KOMMUNEREFORM - UTREDNING ØKONOMI OG DEMOGRAFI

Transkript

1 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/138-3 Ark.: 026 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 1/15 Kommunestyret Saksbehandler: Jenny Eide Hemstad, fagleder KOMMUNEREFORM - UTREDNING ØKONOMI OG DEMOGRAFI Lovhjemmel: Behandling av denne utredningen reguleres ikke av lover eller forskrifter. Endelig vedtak om kommunestruktur reguleres av: og endring av kommune- og fylkesinndeling (Inndelingslova) Kommunestyrets vedtak: Utredning Demografi og Økonomi godkjennes som del av et grunnlag for en beslutning om Lunner kommune, sammen med Gran kommune, skal etablere en ny kommune. Behandling og avstemming: Styringsgruppas innstilling ble enstemmig vedtatt. Styringsgruppas innstilling: Utredning Demografi og Økonomi godkjennes som del av et grunnlag for en beslutning om Gran kommune, sammen med Lunner kommune, skal etablere en ny kommune.

2 Sammendrag: Kommunestyrene i Gran og Lunner vedtok i juni 2014 at de ønsket å delta i første runde i kommunereformarbeidet. Program for prosess, organisering og framdrift ble vedtatt av felles kommunestyremøte 30. oktober i fjor. Av programmet går det fram at det skal produseres fire utredninger i tillegg til utforming av et framtidsbilde. Utredningene skal foreligge på forskjellige tidspunkt utover vinteren. Utredning om demografi og økonomi hadde frist 30. januar og er den første som legges fram. Styringsgruppa, som kommunestyrene har nedsatt, behandlet utredningen på møte 5. februar. Innstillingen fra styringsgruppa er: «Utredningen Demografi og Økonomi godkjennes som del av et grunnlag for en beslutning om Gran kommune, sammen med Lunner kommune, skal etablere en ny kommune» Saksutredning: FAKTA: Kommunestyrene i Gran og Lunner vedtok i juni 2014 at de ønsket å delta i første runde i kommunereformarbeidet med sikte på å avklare en mulig ny kommune på Hadeland. Som en oppfølging av dette vedtaket, ble Program for prosess, organisering og framdrift for Kommunereform, fase 1 og 2, vedtatt av begge kommunestyrene 30. oktober Føringer for utredningsarbeidet I kap. 5 sier programmet følgende om utredningene: Det vesentlige av utredningsarbeidet vil bli gjort av arbeidsgrupper bemannet med representanter fra de to kommunene. Verktøyet NY KOMMUNE, som er utarbeidet av KMD vil bli benyttet. Gjennom dette vil en få oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk for kommunene. Variablene i NY KOMMUNE er valgt ut på bakgrunn av hva som har vært vanlig å se på i tidligere utredninger av kommunesammenslåinger. I tillegg til NY KOMMUNE vil kommuneplaner og Fylkesmannens kommunebilder bli benytte. Temaene vi har valgt å utrede bygger i stor grad på anbefalingene som er gitt i departementets veileder. I tillegg har en tatt hensyn til de innspillene som kom på felles gruppeledermøte 9. okt. Departementets veileder, og de samfunnsmessige hensyn og kriterier som er presentert i meldingsdelen til kommuneproposisjonen for 2015, vil også være sentrale utgangspunkt for utredningsarbeidet. Det er viktig at vi finner det riktige nivået på utredningene. Mange detaljer kan være interessante å undersøke, men gir ikke nødvendigvis et bedre beslutningsgrunnlag. Prosjektgruppa og arbeidsgruppene må derfor hele tiden ha for øye hva som er relevante opplysninger for å treffe en beslutning om å etablere en ny kommune. En viktig grunn til at Telemarksforsking er knyttet til arbeidet er at de skal bidra med råd om hva som er fornuftig avgrensning av arbeidet og gi anbefaling om hva som vurderes som tilstrekkelig beslutningsgrunnlag. Utredningene skal ikke være på mer enn 10 sider pr tema. Unntaket fra dette er arbeidet med temaet Tjenesteyting og myndighetsutøvelse. Dette temaet er omfattende og utredningen her kan være på inntil 20 sider. Arbeidsform og bemanning: For de fleste temaene vil det være naturlig å starte med å skaffe seg en oversikt over situasjonen slik den er i de to kommunene i dag. Siste delen av utredningene bør konsentrere seg om de muligheter og utfordringer en ny kommune vil medføre.

