MØTEINNKALLING. NB! Det tas forbehold om feil i formannskapets innstillinger, da kun to av tre protokollunderskrivere har godkjent protokollen.

Transkript

1 Til medlemmer av Kommunestyret MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Lunner rådhus, Kommunestyresalen Torsdag kl Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan for dagen: (Valgnemnden har møte fra kl.15.30) Kl Møtet settes Saksbehandling i hht saksliste NB! Det tas forbehold om feil i formannskapets innstillinger, da kun to av tre protokollunderskrivere har godkjent protokollen. Roa, Jenny Eide Hemstad fagleder Kopi legges ut på Side 1 av 223

2 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 83/14 14/30 - Sak 84/14 14/87 - Sak 85/14 13/ Sak 86/14 14/ Sak 87/14 13/ Sak 88/14 14/ Sak 89/14 14/878 - Referater og orienteringer Kommunestyret 2014 EPC-prosjekt - Vurderte ENØK- tiltak Detaljregulering rv4 kryss Roa sør Behandling av forprosjektrapport/silingsrapport Saksframlegg - orientering Klemmaparken Orientering i sak om nytt helse- og omsorgssenter Anmodning om bosetting av flyktninger i Budsjettjusteringer 1. tertial endring av vedtak Sak 90/14 14/ Plan- og bygningsloven Høringsuttalelse kommunedelplan for rv.4 Kjul - Åneby sør i Nittedal Sak 91/14 14/881 - Plan- og bygningsloven og Sak 92/14 14/258 - Sak 93/14 13/96 - Sak 94/14 12/31 - Sak 95/14 11/ Mindre endring av kommuneplanens arealdel Garasje- og uthusstørrelse Oppheving av eldre reguleringsplaner Merknads- og vedtaksbehandling - detaljregulering for del av Kjørven nedre Offentlig ettersyn og høring av vegnavn Klassifisering og ansvarsfordeling av fylkesvegnettet i Oppland - høring Side 2 av 223

3 Sak 96/14 14/ Sak 97/14 14/ Eiendomsskatt - Gjennomføring av ny alminnelig taksering DELEGASJON AV ORDFØRERENS KOMPETANSE TIL Å BEGJÆRE TVANGSFULLBYRDELSE M.V. VEDRØRENDE KOMMUNALE KRAV Sak 98/14 14/703 - Kommuneloven Sak 99/14 13/649 - Sak 100/14 05/ Sak 101/14 12/ Sak 102/14 14/ Sak 103/14 14/ Sak 104/14 12/17 - Sak 105/14 14/ Sak 106/14 14/ Sak 107/14 14/ Sak 108/14 14/ Sak 109/14 14/ Endring i avtale om interkommunalt samarbeid om Krisesenter i Hønefoss Evaluering av kulturkontoret organisert som interkommunalt samarbeid Klage på dekning av saksomkostninger - skytebane Kjevlingen Plan-ID Høring - forslag til endringer i valgloven og valgforskriften Lunner Boligstiftelse - Årsregnskap for 2013 Lunner boligstiftelse - Valg av styremedlemmer Søknad om fritak fra politiske verv Anders Larmerud Tilvalg av medlem til Formannskapet Valg av protokollunderskriver til Kommunestyret Nytt medlem til Trepartsorganet Tilvalg medlem til Regionrådet Medlem til arbeidsgruppe for utredning av folkevalgtes godtgjøring Side 3 av 223

4 Sak 110/14 14/ Sak 111/14 14/ Sak 112/14 14/ Sak 113/14 14/ Sak 114/14 14/ Sak 115/14 14/ Sak 116/14 14/ Sak 117/14 14/ Valg av observatør til Hadeland og Ringerike avfallsselskap Tilvalg 2. vararepresentant til årsmøtet i KS Oppland Vararepresentant til Lunner kirkelige fellesråd Medlem til Lønns- og forhandlingsutvalg Samarbeidsutvalg ved barnehagene - valg av kommunal representant til Eventyrskogen Tilvalg av medlemmer til Oslo og omland friluftsråds årsmøte Tilvalg medlem i Valgnemnda Interpellasjon/spørsmål fra Bjørn Haugen Morstad, Lunner Høyre Side 4 av 223

5 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/30-13 Ark.: 033 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 83/14 Kommunestyret Saksbehandler: Jenny Eide Hemstad, fagleder REFERATER OG ORIENTERINGER KOMMUNESTYRET 2014 Referatnummer: Referat: 67/14 Ordførers orientering 68/14 Rådmannens orientering 69/14 Høring - Forenklinger og endringer i forskrift om byggesak 70/14 Hadeland Energi AS - Granskingsrapporten 71/14 Protokoll fra generalforsamling Hadelandsprodukter /14 Protokoll fra generalforsamling Hadelandshagen (samt reviderte vedtekter) 73/14 Møtebok ordinær generalforsamling Hadeland energi /14 Friluftslivets år Kommunenes bidrag til markering av året 75/14 23/68 - Oversendelse av avgjørelse 76/14 Høring av forslag til endringer i byggteknisk forskrift 77/14 Høyringsbrev - framlegg til endringar i stadnamnlova 78/14 Endringer i tobakksskadeloven i kraft fra 1. juli /14 Høring - endring i oreigningslova 4 80/14 Innføring av utvidet forståelse av det offentlige kartgrunnlaget 81/14 Vedtak om kvote for betinget skadefelling av fredet rovvilt 2014/15 82/14 Møteprotokoll Formannskapet (ettersendes så fort den er godkjent av alle protokollunderskriverne) DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 5 av 223

6 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/87-5 Ark.: S02 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 84/14 Kommunestyret /14 Formannskapet Saksbehandler: Arne Trøhaugen, bygg teknisk ansvarlig EPC-PROSJEKT - VURDERTE ENØK- TILTAK Formannskapets innstilling: 1. Alternativ 1: Grunnpakke vedtas gjennomført som et investeringsprosjekt. Prosjektet er en EPC kontrakt og dette vedtaket sees på som et P4 vedtak iht milepælsplanen for investeringer. 2. Prosjektet tildeles gjennomføringsmidler og garantioppfølgingsmidler på kr ,-. Hvorav kr ,- finansieres ved momskompensasjon, kr ,- ved tilskudd fra ENOVA og resterende ,- ved låneopptak. 3. Det søkes Enova om maksimalt tilskudd til prosjektet, innvilget tilskudd reduserer prosjektets låneopptak. 4. Prosjektet startes opp snarlig etter vedtak, låneopptaket gjøres i felles låneopptak for Det vedtas å budsjettjustere ihht. følgende tabell: Side 6 av 223

7 Utgift Inntekt Art Ansv Tjen Pro Tekst Økning Reduksjon Reduksjon Økning ENØK tiltak ENØK tiltak ENØK tiltak ENØK tiltak ENØK tiltak ENØK tiltak ENØK tiltak, fin.med mvakomp ENØK tiltak, fin.med mvakomp ENØK tiltak, fin.med mvakomp ENØK tiltak, fin.med mvakomp ENØK tiltak, fin.med mvakomp ENØK tiltak, fin.med mvakomp ENØK tiltak, fin.med lån ENØK tiltak, fin.med tilskudd fra ENOVA ENØK tiltak, fin.med tilskudd fra ENOVA ENØK tiltak, fin.med tilskudd fra ENOVA ENØK tiltak, fin.med tilskudd fra ENOVA ENØK tiltak, fin.med tilskudd fra ENOVA ENØK tiltak, fin.med tilskudd fra ENOVA Sum Netto 0 Behandling og avstemming i Formannskapet: Repr. Ulf Rogneby (V) fremmet følgende vedtaksforslag: «Alternativ 2 i saksfremlegget, med nytt punkt 6: Investeringer i eldre barnehagebygg må vurderes administrativt. Punkt nr. 2 og 5 endres i hht alternativ 2.» Ved rådmannens innstilling satt opp mot Ulf Rognebys vedtaksforslag ble rådmannens innstilling vedtatt som Formannskapets innstilling til Kommunestyret med 4 stemmer mot 2 stemmer avgitt for Ulf Rognebys vedtaksforslag. Side 7 av 223

8 Saksutredning: FAKTA: Bakgrunn: Kommunestyret i Lunner kommune vedtok sin Energi og klimaplan den 26.mars I mål- og tiltaks-delen i planen, er det første målet knyttet til ENØK tiltak i egne bygg". Her er målsetningen minst 20 % reduksjon i energibruken i kommunale bygg i (Kapittel 4.2.2,). Det er tidligere gjennomført noen mindre aktiviteter bl. a. utskiftning av en del vinduer, natt og helge senking av rom-temperatur, samt noe holdnings-skapende arbeid etc. Energisparekontrakten (EPC) er dermed en direkte oppfølging av kommunens vedtatte Energi og klimaplan. Analyser i alle større kommunale bygg er gjennomført denne våren. Det er foreslått tiltak som betraktes som «rene» enøktiltak, og andre vedlikehold/oppgraderingstiltak som det er lønnsomt å gjennomføre. I de foreslåtte tiltakene ligger blant annet energioppfølgingssystem inne på alle analyserte bygg, samt system for sentral driftskontroll, SD-anlegg. Om EPC: En EPC-kontrakt er i hovedtrekk en avtale med en totalentreprenør om gjennomføring av energisparetiltak i bygningsmassen, hvor entreprenøren garanterer energibesparelsen målt i kwh (ikke pris- eller klimautvikling). Dersom avtalt energisparing målt i kwh ikke oppnås, må entreprenøren dekke differansen mellom faktisk forbruk og garantert forbruk. Besparelsen skal benyttes til å finansiere kostnadene ved energitiltakene. Målet med en EPC-kontrakt er at den skal føre til et lavere energiforbruk og bedre bygningsmessig tilstand. I hovedsak dekket av reduksjonen i de totale energikostnadene. Side 8 av 223

9 En EPC-kontrakt vil gi kommunen mulighet til å gjennomføre flere og store bygningsmessige tiltak som gir energieffekt uten å måtte øke egen kapasitet i forhold til prosjektering, byggeledelse og gjennomføring. Det er EPCentreprenøren som etter kontrakten har ansvaret for dette. Kommunen kan legge inn en forutsetning om at entreprenøren skal stå for finansieringen av tiltakene, men det vil lønne seg for kommunen å forestå låneopptaket i egen regi da kommunen oppnår langt bedre lånevilkår. EPC- konseptet (Energisparekontrakter) er mye brukt i land som for eksempel Sverige, Tyskland, Østerrike og USA. I korte trekk går EPC- konseptet ut på følgende: 1. Kommunen utlyser en konkurranse på Doffin (konkurranse med forhandling), ut fra en definert bygningsmasse, og ber om tilbud på garantert energibesparelse på lønnsom tiltakspakke med inntjeningstid på f.eks. 8 år. Det konkurreres om å gjennomføre fase 1, med opsjon på gjennomføring av fase 2 og 3 dersom kommunen velger å fortsette. Fase 1 består av en analyse av de byggene som tas med i EPC-porteføljen (tidsforbruk 2-4 mnd), fase 2 er gjennomføring av tiltak (1-2 år) og fase 3 er Side 9 av 223

10 garantiperioden (5-9 år). I fase 1 skal det leveres energianalyser av alle bygg som er med i prosjektet. Alle tiltak, lønnsomme og ulønnsomme, skal vurderes og dokumenteres etter bestemte krav. Entreprenøren garanterer både investeringene, driftsutgiftene og besparelsen på tiltakspakken. Når analysene foreligger velger kommunen hvilke tiltak som skal være med i gjennomføringspakken, og kan i ytterste konsekvens avslutte hele samarbeidet med entreprenøren. Gjøres dette må det kun betales for de analysene entreprenøren har foretatt. Ofte tas det også med tiltak som i stor grad er bygningsmessige vedlikeholdstiltak som har en positiv energieffekt, men som i seg selv ikke er økonomisk lønnsomme på linje med øvrige energitiltak. Dette for å få gjennomført nødvendige vedlikeholdstiltak, som har en energieffekt, men som det er vanskelig å finne rom for innenfor ordinære budsjettrammer. Kommunen velger hvilke tiltak som skal gjennomføres og hvor lang inntjeningstid som skal legges til grunn. Lengden på kontrakten settes slik at kommunen i sum av energikostnader og renter og avdrag, så langt råd er ikke betaler mer enn dagens totale energibudsjett. Kommunen tar fortsatt risikoen for energiprisen og klimasvingninger. Entreprenøren tar risikoen med besparelsen målt i kwh. 2. Når fase 1 er gjennomført vil saken fremmes til politisk behandling. På dette stadiet er investeringen låst og innsparingen i kwh/år garantert. Dersom det vedtas, settes fase 2, gjennomføringsfasen (investeringsfasen), i gang. Kommunen kan velge å avslutte prosjektet på dette tidspunktet. Da betales entreprenøren for analysene og kommunen overtar eiendomsretten til disse. Dersom det fattes vedtak om å sette i gang fase 2 og 3 følger en periode på 1-2 år med stor aktivitet knyttet til gjennomføring av tiltak i de byggene som er omfattet av prosjektet. Energimerkingen gjennomføres som del av fase 2 og det oppnås svært rimelige priser på energimerking når det legges inn som del av prosjektet. 3. Når alle tiltak er gjennomført starter fase 3 som er garantiperioden. Entreprenøren har etablert et energioppfølgingssystem der forbruket i alle bygg følges opp, ofte på ukebasis, og det settes inn tiltak dersom forbruksutviklingen ikke er som garantert. I garantiperioden på 5-9 år vil det også være halvårlige kurs/oppfølgingsmøter med driftspersonell og andre ressurspersoner. I tillegg kan kommunen beslutte at andre opplæringsaktiviteter skal legges inn i kontrakten, i forhold til f.eks kommunalområdene, befolkningen ellers, eller politikerne. Side 10 av 223

11 4. Etter ett år ut i garantiperioden gjennomføres en evaluering. Faktisk forbruk justeres for utendørstemperaturen for gjeldende år, endret bruk av lokaler osv. Den justerte besparelsen settes så opp mot den garanterte. Dersom besparelsen er innenfor % av garantert så er kontrakten oppfylt. Dersom besparelsen er under 90 % av beregnet så betaler entreprenøren opp til 90 % av beregnet besparelse med aktuell energipris. Dersom besparelsen blir over 110 % så deler entreprenør og kommune det overskytende. Denne mekanismen er viktig for kommunen. Mulighet for bonus over 110 % gjør at entreprenøren følger opp tett og prøver å hjelpe til med drift av anlegget i hele garantiperioden. 5. Etter år skjer det samme. Når garantiperioden er over er anleggene nedbetalt. Gjennomføring: I 2013 ble Lunner kommune med i et initiativ til ett samarbeid mellom Hadelands kommunene om ENØK tiltak i form av såkalte Energisparekontrakter (EPC). EPCkontrakt innebærer at: Entreprenøren garanterer for investeringene, driftsutgifter for tiltakene, samt energi -og effektreduksjon på tiltakspakken i hele inntjeningstida. Kommunene tar fortsatt risiko for energipriser og klima /temperatur. Samarbeidet var initiert av Regionrådet for Hadeland. Alle kommunene fikk tilbud om å være med, og alle kommuner; (Gran, Lunner og Jevnaker) gikk sammen om å lyse ut dette på anbud i en samlet pakke sommeren Prosessen har vært: - Utlysning på DOFFIN med "konkurranse med forhandling" som prosess. - Det konkurreres om fase 1 med opsjon på gjennomføring fase2 (1 2 år) og garantiperioden med oppfølging fase 3 (ca 9 år) dersom kommunene velger å fortsette. - Norsk Enøk- og Energi (NEE) fikk kontraktene i alle 3 kommunene og det ble skrevet under kontrakt høsten I fase 1 er det utført energianalyser av alle bygg som er med i konkurransen, og alle tiltak (både lønnsomme og ulønnsomme) er vurdert. Side 11 av 223

12 - For alle tiltak er det utarbeidet en nåverdianalyse. Det er brukt 5,0 % kalkulasjonsrente, energipris 85 øre/kwh (eks. mva.) og avskrivningstid 10/15/30 år avhengig av type tiltak. Alle tiltak med positiv nåverdi er lønnsomme. - NEE har brukt 3-4 måneder på analysejobben i de om lag 45 byggene i alle 3 kommunene, deriblant 15 bygg i Lunner. I slutten av mai foregikk gjennomgang av alle tiltak, og kommunene dimensjonerer tiltakspakkene. Tiltakene i alle kommunene kan starte høsten 2014 og skal være gjennomført i løpet av ca 1 ½ år. Det gjør det derfor mulig å oppfylle målsettingen i Energi- og Klimaplanen For å imøtekomme energiøkonomiseringskravene i Klima- og energiplanen, og herunder handlingsplanen, er en EPC-kontrakt et viktig verktøy for å nå målet om 20 % reduksjon av energiforbruket. Formannskap og Kommunestyre skal nå bestemme om man skal gå videre med fase 2 (gjennomføring av tiltak) og 3(drift og oppfølging av tiltak). VURDERING/DRØFTING: Forhold til gjeldende handlingsplan og annet planverk I henhold til Lunner kommunes vedtatte Kommuneplan Klima og Energi er målsettingen at kommunen sparer minst 20 % energiforbruk innen sektor bygg og anlegg. Ved gjennomføring av dette ENØK-prosjektet vil denne målsettingen bli innfridd. Alternative løsningsforslag: Alternativ 1. - Grunnpakke Hovedtyngden her er tiltak som er rene ENØK-tiltak med positiv nåverdi. I denne pakken inngår ikke SD-anlegg. Effekten av samtlige tiltak i bygg framgår av tabellen nedenfor: VURDERTE TILTAK LUNNER KOMMUNE -GRUNNPAKKE Tiltak ved Besparelse Investering enøk Inntj. tid Side 12 av 223

13 KWh/år % KW/år Kr./år kr år Lunner rådhus % ,2 LOS % ,6 LUB % ,5 LUS % ,4 Grua skole % ,5 Harestua skole % ,3 Roa bhg % ,6 Gamleskolen bhg % ,8 Malmgruben bhg - 0 % ,1 Eventyrskogen bhg % ,3 Harestua bhg % ,7 Kalvsjø bhg % ,8 Harestua akt.hus % ,5 Bergosenteret % ,0 SUM LK % ,9 Fase 1 Enøk analyser, støtte- enova , Fase 3 kostnad Oppfølging i garantiperioden Sum LK ,9 Alle tall eks mva Antatt støtte fra Enova (0,65kr/kWh) Kr Støtte fra ENOVA til fase 1 Kr Inntjeningstid med Enovastøtte 6,5 Side 13 av 223

14 Alternativ 2. - Utvidet pakke Hovedtyngden er tekniske tiltak, men også bygningsmessige tiltak og opplæring / motivasjon har en betydelig rolle. Effekten av samtlige tiltak i bygg framgår av tabellen nedenfor: VURDERTE TILTAK LUNNER KOMMUNE UTVIDET PAKKE Tiltak ved Besparelse Investering enøk/oppgr Inntj. tid KWh/år % KW/år Kr./år kr år Lunner rådhus % LOS % ,2 LUB % ,1 LUS % ,4 Grua skole % ,4 Harestua skole % ,3 Roa bhg % Gamleskolen bhg % ? Malmgruben bhg % ,3 Eventyrskogen bhg % ,2 Harestua bhg % Kalvsjø bhg % ,8 Harestua akt.hus % Bergosenteret % SUM LK % ,8 Fase 1 Enøk analyser, -støtte enova , Fase 3 kostnad Oppfølging i garantiperioden Sum LK ,8 Alle tall eks mva Side 14 av 223

15 Antatt støtte fra Enova (0,65kr/kWh) Kr Støtte fra ENOVA til fase 1 Kr Inntjeningstid med Enovastøtte 12,9 Drøfting: Alternativ 1, den foreslåtte Grunnpakken med rene enøktiltak (med en investering på kr ,-. Inkl mva) vil gi en samlet reduksjon i energibruken på ca. 20 % og en inntjeningstid på 7,9 år, samtidig som den har en garantert lønnsomhet gjennom en positiv nåverdi på kr. 6' ,-. Det er å anta at Klimaplanens målsetting på 20% er oppnådd. Dette er verdier som er beregnet uten offentlig støtte (ENOVA)Totalt er det foreslått gjennomføring av 80 tiltak i fase 2. Hovedtyngden er tekniske tiltak, og opplæring / motivasjon har også her en betydelig rolle. Alternativ 2, Utvidet pakke inneholder enøk og rehabilitering, (med en investering på kr. 17' ,-) vil gi en samlet reduksjon i energibruken på ca. 23 % og en inntjeningstid på 14,8 år, samtidig som den har en garantert lønnsomhet gjennom en positiv nåverdi på kr. 1' ,- Dette er verdier som er beregnet uten offentlig støtte (ENOVA) og uten innsparinger i driften som følge av de tiltak som nå blir foreslått. Totalt er det foreslått gjennomføring av 133 tiltak i fase 2. Hovedtyngden er tekniske tiltak, men også bygningsmessige tiltak og opplæring / motivasjon har en betydelig rolle. Også den utvidete pakken ligger innenfor det kostnadsestimatet (maks-kostnad) som ble beregnet i forprosjektet. I en rekke av byggene vil energisparingen føre til redusert effektuttak. Dette medfører reduksjon i effektkostnad, og at nett-tariffen kan endres til en mer gunstig tariff. Denne besparelsen er tatt hensyn til i den samlede beregnede nåverdi. Økonomisk støtte: Enova gir støtte både til analysefasen (fase 1) og til gjennomføringsfasen. Side 15 av 223

16 Til fase 1 er støttebeløpet på kr ,- innvilget. Investeringsstøtte gis pr spart kwh, det kan forventes mellom 0,6 og 0,7 kr/spart kwh. Støtte fra Enova til fase 2 antas å være ,- Enova har sammen med KS arrangert ti landsdekkende EPC-kurs for kommuner i De har også bidratt til utarbeidelsen av en norsk standard. 2. Personalmessige forhold Ingen 3. Økonomiske forhold/forhold til budsjett og økonomiplan Erfaringene fra utlandet viser at gjennomføringstakt og volum av energitiltak har økt betydelig med bruk av EPC. EPC-modellen for gjennomføring av energitiltak har lenge vært brukt i USA. De siste ti årene har den også gitt svært gode resultater i Tyskland og Østerrike. I jakten på virkemidler som kan bidra til å bedre energi- og klimasituasjonen i Europa, har EU blinket ut EPC som et satsningsområde. Gjennom direktiver og støtteordninger legges det til rette for at EPC skal få større utbredelse. Konklusjon: EPC gjør det mulig for kommunene å realisere sparetiltak som ellers ikke ville blitt gjennomført. En ekstern aktør- en energientreprenør står for planleggingen og gjennomføringen av avtalte energitiltak. Reduksjonen i energikostnader dekker i hovedsak og normalt nedbetalingen av investeringen. Kontraktslengden dimensjoneres slik at summen av kapitalkostnader og energikostnader etter gjennomføring av tiltak ikke blir høyere enn dagens energikostnad. Garanti for besparelse og lønnsomhet i tiltaks-pakken kontraktsfestes. Redusert arbeid og risiko med gjennomføring av tiltakene er resultatet for byggeier. Ved å stille egen kapital til rådighet blir totalkostnaden lavere enn ved ekstern finansiering. Annet KS er i ferd med å utarbeide et fast malverk iht Norsk Standard for gjennomføringen av disse konkurransene. Dette gjøres i samarbeid med eksterne rådgivere, herunder sivilingeniør Kjell Gurigard som også deltar i StandardNorgekomiteen. Skien kommune har knyttet til seg Gurigard i denne prosessen for å sørge for en kvalitativ gjennomføring, og vil benytte malverket som omtalt. Side 16 av 223

17 Dette er ikke en outsourcing av vaktmestertjenester, men entreprenøren brukes som faglig hjelp i drift av bygg i tillegg til å gjennomføre tiltak og garantere besparelser. Evaluering av gjennomførte EPC-prosesser i norske kommuner viser: o Hovedkonklusjonen er svært positiv o Sparegaranti og rasjonell gjennomføring er det viktigste o Det er viktig å følge opp entreprenøren på en aktiv og profesjonell måte o Gjennomføring gir mer kunnskap om energi og drift av bygg blant driftspersonell og andre. o Entreprisene gjennomføres i stor grad av lokale entreprenører o Tiltak som gjelder veier, plasser og idrettsanlegg blir også vurdert Etter tidligere opplegg og maler har disse kommunene gjennomført EPC: Øvre og Nedre Eiker, Lier, Leksvik, Sørum. Etter nye EPC-maler som brukes i dag, er status pr januar 2012: Rælingen, Klæbu, Elverum, Kragerø, Sør-Aurdal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre og Avinor har inngått kontrakt og er i gang med fase 1. Kongsberg har vedtatt å kjøre EPC-prosess og er i gang med å gjennomføre fase 2. Vurdering: Tradisjonell anskaffelse omfatter anbudsutsetting med detaljspesifiserte kontrakter basert på tekniske parametere og konkurranse på pris. Det ligger betydelig arbeid og risiko i dette for kommunen. En EPC-kontrakt er en funksjonsbasert kontrakt med konkurranse på besparelse, investering og lønnsomhet. Den overfører risikoelementer som utbyggingskostnader, ferdigstillelsestidspunkt, tiltakenes drifts- og vedlikeholdskostnader og ikke minst at sparemålet nås, fra kommunen til energientreprenøren. Alternative løsningsforslag. Hvis ingen av disse tiltakene gjennomføres vil Lunner kommune ikke oppfylle sin egen målsetting i energi og klimaplanen med minst 20% reduksjon av energiforbruket. Konklusjon med begrunnelse Prosjekt slik det er beskrevet framstår som et meget gunstig ENØK-prosjekt, som vil gi Lunner kommune en gunstig miljøprofil, samtidig som det også vil gi en sterk signaleffekt mot det øvrige samfunn. Ved bare å investere i grunnpakken vil klima og energiplanens målsetting bli nådd. Utvidet pakke vil nå den med god margin, men krever ca. 80 % større investeringskostnad, men lønnsomheten vil gå ned. Det vises for øvrig til Side 17 av 223

18 vedlikeholdsplanen for enkelte av de bygningsmessige tiltak som må gjennomføres på kort sikt. Anbefalingen vil være å investere i Alternativ 1, Grunnpakken med rene enøktiltak. Lunner kommune investerer og fullfører tiltakene som ligger i den foreslåtte tiltakspakken i energisparekontrakten slik det er beskrevet, med unntak av de tiltakene som gjelder bygg hvor det foreligger politiske vedtak om utredninger/annen bruk Dette gjelder Frøystad og Lunner omsorgssenter. To tiltak på LOS er tatt med, grunnet kort inntjeningstid. Tiltakene finansieres ved låneopptak som i første rekke betjenes av frigitte midler som følge av reduserte energikostnader. Det vil bli søkt Enova om støtte til tiltakene og lånet reduseres tilsvarende hvis innvilget stønad. Forslag til vedtak 1. Alternativ 1: Grunnpakke vedtas gjennomført som et investeringsprosjekt. Prosjektet er en EPC kontrakt og dette vedtaket sees på som et P4 vedtak iht milepælsplanen for investeringer. 2. Prosjektet tildeles gjennomføringsmidler og garantioppfølgingsmidler på kr ,-. Hvorav kr ,- finansieres ved momskompensasjon, kr ,- ved tilskudd fra ENOVA og resterende ,- ved låneopptak. 3. Det søkes Enova om maksimalt tilskudd til prosjektet, innvilget tilskudd reduserer prosjektets låneopptak. 4. Prosjektet startes opp snarlig etter vedtak, låneopptaket gjøres i felles låneopptak for Det vedtas å budsjettjustere ihht. følgende tabell: Side 18 av 223

19 Utgift Inntekt Art Ansv Tjen Pro Tekst Økning Reduksjon Reduksjon Økning ENØK tiltak ENØK tiltak ENØK tiltak ENØK tiltak ENØK tiltak ENØK tiltak ENØK tiltak, fin.med mvakomp ENØK tiltak, fin.med mvakomp ENØK tiltak, fin.med mvakomp ENØK tiltak, fin.med mvakomp ENØK tiltak, fin.med mvakomp ENØK tiltak, fin.med mvakomp ENØK tiltak, fin.med lån ENØK tiltak, fin.med tilskudd fra ENOVA ENØK tiltak, fin.med tilskudd fra ENOVA ENØK tiltak, fin.med tilskudd fra ENOVA ENØK tiltak, fin.med tilskudd fra ENOVA ENØK tiltak, fin.med tilskudd fra ENOVA ENØK tiltak, fin.med tilskudd fra ENOVA Sum Netto 0 DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: Alternativ 1- Valgte ENØK tiltak Alternativ 2- Alle tiltak Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 19 av 223

20 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 13/ Ark.: PLAN 13/1003 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 85/14 Kommunestyret /14 Formannskapet Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, planlegger DETALJREGULERING RV4 ROA-GRAN GRENSE - HØRINGSUTTALELSE FRA LUNNER KOMMUNE Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven Formannskapets innstilling: Det vises til forslag til detaljregulering for riksveg 4 Roa Gran grense datert utarbeidet av Statens vegvesen med høringsfrist 1. september Lunner kommune ber om at arealformålet vegserviceanlegg (BS) flyttes nord for E16-arm/bru til arealet som i planforslaget ligger med sentrumsformål (SE7). Arealet som i planforslaget ligger med arealformål Vegserviceanlegg, gis sentrumsformål. Tilsvarende bes det om at E-16 brua/armen og ruterkrysset på rv.4 med femte arm speilvendes slik at vegserviceanlegget gis direkte adkomst til riksvegnettet. I tillegg ber Lunner kommune om følgende rettinger/suppleringer i plandokumentene: Planbestemmelser: 2 Reguleringsformål Grønnstruktur Turveg TV tas ut og gis arealformål LNF, Landbruk da dette primært er høsteveg/traktorveg for landbruket. 3 Bebyggelse og anlegg 3.2 Siste setning i første avsnitt fjernes: «Nybygging eller ombygging som medfører behov for støytiltak etter retningslinje T-1442 fra Miljøverndepartementet tillates ikke» De to siste setningene i andre avsnitt fjernes: Side 20 av 223

21 «Nybygging eller ombygging inngår i omsøkt bygging. Ved beregning av slike tiltak skal støysituasjonen 20 år etter ferdigstillelse av nytt veganlegg vist i planen legges til grunn». 3.3 Første avsnitt suppleres med: «Med arealformål industri menes småindustri som egner seg i et sentrumsområde så som pottemaker, urmaker, kunstmaling ol.» «Avvisende, lukkede fasader tillates ikke. Ny bebyggelse skal harmonere med øvrig bebyggelse, og ha et enhetlig uttrykk.» «Ved opparbeidelse/etablering av nye offentlige rom/utomhus-arealer skal det vektlegges en tiltalende utforming. Rabatter, benker m.v. skal brukes der dette er naturlig. Det skal benyttes materialer av varig art, slik som stein/betong. Enkelt vedlikehold skal hensyntas.» Andre avsnitt fjernes: «Det tillates ikke etablering av nye boenheter» Tilføy nytt avsnitt: «Parkeringsplasser utomhus med mer enn 30 bilplasser, skal oppdeles med treeller buskrekker.» 3.4 Tilføy nytt avsnitt: «Parkeringsplasser utomhus med mer enn 30 parkeringsplasser, skal oppdeles med tre- eller buskrekker.» 3.6 Andre avsnitt fjernes: «Nybygging eller ombygging som.» 4 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 4.1 Første setning: Tilføy ordet «privat». 4.8 Tilføy: «Parkeringsplasser utomhus med mer enn 30 plasser, skal oppdeles med tre- eller buskrekker.» 4.9 Tilføy: «Støyretningslinjern T-1442 gjelder også i anleggsperioden, og den mest støyende virksomhet skal plasseres slik at virksomheten er til minst mulig sjenanse for beboelse og uteoppholdsarealer.» 5 Grønnstruktur 5.1 fjernes. Gamle Flatla mølleveg har til alle tider vært en driftsveg i landbruket og ligger innafor LNF-formålet i gjeldende kommuneplan. Dersom denne gis arealformål «Grønnstruktur», endres primærrettighetene knyttet til bruken av vegen seg fra landbruksformål til turformål. Det er alvorlig og må i tilfelle avklares med grunneierne til vegen. Denne traseen gis arealformål LNF, underformål landbruk (5110) og flyttes til 7.3. Side 21 av 223

22 5.2 Tilføy: «Skjøtsel og tynning skal skje i samråd med kommunens ansvarlige for biologisk mangfold.» 6 Bruk og vern av sjø og vassdrag 6.1 Andre setning: Fjern ordene «og kantsoner» 7 Landbruks-, natur- og friluftsområder 7.1 Siste del av 1. avsnitt fjernes: «eller ombygging med etablering av rom for varig opphold, overnatting eller lignende.» De to siste setningene fjernes: «Nybygging eller ombygging som medfører behov for støytiltak etter retningslinje T-1442 fra Miljøverndepartementet tillates ikke uten at dette inngår i omsøkt bygging. Ved beregning av slike tiltak skal støysituasjonen 20 år etter ferdigstillelse av nytt veganlegg vist i planen legges til grunn.» Tilføy ny 7.3: «Landbruksveg:Benyttes som driftsveg i landbruket og turveg «. 10 Bestemmelsessoner Finner ikke slik sone i kart- og planforskriften. Tror det må være gjennomføringssone 12-6 jf. Bør gis korrekt navn samt henvisning til lovparagraf : Suppleres med: «Deponiområdene skal benyttes for masser fra dette veganlegget, rv4 Roa-Gran grense.» «Alle deponiområdene skal tilbakeføres til jordbruk.» «Tidsfrist for tilbakeføring til jordbruk settes til.» 11 Rekkefølgebestemmelser 11.2 suppleres med følgende tekst: «Massedeponiplan og rigg- og marksikringsplan for alle riggområder skal inneholde beskrivelse av tiltak for opparbeidelse, bruk og tilbakeføring til landbruksformål, slik at arealene vil gi akseptable avlingsnivåer etter tilbakeføring til landbruk. For utarbeidelse av slike planer skal det benyttes riktig kompetanse, for eksempel Bioforsk.» Nye rekkefølgebestemmelser tas inn ( 11.6 og 11.7 må justeres noe dersom vegserviceanlegget flyttes): «11.3 Møllevegen, fra Oppdalslinna og ned til avkjøring til tunet på Myre, skal opparbeides slik at den tåler økt belastning av persontrafikk samt kjøring med landbruksmaskiner, før veganlegget kan tas i bruk.» Side 22 av 223

23 «11.4 Idrettsplassen på Myra omdisponeres til LNF-formål i tråd med meklingsprotokollen.» «11.5 Dagens riksveg 4 fra Oppdalslinna til rundkjøringa skal være fjernet (fjerne asfalt, kotejustere til opprinnelig terreng m.m) før veganlegget kan tas i bruk.» «11.6 Krysset Garverivegen/Hadelandsvegen, Garverivegen og ny avkjørselsveg fra veganlegget (rv.4) til vegserviceanlegg, kollektivterminal og pendlerparkering, opparbeides i tråd med planforslaget før veganlegget kan tas i bruk. ««11.7 O_GS1, o_gs8, o_tv1, o_fta2, o_fta3, o_fta10 til o_fta13, o_v4, o_v6, o_v8 opparbeides før veganlegget kan tas i bruk.» «11.8 Gang-/Sykkelveg Roa-Gran grense ferdigstilles før veganlegget kan tas i bruk.» Plankartet: Rettes i henhold til ovennevnte. Pendlerparkeringen flyttes mot ny rv.4, og det avsettes kun plass til adkomstveg til SE4 mellom pendlerparkering og ny rv.4. Navning/nummerering av massedeponi må harmonere med planbestemmelsene og planbeskrivelsen. Avkjørsel til Viking/Lunner auto fra nord må utvides til å kunne ta imot kranbil med buss på slep, dvs tilsvarende bredde som på avkjørsel fra ny veg i sør. Adkomstvegen til gjenværende eiendommer øst for ny trase flyttes ned langs veganlegget med kobling inn på dagens gårdsveger. Grønnstruktur, Turveg (TV) flyttes til Landbruks-, natur- og friluftsformål, landbruk. Byggegrense vises med symbol i tegnforklaringen. Planbeskrivelsen: Rettes i henhold til ovennevnte. Alternativ adkomst til gjenværende eiendommer øst for ny trase beskrives/omtales. Konsekvenser og avbøtende tiltak for den enkelte berørte landbrukseiendom beskrives/omtales. VA-nettet inkludert løsninger for fordrøyning av overvann må gjennomgås med Lunner kommune, Eiendom og infrastruktur. Teknisk plan er ikke tilstrekkelig detaljert. ROS-analysen: For forhold hvor analysen har avdekket risiko, etterlyses det en beskrivelse av hvordan tiltakene er fulgt opp/skal følges opp. Side 23 av 223

24 For tiltaket masseutskifting/massedeponering på landbruksarealer langs Vigga anbefaler analysen at det gjennomføres en undersøkelse for å vurdere konsekvenser for grunnvannsstanden. Denne undersøkelsen, og hvordan forholdet blir fulgt opp, etterlyses. Planområdet drenerer til kalksjøen Jarenvatnet. I henhold til naturmangfoldloven 53, skal konsekvensene for utvalgt naturtype kalksjø kartlegges. Vurdering og konsekvenser i henhold til naturmangfoldloven 53, etterlyses. Behandling og avstemming i Formannskapet: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som Formannskapets innstilling til Kommunestyret. Side 24 av 223

25 Sammendrag: Statens vegvesen (heretter benevnt SVV) har i samarbeid med Lunner kommune startet opp ny planprosess for realisering av trase for ny rv4 i Lunner. Målet er å få planen med i NTP(Nasjonal transportplan) SVV har lagt forslag til detaljregulering for ny rv.4 Roa-Gran grense ut til offentlig ettersyn i henhold til plan- og bygningsloven 3-7 og med høringsfrist 1. september Formålet med planarbeidet er å bedre trafikksikkerheten, framkommeligheten og redusere miljøulempene langs rv.4. Tiltaket omfatter ny rv.4 som firefelts motorveg med kryss og tilførselsveger. Det skal tilrettelegges for fotgjengere, syklister og miljøtiltak. Saksutredning: 1. Fakta 1.1 Innledning Statens vegvesen har lagt detaljregulering for ny rv.4 Roa Gran grense ut til offentlig ettersyn med høringsfrist 1.september 2014 jf. plan- og bygningsloven 3-7 og Planforslaget skal merknads-/og sluttbehandles i Lunner Kommunestyre etter høringsfristens utløp. I reguleringsplanen avklares detaljer om plassering og uforming av veganlegget. Reguleringsplan gir rettsgrunnlag for gjennomføring av grunnerverv. Siste steg før bygging er utarbeiding av byggeplan. Byggestart er skissert til tidligst Planprosessen i Lunner kommune fram til offentlig ettersyn Kommunedelplan for ny rv.4 Roa Gran grense. Kommunestyrets høringsuttalelse, sak 12/12 den , er klippet inn under. Side 25 av 223

