Dypere læring i praksis
|
|
- Ranveig Olsen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Dypere læring i praksis Noen perspektiver, refleksjoner, ideer og erfaringer Bjørn Helge Græsli Rektor Klæbu ungdomsskole
2
3 Del 1 Del 2 Del 3 Hva er egentlig dybdelæring? Hva er dybdelæring i praksis? Hva betyr dette for skoleeier/skoleledere?
4 Til refleksjon 1 minutt Hva er dybdelæring?
5 Del I Hva er egentlig dybdelæring?
6
7 Ludvigsenutvalget Fremtidens skole NOU 2015:8 Dybdelæring innebærer at elevene bruker sine evner til å analysere, løse problemer og reflektere over egen læring til å konstruere en varig forståelse. «Læring er en varig endring i langtidsminnet» (Kirschner, Sweller og Clark)
8 Ludvigsenutvalget Fag Fordypning Forståelse St. mld. 28, 2016 Læringsprosesser som fremmer dybdelæring, kjennetegnes ved at elevene får fordype seg og jobbe med lærestoffet over tid, og at de får tilbakemeldinger og utfordringer som er i takt med deres faglige utvikling. Det har også betydning for læringen at elevene reflekterer over sin egen læring og får hjelp til å forstå sammenhenger.
9 Det vil si at dybdelæring innebærer at elever gradvis utvikler sin forståelse av begreper og sammenhenger innenfor et fagområde bør bruke 8 uker - helst mer per emne/tema/periode elever relaterer ny kunnskap til tidligere læring og erfaringer og reflekterer over egen forståelse det er motsetning til overflatelæring der kunnskap i liten grad settes i en sammenheng
10 Frey, Fisher, & Hattie 2016 For å gi elevene dybdelæring så er de avhengig av først å huske, relatere til egne erfaringer og kunnskaper og gjenfortelle lærestoffet. [ ] Deretter bør elevene få mulighet, sammen med andre, i å skape mening og forståelse av lærestoffet. Og så bør elevene få prøve ut og anvende lærestoffet, og ikke minst se på likhetene og forskjellene til andre nærliggende lærestoff.
11 Øystein Gilje, UiO Dybdelæring er det gamle prinsippet om å holde på med noe lenge nok til at du forstår det.
12 Character education (karakterbygging) ærlighet, selvregulering, ansvar, innsats, utholdenhet, emapti, selvtillit, helse, karriere og "life-skills". Citizenship (medborgerskap) global bevissthet, kulturrespekt, involvering i bærekraft. Michael Fullans 6Cer Fullan & Langworthy (2014) A Rich Seam How New Pedagogies Find Deep Learning Communication (kommunikasjon) muntlig, skriftlig og digital kommunikasjon, lytteferdigheter. Critical thinking and problem solving (kritisk tenkning og problemløsning) Collaboration (kollaborasjon) samarbeid, samlæring, nettverksferdigheter, empati i samarbeid med andre. Creativity and imagination (kreativitet og forestillingsevne) økonomisk og sosialt entreprenørskap, kreativitet, lederskap.
13 Utdanningsdirektoratet "Hva er fagfornyelsen?", 2017 Elevene skal lære å lære og bygge kompetanse over tid. Dybdelæring innebærer at elevene gradvis utvikler sin forståelse av begreper og sammenhenger. Dette innebærer at de ser hvordan enkeltdeler av det de lærer i et ett fag kan utgjøre en helhet, og hvordan dette kan overføres til andre fag og sammenhenger. Dybdelæring dreier seg om både kvaliteten på læringsprosessen og elevenes læringsutbytte. All læring bør sees i en større sammenheng og elevene må utvikle både bredde og dybde for å få en helhetlig forståelse av et fag eller et fagfelt. For at dybdelæring skal kunne skje er det viktig at kompleksiteten i det elevene skal lære økes gradvis, og at det prioriteres hva det skal arbeides med.
14 Dybdelæring handler først og fremst om tid til fordypning Dybdelæring handler først og fremst om å sikre at alle elevene mestrer før neste steg Til diskusjon 5 minutter Dybdelæring handler om å jobbe tverrfaglig, fagovergripende Dybdelæring handler om å bruke læringsprosesser som fremmer dybdelæring Dybdelæring handler om å redusere antall mål i læreplanen Dybdelæring handler om å jobbe med færre mål/tema samtidig
15 Er dybdelæring Det samme alle fag? La oss gjøre det enda litt mer komplisert Det samme i alle tema? Det samme på 1. og 8. trinn eller Vg1? Det samme for elever med behov for spesialundervisning og elever med særskilte evner i faget? Noe som bare kan skje i bestemte kontekster?
16 Dybdelæring ser ut til å ligne en del på god pedagogikk å kreve et lavere tempo (ikke lavere forventninger over tid) gjennom klarere prioritering å kreve både vertikal og horisontal fordypning Oppsummert å kreve systematiske læringsløp og progresjonsbevissthet å innebære en stor grad av differensiering basert på lærernes kunnskaper om elevenes utvikling/behov å kreve en annen tilnærming til tverrfaglig arbeid å forutsette en grundig refleksjon og avklaring knyttet til forholdet mellom overflate og dybde å kreve fortsatt kompetanseheving og videreutvikling innen vurdering for læring
17 Hvordan har det blitt undersøkt i forskning som ser på hvordan barn og unge utvikler læring? Noen spørsmål Hvordan kan man egentlig vite om en elev har «dybdelært» noe? Hva vil det si å ha «dybdelært» noe? Hva kan man gjøre for å fremme dybdelæring?