3 Det legges opp til at arbeidet med temaene demografi og økonomi, tjenester og forvaltning og samfunnsutvikling, gjennomføres av arbeidsgrupper som er administrativt bemannet. I arbeidsgruppen for demokrati vil det være nødvendig med tydelig politisk deltakelse. Framtidsbildet utarbeides av prosjektgruppa. Etter som arbeidet med framtidsbildet utvikles må de andre arbeidsgruppene informeres og involveres. Arbeidsgruppene vil normalt bestå av to fagpersoner fra hver kommune oppnevnt av rådmennene. Gruppeleder kommer i tillegg. Arbeidsgruppen om demokrati skiller seg fra dette og blir større. Arbeidsgruppene konstituerer seg selv. Fagpersoner, med spesiell kompetanse, vil bli knyttet til arbeidsgruppene etter behov. Mandatene de ulike arbeidsgruppene fikk, ble supplert med noen flere punkter i styringsgruppas møte Programmet fastsatte følgende skjematiske framdriftsplan: De ulike utredningene har følgende frister for ferdigstillelse: Utredning - Demografi og økonomi Utredning Demokrati Utredning samfunnsutvikling Framtidsbildet Utredning tjenesteyting og myndighetsutøvelse Det vises til vedlagte Utredning Demografi og Økonomi. Denne er utredet av en arbeidsgruppe bestående av: - Maria Rosenberg, controller Lunner kommune - Ole Øystein Larsen, rådgiver Lunner kommune - Morten Gausen, økonomisjef Gran kommune - Leif Arne Vesteraas, samfunnsutv.sjef Gran kommune Arbeidsgruppa er ledet av Edvin Straume fra Gran kommune og arbeidet er faglig kvalitetssikret av Telemarksforsking. Utredningen ble lagt fram styringsgruppa for arbeidet, som vedtok følgende innstilling på møtet 5. februar:

4 «Utredning Demografi og Økonomi godkjennes som del av et grunnlag for en beslutning om Gran kommune sammen med Lunner kommune skal etablere en ny kommune.» Konsekvenser Dette er den første av flere utredninger. Konsekvenser av arbeidet vil først bli klart nå alle utredningene foreligger. Eksisterende planer «Program for prosess, organisering og framdrift for Kommunereform, fase 1 og 2» vedtatt av felles kommunestyremøte for Lunner og Gran, I kommunestyrevedtak 131/14 i Lunner og 103/14 i Gran. Økonomi Å behandle denne utredningen vurderes ikke å ha økonomiske konsekvenser. Økonomiske konsekvenser må vurderes samlet når sak om opprettelse av ny kommune skal behandles. Personalmessige forhold Å behandle denne utredningen har ikke konsekvenser for bemanning. Alternative løsningsforslag Punktet vurderes ikke som relevant i denne saken Konklusjon med begrunnelse Styringsgruppa har behandlet saken, og har følgende innstilling til kommunestyrene: «Utredning Demografi og Økonomi godkjennes som del av et grunnlag for en beslutning om Gran kommune, sammen med Lunner kommune, skal etablere en ny kommune.» Saksutredning og innstilling er likelydende i begge kommuner. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Utredning Demografi og økonomi Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Gran kommune Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær

5 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 13/ Ark.: PLAN 13/46 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 2/15 Kommunestyret Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, planlegger DETALJREGULERING FOR RV4, PARSELL ROA-GRAN GRENSE - MERKNADS- OG VEDTAKSBEHANDLING Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven og (innsigelse) Kommunestyrets vedtak: I medhold av plan- og bygningsloven vedtar Lunner kommune detaljregulering for Rv.4 Roa- Gran grense med følgende endringer: Planbeskrivelsen: Rettes opp i tråd med plankart og planbestemmelser. Vedtaket kan påklages i henhold til plan- og bygningsloven 1-9, jf forvaltningslovens kap VI. En eventuell klage må framsettes skriftlig til Lunner kommune innen 3 tre uker fra underretning om vedtaket. Kommunestyret presiserer at gjenanskaffelsesverdi skal ligge til grunn for erstatning av idrettsanlegg til Lunner fotball i hht tidligere kommunedelplanvedtak 62/12. Dette innebærer at de må settes i stand til å kunne reetablere dagens aktivitet slik den i dag er på idrettsplassen på Myra. Behandling og avstemming: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven vedtar Lunner kommune detaljregulering for Rv.4 Roa- Gran grense med følgende endringer: Planbeskrivelsen: Rettes opp i tråd med plankart og planbestemmelser. Vedtaket kan påklages i henhold til plan- og bygningsloven 1-9, jf forvaltningslovens kap VI. En eventuell klage må framsettes skriftlig til Lunner kommune innen 3 tre uker fra underretning om vedtaket. Kommunestyret presiserer at gjenanskaffelsesverdi skal ligge til grunn for erstatning av idrettsanlegg til Lunner fotball i hht tidligere kommunedelplanvedtak 62/12. Dette innebærer at de må settes i stand til å kunne reetablere dagens aktivitet slik den i dag er på idrettsplassen på Myra.