26 Side 26 av 223

27 1.2.2 Kommunedelplan for ny rv.4 Roa Gran grense. Kommunestyrets vedtak av kommunedelplanen med trasealternativ C3, sak 62/12 den , er klippet inn under. Side 27 av 223

28 Side 28 av 223

29 1.2.3 Kommunedelplan for ny rv.4 Roa-Gran grense. Referat fra meklingsmøtet mellom Fylkesmannen, Statens vegvesen og Lunner kommune avholdt 16. mai Meklingsprotokollens oppsummering og konklusjon er klippet inn under. Side 29 av 223

30 1.2.4 Detaljregulering for ny rv.4 Roa-Gran grense. Forprosjektrapport/silingsrapport som grunnlag for detaljregulering av ny rv.4 Roa Gran grense. Kommunestyrets vedtak av rammer/premisser for detaljreguleringen, sak 11/14 den , er klippet inn under. Side 30 av 223

31 Nedenfor vises forprosjektrapportens alternativ A2 kryssløsningen på Sand og justering av veglinja ved Holmen, alternativ 3C. Side 31 av 223

32 1.3 Medvirkning Gjennom kommunedelplanprosessen har det vært tilrettelagt for stor grad av medvirkning gjennom flere åpne møter, ideseminar o.l. Detaljreguleringsplanprosessen startet opp med et åpent møte 19. november 2013 på Lunner rådhus. 13. mars 2014 var det møte med berørte grunneiere. 21. mai 2014 var det nytt møte med berørte grunneiere. Side 32 av 223

33 2. juli 2014 var det åpent møte på Lunner rådhus Planforum med regionale myndigheter ble avholdt 18. juni Planforslaget ligger i høringsperioden ute på kommunens hjemmesider og er tilgjengelig i papirutgave på Lunner rådhus samtidig som alle berørte parter har fått tilsendt planforslag. 2. Tiltaket 2.1 Standard og utforming Det skal utarbeides detaljregulering i henhold til plan- og bygningsloven kap.12. Målsetting for ny rv.4: Trafikksikkerhet for alle trafikanter God framkommelighet for alle grupper Miljøhensyn (jordvern) Det skal bygges firefeltsveg med standardklasse S8 med 20 meters bredde, midtdeler og fartsgrense på 100 km/t. Vegen har 3,5 m brede kjørefelt, 1,5 m brede ytre skuldre og 0,5 m brede indre skuldre. Vegen skal være avkjørselsfri, og det skal ikke være gang- og sykkeltrafikk på vegen. Vegen skal belyses. Kryss bygges planskilt. Det skal bygges fullverdig gang-/sykkelveg på hele strekningen. 2.2 Beskrivelse av veglinja Parsellen starter like sør for dagens rundkjøring/kryss med E16 ved Roa, der eksisterende rv.4 krysser under brua for fylkesveg 14 Oppdalslinna. Ny veg føres rett fram etter skjæringa, øst for dagens veg og ut på dyrka mark på fylling nedenfor gården Myre. Videre føres vegen i ca. 5 8 meters dyp skjæring øst for bebyggelsen på gamle Sand. På Sand anlegges et toplankryss med E16 med ramper i ruterform. Selve krysset etableres ved en større rundkjøring over rv.4. Rundkjøringen etableres ved at den legges på to brukonstruksjoner med noe framskutte landkar, støttet av murer i lengderetningen mot rampene. Dette er en løsning som sparer betydelig sideareal i forhold til den mer vanlige utformingen av planskilte kryss, der bru og rundkjøring på hver side krever betydelig bredere vegarealer. Side 33 av 223

34 Den planlagte løsningen forbruker anslagsvis 12 dekar mindre sideareal enn konvensjonelle løsninger og er valgt for å oppfylle kravene om begrensning av inngrep på dyrka mark, samt av hensyn til sentrumsområdet. Løsningen er valgt med bakgrunn i kommunedelplanens vedtak og meklingsprotokoll, der det er gitt føringer om at murer og andre tiltak skal benyttes for å spare inngrep på dyrka mark. Dette var også det anbefalte alternativet fra idesamling/forprosjekt, der begrunnelsen for valget var den samme. Vurderingene som ligger bak en slik løsning er å legge rv4 lavt, både for å redusere inngrepets størrelse og for å gi best mulig skjerming for vegtrafikkstøy. Terrengforming mellom ramper og riksveg, og beplantning bidrar til at krysset får en naturlig forankring i boligbebyggelsen og tettstedet Roa. Støydemping er løst ved bruk av voller, forming av sideterreng og nedsenking av veglinja, i tillegg til skjerm på Garverivegen bru og på vegkant rampe mot framtidig vegservice/kollektivterminal. Videre nordover sletta er støyskjerming løst ved opplegging av voll og oppfylling av terreng på baksiden. Videre nordover til Sandstad forsetter vegen i skjæring med omtrent samme høyde på vestsida og med opptil 12 meters høyde mot øst. Der vegen kommer inn i fjell, foreslås en overgangsbru for lokalveg og landbrukstrafikk som skal knytte bebyggelsen og gardsbrukene øst for nytt veganlegg til Sand sentrum og lokalvegsystemet. Videre nordover går vegen på fylling gjennom Volla (bak Lunner auto) hvor 12 eiendommer med til sammen 22 bygninger må innløses. Gjennom eiendommen Vollaløkken (38/12) går vegen i skjæring før den krysser over Flågenvegen på bru. Deretter går vegen på fylling fram til den skjærer gjennom beitemarka på Kraggerud hvor vegen går på fylling ut mot dagens veg og i skjæring inn mot lia på østsiden. Forbi bebyggelsen på Holmen er vegen lagt så dypt i terrenget som mulig og så langt unna bebyggelsen som mulig fram til veganlegget krysser kommunegrensa. Deretter føres ny veg over dagens veg på bru. Videre går vegen på fylling over Dynnajordene før den krysser over Vigga på ny bru og går videre nordover på fylling over Helgelandsjordene fram til koblingen til ny rv.4 i Gran. Gang- og sykkelveg er vist fra eksisterende system ved Roa parallelt med dagens rv4 fram til Gran grense ved Holmen. Side 34 av 223

35 2.3 Støy Ny rv4 vil gi en bredere rød sone enn alternativ 0 som er dagens veg. Årsaken til det er at ny veg bla tilrettelegger for høyere hastighet, noe som gir økt støy. Av samme årsak vil også gul støysone få en større utbredelse. Beregnet støynivå på fasader er vist i teknisk detaljplan. Resultatene for den enkelte eiendom er vist i kap, i planbeskrivelsen. Tiltak mot vegtrafikkstøy er eksempelvis bygging av støyskjermer eller voller langs vegen. I tilfeller hvor dette ikke er mulig eller tilstrekkelig, kan det gjøres tiltak på husfasaden. Eventuelt kan det etableres lokal skjerming av uteplass. Ved nye veganlegg blir støygrense for utendørs støy på 55 desibel (Lden) lagt til grunn som grenseverdi for når tiltak skal gjennomføres, der tiltak er teknisk og økonomisk gjennomførbart. Foreslåtte støytiltak: Over Brændhagen-jordet på eiendommen Myre foreslås støyvoll på østsiden fram til forbi tunet. Fra ca. nivå med pendlerparkeringen blir det støyvoll også på vestsiden av rv.4 inkludert påkjøringsrampe på vestsiden. På nytt toplankryss på Sand (rv.4/e16) blir det støyskjermer på vegskulder på vestsiden samt på bru for E16. Side 35 av 223

36 Fra ny bru ved Sandstad og til ny bru ved Volla blir det støyvoll, på østsiden. Støyvollen føres videre fram til der ny veg krysser dagens Brennbekkveg, på østsiden. Det anlegges støyskjerm på venstre vegskulder fra Volla bru og til ny veg krysser dagens Brennbekkveg. Videre støyskjerm på venstre vegskulder fra på høyde med kryss Lunnerlinna og til og med Flågenvegen bru. Støyskjerm på høyre vegskulder fra litt før Flågenvegen bru og til og med brua. Støyvoll på østsiden nord for Flågenvegen bru og fram til midt i Kraggerudskråningen på høyde med eiendommen 36/57. Støyvoll på vestsiden fra første boligbygg på Holmen (36/5) og snaut 100 meter nordover. Støyskjerm mellom dagens rv.4 og bebyggelsen på Holmen fram til Gran grense. 2.4 Lokaltrafikk Dagens rv4 opprettholdes som lokalveg/parallellveg. Vegbredden blir 7,5 meter. Parallellvegen skal betjene saktegående kjøretøy og trafikk som ikke tillates på motorveg. I tillegg skal den fungere som omkjøringsveg når rv4 stenges. I de tilfeller det blir behov for å bygge adkomst- og landbruksveger, planlegges disse med en bredde på minimum 4 meter. Møllevegen ned mot Sand sentrum blir brutt av veganlegget. Bebyggelsen ved Møllevegen får adkomst via fv. 14 Oppdalslinna. Denne må rustes opp til å tåle økt bruk. Leikvinvegen ned mot Sand sentrum blir brutt av veganlegget. Bebyggelsen langs øvre del av Leikvinvegen får adkomst via fv. 14 oppdalslinna, som i dag. Bebyggelsen ved nedre del av Leikvinvegen får ny tilknytning med ny bru over ny rv.4 ved Sandstad. Ny bru ved Sandstad skal også betjene ny adkomst til Nerenga (42/5) og Sør- Engen/Myrvang (38/5,38/99) ved at det er foreslått lokalveg fra Sandstad bru og henholdsvis sørover til Løken med kobling til øvre del av Leikvinvegen og nordover til Nerenga og Myrvang. Ny lokalveg er lagt i øverkant av dyrkamark på høyde med tunene. Side 36 av 223

37 Ved Myrvang er det foreslått at lokalvegen stopper og fortsetter som turveg gjennom Volla nordover til kobling med ny lokalveg som krysser veganlegget på ny bru ved Mølletoppen/Dalby. Brennbekkvegen brytes av ny rv.4. Den gjenværende bebyggelsen øst for ny veg på Volla får ny adkomst via ny bru over ny rv.4 ved Mølletoppen/Dalby. Bebyggelsen på Holmen har avkjørsler direkte fra rv.4 i dag og høy støybelasning. Her er det vurdert å sanere avkjørsler og gjennomføre støytiltak. Det er foreslått at avkjørslene samles ved å anlegge en adkomstveg langs vestsiden av dagens veg, samt å sette opp en støyskjerm mellom adkomstvegen og dagens veg. 2.5 Kollektivtilbudet Ny rv4 vil ikke gi overføring av transport mellom transportformer. Tiltaket vil bedre forholdene både for buss og privatbiler. For å få en økning i kollektivbruken må andre tiltak iverksettes som for eksempel flere avganger med buss, utbedring av Gjøvikbanen, reduserte billettpriser, økte bilavgifter og lignende. Effektberegningene viser derimot en liten overføring fra kollektivtransport til privatbil grunnet bedre standard og økt hastighet. Ny kollektivterminal på Sand vil gi grunnlag for et bedret kollektivtilbud. 2.6 Trafikksikkerhet/ROS Hentet fra kommunedelplanen: For anleggsfasen bør det rettes spesielt fokus mot uhell pga omlegging av veger (gjelder alle alternativ), og uhell med anleggstrafikk på offentlig vegnett for alternativ C3. Viltgjerding må vurderes for å unngå alvorlige ulykker. 2.7 Massedeponering Det blir masseoverskudd på ca pam3. Dette er foreslått disponert i 3 større deponier i umiddelbar tilknytning til veglinja, sørøst for Sand, ved Volla og ved Flågenvegen. Disse områdene skal settes i stand til jordbruk når anlegget avsluttes og vil bidra med en netto nydyrking av minst 8 10 dekar. I tillegg blir en del overskuddsmasse deponert i støyvoller langs veglinja, og hvor terreng på baksiden fylles opp for å vinne tilbake dyrka mark. Side 37 av 223

38 På bakgrunn av innspill fra grunneiere er det også foreslått oppfylling av lavtliggende myrområder lang Vigga. Her er det gitt bestemmelser om tillatt oppfylling i konkret angitte høyder og tykkelser. Alle deponiområder på strekningen Roa-Holmen skal tilbakeføres til landbruk og er følgelig midlertidige jf. planbeskrivelsen og Gang-/sykkelveg På strekningen Roa-Flågenvegen er totalbredde satt til 4 meter. Dette inkluderer fortau med bredde 1,5 meter. Nord for Flågenvegen er totalbredden foreslått redusert fra 4 meter til 3 meter, grunnet lavere trafikkgrunnlag av gående/syklende. 2.9 Vilt Det er ikke lagt inn særskilte viltkryssinger, men gjort tilpasninger på steder der det er nødvendig med konstruksjoner av andre årsaker. Brua over dagens veg ved Holmen og brua over Vigga er gitt store brulengder både for å gi mulighet for viltkryssing, passasje for turgåere samt kapasitet for vannføring ifht 200-års flom (sistnevnte gjelder brua over Vigga) Overvann Overvann ledes ut på terreng/fylling eller veggrøfter for diffus avrenning og oppsamling i lukket drens-/overvannsystem med sluk der dette er nødvendig Landbruk Forholdene for landbrukstrafikken blir betydelig forbedret ved anlegg av ny veg. Ny veg vil representere en barriere for kryssende trafikk. Det anlegges kryssingspunkter for landbrukstrafikk og adkomstveger over ny veg ved Sandstad og Volla Navning av nye bruer Statens vegvesen foreslår følgende navn på nye bruer i planområdet: Garverivegen bru (E16 i bru over Vigga og Garverivegen) Sand bru I og Sand bru II (ny rundkjøring med to bruarmer) Sandstad bru Flågenvegen bru Volla bru Holmen bruer I og II 2.13 Belysning Full belysning av veganlegget samt armene i kryssområdet på Roa Omklassifisering av vegnett Dagens rv.4 blir foreslått omkla ssifisert til fylkesveg. For øvrig foreslås det at eksisterende vegnett oprettholdes med samme vegstatus som pr Side 38 av 223

39 3. Administrasjonens vurdering 3.1 Svarer planforslaget på kommunedelplanen Kommunestyrets høringsuttalelse sak 12/12 den : Startpunkt i skjæringa sikrer en framtidig trafikksikker kobling mot videre vegutbygging sørover og gir en god framtidsløsning for utvikling av Roa sentrum: Ja. Kompaktkryss Roa nord, konsentrere inngrep og redusere tap av dyrka mark: Ja Ikke stenge kryss Roa sør: Detaljregulering startet opp for ny kryssløsning. Avsette midler til planlegging/bygging nytt kryss Roa sør og omlegging av rv35 slik at dette kan realiseres samtidig med ny rv4: Finansiering av kryss Roa sør er ikke avklart. Omlegging av rv35, ble av jordvernhensyn forhandlet vekk i mekling med Fylkesmannens landbruksavdeling. Rettferdig erstatningsordning må gjennomføres for de som blir innløst: Gjenanskaffelsesverdi innebærer at verdien på bolig ikke reduseres som følge av nærhet til trafikkert veg i dag. Opprette nærmiljøtiltaksfond: Statens vegvesen har avsatt 60 millioner til tiltak på avlastet vegnett i Lunner. Gang-/sykkelveg må strekkes videre til kommunegrensa: Ligger i planforslaget. Boliger som innløses, vises som lnf: Ja Boliger som skal bestå, vises som byggeområde bolig med bestemmelser tilsvarende kommuneplanen: Delvis avklart. Eiendommer regulert til bebyggelse og anlegg innafor byggegrensa er unntatt fra bestemmelsen om byggegrense: Ja Byggegrense sør og vest for nytt kryss ved Engeli, må reduseres betraktelig i forhold til 100 meter og må hensynta sentrumsutviklingen: Krysset er trukket lenger sør til Sand. Sentrumsformål er gitt 50 meters byggegrense til midt rv.4. Vigga med kantsone gis arealformål «bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone» med tilhørende bestemmelser: Ja. Naturtyper vises med hensynssone og gis bestemmelser: Ingen hensynssone naturmiljø. Høyspentlinjer vises med hensynssone og gis bestemmelser: Ja. Krav om reguleringsplan for framtidige byggeområder: Detaljregulering pågår nå. G/S-veg vises i plankart og er gitt bestemmelse, men uten å oppgi bredder/størrelse. Arealformålet «lager» endres til kombinert «forretning/kontor/industri»: Ja i kommunedelplanen. Side 39 av 223

40 Innføre rekkefølgebestemmelse for fjerning av dagens rv4 sør for rundkjøringa, rundkjøringa og nedre del av dagens rv35. Arealet fram til rv35 vises som sentrumsformål og ikke LNF, dette gjelder også del av eiendommen 96/55 Sandberg: Rv35/E16 ble ikke flyttet/forskjøvet nordover. Det betyr at dette ikke er utført. Sand-området mellom ny rundkjøring og dagens rv4, vest for ny rv4 gis arealformål forretning/kontor/industri og bebyggelse og anlegg og samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur med hensynssone kulturmiljø: Ja dette er gjennomført i kommunedelplanen. I planforslaget ligger området med arealformål samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur og sentrumsformål. Byggbare arealer mellom Viking og Flågenvegen vises med kombinert arealformål forretning/kontor/industri: Dette er ikke utført da det er i strid med meklingsprotokollen. Kommunestyrets C3-vedtak (kommunedelplanen) saksnr 62/12 den : Traseforslaget gjennom bebyggelsen på Volla forbedres betraktelig når det gjelder støy/konsekvenser for nærmiljø: Svar: Et stort antall boligbygg blir innløst. Vegen legges så dypt som mulig i terrenget, overskuddsmasse benyttes til støyvoller og terrengbehandling, dette for å redusere støy og innsyn til vegen for nærmiljøet. Kryssløsning rv4/rv35 komprimeres og prinsippløsning for kryss vist i notat fra SVV datert skal legges til grunn for detaljreguleringen: Svar: Komprimert ruterkryss øst for dagens rundkjøring er valgt i henhold til dette og i henhold til prinsippskisse utarbeidet av Statens vegvesen i Byggeområder i kommuneplanen mellom dagens rv35 og omlagt rv35 tilbakeføres til LNF i ny kommuneplan: Svar: Rv35 er ikke lagt om. Arealer nord for E16 (rv35) ligger med arealformål LNF i ny kommuneplan. Fotballbanen på Volla omdisponeres til LNF-formål under forutsetning av at erstatning utmåles utfra anleggets nåværende formål og prinsippet om gjenanskaffelsesverdi: Svar: Planforslaget viser LNF-formål. Erstatning er i prosess. Det legges ikke inn nye byggeområder på dyrka mark mellom gammel og ny rv4 øst for Sandstad i ny kommuneplan: Svar: Ivaretatt i kommuneplanen. Planforslaget viser sentrumsformål i strid med kommuneplanen. Krysset på Roa sør stenges ikke: Svar: Det er varslet planoppstart for å vurdere ny kryssløsning for Roa sør. Det avsettes midler til planlegging og bygging av nytt toplankryss på Roa sør slik at dette kan realiseres samtidig med bygging av ny rv4: Svar: Vedtatt detaljregulering vil gi muligheter for midler. Samtidighet i bygging er lite sannsynlig. Side 40 av 223

41 Opprette nærmiljøtiltaksfond til tiltak som viser seg nødvendig etter at vegen er bygget og som ikke framkommer i vedtatt plan: Svar: SVV har avsatt 60 millioner kroner til sidevegstiltak i Lunner. G/S-veg må strekkes videre nordover til kommunegrensa for å øke trafikksikkerhet for mjuke trafikanter og gi mulighet for redusert bilbruk: Ja. Kollektivterminal på Sand skal inngå i senere detaljreguleringsplan for rv4: Ja. Gi umiddelbar anledning til at det etableres støyskjerming av Garveriet i forhold til støykrav for dagens støysituasjon slik at eiendommen kan benyttes til boligformål: Svar: Eiendommen ligger med sentrumsformål i ny kommuneplan og støyskjerming av dagens situasjon er ikke nødvendig. Eksempler på trafikksikkerhets- og miljøtiltak innenfor en ramme på 60 mill: Miljøgate fra ny ungdomsskole/rådhuset til Kildalkrysset. Gang-/sykkelveg langs Lunnerlinna fra dagens rv4 og til Lunner sentrum. Gang-/sykkelveg langs Roalinna fra Hadelandsvegen og til Roa stasjon. Gang-/sykkelveg langs Oppdalslinna forbi Fagerheimen på Roa. Ombygging av dagens kryss mellom rv35(e16) og Lunnerlinna på Kalvsjø slik at det blir mer trafikksikkert. Støyskjerming av Lunner ungdomsskole mot støy fra dagens rv4. Asfaltering av Flågenvegen i Lunner. 3.2 Svarer planforslaget på forprosjektet/silingsrapporten Gang-/sykkelveg Roa Gran grense og kollektivterminal på Sand skal inngå som del av veganlegget jf. kommunestyrevedtak 62/12 den Det samme skal areal til vegserviceanlegg: Ja. Forpliktelsene fra meklingsmøtet gjennomføres i forbindelse med detaljreguleringen: Makeskifte for å minimere restarealer (bedre arrondering av gjenværende dyrka mark Minske skråningsutslag/bygge mur Optimalisere kryss for å redusere arealbeslag Bidra til oppdyrking av nye areal som kompensasjon for det som blir beslaglagt med veg Administrasjonens kommentar til meklingsprotokollen: Kryssløsningen ved Sand er komprimert og optimalisert i forhold til arealbruk og synlighet. Når det gjelder «makeskifte» og «bidra til oppdyrking «er disse forpliktelsene ikke redegjort for i plandokumentene. Gjennom åpne møter med grunneierne, har dette vært sentrale tema uten at det er konkretisert /dokumentert i plandokumentene. Det burde foreligget en vurdering av konsekvenser for den enkelte berørte landbrukseiendommer i forhold til avbøtende tiltak som bla dette. Side 41 av 223

42 Når det gjelder «minske skråningsutslag/bygge mur» er det benyttet overskuddsmasser til oppfylling av terreng på baksiden av støyvoller for å dempe skråningsutslag. Hvorvidt skråningsutslag kunne vært erstattet med mur for slik å vinne mer terreng som dyrkbart, vet administrasjonen ikke. Lunner kommune slutter seg til Statens vegvesens anbefaling av at alternativ A2 med rundkjøring/kryssing over riksveg 4 legges til grunn for detaljreguleringen: Ja. Lunner kommune slutter seg til Statens vegvesens anbefaling av at alternativet der rv4 justeres lengst mulig mot øst (3C) med kryssing av eksisterende veg ca. 200 m lenger nord enn i kommunedelplanen og kryssing av Vigga tilnærmet uendret, legges til grunn for detaljreguleringen: JA Lunner kommune tar forslag til sidevegstiltak til orientering. Lunner kommune vil framover behandle sidevegstiltak som egne saker. Lunner kommune slutter seg til Statens vegvesens anbefaling av hovedprinsipper i prioritert rekkefølge forutsatt at også Statens vegvesens forpliktelser fra meklingsmøtet gis hovedprioritet. 3.3 Svarer planforslaget på meklingsprotokollen Lunner kommune har kunnet forplikte seg til følgende som del av meklingen: Rv.35 legges ikke om: Utført Komprimert kryssløsning mellom rv.4 og rv.35: Utført Byggeområder mellom dagens rv.35 og omlagt trase i gjeldende kommuneplan tilbakeføres til LNF i ny kommuneplan: Utført (omlagt trase ble tilbakeført til LNF i ny kommuneplan) Nye byggeområder legges ikke inn mellom gammel og ny rv.4 øst for Sandstad i ny kommuneplan:utført, planforslaget viser sentrumsformål og samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur. Omdisponere idrettsplassen til LNF: Utført Se nærmere på en mer arealøkonomisk adkomst for Løken sammen med vegvesenet: Svar: Pågår i detaljreguleringen Kommunen ønsker ikke å ta ut byggeområde Myre, men kan ta ut andre byggeområder i gjeldende arealdel: Utført Kommunen kan også godta kort tunnel med start i skjæringa som en del av meklingen, men kan ikke vurdere dagløsninger: Svar: Kommunestyret vedtok C3 Side 42 av 223

43 3.4 Andre merknader Sand sentrum Valg av framtidig kryssløsning er avgjørende for tettstedsutviklingen og det vil også påvirke trafikkmengden og trafikksikkerheten gjennom Roa sentrum. Roa nærings- og velforening har i sitt Årsmøte enstemmig protokollert at det er ønskelig å satse på smånæring i området Roa nord som harmonerer med gamle Roa og Garverigaarden. Planforslagets plassering av vegserviceanlegg øst for Garveriet, vil kreve storparten av det arealet som er egnet til framtidig sentrumsformål og vil samtidig dominere området og legge premisser for andre etableringer. Den femte armen i rundkjøringen og plassering av E16-brua er også tilpasset vegserviceanlegget for å gi denne virksomheten direkte adkomst til veganlegget. Totalt sett vil plasseringen av vegserviceanlegget dominere Roa nord og medføre bla at det gamle bygningsmiljøet på Sand blir erstattet av samferdselsanlegg/teknisk infrastruktur. Et alternativ til plassering av vegserviceanlegg slik planforslaget viser, er å flytte dette nord for E-16-brua, innafor arealformålet SE7 og samtidig speilvende plassering av E16-brua og rundkjøringa i forhold til planforslaget slik at ny plassering av vegserviceanlegg også gis direkte adkomst til veganlegget via en femte arm i rundkjøringa. I planforslaget erstattes arealformål «vegserviceanlegg» med «sentrumsformål». En slik løsning vil gi mulighet for sentrumsutvikling mer i tråd med næringsforeningens ønsker og vil spare bygningsmiljøet i gamle Sand sentrum i noe større grad. Forslaget antas også å gi mindre trafikk gjennom sentrum, bla forbi ungdomsskolen. Kollektivterminal (KHP) og pendlerparkering (Ip) som i planforslaget ligger i tilknytning til vegserviceanlegget, bør i utgangspunktet fortsatt kunne være lokalisert i dette området, men det er naturlig å vurdere plassering av disse arealformål på nytt hvis vegserviceanlegget flyttes nordover. Nedenfor vises forslag til omtrentlig plassering av vegserviceanlegg med skravur. Her er imidlertid ikke vist speilvendt henholdsvis E16-arm og rundkjøring med femte arm. Side 43 av 223

44 3.4.2 Permanente massedeponi Vi finner ikke deponi #29 i plankartet. Det må framkomme i planbestemmelsene at deponiområdene kun er forbeholdt masser fra dette konkrete veganlegget og at tilbakeføring til jordbruk skal skje innen en gitt dato Landbruk (jordvern) Konsekvenser for de berørte landbrukseiendommene og avbøtende tiltak som makeskifte og oppdyrking av andre arealer i henhold til meklingsprotokoll, er ikke omtalt/vurdert i plandokumentene. Kapittel 5. om Landbruk er tynt og omtaler ikke status for den enkelte landbrukseiendom feks i forhold til driftssituasjonen i dag og etter at anlegget er bygget. Konsekvenser og avbøtende tiltak for den enkelte berørte landbrukseiendom må beskrives/omtales, inkludert en vurdering av å legge lokalvegen i Roa øst ned langs veganlegget i stedet for oppe ved tun. Turvegene lagt under arealformål Grønnstruktur, må flyttes til LNF-formål da dette er driftsveger i landbruket. Lokalvegen fra Sandstad bru og opp til Løken og videre nordover til Sør- Engen/Myrvang tar verdifull dyrka mark samtidig som den ligger svært uheldig i forhold til tun. Alternative adkomstløsninger lagt nede langs veganlegget med påkobling til dagens adkomstveger til eiendommene, er mer hensynsfullt samtidig som kvaliteten på dyrka marka er dårligere jo lavere i terrenget den ligger. Hvordan meklingsprotokollen er oppfylt i forhold til jordvern (arrondering, makeskifte, nydyrking m.m ),må omtales VA-nettet/overvann Dette er ikke på et forsvarlig detaljnivå i teknisk plan. En mer detaljert gjennomgang må gjøres i samråd med Lunner kommune og en slik plan skal godkjennes av Lunner kommune. Det er bla behov for utredning av overvannsmengder med klimapåslag som grunnlag for dimensjonering av rør samt en plan for legging av rørsystem som gir nødvendig fordrøyning av vannmassene før utslipp til Vigga ved store nedbørmengder. Flomberegninger i innløpet til Side 44 av 223

45 Jarenvannet utført av NVE i 2001, bør kvalitetssikres i forhold til klimapåslag. Behov for fordrøyning bør omtales og løses i samarbeid med Lunner kommune Pendlerparkeringen (IP) Denne flyttes så nær veganlegget som mulig forutsatt at adkomstveg til SE4 ivaretas Gang-/sykkelvegen Denne må målsettes med bredder/standard i bestemmelsene Støy Bebyggelse og anlegg T-1442 gjelder både innenfor og utenfor planområdet og i alle byggeområder. Uansett tiltak, må støyretningslinjen følges. Det er derfor unødvendig å sette krav til dette innenfor arealformål bebyggelse og anlegg. LNF Støybegrensninger innenfor arealer avsatt til LNF-formål er også unødvendig, og bør fjernes. Bruk i tråd med LNF-formålet er her tillatt. 4. Alternative løsningsforslag 4.1 Rendyrke sentrumsformål på Sand, flytte vegserviceanlegget Det vises til forslag til detaljregulering for riksveg 4 Roa Gran grense datert utarbeidet av Statens vegvesen med høringsfrist 1. september Lunner kommune ber om at arealformålet vegserviceanlegg (BS) flyttes nord for E16-arm/bru til arealet som i planforslaget ligger med sentrumsformål (SE7). Arealet som i planforslaget ligger med arealformål Vegserviceanlegg, gis sentrumsformål. Tilsvarende bes det om at E-16 brua/armen og ruterkrysset på rv.4 med femte arm speilvendes slik at vegserviceanlegget gis direkte adkomst til riksvegnettet. I tillegg ber Lunner kommune om følgende rettinger/suppleringer i plandokumentene: Planbestemmelser: 2 Reguleringsformål Grønnstruktur Turveg TV tas ut og gis arealformål LNF, Landbruk da dette primært er høsteveg/traktorveg for landbruket. 3 Bebyggelse og anlegg 3.2 Siste setning i første avsnitt fjernes: «Nybygging eller ombygging som medfører behov for støytiltak etter retningslinje T-1442 fra Miljøverndepartementet tillates ikke» De to siste setningene i andre avsnitt fjernes: Side 45 av 223

46 «Nybygging eller ombygging inngår i omsøkt bygging. Ved beregning av slike tiltak skal støysituasjonen 20 år etter ferdigstillelse av nytt veganlegg vist i planen legges til grunn». 3.3 Første avsnitt suppleres med: «Med arealformål industri menes småindustri som egner seg i et sentrumsområde så som pottemaker, urmaker, kunstmaling ol.» «Avvisende, lukkede fasader tillates ikke. Ny bebyggelse skal harmonere med øvrig bebyggelse, og ha et enhetlig uttrykk.» «Ved opparbeidelse/etablering av nye offentlige rom/utomhus-arealer skal det vektlegges en tiltalende utforming. Rabatter, benker m.v. skal brukes der dette er naturlig. Det skal benyttes materialer av varig art, slik som stein/betong. Enkelt vedlikehold skal hensyntas.» Andre avsnitt fjernes: «Det tillates ikke etablering av nye boenheter» Tilføy nytt avsnitt: «Parkeringsplasser utomhus med mer enn 30 bilplasser, skal oppdeles med treeller buskrekker.» 3.4 Tilføy nytt avsnitt: «Parkeringsplasser utomhus med mer enn 30 parkeringsplasser, skal oppdeles med tre- eller buskrekker.» 3.6 Andre avsnitt fjernes: «Nybygging eller ombygging som.» 4 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 4.1 Første setning: Tilføy ordet «privat». 4.8 Tilføy: «Parkeringsplasser utomhus med mer enn 30 plasser, skal oppdeles med tre- eller buskrekker.» 4.9 Tilføy: «Støyretningslinjern T-1442 gjelder også i anleggsperioden, og den mest støyende virksomhet skal plasseres slik at virksomheten er til minst mulig sjenanse for beboelse og uteoppholdsarealer.» 5 Grønnstruktur 5.1 fjernes. Gamle Flatla mølleveg har til alle tider vært en driftsveg i landbruket og ligger innafor LNF-formålet i gjeldende kommuneplan. Dersom denne gis arealformål «Grønnstruktur», endres primærrettighetene knyttet til bruken av vegen seg fra landbruksformål til turformål. Det er alvorlig og må i tilfelle avklares med grunneierne til vegen. Denne traseen gis arealformål LNF, underformål landbruk (5110) og flyttes til 7.3. Side 46 av 223

47 5.2 Tilføy: «Skjøtsel og tynning skal skje i samråd med kommunens ansvarlige for biologisk mangfold.» 6 Bruk og vern av sjø og vassdrag 6.1 Andre setning: Fjern ordene «og kantsoner» 7 Landbruks-, natur- og friluftsområder 7.1 Siste del av 1. avsnitt fjernes: «eller ombygging med etablering av rom for varig opphold, overnatting eller lignende.» De to siste setningene fjernes: «Nybygging eller ombygging som medfører behov for støytiltak etter retningslinje T-1442 fra Miljøverndepartementet tillates ikke uten at dette inngår i omsøkt bygging. Ved beregning av slike tiltak skal støysituasjonen 20 år etter ferdigstillelse av nytt veganlegg vist i planen legges til grunn.» Tilføy ny 7.3: «Landbruksveg: Benyttes som driftsveg i landbruket og turveg «. 10 Bestemmelsessoner Finner ikke slik sone i kart- og planforskriften. Tror det må være gjennomføringssone 12-6 jf. Bør gis korrekt navn samt henvisning til lovparagraf : Suppleres med: «Deponiområdene skal benyttes for masser fra dette veganlegget, rv4 Roa-Gran grense.» «Alle deponiområdene skal tilbakeføres til jordbruk.» «Tidsfrist for tilbakeføring til jordbruk settes til.» 11 Rekkefølgebestemmelser 11.2 suppleres med følgende tekst: «Massedeponiplan og rigg- og marksikringsplan for alle riggområder skal inneholde beskrivelse av tiltak for opparbeidelse, bruk og tilbakeføring til landbruksformål, slik at arealene vil gi akseptable avlingsnivåer etter tilbakeføring til landbruk. For utarbeidelse av slike planer skal det benyttes riktig kompetanse, for eksempel Bioforsk.» Nye rekkefølgebestemmelser tas inn ( 11.6 og 11.7 må justeres noe dersom vegserviceanlegget flyttes): «11.3 Møllevegen, fra Oppdalslinna og ned til avkjøring til tunet på Myre, skal opparbeides slik at den tåler økt belastning av persontrafikk samt kjøring med landbruksmaskiner, før veganlegget kan tas i bruk.» Side 47 av 223

48 «11.4 Idrettsplassen på Myra omdisponeres til LNF-formål i tråd med meklingsprotokollen.» «11.5 Dagens riksveg 4 fra Oppdalslinna til rundkjøringa skal være fjernet (fjerne asfalt, kotejustere til opprinnelig terreng m.m) før veganlegget kan tas i bruk.» «11.6 Krysset Garverivegen/Hadelandsvegen, Garverivegen og ny avkjørselsveg fra veganlegget (rv.4) til vegserviceanlegg, kollektivterminal og pendlerparkering, opparbeides i tråd med planforslaget før veganlegget kan tas i bruk. ««11.7 O_GS1, o_gs8, o_tv1, o_fta2, o_fta3, o_fta10 til o_fta13, o_v4, o_v6, o_v8 opparbeides før veganlegget kan tas i bruk.» «11.8 Gang-/Sykkelveg Roa-Gran grense ferdigstilles før veganlegget kan tas i bruk.» Plankartet: Rettes i henhold til ovennevnte. Pendlerparkeringen flyttes mot ny rv.4, og det avsettes kun plass til adkomstveg til SE4 mellom pendlerparkering og ny rv.4. Navning/nummerering av massedeponi må harmonere med planbestemmelsene og planbeskrivelsen. Avkjørsel til Viking/Lunner auto fra nord må utvides til å kunne ta imot kranbil med buss på slep, dvs tilsvarende bredde som på avkjørsel fra ny veg i sør. Adkomstvegen til gjenværende eiendommer øst for ny trase flyttes ned langs veganlegget med kobling inn på dagens gårdsveger. Grønnstruktur, Turveg (TV) flyttes til Landbruks-, natur- og friluftsformål, landbruk. Byggegrense vises med symbol i tegnforklaringen. Planbeskrivelsen: Rettes i henhold til ovennevnte. Alternativ adkomst til gjenværende eiendommer øst for ny trase beskrives/omtales. Konsekvenser og avbøtende tiltak for den enkelte berørte landbrukseiendom beskrives/omtales. VA-nettet inkludert løsninger for fordrøyning av overvann må gjennomgås med Lunner kommune, Eiendom og infrastruktur. Teknisk plan er ikke tilstrekkelig detaljert. ROS-analysen: For forhold hvor analysen har avdekket risiko, etterlyses det en beskrivelse av hvordan tiltakene er fulgt opp/skal følges opp. Side 48 av 223

49 For tiltaket masseutskifting/massedeponering på landbruksarealer langs Vigga anbefaler analysen at det gjennomføres en undersøkelse for å vurdere konsekvenser for grunnvannsstanden. Denne undersøkelsen, og hvordan forholdet blir fulgt opp, etterlyses. Planområdet drenerer til kalksjøen Jarenvatnet. I henhold til naturmangfoldloven 53, skal konsekvensene for utvalgt naturtype kalksjø kartlegges. Vurdering og konsekvenser i henhold til naturmangfoldloven 53, etterlyses. 4.2 Vegserviceanlegg på Sand Det vises til forslag til detaljregulering for riksveg 4 Roa Gran grense datert utarbeidet av Statens vegvesen med høringsfrist 1. september Lunner kommune ber om følgende rettinger/suppleringer i plandokumentene: Planbestemmelser: 2 Reguleringsformål Grønnstruktur Turveg TV tas ut og gis arealformål LNF, Landbruk da dette primært er høsteveg/traktorveg for landbruket. 3 Bebyggelse og anlegg 3.2 Siste setning i første avsnitt fjernes: «Nybygging eller ombygging som medfører behov for støytiltak etter retningslinje T-1442 fra Miljøverndepartementet tillates ikke» De to siste setningene i andre avsnitt fjernes: «Nybygging eller ombygging inngår i omsøkt bygging. Ved beregning av slike tiltak skal støysituasjonen 20 år etter ferdigstillelse av nytt veganlegg vist i planen legges til grunn». 3.3 Første avsnitt suppleres med: «Med arealformål industri menes småindustri som egner seg i et sentrumsområde så som pottemaker, urmaker, kunstmaling ol.» «Avvisende, lukkede fasader tillates ikke. Ny bebyggelse skal harmonere med øvrig bebyggelse, og ha et enhetlig uttrykk.» «Ved opparbeidelse/etablering av nye offentlige rom/utomhus-arealer skal det vektlegges en tiltalende utforming. Rabatter, benker m.v. skal brukes der dette er naturlig. Det skal benyttes materialer av varig art, slik som stein/betong. Enkelt vedlikehold skal hensyntas.» Andre avsnitt fjernes: «Det tillates ikke etablering av nye boenheter» Tilføy nytt avsnitt: «Parkeringsplasser utomhus med mer enn 30 bilplasser, skal oppdeles med treeller buskrekker.» 3.4 Tilføy nytt avsnitt: Side 49 av 223