18 Del II Hva er dybdelæring i praksis?
19 Hvordan de nye læreplanene ser ut Hvilken forståelse av dybdelæring vi velger Kommer an på... Hvordan vi jobber lokalt fremover Hvilke(t) læringssyn vi har/tar Hvilken kompetanse vi har/skaffer Hvilke styringssignaler vi får
20
21 Dybdelæring er... To ulike tilnærminger til dybdelæring er en pedagogisk praksis/metodikk - en måte vi gjør ting på en holdning, tilstand, "state of mind" - en måte vi tenker på
22 Noen forslag 1.Avklaring: hva innebærer dybdelæring i faget 2.Avklaring: overflate vs dybde; kunnskap vs. forståelse 3.Flerfaglig samarbeid -> fellesfaglig samarbeid 4.Bedre klasseromssamtaler 5. VfL-strategier 6.KISS 7.Planlegge annerledes
23 I norsk Begreper og ord? 1 Avklaring: hva er dybdelæring i ulike fag, på ulike nivå? Fonemisk bevissthet? Lesestrategier? I matematikk Tallforståelse? Problemløsning? I kroppsøving?
24 Hva vil mestring si, hvordan ser det ut? Hva er «aldersadekvat»? 1 Avklaring: hva er dybdelæring i ulike fag, på ulike nivå? Hva bygger på hva? Hva er «dypt nok»? Hvordan skal læringsløypa gjennom 10/13 år se ut? Hvor lenge skal en holde på med det samme?
25 Hva må automatiseres? 2 Avklaring: dybde vs. overflate Hva må en kunne og hva kan slås opp? Må alt læres dypt/forstås? Må alle lære alt like dypt? Hva bør læres på hvilken måte? Pugge et ord/begrep eller forstå det? Kunne en algoritme eller forstå den? Kunne noe eller kunne slå det opp?
26 2 Avklaring: dybde vs. overflate
27 3 Flerfaglig samarbeid > fellesfaglig samarbeid
28 Helklassesamtaler med få elever 4 Klasseromssamtalen I dag Få fellesdiskusjoner hvor elevene bygger på hverandres bidrag og/eller utfordrer hverandre. Få diskusjoner som elevene selv tar initiativ til og som lærer følger opp. Samtaleformen i norske klasserom er uformell, sammenlignet med andre land Lite øving på spesifikke ferdigheter Mye I - R - E
29
30 4 Klasseromssamtalen For dybdelæring Forskning viser at interaksjoner i grupper som er produktive for læring karakteriseres ved at deltagerne: forklarer hvordan de tenker foreslår/legger fram/deler, begrunner og utdyper ideene sine tilkjennegir og gjentar andres ideer stiller fokuserte/relevante spørsmål viser tilbake til ting som er sagt tidligere foreslår alternativer og tar ulike perspektiver arbeider mot en enighet fra I - R - E til pose pause pounce bounce pair and share no hands wait time
31 5 VfL Det er et etablert pedagogisk prinsipp at opplæringen bør tilpasses elevenes forkunnskaper, modenhet og erfaringer, slik at alle elever får utfordringer og tilbakemeldinger som gjør at de kan utvikle sitt potensial. (Meld. St. 2016:28) [ ] prinsippene for god underveisvurdering vil være viktige for lærerne for å støtte elevenes utvikling i fagene på en systematisk måte. (NOU 2015:8)
32 5 VfL Hva er poenget med vurdering (for læring)? At eleven, men ikke minst læreren, skal lære noe. Ikke bli instrumentell!
33 Kartlegge hvor elevene er før under og etter undervisning Tilpasse undervisningen til det elevene trenger 5 VfL Egenvurdering Ut med karakterene Vektlegge metakognisjon og selvregulering Modellering og øving Bygge på forkunnskaper «Low stakes»-testing for å styrke læring Fra mål til fokus på de gode spørsmålene, gjerne «hengselspørsmål» og essensielle spørsmål (Wiggins og Tighe)
34 6 Keep it simple, stupid Egil Hartberg Avgjørende for (dyp) læring og kompetanseutvikling i fag: 1. At eleven trener/øver 2. på det som er viktig i faget 3. med smarte strategier 4. mens de har det trygt og godt
35 Baklengs planlegging Planlegge med eleven i fokus 7 Planlegge annerledes Starte med mål/ønsket mestring til slutt (hvordan ser det ut?) Hva må kartlegges før/underveis? Hvilke spørsmål må vi stille? Hvilke byggesteiner (begreper, ferdigehter, strategier, kunnskapselementer) er essensielle? Hva kan elevene gjøre som vil skape relevant mestring?
