeskommunens økonomiplan Fylkestinget vedtok årsbudsjett og økonomiplan 18. desember. 29 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

178 178 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 7 Mål, måloppnåelse og nøkkeltall 7.1 Vår visjon, våre verdier og hovedmål Vår visjon, våre verdier og hovedmål utgjør et samlende fundament for alle ledere og medarbeidere i det daglige arbeidet for å ivareta fylkeskommunens mange oppgaver. Visjon: Ledende og levende Verdier: Profesjonalitet, respekt, åpenhet Å være ledende betyr at vi skal være en synlig og ledende aktør i utviklingen av vår region. Vi skal være i front og utvikle framtidsrettede tjenester. Vi skal være en pådriver og ta initiativ til samarbeid. Å være levende betyr at vi tar pulsen på samfunnsutviklingen. Vi skal være nyskapende, nysgjerrige og i stadig bevegelse og utvikling. Våre verdier motiverer oss til innsats og gode prestasjoner. De veileder oss i hvordan vi driver virksomheten og samarbeider internt og eksternt Verdier Profesjonalitet Vi er bevisst vår rolle og oppgave i samfunnet Vi opptrer saklig, redelig og i tråd med lover og regler Vi baserer våre handlinger på kunnskap og kompetanse Vi deler og samarbeider for å oppnå best mulig resultat Profesjonalitet sikrer forutsigbarhet og likebehandling Respekt Vi verdsetter mangfold og viser gjensidig respekt for hverandre Vi møter alle med tydelighet og medmenneskelighet Vi har integritet og opptrer sannferdig i vårt virke Åpenhet Vi gir korrekt og nødvendig informasjon til alle Vi er lyttende og åpne for dialog Vi kommuniserer presist og forståelig og er raske i våre tilbakemeldinger Vanskelige spørsmål og etiske problemstillinger møtes åpent og direkte 30 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

179 179 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Våre åtte hovedmål for perioden Akershus fylkeskommune skal 1. bidra til økt verdiskaping, bærekraftig utvikling og god folkehelse 2. gi barn og ungdom en kompetanse som gjør dem godt kvalifisert for videre studier og arbeidslivet 3. bidra til at Akershus er et foregangsfylke innen klima og miljø 4. sikre bedre framkommelighet og sikkerhet i trafikken 5. bidra til at veksten skjer i byer og tettsteder i tilknytning til kollektivknutepunkter 6. bidra til et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv 7. stimulere til mangfoldig kultur-, idretts- og friluftsliv med bred deltakelse 8. levere gode og effektive tjenester 7.2 Hva pengene gikk til Figur 3 Fordeling av driftsutgifter *) Tall for 2016 i parentes Av fylkeskommunens driftsutgifter brukes størstedelen på utdanning og kompetanse (videregående opplæring). Samferdsel, dvs. kollektivtrafikk og fylkesveier, utgjør sammen med utdanning og kompetanse 83,9 prosent av fylkeskommunens totale driftsutgifter. 31 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

180 180 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 7.3 Nøkkeltall for 2017 Tabell 1 Nøkkeltall tjenesteyting Nøkkeltall for fylkeskommunens tjenesteyting Utdanning Tannhelse Elever i videregående skoler Antall personer under tilsyn i prioriterte grupper Antall videregående skoler 34 Antall behandlede pasienter i Andel fullført og bestått i skoleåret ,5 % Andel under tilsyn av barn og ungdom 1-18 år 95,8 Antall utdanningsprogrammer 13 Andel 5-åringer med kariesfrie tenner 80,8 % Løpende lærekontrakter pr Antall ordinære tannklinikker 22 Antall beståtte fag- og svenneprøver Kultur Utførte arkeologiske registreringsprosjekter 99 Samferdsel Antall forestillinger / tiltak i Den kulturelle skolesekken Fylkesveier km Utlån fra bokbussen Antall påstigende passasjerer regionbuss 58,7 mill. Totalutlån e-bøker i Akershus Antall påstigende passasjerer båt 3,7 mill. Antall påstigende passasjerer tog i Akershus 30,5 mill. Miljøfokus Antall drosjeløyver 639 Andel videregående skoler med alternativ oppvarming 2) 95 % Antall reserveløyver 94 Antall brukere med TT-transport pr Organisasjon Antall elever med skoleskyss 1) Antall ansatte i Akershus fylkeskommune Kjønnsfordeling, andel kvinner 62 % 1) Tallet inkluderer elever både i grunnskoler og videregående skoler i Akershus som fylkeskommunen har ansvar for 2) Med alternativ oppvarming menes fjernvarme, flisfyring og grunnvarme 7.4 Mål og måloppnåelse I det følgende gis rapport på måloppnåelse i forhold til Akershus fylkeskommunes åtte hovedmål og utviklingsområder i tilknytning til målene. Måloppnåelse og resultater utdypes nærmere i delen «Resultater og aktiviteter» Utdanning og kompetanse Hovedmål 1: Akershus fylkeskommune skal bidra til økt verdiskaping, bærekraftig utvikling og god folkehelse Utviklingsområde 1.1: Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø fritt for mobbing og krenkelser. Status pr Færre elever, lærlinger og lærekandidater rapporterer i elev- og lærlingundersøkelsene at de blir mobbet. Måloppnåelse 2017 Andel elever på Vg1 som rapporterer at de blir mobbet 2-3 ganger i måneden eller oftere er økt fra 3,5 til 3,9 prosent i Andelen lærlinger som opplever mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere, har gått opp fra 3,2 prosent i , til 4,0 prosent i AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

181 181 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Status pr Flere elever rapporterer i elevundersøkelsen at de opplever en positiv relasjon til lærer og medelever. Måloppnåelse 2017 Det er like mange som rapporterer at de har en positiv relasjon til lærere og medelever i som i Status pr Radikalisering eller voldelig ekstremisme aksepteres ikke ved de videregående skolene. Måloppnåelse 2017 I rapport fra skolene høsten 2017 framgår ikke radikalisering eller voldelig ekstremisme som et aktuelt problem ved våre skoler. Skolene arbeider aktivt og systematisk med forebyggende tiltak for å sikre elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø. Status pr Planlegging av nye videregående skoler i Ski sentrum og på Fornebu er igangsatt. Måloppnåelse 2017 Ski går i henhold til framdriftsplanen. Fornebu er utsatt og skal ferdigstilles tidligst Tomt er ikke avklart ennå. Hovedmål 2: Akershus fylkeskommune skal gi barn og ungdom en kompetanse som gjør dem godt kvalifisert for videre studier og arbeidslivet Utviklingsområde 2.1: Flere elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring i skole og bedrift. Status pr I tillegg til de videregående skolene bruker også alle kommunene i Akershus IKO-modellen eller tilsvarende systemer for å kvalifisere elever til å gå videre i opplæringsløpet og for arbeidslivet. Måloppnåelse 2017 Anslagsvis av kommunene i Akershus bruker IKO-modellen eller lignende systemer. De videregående skolene ble som en del av et forskningsprosjekt spurt høsten 2017 om deres oppfatning av hvor viktig IKO-modellen er for å forebygge frafall. Tilbakemeldingene var overveiende positive. Status pr Andelen elever som fullfører og består er økt fra 85,4 prosent i 2016 til 86,8 prosent. Måloppnåelse ,5 prosent av elevene fullførte og besto skoleåret AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

182 182 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Status pr Andelen elever på studieforberedende som fullfører og består er økt fra 86,6 prosent i 2016 til 88 prosent. Måloppnåelse ,3 prosent av elevene i de studieforberedende utdanningsprogrammene fullførte og besto skoleåret Status pr Andelen elever på yrkesfaglige utdanningsprogram som fullfører og består er økt fra 82,6 prosent i 2016 til 84 prosent. Måloppnåelse ,6 prosent av elevene i de yrkesfaglige utdannings-programmene fullførte og besto skoleåret Status pr Andelen elever som fullfører og består Vg3 påbygg er økt fra 69,7 prosent i 2016 til 71 prosent. Måloppnåelse ,8 prosent av elevene i Vg3 påbygg fullførte og besto skoleåret Status pr Andel som tegner lærekontrakt av elever fra Vg2 yrkesfag (ikke medregnet MK) øker fra 32 prosent i 2015 til 40 prosent. Måloppnåelse prosent av elevene fra Vg2 yrkesfag har tegnet lærekontrakt høsten Status pr Andel søkere til læreplass som formidles har økt fra 75 prosent i 2016 til 77 prosent i Måloppnåelse ,8 prosent av søkerne med ungdomsrett var formidlet til læreplass pr Status pr Andel lærlinger som består fag-/svenneprøve har økt fra 94 prosent i 2016 til 95 prosent. Måloppnåelse 2017 Foreløpige tall viser at 89,9 prosent av lærlingene besto fag-/svenneprøven i Status pr Flere elever opplever relevans i opplæringen. 34 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

183 183 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Måloppnåelse 2017 På en skala fra 1 til 5 er snittet 3,6 på at elevene opplever relevans i opplæringen i Det er samme snittet som tidligere år. Utviklingsområde 2.2: Akershusopplæringen har en forbedret kvalitetssikring av opplæringen slik at alle lærer mer. Status pr Alle lærere får relevant faglig oppdatering gjennom skoleeiers tilrettelegging for etter- og videreutdanning og skolenes egne kompetanseutviklingsplaner. Måloppnåelse 2017 Alle skoler leverte egen kompetanseplan. Flere av fagnettverkene utarbeidet søknader til skoleeier om kompetansebehov og -tilbud knyttet til relevant faglig oppdatering. Skoleeier fikk godkjent vel 90 av sine 141 søknader til videreutdanning i forbindelse med Kompetanse for kvalitet av Utdanningsdirektoratet. 24 søknader om stipend til kvalifisering/rekruttering av lærere ble også innvilget. Samtidig deltok 65 yrkesfaglærere i kombinert etter- og videreutdanning for yrkesfaglærere ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Status pr Minst 600 faglige ledere og instruktører har deltatt på instruktørkurs og andre kompetansegivende tiltak. Måloppnåelse veiledere og instruktører har deltatt på instruktørkurs og andre kompetansegivende tiltak. Det er også holdt kurs for YFF- lærere om lærlinger i bedrift. Status pr Flere lærebedrifter melder i bedriftsundersøkelsen at de er fornøyd med oppfølgingen de får fra Akershus fylkeskommune. Måloppnåelse prosent av faglige ledere i selvstendige bedrifter utrykker at de er nokså fornøyd eller svært fornøyd med oppfølgingen de får fra fylkeskommunen. Samtidig utrykker 14 prosent at de ikke får noen oppfølging. Status pr Resultatet fra lærlingundersøkelsen om at lærlinger og lærekandidater opplever å få god faglig oppfølging øker fra 3,9 (snitt ) til 4,0. Måloppnåelse 2017 Lærlinger som opplever å få god faglig veiledning har gått opp fra 3,8 i til 3,9 i Hvis alle skulle rapportere om god oppfølging, skulle skåren vært AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

184 184 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Status pr Resultatet fra lærlingundersøkelsen om at lærlinger og lærekandidater er godt forberedt til læretiden øker fra 3,6 (snitt ) til 3,8. Måloppnåelse 2017 Lærlinger som opplever at de er godt forberedt til læretiden er 3,6 både i og Status pr Resultatet i elevundersøkelsen om vurdering for læring skal øke fra 3,4 (snitt høsten 2014) til 4,0. Måloppnåelse 2017 I elevundersøkelsen er snittet for indikatoren vurdering for læring 3,5 i Status pr Flere elever får tilrettelagt opplæring gjennom ordinær organisering framfor i egne grupper. Måloppnåelse 2017 Fortrinnsinntak og individuelt inntak er flyttet fra de videregående skolene til avdeling for videregående opplæring (AVO). Det betyr at inntaksvedtakene fattes av AVO. Tilbudsstrukturen på tilrettelagt-avdelingene på skolene vil bli endret, og endelig avgjørelse rundt dette er ikke tatt på rapporteringstidspunktet Plan, næring og miljø Hovedmål 1: Akershus fylkeskommune skal bidra til økt verdiskaping, bærekraftig utvikling og god folkehelse Utviklingsområde 1.1: Konkretisere og prioritere regionalt planarbeid for å utforme regional politikk på tvers av forvaltningsnivåer og private og offentlige organisasjoner. Status pr De regionale planene med handlingsprogram vedtatt i regional planstrategi utvikles og følges opp i et tett samarbeid med stat, fylke og kommune. Måloppnåelse 2017 Regional planstrategi ble vedtatt i desember 2016 og ble godkjent av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) i februar AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

185 185 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Hovedmål 2: Akershus fylkeskommune skal gi barn og ungdom en kompetanse som gjør dem godt kvalifisert for videre studier og arbeidslivet Utviklingsområde 2.1: Samspill mellom utdanning og arbeidsliv. Bidra i arbeidet med regional plan for utdanning og kompetanse sett opp mot næringslivets behov. Status pr Regional plan for utdanning og kompetanse sett i forhold til næringsutvikling igangsettes. Måloppnåelse 2017 Forslag til planprogram sendt på høring etter politisk behandling i oktober Det tas sikte på behandling av planprogrammet i fylkestinget i februar Hovedmål 3 Akershus fylkeskommune skal bidra til at Akershus er et foregangsfylke innen klima og miljø Utviklingsområde 3.1: Internasjonalt ledende innen bruk av fossilfrie drivstoff. Status pr Akershus beholder sin internasjonalt ledende posisjon innen elektro-mobilitet; fylket har størst andel utslippsfri transport i Norge, og antall hydrogenstasjoner er økt til 7. Måloppnåelse 2017 Avvik. 5 stasjoner i Akershus. Innsatsen endret til stasjonsdrift pga. Enovas stasjonsprogram Støtte til ladeinfrastruktur som planlagt. Utviklingsområde 3.2: Klimastatistikk, lavere klimautslipp og mer effektiv energibruk. Status pr Regional plan for klima og energi er vedtatt. Fylkeskommunal klimastatistikk styrker grunnlaget for målrettet klimasatsing i Akershus. Måloppnåelse 2017 Justert framdrift vedtatt i hovedutvalg for plan, næring og miljø Tidsramme for regional plan forlenget til juni 2018, for å sikre god kommunal forankring. Utviklingsområde 3.3: Mindre miljø-/samfunnsbelastning av massehåndtering ved å sikre areal for uttak og mottak av masser, og økt gjenbruk. Status pr Arbeidsgruppe for oppfølging av regional plan for masseforvaltning er etablert; veileder og kartgrunnlag er utarbeidet. Måloppnåelse 2017 Avvik. Framdriften er noe forsinket. I 2017 er formidling og pilotprosjekter prioritert. 37 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

186 186 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Utviklingsområde 3.4: Sikre god forvaltning av vann-, vilt- og fiskeressursene. Status pr Nytt datasystem for vannforvaltningen er iverksatt; ny, regional fiskebestemmelse og Interreg-prosjektet Ren kystlinje er integrert i vannforvaltningen. Måloppnåelse 2017 Avvik. Nytt datasystem er iverksatt. Regional fiskebestemmelse forsinket i påvente av statlig godkjenning. Integrering av Ren kystlinje er i prosess. Hovedmål 5 Akershus fylkeskommune skal bidra til at veksten skjer i byer og tettsteder i tilknytning til kollektivknutepunkter Utviklingsområde 5.1: Samordne bolig-, areal- og transportplanleggingen i Oslo og Akershus med fokus på by og tettstedsutvikling. Status pr Oppfølging av regional plan for ATP i samarbeid med kommune og stat. Regional plan for handel, service og senterstruktur er vedtatt. Handlingsprogrammet til RP-ATP er under oppfølging sammen med Oslo, kommunene og relevante aktører. Måloppnåelse 2017 Framdriften for Regional plan for handel, service og senterstruktur er noe forskjøvet pga. utsatt politisk behandling av høringsforslaget. Forventes vedtatt i løpet av 1. tertial Utviklingsområde 5.2: Stimulere by- og tettstedsutviklingen i fylket. Status pr Økt deltakelse fra kommuner i by- og tettstedssatsinger i samsvar med regionale planer, og i by og tettstedsforumet «Urban idé». Måloppnåelse 2017 Ingen avvik. Seminarrekke er under utrulling. Tre samlinger gjennomført under «Urban idé»: «Sentrumsutvikling med stedskvalitet», «Områdeutvikling» og «Urbanisering og støy». Alle med over 110 deltakere. Status pr I fylkets byer og tettsteder er den relative befolkningsveksten og tettheten i antall arbeidsplasser større i kommunesentrene enn i øvrige tettsteder. Måloppnåelse 2017 Tall pr bearbeides og publiseres i Akershusstatistikken for mars AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

187 187 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Hovedmål 6 Akershus fylkeskommune skal bidra til et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv Utviklingsområde 6.1: Økt innovasjon og nyskaping i Akershus og Oslo med det mål å bli blant de internasjonalt ledende regionene i verden. Status pr Oppfølging av regional plan for innovasjon og nyskaping. Handlingsplan er utarbeidet og tiltak igangsatt i samarbeid med ulike partnere innenfor områdene: 1) Nettverks- og klyngeutvikling 2) Entreprenørskap og vekstbedrifter 3) Leverandørutvikling og tjenesteinnovasjon 4) Tidligfasefinansiering 5) Kommersialisering av forskningsresultater Måloppnåelse 2017 Ingen avvik. Handlingsprogram 2017 vedtatt av fylkestinget Tiltak er igangsatt innenfor innsatsområdene. Status pr Det er etablert et politisk samarbeidsråd, kommunenettverk og en partnerskapsarena. I tillegg er det etablert fem felles møteplasser/arenaer på innsatsområdene i regional plan. Måloppnåelse 2017 Ingen avvik. Fire møteplasser/arenaer er etablert. En er under etablering. Politisk samarbeidsråd, kommunenettverk og partnerskapsarena er etablert. Status pr Det er etablert en partnerskapsarena (rådgivende næringspolitisk samarbeidsforum). Måloppnåelse 2017 Ingen avvik. Partnerskapsarena er etablert. Utviklingsområde 6.2: Utnytte regionens sterke vekst og innovasjonspotensialet som ligger i forsterket samspill mellom bedrifter, forsknings- og kunnskapsmiljøer, talenter, kapital og offentlig sektor på områder hvor fylket har særskilte fortrinn. Status pr Det er etablert et forpliktende organisert samarbeid mellom de sentrale innovasjonsaktørene både på Nedre Romerike og Asker/Bærum tilsvarende samarbeidsplattformen i Follo. Måloppnåelse 2017 Samarbeidet mellom de sentrale innovasjonsaktørene på Nedre Romerike og Asker/Bærum er styrket gjennom ulike samarbeidsprosjekter støttet av fylkeskommunen. 39 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

188 188 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Utviklingsområde 6.3: Fremme entreprenørskap og utvikling av kunnskapsbaserte vekstbedrifter med internasjonalt potensial. Status pr Modell, innhold og organisering av etablerertjenesten er avklart og delregionale avtaler om drift av etablerertjenesten er inngått. Måloppnåelse 2017 Sak om organisering og innretning av etablerertjenesten behandlet i fylkestinget i september Delregionale avtaler om drift av etablerertjenesten skal inngås i løpet av februar Hovedmål 7 Akershus fylkeskommune skal stimulere til et mangfoldig kultur-, idretts- og friluftsliv med bred deltakelse Utviklingsområde 7.1: Folkehelse skal være en integrert del av all regional planlegging. Status pr Fulgt opp i pågående regionale planprosesser. Måloppnåelse 2017 Ingen avvik. Er fulgt opp Tannhelse Hovedmål 1: Akershus fylkeskommune skal bidra til økt verdiskaping, bærekraftig utvikling og god folkehelse Utviklingsområde 1.1: Bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller i Akershus. Status pr Til sammen 4 forebyggende folkehelseprosjekter for barn og ungdom er under gjennomføring i Nes, Asker, Nittedal og Ås kommuner. Måloppnåelse 2017 Utjevning av sosiale helseforskjeller er tidkrevende og for Askers del ses en positiv utvikling for aldersgruppen 3-åringer. Prosjektet i Asker avsluttes i Nittedal-prosjektet omhandlet snusbruk og resultatene viste at det var svært få som benyttet snus i aldersgruppen år. Ås kommune har en bedring i tannhelseresultater for 5-åringer og 18-åringer, men ingen endring for 12-åringer. For Nes kommune viser tallene at det fortsatt er behov for innsats på det forebyggende tannhelseområdet. 40 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

189 189 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Utviklingsområde 1.2: Gi et individrettet og godt tannhelsetjenestetilbud til de som har størst behov. Status pr Andelen av 5 åringer uten hull i tennene skal være 85 prosent eller høyere. (2016 = 79,6 prosent) Måloppnåelse 2017 Resultat: 80,6 prosent. Målet er ikke nådd. (variasjon i kommuner fra 55,6-88,9 prosent) Status pr SIC-indeks 1) 12 åringer med gjennomsnittlig antall tenner med behandlingsbehov er 2,3 eller mindre. (2016 = 2,3) Måloppnåelse 2017 Resultat: 2,3. Målet er nådd. Status pr Prosentandel 12 åringer uten hull er større enn 65 prosent. (2016 = 62,6 prosent) Måloppnåelse 2017 Resultat: 62,8 prosent. Målet er ikke nådd. (variasjon i kommuner fra 57,0 til 73,7 prosent) Status pr Prosentandel 18 åringer uten hull er større enn 26 prosent. (2016 = 27,7 prosent) Måloppnåelse 2017 Resultat: 30,6 prosent. Målet er nådd. Status pr Andelen av gruppe B (psykisk funksjonshemmede) undersøkt/behandlet siste tre år er på samme nivå som året før (2016 = 96 prosent), dvs. > 90 prosent. Måloppnåelse 2017 Resultat: 97,8 prosent. Målet er nådd. Utviklingsområde 1.3: Gi et godt tjenestetilbud til pasienter i institusjon (gruppe C1) 2) og til personer med kommunale pleie- og omsorgstjenester (gruppe C2) 3). Status pr Andel under tilsyn gruppe C1 2) > 95 prosent. (2016 = 89,3 prosent) Måloppnåelse 2017 Resultat: 93,2 prosent. Målet er ikke nådd, men resultatene er bedre enn året før. 41 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

190 190 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Status pr Andel under tilsyn gruppe C2 3) > 86 prosent. (2016 = 86 prosent) Måloppnåelse 2017 Resultat: 85,6 prosent. Målet anses nådd. Hovedmål 8 Akershus fylkeskommune skal levere gode og effektive tjenester Utviklingsområde 8.1: Levere kostnadseffektive tjenester. Status pr Netto driftsutgifter pr. prioritert person under tilsyn er < kr. (2016 = kr) Måloppnåelse 2017 Netto driftsutgifter pr. prioritert person under tilsyn er kr. 1) SIC indeks = Signifikant karies indeks. Indikatoren angir alvorligheten av behandlingskrevende hull i gruppen av barn/ungdom (f.eks. 12-åringer) som har høyest forekomst av behandlingskrevende hull 2) C1 = Eldre og uføre i institusjon 3) C2 = Personer i hjemmesykepleie Kultur, frivillighet og folkehelse Hovedmål 1: Akershus fylkeskommune skal bidra til økt verdiskaping, bærekraftig utvikling og god folkehelse Utviklingsområde 1.1: Akershus fylkeskommune skal fremme og legge til rette for et bredt spekter av kunst- og kulturvirksomhet av høy kvalitet. Status pr Mer fokuserte virkemidler innenfor kunst- og kulturfeltet, deriblant tilskudd, kompetanseutvikling og møteplasser. Måloppnåelse 2017 Gjennomgående god leveranse på kulturplanens handlingsplan for Tydeligere retning og mer fokusert virkemiddelbruk, blant annet gjennom etablering av to nye tilskuddsordninger. 42 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

191 191 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Utviklingsområde 1.2: Akershus fylkeskommune skal stimulere til utviklende og bærekraftige samarbeid. Status pr Akershus kulturforum fungerer som plattform for implementering av mål og strategier i kulturplanen, og forpliktende samarbeid utvikles her. Måloppnåelse 2017 Akershus kulturforum er utvidet med nye aktører, og det er opprettet et nytt undernettverk for publikumsutvikling. Det er etablert et nytt arbeidsutvalg bestående av kulturansvarlige i fire kommuner. Utviklingsområde 1.3: Relasjon, relevans og resonans skal være sentrale begreper for fylkeskommunens arbeid med publikum og publikumsutvikling. Status pr Det er igangsatt en rekke konkrete tiltak innenfor publikumsutvikling. Relasjon, relevans og resonans er førende begreper for fylkeskommunens satsing på unge. Måloppnåelse 2017 Det er etablert et eget nettverk for publikumsutvikling som har vært delaktig i utformingen av den nye tilskuddsordningen for PU. I forlengelse av dette er det igangsatt et arbeid med å opprette et ungdomspanel for Akershus, hvor Akershus fylkeskommune og samarbeidspartnere kan teste ut tiltak direkte overfor målgruppen. Utviklingsområde 1.4: Fysisk aktive og inkluderende - hele livet. Status pr Støttet tilretteleggingstiltak for kart, skilting og aktivitetsanlegg som motiverer til fysisk aktivitet. Måloppnåelse 2017 Utført gjennom tildeling av aktivitetsløftmidler, spillemidler, statlige friluftslivsmidler og turskiltprosjektet. Utviklingsområde 1.5: Regionale anlegg og rekreasjonsområder - i og på tvers av kommuner. Status pr prosent økning i spillemidler, jf Nye kriterier for fordeling og nytt anleggsutvalg for Akershus sørger for bedre regional anleggsutvikling. Måloppnåelse 2017 Økning fra 114 mill. kr til 127 mill. kr i tildeling fra staten fra 2016 til 2017 (12 prosent). Nye kriterier følges opp i rulleringen av handlingsprogrammet til Aktivitetsløftet. 43 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

192 192 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Utviklingsområde 1.6: Innovative og kreative - i møte med framtiden. Status pr Etablert arenaer for dialog/samarbeid mellom forskning, næring, offentlige og frivillige aktører. Måloppnåelse 2017 Flere konferanser med dette temaet ble avholdt i 2017, bl.a. med Senter for idrettsanlegg og teknologi ved NTNU. Følges opp i videre rullering av Aktivitetsløftet. Utviklingsområde 1.7: Løfte fram frivillig sektor som et satsingsområde i forhold til samfunnsutviklingen. Status pr Dokumentet «Frivillighet i Akershus - perspektiver og utfordringer» er fulgt opp. Måloppnåelse 2017 Fulgt opp i årlige samarbeidsmøter med paraplyorganisasjonene, kommunebesøk, innspillskonferanse, samt rulleringer av planer. Utviklingsområde 1.8: Sikre rammebetingelsene for frivillig sektor. Status pr Partnerskapsavtalene vurdert som virkemiddel i dialog med frivillig sektor. Måloppnåelse 2017 Evaluering av partnerskapsavtalene utsettes til 2018 og koordineres med regionreformarbeidet. Utviklingsområde 1.9: Utvikle gode møteplasser og sikre god kommunikasjon og samhandling mellom det offentlige og frivilligheten. Status pr Informasjon og kompetanseutvikling gjennom kurs/konferanser m.m. er styrket. Måloppnåelse 2017 Egen frivillighetskonferanse er avholdt i juni samt flere andre konferanser som omhandler dette tema. Utviklingsområde 1.10: Videreføre det igangsatte bygningsvernløftet. Status pr Innarbeidet Akershus Bygningsvernsenter som ressurssenter og kompetansemiljø for bygningsarv i Akershus. 44 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

193 193 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Måloppnåelse 2017 Dette arbeidet er i rute. Utviklingsområde 1.11: Støtte og underbygge kommunalt folkehelsearbeid, og bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller i Akershus. Status pr Statistikk er utarbeidet og tilgjengeliggjort. Etablerte partnerskapsavtaler er videreført. Tverrsektoriell samhandling og kompetansedeling er styrket. Gitt utviklingsmidler til, og fulgt opp gode folkehelseprosjekter som bidrar positivt til utjevning. Måloppnåelse 2017 Utarbeidelse med eget kunnskapshefte om Akershus-ungdommen er godt i gang. Utviklingsmidler er utbetalt. Kommunene følges opp gjennom kommunebesøkene. Utviklingsområde 1.12: Folkehelse. Status pr Igangsatt arbeidet med nytt strategisk dokument for folkehelse. Måloppnåelse 2017 Folkehelsestrategien er organisert gjennom ny prosessorganisering «Implementering av folkehelse i AFK». Sak besluttet i toppledergruppen juni. Hovedmål 3 Akershus fylkeskommune skal bidra til at Akershus er et foregangsfylke innen klima og miljø Utviklingsområde 3.1: Aktive forflytninger - på sykkel og til fots. Status pr Tiltaksplanen i sykkelstrategien for 2017 er gjennomført. En oppdatert tiltaksplan for 2018 er vedtatt. Måloppnåelse 2017 Godt i gang med ny organisering fra prosjekt til linje med egen koordineringsgruppe og koordinator. Tiltaksplan er vedtatt i handlingsprogram for samferdsel og Aktivitetsløftet. 45 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

194 194 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Hovedmål 5 Akershus fylkeskommune skal bidra til at veksten skjer i byer og tettsteder i tilknytning til kollektivknutepunkter Utviklingsområde 5.1: Kunst og kultur skal være viktige elementer i en helhetlig regional utvikling, og spesielt i byog tettstedsutviklingen. Status pr Det er etablert en festivalordning som bidrar til økt deltakelse og en positiv by- og tettstedsutvikling. Måloppnåelse 2017 Dette har vært et førende prinsipp for flere av tiltakene i handlingsplanen. Særlig ivaretatt i etableringen av en tilskuddsordning for festivaler og gjennom tverrfaglige bidrag til Skolestrukturprosjektet og «Urban idé». Utviklingsområde 5.2: Nærhet til aktivitetsarenaer - i byer og tettsteder. Status pr Bidratt til økt kunnskap og sikring av nærfriluftslivsområder, økt kunnskap om helsefremmende tettstedsutvikling samt støttet aktivitets- og mobilitetsfremmende tiltak i byer og tettsteder. Måloppnåelse 2017 Er fulgt opp gjennom tre konferanser samt gjennom oppfølging av handlingsprogrammet til Aktivitetsløftet. Utviklingsområde 5.3: Bruke kulturarven som ressurs i by- og tettstedsutviklingen. Status pr Etablert god oversikt over kulturminneverdiene i vekstområdene, i samarbeid med kommunene. Måloppnåelse 2017 I rute. Godt samarbeid med kommunene, men graden av måloppnåelse er avhengig av kommunenes prioriteringer. Hovedmål 7 Akershus fylkeskommune skal stimulere til et mangfoldig kultur-, idretts- og friluftsliv med bred deltakelse Utviklingsområde 7.1: Utviklingsområder som for hovedmål 1. Status pr Status pr som for hovedmål 1. Måloppnåelse 2017 Fulgt opp gjennom støtteordninger, informasjonsarbeid og samarbeid med kommunene. 46 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

195 195 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Utviklingsområde 7.2: Øke tilgjengeligheten til kulturminner gjennom tilrettelegging, synliggjøring og formidling. Status pr Gjennomført tilretteleggings-, skiltings- og DKS-prosjekter i samarbeid med frivilligheten, kommuner og andre, og gjennomført tiltak ut fra formidlingsstrategi. Måloppnåelse 2017 I rute, og dette inngår i vår formidlingsstrategi. Utviklingsområde 7.3: Styrke mangfolds- og vekstperspektivet i fylkets museer i henhold til vedtatt museumspolitikk. Status pr Samarbeidet med Akershusmuseet om oppfølging av museumspolitikken. Måloppnåelse 2017 Lagt om noe, og vil inngå som en del av museumspolitikken i regional plan for kulturminner. Hovedmål 8 Akershus fylkeskommune skal levere gode og effektive tjenester Utviklingsområde 8.1: Følge opp fylkeskommunens rolle som regional kulturminnemyndighet. Status pr Levert innspill og uttalelser til kommunale planer og byggesaker, dispensasjonsvedtak for fredete bygg/anlegg og arkeologiske registreringer med høy kvalitet og innenfor tidsfristene. Måloppnåelse 2017 Pågår hele tiden Samferdsel og transport Hovedmål 1: Akershus fylkeskommune skal bidra til økt verdiskaping, bærekraftig utvikling og god folkehelse Utviklingsområde 1.1: Utvikle transportløsninger i prioriterte vekstområder som bidrar til gange og sykling, enkle kollektivreiser og bykvalitet. Status pr Det er bygget 3,7 km gang- og sykkelvei innenfor 4 km fra skoler. Måloppnåelse 2017 Det ble bygget 0,75 km i 2017 på strekningen langs fv. 502 Bårlidalen. Flere skoleveiprosjekter ble åpnet i årsskiftet 2016/2017 og ble rapportert som ferdigstilt i 47 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

196 196 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune årsrapporten for Dette gjelder bl.a. fv. 175 Haga stasjon - Munkerudteiet (Nes) (1,3 km), fv. 178 Algarheimsveien (0,3 km i Jessheim) og fv. 120 Nordbyveien - Nordby skole (Rælingen) (1,2 km). Status pr Det er bygget 3,7 km gang- og sykkelvei totalt langs fylkesvei. Måloppnåelse 2017 Det ble bygget 0,75 km i 2017 på strekningen langs fv. 502 Bårlidalen. Flere skoleveiprosjekter ble åpnet i årsskiftet 2016/2017 og ble rapportert som ferdigstilt i årsrapporten for Dette gjelder bl.a. fv. 175 Haga stasjon - Munkerudteiet (Nes) (1,3 km), fv. 178 Algarheimsveien (0,3 km i Jessheim) og fv. 120 Nordbyveien - Nordby skole (Rælingen) (1,2 km). Status pr Saltforbruket er redusert med 5 prosent fra Måloppnåelse 2017 For sesongen har det vært en reduksjon på om lag 31 prosent. Hovedmål 3 Akershus fylkeskommune skal bidra til at Akershus er et foregangsfylke innen klima og miljø Utviklingsområde 3.1: Møte veksten med kapasitetssterk kollektivtransport. Status pr prosent vekst i kollektivtrafikken. Måloppnåelse 2017 Resultatet er 5,4 prosent vekst i kollektivtrafikken. Utviklingsområde 3.2: Utvikle et godstransportsystem som gir mer gods på sjø og jernbane og avlaster tettbygde områder for unødig tungtransport. Status pr Gøteborg-Oslo samarbeidet for å styrke jernbaneforbindelsen mot Sverige er videreført. Måloppnåelse 2017 Gøteborg-Oslo samarbeidet er videreført med jevnlige møter. I Stortingets behandling av Nasjonal transportplan ble det bedt om at «det gjennomføres en KVU/åtgärdsvalsstudie for grensekryssende gods i samarbeid mellom norske og svenske myndigheter» på jernbanestrekningen sør for Halden. Akershus fylkeskommune har meldt seg inn i String-samarbeidet for å styrke arbeidet med utviklingen av jernbanen mot Europa. 48 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

197 197 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Utviklingsområde 3.3: Stimulere til bruk av kjøretøy som er energieffektive, har lave klimautslipp, og gir lite støy og lokal luftforurensning. Status pr Utslipp fra regionbussene har ikke økt fra Andelen busser med lavutslipp har økt i Måloppnåelse 2017 Andel fornybar energi benyttet av regionbuss var 40 prosent i Dette er samme andel som i Ruter har ikke tall for andel busser med lavutslipp. Status pr Målinger av luftkvaliteten langs fylkesveiene er gjennomført. Måloppnåelse 2017 Det er nå tre målestasjoner i Akershus (Bærum, Lillestrøm og Lørenskog). I november ble det satt opp ny målestasjon på rv. 159 i Lørenskog. Status pr Luftforurensning langs fylkesveiene har ikke overskredet nasjonale mål. Måloppnåelse 2017 Nasjonale mål for NO2 og PM10 er overholdt på målestasjonene i Bærum og Lillestrøm. Ettersom målestasjonen på Lørenskog ikke har målt ett år, kan det ikke rapporteres på nasjonale mål som årsmiddel. Siden riksveinettet oftest har en større trafikkbelastning enn fylkesveinettet kan vi anta at belastningen og forurensningen fra fylkesveinettet er noe mindre, men at det følger samme trend med noe lavere luftforurensning. Det vil si at vi på fylkesveier kan anta at det ikke har vært noen overskridelser av nasjonale mål i Hovedmål 4 Akershus fylkeskommune skal sikre bedre framkommelighet og sikkerhet i trafikken Utviklingsområde 4.1: Videreutvikle et differensiert transporttilbud som gir mobilitet for alle. Status pr Utarbeidet måltall for oppnåelse av minimumstilbudet av kollektivtransport i Akershus. Etablert framdriftsplan for bestillingstransport i alle områder med lavt trafikkgrunnlag. Måloppnåelse 2017 Sak behandlet i fylkestinget Ruter skal levere plan som viser framdrift på kort og lang sikt. Ny sak legges fram våren Status pr holdeplasser oppgradert til universell utforming i AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

198 198 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Måloppnåelse holdeplasser er oppgradert til universell utforming. I tillegg er det om lag 15 holdeplasser som er oppgradert via driftskontraktene med oppgradert kantstein og dekke. Status pr Etablert et strukturert samarbeid mellom fylkeskommunens transportaktører for universell utforming av hele reisekjeden. Måloppnåelse 2017 Fylkeskommunen jobber med en strategi for å sikre god tilgjengelighet gjennom hele reisekjeden, sammen med Ruter, AKT og Statens vegvesen. Strategien skal legges fram for politisk behandling i løpet av høsten Utviklingsområde 4.2: Ivareta trafikksikkerhet i alle deler av samferdselssystemet. Status pr km fylkesvei er utbedret i forsterkningsprogrammet. Måloppnåelse 2017 I 2017 ble det forsterket ca. 6,5 km vei. Avviket skyldes at SVV har brukt tilgjengelige midler på driftsbudsjettet til forsterkninger i 2017 siden driftsmidler ikke automatisk overføres til Status pr Standarden på veielementer forbedret ved forsterkningsprogrammet. Måloppnåelse 2017 Er forbedret. I forsterkningsprosjektene utbedres primært veioverbygningen og dreneringen. I tillegg vurderes behov og mulighet for å utvide bredden på veien, skifte ut eller etablere stikkrenner og kummer. Rekkverk og kantstein/busslommer på strekningen blir også satt på nytt. Farlige sidehinder fjernes der dette kan gjøres med enkle midler. Status pr Det er utført strakstiltak etter sikkerhetsinspeksjon på 10 km av fylkesveinettet i Måloppnåelse 2017 Det er utført tiltak etter sikkerhetsinspeksjon på ca. 14,7 km av fylkesveinettet i Status pr Antall omkomne og hardt skadde i trafikken i 2017 er lavere enn i Måloppnåelse 2017 Antall drepte i Akershus hittil i år er 10 personer, hvorav 7 på fylkesveier, 1 på riksvei og 2 på kommunalveinettet. Antall hardt skadde totalt i Akershus er 60 (foreløpig tall, endelige tall er klare i mai). 50 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

199 199 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Status pr km fylkesvei er reasfaltert (dekkefornyelse). Måloppnåelse ,5 km fylkesvei er asfaltert i Utviklingsområde 4.3: Legge til rette for et drosjetilbud som sikrer trygg og forutsigbar transport når folk trenger det. Drosjetilbudet må ses i sammenheng med kollektivtilbudet. Status pr Løyveantallet i regionene er vurdert. Måloppnåelse 2017 ESA kom våren 2017 med uttalelse om at den norske løyvereguleringen på flere punkter strider mot etableringsretten. Regjeringen vil i løpet av høsten 2018 sende ut på høring forslag til mulig fjerning av behovsprøvingen og tilknytningsplikt til sentral mv. Utviklingsområde 4.4: Sikre at transportsystemet er robust i avvikssituasjoner, og redusere sårbarhet for kritiske hendelser. Status pr Alle transportetater og aktører er kjent med eksisterende beredskapsplaner for de ulike kritiske punkter som framkom under ROS analysen. Sikre at kommunene i Akershus kjenner til Statens vegvesen og Ruters beredskapsplaner. Opprette kontaktpersoner og kommunikasjonslinjer. Måloppnåelse 2017 Møter med alle kommunene i Akershus er avholdt sammen med Ruter og Statens vegvesen. Varslingslister inngår i beredskapsplanene. Før øvrig er arbeidet i rute. Utviklingsområde 4.5: Utnytte eksisterende og planlagt transportinfrastruktur. Status pr Antall innfartsparkeringsplasser ved stasjoner og knutepunkter økes med 160 plasser for bil og 480 plasser for sykkel. Måloppnåelse 2017 I 2017 ble det ferdigstilt 630 innfartsparkeringsplasser for sykkel og 26 biloppstillingsplasser. 51 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

200 200 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Hovedmål 5 Akershus fylkeskommune skal bidra til at veksten skjer i byer og tettsteder i tilknytning til kollektivknutepunkter Utviklingsområde 5.1: Utvikle et helhetlig transportsystem for hele Oslo og Akershus som bygger opp om regional struktur. Status pr Fornebubanen - finansiering og gjennomføring av forberedende planlegging er ferdig. Måloppnåelse 2017 Forhandlinger om grunneierbidrag pågår. Byggherreorganisering er etablert og kontrakt med rådgivende ingeniør er inngått. Reguleringsplanen for Lysaker stasjon ble vedtatt i Reguleringsplanen på Oslo-siden ble godkjent overlevert for videre behandling i Denne vil ikke bli sluttbehandlet før etter årsskiftet 2017/18, men dette skal ikke forsinke det videre arbeidet med forprosjektet. Beslutningsgrunnlag for vedtak om bygging forventes ferdigstilt ved årsskiftet 2018/19. Status pr Ferdig KVU/KS1 om kollektivtransport for Nedre Romerike. Måloppnåelse 2017 Utredningen er overlevert til Akershus fylkeskommune innen fristen. Fylkesutvalget fikk en orientering om utredningen Akershus fylkeskommune har bedt om uttalelser til konseptvalgutredningen om kollektivtransport på Nedre Romerike (offentlig høring). Frist for høringssvar var Det er gjennomført KS1 samtidig med høring. KS1-rapport er ferdigstilt og vil følge saken. Akershus fylkeskommune antar politisk behandling våren Status pr Bidra i kommunenes by- og tettstedsarbeider som en oppfølging av regional ATP. Måloppnåelse 2017 AFK bidrar aktivt i møter med kommunene og deltar fast med kommunene i planforum, hvor kommunene tar opp areal- og transportsaker. Det er igangsatt en prosess for å se på finansiering og ansvar knyttet til fylkesveier i områder der det skjer byutvikling Sentrale styringsorganer Hovedmål 8: Akershus fylkeskommune skal levere gode og effektive tjenester Utviklingsområde 8.1: Videreutvikle en helhetlig styringsmodell og god intern kontroll. Status pr Risikostyring er tatt i bruk som et strategisk verktøy i helhetlig styring, både i fylkesadministrasjonen og i virksomhetene. 52 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

201 201 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Måloppnåelse 2017 I 2017 er risikostyring tatt i bruk som en integrert del av fylkeskommunens helhetlige styring. Overordnet risikovurdering er gjennomført i fylkesadministrasjonen og på virksomhetsnivå. Det er vurdert, prioritert og iverksatt risikoreduserende tiltak for å sikre måloppnåelse på sentrale områder. Status pr Eierstrategiene er utarbeidet og tatt i bruk for selskaper hvor fylkeskommunen har eierinteresser. Måloppnåelse 2017 I løpet av 2017 kom vi et langt stykke på vei med å få på plass eierstrategier i de selskapene vi har vesentlige eierandeler i. Vi er ikke helt i mål med Nordasondegruppen AS og Orbit Arena AS. Når det gjelder Norasondegruppen AS er vedtakene som er gjort i de ulike kommuner og fylkesutvalg ikke helt sammenfallende. Saken til Norasondegruppen AS var oppe på nytt på eierseminar og følgende vedtak ble gjort: Eierne ønsker å jobbe videre med eierstrategien til selskapet og saken tas opp på generalforsamlingen i Orbit Arena AS gjorde vedtak der de sier at eierne vil arbeide videre med eierstrategi og legge denne fram for generalforsamlingen i AskerHus AS som AFK kjøpte seg inn i 2017 har påbegynt arbeidet med å lage sin eierstrategi. Status pr Sikre godt beslutningsgrunnlag og bidra til gode prosesser i arbeidet med regionreformen. Måloppnåelse 2017 Det er tatt i bruk en ny mal for ledernotat som skal brukes i alle typer saker for å gi beslutningstaker et godt beslutningsgrunnlag. I tillegg er det utarbeidet rutiner for arkivering av beslutningen og grunnlag for beslutning, slik at dette er gjenfinnbart. Status pr Prosjektmetodikk basert på DIFIs prosjektveiviser er implementert, og porteføljestyring tatt i bruk for digitaliseringsprosjekter. Måloppnåelse 2017 Prosjektveiviseren.no er innført i Akershus fylkeskommune. Det er gjennomført opplæring i prosjektveiviseren og i prosjekteierstyring. Porteføljestyring er tatt i bruk for digitaliseringsprosjekter. Det er etablert et porteføljeråd som foreslår prioritering av digitaliseringsinitiativ basert på objektive prioriteringskriterier der bedre brukeropplevelser er utgangpunkt. Det er også utformet rutiner for arkivering, noe som forenkler gjenfinning og gjenbruk av erfaringer i nye prosjekter. Det er fortsatt utfordringer i forhold til forankring, som er mer krevende enn forutsatt. Status pr Kontinuerlig forbedringsmetodikk, som f.eks. LEAN, er tatt i bruk for prioriterte enheter i fylkeskommunen. 53 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

202 202 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Måloppnåelse 2017 Ekstern gjennomgang av avdeling KFF er gjennomført og sak om dette lagt fram for fylkestinget. Videre er det gjennomført en intern gjennomgang av avdeling Samferdsel for å styrke dialogen og samarbeidet med Statens vegvesen Region Øst, Ruter AS og Jernbaneverket. Status pr Fylkeskommunens målstyringssystem er gjennomgått og forbedret. Måloppnåelse 2017 Arbeid med utarbeidelse av forbedret målstyringssystem sees i sammenheng med arbeid knyttet til regionreformen. Forslag til måltabeller legges fram i økonomiplan Forbedringer knyttet til aktivitetsplan er innført, og arbeid med bedre sammenheng mellom økonomiplan og regional planprosess er iverksatt. Utviklingsområde 8.2: Videreutvikling av organisasjonen gjennom digitalisering og nye arbeidsmetoder. Status pr Tilrettelagt og effektivisert arbeidsrutiner i forhold til de mulighetene oppgraderingen av lønns-, personal- og økonomisystemet gir. Måloppnåelse 2017 Ressursforvaltning på web (RPW) er tatt i bruk i hele AFK. Alle rutiner knyttet til nyansettelser, endring av stilling og opphør i Agresso er endret og implementert. Organisasjonsstruktur er bygget inn i løsningen og tatt i bruk i RPW. HR-rapporter er utsatt til Automatisk brukeradministrasjon er implementert ved at det går automatisk melding til IT ved nyansettelser/ved endring av arbeidssted og opphør, som igjen genererer brukerident og epost/utmelding av fellessystem. Overføring av brukerident fra IT til Agresso kommer i Status pr Sak/arkiv: Arbeidsprosessene har blitt gjennomgått og dokumentasjonsforpliktelser har blitt identifisert. Nye og forbedrede rutiner er tatt i bruk for de enheter som bruker elektronisk sak-/arkivløsning. Måloppnåelse 2017 Prosjekt god dokumentasjonspraksis er igangsatt. Status pr Digital dialog er primær kommunikasjonsform med innbyggere og næringsliv er tilrettelagt, gjennom KS svar ut for sikker digital forsendelse og elektroniske skjema for inngående meldinger fra eksterne brukere. Måloppnåelse 2017 Arbeidet er igangsatt. 54 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

203 203 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Utviklingsområde 8.3: Styrke AFKs rolle som arbeidsgiver. Status pr Del 2 av lederutviklingsprogrammet er gjennomført. Måloppnåelse 2017 Gjennomført for 1/3 av alle ledere i AFK. Resterende er i samråd med AVO utsatt til Status pr Seniorpolitikken er revidert og implementert. Måloppnåelse 2017 Revidert seniorpolitikk er vedtatt i administrasjonsutvalget og implementert. Status pr Ny etisk veileder er implementert. Måloppnåelse 2017 Etisk veileder er implementert. Status pr Nytt arbeidsreglement er implementert. Måloppnåelse 2017 Gjennomført. Status pr HMS/IA tiltak er iverksatt for å nå målsettingen om redusert sykefravær og økt avgangsalder. Måloppnåelse 2017 Opplæring av alle ledere med personalansvar i arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt er gjennomført. 55 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

204 204 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 8 Likestilling, lønn og arbeidstid 8.1 Nøkkeltall ansatte Ved slutten av 2017 hadde Akershus fylkeskommune ansatte og årsverk, som er en nedgang på 115 ansatte og 110,5 årsverk fra året før. Andelen kvinner i 2017 var på 62 prosent, som er det samme som i Tabell 2 Antall ansatte Ansatte pr Virksomheter Antall Antall Kjønnsfordeling personer årsverk *) Antall kvinner Antall menn Fylkesadministrasjonen , Fylkesrevisjonen 5 5,0 3 2 Fylkeskommunale skoler , hvorav pedagogisk personale , hvorav ikke-pedagogisk personale , Veiledningssentra 92 87, Tannhelsetjenesten , Totalt , *) Årsverk er lik antall personer omregnet til hele stillinger. Tabellen viser antall årsverk inkl. både fast ansatte og vikariater/engasjementer. Lærlinger er ikke inkludert. Differansen mellom antall årsverk og antall personer har sammenheng med at ikke alle ansatte har full stilling. Hovedårsaken til deltidsarbeid er familiehensyn, overgang til delvis AFP, delvis uførepensjon m.m. Deltidsstillinger i videregående skole kommer også av at enkelte lærere underviser i fag med lavt timeantall og at ikke-pedagogiske stillinger følger skoleåret med mer fri/ferie. 8.2 Lederstillinger Det er overvekt av kvinner både i toppledersjiktet og i mellomledersjiktet i fylkeskommunen. Siden 2016 har kvinneandelen økt med 2,2 prosent blant toppledere og 0,9 prosent blant mellomlederne, altså tilnærmet uendret fra året før. Begge ledersjiktene er innenfor 40/60-fordeling mellom kjønnene. Tabell 3 Lederstillinger kvinner og menn Lederstillinger - fordeling kvinner og menn Ledere Kvinner Menn Totalt Prosent kvinner Prosent menn Virksomhetsledere, rektorer og ledere i fylkesadministrasjonen Overtannleger, assisterende rektorer og avdelingsledere i skolen ,7 % 46,3 % ,7 % 41,3 % 56 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

205 205 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 8.3 Gjennomsnittslønn og likelønn Kvinners andel av menns gjennomsnittslønn totalt i fylkeskommunen er 96,7 prosent, en økning på 0,7% fra året før. Fylkeskommunen har et kontinuerlig fokus på likelønn i sine lønnsoppgjør, og er opptatt av å gi riktig lønn ved tilsetting. Tabell 4 Gjennomsnittslønn Gjennomsnittslønn Gjennomsnittslønn menn Gjennomsnittslønn kvinner Kvinners gjennomsnittslønn i prosent av menns gjennomsnittslønn 96,7 96,0 96,0 96,1 95,8 Tabell 5 Kjønnsfordeling i ulike lønnskategorier Kjønnsfordeling i ulike lønnskategorier Antall Antall Antall Prosent av Prosent av Prosent av Lønnskategori (kr) kvinner menn totalt alle kvinner alle menn alle < ,5 5,2 6, ,5 17,3 21, ,0 47,1 42, ,3 21,4 22, ,3 6,5 5, > ,4 2,4 1,8 Sum ,0 100,0 100,0 8.4 Deltidsarbeid 28,5 prosent av fylkeskommunens ansatte jobber deltid. Gjennomsnittet for fylkeskommunene er på 30 prosent og kommunesektoren totalt 51 prosent (KS Arbeidsgivermonitor 2017). Den gjennomsnittlige tilsettingsprosenten har gått ned med 0,2 prosent fra 2017 til 90,3 prosent. De aller fleste deltidsstillinger har bakgrunn i rettighetsbaserte muligheter til redusert stilling (delvis permisjon, omsorg, delvis AFP eller delvis ufør), og dette genererer også mindre deltidsstillinger og vikariater som må dekkes opp. Noe skyldes også små fag og ikke-pedagogisk ansatte i skolen som har normal arbeidsuke, men som følger skoleferiene. 57 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