50 «Parkeringsplasser utomhus med mer enn 30 parkeringsplasser, skal oppdeles med tre- eller buskrekker.» 3.6 Andre avsnitt fjernes: «Nybygging eller ombygging som.» 4 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 4.1 Første setning: Tilføy ordet «privat». 4.8 Tilføy: «Parkeringsplasser utomhus med mer enn 30 plasser, skal oppdeles med tre- eller buskrekker.» 4.9 Tilføy: «Støyretningslinjern T-1442 gjelder også i anleggsperioden, og den mest støyende virksomhet skal plasseres slik at virksomheten er til minst mulig sjenanse for beboelse og uteoppholdsarealer.» 5 Grønnstruktur 5.1 fjernes. Gamle Flatla mølleveg har til alle tider vært en driftsveg i landbruket og ligger innafor LNF-formålet i gjeldende kommuneplan. Dersom denne gis arealformål «Grønnstruktur», endres primærrettighetene knyttet til bruken av vegen seg fra landbruksformål til turformål. Det er alvorlig og må i tilfelle avklares med grunneierne til vegen. Denne traseen gis arealformål LNF, underformål landbruk (5110) og flyttes til Tilføy: «Skjøtsel og tynning skal skje i samråd med kommunens ansvarlige for biologisk mangfold.» 6 Bruk og vern av sjø og vassdrag 6.1 Andre setning: Fjern ordene «og kantsoner» 7 Landbruks-, natur- og friluftsområder 7.1 Siste del av 1. avsnitt fjernes: «eller ombygging med etablering av rom for varig opphold, overnatting eller lignende.» De to siste setningene fjernes: «Nybygging eller ombygging som medfører behov for støytiltak etter retningslinje T-1442 fra Miljøverndepartementet tillates ikke uten at dette inngår i omsøkt bygging. Ved beregning av slike tiltak skal støysituasjonen 20 år etter ferdigstillelse av nytt veganlegg vist i planen legges til grunn.» Tilføy ny 7.3: «Landbruksveg:Benyttes som driftsveg i landbruket og turveg «. Side 50 av 223

51 10 Bestemmelsessoner Finner ikke slik sone i kart- og planforskriften. Tror det må være gjennomføringssone 12-6 jf. Bør gis korrekt navn samt henvisning til lovparagraf : Suppleres med: «Deponiområdene skal benyttes for masser fra dette veganlegget, rv4 Roa-Gran grense.» «Alle deponiområdene skal tilbakeføres til jordbruk.» «Tidsfrist for tilbakeføring til jordbruk settes til.» 11 Rekkefølgebestemmelser 11.2 suppleres med følgende tekst: «Massedeponiplan og rigg- og marksikringsplan for alle riggområder skal inneholde beskrivelse av tiltak for opparbeidelse, bruk og tilbakeføring til landbruksformål, slik at arealene vil gi akseptable avlingsnivåer etter tilbakeføring til landbruk. For utarbeidelse av slike planer skal det benyttes riktig kompetanse, for eksempel Bioforsk.» Nye rekkefølgebestemmelser tas inn: «11.3 Møllevegen, fra Oppdalslinna og ned til avkjøring til tunet på Myre, skal opparbeides slik at den tåler økt belastning av persontrafikk samt kjøring med landbruksmaskiner, før veganlegget kan tas i bruk.» «11.4 Idrettsplassen på Myra omdisponeres til LNF-formål i tråd med meklingsprotokollen.» «11.5 Dagens riksveg 4 fra Oppdalslinna til rundkjøringa skal være fjernet (fjerne asfalt, kotejustere til opprinnelig terreng m.m) før veganlegget kan tas i bruk.» «11.6 Krysset Garverivegen/Hadelandsvegen, Garverivegen og ny avkjørselsveg fra veganlegget (rv.4) til vegserviceanlegg, kollektivterminal og pendlerparkering, opparbeides i tråd med planforslaget før veganlegget kan tas i bruk. ««11.7 O_GS1, o_gs8, o_tv1, o_fta2, o_fta3, o_fta10 til o_fta13, o_v4, o_v6, o_v8 opparbeides før veganlegget kan tas i bruk.» «11.8 Gang-/Sykkelveg Roa-Gran grense ferdigstilles før veganlegget kan tas i bruk.» Plankartet: Rettes i henhold til ovennevnte. Side 51 av 223

52 Pendlerparkeringen flyttes mot ny rv.4, og det avsettes kun plass til adkomstveg til SE4 mellom pendlerparkering og ny rv.4. Navning/nummerering av massedeponi må harmonere med planbestemmelsene og planbeskrivelsen. Avkjørsel til Viking/Lunner auto fra nord må utvides til å kunne ta imot kranbil med buss på slep, dvs tilsvarende bredde som på avkjørsel fra ny veg i sør. Adkomstvegen til gjenværende eiendommer øst for ny trase flyttes ned langs veganlegget med kobling inn på dagens gårdsveger. Grønnstruktur, Turveg (TV) flyttes til Landbruks-, natur- og friluftsformål, landbruk. Byggegrense vises med symbol i tegnforklaringen. Planbeskrivelsen: Rettes i henhold til ovennevnte. Alternativ adkomst til gjenværende eiendommer øst for ny trase beskrives/omtales. Konsekvenser og avbøtende tiltak for den enkelte berørte landbrukseiendom beskrives/omtales. VA-nettet inkludert løsninger for fordrøyning av overvann må gjennomgås med Lunner kommune, Eiendom og infrastruktur. Teknisk plan er ikke tilstrekkelig detaljert. ROS-analysen: For forhold hvor analysen har avdekket risiko, etterlyses det en beskrivelse av hvordan tiltakene er fulgt opp/skal følges opp. For tiltaket masseutskifting/massedeponering på landbruksarealer langs Vigga anbefaler analysen at det gjennomføres en undersøkelse for å vurdere konsekvenser for grunnvannsstanden. Denne undersøkelsen, og hvordan forholdet blir fulgt opp, etterlyses. Planområdet drenerer til kalksjøen Jarenvatnet. I henhold til naturmangfoldloven 53, skal konsekvensene for utvalgt naturtype kalksjø kartlegges. Vurdering og konsekvenser i henhold til naturmangfoldloven 53, etterlyses. 5. Konklusjon Det vises til forslag til detaljregulering for riksveg 4 Roa Gran grense datert utarbeidet av Statens vegvesen med høringsfrist 1. september Lunner kommune ber om at arealformålet vegserviceanlegg (BS) flyttes nord for E16-arm/bru til arealet som i planforslaget ligger med sentrumsformål (SE7). Arealet som i planforslaget ligger med arealformål Vegserviceanlegg, gis sentrumsformål. Tilsvarende bes det om at E-16 brua/armen og ruterkrysset på rv.4 med femte arm speilvendes slik at vegserviceanlegget gis direkte adkomst til riksvegnettet. Side 52 av 223

53 I tillegg ber Lunner kommune om følgende rettinger/suppleringer i plandokumentene: Planbestemmelser: 2 Reguleringsformål Grønnstruktur Turveg TV tas ut og gis arealformål LNF, Landbruk da dette primært er høsteveg/traktorveg for landbruket. 3 Bebyggelse og anlegg 3.2 Siste setning i første avsnitt fjernes: «Nybygging eller ombygging som medfører behov for støytiltak etter retningslinje T-1442 fra Miljøverndepartementet tillates ikke» De to siste setningene i andre avsnitt fjernes: «Nybygging eller ombygging inngår i omsøkt bygging. Ved beregning av slike tiltak skal støysituasjonen 20 år etter ferdigstillelse av nytt veganlegg vist i planen legges til grunn». 3.3 Første avsnitt suppleres med: «Med arealformål industri menes småindustri som egner seg i et sentrumsområde så som pottemaker, urmaker, kunstmaling ol.» «Avvisende, lukkede fasader tillates ikke. Ny bebyggelse skal harmonere med øvrig bebyggelse, og ha et enhetlig uttrykk.» «Ved opparbeidelse/etablering av nye offentlige rom/utomhus-arealer skal det vektlegges en tiltalende utforming. Rabatter, benker m.v. skal brukes der dette er naturlig. Det skal benyttes materialer av varig art, slik som stein/betong. Enkelt vedlikehold skal hensyntas.» Andre avsnitt fjernes: «Det tillates ikke etablering av nye boenheter» Tilføy nytt avsnitt: «Parkeringsplasser utomhus med mer enn 30 bilplasser, skal oppdeles med treeller buskrekker.» 3.4 Tilføy nytt avsnitt: «Parkeringsplasser utomhus med mer enn 30 parkeringsplasser, skal oppdeles med tre- eller buskrekker.» 3.6 Andre avsnitt fjernes: «Nybygging eller ombygging som.» 4 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 4.1 Første setning: Tilføy ordet «privat». 4.8 Tilføy: «Parkeringsplasser utomhus med mer enn 30 plasser, skal oppdeles med tre- eller buskrekker.» Side 53 av 223

54 4.9 Tilføy: «Støyretningslinjern T-1442 gjelder også i anleggsperioden, og den mest støyende virksomhet skal plasseres slik at virksomheten er til minst mulig sjenanse for beboelse og uteoppholdsarealer.» 5 Grønnstruktur 5.1 fjernes. Gamle Flatla mølleveg har til alle tider vært en driftsveg i landbruket og ligger innafor LNF-formålet i gjeldende kommuneplan. Dersom denne gis arealformål «Grønnstruktur», endres primærrettighetene knyttet til bruken av vegen seg fra landbruksformål til turformål. Det er alvorlig og må i tilfelle avklares med grunneierne til vegen. Denne traseen gis arealformål LNF, underformål landbruk (5110) og flyttes til Tilføy: «Skjøtsel og tynning skal skje i samråd med kommunens ansvarlige for biologisk mangfold.» 6 Bruk og vern av sjø og vassdrag 6.1 Andre setning: Fjern ordene «og kantsoner» 7 Landbruks-, natur- og friluftsområder 7.1 Siste del av 1. avsnitt fjernes: «eller ombygging med etablering av rom for varig opphold, overnatting eller lignende.» De to siste setningene fjernes: «Nybygging eller ombygging som medfører behov for støytiltak etter retningslinje T-1442 fra Miljøverndepartementet tillates ikke uten at dette inngår i omsøkt bygging. Ved beregning av slike tiltak skal støysituasjonen 20 år etter ferdigstillelse av nytt veganlegg vist i planen legges til grunn.» Tilføy ny 7.3: «Landbruksveg:Benyttes som driftsveg i landbruket og turveg «. 10 Bestemmelsessoner Finner ikke slik sone i kart- og planforskriften. Tror det må være gjennomføringssone 12-6 jf. Bør gis korrekt navn samt henvisning til lovparagraf : Suppleres med: «Deponiområdene skal benyttes for masser fra dette veganlegget, rv4 Roa-Gran grense.» «Alle deponiområdene skal tilbakeføres til jordbruk.» «Tidsfrist for tilbakeføring til jordbruk settes til.» 11 Rekkefølgebestemmelser 11.2 suppleres med følgende tekst: Side 54 av 223

55 «Massedeponiplan og rigg- og marksikringsplan for alle riggområder skal inneholde beskrivelse av tiltak for opparbeidelse, bruk og tilbakeføring til landbruksformål, slik at arealene vil gi akseptable avlingsnivåer etter tilbakeføring til landbruk. For utarbeidelse av slike planer skal det benyttes riktig kompetanse, for eksempel Bioforsk.» Nye rekkefølgebestemmelser tas inn ( 11.6 og 11.7 må justeres noe dersom vegserviceanlegget flyttes): «11.3 Møllevegen, fra Oppdalslinna og ned til avkjøring til tunet på Myre, skal opparbeides slik at den tåler økt belastning av persontrafikk samt kjøring med landbruksmaskiner, før veganlegget kan tas i bruk.» «11.4 Idrettsplassen på Myra omdisponeres til LNF-formål i tråd med meklingsprotokollen.» «11.5 Dagens riksveg 4 fra Oppdalslinna til rundkjøringa skal være fjernet (fjerne asfalt, kotejustere til opprinnelig terreng m.m) før veganlegget kan tas i bruk.» «11.6 Krysset Garverivegen/Hadelandsvegen, Garverivegen og ny avkjørselsveg fra veganlegget (rv.4) til vegserviceanlegg, kollektivterminal og pendlerparkering, opparbeides i tråd med planforslaget før veganlegget kan tas i bruk. ««11.7 O_GS1, o_gs8, o_tv1, o_fta2, o_fta3, o_fta10 til o_fta13, o_v4, o_v6, o_v8 opparbeides før veganlegget kan tas i bruk.» «11.8 Gang-/Sykkelveg Roa-Gran grense ferdigstilles før veganlegget kan tas i bruk.» Plankartet: Rettes i henhold til ovennevnte. Pendlerparkeringen flyttes mot ny rv.4, og det avsettes kun plass til adkomstveg til SE4 mellom pendlerparkering og ny rv.4. Navning/nummerering av massedeponi må harmonere med planbestemmelsene og planbeskrivelsen. Avkjørsel til Viking/Lunner auto fra nord må utvides til å kunne ta imot kranbil med buss på slep, dvs tilsvarende bredde som på avkjørsel fra ny veg i sør. Adkomstvegen til gjenværende eiendommer øst for ny trase flyttes ned langs veganlegget med kobling inn på dagens gårdsveger. Grønnstruktur, Turveg (TV) flyttes til Landbruks-, natur- og friluftsformål, landbruk. Byggegrense vises med symbol i tegnforklaringen. Side 55 av 223

56 Planbeskrivelsen: Rettes i henhold til ovennevnte. Alternativ adkomst til gjenværende eiendommer øst for ny trase beskrives/omtales. Konsekvenser og avbøtende tiltak for den enkelte berørte landbrukseiendom beskrives/omtales. VA-nettet inkludert løsninger for fordrøyning av overvann må gjennomgås med Lunner kommune, Eiendom og infrastruktur. Teknisk plan er ikke tilstrekkelig detaljert. ROS-analysen: For forhold hvor analysen har avdekket risiko, etterlyses det en beskrivelse av hvordan tiltakene er fulgt opp/skal følges opp. For tiltaket masseutskifting/massedeponering på landbruksarealer langs Vigga anbefaler analysen at det gjennomføres en undersøkelse for å vurdere konsekvenser for grunnvannsstanden. Denne undersøkelsen, og hvordan forholdet blir fulgt opp, etterlyses. Planområdet drenerer til kalksjøen Jarenvatnet. I henhold til naturmangfoldloven 53, skal konsekvensene for utvalgt naturtype kalksjø kartlegges. Vurdering og konsekvenser i henhold til naturmangfoldloven 53, etterlyses. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Planbeskrivelse Plankart og bestemmelser Teknisk plan Øvrige dokument: 12/7662 Ny trasé for rv.4. Avsender:Avisa Hadeland 13/288 Oversending av innspill til reguleringsplan Avsender:Statens for ny rv4, parsell Roa-Gran grense. Vegvesen 13/6086 R-4 Roa - Gran, InnspillKopi av e-post til Avsender:Avisa Hadeland Statens Vegvesen. 13/224 Planprogrammet for ny trase for riksvei 4 gjennom Lunner kommune. Avsender:Statoil Fuel & Retail 13/4780 Oversendelse av program for Idésamling Avsender:Rambøll AS rv. 4 Roa-Gran. 13/8874 Foreløpig rapport. Rv.4 Roa - Gran gr.. Avsender:Statens Vegvesen 13/274 Tilbakemelding på innspill om lokalisering Avsender:Statoil Fuel & av ny bensinstasjon. Retail 13/9955 Møtereferat fra regionalt planforum rv4 Roa - Gran grense, Lunner og Gran kommuner. Avsender:Oppland fylkeskommune Side 56 av 223

57 13/10079 Reguleringsplan for rv 4 Roa - Gran grense, Lunner kommune - Oversendelse av budsjett for kulturminn. 13/6208 Uttalelse til varsel om oppstart av reguleringsplan for Rv. 4 Roa-Gran grense. 13/3946 Rv.4 Roa - Gran grense - Varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid og invitasjon til åpent møte. Avsender:Oppland fylkeskommune Avsender:Avisa Hadeland Avsender:Statens Vegvesen 14/2548 Oppsummering av dagens befaring. Avsender:Rambøll Norge AS 14/7239 Reguleringsplan for rv 4 Gran grense - Jaren. Avsender:Oppland fylkeskommune 14/7289 Årsmøteuttalselse ang Rv4. Avsender:Roa næring og velforening v/knut Skollerud 13/14471 Referat fra samhandlingsmøtet Avsender:Tor Christensen mellom LK og SVV. 13/14533 Innspill i forbindelse med gang og sykkelvei/fortau. Avsender:Karin Gudbrandsen 13/11396 Spørsmål angående RV 4 riving av boliger. Avsender:Kjersti Therese Gran Ski 13/13392 Ønske om møte ang. detaljer Rv4 Roa - Gran og stegning av Brennbekkvegen.. Avsender:Torun Marie Høien 14/5101 Gravemelding Roa - Gran. Avsender:Hadeland 14/5505 Varsel om krav om innløsning av 58/78. Avsender:Ellen Egge 14/5954 Rv4 Roa - Gran - Supplerende grunnboring Avsender:Statens for reguleringsplan, varsel til grunneiere. Vegvesen 14/5996 Supplerende grunnboring for reguleringsplan for rv4, parsell Roa-Gran grensekopi av varsel til grunneiere. Avsender:Statens Vegvesen 13/11741 Rapport. Forprosjekt med oppsummering fra kreativ fase.. Avsender:Haug Ole Kristian 14/3776 Oppdatert grunneierliste etter åpent Avsender:Emil Rehnstrøm møte. 14/6777 Møtereferat. Avsender:Rambøll 14/4456 Referat fra prosjektmøte 7. mars Avsender:Rambøll 13/17454 Landbrukskontorets uttalelse til forprosjekt-silingsrapport. Avsender:Landbrukskontor et for Hadeland 13/12549 Reguleringsplan for rv 4 Roa - Gran grense, Lunner og Gran kommuner - Vedrørende arkeologiske registreringer i form av mvedrørende arkeologiske registreringer i form av maskinell søkesjakting. Avsender:Oppland fylkeskommune 13/14433 Endelig forprosjektrapport Roa-Gran grense. Avsender:Rambøll Side 57 av 223

58 13/14538 Gamle vegfar på Volla og ny adkomstveg til Brennbekkvegen m.m. ramboll.no 14/10197 Planbestemmelser. Avsender:Tor Christensen 14/10199 Plankart Volla. Avsender:Tor Christensen 14/10200 Plankart Holmen. Avsender:Tor Christensen 13/14327 Stegning av Brennbekkvegen.. Avsender:Torun Marie Høien 14/3750 Adresseliste. Avsender: 14/2558 Referat fra åpen kontordag.. Avsender:Rambøll Norge AS 14/9404 Invitasjon til orienteringsmøte Kopi av brev til grunneiere. Avsender:Statens Vegvesen 14/2567 Møte med Lunner Fotballklubb. Avsender:Harald Tyrdal 14/3978 Utkast reg,plankart. Avsender:Rambøll 14/4017 Tilbakemelding på planskisser datert Avsender:Statens Vegvesen 14/10198 Plankart Sand. Avsender:Tor Christensen 14/2547 Eiendom 59/1 - Frøysli / Anders Oppen. Avsender:Statens vegvesen 14/11797 Revidert forslag til plankart. Avsender:Rambøll Norge AS 14/13095 SOSI-filer - planforslag til offentlig ettersyn. Avsender:Haug Ole Kristian 14/13151 Tilbakemelding på plandokumenter. Avsender:tor.christensen@ structor.no 14/12078 Bensinstasjon i tre. Avsender:Hadeland 14/12082 Utalelse til planutkast fra landbrukskontoret. Avsender:Gudbrand Johannessen 14/12083 Naturmangfoldrapport.. Avsender:Tor Christensen 14/11798 Øvrig prosjektmateriale. Avsender:Rambøll Norge AS 14/13112 Forslag til reguleringsplan - Offentlig Avsender:Statens ettersyn - Statens vegvesen. 14/13114 Forslag til reguleringsplan - Offentlig ettersyn - Statens vegvesen. Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Statens Vegvesen, Postboks LILLEHAMMER Statoil Fuel & Retail Norge AS, Pb 1176 Sentrum 0107 OSLO Oppland fylkeskommune, Hadeland Energi, Hadeland Energi, Egil Hermansen, Thorstein Treholts veg BRANDBU Håvard Krågsrud, Råstadbakka LUNNER Nygaard Eiendomsutvikling AS, Oppenvegen LUNNER Roa Eiendom AS, Postboks HØNEFOSS Leif Arne Halvorsen, Oppdalslinna ROA Vegvesen Avsender:Statens Vegvesen Side 58 av 223

59 Lars Kirkeby Berg, Oppdalslinna ROA Torres Paolan Gatica, Hadelandsvegen LUNNER Berge Kjell, Garverivegen ROA Berge Kristin Schwabo N, Garverivegen ROA Gatica Torres Paola N, Hadelandsvegen LUNNER Reiten Erling, Oppdalslinna ROA Reiten Ingeborg H Lie, Oppdalslinna ROA Roa Eiendom As, Postboks HØNEFOSS Ruud Anders, Lunnerlinna LUNNER Senn Helene Fondevik, Flågenvegen LUNNER Skjennum Jan, Myrstugrenda LUNNER Sløtte Elin, Bjørgevegen LUNNER Sløtte Hanne Kristin, Postboks LUNNER Sløtte Helge, UKJENT Sløtte Julie, UKJENT Nicoleta Costea, Hadelandsvegen LUNNER Solbakken Henning Hole, Lunnerlinna 8 C 2730 LUNNER Solbrekken Ingeborg, Saltsyregutua LUNNER Acanthus Utvikling AS, Postboks LUNNER Sollien Karin, Hadelandsvegen LUNNER Sollien Ole Petter, Hadelandsvegen LUNNER Soltvedt Sidsel, Oppdalslinna ROA Stall Sandberg As, Egge Gård 3514 HØNEFOSS Statoil Fuel & Retail Norg, Postboks 1176 Sentrum 107 OSLO Stensgård Ingrid, Garverivegen ROA Storløkken Roy Kenneth, Lunnerlinna 8 D 2730 LUNNER Storvoll Karin Helga M, Løken Leikvinvegen ROA Strømsnes Rolf Magne, Rute 01 Garverivegen ROA Sundby Ronny, Garverivegen ROA Sværen Bjørg Kirsten K, Råstadbakka LUNNER Sværen Kjell, Råstadbakka LUNNER Sørvang Sigmund Villy, Lunnerlinna LUNNER Thomassen Steinar, Nordre Oppdalslinna 2740 ROA Thoresen Gunder Olav, Gamle Møllevegen LUNNER Thoresen Irene, Gamle Møllevegen LUNNER Tran Chau Diem Thi, Kalbakkfaret OSLO Trehjørningen Kaare Edvin, Råstadbakka LUNNER Vaag Helge, 6690 AURE Vestengen Arne Reidar, Myrstugrenda LUNNER Viken Energinett As, UKJENT Hanne Margrethe Berglind, Thorstein Treholts veg BRANDBU Øvrevold Monica, Lunnerlinna 8 B 2730 LUNNER Andersen Frank, Hadelandsvegen LUNNER Andersen Øystein, Hadelandsvegen LUNNER Andersen Lars Persson, Randsfjordlinna LUNNER Skollerud Randi, Randsfjordlinna LUNNER Side 59 av 223

60 Stig Andersen, garverivegen ROA Mariann S Østad Andersen, Garverivegen ROA Andreassen Kai Robert, Myrstugrenda LUNNER Ruud Lill Borghild, Myrstugrenda LUNNER Ole Bache-Wiig, Brennbekkvegen LUNNER Bentestuen Leif Håkon, Skåvegen BRANDBU Berg Rune Asbjørn, Krageli Flågenvegen LUNNER Munoz Marcello Correra, Hadelandsvegen LUNNER Døhlen Halvor Gunnar, Hagareksla LUNNER Egge Ellen, Leikvinvegen ROA Ekelund Marit Johanne, Myrstugrenda LUNNER Engli Karl Anders, Durudveien 14 E 1344 HASLUM Åse Toril Holten, Råstadbakka LUNNER Fagerli Børre, Råstadbakka LUNNER Fagerli Lillian Kaasa, Råstadbakka LUNNER Felleskjøpet Agri Sa, Postboks 469 Sentrum 105 OSLO Fikerud Alexander Sløtte, Postboks LUNNER Flatla Hans Erik, Randsfjordlinna LUNNER Flatla Peder, Korsrudlinna LUNNER Fossum John Arne, Flågenvegen LUNNER Gagnum Arne Magnus, Råstadbakka LUNNER Hadeland Invest As, Lunnerlinna LUNNER Haga Petter Erik, Hagagutua LUNNER Lunner Kommune, Sandsvegen ROA Hagen Birger, Brennbekkvegen LUNNER Hagen Petter, Råstadbakka LUNNER Hagen Torbjørn, Lunnerlinna 15 A 2730 LUNNER Haglund Ivar, Hadelandsvegen LUNNER Halvorsen Leif Arne H, Oppdalslinna ROA Hammer Sigrid Helene, Råstadbakka LUNNER Hansen Grethe Kjerstin, Lunnerlinna LUNNER Heggen Gunnar, Hadelandsvegen LUNNER Heggen Odd Magne, Gamle Møllevegen LUNNER Heier Tor Christian, Leikvinvegen ROA Heier Tom Ivar, Haakenstadlinna ROA Helgeland Johan, Bjørgevegen LUNNER Hernæs Helene, Åslandveien HÆRLAND Hernæs Anita, Sand Gård Garverivegen ROA Hoelstad Grete Haakenstad, Midtvangvegen VANG PÅ HEDMARK Holm Liv, Munkerudvegen ROA Holmen Svein, Hadelandsvegen LUNNER Holmen Tone Grina, Hadelandsvegen LUNNER Hvattum Geir Olav, Korsrudlinna LUNNER Hvinden Tore, Brennbekkvegen LUNNER Høien Torun Marie, Bleikerfaret ASKER Jensen Torsten Helmen, Hadelandsvegen LUNNER Side 60 av 223

61 Jenssen Laila Nordbø, Råstadbakka LUNNER Jenssen Petter Deinboll, Råstadbakka LUNNER Johannessen Lars, Hadelandsvegen LUNNER Johannessen Stein, Råstadbakka LUNNER Johansen Svein Arne, Brenna Brennbekkvegen LUNNER Johansen Øivind, Konvallvegen GRUA Kildal Birger, Haugsgutua LUNNER Kildal Liv Bente, Haugsgutua LUNNER Kraggerud Bjørg, Sagaveien ÅS Kraggerud Jon Erik, Råstadbakka LUNNER Kraggerud Kirsten, Brennbekkvegen LUNNER Lunner Kommune, Sandsvegen ROA Kraggerud Kirsten, Brennbekkvegen LUNNER Kraggerud Lars Gudbrand, Flågenvegen LUNNER Kraggerud Svein, Flågenvegen LUNNER Kristiansen Morten, Råstadbakka LUNNER Krågsrud Torbjørn, Råstadbakka LUNNER Krågsrud Tove K Henriksen, Råstadbakka LUNNER Krågsrud Trond Henriksen, Råstadbakka LUNNER Gry Merethe Sollihagen, Flågenvegen LUNNER Lie Arne Kristian, Lunnerlinna LUNNER Lindheim Jan Olav, Garverivegen ROA Linnerud Bjørn Morten, Hadelandsvegen LUNNER Linnerud Kristine, Hadelandsvegen LUNNER Liæker Johan, Lunnerlinna 12 A 2730 LUNNER Lunner Almenning, Hadelandsveien HARESTUA Lunner Fotballklubb, Postboks LUNNER Lunner Kommune, Sandsvegen ROA Lysenstøen Trond, Gamle Møllevegen LUNNER Løken Hans, Husergutua LUNNER Løvsett Edvin, død Løvsett Mary, Kalvsjøhagen LUNNER Melaas Helge Andre, Løken Gård Leikvinvegen ROA Molden Halvor, Korsrudlinna LUNNER Nordby Kjell, Flågenvegen LUNNER Nordmarken Gerd Ingeborg, Gamle Møllevegen LUNNER Oppen Anders, Oppdalslinna ROA Oppen Halvor, Korsrudlinna LUNNER Raassum Signe, Møllebakken EIKSMARKA Raastad Geir Terje, Flågenvegen LUNNER Raastad Geir Thomas, Flågenvegen LUNNER Raastad Jon Erik, Raastadvegen LUNNER Raastad Kolbjørn Leonard, Flågenvegen LUNNER Raastad Per Jakob, Råstadbakka LUNNER Raja Arshad Mehmood, Lunnerlinna LUNNER Raja Ann Tove Johansen, Lunnerlinna LUNNER Side 61 av 223

62 Rehnstrøm Johan Emil, Hadelandsvegen LUNNER Fylkesmannen i Oppland, Gisle Sløtte, Hadelandsvegen LUNNER Hanne Kristin Sløtte, Postboks LUNNER Monica Øvrevoll, Lunnerlinna 8B 2730 LUNNER Saleh Salehnejad, Lunnerlinna 8A 2730 LUNNER Sahar Naghshi, Lunnerlinna 8A 2730 LUNNER Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 62 av 223

63 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/ Ark.: Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 86/14 Kommunestyret /14 Formannskapet Saksbehandler: Arild Sandvik, rektor SAKSFRAMLEGG - ORIENTERING KLEMMAPARKEN Formannskapets innstilling: Orienteringen tas til etterretning, og P208 Klemmaparken gjennomfører anbudskonkurranse basert på omfanget beskrevet i alternativ D med en kostnadsramme på 130,8 mill NOK. Behandling og avstemming i Formannskapet: Repr. Ulf Rogneby (V) fremmet følgende vedtaksforslag: «Orienteringen tas til etterretning, og P208 Klemmaparken gjennomfører anbudskonkurranse basert på omfanget beskrevet i alternativ B, men med bærende konstruksjon i tre, med en kostnadsramme på 119,4 mill NOK.» Ved rådmannens innstilling satt opp mot Ulf Rognebys vedtaksforslag ble rådmannens innstilling vedtatt som Formannskapets innstilling til Kommunestyret med 4 stemmer mot 2 stemmer avgitt for Ulf Rognebys vedtaksforslag. Rådmannens innstilling: Orienteringen tas til etterretning, og P208 Klemmaparken gjennomfører anbudskonkurranse basert på omfanget beskrevet i alternativ D med en kostnadsramme på 130,8 mill NOK. Side 63 av 223

64 Sammendrag: I sak 49/13 fikk P208 Klemmaparken et P3-vedtak med en tilhørende budsjettramme pålydende 111,9 mill.kr. Etter gjennomføring av forprosjektet med bred involvering av brukere og andre interessenter foreligger det er tegningsunderlag, hvor prosjektet er estimert med en totalkostnad på 189 mill.kr inkl mva. Skissene og løsningene etter gjennomføringen av forprosjektet må sees på som den optimale og mest ønskelige løsningen for alle aktører og brukere av det aktuelle bygget. Prosjektet har underveis hatt fokus på å følge rammene som følger av vedtaket 49/13, og holde ambisjoner, forventinger og ønsker på et realistisk nivå. Samtidig har det vært mange gode grunner og argumenter for å tegne ut løsningen, slik den foreligger etter forprosjektet. Prosjektgruppen er i utgangspunktet enige om at dette representerer den optimale løsningen. De vedtatte rammene for prosjektet er ikke tilstrekkelige for et slikt ambisjonsnivå. Prosjektgruppen har derfor funnet det nødvendig å jobbe gjennom skisser og løsninger for å sikre tilfredsstillende løsninger innenfor det som kan tenkes være akseptabelt kostnadsnivå. Alternativene som er vurdert baserer seg på at alle områder av bygget må reduseres, slik at det totale arealet blir redusert. Dog legges det til rette for at det i anbudsgrunnlaget utarbeides opsjoner for utførelse av de arealer som er kuttet, hvis markedet angir en pris hvor dette er innenfor kostnadsrammen. Prosjektgruppen anbefaler at alternativ D legges til grunn for anbudsutsendelse og at det legges inn opsjon for utvidelse av turnhall og bordtennishall samt utvidelse av barnehage. Hvis opsjonsprisene som tilbys er innenfor budsjettet, utløses opsjonene i kontrakten. Dette vil i såfall legges frem i et eget P4-vedtak. Saksutredning: FAKTA: Vedtak 49/13 (P3) for P208 Klemmaparken angir følgende ramme og omfang: kostnadsramme på 111,9 MNOK for idrettshall, barnehage med 7 avdelinger, turnhall, bordtennishall med mulighet for flerbruk. Medvirkning og brukerinvolvering Det har i skisseprosjektet og forprosjektet vært en bred brukermedvirkning. I tillegg er det vært avholdt møter med andre interessenter og mulige brukere. Fra primærbrukergrupper har det har vært avholdt flere møter med representanter for barnehage, representanter fra Harestua skole, og Harestua idrettslag. Side 64 av 223

65 Det har vært avholdt informasjonsmøter på Harestua skole, hvor naboer har vært invitert, Lunner Almenning og andre. Det har vært avholdt møte med Eldrerådet. I tillegg er det avholdt møte med Regionrådet for Hadeland. Eksterne rådgivere Eksterne rådgivere som har vært benyttet er basert på rammeavtaler som Lunner kommune har, og i hovedsak er dette som følger: Prosjektledelse: Arkitektur: Rådgivende ingeniør bygg: Rådgivende ingeniør brann: Rådgivende ingeniør geoteknikk: Rådgivende ingeniør elektro: Rådgivende ingeniør VVS: Rådgivende ingeniør akustikk: Landskapsarkitekt: HR Prosjekt AS SG Arkitektur AS DBC AS Roar Jørgensen AS Reinertsen AS Malnes og Endresen AS Unionconsult AS Reinertsen AS Landskapsarkitekt Arvid Moger AS Alternativer og Omfang Etter gjennomføring av forprosjektet foreligger det er tegningsunderlag tilsier en totalkostnad for forprosjektet på 189 mill.kr inkl mva. Skissene og løsningene etter gjennomføringen av forprosjektet må sees på den optimale og mest ønskelige løsningen for alle aktører og brukere av det aktuelle bygget. Prosjektet har underveis hatt fokus på å følge rammene som følger av vedtaket 49/13, og holde ambisjoner, forventinger og ønsker på et realistisk nivå. Samtidig har det vært mange gode grunner og argumenter for å tegne ut løsningen, slik den foreligger etter forprosjektet. Prosjektgruppen er i utgangspunktet enige om at dette representerer den optimale løsningen. Rammene for prosjektet vil ikke være tilstrekkelige for et slikt ambisjonsnivå. Det har derfor vært nødvendig å jobbe gjennom skisser og løsninger for å sikre tilfredsstillende løsninger innenfor det som kan tenkes være akseptabelt kostnadsnivå. Side 65 av 223

66 Med dette utgangspunktet har prosjektgruppen utredet mulige alternative løsninger for kostnadsbesparelser og at prosjektet reduseres i henhold til vedtak 49/13. I denne fasen har det vært fokus på å beholde hovedprinsippene for prosjektet, slik dette er utarbeidet sammen med brukergrupper som skole, barnehage og Harestua idrettslag. I dette arbeidet har det vært som mål å beholde konseptet fra skisseprosjektet og forprosjektet, slik at bygget fortsatt er tilpasset detaljreguleringsplanen som er under behandling samt at dette er gjenkjennelig for brukergruppene. I tillegg har det vært søkt å beholde synergieffektene mellom barnehage og idrettshaller med hensyn til bruk og krav til lek og oppholdsarealer. I denne forbindelse har det vært sett på flere alternative løsninger for kostnadsreduksjon. Den største kostnadsreduserende faktoren er å redusere prosjektets arealer. Det har ikke vært avholdt møter med brukergruppene i denne fasen, siden behov og ønsker er avdekket i tidligere faser og er godt kjent for prosjektgruppen. Brukergruppene har vært kjent med prosessen og har fått løpende informasjon om revisjonsprosessen som har pågått. VURDERING/DRØFTING: 1. Forhold til gjeldende handlingsplan og annet planverk - reguleringsplan Gjeldende områderegulering for Harestua sentrum planident 2012/0001. Området for prosjektet er under detaljregulering, se sak PS 41/14 2. Alternativer I forbindelse med arbeidet med kostnadsreduksjon er det benyttet m2-priser fra forprosjektet. Disse m2-prisene er i relativt godt samsvar med m2-priser som er lagt til grunn for mulighetsstudiet og kommunestyrevedtaket. Det er i all hovedsak arealer som er tilkommet i skisseprosjektet fra kommunestyrevedtaket og frem til forprosjektet som utgjør de største kostnadsdriverne i kalkylen til forprosjektet. I alle alternativene er idrettshall beholdt med aktivitetsflate på 25x45m da hallen medfører et betydelig tilskudd med spillemidler på 10,0 mill. kroner jmf brev av fra Kulturdepartementet. Det har vært arbeidet med følgende alternativer for kostnadsbesparelser: Alternativ A arealene er redusert der det er tilkommet arealer gjennom brukermøter og møter internt slik at arealene er mer i henhold til kommunestyrevedtak og mandat. Idrettshaller og barnehager er i henhold til vedtak. Alternativ B arealer i hht vedtak, men redusert barnehage til 5 avdelinger, turnhallen er fjernet og redusert areal i bordtennishall for ytterligere kostnadsreduksjon i forhold til alternativ A, i tillegg foreslås det bæreskonstruksjoner utført i stålkonstruksjoner og heve bygget med 0,5meter. Side 66 av 223