36 Holdning/tilstand som medfører noen foretrukne metoder Nødvendig å gjøre avklaringer ifm lokalt arbeid med læreplaner Oppsummert Mer av det som fungerer: God tid Elevinvolvering og engasjement VfL-tankesett Gode klasseromssamtaler Mer øving Ny tilnærming til tverrfaglig arbeid Ny tilnærming til planlegging
37 PAUSE
38 Del III Hva betyr dette for skoleeier/skoleledere?
39 Skoleledelsen har ansvar for at skolen utvikler seg som en lærende organisasjon der lærerne som et kollegium samarbeider om å gi elevene en opplæring som er i tråd med målene i læreplanverket. Fra Meld. St. 2016:28 Utvikling av profesjonalitet i skolen forutsetter at både skoleledere og lærere samarbeider om å ta mer aktivt og mer strategisk grep om forvaltningen av eget kunnskapsfelt i et komplekst kunnskapslandskap Skoleledelsen og skoleeier har et viktig ansvar i å støtte skolenes pedagogiske arbeid Skoleleder har, i dialog med skoleeier, ansvar for å legge til rette for slike faglige utviklingsprosesser i kollegiet. Skoleledelsens involvering er en suksessfaktor for å lykkes med å videreutvikle praksis
40 I en langsiktig satsing på kompetanseutvikling har nasjonale myndigheter, lærerutdanningene, lærerprofesjonen, skoleeierne og skolelederne ulikt ansvar, men må arbeide mot felles mål. Fra NOU 2015:8 Sterke profesjonsfellesskap på skolene er en forutsetning for å videreutvikle undervisningen slik at den støtter opp om det elevene skal lære i fornyede fag. Det er behov for en langsiktig satsing på kompetanseutvikling med vekt på lærernes planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisningen i de ulike fagene.
41 Med andre ord: Dette betyr en hel del for skoleeier/-leder.
42 Kommuner som lykkes med implementering har hatt klare kommunikasjonskanaler mellom ulike nivå og demonstrerer høy grad av tillit mellom sentrale aktører. Erfaringer fra annet utviklingsarbeid Kommuner og skoler som hadde en klar forståelse av hva som var målsetningen med VfL klarte å integrere VfL i eksisterende virksomhet. Nettverk som metode har fungert positivt for å styrke erfaringsdeling mellom skoler og kommuner. Kilde: Hopfenbeck, T.N., Flórez Petour, M.T. & Tolo, A. (2015)
43 Viviane Robinson: Elevsentrert ledelse (2011)
44 Hvis et barn ikke lærer slik vi underviser, bør vi heller undervise på den måten de lærer (Ignacio Estrada) Tør vi gjøre store nok grep når vi ser at noe ikke fungerer? Prioriterer vi enkeltelevenens læringsbehov høyt nok? Noen provokasjoner? Sikrer vi at beslutninger om undervisning tas på godt nok grunnlag? Etterspør vi at lærere kan fortelle om elevens utvikling i faget og hvilket grunnlag det er basert på? Snakker vi som ledere nok med elevene om læring? Slår vi oss til ro med spesialundervisning istedenfor å arbeide for å endre der ordinære? Er det utenkelig å skape en skole elevene gleder seg til?
45 Del noen eksempler på hvordan din skole allerede jobber med dybdelæring Til diskusjon Hvordan harmonerer disse perspektivene på dybdelæring med situasjonen i fylket/kommunen/skolen/klasserommet pr i dag? Hvilket arbeid må skje for at dybdelæring kan bli realisert?
46 Del 1 Del 2 Del 3 Hva er egentlig dybdelæring? It s complicated! Hva er dybdelæring i praksis? Det kommer an på! Hva betyr dette for skoleeier/skoleledere? Ledelse fra midten
Vurdering for læring. 6. samling for pulje 7 dag og 30. januar 2018
Vurdering for læring 6. samling for pulje 7 dag 2 29. og 30. januar 2018 Dag 2 Kl. 08.30 09.30 Kl. 09.30 09.50 Kl. 09.50 11.30 Videre arbeid med vurdering for læring Praksisinnlegg v/kristine Waters, Ajer
DetaljerFag- Fordypning- Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet
Fag- Fordypning- Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Linn-Hege Lyngby Eliassen, opplæringsavdelingen i 02.06.2016 Ny generell del Hele læreplanverket skal fornyes Bedre sammenhengen i læreplanverket:
DetaljerVurdering for læring. 6. samling for pulje 7 dag og 30. januar 2018
Vurdering for læring 6. samling for pulje 7 dag 2 29. og 30. januar 2018 Dag 2 Kl. 08.30 09.30 Kl. 09.30 09.50 Kl. 09.50 11.30 Videre arbeid med vurdering for læring Praksisinnlegg v/kristine Waters, Ajer
DetaljerNOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser
NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere?
DetaljerNOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser
NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere?