206 206 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Tabell 6 Deltidsansatte Deltidsansatte Antall ansatte totalt Gjennomsnittlig stillingsprosent alle ansatte Antall ansatte på deltid Andel deltid av antall ansatte totalt Gjennomsnittlig stillingsprosent blant deltidsansatte Alle , ,5 % 66,2 Kvinner , ,8 % 68,7 Menn , ,6 % 60,0 8.5 Mangfold Bedre rekrutteringsprosesser, intervjuordning og positiv særbehandling skal fremme mangfold blant ledere og medarbeidere i Akershus fylkeskommune. Rekrutteringskurs avholdes flere ganger årlig for ledere, andre som jobber med tilsetting og tillitsvalgte. Det er innført strukturert intervju og testing for stillinger på alle nivåer i fylkeskommunen for å sikre størst mulig grad av objektiv vurdering og forhindre diskriminering på bakgrunn av kjønn, etnisitet, seksuell orientering, redusert funksjonsevne mv. Det er innført en intervjuordning for alle fylkeskommunens virksomheter der minst en kvalifisert søker med ikke-vestlig opprinnelse innkalles til intervju på ledige stillinger. Ordningen er ikke evaluert ennå. For arbeidspraksis-kandidater har Akershus fylkeskommune nå igangsatt en prøveordning (ut 2018) der vi benytter positiv særbehandling, jf. Diskriminerings- og likestillingsloven. Der arbeidsgiver ønsker det kan kandidaten tilbys fast tilsetting etter tiltaksperioden dersom det er en ledig stilling og kandidaten er kvalifisert. Om disse forutsetningene er til stede vil ikke stillingen lyses ut. 8.6 Norskopplæring Skoleåret gjennomførte fylkeskommunen norskopplæring til 20 renholdere, og ønsker å utvide tilbudet til også å gjelde tannhelsesekretærer, evt. andre grupper. Den opplæringen som er gjennomført er evaluert og har ført til bedre kommunikasjon og økt deltakelse og involvering på arbeidsplassen. 58 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

207 207 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 9 Slik er fylkeskommunen organisert I tillegg til det politiske nivået består Akershus fylkeskommune av en fylkesadministrasjon, 42 virksomheter og to fylkeskommunale foretak. Fylkesrådmannen er den øverste administrative lederen i fylkeskommunen. Fylkesadministrasjonen består av seks avdelinger og to staber. Les mer om organisering og organisasjonskart. Figur 4 Organisasjonskart 59 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

208 208 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 10 Helhetlig styring og ledelse 10.1 Utvikling av helhetlig styring De viktigste styringssignalene gis i økonomiplanen og strategidokumenter innenfor ulike områder. Styring av virksomhetene foretas gjennom tildelingsbrev til virksomhetene. I tillegg inngås det leveranseavtaler med Statens vegvesen Region øst og med Ruter AS. Avdelingene i fylkesadministrasjonen følges opp gjennom lederavtaler og aktivitetsplaner. Virksomhetene følges opp gjennom lederdialog og styringsdialog. Grunnlag for dialog hentes fra ulike undersøkelser, rapporteringer og evalueringer som allerede finnes. I 2017 er risikostyring tatt i bruk som en integrert del av fylkeskommunens helhetlige styring. Overordnet risikovurdering er gjennomført i fylkesadministrasjonen og på virksomhetsnivå. Det er vurdert, prioritert og iverksatt risikoreduserende tiltak for å sikre måloppnåelse på sentrale områder. Som et ledd i god styring, benytter Akershus fylkeskommune ulike rammeverk for å sikre forsvarlig intern kontroll. De ulike rammeverkene sees i sammenheng, og felles metodikk for de ulike områdene benyttes så langt de passer innenfor de fire områdene: Effektiv drift og pålitelig rapportering for å nå virksomhetens mål Etterlevelse av lover, regler og interne retningslinjer Helse, miljø og sikkerhet Informasjonssikkerhet 10.2 Effektiv drift og pålitelig rapportering for å nå virksomhetens mål Akershus fylkeskommune har i 2017 tilpasset aktivitetsplanene slik at de er bedre tilpasset økonomiplanens måltabeller. På denne måten sikres det bedre struktur mellom innsats og resultat og mer oversiktlig rapportering om måloppnåelse. Porteføljestyring er tatt i bruk for å prioritere digitaliseringsprosjekter som gjennomføres på riktig måte og hvor realisering av gevinst og/eller nytteverdi kan følges opp. Akershus fylkeskommune har i 2017 videreført arbeidet med å tilby flere og bedre digitale tjenester for interne og eksterne brukere. Ett eksempel på en slik tjeneste er anskaffelse av en e-handelsløsning som sikrer mer effektiv bestilling, korrekt pris på rammeavtaleprodukter og automatisering av enkelte oppgaver. Det er også utarbeidet en ny digitaliseringsstrategi for Akershus fylkeskommune med fokus på å øke den digitale modenheten, både internt og eksternt. Strategien ble behandlet på møte i fylkestinget i mars Akershus fylkeskommune har i 2017 utarbeidet ny HR strategi for perioden med fokus på utvikling og kompetanse for at fylkeskommunen skal nå sine mål. HR strategien skal legge til rette for å skape trygghet og mestringsfølelse for medarbeidere samtidig som fylkeskommunen er godt forberedt for å møte omstillings- og endringsprosesser som digitalisering og regionreform gir. 60 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

209 209 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 10.3 Etterlevelse av lover, regler og interne retningslinjer Etter at Arkivverket gjennomførte sitt tilsyn med Akershus fylkeskommunes arkiver i slutten av 2016, er prosjekt «god dokumentasjonspraksis» igangsatt for å sikre forsvarlig dokumentasjonspraksis og løpende forbedring av arbeidsprosesser. Prosjektet videreføres i 2018 og alle avdelinger og virksomheter skal være gjennomgått i løpet av året. Som en følge av denne gjennomgangen blir nye og forbedrede rutiner utviklet og tatt i bruk. AFK har iverksatt tiltak for å løse de seks påleggene som Arkivverket ga fylkeskommunen primo Arkivorganiseringen og -ansvaret er utredet og nødvendige endringer vedtatt og implementert fra Styringsdokumentasjonen vil bli ferdigstilt primo Det er iverksatt tiltak for å avvikle fylkeskommunens etterslep på kvalitetssikring av journalføring. Fylkesadministrasjonens etterslep er avviklet, mens det arbeides med tiltak for avvikling av etterslepet på videregående skoler. Fylkeskommunen har i 2017 hatt anbudsrunde for å finne en leverandør som kan oppbevare AFKs bortsettingsarkiver i henhold til kravene fra arkivverket. Avtale vil bli inngått primo 2018 og avviket lukkes. Arkivplanarbeidet er iverksatt. Arbeidet med utarbeidelse og godkjenning av kassasjons- og bevaringsbestemmelser er under planlegging. Kartlegging og utredning av langtidsbevaring av fagsystemer er gjennomført. Arbeidet med prioritering av langtidslagring etter sårbarhet er iverksatt. Fylkeskommunens etiske veileder ble revidert og ferdigstilt i Det ble avholdt en rekke «verksteder» for de ulike ledergruppene gjennom våren 2017, slik at disse kunne ta implementering av veilederen videre i egen enhet. Veilederen synliggjør bl.a. den ansattes rett til å ta opp, eller varsle om kritikkverdige forhold. Dette er i samsvar med norsk lovgivning og Akershus fylkeskommunes interne varslingsrutiner. De varslingssakene som har vært i løpet av 2016, er blitt håndtert i linjen Helse, miljø og sikkerhet Beredskap I 2016 ble det utpekt sikkerhets- og beredskapskoordinatorer ved alle virksomhetene som skal være kontaktpunkt for sikkerhets- og beredskapsarbeidet i fylkeskommunen. Arbeidet koordineres av en egen sikkerhets- og beredskapsansvarlig i fylkesadministrasjonen. Det er i 2017 utarbeidet nye retningslinjer for sikkerhets- og beredskapsarbeidet. Informasjon om rutiner, veiledninger og rapportering etter hendelser er godt tilrettelagt på ansattportalen. Arbeidet med implementering av varslings- og krisehåndteringssystemet BcomeSafe er videreført i AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

210 210 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Inkluderende arbeidsliv Akershus fylkeskommune har vært en inkluderende arbeidslivsbedrift (IA) siden Vi er i vår fjerde avtaleperiode som går fra 2014 til Et av våre satsingsområder i perioden er rettet mot unge som står utenfor arbeidslivet. I hver virksomhet skal det i perioden opprettes minst en arbeidstreningsplass spesielt rettet mot unge med behov for arbeidsrettet bistand. Det ble i 2017 opprettet 58 arbeidstreningsplasser i fylkeskommunen. For arbeidspraksis-kandidater har Akershus fylkeskommune nå igangsatt en prøveordning (ut 2018) der vi benytter positiv særbehandling, jf. diskriminerings- og likestillingsloven. Det er en forutsetning at dersom det etter tiltaksperioden er en ledig stilling og kandidaten er kvalifisert, kan kandidaten ansettes uten å lyse ut stillingen. Bakgrunnen for ikke å lyse ut stillingen, er at vi vil tilby personer, som ellers ville stått utenfor arbeidslivet, muligheten til å komme inn i fast stilling. Fylkeskommunen har som mål å redusere sykefraværet til 5 prosent innen Sykefraværet for 2017 er på 5,4 prosent, som er en nedgang fra 5,7 prosent i Nedgangen i sykefraværet tilsvarer en reduksjon på sykedager, noe som utgjør en «besparelse» på 12,8 mill. kr sammenlignet med året før. Det har i avtaleperioden vært satt i gang en rekke tiltak for å redusere fraværet i virksomhetene våre, bl.a. opplæring for alle ledere med personalansvar. Systematisk arbeid over tid viser seg å ha effekt, og Akershus fylkeskommune vil opprettholde denne satsingen i årene fremover. Arbeidet er av langsiktig karakter. Fokus på kultur og holdninger og partssammensatt arbeid er vesentlig for at vi skal lykkes. Målet er 10 prosent reduksjon i fravær i alle virksomhetene i perioden Informasjonssikkerhet Akershus fylkeskommune jobber målrettet med å sikre tilstrekkelig og god informasjonssikkerhet basert på retningslinjene som ble vedtatt i Det har i 2017 vært gjennomført kurs og samlinger med alle virksomhetene for å sikre etterlevelse av regelverket. I forbindelse med at ny personvernlovgivning trer i kraft fra , er det gjennomført forberedelsesarbeid gjennom kurs og kompetanseheving for å møte de nye utfordringene for enkelte sentrale aktører i fylkeskommunen Eierstyring i fylkeskommunen I løpet av 2017 kom vi et langt stykke på vei med etablering av eierstrategier i de selskapene vi har vesentlige eierandeler i. Vi er ikke helt i mål med Norasondegruppen AS og Orbit Arena AS. Når det gjelder Norasondegruppen AS er vedtakene som er gjort i de ulike kommuner og fylkesutvalget ikke helt sammenfallende. Saken til Norasondegruppen AS var oppe på nytt, på eierseminar og følgende vedtak ble gjort: Eierne ønsker å jobbe videre med eierstrategien til selskapet, og saken tas opp på generalforsamlingen i Orbit Arena AS gjorde et vedtak der de sier at eierne vil arbeide videre med eierstrategi og legge denne fram for generalforsamlingen i mai AskersHus AS som AFK kjøpte seg inn i 2017 har påbegynt arbeidet med å lage sin eierstrategi. 62 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

211 211 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Akershus fylkeskommune har eierinteresser i følgende virksomheter: Tabell 7 Akershus fylkeskommunes eierinteresser Akershus fylkeskommunes eierinteresser Aksjeselskap Interkommunale selskap Akershus Energi AS Vigo IKS Akershus Teknologifond AS Arba Inkludering AS Fylkeskommunale foretak AskersHus AS Fjellinjen AS AFK eiendom FKF Follo Futura AS Akershus KollektivTerminaler FKF Follo Futura Holding AS Galleri Akershus AS Samarbeid etter kommunelovens 27 Høyere Yrkesfaglig Utdanning AS Kjeller Innovasjon AS Akershus og Østfold fylkesrevisjon Nesoddparken AS Akershus og Østfold kontrollutvalgssekretariat Norasondegruppen AS Tunet IS OrbitArena AS Oslotech AS I tillegg deltar fylkeskommunen i Ruter AS Vaterland Bussterminal AS Stiftelsen Akershusmuseet Vegfinans AS Stiftelsen Akershus Teater Viken Filmsenter AS Akershus interkommunale pensjonskasse Innovasjon Norge 10.7 Kontinuerlig forbedring Ledelse og medarbeiderskap Målet med lederutviklingsprogrammet er å utvikle en felles ledelseskultur med best mulig effektiv og god ledelse. Lederutviklingsprogrammet for alle ledere i fylkeskommunen (med personal- og budsjettansvar) ble videreført i To oppfølgingsmoduler med 50 deltakere ble gjennomført. Det er foretatt en ekstern gjennomgang av avdeling Kultur, frivillighet og folkehelse i 2017 med fokus på god ressursstyring og god måloppnåelse. Videre er det gjennomført en intern gjennomgang av avdeling Samferdsel for å styrke dialogen og samarbeidet med Statens vegvesen Region Øst, Ruter AS og Jernbaneverket Profesjonelle rekrutteringsprosesser Generelt sett er det et godt søkergrunnlag både til lærerstillinger og til de fleste andre stillinger i fylkeskommunen. Akershus fylkeskommune har profesjonalisert sine rekrutteringsprosesser de siste årene for både å sikre godt kandidattilfang og at vi tilsetter den best kvalifiserte søkeren. Hensikten i en tilsettingssak er i alminnelighet å finne fram til den søkeren som etter en helhetsvurdering anses som best kvalifisert for stillingen. Ved kvalifikasjonsvurderingen må det tas utgangspunkt i de 63 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

212 212 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune kvalifikasjonskravene som er fastsatt i utlysningsteksten. Kravene som stilles må være i samsvar med kvalifikasjonsprinsippet i det offentlige, diskrimineringsreglene og eventuelle kvalifikasjonskrav i særlovgivning eller tariffavtale. De sentrale momentene det skal vurderes på er utdanning, praksis og personlig skikkethet. Rekrutteringskurs avholdes flere ganger årlig for ledere, og andre som jobber med tilsetting og tillitsvalgte. Det er innført bruk av strukturert intervju og testing for stillinger på alle nivå i fylkeskommunen, dette for å sikre størst mulig grad av objektiv vurdering. Dette gjennomføres for alle stillinger i fylkesadministrasjonen og for virksomhetsledere. Case, prøveforelesning, prøveundervisning o.l. blir også brukt for å finne fram til best egnet kandidat Informasjon og kommunikasjon Akershus fylkeskommune har som mål å ha en aktiv og brukervennlig kommunikasjon. Overordnet kommunikasjonsstrategi for Akershus fylkeskommune ble vedtatt i fylkestinget i 2016 og legges til grunn for kommunikasjonsplaner og kommunikasjonsarbeidet generelt. Strategien er et felles styringsverktøy for å bidra til god dialog og samhandling mellom fylkeskommunen, samarbeidspartnere, brukere og publikum. Fylkeskommunens nettsted en viktig informasjonskanal for våre mange og ulike målgrupper. I 2017 har det blitt gjennomført redesign og oppgraderinger av nettsiden, samt oppfølging av ansattportalen. Fylkeskommunens bruk av sosiale medier har også vært et satsingsområde, og det legges stor vekt på åpenhet og god service i kontakten med pressen. I 2017 ble det arrangert kurs i mediehåndtering for nye virksomhetsledere Universell utforming Akershus fylkeskommune har i 2017 vurdert hvordan et koordinert og helhetlig tjenestetilbud til fylkeskommunens innbyggere som er tilpasset ulike funksjonsevner og livsfaser skal ivaretas. Akershus fylkeskommune bruker betydelige beløp til investeringer og drift hvert eneste år, både innenfor skoler, veier, samferdsel, kultur og undervisningstjenester. Som et ledd i å styrke arbeidet med universell utforming ble det i 2017 opprettet koordineringsfunksjon, en administrativ nettverksgruppe og en landingsside på fylkeskommunens nettsider. Videre ble det startet opp et arbeid med en strategi for universell utforming i kollektivtransporten i samarbeid med Ruter AS, Akershus KollektivTerminaler og Statens Vegvesen, samt gjennomført en kartlegging av tilgjengeligheten i utvalgte friluftsområder i kommunene i Akershus i samarbeid med Oslofjorden Friluftsråd og kommunene. Universell utforming handler om å gi alle mennesker mulighet til å ta i bruk omgivelser, informasjon og tjenester ved hjelp av godt utformede hovedløsninger. Målet med tiltakene startet i 2017 er at universell utforming skal være en naturlig del av avdelingenes arbeid for bedre å ta hensyn til innbyggernes ulike behov og legge til rette for økt og likeverdig samfunnsdeltakelse for alle. 64 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

213 213 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 11 Kart over virksomheter og fylkesveier Kart over våre virksomheter og fylkesveier finnes i vår kartløsning. Figur 5 Kart over virksomheter og fylkesveier Kilde: Interaktivt kart, Akershus fylkeskommune 65 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

214 214 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Del 3 Resultater og aktiviteter Akershus fylkeskommune har bærekraftig utvikling som mål og vil stimulere til utviklingen av gode bomiljøer og utslippsfri transport. I 2017 la fylkeskommunen fram sin første bærekraftrapport med vekt på klima. Den systematiske satsingen på elevenes læring fortsetter. Andelen som fullførte og besto økte fra 86,0 prosent i til 86,5 prosent i Dette er det beste resultatet siden retten til videregående opplæring ble innført i Vi har gode resultater også innenfor tannhelse. Veksten i kollektivtrafikken fortsetter, og i 2017 var veksten på 5,3 prosent. Det viser at satsingen på kollektivtransport gir resultater. 66 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

215 215 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 12 Det grønne fylket Fylkeskommunen nedlegger betydelig innsats for å bidra til utvikling av attraktive byer og tettsteder og gode naturmiljøer i et Akershus i rask vekst. Fylkeskommunen har bærekraftig utvikling som mål, og vil stimulere utviklingen av gode bomiljøer og utslippsfri transport, og samtidig sikre ren natur med biologisk mangfold intakt. Dette kan fylkeskommunen gjøre som regional planlegger og utvikler, og som eier av Ruter AS, fylkesveiene, Akershus Energi AS, videregående skoler og kulturinstitusjoner. Akershus har betydelige utslipp fra transport. Det vil kreve stor innsats å utvikle et lavutslippssamfunn. Figuren under illustrerer utslippsutviklingen gjennom de siste 25 årene. Figur 6 Klimautslipp i Akershus Kilde: Civitas Målet er å redusere fylkets klimagassutslipp til 50 prosent av 1991-nivået innen Dette vil kreve redusert transportbehov og transportløsninger med lave veitrafikkutslipp. Samtidig reduseres lokal luftforurensning som ved ugunstige værforhold kan være helseskadelig. Viktige fylkeskommunale virkemidler er areal- og transportplanlegging og tilrettelegging for kollektivbruk, sykkel og gange, samt tiltak for å bidra til utfasing av bensin og diesel. 67 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

216 216 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 12.1 Klimabudsjett og bærekraftrapport med klimaregnskap Akershus fylkeskommune la for første gang fram en bærekraftrapport for fylkeskommunen i Målet var å gi en oversikt over status og utfordringer for å redusere klimagassutslippene i Akershus. Bærekraftrapporten bygger på fylkeskommunens klimaregnskap for 2016 og omfatter fylkesveier, kollektivtransport, fylkeskommunale bygg og annen fylkeskommunal virksomhet. I tillegg omtales fylkeskommunens øvrige innsats for å redusere klimagassutslipp i Akershus. Bærekraftrapporten består av tre dokumenter: Bærekraftrapporten, som gir en oversikt over status, aktiviteter og utfordringer for å redusere klimagassutslippene i Akershus. Klimaregnskap for Akershus fylkeskommune 2016, som gjør rede for utslipp av klimagasser forårsaket av fylkeskommunens aktivitet, og presenterer den totale påvirkningen som CO2- ekvivalenter. Kunnskapsgrunnlaget for et klimabudsjett, som beskriver mulige tiltak for reduksjon av klimagasser, et klimabudsjett for de foreslåtte tiltakene, og et utslippsscenario som viser hvordan fylkeskommunens utslipp kan reduseres fra 2016 til Klimaregnskapet og kunnskapsgrunnlag for et klimabudsjett ble utarbeidet av konsulentselskapet CEMAsys.com. Fylkeskommunen har valgt å gå stegvis fram ved rapportering av bærekraft for fylkeskommunal virksomhet, og denne første bærekraftrapporten fokuserer på klima. Etter hvert vil den omfatte miljøområdet generelt. Det rapporteres for fylkeskommunen som organisasjon og tjenesteleverandør, avgrenset til drift og investeringer og dokumenterte klimagassutslipp fra disse områdene. I tillegg gir rapporten en oversikt over aktiviteter og tiltak som er igangsatt eller planlagt, og som forventes å resultere i reduserte utslipp av klimagasser på sikt. Fylkeskommunens totale klimagassutslipp var ca tonn CO2-ekvivalenter i Kollektivtransport og investeringer, i hovedsak vei, står for de største utslippene, med henholdsvis tonn og tonn CO2-ekvivalenter. Fylkeskommunens utslipp utgjorde ca. 3,7 prosent av de totale klimautslippene fra Akershus i Akershus fylkeskommune har en viktig rolle som samfunnsutvikler. For å lykkes med å redusere klimagassutslipp er det nødvendig med koordinert innsats fra flere aktører. De regionale planene er i denne sammenheng av stor betydning. Våren 2018 skal regional plan for klima og energi vedtas. Her vil langsiktige mål og strategier for den regionale klima- og energipolitikken i Akershus utformes. Klimabudsjettene framover vil avhenge av vedtatte klimamål i denne planen Bærekraftig utvikling krever helhetlig planlegging Regionale planer peker ut strategisk retning, mobiliserer viktige aktører og trygger samordning for å nå felles mål for samfunnsutviklingen. Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus (RP- ATP) legges til grunn for kommunenes arealplanlegging og samferdselsmyndighetenes prioriteringer. Den skal stimulere til utvikling av byer og tettsteder rundt kollektivknutepunkt og til koordinerte transportløsninger. Den skal også bidra til å ivareta grøntarealer, naturområder og kulturlandskap, og til redusert omlegging av jordbruksareal. Planen har mål om at prosent av veksten av boliger, arbeidsplasser og handel/service i Akershus kanaliseres til «prioriterte vekstområder» som er seks regionale byer og 22 tettsteder. Høsten 2017 ble det inngått en 68 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

217 217 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune byutviklingsavtale mellom staten, Akershus fylkeskommune og Oslo kommune som styrker forpliktelsene i RP-ATP. Regional plan for handel, service og senterstruktur i Akershus er til høring våren 2018 med sikte på endelig vedtak i juni i Planen bygger opp under målene om å styrke tettstedene og konkretisere målene i RP-ATP. Også regional plan for masseforvaltning i Akershus understøtter areal- og transportplanen, ved å bidra til langsiktig tilgang på byggeråstoff, hensiktsmessige arealer for massemottak/mellomlagring og økt gjenbruk. Det er igangsatt arbeid med en kommunal veileder. I 2017 og 2018 får kommuner bistand til å kvalitetssikre planbeskrivelser og reguleringsbestemmelser relatert til masseforvaltning. Regional plan for klima og energi er til høring våren 2018 med sikte på endelig vedtak i juni. Handlingsprogram for samferdsel i Akershus understøtter RP-ATP ved å styrke kollektivtransporten, tilrettelegge for innfartsparkering og ved investeringer i, og drift av, fylkesveier og gang- og sykkelveier. I 2017 ble kollektivtilbudet styrket, bl.a. med bedre båttilbud Oslo- Nesodden i tillegg til at det ble vedtatt elektrifisert. Videre ble bompengesystemet justert. I tråd med Ruter-strategien Fossilfri 2020 arbeides det for fossilfri buss- og båttransport innen Det er igangsatt arbeid for å vurdere krav om utslippsfri drosjetrafikk i Akershus. Fylkeskommunens sykkelstrategi skal bidra til å øke sykkelandelen fra 3,5 til 8 prosent. I 2017 ble den integrert i regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv og i planens handlingsprogram for Det ble gjennomført 37 tiltak, bl.a. realisering av flere gang- og sykkelveier, sykkelhoteller og annen innfartsparkering for sykkel; dessuten motiverings- og informasjonstiltak sammen med kommuner og frivillige organisasjoner Akershus er ledende på elektrifisering av veitransporten Fylkeskommunen har fra 1990-tallet vært en pådriver for å senke klimagassutslipp fra transport. Innen utgangen av 2025 er målet at fylkets innbyggere og mest mulig av varetransporten skal ha batteri- og hydrogenelektriske kjøretøyer som attraktive, utslippsfrie alternativer. Osloregionen har fortsatt høyest elbil-tetthet i Europa, og Akershus er fortsatt fylket med flest elbiler, i underkant av ved årsskiftet. I 2017 bevilget fylkeskommunen ca. 4,2 mill. kr til 455 ladepunkter for normal- og hurtiglading. Fylkeskommunen bidrar til at Osloregionen holder posisjonen som en ledende region for utslippsfri transport, dels ved å støtte ladeinfrastruktur og hydrogenelektrisk transport, dels ved samarbeid med nordeuropeiske regioner om infrastrukturutvikling. I 2017 deltok fylkeskommunen i fem Interreg-prosjekter for omlegging til fossilfri transport, dessuten i EU-samarbeidet Regions and Cities under Horizon 2020, og i HyER (the European Association for Hydrogen, fuel cells and Electro-mobility in European Regions). Fylkeskommunen er partner i Interreg-prosjektet Scandria2Act. Prosjektet skal fremme smidig og minst mulig miljøskadelig transport og øke samhandling og konkurranseevne til deltakerregionene i Sverige, Finland, Danmark og Tyskland. Fylkeskommunen leder en arbeidspakke for å fremme distribusjon og bruk av alternative drivstoff, og utarbeidet i 2017 en statusrapport for infrastruktur og kjøretøy i den nordlige delen av Scandria-korridoren, samt en oversikt over dagens insentiver. Fylkestinget behandlet i april 2017 rullering av hydrogenstrategi for Oslo og Akershus og vedtok samtidig nytt handlingsprogram for perioden Programmet vektlegger støtte til 69 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

218 218 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune drift av infrastruktur og kjøretøyutvikling. Fylkeskommunen tok i 2016 initiativ til et hydrogennettverk for kommunal sektor, som har hatt god oppslutning i I 2017 ble det åpnet en ny hydrogenstasjon på Høvik i Bærum. Enova lanserte sitt nasjonale program for hydrogenstasjoner der tre stasjoner i hovedstadsområdet fikk støtte, to i Akershus og en i Oslo. Med de to stasjonene vil Akershus ha tilstrekkelig infrastruktur for første fase i utviklingen av hydrogenbasert transport. I tillegg til elektrisitet og hydrogen er biogass et viktig drivstoff i overgang til lavutslippssamfunnet. Biogass kan produseres i Akershus fra ulike avfallsfraksjoner. Fylkeskommunen samarbeider med Oslo, Østfold, Buskerud, Vestfold og Telemark i prosjektet Biogass Oslofjord for bedre å utnytte regional produksjon av gjødsel, slam og organisk avfall. Prosjektet publiserte to rapporter i Den ene viser at biogass produsert i regionen overoppfyller EUs bærekraftkriterier. Brukt som drivstoff reduseres transportens klimagassutslipp med 90 prosent eller mer. Den andre rapporten viser at biogassproduksjon vil gi en verdiskaping på om lag 2 mill. kr og 1,7 årsverk pr. GWh (million kilowattimer), i tillegg til vesentlig utslippsreduksjon Fortsatt satsing på grønn omlegging og innovasjon Globale miljøutfordringer krever produkter og tjenester med mindre miljøpåvirkninger. Viktig er innovasjon for smartere materialbruk og omlegging til fornybar energi. Fylkeskommunen støtter slike innovasjonsprosjekter samt klyngeutvikling på Kjeller og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). En viktig samarbeidspartner er klyngenettverket OREEC, Oslo Renewable Energy and Environment Cluster, som drifter Solenergiklyngen, et Arena-prosjekt. I 2017 startet MoZEES som forskningssenter for miljøvennlig energi (FME), med fylkeskommunen som partner. Temaet er utslippsfri transport. Også Interreg-prosjektet «The Bioeconomy Region» støttes av fylkeskommunen; dessuten klyngen Subsea Valley som bl.a. dekker Akershus og Buskerud. Klyngen har fra 2017 status som «Norwegian Centre of Expertise» innen energiteknologi Plusshus i videregående skole Høsten 2017 vedtok fylkestinget ombygging av Eikeli videregående skole og nytt tilbygg som blir fylkeskommunens første plusshus. I tillegg til klimaeffektive bygningstiltak som trekonstruksjoner og «lavkarbon-betong», installeres solceller og batteripakker for lagring av strøm. Strømoverskuddet vil gå til skolens eldre bygningsdel eller selges. Byggeprosjektet har mål om å halvere skolens klimagassutslipp. Dette skal dokumenteres ved bruk av miljøsertifiseringsverktøyet BREEAM-Nor. 70 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

219 219 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Energibruken gikk ned 2017 Samlet energibruk for fylkeskommunens eide skoler og nye Jessheim vgs (offentlig-privat samarbeid, OPS) var ca. 55,8 GWh (millioner kilowattimer) i Dette er en nedgang på 1,5 prosent fra 2016, korrigert for arealendringer og variasjon i utetemperatur. Energibruk pr. kvadratmeter oppvarmet areal er nå nede i 136 kwh. Tabell 8 Nøkkeltall om energibruk fra AFK eiendom FKF Nøkkeltall fra AFK eiendom FKF Endring Samlet energibruk i fylkeskommunalt eide skolebygg 55,8 mill. kwh 57,2 mill. kwh -2,4 % Temperaturkorrigert energibruk, samlet 59,6 mill. kwh 60,5 mill. kwh -1,5 % Temperaturkorrigert energibruk, pr. kvadratmeter 136,0 kwh 138,7 kwh -1,9 % Tabellen over viser energibruk, temperaturkorrigert energibruk og energibruk pr. oppvarmet kvadratmeter. For å sammenligne årlig energibruk korrigeres det for arealendringer og årlig variasjon i utetemperatur Energisparekontrakter gir uttelling fra 2018 Energisparekontrakt (EPC, Energy Performance Contracting) er en avtale mellom byggherre og entreprenør om garantert energibruk-reduksjon over garantiperioden, hvor innsparingen kan brukes til å finansiere tiltakene. Høsten 2015 ble energispare-potensialet vurdert for Hvam og Nes videregående skoler. Entreprenøren garanterer årlig energireduksjon på 2,67 GWh. Dette tilsvarer 43 prosent energirereduksjon for Hvam og 53 prosent for Nes. Tiltakspakkene er avtalt ferdigstilt i februar Utfasing av fossilt brensel nesten i mål Investeringene for omlegging til fossilfri energibruk i fylkeskommunens videregående skoler, er nå i sluttfasen. Ved utgangen av 2017 har ingen skoler fossilt brensel som primær varmekilde. De siste skolene med fossil olje som spisslast på kalde dager, Bjertnes videregående skole og Romerike folkehøgskole, planlegges lagt om fra Lavere klimagassutslipp fra bygningsmassen Klimagassutslipp fra stasjonær energibruk på fylkets videregående skoler lå i 2017 på 678 tonn CO2-ekvivalenter, eller 1,5 kg pr. kvadratmeter oppvarmet areal. Dette er en nedgang på 10 tonn fra 2016 og 70 tonn fra 2015, se tabell. Tabell 9 Klimagassutslipp fra videregående skoler Klimagassutslipp fra videregående skoler, CO 2 ekvivalenter Endring Endring Elektrisitet 269 tonn 275 tonn 277 tonn -2,2% -2,9% Fjernvarme 261 tonn 262 tonn 229 tonn -0,4% 14,0 % Fossil fyringsolje 147 tonn 151 tonn 242 tonn -2,6% -39,3% Utslipp totalt 678 tonn 688 tonn 748 tonn -1,5% -9,4% Utslipp totalt pr. m 2 oppvarmet areal 1,5 kg 1,6 kg 1,8 kg -6,3% -16,7% 71 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

220 220 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune I tabellen er det benyttet samme utslippsfaktorer som i fylkeskommunens klimagassregnskap for Utslipp fra bioenergi (flis, pellets, bio-olje) regnes som klimanøytralt Mot bærekraftig ressursforvaltning i Akershus Friluftslivsområder verdsettes Alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv i nærmiljøet og naturen i Akershus, hvor et bredt spekter av naturlandskap med ulike kvaliteter er ivaretatt. Utviklingsprosjektet kartlegging og verdsetting av friluftsområder i Akershus pågår fra 2015 til og med Prosjektet gir oversikt over egnede og verdifulle områder for friluftsliv. Det gjennomføres i kommunene, men ledes av fylkeskommunen. Fra 2017 er alle Akershus-kommunene med i samarbeidet. Ti kommuner er nå i sluttfasen, ni er i gjennomføringsfasen, de resterende tre er i oppstartsfasen. Gjennomføringen følger framdriftsplanen Fylkeskommunen forvalter høstbare arter av vilt og fisk Fylkeskommunen er myndighet for høstbare arter av vilt og innlandsfisk, samt for akvakultur. I 2016 startet arbeidet med regional kultiveringsbestemmelse for innlandsfisk, som vil samordne vannforvaltning og forvaltning av fiskeressursene. Ved positiv tilbakemelding fra staten tas det sikte på at bestemmelsen kan tre i kraft i Også i 2017 ble det gitt støtte til kalking av vann og vassdrag i regi av Fylkesmannen Innsats for god vannforvaltning og mot plastforurensning Regional plan for vannforvaltning er rullert og under gjennomføring. Den skal bidra til at alle typer vann har god miljøtilstand i 2021, også vannforekomster med moderat eller dårlig tilstand. Vannforekomster med utsatt frist skal nå målet i Fylkeskommunen er prosessmyndighet for fem vannområder og deltar i åtte av de elleve vannområdene med areal i fylket. Plastforurensning er et økende problem. Derfor deltar fylkeskommunen fra 2016 i Ren kystlinje, et treårig nordisk prosjekt for å redusere forurensning av plastsøppel og mikroplast. Et prioritert område er forurensning av mikroplast fra kunstgressbaner og veier, og dessuten utslipp som følger overløpsvannet fra kloakkledninger. Prosjektet har i 2017 publisert en rapport om kunstgressbaner, som vil bli fulgt opp med en konferanse i Fylkeskommunen vil følge opp med en oversikt over tilstand og bruk av kunstgressbaner for å unngå spredning av gummigranulat. I denne sammenheng vil fylkeskommunen be om at det settes miljøkrav til kunstgressbaner når «Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet» revideres i Miljøtiltak langs fylkesveiene videreføres Alle veiprosjekter har krav om en ytre miljøplan (YM-plan) med mål, vurdering av miljøvirkninger og opplegg for kvalitetskontroll. Hensyn til ytre miljø skal inngå i alle plandokumenter, inkludert kvalitets-, regulerings- og byggeplan. I planleggingen prøver man å unngå løsninger som kan gi negative konsekvenser for naturmangfold, vassdrag og landskapsbildet/nærområder samt kulturminner. I gjennomføringsfasen skal man unngå/begrense inngrep som kan skade verdifulle naturelementer. Rensedammer er et aktuelt, avbøtende tiltak for anlegg som må legges nær vassdrag, og for veidrift som fører til vannforurensning (som vaskevann fra tunneler). I de fleste prosjekter inngår støytiltak. Normalt har nye veier noe større frihetsgrad enn prosjekter knyttet til eksisterende vei. 72 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

221 221 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Fylkeskommunen har mål om å redusere veisalting og øke bruken av sandstrødde vinterveier. Veisalting skal bedre trafikksikkerheten, men er kilde til forurensning av grunn og vassdrag. Saltbruken varierer i Akershus avhengig av nedbør, luftfuktighet og temperaturvekslinger. Fra 2010 til 2017 er saltmengden redusert med ca. 35 prosent. Værforhold har ført til noe høyere saltforbruk de siste vintrene, se tabell. Driftskontraktene har krav om redusert salting ved bruk av vegvesenets SaltSMART-program. Vinterpersonell får opplæring i SaltSMART. Tabell 10 Saltforbruk Saltforbruk 2016/ / / / /13 Saltforbruk i tonn Endring fra forrige sesong -31 % 1 % 21 % -15 % 7 % Luftkvaliteten overvåkes God luftkvalitet er viktig for et godt livsmiljø. Nasjonale grenseverdier er fastsatt i forurensningsforskriften. Det er tre faste målestasjoner i Akershus, ved E18 i Bærum, Vigernes skole i Lillestrøm og på riksvei 159 i Lørenskog. Lørenskog-stasjonen ble etablert høsten Nasjonale mål for nitrogenoksid (NO2) og skadelig svevestøv (PM10) er i 2017 overholdt i Bærum og Lillestrøm. Målingene i Lørenskog har pågått for kort tid til at det kan rapporteres på nasjonale mål. 73 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

222 222 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 13 Kunnskapsfylket 13.1 Utdanning og kompetanse i Oversikt over utdanningsvirksomheter Akershus fylkeskommune er landets største skoleeier på videregående nivå. Fylkeskommunen har ansvar for 34 videregående skoler. 12 av disse er i Asker og Bærum, 7 i Follo og 15 på Romerike. Skoleåret hadde fylkeskommunen elever og ca lærere. Ved utgangen av 2017 hadde fylkeskommunen ansvar for lærlinger i bedrifter i Akershus og samarbeidet med 62 opplæringskontor som har medlemsbedrifter. I tillegg samarbeider fylkeskommunen med 598 selvstendige bedrifter. Det er ett veiledningssenter i hver av de tre regionene i Akershus. Veiledningssentrenes oppgaver omfatter pedagogisk-psykologisk tjeneste og oppfølgingstjenesten. Karrieretjenesten ved sentrene arbeider generelt på systemnivå overfor grunnskoler og videregående skoler. I tillegg tilbyr de individuell karriereveiledning for brukere i hver region. Sentrene har også ansvar for veiledning av søkere til voksenopplæring og oppfølging av lærlinger. Fylkeskommunen har ansvar for å gi opplæring til ungdom som bor i barneverns- og helseinstitusjoner. I tillegg gir fylkeskommunen opplæring til innsatte på Ila og Ullersmo fengsler. Akershus fylkeskommune eier to folkehøgskoler, Romerike folkehøgskole og Follo folkehøgskole. De har 105 elevplasser hver. Fagskolen i Oslo og Akershus ble etablert i 2014 med felles administrasjon og styre. Fagskole er et videreutdanningstilbud for fagarbeidere. I 2017 var det 344 studenter ved de fem fylkeskommunale fagskoletilbyderne. I tillegg fikk seks private fagskoletilbydere fylkeskommunalt tilskudd. Disse har tilsammen 228 studenter. Tilbudene gis i samarbeid med offentlig sektor og næringsliv Antall elever og lærlinger Oppfyllingsgraden i skolene var på 94,8 prosent, og 65 prosent av elevene gikk på studieforberedende utdanningsprogram skoleåret Tabell 11 Nøkkeltall videregående opplæring Nøkkeltall videregående opplæring (5 siste skoleår) Antall elever i videregående skoler Antall elevplasser i videregående skoler Antall ledige plasser pr Oppfyllingsgrad pr (%) 1) 94,8 93,2 94,1 92,9 94,0 Søkere med lovfestet rett tatt inn på sitt første ønske, alle trinn % 93,6 94,1 93,2 94,1 93,4 Forholdet studieforberedende / yrkesfaglige utdanningsprogram på Vg1 (%) 2) 65 / / / / / 43 1) Beregningen gjelder oppfylling totalt, alle kurs inkludert 2) Fra skoleåret blir utdanningsprogrammet medier og kommunikasjon regnet som et studieforberedende utdanningsprogram. Elever med tilrettelagt opplæring er ikke inkludert. 74 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

223 223 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Det kom to nye studieforberedende utdanningsprogram og et nytt yrkesrettet utdanningsløp i tilbudsstrukturen fra skoleåret Utdanningsprogrammet studiespesialisering med formgiving er erstattet med utdanningsprogrammet kunst, design og arkitektur. Medier og kommunikasjon er gjort om fra et yrkesfaglig utdanningsprogram til et studieforberedende utdanningsprogram. Det innebærer at elevene får studiekompetanse etter endt løp. Mediedesign er en ny yrkesfaglig variant av utdanningsprogrammet design og håndverk. Dette løpet tilsvarer den tidligere yrkesfaglige varianten av medier og kommunikasjon. Utdanningsnivået i Akershus er generelt høyt, men varierer mellom regionene. I Asker og Bærum har 51 prosent av befolkningen høyere utdanning, i Follo 38 prosent og på Romerike er det 28 prosent. Denne forskjellen gjenspeiler seg også i elevenes valg av utdanningsprogram. Mens 78 prosent i Asker og Bærum går i studieforberedende utdanningsprogram, er andelen 62 prosent i Follo og 57 prosent på Romerike. Akershus fylkeskommune har ansvaret for lærlingordningen og samarbeidet i 2017 med opplæringsbedrifter i 112 ulike lærefag. Fylkeskommunen yter tilskudd og tilbyr kompetanseheving til lærebedriftene som en del av lærlingordningen. Ved utgangen av 2017 hadde fylkeskommunen ansvar for lærlinger i bedrift i Akershus. I løpet av 2017 ble det inngått lærekontrakter med ungdom fra Akershus, og 591 akershusungdommer fikk læreplass i et annet fylke. Fylkeskommunen godkjente 399 lærekontrakter med ungdommer fra andre fylker (gjestelærlinger). Tabell 12 Nøkkeltall opplæring i bedrift Nøkkeltall opplæring i bedrift ) Nye lærlinger i Akershus Nye gjestelærlinger 1) Nye Akershus-lærlinger i andre fylker Lærlinger i bedrift )Ungdom bosatt i andre fylker som er lærling i Akershus 2) Foreløpige tall Oppfølging av virksomhetene De viktigste styringsverktøyene innenfor videregående opplæring er økonomiplan, plan for videregående opplæring og tildelingsbrevet til virksomhetene. Tildelingsbrevet konkretiserer økonomiplanens forventninger til virksomhetene innenfor aktuelle områder. I plan for videregående opplæring, følges dette opp i tre strategiske hovedmål: Flest mulig elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring i skole og bedrift Akershusopplæringen har en forbedret kvalitetssikring av opplæringen slik at alle lærer mer Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø, fritt for mobbing og krenkelser I 2017 ble det gjennomført lederdialog med alle virksomhetene. I tillegg følger regiondirektørene kontinuerlig opp virksomhetene for å bidra til gode resultater gjennom bedre prosess- og strukturkvalitet, samt stimulere til kontinuerlig utvikling og forbedring. Oppfølgingen er systematisert i et årshjul for virksomhetsoppfølging. 75 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

224 224 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Figur 7 Årshjul skoleoppfølging 76 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

225 225 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Den gode akershusopplæringen Skoleeier har utviklet et rammeverk for god kvalitet i opplæringen: Kvalitetskjennetegn på skolen som organisasjon, opplæringen og elevenes kompetanse Forventninger om pedagogisk ledelse i oppfølging av praksis En aktiv skoleeierrolle som er tydelig på hva som forventes av skolene og som gir god og systematisk faglig og pedagogisk støtte Dette er et langsiktig utviklingsarbeid, og områder som profesjonalisering og pedagogisk ledelse er viktige. Yrkesfagløftet har vært et viktig satsingsområde for oss i Akershus fylkeskommune, og det er utarbeidet en rullerende tiltaksplan, som synliggjør de prioriterte tiltakene og innsatsene vi jobber med. Fylkeskommunen har jobbet med å utarbeide et godt datagrunnlag om situasjonen i fag- og yrkesfagopplæringen, herunder arbeidslivets behov, for å kunne drive et målrettet kvalitetsutviklingsarbeid. Flere av tiltakene kommer fra tiltaksoversikten for yrkesfagløftet og noen nye er satt inn der det var behov for å spisse innsatsen. En viktig del har vært å kvalitetssikre tiltaksplanen opp imot annet planverk som økonomiplan og plan for videregående opplæring. Det har også blitt engasjert en prosjektleder for yrkesfagløftet i perioden Felles nasjonalt tilsyn i 2017 Utdanningsdirektoratet og fylkesmennene gjennomfører i perioden et felles nasjonalt tilsyn med skoler og skoleeiere. Temaet for tilsynet er «Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen», og er delt inn i tre hovedområder: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Forvaltningskompetanse (avgjørelser om særskilt tilrettelegging) Skolebasert vurdering Formålet med tilsynet er blant annet å bidra til at alle elever får et forsvarlig utbytte av opplæringen. Fylkesmannen kontrollerer om fylkeskommunen, som skoleeier, oppfyller pliktene som er pålagt i opplæringsloven med forskrifter, og at skolene følger kravene slik at elevenes rettssikkerhet ivaretas. Siden våren 2015 er det gjennomført tilsyn ved seks av fylkeskommunes videregående skoler innenfor de ulike områdene. I forbindelse med tilsyn ved en av skolene høsten 2016 ble det samtidig ført tilsyn med skoleeiers forsvarlige system på området «forvaltningskompetanse» (avgjørelser om særskilt tilrettelegging). Sammen med virksomhetene følger fylkesdirektør for videregående opplæring opp tilsynene og setter inn tiltak ved behov, for eksempel gjennom nye eller endrede rutiner, kompetanseheving, samt informasjon og drøfting i felles forum. Fylkesmannen har opplyst at felles nasjonalt tilsyn vil videreføres ytterligere et år Tilsyn - elever med behov for særskilt tilrettelegging Høsten 2017 varslet Fylkesmannen i Oslo og Akershus tilsyn med Akershus fylkeskommune. Tema for tilsynet: «Inntak av og opplæring for elever med behov for særskilt tilrettelegging i videregående opplæring». Sammen med fire utvalgte skoler på Romerike oversendte fylkesdirektøren for videregående opplæring dokumentasjon Fylkesmannen etterspurte. Foreløpig tilsynsrapport forelå i desember 2017, og den konkluderer med at Akershus fylkeskommune må 77 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

226 226 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune jobbe videre med organisering av spesialundervisning. Fylkesdirektøren hadde ingen innsigelser til den foreløpige rapporten KOSTRA-tallene viser noe økning i utgiftsnivå pr. elev For å beskrive ressursbruken ved å drive videregående opplæring kan vi benytte et nøkkeltall i KOSTRA som kalles «Korrigerte brutto driftsutgifter videregående opplæring pr. elev». Dette viser brutto driftsutgifter til videregående opplæring fratrukket utgifter til fagopplæring i arbeidslivet og voksenopplæring etter opplæringsloven. Indikatoren viser enhetskostnaden for den aktuelle tjenesten. Korrigerte brutto driftsutgifter omfatter driftsutgiftene ved fylkeskommunens egen tjenesteproduksjon pluss avskrivninger minus dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. Alle de fire fylkene viser økning i utgiftsnivået fra foregående år. Landsgjennomsnittet viser også økning. Akershus viser en økning på kr pr. elev fra 2016 til Utgiftene ligger kr under landsgjennomsnittet og lå i 2017 på kr Landsgjennomsnittet i 2017 ligger på kr Figur 8 Korrigerte brutto driftsutgifter pr. elev 13.3 Flest mulig elever og lærlinger skal fullføre og bestå Beste resultat siden 1994 på fullført og bestått Det er viktig at flest mulig av elevene og lærlingene våre fullfører og består videregående opplæring. Andelen som fullførte og besto økte fra 86,0 prosent i til 86,5 prosent i Dette er det beste resultatet siden retten til videregående opplæring ble innført i Andelen som har sluttet i løpet av skoleåret har imidlertid gått noe opp. Det var 2,8 prosent som sluttet i løpet av skoleåret. Det er få elever som oppnår yrkeskompetanse. En av utfordringene er at for mange elever velger videregående trinn 3 (Vg3) påbygg til generell studiekompetanse etter to år på yrkesfaglige 78 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

227 227 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune utdanningsprogram. Dette er et år med mye teori og i var det bare 67,3 prosent som fullførte og besto. Dette er en nedgang fra forrige skoleår hvor 70,2 prosent fullførte og besto. Tabell 13 Resultater videregående opplæring Resultater videregående opplæring Andel fullført og bestått videregående opplæring (%) 86,5 86,0 84,8 85,0 83,6 - Fullført og bestått studieforberedende utdanningsprogram 89,3 88,8 87,5 88,1 87,2 - Fullført og bestått yrkesfaglige utdanningsprogram 83,6 83,5 83,3 82,8 80,8 - Fullført og bestått påbygging til generell studiekompetanse 67,3 70,2 65,5 66,5 66,5 Andel som har avbrutt videregående opplæring i løpet av skoleåret (%) 2,8 2,7 2,7 3,1 3,3 Forskjellene mellom trinnene i andelen som fullfører og består er stor. Andelen elever på Vg1 som fullførte og bestod var relativt høy med 88,6 prosent. På Vg2 var det 87,3 prosent mens det på Vg3 kun var 83,4 prosent som fullførte og besto. I akershusskolen har vi et mål om 87 prosent fullført og bestått innen I skoleåret fullførte og besto 86,5 prosent av elevene. I de studieforberedende programmene var prosenten 89,3 og i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene 83,6. Som figuren viser er det de yrkesfaglige utdanningsprogrammene som fram til har bidratt mest til økningen i fullført og bestått. Framgangen på yrkesfag har nå jevnet seg ut. Figur 9 Andel som har fullført og bestått 79 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

228 228 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Den positive resultatutviklingen i fullført og bestått knytter seg til langsiktig satsing. Hovedtiltakene i 2017 var: Etterutdanningskurs og kompetanseheving for lærere og skoleledere innrettet mot enda bedre klasseromspraksis. Innsatsen mot utvikling av pedagogisk lederkompetanse har vært intensivert gjennom lederutviklingsprogram og prosessveiledning av ledergruppene ved enkeltskoler. Tiltak rettet inn mot bestemte utdanningsprogram og overganger. I 2017 videreførte våre skoler som tilbyr Vg3 påbygging satsingen på styrkingstiltak for elever som står i fare for å slutte, får stryk eller ikke vurdering i fag. I overgangen videregående trinn 2 (Vg2) til læreplass ble det arrangert læreplasskurs for søkere som stod uten læreplass. Alle våre videregående skoler har praktisert IKO-modellen siden høsten Det innebærer Identifisering, Kartlegging og Oppfølging av elever som av ulike årsaker står i fare for ikke å komme seg videre i utdanningsløpet. Mye tyder også på at lærernes holdninger endres som følge av IKO-arbeidet. De tar i større grad ansvar for og grep om utviklingen til elever som er IKO-identifiserte og får mange av dem på rett kjøl igjen. Tiltak som er nevnt ovenfor som styrkingen på Vg3 påbygging er et godt eksempel på at IKO-arbeidet også gir direkte effekt på fullført og bestått. Tettere på og profesjonalitet i alle ledd. Etablering av regiondirektørordning, lederopplæring og kompetanseheving av lærerne har bidratt til dette. Vi har kullansvarsskoler i alle regioner; Jessheim, Skedsmo, Vestby og Bleiker videregående skoler. Disse har et særskilt ansvar for hele kullet i sin region, inkl. å bidra sammen med NAV og oppfølgingstjenesten for å finne gode løsninger for ungdommen Rektornettverk Fylkeskommunen har innen området «Vurdering for læring» en ordning med lærende nettverk for rektorene. Formålet med rektornettverkene er å styrke god vurderingspraksis på egen skole, gjennom erfaringsdeling, refleksjon og gjensidig læring. Nettverksarbeidet har sitt utspring fra den nasjonale satsingen «Vurdering for læring». Rektornettverkene er arenaer for erfaringsdeling og spredning av god vurderingspraksis med læring som mål profesjonsfelleskap og kollektiv læring. Ordningen ble senest evaluert høsten Det er fem rektornettverk i dag, og alle skolene deltar Resultater fag- og svenneprøver Fag- og svenneprøve er sluttvurderingen for lærlinger. Det ble gjennomført fag- og svenneprøver for lærlinger i Akershus i Flest prøver ble avlagt i utdanningsprogrammene helse- og oppvekstfag, bygg- og anleggsteknikk og elektrofag. Tilsammen besto lærlinger fag-svenneprøven, 735 fikk bestått, 280 bestått meget godt, mens 112 ble vurdert til ikke bestått. 90,1 prosent fikk dermed sluttkompetanse som fagarbeider, mens 9,9 prosent strøk til prøven. Det er en nedgang i andelen ikke bestått på 0,4 prosentpoeng fra 2016 hvor 10,3 prosent strøk til prøven. 211 lærlinger avbrøt læreforholdet. 80 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