6 Sammendrag: Statens Vegvesen (heretter benevnt SVV) har i samarbeid med Lunner kommune utarbeidet forslag til detaljregulering for ny rv.4 på strekningen Roa-Gran grense. Formålet med planarbeidet er å bedre trafikksikkerheten, framkommeligheten og redusere miljøulempene langs rv.4. Tiltaket omfatter ny rv.4 som firefelts motorveg med kryss og tilførselsveger, samt sammenhengende gang- /sykkelveg på strekningen. SVV har hatt planforslaget ute til offentlig ettersyn i henhold til plan- og bygningsloven 37 og i perioden 2. juli til 1. september Det er innkommet innsigelser til planforslaget fra Norges Vassdrags- og energidirektoratet (NVE), Fylkesmannen i Oppland og Oppland fylkeskommune. Til sammen er det innkommet 52 merknader til planforslaget. Som følge av merknadsbehandlingen hos SVV, har SVV foretatt endring av planforslaget ved Holmen og på Sand. Justert planforslag ved Holmen er sendt på begrenset høring med høringsfrist 19. januar til berørte naboer og myndigheter. Justert planforslag på Sand er tilskrevet berørte naboer. Administrasjonen anbefaler at planforslaget vedtas. Saksutredning: 1. FAKTA 1.1 Bakgrunn for saken Lunner kommune har mottatt forslag til reguleringsplan for rv4 Roa-Gran grense fra Statens vegvesen til merknads- og sluttbehandling. Plandokumentene omfatter plankart, planbestemmelser og planbeskrivelse. Planforslaget omfatter ny trase for rv.4 på en lengde på ca m. Vegen har fire kjørefelt, midtdeler mellom nord- og sørgående trafikk og totalbredde 20 meter. I tillegg kommer areal til grøfter, fyllinger/skjæringer og støyvoller/støyskjermer. Parsellen starter under Oppdalsbrua sør for dagens kryss med E16 ved Sand og avsluttes på Helgelandsjordet. Her knyttes veganlegget til ny rv.4 i Gran. Ny veg ligger, på storparten av strekningen, tilnærmet i samme høyde som dagens rv.4 fram til kommunegrensa ved Holmen. Vegen ligger på fylling over Dynnajordet i Gran fram til den føres i bru over Vigga, og videre på fylling over Helgelandsjordet fram til Gran grense. Dagens rv.4 legges om ved Holmen og passerer ny veg under en felles bru over Vigga. Krysset på Sand er plassert i direkte fortsettelse av E16 og er utformet slik at ramper/kryss ligger som en stor rundkjøring med to bruer over ny rv.4. Det er valgt bruer framfor kulvert/lokk da bruløsning gir et åpnere og lysere profil. Nord for Sandstad er det planlagt en overgangsbru som skal knytte lokaltrafikk øst for veganlegget med lokalvegsystemet (gamle rv.4) vest for veganlegget. Overgangsbru i Volla skal gi gjenværende eiendommer øst for veganlegget tilknytning til lokalvegsystemet vest for veganlegget.