DetaljerGratulerer med dagen
Gratulerer med dagen Hva skal til for å endre praksis som følge av nye styringsdokumenter? Pia Elverhøi 2 Ludvigsen-utvalget Pia Elverhøi 3 Del og hovedutredning Pia Elverhøi 4 Stortingsmelding 28 Pia
DetaljerFagfornyelse utvikling av læreplanene
Fylkesmannen i Telemark Fagfornyelse utvikling av læreplanene Kontaktmøte Fylkesmannen i Telemark Utdanning- og vergemålsavdelingen 2. oktober 2018 https://www.udir.no/laring-ogtrivsel/lareplanverket/fagfornyelsen/
DetaljerNytt læreplanverk Ida Large, Udir
Nytt læreplanverk 2020 Ida Large, Udir Spørsmål underveis? https://padlet.com/udir/loen Jeg skal snakke om Status i arbeidet med nye læreplaner Ambisjonene med fagfornyelsen Litt om pågående høring Hva
DetaljerFagfornyelsen. Vestfold, april 2018 Anne Borgersen, Utdanningsdirektoratet
Fagfornyelsen Vestfold, april 2018 Anne Borgersen, Utdanningsdirektoratet Kunnskapsgrunnlaget Hvorfor skal vi fornye læreplanverket? Læreplanverket skal fornyes fordi samfunnet endrer seg og da må også
DetaljerNettverk ungdomstrinn
Nettverk ungdomstrinn 27.02.19 Lisbeth Flatraaker og Tove Didriksen Vurdering og tverrfaglighet i fagfornyelsen Foto: TOFOTO Nord universitets bidrag i samarbeidsavtalen knyttet til DEKOM Være en utviklingspartner
DetaljerLærerutdanningskonferansen Profesjonsutvikling og fagfornyelsen hva får vi til sammen? Anne Magdalena Solbu Kleiven og Tone Børresen Mittet
Lærerutdanningskonferansen 2018 Profesjonsutvikling og fagfornyelsen hva får vi til sammen? Anne Magdalena Solbu Kleiven og Tone Børresen Mittet Kompetanseutvikling Lærerutdanning Kompetanseutvikling tiltak
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerKompetansepakken. Høgskolen i Innlandet
Kompetansepakken Høgskolen i Innlandet Hvor er vi i prosessen nå? Modul 1 ferdig pilotert Pilotering modul 2, 3 og 4 625 lærere 138 skoleledere/skoleeierrepresentanter/uh Modul 0 åpner 1. oktober på https://kompetanse.udir.no/
DetaljerVurdering stimulerer til læring Funn fra FIVIS-prosjektet. Henning Fjørtoft Førsteamanuensis i norsk fagdidaktikk Program for lærerutdanning, NTNU
Vurdering stimulerer til læring Funn fra FIVIS-prosjektet Henning Fjørtoft Førsteamanuensis i norsk fagdidaktikk Program for lærerutdanning, NTNU Problemstillinger i FIVIS 1. Hvordan kommer skoleeieres,
DetaljerNOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole. Presentasjon av delutredningen og Utvalgets videre arbeid
NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole Presentasjon av delutredningen og Utvalgets videre arbeid Utvalgets mandat Utvalget skal vurdere grunnopplæringens fag opp mot krav til kompetanse i et framtidig
DetaljerFagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag
Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag Formålet «Formålet med å fornye Kunnskapsløftet er å gjøre barn og unge bedre i stand til å møte og finne løsninger på dagens og fremtidens utfordringer. Elever
DetaljerFagfornyelsen: Overordnet del av læreplanen
Fagfornyelsen: Overordnet del av læreplanen DEKOM, Nyvågar, skoleledersamling Vesterålen 17 18 OKTOBER 2018 Lisbeth.Flatraaker@NORD.no Summegrupper på tre - fire Hva vet dere om fagfornyelsen? Bli enige
DetaljerDESENTRALISERT KOMPETANSEUTVIKLINGSSTRATEGI I DRAMMENSREGIONEN. Svelvik, Nedre Eiker, Lier og Drammen Styringsgruppe + arbeidsgruppe
DESENTRALISERT KOMPETANSEUTVIKLINGSSTRATEGI I DRAMMENSREGIONEN Svelvik, Nedre Eiker, Lier og Drammen Styringsgruppe + arbeidsgruppe Stortingsmelding 21 Lærelyst tidlig innsats og kvalitet i skolen Regjeringen
DetaljerNytt læreplanverk Ida Large, Udir
Nytt læreplanverk 2020 Ida Large, Udir Jeg skal snakke om Ambisjonene med fagfornyelsen Hva som er nytt Definisjonene på kompetanse og dybdelæring i læreplanverket Status og pågående høringer og innspillsrunder
DetaljerFremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet
Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Innhold i presentasjonen Hovedkonklusjoner fra utvalgsarbeidet Begrunnelser
DetaljerLæringsledelse sett gjennom elevenes øyne:
Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir
DetaljerDybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO
Dybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO Metaforer om læring Meteforer om læring Læring som distribuert kognisjon Metaforer om læring Metaforer om læring Multiple perspektiver
DetaljerHøringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA)
Det kongelige Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato 15.10.2015 Vår ref.: 15/06781-1 Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA)
DetaljerFornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet
Fornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene 16.9.2016 Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet Fornyelse av læreplanene fornyelse av læreplanen i naturfag Innføre bærekraftig utvikling
DetaljerFagfornyelsen skolen i digital utvikling Innledning Hege Nilssen 9. november 2018
Fagfornyelsen skolen i digital utvikling Innledning Hege Nilssen 9. november 2018 Fagfornyelsen Læreplanutvikling Støtte til implementering Om prosessen - involvering Hva kan dere gjøre allerede nå? Status
DetaljerFagfornyelsen veien videre. Hva skjer med de nye læreplanene? Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole? Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet
Fagfornyelsen veien videre. Hva skjer med de nye læreplanene? Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole? Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet Fagfornyelsen, elevene og de viktige intensjonene i arbeidet
Detaljer- Strategi for ungdomstrinnet
- Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap
DetaljerSkolelederes hverdag
Skolelederes hverdag - blir den forandret? 3 skoleledere ved, Bærum Kommune Hvordan endrer ny kunnskap, nye forventninger og nye karriereveier (roller) i skolen hverdagen for skoleledelsen? Bjørn Bolstad
DetaljerFagfornyelsen. Skolelederdagen 14. september 2018 Status i arbeidet med fagfornyelsen. Tone B. Mittet, prosjektleder Udir
Fagfornyelsen Skolelederdagen 14. september 2018 Status i arbeidet med fagfornyelsen Tone B. Mittet, prosjektleder Udir Fagfornyelsen, elevene og de viktige intensjonene i arbeidet «Formålet med å fornye
DetaljerFagfornyelsen og revisjon av læreplanverket: Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole?