229 229 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Tabell 14 Resultater opplæring i bedrift Resultater opplæring i bedrift 2017 *) Fag og svenneprøver, bestått Fag og svenneprøver, bestått meget godt Fag og svenneprøver, ikke bestått Avbrutt opplæring *) Foreløpige tall Fravær Skoleåret innførte sentrale utdanningsmyndigheter nye regler rundt fravær i videregående skole. Dette innebærer at elever som har mer enn 10 prosent udokumentert fravær i fag, normalt ikke vil få standpunktkarakter i faget. Intensjonen med fraværsgrenen var å øke elevenes tilstedeværelse og redusere «skulk». Tabell 15 Elevenes gjennomsnittlige fravær Elevenes gjennomsnittlige fravær Dager 5,6 8,1 8,8 8,8 9,2 Timer 17,8 23,8 26,0 26,5 31,0 Totalt fravær i prosent 5,1 7,1 7,7 7,8 8,5 Elevfraværet i akershusskolen har for skoleåret blitt redusert med 28 prosent sammenlignet med forrige skoleår. Dette følger en synkende tendens de seneste skoleårene, men for dette skoleåret var det en vesentlig reduksjon i elevenes fravær i timer (-25 prosent) og dager (- 31 prosent). Elevene dokumenterte også mer enn 50 prosent av fraværet, som betyr at eleven også var flinkere til å fortelle skolen hvorfor de var borte. Skolene har videreført og styrket sitt systematiske arbeid med fraværsoppfølging, via kontaktlærers rutiner for oppfølging av fravær og bruk av IKO-modellen hvor elever med høyt fravær blir identifisert, kartlagt og fulgt tett opp. Samarbeid med andre aktører, som helse, er også viktig for å øke elevnærværet Samarbeid med kommunene Den nasjonale satsingen Ungdomstrinn i utvikling har hatt som mål å gjøre opplæringen på ungdomstrinnet mer tilpasset, praktisk og relevant. I hvert fylke er det ansatt utviklingsveiledere som skal bistå og veilede de kommunale skoleeierne med dette I Akershus har fylkeskommunen også arbeidsgiveransvaret for utviklingsveilederne og stilt kontorplasser til disposisjon. Dette for å skape økt sammenheng i det 13-årige løpet. Ungdomstrinn i utvikling ble avsluttet som prosjekt Andre viktige samarbeidsarenaer mellom fylkeskommunen og kommunene er: Samarbeid om faget Utdanningsvalg. Elevene i 9. og 10. trinn ved alle fylkets ungdomsskoler tilbys praksiskurs i utdanningsvalg - fra 2 til 6 dager fordelt på begge trinn. 81 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

230 230 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Årlige rådgiverkonferanser (inntakskonferansen) er blitt arrangert i alle regioner, spesielt i 2017 med fokus på yrkesfagløftet. Det arrangeres jevnlige nettverksdager mellom rådgivere i grunnskolene og karriereveiledere i den videregående opplæringen i alle regioner. Dette er en viktig arena for nettverksbygging og kompetanseheving Formidling til læreplass Antallet elever på Vg2 yrkesfag har vært relativt stabilt. I 2008 var det elever i Vg2 yrkesfag, mens det i 2017 var elever. Andelen av disse elevene som har søkt seg til lære er økt fra 38 til 46 prosent. Det vil si at antall Vg2-elever som søker seg til lære har økt fra 944 elever i 2008 til elever i Figur 10 Elever på Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Pr hadde 89,8 prosent av søkerne med ungdomsrett fått læreplass. Formidling til læreplass er en prosess som går gjennom hele året. Ved utgangen av 2017 hadde 90,9 prosent av søkerne fra 2017 fått læreplass. Alle gjenstående kvalifiserte søkere med ungdomsrett har fått tilbud om Vg3 fagopplæring i skole Forsterket formidling Overgangen mellom de ulike nivåene i opplæringen kan være kritisk, ikke minst gjelder det overgangen mellom yrkesfaglig Vg2 og Vg3 hvor mange elever faller fra. Det at ungdom ikke får læreplass og/eller fordi de stryker i ett eller flere fag er hovedårsaken til at ungdom ikke fullfører videregående opplæring. Alle søkere til læreplass i Akershus fylkeskommune som står uten læreplass får tilbud om læreplasskurs og kvalifiseringskurs. Disse tiltakene følger søkerne tettere opp i formidlingsperioden. Søkere som var uten plass før sommeren fikk tilbud om å delta på praktisk jobbsøkerkurs. De som fortsatt sto uten læreplass ved skolestart fikk tilbud om læreplasskurs. I dette systematiserte arbeidet med formidling og arbeid for å «tette faglige hull» hos elevene, har det vært fokus på arbeidstrening og målrettet søking på læreplass, samt fullføring av fag. 82 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

231 231 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune De som fremdeles står uten læreplass etter endt læreplasskurs får, på lik linje med andre uformidlede som ikke har fått læreplass, tilbud om alternativ (yrkesfaglig) Vg3 i skole. Både læreplasskurs og alternativ Vg3 i skole holdes på Bleiker, Vestby, Jessheim og Skedsmo videregående skoler. Det understrekes at målet hele tiden er å få elevene over i ordinær læreplass, og konvertere kontrakter til lærekontrakter. Antallet som mottar alternativ Vg3 i skole endres derfor løpende Kommunale læreplasser Et viktig tiltak i yrkesfagløftet i Akershus er å øke antallet læreplasser. Det var et mål at kommunene skal etablere 50 nye lærlingplasser i Avdeling for videregående opplæring startet høsten 2016 med å besøke hver enkelt kommune. I tillegg til læringsansvarlig og ansvarlig for HR/Personal i kommunen deltar ofte også ordfører, rådmann og kommunaldirektør for oppvekst og utdanning på møtene. Formålet er: Å motivere kommunene til å opprette flere og nye læreplasser. Hjelpe kommunene med å skaffe nok kvalifiserte søkere. Fylkeskommunen tilbyr også instruktøropplæring til de som har ansvar for å veilede lærlingene. Responsen fra kommunene på disse samarbeidsmøtene har vært meget positiv. Målet med at alle kommunene skal ha fått besøk i løpet av skoleåret er nådd. Ved utgangen av 2016 var det 321 lærekontrakter i kommunene, som er utgangspunktet for satsingen. Avdeling for videregående opplæring følger opp måltallene til kommunene høsten Tettere samarbeid med lokalt arbeidsliv I arbeidet med yrkesfagløftet har Akershus fylkeskommune etablert et forsøksprosjekt med fagråd i to utdanningsprogram, teknikk og industriell produksjon og service og samferdsel. Fagrådet er en møtearena for representanter fra lærlinger, elever, skoler, bedrifter, skoleeier og prøvenemnder. Formålet med fagråd er å utvikle relevante kvalitetsforbedrende tiltak i fag- og yrkesopplæringen. Evalueringen av forsøksprosjektet startet i desember Prosjektet «Samarbeid skole-arbeidsliv» innen bygg- og anleggsteknikk er videreført, og vi har utvidet med tilsvarende prosjekt i utdanningsprogrammene service og samferdsel og helse- og oppvekstfag. Formålet er å styrke samarbeidet mellom skole og arbeidsliv ved å lette overgangen fra skole til læreplass for elevene, å øke rekrutteringen til flere lærefag innen utdanningsprogrammet og øke søkningen til utdanningsprogrammene. Opplæringskontorene gir i denne samarbeidsavtalen læreplassgaranti til elever som er kvalifisert til å få en læreplass i utvalgte fag innen bygg- og anleggsteknikk og service og samferdsel. Hospiteringsordningen hvor faglærere og instruktører hospiterer hos hverandre, bl.a. for å styrke samarbeidet mellom skole og lokalt arbeidsliv er gjennomført med over 100 ulike hospitanter. 83 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

232 232 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 13.4 Alle skal lære mer Kompetanse for kvalitet For at elever og lærlinger skal lære mer, er kompetanseheving for skoleledere, lærere og instruktører/veiledere et sentralt innsatsområde. Høsten 2017 gjennomførte rundt 45 nye mellomledere i akershusskolen en opplæring basert på elementer fra den tidligere ekstensive mellomlederopplæringen i pedagogisk ledelse. Ledergruppeutviklingsprogram for ledergruppene på de videregående skolene i Akershus ble videreført i Ledergruppene deltar på fire dagssamlinger med temaene relasjonsbygging, elevsentrert skoleledelse, analysekompetanse og endringsledelse. Tolv mellomledere startet videreutdanning på «Rektorskolen» under den statlige ordningen «Kompetanse for kvalitet». I 2017 startet 90 lærere fra de videregående skolene i Akershus videreutdanning gjennom den statlige ordningen «Kompetanse for kvalitet». Utdanningen gir studiepoeng og økt formalkompetanse og dekkes gjennom frikjøp/stipend. 24 midlertidige tilsatte/tilsatt på vilkår fikk tildelt statlig kvalifiseringsstipend for å gjennomføre studier i praktisk-pedagogisk utdanning eller yrkesfaglærerutdanningen. Samtidig deltok 65 yrkesfaglærere i kombinert etter- og videreutdanning for yrkesfaglærere ved Høgskolen i Oslo og Akershus med studier i veiledning og relasjonskompetanse. Våren 2017 deltok om lag 70 lærere i norsk, samfunnsfag, engelsk og kroppsøving og deres ledere i tilrettelagt etterutdanning i pedagogisk bruk av IKT. Høsten 2017 deltok om lag 35 yrkesfaglærere og deres ledere på samme type etterutdanning. Det nasjonale FYR-prosjektet (Fellesfag-Yrkesretting-Relevans) ble avsluttet ved utgangen av Den videre satsingen vil konsentrere seg om kompetanseutvikling for mellomledere til å lede utviklingsprosesser generelt og det tverrfaglige samarbeidet om læring, yrkesretting og relevans ved egen skole spesielt. Fagnettverk innen de ulike programområdene og fellesfagene på tvers av skolene gjennomførte i 2017 én heldagssamling for alle lærerne i de videregående skolene. Temaene her var relevans i fagene og vurdering for læring. I tillegg legger nettverkene til rette for kortere kurs knyttet til relevant faglig oppdatering for lærerne. Rund 40 ansatte i pedagogisk-psykologisk tjeneste gjennomførte i 2017 etterutdanning innen temaene veiledning og rådgivning, og organisasjonsutvikling og endring, delfinansiert gjennom den statlige strategi for etter- og videreutdanning av pedagogisk psykologisk tjeneste. I 2017 deltok i alt 590 personer på kurs for instruktører og veiledere i bedrift. Rundt halvparten gjennomførte et grunnleggende 2-dagers kurs der det gis en innføring i hva som sikrer god kvalitet i fagopplæringen. Øvrige instruktører og faglige ledere deltok på et 1-dags påbyggingskurs knyttet til «vurdering i bedrift» eller andre aktuelle emner. 84 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

233 233 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Karakterer varierer mellom utdanningsprogram Det er viktig for fylkeskommunen å følge med på elevenes karakterutvikling. Figuren viser at det er ulik karakterutvikling på de studieforberedende og de yrkesfaglige utdanningsprogrammene skoleåret Ved de fem studieforberedende utdanningsprogrammene gikk gjennomsnittskarakteren til elevene ned fra grunnskolen til videregående skole. Ved de yrkesfaglige utdanningsprogrammene økte gjennomsnittskarakteren. Samtidig ser vi at elevene som begynner på studieforberedende utdanningsprogram har høyere karaktersnitt enn elevene som søker seg til yrkesfaglige utdanningsprogram. Figur 11 Karakterutvikling i Vg1 skoleåret I april 2017 kom rapporten «Skolebidragsindikatorer i videregående skole - Indikatorer for skolers bidrag til fullføring, gjennomføring og gjennomsnittskarakterer for skoleåret og kullet som begynte i videregående skole høsten 2012». Den er utarbeidet av NIFU på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Dette var andre året denne typen rapport ble laget, og vil for framtiden bli utarbeidet av Utdanningsdirektoratet. Indikatorene i rapporten er beregnet for tre resultatmål: Gjennomføring/forventet gjennomføring Fullføring/forventet fullføring Justerte gjennomsnittskarakterer På dette grunnlag prøver man å måle den enkelte skoles bidrag til elevenes og lærlingenes læringsutbytte og progresjon i utdanningsløpet. Det er tatt høyde for ulikheter i elevens bakgrunn. Gjennom denne rapporten får skoleeiere og skoleledere presentert et tallmateriale som gir kunnskap om skolens bidrag til elevenes resultater når elevgrunnlaget er tatt hensyn til. 85 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

234 234 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Eksamen for elever og privatister I Akershus fylkeskommune var elever og privatister meldt opp til eksamen skoleåret Av disse var privatisteksamener. Antall privatisteksamener økte med ca. 500 oppmeldinger fra forrige skoleår. Eksamensoppmeldingene fordelte seg med eksamener på høsten og eksamener på våren. Det ble satt eksamenskarakterer. Av disse fikk 5,8 prosent strykkarakter oppmeldte kandidater møtte ikke til eksamen. Her er det stor forskjell på elever og privatister. Mens 2,2 prosent av elevene ikke møtte til eksamen, var det 22,2 prosent av privatistene som ikke møtte. Det var en høyere andel som ikke møtte til muntlig enn til skriftlig eksamen. Våren 2017 ble 84 prosent av skriftlige eksamener levert digitalt. Dette var en økning fra 75 prosent året før. Det er et mål at flest mulig av skriftlig eksamen skal leveres digitalt Alternative læringsarenaer Forsering av fag Akershus fylkeskommune legger til rette for at noen elever kan få opplæring på et høyere nivå enn hva de går på. Ungdomsskoleelever kan ta fag på videregående, og elever på videregående skole kan ta fag på universitet/høyskoler. De fleste av disse elevene forserer fagene matematikk og engelsk. I forserte 260 elever fag fra grunnskolen til videregående opplæring. Noen elever forserer i flere fag, og disse elevene tok 270 fag, primært innen matematikk og engelsk. 15 elever i akershusskolen startet på forseringstilbudet som tilbys i matematikk ved Universitetet i Oslo høsten De som fullfører får jevnt over gode resultater. Mulighet for å ta deler av opplæringen i utlandet Skolene gjennomfører internasjonale samarbeidsprosjekter i alle 13 utdanningsprogram. Det er ulike former for samarbeid, bl.a. gjensidige elevutvekslinger med skoler i utlandet, utplasseringer for elever i yrkesfag, studieturer med fokus på fremmedspråk og ulike former for prosjektsamarbeid. Tre skoler administrerer årsopphold i utlandet for elever i studieforberedende, helse- og oppvekstfag og naturbruk. Akershus fylkeskommune fikk for tredje gang innvilget søknad om ansattmobilitet gjennom EUs utdanningsprogram (Erasmus+). 33 lærere fra 11 skoler får midler til studieopphold i Europa gjennom kurs, jobbskygging/hospitering i perioden skoler mottok også lærerassistenter i 2017 gjennom Erasmus+ programmet. 60 lærlinger i 19 forskjellige fag har blitt formidlet til Belgia, England, Frankrike, Hellas, Irland, Italia, Polen, Portugal, Spania, Tyskland og Østerrike. 51 utplasseringer varte i gjennomsnitt 13 uker. 9 lærlinger benyttet det nye tilbudet med 6 ukers utplassering. Alle utplasseringene omfattet både språkkurs og arbeidspraksis i bedrift og ble finansiert gjennom Erasmus+. 86 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

235 235 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Vekslingsmodellen Akershus fylkeskommune deltar i den nasjonale utprøvingen av vekslingsmodellen i perioden I vekslingsmodellen skjer opplæringen både i skole og bedrift, og programfagene foregår hovedsakelig i bedrift. Bjørkelangen videregående skole har i samarbeid med Aurskog- Høland, Fet og Sørum kommune utviklet en vekslingsmodell innen helsearbeiderfaget og barne- og ungdomsarbeiderfaget. Utprøvingen blei avsluttet i september, og av de ti som ble meldt opp til fagprøve fikk fire lærlinger bestått og seks lærlinger bestått meget godt på fagprøven. Utprøvingen nådde sine målsettinger som er to-delt. For det første å få økt rekruttering til fagopplæring innen helse- og oppvekstfagene. For det andre å videreutvikle samarbeidet mellom skole og bedrift. Sluttrapport for utprøvingen blei levert til Utdanningsdirektoratet i oktober Lærekandidatordningen Lærekandidatordningen innebærer et grunnkompetanseløp der lærekandidaten tegner en opplæringskontrakt og får opplæring i bedrift med sikte på en mindre omfattende prøve enn fageller svenneprøve. Det ble inngått 60 nye opplæringskontrakter i Ved utgangen av året var det 116 løpende opplæringskontrakter. 24 akershuskandidater hadde løpende kontrakt i Østfold, Oslo, Buskerud, Hedmark, Aust-Agder, Nordland eller Oppland. De fleste lærekandidatene i Akershus har tegnet kontrakt innen utdanningsprogrammene service og samferdsel, restaurant- og matfag og bygg- og anleggsteknikk. Fordelt på lærefag tegnes det flest opplæringskontrakter i salgsfaget, institusjonskokkfaget og barne- og ungdomsarbeiderfaget. En NIFU-undersøkelse viste i 2014 at over 70 prosent av lærekandidatene i Akershus var i jobb ett til tre år etter bestått kompetanseprøve, mot kun 45 prosent av elevene i tilrettelagt opplæring som avsluttet grunnkompetanseløpet i skolen. På bakgrunn av disse funnene og mangeårig satsing på lærekandidatordningen, vil Akershus fylkeskommune tilrettelegge for at enda flere elever med grunnkompetanse som mål for opplæringen, får avslutte opplæringen i bedrift som lærekandidat. I strategiplanen for yrkesfagløftet er ett av delmålene at flere elever med behov for grunnkompetanseløp går inn i lærekandidatordningen. Skole på byggeplass Skole på byggeplass er et samarbeid mellom Akershus fylkeskommune og Veidekke entreprenør AS. Målgruppen er ungdom mellom 18 og 25 år, som har droppet ut av skolen og står utenfor arbeidslivet. Skoleåret startet 16 elever. 9 av disse fortsatte i lære etter endt skoleår. To ungdommer som var i siste halvdel av læretiden sin har tatt opp igjen fag som de hadde stryk i og bestått. Disse er da klar til å melde seg opp til fagprøven når de er ferdig med læretiden. Skoleåret startet 15 elever i ordningen Skole på byggeplass. Ved utgangen av 2017 var 14 ungdommer fortsatt i tilbudet. De som manglet matematikk, naturfag og programfag/tverrfaglig eksamen fra Vg1 har til sammen fullført 50 privatisteksamener. Alle er nå ute i en 10 ukers praksisperioder der de tar yrkesfaglig fordypning. 87 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

236 236 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 13.5 Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø Alle elever og lærlinger i Akershus skal ha et læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser. Vi skal jobbe systematisk og kontinuerlig for å forebyggende uønsket adferd og for å sikre alle elever og lærlinger et trygt og godt lærings- og arbeidsmiljø. Satsning på skolehelsetjenesten og miljøarbeidere ved samtlige videregående skoler i Akershus er viktig tiltak for å aktivt forebygge frafall i videregående opplæring. Satsingene skal styrke og følge opp øvrige tiltak skolen igangsetter for å ivareta miljøet, opplæringen og trivselen for den enkelte elev. I tillegg bidrar både skolehelsetjenesten og miljøarbeidere til å forebygge frafall og til å styrke elevenes psykiske helse ved å være et lavterskeltilbud for ungdom, der ungdom er og når de trenger det Elev- og lærlingundersøkelsen Utdanningsdirektoratet gjennomfører årlig elev- og lærlingundersøkelsene for å kartlegge elevenes og lærlingenes trivsel og læringsmiljø. Elevundersøkelsen er obligatorisk for elever på Vg1. Svarprosenten på de videregående skolene i Akershus høsten 2017 var 87,8 prosent. Lærlingundersøkelsen skal også gjennomføres årlig. Undersøkelsen sendes til de som har vært mer enn 11 måneder i lære, og svarprosenten høsten 2017 var 44 prosent. Svaralternativene i undersøkelsene er presentert på en skala fra 1 til 5, hvor 1 er mest negativt og 5 er mest positivt. Indikatorene i undersøkelsene som blir presentert her blir gjengitt som et snitt på disse skalaene. Figur 12 Elevundersøkelsen Svarskalaen går fra 5 = mest positivt, til 1 = mest negativt Resultatene fra elevundersøkelsen høsten 2017 viser at for alle indikatorene er skåren lik eller høyere enn foregående år. Særlig Læringskultur og Vurdering for læring har hatt en positiv utvikling det siste året. 88 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

237 237 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Figur 13 Lærlingundersøkelsen Svarskalaen går fra 5 = mest positivt, til 1 = mest negativt Oppfattede muligheter (som går på om lærlingen tror det blir lett å få jobb etter endt læretid) og skolen som forberedelse (som går på hvordan skolen forberedte eleven på læretiden) holder seg på samme nivå som de to foregående undersøkelsene. Noen færre lærlinger sier at de ikke har halvårssamtaler i bedriften sammenlignet med forrige år, men det er fortsatt et flertall som mener at denne lovpålagte samtalen ikke gjennomføres i henhold til regelverket. Samtalen er ment å være et forum som skal gi lærlingene mulighet til vise hva og hvordan han/hun skal lære i faget Læringsmiljø Akershus fylkeskommune har siden 2008 styrket skolehelsetjenesten ved samtlige videregående skoler i fylket. Økt tilgang på helsesøstre ved 33 av 34 videregående skoler er et viktig forebyggende tiltak i skolens arbeid med å fremme elevenes helse, trivsel og læring. Totalt har elevene ved 26 av 34 videregående skoler skolehelsetjeneste med åpen dør, minimum fire dager pr. uke. Samtlige skoler, bortsett fra Kjelle og Holmen videregående skoler, har tilbud om skolehelsetjeneste minimum tre dager pr. uke. Tilbakemeldinger fra helsesøster og fylkeselevrådet viser at elevene benytter tjenesten aktivt. Miljøarbeidere har en viktig rolle inn mot skolenes arbeid knyttet til fravær og frafall, samt i skolens forebyggende arbeid knyttet til elevenes helse, trivsel og læringsmiljø. Samtlige skoler i Akershus har tilsatt miljøarbeider i hel stilling. Satsingen som ble etablert i 2015, følges opp av administrasjonen ved at det gjennomføres kompetansegivende nettverkssamlinger for miljøarbeidere to ganger i året. På samlingene behandles bl.a. tema vedrørende system og lovforståelse knyttet til kapittel 9A i opplæringsloven. I tillegg belyses relevante problemstillinger for samtlige skoler som f.eks. økt relasjonskompetanse, forebygging av frafall, mobbing, kriminalitet og rus. På en skala fra 1 til 5, svarer 4,1 at de har en positiv relasjon til lærer og medelever i elevundersøkelsen høsten Dette er samme snitt som høsten AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

238 238 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Lavterskeltilbud vedrørende psykisk helse og rus Det er opprettet lavterskeltilbud ved alle regioner i Akershus, for å ivareta ungdom med særlige utfordringer knyttet til psykisk helse og rus. Lavterskeltilbudet skal gi en skjermet opplæring på videregående nivå. Lavterskeltilbudene administreres for regionene henholdsvis ved Lillestrøm, Nesbru og Ski videregående skoler. Opplæringen skjer i små grupper. Fylkesrådmannen har beregnet aktiviteten til å utgjøre 3,5 årsverk, med en årlig kostnadsramme på 2,5 mill. kr når tilbudene er i full drift Mobbing Akershus fylkeskommune har nulltoleranse for mobbing. Imidlertid har andelen som sier de er blitt mobbet 2-3 ganger i uken eller oftere gått opp de siste årene. Figur 14 Elevundersøkelsen - mobbing Utdanningsdirektoratet har endret spørsmålet om mobbing i elevundersøkelsen i gjennomføringen høsten Utdanningsdirektoratet forventet derfor en økning i mobbeandelen mellom og Figur 15 Lærlingundersøkelsen - mobbing 90 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

239 239 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Fylkeselevrådet Fylkeselevrådet ble opprettet i 2012 av fylkestinget og fungerer som et rådgivende organ for fylkesadministrasjon og politikere, samtidig som det er et fellesorgan for elevrådene. Rådet er sammensatt av elever fra de videregående skolene og seks representanter for lærlingene, til sammen 46 representanter. Fylkeselevrådet vedtok i 2017 bl.a. å jobbe med å styrke skolehelsetjenesten og skolemiljøet, å bedre kollektivtilbudet, å styrke læretiden og å forbedre fraværsgrensen. 91 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

240 240 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 14 Transportfylket 14.1 Veksten i kollektivtrafikken fortsetter Ruter AS har ansvaret for kollektivtrafikken i Akershus og Oslo på vegne av Akershus fylkeskommune og Oslo kommune. Ruter kan vise til totalt 371 millioner reiser i Oslo og Akershus i I Akershus har det vært en vekst i antall påstigninger på 5,3 prosent i Dette er en vesentlig økning og kan ses i sammenheng med styrking av busstilbudet i regionen ved ruteendringer i januar og april, samt ruteendring og innføring av nytt trafikant-betalingssystem i bomringen fra oktober. Ca. 59 millioner reiser ble foretatt med regionbuss i Akershus. Dette tilsvarer en vekst på 9 prosent fra I tillegg ble nesten 4 millioner reiser foretatt med båt og ca. 30 millioner reiser ble foretatt med tog. Dette utgjorde totalt 93 millioner reiser i Akershus i Selv om veksten i 2017 har vært svært god, viser utviklingen i markedsandeler en nedgang. Økte tilskudd til drift og investeringer i kollektivtrafikken er en viktig forutsetning for å lykkes, men vel så viktig er det at arealutvikling, fremkommelighetstiltak, bilrestriktive tiltak og infrastrukturutvikling ses i sammenheng med kollektivtrafikken. Tilbudsforbedringer alene er ikke nok for å nå målene. Tabell 16 Nøkkeltall kollektivtransport Nøkkeltall kollektivtransport Påstigende passasjerer regionbuss i Akershus (mill.) 58,7 53,8 49,1 48,6 48,0 Påstigende passasjerer båt i Akershus (mill.) 3,7 3,8 3,7 3,5 3,4 Påstigende passasjerer tog i Akershus (mill.) 30,5 30,7 30,4 28,0 26,2 Sum kollektivreiser (mill.) 92,9 88,3 83,2 80,1 77,6 Kollektivtrafikkens markedsandel (%) Vognkilometer for bussruter (mill.) Drosjeløyver (antall) Reserveløyver (antall) Brukere med TT-transport pr (antall) Elever med skoleskyss (antall) 1) Ferdigstilte gang- og sykkelveier langs fylkesvei (km) 2) 0,8 7,2 11,4 6,3 2,1 1) Tallet inkluderer elever både i grunnskoler og videregående skoler som fylkeskommunen har ansvar for. 2) Omfatter også fortausløsninger. Gang- og sykkelveiene innrapporteres det året hele strekningen er ferdigstilt, slik at tallet representerer ikke nødvendigvis ressursinnsatsen det aktuelle året. Antall passasjerer i kollektivtransporten i Akershus og mellom Oslo og Akershus har økt totalt med 77 prosent siden Biltrafikken i Akershus har i samme periode økt med 12 prosent, og befolkningen med 19 prosent. Figuren illustrerer relativ utvikling i befolkning, biltrafikk, passasjerer på kollektivtransport (regionbuss, båt, tog og flytog) samt vognkilometer fra år 2000 til Vognkilometer er summen av antall kilometer kjørt i rute. 92 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

241 241 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Figur 16 Trafikkutvikling i akershus Kilde: Ruter AS Indeksår 2007 = 100. Grunnen til at kurve for «Passasjerer kollektivtransport» er stiplet mellom år 2011 og 2012 er at NSB endret sin metode for beregning av trafikktall fra og med Historiske tall vil ikke bli justert. Rapporterte trafikktall for 2012 for NSB ble da justert fra 21,7 millioner til 24,4 millioner påstigninger. Kollektivtrafikkens markedsandel av den motoriserte trafikken i Oslo og Akershus samlet var på 36 prosent i Dette var en nedgang på ett prosentpoeng fra I Akershus var andelen på 23 prosent, noe som også tilsvarer en nedgang ett prosentpoeng. Det har vært en nedgang i Follo, på Øvre Romerike og i Asker og Bærum. På Nedre Romerike var det ingen endring i markedsandelen. Nedgangen i markedsandelen for kollektivtrafikk har sammenheng med økt bilbruk, men det er vanskelig å stadfeste akkurat hva som forårsaker økningen. Tabell 17 Markedsandeler Markedsandeler (%) Markedsandel totalt Markedsandel Oslo Markedsandel Akershus Markedsandel Follo Markedsandel Asker og Bærum Markedsandel Nedre Romerike Markedsandel Øvre Romerike Kilde: Ruter AS 93 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

242 242 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Det er statistisk usikkerhet knyttet til både markedsandelene og øvrig statistikk. Figurene og tabellene er basert på ulike datakilder, og man kan derfor ikke sammenligne tabellen over markedsandeler med figuren som viser trafikkutviklingen Kundene er tilfredse med kollektivtilbudet 60 prosent av innbyggerne i Akershus var fornøyd eller meget fornøyd med kollektivtilbudet i Resultatet viser en økning fra 58 prosent i Tilfredshet med siste reise måles også. I Akershus var kundetilfredsheten om bord på 98 prosent i 2017, mot 99 prosent i Infrastrukturen utvikles I februar 2017 vedtok fylkestinget bymiljøavtalen mellom Akershus fylkeskommune, Oslo kommune og staten. Gjennom denne avtalen forplikter staten seg til å bidra med 50 prosent finansiering til Fornebubanen. Bymiljøavtalen skal være et virkemiddel for å nå målet i klimaforliket om at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykling og gange (nullvekstmålet). Oslopakke 3 inngår i bymiljøavtalen. Reguleringsplan for Fornebubanen i Bærum, fra Fornebu senter til Lysaker, ble vedtatt i Reguleringsplanen for Lysaker stasjon ble vedtatt i Reguleringsplanen på Oslo-siden ble godkjent overlevert for videre behandling i Denne vil ikke bli sluttbehandlet før etter årsskiftet 2017/18, men dette vil ikke forsinke det videre arbeidet med forprosjektet. Avtalen som regulerer samarbeidet mellom Akershus fylkeskommune og Oslo kommune ble politisk behandlet og vedtatt i Oslo kommune i I henhold til avtalen påtar Oslo kommune seg å være byggherre for det videre arbeidet. Oslo kommune opprettet en særskilt Fornebubaneetat til dette formålet ved årsskifte 2016/17, og arbeidet med forprosjektet ble påbegynt i regi av innleid personell fra Sporveien. Ny etatsdirektør tiltrådde i juni. Arbeidet med forprosjektet skjer i henhold til fremdriftsplanen for prosjektet og er planlagt ferdigstilt til sommeren Ruter fikk i 2016 oppdrag om å utarbeide en konseptvalgutredning (KVU) for kollektivbetjening på Nedre Romerike. Utredningen vurderer ulike konsepter for kollektivbetjening for området som er definert som «særlig innsatsområde for økt by og næringsutvikling på Nedre Romerike» i regional plan for areal- og transport i Oslo og Akershus. Utredningen ble overlevert fra Ruter til Akershus fylkeskommune Akershus fylkeskommune sendte konseptvalgutredningen på høring med frist for høringssvar i desember Parallelt med høringen er KVU en underlagt en ekstern kvalitetssikring (KS1) som også ble ferdigstilt i løpet av Konseptvalgutredningen vil etter planen bli lagt fram for politisk behandling våren Skoleskyss Akershus fylkeskommune har ansvar for skyss av ca grunnskoleelever og ca elever i videregående skole. Akershus er det fylket i landet med flest skyssberettigede elever. Retten til skoleskyss administreres og organiseres av Ruter. Fylkeskommunens totale kostnad til skoleskyss utgjorde i 2017 ca. 330 mill. kr, inkludert spesialskyss med minibuss/drosje hvor det både transporteres elever med nedsatt funksjonsevne og elever som mangler et ordinært kollektivtilbud. 94 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

243 243 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 14.3 Transporttjeneste for funksjonshemmede (TT-ordningen) TT-ordningen skal bidra til at funksjonshemmede som bor i Akershus har et transporttilbud. Ordningen hadde brukere pr. desember 2017, med en totalkostnad på 52,9 mill. kr. Ordningen er en drosjebasert individuell dør-til-dør-tjeneste og er en del av kollektivtilbudet i fylket. Brukerne er en sammensatt gruppe med forskjellige funksjonsnedsettelser og ulike behov for transport. Ca. 60 prosent av TT-brukerne i Akershus er 75 år eller eldre. Behovet for TT-transport påvirkes derfor av vekst i eldrebefolkningen Innfartsparkering som en del av kollektivtransporten Akershus fylkeskommune samarbeider med Jernbaneverket, Ruter, Sporveien, Oslo kommune og Statens vegvesen om utbygging av innfartsparkeringstilbudet for bil og sykkel i Akershus. En felles strategi for innfartsparkering i Akershus og Oslo ble vedtatt av fylkestinget i Akershus fylkeskommune har det overordnede koordineringsansvaret for videre utbygging. Mange steder er også kommunene involvert i arbeidet. I 2017 ble det ferdigstilt 630 plasser for sykkel og 26 biloppstillingsplasser. Våren 2017 ble to sykkelhotell i henholdsvis Sandvika og Lillestrøm ferdigstilt, som vil gi en betraktelig økning i tilgjengelige sykkelplasser ved to viktige knutepunkt Drosjetilbudet I Akershus var det i 2017 totalt 639 drosjeløyver og 94 reserveløyver. Samtlige løyvehavere har tilknytningsplikt til en av fylkets åtte drosjesentraler. Drosjeløyver er behovsprøvd, og fylkeskommunen fastsetter antallet drosjeløyver i fylket. Oslo og Akershus er et felles kjøreområde, det vil si at drosjene kan ta turer i hele området. I 2017 behandlet fylkeskommunen ca. 600 søknader om drosjeløyve inkludert ansiennitetsberegning mv. Tabell 18 Drosjesentraler og løyver Drosjesentral og antall løyver Ordinære løyver 2017 Reserveløyver 2017 Ordinære løyver 2016 Reserveløyver 2016 Asker og Bærum Taxi Teletaxi Asker og Bærum (0-TAXI) Ski Taxi Follo Taxi Nedre Romerike Taxi Taxi 3 Romerike Aurskog-Høland og Sørum Taxi Øvre Romerike Taxi Totalt i Akershus AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

244 244 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 14.6 Utvikling av fylkesveinettet Akershus fylkeskommune har ansvar for planlegging, forvaltning, utbygging, drift og vedlikehold av km fylkesvei. Statens vegvesen Region øst er veiadministrasjon for fylkeskommunen i fylkesveisaker og utfører oppgavene. Tabellen under viser nøkkeltall for veisektoren i Akershus. Tabell 19 Nøkkeltall for veisektoren Nøkkeltall samferdsel Fylkesveier (km) 1825,2 1826,0 1825,1 1819,7 1816,0 Gang og sykkelveier langs fylkesvei (km) *) 261,7 252,3 242,1 234,6 226,0 Riksveier (km) 429,2 429,2 426,2 416,6 413,0 Gang og sykkelveier langs europaveier og riksveier (km) 71,4 69,9 71,7 69,7 68,0 Km fylkesvei med grusdekke 78,5 79,0 79,0 n/a n/a Antall omkomne i trafikken Antall skadde fotgjengere og syklister *) Tallene er fra Norsk vegdatabank og har etterslep i registreringen i forhold til hva som faktisk er bygget i Vi tetter hull og forsterker veiene Det rutinemessige drifts- og vedlikeholdsarbeidet i Akershus er konkurranseutsatt og gjennomføres ved drifts- og vedlikeholdskontrakter med private entreprenører. Entreprenøren har ansvar for utførelse, kvalitetssikring, oppfølging og dokumentasjon av tiltak som er nødvendig for å overholde kontraktens krav, samt å dokumentere resultatene. Større vedlikeholdstiltak bestilles som tilleggsarbeider i driftskontraktene, som egne kontrakter eller eventuelt via rammeavtaler. Av totalt 461,3 mill. kr i regnskapsførte drifts- og vedlikeholdsmidler gikk 244,7 mill. kr til driftskontrakter. Dekkelegging utgjør den største andelen av vedlikeholdsbudsjettet. Tabell 20 Dekkefornyelse Km dekkefornyelse Asfaltert km fylkesvei 189,6 135,9 167,9 183,1 168,0 Asfaltert km gangvei 19,8 17,6 7,5 4,8 12,5 Akershus har som andre fylker utfordringer knyttet til vedlikeholdsetterslep på fylkesveinettet. Ved overtakelsen av tidligere riksveier i 2010 ble fylkeskommunen den største veieieren i Akershus. I Handlingsprogram for samferdsel i Akershus omtales innhenting av etterslep på fylkesveiene. Det er noen ganger vanskelig å skille mellom ordinært vedlikehold og investeringer som også bidrar til etterslepsinnhenting. Vedlikeholdsetterslepet er kartlagt, og det arbeides kontinuerlig med å finne de beste løsningene for å bedre standarden på fylkesveiene. Akershus fylkeskommune har bevilget betydelige midler de siste årene til innhenting av etterslep og Statens vegvesen har en strategi for hvilken type etterslep det er mest kritisk å få utbedret først. Dekkelegging, rekkverksutbedring og forsterkning er prioritert hittil. I tillegg jobbes det med planer for større rehabiliteringstiltak på tunneler og bruer. Vegvesenet har utarbeidet en modell for å beregne hvor mye av etterslepet som er innhentet. Statens vegvesen 96 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

245 245 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune anslår at om lag 26 prosent av vedlikeholdsetterslepet i Akershus er innhentet i perioden fra 2010 til og med Tall for 2017 foreligger ikke før i juni Vi tilrettelegger for gående og syklende i Akershus Ett prosjekt, 750 meter fortau på fylkesvei. 502 Bårlidalen i Eidsvoll kommune, ble ferdigstilt i Flere gang- og sykkelveiprosjekter ble startet i 2017, med fullføring i 2018 og Innhenting av vedlikeholdsetterslepet på gang- og sykkelveiene har vært et prioritert område i Det ble i 2017 reasfaltert 19,8 km gang- og sykkelvei i Akershus, noe som er 2 km mer enn i Utbygging av gang- og sykkelveier i tilknytning til skolene i Akershus er viktige tiltak for å oppnå bedre sikkerhet og framkommelighet for skoleelevene og andre trafikantgrupper som ferdes til fots eller på sykkel. Rapporten «Trygging av skoleveier i Akershus» ble oppdatert i Med utgangspunkt i denne er det utarbeidet en plan for hvordan skoleveiene med høyest prioritet kan trygges i løpet av 10 år. Ved utgangen av 2017 er 50 av strekningene i skoleveirapporten fra 2012 bygget eller prioritert i handlingsprogrammet for for fylkesvei. Andelene som syklet og gikk var på henholdsvis 4 prosent og 16 prosent i Disse andelene har vært relativt stabile de siste 10 årene, men gangeandelen hadde en «topp» i 2011 på 19 prosent. Siden 2011 har kollektivandelen økt noe, samtidig som gangeandelen ble redusert. Dette er likevel marginale endringer som ikke nødvendigvis viser en trend, men kan skyldes statistiske avvik og ulike forhold som påvirket resultatene på de dagene målingene ble gjort Trafikksikkerhet Fylkeskommunen arbeider for at ingen skal bli drept eller hardt skadd i trafikken. Handlingsplan for trafikksikkerhet er en del av dette arbeidet. Planen som ble vedtatt i 2014 gjelder for perioden Planen omhandler hvilke målgrupper og tiltak det bør settes fokus på i kommende planperiode. Viktige områder er barn og ungdom, voksne (menn er overrepresentert i ulykker), eldre bilførere, syklister og rusproblematikk. Et bilde av ulykkessituasjonen på veinettet i Akershus blir også presentert i planen. Trafikksikkerhetstiltak i 2017 var bl.a. knyttet til holdningsskapende arbeid blant barn og ungdom, tilskudd til kommunene for anskaffelser av sykkelpakker, støtte til skoletiltak gjennom «Aktive barn - tryggere skoleveg», skilting, sikring av gangfelt eller andre trafikkfeller, samt vegetasjonsrydding (vilttiltak). Fylkeskommunen gir i tillegg tilskudd til kommunene gjennom ordningen «Aksjon skolevei». En omfattende del av trafikksikkerhetsarbeidet skjer i samarbeid med politiet og Trygg Trafikk. Arbeidet med å sertifisere «Trafikksikker kommune» er også godt i gang. I 2017 ble det sertifisert 4 nye kommuner slik at det nå er totalt 5 kommuner som er godkjent. På fylkesveinettet gjennomføres strakstiltak etter trafikksikkerhetsinspeksjoner. I 2017 ble det gjort tiltak på om lag 14,7 km av fylkesveinettet etter inspeksjon. 10 personer omkom i veitrafikken i Akershus i Av disse omkom syv personer på fylkesvei. Det var to fotgjengere og én syklist blant de omkomne. Dette var en nedgang fra tolv personer som omkom i Tallene for hardt skadde vil ikke være klare før i mai 2018, men foreløpige tall som foreligger ved årsskiftet viser 60 hardt skadde i 2017 mot 58 i På grunn av relativt små tall med stor variasjon for antall drepte i Akershus, er det vanskelig å si noe om en utviklingstrend. 97 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

246 246 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 15 Kulturfylket 15.1 Målrettet kulturutvikling Kulturplan for Akershus ble vedtatt og har som formål å tydeliggjøre hvordan Akershus fylkeskommune skal bruke sine ressurser på kunst- og kulturfeltet til å oppfylle kulturloven og styrke kunst- og kulturlivet i Akershus. Satsingsområdene skal prege utviklingen i planperioden og skal gjennomføres på alle sektområder, herunder bibliotek, film, musikk, scenekunst og visuell kunst: 1. Et inkluderende kulturliv 2. Barn og unge 3. Talentutvikling 4. Kulturnæringer I forlengelsen av kulturplanens målsettinger knyttet til et inkluderende kulturliv og kulturnæringer har det i 2017 blitt opprettet et nettverk for publikumsutvikling. Nettverket har som mål å styrke kompetansen innen publikumsutvikling for å skape økt deltakelse og stimulere til et demokratisk og inkluderende kulturliv. Nettverket er etablert i samarbeid med Norsk publikumsutvikling og har så langt bidratt til utvikling av en ny tilskuddsordning som ble lyst ut i Av totalt 17 søknader har seks regionale aktører fått tilskudd og midlene har blitt gitt til prosjekter og tiltak rettet mot målgruppen unge, nærmere bestemt mellom 16 og 30 år. I 2017 bidro fylkeskommunen med tilskudd til økt satsing på talenter innen dans og musikk med videreutvikling av de to talentutviklingsprogrammene DanseFOT og Follopiloten. Fokuset har vært å regionalisere tilbudene, slik at unge utøvere fra hele fylket skal kunne ta del i disse talentutviklingsprogrammene. DanseFOT-programmet er utvidet med en fylkesdekkende klasse med deltakere fra åtte kommuner. I tillegg til danseundervisningen, har talentene vært med på å utvikle en danseproduksjon sammen med profesjonelle dansere og koreografer. Produksjonen ble vist på Regionalt kompetansesenter for dans ved Bærum Kulturhus høsten Follopiloten har med tilskudd fra Akershus fylkeskommune gått fra å være en pilot til et fast tiltak, og omfatter mange aktiviteter der talentutvikling og musikkformidling står i sentrum. Disse aktivitetene utvikles i nært samarbeid med Norges musikkhøgskole. I 2017 ble det lagt fram forslag til ny samarbeidsavtale. Alle kulturskolene i Akershus, videregående skoler, (Rud, Ski, Lillestrøm og Jessheim) Follo og Romerike folkehøyskoler og Akershus fylkeskommune er invitert som formelle samarbeidspartnere. Avtalen vil gjelde fra Fylkesbiblioteket har i løpet av 2017 gjennomført en rekke utviklingstiltak for og i samarbeid med bibliotekene i Akershus. I 2017 har fylkesbiblioteket sammen med bibliotekene i Nannestad, Eidsvoll og Ullensaker jobbet sammen om å gjennomføre prosjektet «Tankerekka», ungdomsstyrt debatt i biblioteket. Målet for prosjektet har vært å utvikle et attraktivt programtilbud som retter seg mot unge og derigjennom skape økt bibliotek- og samfunnsdeltakelse hos målgruppa. I samarbeid med seks bibliotek på Romerike har fylkesbiblioteket gjennomført prosjektet «Språkkafeer i Romeriksbibliotekene». Målet har vært å etablere og styrke hverdagsintegrering og uformell språkopplæring med bibliotekene som en naturlig møteplass og arena. 98 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

247 247 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Fylkesbiblioteket har vært koordinator for den digitale lesekampanjen «Sommerles», hvor målet har vært å få barn og unge fra 1. til 7. trinn til å lese så mye som mulig gjennom sommerferien. Kampanjen fikk stor oppslutning og rundt barn deltok. Tabell 21 Nøkkeltall fylkesbibliotek Nøkkeltall fylkesbibliotek Antall møter, kurs, seminarer Antall deltakere på møter, kurs, seminarer Utlån bibliotekbussen Utlån annet (inkl. Ullersmo) Utlån klassesett Utlån e-bøker (totalutlån i Akershus) Den kulturelle skolesekken (Dks) har i 2017 arbeidet kontinuerlig med å utvikle programmering og publikumsarbeid knyttet til kunst- og kulturproduksjonene til grunnskoler og videregående skoler, slik at tilbudet i større grad gjenspeiler det kulturelle mangfoldet i skolen og samfunnet for øvrig. Samarbeidet i kommunenettverket har avdekket at mange kommuner ønsker å jobbe tettere med fylkeskommunen tidlig i prosessen når det planlegges nye produksjoner. Kommunekontaktene har fått tilbud om å delta i faglige råd, og i 2018 vil det jobbes med flere prosjekter som jobber spesielt for å imøtekomme dette behovet. I samarbeid med Ung Kultur Møtes (UKM) og Kulturskolerådet har det i 2017 blitt utarbeidet en felles samarbeidsavtale. Avtalen presiserer at partene ønsker å samarbeide med kommunene om å skape og videreutvikle lokale samhandlingsstrukturer mellom kulturaktører som jobber for barn og unge i Akershus, samtidig som særpreget i de tre ordningene beholdes. Det er et mål at Dks, UKM og kulturskolene beriker hverandre og benytter hverandres spisskompetanse. Akershus fylkeskommune er gjennom Dks-ordningen en betydelig arbeidsgiver for kunstnere, og har i løpet av 2017 oppjustert honorarsatsene i tråd med lønnsveksten de to siste årene. Økningen var på 4,9 prosent og er en midlertidig overgangsløsning fram til Kommunenes sentralforbund (KS) kan ta et forhandlingsansvar. Etterspørselen av produksjoner for elever med særskilte behov er økende. Fra 2015 og fram til nå har tilbudet blitt doblet, fra 55 bestillinger i 2015 til 109 bestillinger for inneværende skoleår ( ). 99 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

248 248 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Tabell 22 Forestillinger og tiltak innenfor Den kulturelle skolesekken Forestillinger og tiltak innenfor Den kulturelle skolesekken, 2017 Grunnskole Videregående skole Grunnskole Videregående skole Musikk: Film: Produksjoner 29 2 Antall produksjoner 18 9 Konserter Arrangementer Publikum Publikum Visuell kunst: Kulturarv: Antall produksjoner 22 7 Antall produksjoner 14 6 Antall utstillingsdager Arrangementer Antall deltakende barn Publikum Scenekunst: Litteratur: Antall produksjoner 10 7 Antall produksjoner Forestillinger Arrangementer Publikum Publikum Samproduksjoner: Produksjoner 1 2 Arrangementer 4 30 Publikum Mediefabrikken har i 2017 gjennomført aktiviteter både på lokale, regionale, nasjonale og internasjonale arenaer. For den yngste målgruppen var det ny rekord i antall filmer i konkurranseprogrammet under Amandus-festivalen på Lillehammer, den viktigste nasjonale festivalen for unge filmskapere. Alle som resultat av verksteder i den videregående skolen, og gjennom en mentorordning for filmskapere i samme aldersgruppe. Våren 2017 ble det arrangert 11 verksteder i videregående skoler i Viken-regionen. Hovedvekten av skolene var fra Akershus og samlet sett nådde verkstedene om lag 300 elever. I samarbeid med Viken filmsenter AS har Mediefabrikken gjennomført tredje runde av det regionale talentutviklingsprogrammet Viken Akademiet, og for andre år på rad har det blitt satt i gang et regiprogram for jenter. De to satsingene resulterte i 15 kortfilmer. Det har også blitt tildelt produksjonstilskudd til en rekke unge filmskapere gjennom Viken Ung-stipendet. I løpet av året har Mediefabrikken som prosjektleder og faglig ansvarlig for FilmLab Norge, avsluttet den første runden av talentutviklingsprogrammet, og satt i gang den neste. Programmet har foreløpig resultert i fire kortfilmer som nå er på vei ut til festivaler over hele verden. Med støtte fra Talent Norge og Nordisk Film Fonden er det fra kull to satt i gang et forskningsprosjekt i samarbeid med Arbeidsforskningsinstituttet ved Høgskolen i Oslo og Akershus. For andre år på rad sto Mediefabrikken i juni som arrangør av et pitcheforum for talentfulle filmskapere fra Nord-Europa, i samarbeid med det europeiske nettverket «Screen Talent Europe» og Kortfilmfestivalen. Mediefabrikken samarbeidet også med Filmbasen i Stockholm om utviklingsprogrammet Webisodes: Å skape en kortserie, hvor regissører, manusforfattere og produsenter fra Sverige og Norge utviklet prosjekter innenfor serieformatet. 100 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