67 Alternativ C redusert arealer i henhold til vedtak, redusert barnehage til 5 avdelinger og bortfall av bordtennishall og turnhall slik at kostnadsbilde er i henhold til kommunestyrevedtaket. Alternativ D redusert barnehage til 5 avdelinger, turnhall i henhold til P3-vedtak, bordtennishall redusert areal til 12x24m, i tillegg foreslås det bæreskonstruksjoner utført i stålkonstruksjoner og heve bygget med 0,5meter. Nærmere om de ulike alternativene jf. også vedlagte tegninger: Alternativ A Alternativ A er samme prosjekt som skisseprosjekt og forprosjekt, men arealer som ikke er med i vedtak eller mandat er fjernet. Størrelse foaje er redusert Publikumsarealer er fjernet Hall foran bordtennishall med møterom er fjernet Sosialt rom er fjernet Dog er det med noe mer arealer i forhold til tekniske rom, korridorer, sjakter, heiser, trapper etc for å kunne realisere prosjektet i henhold til gjeldende lover og forskrifter, samt for å ivareta reguleringsbestemmelser. Barnehagen er redusert i areal fra forprosjektet og tilpasset areal i vedtaket. Omfang utomhuskostnader er redusert med 5,2 mill fra forprosjektet uten at dette er begrunnet. Disse grepene medfører at alternativ A får en kostnadskalkyle på ,- inkl mva. Se vedlagte tegninger A plan fra SG arkitektur AS. Alternativ B Dette alternativet bygger på alternativ A, hvor det er sett på ytterligere muligheter for kostnadsreduksjoner, men likevel beholde hovedgrepene i konseptet. Barnehage redusert til 5 avdelinger, men administrasjonsdelen er tilpasset for en senere utvidelse til 7 avdelinger. Eventuelt kan de to siste avdelingene legges inn som opsjoner i anbudsunderlag til entreprenørene. Bordtennishall er redusert i areal. Den er redusert fra 12x36m til 12x24m Turnhall inklusive utstyr er fjernet I tillegg er det gjort en konkret vurdering på å benytte stålkonstruksjoner istedenfor trekonstruksjoner samt å heve bygget med 0,5 meter. I henhold til vedlagte kostnadskalkyle fra SG Arkitektur ligger prosjektkostnaden på ,- inkl mva. Se vedlagte tegninger B plan fra SG arkitektur AS. Alternativ C Som alternativ A, men her er bordtennishall og turnhall tatt ut i sin helhet. Da sitter vi igjen med en 5-avdelingers barnehage og idrettshall. Idrettshall har da nødvendige støttefunksjoner for spillemidler. Kostnaden for dette alternativet er kalkulert til ,- inkl mva Side 67 av 223

68 Se vedlagte tegninger C plan fra SG arkitektur AS. Alternativ D Alternativ D er samme tegninger som alternativ B, men med følgende arealer og kvaliteter inne: Barnehagen er medtatt med 5 avdelinger Redusert areal bordtennishall 12x24m Turnhall i henhold til vedtak Det er lagt inn bærekonstruksjoner utført i stål og bygget hevet med 0,5 meter. Dette kan medføre omregulering av detaljregulering. Dette alternativet er kostnadsberegnet til ,- inkl mva Se vedlagte tegninger D planfra SG arkitektur AS. Som en presisering av alternativ B) og D) er det innhentet kostnadsoverslag fra norske leverandører på trekonstruksjoner og stålkonstruksjoner for bæring av tak i haller. Det fremkommer i kostnadsoverslagene at ved å benytte stålkonstruksjoner kontra trekonstruksjoner så kan det utgjøre en besparelse på 5 MNOK. Hvis man legger til grunn at turnhall tas ut av prosjektet så utgjør besparelsen kun 3 MNOK. Dette er basert på forespørsel sommeren 2014 og kan varierer i forhold til markedspris på stål og annet. I dette alternativet er det da medtatt besparelse på 3 MNOK. Side 68 av 223

69 Finansiering Prosjektet er basert på finansiering gjennom låneopptak og tilskudd gjennom spillemidler fra Kulturdepartementet som for P3-vedtak. De forskjellige alternativene gjør at tilskuddsbildet forandrer seg noe. Basert på veileder fra Kulturdepartementet og foreløpig tilbakemelding mottatt fra departementet ser finansieringsbildet slik ut på tilskudd spillemidler: Alternativ Prosjektet slik det ligger i forprosjekt. Alternativ A med redusert turnhall, bordtennishall, frafall av aktivitetssal, frafall av sosialt rom (likt vedtak) Alternativ B med redusert turnhall, bordtennishall, frafall av aktivitetssal, frafall av sosialt rom Alternativ C med fjerning av turnhall og bordtennishall. Da gjenstår ren idrettshall, men støttefunksjoner Alternativ D Tilskudd 17,8 mill 14,2 mill 10,0 mill 10,0 mill 10,0 mill Det er muligheter for at det kan oppnås noe mer tilskudd enn oppgitt i tabellen for alternativ A og B, men dette er etter særskilt vurdering av departementet og kan ikke legges til grunn her. Ut over dette er det forutsatt som i saksfremlegget til sak 49/13 at momsrefusjon er en del av «finansieringen». Dette medfører at bygget ikke kan leies ut mot vederlag (som hovedregel). Det arbeides fortsatt på muligheter for bidrag fra ENOVA. Foreløpig overslag på dette gjør at konsulentarbeid for utarbeidelse av søknad med dokumentasjon koster like mye som tilskudd som kan oppnås. I tillegg er det gjort fremstøt mot andre intresseorganisasjoner som Fremtidens bygder etc, men her er det ikke midler som kan utgjøre noen signifikant betydning for prosjektet. Prosjektgruppen har søkt Kreftforeningen om midler til aktivitetsløype i henhold P3-vedtaket. Søknaden nådde ikke opp, men det vil bli søkt om midler neste år. 3. Økonomiske forhold og gjennomføring av anbudskonkurranse Prosjektgruppen anbefaler at det vedtas å gå videre med alternativ D med en kostnadsramme på 130,8 mill NOK. Dette alternativet er det som ligger vedtak 49/13 nærmest, men med de tilpasninger som er gjort for å komme noe ned i kostnad. Alternativet kan medføre Side 69 av 223

70 behov for omregulering eller søknad om dispensasjon fra reguleringsplanen siden noen av tiltakene her ikke er forenelige med reguleringsplan. Dette går blant annet hvor bygget legges i terrenget og bruk av tre i bærende konstruksjoner. Prosjektet er tidligere vedtatt gjennomført som totalentreprise og prosjektgruppen vil derfor videre legge til opsjoner som kan reguleres etter at tilbud er mottatt, slik at dette kan tilpasses den økonomiske rammen som vil bli liggende til grunn. Dette vil bli lagt frem for kommunestyret i et P4-vedtak. Alternative løsningsforslag Se alternative løsninger jfr. pkt 2 Konklusjon med begrunnelse Alternativ D legges til grunn for utarbeidelse av konkurransegrunnlag for Klemmaparken. Alternativet inneholder i hovedsak elementer i henholdt til vedtak 49/13, men barnehage er redusert til 5 avdelinger og bordtennishall er redusert til 12x24m. I tillegg er det lagt til grunn stålkonstruksjoner for bæring i haller og at bygget heves i terrenget. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Alternativ A planskisse plan 1 og 2 Alternativ B - planskisse plan 1 og 2 Alternativ C - planskisse plan 1 og 2 Alternativ D - planskisse plan 1 og 2 Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 70 av 223

71 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 13/ Ark.: H31 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 87/14 Kommunestyret /14 Formannskapet Saksbehandler: Rønnaug Egge Braastad, Fungerende tjenesteleder ORIENTERING I SAK OM NYTT HELSE- OG OMSORGSSENTER Formannskapets innstilling: Orienteringen tas til etterretning. Fremdriftsplanen som fremkommer i saksfremlegget vedtas. Kommunestyrets vedtak om lokalisering av LMS og helsehus skal i det videre arbeidet forstås som «i Gran sentrum». Behandling og avstemming i Formannskapet: Ordfører Harald Tyrdal (Ap) fremmet følgende tilleggsforslag: «Fremdriftsplanen som fremkommer i saksfremlegget vedtas.» «Kommunestyrets vedtak om lokalisering av LMS og helsehus skal i det videre arbeidet forstås som «i Gran sentrum»» Tilleggsforslaget ble enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: Orienteringen tas til etterretning. Side 71 av 223

72 Sammendrag: Det vil her bli orientert om status i saken lokalisering av nytt helse og omsorgssenter i Lunner. Etter siste behandling i kommunestyret ble Frøystad vedtatt som et fjerde lokaliseringsalternativ. Denne saken presenterer kort de 4 alternativene, slik de foreligger med sine fordeler og ulemper. I tillegg vil det bli beskrevet hva som er aktuelt i forhold til å fortsette dagens drift uten endringer. En fullsteding rapport for alternativene vil bli fremlagt i forbindelse med kommende folkemøte, og i egen sak som er planlagt komme til vedtak i kommunestyre medio oktober. Lokalisering av nytt LHOS med tilhørende dimensjonering avhenger av en rekke forhold, slik som etablering av helsehus på Gran, nytt sykehjem på Gran, forventet omfang og tidspunkt for eldrebølgen og endringer i kommunestruktur for øvrig. Dersom avhengigheter til prosessene i Gran sees som kritiske for fremdrift, organisering og dimensjonering foreslåes det at utredes en felles plan for hvordan fremtidens pleie- og omsorgstjenestene skal leveres og ytes. Dette vil være nødvendig og kritisk for å sikre nødvendig fremdrift og skalering i de respektive vedtak i begge kommuner. Uavhengig av dette trenger Lunner (også eventuelt som del av ny kommune) nytt sykehjem og omsorgsboliger. For å kunne yte dagens tjenester inn i fremtiden og tilpasse driften i forhold til både faglige og økonomiske hensyn er fremdrift i prosjektet kritisk viktig. For lokalisering av nytt helse- og omsorgssenter er følgende alternativer utredet: 0- Videreføre dagens drift ved Kalvsjø, med økonomiske og faglige konsekvenser. 1- Nytt sykehjem på Kalvsjø med omsorgsboliger i det gamle bygget 2- Sykehjem med omsorgsboliger på Rosov + omsorgsboliger på Harestua 3- Sykehjem med omsorgsboliger på Harestua + omsorgsboliger nord i bygda 4- Sykehjem med omsorgsboliger på Frøystad + omsorgsboliger på Harestua Nedenfor er de ulike alternativene kortfattet redegjort for. Fullstendig presentasjon av alternativer presenteres på folkemøtet og i vedtakssaken som fremmes. 0- Alternativet: Omsorgssenteret består av en hoveddel fra 1978, samt et tilbygg fra Det totale arealet er på om lag 5300m 2. LOS har i dag varierende bygningsmessig standard og har til dels store avvik i forhold dagens standard og tekniske forskrifter. De tekniske anleggene er også av meget Side 72 av 223

73 varierende standard, her påpekes spesielt luftbehandlingsanleggene som hovedsakelig er fra 1977 og har store avvik fra akseptabel standard. Hvis man går ut fra videre drift på Kalvsjø innenfor de eksisterende bygningsmessige rammer, må det påregnes umiddelbare utbedringer av ventilasjonsanlegg, sykesignalanlegg, dørautomatikk og deler av sterk-/ svakstrøms anlegg samt automatikkanlegg. Ovennevnte arbeider vil medføre tildels betydelige bygningsmessige inngrep (spesielt i himlinger) og betydelige bygningsmessige hjelpearbeider (hulltaking og branntetting). Alt i alt er umiddelbare utbedringer estimert til om lag kr 30 mill. Det vil også være store driftsmessige utfordringer knyttet til utbedringene og trolig vil man måtte flytte en og en avdeling over i provisorium i rehabiliteringsperioden. Antatt at tidsperiode for nødvendig rehabilitering er mnd. Hovedutfordringene i forhold til å bruke dette bygget videre som sykehjem er slik vi ser det utformingen av bygningskroppen. Boenheter og bad i sykehjem krever med dagens arbeidsmetoder innen pleie og omsorg større og mer hensiktsmessige arealer. De tekniske anleggene er også av varierende kvalitet, og etasjehøyden gjør oppgradering til dagens standard utfordrende. Det er forutsatt at kommunen ønsker å tilby sine innbyggere og ansatte et tilbud etter dagens standard, henholdsvis for pleie og arbeidsmiljø. For alle alternativer antar vi at bygget vil trenge gjennomgående endring og rehabilitering som gjør at prosjektet vil komme inn under reglene for hovedombygging. Dermed vil de tekniske kravene i Teknisk forskrift (TEK10) komme til anvendelse. Kostnadene for de nødvendige arbeidene som kreves for å få bygget opp til dagens standard antas å ligge på rundt 80 % av kostnaden for et tilsvarende nybygg, regnet per kvadratmeter. Andre konsekvenser: Det gis ingen statlige tilskudd til videre drift i det eksisterende bygget, med mindre det vedtas en hovedombygging. En hovedombygging vil imidlertid redusere dagens sykehjem til 34 plasser etter husbankens krav. Ved utsettelse av nytt bygg nå vil en risikere å miste betydelige statlige tilskudd. (Omlag 160 MNOK som tilsvarer ca halvparten av byggekostnadene pr august 2014) Uansett vil det eksisterende bygget ha en tidsbegrenset levetid. Maksimalt vil en kunne drive ytterligere 10 år uten omfattende bygningsmessige tiltak. Det harmonerer dårlig med at eldrebølgen i Lunner antas å komme om ca 10 år. På det tidspunktet bør og må kommunen ha lagt til rette for en drift som innebærer å kunne gi flere langtidsopphold i egen bolig i tilknytning til institusjon. En økonomisk bærekraftig pleie- og omsorgstjeneste i Lunner vil være avhengig av at vi legger til rette for å se tjenester på tvers av sektorer. Som eksempel kan nevnes : legesenter i umiddelbar nærhet eller i tilknytning til omsorgssenteret, lokaler for fysioterapeuter, voksenopplæring, tilrettelagte tjenester, kultur m.m. Vi må også legge til rette for at frivillige og pårørende på en mer hensiktsmessig måte kan bidra med sitt gjennom teknologi, universell utforming av boliger og omgivelser og nye arbeidsmetoder. Dette betyr at det er behov for arealeffektive bygg og samdrift mellom tjenestene, og at det ligger lett tilgjengelig for alle. Side 73 av 223

74 Presentasjonene av de 4 alternative lokaliseringene vil bli vist med samme illustrasjonstegning for å få et best mulig sammenligningsgrunnlag. Det er derfor ikke tegnet løsninger som er best mulig tilpasset de ulike tomtene. Av nasjonale råd og føringer når det gjelder lokalisering har vi valgt å fokusere på Norsk form sine 7 gode råd og vektlagt disse som sentrale kriterier. 1- Tenk samarbeid på tvers av sektorer 2- Velg sentral beliggenhet 3- La omsorgssenteret bli et lokalt møtested 4- Planlegg for alle på samme sted 5- Skap omgivelser som stimulerer til aktive eldre 6- Skap trivsel og arbeidsglede blant de ansatte 7- Bruk ny teknologi Side 74 av 223

75 Harestua Fordeler og ulemper ved Harestua Understøtter tettstedsutviklingen på Harestua et fokusområde i kommuneplanens samfunnsdel Iht. SSB fremskrivninger vil det være 200 flere innbyggere på Harestua innen 2040 Tomta er flat og har god størrelse Infrastruktur for vann, vei og avløp ligger klar Gode adkomstforhold. Ligger mellom bussforbindelse i Hadelandsveien og jernbanen ved nye Harestua holdeplass. Ny veg opparbeidet i umiddelbar nærhet Tomta ligger i et utviklingsområde. Man stiller således i større grad med blanke ark her enn ved de andre tomtealternativene Ligger i nærheten av planlagte sentrumsfunksjoner, boligutbygging og den fremtidige Klemmaparkens idretts- og aktivitetstilbud Scorer potensielt høyt i forhold til Norsk Forms 7 råd; Dette avhenger imidlertid av at planlagte funksjoner og utbygginger kommer på plass. Dersom planlagt utvikling for øvrig ikke blir realisert, bortfaller sentrumsfunksjonene. Mindre muligheter til samhandling med andre eksisterende tjenesteområder Side 75 av 223

76 Kalvsjø Fordeler og ulemper ved Kalvsjø Lokalisert i et vakkert kulturlandskap Eksisterende bygg ligger fint i terrenget Tomtas orientering og topografi gir mulighet for universelt utformede og solrike uterom adkomstforholdene skaper imidlertid utfordringer. Eksisterende bygg er ikke tilpasset dagens krav til helsebygg. Ikke hensiktsmessig å gjenbruke til sykehjem Lav arealeffektivitet ved ombygging av eksisterende bygningsmasse til omsorgsboliger Usikkerhet rundt utleiemarkedet for omsorgsboliger som ikke er sentrumsnære Bratte og til dels vanskelige adkomstforhold. Utfordrende med tanke på universell utforming av adkomst Nødvendig å utbedre eksisterende veg for å oppnå tilfredsstillende adkomstforhold. Ekstrakostnader knyttet til bygging av parkeringsdekke, som er nødvendig for å dekke parkeringsbehovet til anlegget Ingen sentrumsfunksjoner eller naturlige samarbeidsfunksjoner i nærheten manglende synergieffekt Side 76 av 223

77 Usentral beliggenhet gjør det vanskelig å se for seg at et nytt helse- og omsorgssenter skal kunne bli et nytt møtested for kommunen To sistnevnte faktorer gjør at tomta scorer dårlig i forhold til Norsk Forms 7 råd. Berører 7 daa fulldyrka mark og 2 daa overflatedyrka mark Side 77 av 223

78 Frøystad Fordeler og ulemper ved Frøystad Infrastruktur for vei, vann og avløp ligger klar Relativt flat tomt, som ligger i et område som allerede er universelt utformet Umiddelbar nærhet til flere funksjoner - innenfor både helse, handel, næring og kultur Scorer høyt i forhold til Norsk Forms 7 råd; Tomta ligger i umiddelbar nærhet til sentrumsfunksjoner og mulige samarbeidspartnere. Sentral plassering gir mulighet for synergieffekt i forhold til øvrige tjenester og funksjoner i kommunen Gode adkomstforhold - umiddelbar nærhet til hovedvegnettet, buss og gang- og sykkelveg Ligger i kommunens administrasjonssentrum. Understøtter tettstedsutviklingen på Roa et fokusområde i kommuneplanens samfunnsdel Tomta ligger i gul støysone, på grunn av nærhet til E16/Rv4 To eksisterende boliger må innløses og rives Bassenget må vurderes i fht beliggenhet evt. bygges nytt på annen plass på området. Side 78 av 223

79 Parkeringssituasjonen er utfordrende og må sees i sammenheng med videre utvikling av hele Frøystad Rosov Fordeler og ulemper ved Rosov Tomta har god størrelse, med plass til fullstendig romprogram Ligger i kommunens administrasjonssentrum På tross av at tomta ligger sentralt på Roa, er den utilgjengelig grunnet topografi og adkomstforhold Tomtas utilgjengelighet gjør at den scorer dårlig i forhold til Norsk Forms 7 råd. Ligger ikke til rette for samhandling med andre tjenester Tomta er flomutsatt. Beregninger av 100-årsflom viser at de nordøstlige delene av tomta ligger i flomsonen. TEK10 krever at 1000-årsflom beregnes Det antas at dette vil gjøre at flomsonen trekkes ytterligere oppover på tomta Tomta ligger i en nordvendt skråning. Dette gjør det utfordrende å skape solfylte uterom Store høydeforskjeller skaper utfordringer med tanke på universell utforming av adkomst og uterom Ny infrastruktur for vei, vann og avløp må legges Arealet berører fulldyrka mark Side 79 av 223

80 Parkeringskjeller medfører ekstrakostnader Det ligger et automatisk fredet kulturminne i umiddelbar nærhet av foreslått plassering av sykehjemmet Bebyggelsen foreslås plassert høyt på tomta. Dette for å få mest ut av sol- og utsiktsforholdene, men også for å unngå å legge bebyggelse i flomsonen. Plasseringen gir økt avstand til sentrumsfunksjoner på Roa Fremdriftsplan: Felles møte administrativt mellom Gran og Lunner vedrørende Helsehus/ IMA 22. august Felles møte politisk nivå og administrasjon vedrørende helsehus og sykehjem - september Folkemøte - september Sak lokalisering fremmes for formannskapet Sak omfang og innhold i Helsehus + IS-samarbeid Sak lokalisering fremmes for endelig vedtak i kommunestyret Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 80 av 223

81 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/ Ark.: Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 88/14 Kommunestyret /14 Formannskapet Saksbehandler: Ingvill Wessel Alisøy-Gjerløw, tjenesteleder ANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER I Formannskapets innstilling: Kommunestyret opprettholder vedtaket for 2014 om å bosette 30 personer, og det vedtas å bosette 24 flyktninger hvert år i perioden Familieinnvandring kommer i tillegg. Det legges vekt på å bosette overføringsflyktninger, personer som har fått asyl, enslige menn og kvinner, familier fra mottak og enslige mindreårige ved ledig kapasitet i botiltak tilpasset deres behov. Behandling og avstemming i Formannskapet: Rådmannens innstilling ble vedtatt med 4 stemmer mot 2 stemmer som Formannskapets innstilling til Kommunestyret. Rådmannens innstilling til Formannskapet: Kommunestyret opprettholder vedtaket for 2014 om å bosette 30 personer, og det vedtas å bosette 24 flyktninger hvert år i perioden Familieinnvandring kommer i tillegg. Det legges vekt på å bosette overføringsflyktninger, personer som har fått asyl, enslige menn og kvinner, familier fra mottak og enslige mindreårige ved ledig kapasitet i botiltak tilpasset deres behov. Side 81 av 223

82 Sammendrag: Kommunen har vedtak om å bosette 30 flyktninger i 2014, og videre 30 årlig i 2015 og Det er også vedtak om at anbudsprosessen knyttet til enslige mindreårige, settes i bero i påvente av vedtak for budsjett Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) anmoder Lunner kommune om å øke vedtaket til 35 flyktninger for 2014, om å bosette 33 flyktninger i 2015, hvorav 3 av disse er enslige mindreårige og 30 flyktninger hvert år i 2016 og 2017, hvorav 3 av disse er enslige mindreårige. Det er behov for å se helhetlig på kommunens ambisjonsnivå innenfor flyktningeområdet og kommunens rammevilkår for øvrig. Kommunen lykkes godt med bosetting av flyktninger og har høy grad av måloppnåelse innenfor denne delen av Flyktningetjenesten. Etter endt gjennomføring av introduksjonsprogram er måloppnåelse for videre utdanning og/eller yrkesaktivitet lav. Kommunen har få arbeidsplasser. Det er videre vanskelig å legge til rette for tilstrekkelig med praksisplasser og annet på grunn av nettopp dette. I tillegg medfører vedtak om budsjettbalanse og overskuddsgenerering at driftskostnader og tjenestenivået i Lunner kommune generelt skal reduseres. I en slik situasjon vil det være utfordrende å opprettholde dagens nivå på bosetting av flyktninger. Rådmannen anbefaler at kommunen bosetter 24 flyktninger hvert år i perioden Saksutredning: FAKTA: Nasjonalt er det anslåtte bosettingsbehovet på kommuneplasser for 2015 med påfølgende 8000 plasser for hvert år i 2016 og Bosettingsbehovet for enslige mindreårige er fastsatt til å være 480 i 2014, mens antatt behov for er på 430 per år. I brev fra IMDi, datert , (se vedlegg) blir Lunner kommune anmodet om å øke vedtaket for 2014 til 35 flyktninger, og om å bosette 33 flyktninger i 2015, hvorav 3 av disse er enslige mindreårige (EM). For 2016 og 2017 blir kommunen anmodet om å bosette 30 flyktninger, hvorav 3 er EM, hvert år i 2016 og Gran er blitt anmodet av IMDi om å vurdere en økning (uten tallfesting) i vedtaket for 2014 og 2015 og å bosette 35 flyktninger hvert år i 2016 og Det er de siste årene blitt bosatt rundt 80 personer inklusive familieinnvandring, hvert år til sammen i Lunner og Gran, med en topp på 88 personer i Med dette nivået er kapasiteten i spesielt flyktningetjenesten og voksenopplæringen utfordret. Øvrige kommunale tjenester preges også av konsekvensene av dette bosettingsnivået. Lunner kommune er i en situasjon der tjenestenivået skal reduseres. Flyktningtjenesten (FT) og voksenopplæringen (VO) er blitt bedt om å redusere utgiftsnivået på lik linje med øvrige tjenesteområder. For 2015 er Lunners andel av IS et, som utgjør ca. 40 %, utgiftsreduksjonen på henholdsvis kr ,- (FT) og kr ,- (VO) Side 82 av 223

83 Kommunestyret i Lunners vedtak om bosetting for (k sak 88/13, ): «Kommunestyret vedtar å bosette 30 flyktninger i 2014 og videre 30 flyktninger per år i 2015 og Familieinnvandring kommer i tillegg.» Kommunestyret i Grans vedtak om bosetting for (k sak 125/13, ): «Kommunestyret vedtar å bosette 40 flyktninger i 2014 og videre 35 flyktninger per år i 2015 og Familieinnvandring kommer i tillegg.» VURDERING/DRØFTING: 1. Forhold til gjeldende handlingsplan og tidligere vedtak Kommunestyret vedtok 12. juni (K-sak 70/14) å sette anbudsprosessen knyttet til enslige mindreårige, i bero i påvente av vedtak for budsjett På bakgrunn av vedtaket fra juni er innstillingen i denne saken generell i forhold til hvem som skal bosettes. Antall EM som eventuelt skal bosettes tallfestes ikke. 2. Kommunens rammevilkår IMDi sin rapport for resultatoppnåelse viser at Lunner er en av de kommunene som lykkes med bosetting. Flyktningene bosatt i perioden utgjør 2,1 % av innbyggerne i kommunen. Tilsvarende tall for Gran er 1,3 %. Ulike tjenesters utgifter til flyktninger i integreringsperioden (ca. 5 år) dekkes av integreringstilskuddet, men etter denne perioden går det av ordinært budsjett i tjenestene. Å få flyktninger over i arbeid og utdanning slik at de er økonomisk selvstendige er derfor viktig. Noen familier forblir avhengige av Nav selv om en av ektefellene kommer i jobb pga. at de ikke tjener nok til å forsørge familien. Måloppnåelse etter endt introduksjonsprogram til arbeid og utdanning er lav og har i gjennomsnitt de siste 4 år vært på ca. 38 % (25-44 %)i Lunner og 39 % (23-48 %)i Gran (jfr. tall fra NIR). Av de som sluttet introduksjonsprogrammet i 2011 i Lunner var 90 % i jobb eller utdanning i For Gran er tallet 73 %. Deltakerne på introduksjonsprogram har rett på individuelt tilpasset kvalifisering, noe som er utfordrende for kommunen å tilby i forhold til enkelte kvalifiseringsløp. Å gi relevant og praktisk kvalifisering er også krevende å tilby til analfabeter og personer med sakte progresjon i norsk. Dette påvirker muligheten for å få deltakerne over i jobb etter endt introduksjonsprogram. Kommunen ønsker å legge til rette for bosetting og innflytting. Det arbeides målbevisst for å lykkes med integrering i barnehage/skole. Næringsutvikling og arbeidsmarkedet i kommunen er svakt og dette berører flyktningenes mulighet for relevant praksis i introduksjonsprogrammet og for arbeid etter endt introduksjonsprogram. Samtidig er det flere store arbeidsmarked rundt kommunen og det må jobbes aktivt for å få flyktninger til å pendle i større grad. Noen velger i dag å flytte ut for å sikre kort vei fra hjem og arbeid-/studiested. 3. Personalmessige forhold og utvikling i flyktningtjenesten og voksenopplæringen spesielt. I perioden har Gran og Lunner vedtatt å øke antall personer som skal bosettes med Side 83 av 223

84 218 %. Antall årsverk innenfor tjenesten har i samme perioder økt med 81 %. Flyktningetjenesten har i flere år vært underbemannet på grunn av fysiske kapasiteter i lokalene. Da Voksenopplæringen flyttet til Frøystad i 2013 ble det opprettet to nye årsverk. Likevel viser tallene over at den prosentvise økningen i bosetting fra 2004, er mer enn dobbelt så stor som økningen i antall årsverk. Selv om det bosettes 24 flyktninger i 2015 i stedet for 30 i Lunner og 35 i Gran, vil økningen utgjøre 168 % fra Reduksjon av antall årsverk med det antall personer kommunene har vedtak om å bosette, selv med en eventuell nedgang i vedtaket på 5-10 personer i hver av kommunene vil være krevende. Elevantallet på voksenopplæring har økt kraftig siden 2006 er i dag på ca. 220 elever inkl. spesialundervisning og asylsøkere på mottaket på Lundby. I de siste årene har det vært vekst i bosetting og elevantall, og tjenestene har vært preget av å skaffe nok boliger og kunne gi et tilbud til alle (norsk/introduksjonsprogram). Det er behov for å stabilisere bosetting og elevantall og å fokusere mer på å gi deltakerne bedre kvalifiserende tilbud som øker muligheten for overgang til jobb for flere. 4. Økonomiske forhold/forhold til budsjett og økonomiplan Alle tjenester i Lunner kommune skal ta ned driftsutgiftene sine og er berørt av omstillingene og utfordringene med å ta ned tjenestenivået. Å bosette 6 færre i 2015 vil minske presset på flere tjenester. Ved å bosette 24 i stedet for 30 flyktninger i 2015 vil flyktningtjenesten ta sin del av (kr ,-) uten å måtte redusere tilbudet i introduksjonsprogrammet. Budsjettet 2015 vil med dette være en videreføring av justert budsjettet for For 2014 er det budsjettert med et positivt avvik på ca. kr ,-. Med en videreføring av budsjettet i 2015 ville det positive avviket i 2015 bli omtrent lik det i 2014, og vil dekke de reduserte inntektene i integreringstilskudd ved bosetting av 6 færre flyktninger. For Voksenopplæringen vil 6 færre bosatte bety en reduksjon i inntektene, men også færre elever som kan hindre at man må opprette flere klasser. På sikt reduserer det også antall personer som eventuelt kan komme i familieinnvandring. Det er verken entydig positivt eller negativt. Alternative løsningsforslag Beholde og videreføre eksisterende vedtak om bosetting av 30 personer hvert år i perioden Presset innenfor ulike tjenester vil bli stort med tanke på at mange tjenester må nedbemanne. Del II av kuttene for 2015 for flyktningtjenesten (kr ) må tas fra IS et. Kuttet utgjør Lunners andel av IS et som er ca. 40 % og reelt kutt del II i flyktningtjenesten blir da kr ,-. For å klare et så stort kutt må det kuttes både i introduksjonsprogrammet og i antall årsverk. Introduksjonsprogrammet deltakerne får i dag, er i underkant av hva lovverket krever når det gjelder et fulltidsprogram. Å oppfylle loven vil bli mer utfordrende med enda mer kutt i driften. I forhold til bemanningssituasjonen som er beskrevet over, så kan ikke antall årsverk reduseres uten at man betydelig reduserer antall flyktninger kommunene vedtar å bosette, både i Lunner og Gran. Side 84 av 223

85 Konklusjon med begrunnelse Rådmannen anbefaler at kommunen opprettholder vedtaket om 30 personer for 2014 og bosetter 24 flyktninger hvert år i perioden Rådmannen anbefaler også at anbudsprosessen knyttet til enslige mindreårige, settes som vedtatt i bero i påvente av vedtak for budsjett Siden tjenestenivået i Lunner kommune skal reduseres og det skal gjøres store innsparinger, vil det være utfordrende å opprettholde dagens nivå på bosetting. Å bosette 6 færre i 2015 vil minske presset noe på flere tjenester, men i hovedsak for flyktningtjenesten og voksenopplæringen. Det vil også sikre at introduksjonsprogrammet ikke blir redusert, med tanke på lovens krav til fulltidsprogram. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 85 av 223

86 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/ Ark.: 153 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 89/14 Kommunestyret Saksbehandler: Bente Rudrud, kommunalsjef BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL ENDRING AV VEDTAK Rådmannens innstilling: Vedtak i sak 14/878, hvor pkt. 4 inneholder et tiltak som innebærer at svømmehallen ved Frøystad stenges gjennomføres ikke. Økonomisk effekt legges til forventet kostnadsinnsparing for Side 86 av 223

87 Sammendrag: Denne saken legges frem etter vedtak i formannskapet 21. august. I forbindelse med behandlingen av budsjettjusteringene 1. tertial 2014 ble det utarbeidet en rekke tiltak for å sikre økonomisk balanse for 2014 og kommende år. Et av disse tiltakene gjelder stenging av svømmehallen ved Frøystad. Argumentasjonen for stenging er knyttet til lokalenes beskaffenhet, løpende og fremtidig vedlikeholdsbehov samt kostnader ved driften. Tiltaket vil medføre at svømmeundervisningen vil gjennomføres i svømmehallen på Harestua skole. I denne svømmehallen er det tilstrekkelig kapasitet. All svømming sentralisert til Harestua ville medført mindre svømmeundervisning totalt sett. Kostnader til skyss vil være lavere enn tidligere. Dette tiltaket medfører at det ikke er tilgjengelighet på svømmehall nord i kommunen. Det er avklart med departementet at tidligere tildelte spillemidler ikke skal betales tilbake ved avvikling av anlegget. Hensynet til kommunens innbyggere og deres behov for svømmetilbud veier tungt i hensynet til å videreføre driften på Frøystad inntil videre. Saksutredning: FAKTA: Denne saken legges frem etter vedtak i formannskapet 21. august. I forbindelse med arbeidet for å sikre økonomisk balanse i 2014 og 2015 for Lunner kommune er det tidligere vedtatt å avvikle driften av svømmehallen på Frøystad. Samtidig vil kommunen sikre et godt svømmetilbud både for barn og voksne. Det er tidligere redegjort for fakta knyttet til driftsmiljøet ved svømmeanlegget, og hvordan aktivitetene ved Frøystad flyttes og løses ved Harestua. VURDERING/DRØFTING: Argumentasjonen for stenging av svømmehallen ved Frøystad er knyttet til lokalenes beskaffenhet, løpende og fremtidig vedlikeholdsbehov samt kostnader ved driften. Tiltaket vil medføre at svømmeundervisningen vil gjennomføres i svømmehallen på Harestua skole. I denne svømmehallen er det tilstrekkelig kapasitet. All svømming sentralisert til Harestua ville medført mindre svømmeundervisning totalt sett. Kostnader til skyss vil være lavere enn tidligere. Side 87 av 223

88 Dette tiltaket medfører at det ikke tilgjengelighet på svømmehallen nord i kommunen. Hensynet til kommunens innbyggere og deres behov for svømmetilbud veier tungt i hensynet til å videreføre driften på Frøystad inntil videre. Videreført drift av svømmehallen kan gjøres slik anlegget står i dag. Tiltaket som er beskrevet i kommunens vedlikeholdsplan gjennomføres ikke, da de avsatte midlene ikke vil være tilstrekkelig for å utbedre ventilasjonsanlegget. Avsatte midler er 1,5 mill.kr, og estimert total kostnad for utbedring vil være ca 4 mill.kr. På det tidspunktet behov for behov tekniske reparasjoner, utbedringer eller anlegget ikke er forsvarlig, fremmes saken til ny politisk behandling. Det er avklart med departementet at tidligere tildelte spillemidler ikke skal betales tilbake ved avvikling av anlegget. Den forventede økonomiske effekten av tiltaket legges til forventet kostnadsinnsparing for 2015 Varig balanse del II. Konklusjon med begrunnelse Vedtak i sak 14/878, hvor pkt. 4 inneholder et tiltak som innebærer at svømmehallen ved Frøystad stenges gjennomføres ikke. Økonomisk effekt legges til forventet kostnadsinnsparing for DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: 14/11167 Høringsinnspill på rådmannens kuttforslag. Avsender:Hovedtillitsvalgt 14/11119 Budsjettutfordring Lunner Ungdomsskole. Avsender:FAU Lunner Ungdomsskole 14/11120 Konsekvenser og risiko ved reduksjon av jordmorstilling. Avsender:Lise Nordby Jetlund 14/11159 Innspill på rådmannens kuttforslag fra SU i Avsender:SU leder Kalvsjø Kalvsjø Barnehage. 14/11165 Kommentarer til høring budsjett balanse fra FAU Lunner Ungdomsskole. barnehage Avsender:FAU på Lunner ungdomsskole Side 88 av 223

89 14/11236 Innspill på rådmannens kuttforslag fra SU i Avsender:Samarbeidsutval Kalvsjø Barnehage. get i Kalvsjø Barnehage 14/11318 Innspill vedrørende budsjettutfordring for Avsender:FAU ved Grua skole 14/11280 Utdanningsforbundet Lunner's høringsuttalelse -budsjettbalanse Avsender:Utdanningsforbu ndet 14/10903 Budsjettutfordring 2014 Grua skole. Avsender:FAU leder Grua skole 14/11229 Tilbakemelding på forslag til budsjettkutt Avsender:FAU v/roa fra FAU Roa bhg. barnehage 14/11183 Innspill til rådmannens budsjett forslag. Avsender:Samarbeidsutval get for Harestua Barnehage 14/11216 Høringsinnspill vedrørende foreslåtte kutt Avsender:FAU ved Lunner fra FAU Lunner barneskole. barneskole v/ Julianne 14/11209 Høringsuttalelse vedrørende budsjettbalanse Meling Habberstad Avsender:Pårørende- og venneforeningen ved Lunner Omsorgssenter 14/11221 Høringsuttalelse fra Fau/SU Harestua. Avsender:FAU Harestua v/ Hilde Snellingen Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 89 av 223

90 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/ Ark.: 143 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 90/14 Kommunestyret Saksbehandler: Gunn Elin Rudi, tjenesteleder arealforvaltning HØRINGSUTTALELSE KOMMUNEDELPLAN FOR RV.4 KJUL - ÅNEBY SØR I NITTEDAL Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven Rådmannens innstilling: Lunner kommune støtter Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Akershus fylkeskommune sine høringsuttalelser og Nittedal kommune sitt vedtak om at tunnel forbi Rotnes er den beste langsiktige løsningen. Lunner kommune støtter vedtaket i Nittedal kommune om at Statens vegvesen både må se på det kortsiktige og langsiktige perspektivet ved planlegging av rv. 4 Kjul Åneby, og at Statens vegvesen må frafalle innsigelse til tunnelalternativ. Det er beklagelig at Opplandssiden ikke har blitt involvert i kommunedelplanprosessen i samsvar med de innspillene Lunner kommune ga ved sine behandlinger av både planprogram og Prinsipielle transportløsninger for rv.4 Gjelleråsen Roa. Side 90 av 223

91 Sammendrag: Det er fremmet forslag til kommunedelplan for rv.4 mellom Kjul og Åneby sør i Nittedal kommune i fem alternativer, to dagløsninger og tre tunnelalternativer. Kommunestyret i Lunner har tidligere uttalt stort behov for realisering av firefelts-veg, ny tunnel forbi Rotnes og bygging av toplanskryss på denne strekningen. Planmaterialet har ikke i seg opplysninger som gjør at Lunner kommune endrer det synspunktet at tunnel skal være den langsiktige løsningen for ny rv.4 forbi Rotnes. Saksutredning: 1. FAKTA 1.1 Bakgrunn for saken Statens vegvesen har oversendt forslag til kommunedelplan for rv. 4 mellom Kjul og Åneby sør (forbi Rotnes) i Nittedal kommune til en begrenset høring til Oslo kommune, Skedsmo kommune og Lunner kommune da kommunene ble uteglemt ved ordinær høring. Høringsfristen er satt til 26. september Hensikten med prosjektet er blant annet å bedre trafikksikkerheten og framkommeligheten på strekningen, samt legge til rette for en forutsigbar arealutvikling i Nittedal kommune. 1.2 Vegalternativer Nedenfor vises de fem vegalternativene som er utredet på strekningen samlet på ett kart. Alle alternativer starter i Kjulkrysset i sør. Vegen skal være avkjørselsfri og det skal ikke være gang- og sykkeltrafikk på vegen. Landbruksmaskiner, fotgjengere og syklister skal ha et eget tilbud. Vegen skal belyses. Side 91 av 223