Fagfornyelsen og revisjon av læreplanverket: Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole? Seminar KBU og KMD 10. september 2018 Tone B. Mittet, prosjektleder Utdanningsdirektoratet Fagfornyelsen, elevene
DetaljerFagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt
Fagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt 20.04.17 Grunnlaget 2015 NOU: Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser 2016 Stortingsmelding: Fag Fordypning Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet
DetaljerDybdelæring i norskfaget Stavanger Trondheim Bergen Kristiansand Oslo
Dybdelæring i norskfaget Stavanger Trondheim Bergen Kristiansand Oslo Program Kl. 12.00 13.20: Norskfaget i fremtidens skole v/ Kari K. Bjerke Når meninger møtes v/ Anne Kristine Øgreid Kl. 13.20 13.35:
DetaljerTone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet
Status - fornyelse av fagene i skolen - Hvor langt har vi kommet i arbeidet? - Hva er planene fremover? - Hvordan vi vil samarbeide for å skape god involvering i arbeidet med fagfornyelsen? Tone B. Mittet,
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen (bokmål)
Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal
DetaljerEN SKOLE FOR FRAMTIDA
EN SKOLE FOR FRAMTIDA Sentralt begrep: DYBDELÆRING «Målet med fagfornyelsen er å gi elever bedre forståelse og tid til å lære i dybden» (Tone B.Mittet, prosjektleder Utd.direktoratet) Utdanningsdirektoratet
DetaljerNOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole
NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole Presentasjon av delutredningen for Komite for opplæring og kompetanse 04.02.2015 Utvalgets mandat Utvalget skal vurdere grunnopplæringens fag opp mot krav
DetaljerHøring - Fremtidens skole. Saksordfører: Lars Kristian Groven
ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Mette Marthinsen Saksmappe: 2015/8551-32894/2015 Arkiv: A00 Høring - Fremtidens skole. Saksordfører: Lars Kristian Groven Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 13/15 Fagkomite 2: Oppvekst
DetaljerFramtidas kompetanse. Samskaping om fagfornyelsen
Framtidas kompetanse Samskaping om fagfornyelsen Hovedfunn i medlemsdialogen om framtidas kompetanse 1. Et bredt kompetansebegrep 2. Et helhetlig utdanningsløp 3. Nye samarbeidsformer 4. Nye arbeidsformer
DetaljerVurdering for læring i organisasjonen
Vurdering for læring i organisasjonen Det er viktig at skoleeiere, skoleledere og lærebedrifter (ev opplæringskontor) reflekterer over hvordan de vil organisere kompetanseutvikling i vurdering. På denne
Detaljer1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen
Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale
DetaljerVurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag og 7. mars 2016
Vurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag 1 6. og 7. mars 2016 Tilbakemeldinger fra 3. samling Hva er mest utfordrende med elevinvolvering og egenvurdering? - Svar fra deltakerne i pulje 7 Å motivere
DetaljerStrategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1.
Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen 2016-2019 Versjon 1. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 4 Mål... 6 Mer om målene... 7 1)Alle elever utvikler sosial kompetanse og opplever et godt psykososialt
DetaljerVurdering for læring 6. samling for pulje og 17. januar 2017
Vurdering for læring 6. samling for pulje 6 16. og 17. januar 2017 Satsingen Vurdering for læring (2010 2018) Målsetting: Å videreutvikle en vurderingskultur og en vurderingspraksis som har læring som
DetaljerDybdelæring i læreplanfornyelsen - overordnet del, kompetansedefinisjonen og tverrfaglige temaer
Del 3 Dybdelæring i læreplanfornyelsen - overordnet del, kompetansedefinisjonen og tverrfaglige temaer Øystein Gilje, Faglig leder i FIKS (Forskning, innovasjon og kompetanseutvikling i skolen) DEL 3B:
DetaljerTverrfaglighet, dybdelæring og bærekraftig utvikling i fremtidens skole
Tverrfaglighet, dybdelæring og bærekraftig utvikling i fremtidens skole Den naturlige skolesekken Blindern fredag 9. februar 2018 Anders Isnes «De syv elevtypene» Den meningssøkende elev Ikke den rett-troende
DetaljerFriskolers læreplaner og fagfornyelsen Ragnhild Falch og Trude Rime, Utdanningsdirektoratet
Friskolers læreplaner og fagfornyelsen Ragnhild Falch og Trude Rime, Utdanningsdirektoratet Friskolene skal sikre elevene jevngod opplæring Skolane skal enten følge den læreplanen som gjelder for offentlige
DetaljerStudentaktiv læring med sosiale nettverk
Studentaktiv læring med sosiale nettverk www.public.asu.edu no.wikibooks.org Colourbox Læringsfestivalen 10.05.2016 Petter Kongsgården teach-ict.com http://t.co/wkemubvtpt" Jeg har en plan for innlegget
DetaljerVurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det
Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående
DetaljerSamling for ressurspersoner pulje 3 6. og 7. februar Dag Johannes Sunde, Trude Slemmen Wille, Anne Husby, Ida Large
Samling for ressurspersoner pulje 3 6. og 7. februar 2012 Dag Johannes Sunde, Trude Slemmen Wille, Anne Husby, Ida Large Målsetting for satsingen Overordnet målsetting er å videreutvikle en vurderingskultur
DetaljerFornyelse av fagene i skolen - Hva skjer i fornyelsen av Kunnskapsløftet og hva er status i arbeidet? -- Hvordan vil dette være relevant for PPT?