249 249 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune I 2017 har det blitt gjort et omfattende arbeid med å organisere en kunstforvaltning for all kunst i Akershus fylkeskommunes eie, og det har foregått en kunstregistrering som fortsetter i Kunstforvaltningen handler om å ivareta allerede eksisterende kunst, og nye rutiner og retningslinjer iverksettes fra Retningslinjene for nye kunstprosjekter ble justert i forbindelse med sak om kunstforvaltning. For alle nye byggeprosjekter avsettes en prosent av kostnadene til ny kunst. I 2017 ble nye Jessheim videregående skole ferdigstilt. Eksisterende kunst ble remontert og i tillegg ble det investert i ny kunst, til sammen 12 verk av kunstnerne Hilde Hauan Johnsen, Laila Kongevold og Bjørn Kowalski Hansen Kulturminner som ressurs for utvikling Kulturarven er en viktig ressurs for lokal og regional utvikling og verdiskaping. Å bruke kulturminner og kulturmiljøer som en del av samfunnsutviklingen har vært kjernen i vårt arbeid som regional kulturminnemyndighet. Vi har arbeidet for å ivareta viktige kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap i et fylke i sterk vekst, i vår oppfølging av regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus, og i vårt løpende samarbeid med kommunene, staten, museene, frivilligheten, næringslivet og eierne. Det å integrere kulturminnene i den overordnede arealplanleggingen og i by- og tettstedsutviklingen har stått sentralt. Dette vil også være hovedtemaer i arbeidet med rullering av regional plan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus, som ble igangsatt i Arkeologisk feltenhet har i 2017 gjennomført 99 arkeologiske registreringer. I 35 av prosjektene ble det funnet «nye» ikke tidligere kjente automatisk fredete kulturminner. Funnprosenten ligger på ca. 35 prosent og til sammen ble det funnet 82 lokaliteter med automatisk fredete kulturminner. Gjennom satsingen «kulturminnekommunen» har vi fortsatt vår møteserie med folkevalgte med ansvar for kulturminner. Akershus bygningsvernsenter er nå etablert som et fast kompetansesenter ved Museene i Akershus (MiA), for håndverkere, kommuner og eiere, og oppnår gode resultater. Videre er fylkeskommunens tilskudd til Grinimuseet benyttet av MiA til oppbyggingen av et moderne og museumsfaglig solid formidling av denne viktige delen av vår historie. I tråd med formidlingsstrategien for kulturminnevernet er det gjennomført skiltings- og tilretteleggingsprosjekter, sammen med kommuner, eiere og frivilligheten, og arbeidet med Pilegrimsleden gir gode resultater i form av stadig flere brukere. 101 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

250 250 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 15.3 Utøvere i Den kulturelle skolesekken Akershus fylkeskommune er en stor arbeidsgiver for kunstnere og utøvere i regionen og vi ønsker at våre utøvere i Dks også skal speile mangfoldet i befolkningen for øvrig. Tabell 23 Utøvere i Den kulturelle skolesekken Utøvere i Dks 2017 fordelt på kjønn, bosted og flerkulturell bakgrunn Fagfelt Antall utøvere Kvinner Menn Bor i Akershus Bor utenfor Akershus Med flerkulturell bakgrunn Scenekunst Visuell kunst Musikk Litteratur Kulturarv Film Totalt AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

251 251 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 16 Aktivt liv i fylket 16.1 Aktivitetsløftet «Aktivitetsløftet» - Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus ble vedtatt i 2016 med et 4-årig handlingsprogram. I 2017 ble dette handlingsprogrammet iverksatt for første gang. I regi av handlingsprogrammet ble det igangsatt og gjennomført mer enn 50 ulike tiltak. Planen og handlingsprogrammet har bidratt til et mer forpliktende samarbeid, om aktivitet og naturopplevelser og utvikling av gode og riktige anlegg, i og på tvers av kommuner. Opprettelsen av regionalt råd for anlegg og aktiviteter har vært et viktig verktøy i dette arbeidet. Handlingsprogrammet har vært organisert under fem utviklingsområder: 1. Innovative og kreative - i møte med framtiden 2. Aktive og inkluderende - hele livet 3. Aktive forflytninger - på sykkel og til fots 4. Regionale anlegg og rekreasjonsområder - i og på tvers av kommuner 5. Nærhet til aktivitetsarenaer - i byer og tettsteder Følgende mål for økonomiplanperioden er innarbeidet i planens handlingsprogram: 1. Bidra til økt verdiskapning, bærekraftig utvikling og god folkehelse 2. Stimulere til et mangfoldig idretts- og friluftsliv med bred deltakelse 3. Bidra til at Akershus er et foregangsfylke innen klima og miljø Stimulere til økt gange og sykling I 2017 ble sykkelstrategien for Akershus implementert inn i handlingsprogrammet til regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv I regi av handlingsprogrammet ble det gjennomført 37 tiltak i tråd med fem utvalgte strategier. Dette er bl.a. realisering av en rekke gang og sykkelveier, samt støtte og realisering av innfartsparkeringer for sykkel og sykkelhoteller. Det er iverksatt en rekke ulike motivasjons og informasjonstiltak i samarbeid med kommuner og frivillige organisasjoner. Etter etablering av bl.a. egen sykkelgarasje ble Akershus fylkeskommune hedret med bronsesertifisering som sykkelvennlig bedrift av Syklistenes Landsforening Legge til rette for idretts- og friluftsaktiviteter for befolkningen I regi av folkehelsearbeidet ble et flerårig samarbeid mellom flere kommuner og fylkeskommunen rundt helsefremmende tettstedsutvikling igangsatt, for å utvikle gode vilkår for fysisk aktivitet og friluftsliv i byer og tettsteder. Utviklingsprosjektet kartlegging og verdsetting av friluftsområder i Akershus fra 2015 til 2018 fikk økt oppslutning i 2017, og alle kommunene er nå med i dette viktige samarbeidet. Prosjektet sikrer oversikt over egnede og verdifulle arealer for friluftsliv. Ti kommuner er i sluttfasen i prosjektet, ni kommuner er i gjennomføringsfasen og de resterende tre kommunene er i oppstartsfasen. Gjennomføringen av prosjektet følger framdriften. I 2017 ble det fattet vedtak om etablering om fire nye statlig sikrede friluftsområder i fylket; Mjøstråkk i Eidsvoll, Møllerenga i Ski, Heia i Fet og Bjerketun i Bærum. Kommunene har ansvar for forvaltning og drift av disse områdene. 103 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

252 252 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Intensjonen med å etablere statlige sikrede friluftsområder er at de skal bidra til økt friluftslivsaktivitet. I forbindelse med dette har Akershus arrangert tre seminarer for kommunene i I 2017 har vi hatt særlig fokus på universell utforming i friluftsområder. I samarbeid med Oslofjorden Friluftsråd og kommunene har vi gjennomført kartlegging av universell utforming i utvalgte friluftsområder. I løpet av året er det gitt støtte til en rekke friluftslivstiltak til både aktiviteter og tilrettelegging over hele Akershus. Tiltak i nærmiljø, byer og tettsteder ble prioritert. I samfinansiering med Gjensidigestiftelsen ble Turskiltprosjektet videreført, og enda flere turstier i Akershus er blitt merket Fordeling av spillemidler i Akershus 2017 I 2017 hadde fylkeskommunen gleden av å kunne fordele 127,7 mill. kr i spillemidler til 116 idretts og aktivitetsanlegg i Akershus, hvorav 9 var anlegg for friluftsliv. Dette var en økning på 10 mill. kr i forhold til Statlige spillemidler til kommunale kulturhus og anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet fordeles etter søknader fra kommuner, lag og foreninger. Akershus fylkeskommune tildelte i 2017 midlene slik: Tabell 24 Ordinære idrettsanlegg og nærmiljøanlegg i Akershus Ordinære idrettsanlegg Nærmiljøanlegg Region Tildelt sum Godkjent søknadssum Region Tildelt sum Godkjent søknadssum Asker/Bærum Asker/Bærum Nedre Romerike Nedre Romerike Øvre Romerike Øvre Romerike Follo Follo Sum Sum Stimulere til aktive lokalsamfunn gjennom frivillig arbeid Fylkeskommunens nye utfordringsnotat «Frivillighet i Akershus - perspektiver og utfordringer» har bidratt til å ta inn nye dimensjoner i fylkeskommunens oppfølging av den nye frivilligheten og ny frivillig organisering, som i stadig større grad etablerer seg utover tradisjonelle frivillige organisasjoner. I 2017 støttet fylkeskommunen frivilligheten med mer enn 25 mill. kr til både drift, utvikling og aktiviteter. Av dette var om lag 23 mill. kr tilskudd til frivillige organisasjoner. 104 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

253 253 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Tabell 25 Tilskudd til kulturorganisasjoner Tilskudd til kulturorganisasjoner (Tall i kr) Budsjett 2018 Budsjett 2017 Budsjett 2016 Budsjett 2015 Budsjett 2014 Tilskudd Akershus idrettskrets (AIK) Tilskudd idrettsmidler - særkretser Tilskudd friluftsorganisasjoner Idrett og friluftsliv Funksjonshemmedes interesseorganisasjon Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) Tilskudd funksjonshemmedes organisasjoner Tilskudd barne- og ungdomsråd (ABUR) Tilskudd voksenopplæringsorganisasjoner / studiearbeid Tilskudd ungdom og fritid Tilskudd fellesorganisasjoner voksenopplæring (VOFO) Barn og ungdom Akershus Musikkråd Frivillig teatervirksomhet Akershus Kunstforening Akershus barne- og ungdomsråd Akershus Kulturvernråd Akershus Fylkeshusflidslag Regionalt kompetansesenter LLH avd. Oslo/Akershus *) Dissimilis Tilskudd diverse organisasjoner Sum *) LLH = Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner 105 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

254 254 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 17 Næringsutvikling i fylket 17.1 Positiv næringsutvikling Akershus er fortsatt er et attraktivt næringsfylke, ifølge Telemarksforskings regionale analyse for fylket i Ulike indikatorer for næringsutvikling i årene (arbeidsplassvekst, produktivitet, nyetableringer, lønnsomhet) plasserer næringslivet i Akershus blant de beste fylkene i Norge. Antall arbeidsplasser i Akershus øker fortsatt raskt. Veksten i antall arbeidsplasser er klart sterkere i Akershus enn i resten av landet både i næringslivet og i offentlig sektor. Arbeidsplassveksten i offentlig sektor var større i 2016 enn i privat sektor i Akershus, og større enn i landet ellers. Figur 17 Arbeidsplassvekst i offentlig og privat sektor 134,9 Kilde: SSBs tabell Fra og med 2015 bygger statistikken i figuren på nye datakilder. For 4. kvartal 2015 ligger antall sysselsatte i alt lavere enn Arbeidskraftundersøkelsene (AKU). Tidligere år var totaltallet i disse to statistikkene samordnet, og viste dermed samme antall sysselsatte. For Akershus innebærer dette at sysselsettingen i privat sektor er økt med sysselsatte, og sysselsettingen i offentlig sektor er økt med sysselsatte utover det som framgår av SSBs tabell. Den samme tallmessige oppjusteringen er gjort både i 2015 og De strukturelle betingelsene for vekst i næringslivet er gode i Akershus, som følge av en gunstig bransjesammensetning og høy befolkningsvekst. Veksten i næringslivet i Akershus er enda høyere enn forventet. I følge Telemarksforskings regionale analyser har Akershus hatt den høyeste næringsattraktiviteten av alle fylkene de siste ti årene. 106 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

255 255 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Akershus har relativt mange nyetableringer med en høy andel innovative bedrifter. Foretakene med den høyeste innovasjonsgraden er fortsatt lokalisert i Asker og Bærum, mens innovasjonsklimaet i næringslivet fortsatte å være svakest i Follo. Regional Innovation Scoreboard (RIS) er EUs indeks for innovasjon og nyskaping og gir et godt grunnlag for å sammenligne seg med andre regioner. RIS 2017 viser at Oslo og Akershus er blant de 10 prosent av europeiske regioner med høyest innovasjonsevne. Regionen har i 2017 tatt steget fra å klassifiseres som en innovasjonsfølger til å være innovasjonsledende. Regionen er på nivå med Helsinki, men avstanden opp til København og Stockholm er fortsatt stor. Figur 18 Innovasjonsevne i europeiske regioner Kart: EU Regional Innovation Scoreboard Regional plan for innovasjon og nyskaping Regional plan for innovasjon og nyskaping for Oslo og Akershus ble vedtatt av fylkestinget i juni Handlingsprogram er utarbeidet og tiltak er igangsatt innenfor alle innsatsområdene i 2017: 1. Nettverks- og klyngeutvikling 2. Entreprenørskap og vekstbedrifter 3. Leverandørutvikling og tjenesteinnovasjon 4. Tidligfasefinansiering 5. Kommersialisering av forskningsresultater Oslo kommune, Akershus fylkeskommune, Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA utgjør det regionale partnerskapet og spiller en sentral rolle i arbeidet med den regionale planen. Partene inngikk i 2016 en samarbeidsavtale som forplikter institusjonene til å bidra til utviklingen av de 107 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

256 256 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune regionale innovasjonssystemene, og sammen bidra med innovasjonsperspektiver i de regionale utviklingsprosessene. Samarbeidet i det regionale partnerskapet har blitt ytterligere styrket i 2017 gjennom jevnlige kontaktmøter og koordinering av virkemidler og innsats. I 2017 ble det etablert et politisk samarbeidsråd, kommunenettverk og en partnerskapsarena. I tillegg er det etablert møteplasser/arenaer på fire av fem innsatsområder i den regionale planen. Møteplass/arena for innsatsområdet «Entreprenørskap og vekstbedrifter» er under etablering. Fylkeskommunens ressurser innen næringsutvikling blir i all hovedsak disponert til prosjekter og programmer som skal bidra til å nå fylkeskommunens næringspolitiske hovedmål om et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv. Fylkeskommunen fortsatte sin sterke satsing på næringsutvikling ved kunnskapsmiljøene på Kjeller, Ås og i vestregionen i Fylkeskommunen støttet tiltak for å styrke samhandlingen innen og mellom kunnskapsmiljøene Regionalt innovasjonsprogram Det regionale innovasjonsprogrammet for Oslo og Akershus inngår som ett av flere tiltak i handlingsprogrammet for den regionale planen og ble gjennomført i samarbeid med Oslo kommune. Programmet lyses ut som en årlig tilskuddsordning for samarbeidsprosjekter som bygger opp om felles næringspolitiske målsettinger for Oslo kommune og Akershus fylkeskommune, som er fastsatt i den regionale planen for innovasjon og nyskaping og i fylkeskommunens økonomiplan. Programmet omfattet til sammen 24 samarbeidsprosjekter innenfor den regionale planens innsatsområder. Ressursinnsatsen fra fylkeskommunen var på ca. 9 mill. kr. Dette utløste totalt ca. 34 mill. kr fra bidragsytere og samarbeidspartnere i prosjektene FORREGION Fylkeskommunen samarbeider med Oslo kommune i Forskningsrådets program for regional innovasjon (FORREGION). Innsatsen rettes mot helse/medtech, solenergi, mat og læringsteknologi. FORREGION er en videreføring av VRI-programmet, men nå med fokus på å mobilisere bedrifter til FoU-basert innovasjon ved å bistå bedriftene til å søke midler i regionalt, nasjonalt og internasjonalt virkemiddelsystem. Fire kompetansemeglere jobber med dette, og resultatene i oppstartsåret har vært svært gode. Programmet har finansiert 13 bedriftsprosjekter hvor bedrift samarbeider med forskningsinstitusjon. Som en direkte følge av satsingen er det sendt 11 søknader til skattefunn, to søknader til Horizon 2020, tre søknader til Forskningsrådet og to søknader til regionale forskningsfond Etablerertjenesten i Akershus Den desentraliserte etablerertjenesten i Akershus ble evaluert i Innhold og organisering av etablerertjenesten ble behandlet av fylkestinget i september De regionale bykommunene Ullensaker, Skedsmo, Ski, Ås, Asker og Bærum har tatt på seg ansvaret for etablerertjenesten i sine delregioner fra Fylkestinget har sluttet seg til en ny modell. Målsettingen er at etablerertjenesten skal bidra til større samhandling og bli et sterkere redskap for næringsutvikling tilpasset mulighetene og utfordringene i de enkelte delregionene. Det skal være økt fokus på potensielle vekstbedrifter og involvering av etablert næringsliv. 108 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

257 257 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 17.6 Høy aktivitet innenfor ungt entreprenørskap Fylkeskommunen fortsatte satsingen innenfor ungt entreprenørskap i Særlig ved NMBU ble det gjennomført ulike entreprenørskapstiltak med støtte fra fylkeskommunen. Til sammen 430 studenter var involvert i aktiviteter innenfor ungt entreprenørskap i Akershus. Akershus er fortsatt det fylket i landet med størst totalaktivitet innenfor ungt entreprenørskap Regionalt forskningsfond Hovedstaden Akershus fylkeskommune og Oslo kommune har et felles regionalt forskningsfond (RFFH). På grunn av den store tildelingen av midler til prosjekter i 2014, har fondet ikke hatt utlysninger av midler til hovedprosjekt i 2017, men hatt fire søknadsfrister for forprosjekter/kvalifiseringsstøtte med total ramme på prosjektene på 1 mill. kr. Fondet har hatt 20 aktive hovedprosjekter i 2017 som har fått tilskudd tidligere år. Disse prosjektene har blitt fulgt opp gjennom året med status, resultater og økonomirapportering. Styrets strategi er fortsatt å stimulere til prosjekter der offentlig sektors behov og utfordringer er driver for innovasjonsprosjekter i samarbeid med bedrifter og forskningsmiljøer. Fondet ga tilskudd på til sammen 7,1 mill. kr i 2017 fordelt på 16 forprosjekter. Totalt kom det inn 37 søknader i AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

258 258 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 18 Tannhelse i fylket 18.1 Mange innbyggere får tilbud om tannhelsetjenester Tannhelsetjenesten i Akershus driver helsefremmende og forebyggende arbeid og gir gratis tannbehandling til prioriterte grupper. Målsetningen er å gi rett hjelp til rett tid og sette befolkningen i stand til å opprettholde en god munnhelse gjennom hele livet av innbyggerne i Akershus hadde i 2017 rettigheter til behandling i tannhelsetjenesten og av disse var under tilsyn av tannhelsetjenesten. Dette utgjør om lag en fjerdedel av alle innbyggere i Akershus. Det ble i 2017 behandlet i alt pasienter i de prioriterte gruppene og dette er på samme nivå som året før. I tillegg kommer fengselstannhelsetjeneste, grupper av ruspasienter og noe behandling av voksne betalende personer. 464 innsatte er undersøkt/behandlet ved fengslene. Det er gitt tilbud om tannbehandling i narkose på Akershus universitetssykehus til 340 personer. Tannhelsetjenesten er organisert i fire tannhelsedistrikter (regioner) med 22 ordinære klinikker. I tillegg disponeres klinikk på Ahus, Ullersmo og Ila fengsler samt fire sykehjem. Alle nye klinikker, og klinikker som rehabiliteres tilfredsstiller krav til universell utforming Tannhelsen hos barn og ungdom er god Hovedinntrykket er at tannhelsesituasjonen i Akershus fortsatt er god og tannhelseresultatene i hovedsak er på nivå med året før. I Akershus er litt over 80 prosent av 5-åringer uten hull, og det er litt under landsgjennomsnittet. I sammenlignbare fylker varierer resultatene mellom 73 og 81 prosent. Oslo har den laveste andelen av hullfrie 5-åringer og Buskerud den høyeste andelen. I et nasjonalt perspektiv er resultatene for Akershus for 12- og 18-åringer blant de beste i landet. For 12- og 18-åringene benyttes antall tenner med hull som en indikator på tannhelsestatus. Blant 12-åringer var gjennomsnittlig antall tenner med hull 0,9. Dette er liten økning fra året før på 0,8. 18-åringene hadde i gjennomsnitt 2,8 tenner med hull, som er en markant nedgang fra året før som var på 3,1 tenner med hull. Tabell 26 Tannhelseresultater for ulike aldersgrupper Tannhelseresultater 2017 for ulike aldersgrupper Akershus Østfold Oslo Buskerud Vestfold Landet 5-åringer, andel undersøkt helt uten hull 80,8 81,0 72,7 81,3 80,1 81,3 12-åringer, gjennomsnittlig antall tenner med hull 0,9 0,9 0,9 0,8 1,0 0,9 18-åringer, gjennomsnittlig antall tenner med hull 2,8 3,2 3,0 3,1 3,8 3,4 I tillegg hadde 63 prosent av 12-åringene ingen hull i 2017, som er samme nivå som året før, og over 30 prosent av 18-åringene har aldri hatt hull i tennene, som er en bedring fra året før. 110 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

259 259 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 18.3 Regionale forskjeller i tannhelsen Det er generelt god tannhelse i Akershus, men det er forskjeller i tannhelse mellom kommunene for alle de rapporterte årsgruppene. Målet for 5-åringer var at 85 prosent skulle være uten hull, og det målet er ikke nådd for fylket som helhet. Vestby, Fet og Bærum kommuner hadde et resultat på nivå med eller over måltallet. Når det gjelder tannhelsedistriktene er de beste resultatene for 5- åringer i Follo. For 12-åringer var de beste resultatene på Nedre Romerike. Figur 19 Prosentandel 5-åringer uten hull i tennene Figur 20 Antall tenner med hull hos 12-åringer Akershus hadde som året før, en SIC-indeksen for 12-åringer på 2,3. Indeksen forteller om gjennomsnittlig antall tenner med behandlingsbehov i den gruppen som representerer en tredjedel av aldersgruppen som har dårligst tannhelse (høyest behov for behandling). Når det gjelder andelen av 12-åringer med størst problemer, dvs. med flere enn 4 tenner med hull (%DMFT>4) viser indikator store regionale forskjeller, og de største problemene finnes i kommunene Hurdal og 111 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

260 260 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Nes. Kommunene Fet, Lørenskog, Rælingen og Oppegård har de beste tannhelseresultatene blant 12-åringer - målt ved hjelp av alle indikatorer. Figur 21 Tannhelsedata for 12 åringer 18-åringer i Akershus hadde gjennomsnittlig 2,8 tenner med hull i 2017, og dette er en bedring fra året før. Asker og Bærum tannhelsedistrikt har fortsatt best resultat i Akershus, med 2,5 tenner med hull. Kommunene i Follo hadde i gjennomsnitt 2,6 tenner med hull. På Romerike var det gjennomsnittlig 2,9 og 3,6 tenner med hull på henholdsvis Nedre og Øvre Romerike. Øvre Romerike var eneste distrikt som ikke hadde en bedring fra året før. Figur 22 Antall tenner med hull hos 18-åringer Andelen av 18-åringer med store problemer, dvs. med 10 eller flere tenner med hull (%DMFT>10), utgjorde i gjennomsnitt 5,0 prosent og er et bedre resultat enn året før. Det er også her store 112 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

261 261 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune forskjeller mellom kommunene. I Frogn er andelen på 1,0 prosent, mens i Rælingen, Enebakk og Hurdal har over 10 prosent av 18-åringene mer enn 10 tenner med hull. Figur 23 Tannhelsedata for 18-åringer 18.4 Høy andel under tilsyn i de prioriterte gruppene Tannhelseloven definerer hvilke befolkningsgrupper eller personer som skal få gratis tannbehandling. De som er prioriterte settes i ulike grupper. Det var totalt personer i prioriterte grupper i Akershus i 2017 og av disse var under tilsyn av tannhelsetjenesten. Dette er ca færre enn i Andelen under tilsyn eller dekningsgrad har vært stabil de siste årene. 95 prosent av barn og ungdom 1-18 år og om lag 70 prosent av ungdom er under tilsyn i Akershus. Vi har også 95 prosent dekning for psykisk utviklingshemmede over 18 år, viser tall fra KOSTRA. Tabell 27 Nøkkeltall tannhelse - dekningsgrad Gruppe Nøkkeltall tannhelse - dekningsgrad Akershus Landet Personer under tilsyn (%) *) A Barn og ungdom 1-18 år 95,8 95,6 95,6 96,4 95,2 98,6 B Psykisk utviklingshemmede over 18 år 96,1 97,0 95,7 94,2 95,1 94,0 C1 Eldre og uføre i institusjon 77,3 80,0 77,6 75,3 71,4 76,5 C2 Personer i hjemmesykepleie 23,5 24,2 24,5 24,8 23,7 31,4 D Ungdom år 63,4 82,2 80,2 73,0 67,1 77,7 *) Personer under tilsyn: personer undersøkt av tannlege/tannpleier, gitt nødvendig behandling eller gitt tilbud om oppfølging Når det gjelder dekningsgraden for gruppene C1 og C2, personer i institusjoner og i hjemmesykepleie, er tallene i KOSTRA hentet fra IPLOS registeret. For begge grupper er persongrunnlaget fra IPLOS høyere enn de tall tannhelsetjenesten har hentet fra eget pasientdataregister. For gruppe C1 inneholder IPLOS alle inn- og utskrivinger av personer i institusjoner. Det er ikke alle i denne gruppen som omfattes av tannhelsetjenestens tilbud. 113 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

262 262 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Tilsvarende gjelder for gruppe C2. I denne gruppen er det et stort antall personer som ikke har rettigheter etter tannhelseloven, og i tillegg er det mange i gruppen som ønsker å benytte egen tannlege i stedet for tannhelsetjenestens tilbud. Tannhelsetjenesten opererer derfor i økonomiplanen med mer presise mål for disse gruppene. Våre egne registreringer for gruppe C1 og C2 viser at 93,2 prosent av personene i gruppe C1 og 85,6 prosent av personene i gruppe C2, med rett til fri tannbehandling, er under tilsyn. Målene i økonomiplan 2017 er nådd for C2, men ikke for C1. Likevel er resultatene for C1 noe bedre enn for Høy andel undersøkt og behandlet Akershus fylkeskommune har i tillegg kvalitetsindikatorer som har som mål å beskrive i hvilken grad den offentlige tannhelsetjenesten gir et regelmessig og oppsøkende tilbud til de prioriterte gruppene. Indikatoren viser andel undersøkt/behandlet, og omfatter 12- og 18-åringer, samt gruppe B - psykisk utviklingshemmede over 18 år. Indikatoren viser også indirekte hvor stor andel av gruppene som uteblir og høyst sannsynlig har falt ut av den offentlige tannhelsetjenestens system (drop-out). Tallene for 2017 for Akershus viser en høy dekningsgrad og lavt frafall, og målene er nådd. Tabell 28 Undersøkt/behandlet siste 5 år andel i prosent Undersøkt/behandlet siste 5 år, andel i % åringer åringer Gruppe B - psykisk utviklingshemmede Tannhelse og barnevern Helsepersonell har en individuell plikt til å varsle når de har grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet, eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt. Tannhelsetjenesten er den eneste helseinstans som har regelmessig kontakt med barn og unge gjennom hele oppveksten. Offentlig ansatt tannhelsepersonell har en spesiell kompetanse og erfaring når det gjelder å behandle barn og unge og er i en unik posisjon til å oppdage barnemishandling og andre former for omsorgssvikt. I 2017 ble det sendt 71 varsler fra tannhelsetjenesten til foresatte om at det ble vurdert å kontakte barnevernet og 54 bekymringsmeldinger ble sendt til barnevernet. Det ble sendt flere bekymringsmeldinger på Nedre Romerike, enn de tre øvrige distriktene til sammen. Det ble sendt ut bare fire bekymringsmeldinger i Follo, og fem i Asker og Bærum, som var de distriktene med færrest Folkehelsearbeid Tannhelsetjenesten arbeider for et kunnskapsbasert folkehelsearbeid, og det er et mål å sette befolkningen i stand til å bevare en god munnhelse gjennom livet. For å oppnå dette samarbeider tannhelsetjenesten med en rekke ulike aktører i kommunene. Tannhelsetjenesten har et forpliktende samarbeid med pleie- og omsorgstjenestene og helsestasjonstjenestene i alle kommuner. I tillegg er det samarbeid med barnehager, skoler, asylmottak, institusjoner, barnevernstjenester, kommunal rusomsorg og folkehelsekoordinatorene i kommunene. Kosthold, 114 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

263 263 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune ernæring, helsefremmende og forebyggende arbeid samt rusforebyggende tiltak er sentrale områder. Tannhelsen i befolkningen er jevnt over svært god, men det er fortsatt noen som har tannhelseproblemer. De samme sosiale ulikhetene vi generelt finner i helse, finner vi også i tannhelse. Bedringen i tannhelse ser ut til å gå raskest i den delen av befolkningen som har høyest utdanning. SIC-indeksen beskriver gjennomsnittlig antall tenner med hull i den tredjedelen av aldersgruppen som har dårligst tannhelse. Indeksen varierte mye for 15- og 18-åringer i kommuner i Akershus i De beste resultatene for 18-åringer finnes i kommunene Frogn, Fet og Vestby. Enebakk og Hurdal har de største tannhelsemessige utfordringene i dette årskullet. Når det gjelder 15-åringene, er det kommunene Fet og Gjerdrum som har de beste resultatene, mens størst utfordring er i kommunene Enebakk, Nannestad og Hurdal. Figur 24 SIC-indeks for 15- og 18-åringer 115 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

264 264 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 18.8 KOSTRA-tallene viser lav ressursbruk pr. pasient Akershus er et av de fylkene som bruker minst penger på offentlig tannhelsetjeneste regnet i forhold til prioriterte grupper. Dette viser tall fra KOSTRA. Figur 25 Netto driftsutgifter pr. prioritert person under tilsyn *) Øst-Norge i KOSTRA omfatter fylkene Akershus, Østfold, Hedmark og Oppland Det er satt som mål at kostnadseffektiviteten, målt som netto driftsutgifter pr. prioritert person under tilsyn, skal ligge under kr Akershus lå i 2017 på kr 1 515, og en anser dette som om at målet er nådd. KOSTRA-tall for 2017 viser at Akershus har et lavere kostnadsnivå enn de øvrige fylkene i gruppen. Snittet for Øst-Norge ligger på kr Når det gjelder andre fylkeskommuner så er det bare Oslo som ligger lavere enn Akershus og bruker kr Landsgjennomsnittet viser en kostnad pr. prioritet person under tilsyn på kr AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

265 265 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Del 4 Økonomisk analyse Akershus fylkeskommune hadde et positivt driftsresultat også i Fylkeskommunens netto resultatgrad er på 4,1 prosent i 2017, som er litt under landsgjennomsnittet på 4,3 prosent. Høy realvekst i frie inntekter fra skatt og rammetilskudd de siste årene, kombinert med lav realvekst i driftsutgifter, har bidratt til gode driftsresultater. Bruttoinvesteringer inkl. investeringer hos foretaket AFK eiendom FKF er på ca. 1,7 milliarder kroner, herav 535 mill. kr innenfor samferdsel og 1060 mill. kr innenfor utdanning. 117 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

266 266 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 19 Fordeling av utgifter på tjenesteområder 19.1 Totalt for alle tjenesteområder (Alle kakediagrammene inngår i ett interaktivt diagram på nettsiden for årsrapporten) Figur 26 Fordeling av driftsutgifter på tjenesteområder Sentrale styringsorganer Figur 27 Fordeling av driftsutgifter sentrale styringsorganer Områdets andel av totale driftsutgifter i 2017: 5,0 prosent 118 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

267 267 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Utdanning og kompetanse Figur 28 Fordeling av driftsutgifter, videregående skoler og annet Områdets andel av totale driftsutgifter i 2017: 56,4 prosent Figur 29 Fordeling av driftsutgifter, utdanning videregående skoler Områdets andel av totale driftsutgifter i 2017: 46,5 prosent 119 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

268 268 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Figur 30 Fordeling av driftsutgifter, utdanning ekskl. videregående skoler Områdets andel av totale driftsutgifter i 2017: 9,9 prosent Plan, næring og miljø Figur 31 Fordeling av driftsutgifter plan, næring og miljø Områdets andel av totale driftsutgifter i 2017: 2,0 prosent 120 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

269 269 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Tannhelse Figur 32 Fordeling av driftsutgifter tannhelse Områdets andel av totale driftsutgifter i 2017: 3,1 prosent Kultur, frivillighet og folkehelse Figur 33 Fordeling av driftsutgifter kultur, frivillighet og folkehelse Områdets andel av totale driftsutgifter i 2017: 6,0 prosent 121 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

270 270 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Samferdsel og transport Figur 34 Fordeling av driftsutgifter samferdsel og transport Områdets andel av totale driftsutgifter i 2017: 27,5 prosent 122 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

271 271 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 20 Finansielle nøkkeltall og handlingsplanmål Akershus fylkeskommune vil ha økte drifts- og investeringsutgifter i årene framover knyttet til sterk befolkningsvekst, som øker behovet for overordnet økonomisk styring og handlingsrom for videreutvikling av tjenestetilbudet. I NOU 2016:4 Ny kommunelov foreslås en lovbestemmelse som løfter fram fylkestingets ansvar for å sikre fylkeskommunens handlefrihet i et langsiktig perspektiv. Det anbefales bl.a. å lovfeste at det skal fastsettes måltall for sentrale økonomiske størrelser som driftsresultat og gjeldsnivå mv. I økonomiplan er det i kapittel 3.3 «Finansielle nøkkeltall» definert «normer» for noen sentrale økonomiske nøkkeltall eller handlingsmål. Positive driftsresultater og/eller tilstrekkelig med fondsmidler og egenkapitalfinansiering av investeringer er sentrale nøkkeltall i forhold til en økonomisk bærekraftig utvikling. Fylkestinget har vedtatt følgende anbefalte normer for Akershus fylkeskommune for å sikre økonomisk handlefrihet: Netto driftsresultat skal være minimum 2,5 prosent av driftsinntekter for å sikre egenkapitalfinansiering av investeringer. Reservefond (ekskl. fond til dekning av premieavvik, klima- og miljøfond og infrastrukturfond for samferdsel) skal være minimum 4 prosent av driftsinntekter. Egenkapitalfinansieringen skal være minimum 25 prosent av fylkeskommunens brutto investeringer (ikke medtatt investeringer finansiert av Oslopakke 3 og mva-kompensasjon). Det vises til en grundigere omtale av de finansielle nøkkeltallene videre i denne delen om økonomisk analyse. I tabellen under vises «norm» og årlige nøkkeltall for Akershus fylkeskommune inkl. AFK eiendom FKF i perioden Tabell 29 Handlingsregler for finansielle nøkkeltall Handlingsregler for finansielle nøkkeltall 1) Resultat Resultat Resultat Resultat Resultat Resultat mål Økonomisk balanse - netto resultatgrad 2) 2,5 4,1 4,8 3,2 1,6 3,4 Økonomisk buffer - reservefond 2) 4,0 5,2 5,3 3,7 4,4 2,9 Egenfinansiering av investeringer 3) 25,0 21,0 29,1 19,0 15,0 50,4 1) Nøkkeltallene er inkl. AFK eiendom FKF 2) I forhold til brutto driftsinntekter korrigert for Oslopakke 3-midler 3) I forhold til brutto investeringer ekskl. mva-kompensasjon og finansiering Oslopakke 3-midler Netto driftsresultat er den viktigste indikatoren for å vise om tjenestenivået over tid står i forhold til driftsinntektene (økonomisk balanse). Nøkkeltallet viser hva fylkeskommunen har disponibelt når driftsutgifter og netto finansresultat trekkes fra driftsinntektene. Netto driftsresultatet bør være stort nok til å dekke nødvendig egenfinansiering av nye investeringer, fondsavsetning og eventuelt underskudd fra tidligere år. 123 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

272 272 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune For å sikre en forsvarlig formuesforvaltning har Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) anbefalt at netto resultatgrad (netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter) bør utgjøre minimum 4 prosent. Korrigert netto resultatgrad som vist i tabellen over, korrigert for bundne fondsmidler og premieavvik, gir uttrykk for den reelle økonomiske handlefriheten. Fylkeskommunens korrigerte resultatgrad på 4,1 prosent i 2017 er lavere enn i 2016, men høyere enn tidligere år i perioden. Nivået på resultatet over tid er viktig for økonomisk handlingsrom og ligger i den siste 5-års perioden på gjennomsnittlig 3,4 prosent. Disponible midler på reservefond og vurderingen av nivået på dette, er også avhengig av om det oppnås tilfredsstillende nivå på netto driftsresultat, som kan ivareta behovet for egenfinansiering av investeringer og andre uforutsette utgifter eller inntektssvikt. Anbefalt nivå (KS) på frie fondsmidler varierer fra 3 til 10 prosent av driftsinntekter. Når det gjelder disponible fondsmidler (ekskl. fond reservert til dekning av premieavvik, klima- og miljøfond og infrastruktur samferdsel), ligger Akershus fylkeskommunes reservefond i perioden på gjennomsnittlig 4,3 prosent av driftsinntektene. Egenfinansiering av investeringer viser hvor stor del av investeringene som er finansiert med egenkapital, dvs. driftsmidler, bruk av fondsmidler eller salg av anleggsmidler. Gjeldsgraden vil være avhengig av nivået på egenfinansiering av investeringer. For å holde gjelden på bærekraftig nivå, er det anbefalt å ha et måltall for andel egenfinansiering. Det er viktigere for Akershus fylkeskommune å satse på å oppfylle normen om 25 prosent egenkapitalfinansiering av investeringer enn å bygge opp reservefond utover dagens nivå. Egenfinansiering av investeringer har i perioden i gjennomsnitt ligget på ca. 27 prosent. Egenkapitalandelen er redusert i 2017, og det vises til økonomisk analyse og utdypende kommentarer i kapitlet «Balanseverdier på 20 milliarder». Basert på nøkkeltall i tabellen under har KS utarbeidet et anbefalt nivå for å vurdere det økonomiske handlingsrommet. Tabell 30 Nøkkeltall og sannsynlig handlingsrom Nøkkeltall *) og sannsynlig handlingsrom Svært Lite Moderat Større utsatt handlingsrom handlingsrom handlingsrom Korrigert netto driftsresultat < 0 [0 2,3] [2,3 4,0] > 4,0 Korrigert reserve/bufferfond <2 [2 5] [5 8] < 8 Lånegjeld (ekskl. pensjonsforpliktelser) > 85 [75 85] [65 75] < 65 *) I prosent av brutto driftsinntekter Fylkeskommunens økonomiske utvikling har vært positiv de siste par årene, særlig ved at netto resultatgrad er bedret. Det er imidlertid viktig å trekke fram at resultatgraden i perioden er lavere (ca. 3,5 prosent i 2016 og 2017) når mindreutgifter på programområdene, som blir overført til bruk året etter, trekkes ut av driftsresultatet. Akershus har hatt svakere driftsresultater enn landsgjennomsnittet i perioden AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

273 273 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Handlingsrommet kan karakteriseres å ligge fra moderat til større økonomisk handlefrihet. Dette skyldes særlig lav gjeldsbelastning over flere år på nivå rundt 40 prosent av driftsinntekter, som er vesentlig lavere enn landsgjennomsnittet. Egenfinansiering av investeringer har vært relativt høy, men fylkeskommunen har vært avhengig av utbytte fra Akershus Energi for å opprettholde en såpass stor andel egenfinansiering. Fylkeskommunen har som konsekvens et større handlingsrom til å finansiere øvrige driftstiltak. Fondsmidler har økt, vesentlig på grunn av avsetninger fra regnskapsoverskudd, og det er avsatt midler reservert til dekning av premieavvik. 125 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

274 274 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 21 Positivt driftsresultat 21.1 Positivt netto driftsresultat og regnskapsmessig overskudd Akershus fylkeskommune har et netto driftsresultat på 336,9 mill. kr i 2017, og dette utgjør 4,2 prosent av driftsinntektene. Driftsregnskapet viser et overskudd på 146,9 mill. kr. Tabell 31 Driftsregnskap Driftsregnskap Regnskap Revidert Opprinnelig Budsjett- Regnskap Regnskap (tall i mill. kr) 2017 budsjett 2017 budsjett 2017 avvik Skatt på inntekt og formue -4428,6-4278,0-4231,3 150,6-4219,9-3843,0 Rammetilskudd -1669,0-1743,0-1774,2-74,0-1704,7-1762,6 Andre driftsinntekter -2009,6-1959,1-1885,4 50,5-1869,7-1752,3 Sum driftsinntekter -8107,2-7980,1-7890,9 127,1-7794,3-7357,9 Lønnsutgifter inkl. sosiale utgifter 3418,5 3465,3 3494,7 46,8 3351,9 3164,7 Avskrivninger 233,8 0,0 0,0-233,8 209,0 183,6 Andre driftsutgifter 4401,0 4469,2 4272,1 68,2 4242,4 4028,8 Sum driftsutgifter 8053,3 7934,5 7766,8-118,8 7803,3 7377,1 Brutto driftsresultat 1) -53,9-45,6-124,1 8,3 9,0 19,2 Sum finansinntekter -201,9-147,9-120,2 54,0-203,9-236,6 Sum finansutgifter 152,7 153,6 123,8 0,9 125,5 124,3 Resultat finanstransaksjoner -49,2 5,7 3,6 54,9-78,4-112,3 Motpost avskrivninger -233,8 0,0 0,0 233,8-209,0-183,6 Netto driftsresultat 2) -336,9-39,9-120,5 297,0-278,4-276,7 Sum bruk av avsetninger -521,3-384,0-144,8 137,3-657,6-462,3 Sum avsetninger 711,3 423,9 265,3-287,4 797,5 554,0 Netto interne avsetninger 190,0 39,9 120,5-150,1 139,9 91,7 Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk 3) -146,9 0,0 0,0 146,9-138,5-185,1 1) Brutto driftsresultat = sum driftsinntekter sum driftsutgifter (inkl. avskrivninger) I brutto driftsresultatet inngår avskrivninger på fylkeskommunens driftsmidler for året. Avskrivninger påvirker dermed brutto driftsresultatet, men blir "nullet ut", slik at netto driftsresultatet er upåvirket av denne kostnaden. Inntekter fra bundne fond trekkes også fra, fordi dette skal avsettes under netto avsetninger. Brutto driftsresultat minus avskrivninger = 179,9 mill. kr i ) Netto driftsresultat = brutto driftsresultat - resultat finanstransaksjoner (og motpost avskrivninger). 3) Regnskapsmessig merforbruk / mindreforbruk = netto driftsresultat netto interne avsetninger. 126 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

275 275 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Overskuddet på 146,9 mill. kr framkommer slik: Tabell 32 Overskudd i regnskapet Overskudd i regnskapet (tall i mill. kr) Beløp Mindreforbruk driftsutgifter på programområdene 48,8 Merinntekter skatt og rammetilskudd 76,6 Mindreforbruk investeringer / ligger i driftsresultat 25,3 Merinntekt renter / mindreinntekt rentekompensasjon -1,7 Diverse sektoruavhengige utgifter / inntekter -2,1 Sum 146,9 25,3 mill. kr av overskuddet som er vedtatt driftsfinansiering av investeringer, er ikke påløpt i Dette framkommer som en del av regnskapsoverskuddet, og foreslås reservert til finansiering av reinvesteringer/rebudsjetteringer som forutsatt i I henhold til delegasjonsreglement anbefales mindreforbruket på programområdene (72,4 mill. kr) i 2017 overført til bruk i 2018, og 56,6 mill. kr foreslås avsatt til disposisjonsfond Forbedret brutto driftsresultat Brutto driftsresultat viser et positivt resultat av driften på 53,9 mill. kr, som er et forbedret resultat sammenliknet med 2015 og Dette skyldes i hovedsak ekstraordinære store merinntekter fra skatt som følge av tilpasninger til skattereformen i 2017 (og 2016). Akershus fylkeskommunes brutto resultatgrad (brutto driftsresultat i prosent av driftsinntekter) er på 0,7 prosent i 2017 (minus 0,1 prosent i 2016). Gjennomsnittet for fylkeskommunene ligger på 3 prosent i Fylkeskommunens brutto resultatgrad har stort sett vært negativ sett over tid. Fylkeskommunen er avhengig av finansinntekter i form av utbytte fra Akershus Energi for å oppnå et positivt netto driftsresultat, og dermed kunne opprettholde en såpass stor andel egenfinansiering av investeringer. Utbyttet er vesentlig redusert de siste årene og er på 115 mill. kr i Positivt netto driftsresultat Netto resultatgrad for Akershus fylkeskommune (inkl. AFK eiendom FKF) er på 4,1 prosent i 2017, som er litt under gjennomsnittlig netto resultatgrad for fylkeskommunene på landsbasis på 4,3 prosent. Dette resultatet har også i perioden vært lavere enn gjennomsnittet for fylkeskommunene. For å få et netto driftsresultat som gjenspeiler fylkeskommunens reelle økonomiske handlefrihet må det korrigeres for midler fylkeskommunen ikke kan disponere fritt. Dette gjelder bundne fond og bompenger fra Oslopakke 3 (OP3-midler), som er øremerkede midler gitt av eksterne. Det gjelder også premieavvik som er vedtatt avsatt til fond. Det korrigerte netto driftsresultatet i 2017 på ca. 335 mill. kr er 39 mill. kr lavere enn i 2016, da det var på 374 mill. kr. Fylkeskommunens korrigerte netto resultatgrad er på 4,1 prosent i 2017, som er lavere enn i 2016 (4,8 prosent), men bedre enn gjennomsnittet for perioden Høy realvekst i frie inntekter fra skatt og rammetilskudd kombinert med lav realvekst i driftsutgifter, bidro til bedrede driftsresultater i 2015 og I 2017 er realveksten i driftsinntekter 1,7 prosent, som er 127 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

276 276 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune lavere enn gjennomsnittet på 2,5 prosent for årene før i 5-årsperioden. Realvekst i utgifter i 2017 på 1,8 prosent, var høyere enn gjennomsnittet på 1,5 prosent i denne perioden. Driftsutgifter er på samme måte korrigert for midler som dekkes «eksternt», og som ikke påvirker regnskapsresultatet. For fylkeskommunene samlet ligger korrigert netto driftsresultat på 4,1 prosent, som sammen med årene 2015 og 2016 er vesentlig sterkere enn tidligere år. Beregninger KS har gjort for kommunesektoren som helhet, tyder på at endringer i driftsresultatene langt på vei kan forklares av realveksten i frie inntekter. Figur 35 Netto resultatgrad 1) Netto resultatgrad = netto driftsresultat i prosent av totale driftsinntekter 2) Netto resultatgrad korrigert for mva-kompensasjon, premieavvik og bundne fond, og driftsinntekter korrigert for OP3-midler 3) Anbefalt nivå fra Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) på netto resultatgrad 128 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

277 277 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 21.2 Fylkeskommunens inntekter i 2017 Fylkeskommunens samlede inntekter var på ca mill. kr i 2017, som var en realvekst på 1,6 prosent fra Figur 36 Fordeling av samlede inntekter i 2017 *) Tall for 2016 i parentes Frie inntekter Frie inntekter fra skatt og rammetilskudd er fylkeskommunens klart største inntektskilde, som utgjør 73,5 prosent av samlede inntekter i Frie inntekter var på mill. kr i 2017, som er en realvekst på 0,6 prosent fra Dette er en vesentlig lavere realvekst enn de to foregående år, på grunn av ekstraordinært høye skatteinntekter også i I 2017 ble Akershus fylkeskommunes frie inntekter fra skatt og rammetilskudd ca. 92 mill. kr høyere enn opprinnelig budsjettert og 76,6 mill. kr høyere enn revidert budsjett. Herav fikk Akershus fylkeskommune 9,1 mill. kr mer enn forutsatt som følge av en feilberegning av innbyggertilskuddet hos Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) i I revidert nasjonalbudsjett (RNB) var anslaget fra statens side at skatteinntektene ville gå ned i 2017, bl.a. som følge av lavere lønnsvekst enn forutsatt. Selv om prognosen for Akershus fylkeskommune for 1. tertial kunne tyde på økte frie inntekter, ble ikke budsjettet oppjustert begrunnet med statens prognose. Skatteinntektene i Akershus fikk i 2017 en realvekst på 2,6 prosent, samt en nominell vekst på 4,9 prosent, som er 1,8 prosentpoeng høyere enn for fylkeskommunene samlet. Skatteinntektene for kommunesektoren ble vesentlig høyere enn anslått i Nasjonalbudsjettet 2017 og RNB 2017, som skyldes tilpasninger til skattereformen i 2017 (og i 2016). Merskatteveksten for 2017 vil i liten grad påvirke nivået på forventede skatteinntekter i 2018 og framover. 129 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

278 278 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Følgende tabell viser noen nøkkeltall med hensyn til de frie inntektene: Tabell 33 Frie inntekter fra skatt og rammetilskudd Frie inntekter fra skatt og rammetilskudd Noen nøkkeltall Andel av totale inntekter (inkl. finansinntekter) (%) 73,5 74,1 74,0 72,3 72,4 Skatt og rammetilskudd pr. innbygger (kr) Skatt og rammetilskudd pr. innbygger i prosent av landsgjennomsnittet (%) 80,2 80,4 77,1 77,5 78,7 Skatt og rammedekningsgrad (%) *) 77,6 78,9 77,3 74,8 77,2 Realvekst frie inntekter (%) 0,6 3,0 3,5 0,6 0,2 *) Andel av driftsutgiftene som dekkes av skatt og rammetilskudd De siste tre årene har fylkeskommunens skatt- og rammedekningsgrad (korrigert for eksternt dekkede utgifter) ligget høyere (81-83 prosent) enn i perioden I beregningen av driftsutgifter er det trukket ut øremerkede midler dekket av eksterne og premieavvik som behandles via eget fond. Akershus fylkeskommune hadde i 2017 frie inntekter fra skatt og rammetilskudd på kr pr. innbygger. Det utgjør som i 2015 og 2016 vel 80 prosent av landsgjennomsnittet. Dette er høyere enn i perioden , på grunn av særskilt høy skatteinngang de tre siste årene Øvrige inntekter Salgs- og leieinntekter, øremerkede overføringer fra staten og andre overføringer utgjør ca mill. kr i 2017, dvs. 24,2 prosent av inntektene, som er 0,8 prosentpoeng høyere andel enn i Det er en realvekst på 5 prosent, som i det alt vesentlige skyldes økte midler knyttet til kollektivtrafikk (OP3-midler), økt refusjon fra AFK eiendom FKF og økning i tildelte spillemidler. Utbytte fra Akershus Energi som ble redusert med 21 mill. kr fra 2015 til 109 mill. kr i 2016, er økt med 6 mill. kr igjen, til 115 mill. kr i Andelen utgjør 1,4 prosent av driftsinntektene de to siste årene. 130 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

279 279 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 21.3 Fylkeskommunens driftsutgifter i 2017 Fylkeskommunens driftsutgifter (korrigert for avskrivninger, bruk/avsetninger av bundne fond og premieavvik) er på mill. kr, noe som er en realvekst på ca. 2 prosent fra Figur 37 Fordeling av driftsutgifter i 2017 *) Tall for 2016 i parentes 1) Lønn og sosiale utgifter: lønninger, pensjon og arbeidsgiveravgift til ansatte i fylkeskommunen. Lønninger til pedagogisk personale i de videregående skolene utgjør 2/3 av utgiftene. 2) Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjonen: Driftsutgifter utenom lønn der fylkeskommunen selv står for tjenesteproduksjonen. Drift og vedlikehold av fylkesveiene og driftsutgifter i videregående skoler utgjør ca. 84 prosent av utgiftene. 3) Kjøp av varer og tjenester som erstatter fylkeskommunal egenproduksjon: Utgifter til tjenester som fylkeskommunen har et ansvar for, men ikke produserer ved hjelp av egne ansatte, f.eks. tilskudd til Ruter AS, tilskudd til lærebedrifter, gjesteelever og fylkeskommunale foretak. 4) Overføringer: tilskudd og overføringer som ikke er knyttet til kjøp eller avtale om produksjon av konkrete tjenester, f.eks. spillemidler til kommunene og overføringer til frivillige organisasjoner. Mva-kompensasjon føres også på denne posten. Lønn og sosiale utgifter: Det er ingen realvekst fra 2016 til Fast lønn fikk en realvekst på 0,7 prosent, mens lønn til vikarer og ekstrahjelp gikk ned med 11,1 prosent og til overtid med 2,3 prosent. Pensjonsutgiftene har en realnedgang på i overkant av 5 prosent, som særlig skyldes at Statens pensjonskasse satte ned arbeidsgivers pensjonsprosent. Kjøp av varer og tjenester som inngår i fylkeskommunens tjenesteproduksjon har en realnedgang på 1,4 prosent fra 2016 til Den viktigste forklaringen er en realnedgang i driftsutgifter på de videregående skolene på 9,4 prosent. På øvrige programområder er det realøkning. De største postene er drift og vedlikehold av fylkesveiene som har en realøkning på 8,5 prosent. 131 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