92 Alternativ 1 følger dagens rv. 4 som firefelts veg (S7-standard med 20 m bredde, fysisk midtdeler og 80 km/t) nordover fram mot en rundkjøring sør for Nittedal rådhus. Det bygges S6-standard gjennom tettstedet, det vil si firefelts veg uten midtdeler med fartsgrense 60 km/t. Forbi Mo svinger vegen ut mot Nitelva. Nord for rundkjøringen på Mo følges dagens veg fram til etter rundkjøringen på Rotnes. Fra rundkjøring ved gamle Maxbo og nord til Åneby går man igjen over til S7-standard. Beregnet anleggskostnad: mill. kr. Side 92 av 223

93 Alternativ 2 følger dagens rv. 4 som firefelts veg (S7-standard med 20 m bredde, fysisk midtdeler og 80 km/t) nordover fram til dagens rundkjøring sør for Nittedal rådhus. Det bygges S6-standard gjennom tettstedet, det vil si firefelts veg uten midtdeler med fartsgrense 60 km/t. Fra Rotnes bygges S5-standard (to felt med fysisk midtdeler og forbikjøringsfelt) helt opp til Åneby. Forbikjøringsfeltet er lagt mellom Strøm og Åneby i begge retninger. Beregnet anleggskostnad: mill. kr Alternativ3 er identisk med alternativ 1 i sør, som S7-veg. Videre dreier traseen nordvestover og går i en rett linje fram til tunnelpåhugg. Sør for tunnelpåhugget bygges de et såkalt «halvt kryss» med kun Oslorettede ramper. Tunnelen er på 2,9 km. Krysset nord for tunnelen bygges kun med Hadelandsrettede ramper. Videre nordover er alternativ 3 identisk med alternativ 1. Beregnet anleggskostnad: mill. kr. Side 93 av 223

94 Alternativ4 er identisk med alternativ 1 til og med søndre tunnelpåhugg. Tunnelen er på 2,3 km. Det bygges fullt kryss både sør og nord for tunnelen. Nordre kryss bygges med tilkopling til Stasjonsveien. Videre nordover ligger vegen forholdsvis tungt i lia nordover mot Strøm før den føres inn på alternativ 2 et par hundre meter sør for parsellslutt ved Åneby. Tilknytning til dagens veg skjer i form av rundkjøring. Beregnet anleggskostnad: mill. kr. Side 94 av 223

95 Alternativ5 er sammenfallende med alternativ 4, men tunnelen kommer ut i dagen et par hundre meter vest for alternativ 4 og noe høyere i terrenget. Tunnelen er på 2,5 km. Nord for tunnelpåhugget anlegges et fullt toplanskryss med tilknytning til Nittedal stasjon. Videre nordover går vegen i skogsterreng og slutter seg til øvrige alternativer rett før parsellslutt. Beregnet anleggskostnad: mill.kr. 1.3 Statens vegvesen sin anbefaling i saken Alternativ 2 fra Kjul til Åneby sør, med omlegging av rv.4 i dagen ved Rotnes som en eventuell utviklingsmulighet. Omlegging av rv. 4 i dagen er utredet som del av alternativ 1. Med bakgrunn i notatet Prinsipielle transportløsninger for rv.4 Gjelleråsen Roa, som ble nehandlet i regjeringen , med planhorisont fram til 2030, kan ikke statens vegvesen planlegge en tunnelløsning for rv. 4 nå. I tillegg viser konsekvensutredningen negativ samfunnsøkonomisk nytte for alle alternativer med tunnel. Dersom Nittedal kommune vedtar et tunnelalternativ vil Statens vegvesen ha innsigelse. 1.4 Nittedal kommunes vedtak Side 95 av 223

96 1.5. Sakshistorikk i nyere tid Planprogram for rv4 Kjul Oppland grense Kommunestyret i Lunner uttalte seg til forslag til planprogram den (sak 27/09). Den gang omhandlet saken hele strekningen fra Kjul og inn i Lunner kommune ved Stryken. Kommunestyret fattet følgende vedtak: Side 96 av 223

97 Planprogrammet ble fastsatt Notat om prinsipielle transportløsninger Kommunestyret i Lunner behandlet den (sak 13/12) notatet Prinsipielle transportløsninger for rv.4 Gjelleråsen Roa. Dette notatet ble utarbeidet av Statens vegvesen etter at Samferdselsdepartementet hadde fastslått at det ikke var krav til konseptvalgutredning (KVU). Kommunestyret i Lunner ga denne tilbakemeldingen på notatet: 1. Lunner kommune understreker viktigheten av og behovet for utbedringer på strekningen Gjelleråsen-Oslo herunder etablering av Fossumdiagonalen. For de som pendler fra områdene nord for Gjelleråsen, oppleves dette som den største flaskehalsen. Forbedringer her er svært påkrevd og må forseres. 2. For søndre delstrekning, Gjelleråsen-Hakadalsverk, ser Lunner kommune et stort behov for realisering av konsept 1 med fire-felts-veg, nytt tunnelløp under Hagan, ny tunnel forbi Rotnes og bygging av toplanskryss. 3. For nordre delstrekning er kommunen enig i at trafikksikkerhetskonseptet legges til grunn med midtdeler, to kjørefelt og ett forbikjøringsfelt. Lunner kommune er tydelige på at kryssløsning for Roa sør må forbedres og at det må etableres to-løpstunneler for Gruatunnelen og Røstetunnelen. 4. Det må etableres sammenhengende gang- og sykkelveg sørfra og opp til Stryken. Fra Stryken kan syklistene ta seg videre langs fv16 (gml. Riksveg 4). 5. Arbeidsreiser på riksvei 4 må ses i sammenheng med kapasiteten på Gjøvikbanen. (Høy folkevekst i området bidrar til at trafikkøkningen på riksvei 4 bare kan avlastes gjennom gode kollektivløsninger. Det er ønskelig med flere krysningsspor, park and ride løsninger, dobbeltspor på deler av strekningen og økte avganger.) Side 97 av 223

98 Riksveg 4 og Gjøvikbanen er viktige for Lunner og Nittedal kommuner, men også for øvrige kommuner og ikke minst næringsliv i VestOppland. På denne bakgrunn ber kommunen om at det settes av god tid til involvering lokalt og regionalt i det videre arbeidet med transportløsninger for strekningen fra Roa og inn til Oslo. Kommunestyret i Nittedal behandlet prinsippnotatsaken den , og siste punkt i vedtaket lyder: Samferdselsdepartementet fattet følgende beslutning om saken den Overordnede kommunale målsettinger Lunner kommune har i kommuneplanens samfunnsdel fastsatt et vekstmål for befolkningsutvikling på 1,5% pr. år i planperioden, og at det skal bli flere innbyggere i løpet av perioden. Kommunen har nå passert innbyggere og er den kommunen i Oppland med høyest vekst hittil i Målsettingen er ledd i at kommunen vil ta sin del av befolkningsveksten i Osloregionen. Det skal utvikles et tettsted med sentrumsfasiliteter på Harestua, som er det sørligste tettstedet i kommunen. Dette er støttet opp ved relokalisering av Side 98 av 223

99 Harestua stasjon sentralt i tettstedet og ved avsetting av betydelige bolig-, sentrums- og næringsarealer i kommuneplanens arealdel. Arealene forberedes nå for faktisk utbygging ved utarbeiding av detaljreguleringsplaner og tilrettelegging av infrastruktur. 2. VURDERING/DRØFTING Riksveg 4 og Gjøvikbanen er særdeles viktige kommunikasjonsårer for Lunner og Hadelandsregionen, men også for øvrige kommuner og ikke minst for næringslivet i Vest-Oppland. Lunner kommune er en pendlerkommune, og det er av stor betydning for kommunens innbyggere at kommunikasjonsårene både har kapasitet, utforming og en standard som gjør at reisetiden mellom Hadeland og Oslo/Akershus reduseres merkbart. I 2013 var antall som pendlet ut av Hadelandsregionen mot Oslo, Nittedal, Skedsmo og Lørenskog på rundt personer. Innpendlingen til Hadeland fra de samme kommunene var på rundt 380 personer. Vegalternativene som går i dagen, har lavere standard og framkommelighet (rundkjøringer og 60 km/t) enn tunnelalternativene. Kommunestyret i Lunner tidligere vært klar på behovet for realisering av et konsept med fire-felts-veg på strekningen Gjelleråsen Hakadals verk med nytt tunnelløp under Hagan, ny tunnel forbi Rotnes og bygging av toplanskryss. Vi kan ikke se at dette standpunktet skal endres med grunnlag i det framlagte kommunedelplanforslaget. 3. KONKLUSJON MED BEGRUNNELSE Lunner kommune støtter Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Akershus fylkeskommune sine høringsuttalelser og Nittedal kommune sitt vedtak om at tunnel forbi Rotnes er den beste langsiktige løsningen. Lunner kommune støtter vedtaket i Nittedal kommune om at Statens vegvesen både må se på det kortsiktige og langsiktige perspektivet ved planlegging av rv. 4 Kjul Åneby, og at Statens vegvesen må frafalle innsigelse til tunnelalternativ. Det er beklagelig at Opplandssiden ikke har blitt involvert i kommunedelplanprosessen i samsvar med de innspillene Lunner kommune ga ved sine behandlinger av både planprogram og Prinsipielle transportløsninger for rv.4 Gjelleråsen Roa. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Oversendelsesbrev fra Statens vegvesen Planbeskrivelse rv.4 Kjul-Åneby Saksframlegg sluttbehandling i Nittedal kommune Kommunestyrets vedtak i Nittedal kommune Øvrige dokument: Side 99 av 223

100 Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Statens Vegvesen, Postboks LILLEHAMMER Nittedal kommune, Moveien NITTEDAL Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten, Boks OSLO Skedsmo kommune, Pb LILLESTRØM Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 100 av 223

101 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/881-8 Ark.: Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 91/14 Kommunestyret /14 Formannskapet Saksbehandler: Gunn Elin Rudi, tjenesteleder arealforvaltning MINDRE ENDRING AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL GARASJE- OG UTHUSSTØRRELSE Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven og Formannskapets innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningsloven og endres kommuneplanbestemmelsene til (endret tekst i kursiv): Bestemmelsen gjelder for boligområder inntil det foreligger evt. reguleringsplan. Boliger skal ha en klar lengderetning som følger høydekotene. Bygning med mønetak skal ha hovedmøneretning som følger byggets lengderetning. Tak på bygninger skal tekkes med matt materiale. Ved fortetting i eksisterende boligområder skal ny bebyggelse harmonere med øvrig bebyggelse. Maksimal mønehøyde på boliger skal ikke overstige 8,5 meter og gesimshøyde ikke overstige 7,0 meter. Mønehøyde på frittliggende garasjer eller frittliggende uthus skal ikke overstige 5,0 meter og gesimshøyde ikke overstige 3,5 meter målt fra planert terrengs gjennomsnittsnivå (jfr. TEK). Boligbygg, uthus og garasje på en eiendom skal ha lik form på taket. Opprinnelig terreng skal ikke endres mer enn 1,5 meter. Bygg skal ha underetasje i tilfeller hvor terrengendringer vil bli mer enn 1,5 meter. Maksimalt bebygd areal (BYA) på frittliggende uthus eller frittliggende garasje for eneboligbebyggelse er 70m 2. I tillegg gjøres kommuneplanbestemmelsene gjeldende for spredt boligbebyggelse som ligger i landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF-områder). For øvrig skal planbestemmelsene forstås slik: Det er frittliggende garasjer som ikke skal ha større bebygd areal enn 70 m 2. Dersom garasjen har tilleggsarealer i form av boder eller er del av et større uthus, så skal ikke dette bygget være mer enn 70 m 2 totalt. Det kan bygges flere frittliggende garasjer og uthus på eiendommen, hver på inntil 70 m 2. Side 101 av 223

102 Behandling og avstemming i Formannskapet: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som Formannskapets innstilling til Kommunestyret. Sammendrag: Våren 2014 har kommunen fått henvendelser der grunneiere ønsker å bygge garasjer utover 50m 2 bebygd areal (BYA). 50m 2 er en øvre grense fastsatt i kommuneplanens arealdel Formannskapet har foreslått å justere grensen opp til 70m 2 og det samme for uthus. Dette forslaget har blitt forelagt regionale myndigheter, og planendringen skal nå vedtas. Saksutredning: 1. FAKTABESKRIVELSE 1.1 Bakgrunn for saken Kommunestyret vedtok 24. oktober 2013 kommuneplanens arealdel med bestemmelser og retningslinjer (sak 83/13). Mens tidligere planbestemmelser ikke hadde spesielle regler for garasjer, sier de nye bestemmelsene følgende i : Maksimalt bebygd areal (BYA) på garasje for eneboligbebyggelse er 50 m 2 Boligbygg og garasje på eiendommen skal ha lik form på taket Frittliggende garasjers mønehøyde skal ikke overstige 5,0m og gesimshøyde ikke overstige 3,5m målt fra planert terrengs gjennomsnittsnivå. Kommunen har våren 2014 hatt 8-10 henvendelser fra grunneiere som ønsker å søke dispensasjon fra bestemmelsen om arealbegrensning på 50 m 2. Disse har store tomter og har ikke forståelse for hvorfor de ikke kan bygge garasje på fra m 2 og i ett tilfelle ønskes det 90 m 2. Argumentet for stor garasje er å få plass til alt utstyr slik at de kan klare å holde orden på eiendommen. Vi oppsummerer noen av henvendelsene nedenfor: Gnr./bnr. 24/7 ønsker garasje på ca. 70 m 2 BYA på en tomtestørrelse på m 2 Gnr./bnr. 24/11 ønsker garasje på 70m 2 BYA på en tomtestørrelse på 1.339m 2. Gnr./bnr. 47/68 ønsker garasje på 63m 2 BYA på en tomtestørrelse på 1.195m 2. Gnr./bnr. 47/73 ønsker garasje på ca. 65 m 2 BYA på en tomtestørrelse på m 2 Gnr./bnr. 40/21 ønsker garasje på mer enn 50 m 2 BYA på en tomtestørrelse på m 2 Gnr./bnr. 54/78 ønsker garasje på ca. 90m 2 BYA på en tomtestørrelse på 2.200m 2 Gnr/bnr. 64/143 ønsker å rive en carport på ca. 45 m 2 BYA og bygge ny garasje på det doble av arealet på en tomtestørrelse på m Bakgrunn for dagens planbestemmelse om garasjestørrelse Gjennomsnittlig størrelse for boliggarasjer er økende. Husstandene har flere biler og mer utstyr som de ønsker plassert under tak. I tradisjonell villabebyggelse er boligen stor mens uthus og garasjer er Side 102 av 223

103 mindre bygg. Når garasjene blir for store, kan bygningsmiljøet miste noe av sin åpenhet. Store lukkede garasjebygg kan virke negativt i bygningsmiljøet. 1.3 Gjeldende planbestemmelser, behov for presiseringer Om garasje: Det er tolkningsmulighet for om begrensningen på max. 50 m 2 garasjer gjelder for garasje totalt, eller om bestemmelsen gjelder pr. garasjebygg. Kan det bygges flere garasjer inntil 50 m 2 innenfor BYA = 30 %? Det er ikke presisert om begrensningen på 50 m 2 bare gjelder frittliggende garasje, eller om det også er en begrensning om garasjen er en del av boligbygget. Det er ikke presisert hvordan regelen skal tolkes dersom garasjen som skal bygges er et kombinert bygg med plass for ved/redskaper etc. Om uthus: Planbestemmelsene for utforming av boligområder, omtaler boligbygg og garasje. Bestemmelsen gjelder ikke uthus. Det betyr at man kan bygge uthus så stort man vil, innenfor eiendommens totale begrensning på 30 % bebygd areal. Plan- og bygningslovens begrensning på 8 meter gesimshøyde og 9 m mønehøyde vil også gjelde. Uthuset vil da kunne bli det høyeste bygget på eiendommen, siden bolig maksimalt kan ha mønehøyde på 8,5 m og gesimshøyde på 7,0 m. 1.4 Hvilke bestemmelser har våre nabokommuner? Det er undersøkt hvilke planbestemmelser våre nabokommuner har til sine kommuneplaners arealdeler: Jevnaker kommune: BYA = 25 %. Maksimal garasjestørrelse: BRA 70 m 2, uthus omhandles ikke. Nittedal kommune: BYA = 30 %. Maksimal garasjestørrelse: 50 m 2 BRA, uthus omhandles Ikke. Nannestad kommune: BYA = 25 %. Ingen andre bestemmelser/begrensning. Gran kommune: BYA = 25 %. Ingen begrensning for garasjer. Uthus omhandles ikke. Ingen boligeiendom kan bebygges med mer enn 350 m 2 BYA. 1.5 Formannskapsvedtak Med bakgrunn i ovenstående fattet formannskapet følgende vedtak den 5. juni 2014 (sak 57/14): Lunner kommune mener at boligeiendommer må kunne ha større garasjer enn 50 m 2, og starter arbeidet med å endre planbestemmelsene, slik at ny begrensning på størrelse på frittliggende garasje og uthus blir tillatt opptil 70 m 2 BYA. 2. RETTSLIG GRUNNLAG FOR ENDRING 2.1 Grunnlag for endring av bestemmelser til kommuneplanens arealdel Side 103 av 223

104 Kommuneplanens arealdel er vedtatt etter en omfattende prosess etter plan- og bygningslovens kapittel gjelder endring og oppheving av kommuneplanens arealdel: «For endring og oppheving av planen gjelder samme bestemmelser som for utarbeiding av ny plan. Kommunestyret kan delegere myndighet til å vedta mindre endringer i planen i samsvar med kommunelovens regler. Før det treffes slikt vedtak, skal saken forelegges berørte myndigheter, jf. forøvrig 1-9. Endringsforslaget, som betraktes som en mindre endring, er forelagt regionale myndigheter i perioden 3. juli til 15. august Dette betyr at saken er ferdigstilt før høringsfristen er ute. 2.2 Forventede endringer i lov og forskrift Regjeringen har sendt på høring forslag til endringer i forskrift om byggesak (SAK10). En av endringene omfatter søknadsfritak for frittliggende bygning (herunder garasjer/uthus) på bebygd eiendom som ikke skal brukes til varig opphold eller beboelse. Verken samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) kan være over 50m 2. Mønehøyden skal ikke være over 4,0m og gesimshøyden ikke over 3,0m (målt fra ferdig planert terreng). Bygningen kan oppføres i én etasje og kan ikke underbygges med kjeller. Tiltaket kan plasseres inntil 1,0m fra nabogrense og annen bygning på eiendommen, og må ikke plasseres over ledninger i grunnen. 3. MERKNADER FRA REGIONALE MYNDIGHETER 3.1 Merknad fra Statens vegvesen datert 17.juli 2014 Vegvesenet uttaler at foreslåtte endringer gjelder forhold som ikke berører ansvarsområdet som de er satt til å ivareta. De har derfor ikke merknader til endringsforslaget, men minner om at plassering av garasjer og uthus innenfor byggegrense til riks- og fylkesveger fortsatt må behandles som dispensasjonssak etter vegloven. 4. TOTALVURDERING De regulerte områdene har egne sett med bestemmelser for bebyggelse. Kommuneplanbestemmelsene skal gjelde for alle boligtomter som ikke ligger i regulert område. I vår kommune har vi store, tettbygde områder som ikke er regulert som for eksempel deler av Lunner sentrum og områder på Kalvsjø. Her ligger boligene tett, og tomtestørrelser, krav til avstander m.m. vil uansett begrense muligheten til større garasjer enn 50m 2. I boligeiendommer i spredtbygd strøk, er det antagelig ikke problematisk for noen om en nabo får anledning til å bygge en garasje over 50 m 2 forutsatt at det ikke er høye bygg eller plasseringer som hindrer utsikt. Ny ordlyd i planbestemmelsene foreslås til (endret tekst i kursiv): Side 104 av 223

105 Bestemmelsen gjelder for boligområder inntil det foreligger evt. reguleringsplan. Boliger skal ha en klar lengderetning som følger høydekotene. Bygning med mønetak skal ha hovedmøneretning som følger byggets lengderetning. Tak på bygninger skal tekkes med matt materiale. Ved fortetting i eksisterende boligområder skal ny bebyggelse harmonere med øvrig bebyggelse. Maksimal mønehøyde på boliger skal ikke overstige 8,5 meter og gesimshøyde ikke overstige 7,0 meter. Mønehøyde på frittliggende garasjer eller frittliggende uthus skal ikke overstige 5,0 meter og gesimshøyde ikke overstige 3,5 meter målt fra planert terrengs gjennomsnittsnivå (jfr. TEK). Boligbygg, uthus og garasje på en eiendom skal ha lik form på taket. Opprinnelig terreng skal ikke endres mer enn 1,5 meter. Bygg skal ha underetasje i tilfeller hvor terrengendringer vil bli mer enn 1,5 meter. Maksimalt bebygd areal (BYA) på frittliggende uthus eller frittliggende garasje for eneboligbebyggelse er 70m 2. I tillegg gjøres kommuneplanbestemmelsene gjeldende for spredt boligbebyggelse som ligger i landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF-områder). For øvrig skal planbestemmelsene forstås slik: Det er frittliggende garasjer som ikke skal ha større bebygd areal enn 70 m 2. Dersom garasjen har tilleggsarealer i form av boder eller er del av et større uthus, så skal ikke dette bygget være mer enn 70 m 2 totalt. Det kan bygges flere frittliggende garasjer og uthus på eiendommen, hver på inntil 70 m ALTERNATIVE FORSLAG TIL VEDTAK Det er utarbeidet 3 alternative forslag til vedtak: 5.1 Det trengs ingen justeringer av bestemmelser til kommuneplanens arealdel i gjeldende bestemmelser til kommuneplanens arealdel, skal forstås slik: Det er frittliggende garasjer som ikke kan ha større bebygd areal enn 50 m 2. Dersom garasjen har bod i tillegg eller er del av et større uthus, kan bygningen til sammen ikke overstige BYA= 50m 2. Det kan bygges flere garasjer på eiendommen, hver på inntil 50 m 2 BYA. Uthus har ingen begrensning på størrelse, utover at eiendommen ikke skal være bebygd med mer enn 30 % BYA. Planbestemmelsenes begrensning for høyde gjelder ikke uthus. 5.2 Sette grensen for frittliggende garasjer og frittliggende uthus til 70m 2 Med hjemmel i plan- og bygningsloven og endres kommuneplanbestemmelsene til (endret tekst i kursiv): Bestemmelsen gjelder for boligområder inntil det foreligger evt. reguleringsplan. Side 105 av 223

106 Boliger skal ha en klar lengderetning som følger høydekotene. Bygning med mønetak skal ha hovedmøneretning som følger byggets lengderetning. Tak på bygninger skal tekkes med matt materiale. Ved fortetting i eksisterende boligområder skal ny bebyggelse harmonere med øvrig bebyggelse. Maksimal mønehøyde på boliger skal ikke overstige 8,5 meter og gesimshøyde ikke overstige 7,0 meter. Mønehøyde på frittliggende garasjer eller frittliggende uthus skal ikke overstige 5,0 meter og gesimshøyde ikke overstige 3,5 meter målt fra planert terrengs gjennomsnittsnivå (jfr. TEK). Boligbygg, uthus og garasje på en eiendom skal ha lik form på taket. Opprinnelig terreng skal ikke endres mer enn 1,5 meter. Bygg skal ha underetasje i tilfeller hvor terrengendringer vil bli mer enn 1,5 meter. Maksimalt bebygd areal (BYA) på frittliggende uthus eller frittliggende garasje for eneboligbebyggelse er 70m 2. I tillegg gjøres kommuneplanbestemmelsene gjeldende for spredt boligbebyggelse som ligger i landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF-områder). For øvrig skal planbestemmelsene forstås slik: Det er frittliggende garasjer som ikke skal ha større bebygd areal enn 70 m 2. Dersom garasjen har tilleggsarealer i form av boder eller er del av et større uthus, så skal ikke dette bygget være mer enn 70 m 2 totalt. Det kan bygges flere frittliggende garasjer og uthus på eiendommen, hver på inntil 70 m Starte planarbeid for ytterligere endringer Lunner kommune mener at boligeiendommer må kunne ha større garasjer enn 50 m 2, og starter arbeidet med å endre planbestemmelsene, slik at det ikke er begrensning i størrelse hverken på frittliggende garasje eller frittliggende uthus innenfor tomtens totale tillatte grad av utnytting =30 % BYA. 6. KONKLUSJON Alternativ 5.2 Sette grensen for frittliggende garasjer og frittliggende uthus til 70m 2. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Kommuneplanens arealdel , Bestemmelser og retningslinjer vedtatt av kommunestyret 24. oktober 2013, sak 83/13 Øvrige dokument: 14/13485 Tilbakemelding vedrørende endringer Kommuneplanens arealdel /12929 Annonsebestilling Mindre endring av kommuneplanbestemmelser. Avsender: Statens vegvesen Avsender:Frantz annonseservice Side 106 av 223

107 14/12951 Bekreftelse på mottatt melding. Avsender: Fylkesmannen i Oppland 14/13060 Bekreftelse på mottatt melding. Avsender: Oppland fylkeskommune 14/12916 Forelegging av mindre endring av kommuneplanens arealdel Garasjestørrelse. Avsender: Lunner kommune Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Oppland fylkeskommune, Postboks LILLEHAMMER Fylkesmannen i Oppland, Postboks LILLEHAMMER Statens Vegvesen, Postboks LILLEHAMMER Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 107 av 223

108 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/258-1 Ark.: Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 92/14 Kommunestyret /14 Formannskapet Saksbehandler: Gunn Elin Rudi, tjenesteleder arealforvaltning OPPHEVING AV ELDRE REGULERINGSPLANER Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven Formannskapets innstilling: Lunner kommune har behov for å skape en oversiktlig juridisk arealplansituasjon. Det settes derfor i gang planprosesser for å oppheve, jfr. plan- og bygningsloven 12-14, helt eller delvis 25 reguleringsplaner som beskrevet i saksutredningen. Det settes samtidig i gang arbeid med å endre de reguleringsplanene som foreslås delvis opphevet. Dette for at planbeskrivelse og bestemmelser blir i overensstemmelse med nye plankart. Behandling og avstemming i Formannskapet: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som Formannskapets innstilling til Kommunestyret. Side 108 av 223

109 Innen Lunner kommune er det 87 ulike reguleringsplaner å holde orden på, i tillegg til kommuneplanens arealdel Det er et behov for å oppheve helt eller delvis 25 av disse planene for å skape en mer oversiktlig juridisk situasjon. Rådmannen foreslår igangsetting av prosesser for oppheving /endring av disse reguleringsplanene Saksutredning: 1. GRUNNLAG FOR SAKEN: Saken har utgangspunkt i et forbedringstiltak som har blitt vurdert på Arealforvaltning sin kaizentavle (lea n). En del eldre planer er ikke lenger relevante, og det vil være enklere å forholde seg til arealbruk og bestemmelser i kommuneplanens arealdel. I mange tilfeller er disse eldre reguleringsplanene satt ut av spill, fordi ny kommuneplan automatisk gjelder foran hvis ikke annet er fastsatt i kommuneplanen. En del planer er også helt eller delvis overlappet av nyere reguleringsplaner. For at grunneiere og innbyggere i større grad selv skal kunne finne korrekt planstatus i digital form, må kommunen sørge for at gjeldende plankart er på vektorform og at det er lett tilgang til den enhver tid gjeldende arealplan. Pr. d.d. er det 87 ulike reguleringsplaner å holde orden på innenfor Lunner kommune, i tillegg til kommuneplanens arealdel Gjennomgangen i kap. 2 nedenfor, viser et behov for å oppheve helt eller delvis 25 reguleringsplaner for å skape en oversiktlig juridisk situasjon. Som del av dette vil det også kunne bli behov for å endre planer slik at planbeskrivelse og bestemmelser samsvarer med de arealene som blir igjen på plankartet. 2. Vurdering/drøfting av reguleringsplaner som bør oppheves Kommunestyrets vedtak av ny arealdel ryddet opp i hvilke reguleringsplaner som skal gjelde foran den nye kommuneplanen. Planregisteret og tilhørende digital planbase (kart) er tilgjengelig på kommunens kartløsning på web og nettbrett. Dette er en ønsket løsning slik at innbyggerne selv lettest mulig skal kunne finne ut hvilken arealplan som gjelder for sin eiendom (f.eks. ved byggesøknader). At alle planer som ikke formelt er opphevet skal ligge i samme kartbase, gjør plansituasjon uoversiktlig for den enkelte inkludert kommunale saksbehandlere. I tillegg har vi noen eldre reguleringsplaner som ikke er digitalisert og som dermed bare er tilgjengelig i scannet form eller på papir. Det er uhensiktsmessig å legge arbeid i å digitalisere disse, når tiltakene er gjennomført og kommuneplanen ivaretar rett arealbruk. Nedenfor gis en oversikt over de planene som bør oppheves helt eller delvis: Reguleringsplan for skytebane ved Kjevlingen (helt) Kommunestyret fattet den (sak 8/14) vedtak om å sette i gang planprosess for å oppheve reguleringsplan for Skytebane ved Kjevlingen og tilbakeføre dette arealet til landbruks-, natur- og friluftsformål (LNF-formål). I kommuneplanen er det fastsatt at Side 109 av 223

110 reguleringsplan for skytebanen gjelder foran reguleringsplan for Lunner golfbane der arealene overlapper. For øvrig gjelder reguleringsplan for golfbanen foran kommuneplanen. Ved oppheving av reguleringsplan for skytebanen, vil dermed golfplanen være styrende for arealbruken i hele dette området Reguleringsplan for Skolevegen (delvis) Deler av reguleringsplan for Skolevegen på Harestua er overlappet av ny reguleringsplan med navn «Endring av reguleringsplan for Skolevegen». Denne gjelder foran den gamle planen og også foran kommuneplanen. Det vil være behov for å endre planbestemmelser og beskrivelse som følge av at arealer utgår fra reguleringsplan for Skolevegen Reguleringsplan for G/-s-veg Melbykrysset-Solvang (helt) Planen omfatter gang- og sykkelvegsystem fra Melbykrysset i vest og ned til Solvang sør i Lunner sentrum. Vestre strekning er ferdig utbygd. Arealet er ervervet av det offentlige og avsatt til offentlig vegformål i kommuneplanens arealdel, og arealdelen gjelder foran reguleringsplanen. Østre strekning omfattes av en ny reguleringsplan for Solvang-Oulie som gjelder foran kommuneplanen. Denne parsellen vil bli bygd ut av Oppland fylkeskommune Reguleringsplan for Ohren-Snålen (helt) Planen, som ligger i vestenden av Mylla, er fullt ut overlappet av reguleringsplan for Ohren-Snålen 2 som ble vedtatt av kommunestyret Den nye reguleringsplanen gjelder foran kommuneplanen Reguleringsplan for G-/s-veg Lunby skole-solheimstorget (helt) Planen omfatter gang- og sykkelvegsystem fra gamle Lunby skole og opp til Solheimstorget. Hele strekningen er ferdig utbygd, arealet er ervervet av det offentlige og avsatt til offentlig vegformål i kommuneplanens arealdel. Arealdelen gjelder foran reguleringsplanen Reguleringsplan for G-/s-veg Stumnekrysset-Svingen (helt) Planen omfatter gang- og sykkelvegsystem fra gamle Nordre Oppdalen skole og fram til fylkesvegkrysset i Svingen. Parsellen er bygd ut, arealet ervervet av det offentlige og avsatt til offentlig vegformål i kommuneplanens arealdel. Arealdelen gjelder foran reguleringsplanen Reguleringsplan for G/S-veg langs fv 16, Shell-Lunner rådhus (helt) Planen omfatter fortau og gang/sykkelvegløsning fra rådhuset og til Shell. Tiltaket er ferdig utbygd, arealene er ervervet av det offentlige og enten sikret som offentlige vegarealer i reguleringsplan for Roa syd eller i kommuneplanens arealdel. I tillegg omfattes den nordre delen av forslag til reguleringsplan for rv4 Roa-Gran grense. Side 110 av 223

111 Reguleringsplan for Grindvoll (delvis) Reguleringsplanen er delvis overlappet av ny reguleringsplan for Grindvoll sentrum øst som gjelder foran den gamle planen. Det vil være behov for å endre planbestemmelser og beskrivelse som følge av at arealer utgår fra reguleringsplan for Grindvoll Reguleringsplan for Nytt kryss Rv4/Rv35 ved Roa nord (helt) Planen omfatter rundkjøringen ved rådhuset. Denne er som kjent ferdig utbygd og nødvendige arealer eies av det offentlige. Kommuneplanens arealdel gjelder i dag foran reguleringsplanen. For øvrig omfattes arealene av forslag til reguleringsplan for rv4 Roa-Gran grense Reguleringsplan for Harestua skole (helt) Planen omfatter Harestua skole og de nærmeste arealene rundt. Kommuneplanens arealdel gjelder foran reguleringsplanen. Arealene eies i all hovedsak av Lunner kommune, men det ligger også boligeiendommer her Reguleringsplan for Del av Raastad Nordre, 38/1 (helt) Planen omfatter et mindre boligfelt i Råstadbakka øst for Volla. Kommuneplanens arealdel gjelder foran reguleringsplanen Reguleringsplan for Del av Ødegården, 68/2 og Grua Auto (delvis) Planen ligger på Grua sør, og de arealene som ligger på sørsiden av Hadelandsvegen (fv16) er omfattet av nyere reguleringsplan for Hadelandsparken fra Hadelandsparken gjelder foran kommuneplanen. Det vil være behov for å endre planbestemmelser og beskrivelse som følge av at arealer utgår fra reguleringsplan for Del av Ødegården, 68/2 og Grua Auto Reguleringsplan for Vangsgutua (helt) Planen ligger på Kalvsjø og omfatter boligarealer og Kalvsjø barnehage. Kommuneplanens arealdel gjelder foran reguleringsplanen Reguleringsplan for Fv4 Lunner-Lunby skole (helt) Planen omfatter fortau og gang- og sykkelvegsystem fra Lunner sentrum og opp til gamle Lunby skole. Hele strekningen er ferdig utbygd, arealet er ervervet av det offentlige og avsatt til offentlig vegformål i kommuneplanens arealdel. Arealdelen gjelder foran reguleringsplanen Reguleringsplan for Grua sentrum (delvis) Planen dekker et stort område på vest og østsiden av Grua stasjon. Kun deler av planen fra Grua stasjon og østenfor denne, gjelder foran kommuneplanen. For øvrige deler av området er Side 111 av 223

112 kommuneplanens arealdel styringsdokument. Det vil være behov for å endre planbestemmelser og beskrivelse som følge av at arealer utgår fra reguleringsplan for Grua Reguleringsplan for Lokalveg og g-/s-veg Roa syd (helt) Planen dekker lokal vegløsning fra sør for brua over rv4 i Myggbukta og nordover til Shell på Roa. Tiltaket er realisert og arealer ervervet av det offentlige. Kommuneplanens arealdel gjelder foran reguleringsplanen Reguleringsplan for Nedre del av Sveavegen (helt) Planen dekker et utbygd boligområde på Grua. Planen er delvis overlappet av nyere reguleringsplaner for Gruaenga, Sveafeltet og Voldstadsletta. For resterende områder gjelder kommuneplanens arealdel foran den gamle reguleringsplanen Reguleringsplan for Roa sentrum (delvis) Planen for Roa sentrum dekker store deler av Sagbråtanområdet på Roa og sentrumsområdene langs Roalinna. Planen er delvis overlappet av nyere reguleringsplan for Del av Roa sentrum, reguleringsplan for Sanering av planoverganger vest for Roa stasjon og reguleringsplan for Roa syd som begge gjelder foran den gamle planen. Det finnes også områder som overstyres av kommuneplanens arealdel. Det vil være behov for å endre planbestemmelser og beskrivelse som følge av at arealer utgår fra reguleringsplan for Roa sentrum Reguleringsplan for Haugen (helt) Dette gjelder et område på Grindvoll inkludert Solhaugen. Kommuneplanens arealdel gjelder foran den gamle reguleringsplanen Reguleringsplan for Roa nord (delvis) Planen er delvis overlappet av nyere reguleringsplaner for Martetunet og Roa sentrum som gjelder foran den gamle planen. Det vil være behov for å endre planbestemmelser og beskrivelse som følge av at arealer utgår fra reguleringsplan for Roa nord Reguleringsplan for Furumo I, II, III og Furumohaugen m.v. (delvis) Planen dekker et stort område, hovedsakelig bestående av boligeiendommer sør på Harestua. Reguleringsplanen er delvis overlappet av nyere planer for Stasjonsvika og Kiwi. Det vil være behov for å endre planbestemmelser og beskrivelse som følge av at arealer utgår fra reguleringsplan for Furumo I, II, III. I samme prosess kan arealet mellom Karimoen og Elgtråkket legges inn som boligformål (oppfølging av ny kommuneplan) Reguleringsplan for Grua sør for Myllavegen (delvis) Side 112 av 223

113 Planen dekker «Moelvenfeltet» på Grua. Østre del av planen er overlappet av nyere reguleringsplan for Malmgruben fra Det vil være behov for å endre planbestemmelser og beskrivelse som følge av at arealer utgår fra reguleringsplan for Grua sør for Myllavegen Reguleringsplan for Grindvoll tomtefelt (helt) Dette gjelder et mindre boligområde nord for Solhaugen på Grindvoll. Kommuneplanens arealdel gjelder foran den gamle reguleringsplanen Reguleringsplan for Vegforbindelse Hagareksla Fv E-17 (helt) Dette gjelder en veg langs østsiden av Gjøvikbanen ved Lunner sentrum. Kommuneplanens arealdel gjelder foran den gamle reguleringsplanen. Arealet er avsatt til vegformål i kommuneplanen og eies av kommunen Reguleringsplan for Furumo IV (delvis) Deler av reguleringsplanen er overlappet av nyere områdereguleringsplan for Harestua sentrum og detaljreguleringsplan for Harestua stoppested. Det vil være behov for å endre planbestemmelser og beskrivelse som følge av at arealer utgår fra reguleringsplan for Furumo IV. I samme prosess kan et areal i Haukåsen legges inn som boligformål (oppfølging av ny kommuneplan). 3. Prosess for endring og oppheving I plan- og bygningsloven heter det at det for endring og oppheving av reguleringsplaner gjelder samme bestemmelser som for utarbeiding av ny plan. Dette betyr krav til oppstartsvarsling og offentlig ettersyn før endelig vedtak blir fattet av kommunestyret. 4. Alternative løsningsforslag 4.1 Planprosess for endring og oppheving settes i gang Lunner kommune har behov for å skape en oversiktlig juridisk arealplansituasjon. Det settes derfor i gang planprosesser for å oppheve, jfr. plan- og bygningsloven 12-14, helt eller delvis 25 reguleringsplaner som beskrevet i saksutredningen. Det settes samtidig i gang arbeid med å endre de reguleringsplanene som foreslås delvis opphevet. Dette for at planbeskrivelse og bestemmelser blir i overensstemmelse med nye plankart. 4.2 Planprosess for endring og oppheving settes ikke i gang Lunner kommune har ikke behov for å skape en oversiktlig juridisk arealplansituasjon. Det settes derfor ikke i gang planprosesser for å oppheve, jfr. plan- og bygningsloven 12-14, helt eller delvis 25 reguleringsplaner som beskrevet i saksutredningen. Side 113 av 223