Fornyelse av fagene i skolen - Hva skjer i fornyelsen av Kunnskapsløftet og hva er status i arbeidet? -- Hvordan vil dette være relevant for PPT? Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet Hvis vi retter blikket
DetaljerSatsingen Vurdering for læring. Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015
Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015 Velkommen, pulje 6! 9. februar Skoleeiermøte Kl. 09.30 10.00 Kl. 10.00 11.30 Kaffe, te og rundstykker Velkommen v/ Utdanningsdirektoratet
DetaljerFagfornyelsen. Ida Large og Mary Ann Ronæs, Udir
Fagfornyelsen Ida Large og Mary Ann Ronæs, Udir Fagfornyelsen Status fortsatt mulighet for medvirkning Kompetanse og dybdelæring. To sentrale elementer i fagfornyelsen Gruppearbeid Forventninger til arbeidet
DetaljerHøring - Fremtidens skole - Fornyelse av fag og kompetanser - Høringsuttalelse fra Asker kommune
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Arkivnr: Dato: HOPHUS A20 &13 09.10.2015 S15/10403 L65929/15 Ved henvendelse vennligst oppgi referanse S15/10403 Høring - Fremtidens
Detaljer4. Utviklingsplan
4. Utviklingsplan 2017-2019 4.1 Visjon Med fokus på elevens evner og talenter! 4.2 Overordnet mål Eidskog ungdomsskole har tydelige og motiverte klasseledere, som bevisst bruker variert undervisning, og
DetaljerVurdering i skolen operasjonaliseringer og praksiser Funn fra FIVIS-prosjektet
Vurdering i skolen operasjonaliseringer og praksiser Funn fra FIVIS-prosjektet Henning Fjørtoft Twitter: @hennif Førsteamanuensis i norsk fagdidaktikk Program for lærerutdanning, NTNU Problemstillinger
DetaljerNye læreplaner i skolen i Ida Large, Udir
Nye læreplaner i skolen i 2020 Ida Large, Udir Hvorfor fornyer vi fagene? 1. Det elevene lærer skal være relevant. Samfunnet endrer seg med ny teknologi, ny kunnskap og nye utfordringer. Vi trenger barn
DetaljerLokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013
Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Mål for samlingen Felles fokus som utgangspunkt for videre lokalt arbeid: Lokalt arbeid med læreplaner
DetaljerVurdering for læring Nedre Eiker kommune. Prosjektsamling UDIR 16. januar 2017
Prosjektsamling UDIR 16. januar 2017 Oppdrag: Hva har vi fått til? Hva ville vi gjort annerledes? Veien videre Skolene i Nedre Eiker 3.200 elever 6 barneskoler 3-550 elever 3-200 elever 3 ungdomsskoler
DetaljerLedelse av læreres læring
Ledelse av læreres læring En kvalitativ undersøkelse av hvordan rektorer i tre skoler leder læreres læring i den nasjonale satsingen «Vurdering for læring». Læringsmål: Min hensikt med dagens foredrag
DetaljerPROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013
1 PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013 Bakgrunn for prosjektet: Ringsaker kommune søker å finne effektive tiltak for å øke læringsutbyttet til elevene. Internasjonale studier
DetaljerSkoleledelse og elevenes læring
1 Skoleledelse og elevenes læring Rica Hell - Februar 2011 Skolelederkonferanse Anne Berit Emstad, NTNU 2 Bakgrunn Meta analyse 27 studier 18 USA, 2 Canada, Australia, England, Hong Kong, Israel, Nederland,
DetaljerLokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013
Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter
DetaljerLokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013
Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter
DetaljerLokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013
Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter
DetaljerFagfornyelsen. Trøndelagskonferansen 2018 Status og om arbeidet med fagfornyelsen. Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet
Fagfornyelsen Trøndelagskonferansen 2018 Status og om arbeidet med fagfornyelsen Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet Hvorfor fornyer vi læreplanverket? 1. Samfunnet endres da må utdanningssystemet følge
DetaljerFramtidas kompetanse. Samskaping om fagfornyelsen. Marianne Lindheim, KS
Framtidas kompetanse Samskaping om fagfornyelsen Marianne Lindheim, KS Et nytt læreplanverk fra 2020 hvorfor? 1. Overordnet del 2. Fag- og timefordeling 3. Læreplaner for fag Globaliseringens muligheter
DetaljerMIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier
MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE Rapporten fra kommunene skal omfatte følgende: Vurdering av fremdrift og måloppnåelse i utviklingsarbeidet hittil. Kort beskrivelse av
DetaljerOverordnet del og fagfornyelsen
Overordnet del og fagfornyelsen Innlegg Trøndelagskonferansen 19. oktober Avd. dir Borghild Lindhjem-Godal Kunnskapsdepartementet Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen er en del av
DetaljerFagfornyelsen. Lied utvalget 18. april Tone B. Mittet, prosjektleder for fagfornyelsen
Fagfornyelsen Lied utvalget 18. april Tone B. Mittet, prosjektleder for fagfornyelsen Grunnlaget 2015 NOU : Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser 2016 Stortingsmelding: Fag Fordypning Forståelse.