280 280 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Kjøp av varer og tjenester som erstatter fylkeskommunens tjenesteproduksjon har en realvekst på 1,2 prosent fra 2016 til Tilskuddet til Ruter inklusive bompenger og belønningsmidler fra staten har en realvekst på 0,8 prosent og utgjør mill. kr i Fylkeskommunens tilskudd på 851,8 mill. kr, ekskl. kjøp av skoleskysskort, har en realnedgang på 0,5 prosent, mens bompenger/belønningsmidler har en realøkning på 3,3 prosent. Utgiftene til lærlinger økte også i 2017 med 7,8 prosent reelt. Overføringene har en realvekst på 7,6 prosent fra 2016 til Økningen skyldes først og fremst at husleie til ny videregående skole på Jessheim i 2017 slår ut i regnskapet med 73,8 mill. kr. Utbetalingene av spillemidler går ned med 32 mill. kr i forhold til Driftsutgifter i et 10-års perspektiv Tabellen for driftsutgifter i et 10-års perspektiv viser at det har vært realvekst i fylkeskommunens utgifter hvert år unntatt 2013 og Tabellen viser driftsutgifter pr. hovedpost : Tabell 34 Driftsutgifter i et 10-års perspektiv Hovedpost 0 1 og 2 3 Driftsutgifter i et 10-års perspektiv 1) (pr. hovedpost i mill. kr) Lønn og sosiale utgifter (korrigert for premieavvik) Kjøp av varer/tjenester som inngår i fylkeskommunal tjenesteproduksjon Kjøp av varer/tjenester som erstatter fylkeskommunal egenproduksjon Overføringer og 9 Bruk / avsetning bundne fond Sum driftsutgifter (korrigert for premieavvik og bruk av bundne fond) Økning fra år til år (%) 4,4 3,3 2,8 6,9 3,3 6,0 21,4 5,5 10,2 10,4 Effekt av deflator (%) 2,3 2,6 2,9 3,0 3,6 3,5 3,9 3,4 3,9 6,4 Realendring (%) 2) 2,1 0,7-0,1 3,9-0,3 2,5 17,5 2,1 6,3 4,0 1) Tallene i denne tabellen er korrigert for avskrivninger, minus bruk / avsetning av bundne fond og premieavvik 2) Realendring er kun korrigert for pris- og lønnsvekst, ikke for funksjonsendringer. Den klart største av disse og som betyr noe vesentlig for realveksten er etableringen av AFK eiendom FKF fra Det ble da innført husleie med en kapitaldel som "blåser opp" utgifts- og inntektssiden. Dette forklarer sammen med overtagelse av veiansvar fra staten den svært store realendringen i Fram til 2008 var det svært stor vekst i antall elever. I perioden etter dette har veksten innenfor utdanning vært mer moderat, men det har vært økning i elevtallet hvert år. Satsing på IKT og kompetanseutvikling i skolen og innføring av gratis læremidler i videregående skole forklarer mye av realveksten i perioden Etter at kollektivselskapet Ruter AS ble etablert fra 2008 har det også vært årlig vekst i bevilgningene til kollektivtrafikk, finansiert både med fylkeskommunale midler og med bompenger og belønningsmidler fra staten. I 2011 ble det iverksatt ny pris- og sonestruktur med lavere billettpriser og høyere offentlig tilskudd, og i hele perioden har rutetilbudet innen kollektivtrafikken økt. 132 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

281 281 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune I 2010 overtok fylkeskommunene et betydelig veiansvar fra staten. Regnskapsmessig ga overføring av veiansvaret først utslag i 2011, hvor det var en svært stor realvekst i utgiftene. Fylkeskommunene overtok imidlertid ikke ansvaret for ansatte i Statens vegvesen. Som følge av dette gikk lønnsandelen av utgiftene ned fra ca. 55 prosent til 45 prosent fra Finansutgifter og finansinntekter Samlede finansutgifter knyttet til gjeldsporteføljen budsjetteres og regnskapsføres som brutto utgifter i fylkeskommunen og eiendomsforetakets andel som finansinntekt. Tabell 35 Spesifisering av finansposter Spesifisering av finansposter Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett- (tall i mill. kr) avvik 2017 Renteinntekter plasseringer 1) -20,5-22,2-23,2-29,3-34,8 5,3 Renteinntekter AFK eiendom FKF 2) -1,7-1,5-2,2-3,0-3,0 0,2 Rentekompensasjon skoleanlegg / samferdsel -18,1-22,5-25,9-29,0-20,3-7,9 Utlån Galleriet AS 3) -3,2-3,4-5,4-6,7-6,7-0,1 Sum finansinntekter 5) -43,5-49,6-56,6-68,0-64,8-2,4 Renteutgifter 1) 82,8 70,3 61,5 73,8 85,4 0,5 Avdragsutgifter 6) 57,5 42,0 45,0 58,7 59,7 0,0 Avdragsutgifter - investeringsregnskap 6) 137,8 127,0 151,7 98,5 73,3-0,3 Rente- og avdragsutgifter AFK (inkl. AFK eiendom FKF) 278,1 239,3 258,1 231,0 218,4 0,3 Netto finansutgift (inkl. AFK eiendom FKF) 234,6 189,7 201,5 163,0 153,6-2,1 Renteinntekter overført fra AFK eiendom FKF 4) -46,6-50,8-51,5-66,2-69,7 0,0 Avdrag overført fra AFK eiendom FKF 4) -117,9-124,3-151,7-83,3-73,3 0,3 Rente- og avdragsutgifter AFK (ekskl. AFK eiendom FKF) 113,7 64,2 55,0 81,6 75,4 0,3 Netto finansutgift (ekskl. utbytte Akershus Energi AS) 71,9 16,1 0,5 16,6 13,5-1,8 Utbytte Akershus Energi AS -115,0-109,0-130,0-170,0-170,0 0,0 Netto finansinntekt (inkl. utbytte Akershus Energi AS) -43,1-92,9-129,5-153,4-156,5-1,8 1) Renteinntekter og renteutgifter er i tabellen korrigert for regnskapsteknisk bruttoføring av rentebytteavtaler, som "blåser opp" tallene på begge sider. 2) Renteinntekter ført i AFK eiendom FKF sitt regnskap 3) Galleriet AS = selskapet som eier fylkeskommunens lokaler i Galleriet 4) Renteinntekter overført fra AFK eiendom FKF (46,6 mill. kr) gjelder foretakets andel av samlede renteutgifter på lånegjeld. Foretakets andel av avdrag skal i henhold til budsjett- og regnskapsforskriftene føres som utgift og inntekt i investeringsregnskapet hos AFK og i driftsregnskapet hos eiendomsforetaket. 5)Finansinntekter er inkl. rentekompensasjon for skoleanlegg, men korrigert for tippemidler og renteinntekter (øremerkede midler) knyttet til Oslopakke 3. 6)I tillegg til "ordinære" avdrag er det i 2017 ført 6,8 mill. kr på avdrag som gjelder finansiell leasing (Jessheim vgs) samt 20 mill. kr i investeringsregnskapet for tilbakebetaling vedrørende forskutterte veiprosjekter. Rente- og avdragsutgifter av samlet lånegjeld (inkl. AFK eiendom FKF) er i 2017 på 278,1 mill. kr. Dette er netto ca. 39 mill. kr høyere enn i 2016, som skyldes økte finanskostnader knyttet til Jessheim videregående skole med ca. 27 mill. kr, samt ca. 17 mill. kr i økte avdrag vedrørende tilbakebetaling forskutterte veiprosjekter. De «ordinære» finanskostnadene er ca. 6 mill. kr lavere, som i hovedsak skyldes noe lavere rentenivå i 2017 samt lavere volum på opptak av lån. Samlede 133 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

282 282 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune renteinntekter på 43,5 mill. kr ligger ca. 6 mill. kr lavere enn fjoråret. Dette skyldes lavere rentenivå for renteinntekter av både likviditet og rentekompensasjon. Netto finansutgifter for fylkeskommunen (inkl. AFK eiendom FKF) er som en konsekvens av dette ca.45 mill. kr høyere enn i 2016, og har i perioden økt med ca. 81 mill. kr. I perioden økte avdragsutgiftene med ca. 62 mill. kr, mens renteutgifter og renteinntekter gjennom perioden har blitt redusert, på tross av økt lånegjeld og økte inntekter fra rentekompensasjonsordning knyttet til samferdselsområdet. Dette skyldes i hovedsak et stadig lavere rentenivå i perioden. Netto økte renteutgifter i 2017 skyldes finanskostnader vedrørende Jessheim videregående skole. Årsresultatet for netto finansutgifter av lånegjeld og renteinntekter av likviditet har et negativt avvik på ca. 2 mill. kr i forhold til budsjett, som i hovedsak er et resultat av at det har oppstått en feil på 7,9 mill. kr ved innlegging av budsjettbeløp for inntekter fra rentekompensasjonsordningene, og at renteinntekter av likviditet ble 5,3 mill. kr høyere enn budsjettert. For nærmere kommentarer til finansforvaltningen vises til finansrapport i kapitlet «Gjeld på 3 milliarder». Figur 38 Rente og avdragsbelastning 1) Brutto rente- og avdragsbelastning = brutto rente- og avdragsutgifter i prosent av driftsinntekter 2) Avdragsprofil = avdrag i prosent av lånegjeld Rente- og avdragsbelastningen for fylkeskommunen (inkl. AFK eiendom FKF) ligger på 3,2 prosent i 2017, mens gjennomsnittet for fylkeskommunene ligger på 5 prosent. Størrelsen på avdrag inkludert avdrag for tilbakebetaling av forskutteringer og for Jessheim videregående skole ført som finansielt leasing-prosjekt (annuitetslånprinsipp), ligger for Akershus fylkeskommune på 5 prosent i Avdragsutgifter for den ordinære lånegjelden alene (serielånprinsipp), ligger på 5,5 prosent i Gjennomsnittet for alle fylkeskommunene uten Oslo sin avdragsprofil i 2017 er på 4,1 prosent. Akershus fylkeskommune betaler avdrag utover lovpålagt minstegrense. 134 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

283 283 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Akershus fylkeskommune inkl. AFK eiendom FKF har en gjeldsbelastning på omlag 48 prosent av driftsinntektene, mens gjennomsnittet for fylkeskommunene i 2017 ligger på 79,1 prosent. Akershus fylkeskommune har i perioden hatt lav gjeldsbelastning sammenlignet med de andre fylkeskommunene. Egenkapitalen har vært relativt høy og andelen driftsinntekter som er bundet opp av finansutgifter har vært stabil. KS vurderer et gjeldsnivå på opp mot prosent av driftsinntektene som lite bærekraftig, men hva som er bærekraftig nivå er også avhengig av rentenivået og egen evne til å betjene gjeld. Økt gjeldsnivå for Akershus fylkeskommune vil uansett i sin tur redusere handlingsrommet på driftsbudsjettet Pensjon og premieavvik Tabell 36 Pensjon og premieavvik Pensjon Sum pensjonspremie til betaling, AIPK+SPK 353,4 350,0 393,3 410,8 Sum beregnet pensjonskostnad, AIPK+SPK 340,0 332,6 287,8 312,9 Sum premieavvik, AIPK+SPK 13,4 17,4 105,5 97,9 Reguleringspremie til AIPK 67,7 48,9 37,2 68,9 Dekket av fond i pensjonskasse 77,7-48,9-26,8 0,0 Belastet fylkeskommunens budsjett -10,0 0,0 10,4 68,9 Saldo premieavviksfond 391,4 391,3 421,7 332,1 Akkumulert premieavvik (inkl. arbeidsgiveravgift) 392,7 454,7 509,6 446,9 Underdekning -1,3-63,4-87,9-114,8 1) AIPK = Akershus Interkommunale Pensjonskasse 2) SPK = Statens pensjonskasse I 2002 ble det innført en regelverksendring for å jevne ut pensjonspremiene for kommune-norge. Bakgrunnen for forskriftsendringen var at man i årene så en vekst i pensjonspremiene, og at man så sterkere svingninger i premiene enn tidligere. Det var behov for en ordning for å håndtere svingningene, slik at man fikk en jevnere belastning av pensjon i kommunebudsjettene og -regnskapene. Nytt var også at man i balansen til enhver tid skal vise brutto pensjonsmidler og brutto pensjonsforpliktelser med motkonto kapitalkonto (en del av egenkapitalen). Til og med 2001 skulle drifts- og investeringsregnskapet belastes direkte for innbetalt pensjonspremie. Med de nye reglene for regnskapsføring utgiftsfører man en regnskapsmessig beregnet pensjonskostnad i stedet for faktisk innbetalt pensjonspremie. Da oppstod begrepet «premieavvik», som kort kan forklares som differansen mellom netto pensjonskostnad og innbetalt pensjonspremie. Den beregnede kostnaden vil normalt være forskjellig fra den innbetalte premien. For å sikre at det blir samsvar mellom regnskapsførte (beregnede) pensjonskostnader og innbetalte premier må fylkeskommunen også utgiftsføre differansen mellom innbetalt premie og beregnet pensjonskostnad (premieavviket). 135 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

284 284 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Fra 2002 kunne Akershus fylkeskommune velge å fordele premieavviket mer jevnt over 15 år eller alternativt over ett år. Denne regelen viste seg imidlertid å være utilstrekkelig til å hindre at det akkumulerte premieavviket fortsatte å vokse. Derfor ble det med virkning fra og med 2011 innført en regel om 10 års amortiseringstid, og i 2015 ble den satt til sju år. Bakgrunnen for endringen i amortiseringstiden er en raskere kostnadsføring av oppstått premieavvik, slik at oppbyggingen av premieavvik i kommune-norge kunne reduseres. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har dermed strammet inn på de økonomiske forutsetningene for beregning av de regnskapsmessige pensjonskostnadene (bl.a. langsiktig lønnsvekst, diskonteringsrente og avkastning). Dette har vært nødvendig for på lang sikt å kunne oppnå et bedre samsvar mellom nivået på de årlige innbetalte pensjonspremiene og nivået på de regnskapsmessig beregnede kostnadene. De innbetalte pensjonspremiene har over flere år vært høyere enn de regnskapsmessige pensjonskostnadene. Dette har ført til en oppbygging av et akkumulert premieavvik i regnskapene i perioden Ved utgangen av 2017 var det akkumulerte netto premieavviket i Akershus fylkeskommune på 344 mill. kr. Dette vil belaste driftsregnskapet i flere år framover. Men Akershus fylkeskommune har hvert år satt av premieavviket til et fond, som inntektsføres i driftsregnskapet med samme beløp som det akkumulerte netto premieavviket reduseres. Det betyr at utgiftsføring av netto akkumulert premieavvik utlignes ved inntektsføring av premieavviksfondet Oppreisningsordningen for tidligere barnevernsbarn I 2017 er det utbetalt om lag 12 mill. kr fra oppreisningsordningen for tidligere barnevernsbarn. I alt er det utbetalt om lag 42 mill. kr. Disse utbetalingene er finansiert med ca. 29 mill. kr fra disposisjonsfondet og ca. 13 mill. kr fra samarbeidende kommuner. Ordningen ble lukket Det er i 2017 behandlet 63 saker. Pr gjenstår 19 saker å behandle i Akershus fylkeskommune regner med at oppreisningsordningen avvikles vår/sommer Det vil bli lagt fram en sluttrapport Frie fond Tabell 37 Disposisjonsfond og ubundet investeringsfond Disposisjonsfond og ubundet investeringsfond pr Udisponerte midler (tall i mill. kr) Reservefond 379,5 369,3 246,3 271,5 180,8 Klima- og miljøfond 58,7 68,3 42,3 39,3 38,3 Pensjonspremiefond 39,5 26,8 26,8 0,0 19,0 Fond til dekning av premieavvik 391,4 391,3 421,8 332,1 262,1 Infrastrukturfond samferdsel vedlikehold 160,2 159,1 136,0 104,8 73,3 Sum disposisjonsfond 1 029, ,8 873,2 747,7 573,5 Sum ubundet investeringsfond 21,8 0,0 0,0 28,1 18,6 136 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

285 285 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Disposisjonsfond inkl. reservefond, infrastrukturfond og klima- og miljøfond utgjør ca mill. kr ved utgangen av 2017, herav utgjør fond til dekning av premieavvik/pensjonspremie 431 mill. kr. Fra de øvrige disposisjonsfondene på 598 mill. kr er det vedtatt brukt netto ca. 152 mill. kr til ulike tiltak i økonomiplanperioden Fra klima- og miljøfondet på ca. 59 mill. kr pr , er ca. 17 mill. kr udisponerte midler. I økonomiplan er det vedtatt avsetninger til klima- og miljøfond på i alt 40,5 mill. kr. Fondsreserver på reserve- og miljøfondet samt infrastrukturfondet til samferdselsformål, utgjør ca. 8 prosent av fylkeskommunens driftsinntekter. Landsgjennomsnittlig ligger størrelsen på disposisjonsfond på 10 prosent av brutto driftsinntekter i Fond til dekning av premieavvik har likviditetsmessig positiv virkning så lenge de ikke er brukt, men midlene er reservert til inndekning av framtidige negative premieavvik. 137 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

286 286 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 22 Realøkning på tjenesteområdene 22.1 Regnskapsresultat og realendringer Tabell 38 Regnskap og realendringer PK/ PO Budsjett og regnskap (tall i mill. kr, inkl. interne overføringer) Regnskap 2017 Revidert budsjett 2017 Opprinnelig budsjett 2017 Budsjettavvik 2017 Forbruk i % Regnskap ) Realendr. i % ) 1A Politisk styring 27,0 29,5 29,5 2,5 91,6 25,2 5,0 1B Fylkesadministrasjonen og adm.lokaler 277,2 285,1 268,2 7,9 97,2 267,9 1,1 1C Fellesutgifter fylkeskommunen 36,2 36,2 34,5 0,1 99,9 34,4 2,9 1D Kontrollorganer 7,3 7,4 7,4 0,1 98,5 7,0 0,9 PO 1 Sentrale styringsorganer 347,7 358,2 339,6 10,5 97,1 334,5 1,6 2A Videregående skoler 3 465, , ,6 8,0 99, ,4-0,7 2B Sentrale avsetninger opplæring 85,0 82,2 112,7-2,8 103,3-0,1-2,1 2C Gjesteelever 20,1 18,2 18,2-1,9 110,6 21,8-10,0 2E Opplæring i fengsler -0,0-0,0 0,0-0,0 57,4-0,5-94,5 2F Folkehøgskoler 27,7 28,4 26,7 0,7 97,6 26,7 1,5 2G Opplæring i sosial-medisinske institusjoner 18,5 19,0 17,9 0,5 97,4 24,0 7,1 2H Veiledningssentra 76,8 81,8 77,2 5,0 93,9 76,5-1,8 2I Fagopplæring 246,9 239,1 229,2-7,8 103,3 222,6 8,4 2J Forsøks-og utviklingsarbeid -6,2-7,4 41,9-1,1 84,5-12,2-50,2 2K IKT i opplæringen 21,0 22,4 23,5 1,4 93,7 21,4-4,2 2L Andre formål i opplæringen 22,1 20,6 28,9-1,5 107,1 20,3 6,1 2M Fagskoler 6,0 6,0 8,0 0,0 100,0 5,4 6,9 2N Voksenopplæring 0,7 0,7 1,5-0,1 110,2 0,4 95,8 2O Eksamen og dokumentasjon -0,9 3,8 8,6 4,7-23,6-0,9-6,3 PO 2 Utdanning og kompetanse 3 983, , ,8 5,1 99, ,8-0,1 3B Næring og nyskapning 24,4 26,8 20,3 2,4 91,0 19,3 23,3 3E Regionalt og internasjonalt samarbeid 7,9 14,9 12,0 7,0 52,9 8,9-13,2 3G Klima og miljø 2,8-7,4 2,2-10,3-38,0 2,7 3,5 3U Østlandssamarbeidet 0,0 0,0 0,0 0,0-0,0 - PO 3 Plan, næring og miljø 35,1 34,3 34,5-0,8 102,4 30,9 11,0 4A Tannhelse 219,0 221,6 221,1 2,6 98,8 209,2 2,3 PO 4 Tannhelse 219,0 221,6 221,1 2,6 98,8 209,2 2,3 5A Kultur 65,4 79,6 67,9 14,2 82,2 56,7 12,7 5B Idrett og friluftsliv 8,0 11,5 9,6 3,5 69,4 7,4 4,9 5C Frivillighet 25,9 26,9 27,0 1,0 96,2 24,5 3,6 5D Kulturminnevern 32,9 36,6 33,3 3,7 89,8 31,5 2,2 5E Folkehelse 16,0 21,8 17,6 5,7 73,7 15,6 0,4 PO 5 Kultur, frivillighet og folkehelse 148,2 176,4 155,4 28,2 84,0 135,7 6,8 7A Løyver, TT-transport og bane 51,3 51,4 51,4 0,1 99,8 47,7 5,0 7B Planlegging og utvikling 1,8 8,7 4,0 7,0 20,3 1,9-7,5 7C Kollektivtransport 977,5 979,2 988,4 1,8 99,8 957,0-0,2 7E Fylkesveier 461,3 455,6 445,4-5,7 101,2 426,4 5,7 PO 7 Samferdsel og transport 1 491, , ,3 3,2 99, ,0 1,8 Totalt programområder , , ,8 48,8 99, ,2 0,8 1) Regnskap 2016 er korrigert for funksjonsendringer ved utregning av realendringer. Funksjonsendringene kan f.eks. være større oppgaveendringer, innlemminger av øremerkede tilskudd eller overføringer mellom programkategorier. 2) Ved beregning av realendring fra 2016 til 2017 er det brukt en lønns- og prisvekst på 2,3 prosent. 138 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

287 287 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Regnskapet for 2017 viser en realøkning på 0,8 prosent i forhold til året før for tjenesteområdene totalt (programområdene 1-7). I det følgende redegjøres det for regnskapsresultatet hovedsakelig knyttet til de ulike programkategoriene innenfor hvert programområde (PO) PO1 Sentrale styringsorganer Fylkesadministrasjonen har en realøkning i netto utgifter på 1,6 prosent i forhold til Dette skyldes i hovedsak økning i husleie og AFP-utgifter. Programområdet har et mindreforbruk på 10,5 mill. kr som i hovedsak skyldes vakanser, besparelser i politiske utvalg og gjenstående midler på interne prosjekter som ikke er ferdig PO2 Utdanning og kompetanse I de videregående skolene er det 234 flere elever i 2017, men det er likevel en svak realnedgang på 0,7 prosent fra Dette kan forklares med at en større andel av elevene går på studieforberedende utdanningsprogram, som har lavere utgifter pr. elev enn de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Gjennomsnittlig kostnad pr. elev (nettoutgift pr. faktisk elev i faste priser) er på kr i Realutgiften pr. elev har blitt redusert med 1,4 prosent. Samlet fikk de videregående skolene en besparelse på 8,0 mill. kr i Av denne besparelsen utgjør om lag 4,3 mill. kr ubrukte budsjettmidler til prosjekter som ikke er fullt ut gjennomført i 2017 og som fortsetter i Gjesteelever omfatter kjøp og salg av opplæringsplasser med andre fylkeskommuner/kommuner. Utgiftene er redusert med 1,7 mill. kr, dvs. en realnedgang på 10 prosent. Hovedårsaken til nedgangen er at det i 2016 var et inntektstap på 4 mill. kr som følge av manglende innbetaling fra Oslo kommune. Noe høyere aktivitetsnivå enn forutsatt gir et merforbruk på 1,9 mill. kr. i forhold til budsjett Fagopplæringen har økte utgifter på ca. 24 mill. kr, dvs. en realøkning på 8,4 prosent fra Dette skyldes i hovedsak økte tilskuddssatser til lærebedrifter og økt antall lærlinger. Regnskapsresultatet viser et merforbruk på 7,8 mill. kr. Merforbruket skyldes økte tilskuddssatser og økt antall lærlinger. Forsøks- og utviklingsarbeid fikk en reduksjon i utgifter pga. redusert budsjettramme med 2,7 mill. kr og noe høyere ekstern finansiering enn i IKT i opplæringen fikk en reduksjon i utgifter på 0,4 mill. kr fra 2016, dvs. en realnedgang på 4,2 prosent. Nedgangen skyldes at noe færre elever har benyttet ordningen med kjøp av PC gjennom fylkeskommunen, samt reduserte utgifter til IKT-systemer og fellesløsninger. Fagskoler har en økning i utgifter på 0,5 mill. kr fra 2016 til 2017, dvs. en realøkning på 6,9 prosent. Dette skyldes økt aktivitet. Eksamen og dokumentasjon har et regnskapsmessig mindreforbruk på 4,7 mill. kr som skyldes høyere refusjonsinntekter enn budsjettert og noe lavere utgifter på grunn av endret eksamensopplegg for privatister. 139 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

288 288 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune PO3 Plan, næring og miljø Plan, næring og miljø har en realøkning i nettodriftsutgifter på 11,0 prosent, og et regnskapsmessig mindreforbruk i forhold til budsjett på 9,7 mill. kr. når det korrigeres for feilbudsjettering på utbetalinger fra miljøfondet på -10,5 mill. kr. Realøkningen skyldes hovedsakelig at flere større tiltak og prosjekter ble igangsatt på næring i Næring og nyskaping har en realøkning på 23,3 prosent. At det likevel er et mindreforbruk på 2,4 mill. kr kan forklares med store overføringer til Realøkningen skyldes at flere større tiltak og prosjekter, bl.a. knyttet til at Regional plan for innovasjon og nyskaping ble igangsatt i 2017, samt at handlingsplanen for internasjonal profilering og omdømmebygging var operativ hele året først i Regionalt og internasjonalt samarbeid har en realnedgang på 13,2 prosent. Realnedgangen skyldes i hovedsak at det ikke ble avholdt plantreff i For øvrig har arbeid med regionreform samt turnover blant nøkkelpersonell medført svakere realisering enn forventet. Budsjettavviket på 7,0 mill. kr må forstås delvis på basis av det samme, samt at arbeidet med regional plan for klima og energi har krevd flere ressurser enn forventet, noe som har ledet til svakere realisering på andre områder innenfor regional planlegging og samarbeid. Klima og miljø har en realøkning på 3,5 prosent. Dette skyldes økt aktivitet i forbindelse med arbeid med regional plan for klima og energi. Mindreforbruket er på 0,2 mill. kr. når vi korrigerer for feilbudsjettering på miljøfond på -10,5 mill. kr. Utbetalingene fra miljøfondet har økt fra 14,6 mill. kr i 2016 til 20,0 mill. kr i Bevilgningene knytter seg hovedsakelig til fylkeskommunens hydrogensatsing. Udisponerte midler på miljøfondet ved utgangen av 2017 er 17,0 mill. kr. Aktivitet som finansieres av miljøfondet vises ikke i netto driftsresultat PO4 Tannhelse Tannhelsetjenesten har netto driftsutgifter på 219,0 mill. kr i Dette er en realøkning på 2,3 prosent fra Det reviderte budsjettet er økt med ca. 0,5 mill. kr. som skyldes overføring av deler av mindreforbruk fra Størstedelen av mindreforbruket i 2016 ble ikke tilført tannhelsetjenesten, da det over flere år har vært vanskelig å finne tiltak for å benytte seg av slike midler. Regnskapet for 2017 viser en besparelse på 2,6 mill. kr i forhold til revidert budsjett. Besparelsen skyldes hovedsakelig merinntekter på sykepengerefusjon og brukerbetaling, samt besparelser på lønnsbudsjettet. 140 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

289 289 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune PO5 Kultur, frivillighet og folkehelse Programområdet har en realøkning på 6,8 prosent fra 2016 til Regnskapet viser et samlet mindreforbruk i forhold til budsjett på 28,2 mill. kr. Kultur har en realøkning i netto driftsutgifter på 12,7 prosent fra 2016 til Dette skyldes i vesentlig grad fylkestingets vedtak om økt satsing på gjennomføringen av den nye kulturplanen. Det er et mindreforbruk på 14,2 mill. kr. Av dette er ca. 8,6 mill. kr knyttet til tidligere avsatte midler til fyrtårnsatsingen, regionale kulturutviklingsmidler og midler til regional kultur musikk, hvorav 4,2 mill. kr overføres til 2018 for å følge opp nytt Akershus kunstsenter og tiltak i kulturplanens handlingsprogram. Det er også en besparelse på ca. 5,6 mill. kr relatert til mindreforbruk på fylkesbiblioteket og fylkeskommunale midler til prosjekter i Den kulturelle skolesekken. Herav foreslås at til sammen ca. 2,0 mill. kr overføres til bruk i Idrett og friluftsliv har en realøkning i netto driftsutgifter på 4,9 prosent fra 2016 til Dette henger bl.a. sammen med en omprioritering av budsjettmidler fra folkehelsekapitlet på 1,0 mill. kr. Mindreforbruket på ca. 3,5 mill. kr kan bl.a. relateres til et tilbakeholdt tilskudd til Nordre Øyeren naturinfosenter i påvente av vedtak i kommunene, samt midler til sykkelstrategiprosjektet og øremerkede tiltak til arbeidet med Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Disse midlene overføres til i Frivillighet har en realøkning på 3,6 prosent i netto driftsutgifter, dvs. en liten økning fra Kulturminnevern har en realøkning på 2,2 prosent i netto driftsutgifter fra 2016 til Innenfor programkategorien overføres ca. 4,9 mill. kr fra bundet fond og 5,3 mill. kr fra disposisjonsfond knyttet til allerede gitte tilsagn og anordnede midler til arkeologien til bruk våren Folkehelse har en realøkning på 0,4 prosent i netto driftsutgifter fra 2016 til Av mindreforbruket på 5,7 mill. kr er 2,2 mill. kr øremerket satsing på program for folkehelsearbeid i kommunene, 0,5 mill. kr er ubrukte midler til partnerskapsarbeidet og 3,0 mill. kr er øremerkede midler til skolepsykolog. Det legges opp til at ubrukte midler overføres til bruk i Midlene til skolepsykolog legges budsjettmessig på programområde 2 Utdanning og kompetanse PO7 Samferdsel og transport Programområdet har en realøkning i netto driftsutgifter på 1,8 prosent. Regnskapet viser et samlet mindreforbruk i forhold til budsjett på 3,2 mill. kr. Løyver, TT-transport og bane har en realøkning i utgiftene på 5,0 prosent og merinntekter på 0,1 mill. kr som i sin helhet er knyttet til løyver for yrkestransport. I programkategorien inngår også billettprispåslag som omfatter inntekter fra et tidligere fylkestingsvedtak om påslag på kollektivbillettprisen i Akershus. Årets inntekter fra billettprispåslaget er 32,2 mill. kr, og midlene avsettes til infrastrukturfond for framtidig bruk. I tillegg avsettes mottatte renteinntekter på 1,8 mill. kr til et bundet infrastrukturfond. Renteinntektene er fra et utlån til Oslo Vognselskap AS til kjøp av vogner på Kolsåsbanen. Inntektene som avsettes til fond gir ikke utslag på nettoutgiftene på programkategorien. Planlegging og utvikling omfatter prosjekter innen areal- og transportplanlegging. Programkategorien hadde et mindreforbruk på 7,0 mill. kr i Årsak til mindreforbruket er forsinkede prosjekter og mer bruk av interne ressurser. 141 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

290 290 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Det gjenstår også 16 mill. kr til avvikling av aksjeselskapene Leiraveien Bussanlegg AS og Kjul Bussanlegg AS. Midlene finansieres fra fond, og vil dermed ikke påvirke nettoutgiftene på programkategorien. Når det gjelder kollektivtransport viser de fylkeskommunale tilskuddene til Ruter og Akershus KollektivTerminaler på 977,5 mill. kr, en realnedgang på 0,2 prosent. I tillegg til fylkeskommunale midler på 947,2 mill. kr, mottar Ruter også bompenger fra Oslopakke 3 på 398 mill. kr og belønningsmidler fra staten på 67 mill. kr. Det samlede tilskuddet til Ruter er dermed på 1 412,2 mill. kr. Dette er en realøkning på 2,5 prosent fra Regnskapet for fylkesveier (drift og vedlikehold av fylkesveier, samt trafikksikkerhetstiltak) viser at det samlet ble brukt 461,3 mill. kr til drift og vedlikehold av fylkesveiene i Akershus. Dette er et merforbruk på 5,7 mill. kr i forhold til budsjett. Det reelle merforbruket er på totalt 19 mill. kr, da det er utgiftsført 13,3 mill. kr i investeringsregnskapet, mens budsjettmidlene ligger på driftsbudsjettet. Merforbruket dekkes inn i Realøkningen sammenlignet med 2016 er på 5,7 prosent, og korrigert for bruk av midler fra fond, belønningsmidler og bompenger fra Oslopakke 3 er realøkningen på 5,8 prosent i AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

291 291 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 23 Investeringer på 1,7 milliarder 23.1 Investeringer i anleggsmidler Bruttoinvesteringer (inkl. investeringer hos AFK eiendom FKF) er på mill. kr, herav 535 mill. kr innenfor samferdsel og mill. kr innenfor utdanning. Vesentlig økt investeringsvolum på utdanning i 2017, skyldes at ferdigstillelse av Jessheim videregående skole er utgiftsført med 805 mill. kr. Følgende tabell viser investeringer i anleggsmidler fordelt på Akershus fylkeskommune og AFK eiendom FKF pr. tjenesteområde de siste 5 år. Eiendomsforetaket ble opprettet i Tabell 39 Investeringer i anleggsmidler Investeringer i anleggsmidler (tall i mill. kr) Akershus fylkeskommune (AFK) 1454,3 865,5 945,1 1035,9 1169,2 Sentrale styringsorganer 10,6 9,8 5,0 9,0 11,6 Utdanning og kompetanse 867,8 38,1 39,0 32,9 44,7 Tannhelse 5,2 6,5 7,5 3,9 12,6 Samferdsel *) 534,5 811,2 893,6 990, ,8 Diverse sektoruavhengige utgifter 36,2 0,0 0,0 0,0 4,5 AFK Eiendom FKF 198,6 269,9 252,0 264,2 234,3 Utdanning og kompetanse 192,4 254,5 235,8 262,2 225,1 Tannhelse 6,2 15,4 16,2 2,0 9,2 Sum AFK + AFK Eiendom FKF 1652,9 1135,5 1197,1 1300,1 1403,5 Sentrale styringsorganer 10,6 9,8 5,0 9,0 11,6 Utdanning og kompetanse 1060,2 292,6 274,8 295,1 269,8 Tannhelse 11,4 21,9 23,7 5,9 21,8 Samferdsel 534,5 811,2 893,6 990,1 1095,8 Kjøp aksjer og andeler / Diverse 36,2 0,0 0,0 0,0 4,5 *) Ekskl. bompengefinansierte investeringer og refusjoner fra kommuner vedrørende forskuttering av veiprosjekter mv. er fylkeskommunale investeringer på samferdsel ca. 172 mill. kr i Høyere investeringsaktivitet Samlede investeringer i anleggsmidler (ekskl. AFK eiendom FKF) utgjør brutto ca. 1,45 milliarder kr inkludert bompengefinansierte investeringer i fylkesveier. Dette er vesentlig høyere enn nivået de tre siste år på grunn av utgiftsføring av Jessheim videregående skole. Høyere investeringsnivå for øvrig i perioden skyldtes hovedsakelig at samferdselsinvesteringene var større. Investeringer innen utdanning og tannhelse hos AFK eiendom FKF har ligget på noenlunde stabilt nivå i samme periode, og er noe lavere i 2017 (198,6 mill. kr). Investeringer på samferdselsområdet er betydelig lavere i 2017 enn i 2016, som i stor grad skyldes oppsamling og opprydning knyttet til justeringsavtaler i AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

292 292 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 23.3 Investeringsregnskap Følgende tabell viser oversikt over investeringer og finansiering av disse på tjenesteområdene for Akershus fylkeskommune (ekskl. investeringer hos AFK eiendom FKF): Tabell 40 Investeringsregnskap Investeringsregnskap Regnskap Revidert Opprinnelig Budsjett- Regnskap Regnskap (tall i mill. kr) 2017 budsjett 2017 budsjett 2017 avvik Sentrale styringsorganer 10,6 21,7 15,3 11,1 9,8 5,0 Utdanning og kompetanse 867,8 60,4 292,4-807,4 38,1 39,0 Tannhelse 5,2 8,4 10,8 3,2 6,5 7,5 Samferdsel *) 534,5 471,9 990,8-62,6 811,2 893,6 Diverse sektoruavhengige utgifter 36,2 0,0 0,0-36,2 0,0 0,0 Investeringer i anleggsmidler 1454,3 562,4 1309,3-891,9 865,5 945,1 Utlån og forskutteringer 118,2 172,0 114,6 53,8 178,4 185,0 Kjøp av aksjer og andeler 120,9 121,0 5,5 0,1 57,5 5,8 Avdrag på lån 137,8 137,8 117,6 0,0 127,0 151,7 Dekning av tidligere års udekket 1,9 1,9 0,0 0,0 0,0 0,0 Avsetninger 36,8 29,8 8,0-7,0 29,0 12,8 Årets finansieringsbehov 1 869, , ,0-845, , ,4 Finansiering Bruk av lånemidler -924,0-118,2-390,0 805,8-278,4-516,8 Inntekter fra salg av anleggsmidler -0,1-0,1 0,0 0,0-0,6-0,1 Tilskudd til investeringer -136,6-98,5 0,0 38,1 0,0-2,3 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner -520,6-484,6-899,3 36,0-685,9-602,4 Andre inntekter -19,4 0,0-45,0 19,4-71,5-44,9 Sum ekstern finansiering -1600,7-701,4-1334,3 899,3-1036,4-1166,5 Overført fra driftsregnskapet -221,6-246,9-220,7-25,3-202,7-101,5 Bruk av tidligere års udisponert 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Bruk av avsetninger -47,6-76,6 0,0-29,0-16,5-32,5 Sum finansiering -1869,9-1024,9-1555,0 845,0-1255,6-1300,4 Udekket / Udisponert 0,0 0,0 0,0 0,0 1,8 0,0 *) Ekskl. bompengefinansierte investeringer og refusjoner fra kommuner vedrørende forskuttering av veiprosjekter mv. er fylkeskommunale investeringer på samferdsel ca. 172 mill. kr i 2017 Investeringsregnskapet for AFK (og AFK eiendom FKF) er gjort opp i balanse. Avvik i forhold til budsjett for investeringsutgifter på utdanning og på finansieringssiden «bruk av lånemidler», skyldes at føring av Jessheim videregående skole som OPS-prosjekt (offentlig-privat samarbeid) ikke kom med i sak om budsjettjustering pr. 2. tertial i 2017 fordi det ikke var avklart hvordan dette skulle regnskapsføres. Finansiell leasing skal regnskapsmessig fremkomme som en investering med tilhørende aktivering og gjeld i balansen. Leieforpliktelsen er en langsiktig gjeldsforpliktelse, og investeringsutgiften (på 805 mill. kr) skal regnskapsteknisk finansieres ved bruk av lån. Kontantstrømmer er årlige leiebeløp i form av renter og avdrag som reduserer gjeldsforpliktelsen. 144 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

293 293 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Sentraladministrasjonen har et mindreforbruk på ca. 11 mill. kr som skyldes tidsforskyvninger knyttet til bygningsmessige investeringer i Galleriet og IKT-investeringer. Det er behov for å rebudsjettere ca. 9,5 mill. kr av midlene til På utdanning er det et positivt avvik i forhold til budsjett på 6,2 mill. kr (korrigert for utgiftsføring av Jessheim videregående skole), som gjelder bevilgninger til tungt utstyr, talevarslingsanlegg og nytt skoleadministrativt system. Dette vil bli foreslått rebudsjettert til Når det gjelder utstyr/inventar er det et merforbruk på totalt 6,9 mill. kr som skyldes at vedtatte midler ble benyttet i 2017 i stedet som forventet i Dette blir det tatt hensyn til i sak om rebudsjetteringer i Mindreforbruk på tannhelse på 3,2 mill. kr er i hovedsak rebudsjettert til Dette gjelder utstyr knyttet opp til røntgenskannere som er utsatt, samt elektronisk bildebehandlingssystem. På samferdselsområdet dekkes avvik i forhold til budsjett for investeringsutgifter av merinntekter på inntekt/finansieringssiden. Samlet sett foreligger det et reelt mindreforbruk på ca. 8 mill. kr på samferdselsområdet. Investeringsutgifter på 36,2 mill. kr på programområde 8 «Diverse sektoruavhengige utgifter», gjelder overføring av finansiering i form av egenkapital til AFK eiendom FKF. Vedtatt låneopptak ble vesentlig redusert (i forhold til opprinnelig budsjett) i 2017 som følge av tidsforskyvninger av investeringer fra 2017 til I tillegg til opptak av lån finansieres investeringsbudsjettet med vedtatt egenkapital overført fra driftsbudsjettet, samt mva-kompensasjon. Det ble tatt opp mindre finansiering i form av lån enn det som var vedtatt overført til finansiering av investeringer hos AFK eiendom FKF. Finansieringsbehovet hos AFK eiendom FKF, som var budsjettert til 172 mill. kr, ble i regnskap for 2017 på ca. 154 mill. kr. Differansen mellom faktisk låneopptak på 118,2 mill. kr, som er overført til foretaket (utlån), og regnskapsmessig behov for finansiering hos eiendomsforetaket på ca. 36 mill.kr, er overført som egenkapital. Når det gjelder kjøp av aksjer og andeler gjelder dette hovedsakelig kjøp av aksjer i bussanlegg i Leiraveien i Skedsmo og på Kjul i Nittedal for i alt 115,4 mill. kr. 5,5 mill. kr gjelder egenkapitalinnskudd i Akershus fylkeskommunale pensjonskasse. Tilskudd til investeringer på 136,2 mill. kr er statlige overføringer til kollektivtrafikk (belønningsmidler) på 126,5 mill. kr, og salg av eiendom på 9,7 mill. kr i «Mottatte avdrag på utlån og refusjoner» på 520,6 mill. kr omfatter inntekter på samferdselsområdet med ca. 312 mill. kr, som gjelder Oslopakke 3-midler og refusjoner fra kommuner/private. 125,9 mill. kr er mottatte avdrag fra AFK eiendom FKF og Oslo Vognselskap, og 82,8 mill. kr gjelder mva-refusjon knyttet til investeringer. Andre inntekter på 19,4 mill. kr er bl.a. investeringer knyttet til vann og avløp som Statens vegvesen har viderefakturert til kommuner Egenfinansieringsandel i 2017 Tabellen nedenfor viser andelen investeringer i bygg/eiendom og samferdsel finansiert med henholdsvis egenkapital, investeringstilskudd og lån i perioden (prosent). Investeringsutgifter og finansiering hos AFK eiendom FKF er inkludert i tabellen. Investeringer finansiert med bompenger, belønningsmidler samt mva-refusjon er fratrukket, for at realitet og 145 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

294 294 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune utvikling når det gjelder lånefinansiering og egenkapitalfinansiering av fylkeskommunens «egne» investeringer skal komme fram. Tabell 41 Finansieringskilder Prosentandeler Egenfinansieringsandel *) 21,0 29,1 19,0 15,0 50,4 Tilskudd fra kommuner m.m. 11,4 28,8 12,4 13,4 6,6 Låneandel 67,6 40,6 68,5 71,6 43,0 Sum 100,0 98,5 100,0 100,0 100,0 *) Finansiering som andel av investeringer (korrigert for Oslopakke 3-midler, belønningsmidler og mva-refusjon). I 2017 blir andelen lån 21 prosent og andelen egenkapitalfinansiering 51 prosent hvis Jessheim OPS-prosjekt trekkes ut. Fylkeskommunens egenfinansieringsandel på ca. 21 prosent er lavere i 2017 enn i 2016 som følge av føring av Jessheim videregående skole som finansielt leasing-prosjekt med finansiering gjennom bruk av lån. Gjennomsnittlig egenfinansieringsandel i perioden er på ca. 27 prosent, mens lånefinansiering i perioden ligger på ca. 58 prosent. Egenfinansieringen består av overføringer fra driftsregnskapet og bruk av fondsmidler. Egenfinansieringsandelen for fylkeskommunenes landsgjennomsnitt er på ca. 41 prosent i AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

295 295 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 23.5 Investeringer på programområdene Figuren nedenfor viser investeringene i Akershus fylkeskommune og AFK eiendom FKF de siste fem år og hvordan disse fordeler seg pr. formål. Investeringer i bygninger, anlegg og utstyr er på 1 652,9 mill. kr i Figur 39 Investeringer siste 5 år Samferdsel Investeringsmidlene til samferdsel er sammensatt av fylkeskommunens egne investeringsmidler, samt midler fra Oslopakke 3 og belønningsmidler. Til sammen ble det investert for 534,5 mill. kr i 2017, hvorav 274,7 mill. kr var midler fra Oslopakke 3. Investeringene går i stor grad til gang- og sykkelveier, men også til andre samferdselstiltak som vei, kollektivtrafikktiltak og mindre utbedringer. Fratrukket bompengefinansierte prosjekter, utgjør investeringer i fylkesveier 172 mill. kr i 2017, inkludert tilbakebetaling av forskutteringslån. Av dette er 14,8 mill. kr knyttet til investeringer i fylkesveier som staten, kommunene eller privat næringsliv i Akershus har forskottert, samt justeringsrett for private utbyggere i løpet av året. I tillegg er det utgiftsført 13,3 mill. kr til Aksjon skoleveg-prosjektet, hvor budsjettmidlene ligger på driftsbudsjettet. Korrigert for dette er det et reelt mindreforbruk på 8,4 mill. kr. Investeringsrammene (totalt akkumulert budsjett) knyttet til Oslopakke 3 for 2017 utgjorde 287,1 mill. kr. Ved utgangen av 2017 var det et mindreforbruk på 12,4 mill. kr, hovedsakelig knyttet til kollektivtrafikktiltak. 147 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

296 296 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Tabell 42 Investeringer i samferdsel, fylkeskommunale midler PO 7 Samferdsel, fylkeskommunale midler ProsjektProsjektnavn Budsjett Endringer i Totalt akk. Forbruk Rest Kommentarer *) nr. (tall i mill. kr) 2017 løpet av året budsjett i / / Kollektivbetjening Fornebu 0,0-0,2-0,2 3,4-3,5 Bussanlegg 0,0-0,1-0,1-0,1 0,0 Store kollektivtiltak 0,0-0,3-0,3 3,2-3,5 Mva-inntekten ligger på et annet programområde, prosjektet skal netto finansieres med OP3-midler Strekningsvise tiltak 32,4-56,5-24,1 3,2-27,3 Fv. 33 Byrudsberga Mindre utbedringer 148,7-85,4 63,3 51,1 12,2 Forsterkning fv., anleggsbidragsprosjekt Gang- og sykkelveier 54,2-43,5 10,7 23,4-12,8 Fv. 171 Sørumsand - Monsrudv Trafikksikkerhetstiltak 29,5 14,1 43,6 20,7 22, Miljø- og servicetiltak 12,6-12,4 0,2 0,2-0,0 13,3 mill. kr til Aksjon skoleveg, midlene er budsjettert på drftsbudsjettet Kollektivtrafikktiltak 19,6 11,7 31,3 5,3 26,0 Fv. 204 Heggedal kuntepunkt Planlegging 15,2-14,4 0,8-0,4 1, / Justeringsrett for private utbyggere 0,0 0,0 0,0 0,6-0,6 Anleggsbidragsprosjekter 0,0 0,0 0,0 38,1-38,1 Sum lokale veitiltak 312,3-186,5 125,8 142,4-16,6 Mva som skal utbetales til utbyggere Budsjettet ligger under mindre utbedringer og trafikksikkerhetstiltak *) Fv. = fylkesvei Kollektivterminaler 12,0-5,4 6,6 6,4 0,2 Sum 324,3-192,2 132,1 152,0-19,9 Tilbakebetaling av forskutteringslån 0,2 20,0 20,2 20,0 0,2 Sum 324,5-172,2 152,3 172,0-19,7 Korr. regnskap for mva på Forenebubanen Korr. regnskap for forskutterings- og bidragsprosjekter og justeringsrett. Korr. prosjekt Aksjon skoleveg 13,3 Sum investeringsprosjekter 8,4 2,9 11,9 Akershus KollektivTerminaler FKF Meierikrysset, Statsbygg. Utgiften ligger under finans. Budsjettavviket er høyere enn reelt pga. AFK finansierer Fornebubanen med nettomidler fra Oslopakke 3 og ikke brutto som på alle andre investeringsprosjekter Budsjettavviket er høyere enn reelt pga. AFK har kostnadsført sin andel av forskutteringer og justeringsrett som gjeld Budsjettmidlene ligger på driftsbudsjettet 148 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

297 297 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Tabell 43 Investeringer i samferdsel, Oslopakke 3-midler PO 7 Samferdsel, Oslopakke 3-midler ProsjektProsjektnavn Budsjett Endringer i Totalt akk. Forbruk Rest Kommentarer *) nr. (tall i mill. kr) 2017 løpet av året budsjett i Kolsåsbanen 91,1-91,1 0,0 0,0 0,0 Prosjektet er avsluttet 07203/ Kollektivbetjening Fornebu 123,6-100,6 23,0 28,4-5,4 Budsjettet ble nedjustert for mye i 2. tertial Signal- og sikringsanlegg 8,8 0,0 8,8 8,8 0,0 Store kollektivtiltak 223,5-191,7 31,8 37,2-5, Strekningsvise tiltak 65,0-5,5 59,5 57,9 1,6 Fv. 279 Gardervei Gang- og sykkelveier 151,5-71,9 79,7 101,9-22,2 Sykkelby Akershus Trafikksikkerhetstiltak 6,0 0,0 6,0 0,0 6, Kollektivtrafikktiltak 104,5-34,6 69,9 26,3 43, Planlegging 50,9-10,7 40,2 40,4-0,2 Midlene er regnskapsført under Anleggsbidragsprosjekt Innfartsparkering på Rosenholm og Heggedal 07534/ Anleggsbidragsprosjekter 0,0 0,0 0,0 6,0-6,0 Midlene er budsjettert under trafikksikkerhetstiltak Sum lokale veitiltak 378,0-122,7 255,3 232,4 22,8 Kollektivterminaler 20,0-20,0 0,0 5,0-5,0 Rekvirert ved en feil Småinvesteringer 20,0 4,0 24,0 19,0 5,0 Innfartsparkering 12,6 21,4 34,0 16,4 17,6 Driftsmidler Oslopakke 3 382,0 34,0 416,0 379,0 37,0 Sum drift Oslopakke 3-midler 414,6 59,4 474,0 414,4 59,6 Midlertidig omdisponert til Oslo kommune 399,0-3,0 396,0 0,0 396,0 Inngår ikke i investeringsrammer/-regnskap Inngår ikke i investeringsrammer/-regnskap *) Fv. = fylkesvei Sum investeringsprosjekter 621,4-334,4 287,1 274,7 12,4 Blant store veiprosjekter som ble gjennomført i 2017 var fv Nordkisa - Brårud (ca. 22,5 mill. kr), fv. 167 Marie Lilleseths vei - Røyken grense (ca. 21,3 mill. kr), fv. 502 Bårlidalen (ca. 28,7 mill. kr) og fv. 168 Griniveien, Eriksveien - Oslo grense (ca. 13,8 mill. kr). 149 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