114 5. Konklusjon med begrunnelse Lunner kommune har behov for å skape en oversiktlig juridisk arealplansituasjon. Det settes derfor i gang planprosesser for å oppheve, jfr. plan- og bygningsloven 12-14, helt eller delvis 25 reguleringsplaner som beskrevet i saksutredningen. Det settes samtidig i gang arbeid med å endre de reguleringsplanene som foreslås delvis opphevet. Dette for at planbeskrivelse og bestemmelser blir i overensstemmelse med nye plankart. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 114 av 223

115 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 13/96-56 Ark.: PLAN 13/96 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 93/14 Kommunestyret /14 Formannskapet Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, planlegger MERKNADS- OG VEDTAKSBEHANDLING - DETALJREGULERING FOR DEL AV KJØRVEN NEDRE Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven Formannskapets innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven vedtar Lunner kommune detaljregulering for del av Kjørven nedre, med følgende endringer i plandokumentene: Planbeskrivelsen: Rettes opp slik at det framgår at barna i Lunner sentrum går til skolen. Planbestemmelsene: 3 Høyder, rettes: Maksimal tillatt mønehøyde er 7,5 meter over gjennomsnittlig planert terreng. Eksisterende terreng skal ikke fylles opp mer enn 1,5 meter. 3 Utnyttelse, suppleres: Det er krav til bygging av underetasje for boligbygg på tomtene 3 og 4. 3 Universell utforming: Uttrykket «universell utforming» endres til «tilgjengelighet». Adressering gis til Hagagutua. Vedtaket kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse jf. plan- og bygningsloven 1-9 jfr. forvaltningsloven kap. VI. Behandling og avstemming i Formannskapet: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som Formannskapets innstilling til Kommunestyret. Side 115 av 223

116 Sammendrag: Kommunestyret merknads- og sluttbehandlet detaljreguleringen for del av Kjørven nedre i sitt møte , sak 70/13. Kommunestyrets vedtak ble påklaget av nabo. Fylkesmannen opphevet i brev datert kommunestyrets vedtak grunnet saksbehandlingsfeil. Saksbehandlingsfeilen bestod i at vedtaket ikke hadde vært del av saksframstillingen eller vært på offentlig ettersyn og at vedtaket ikke var begrunnet. Forslag til detaljregulering for del av Kjørven nedre har ligget ute til 2. gangs offentlig ettersyn i perioden 20. mai til 10. juli 2014, og merknader skal nå behandles. Det er kommet inn 4 merknader. De viktigste merknadene gjelder hensynet til barn og unge og mønehøyde/landskapshensyn. Administrasjonen anbefaler at detaljregulering for del av Kjørven nedre vedtas. Saksutredning: 1.FAKTA: 1.1 Bakgrunn for saken Detaljregulering for del av Kjørven nedre fremmes for ny merknads- og vedtaksbehandling etter klagesaksbehandling med oppheving av vedtak og nytt offentlig ettersyn. Det legges til rette for 4 nye eneboligtomter, internveger og et område for lek, øverst i Hagagutua mot Tomtervegen, nær Lunner sentrum. 1.2 Formell prosess og medvirkning Kommunestyret vedtok i sitt møte , sak 63/14 å legge detaljreguleringen ut til nytt offentlig ettersyn. Planforslaget har ligget ute til offentlig ettersyn i perioden mai-juli MERKNADSBEHANDLING Nedenfor følger sammendrag av merknadene og administrasjonens kommentarer til disse. Alle merknader ligger vedlagt saken. 2.1 Fra Fylkesmannen i Oppland datert Endringene til 2. gangs høring berører ikke deres fagområder, og Fylkesmannen viser derfor til sin uttalelse til 1. gangs høring. Administrasjonens kommentar: Ok. 2.2 Fra Oppland fylkeskommune datert Kan ikke se at tiltakshavers eget forslag om kun å tillate bygg i en etasje på de to vestligste tomtene er fulgt opp i planbestemmelsene. Mener dette er uheldig da Side 116 av 223

117 det kan forringe opplevelsen av gravfeltet og gi en dårligere landskapstilpasning. Ber derfor kommunen revurdere maksimal tillatt mønehøyde her. Administrasjonens kommentar: Som følge av merknader fra Oppland fylkeskommune ved 1. gangs offentlig ettersyn ble maksimal mønehøyde senket fra 8 m til 7,5 meter og det ble satt en begrensning på at eksisterende terreng ikke skal fylles opp mer enn 1,5 meter. 2.3 Fra Camilla Guse og Thomas Stenshorne datert Ønsker å bevare en mindre del av foreslåtte reguleringsområde som friareal, noe som er i henhold til administrasjonens innstilling ved førstegangs behandling. 2. Mener hensynet til barn og unge ikke er godt nok ivaretatt når det kun er avsatt et bratt og lite egnet område for lek. 3. Opplever at kommunen ensidig er opptatt av å vedta byggegrense på ni meter. 4. Politisk behandling av denne saken har avstedkommet to ubegrunnede alternativer til rådmannens forslag. Vanskelig å forholde seg til ubegrunnede forslag. Bør kunne forvente en viss forutsigbarhet når det behandles saker som omhandler innbyggernes bomiljø. 5. Hvilken interesse har politikerne i Lunner kommune av å nekte barna her et begrenset friareal som ikke hindrer utbygging av boliger? 6. Mener det er behov for en bedre begrunnelse enn «lys og luft». 7. Minner om at det i planbeskrivelsen framgår at «på bakgrunn av fylkeskommunens innsigelser ifht fri sikt mellom gravfelt samt landskapsmessige årsaker, aksepteres at øverste bygg (tomt 1 og 2) ikke bygges høyere enn en etasje.» Dette er utelatt fra vedtaket, og ber om at det endres i henhold til tiltakshavers beskrivelse. Administrasjonens kommentar: 1. Administrasjonens innstilling i merknadsbehandlingen var å avsette et belte til lek lengst øst i planområdet. Eierformen på dette arealet ville vært felles privat dvs. felleseie mellom de fire nye boligeiendommene i planområdet. 2. Planforslaget innehar et areal for felles lekeplass i tilknytning til boligene i tillegg til at det er få og store tomter med gode muligheter for lek og kort avstand til friområder i nærheten. Lekemulighetene oppfattes totalt sett å være svært gode innen og nær planområdet. 3. Byggegrenser skal sikre at byggeriet ikke plasseres for nær naboeiendom. Arealene innafor en byggegrense kan bla benyttes til lek. 4. Begrunnelsen for vedtak framgår normalt av saksframstillingen. Nytt offentlig ettersyn skal sikre at endringsforslaget som ble lagt fram i Kommunestyremøtet , vurderes og begrunnes. 5. Kommunen mener barns mulighet for lek og opphold i og utenfor planområdet er gode. 6. Få og store nye boligtomter, et lite felles lekeareal (akebakke) og nærhet til LNF-arealer, er begrunnelsen for at hensynet til barn og unge er tilstrekkelig ivaretatt. Side 117 av 223

118 7. Av hensyn til den visuelle virkningen på gravminnene vest for planområdet, er maksimal mønehøyde senket fra 8 meter til 7,5 meter og det er satt en begrensning om at eksisterende terreng ikke skal fylles opp mer enn 1,5 meter. 2.4 Fra Brit-Marit Aasheim datert Protesterer mot at eksisterende terreng kan fylles opp med 1,5 meter jf. planbestemmelsene 3. Da blir den totale høyden 9 m, en høyde hun sendte inn klage på i fjor. Ber om at det brukes pigging så huset kommer lenger ned i terrenget da det skal bygges på en høyde. Alle hus i nærområdet ligger harmonisk i terrenget. En bauta av et hus på en høyde vil aldri bli ønsket velkommen. Administrasjonens kommentar: Maksimal mønehøyde harmonerer med høyden på eneboligene i nærområdet, og den ligger innenfor kravene i PBL Som en følge av offentlig ettersyn herav bla hensynet til siktlinjer til gravhaug, ble mønehøyden senket med 0,5 meter og det ble satt krav til maksimal oppfylling av terreng. Byggesaksbehandlingen vil håndtere detaljert plassering av byggeriet på den enkelte tomt. 3. KONKLUSJON I medhold av plan- og bygningsloven vedtar Lunner kommune detaljregulering for del av Kjørven nedre, med følgende endringer i plandokumentene: Planbeskrivelsen: Rettes opp slik at det framgår at barna i Lunner sentrum går til skolen. Planbestemmelsene: 3 Høyder, rettes: Maksimal tillatt mønehøyde er 7,5 meter over gjennomsnittlig planert terreng. Eksisterende terreng skal ikke fylles opp mer enn 1,5 meter. 3 Utnyttelse, suppleres: Det er krav til bygging av underetasje for boligbygg på tomtene 3 og 4. 3 Universell utforming: Uttrykket «universell utforming» endres til «tilgjengelighet». Adressering gis til Hagagutua. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Merknader Plandokumenter Øvrige dokument: 13/5714 Reguleringsplan Kjørven. Avsender:Sivilingeniør Bjørn Leifsen AS Side 118 av 223

119 13/8714 Offentlig ettersyn - Detaljregulering for Avsender:Parter del av Kjørven nedre. 13/2665 Vedr. innspill til reguleringsplan for 98/1 Lunner kommune. Avsender:Jenny Eide Hemstad 13/675 Referat forhåndskonferanse - underskrevet. Avsender:Sivilingeniør Bjørn Leifsen AS 13/1480 Hagagutua som skoleveg. Avsender:Halvor Haakenstad 13/6393 Planbeskrivelse. Avsender:Bjørn Leifsen 13/6216 Innkomne merknader fra oppstartsvarsel. Avsender:Sivilingeniør Bjørn Leifsen 13/8712 Planbeskrivelse og planbestemmelser Avsender:Bjørn Leifsen rettet for offentlig ettersyn. 13/2376 Uttalelse til varsel om oppstart av reguleringsarbeid for Nedre Kjørven. Avsender:Oppland fylkeskommune 13/6113 Plankart. Avsender:Bjørn Leifsen 13/ /1 Innspill til varsel om igangsetting av Avsender:Leifsen reguleringsarbeid for del av 98/1. 13/5767 Planforslag (beskrivelse, kart, Avsender:Bjørn Leifsen bestemmelser, ROS). 13/15780 Detaljreguleringsplan for del av Kjørven nedre - Klagebehandling. Avsender:Fylkesmannen i Oppland 13/14873 Begrunnelse for vedtak. Avsender:Thomas Stenshorne 13/14630 Begrunnelse for vedtak knyttet til Avsender:Avisa Hadeland detaljregulering for del av Kjørven nedre. 13/ /1 Uttalelse angående høring på Avsender:Hadeland detaljreguleringsplan for del av Kjørven nedre. 13/14811 Detaljregulering for del av Kjørven nedre - Avsender:Camilla Guse og begrunnelse for vedtak. Thomas Stenshorne 13/15025 Klage på vedtak i forbindelse med Avsender:Avisa Hadeland detaljregulering for del av Kjørven nedre. 13/11629 Uttalelse til offentlig ettersyn av forslag til detaljregulering for del av Kjørven Avsender:Oppland fylkeskommune nedre i Lunner kommune. 13/11702 Uttalelse angående høring på detaljreguleringsplan for del av Kjørven Avsender:Petter Erik Haga nedre. 13/16491 Melding om saksbehandlingstid for klage vedrørende detaljreguleringsplan for del av Kjørven nedreplan-id Avsender:Fylkesmannen i Oppland 13/12320 Hagagutua som skoleveg. Avsender:Bjørn Leifsen 13/12356 Adresseliste oppstartsvarsel. Avsender:Bjørn Leifsen 14/ /1 Vedtak i klagesak - Klage på reguleringsplan for nedre KjørvenPlan-ID Avsender:Fylkesmannen i Oppland Side 119 av 223

120 /14871 Begrunnelse for vedtak. Avsender:Thomas Stenshorne 13/10824 Høringsuttalelse - Detaljregulering av Kjørven Nedre. Avsender:Camilla Guse og Thomas Stenshorne 13/11532 Uttalelse til reguleringsplan for Nedre Avsender:Hadeland Kjørven - Høring. 13/11580 Høringsuttalelse - Detaljregulering av Avsender:Hadeland Kjørven Nedre. 14/9811 Detaljregulering for del av Kjørven nedre i Avsender:Parter Lunner kommune. Offentlig ettersyn. Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Oulie Ivar, Øvre Bekken Gamlevegen LUNNER Dynna Anne Marit, Tomtervegen LUNNER Guse Camilla Ribbing, Tomtervegen 32 B 2730 LUNNER Stenshorne Thomas, Tomtervegen 32 B 2730 LUNNER Hemstad Øystein Kenneth, Tomtervegen LUNNER Hemstad Jenny Eide, Tomtervegen LUNNER Aasheim Brit-marit, Tomtervegen LUNNER Jacobsen Hanne Øien, Ole Reistads Vei 21 D 1068 OSLO Wøien Amund, Kjørkevegen LUNNER Wøien Amund, Kjørkevegen LUNNER Grøntjernet Kjell Arne, Munkerud 2740 ROA Edvardsen Eva Catarine, Hagagutua LUNNER Edvardsen Levi Sen, Hagagutua LUNNER Haga Petter Erik, Hagagutua LUNNER Kjørven Jørgen, Kjørkevegen LUNNER Kjørven Elisabeth Raastad, Kjørkevegen LUNNER Kjørven Ragnar, Piperveien HARESTUA Kjørven Kjell, Kjørkevegen LUNNER Navnekonsulenten Universitetet i Oslo, Oppland fylkeskommune, Serviceboks 2626 LILLEHAMMER Fylkesmannen i Oppland, serviceboks 2626 LILLEHAMMER Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 120 av 223

121 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 12/31-55 Ark.: PLAN 12/31 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 94/14 Kommunestyret /14 Formannskapet Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, planlegger OFFENTLIG ETTERSYN OG HØRING AV VEGNAVN Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven 12-11, jfr Formannskapets innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningsloven fremmes ikke forslag til detaljregulering for Næringsområde Hadelandsparken. Det foreligger ikke plandokumenter som har slik detaljering at neste trinn er byggesaksbehandling dvs. gjennomføring av tiltak. Kommunen mener at planforslaget ikke svarer på forutsetningene i gjeldende reguleringsplan for Hadelandsparken bestemmelser 2 om krav til bebyggelsesplan med gitt detaljering før søknad om tiltak. Nedenfor listes opp hvilke utredninger/temaer som skal foreligge/være avklart og tatt inn i plandokumentene før planforslaget kan fremmes for offentlig ettersyn: 1. Teknisk plan for internt vegsystem, parkering (gjester, ansatte, store kjøretøyer, handicap, el.-bil m.m) og byggeri med skråningsutslag, stigningsforhold, terrengomforming m.m. 2. Trafikkanalyse (trafikkmengde og type kjøretøy). 3. Konsekvensutredning (trafikksikkerhet) av kryss pf_v3/pf_v4. 4. Vurdering av flom og konsekvenser for arealene nedstrøms. 5. Håndtering av overvann og løsninger for dette (kommuneplanens bestemmelse 6.1.3). 6. Vurdering av brannvannsbehov og løsninger for dette. 7. Areal for kollektivholdeplass innenfor planområdet. 8. Vurdering av avfalls-/renovasjonshåndtering og løsning for dette. 9. Manøvreringsareal for større kjøretøy (sporingskurve). 10. Vegserviceanlegget, V1, detaljeres slik at tilgjengelighet og parkering for store kjøretøy og areal for farlig gods, vises. 11. Avsetting av grøntareal for å sikre områdets kvalitet med særlig vekt på grøntareal for de byggene som skal huse arbeidsplasser. 12. Energiutredning i tråd med utbyggingsavtalen. 13. Risiko- og sårbarhetsvurdering forsterkes for farlig gods. 14. Planbestemmelsene 1.4 punkt d fjernes for å sikre god arkitektonisk utforming med vekt på materialbruk og fargesetting. 15. Videreføring av rekkefølgebestemmelser fra gjeldende reguleringsplan i tråd med merknader fra Statens vegvesen, Fylkesmannen i Oppland og Lunner kommunes tilbakemeldinger datert og Riktig eierform på veg- og gangvegsystem. 17. Rekkefølgebestemmelse vedr. viltgjerde/beitegjerde. Side 121 av 223

122 Behandling og avstemming i Formannskapet: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som Formannskapets innstilling til Kommunestyret. Side 122 av 223

123 Sammendrag: Gjeldende reguleringsplan for Hadelandsparken ble vedtatt i kommunestyret i 2010 (K-sak 30/10). Planen forutsetter vedtatt bebyggelsesplan før søknad om tiltak innen deler av planområdet bla arealene avsatt til formålene Forretning/kontor/lager og vegservice. Fagkyndig Lillestrøm Arkitektkontor AS har varslet oppstart av detaljregulering for østre del av Hadelandsparken, arealene avsatt til forretning/kontor/lager og vegservice, på vegne av Hadelandsparken AS. Det kom inn 4 merknader til oppstartsvarselet. De viktigste gjaldt videreføring av bestemmelser fra reguleringsplanen for Hadelandsparken når det gjelder byggeområder og rekkefølgekrav. Planforslaget skal nå vurderes for offentlig ettersyn. Administrasjonen anbefaler at planforslaget ikke legges ut til offentlig ettersyn. Saksutredning: 1. Fakta 1.1 Bakgrunn Lillestrøm Arkitektkontor AS har på vegne av hjemmelshaver Hadelandsparken AS, lagt fram forslag til detaljregulering for Næringsområde Hadeland som er del av gjeldende reguleringsplan for Hadelandsparken. Planforslaget er mottatt 16. mai Hovedformålet med planforslaget er å legge til rette for utbygging. Det foreligger ingen konkrete planer for næringsetablering pr. d.d. I gjeldende reguleringsplan for Hadelandsparken er det i planbestemmelsen 2.1 stilt krav om vedtatt bebyggelsesplan før søknad om tiltak (byggesøknad) kan finne sted. Tiltakshaver henviser i planforslaget til dette som grunnlag for å fremme planforslaget, jfr. planbeskrivelsen kap Formell prosess og medvirkning Oppstartvarsel ble sendt parter og annonsert i avisa Hadeland 14. september Det kom inn uttalelser fra regionale myndigheter, Statens vegvesen og en nabo. Konsekvensutredning inngår ikke som del av planforslaget da dette er gjennomført som del av reguleringsplanen for Hadelandsparken som ble vedtatt av kommunestyret 27.mai 2010, sak 30/10. Konsekvensutredningen for Hadelandsparken ligger vedlagt saken. 1.3 Planstatus Reguleringsplan for Hadelandsparken Side 123 av 223

124 Planområdet inngår som del av gjeldende reguleringsplan for Hadelandsparken. Nedenfor vises kartutsnitt av henholdsvis reguleringsplan for Hadelandsparken og nytt planforslag som kun gjelder østre del av den gamle planen. Reguleringsplan for Hadelandsparken ble utarbeidet og vedtatt etter plan- og bygningsloven av loven brukte betegnelsen «Bebyggelsesplan» for detaljplaner som skulle fastlegge arealbruk og utforming av bygninger, anlegg og tilhørende utearealer. arealdisponering i bl.a. områdereguleringer. Betegnelsen «bebyggelsesplan» i gammel planlov er erstattet med «detaljregulering» i ny planlov av 2008 ( 12-3). Som navnet tilsier, er detaljregulering en detaljert reguleringsplan som skal legge til rette for konkret gjennomføring av tiltak (jfr. reguleringsplanveileder kap. 2.7). Plantypen skal brukes for å følge opp og konkretisere overordnet Nedenfor vises utklipp fra gjeldende planbestemmelser 2 i reguleringsplanen for Hadelandsparken som omtaler hva en «bebyggelsesplan» skal inneholde. I tillegg vises 8 som fastsetter rekkefølgekrav. Side 124 av 223

125 8 Rekkefølgebestemmelser 8.1 Viltgjerde på sørsiden av Sveselva settes opp ved oppstart av anleggsaktivitet. Det skal sikres gjennomgang til eksisterende stier, men nye stier skal ikke etableres. Gjerdet skal plasseres slik at dyr sikres god vanntilgang langs deler av elva. Tiltakshaver har ansvaret for at det etableres avtaler med de forskjellige aktørene i planområdet om drift og vedlikehold av gjerdet. 8.2 FL1 skal være ferdigstilt før midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest kan gis den enkelte bolig innenfor FS Før brukstillatelse gis på boliger i FS1 skal det dokumenteres at veitrafikkstøy ligger innenfor Miljødepartementets retningslinjer T Før utbygging av område F/K/L 1 kan starte må rundkjøring øst i planområdet være ferdigstilt med utbygging av fjerde arm. Rundkjøringen skal utformes i henhold til Statens Vegvesen håndbok 017, Veg- og gateutforming. 8.5 Før utbygging av boliger, fritidsboliger og hotell kan starte skal T-kryss med fv 16 være ferdigstilt. Krysset skal utformes i henhold til Statens Vegvesen håndbok 017, Veg- og gateutforming og håndbok 263, Geometrisk utforming av veg- og gatekryss. Side 125 av 223

126 8.6 Gang- og sykkelveg GS1 langs fv 16 skal være ferdigstillt frem til rundkjøringen før noen av byggeområdene kan tas i bruk. 8.7 Før utbygging av område F/K/L 1 kan starte må bussløsning være ferdigstilt. 8.8 Før viserviceanlegget og rasteplass kan tas i bruk skal det være inngått driftsavtale mellom Statens Vegvesen og driver av veiserviceanlegget. 8.9 Kantvegetasjon langs Sveselva skal være opparbeidet før midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest kan gis i noen av byggeområdene i planområdet Viltovergang for vilttrekk over Rv. 4 og togtrasè, eller annet tilsvarende avbøtende tiltak, skal være etablert før det tillates noen type anleggsaktivitet i byggeområdet H/F1. Tiltaket skal planlegges og vurderes av viltfagkyndige Kommuneplanens arealdel Bestemmelsene til kommuneplanens arealdel (vedtatt av kommunestyret ) har følgende relevante krav ved utarbeiding av nye reguleringsplaner: Krav til vannbåren varme ( 1.2) For nybygg og tilbygg med bruksareal (BRA) over 250 m 2 og nye boligprosjekter med flere enn seks boenheter krever kommunen tilrettelegging for vannbåren varme. Parkeringskrav( 2.2.2) Parkeringsplasser utomhus med mer enn 30 bilplasser, skal oppdeles med tre- eller buskrekker. Her står også omtalt krav til antall parkeringsplasser for ulike arealformål. Overvann ( 6.1.3) Ved ny bebyggelse og/eller større ombygging/rehabiliteringer (fortetting eller nye områder) gjelder følgende hovedprinsipper: Overvann skal håndteres lokalt, dvs. på egen grunn ved infiltrasjon og fordrøyning eller på annen måte. Ved fortetting, planlegging av nye bebyggelsesområder, gater/veger eller endringer av eksisterende forhold skal overvannshåndtering vies ekstra oppmerksomhet. Bruk av gater/veger/p-plasser/grøntanlegg/overflatebassenger til fordrøyning på overflate skal utredes. Det må i denne sammenheng vurderes evakueringsløp (vannveger) på overflata slik at vannet i ekstreme situasjoner kan ledes videre til resipient eller annet uten at skade oppstår. Grunnforurensing ( 6.1.5) I områder med forurenset grunn eller fare for forurensing av grunnen skal Forskrift om begrensing av forurensing legges til grunn for all plan- og byggesaksbehandling. Side 126 av 223

127 Avkjørsler og kryss ( 6.4) Reguleringsplaner skal sikre forsvarlige adkomstforhold til eiendommene. Krav til 3D-modell ( 6.5) Konsekvenser av nye reguleringsplaner med mer enn 10 nye bolig- eller fritidsboliger skal belyses ved bruk av 3D-modell. Det samme gjelder for andre større byggeprosjekter eller større enkeltbygg. 2. Andre styringsdokumenter Nedenfor er det gitt en oversikt over relevante føringer som kommunestyret har vedtatt tidligere. 2.1 Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt av kommunestyret 20. juni Dokumentet fastsetter målsettinger innenfor de fem sentrale temaene befolkningsutvikling, tettstedsutvikling, klima og energi, folkehelse og næringsutvikling inkl. landbruk: Kommunen skal bidra til at tettstedene er trygge og attraktive steder å bo og ferdes i. Lunner kommune skal legge til rette for bærekraftig energibruk som bidrar til naturlig utvikling av klima og miljø ved å bevisstgjøre kommunens innbyggere og næringsliv i forhold til klima og miljø. Arealplanlegging skal legge til rette for økt bruk av kollektivtransport. Arealplanleggingen skal fremme løsninger som legger til rette for aktivitet hos innbyggerne. Tettstedsutvikling skal planlegges slik at det er gangavstand fra boligområder til offentlig tjenesteyting (barnehage, skole, pleie/omsorg/behandling samt næring og handelssentra). Videre skal gangveger og friområder planlegges slik at disse faller naturlig i bruk for befolkningen i alle aldersgrupper. Kollektive transporttilbud må planlegges slik at det blir den naturlige førsteprioritet. Det skal etableres nye arbeidsplasser i kommunen. Økningen bør være tilsvarende det dobbelte av befolkningsveksten i prosent. Ved Harestua og Grua, langs RV4 skal det legges til rette for varehandel og næring. Kommunen skal aktivt bidra til å utvikle og markedsføre attraktive næringsarealer. 2.2 Kommunedelplan samfunnsutvikling Kommunedelplan for samfunnsutvikling ble vedtatt av kommunestyret 12. desember Planen har i seg målsettinger og strategier for temaene befolkningsutvikling, arealforvaltning, miljøvern-friluftsliv-naturlandskap-kulturlandskap, klima og energi, samfunnssikkerhet og beredskap, landbruk og annen næring Tema befolkningsutvikling Mål: Det skal utvikles attraktive tettsteder (Lunner, Roa, Grua og Harestua) Side 127 av 223

128 Strategier: Kommunen skal støtte utviklingen av tettsteder ved å tilrettelegge for arealplaner for bolig- og næringsetablering Tema Arealforvaltning Mål: Legge til rette for næringsinteresser Strategier: Planavklarte områder skal realiseres i planperioden Areal- og transportplanlegging skal bidra til bedre folkehelse, redusert bilbruk og økt bruk av kollektivtransport og aktiv transport (gå/sykle) ved å: o Legge nye utbyggingsområder i gangavstand (1km) til kollektivknutepunkt (stasjon). o o Jobbe for å få til fortetting i tettstedene (Lunner, Roa, Grua, Harestua). Prioritere planlegging av gang- og sykkelvegen i en omkrets av 4 km fra Lunner ungdomsskole, Lunner barneskole, Grua skole, Harestua skole og stasjonene på Gjøvikbanen. o Kommunen skal jobbe for å etablere et systematisk nett av holdeplasser. Kommunen skal som planmyndighet sette krav til grønne lunger, byggeavstand til vassdrag og en fornuftig overvannshåndtering Tema Klima og energi Mål: Økt bruk av trevirke i bygninger Øke bruken av lokalt virke til bioenergi-formål Strategier: Sørge for at krav til tilrettelegging av vannbåren varme tas inn i reguleringsplanbestemmelser. Prioritere utbygging av gang- og sykkelveger i en omkrets av 4km fra Lunner ungdomsskole, Lunner barneskole, Grua skole, Harestua skole og stasjonene. Det skal jobbes aktivt for økt busstilbud internt i kommunen ved å etablere et systematisk nett av holdeplasser Annen næring Mål: Det skal arbeides aktivt for at det skapes nye arbeidsplasser i kommunen. Strategier: Lunner kommune skal fokusere på næringsutvikling og sysselsetting Lunner kommune skal bidra til engasjement og vekst i eksisterende næringsliv Lunner kommune skal legge til rette for næringsutvikling i sentrale områder Lunner kommune skal sørge fir at det er klargjorte næringstomter Side 128 av 223

129 2.3 Kommunedelplan teknisk Kommunedelplan for teknisk ble vedtatt av kommunestyret 12. desember Planen har i seg målsettinger og strategier for temaene vannforsyning, avløp, vannmiljø, renovasjon, veger, trafikksikkerhet, park/idrett, bygningsmessig vedlikehold og brann/redning. Strategier innenfor de nevnte tema: Lunner kommune skal ha en dialog med grunneiere, slik at næringsarealer legges til rette med hensyn til infrastruktur. Veger i nye utbyggingsområder skal reguleres til private veger. Ved opparbeidelse/etablering av nye offentlige rom/utomhusarealer skal det vektlegges en tiltalende utforming. Rabatter, benker mv. skal brukes der dette er naturlig. Det skal benyttes materialer av varig art, slik som stein/betong. Enkelt vedlikehold skal hensyntas. Det skal omsorgsfullt beplantes i rabatter og skråninger. 2.4 Veileder for utvikling av Harestuas næringsområder Det er utarbeidet en egen veileder for næringsområdene ved Rv4 på Harestua. Denne ble vedtatt av kommunestyret 12. juni 2014 (sak 81/14) og kan også ha relevans til utviklingen av Hadelandsparken. Konklusjoner fra veilederen som er relevante for næringsarealene i Hadelandsparken: Parkeringsstrategi som prioriterer el-biler. Parkeringsplasser som retter seg etter naturens premisser og forholder seg til det grønne både mht. størrelse, plassering og materialbruk. Fokus på offentlig transport til og fra områdene. God og bærekraftig energiforsyning skal prioriteres. Utstrakt bruk av tre på ulike og gjerne nye måter. Det skal lages klimaregnskap (CO2-regnskap). 3. Planforslaget 3.1 Kvalitet og detaljering - generelt Plandokumentene har generelt lav detaljeringsgrad og gir lite ny informasjon sett i forhold til gjeldende reguleringsplan. Det er gitt to skriftlige tilbakemeldinger fra Lunner kommune til konsulent på mangler i plandokumentene i brev datert henholdsvis 13. februar 2014 og 15.april 2014 samt en tilbakemelding på Risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS-analysen) datert 19. februar Noe er rettet i henhold til tilbakemeldingene, men mange forhold er fortsatt ikke rettet opp. Fagkyndig skriver i en e-post datert 3. april 2014 (dok. 37) at tiltakshaver ønsker planforslaget fremmet for offentlig ettersyn slik det nå foreligger. Tiltakshaver ønsker ikke at illustrasjonsplanen skal være juridisk bindende for utbyggingen. Dette begrunnes med at det ikke er konkrete interessenter til nybygg ennå, og at eksakte behov for størrelser og plassering av enkeltbygg dermed ikke er kjent. Side 129 av 223

130 Fagkyndig skriver i e-post datert 25.april 2014 følgende: «Viser til mottatt brev av med tilbakemeldinger på mottatt planforslag, samt brev av Tiltakshaver for planarbeidet, Hadelandsparken AS, ønsker at planforslaget behandles for utlegging til offentlig ettersyn slik det er sendt inn. Flere av punktene dere etterspør slik som overvannshåndtering, plassering av søppel /avfall er temaer det er naturlig at utbyggere for byggene er med og påvirker. En energiutredning vil også utbygger måtte mene noe om, i og med at det er deres ambisjoner og vurderinger ut over TEK 10 som vil måtte legges til grunn. I planarbeidet har man ønsket å legge til rette for at flest mulig skal kunne etablere seg her, og dermed også øke sjansene for aktivitet. Da konkrete utbyggere ikke er tilstede ennå, ønsker ikke Hadelandsparken AS å gjøre grep som «låser» disse for mye og legge for mange føringer på disse i planforslaget. Dette er også hensiktsmessig for den videre byggesaksbehandlingen, da endringer i etterkant av en plan vil medføre behov for dispensjoner, noe man ønsker å unngå ved nye reguleringsplaner. Når det gjelder f. eks kravet om konsekvensutredning av kryss V3/V4 har vi diskutert dette med Cowi, som har prosjektert veiene. De mener at trafikken her vil bli så liten at det ikke er formålstjenlig å lage en konsekvensutredning på det. Vi tar kontakt med beitelaget og ber om endelig tilbakemelding vedr. beitedyr i planområdet. Når det gjelder Illustrasjonsplanen i planbeskrivelsen er den lik vedlagte illustrasjonplan, og skal ivareta kravet om å bryte p-plassen opp med vegetasjon. Benevnelse for Grønnstruktur i planbestemmelser og andre mindre korrigeringer som er nevnt i brevet vi vil selvfølgelig rette opp. Da dette er essensielle spørsmål for hvordan Hadelandsparken AS kan forholde seg til planarbeidet framover, ber vi om svar på dette før vi korrigerer/ kompletterer planmaterialet.» 3.2 Plankartet Plankartet skal være entydig og samsvare i bruk av benevnelser i tegnforklaring, planbestemmelser og planbeskrivelse. Plankartet viser ikke nødvendige skråningsutslag, dvs. skjæringer og fyllinger, langs veger, fortau, gang- og sykkelveger. Dette må gjøres med grunnlag i teknisk plan som utarbeides av fagkyndig konsulent. Teknisk plan skal ligge til grunn for kommunens og Statens vegvesen sin vurdering av tiltakene og om disse er i samsvar med vegnormalene. Til høyre et eksempel på reguleringsplan i Lunner der teknisk plan ligger i kartgrunnlaget. Spesielle punkter å vurdere for veganleggene er rundkjøring med ny fjerde arm og tilhørende fortau, løsning for krysset sør for vegserviceanlegget (mot veg fp_v3, fp_v4 og bru over Sveselva) og kryssløsningen mot plangrensa i vest der fp_v3 og fp_v4 går sammen igjen. I tillegg må det vises en snumulighet der fp_v4 snevres inn fra to til ett felt. Side 130 av 223

131 Det må også dokumenteres at løsning for store kjøretøyer inn mot og innenfor vegserviceanlegget er tilfredsstillende (svingbevegelser). Frisiktsoner som ligger utenfor vegformål, skal markeres som sikringssone (hensynssone) for frisikt. Eierformer på det enkelte arealformål må rettes opp, slik at planen entydig tar stilling til hvilke arealer som skal være i privat eie og hvilke som skal være i offentlig eie. Dette har økonomisk betydning for kommunen, da det fastsetter av ansvar for senere drifts- og vedlikeholdsfase. Adkomstvegen fra rundkjøringa inn mot vegserviceanlegget (V1) med tilhørende fortau og bru over Sveselva med ser ut til å være avsatt til offentlig formål. Dette skal være private anlegg. Byggegrenser må påføres riktig og målsettes. Fylkesveg 16, Hadelandsvegen er en lokal samleveg (funksjonsklasse D) med byggegrense 20 meter fra midt vegbane. Det kan se ut som denne er lagt til ca. 16m i plankartet. Byggegrenser internt i planområdet for øvrig, vurderes av tiltakshaver. Byggegrense langs fp_v3 ser ikke ut til å være riktig konstruert langs vegen. Det er ikke fastsatt hvor parkeringsarealer skal være eller hvor bygg skal plasseres. Når planen angir så store byggeområder samtidig som tiltakshaver ikke ønsker at illustrasjonsplanen skal være juridisk bindende, betyr det at kommunen har minimal styring med hvordan arealet skal benyttes. Dette gjør planen lite forutsigbar og det er umulig å kunne vurdere konsekvensene av planforslaget. Det er f.eks. forskjell på det å ha parkeringsplasser i front mot fv16 og det å ha fasade på bygg ut mot fv 16. Det er ikke vurdert eller avsatt plass til kollektivtransport. Dette kan være i form av busslommer langs fv16. Plankartet må også rettes opp i henhold til kap. 3.3 og 3.4 nedenfor. 3.3 Planbeskrivelsen Planbeskrivelsen skal være grunnlag for medvirkning, beslutningstaking og for tolkning av vedtatt plan. Det er derfor viktig at den gir en nøyaktig og god framstilling av planforslaget, og hvordan det endrer planområdet og påvirker omgivelsene. For å gi et best mulig grunnlag for medvirkning og beslutninger er det viktig at planbeskrivelsen får fram alle sider ved planen og gir en balansert framstilling av planforslaget. Nedenfor følger administrasjonens øvrige kommentarer til planbeskrivelsen strukturert etter kapittelnummerering slik det foreligger i innkommet planmateriell. Side 131 av 223

132 Kap 3.1 Plankartet: Navning av arealformål må rettes, da det ikke er samsvar mellom plankart og planbeskrivelse. Kap 3.2 Beskrivelse: Navning av arealformål må rettes, da det ikke er samsvar mellom plankart og planbeskrivelse. - Bebyggelse, struktur, tiltak: Benevnelsen vei T3 finnes ikke i plankartet. Teksten strammes opp slik at den blir entydig og konkret. Terrengarrondering for å få tilfredsstillende stigningsforhold på veg, må vises i teknisk plan med skråningsutslag og snitt slik at en ser hvor og hvordan dette skal skje og at dette ikke er i konflikt med kravet om at forurensede masser ikke skal røres. - Naturmiljø og biologisk mangfold: Siste setning i 2. avsnitt byttes ut med følgende setning i henhold til våre tilbakemeldinger datert og : «Viltgjerde bekostes, oppføres og vedlikeholdes av grunneierne innen F/K/L og V1». Siste avsnitt, om beitedyr, flyttes til tema «Landbruk». - Landbruk: Eierform på V2 endres fra offentlig til privat. Det må presiseres hva adkomst for tømmertransport innebærer av svingradius, vegbredder og dimensjonering av bru. - Kulturminner: Første setning i 2. avsnitt endres til: «Det er lagt til rette for at bebyggelsen på 68/6 kan fjernes». - Barn og unges interesser: Benevnelsene vei T2 og T4 finnes ikke i plankartet. Rett opp. - Samferdselsanlegg/trafikk: Beskrivelsen må være fundert i det som framkommer i en teknisk plan. Det gjelder bla gang- /sykkelvegnett og fortau i forhold til vegbaner, trafikkløsning der tofeltsveg snevres inn til et felt Side 132 av 223