DetaljerMål for konferansen. Deltakerne skal få inspirasjon og konkrete råd til det videre arbeidet med vurdering for læring frem mot nye læreplaner.
Mål for konferansen Deltakerne skal få inspirasjon og konkrete råd til det videre arbeidet med vurdering for læring frem mot nye læreplaner. Program for dagen Kl. 10.00-10.20 Kl. 10.20-11.10 Kl. 11.10-11.30
DetaljerNasjonal satsing på «Vurdering for læring» - videreutvikling av skolers vurderingspraksis
Nasjonal satsing på «Vurdering for læring» - videreutvikling av skolers vurderingspraksis Møte om eksamen og vurdering i Molde 15.02.13 Hedda Birgitte Huse, seniorrådgiver i Utdanningsdirektoratet Forskning
DetaljerHøringssvar - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser
Om Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet er en interesseorganisasjon for lærer- og pedagogstudenter, med over 17 500 medlemmer. Vi setter fokus på kvaliteten
Detaljerigenerasjonen vs. dagens skole
NKUL 19 igenerasjonen vs. dagens skole Simen Spurkland Deep Learning Character Citizenship Communication Critical Thinking Creativity Collaboration Dagens skole skal være teknologirik Men bruken må
DetaljerBarnehage og skole. Utdanningsdirektør Dag Løken
Barnehage og skole Utdanningsdirektør Dag Løken Meld St 28 Dag Løken 8.12.16 Fagfornyelse Et hovedpoeng i stortingsmeldingen er at dagens læreplaner er for omfattende og bidrar til overflatelæring i stedet
DetaljerSiste nytt fra naturfags-norge
Siste nytt fra naturfags-norge Bodø 22. oktober 2018 Newton nettverkssamling Anders Isnes Naturfagsenteret 1 Fagfornyelsen og dybdelæring «Keiserens nye klær?» Trinn 1: Definere kjerneelementer i naturfag
DetaljerFjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring
Fjellsdalen skole Strategisk plan 2012/2013-2015/2016 Fjellsdalen skole sin visjon: mestring trygghet Læring motivasjon samspill 1 Motivasjon: Vi ønsker å motivere hvert enkelt barn til faglig og sosial
DetaljerUngdomstrinn i utvikling. Noen forskningsfunn. Pulje 1, samling 4 Høsten 2014
U Ungdomstrinn i utvikling Noen forskningsfunn Pulje 1, samling 4 Høsten 2014 1 Hvem dokumenterer hva? Rapporter fra NIFU Rapportering to ganger i året fra NTNU Oppsummering fra samlinger Sluttrapport
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN
STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN 9.10.2014 1 INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene
DetaljerFagfornyelsen. Nye læreplaner for en fremtid i endring
Fagfornyelsen Nye læreplaner for en fremtid i endring Fagfornyelsen Hvorfor? Forankring Ludvigsenutvalget Kompetanse Dybdelæring Tverrfaglige tema Metakognisjoner (å lære å lære) +++ Forankring Stortingsmelding
DetaljerHva skjer i fagfornyelsen nå? Bente Heian, Avdeling for læreplanutvikling Utdanningsdirektoratet
Hva skjer i fagfornyelsen nå? Bente Heian, Avdeling for læreplanutvikling Utdanningsdirektoratet Fagfornyelsen hva går den ut på? Fagfornyelsen hvor er vi nå? Fase 1 i fagfornyelsen Planlegge fagfornyelsen,
DetaljerForskning om digitalisering - en innledning
Forskning om digitalisering - en innledning I FIKS har vi foretatt en gjennomgang (review) av internasjonal forskning på skoler og klasser der alle elevene har hver sin digitale maskin, ofte kalt en-til-en-klasserom.
DetaljerMotivasjon og mestring i matematikk
Motivasjon og mestring i matematikk Mona Røsseland Multiforfatter, Dr.grad stipendiat Uni i Agder 2 Den fundamentale hensikten med skole og undervisning er å sikre at alle elever har et læringsutbytte
DetaljerMål for konferansen. Deltakerne skal få inspirasjon og konkrete råd til det videre arbeidet med vurdering for læring frem mot nye læreplaner.