298 298 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Utdanning Tabell 44 Investeringer i skoler, utvalgte prosjekter PO 2 Utdanning ProsjektProsjektnavn 1) Revidert Bevilgning Forbruk Totalt Rest Kommentarer nr (tall i mill. kr) kostnads- t.o.m AFK Eiendom medgått ramme 2017 t.o.m Ås vgs - fase 1 utbygging av bygg F 68,9 5,7 3,1 3,1 2,6 Detaljprosjektering pågår. Planlagt ferdigstilt høsten Eikeli vgs - kapasitetsutvidelse, nybygg 269,7 0,0 2,5 2,8-2,8 Prosjektering pågår. Byggearbeider planlagt igangsatt høsten Sørumsand vgs - ombygging/kapasitetsutvidelse 37,6 18,0 8,7 8,9 9,1 Bygging pågår og er planlagt ferdigstilt sommeren Ski vgs - delprosjekt utomhus 13,3 13,3 1,4 12,6 0,7 Ferdigstilt i Ås vgs - inneklimatiltak 132,8 35,4 1,1 2,8 32,6 Prosjektering pågår. Dette prosjektet skal koordineres med øvrige utbyggingsprosjekter ved Ås vgs og vil mest sannsynlig komme i gang i 2020/ Asker vgs - inneklimatiltak 100,1 40,6 1,5 2,9 37,7 Prosjektering pågår. Byggearbeider er planlagt igangsatt høsten Bjørkelangen vgs - inneklimatiltak 61,0 34,4 0,8 2,1 32,3 Prosjektering pågår. Byggearbeider er planlagt igangsatt høsten Lørenskog vgs - nytt tilbygg 131,8 123,3 23,6 121,0 2,3 Ferdigstilt våren Bjertnes vgs - inneklimatiltak 119,3 119,3 56,8 59,3 60, Strømmen vgs - rehabilitering bygg B Bygging pågår og er planlagt ferdigstilt sommeren ,8 22,8 0,9 2,6 20,2 Prosjektet er satt på vent Jessheim vgs - ny skole 42,3 42,3 11,1 39,8 2, Hvam vgs - EPC 2) 11,6 0,0 3,9 9,0-9,0 Nytt skolebygg ble ferdigstilt våren Ikke finansiert, tas opp i 1. tertialrapport Sum utvalgte prosjekter 1) vgs = videregående skole 2) EPC = energisparekontrakter 1 011,2 455,1 115,4 266,9 188,2 Tabellen viser de største og viktigste byggeprosjektene i 2017, som gjennomføres og finansieres gjennom bevilgninger i økonomiplan for programområde 2 utdanning. Nybygg er ferdigstilt og tatt i bruk ved Lørenskog videregående skole i Skolen har fått ny kantine, auditorium, lærerarbeidsplasser, teorirom og grupperom. Det er også gjennomført ombygginger i deler av eksisterende bygningsmasse, samt gjort en del tiltak utomhus. Byggearbeider for inneklimaprosjektet ved Bjertnes videregående skole hadde oppstart sommeren AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

299 299 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Byggearbeidene ved ny skole for Jessheim videregående skole i regi av Veidekke AS ble fullført i løpet av våren Det gjenstår arbeider med utomhusanlegget. Innkjøp av utstyr og inventar til skolen er i all hovedsak gjennomført i Det gjenstår noen suppleringer. Planlegging for gjennomføring av inneklimatiltak ved Ås, Asker og Bjørkelangen videregående skoler har vært under utarbeidelse i Tannhelse Tabell 45 Investeringer i tannhelse, utvalgte prosjekter PO 4 Tannhelse Prosjekt Prosjektnavn Revidert Bevilgning Forbruk Totalt Rest Kommentarer nr (tall i mill. kr) kostnads- t.o.m AFK Eiendom medgått ramme 2017 t.o.m Ås tannklinikk - nye lokaler 18,0 18,0 0,1 15,2 2, Strømmen tannklinikk - nye lokaler Bjørkelangen tannklinikk - nye lokaler 25,6 2,0 0,0 0,0 2,0 Prosjektet er avsluttet. Ny tannklinikk sentralt i Ås sentrum. Klinikken er nybygd, og alt av utstyr er nytt. Rebudsjettert til 2018 i 2. tertial ,0 1,0 0,1 0,1 0,9 Ferdigstilles i Elektronisk bildebehandlingssystem 5,0 1,3 0,0 0,8 0,5 0,45 mill. kr er rebudsjettert til 2018 i 2. tertial Eidsvoll tannklinikk - nye lokaler 20,0 7,0 0,0 0,0 7, Rolvsrud tannklinikk 1,8 0,0 1,6 1,6-1,6 Rebudsjettert til 2018 i 2. tertial Merforbruk, dekkes opp av salg gamle Ås tannklinikk. Klinikken ble renovert, og utsmykket med ny kunst. Venterom fikk nye møbler, og resepsjonen er ny. Utstyr ble oppgradert. Sum utvalgte prosjekter 81,4 29,3 1,8 17,7 11,6 Investeringsmidlene går i hovedsak til etablering av nye tannklinikker og utvidelse/oppgradering av eldre klinikker. Tall i tabellen gjelder prosjekter som gjennomføres og finansieres over budsjettet til AFK eiendom FKF, og er eksklusiv løst inventar og utstyr. Ås tannklinikk er gjenåpnet, og man venter på sluttfakturaer i forbindelse med avslutning av prosjektet. Restmidlene er rebudsjettert til AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

300 300 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 24 Balanseverdier på 20 milliarder Tabell 46 Balanse pr Balanse pr Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Endring (tall i mill. kr) Anleggsmidler 17225, , , , ,7 1529,5 Faste eiendommer og anlegg 7405,4 6259,6 5579,0 4925,3 4042,1 1145,8 Utstyr, maskiner og transportmidler 297,5 275,9 264,4 250,8 256,0 21,6 Utlån 2535,8 2543,4 2497,3 2425,3 2278,2-7,6 Aksjer og andeler 1823,4 1702,4 1644,9 1639,3 1735,2 121,0 Pensjonsmidler 5163,3 4914,6 5159,3 4854,7 4457,1 248,7 Omløpsmidler 2692,7 2489,7 2475,0 2241,4 2020,1 203,0 Kortsiktige fordringer 351,1 275,7 306,1 250,3 248,0 75,4 Premieavvik 419,8 480,0 514,6 452,9 383,9-60,2 Sertifikater 214,2 161,5 110,7 10,3 10,0 52,7 Kasse / bank / post 1707,6 1572,5 1543,6 1527,9 1378,2 135,1 Sum eiendeler , , , , , ,5 Egenkapital -8574,5-7935,6-7881,1-6848,6-5708,8-638,9 Disposisjonsfond -1029,3-1014,8-873,2-747,7-573,5-14,5 Bundne driftsfond -344,7-283,4-314,4-326,2-327,6-61,3 Ubundne investeringsfond -21,8 0,0 0,0-28,1-18,6-21,8 Bundne investeringsfond -67,5-69,0-44,8-35,7-24,0 1,5 Regnskapsmessig mindreforbruk -146,9-138,5-185,1-124,1-179,2-8,4 Regnskapsmessig merforbruk 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Udisponert i investeringsregnskapet 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Udekket i investeringsregnskapet 0,0 1,9 0,0 0,0 0,0-1,9 Likviditetsreserve 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Kapitalkonto -7051,7-6519,2-6551,0-5674,2-4673,4-532,5 Endring i regnskapsprinsipp drift 87,4 87,4 87,4 87,4 87,5 0,0 Endring i regnskapsprinsipp investeri 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Langsiktig gjeld ,0-9129,3-8546,4-8373,6-8115,8-996,7 Ihendehaverobligasjonslån -2180,0-3020,0-2420,0-1900,0-1750,0 840,0 Pensjonsforpliktelse -6235,4-5954,5-5480,7-5627,4-5605,9-280,9 Sertifikatlån 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Andre lån -1710,6-154,8-645,7-846,1-759,9-1555,8 Kortsiktig gjeld -1217,4-1120,9-1192,5-1114,6-964,2-96,5 Kassekreditt 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Annen kortsiktig gjeld -1190,4-1095,6-1187,5-1108,7-957,3-94,8 Premieavvik -27,0-25,3-4,9-5,9-6,9-1,7 Sum egenkapital og gjeld , , , , , ,5 Memoriakonti Memoriakonto 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ubrukte lånemilder 0,0 0,0 0,0 63,1 63,1 0,0 Andre memoriakonti 396,0 434,6 381,0 385,2 189,0-38,6 Motkonto for memoriakontiene -396,0-434,6-381,0-385,2-252,1 38,6 152 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

301 301 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 24.1 Anleggsmidler Balansen viser fylkeskommunens regnskapsmessige verdi av eiendeler, gjeld og egenkapital. Sammenlignet med 2016 er eiendommer og anleggsverdier økt med mill. kr til mill. kr, som i hovedsak skyldes investeringer knyttet Jessheim videregående skole og til fylkesveier. I tillegg er det kjøpt bussanlegg - aksjeselskapene Leiraveien AS og Kjul AS for 115,4 mill. kr i Omløpsmidler Likvide midler og andre fordringer på mill. kr i 2017, er økt med 0,2 milliarder kr fra foregående år. Kortsiktige fordringer og likviditetsbeholdningen ekskl. premieavvik er ca. 263 mill. kr høyere enn i Et måltall for vurdering av fylkeskommunens likviditet er arbeidskapital (omløpsmidler minus kortsiktig gjeld), og utviklingen i denne. Endring i arbeidskapital og likviditetsgrader sier noe om den kortsiktige betalingsevnen. For å vise mer reell betalingsevne skal arbeidskapitalen i henhold til retningslinjer korrigeres for premieavvik, bundne fond og avdrag. Tabellen under viser dette. Tabell 47 Arbeidskapital Arbeidskapital Endring (tall i mill. kr) Omløpsmidler (OM) ekskl. kassekreditt 1) 2 692, , , , ,1 202,9 Premieavvik -419,8-480,0-514,6-452,9-358,5 60,2 Kortsiktig gjeld (KG) korrigert , , , , ,6-162,9 Arbeidskapital korrigert 586,6 486,4 242,7 229,0 227,0 100,2 Arbeidskapital i prosent av driftsinntekter korrigert 8,1 % 6,2 % 3,3 % 3,3 % 3,4 % 1,9 % Arbeidskapital i prosent av driftsinntekter korrigert 2) inkl. kassekreditt 13,4 % 12,7 % 10,1 % 10,4 % 10,5 % 0,7 % Likviditet Likviditetsgrad 1 (OM + kassekreditt / KG) Krav til god likviditet = > 2 Likviditetsgrad 2 (mest likvide OM + kassekreditt / KG) Krav til god likviditet = > 1 Likviditetsgrad 3 (betalingsmidler + kassekreditt / KG) Krav til god likviditet = > 0,5 1,9 2,0 1,7 1,8 1,8-0,1 1,6 1,6 1,4 1,5 1,5 0,0 1,2 1,2 1,0 1,1 1,1 0,0 1) Omløpsmidler (mest likvide midler og fordringer mv.) omgjøres gradvis til betalingsmidler som brukes til å betale den kortsiktige gjelden etter hvert som den forfaller. Dette skjer til ulike tidspunkt for de ulike eiendelene som utgjør omløpsmidlene. Likviditetsgradene i tabellen over grupperer omløpsmidlene i forhold til dette. 2) Arbeidskapitalen bør helst ligge på prosent av driftsinntektene. Uten korreksjon (premieavvik og neste års avdrag mv.), har arbeidskapitalen i perioden vært på ca. 17 prosent, som er noe over gjennomsnittet for fylkeskommunene på ca. 15,2 prosent. 153 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

302 302 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Arbeidskapitalen som andel av driftsinntekter har økt betydelig de to siste årene. Likviditetssituasjonen har vært god på grunn av at overskudd og midlertidig ubrukte og økte fondsmidler inngår i likviditeten. For å si at den kortsiktige likviditeten er tilfredsstillende, bør forholdet mellom likvide omløpsmidler og kortsiktig gjeld (likviditetsgrad 1, 2 og 3) være større enn henholdsvis 2, 1 og 0,5. I henhold til retningslinjer for å beregne nøkkeltallene, skal eventuell ubenyttet kassekreditt legges til omløpsmidlene. Akershus fylkeskommune har vedtatt mulighet for å åpne kassekreditt (500 mill. kr), men har ikke hatt behov. Nøkkeltallene har ligget på noenlunde samme nivå de siste 5 år, og ligger om lag på kravene til god likviditet også uten kassekreditt Egenkapital Egenkapitalandelen sier noe om hvordan aktiva er finansiert. Desto større andel lån desto mer usikker er virksomheten. AFK eiendom FKF overtok pr eiendommer til en bokført verdi av ca. 5,4 milliarder kr. Bokførte eiendeler og netto gjeld i fylkeskommunen ble derfor vesentlig redusert i forhold til 2010, men er økt igjen de siste årene som følge av store investeringer på fylkesveier og i 2017 aktivering av Jessheim videregående skole med 805 mill. kr. Egenkapitalandelen er i 2017 på 41,8 prosent, som er litt lavere enn de siste to år. Dette skyldes en noe større andel lånefinansiering av eiendeler. Tabell 48 Korrigert egenkapital Korrigert egenkapital Egenkapital (EK) 8 574, , , , ,8 Bundne fond -412,3-352,4-359,2-361,9-351,6 Egenkapital korrigert 8 162, , , , ,2 EK-andel (%) av totalkapital 41,8 % 42,5 % 43,6 % 40,6 % 37,1 % 24.4 Langsiktig gjeld Fylkeskommunens langsiktige lånegjeld (ekskl. pensjonsforpliktelser) økte med ca. 716 mill. kr til ca. 3,9 milliarder kr i Herav utgjør låneporteføljen for rammelån som tas opp til finansiering av «ordinære» investeringer 2,970 mill. kr, mens 0,8 mill. kr gjelder finansielle leieavtaler (Jessheim videregående skole), og 0,1 mill. kr gjelder andre lån i hovedsak til forskottering av veier. 154 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

303 303 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Tabell 49 Gjeldsbelastning Gjeldsbelastning Gjeldsbelastning (langsiktig gjeld i forhold til driftsinntekter) 47,8 % 40,8 % 41,5 % 38,9 % 35,4 % Gjeld pr. innbygger Langsiktig lånegjeld pr. innbygger for Akershus er på kr ved utgangen av 2017, som utgjør ca. 47 prosent av landsgjennomsnittet på kr Langsiktig lånegjeld sett i forhold til brutto driftsinntekter ligger på 47,8 prosent i Den vesentlige økningen i gjeldsbelastning skyldes lånefinansiering av Jessheim videregående skole. Akershus fylkeskommunes gjeldsbelastning ligger lavere enn de andre fylkeskommunene som inngår i den framtidige Viken fylkeskommune. Akershus ligger også betydelig lavere enn landsgjennomsnittet for fylkeskommunene på 79 prosent. De fem siste årene har Akershus ligget under landsgjennomsnittet når det gjelder dette måltallet. Lånegjeld i forhold til driftsinntektene viser fylkeskommunens evne til å bære gjeld, men handlingsrommet på driftsbudsjettet for øvrig er avgjørende for mulighetene for nye drifts- eller investeringstiltak. Figur 40 Langsiktig gjeld Figur er hentet fra prosjekt «Styringsdata for fylkeskommunene» og viser langsiktig gjeld ekskl. pensjonsforpliktelser i forhold til driftsinntekter for fylkeskommunene Akershus, Østfold og Buskerud og fylkeskommunene samlet (landet utenom Oslo). 155 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

304 304 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 25 Gjeld og likviditet Rammer og handlingsregler i finansreglementet skal forhindre vesentlig og uønsket finansiell risiko. Det er lagt til grunn et «lavt til moderat risikonivå med tilfredsstillende avkastning» Overordnet formål Finansforvaltningen har som overordnet formål å sikre at fylkeskommunen til enhver tid er likvid og lite eksponert for risiko. Hovedmålsettingen over tid er å sikre stabile og lave netto finansieringskostnader samt en tilfredsstillende avkastning innenfor definerte risikorammer Låneopptak 2017 I opprinnelig budsjett 2017 ble det vedtatt nye låneopptak på 390 mill. kr til finansiering av samlede investeringer. I fylkestingsak 18/2017 «Rebudsjetteringer av investeringer 2017» i mars, ble lån til finansiering av investeringer redusert til 334,1 mill. kr. I vedtak til 2. tertialrapport ble låneopptak nedjustert til 118,2 mill. kr som følge av at store beløp blir rebudsjettert til Det er refinansiert 1,27 milliarder kr av låneporteføljen gjennom Lån som forfaller til refinansiering innen det neste året utgjør 1,25 milliarder kr Finansreglementets rammer for gjeldsforvaltningen Tabell 50 Krav i gjeldende finansreglement - gjeld Krav i gjeldende finansreglement Status Låneopptak skal gjøres i norske kroner Det skal normalt innhentes minst 3 konkurrerende tilbud fra aktuelle långivere Enkeltlån skal ikke utgjøre mer enn 25 prosent av samlet gjeldsportefølje Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding på samlet gjeld - mellom 0,5 og 3 år Hovedstolsforfall som refinansieres skal ikke utgjøre mer enn 35 prosent av gjeldsporteføljen Motpartsrisiko ved handel i rente- og valutaderivater skal vurderes Fordeling av låneopptak på flere långivere Låne- og renteinstrumenter (tillatt) Rapportering i henhold til krav i finansreglementet OK OK OK OK OK OK OK OK OK 156 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

305 305 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Tabell 51 Markedsrente og betingelser i porteføljen pr. tertial Markedsrenter og betingelser i porteføljen ved utløpet av rapporteringsperioden Vektet gjennomsnittsrente 2,19 1,92 1,79 Rentebindingstid 1,3 1,4 1,5 Norges Bank (foliorente/ styringsrente) 0,5 0,5 0,5 6 mnd NIBOR 1) 1,1 0,87 0,81 1,5 år swap-rente 2) 1,02 1,16 1,3 1) NIBOR = Norwegian Inter Bank Offered Rate (norske pengemarkedsrenter) 2) Swap = rentebytteavtaler Markedsrentene er uten kredittmargin/utlånspåslag fra banker, som i gjeldsporteføljen varierer fra 0,1-0,6 prosent. Ved sammenligning mot referanserente må det også tas hensyn til rentebindingstid og rentesikringsstrategi. Gjennomsnittsrente i låneporteføljen ligger høyere enn referanserenter både på grunn av utlånspåslag fra banker, og lengre rentebinding på deler av porteføljen, som er tatt opp når rentenivået var høyere enn dagens lave renteregime. Lave kortrenter og signaler om lave renter har trukket langrentene ned. Hele rentekurven ligger godt under «normalnivå» og nivåene noen år tilbake. Både NIBOR-margin og kredittmargin har gått kraftig ned sammenlignet med siste 12 måneder. 157 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

306 306 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 25.4 Gjeldsportefølje pr. desember Tabell 52 Gjeldsportefølje pr. desember 2017 Gjeldsportefølje (tall i kr) Rentesats Restgjeld Andel av total Maks Min Durasjon/rente bindingstid (år) Obligasjons- og sertifikatlån No SEB 1,47 % ,9 % 25 % 0 % 0,2 NO Danske Bank 1,34 % ,2 % 25 % 0 % 0,2 NO Swedbank 1,32 % ,8 % 25 % 0 % 0, KBN 1,17 % ,8 % 25 % 0 % 0,2 NO Swedbank 1,21 % ,5 % 25 % 0 % 0, KBN 1,21 % ,8 % 25 % 0 % 0,1 Sum lån (flytende rente) 1,30 % ,0 % 0,2 Rentebytteavtaler Rentebytteavtale Nordea 2011/2021 3,52 % ,4 % 25 % 0 % 3,7 Rentebytteavtale Nordea 2012/2022 3,35 % ,7 % 25 % 0 % 4,2 Rentebytteavtale Nordea 2012/2022 3,11 % ,7 % 25 % 0 % 4,7 Rentebytteavtale SEB 2015/2025 1,74 % ,7 % 25 % 0 % 7,7 Sum rentederivater (fast rente) 2,86 % ,6 % 5,2 Rentebytteavtaler Rentebytteavtale Nordea 2011/2021 0,87 % ,4% 25 % 0 % 0,2 Rentebytteavtale Nordea 2012/2022 0,87 % ,7% 25 % 0 % 0,2 Rentebytteavtale Nordea 2012/2022 0,87 % ,7% 25 % 0 % 0,2 Rentebytteavtale SEB 2015/2025 0,87 % ,7% 25 % 0 % 0,2 Sum rentederivater (flytende rente) 0,87 % ,6% Sum gjeldsportefølje 1,79 % ,0 % Dur = 3 år Dur = 0,5 år 1,5 Rentebytteavtaler (SWAP): En rentebytteavtale er en avtale om bytte av rentebetalingsstrømmer i samme valuta (fra en flytende til fast rente eller omvendt). Rentebytteavtale/rentesikringsinstrument er et virkemiddel for enklere styring av renterisiko, ved at en raskere kan tilpasse seg rentemarkedet og rentestruktur på porteføljen (andel lån med fast rente og kort/flytende rente). Ofte er også marginpåslaget høyere på ordinære fastrentelån enn ved å benytte rentebytteavtaler. Durasjon/rentebindingstid er et måltall for porteføljens vektede gjennomsnittlige rentebindingstid, som ofte brukes for å måle renterisiko. Det gir et uttrykk for hvor følsom kontantstrømmene til lånene er for en endring i markedsrentene. Tallet viser hvor lenge renten på lån i porteføljen er fast, hensyntatt rentebetalinger, avdrag og forfall hovedstol. Dersom en låneportefølje uten avdrag og årlige rentebetalinger har rentebindingstid på 1, betyr det at porteføljen har en rentebinding på gjennomsnittlig 12 måneder. Jo kortere gjennomsnittlig durasjon i porteføljen, jo mer vil rentekostnadene variere med renteendringer. Forutsigbarhet i rentekostnader er viktig for å unngå å ta for stor renterisiko ved endringer i rentenivå. I henhold til vedtatt revidert finansreglement som gjelder fra , er rammer for gjennomsnittlig durasjon/rentebindingstid satt til min 0,5 år - maks. 3 år i gjeldsporteføljen. Gjennomsnittlig durasjon/rentebinding (dvs. andelen lån med fastrente) i låneporteføljen pr er 1,5 år, og ligger om lag som året før. Andelen rentebinding i gjeldsporteføljen er redusert, og et 158 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

307 307 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune par rentebindinger er løpt ut i Volumet knyttet til ordningene med rentekompensasjon er økt, og har gjort fylkeskommunen mindre renteeksponert, dvs. risiko for store negative utslag av renteendringer er redusert Markedskommentar Norges Bank holdt styringsrenten uendret på 0,5 prosent på rentemøtet i mars 2018, men signaliserer renteheving etter sommeren. Sentralbankens rentebane signaliserer prosent sannsynlighet for en renteheving i september. For de kommende årene signaliseres det om lag 2 rentehevinger i året. Sammenlignet med rentebanen fra forrige rentemøte i desember, er rentebanen løftet med opptil 17 punkter, og når en topp på 2,34 prosent ved slutten av Sterkere vekst ute, høyere oljepris og svakere krone bidrar til å løfte rentebanen. Lavere prisvekst enn ventet trekker rentebanen ned. Det er mye som tyder på at vi står overfor en periode med renteøkninger både i Norge og internasjonalt. På litt lengre sikt er det nærliggende å tro at en gradvis strammere finans- og pengepolitikk vil dempe den økonomiske veksten fremover. Det forutsettes en gradvis og forsiktig økning av renten, gitt usikkerhet særlig om kronekurs, oljepris og norske boligpriser framover. Innføring av strengere kapitalkrav for forsikringsselskaper og banker har påvirket markedet og prising av lån til kommunesektoren. Kredittpåslaget har vært høyt, men dette «normaliserte» seg gradvis utover i Finansreglementets rammer for likviditetsforvaltningen Tabell 53 Krav i gjeldende finansreglement - likviditet Krav i gjeldende finansreglement Status Hovedbank, DNB, kredittrating minimum A- Plasseringer i tråd med Etikkrådet i SPU sine retningslinjer Likvider for driftsformål, løpetid maksimum 3 mnd Plassering i fond, durasjon kortere enn 12 mnd Tillatte plasseringsinstrumenter Samlet kreditteksponering mot bank/finansinstitusjon Maks innskudd hovedbank 1,5 mrd. kr Kreditteksponering mot bank/finansinstutusjon kan ikke overstige 2% av institusjonens forvaltningskapital Ett enkelt bankinnskudd som bindes over tid (tidsinnskudd) kan ikke utgjøre mer enn 100 mill. kr. Ikke mer enn NOK 200 mill. kr i et enkelt pengemarkeds- /obligasjonsfond, eller gjøre plasseringer som overstiger 15 % av fondets forvaltningskapital Direkte investeringer i rentepapirer skal kun gjøres i utstedere fra Skandinavia, og kan ikke utgjøre mer enn 50 mill. kr pr debitor OK OK OK OK OK OK OK OK OK OK OK 159 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

308 308 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 25.7 Likviditet og plasseringer Akershus fylkeskommune har hatt en god likviditetssituasjon, og gjennomsnittlig innskudd på hovedbank har ligget på 1,32 milliarder kr i Likviditeten har svingt noe, og var oppe i 2,0 milliarder kr i løpet av juni. Innestående hos hovedbank pr var 1,31 milliarder kr. Likviditetsporteføljen var i hovedsak plassert som innskudd hos DNB, i tillegg til enkelte plasseringer i pengemarkedsfond. Fylkestinget vedtok rammer for innskudd i hovedbank på 1,5 milliarder kr samt ramme for kreditteksponering på 2 milliarder kr. Pr hadde fylkeskommunen plassert ca. 214 mill. kr i pengemarkedsfond med en annualisert avkastning på 1,6 prosent. Annualisert avkastning på andre særinnskudd beløper seg tilsvarende til 1,6 prosent. Gjennomsnittlig annualisert rente på innskudd i hovedbank har ligget på 1,18 prosent. Annualisert avkastning på sum av likvide midler var på 1,28 prosent i Låneopptak og plasseringer forøvrig er forvaltet i henhold til vedtatt finansreglement Avkastningsreferanse Tabell 54 Likviditetsportefølje pr. tertial Likviditetsportefølje ved utløpet av rapporteringsperioden Avkastning 1,43 1,32 1,28 Sum likviditet Hovedbank 1,31 1,24 1,18 3 mnd NIBOR 1,01 0,93 0,89 ST1X 0,54 0,55 0,46 Tabell 55 Likviditetsportefølje pr. type finansobjekt Likviditetsportefølje Avkastning Verdi Andel av total (tall i 1000 kr) (annualisert) Norske sertifikater og obligasjoner Pengemarkedsfond 1,64 % ,6 % DNB konsernkonto 1,18 % ,0 % Andre særinnskudd 1,64 % ,4 % Sum likviditetsportefølje 1,28 % ,0 % 160 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

309 309 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Stresstest Tabellen under viser en stresstest, som illustrerer renterisiko, dvs. økning i rentekostnader i låneog plasseringsporteføljen (situasjonsbilde ett år fram i tid) ved 2 prosentpoeng økning i rentenivået. Tabell 56 Stresstest for renteøkning Stresstest (ett år fram i tid) Balanse Balanse Endrings- Durasjon Beregnet tap (tall i kr) (%) parameter Gjeld med flytende rente 1) 75 % % 0, Gjeld med fast rente 2) 25 % Finanspassiva 100 % Anslag likviditet 100 % % 0, Rentekompensasjon % 0, Finansaktiva 100 % Mulig tap (netto finansportefølje) ) Flytende rente er definert som gjeldsbrevlån, sertifikat og obligasjoner med gjenværende rentebinding under ett år. 2) Fast rente er definert som andelen lån inkl. rentebytteavtaler med gjenværende rentebinding over ett år. Stresstesten er basert på prognosetall for økonomiplan Lånegjelden er fordelt med om lag 75 prosent med flytende rente og 25 prosent med fast rente. Gjennomsnittlig kortsiktig likviditet, som i hovedsak består av midlertidig avsatte fondsmidler (pensjonsfond/disposisjonsfond), er beregnet til om lag 1 milliard kr. Rentebærende volum knyttet til likviditet og rentekompensasjonsordninger i perioden vil være i størrelsesorden like store som lån med flytende rente. Fra 2020 vil låneandelen med flytende rente (renterisiko) øke noe igjen hvis man ikke foretar ytterligere rentebindinger. Hvis rentenivået øker med 1-2 prosentpoeng, jf. tabellen over, vil nettokostnadene bli moderate i økonomiplanperioden AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

310 310 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 26 Revisjonsberetning Revisjonsberetningen kommer og vedlegges saken til fylkestinget. 162 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

311 311 Årsrapport 2017 for Akershus fylkeskommune 27 Noter Noter Note nr. 1 Endring i arbeidskapital Note nr. 2 Ytelser til ledende personer Note nr. 3 Pensjon Note nr. 4 Varige driftsmidler, anleggsmidler Note nr. 5 Aksjer og andeler, anleggsmidler Note nr. 6 Langsiktig gjeld og avdrag på lån Note nr. 7 Renter og sikring Note nr. 8 Garantiansvar Note nr. 9 Andre vesentlige forpliktelser Note nr. 10 Finansielle eiendeler og forpliktelser vurdert til virkelig verdi Note nr. 11 Avsetninger og bruk av avsetninger Note nr. 12 Kapitalkonto Note nr. 13 Mellomværende med fylkeskommunale foretak Note nr. 14 Overføringer til og fra 27-samarbeid Note nr. 15 Tannhelsetjenestens næringsdel Note nr. 16 Regionalt forskningsfond 163 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

312

313

314

315

316

317

318

319

320

321

322

323

324

325

326

327

328

329

330 330 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 35/18 Fylkesting Fylkesutvalg /18 Hovedutvalg for samferdsel /18 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /18 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Vurdering av hjemreiser for funksjonshemmede internatelever Forslag til vedtak Akershus fylkeskommune opprettholder tilbudet om 7 gratis hjemreiser for funksjonshemmede elever som bor på skoleinternat. Om saken Fylkesordfører har på bakgrunn av svar på interpellasjon i Fylkestinget bedt administrasjonene fremme en sak om å vurdere elever med funksjonshemnings mulighet for hjemreise i helgene når eleven bor på elevhjem. Gjeldende rett Det følger av opplæringslovens kapittel 7 at elever i videregående skole som bor mer enn 6 kilometer fra skolen, har rett til skyss eller full skyssgodtgjørelse. Elever som på grunn av funksjonsnedsettelse eller midlertidig skade eller sykdom har behov for skyss, har rett til dette uavhengig av avstanden mellom hjemmet og opplæringsstedet. Hensikten med skoleskyss er å bringe elevene til og fra opplæringsstedet før og etter at opplæringen finner sted. Elevene har derfor - som hovedregel - rett til skoleskyss til skolens ordinære start- og sluttider. Dette er presisert i fylkeskommunens retningslinjer for skoleskyss. Videre følger det av opplæringsloven at fylkeskommunen skal hjelpe til med å skaffe losji for elever i videregående skole som bor slik til eller som har så lang vei at de ikke kan benytte daglig skyss til skolen. Om nødvendig skal fylkeskommunen bygge elevhjem (internat). Et tilbud om å bo i elevhjem er følgelig et alternativ til skoleskyss til skolens ordinære start- og sluttider på de dagene opplæringen pågår fra mandag til fredag. Akershus fylkeskommunes to 330

331 331 skoleinternater ved henholdsvis Kjelle og Hvam videregående skole gir følgelig elevene rett til å bo i internatet fra mandag morgen til fredag ettermiddag gjennom skoleåret. På denne måten oppfyller fylkeskommunen disse elevenes rettigheter etter opplæringsloven. I retningslinjene vedrørende skoleskyss for elever i videregående skole er det bestemt at fylkeskommunen dekker tilskudd til 7 hjemreiser per år for elever med funksjonsnedsettelse som bor på skoleinternat. Dette er en lokal bestemmelse for Akershus som gir disse elevene en rettighet som er videre enn det som følger av opplæringsloven. Denne bestemmelsen har vært gjeldende fra og med retningslinjer som ble vedtatt av fylkestinget i Funksjonsfriske elever som bor på internat må selv dekke hjemreisene i helger og ved øvrige fridager. Fylkeskommunen står fritt til å tilby et tilbud som er bedre enn opplæringslovens krav. En endring av retningslinjer må i så fall godkjennes av fylkestinget. Retningslinjer i Buskerud og Østfold Med utgangspunkt i at Akershus fylkeskommune fra slås sammen med Østfold og Buskerud er det nærliggende å sammenligne Akershus sin praksis med deres retningslinjer. Det følger av Buskerud fylkeskommunes retningslinjer, revidert i fylkesutvalgsmøte , pkt. 6.3 at funksjonshemmede internatelever kan søke om 6 hjemreiser per år (likelydende tekst som i Sør-Trøndelags retningslinjer per ). Østfold fylkeskommunes retningslinjer, revidert av fylkestinget , pkt tilsier at internatelever som bor på internat i andre fylker får dekket inntil 12 hjemreiser per skoleår. Retningslinjene definerer ikke om eleven har funksjonsnedsettelse eller ikke. Fylkesrådmannen er også gjort kjent med en klagesak i Østfold som omhandlet en hørselshemmet ungdom som påklaget antall hjemreiser fra internat. Klagenemdas vedtak bekreftet at eleven hadde fått maksimalt av hva som kan innvilges av hjemreiser og at det ikke var åpent for videre skjønnsmessige vurderinger. Ingen av retningslinjene vurderer om internatet er åpent eller stengt i helgene. Økonomi og omfang Det er vanskelig å anslå omfanget og økonomiske konsekvenser av en utvidet ordning. Skolenes utdanningstilbud og driftsform forutsetter i stor grad at elevene er mobile på egenhånd. Det anslås at det årlig er ca. 10 bevegelseshemmede internatelever som etterspør skyss ved Hvam og Kjelle videregående skoler. Det er imidlertid usikkert om flere elever vil søke seg til internatskoler dersom retten til skyss utvides. Når det gjelder transportkostnad vil elevens behov for type skyssmiddel være avgjørende. Dersom den bevegelseshemmede eleven kan benytte offentlig kommunikasjon vil ordinær kollektivtakst for 7 hjemreiser utgjøre maksimalt kr 123,- x 2 (t/r) = kr 1 722,-. Kostnad for skyss med spesialtransport som minibuss/drosje vil være betydelig høyere. Det foreligger ikke statistisk materiale til å estimere reisevei for bevegelseshemmede internatelever. Vi har anslått en gjennomsnittlig distanse på 50 km mellom hjem og skolen. I anslag om reiselengden legges til grunn at begge skolene har et undervisningstilbud som kan favne elever 331

332 332 bosatt i hele fylket. Med et slik anslag vil en årlig kostnad til drosje på 7 reiser utgjøre kr 25,- per km x 2 (t/r) = kr ,-. Dersom det skulle tilrettelegges for at en internatelev med behov for spesialskyss skulle få et ukentlig skysstilbud hver fredag ettermiddag og mandag morgen (40 reiser x 2) med spesialskyss vil dette, basert på premissene over, beløpe seg til ca. kr ,- per skoleår. Vurderinger Dagens ordning er i henhold til lovens krav og nasjonal praksis. For å ivareta prinsippet om likebehandling bør retningslinjene entydig beskrive omfanget av rettighet til skyss, slik at skjønnsmessige vurderinger unngås. De budsjettmessige konsekvensene ved å utvide ordningen for funksjonsnedsatte internatelever vil med dagens elevtall være relativt små. Det at funksjonsfriske elever som bor på internat selv må dekke kostnaden til hjemreise i helgene er likevel et argument for ikke å utvide ordningen for å ha mest mulig likebehandling Vi står ovenfor en regionreform hvor det fra 1. januar 2020 blir Viken fylkeskommune. Det er ulike retningslinjer for skoleskyss i dagens tre fylker og det vil være behov for en samordning av retningslinjene. Det forutsettes at alle aspekter rundt retten til gratis skoleskyss her vurderes til beste for både funksjonsfriske og funksjonsnedsatte elever i dette arbeidet. Arbeidet med å utforme felles ordninger har allerede startet og det tas sikte på å kunne vedta felles retningslinjer helst før Viken fylkeskommune er en realitet. Det kan være uheldig om Akershus fylkeskommune utvider rettighetene til betalt skoleskyss nå hvis det skulle bli slik at nytt reglement i Viken innskrenker disse rettighetene igjen. På bakgrunn av arbeidet som allerede er i gang innenfor rammen av regionreformen, anbefaler fylkesrådmannen at eksisterende retningslinjer for skoleskyss opprettholdes. Saksbehandler: Olav Tunold Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann 332

333 333 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 17/18 Hovedutvalg for samferdsel Sonestruktur og reisetilbud - Drøbak - Oscarsborg Forslag til vedtak Saken tas til orientering Om saken Leder for hovedutvalg for samferdsel, Solveig Schytz (V), har bedt om en sak om hvordan det kan bli enklere for passasjerer å reise til/fra Drøbak Oscarsborg. Hun påpeker blant annet manglende mulighet for å benytte Ruterbillett på båttilbudet som betjener strekningen Drøbak Oscarsborg og plasseringen av Oscarsborg i en annen takstsone enn Drøbak. Fylkesrådmannen har bedt om Ruters vurderinger knyttet til ovenfor nevnte. Fylkesrådmannen har også innhentet Forsvarsbygg synspunkter. Dagens tilbud Det er i dag to ulike båttilbud til Oscarsborg. Ruters linje B21 og B22 betjener strekningene henholdsvis Aker Brygge Son via Oscarsborg og Drøbak, og Aker Brygge Oscarsborg og Drøbak via Vollen og Slemmestad. Rutene går kun i sommerhalvåret, med totalt fem avganger i hver retning i helgene, og en avgang på hverdager. Anløpet i Drøbak er ved Sjøtorget i sentrum. Ruters båttilbud til Oscarsborg er basert på utnyttelse av ledig kapasitet hos hurtigbåtene som betjener pendlertrafikken i perioder disse ikke er i bruk. Forsvarsbygg har et helårs båttilbud som betjener lokaltrafikken Drøbak Oscarsborg med opptil 20 daglige avganger i sommersesongen. Det er også enkelte avganger fra Oscarsborg Sætre via Bergholmen og Håøya på sommerhalvåret. Forsvarsbygg har anløp på Sundbrygga, ca. en km nord for Drøbak sentrum, og enkelte avganger fra Sjøtorget i Drøbak sentrum. Båttilbudet i regi av Forsvarsbygg Forsvarsbygg er et statlig forvaltingsorgan underlagt Forsvarsdepartementet. Da Forsvaret la ned militær virksomhet på Oscarsborg og øya ble åpnet for sivile besøkende overtok Forsvarsbygg 333

334 334 driften av Oscarsborg og fergen. Oscarsborg er i dag museum, med utendørs scene i borggården, hotell, samt flere restauranter og gallerier. Fergen er en viktig del av driften av Oscarsborg, den er derfor operativ fra kl. 7 om morgenen til kl. 24 på kvelden for å kunne frakte ut ansatte, varer, gjester til hotellet, skoleklasser og turister. Forsvarsbygg frakter ca passasjerer i året. Fergen har også en beredskapsfunksjon ved brann og sykdom på øya. Billettinntektene alene er ikke tilstrekkelig for å dekke utgifter til fergedriften. Nærmere en tredjedel av driftsutgiftene dekkes av Forsvarsbygg. Passasjerer mellom Drøbak og Oscarsborg Ruter tar ikke med passasjerer fra Drøbak til Oscarsborg. Ruter forklarer at Ruters anløp på Oscarsborg ikke har til hensikt å konkurrere direkte med Forsvarsbyggs lokale båttilbud. Det har derfor blitt etablert en praksis hvor Ruters båter henviser reisene mellom Drøbak og Oscarsborg til Forsvarsbyggs ferge. Dersom Ruter skulle ta med passasjerer fra Drøbak til Oscarsborg vil det potensielt gi en inntektssvikt for Forsvarsbygg som i sin tur kan svekke tilbudet. Oscarsborg i sone 3V I 2017 ble Oscarsborg flyttet fra sone 2S til 3V, og dette må sees i sammenheng med at Ruter ikke tar med passasjerer fra Drøbak til Oscarsborg, men betjener reisstrømmene til og fra Oslo. Båtlinje B21 er koordinert med linje B22 på de mest populære helgeavgangene fra Aker brygge, slik at passasjerer henvises til B22 når B21 er full på dager med stor utfart på fjorden. Dersom Oscarsborg ikke hadde vært flyttet til sone 3V og fremdeles lå i 2S, ville prisen for en reise fra Oslo vært en 2-sonersbillett om båtreisen gikk på østsiden av fjorden, og en 4-sonersbillett på vestsiden. Etter endringen har reisen mellom Oslo og Oscarsborg en 3-sonerspris, uavhengig om man reiser med båtlinje B21 eller B22. Billettsamarbeid Det er ikke billettsamarbeid mellom Ruter og Forsvarsbyggs fergetilbud pr. i dag. En enkeltbillett for tur/retur Drøbak Oscarsborg ville etter dagens sonestruktur kostet 106 kroner, tilnærmet det samme som en billett tur/retur fra Forsvarsbygg. Et billettsamarbeid ville gitt mulighet for å benytte Ruters periodebilletter på Forsvarsbygg sin ferge Ruter mener det ikke er hensiktsmessig å inngå billettsamarbeid med Forsvarsbyggs fergetilbud. Begrunnelsen for dette er at for Ruter er det en forutsetning for inngåelse av et billettsamarbeid er at det finnes et udekket kollektivtransportbehov i det aktuelle området. En ren prisharmonisering som ikke vil medføre en bedring av samlet kollektivtilbud, eller en økning i områdets kollektivandeler, vil som en hovedregel ikke være grunnlag for et billettsamarbeid. Et prissamarbeid mellom Ruter og Forsvarsbygg vil innebære at Ruter må dekke kostnader av et foreløpig ukjent omfang. Ruter vurdere at et utvidet engasjement i en ren fritids- og turisttrafikk mellom Drøbak og Oscarsborg ikke er riktig måte å prioritere Ruters ressurser på. Pris- og billettsamarbeid med aktører som har kommersielle tilbud er komplekst. For å unngå mulig konkurransevridning og kryssubsidiering må eventuelle nye avtaler juridisk vurderes for å sikre likebehandling av alle eksisterende og potensielle tilbydere. Vurderinger Forsvarsbygg har et subsidiert båttilbud til Oscarsborg fra Drøbak og Sætre. Tilbudet er av betydning for å kunne bringe besøkende til attraksjonene på Oscarsborg. Det er forståelig at passasjerene synes det ville være enklere å ta seg til Oscarsborg via Ruters båttilbud. Det vurderes likevel som lite hensiktsmessig at Ruter skulle gå i direkte konkurranse med dette 334

335 335 tilbudet og således gjøre det enda mer kostbart å drive for Forsvarsbygg, og dermed kunne bidra til et dårligere tilbud. Fylkesrådmannen har også forståelse for Ruters vurdering av at et billettsamarbeid ikke vil bidra til en samlet bedre tilbud, og at et samarbeid kan ha en høy kostnad. Fylkesrådmannen mener videre at det er positivt at andre aktører kan tilby transport i områder hvor Ruter har vurdert at det ikke er tilstrekkelig passasjergrunnlag for å etablere et tilbud, spesielt i et fritidsmarked. I forbindelse med etablering av Viken fylkeskommune skal det foretas en helhetlig gjennomgang av pris- og sonestrukturen. I den forbindelse bør det vurderes hvordan reiser på tvers av fjorden mellom Drøbak og Hurum skal prises. Videre vil det innenfor rammene av Viken være aktuelt å gjøre en samlet vurdering av kollektivtilbudet på tvers av fjorden. Saksbehandler: Therese Tuft Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg som ikke følger saken 335

336 336 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 18/18 Hovedutvalg for samferdsel Hovedutvalg for plan, næring og miljø Fylkesutvalg /18 Fylkesting Konseptvalgutredning ( KVU ) om kollektivtransport på Nedre Romerike Innstilling 1. KVU om kollektivtransport på Nedre Romerike med tilhørende KS1 tas til orientering. 2. Metro til Lørenskog Planlegging av Metro til Lørenskog/Skårersletta igangsettes i samarbeid med Ruter, Lørenskog kommune og Oslo kommune. Aktuelle løsninger, med stasjoner og traseer, avklares i en forstudie. Det planlegges ikke for Metro til Ahus. Parallelt bør det vurderes å sette i gang arbeid med en «bypakke», som kan dempe biltrafikken og bygge opp under grønn mobilitet. 3. Sikre gode traseer og fremkommelighet for buss Planlegging og fastlegging av prioriterte kollektivtraseer på strekningen Kjeller - Lillestrøm - Oslo grense og inn mot Lillestrøm igangsettes med utgangspunkt i optimalisert konsept. Planleggingen bør skje etappevis for å få god fremkommelighet på kort sikt. De utvalgte traseene skal på lang sikt kunne utvikles i takt med behovene. På kort sikt: Fastlegging av traseer og planlegging for en prioritert bussløsning inn til Lillestrøm fra Sagdalen i sør og fra Kjeller i nord, og gjennom Lørenskog fra Ahus til Oslo grense. Det igangsettes planarbeid med sikte på å konkretisere løsninger gjennom Strømmen, mellom Strømmen og Ahus, og gjennom Rælingstunnelen. På lang sikt: En bybane er aktuelt når de tyngste linjene gjennom Lillestrøm, for eksempel Blystadlia Skedsmokorset, har et trafikkgrunnlag som gir grunnlag for en slik kapasitet. Det bes om at konkrete anbefalinger for fremtidige traseer og prioriteringer utarbeides i samarbeid med kommunene. 4. «Bypakke» Lillestrøm Lillestrøm og Rælingen kommuner og Statens vegvesen inviteres til et samarbeid om en «bypakke» for Lillestrøm som ivaretar byens vekst, med god mobilitet fra omlandet. Kollektivtiltak, løsninger for overordnet veinett og tiltak som demper biltrafikken og gir grønn mobilitet skal sees i sammenheng. 336

337 337 Sammendrag KVU har analysert fremtidens transportbehov i en definert korridor fra Kjeller til Oslo grense, og vurdert ulike løsningskonsepter med buss, bybane og T-bane, og kombinasjoner av disse. I dag er det et begrenset marked for kollektivtrafikk mellom kjernene i korridoren isolert sett. Det er flere kollektivreiser til/fra omlandet på Nedre Romerike og særlig til/fra Oslo. Det raske og høyfrekvente togtilbudet gjennom Romeriksporten gir opphav til et «vannskille» for Oslorettede reiser mellom Ahus og Lørenskog, der områder nær Lillestrøm vil ha raskere reiser med buss/tog via Lillestrøm enn med T-bane eller buss til Oslo. KVU anbefaler å vurdere en T-baneforlengelse til Lørenskog på lang sikt, og at man da undersøker hvordan stasjoner kan plasseres for å fange opp størst mulig befolkning. Fylkesrådmannen anbefaler at dette utredningsarbeidet settes i gang allerede nå. Dette er en relativt kort forlengelse av T-banen med potensial for å fange opp en allerede stor befolkning med et Oslorettet pendlingsmønster, og det er konkrete planer for bymessig utvikling med tilsvarende boligtall som rundt store T-banestasjoner i Oslo. En T-baneforlengelse kan gi mange innbyggere et godt reisetilbud ved at de kobles rett på T-banenettet i Oslo, og den kan frigjøre plass for annen busstrafikk mot Oslo. KVU anbefaler et konsept basert på en separat bussvei på strekningen Lillestrøm-Strømmen- Ahus-Oslo grense, og bruk av E6 videre inn til Helsfyr/Oslo. Investeringskostnaden er anslått til 1,5 mrd. kr. Ekstern kvalitetssikrer (KS1) slutter seg til denne konklusjonen. Fylkesrådmannen anbefaler å utrede buss som et hovedprinsipp, men mener det er behov for å vurdere rolledeling mellom raske og lokale busslinjer før det tas beslutning om å bygge en separat bussvei på hele strekningen. Fylkesrådmannen påpeker at KVU i liten grad belyser de store transportutfordringene den fremtidige byen Lillestrøm står overfor, blant annet fordi vekstanslaget for år 2030 i liten grad reflekterer de store planene for bolig- og næringsutvikling som vil realiseres mot Fylkesrådmannen mener dette er en av de største utfordringene for å nå målet om effektiv mobilitet på Nedre Romerike, og anbefaler at det settes i gang et arbeid med en bypakke for Lillestrøm. Figuren viser hovedtrekkene i fylkesrådmannens forslag til oppfølging av KVU KVU og KS1 påpeker at for å nå målet om nullvekst i veitrafikken på Nedre Romerike er det nødvendig også å ta i bruk restriktive virkemidler, og at dette kan få betydning for hvilke infrastrukturtiltak som bør prioriteres. De anbefaler derfor at bruk av restriktive virkemidler tas hensyn til i den videre planleggingen. 337

338 338 Saksutredning Bakgrunn Oppdraget I januar 2016 sendte fylkesrådmannen en oppdatert bestilling til Ruter til en tidligere bestilling på en Konseptvalgutredning (KVU) for kollektivtransport på Nedre Romerike. I praksis innebar dette en ny utredning med en grundigere behovsanalyse og målavklaring. Momenter som er konkretisert i bestillingen: Utrede persontransportbehovet i det som i den regionale planen for areal og transport (RP-ATP) er definert som «særlig innsatsområde for økt by- og næringsutvikling» på Nedre Romerike Ahus og Kjeller som regionale områder for arbeidsplassintensive virksomheter må gjøres tilgjengelige i det regionale kollektivsystemet med effektive forbindelser både til Lillestrøm stasjon som regionalt knutepunkt og videre mot øvre deler av Groruddalen gjennom Lørenskog sentrum En Metroforlengelse skal vurderes på lik linje med andre konsepter Utredningen skal ha et 2030-perspektiv for kartlegging av behov og mulighet for gjennomføring av konsepter, men også anvende et lengre tidsperspektiv (2060 e.l.) for å synliggjøre muligheter for ytterligere utbygging ut over gjeldende planer, og hvilke konsekvenser dette vil få for lønnsomheten i prosjektet Mål Fylkestinget (FT) fastsatte 19/ følgende samfunnsmål for arbeidet med en konseptvalgutredning (KVU) for kollektivtrafikk på Nedre Romerike: Effektiv, miljøvennlig og universelt utformet kollektivtransport med tilstrekkelig kapasitet i og mellom eksisterende og planlagte byer og tettsteder på Nedre Romerike, og til og fra Oslo. Samfunnsmålet var basert på følgende overordnede mål utledet fra Samferdselsplanen for Akershus , Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus, Oslopakke 3 og KVU for Oslonavet: Utbyggingen skal være arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utvikling og bevaring av overordet grønnstruktur (Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus). Transportsystemet skal på en rasjonell måte knytte den flerkjernede regionen sammen, til resten av landet og utlandet. Transportsystemet skal være effektivt, miljøvennlig med tilgjengelighet for alle og med lavest mulig behov for biltransport (Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus). God fremkommelighet for alle trafikantgrupper, prioritere kollektivtrafikk, næringstrafikk samt gang/ og sykkeltrafikk (Oslopakke 3). Ta veksten i persontransport med kollektivtransport, gåing og sykling (Oslopakke 3). Et bærekraftig transportsystem i hovedstadsområdet som tilfredsstiller behovet for person- og næringstransport i et langsiktig perspektiv (KVU Oslonavet). Historikk, tidligere politiske behandlinger I Oslopakke 2 ble det i 2007/2008 gjort et forstudie av baneløsning til Lørenskog og Ahus. Utredningen anbefalte å se nærmere på en T-baneløsning og en kombi-togløsning som delvis benyttet seg av eksisterende togskinner. Ut fra denne vedtok FT 15/ å utrede a) T-baneforlengelse til A-hus med et mulighetsstudie for videre forlengelse til Lillestrøm, og b) en kobling av Ellingsrudbanen med Grorudbanen kombinert med bybane videre til Ahus og Lillestrøm. 338