133 og ved interne kryss m.m. Se for øvrig kap 2.2 om Plankartet over når det gjelder offentlige trafikkarealer. Innenfor fareområdene FG1-FG2 (forurenset grunn) skal det ikke foretas masseforflytting. Innen FG2 kan det bygges, men kun på fylling. Teknisk plan med skråningsutslag vil synliggjøre om og evt. hvordan vegløsningen påvirker fareområdene. - Teknisk infrastruktur: Flomfare og lokal overvannshåndtering er temaer som må vurderes i planbeskrivelsen. Evt. fordrøyningsmagasin eller andre tiltak som framkommer som følge av utredning av dette temaet,, må ivaretas i bestemmelsene og vises på plankartet. - Samfunnsberedskap, støy, forurensning: Det vises til kommunens tilbakemelding på ROS-analysen datert som er klippet inn under I tillegg presiseres at areal for farlig gods må vises i kart/illustrasjon og at plassering av dette er vurderes opp mot trafikkbildet (kjøreveger, store kjøretøy, vogntogparkering etc). Side 133 av 223

134 Løsninger for brannvann er ikke utredet eller omtalt. Dette må utredes og løsning for dette må godkjennes av Lunner og Gran Brann og redning. - Flomfare i Sveselva: Analyser for vannføring med klimapåslag må utføres og legges til grunn for vurdering av flomfare og hvilke konsekvenser dette får for planforslaget. - Energiforbruk: Energiutredning skal gjennomføres i henhold til utbyggingsavtalen. 3.4 Planbestemmelsene - Arealformål Gi rett eierform. Kap. 1.3 Utomhusplan Byggegrenser skal vises i plankartet. Adkomstveger og parkeringsplasser skal vises i plankartet. Arealer for evt. utelagring skal vises i plankartet og gis bestemmelser. Det er ikke ønskelig med utelagring langs fv16 Hadelandsvegen. Eksisterende og nytt terreng/skjæringer, fyllinger og murer er nødvendig å vise i plankartet og henger sammen med flomfare, plassering av infrastruktur og evt. inngrep i forurenset grunn. Anlegg for avfallshåndtering vises i plankartet som arealformål «renovasjonsanlegg, kode 1550». Håndtering av overvann skal utredes som del av planforslaget, og løsninger for dette skal skje innenfor planområdet. Kap. 1.4 Estetiske forhold Underpunkt d) fjernes for å stramme opp/konkretisere bestemmelsen. Kap. 1.5 Skilt- og reklameinnretninger Denne teksten kan ikke godkjennes. Her kreves utarbeidet en skiltplan som skal godkjennes som del av byggesaken. Når de gjelder hva en skiltplan skal inneholde, vises det til kommuneplanens bestemmelser 1.6. Kap. 1.6 Geoteknisk vurdering Må foreligge i planforslaget. Side 134 av 223

135 Kap. 1.7 Overvann Vurdering av omfang av overvann og håndtering/løsninger for dette skal utredes og løses i planforslaget. Det betyr at riktig tekst legges inn i planbestemmelsene når utredning og løsninger for dette er gjennomført. Kap Avkjørsel Gi rett eierform på V2 som er fp_v2. Kap Parkering Fjern ordene «for gjester.» Ytterligere p-plasser for ansatte og til større kjøretøy/vogntog må redegjøres for i planbeskrivelsen, konkretiseres i bestemmelsene og vises i utomhusplanen. Kap Fellesbestemmelser Det skal utarbeides teknisk plan for gangveger, veger og parkeringsarealer uavhengig av type arealformål som grunnlag for utforming av reguleringsplanen. Kap Kjøreveg O_V1 Hadelandsvegen skal fortsatt være offentlig. V2 skal være privat. Kap Kjøreveg Teknisk plan med skråningsutslag, fyllinger/skjæringer må vise hvordan overgang fra tofelt til ett felt, avkjørsler og andre trafikkfaglige forhold lar seg løse. I planbeskrivelsen må løsningene omtales. Kap Fortau Skriv riktig eierform. Kap Annen veggrunn, tekniske anlegg Annen veggrunn, teknisk anlegg, langs Hadelandsvegen er offentlig og benevnes i henhold til det (o_avt). For øvrig er slikt areal privat. Kap Annen veggrunn, grøntareal Side 135 av 223

136 Annen veggrunn, grøntareal, langs Hadelandsvegen er offentlig og benevnes i henhold til det (o_avg). For øvrig er slikt areal privat. Kap Viltgjerde Tilføy «UTEGJERDING AV HUSDYR» til hovedoverskriften. Tilføy «/beitegjerde» til Viltgjerde i teksten for øvrig. Forleng første setning med følgende tekst: «og/eller husdyr kommer innenfor planområdet.» Kap. 6.2 Faresoner FG1 og FG2 Teknisk plan må vise/dokumentere at teksten her er i tråd med de faktiske forhold dvs. avgrensningen av de to faresonene og følgelig teksten i gjeldende reguleringsplans bestemmelser 5.1. Dette må omtales og kvitteres ut i planbeskrivelsen. Kap.7 Rekkefølgebestemmelser 7.1 Fjern:», samt plan for lokal overvannshåndtering» Overvannsproblematikken skal utredes og løses i plansaken. 7.4 Tilføy»fortau» slik at setningen blir slik: Før det gis brukstillatelse til ny bebyggelse, skal veg, fortau, vann- og avløpsnett være opparbeidet i henhold til godkjente tekniske planer og byggene være koblet til va-nett i henhold til godkjenning fra Lunner kommune. 7.6 Fjern arealformålet «rasteplass». Tilføy 7.8: Gang- og sykkelveg GS1 skal være ferdigstilt fram til rundkjøringen før noen av byggeområdene kan tas i bruk. Tilføy 7.9: Før utbygging av område F/K/L kan starte, må bussløsning være ferdigstilt. 4. Vurdering/drøfting 4.1 Svarer planforslaget på bestemmelsene i gjeldende reguleringsplan for Hadelandsparken og øvrige styringsdokumenter? Side 136 av 223

137 4.1.1 Gjeldende reguleringsplan for Hadelandsparken (planbestemmelsene 2 krav om bebyggelsesplan og 8 rekkefølgebestemmelsene) Detaljerte bestemmelser om grad av utnytting og utforming av bygg, anlegg og utomhusarealer: ikke oppfylt. Anvisning av hvordan planen skal sikre god arkitektonisk utforming med vekt på materialbruk og fargesetting: Delvis oppfylt i planbestemmelsene 1.4. Forutsetter at kommunens tilbakemeldinger følges opp. Tomtegrenser og byggegrenser: Har ikke detaljeringsgrad som gjør dette mulig. Påsatt byggegrense har ikke riktige mål. Plassering av eksisterende og nye bygninger, anlegg og installasjoner: Ikke oppfylt. Veger, parkering, biloppstillingsplasser med tilhørende skråningsutslag: Ikke oppfylt. Behandling av utenomhusarealer: Ikke oppfylt. Rekkefølgebestemmelsene 8.6 og 8.7 om ferdigstilt gang-/sykkelveg og bussløsning, er ikke tatt med inn i planforslaget, dvs. ikke oppfylt Kommuneplanens arealdel Krav til vannbåren varme: Tilrettelegging for vannbåren varme er tatt inn i planbestemmelsene 1.8. Parkeringskrav er tatt inn i planbestemmelsene Overvann er ikke oppfylt/løst. Grunnforurensning: Ikke oppfylt. Avkjørsler og kryss: Ikke oppfylt da teknisk plan ikke foreligger. Krav til 3D-modell er ikke oppfylt da detaljeringsgraden ikke er tilstrekkelig Kommuneplanens samfunnsdel Planforslaget svarer ikke på kommuneplan samfunnsdel i forhold til bla trygge og attraktive tettsteder med god kollektivdekning og god tilgjengelighet for gående/syklende Kommunedelplan samfunnsutvikling Planforslaget mangler mye før det kan bidra til å utvikle et attraktivt tettsted, bla sikring av gang- /sykkelveger, trygge internveger, overvannshåndtering og kollektivløsning. Bærekraftig energibruk og økt bruk av bioenergi må kvitteres ut hvis planforslaget rettes og detaljeres slik at denne type vurderinger er mulig å foreta. Økt bruk av kollektivtransport er ikke oppfylt. Nye arbeidsplasser kan se dagens lys dersom planforslaget rettes og detaljeres slik at det oppfyller nødvendige krav i gjeldende planlov og øvrig regelverk Planforslagets arealformål er i tråd med kommunale føringer om varehandel og næring langs rv Kommunedelplan teknisk Gjeldende utbyggingsavtale avklarer ansvar og roller når det gjelder infrastruktur. Nye veger skal være private veger. Dette er ikke oppfylt da V2 fortsatt er vist som offentlig veg. Utforming av utomhusarealer er ikke omtalt i planforslaget. Side 137 av 223

138 4.1.6 Veileder for utvikling av Harestuas næringsområder Parkeringsstrategi som prioriterer el-biler: Planbestemmelsene sikrer at minst 1 % av p- plassene skal ha strømuttak for el-bil. Parkeringsplasser som retter seg etter naturens premisser : Planbestemmelsene sikrer at p-plasser med mer enn 30 biler, oppdeles med tre- eller buskrekker. Fokus på offentlig transport til og fra områdene: Ikke oppfylt i nytt planforslag. Gjeldende rekkefølgebestemmelse 8.7 sikrer dette i dag. God og bærekraftig energiforsyning: Planbestemmelsene 1.8 krever tilrettelegging for vannbåren varme. Utbyggingsavtalen for gjeldende reguleringsplan for Hadelandsparken, forutsetter at det utarbeides en energiutredning som grunnlag for å vurdere alternative energiløsninger i de forskjellige byggeområdene av Hadelandsparken. Dette for å søke å finne miljøvennlige energiløsninger i forhold til målsettinger i kommunedelplan samfunn. Utstrakt bruk av tre på ulike måter: Planbestemmelsene 1.4 ivaretar dette delvis, forutsatt at kommunens tilbakemeldinger følges opp. Det skal lages klimaregnskap: Dette er ikke oppfylt. Dette må være del av energiutredningen som ikke foreligger. 4.2 Illustrasjonsplanen Nedenfor vises illustrasjonsplanen som følger planforslaget. Det foreligger ikke en teknisk plan for infrastruktur som dokumenterer at foreslåtte illustrasjonsplan er gjennomførbar. Tiltakshaver ønsker ikke at illustrasjonsplanen skal være en juridisk bindende del av plandokumentene. Side 138 av 223

139 Illustrasjonene over viser illustrasjonsplanen i vedtatt reguleringsplan. Den er ikke gjort juridisk bindende. 4.3 Oppsummering Det foreligger ikke plandokumenter som har slik detaljering at neste trinn er byggesaksbehandling dvs. gjennomføring av tiltak. Administrasjonen mener derfor at planforslaget ikke svarer på forutsetningene i gjeldende reguleringsplan for Hadelandsparken bestemmelser 2 om krav til bebyggelsesplan med gitt detaljering før søknad om tiltak. Viktige utredninger/vurderinger som overvannshåndtering, teknisk plan for infrastruktur, utomhusplan, flomvurdering, løsninger for brannvann, energiutredning og rekkefølgebestemmelser fra gjeldende reguleringsplan er andre alvorlige mangler i materialet som gjør detaljeringsgrad og kvalitet i planforslaget for dårlig til at planforslaget kan anbefales for offentlig ettersyn. 5. Merknader fra oppstartsvarsling Nedenfor gis et sammendrag av merknader og administrasjonens kommentarer til disse. Merknadene ligger vedlagt saken Fra Statens vegvesen datert : Forutsetter at relevante planbestemmelser i vedtatt reguleringsplan for Hadelandsparken videreføres i detaljreguleringen. Viser spesielt til følgende bestemmelser: 2.2, 4.3, 6.5, 7.4 og rekkefølgebestemmelsene i Administrasjonens kommentar: 2.2 er delvis videreført i er delvis videreført i er delvis videreført i Side 139 av 223

140 7.4 omtaler FGS1 som ligger utenfor planområdet, og er ikke tatt med i planbestemmelsene. 8.6 er ikke videreført som rekkefølgebestemmelse. 8.7 er ikke videreført som rekkefølgebestemmelse. 8.8 er videreført som rekkefølgebestemmelse i Fra Fylkesmannen i Oppland datert : 1. Forholdet til overordna plan. Forutsetter at relevante bestemmelser i vedtatt reguleringsplan for Hadelandsparken videreføres i detaljreguleringen for østre del. Viser spesielt til følgende bestemmelser: 2.2, 3.3, 5.1, 6.3, 6.4, 7.4 og rekkefølgebestemmelsene i 8.1, 8.6, 8.9 og Klima-energi og transport. Forventer klima- og energiløsninger som gir redusert utslipp av klimagasser både i forhold til transport, energibruk og energiomlegging. Tilrettelegging for vannbåren varme, lavenergibygg eller bygg med passivhusstandard bør vurderes. Bruk av tre som bygningsmateriale vurderes som et positivt klimatiltak. Det bør legges vekt på å tilrettelegge for gående og syklende. Anbefaler at en andel av parkeringen legges under bakken. Det bør vurderes maksimumskrav til antall parkeringsplasser. Forventer effektiv arealutnytting. 3. Vassdrag. Det skal opprettholdes et naturlig vegetasjonsbelte langs vassdraget og gis bestemmelser om bevaring av kantvegetasjon med konkrete minstekrav til bredde og høyde. 4. Samfunnssikkerhet og beredskap. Forutsetter at det gjennomføres en ROS-analyse. Viktig å vurdere ev. flomfare. Overvannshåndtering er et annet tema som må vurderes nøye fordi tiltaket vil medføre store tette flater. 5. Folkehelse. Forutsetter at detaljreguleringen følger opp og konkretiserer bruk av grønnstruktur inkludert gang- og sykkelveger i tråd med gjeldende plan, bla rekkefølgebestemmelsen i 8.6 om gang-/sykkelveg langs Hadelandsvegen. 6. Universell utforming. Minner om krav til universell utforming for uteområder og bygninger og at hensynet til universell utforming innarbeides tidlig i planprosessen. 7. Medvirkning. Minner om viktighet av aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging. Administrasjonens kommentar: er delvis videreført i er videreført i 2.1.1, og er videreført i er videreført i Side 140 av 223

141 6.4 er ikke videreført da SP5, viltkorridor, ligger utenfor planområdet. 7.4 er ikke videreført da FGS1, gang-/sykkelveg, ligger utenfor planområdet. Rekkefølgebestemmelse 8.1 foreslås endret etter vurdering av landbrukskontoret som mener elgtrekket ikke lenger er så viktig som før. Bestemmelse om dette ligger under Grønnstruktur, Rekkefølgebestemmelse 8.6 er ikke videreført. Rekkefølgebestemmelse 8.9 er videreført i rekkefølgebestemmelse 7.7. Rekkefølgebestemmelse 8.10 er ikke relevant å ta med da H/F1 ikke omfattes av planforslaget. 2. Det kreves tilrettelegging for vannbåren varme (8.1) Regulert areal til bussterminal er ikke ivaretatt Løsning for gang-/sykkelveg er delvis ivaretatt. Parkeringsarealene ligger ikke under bakken. Det er avsatt maks 5 biloppstillingsplasser pr. 100 m2 bygg pluss omtalt at det forutsettes anlagt nødvendige antall p-plasser for større kjøretøy/vogntog. 3. Arealene langs Sveselva ligger som friområde (Grønnstruktur, 4.1.1)) med rekkefølgebestemmelse (7.7) om at kantvegetasjon skal opparbeides før midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest kan gis. 4. ROS-analyse er gjennomført for planforslaget. Det er behov for forsterket ROS-analyse for farlig avfall da dette forholdet ikke er tilfredsstillende analysert/vurdert. Vurdering av flomfare og løsning for overvannshåndtering er heller ikke ivaretatt i planforslaget. 5. Detaljreguleringen følger ikke opp og bla konkretiserer bruk av grønnstruktur. 6. Universell utforming er ivaretatt i bestemmelsene Ok 5.3 Fra Egil Grua datert : Hvordan vil planforslaget påvirke en evt avkjørsel fra FV16 over gang og sykkelveg til 67/119? Administrasjonens kommentar: Dette blir liggende utenfor planforslaget, men kan likevel bli del av utbyggingsavtalen mellom Hadelandsparken AS og Lunner kommune. 5.4 Fra Oppland fylkeskommune datert : 1. Anbefaler at planforslaget meldes inn til regionalt planforum. 2. Krever ikke arkeologisk befaring. 3. Ber om at verneverdien på eiendommen 68/6 blir vurdert. 4. Viser til sine merknader ved 1. og 2. gangs offentlig ettersyn bla brev datert : 5. Av hensyn til jordvernstrategien må planen løse parkeringsbehovene under bakken, i parkeringshus el.l. 6. Ber tiltakshaverne bidra positivt til utviklingen i område både funksjonelt og estetisk. Side 141 av 223

142 7. Ber tiltakshaverne etablere møteplasser både ute og inne og ber tiltakshaverne om en parkmessig behandling av parkeringsplassser, møteplasser m.m. 8. Bygninger bør få en god arkitektonisk utforming med vekt på materialbruk og fargesetting. Det bør utarbeides egne bestemmelser som sikrer dette. Administrasjonens kommentar: 1. Gjennomført. 2. Tas til etterretning. 3. Forutsetter at dette imøtekommes. 4. Ok. 5. Ikke ivaretatt i planforslaget. 6. Foreligger ikke detaljeringsgrad som sikrer dette. 7. Foreligger ikke detaljeringsgrad som sikrer dette. Kommunedelplan teknisk ( ) sier følgende: «Ved opparbeidelse/etablering av nye offentlige rom/utomhusarealer skal det vektlegges en tiltalende utforming. Rabatter, benker mv. skal brukes der dette er naturlig. Det skal benyttes materialer av varig art, slik som stein/betong. Enkelt vedlikehold skal hensyntas.» 8. For lav detaljering til at dette er tilstrekkelig ivaretatt. 6. Konklusjon Med hjemmel i plan- og bygningsloven fremmes ikke forslag til detaljregulering for Næringsområde Hadelandsparken. Det foreligger ikke plandokumenter som har slik detaljering at neste trinn er byggesaksbehandling dvs. gjennomføring av tiltak. Kommunen mener at planforslaget ikke svarer på forutsetningene i gjeldende reguleringsplan for Hadelandsparken bestemmelser 2 om krav til bebyggelsesplan med gitt detaljering før søknad om tiltak. Nedenfor listes opp hvilke utredninger/temaer som skal foreligge/være avklart og tatt inn i plandokumentene før planforslaget kan fremmes for offentlig ettersyn: 9. Teknisk plan for internt vegsystem, parkering (gjester, ansatte, store kjøretøyer, handicap, el.-bil m.m) og byggeri med skråningsutslag, stigningsforhold, terrengomforming m.m. 10. Trafikkanalyse (trafikkmengde og type kjøretøy). 11. Konsekvensutredning (trafikksikkerhet) av kryss pf_v3/pf_v Vurdering av flom og konsekvenser for arealene nedstrøms. 13. Håndtering av overvann og løsninger for dette (kommuneplanens bestemmelse 6.1.3). 14. Vurdering av brannvannsbehov og løsninger for dette. 15. Areal for kollektivholdeplass innenfor planområdet. 16. Vurdering av avfalls-/renovasjonshåndtering og løsning for dette. 17. Manøvreringsareal for større kjøretøy (sporingskurve). 18. Vegserviceanlegget, V1, detaljeres slik at tilgjengelighet og parkering for store kjøretøy og areal for farlig gods, vises. 19. Avsetting av grøntareal for å sikre områdets kvalitet med særlig vekt på grøntareal for de byggene som skal huse arbeidsplasser. 20. Energiutredning i tråd med utbyggingsavtalen. 21. Risiko- og sårbarhetsvurdering forsterkes for farlig gods. 22. Planbestemmelsene 1.4 punkt d fjernes for å sikre god arkitektonisk utforming med vekt på materialbruk og fargesetting. Side 142 av 223

143 23. Videreføring av rekkefølgebestemmelser fra gjeldende reguleringsplan i tråd med merknader fra Statens vegvesen, Fylkesmannen i Oppland og Lunner kommunes tilbakemeldinger datert og Riktig eierform på veg- og gangvegsystem. 25. Rekkefølgebestemmelse vedr. viltgjerde/beitegjerde. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Tilbakemelding plandokumenter datert Tilbakemelding plandokumenter datert Tilbakemelding ROS-analysen datert Referat fra planforum datert xxxxx Plandokumenter mottatt Konsekvensutredning Hadelandsparken Merknader til oppstartsvarselet Øvrige dokument: 12/7651 Svar vedrørende møtereferat. Avsender:Lillestrøm Arkitektkontor AS 12/153 Hadelandsparken - møte om Avsender:Avisa Hadeland detaljregulering. 12/7199 Svar - Hadelandsparken - møte om detaljreguleringforeløpig plan ID 12/31. Avsender:Lillestrøm Arkitektkontor AS 12/7630 Svar - Hadelandsparken - møte om Avsender:Avisa Hadeland detaljregulering. 12/672 Vedrørende Hadelandsparken og Avsender:Avisa Hadeland tilrettelegging. 12/8655 Oppstart detaljregulering. Avsender:Avisa Hadeland 12/14140 Reguleringsarbeid Hadelandsparken. Avsender:Avisa Hadeland 12/12575 Varsel om oppstart av detaljregulering østre del av Hadelandsparken i Lunner kommune. Avsender:Lillestrøm Arkitektkontor AS 12/14644 Uttalelse til varsel om oppstart av detaljregulering østre del HadelandsparkenKopi av brev til Lillestrøm Arkitektkontor AS. Avsender:Oppland Fylkeskommune 12/11627 Oversender underlag for drøfting og konklusjon - møtegrunnlag. 13/8710 Makeskifte veg. Avsender:Karin Ingebrigtsen Avsender:Lillestrøm Arkitektkontor AS Side 143 av 223

144 13/8126 Svar vedr. forskuttering G/S, arealbruk og Avsender:Lillestrøm makebytte. Arkitekter AS 12/11993 Svar - Utkast til oppstartsvarselforeløpig plan ID 12/31. Avsender:Lillestrøm arkitektkontor AS 13/8766 Svar vedrørende Hadelandsparken - makeskifte. Avsender:Lillestrøm Arkitekter 12/14344 Lunner kommune - Reguleringsarbeid Avsender:Avisa Hadeland Hadelandsparken østre del - oppstart. 12/11850 Utkast til oppstartsvarsel. Avsender:Lillestrøm arkitektkontor AS 13/8709 Spm. makeskifte vegareal. Avsender:Lillestrøm Arkiteker AS 12/12460 Varsel om igangsetting av arbeid med detaljregulering for østre del av vedtatt Avsender:Lillestrøm Arkitektkontor AS regulering for Hadelandsparken. 12/13185 Varsel om oppstart av detaljregulering Avsender:Avisa Hadeland østre del av Hadelandsparken i Lunner kommunekopi av brev til Lillestrøm arkitektkontor AS. 13/7642 Vedrørende detaljregulering og referat fra Avsender:Lillestrøm oppstartsmøte. Arkitekter AS 14/2374 Viltgjerder m.m. Avsender:Statens Vegvesen 14/2534 Detaljregulering for østre del av HadelandsparkenTilbakemelding Avsender:Lillestrøm Arkitekter AS plandokumenter. 14/2373 Viltspørsmål. Avsender:Lillestrøm Arkitekter AS 14/6581 Illustrasjonsplan. Avsender:Lillestrøm Arkitekter AS 14/1604 Planforslag for næringsområde i Avsender:TS Hadelandsparken. 13/15335 Underlag til møtet Avsender:Lillestrøm 14/9259 Detaljregulering for del av Hadelandsparken - videre planprosessforeløpig plan ID 12/31. 14/8048 Vedr. planforslaget blir behandlet for utlegging til offentlig ettersyn. 14/7391 Detaljregulering for næringsdel av Hadelandsparken - tilbakemelding på mottatt planforslag. Arkitekter AS Avsender:Ingunn Øra Lillestrøm Arkitekter AS Avsender:Lillestrøm Arkitekter AS Avsender:Lillestrøm arkitektkontor 14/10157 Planbestemmelser. Avsender:Lillestrøm Arkitekter AS 14/10158 Illustrasjon. Avsender:Lillestrøm Arkitekter AS Side 144 av 223

145 14/10153 Planbeskrivelse. Avsender:Lillestrøm Arkitekter AS 14/10159 Planbeskrivelse. Avsender:Lillestrøm Arkitekter AS 14/10160 Planbestemmelser. Avsender:Lillestrøm Arkitekter AS 14/1475 Oversendelse av forslag til detaljregulseringsplan for næringsområde i Hadelandsparken. Avsender:Lillestrøm Arkitekter AS 14/1488 Ettersender varslingsannonse og etterspør Avsender:Lillestrøm videre fremdrift. Arkitekter AS 14/4579 Innsyn i dokumenter for Hadelandsparken. Avsender:Hadeland 14/10154 Plankart. Avsender:Lillestrøm Arkitekter AS 14/6541 Detaljregulering Næringsområde Hadelandsparken - komplettering av materiale. Avsender:Lillestrøm Arkitekter AS 14/9767 Oversendelse av kompletterte plandokumenter - Hadelandsparken. Avsender:Ingunn Øra Lillestrøm Arkitekter AS 14/12656 Sosi-fil pr. 18.mars Avsender:Ingunn A. Øhra 14/12821 Ber om planbehandling. Avsender:Ingunn 14/12334 Varslingsannonse Avsender:Marthe Kjersti Smedsrud Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Bergersen Aase Marie, Hadelandsvegen GRUA Grua Egil Kristian, Sagvegen GRUA Lunner Almenning, Hadelandsveien HARESTUA Alseth Jorunn, Ravnkollbakken OSLO Lunner Kommune, Sandsvegen ROA Hadelandsparken As, Postboks MOSS Rødland Vigdis Jofrid, Hadelandsvegen GRUA Lunner Almenning, Hadelandsveien HARESTUA Lunner Utbyggingsselsk As, UKJENT Lunner Almenning, Hadelandsveien HARESTUA Holter Tom, 25 Deepdale, Wimbledon, London SW 19 5EZ, Storbritannia UKJENT Grua Sør As, C/o Aka As Hvervenmoveien HØNEFOSS Kristiansen Håkon Gerhard, Larmerudvegen GRUA Bruøygard Ola, Hadelandsvegen GRUA Bruøygard Hafdis Ruth H, Hadelandsvegen GRUA Andersen Erik, Åslandhellinga OSLO Paulsen Erik Rysst, Kampheimveien OSLO Simonsen Tone Lisbet, Kampheimveien OSLO Hille Per Thomas, Vogts gate 13 C 0474 OSLO Side 145 av 223

146 Kristiansen Eiendom AS, Hadelandsvegen GRUA Kristiansen Eiendom As, Hadelandsvegen GRUA Hadeland Energi, Region øst Statens vegvesen, Postboks 1010 Skurva 2605 LILLEHAMMER Oppland Fylkeskommune, Serviceboks 2626 LILLEHAMMER Fylkesmannen i Oppland, Serviceboks 2626 LILLEHAMMER Lunner Beitelag, Morten Haga, Grindvollinna LUNNER Lunner/Jevnaker Sauebeitelag, Geir Midtmoen, Rute JEVNAKER Nordmarka Beitelag, Trond Henriksen, Prestlien 3520 JEVNAKER Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 146 av 223

147 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 11/ Ark.: N00 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 95/14 Kommunestyret /14 Formannskapet Saksbehandlere: rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset avdelingsleder veg, Bengt Bragerhaug KLASSIFISERING OG ANSVARSFORDELING AV FYLKESVEGNETTET I OPPLAND - HØRING Formannskapets innstilling: Lunner kommune har med utgangspunkt i de vurderinger som framkommer i saksutredningen følgende uttalelse til Høringsnotat av 28. mai 2014 Klassifisering og ansvarsfordeling av fylkesvegnettet i Oppland: 1. Lunner kommune mener ut fra kriteriene at det er feil å nedklassifisere to strekninger på fylkesveg 23. Disse strekningene er i dag i funksjonsklasse D, noe som i hovedsak tilsier at dette skal være fylkesveg. I tillegg er vegen en beredskapsveg når Lunnertunnelen på E16 stenges på grunn av vedlikehold eller ulykker. Den er også viktig i forhold til næringsvirksomhet (skogsdrift i Gran Almenning og Lunner Almenning). 2. Lunner kommune mener ut fra kriteriene at det er feil å nedklassifisere Fylkesveg 12 fra Gruakollen til Sliperiet. Med et stort antall hytter i området og mange dagsturister bør denne strekningen være fylkesveg. Det er ønskelig av fylkesveg 12 forlenges fram til Mylla dam. 3. Viktige kollektivknutepunkt skal være tilknyttet riks- eller fylkesvegnettet. Lunner kommune mener derfor at veg fram til Lunner stasjon (adkomst fra fylkesveg 17) og veg fram til Roa stasjon (fra Roa sør/myggbukta til Roa stasjon) skal omklassifiseres til fylkesveg. 4. Det er i utgangspunktet ikke ønskelig å øke antall km kommunal veg, men en ser at det er rimelig at dette i noen tilfeller skjer. Dette må da stå i forholdt til de forpliktelser fylkeskommunen får ved overtakelse av veglys, gang- og sykkelveger og fortau langs fylkesvegene, samt omklassifisering av kommunale veger. 5. Forholdet til inngåtte utbyggingsavtaler og evt. inngåelse av framtidige avtaler vedr. etablering av gang- og sykkelveger langs fylkesveger må avklares. Behandling og avstemming i Formannskapet: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som Formannskapets innstilling til Kommunestyret. Saksutredning: Side 147 av 223

148 FAKTA: Oppland fylkeskommune har oversendt forslag til endret ansvarsfordeling for drift og vedlikehold av gang- og sykkelveger og veglys langs fylkesveger og forslag til omklassifisering av deler av fylkesvegnettet til kommunal veg. Oppland fylkeskommune utfordrer samtidig kommunene til å komme med innspill om kommunale veger som bør vurderes omklassifisert til fylkesveger. Slike innspill vil bli vurdert i en helhetlig sammenheng når høringsuttalelsene foreligger. Fylkesutvalget sluttet seg 2. juni 2014 sak 78/14 til det framlagte forslag til høringsnotat om klassifisering og ansvarsfordeling av fylkesvegnettet. Dette er sendt kommunene med høringsfrist 1. oktober Til grunn for overtagelse av kommunale gang- og sykkelveger foreligger følgende kriterier: 1. Som hovedregel overtar fylkeskommunen alle gang- og sykkelveger og fortau som ligger langs fylkesveg. 2. Gang- og sykkelveger som overtas av fylkeskommunen skal oppfylle vanlige standardkrav. Vesentlige mangler skal utbedres før overtakelse. 3. Veggrunn der kommunen i dag er grunneier overføres til fylkeskommunen uten særskilt godtgjørelse. 4. Overtakelse av gang- og sykkelvegene og fortau gjennomføres fra og med På gang- og sykkelveger med vesentlige mangler forutsettes inngått avtale mellom fylkeskommunen og kommunen om investeringer til utbedringer som grunnlag for overtakelse. Til grunn for overtagelse av veglys foreligger følgende kriterier: 1. Som hovedregel overtar fylkeskommunen alle veglys som ligger langs fylkesveg. Unntak kan være punkt/strekninger der lysene i tillegg til dårlig standard vurderes til ikke å ha særlig trafikksikkerhetsmessig betydning. 2. Ved overtakelse stilles krav til standard på all vegbelysning i samsvar med gjeldende forskrifter. Dette gjelder i første rekke sikkerhetskrav for elektriske installasjoner. Ut fra hensynet til trafikksikkerhet er det også nødvendig å stille visse kvalitetskrav til vegbelysningen. 3. Overtakelse av belysningsanlegg forutsettes gjennomført fra og med På veglysanlegg med vesentlige mangler, herunder tilrettelegging for måling av forbruk, forutsettes inngått avtale mellom fylkeskommunen og den enkelte kommune om investeringer til utbedring som grunnlag for overtakelse. Til grunn for vurdering av omklassifisering av fylkesveg foreligger følgende kriterier: 1. Grensen mellom fylkesveger og kommunale veger trekkes i hovedsak mellom samleveger og atkomstveger, det vil si veger i funksjonsklassene D og E. Veger plassert i funksjonsklasse D opprettholdes hovedsakelig som fylkesveg, mens veger i funksjonsklasse E med beskjeden bosetting, lav ÅDT og mindre vesentlig trafikkfunksjon vurderes nedklassifisert til kommunal veg. 2. Veger av vesentlig næringsmessig betydning, herunder turistveger, klassifiseres som fylkesveg. 3. Viktige kollektivknutepunkt skal være tilknyttet enten riks- eller fylkesveg. 4. Opptak av nye fylkesveger og nedklassifisering forutsettes gjennomført fra På veger med vesentlige mangler forutsettes inngått en avtale mellom fylkeskommunen og den enkelte kommune om investeringer for utbedring som grunnlag for overtakelse. Side 148 av 223

149 Forslag i høringsnotatet: I Lunner kommune foreslås at fylkeskommunen overtar ca. 30 km veglys langs fylkesvegene 3, 4, 5, 12, 13, 14, 15, 16, 17 og 22. Det foreslås at fylkeskommunen overtar ca 6 km gang- og sykkelveger langs fylkesvegene 5, 12 og 16 i Lunner kommune. Videre foreslås at fylkeskommunen overtar ca 3,3 km fortau langs fylkesvegene 4, 5, 12, 16 og 22. Forslaget omfatter nedklassifisering til kommunal veg av ca 19,8 km fylkesveg. Dette gjelder fv 12 fra Gruakollen til Sliperiet, fv 20 fra Hovland til Løken og to strekninger på fv 23 fra Svingen til Akershus 20 grense. Fylkesvegene 12 og 20 har funksjonsklasse E, lokal atkomstveg, mens fv 23 har funksjonsklasse D, lokal samleveg. En vurdering av fv 23 må gjøres i samarbeid med Akershus fylkeskommune. Lunner kommune kommenterer fv 12 som er en viktig veg for hytteområdet og dagsturisme og at fv 23 benyttes som omkjøringsveg ved stenging av E16 Lunnertunnelen, og er ikke enige i forslaget. Fra Lunner kommune er det pekt på behovet for at Roa stasjon og Lunner stasjon tilknyttes fylkesvegnettet. Fylkesvegene er følgende strekninger: 3 Heimly Jevnaker grense, over Grindvoll mot Sløvika 4 Lunner rådhus - Jevnaker grense mot Olum (Randsfjordlinna) 5 Lunner sentrum Western (Korsrudlinna) 12 Gruakollen - Sliperiet 13 Kalvsjø Sliperiet (Oppenvegen) 14 Roa Svingen/Sås (Oppdalslinna) 15 Berge Solvang (Rypsekkvegen) 16 Stryken Roa (Hadelandsvegen) 17 Volla Lunner stasjon (del av Lunnerlinna) 20 Hadelandsvegen Oppdalen kapell gjennom søndre Oppdalen (Haakenstadlinna og Kapellvegen) 22 Hadelandsvegen til nytt Harestua stoppested 23 Svingen Nannestad grense over Skjerva En ser i høringsnotatet av at det er anslått ca. 30 km veglys, ca. 6 km gang- og sykkelveger og 3,3 km fortau langs fylkesveger i Lunner kommune. Dette er anlegg som foreslås overført til fylkeskommunen. Det er foretatt en gjennomgang av de aktuelle strekningene. Ut i fra dette er det kun framkommet mindre unøyaktigheter hva gjelder avstander og hva som er definert som gang- og sykkelveg og fortau. VURDERING/DRØFTING: Veglys: Det vises til høringsnotatet kap hvor det foreslås at fylkeskommunen overtar ca. 30 km veglys langs fylkesvegene 3, 4, 5, 12, 13, 14, 15, 16, 17 og 22 i Lunner kommune. Side 149 av 223

150 Lunner kommune har vedtatt Veglysnorm for Lunner kommune. Denne inneholder følgende i pkt. 1.3 Omfang: Normen gjelder for nyanlegg som bygges, standardforbedring eller vedlikehold på veilys, langs veier, gang- og sykkelveier, gater og plasser, offentlige gang- og sykkelveier og turveier som kommunen har drift og vedlikeholdsansvar for. Disse er vist på de til enhver tid gjeldende veilyskart og register i kommunen. Kommunalt veglys skal i hovedsak etableres og driftes ved: I steder som Roa, Lunner, Harestua, Grua og Kalvsjø. Særlig definerte farlige trafikkstrekninger hvor fortau/gangveier ikke er etablert og som er innenfor området som ikke dekkes av skyss for skolebarn de første skoleårene. Veglys langs fylkesvegene er i hovedsak veglys som skal opprettholdes i henhold til vedtatt veglysnorm. Overtakelsen er forutsatt at skal gjennomføres i perioden Ved overtakelse stilles det krav til standard på all vegbelysning i samsvar med gjeldende forskrifter. Det er forutsatt at det skal inngås avtale mellom fylkeskommunen og den enkelte kommune om investeringer til utbedringer som grunnlag for overtakelsen. Rådmannen har ingen merknader til at fylkeskommunen overtar disse veglysene. Avtalen om nødvendige investeringer må inngås så tidlig at dette kan planlegges inn i kommunens planprosesser. Gang- og sykkelveger og fortau: Det vises til høringsnotatet kap hvor det foreslås at fylkeskommunen overtar ca. 6 km gang- og sykkelveger langs fylkesvegene 5, 12 og 16 i Lunner kommune. Videre foreslås at fylkeskommunen overtar ca 3,3 km fortau langs fylkesvegene 4, 5, 12, 16 og 22. Gang- og sykkelveger som overtas av fylkeskommunen skal oppfylle vanlige standardkrav. Vesentlige mangler skal utbedres før overtakelse. Dette må handle om mangler i forhold til den standard som gjaldt da anlegget ble bygd. Veggrunnen som i dag er kommunal grunn overføres til fylkeskommunen uten særskilt godtgjørelse. Det må avklares hva dette innebærer i forhold til gebyrer og hvordan dette skal løses. Rådmannen har ingen merknader til at fylkeskommunen overtar gang- og sykkelveger og fortau langs fylkesvegene. Avtalen om nødvendige investeringer må inngås så tidlig at dette kan planlegges inn i kommunens planprosesser. Side 150 av 223