Mål for konferansen Deltakerne skal få inspirasjon og konkrete råd til det videre arbeidet med vurdering for læring frem mot nye læreplaner. Program for dagen Kl. 10.00-10.20 Velkommen og kort status på
DetaljerUngdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark
Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark Bakgrunn for satsinga * St.meld.22, Stortingsmelding om Ungdomstrinn * Strategi for ungdomstrinn Hva er UiU En nasjonal satsing
DetaljerUDIR sin film som start på Renate sitt
UDIR sin film som start på Renate sitt Fagfornyelsen og LK20 Multiaden 2019 Fagfornyelsen og LK20 Overordnet del vedtas Faggrupper utvikler kjerneelementer i fagene Kjerneelementene vedtatt Læreplangrupper
DetaljerHandlingsplan Sandgotna skole skoleåret
Handlingsplan Sandgotna skole skoleåret 2019-20 Handlingsplan del 2 arbeidsprosesser integreres inn i Sandgotna skoles handlingsplan. Handlingsplanen skal være et levende dokument som arbeides med på felles
DetaljerNOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Sten Ludvigsen, UiO 10.3 2015
NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag Sten Ludvigsen, UiO 10.3 2015 Utvalgets mandat Utvalget skal vurdere grunnopplæringens fag opp mot krav til kompetanse i et framtidig
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Nordstrand Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag
DetaljerMøteprotokoll. Lars Kristian Groven Bijan Gharakhani Borghild Lobben Inger Solberg Trond Bermingrud Marit Wergeland Birgitte Nyblin- Niclas K.
ØVRE EIKER KOMMUNE Utvalg: Møtested: Dato: 14.10.2015 Tidspunkt: 17:00 Følgende medlemmer møtte: Fagkomite 2: Oppvekst Møteprotokoll Kerteminde, Rådhuset, Hokksund Lars Kristian Groven Bijan Gharakhani
DetaljerTone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet
Fornyelse av fagene i skolen - Hvor langt har vi kommet i arbeidet? - Hva er planene fremover? - Hvordan vil vi samarbeide for å skape god involvering i arbeidet med fagfornyelsen? Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet
DetaljerNOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser
NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere?
DetaljerFramtidas kompetanse. Samskaping om fagfornyelsen
Framtidas kompetanse Samskaping om fagfornyelsen Hovedfunn i medlemsdialogen om framtidas kompetanse 1. Et bredt kompetansebegrep 2. Et helhetlig utdanningsløp 3. Nye samarbeidsformer 4. Nye arbeidsformer
DetaljerNORDKISA SKOLE Strategiske mål og tiltak
NORDKISA SKOLE Strategiske mål og tiltak 2019-2022 Skolens visjon «God, aktiv læring for alle - trygge, motiverte elever med læringsglede» NORDKISA SKOLE - Strategiske mål og tiltak 2019-2022 FELLES KOMMUNALE
DetaljerKompetanseplan for Voksenopplæringen
Kompetanseplan for Voksenopplæringen Vestre Toten kommune 2018-2019 Strategi for kompetanseutvikling i voksenopplæringen i Vestre Toten kommune Voksenopplæringen i kommunen jobber etter to lovverk. Opplæring
DetaljerTilbakemeldinger som fremmer læring 2017
Tilbakemeldinger som fremmer læring 2017 Ingunn Valbekmo MATEMATIKKSENTERET, NTNU Innholdsfortegnelse VURDERING... 3 VURDERINGSPROSESSEN... 5 KJENNETEGN PÅ GOD, FAGLIG TILBAKEMELDING... 6 REFERANSELISTE...
DetaljerStrategi for fagfornyelsen
Kunnskapsdepartementet Strategi Strategi for fagfornyelsen av Kunnskapsløftet og Kunnskapsløftet samisk Innhold Innledning 5 Faser i fagfornyelsen 7 Utvikling av ny generell del (2014 2017) 8 Fase 1 av
DetaljerFagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag
Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag Formålet «Formålet med å fornye Kunnskapsløftet er å gjøre barn og unge bedre i stand til å møte og finne løsninger på dagens og fremtidens utfordringer. Elever
DetaljerPLAN 2012-2013 VURDERING FOR LÆRING. Pulje 3
PLAN 2012-2013 VURDERING FOR LÆRING Pulje 3 Hamar kommune v/ grunnskolesjef Anne-Grete Melby Organisering. I denne forbindelse viser vi til vedlagte organisasjonskartet for prosjektet i Hamarskolen, vedlegg
DetaljerDekom. Hvordan kan vi lykkes med skoleutvikling sammen? Bjørn Wiik, Utdanningsforbundet 1S<# #> Utdanningsforbundet Nord-Trøndelag
Dekom Hvordan kan vi lykkes med skoleutvikling sammen? Bjørn Wiik, Utdanningsforbundet 1S «Skal vi snakke om det?» s2 Hva er? Hva er Dekom? - Tilførsel av kompetanse og ressurser til å gjennomføre
DetaljerUtlysning av midler i Den naturlige skolesekken
Til skoleledere og lærere i grunnskolen og Vg1 Dato: Oslo 31.09.09 Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Grunnskoler og videregående skoler, Vg1 kan søke om inntil kr 50 000,- for å gjennomføre
Detaljer