339 339 Utredningen endte med en fagrapport «Baneløsninger på Nedre Romerike Traséutredning for T-bane og lokalbane» (Norconsult mai 2010). Basert på denne vedtok FT 23/ å starte et arbeid med å utrede T-baneforlengelse fra Ellingsrudåsen til Ahus. Det ble etablert et samarbeid mellom Lørenskog kommune, Oslo kommune og AFK om videre planlegging, der AFK ledet arbeidet. Fylkesrevisjonen anbefalte at videre utredning, på grunn av prosjektets store omfang, skulle følge KVU-metodikken, inklusive bruk av en ekstern kvalitetssikring av utredningen (KS1). FT vedtok 16/ å sette i gang et arbeid med en KVU om kollektivtransport mellom øvre del av Groruddalen til Lørenskog med perspektiv videre til Skedsmo som beskrevet i saksframlegget. Fylkesrådmannen ga i oktober 2013 Ruter i oppdrag å lede arbeidet med «en konseptvalgutredning for kollektivtransport mellom øvre del av Groruddalen og Lørenskog med perspektiv videre til Skedsmo». Et første utkast til konseptvalgutredning (KVU) med ekstern Kvalitetssikring fase 1 (KS1) ble lagt fram for styret våren Styret i Ruter godkjente ikke KVUen og ba om at det ble gjort «tilleggsutredninger ut fra rammer basert på blant annet den omfattende konseptvalgutredningen Oslo-navet». Andre forutsetninger Parallelt med KVU-arbeidet planlegger kommunene for byutvikling i Lillestrøm og Lørenskog sentrum. I samråd med kommunene er det lagt inn mest mulig oppdaterte forutsetninger om vekst i boliger og arbeidsplasser. Planene er under utvikling og må løpende vurderes og samordnes med transportplanleggingen: Områdeplan for Skårersletta med rom for rundt nye boliger Planer innenfor ulike bydeler i Lillestrøm: dagens sentrum, ny bydel sør for Nitelva delvis inn i Rælingen, Varemessa østover mot Nesa, flyplassområdet Fylkesrådmannen har i februar 2018 tatt et initiativ overfor Statens vegvesen for i fellesskap å vurdere på nytt statlig og fylkeskommunalt veisystem i og rundt Lillestrøm, blant annet fremtidig funksjon og løsning for rv. 22 og rv Dette skyldes at dagens veisystem tvilsomt vil kunne løse trafikkutfordringer som vil følge av planlagt byvekst. Konseptvalgs-utredning (KVU) Befolkning og befolkningsvekst KVU har lagt til grunn en framskriving av befolkningsmengde og arbeidsplasser for analyseåret 2030 som er fastsatt i samråd med kommunene basert på kommunenes arealplaner. Disse tallene er lagt til grunn for analysene av de ulike konseptene i transportmodellen. Tabellen under gir en oversikt over alle Storsoner med tilhørende data for bosatte og ansatte som ligger inne i trafikkmodellen. I tillegg er det laget et skjematisk anslag for arealutvikling og vekst fram til 2060 som er benyttet i drøfting av konseptenes egenskaper på lang sikt (KVU side 46-48). Dette innebærer en firedobling av dagens befolkning i Lillestrøm fra innbyggere i dag til over innbyggere, og tilsvarende økning av arbeidsplasser fra ca i dag (inkl. Kjeller) til rundt i

340 340 Transportbehov I KVU er det gjennomført en analyse, basert på dagens kollektivtilbud og fremskrevet befolkning og arbeidsplasser, som gir et overblikk over transportbehovet i I kapittel 6.2 beskrives de ulike reisene i 2030-situasjon - fordelt på bil og kollektivreiser - som berører Kjeller, Lillestrøm, Strømmen, Ahus og Lørenskog. Oppsummert kan vi trekke ut følgende hovedmønster for kollektivreiser i 2030: Antall kollektivreiser reflekterer i stor grad antall bosatte, og det er Oslorettede arbeidsreiser som dominerer kollektivtransporten. Det er relativt få kollektivreiser mellom de fem kjernene, isolert sett. Kollektivreiser til/fra de resterende delene av Skedsmo, Rælingen, Lørenskog og tilgrensende områder i Sørum og Enebakk utgjør 3 ½ ganger så mange reiser. Kjeller gir opphav til relativt få kollektivturer (2 500). Lillestrøm har mange reiser (15 800) ift. egen befolkning, som antagelig kan forklares med mange arbeids- og skolereiser til byen. Strømmen gir opphav til reiser, fordelt på mange retninger. Ahus gir opphav til reiser som nok i hovedsak er arbeidsreiser til/fra sykehuset. Lørenskog sentrum gir opphav til kollektivturer. Det må bemerkes at Lørenskog sentrum er definert som området rundt dagens buss-terminal, noe som ikke fanger opp de tettbygde områdene lengre sør på Skårersletta. De fire konseptene samt «optimalisert» konsept KVU har utredet fire konsepter for å belyse et forbedret kollektivtilbud på strekningen mellom Kjeller og Lørenskog. Kjeller og Furuset er definert som ytterpunkter for de løsninger som utredes, men konseptene viser til en viss grad også koblinger mot Oslo og omlandet på Nedre Romerike. Basert på fordeler og ulemper med de fire konseptene, har konsulenten anbefalt et femte konsept (en kombinasjon av de andre). Konsept 1 «Superbussdirekte» Separate kjørefelt for buss på hele strekningen Kjeller-Furuset, økt holdeplassavstand 21 min. kjøretid Kjeller Lørenskog (normert kjøretid med bil = 11 minutter) 340

341 341 5 min. frekvens, mating mot T-bane på Furuset og mot tog på Lillestrøm Investeringskostnaden er estimert til 1,8 mrd. kr Konsept 2 «Superbussringen Separate kjørefelt for buss på strekningen Kjeller-Lillestrøm-rv 159. Rælingtunnel-Ahus- Lørenskog-Visperud-Stovner, T-baneforlengelse til Visperud. 15 min. reisetid Kjeller-Lørenskog 5 min frekvens, mating mot tog på Lillestrøm og Lørenskog, og mot T-bane på Visperud og Stovner. Investeringskostnaden er estimert til 5,4 mrd. kr. T-bane til Visperud er den største enkeltkostnaden. Konsept 3 «Metro» T-banen til Ellingsrud forlenges til Kjeller via Visperud, Lørenskog, A-hus, Strømmen og Lillestrøm. 9 min. reisetid Kjeller-Lørenskog. 5 min. frekvens, mating fra Skedsmokorset mot T-bane/tog i Lillestrøm, og fra Blystadlia mot T-bane på Ahus. Investeringskostnaden er estimert til 17,4 mrd. kr. Konsept 4 «Bybane» Bybane på strekningen Kjeller-Visperud som en separat trasé (erstatter bussveien), T-baneforlengelse Ellingsrudåsen-Visperud. 15 min. reisetid Kjeller-Lørenskog. 5 min frekvens, mating fra bl.a. Skedsmokorset mot bybane på Kjeller, og fra Blystadlia mot bybane på Ahus og T-bane på Visperud. Investeringskostnaden er estimert til 8,0 mrd. kr. Konsept 5 «Optimalisert konsept» Samme tilrettelegging for buss (separate kjørefelt) som i konsept 1 («Superbussdirekte») på strekningen Kjeller-Visperud, men mellom Visperud og Helsfyr kjører bussen «ekspress» med få stopp langs E6, i stedet for å mate mot T-banen på Furuset. Lokal busslinje på tvers mellom Stovner - Lørenskog stasjon - Lørenskog syd; matebuss mellom A-hus og hovedbanen på Fjellhamar, og andre busspendler på tvers. Investeringskostnaden er estimert til ca. 1,5 mrd. kr (noe lavere enn for K1, fordi det ikke er behov for separate kollektivfelt helt fram til Furuset). Mot 2060: T-baneforlengelse til Lørenskog hvis/når det blir for dårlig fremkommelighet for buss på E6, og tilsvarende bygge en bybane i superbusstrasé mellom Lørenskog og Kjeller hvis/når kapasitet for buss er sprengt på denne strekningen. Reisemiddelfordeling og nullvekstmålet Beregningene i transportmodellen for en 2030-situasjon med de ulike konseptene, viser at valg av konsept ikke gir veldig stort utslag i fordelingen mellom biltrafikk og kollektivtrafikk. KVU forklarer dette med at «det er godt tilrettelagt for bil i området, og at en forbedring i kollektivtilbudet derfor gir en beskjeden økning i kollektivreiser». Størst utslag gir forskjellen mellom alt. 0 (dagens veinett og kollektivtilbud) og alt. 0+ (dagens veinett med bompenger på bygrensa, og økt frekvens på lokaltog) som relativt sett bidrar til å redusere biltrafikken med 2 % og øke kollektivtransporten 4 % i hele området. Sammenliknet med alt 0+ bidrar konseptene «Superbussdirekte», «Superbussringen», «Metro» og «Optimalisert konsept» til å øke kollektivtrafikken med 0,1 % (ca reiser) i 341

342 342 analyseområdet. «Superbussringen» gir relativt sett størst reduksjon i biltrafikken med 0,1 % (ca reiser), fordi det er forutsatt at kapasiteten for biler i Rælingtunnelen halveres. For å oppnå nullvekstmålet for veitrafikken må biltrafikken reduseres med ca bilturer pr dag, tilsvarende ca. 15 % reduksjon, sammenliknet med reduksjonen på noen få tusen bilturer som de ulike konseptene bidrar til. I de samfunnsøkonomiske regnestykkene som er lagt til grunn i KVU er dette forutsatt at skjer ved å ta i bruk restriktive virkemidler som overfører bilturer til kollektivturer, og resten ( ) som overføring til sykkel/gange og bilpassasjerer. Det er lagt en skjønnsmessig vurdering til grunn for hvilke reiserelasjoner som lar seg løse med gange/sykkel, kollektiv og bil. Samlet vurdering Basert på utredninger av ulike prissatte konsekvenser og forutsetningen iht. SVV håndbok (EFFEKT), og forutsatt at nullevekstmålet nås gjennom bruk av restriktive virkemidler, er de ulike konseptenes lønnsomhet målt i netto nåverdi (kroner) beregnet: Superbussdirekte minus 3,0 mrd. kr. Lang reisetid Lørenskog-Oslo slår negativt ut. Superbussringen minus 9,3 mrd. kr. Lang reisetid, kostnad T-bane Visperud, kostnad tverrforbindelse og forsinkelser for bilister pga. redusert kapasitet i Rælingtunnelen slår negativt ut. Metro minus 15,4 mrd. kr. Svært høye investerings- og driftskostnader ift. antall passasjerer slår negativt ut. Bybane minus 15,7 mrd. kr. Høye investerings- og driftskostnader og lang reisetid Lørenskog-Oslo slår negativt ut. Optimalisert konsept minus 0,6 mrd. kr (KS1 viser minus 0,9 mrd.) Redusert reisetid Lørenskog-Oslo bidrar til å redusere kostnaden sammenliknet med superbussdirekte. Det er gjort beregninger av kapasitet i morgenrush i en 2030-situasjon og fram mot Beregningene viser at det vil være tilstrekkelig kapasitet i 2030 med alle konseptene, men at dagens bussløsning vil nærme seg kapasitetsgrensa i Optimalisert konsept vil ha tilstrekkelig kapasitet fram mot 2045 på hele strekningen, men vil da møte kapasitetsgrensa i morgenrush med 5. min. frekvens. Forutsatt nullvekst i veitrafikken vil denne kapasitetsgrensa i rush nås noe tidligere, og først mellom Lørenskog og Oslo, deretter mellom Lillestrøm og Ahus. På strekningen Lørenskog - Oslo er det kapasitet og fremkommelighet for busser langs E6 som er vurdert som kritisk for når T-banen bør forlenges fra Ellingsrud til Lørenskog, slik at bussene kan mate mot T-banen på Lørenskog i stedet for å kjøre helt til Helsfyr. Etter en samlet vurdering av prissatte og ikke prissatte effekter anbefaler KVU konsept 5 «Optimalisert konsept» som det eneste av konseptene som bør utvikles videre: Positive ikke-prissatte konsekvenser antas å oppveie den negative nytten målt i prissatte konsekvenser. Konseptet bidrar til å nå målet om å binde sammen innsatsområdet på Nedre Romerike, og gir innsatsområdet tilgang på et større arbeidsmarked. Konseptet er fleksibelt mht. en fremtidig baneløsning til Lørenskog og evt. bybane videre til Kjeller hvis/når det av kapasitetsmessige grunner blir behov for dette. For rangering for øvrig, og begrunnelse per tema, se KVU side 67, tabell 54. Ekstern kvalitetssikring (KS1) KVU har blitt kvalitetssikret av ekstern konsulent iht. Finansdepartementets krav om ekstern kvalitetssikring fase 1 (KS1). Dette er gjort av Metier AS i samarbeid med Mytec AS og Møreforskning AS. KS1 har gjennomgått de samfunnsøkonomiske regnestykkene, og kommet fram til omtrent samme resultat som KVU, dog med en noe høyere kostnad for anbefalt konsept. KS1 konkluderer med at KVUs rangering av alternativene synes å være riktig. 342

343 343 KS1 påpeker at valgt tidshorisont 2030 er kort i forhold til omfanget på tiltakene som utredes. KS1 vurderer at stor usikkerhet om fremtidig befolkningsvekst, sammen med beregnet negativ nytte i alle konseptene, taler for å velge et konsept som gir stor fleksibelt for tidspunktet for fremtidige investeringer. KS1 vurderer at bruken av modellanalysene med RTM23+ er gjort iht. riktig praksis. KS1 påpeker at forutsetningen om nullvekst gjennom bruk av restriktive virkemidler kunne fått ulike utslag innenfor modellområdet, og anbefaler at man i neste fase går noe tyngre inn i hvordan en samfunnsøkonomisk sett god virkemiddelpakke kan utformes. KS1 etterlyser en drøfting av om nullalternativet eller 0+ burde vært valgt framfor anbefalt konsept. KS1 har derfor gjort en egen vurdering av dette, og har konkludert med at nullalternativet ikke oppfyller de mål og krav som er satt til utredningen. Høringen Konseptvalgutredningen hadde høringsfrist 21. desember Det har kommet inn høringsuttalelse fra 11 aktører. Fra Oslo har Byrådet og bydel Alna levert høringsinnspill. Fra Akershus har Samarbeidsrådet for Nedre Romerike (SNR) levert en høringsuttalelse for medlemmene. Rælingen, Fet, Nittedal og Lørenskog kommuner har levert egne uttalelser. Det har i tillegg kommet uttalelser fra fem foreninger eller interessegrupper. Disse omfatter Groruddalen miljøforum, Forum for Ahusbanen/Romeriksbanen, Ellingsrud velforening og Grunneierne på Hvam. Det er i vedlegg 3 gitt en tematisk oppsummering av høringsuttalelsene med merknader. Høringsuttalelsene trekker i all hovedsak frem at det er behov for raskt å starte planlegging av en baneløsning. Oslo kommune støtter ikke valg av konsept og mener det må arbeides videre med en kapasitetssterk baneløsning som både kan bidra til byutvikling og samtidig redusere antallet busser på veinettet til sentrum av Oslo. SNR og Romerikskommunene samt interesseorganisasjonene peker på behovet for å starte planlegging av baneløsning umiddelbart og viser til at slik planlegging tar lang tid. SNR er spesielt kritisk til om en to-trinns tilnærming vil gi ulempene ved en utbygging to ganger over en kort periode. SNR peker i sin høringsuttalelse på at tiltaksområdet ikke er dekkende for regionen og at det er behov også for å styrke de tverrgående forbindelsene inn mot Lillestrøm. Det trekkes også frem et umiddelbart behov for å bedre fremkommeligheten for buss på vegnettet, herunder en tung satsing på kollektivstrengen mellom Grorud Lørenskog sentrum Ahus Strømmen Lillestrøm og Kjeller. Lørenskog mener utredningen i for liten grad legger vekt på behovet for å binde sammen knutepunktene i bybåndet og dermed understøtte ønsket byutvikling på Romerike. Oslo kommune peker på at modellberegninger viser at ingen av konseptene vil gi store endringer verken for kollektiv- eller bilreiser og at årsaken til dette antas å være at det er for godt tilrettelagt for bil i området. «Det må derfor settes inn andre areal- og transporttiltak i området dersom Oslos mål om reduksjon i biltrafikken skal nås. Også restriktive tiltak mot biltrafikk må vurderes.» Flere kommuner, deriblant Oslo, støtter en tilnærming med økt mating til tog og T-bane, men påpeker også at dette gjør det nødvendig med god fremkommelighet inn mot Lillestrøm. Nittedal trekker frem behovet for å sikre fremkommelighet for buss på strekningen langs rv. 22 fra Nittedal og inn til Lillestrøm. Grunneierne på Hvam peker også på behovet for å avklare trasé for fremtidig superbusstrasé på strekningen Lillestrøm Hvam. 343

344 344 Fylkesrådmannens vurderinger Hva er det KVU i hovedsak har vist? Kollektivtilbud i korridoren kan løses på mange ulike måter. De fleste relasjoner i den utvalgte korridoren kan løses både med T-bane, trikk, buss langs Strømsveien eller buss langs rv Samspillet med togtilbudet gjennom Romeriksporten er vesentlig for alle relasjoner mot Oslo. Samspillet med hovedbanen, med 10-minutters frekvens, gir en god kobling mellom andre viktige kjerner i området. Analysen av transportbehovet i år 2030 viser at reisestrømmene mellom de fem kjernene utgjør en liten andel av de samlede reisestrømmene i korridoren. Reiser til/fra omlandet på Nedre Romerike (og til/fra Oslo) er mye større. Dette betyr at det er viktigere å tilrettelegge for de kollektivlinjene som pendler gjennom Lillestrøm og resten av korridoren fra omlandet, enn å etablere et særskilt tilbud mellom kjernene. Transport mellom kjernene i korridoren kan løses som en del av andre kollektivpendler. Flere av kommunene har i sine høringsuttalelser pekt på behovet for gode forbindelser fra omlandet. Analysene av reisetider med kollektivtransport viser at det går et «vannskille» i trafikkstrømmer mellom Ahus og Lørenskog. Majoriteten av reisebehovene til/fra Oslo (og videre vest og sydover) fra Ahus/Rælingen vil ha raskeste reisevei via Lillestrøm og Romeriksporten. Lørenskog og Strømmen vil ha raskeste reise med buss/bane direkte til Oslo. Analysene viser også at både T-bane og et busstilbud langs rv. 159 (Rælingtunnelen) gir en raskere forbindelsen mellom Ahus og Lillestrøm enn med Superbuss eller bybane via Strømmen (forutsatt at det oppnås god fremkommelighet for buss i rushtida). Analysene av kapasitetsbehov viser at det ikke er behov for et tredje skinnegående system i korridoren de neste 20 årene utfra en vurdering av transportkapasitet. Begrenset fremkommelighet og eventuelt kapasitet for buss langs E6 tilsier at T-baneforlengelse til Lørenskog vil være det første skinneprosjektet som kan være aktuelt. T-bane fram til Lillestrøm/Kjeller er en kostbar løsning pga. høye investerings- og driftskostnader sammenliknet med passasjergrunnlaget. Det er ikke tatt høyde for tiltak for bussene som skal ivareta de områdene T-banen med få stopp - ikke betjener. Bybane har lavere investeringskostnad enn T-bane, men er vesentlig mer kostbar enn en bussløsning. Det er i KVU forutsatt at en bybane kjører i separat trasé fra bussene, og at lokalbussene vil mate mot banen. De fleste av de reisende vil være fra omlandet rundt Lillestrøm (Skedsmokorset, Skjetten, Rælingen, m.fl.), noe som betyr at mange påføres et ekstra bytte buss/bybane. Alternativt må banen utformes slik at lokalbussene kjøre i samme trasé, men da vil bybanen miste mye av passasjergrunnlaget. I KVU er det gjort beregninger som viser at en superbussløsning kan få for liten kapasitet i rushtimen en gang etter år 2040 på strekningen Lillestrøm-A-hus. Det er da forutsatt at nesten all busstrafikk ledes via denne bussveien, og at kapasiteten er begrenset til leddbusser med 5 minutters frekvens. Fylkesrådmannen finner begrenset grunn til å bekymre seg for dette ennå. Det er sannsynlig at også Rælingtunnelen kan utvikles for å ta unna busstrafikk, ny teknologi kan gi busser med økt kapasitet, med videre, se siste avsnitt. KVU dokumenterer at et tverrgående kollektivtilbud øverst i Groruddalen (Vestli-Lørenskog) har et lavt passasjergrunnlag, og det anbefales at behovet løses med et lokalt busstilbud. KVU har vist at for å ivareta nullvekstmålet for veitrafikk må et forbedret kollektivtilbud suppleres med restriktive tiltak som demper veitrafikken. Denne forutsetningen er ikke tatt hensyn til ved valg av løsninger, jfr. kommentar fra KS1. Hvis fylkeskommunen og kommunene holder fast på nullvekstmålet, bør restriktive tiltak, slik som veiprising, tas med som virkemiddel i det videre arbeidet med løsninger for kollektivtransporten på Nedre Romerike. 344

345 345 KVU tar i beskjeden grad hensyn til pågående teknologisk utvikling som kan gi store endringer i mobilitetssystemet, reisemiddelfordeling, kostnader og driftsopplegg. En beskjeden økning i bilbelegget (flere i hver bil) eller forskyving av rushtidstopper vil kunne redusere behovet for økt kapasitet. Som belyst i KVU, vil utviklingen av nye busstyper redusere forskjellene mellom buss og bane både mht. miljø, komfort, kapasitet og muligheten for automatisert drift. Fylkesrådmannens anbefalinger KVU har vist at det er mange ulike reisestrømmer som virker inn på transportnettet i «innsatsområde for Nedre Romerike» som står i fokus for utredningen. Fylkesrådmannen har, i tråd med flere av høringsinnspillene, valgt å legge mer vekt på løsninger som sørger for at Lillestrøm og de andre kjernene knyttes effektivt til omlandet på Nedre Romerike. Med dette tillegget mener fylkesrådmannen at den fremlagte KVU med KS1 gir AFK de nødvendig analyser og forslag, i tråd med det oppdraget som er gitt. Fylkesrådmannen slutter seg i hovedsak til anbefalingen fra KVUen om først å etablere et høystandard busstilbud, og kombinere dette med tiltak som demper biltrafikken. KVU har grundig dokumentert at baneforlengelser til Ahus eller Kjeller er beheftet med stor usikkerhet selv i et svært langt tidsperspektiv. En eventuelt bybane i Lillestrøm, i tillegg til jernbanen, vil først kunne forsvares når det er markedsgrunnlag for å erstatte de tyngste busspendlene som f.eks. fra Skedsmokorset til Blystadlia med bane. Rask fremføring av buss gjennom korridoren Fylkesrådmannen anbefaler at det igangsettes planlegging og utredning av prioriterte kollektivtraseer på strekningen Lillestrøm - Ahus Lørenskog/Oslo grense. Traseen bør planlegges med god fremkommelighet for buss på kort sikt. På noe lengre sikt skal utvalgte traseer kunne utvikles som Superbuss (eventuelt bybane) i takt med behovet og den teknologiske utviklingen. Mellom Strømmen og Lillestrøm kan det være aktuelt å gå rett på en reguleringsplan for kollektivfelt fra Lillestrøm mot Sagdalen. Mellom Lillestrøm og Kjeller (Storgata) er en plan godkjent, og det er satt av midler i gjeldende HP for gateopprustning med bussprioritet. Gjennom Strømmen og videre til Nordbyhagen/Ahus er det stedvis trangt, samtidig som det er flere parallelle veier for biltrafikk. Det bør utredes om bussene på kort og mellomlang sikt kan få god fremkommelighet uten å bygge kollektivfelt eller en superbussvei på hele strekningen. Mellom Nordbyhagen og Oslo grense vil traseen være felles for svært mange busslinjer. Det er behov for kollektivfelt, og det kan være aktuelt å gå rett på en reguleringsplan. På deler av strekningen er det firefelts vei, slik at kollektivfelt kan løses enkelt ved å omdisponere dagens veiareal. Rælingtunnelen bør utredes som en supplerende trase for rask framføring av buss mellom Ahus og Lillestrøm. Dette kan gi et busstilbud som er like raskt som en T-bane, og det kan redusere behovet for en relativt kostbar superbusstrasé gjennom Strømmen og videre til Ahus. Det er en utfordring å finne en løsning som ikke reduserer kapasiteten for biltrafikk. Det kan bli nødvendig å løse denne oppgaven sammen med tiltak som demper biltrafikken. Metro til Lørenskog Fylkesrådmannen anbefaler at det settes i gang en utredning av en T-baneforlengelse til Lørenskog sentrum/skårersletta. Dette er en relativt kort forlengelse av T-banen med potensial for å fange opp en allerede stor befolkning med et Oslo-rettet pendlingsmønster. Det er dessuten konkrete planer for bymessig utvikling av Skårersletta med bl.a nye boliger, som alene tilsvarer boligtallet rundt mange av de store T-banestasjonene i Oslo. KVU har røft anslått at en T-bane til Lørenskog sentrum vil koste rundt. 4 mrd. kr, men det er da ikke tatt høyde for at den trekkes helt til Skårer syd. 345

346 346 En T-baneforlengelse kan gi mange innbyggere et godt reisetilbud ved at de kobles rett på T- banenettet i Oslo, og den kan frigjøre plass for annen busstrafikk mot Oslo. Den vil også bygge opp under hovedstrukturene i kollektivsystemet i Oslo og bidra til større nytte av investeringene i ny fellestunnel for t-banen i Oslo. Den vil også gi grunnlag for ytterligere fortetting ved Visperud og Lørenskog. Mandat for en forstudie bør avklares i samråd med Ruter, Lørenskog og Oslo kommuner. Forstudien bør avklare aktuell traseer og stasjonslokaliseringer som best dekker dagens og framtidas lokalisering av boliger og arbeidsplasser og legge grunnlag for videre planlegging. Lørenskog kommune planlegger for kraftig befolkningsvekst samtidig som veisystemet i dag er fullt. Det vil neppe være mulig å realisere nye boliger i sentrum samtidig som Skårersletta skal bygges om til en bygate med redusert veitrafikk, uten at det samtidig gjøres tiltak som demper biltrafikken. Dette sammen behovet for finansiering av en eventuell T-baneforlengelse og tiltak i veinettet tilsier at det er behov for å arbeide med en bypakke, e.l. for Lørenskog. Bypakke Lillestrøm Fylkesrådmannen foreslår å invitere Lillestrøm og Rælingen kommuner og Statens vegvesen til et samarbeid om en bypakke for Lillestrøm. Dette fordi byen ventes å vokse svært mye de neste årene, og har behov for et nytt og samlet grep på mobilitet for å få dette til. En forutsetning er et godt samspill med omlandet for å flytte mer trafikk fra bil til kollektiv, sykkel og gange. Arbeidet med vei- og gatenettet i Lillestrøm har pågått i fem år uten å finne en løsning som i tilstrekkelig grad skjermer sentrum for trafikkvekst. Omfattende byvekst vil kreve løsninger som systematisk leder veitrafikken vekk fra sentrum. Byen vokser i flere retninger, og den har et stort omland. Tiltak for å sikre god fremkommelighet for bussene fra omlandet bør sees i sammenheng med utviklingen av det overordnede vegnettet, og tiltak som demper biltrafikken og bidrar til at veksten kan tas med kollektiv, gange og sykkel. Viktige oppgaver er å avklare langsiktig løsning og funksjon for rv. 22 og rv. 159, løsninger for buss inn mot sentrum og i stasjonsområdet. Oslo, 10. april 2018 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Njål Nore Vedlegg: 1) KVU hovedrapport: Se 2) Ekstern kvalitetssikring KS1 for KVU: Samme lenke som over. 3) Høringsuttalelser, Ruters sammendrag og vurderinger. Alle høringsinnspillene er lagt inn på samme lenke som over. 4) Fylkesrådmannens fagnotat 346

347 347 Innspill fra Dato Tema Hva? Innspill Merknad Fet kommune Buss Regionalt busstilbud Vi mener det er jernbanen som skal ta mesteparten av veksten, og ikke busser rettet mot Oslos indre by. KVUen anbefaler at Lillestrøm forsterkes som regionalt knutepunkt. I Bybåndet på strekningen Ahus - Lillestrøm vil det for reisende til Oslo være mest effektivt å benytte anbefalt superbussløsning til Lillestrøm, og benytte seg av toget derfra til Oslo sentrum. Superbussen vil være en gjennomgående lokal kollektivløsning som knytter kjernene i bybåndet sammen. For reisende fra sentrale deler av Lørenskog til Oslo vil den anbefalte superbussløsningen være den mest effektive kollektivløsningen. Fet kommune Buss Lokalt busstilbud Pr. i dag finnes det ikke et lokalbusstilbud i Fetsund. Fetsund trenger lokalbusser som kan betjene kollektivknutepunktene og viktige målpunkt. I dag går «alle» busser innover mot Lillestrøm. Det bør opprettes busslinjer som går i ring innenfor tettstedet en på østsiden av Glomma som mater inn mot Svingen stasjon, og en på vestsiden som betjener Fetsund og eventuelt Nerdrum stasjon. Et slikt tilbud vil Innspillet er utenfor rammen av KVUens bestilling. legge til rette for økt bruk av kollektivtrafikk både lokalt for reiser innenfor Fetsund tettsted, og regionalt. I tillegg må busstilbudet utenfor tettstedet styrkes, slik at det blir mulig å komme til og fra Fetsund uten bruk Ruter jobber kontinuerlig med endringer og forbedringer av linjenettet i Oslo og Akershus. Innspillet blir vurdert opp mot andre av bil. tiltak innenfor Ruters økonomiske ramme. Oslo kommune, Buss Lokalt busstilbud Støtter økt mating til tog og t-bane slik det er anbefalt. byrådet Tas til orientering. Grunneierinnspill til Områdereguleringspla n for Hvam Buss Trasé Superbuss-/bybane traseen må forlenges fra Kjeller til Hvam dersom området skal kunne utvikles i tråd med kommunens ønske om en transformasjon og således bli en attraktiv og miljøvennlig Byport, samt et regionalt kolletivknutepunkt. For et så stort infrastrukturtiltak som en bane-/superbuss trasé Lillestrøm-Kjeller-Hvam vil være, kreves en snarest mulig utredning og vedtak av trasé. Statens vegvesen er i gang med å utrede kollektivfelt gjennom Hvam. Dette arbeidet bør inkludere vurdering av trasé for superbuss/bane. Transformasjon på Hvam er avhengig av at kollektivtilbudet utvikles slik at det knytter området sammen med Lillestrøm på en effektiv måte. Dette bør fortrinnsvis skje ved en forlengelse av superbusstrasé/baneløsning. Nittedal kommune Buss Lokalt busstilbud For å sikre fremkommelighet på Rv22 må det så snart som mulig igangsettes planlegging av kollektivfelt på strekningen Gjelleråsen Lillestrøm ved kryss Rv22-Rv159 ved Isakbekken. SNR Buss Fremkommelighet I dagens situasjon er det behov for fremkommelighetstiltak for buss på hovedvegnettet svært stort. Dette behovet er veldig raskt voksende, i takt med kødannelsene som oppstår i vegnettet. SNR Buss Lokalt busstilbud Det er nødvendig med en tung satsing på kollektivstrengen mellom Grorud Lørenskog sentrum Ahus Strømmen Lillestrøm og Kjeller. Lørenskog kommune Buss Bybane Rådmannen mener det mest rasjonelle er å etablere en baneløsning med én gang, uten å investere i en midlertidig superbussløsning Fet kommune Jernbane Kongsvingerbanen Fet kommune har en uttalt strategi om satse på stasjonene langs Kongsvingerbanen og konsentrere hovedtyngden av utbyggingen til disse områdene. For oss er det derfor viktig å poengtere viktigheten av Kongsvingerbanen som en persontogstrekning, som effektivt transporterer mennesker mellom Oslo og Kongsvinger. Kongsvingerbanen har imidlertid kapasitetsutfordringer da den skal betjene både lokaltrafikk, regiontrafikk, fjerntrafikk og godstransport på ett enkelt spor. Ved å bygge krysningsspor mellom Fetsund og Lillestrøm, vil en kunne øke kapasiteten markant på aktuell banestrekning. Nittedal kommune Jernbane Gjøvikbanen Skal regionen klare å ta trafikkveksten med gange, sykkel og kollektiv må satsningen på videre utvikling av grenbanene forseres. For Nittedal er det avgjørende å få ny trasé for Gjøvikbanen på plass ved neste revisjon av NTP. I KVU arbeidet har det vært et spesielt fokus på de stedene som er utpekt i Region plan og koblinger mellom disse. I planen er Kjeller, Lillestrøm, Ahus og Lørenskog utpekt som særlig innsatsområde for økt by- og næringsutvikling. Disse stedene har av den grunn hatt et særlig fokus. Utvikling av Kjeller og funksjon/løsning for rv. 22 bør planlegges i sammenheng, inklusive koblingen videre mot Hvam. Statens vegvesen arbeider nå med reguleringsplan for kollektivfelt på kortere strekninger på rv. 22 fram mot rundkjøring med Trondheimsveien og gjennom rundkjøringen med Trondheimsveien og rv. 22. SVV planlegger også kollektivfelt på en strekning på Nordbyveien fram til rundkjøring med rv. 22 for å lette framkommeligheten for bussen inn til Olavsgaard terminal på kortere sikt. KVU for Rv. 22/111 som er under arbeid vil danne grunnlaget for videre planlegging for Rv. 22 og koblinger til Gjelleråsen og riksveg 4. Dette avhenger også av videre utvikling og transformasjon av Kjeller. SVV starter vår 2018 opp et forprosjekt for å vurdere tiltak for bussen på enkeltstrekninger og kryssområder på rv. 22. I første omgang strekningen mellom krysset Storgata og rv. 159, og strekningen mellom Storgata og rv Vises til Behovsanalysen, kapittel hvor dette temaet drøftes. Anbefalt konsept K5 sikrer hovedlinjene egen trasé uten friksjon mot øvrig trafikk. Dette er ivaretatt i anbefalt konsept. Det er i utredningen også pekt på hvordan anbefalt konsept kan videreutvikles ved behov. Det er gjennomført KS1 av KVU, hvor KS1 påpeker at koseptets negative samfunnsøkonomiske nåverdi (minus 15,7 milliarder) sier noe om styrken i det prosjektutløsende behovet og hvor tidskritiske tiltaket er. Såpass negativ nytte for K4 er en klar indikasjon på at det er svært lenge til det banebaserte konseptet vil oppnå samme samunnsøkonomisk nytte som anbefalte konsept K5. Det er i utredningen vist hvordan vi kan ha nytte av investeringen også i en fremtidig situasjon hvor det kan være aktuelt å etablere en baneløsning Innspillet er utenfor rammen for hva KVUen omhandler. Kongsvingerbanen har både regiontog og grensekryssende person- og godstrafikk. I NTP vil arbeidet med å forlenge plattformer og stasjonsutbedringer på Kongsvingerbanen ferdigstilles, slik at banen kan trafikkeres av doble togsett. Systemkryssing av persontog flyttes til Sørumsand stasjon når ombygging av eksisterende stasjon er gjennomført. Nytt togmateriell og økt transportkapasitet gjennom doble togsett vil bedre persontogtilbudet mellom Oslo og stoppestedene langs Kongsvingerbanen. Økt frekvens for persontrafikk vil antakelig først være mulig når det er bygget ny øst/vest tunnel gjennom Oslo-navet. Samferdselsdepartementet har signalisert at de vil initiere en konseptvalgutredning (KVU) for å se på fremtidige behov på Kongsvingerbanen. Jernbanedirektoratet har foreløpig ikke mottatt noe formelt oppdragsbrev for dette arbeidet. Innspillet er utenfor rammen for hva KVUen omhandler. Jernbanedirektoratet tar synspunktet fra Nittedal kommune til orientering. 347

348 348 Innspill fra Dato Tema Hva? Innspill Merknad Oslo kommune, byrådet Kapasitet Bybane Må ha et mer langsiktig perspektiv med tanke på fremtidig befolkningsvekst og økt etterspørsel. Anbefaler derfor at man går videre med K3 og K4. Oslo kommune mener det er uheldig å skyve på planleggingen av en baneløsning til tross for usikkerhet omkring behovet og store investeringskostnader. En baneløsning vil kunne medføre en raskere og tettere utbygging av områdene, slik at det blir bruk for den tilbudte kapasiteten på et tidligere tidspunkt enn dersom utbyggingen ikke skjer. KVU rapporten følger Bestilling av Konseptvalgutredning (KVU) om kollektivtransport for Nedre Romerike datert Transportbehovene som avdekkes har tatt utgangspunkt i at konseptene skal være realisert innen 2030, og tatt hensyn til befolkningsvekst i perioden. Konseptene er også vurdert opp mot effekter i et lengre perspektiv (mot 2060), hvor det synliggjøres mulighetsrom for ytterligere utbygging utover eksisterende planer, samt hva slags innvirkning det vil kunne få på den samfunnsøkonomiske lønnsomheten for en baneutbygging, eventuelt annen kollektivinfrastruktur. Det er gjennomført KS1 av KVU, hvor KS1 påpeker at koseptenes negative samfunnsøkonomiske nåverdi (K3 minus 15,4 milliarder, K4 minus 15,6 milliarder) sier noe om hvor tidskritiske tiltakene er. Den store negative nytten for K3 og K4 er en klar indikasjon på at det er lenge til de banebaserte konseptene vil oppnå samme samunnsøkonomiske nytte som anbefalt konsept K5. Verdien av en raskere å tettere utbygging av områdene må da veies opp mot dette. Analysene viser at anbefalt løsning vil være et en mer attraktiv løsning for de reisende. Det er derfor usikkert om K3 og K4 vil gi en raskere og tettere utbygging enn anbefalt alternativ. Både K3 og K4 innebærer at dagens direktebusser fra Lørenskog til Oslo omgjøres til matebuss til t-banestasjon i Lørenskog. K3 avhenger av at ny sentrumstunnel i Oslo er bygget. SNR Kapasitet Jernbane I dagens situasjon er det behov for betydelige tiltak for å styrke grenbanene, både når det gjelder kapasitet KVUen forholder seg til et definert geografisk område. Innenfor området vil Hovedbanen oppgraderes og når Ruteplan 2027 er og fremkommelighet. ferdig vil linjen ha 6 lokaltog i timen hver vei. SNR KVU Metodikk Arbeidet er kalt «KVU for kollektivtransport på Nedre Romerike». Tiltaksområdet er imidlertid begrenset til det særlige innsatsområdet jf. Regional plan, og er dermed ikke dekkende for regionen. Satsing på et sterkt kollektivtilbud i bybåndet og rundt regionbyen er positivt for hele Nedre Romerike. Det er allikevel viktig å presisere at dette forutsetter at regionen får bedre tverrgående kollektivforbindelser til Lillestrøm (særlig jernbanestasjonen og bussterminalen). Konseptene i KVUen vil så gi god tilgjengelighet til «det særlige innsatsområdet» i regional plan, til Ahus og Groruddalen via Lillestrøm. I oppdraget for KVU er presisert at "det må legges til grunn en systemtilnærming hvor transportbehovet til Ahus ses i sammenheng med et fremtidig optimalt transportsystem for Nedre Romerike." KVU-metodikken - som er rettet inn mot å vurdere hvordan ulike konsepter løser en gitt transportproblemstilling - har ført til at konsekvenser for hele nettverket har blitt mindre vektlagt. Konsekvenser av de ulike konseptene for et mer samlet kollektivtilbud inn mot byen Lillestrøm vil derfor bli tillagt særskilt vekt ved fylkesrådmannens behandling av KVU. SNR KVU Modell I trafikkmodellen (RTM23+) er det brukt prognoser for befolkningsvekst og vekst i antall ansatte for å beregne kapasitetsbehovet fram mot Vår tolkning av KVU-dokumentene tilsier at det er lagt til grunn en lavere samlet befolkningsvekst i RTM enn i kommunenes egne prognoser. Kommunenes vekstprognoser er basert på vedtatte arealplaner, og bør være vel så realistisk som SSBs mer generelle modeller. SNR KVU Metodikk I KVUens kapittel om anbefalt konsept er det formuleringer som kan gjøre det uklart om 0- vekstmålet skal legges til grunn i vurderinger av kapasitetsbehov. SNR KVU Metodikk KVUen har ikke en realistisk fremdriftsplan for nødvendige planprosesser, prosjektering og bygging av superbusstrasé, med senere ombygging til baneløsninger. Skulle veksten bli så stor som kommunene anslår, må prosessene for en ny baneløsning sannsynligvis starte kort tid etter at superbusskonseptet er ferdigstilt. Bygging av en superbusstrasé gjennom byområdene medfører store ulemper i byggeperioden, og med strategien om å endre konsept fra buss til bane vil denne ulempen komme to ganger med få års mellomrom. Det er dessuten ikke vist hvordan kollektivstrengen skal betjenes i den perioden hvor ombygging fra superbuss til bane skjer. SNR KVU Metodikk Det savnes en investeringsanalyse av to-trinnsstrategien for K5 fram mot SNR KVU Metodikk Kostnadsestimatene gir et visst bilde av størrelsesforholdet mellom de ulike investeringskostnadene. Dette gjelder imidlertid kostnader til rene infrastrukturinvesteringer, andre direkte og indirekte kostnader er ikke regnet med. Modellen benyttet i KVUen benytter tall fra kommunene. Lørenskog kommune utarbeidet en befolkningsprognose høsten Lørenskog kommune har ikke utarbeidet egen prognose over kommunens arbeidsplasser. I følsomhetsberegningen for 2060 (sterk vekst) omtalt i avsnitt og (samt 6.6) er Lørenskog kommunes egne vekstrater for hhv og lagt til grunn. I tillegg er det korrigert for at Lørenskog kommune mente at vekstratene frem mot 2030 var for lave og disse ble justert opp med 15%. For Skedsmo kommune er det for sentrumskjernen og nordover lagt inn innbyggere/5400 arbeidsplasser, for Nesa innbyggere/5200 arbeidsplasser og for Kjeller: innbyggere/ arbeidsplasser. Oslo har oversendt egne prognoser på delbydelsnivå for 2030 som er benyttet i modellen. SSB-tall er benyttet i øvrige områder. KVU metodikken har klare ramme for hvordan metoden skal benyttes. Rapporten er lagt opp lagvis, hvor samme konsept er målt opp mot forskjellig fremtidsscenario (null-alternativet, null vekst i biltrafikkk, nullvekst i biltrafikk samt høy befolkningsutvikling). KVUens anbefaling forholder seg til alle disse scenarioene. Anbefalingen ivaretar kapasitetsbehovet for kollektivtransporten i alle scenarioene i analyseåret (2030). Det som skiller de forskjellige fremtidsscenarioene er hvor robust anbefalingen er. Ved nullvekst i biltrafikk samt høy befolknignsutvikling vil anbefalt konsept K5 med 5-minutters frekvens nå praktisk kapasitetsgrense i 2036, og man må vurdere hyppigere frekvens eller andre tiltak (som f.eks oppgradere traseen til bybanetrase, som vist i kapittel "Mulig utvikling mot 2060". Dersom fremtidsscenariet "nullvekst i biltrafikk samt høy befolkningsutvikling" er det scanarioet som slår til, vil anbefalt konsept K5 med 5-minutters frekvens nå praktisk kapasitetsgrense i 2036, og man må vurdere hyppigere frekvens eller andre tiltak (som f.eks oppgradere traseen til bybanetrase, som vist i kapittel "Mulig utvikling mot 2060". KVU metodikken er ikke detaljert nok til å se på faseplaner i perioder med ombygging er på et detaljnivå. Dette vil skje ved evt. reguleringsarbeid. To-trinnsstrategien er basert på et anslag på befolkningsvekst, og gir et skjematisk anslag på når det kan bli behov for å innføre skinnegående løsning, der det i første omgang anbefales å legge til rette for en høystandard bussbetjeneing. Fremtidig befolkningsvekst kan bli både høyere og lavere. Det er også betydelig usikkerhet knyttet til teknologiske løsninger for transport flere tiår fram i tid. Dessuten kan det tenkes at transporten kan fordeles på flere busslinjer. Slik sett er det ikke behov for å utrede en mer detaljert investeringsanalyse i denne omgang. KVU om kollektivtransport for Nedre Romerike er ment å føre frem til en investeringsbeslutning for infrastrukturinvesteringer. I den samfunnsøkonomiske analysen er driftskostnadene ved hvert enkelt konsept beregnet og inkludert. Slik sett er kostnadene for å drifte hvert enkelt konsept tatt med. 348

349 349 Innspill fra Dato Tema Hva? Innspill Merknad Lørenskog kommune KVU Metodikk Etter rådmannens oppfatning er det lagt til grunn for lave prognoser for vekst i arbeidsplasser og bosetting i området, noe som har ført til at kapasitetsbehovet er undervurdert. I forbindelse med KVU-arbeidet har Modellen benyttet i KVUen benytter tall fra kommunene. kommunen spilt inn egne, høyere prognoser for vekst. Legges disse til grunn, sammen med ambisjonen om oppnåelse av målet om nullvekst i privatbilismen, forventes kapasiteten til superbussløsningen å bli for liten allerede i Lørenskog kommune utarbeidet en befolkningsprognose høsten Lørenskog kommune har ikke utarbeidet egen prognose over kommunens arbeidsplasser. I følsomhetsberegningen for 2060 (sterk vekst) omtalt i avsnitt og (samt 6.6) er Lørenskog kommunes egne vekstrater for hhv og lagt til grunn. I tillegg er det korrigert for at Lørenskog kommune mente at vekstratene frem mot 2030 var for lave og disse ble justert opp med 15%. Lørenskog kommune KVU Metodikk Rådmannen mener også at transportsystemets evne til å binde knutepunktene i bybåndet sammen, og dermed å understøtte ønsket byutvikling på Romerike, er for lite vektlagt i utredningen. Bydel Alna Metro Trasé Mener man bør bygge metro til Ahus først, så til Lillestrøm, for å få motstrømstrafikk ved at folk tar i bruk Romeriksporten og tar t-banen tilbake mot vest. Mener man bør bygge tverrforbindelse mellom Furusetbanen og Grorudbanen. Mener metro er det eneste som er framtidsrettet og bidra til ønsket byutvikling for hele området. Mener et forsterket busstilbud må på plass for å mate til metro. For Skedsmo kommune er det for sentrumskjernen og nordover lagt inn innbyggere/5400 arbeidsplasser, for Nesa innbyggere/5200 arbeidsplasser og for Kjeller: innbyggere/ arbeidsplasser. Oslo har oversendt egne prognoser på delbydelsnivå for 2030 som er benyttet i modellen. SSB-tall er benyttet i øvrige områder. Det er gjennomført en omfattende behovsanalyse og sett på trafikale virkninger av forskjellige alternativer i mulighettstudiet. Denne har blant en storsonebetraktning som ser på betydningen av - og hvordan - de forskjellige kjernene i bybåndet er knyttet sammen (kapittel ). Vedlegg 6 "Notat analyse av Ikke-prissatte konsekvenser" beskriver konseptenes påvirkning på landskapsbilde/bybilde. K3 Metro har en stor andel overkapasitet, samtidig som konseptet er det absolutt dyreste, uten at det gir noe stort utslag på hvor mange som vil benytte kollektivtransport. K3 Metro innebærer at direktebuss til Oslo omgjøres til matebuss til t- banestasjon i Lørenskog. Totalt sett er konseptet vurdert til å ha svært negativ samfunnsnytte og er ikke anbefalt. Bydel Alna Metro Trasé Mener traseen må legges under bakken for å spare areal til annen byutvikling. Store deler av traseen er tenkt lagt i tunnel. Dette gjenspeiles i kostnadsoverslag Vedlegg 4. SNR Metro Areal Bane under bakken gir mindre arealbeslag. Med tilbud bakken blir tilgjengelighet til stoppesteder bedre. Banetrasé gir forutsigbarhet for investeringer og utvikling i privat sektor. Baneløsning vil gi en sterkere signaleffekt enn andre løsninger. Arealbeslag er ikke vurdert ut over Vedlegg 6 "Utreding av ikke prissatte konsekvenser". K3 Metro erstatter ikke lokalbuss i området, som vil mate til stasjonene. For å gi lokalbuss nødvendig prioritet i veinettet kreves det egen infrastruktur jf. behovsanalysen (kap 2.5.5). Forum for Ahusbanen m. fl Miljø Klima Stiller spørsmål med hvor klimavennlig og transporteffektiv konseptene er. I 2020 vil Ruter kun benytte fornybare drivstoff og strøm med opprinnelsesgaranti fra vannkraft. Alle konseptene er således klimavennlige. Anbefalte konsept K5 er det mest transporteffektive konseptet fordi konseptet i liten grad har overkapasitet og man har en høy grad av realopsjoner slik at ekstra kapasitet kan settes inn der det er nødvendig. Bydel Alna Miljø E6 Mener det er for mye trafikk. Ønsker at trafikken reduseres, kjørefelt fjernes og beplantes. Innspillet er utenfor rammen for hva KVUen omhandler. KVUen legger til grunn målet om nullvekst i biltrafikken. Det vises også til KVU Oslo-Navet som har utredet dette. Oslo kommune, byrådet Oslo kommune, byrådet Forum for Ahusbanen m. fl. Forum for Ahusbanen m. fl Miljø Trafikk Bystyrets mål om å redusere biltrafikken i Oslo med en tredel innen 2030, som forutsetter store endringer i reisemønstre i årene fremover. Det vises til Vedlegg 7 "Metode nullvekst" og Effektmål 1 som er utledet av prosjektutløsende behov om et kollektivsystem som er dimensjonert etter målene om endret reisemiddelfordeling. I tillegg til de tema som utredes for kollektivsystemet i utredningen, må det gjennomføres en rekke tiltak i transportsystemet for å redusere biltrafikken og tilrettelegge for flere gående og syklende. Dette er tema som ikke er utredet, men antatt at temaene er løst slik at reisemønstrene er endret. Vedlegg 7 "Metode nullvekst" viser hvordan reiser er omfordelt fra privatbil til andre transportformer i hver sone. Byrådet i Oslo har et mål om å redusere all biltrafikk i Oslo med 20% i løpet av perioden og 33% innen Byrådet i Oslo har dermed et mer ambisiøst mål enn nullvekst. KVU om kollektivtransport på Nedre Romerike er primært rettet mot områder i Akershus, selv om mange av reisene har start og endepunkt i Oslo. Byrådets mål er derfor ikke lagt inn som en forutsetning Miljø Trafikk Modellberegninger viser imidlertid at ingen av konseptene vil gi store endringer verken for kollektiv- eller bilreiser. Årsaken til dette antas å være at det er for godt tilrettelagt for bil i området. Det må derfor settes I tillegg til de tema som utredes for kollektivsystemet i utredningen, må det gjennomføres en rekke tiltak i transportsystemet for inn andre areal- og transporttiltak i området dersom Oslos mål om reduksjon i biltrafikken skal nås. Også å redusere biltrafikken og tilrettelegge for flere gående og syklende. Dette er tema som ikke er utredet i KVU om restriktive tiltak mot biltrafikk må vurderes. kollelktivtransport for Nedre Romerike. I KVUen ansees temaene løst slik at reisemønstrene er endret Samfunnsøkonomi Buss Mener parallelkjøring K5 og Furusetbanen ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt Annet Rettferdighet Forslagene i KVUen, kombinert med bompengeopplegget, er verken akseptable eller rettferdige. Mener T- bane er blitt lovet og at T-bane er nødvendig for å møte fremtidig befolkningsvekst. SNR Annet Komfort Mener banebaserte konsepter har høyere komfort enn bussbaserte konsepter. Superbussen i K5 kjører ikke parallelt med Furusetbanen. Furusetbanen betjener markedene i åssiden mot Østmarka, mens K5 er såkalt "knutepunkt-stoppende" etter Visperud og kjører direkte mellom Furuset og Helsfyr. Innspillet er delvis utenfor rammen for hva KVUen omhandler. Analysene viser at den anbefalte løsningen har god kapasitet, men at man i et lengre perspektiv bør vurdere høyere frekvens eller baneløsninger. Uttalelsen knytter seg til det som har benevnelsen "skinnefaktor" som viser til effekter ved skinnegående transportmidler som gjør dem mer attraktive enn buss-alternativet. Anbefalt konsept er et Superbuss-konsept, et såkalt "Tenk bane, kjør buss", som tar opp i seg mange av fordelene skinnegående transportmidler har som gjør dem mer attraktive enn tradisjonell buss. Modellen RTM23+ har ikke innebygget en "skinnefaktor" fordi denne faktoren avhenger av standarden på stedets bane- og busstilbud, og et forbedret busstilbud reduserer skinnefaktoren. 349

350 350 Innspill fra Dato Tema Hva? Innspill Merknad Forum for Ahusbanen m. fl Areal Areal Om det blir mindre areal til privatbilen vil det bli mer kø. Egne traseer for superbuss vil beslaglegge nye arealer. Nasjonalt, regionalt og lokalt er «0-vekstmålet» i biltrafikk en vedtatt målsetting. Dette sier at vekst i transportbehov nå skal dekkes av kollektivtransport, sykkel eller gåing. Det forutsettes at dersom målet skal nås, må dette skje både gjennom regulering/restriksjoner på bilbruk, fortetting i sentrale områder og ved vesentlig utbedring av kollektivtilbudet. I Oslo er Byrådets mål en reduksjon i biltrafikk med 1/3 innen Å omfordele areal fra privatbilisme til kollektivtransport er et aktuel tiltak for å nå fastsatte mål. Anbefalt konsept vil gi noe nytt arealbeslag. Generelt så forutsettes en byutvikling i bybåndet som vil beslaglegge arealer i byggesonen som i dag ikke er bebygd. Det vises til Vedlegg 6 "Utreding av ikke prissatte konsekvenser" hvor alle konseptenes påvirkning på landskapsbilde/bybilde, nærmiljø og friluftsliv, naturmangfold, kulturminner og kulturmiljø og naturressurser blir vurdert. En fortetting i bybåndet vil gi økt arealbeslag. Alternative strategier er vurdert å gi større samlet arealbeslag. 350