151 Nedklassifisering av fylkesveger til kommunale veger: Det vises til høringsnotatet kap hvor det foreslås nedklassifisering til kommunal veg av ca 19,8 km fylkesveg. Dette gjelder fv 12 fra Gruakollen til Sliperiet, fv 20 fra Hovland til Løken og to strekninger på fv 23 fra Svingen til Akershus 20 grense. Fylkesvegene 12 og 20 har funksjonsklasse E, lokal atkomstveg, mens fv 23 har funksjonsklasse D, lokal samleveg. En vurdering av fv 23 må gjøres i samarbeid med Akershus fylkeskommune. Fylkesveg 23 I henhold til de kriterier som skal ligge til grunn for vurdering av omklassifisering av fylkesveg skal veger plassert i funksjonsklasse D opprettholdes hovedsakelig som fylkesveg. De to strekningene på fylkesveg 23, som er foreslått nedklassifisert til kommunal veg, er i dag i funksjonsklasse D (lokal samleveg). I tillegg er dette en sentral beredskapsveg som benyttes når det er stenging av E16 Lunnertunnelen, enten det er nødvendig drift og vedlikehold av tunnelen eller ved ulykker. I årene framover antas det å bli et økende behov for stenging av tunnelen som følge av økt vedlikeholdsbehov. Det settes også stadig mer fokus på samfunnssikkerhet og beredskap. Fylkesveg 23 er også en viktig veg i næringssammenheng, da det kjøres mye tømmertransport fra større skogområder på denne vegen (Lunner Almenning og Gran Almenning). I henhold til kriteriene skal veger som har vesentlig næringsmessig betydning, klassifiseres som fylkesveg. Rådmannen er derfor av den oppfatning at strekningene på fylkesveg 23 må opprettholdes som fylkesveg. Fylkesveg 12 Strekningen fra Gruakollen til Sliperiet er foreslått nedklassifisert til kommunal veg. Denne vegen har stor trafikk knyttet til at det er ca. 350 hytter og boliger i Mylla-/Svea-området. Dette er også et populært utfartsområde for folk fra Østlandsområdet, noe som fører til mange dagsturister. I de største utfartshelgene om vinteren har Lunner kommune enveisregulert den kommunale vegen Vestbygdvegen i dette området for å løse trafikkutfordringene og dette medfører økt trafikk langs fylkesveg 12. Det er viktig å være klar over at det pr i dag mangler en fortausløsning langs fv 12 på strekningen fra krysset med Sveavegen (fv 13) og i underkant av 300m til det er fortau gjennom Schiongsvingen. Rådmannen anbefaler at denne vegen ikke bør nedklassifiseres til kommunal veg. Behov for omklassifisering fra kommunal veg til fylkesveg Kommunen er bedt om å vurdere endringer i kommunalt vegnett som gjør strekningen aktuelle for omklassifisering til fylkesvegnett. I kriteriene for klassifisering står det at viktige kollektivknutepunkt skal være tilknyttet enten riks- eller fylkesveg og i den anledning vil kommunen påpeke at vegen fra Myggbukta (Roa sør) fra fylkesveg 16 (Hadelandsvegen) opp til Roa stasjon, i dag er kommunal veg. Adkomstvegen fra fylkesveg 17 til Lunner stasjon er også kommunal veg. I henhold til kriteriene mener rådmannen at disse vegene bør omklassifiseres til fylkesveg. Side 151 av 223

152 I tillegg mener rådmannen at fylkesveg 12 fram til Sliperiet bør forlenges fram til Mylla dam. Dette utgjør ca. 300 meter. Denne endringen er naturlig i forhold til drift og vedlikehold av fylkesveg 12. Utbyggingsavtaler Lunner kommune har i en rekke år benyttet utbyggingsavtaler med hjemmel i planog bygningsloven som virkemiddel for å gjennomføre vedtatte reguleringsplaner. Pr. i dag er det blant annet inngått utbyggingsavtale mellom Hadelandsparken AS og Lunner kommune som gjelder etablering av gang- og sykkelveg langs Hadelandsvegen innenfor planområdet Hadelandsparken. Vi har denne våren også hatt kontakt med Coop som ønsker en reguleringsplan for den søndre delen av dette området, den såkalte næringsdelen. At utbygger skal etablere og bekoste gangveg langs planområdet er også tema her. Det blir her et spørsmål om inngåtte utbyggingsavtaler skal overføres fra Lunner kommune til Oppland fylkeskommune og, dersom fylkeskommunen overtar gang- og sykkelveger langs fylkesveger, så er fylkeskommunen forhandlingspart istedenfor kommunen på nye avtaler. Forslag til høringsuttalelse: Rådmannen fremmer følgende forslag til høringsuttalelse: Lunner kommune har med utgangspunkt i de vurderinger som framkommer i saksutredningen følgende uttalelse til Høringsnotat av 28. mai 2014 Klassifisering og ansvarsfordeling av fylkesvegnettet i Oppland: 1. Lunner kommune mener ut fra kriteriene at det er feil å nedklassifisere to strekninger på fylkesveg 23. Disse strekningene er i dag i funksjonsklasse D, noe som i hovedsak tilsier at dette skal være fylkesveg. I tillegg er vegen en beredskapsveg når Lunnertunnelen på E16 stenges på grunn av vedlikehold eller ulykker. Den er også viktig i forhold til næringsvirksomhet (skogsdrift i Gran Almenning og Lunner Almenning). 2. Lunner kommune mener ut fra kriteriene at det er feil å nedklassifisere Fylkesveg 12 fra Gruakollen til Sliperiet. Med et stort antall hytter i området og mange dagsturister bør denne strekningen være fylkesveg. Det er ønskelig av fylkesveg 12 forlenges fram til Mylla dam. 3. Viktige kollektivknutepunkt skal være tilknyttet riks- eller fylkesvegnettet. Lunner kommune mener derfor at veg fram til Lunner stasjon (adkomst fra fylkesveg 17) og veg fram til Roa stasjon (fra Roa sør/myggbukta til Roa stasjon) skal omklassifiseres til fylkesveg. 4. Det er i utgangspunktet ikke ønskelig å øke antall km kommunal veg, men en ser at det er rimelig at dette i noen tilfeller skjer. Dette må da stå i forholdt til de forpliktelser fylkeskommunen får ved overtakelse av veglys, gang- og sykkelveger og fortau langs fylkesvegene, samt omklassifisering av kommunale veger. 5. Forholdet til inngåtte utbyggingsavtaler og evt. inngåelse av framtidige avtaler vedr. etablering av gang- og sykkelveger langs fylkesveger må avklares. Side 152 av 223

153 Videre arbeid Saken forutsettes sluttført i Fylkestinget i desember videre forutsettes det at nødvendig registrerings- og planleggingsarbeid gjennomføres i Ut fra fylkestingets vedtak i saken utføres eventuelle konkrete tiltak på vegnettet hovedsakelig i Når det veglys kan det ut fra en særskilt vurdering og et eget investeringsprogram bli aktuelt å gjennomføre tiltak innenfor en 5-års periode fra 2015 til Det legges likevel opp til at formell overtakelse gjennomføres fra 1. januar DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Høringsnotat 28. mai 2014 Klassifisering og ansvarsfordeling av fylkesvegnettet i Oppland Øvrige dokument: 14/7170 Referat fra dialogmøte om klassifisering av fylkesveger, ansvar for gangveger og veglys. 14/31 Klassifisering og ansvarsfordeling i fylkesvegnettet i Oppland. Invitasjon til dialogmøte. 14/6871 Innspill fra Lunner kommune i forhold til klassifisering og ansvarsfordeling i fylkesvegnettet i Oppland. 14/4034 Klassifisering og ansvarsfordeling i fylkesvegnettet i Oppland. 14/10967 Høring - Klassifisering og ansvarsfordeling Avsender:Oppland fylkeskommune Avsender:Oppland fylkeskommune Avsender:Oppland Fylkeskommune Avsender:Oppland fylkeskommune Avsender:Oppland fylkeskommune av fylkesvegnettet i Oppland. 14/11288 G/S-veg langs fv 16 Hadelandsparken. Avsender:Hilde.Anita.Hilm en@oppland.org Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Oppland Fylkeskommune, postmottak@oppland.org Statens vegvesen, klassifisering.oppland@vegvesen.no Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 153 av 223

154 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/ Ark.: 232 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 96/14 Kommunestyret /14 Formannskapet Saksbehandler: Marit Øversveen, EIENDOMSSKATT - GJENNOMFØRING AV NY ALMINNELIG TAKSERING Lovhjemmel: Eigedomsskattelova Formannskapets innstilling: Lunner kommune utsetter avgjørelsen om gjennomføring av ny alminnelig taksering til det er fattet vedtak om kommunestruktur høsten 2015, jfr. 8A-3 Behandling og avstemming i Formannskapet: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som Formannskapets innstilling til Kommunestyret. Side 154 av 223

155 Sammendrag: Saken omhandler fastsettelse av når og hvordan Lunner kommune skal foreta sin lovpålagte omtaksering av eiendommer etter Eiendomsskatteloven 8A-3. Eiendomsskatteloven sier at man skal foreta en omtaksering av alle eiendommer etter 10 år. Kommunestyret har i særlige tilfeller mulighet til å utsette takseringen i inntil tre år. Saksutredning: Eiendomsskatt er en frivillig lokal skatt som ikke inngår i inntektssystemet på samme måte som skatt på inntekt og formue. Det betyr at inntekten fra eiendomsskatt går uavkortet til kommunen i motsetning til skatt på inntekt og formue der mindre enn 1/3 går direkte til kommunen. Den viktigste begrunnelsen for å ha eiendomsskatt er behovet for å skaffe kommunen inntekter som bidrar til å gi innbyggerne et bedre tjenestetilbud. Eiendomsskattetaksering er en forenklet taksering sammenlignet med salgstakst. Som grunnlag for taksering brukes opplysninger i fra det offisielle eiendomsregisteret (matrikkelen). I tillegg til de objektive faktorene i matrikkelen, som bygningstype og areal brukes det skjønnsmessige faktorer som beliggenhet, vedlikehold etc. Til sammen danner dette grunnlaget for en eiendomsskattetakst. Områdefaktorer/sonekart er et verktøy som benyttes for å ivareta markedspriser i de forskjellige områdene i kommunen. Det å bruke faktorer som grunnlag for taksering betegnes som sjablongtaksering. Det er takstnemnda som vedtar sjablongene og takseringsreglene. Eiendommer skal befares før taksten vedtas. Det er nødvendig å engasjere sakkyndige som kan foreslå takst på spesielle eiendommer. Dette gjelder kraftlinjer, telenettet, andre elektroniske kommunikasjonsanlegg, maskiner og produksjonsutstyr. For de andre eiendommene er det mer aktuelt å utarbeide gode sjablonger og fremlegge forslag til takster for takstnemnda. Eiendomsskatteloven 14 sier at eiendomsskatten skal være utskrevet før 1. mars i skatteåret. Skatteyters rettsikkerhet ivaretas gjennom at det er klagemulighet på takstnemndas vedtak. Klage behandles av sakkyndig ankenemnd. Dersom skatteyter fortsatt er uenig i taksten, vil han/hun kunne reise søksmål mot kommunen innen 6 måneder. Faktaopplysninger om eiendomsskatt i Lunner kommune: Lunner kommune innførte eiendomsskatt i 2005 for områder utbygd helt eller delvis på byvis. I 2007 ble eiendomsskatten utvidet til å gjelde for hele kommunen i samsvar med at eiendomsskatteloven åpnet for denne muligheten. Lunner kommune har i alt ca eiendommer med eiendomsskatt. Eiendommene består av 2904 boligeiendommer, 918 fritidseiendommer, 388 landbrukseiendommer, 80 næringseiendommer og 10 verk og bruk/tele. Side 155 av 223

156 Side 156 av 223

157 Nøkkelopplysninger om gjeldende regler for eiendomsskatt pr. i dag for Lunner: Bestemmelser som kun kan endres ved alminnelig omtaksering: Sonekart. Dette er en inndeling av kommunen i geografiske soner som brukes som et av kriteriene for å fastsette taksten. Retningslinjer/takseringsregler Bestemmelser som gjøres ved årlige vedtak i forbindelse med budsjettet: Promillesats Eventuelt bunnfradrag Promillesatsen for 2014 er 5 promille. Loven tilsier minimum 2 og maksimum 7 promille. Loven gir mulighet for bruk av bunnfradrag for boliger og fritidsboliger. Lunner kommune benytter seg av dette og har siden innføringen av eiendomsskatt i 2005 hatt et bunnfradrag på ,- pr boenhet. Størrelsen på Lunner kommunes bunnfradrag er på ,- og ligger omtrent som landsgjennomsnittet som er på ,-. Omtaksering etter 10 år Eiendomsskatteloven 8A-3 «Det skal være ei allmenn taksering i kommunen kvart tiande år. Dersom det ligg føre særlege tilhøve, kan kommunestyret avgjerde at ny taksering skal skje tidligare eller seinare enn dette, men ikkje seinare enn tre år etter at siste almenne taksering skulle ha skjedd. Kommunen dekkjer kostnadene ved taksering, og kommunestyret utnemner dei personane som skal stå for takseringa.» Omtaksering hvert tiende år er hovedregelen, men kommunestyret har i særlige tilfeller mulighet til å utsette i maks 3 år etter at 10-årsperioden har utløpt. En slik omtaksering gjøres for å tilpasse takstene til de endrede markedsprisene. Ved en omtaksering vil kvadratmeterpriser og eventuelt andre skjevheter kun tilpasses dagens situasjon. Ved å øke kvadratmeterprisen vil man kunne sette promillen ned og kommunen vil på den måten få litt mer spillerom de neste 10 årene. Hovedregelen er at økningen av beregnet skatt ikke skal overstige 2 promille. Alternative løsningsforslag: Kommunestyret må gjøre et vedtak om valg av metode for omtaksering. Loven gir ingen mulighet til å la takstene stå uforandret utover de frister som er satt. Lunner kommune har derfor følgende alternativer: 1. Alminnelig taksering (tradisjonell metode) 2. Bruk av formuesgrunnlag (nytt fra 2014) 3. Kontormessig økning 4. Avvente omtaksering i maks tre år, frist 2016, 2017 eller De forskjellige alternativene vil bli videre omtalt. 1. Alminnelig taksering med tradisjonell metode (som i dag) Takseringen bygger på en utarbeidet analyse som skal ta for seg prinsippene for takseringen: Side 157 av 223

158 Fakta om eiendommen Vurderinger av eiendommen Gruppering av eiendommer Fakta om eiendommen: Eierforhold (eier og eierrepresentant) Tomt Faste installasjoner, (identifisere installasjoner som skal tas med i taksten) Bygningstyper og bygningstørrelser med areal for hver etasje. Når det gjelder areal på bygninger, tar en utgangspunkt i bruksareal (BRA) som grovt sett er arealet innenfor yttervegg på bygningen. Det foreligger en instruks for oppmåling iht. BRA (Matrikkelinstruksen). Areal måles for hver etasje i bygningen. Vi grupperer etasjene i: Kjelleretasje Underetasje Hovedetasje Loft Faktaopplysningene hentes fra matrikkel-registeret (generell informasjon) og fra KomTek programmet (evt. spesiell informasjon). Definisjon på type etasje er beskrevet i matrikkelinstruksen. Vurdering av eiendommen: Analysen kommer fram til gjennomsnittsverdier på de typer eiendommer en velger å gruppere eiendomsmassen i (sjablongverdier). Disse gjennomsnittsverdiene korrigeres gjennom: En vurdering i analysen av områdevise verdiforskjeller (sonefaktorer) En vurdering ved befaring om lokale forhold rundt eiendommen (ytre faktor) som medfører korreksjon. En vurdering ved befaring om lokale forhold på eiendommen (indre faktor) som medfører korreksjon. Vurdering ved befaring skal følge de rammene og retningslinjene denne analysen trekker opp for disse vurderingene. Vurdering av eiendommer er vanskelig. Skattetakstnemnda i Lunner kommune legger derfor tre viktige retningslinjer til grunn for vurderingene ved besiktigelse: Å være prinsipiell (likebehandling). Analysen trekker opp prinsipper som enkeltakstene må være tro mot). Å være grovkornet (produksjonsrammer). Takseringen bygger på arealstørrelser, sjablongtakster, informasjon om omsetningstall, spesiell informasjon om eiendommen. Besiktigelsen vil i hovedsak være en utvendig besiktigelse som blir grovkornet selv om det Side 158 av 223

159 legges opp til et meget systematisk takseringsopplegg. Å være varsom. Utvendig besiktigelse gir oss grovkornet beslutningsgrunnlag som kan gi usikkerhet. Tvil bør komme eiendomsbesitter til gode. Gruppering av eiendommer: Alle faste eiendommer i området som ligger innenfor sonen kommunestyret i Lunner har vedtatt, skal takseres med unntak at eiendommer som får fritak iht. 5 i lov om eiendomsskatt. Dette gjelder statseiendom som blir brukt til visse nærmere angitte allmennyttige formål eller av statsmakten, forsvaret og til samferdsel på nærmere angitt vis. Eiendommer som kommunene selv eier direkte er også fritatt når eiendommen ligger i egen kommune. Eiendommer som får fritak etter 7 i lov om eiendomsskatt, kan også unntas fra taksering dersom det er klart hvilke eiendommer dette er. Side 159 av 223

160 Skattetakstnemnda i Lunner kommune grupperer eiendommene slik: Eiendommer som skal ha fritak fra eiendomsskatt iht. 5 i lov om eiendomsskatt Eiendommer som skal ha fritak fra eiendomsskatt iht. 7 i lov om eiendomsskatt Eneboliger, leiligheter og rekkehus Våningshus og kårboliger på gardsbruk Andre boliger Fritidseiendommer Industri og lager Forretning og kontor Eiendommer med blandet bruk Hotell, pensjonat, sykehus, sykehjem etc. utover 5 fritak. 2. Bruk av formuesgrunnlag (nytt fra 2014) Finansdepartementet har åpnet for at kommuner som ønsker det fra 2014 som et alternativ til kommunal taksering, skal kunne benytte formues grunnlag for boligeiendommer som utgangspunkt for utskriving av eiendomsskatt på denne eiendomstypen Skatteetatens formuesgrunnlag baserer seg på årlige beregnede kvadratmetersatser fra Statistisk Sentralbyrå hvor det tas hensyn til: boligtype (enebolig, leilighet eller småhus) opprinnelig byggeår boligens areal (primærrom) boligens geografiske beliggenhet og markedspriser i det enkelte område Sekundære rom (S-rom) er ikke med i arealberegning. Altså vil arealer til garasje, uinnredet loft og kjellerrom, boder og andre oppbevaringsrom ikke tas med ved beregningen av formuesverdien. Individuelle egenskaper ved boligeiendommen, som utsikt, tomtestørrelse, etasje, standard mv, tas ikke direkte med i vurderingen for den enkelte eiendom. En del av de individuelle variasjonene i boligens markedsverdier vil følgelig ikke fanges opp av det nye verdsettingssystemet. Departementet har presisert i lovforarbeidene at det ikke blir anledning for kommunene å justere formuesgrunnlagene. Denne alternative metoden for fastsettelse av takst gjelder kun boliger. Øvrige skattepliktige eiendommer må takseres og befares på vanlig måte av kommunen. Næringseiendommer, boliger på gårdsbruk, boligdelen av kombinerte bygg som ikke er seksjonert og fritidseiendommer faller derfor utenfor. Alle disse eiendommene må derfor befares og takseres på ordinært vis etter kommunens skattetakstvedtekter. Enkelteiendommer kan i tillegg til bolig bestå av næringsbygg/våningshus/fritidsbolig. Disse vil få fastsatt takst etter to ulike metoder. Næringsdelens/våningshus/fritidsdelen av tomta må takseres av kommunen mens boligdelen vil omfattes av Skatteetatens formues grunnlag. Side 160 av 223

161 3. Kontortaksering I stedet for ny alminnelig taksering kan kommunestyret med hjemmel i 8A-4 treffe vedtak om at skattesatsen skal økes med inntil 10 % av det opprinnelige takstgrunnlaget for hvert år etter tiårsfristen for den alminnelige taksering, såkalt «kontortaksering». Kontortakseringen kan skje hvert år uten bruk av takstnemnder og befaring. En viktig ting å påse er at verdien på eiendommene etter økning er begrenset til omsetningsverdien etter eiendomsskatteloven 8-A2(1) 4. Utsettelse Under særegne forhold kan kommunestyret også beslutte at taksering først skal finne sted senere, men ikke over 3 år fra den tid da omtaksering ordinært skulle vært avholdt, jfr. 8A-3 Vurdering/drøfting Dagens tradisjonelle sjablongmetode er basert på en utarbeidet analyse, vedtatt av kommunestyret , sist revidert Denne metoden bygger i tillegg på data fra matrikkelsystemet og befaring av eiendommene. Ved en eventuell videreføring av denne metoden vil det kun være behov for visse justeringer av denne analysen. Justeringene må gjøres for å ivareta tilnærmede markedspriser for visse bygningstyper. Dette vil bl.a. kunne gjelde for våningshus, en del lavstandardhytter, samt terrasseblokker. Lunner kommune har i dag en godt utarbeidet analyse som sier hvordan eiendommer i kommunen skal takseres. Eiendomsskattetakstene har generelt ligget godt under markedsverdi, noe som igjen har ført til lite klager. Et viktig prinsipp når det gjelder fastsettelse av eiendomsskatt er å følge likhetsprinsippet. Nytt fra 2014 er at man kan benytte seg av takster basert på likningsverdier. Ved innføring av eiendomsskatt første gang, vil bruk av formuesgrunnlag være besparende, men siden Lunner kommune allerede har gode innlagte matrikkeldata og et godt fungerende system vil en tradisjonell takseringsmetode antagelig være mer hensiktsmessig både økonomisk og praktisk. Bruk av formuesgrunnlag vurderes som et alternativ til kommuner som skal innføre eiendomsskatt for første gang, og som ikke har rutiner eller systemer på plass. Kostnadene for gjennomføring av en omtaksering i Lunner kommune anslås grovt til ca. 2 millioner uavhengig av om det benyttes formuesgrunnlag eller tradisjonell takseringsmetode. Under særegne forhold kan kommunestyret også beslutte at taksering først skal finne sted senere, men ikke overstige 3 år fra den tid da omtaksering ordinært skulle vært avholdt. Omtakseringen kan ikke gjennomføres med virkning fra 2015, da dette er for sent i forhold til bestillinger av fagpersoner som må utføre takseringen av telenett, verker og bruk etc., men omtakseringen kan starte i 2015, med inntektsvirkning fra 2016 eller utsettes i ytterligere to år med inntektsvirkning fra 2017 eller Etter eiendomsskattelovens bestemmelser skal både Lunner og Gran foreta en omtaksering i nær fremtid. En eventuell sammenslåing vil føre til en ny og omfattende jobb med å re taksere og sammenstille vedtekter og retningslinjer for en ny kommune. Gran innførte i likhet med Lunner eiendomsskatt i 2005 og utvidet området til å gjelde hele kommunen i Gran har ingen planer om å omtaksere før i 2018, da de ser på utvidelsen i 2008 som en omtaksering. Gran har i dag en skattesats på 2 og et bunnfradrag på ,-. Side 161 av 223

162 Lunner kommune har pr. i dag et handlingsrom på totalt 5,5 millioner (mulig gjenstående økning er 2 promille). Ved en eventuell utsettelse må man ha i tanke at dette handlingsrommet vil gjelde for 2015 og Alternative innstillinger: 1. Lunner kommune vedtar å gjennomføre alminnelig taksering i 2015 med inntektsvirkning fra tradisjonell metode, jfr. 8A-3 2. Lunner kommune vedtar å gjennomføre alminnelig taksering i 2015 med inntekstvirkning virkning fra 2016 ved bruk av formuesgrunnlag, jfr. 8A-3 3. Lunner kommune vedtar å øke skattesatsen ved såkalt kontortaksering. 4. Lunner kommune utsetter avgjørelsen om gjennomføring av ny alminnelig taksering, jfr. 8A-3 til det er fattet vedtak om kommunestruktur høsten Konklusjon med begrunnelse Lunner kommune utsetter avgjørelsen om gjennomføring av ny alminnelig taksering, jfr. 8A-3 til det er fattet vedtak om kommunestruktur høsten Ved å utsette dette nå, vil man kunne få et bedre grunnlag for å gjøre dette på mest hensiktsmessig måte. Lunner kommune har fortsatt et handlingsrom på 5,5 millioner, tilsvarende 2 promille før smertegrensen på 7 promille er nådd. Dokument i saken: Eigedomsskattelova Vedtatte takstregler Vedtekter for Lunner kommune Veileder for bruk av formuesgrunnlag Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 162 av 223

163 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/ Ark.: Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 97/14 Kommunestyret /14 Formannskapet Saksbehandler: Hege Brænna, stabsleder DELEGASJON AV ORDFØRERENS KOMPETANSE TIL Å BEGJÆRE TVANGSFULLBYRDELSE M.V. VEDRØRENDE KOMMUNALE KRAV Formannskapets innstilling: Ordførerens kompetanse som kommunens rettslige representant til å begjære tvangsfullbyrdelse (utlegg, tvangssalg og andre tvangsforføyninger) vedrørende kommunens krav på kommunale avgifter og privatrettslige krav delegeres til skatteoppkreveren. Behandling og avstemming i Formannskapet: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som Formannskapets innstilling til Kommunestyret. Side 163 av 223

164 Saksutredning: FAKTA: En part som ikke er en fysisk person (upersonlig rettssubjekt) for eksempel en kommune må ha en fysisk person til å opptre for seg i retten og bestemme hvilke prosesshandlinger som ellers skal foretas, for eksempel begjæring av tvangssalg. Den fysiske person som utøver partsrettighetene kalles lovlig stedfortreder. VURDERING/DRØFTING: 1. Forhold til gjeldende handlingsplan, lover og annet planverk Tvisteloven 2005 (trådte i kraft ) sier om lovlig stedfortreder ved upersonlige rettssubjekter: 2-3. Stedfortreder (1) For personer som ikke er prosessdyktige, og for upersonlige rettssubjekter, ivaretar stedfortrederen alle partens rettigheter og plikter i rettssaken. En part kan bare ha én stedfortreder om gangen. (2) For myndige personer som mangler prosessdyktighet etter 2-2 fjerde ledd, er hjelpevergen stedfortreder Stedfortreder for upersonlige rettssubjekter (1) For upersonlige rettssubjekter er stedfortrederen den person som kan motta forkynnelser på vegne av rettssubjektet, jf. domstolloven 191. Er dette flere enn én person, velger styret hvem som skal være stedfortreder. (2) Stedfortrederen kan delegere adgangen til å opptre som stedfortreder til en annen person som er tilsatt i rettssubjektet eller tilknyttet den delen av virksomheten som søksmålet gjelder. Slik delegering kan gjøres for én enkelt sak eller for bestemte sakstyper og må skje skriftlig. Delegeringen kan ikke begrense de rettigheter stedfortrederen skal ha etter 2-3 første ledd. Domstolloven 191 første ledd sier: 191. For staten er det statsministeren eller vedkommende departementschef, som tar imot forkyndelser og meddelelser; for en fylkeskommune er det fylkesordføreren; for andre kommuner er det ordføreren. Av lovgrunnen for tvisteloven 2-5 følger det at det er stedfortrederen, dvs. ordføreren for en kommune, som har stillingen som lovlig stedfortreder. Se også kommuneloven 9 (3). Det betyr at alle forkynnelser og meddelelser m.v. fra domstolen skal således skje for vedkommende forvaltningsorgan v/stedfortrederen. For skattesaker er det allerede etablert en spesialordning ved at partsstillingen utøves av den lokale skatteoppkrever når det gjelder tvangsfullbyrdelse. Ordningen må forutsetningsvis også gjelde ved tvangsfullbyrdelse av ansvarskrav etter sktbl. kapittel 16 (særlig til og 16-20, jf 16-1) samt 4-1 annet ledd. For skatteoppkreverens oppgaver i skattebetalingsordningen følger det av skatteoppkreverinstruksen (2009) 1-3 nr. 1 og 2 og langvarig forvaltnings- og Side 164 av 223

165 domstolspraksis at posisjonen som lovlig stedfortreder kan delegeres til ansatte ved skatteoppkreverkontoret, jf. Rt s Av tvisteloven 2-5 annet ledd følger det generelt at stedfortrederen skriftlig kan delegere adgangen til å opptre som stedfortreder for bestemte sakstyper til en annen person som er tilsatt i rettssubjektet, eksempelvis til skatteoppkreveren. Domstolene anser dette bare som delegasjon av prosessfullmakt og ikke adgang til å begjære eller iverksette tvangsfullbyrdelse. Det er svært upraktisk om ordføreren må underskrive begjæringer om utlegg eller tvangsdekning av kommunale krav. Konklusjon med begrunnelse På denne bakgrunn bør kommunestyret vedta å delegere ordførerens kompetanse som kommunens rettslige representant til å begjære tvangssalg og andre tvangsforføyninger vedrørende kommunens krav på kommunale avgifter og privatrettslige krav. Den som er lovlig stedfortreder, eventuelt etter delegert myndighet, behøver ikke anta en prosessfullmektig, selv om det ofte vil være praktisk. Som prosessfullmektig kan foruten advokater også brukes enhver som er fast ansatt i partens tjeneste. Således kan en ansatt hos skatteoppkreveren alternativt opptre som prosessfullmektig i tvister om tvangsfullbyrdelse som står for tingretten og lagmannsretten, jf. også tvangsfullbyrdelsesloven 5-1. En alminnelig prosessfullmakt gir ikke kompetanse til å undertegne rettsforlik med bindende virkning med mindre prosessfullmektigen har særskilt fullmakt til det. Det fremsettes følgende forslag til vedtak: Ordførerens kompetanse som kommunens rettslige representant til å begjære tvangsfullbyrdelse (utlegg, tvangssalg og andre tvangsforføyninger) vedrørende kommunens krav på kommunale avgifter og privatrettslige krav delegeres til skatteoppkreveren DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 165 av 223

166 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/703-4 Ark.: 026 H43 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 98/14 Kommunestyret /14 Formannskapet Saksbehandler: Anne Grønvold, rådgiver politikk og samfunn ENDRING I AVTALE OM INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM KRISESENTER I HØNEFOSS Lovhjemmel: Kommuneloven Formannskapets innstilling: Revidert avtale for interkommunalt samarbeid Hønefoss krisesenter vedtas fra Behandling og avstemming i Formannskapet: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som Formannskapets innstilling til Kommunestyret. Side 166 av 223

167 Saksutredning: FAKTA: Krisesenteret i Hønefoss er et interkommunalt samarbeid mellom 14 kommuner og med Ringerike kommune som vertskommune. Samarbeidet har vært avtalt i to avtaler som har hatt noen ulike nyanser i seg. Lunner kommune har inngått i avtale sammen med Ringerike, Jevnaker, Hole, Modum, Krødsherad og Gran kommuner. Disse to avtalene blir nå samordnet til en avtale hvor følgende kommuner inngår: Ringerike kommune Jevnaker kommune Hole kommune Modum kommune Krødsherad kommune Sigdal kommune Lunner kommune Gran kommune Sør-Aurdal kommune Nord-Aurdal kommune Etnedal kommune Vang kommune Vestre Slidre kommune Øystre Slidre kommune Følgende endringer er gjort i forslag til ny avtale: Pkt 3.2 Ansvaret for internt tilsyn og kontroll med ordningen endres fra Bestemmelsene i kommuneloven, forvaltningsloven og offentlighetsloven gjelder med den presisering at vertskommunens kontrollutvalg er kontrollutvalg for hønefoss krisesenter, jfr. Kommuneloven 28 h og 28 j. Endres til Plikten til å føre internkontroll, jfr krisesenterloven 8 påhviler vertskommunen. For krav om lovlighetskontroll av virksomheten gjelder kommuneloven 28-1 h. Vertskommunens kontrollutvalg er kontrollutvalg for Krisesenteret i Hønefoss, jfr. kommuneloven 28-1 j. Pkt. 4.1 Klagesaksbehandling er tatt ut, da dette er et lavterskeltilbud hvor det ikke fattes enkeltvedtak. Kommuneadvokaten er konsultert. De vesentlige endringene er gjort i pkt. 5.1 Budsjett / fordeling av utgifter. I gjeldende avtale var prisen fastsatt med utgangspunkt i statens overføringer til den enkelte kommune som forutsatte at dekket 80% av utgiftene. Kommunene bidro med de resterende 20%. Dette utgjorde i 2012 kr 62,- pr. innbygger. For 2014 Side 167 av 223

168 utgjør dette kr 67,06 pr. innbygger. I tillegg er det foreslått at deltakerkommunene skal dekke overheadkostnadene. Disse utgjør for 2014 kr ,- fordelt på kapitalkostnader kr ,-, vedlikehold kr ,- og kr ,- i administrative kostnader beregnet ut fra 0,7% av samarbeidets lønnskostnader. Overheadkostnadene utgjør for 2014 kr 9,- pr innbygger som kommer i tillegg til kr 67,06. Denne økningen er en forutsetning for å opprettholde bemanningen ved krisesenteret og dermed tilbudet. Det er informert om at denne prisen er betraktelig lavere enn pris og tilbud ved tilsvarende krisesentre. Konklusjon: Rådmannen anbefaler følgende: Revidert avtale for interkommunal samarbeid Hønefoss krisesenter vedtas fra DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Avtale om interkommunalt samarbeid Hønefoss krisesenter, datert Forslag til avtale om interkommunalt samarbeid Hønefoss krisesenter fra Vedlegg til ny avtale Øvrige dokument: 14/7721 Interkommunalt krisesentersamarbeid - informasjon til alle faste kontaktpersoner i samarbeidet. 14/10565 Revidert samarbeidsavtale med vedlegg til politisk behandling, referat etter samarbeidsmøte. 14/11215 Tertialrapport i det interkommunale krisesenterarbeidet per Avsender:Miriam K Rasch Avsender:Ringerike kommune Avsender:Ringerike kommune Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Ringerike kommune, postmottak@ringerike.kommune.no Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 168 av 223

169 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 13/649-6 Ark.: 026 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 99/14 Kommunestyret /14 Formannskapet Saksbehandler: Anne Grønvold, rådgiver politikk og samfunn EVALUERING AV KULTURKONTORET ORGANISERT SOM INTERKOMMUNALT SAMARBEID Formannskapets innstilling: 1. Rapport «Evaluering av kulturkontoret organisert som interkommunalt samarbeid» tas til orientering. 2. Konklusjonene i rapportens kapittel 6 skal følges opp av rådmannen. Behandling og avstemming i Formannskapet: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som Formannskapets innstilling til Kommunestyret. Side 169 av 223

170 Saksutredning: FAKTA: Det vises til vedlagte rapport «Evaluering av kulturkontoret organisert som interkommunalt samarbeid». Vurderinger Det er innhentet synspunkter fra lag og foreninger som en del av evalueringen. Det anbefales derfor at rapporten behandles uten ytterligere høringer. Konklusjon Rådmannen anbefaler at rapporten tas til orientering og at rådmannen skal følge opp konklusjonene i rapportens kapittel 6. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Rapport «Evaluering av kulturkontoret organisert som interkommunalt samarbeid» Viljeserklæring Håndbok for det interkommunale samarbeidet på Hadeland Avtale om interkommunalt samarbeid Lunner og Gran kulturkontor, datert Øvrige dokument: 14/1362 Evaluering av felles kulturkontor. Avsender:Til lag og foreninger Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 170 av 223

171 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 05/ Ark.: PLAN Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 100/14 Kommunestyret /14 Formannskapet Saksbehandler: Anne Grønvold, rådgiver politikk og samfunn KLAGE PÅ DEKNING AV SAKSOMKOSTNINGER - SKYTEBANE KJEVLINGEN PLAN-ID Lovhjemmel: Forvaltningsloven og forvaltningsforskriften Formannskapets innstilling: Klagen datert fra Advokatfirma Rødseth Wisth tas ikke til følge. Dette begrunnes med at klagen ikke frambringer nye opplysninger som gir grunnlag for å vurdere endring av kommunestyrets vedtak i sak 65/14 fra møtet Klagen oversendes Fylkesmannen i Oppland for endelig avgjørelse, jfr. forvaltningsloven 28 og forvaltningsforskriften 34. Behandling og avstemming i Formannskapet: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som Formannskapets innstilling til Kommunestyret. Side 171 av 223

172 Saksutredning: FAKTA: Det vises til kommunestyrets sak 65/14 Krav om dekning av saksomkostninger skytebane Kjevlingen som ble behandlet i møte (Saksframlegget følger vedlagt.) Kommunestyret fattet følgende vedtak i saken: Hans Morten Hammerud, Jørgen Kjørven og Hans Erik Ballangrud tilkjennes erstatning for saksomkostninger for å få endret kommunestyret vedtak i sak 13/15 på til sammen kr ,-. Dette er kostnader til 10 timer juridisk bistand for å klage på vedtaket. Ytterligere dekning av sakskostnader anses å falle utenfor forvaltningsloven 36, da de ikke var nødvendige for å få endret vedtaket. Erstatningen anvises på konto Vedtaket kan påklages jfr. forvaltningsloven kap. VI. Ved klagefristens utløp henvender advokat Kolbjørn Wisth seg til kommunen og ber om utsatt klagefrist. Dette ønsket ble etterkommet med en ny klagefrist satt til 25. juni. Ved den nye fristens utløp mottok Lunner kommune klage på vedtak om dekning av saksomkostninger skytebane Kjevlingen. Klagen er således kommet inn rettidig. Den skal behandles i formannskapet og i kommunestyret. Dersom kommunestyret omgjør sitt vedtak, så er dette et nytt enkeltvedtak som kan påklages og som omfattes av forvaltningsloven 36 (saksomkostninger). Dersom kommunestyret opprettholder sitt vedtak i sak 65/14, skal klagen i henhold til forvaltningsforskriften 34 oversendes fylkesmannen til endelig avgjørelse. Advokat Kolbjørn Wist har på vegne av sine klienter kommet med følgende anførsler: Side 172 av 223

173 Side 173 av 223

174 VURDERING/DRØFTING: Klager anfører at saken må ses i en bredere sammenheng enn hva Lunner kommune gjør. Hjemmel for å kunne kreve dekning av vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret et vedtak finner vi i forvaltningsloven kapittel VI Om klage og omgjøring. Klager har i sin anførsel ment at denne bestemmelsen også skal gjelde for den foregående prosessen i saken, herunder tidligere klager som ikke har ført fram. Dette mener rådmannen er en utvidet og feilaktig anvendelse av den gjeldende lovbestemmelsen. Juridisk kompetanse i KS støtter denne vurderingen. Når det gjelder krav om dekning av utgifter til utarbeidelse av en konsekvensanalyse framkommer det ingen nye momenter i klagen. Rådmannen opprettholder sitt syn i denne sammenhengen. I kommunestyrets sak 65/14 er dette uttrykt slik: Fylkesmannen uttrykker i sitt brev av , vedtak i klagesak, at kommunens saksbehandling ikke er beheftet med feil som kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold. Fylkesmannen har ingen innvendinger til kommunens saksbehandling, og mener at reguleringssaken er behandlet i samsvar med reglene i plan- og bygningsloven. Dette inkluderer også de krav til planarbeidet som Miljøverndepartementet har stilt. På denne bakgrunnen kan Lunner kommune ikke se det som nødvendig at grunneierne bestiller ytterligere en utredning, jfr. innhentet konsekvensanalyse. Konklusjon med begrunnelse Rådmannen ser ikke at klagen inneholder nye momenter og anbefaler derfor at kommunestyret fatter følgende vedtak: Klagen datert fra Advokatfirma Rødseth Wisth tas ikke til følge. Side 174 av 223