351 351 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 34/18 Fylkesting Fylkesutvalg /18 Hovedutvalg for samferdsel Midlertidig tidsdifferensierte bompengetakster ( beredskapstakster ) - forslag til revidering av forskrift Forslag til vedtak 1. Akershus fylkeskommune støtter søknad fra Oslo kommune om revisjon av forskrift om midlertidig økte bompengetakster i Oslo (beredskapstakster), slik at beredskapstakstene ikke omfatter bensinbiler og tunge kjøretøy som tilfredsstiller Euro VI-kravene. Om saken Fylkestinget behandlet i møte Oslo kommunes søknad til SD om å fastsette forskrift om midlertidige økte bompengetakster i Oslo (beredskapstakster). Fylkestinget støttet søknaden. Fylkestinget behandlet i møte forslag til revidert forskrift om midlertidig økte bompengetakster i Oslo (beredskapstakster) og fattet følgende vedtak: 1. Akershus fylkeskommune støtter de foreslåtte endringene i utkastet til forskrift om midlertidig økte bompengetakster i Oslo (beredskapstakster), slik at beredskapstaksene settes til tre ganger de til enhver tid gjeldende takstene. 2. Dersom endelig forskrift forutsetter at iverksetting av forhøyede bompengetakster skal skje i samråd mellom Oslo og Akershus, delegeres myndighet til å fatte beslutning på Akershus fylkeskommunes vegne til fylkesrådmannen. Den reviderte forskriften er fastsatt av Samferdselsdepartementet 11. desember 2017, men har ennå ikke kommet til anvendelse. Gjeldende forskrift omfatter alle trafikantgrupper, med unntak av trafikanter som er gitt fritak fra betaling av bompenger. Bystyret i Oslo ba under behandlingen av søknaden i 2016 byrådet om å komme tilbake med nytt forslag til forskrift som ikke inkluderer bensinbiler og tungtransport som tilfredsstiller Euro VI-kravene. Bakgrunnen var blant annet at 351

352 352 beredskapstakstene ikke skal ramme næringslivsaktører som har lagt om til kjøretøy med lave utslipp. Oslo kommune har nå fremmet en søknad om en ny revidering av forskriften, slik at bensinbiler og tunge kjøretøy som tilfredstiller Euro VI- kravene fritas fra midlertidig økte bompengetakster (beredskapstakster). Oslo kommune ønsker at ny revidert forskrift om miljødifferensierte beredskapstakster kan være på plass til vinteren 2018/2019. Av hensyn til sakens fremdrift er derfor søknaden oversendt med henvisning til at behandling i Akershus fylkeskommune vil ettersendes. Vurderinger Akershus fylkeskommune og Oslo kommune søkte i 2016 Samferdselsdepartementet om å vedta lokal takstforskrift for innføring av beredskapstakster i bomringen. Bakgrunnen var behov for akuttiltak til bruk på dager med fare for høy luftforurensning. Forskrift har vært på høring og er fastsatt i tråd med våre høringsinnspill. Den fastsatte forskriften gir hjemmel til å vedta at det skal brukes midlertidige økte bompengetakster i Oslopakken unntatt Bærumssnittet. De økte takstene skal være tre ganger så høye som de ordinære takstene og besluttes i samråd mellom Oslo og Akershus. Gjeldende forskrift omfatter alle trafikantgrupper, med unntak av trafikanter som er gitt fritak fra betaling av bompenger. Søknaden om revidering av formskriften innebærer, at virkeområdet for forskriften strammes inn. Bensinbiler blir fritatt for tredobling av bomtakstene sammen med næringslivsaktører som har lagt om til kjøretøy med lave utslipp. Fylkesrådmannen anbefaler at det gis støtte til søknaden fra Oslo kommune om revisjon av forskriften, slik at den blir mer målrettet og ikke rammer bensinbiler og næringslivsaktører som allerede har lagt om til kjøretøy med lave utslipp. Saksbehandler: Jon-Terje Bekken Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg 1 Søknad fra Oslo 352

353 353 Oslo kommune Byrådsavdeling for miljø og samferdsel Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 OSLO Dato: Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: Liv S. Korsvik, SØKNAD OM REVISJON AV FORSKRIFT OM MELLOMBELSE AUKA BOMPENGETAKSTAR I OSLO Oslo kommune viser til felles søknad fra kommunen og Akershus fylkeskommune til Samferdselsdepartementet 24. november 2016 om vedtakelse av lokal takstforskrift for innføring av beredskapstakster og til forskrift fastsatt av departementet 11. desember Oslo kommune ber med dette Samferdselsdepartementet om å fastsette endringer i forskriften slik at det gjøres unntak fra beredskapstakstene for bensinbiler og tunge kjøretøy som tilfredsstiller Euro VI-kravene. Vi viser i den forbindelse til at Oslo bystyre 26. oktober 2016 ba byrådet komme tilbake med forslag til forskrift som ikke inkluderer slike kjøretøy så snart muligheten for å innføre miljødifferensierte takster i bomringen foreligger. Kommunen har vært i dialog med Akershus fylkeskommune. Fylkeskommunen har foreløpig ikke ferdigbehandlet spørsmålet om unntak fra beredskapstakstene, men vil ettersende resultatet av sin politiske behandling når den foreligger. Akershus fylkeskommune har anmodet Oslo kommune om å sende inn en søknad til departementet på nåværende tidspunkt. Oslo kommune ønsker at miljødifferensierte beredskapstakster kan være på plass til vinteren 2018/2019. Av hensyn til sakens fremdrift anmoder derfor kommunen departementet om å starte arbeidet med å vurdere endring av forskriften før saken er endelig behandlet i Akershus fylkeskommune. Nærmere om søknaden Akershus fylkeskommune og Oslo kommune søkte Samferdselsdepartementet om å vedta lokal takstforskrift for innføring av beredskapstakster i bomringen. Bakgrunnen var behov for akuttiltak til bruk på dager med fare for høy luftforurensning. Den fastsatte forskriften gir hjemmel til å vedta at det skal brukes midlertidige økte bompengetakster i de 22 sentrumsnære bomsnittene i Oslopakken. De økte takstene skal være tre ganger så høye som de ordinære takstene. Byrådsavdeling for miljø og samferdsel Postadresse: Rådhuset, 0037 Oslo 353 E-post: postmottak@byr.oslo.kommune.no Org.nr.:

354 354 I følge gjeldende forskrift skal beredskapstakstene omfatte alle trafikantgrupper, med unntak av trafikanter som er gitt fritak fra betaling av bompenger. Oslo bystyre sluttet seg 29. september 2016 til forslag fra byrådet om å sende søknad om å få fastsatt forskrift om beredskapstakster på dager med fare for høy luftforurensning. Bystyret ba samtidig byrådet om å komme tilbake med nytt forslag til forskrift som ikke inkluderer bensinbiler og tungtransport som tilfredsstiller Euro VI-kravene. Bakgrunnen er blant annet at beredskapstakstene ikke skal ramme næringslivsaktører som har lagt om til kjøretøy med lave utslipp. På oppdrag fra Bymiljøetaten har COWI beregnet trafikkavvisning og inntekter ved beredskapstakster i en situasjon etter innføring av miljødifferensierte takster i bomringen, se vedlagte notat «Beredskapstakster i Oslo». Det er også gjort overordnede vurderinger av effekter på utslipp. Oslo kommune foreslår derfor at Samferdselsdepartementet endrer 3 slik: Dei auka bompengetakstane skal vere tre gonger så høge som takstane som til kvar tid gjeld ordinært i Oslo. Dei auka takstane skal vere mellombelse og kan nyttast i korte periodar. Takstane etter forskrifta skal omfatte alle trafikantgrupper med unntak av trafikantar som er gitt fritak frå betaling av bompengar. Forskrifta skal heller ikkje omfatte bensinbilar og tunge køyretøy som fyller Euro VI-krava. Oslo kommune anmoder Samferdselsdepartementet om å fastsette endringer i forskriften slik at det gjøres unntak fra beredskapstakstene for bensinbiler og tunge kjøretøy som tilfredsstiller Euro VIkravene. Vi ber om at dette skjer så raskt som mulig, slik at miljødifferensierte beredskapstakster kan benyttes kommende vintersesong. Med hilsen Inger-Anne Ravlum kommunaldirektør Magne Hustavenes seksjonssjef Godkjent elektronisk Vedlegg: 1. Beredskapstakster i Oslo Kopi til: Akershus fylkeskommune, Postboks 1200 Sentrum, 0107 OSLO Bymiljøetaten, Postboks 636 Løren, 0507 OSLO 354 2

355 355 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalg /18 Hovedutvalg for samferdsel Invitasjon til medlemskap i Stor-Oslo nord - for utvikling av rv4 og Gjøvikbanen Forslag til vedtak 1. Fylkesutvalget vedtar at Jernbaneforum Gjøvikbanen nedlegges. 2. Fylkesutvalget vedtar at Akershus fylkeskommune inngår i Stor-Oslo Nord Alliansen. 3. Akershus fylkeskommune skal være representert ved. Om saken Stor-Oslo Nord har fra 2012 vært en samarbeidsallianse for kommunene Nittedal, Gjøvik, Vestre-Toten, Østre-Toten, Nordre Land, Søndre Land, Gran og Lunner med formål å påvirke prosesser slik at Stortinget vedtar mest mulig midler til utvikling av Gjøvikbanen og Rv4. Stor- Oslo Nord har invitert Akershus fylkeskommune til å bli medlem av alliansen. Deltakelse i Stor-Oslo Nord innebærer formell deltakelse i alliansens Styringsgruppe, samt et økonomisk bidrag til arbeidet innenfor en ramme på årlig. Det må eventuelt velges en politisk representant til alliansens Styringsgruppe. Oppland fylkeskommune vedtok 3. april 2018 å gå inn i alliansen. Samtidig vedtok de å legge ned Jernbaneforum Gjøvikbanen og legge denne aktiviteten inn i Stor-Oslo Nord. Nittedal kommune er positive til innlemmingen Jernbaneforum Gjøvikbanen og Rv4-forum i Stor-Oslo Nord. Vurderinger Akershus fylkeskommune deltar i dag i Jernbaneforum Gjøvikbanen og Rv4-forum. Jernbaneforum Gjøvikbanen, Rv4-forum og Stor-Oslo Nord-alliansen består av de samme kommunene og fylkeskommunene og arbeider for samme sak. Fylkesrådmannen mener det derfor er hensiktsmessig at arbeidet koordineres i ett forum. 355

356 356 Oppland fylkeskommune har, med bakgrunn i politiske samtaler, vedtatt å legge ned Jernbaneforum Gjøvikbanen, og at fylkeskommunen inngår i Stor-Oslo Nord. Fylkesrådmannen legger vekt på at Nittedal kommune har vært kontaktet og støtter en nedlegging av disse fora dersom arbeidet videreføres i Stor-Oslo Nord Alliansen. Fylkesrådmann anbefaler på bakgrunn av dette at Akershus fatter vedtak slik Oppland har gjort og at Jernbaneforum Gjøvikbanen legges ned og at aktiviteten i praksis overføres til Stor-Oslo Nord Alliansen. Samtidig bør det vurderes om Rv4-forum også kan legges ned til fordel for Stor-Oslo Nord. Dette vil gi en koordinering også på tvers av transportformene. Det må velges en politisk representant til alliansens styringsgruppe. Fylkeskommunen vil i tillegg bidra med administrativ innsats etter behov. Saksbehandler: Jon-Terje Bekken Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann 1 Invitasjon til medlemskap i Stor-Oslo nord - for utvikling av rv4 og Gjøvikbanen 2 Saksprotokoll Oppland HU sak 31/18 Vedlegg som ikke følger saken 356

357 357 Akershus fylkeskommune v/fylkesvaraordfører Lars Salvesen Postboks 1200 Sentrum 0107 Oslo INVITASJON TIL MEDLEMSKAP I STOR-OSLO NORD FOR UTVIKLING AV RV4 OG GJØVIKBANEN. Det vises til møtet mellom Akershus fylkeskommune og Stor-Oslo Nord den , der Akershus fylkeskommune stilte seg positiv til et medlemskap i Stor-Oslo Nord. Det ble konkludert med at det skulle sendes en formell invitasjon til Akershus fylkeskommune, som kunne behandles i fylkesutvalget. Hva er Stor-Oslo Nord? Kort fortalt har Stor-Oslo Nord fra 2012 vært en samarbeidsallianse for kommunene Nittedal, Gjøvik, Vestre-Toten, Østre-Toten, Nordre Land, Søndre Land, Gran og Lunner med det formål å påvirke prosesser slik at Stortinget vedtar mest mulig midler til utvikling av Gjøvikbanen og Rv 4. Styringsgruppe for Stor-Oslo Nord består av ordførerne fra alle åtte kommuner, samt varaordfører i Nittedal (V), varaordfører i Gran kommune (Frp) og formannskapsmedlem fra Lunner (H). Hilde Thorkildsen, ordfører i Nittedal, leder styringsgruppen. Harald Tyrdal, ordfører i Lunner, er nestleder. Ny prosjektperiode er En nærmere beskrivelse av Stor-Oslo Nord er vedlagt. Felles interesser i samfunnsutviklingen. Stor-Oslo Nord ønsker å inngå i et tettere samarbeid med Akershus fylkeskommune, og inviterer til deltakelse i alliansen. Oppland fylkeskommune har allerede konkludert med at de ønsker å delta, og det er tatt initiativ inn mot Oslo kommune. Akershus og Stor-Oslo Nord har sterke felles interesser i å sikre en prioritering og god framdrift på utvikling av rv4 og Gjøvikbanen, fordi byutvikling, stedsutvikling langs korridoren, næringsutvikling og bosettingsmønster er avhengig av fornuftig arealbruk og effektive og sikre transportsystemer. Strekningene Oslo-Roa og Raufoss-Gjøvik-Moelv (inkl. Gjøvik by), er spesielt viktige både når det gjelder veg og bane. Hva innebærer medlemskap i alliansen? Et medlemskap innebærer formelt sett deltakelse i styringsgruppa med en ledende folkevalgt fra fylkeskommunen, samt et økonomisk bidrag til arbeidet innenfor en ramme på kr ,- årlig. I tillegg er det ønskelig at fylkeskommunen bidrar med en administrativ innsats etter behov. Det legges opp til at deltakerne i styringsgruppa deltar i møter med viktige aktører og beslutningstakere, etter en nærmere plan. Stor-Oslo Nord arbeider i skrivende stund med en revidert prosjektplan og kommunikasjonsplan for den neste prosjektperioden,

358 358 Stor-Oslo Nord ønsker Akershus fylkeskommune velkommen til det første styringsgruppemøtet den 21.februar, hvis det skulle passe. Det legges opp til et snarlig nytt styringsgruppemøte i april. Med vennlig hilsen Hilde Thorkildsen Leder i styringsgruppa Vedlegg: Presentasjon av Stor-Oslo Nord datert og powerpoint av

359 359 SAKSPROTOKOLL STOR-OSLO NORD; FYLKESKOMMUNENS DELTAGELSE I SAMARBEIDSALLIANSEN Arkivsak-dok Saksbehandler Magne Flø Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesutvalget /18 Forslag til VEDTAK 1. Fylkesutvalget vedtar at Jernbaneforum Gjøvikbanen nedlegges. 2. Fylkesutvalget vedtar at Oppland fylkeskommune inngår i Stor-Oslo Nord-Alliansen. 3. Oppland fylkeskommune skal være representert ved Fylkesutvalget har behandlet saken i møte sak 31/18 Protokoll Anne-Marte Kolbjørnshus (Ap) foreslo Anne Thoresen (Ap) og Øystein Andreassen (Frp) som henholdsvis medlem og varamedlem i styringsgruppa. Halvard Klevmark (MdG) fremmet slikt forslag: For å nå alliansens langsiktige mål for 2033, spesielt målene om trafikksikkerhet og miljø, prioriteres Gjøvikbanen foran fire-felts veg på strekningen Hunndalen-Gjøvik Mjøsbrua. Votering Forslag fremmet av Klevmark (MdG): Falt med en stemme. Innstillingen med tillegg fremmet av Kolbjørnshus (Ap): Vedtatt mot en stemme. Vedtak Fylkesutvalget fattet slikt vedtak: 1. Fylkesutvalget vedtar at Jernbaneforum Gjøvikbanen nedlegges. 2. Fylkesutvalget vedtar at Oppland fylkeskommune inngår i Stor-Oslo Nord-Alliansen. 3. Oppland fylkeskommune skal være representert ved Anne Thoresen, med Øystein Andreassen som varamedlem. 359 side 1 av 1

360 360 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 21/18 Hovedutvalg for samferdsel Fylkesutvalg Parkeringspolitikk for AFKs egne ansatte Innstilling 1. AFK skal gjennom en P-politikk for egne virksomheter bidra til å begrense bruken av bil på arbeidsreiser der kollektivtilbudet er godt. 2. På fylkeskommunens virksomheter i de regionale byene og i bybåndet rundt Oslo skal det innføres en P-avgift. Løsninger må tilpasses varierende forutsetninger på ulike steder. Der det ligger til rette for det, skal det søkes samarbeid med kommunene eller andre om felles P-anlegg (sambruk). 3. Avgiften for nullutslippsbiler settes til halvparten av avgiften for ordinære kjøretøy. Når nullutslippsbiler utgjør en så stor andel av bilparken at de legger beslag på 50 % av P- kapasiteten, skal det vurderes full pris også for nullutslippsbiler. Det skal legges til rette for lade-punkter i takt med økende andel el-biler. 4. Alle fylkeskommunale arbeidsplasser skal ha et tilstrekkelig antall med sykkelparkeringer, og gode garderobeanlegg. Sammendrag En parkeringspolitikk for AFKs egne ansatte kan som del av en bredere offentlig satsing, bidra til å redusere køene i veinettet i rushtiden. En bedre husholdering med P-plasser på skoler og virksomheter i sentrale områder kan på sikt spare AFK for utgifter til kostbare P-anlegg, og vil gi bedre utnyttelse av skoletomter, o.l. En restriktiv P-politikk for egne ansatte må balanseres opp mot de ansattes (og elever, m.fl.) behov for god mobilitet, og opp mot personalpolitiske hensyn (rekruttering) og fordelingshensyn mht. ansatte som ikke bruker bil. Fylkesrådmannen anbefaler at brukerbetaling i første omgang rettes inn mot virksomheter i sentrale områder der kollektivtilbudet er godt og kapasiteten i veinettet er begrenset, samtidig 360

361 361 som areal- og P-kostnader kan ha betydning. Løsninger må tilpasses lokale forhold og mulighet for å etablere felles løsninger med andre virksomheter. Parkeringspolitikken for AFKs egne ansatte må tilpasses annen offentlig politikk for å fremme bruk av nullutslippskjøretøy, blant annet tilrettelegging for ladning. Veksten i antall kjøretøy skjer nå så raskt, at fylkesrådmannen anbefaler at nullutslippskjøretøy allerede nå bør ha 50 % P-avgift. Bruk av sykkel er en effektiv transportform innenfor 5 km, og rekkevidden øker med bruk av elsykkel. For å øke sykkelandelen, er det viktig at alle virksomhetene har tilstrekkelig mange, og trygge, P-plasser for sykler, samt gode garderober. Saksutredning Bakgrunn for saken I forbindelse med økonomiplanbehandlingen 21/ fattet fylkestinget slikt vedtak: Fylkesrådmannen bes legge fram en sak om helhetlig parkeringspolitikk for de videregående skolene i Akershus og for sentraladministrasjonen, med vurdering både av antall parkeringsplasser og innføring av parkeringsavgift, tilrettelegging for sykkelparkering og nullutslippsbiler på parkeringsplassene. Saken berører flere politikkområder: Samferdsel: Det er et tiltakende behov for å dempe andelen arbeidsreiser med bil i Akershus, fordi kapasiteten i veinettet i sentrale områder er overskredet i rushtida. Gjennom reisevaneundersøkelser er det dokumentert at gratis/rimelig tilgang på parkering ved arbeidsplass bidrar til økt andel arbeidsreiser med privatbil. AFK er en stor organisasjon med mange ansatte som daglig reiser til og fra arbeid, mange av dem med privatbil. Dette bidrar til utslipp av klimagasser og til økt trengsel i veinettet. Eiendomsforvaltning: I likhet med de fleste private bedrifter og offentlige arbeidsgivere i Akershus, tilbyr AFK gratis eller svært rimelig parkering for egne ansatte. I sentrale områder, der fylkeskommunen flere steder skal utvide skolekapasiteten, koster det mye å anlegge P- plasser, enten det skjer ved å bygge P-anlegg under bakken eller ved å reservere verdifulle tomtearealer. Arbeidsgiverpolitikk: Tilgang til parkeringsplasser vil kunne være et personalpolitisk virkemiddel både med hensyn til rekruttering og for å beholde medarbeidere. En P-plass i et byområde innebærer imidlertid i det lange løp en betydelig kostnad for AFK som arbeidsgiver anslagsvis kr per år hvis det er behov for P-anlegg under bakken eller tilsvarende kostbare tomtearealer for P-anlegg over bakken. I dag stilles P-plasser til rådighet for ansatte som kjører bil, mens ansatte som kommer seg på jobb på annen måte ikke får et tilsvarende bidrag. Parkeringspolitikk Parkeringspolitikk har i stor grad handlet om P-normer i forbindelse med nye reguleringsplaner og fremtidige byggeprosjekter. P-normene har endret seg fra å være minimumsnormer for å sikre tilstrekkelig parkeringsplasser til å bli maksimumsnormer for å begrense tilgangen på parkering. I sentrum av Sandvika, Asker, Lysaker m.fl. er det i dag et maks-krav på ca. 30 % P- dekning. 361

362 362 En P-politikk som kun er rettet mot nye reguleringsplaner virker langsomt, siden de fleste arbeidsplassene allerede er bygget. Derfor vil tiltak rettet mot eksisterende arbeidsplasser ha raskere effekt på reisemiddelfordelingen. Kommunene har ikke hjemmel i dagens lovverk til å kreve at bedrifter m.v. skal ta betalt for parkering, men offentlige myndigheter som i dag står for rundt 30 % av sysselsettingen kan innføre betalt parkering, eller andre former for begrensninger, for egne ansatte. Kommunene kan også anmode private bedrifter om å innføre P-restriksjoner. Det trengs en relativt liten reduksjon i biltrafikken for å oppnå bedre fremkommelighet i vegnettet. Det blir da mer attraktivt å kjøre kollektivt i de sentrale delene av Akershus hvor bussene i dag stamper i bilkøer. Med en moderat avgift på parkering, vil flere velge å gå, sykle eller kjøre kollektivt til arbeid. Analyser av reisevaneundersøkelsene viser at det gir større reduksjon av bilbruken hvis man må betale for faktisk bruk (per dag) framfor en fast avgift per måned. Har man først betalt for en måned, har man ikke et videre insentiv for å begrense bruken av bil. Med daglig betaling fordeles p-anlegget som et gode på alle de ansatte, og alle får muligheten til å bruke bil når man har behov for det. Erfaringer etter innføring av avgift for parkering for ansatte i Vegdirektoratet tyder på at et nivå på ca. 30 kr per dag gir en merkbar, men ikke dramatisk, effekt på bilbruken. På steder hvor P- tilbudet tilpasses nye krav om maks 30 % P-dekning som altså krever minst en halvering av bilbruken sammenliknet med dagens nivå i Akershus må en avgift sannsynligvis være høyere for å klarere tilbud og etterspørsel. Ny parkeringsforskrift fra 1/ fjernet pålegget om at elektriske biler skal stå gratis parkert på offentlige P-plasser, men åpner generelt for at eiere av P-anlegg offentlige og private - kan bestemme at nullutslippsbiler gis avgiftsfritak. Stortinget vedtok omtrent samtidig (desember 2016) at det skal innføres en bindene regel om at nullutslippskjøretøy ikke skal betale mer enn maks. 50 % av P-takstene for konvensjonelle kjøretøy. Regelen er begrenset til kommunal parkering. Det er ennå ikke bestemt hvordan vedtaket skal settes ut i praksis. I et høringsforslag til endring av veilovens parkeringsforskrift (nov. 2017) anbefaler departementet at kravet om halv pris begrenses til å gjelde P-plasser som er del av offentlig ferdselsåre (blå P-skilt). Det vil i så fall bety at parkering i «lukkede» anlegg (svarte skilter) som ofte brukes på skoler ikke vil være underlagt kravet om 50 % betaling for nullutslippskjøretøy, mens et tilbud som er del av et offentlig P-anlegg i sentrum vil få et slikt krav. Kostnader Kostnadene for arbeidsgiver ved å tilby gratis parkering varierer mye med hvor arbeidsplassen befinner seg. Som regel er det god P-dekning i utgangspunktet. Utenfor byer og tettsteder, med lave tomtekostnader og mye plass, er kostnadene ved å bygge nye P-plasser relativt beskjedne, anslagsvis kr per P-plass i anleggskostnader pluss noe tilsvarende i tomtekostnad. I byer og tettsteder kan kostnader ved å bygge P-kjeller legges til grunn, enten fordi dette er forutsatt i planbestemmelser eller fordi tomtekostnader på minimum 10 mill. kr per dekar gir en noe tilsvarende kostnad. Forutsatt kr per P-plass i P-kjeller, 4 % rente og 30 års avskrivning får man da en årlig kapitalkostnad på ca kr per plass. Driftskostnader kommer i tillegg. Forutsatt en årlig kostnad på ca kr per P-plass i P-kjeller (drift og avskrivning), 85 % gjennomsnittlig belegg, og 230 arbeidsdager per år, må P-avgiften være ca. 100 kr per dag for å dekke arbeidsgivers kostnad. Kostnadene reduseres om parkeringen løses som del av en samlet P-ordning (sambruk) som brukes dag og kveldstid og i helgene i stedet for å være knyttet til 362

363 363 hver enkelt virksomhet. I Oslo sentrum koster det i dag rundt kr per måned å leie en P- plass. I byene i Akershus ligger markedsprisen på rundt halvparten av dette. Akershus fylkeskommune har en gunstig avtale for de ca. 100 P-plassene som fylkeskommunen disponerer i galleriet, og betaler ca kr per måned. Dette tilsvarer likevel nær 40 kroner per arbeidsdag per P-plass, eller drøyt 50 kr per dag for hver P-plass som brukes, som igjen tilsvarer den daglige kostanden for et to soners månedskort. Parkering for fylkeskommunens egne ansatte Akershus fylkeskommune har nær ansatte. Rundt 500 har arbeidsplass på Galleriet, resten arbeider rundt omkring i kommunene: videregående skoler (4 600), tannhelsetjenesten (320), veiledningstjenesten (140) og andre steder. Alle ansatte har i dag tilbud om gratis parkering på arbeidsplassen. I Galleriet er P-dekningen ca. 20 % (100 plasser 1 til ca. 500 ansatte + politikere), men pga. et godt kollektivtilbud, dårlig fremkommelighet for bil, m.v. brukes i gjennomsnitt bare 75 % av plassene. For å dempe unødig bruk av privatbil ble det høsten 2017 vedtatt å innføre betaling på 30 kr per dag for vanlige biler, mens el-biler kan parkere gratis. På grunn av tekniske utfordringer med betalingsløsningen, er ordningen ennå ikke iverksatt. Det er ikke utarbeidet en oversikt over sykkel-p-anleggene ved AFKs virksomheter. Ved skoler er det sykkel-p-anlegg og garderober ifm. gymnastikksalene, som gir et godt utgangspunkt for å løse parkering og dusj/garderobe. Generelt etterlyses i dag tryggere løsninger for parkering av blant annet el-sykler. På Galleriet har det i flere år vært et tilbud med innelåst og sikker parkering, og tilbudet ble nylig utvidet med flere plasser og mulighet for å rengjøre syklene. Organisering og regulering Restriktiv P-politikk er i dag vanskelig å gjennomføre utenfor byer og tettsteder. Restriksjoner bør følges opp med regulering av parkering i tilgrensende gater og veier slik at ikke parkeringen flyttes vekk fra tilrettelagte P-anlegg. Flere av de videregående skolene i Akershus ligger utenfor byer og tettsteder. Ut over betaling for parkering, kan restriksjoner på parkering skje ved å fordele P-rettigheter etter en behovsvurdering (basert på søknad). Betalingsløsninger forutsetter at et P-selskap med nødvendig kompetanse administrerer ordningen og fordeling etter behovsvurdering krever administrative ressurser og et eget regelverk. Kostnadene ved å innføre en betalingsordning er ikke undersøkt, men antas å ligge lavere enn inntektene med en avgift på 30 kr per dag. En avgift kan fastsettes ensartet for alle fylkeskommunale virksomheter i byer og tettsteder, eller kan tilpasses tilbud og etterspørsel, evt. ut over et minimumsbeløp. Hvis avgiften ikke er høy nok til å klarere tilbud og etterspørsel, vil de som kommer sist på jobb bli henvist til et annet P- tilbud. Det er mulig å gi avgiftsfritak for nullutslippsbiler. Dette kan bidra noe til utskifting av kjøretøyparken og redusert utslipp av klimagasser, men det bidrar ikke til å redusere køene i vegnettet. Ved nye utbyggingsprosjekter kan det være aktuelt å samarbeide med kommunene om å løse parkering i felles P-anlegg for det tettstedet/området hvor f.eks. en videregående skole ligger. Da overlater fylkeskommunen P-forvaltningen til kommunen og bidrar evt. økonomisk for å få 1 Fordi fylkeskommunen har en gunstig leieavtale for P-plassene som bidrar til å øke eiendomsverdiene ved et evt. fremtidig eiendomssalg, valgte fylkeskommunen i 2013 å forlenge leieavtalen for dagens P-plasser fram til

364 364 anlegget bygget. P-anlegget kan da brukes til mange ulike formål, og fylkeskommunen slipper å ta stilling til hvor mange P-plasser egne ansatte skal disponere. Fylkesrådmannens anbefalinger Utstrakt bruk av bil til arbeid er den viktigste årsaken til fremkommelighetsproblemer i rushtida i vegnettet i Akershus. Problemet er tiltagende. Det er lite realistisk miljømessig og økonomisk - å kunne løse problemet ved å bygge flere og bredere veier. Å begrense dagens utstrakte subsidiering av parkering ved arbeidsplassene er en enkel måte å bidra til en overgang til mer gåing, sykling og bruk av kollektivtrafikk på arbeidsreiser i Akershus. Fylkeskommunen, som har ansvaret for store deler av veinettet og kollektivtilbudet, er tjent med å gå foran med et godt eksempel. I byer og tettsteder er det kostbart å bygge P-plasser. Det kan da reises spørsmål om det er rettferdig at en liten del av de ansatte skal få et betydelig tilleggsgode, når ansatte som går, sykler eller kjører kollektivt ikke får tilsvarende bidrag. Ved bygging av nye videregående skoler, som i all hovedsak vil skje i sentrale områder av Akershus, legger fylkeskommunen opp til 30 % P-dekning. Dette tilsvarer omtrent nivået på maksimalt 1 P-plass per m2 kontor som kommunene har lagt seg på i de regionale byene. I fremtiden kan kravene bli ytterligere skjerpet, slik vi har sett i Oslo sentrum. Bruk av pris (avgift) er generelt å foretrekke framfor fordeling etter skjønn, fordi det krever mindre administrasjon og overlater til den enkelte å tilpasse reisemønster til egne behov. Et annet fortrinn er at det åpner for at alle kan bruke bil på dager hvor de har et spesielt behov, i motsetning til en ordning hvor et begrenset antall P-plasser tildeles og øremerkes en bestemt gruppe. Situasjonen vil variere mye mellom ulike steder i Akershus. Løsninger for parkering bør tilpasses hvert enkelt sted. Det bør tilstrebes samarbeid med kommunene om fellesløsninger der det er aktuelt, nivået på prisregulering må tilpasses det antall P-plasser som er tilgjengelig, og antall P-plasser må tilpasses hvor sentralt det enkelte arbeidsstedet ligger ifht. kollektivsystemet. I de ytre områdene av Akershus hvor flere av de videregående skolene i dag ligger, er avstandene store, kollektivtilbudet lite konkurransedyktig og tilgangen på parkeringsplasser god. Her vil bilen dominere arbeidsreisene i mange år framover. En ordning med betaling vil derfor ha liten effekt på reisemønsteret. I denne omgang vil fylkesrådmannen derfor anbefale å ikke innføre P-reguleringer på arbeidssteder i områder hvor det ikke er trafikkproblemer og det er tilstrekkelig P-kapasitet. Det har vært en vellykket politikk å gi el-biler og andre nullutslippskjøretøy fordeler i en overgangsfase. Utviklingen er nå kommet godt i gang, og noen av fordelene vil etter hvert naturlig fases ut. Det er allerede åpnet for betaling i bomringen for el-biler, dog begrenset til maksimalt halv pris. Fylkesrådmannen mener det også bør innføres avgift for nullutslippsbiler ved fylkeskommunens parkeringsplasser. Når nullutslippsbiler opptar halvparten av parkeringsplassene bør det vurderes å innføre full avgift også for disse. Det bør samtidig legges til rette for ladning av el-kjøretøy (biler og sykler) slik at dette ikke blir til hinder for fortsatt overgang til miljøvennlig motorteknologi. AFK har vedtatt å øke sykkelbruken i fylket. Sykkelen er svært effektiv på reiser under 5 km, og el-sykkelen øker rekkevidden. Fylkesrådmannen anbefaler at det knesettes som et prinsipp at 364

365 365 alle virksomheter skal ha tilstrekkelig antall sykkelparkeringer, og gode garderobeforhold for ansatte. Dette må forstås slik at det må tilbys innelåst parkering i takt med behovet for dette. Oslo, 10. april 2018 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Njål Nore 365

366 366 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 22/18 Hovedutvalg for samferdsel Rapportering og oppfølging av vedtak i hovedutvalg for samferdsel i 2017 Forslag til vedtak Rapport på oppfølging av vedtak fattet i hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 2016 tas til orientering. Det vil ikke rapporteres på oppfølging av vedtak i hovedutvalget i Om saken Vedlagt følger rapport om iverksettelse av vedtak fattet av hovedutvalget i Rapporten er et supplement til rapporteringen som ivaretas gjennom årsrapporter og oppfølging av verbalvedtak i budsjett og økonomiplan. Hensikten med rapporteringen er først og fremst å gi de folkevalgte informasjon om fremdriften i iverksettingen av vedtak. Det rapporteres kun på sluttbehandlede saker i hovedutvalget. Status F = Ferdigstilt settes også på saker som er prosess, som f. eks plansaker. I slike, og liknende saker, rapporteres det på selve saken. Dermed ferdigstilles høringer, planprogram og vedtak i plansaker i tur og orden med ferdigstilles for hver og en av dem. Status IF = ikke ferdigstillete saker. Nota Bene: Det rapporteres ikke på politiske notater siden de kun gis til orientering. Fylkesrådmannen anbefaler å ikke prioritere rapportering på oppfølging av vedtak i 2019 som følge av forberedelsene til overgangen til Viken fylkeskommune 1. januar Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann 366

367 367 Saksbehandler: 1 Rapport Ole Kjendlie 367

368 368 Rapportering og oppfølging av vedtak fattet i hovedutvalg for samferdsel 2017 Innhold PS 4/17 Skedsmo kommune - Fv 380 Bråteveien - Omklassifisering til kommunal vei...3 PS 6/17 Forslag til medlemmer til Trygg Trafikks styre PS 8/17 Nominasjon til Samferdselsdepartementets pris som "Årets trafikksikkerhetskommune 2017"...3 PS 18/17 Høringssvar - Endringer i yrkestransportloven, oppheving av krav om tilslutning til drosjesentral m.v....4 PS 35/17 Behovsprøving av selskapsvognløyver / Fv 156 Bråtan - Tusse. Forslag til planprogram...4 PS 44/17 Påkjøring for buss på E 18 fra Holmen (fra Slemmestadveien)...5 PS 46/17 Nattbusstilbudet i Akershus...5 PS 47/ Økt kostnadsramme for fv. 29 Ustvedt bru...5 PS 48/ Økt kostnadsramme for gang- og sykkelvei i Asker kommune, fv. 167 Marie Lilleseths vei - Røyken grense...5 PS 49/ Om videreføring av sykkelbyordningen i Akershus...6 PS 50/ Eidsvoll kommune - E6 Minnesund - Hedmark grense - Ny inndeling av vegnettet...6 PS 58/17 Høringssvar - endringer i prisopplysningsforskriften, maksimalprisforskriften og yrkestransportforskriften...6 PS 60/17 Ski kommune - Navnsetting - fv.29 Ustvedt bru...7 PS 61/17 Oppnevning av bruforvalter som følge av ny vegnormal - Håndbok N401Bruforvaltning...7 Sak 80/17 Vurdering av midtrekkverksprosjekter i samferdselsplanen , og midtmerking ved reasfaltering

369 369 Sak Vedtak Oppfølging F/IF , jnr. 2016/ PS 4/17 Skedsmo kommune - Fv 380 Bråteveien - Omklassifisering til kommunal vei 1. Ny vei over Bråtejordet klassifiseres til fylkesvei. 2. Fv. 380 Bråteveien omklassifiseres til kommunal vei. Vedtaket er effektuert. F PS 6/17 Forslag til medlemmer til Trygg Trafikks styre Akershus fylkeskommune anbefaler følgende kandidater til nytt styre i Trygg Trafikk i tidsrommet : - Ketil Nordengen, leder i fylkets trafikksikkerhetsutvalg Vedtaket er effektuert, ingen oppfølging F Morgan Andersson, generalsekretær i syklistenes landsforening - Gunn Iren Mûller, leder av foreldreutvalget for grunnopplæringen PS 8/17 Nominasjon til Samferdselsdepartemente ts pris som "Årets trafikksikkerhetskommun Akershus fylkeskommune nominerer Bærum til årets trafikksikkerhetskommune 2017 Vedtaket er effektuert, ingen oppfølging F 369

370 370 e 2017" PS 18/17 Høringssvar - Endringer i yrkestransportloven, oppheving av krav om tilslutning til drosjesentral m.v Akershus fylkeskommune støtter ikke forslag om at krav om tilslutning til drosjesentral oppheves. Akershus fylkeskommune ber om at Samferdselsdepartementet først gjør en helhetlig vurdering av modell for organiseringen av drosjenæringen, hvor det tas stilling til om næringen skal behovs- eller markedsreguleres. 2. Akershus fylkeskommune støtter forslag om endring av reglene for samkjøring, slik at denne type transport ikke konkurrerer mot drosjemarkedet eller annen næringsvirksomhet. Vedtaket er effektuert, ingen oppfølging F 3. Akershus fylkeskommune tilrår at løyvehavere som selv ønsker å stå i yrket til fylte 75 år godkjennes, men at dette begrenses slik at bortbestyring (utleie av løyvet) etter fylte 70 år ikke tillates. PS 35/17 Behovsprøving av selskapsvognløyver Det settes et tak på antall løyver for selskapsvogner i Akershus på Ledige løyver kunngjøres en gang per år. Innehavere av selskapsvognløyver som har utgått etter 10 år gis fortrinnsrett til å fornye løyver. Gjenstående ledige løyver tilbys søkere etter loddtrekning Vedtaket er effektuert. Ingen nye tildelinger før vi er under 45 løyver. 36/ Fv 156 Bråtan - Tusse. Forslag til planprogram Hovedutvalg for samferdsel gir sin tilslutning til foreslått planprogram for ny fv 156 på strekningen Bråtan Tusse i Frogn kommune. Videre planarbeid pågår i regi av Statens vegvesen. F 370

371 PS 44/17 Påkjøring for buss på E 18 fra Holmen (fra Slemmestadveien) Akershus fylkeskommune ber Statens Vegvesen om å bedre belyse hvilke konsekvenser det får for trafikken i området (trafikkstrømmene) ved innføring av rushtidsbom ved Nesbru. 2. Videre bes Statens Vegvesen i samarbeid med Ruter å utrede muligheten for en bedre påkjøring inn på E 18 fra Holmen. Et slikt utredningsarbeid er vanskelig og er derfor foreløpig satt på vent. I mellomtiden jobber administrasjonen med få mer kunnskap om alternative virkemidler til tradisjonelle rushtidsbommer. PS 46/17 Nattbusstilbudet i Akershus 1. Fylkestinget tar Ruters planer for utvidelse av nattbusstilbudet til orientering. 2. Fylkestinget ber om å bli holdt orientert om utviklingen av nattbusstilbudet framover. Fylkestinget holdes orientert via Handlingsprogrammet fremover. Ingen øvrig oppfølging. F PS 47/ Økt kostnadsramme for fv. 29 Ustvedt bru 1. Økt kostnadsramme på 112 mill kr (+/- 10% usikkerhet) vedtas, og prosjektet fortsetter som planlagt. 2. Kostnadsøkningen håndteres innenfor rammene i handlingsprogrammet. Vedtatt. Ingen oppfølging. F PS 48/ Økt kostnadsramme for gangog sykkelvei i Asker kommune, fv. 167 Marie Lilleseths vei - Røyken grense 1. Økt kostnadsramme på 187 mill kr vedtas (+/- 10% usikkerhet), og prosjektet fortsetter som planlagt. 2. Kostnadsøkningen håndteres innenfor rammene i handlingsprogrammet. Vedtatt. Ingen oppfølging. F 371

372 PS 49/ Om videreføring av sykkelbyordningen i Akershus PS 50/ Eidsvoll kommune - E6 Minnesund - Hedmark grense - Ny inndeling av vegnettet 1. Statens vegvesens (SVV) evaluering og redegjørelse for sykkelbyordningen tas til orientering. 2. Sykkelbyordningen videreføres. Alle kommunene i Akershus inviteres til å delta, forutsatt at de har utarbeidet en lokal sykkelveiplan og at det inngås en avtale om 50 % spleiselag mellom kommunen og AFK. 3. SVV gis i oppdrag å administrere ordningen på vegne av AFK, samt å foreslå økonomisk ramme for ordningen gjennom sine årlige budsjettinnspill. 1. Nye veilenker 2, 3, og 4 klassifiseres til fylkeskommunal vei. 2. Nye veilenker 8 og 9 klassifiseres som kommunal gang- og sykkelvei. 3. Veilenker b, c og d vedtas nedlagt som offentlig vei. SVV sendt brev til alle kommunene i januar 2018 og inviterte dem til å søke om å bli sykkelbyer, søknadsfrist 1. mai for å komme med i ordningen for perioden Vedtaket er effektuert. F Se vedlegg 1 under. PS 58/17 Høringssvar - endringer i prisopplysningsforskrifte n, maksimalprisforskriften og yrkestransportforskriften Akershus fylkeskommune støtter departementets forslag om at tilbydere av drosjetjenester plikter uoppfordret å gi et bindende pristilbud på en drosjetur. Kunden skal betale den laveste prisen, enten dette er en fast pris eller taksameterpris. Akershus fylkeskommune støtter ikke forslag om å oppheve kravet om hovederverv eller heldagsstilling for løyvehavere. Akershus fylkeskommune støtter forslag om å oppheve kravet om hovederverv for drosjeførere. Vedtaket er effektuert, ingen oppfølging F 372

373 373 PS 60/17 Ski kommune - Navnsetting - fv.29 Ustvedt bru Navnet Ustvedt bru videreføres som navn på den nye broen på fv.29 i Ski kommune. Vedtatt. Ingen oppfølging. F PS 61/17 Oppnevning av bruforvalter som følge av ny vegnormal - Håndbok N401Bruforvaltning Fylkeskommunens kompetanse som forvaltningsmyndighet for fylkesveibruer i henhold til forskrift om standarder, fravik, kontroll, godkjenning m.m. ved prosjektering, bygging og forvaltning av bru, ferjekai og annen bærende konstruksjon på fylkesveg (FOR ) og ny vegnormal N401 Bruforvaltning fylkesveg, delegeres til Statens vegvesen, Region øst. Krever ingen oppfølging. F Sak 80/17 Vurdering av midtrekkverksprosjekter i samferdselsplanen , og midtmerking ved reasfaltering Saken tas til orientering. Fylkestinget støtter at det pågående planleggingsarbeidet fortsetter, samt at fylkeskommunen fortsetter arbeidet med punktvise tiltak, som utbedring av sideterreng mm, for å forbedre trafikksikkerheten. Vedtatt. Ingen oppfølging. F

374 374 Vedlegg 1: Saksprotokoll i Hovedutvalg for samferdsel Sak 50/ Eidsvoll kommune - E6 Minnesund - Hedmark grense - Ny inndeling av vegnettet Vedtak: 1. Nye veilenker 2, 3, og 4 klassifiseres til fylkeskommunal vei. 2. Nye veilenker 8 og 9 klassifiseres som kommunal gang- og sykkelvei. 3. Veilenker b, c og d vedtas nedlagt som offentlig vei. 374

375

376 376 Saksframlegg Dato: Arkivref: /808-2 Saksnr Utvalg Møtedato 25/18 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 23/18 Hovedutvalg for samferdsel Fylkesutvalg Akershus fylkeskommunes anbefaling og vurdering - Tilskudd til statlig sikring av friluftsområder Vestby kommune - Smålensbanens vestre kystlinje Forslag til vedtak Fylkeskommunens vurdering og anbefaling av Vestby kommunes søknad om statlig tilskudd til sikring av Smålensbanens vestre kystlinje i 2018 tas til orientering. Om saken Det er Akershus fylkeskommunes rolle å anbefale og å vurdere søknader om midler til sikring av friluftslivsområder fra kapittel 1420 post 30 i statsbudsjettet før behandling i Miljødirektoratet. I år har det kommet inn én søknad og fylkeskommunen har i brev datert 23. mars 2018 (vedlegg 1) oversendt en vurdering og anbefaling av søknaden fra Vestby kommune. Det omsøkte området er en del av den gamle jernbanetraséen Smålensbanens vestre kystlinje bygget i 1870-årene, som del av en to-armet jernbane fra tidligere Kristiania gjennom Smålenene (Østfold) til riksgrensen. Denne delen av jernbanetraseen på 4,9 kilometer, som nå søkes sikret, ble tatt ut av bruk da det nye parallelle togsporet sto ferdig i Siden den gang har bruk og bevaring av den tidligere jernbanetraséen, fra Kjennstjernet i nord til Sonsveien stasjon i syd, vært en sak det har vært søkt å finne en løsning for i mer enn 20 år. Akershus fylkeskommune har også vært involvert over flere år, sammen med en rekke andre aktører og myndigheter, og har behandlet bruken av området i flere politiske saker. Tema i disse sakene har vært kulturminnevern og samferdsel. Sist fylkeskommunen behandlet denne saken i fylkesutvalgssak 75/11 ble følgende vedtatt: 376

377 Akershus fylkeskommune anser at Hølenviadukten er et kulturminne av nasjonal verdi. Jernbanebrua er svært viktig for opplevelsen og historien til ladestedet Hølen og som et teknisk kulturminne i tilknytning til framveksten av jernbanen. Det er derfor viktig at brua søkes bevart. 2. Akershus fylkeskommune anser at bevaring av jernbanebrua over Hølen i kulturminnesammenheng er et statlig ansvar. Vurderinger Fylkesrådmannen vurderer Vestby kommunes søknad datert 15. februar 2018 om statlig finansiering til å sikre og tilrettelegge området som å være i tråd med fylkesutvalgets siste vedtak i sak 75/11. Sikringssøknaden har god forankring i Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus for Saken er etter fylkesrådmannens vurdering ikke lengre relevant som et ordinært samferdselstiltak, og er nå vurdert som et regionalt friluftstiltak med nasjonal kulturminneverdi. Fylkesdirektøren for kultur, frivillighet og folkehelse har som det går fram av vedlagte brev til Miljødirektoratet anbefalt at staten bidrar til sikring av dette viktige friluftsområdet, som både har lokale og regionale verdier for friluftsliv og nasjonale kulturminneverdier. Dette vil kunne bidra til en svært god og langsiktig løsning med viktig regionale verdier i Follo, og styrke turog sykkelforbindelsen nord-syd mellom befolkningsrike byer og områder i Akershus og Østfold. Omtrent 500 meter av traseen, det vil si Hølenviadukten/broen og en mindre strekning nord for denne, er ikke opparbeidet. Med sikring, tilrettelegging og opparbeiding vil en helhetlig turvei og sammenheng kunne realiseres for attraktiv tursykling i ferie- og fritidssammenheng og i samsvar med Vestby kommunes vedtatte planer for området. Hele eller deler av området har potensiale for å tilrettelegges for universell utforming. Vestby kommune kan forvente svar på søknaden fra Miljødirektoratet innen 1. juni Saksbehandler: Karin O'Sullivan Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg 1 Anbefaling og vurdering av søknad om statlige midler til sikring av friluftslivsområde i Akershus Vestby kommune - Smålensbanens vestre kystlinje 377

378 378 FYLKESADMINISTRASJONEN Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse (oppgis ved svar) Karin O'Sullivan /808-3/48213/2018 EMNE 223 Telefon Deres dato Deres referanse Anbefaling og vurdering av søknad om statlige midler til sikring av friluftslivsområde i Akershus Vestby kommune - Smålensbanens vestre kystlinje Vestby kommune har sendt en søknad om midler til sikring av friluftslivsområde fra kap post 30 den 15. januar Det er Akershus fylkeskommunes rolle å anbefale og å vurdere søknaden før behandling i Miljødirektoretat, og fylkeskommunen oversender med dette en vurdering og anbefaling av søknaden innen fristen 1. april Søknaden fra Vestby kommune har søknadsnavn «Smålensbanens vestre kystlinje» og har fått referansenummer 18SEACE6 i søknadssenteret. Det vises til dokumentene i søknaden i søknadssenteret for beskrivelse av området søknaden gjelder. I tillegg har fylkeskommunen mottatt mulighetsstudiet «Jubel for jernbanebrua!» fra Vestby kommune. Det er utarbeidet på oppdrag av Hølen og Såner Vel av Lala, et tverrfaglig kontor med bakgrunn i arkitektfaget. Mulighetsstudiet er vedlagt dette brevet til orientering. Fylkeskommunens anbefaling og vurdering av søknaden Akershus fylkeskommune anbefaler at Miljødirektoratet bidrar til sikring av dette svært viktige friluftsområdet, som både har lokale og regionale verdier for friluftsliv og nasjonale kulturminneverdier. Når Vestby kommune nå søker om statlig sikring og tilrettelegging for friluftsliv vurderer fylkeskommunen dette som en svært god og langsiktig løsning som vil gi en viktig regional verdi i Follo, og styrke tur- og sykkelforbindelsen nord-syd mellom befolkningsrike byer og områder i Akershus og Østfold. 500 meter av traseen, det vil si Hølenviadukten/broen og en mindre strekning nord for denne, er ikke opparbeidet. Med sikring, tilrettelegging og opparbeiding vil en helhetlig turvei og sammenheng kunne realiseres i samsvar med planene for området. Det aktuelle området; - trenger tilrettelegging for å kunne bli brukt, og vil kunne få intensiv bruk - er et nærområde og en turvei som vil komme store befolkningsgrupper regionalt til gode - er behandlet og prioritert i kommunal, regional og nasjonal planprosess etter henholdsvis plan- og bygningsloven og kulturminneloven - har sannsynlig rask gjennomføring av sikringsprosessen Postadresse Besøksadresse Telefon Org. nr - juridisk Postboks 1200 sentrum Schweigaardsgt 4, 0185 Oslo (+47) NO MVA 0107 OSLO E-post Fakturaadresse 378 Telefaks Org. nr - bedrift post@afk.no Pb 1160 Sentrum, 0107 Oslo (+47) NO