7 Som følge av 1. gangs offentlig ettersyn har SVV gjort endringer i planen. Berørte grunneiere har fått varsel om disse endringene og gitt mulighet til å kommentere dem. Endringene omfatter: Holmen: Veganlegget er lagt ca. 10 meter nærmere bebyggelsen Lavere i terrenget, på høyde med dagens rv.4 Dagens rv.4 legges om mot vest «Holmen»-brua» utgår En felles ny bru over Vigga der også omlagt dagens rv4 passerer under Sand: Sentrumsformålet SE7 er endret til LNF-formål i tråd med kommunedelplanen og krav fra Fylkesmannen i Oppland Lokalvegen øst for Sandstad er flyttet ned langs veganlegget 1.2 Planstatus Kommunedelplan for ny rv4 parsell Roa-Gran grense ble vedtatt av kommunestyret i Lunner (sak 62/12). Vedtaket ligger til grunn for detaljreguleringen. Nedenfor er kommunestyrets vedtak klippet inn: Vedtak: Lunner kommunestyre omgjør sitt vedtak i sak 37/12 og vedtar dagløsning gjennom Volla med start i skjæringa, alternativ C3 som ny trase for rv4 gjennom Lunner: Traseforslaget gjennom bebyggelsen på Volla forbedres betraktelig når det gjelder støy/konsekvenser for nærmiljø. Kryssløsning mellom rv4 og rv35 skal komprimeres og prinsippløsning for kryss vist i notat fra Statens vegvesen datert skal legges til grunn for det videre detaljreguleringsarbeidet. Byggeområder vist i gjeldende kommuneplan som ligger mellom dagens rv35 og omlagt rv35 tilbakeføres til landbruks-, natur- og friluftsformål (LNF-område) i ny kommuneplan. Fotballbanen på Volla omdisponeres til LNF-formål, under forutsetning av at erstatning utmåles utfra anleggets nåværende formål og prinsippet om gjenanskaffelsesverdi. Det legges ikke inn nye byggeområder på dyrka mark mellom gammel og ny rv4 øst for Sandstad i ny kommuneplan. Krysset på Roa sør stenges ikke.

8 Det avsettes midler til planlegging og bygging av nytt toplanskryss på Roa sør slik at dette kan realiseres samtidig med bygging av ny rv4. Opprette nærmiljøtiltaksfond til tiltak som viser seg nødvendig etter at vegen er bygget og som ikke framkommer i vedtatt plan. Gang-/sykkelveg langs dagens veg fra Roa til Volla, må strekkes videre nordover til kommunegrensa for å øke trafikksikkerhet for mjuke trafikanter og samtidig gi mulighet for redusert bilbruk. Kollektivterminal på Sand skal inngå i senere detaljreguleringsplan for rv4. Gi umiddelbar anledning til at det etableres støyskjerming av Garveriet i forhold til støykrav knyttet til dagens støysituasjon for rv4 slik at eiendommen kan benyttes til boligformål. Statens vegvesen vil bidra med midler til trafikksikkerhets- og miljøtiltak så langt mulig innenfor en ramme av 60 mill. Eksempler på dette er: Bekoster prosjektering og bygging av miljøgate i området fra og med ny Lunner ungdomsskole/rådhuset til Kildalkrysset. Bekoste prosjektering og bygging av g/s-veg langs Lunnerlinna fra dagens rv4 og til Lunner sentrum. Arbeidet gjennomføres parallellt med videre planprosess for rv4. Bekoste prosjektering og bygging av g/s-veg langs Roalinna fra Hadelandsvegen og til Roa stasjon. Arbeidet gjennomføres parallellt med videre planprosess for rv4. Bekoste prosjektering og bygging av g/s-veg langs fv14-oppdalslinna forbi Fagerheimen på Roa. Bekoste prosjektering og ombygging av dagens kryss mellom rv35 og Lunnerlinna på Kalvsjø slik at dette blir mer trafikksikkert. Arbeidet gjennomføres parallellt med videre planprosess for rv4. Straks bekoste støyskjerming av nye Lunner ungdomsskole for å dempe støy fra dagens rv4. Bekoste asfaltering av Flågenvegen i Lunner kommune. For endringer i plankart og planbestemmelser vises det til Lunner kommunestyres høringsuttalelse K-sak 12/ Da det ikke foreligger innsigelser fra regionale myndigheter til alternativ C3, er vedtaket endelig, jf. pbl Kommunestyret vedtok forprosjektrapport/silingsrapport som grunnlag for detaljregulering av ny rv4, parsell Roa-Gran grense den (sak11/14).

9 1.3 Medvirkning fram til offentlig ettersyn Idesamling for inviterte på Braastad gård 4. april Åpent møte i gymsalen på Frøystad 23. april Planforum med regionale myndigheter 18. juni Informasjonsmøte om arkeologiske undersøkelser på Lunner Rådhus 23. september Åpen dag/åpent møte på Lunner Rådhus 19. november Kommunestyret vedtok forprosjektrapporten i sitt møte 20. februar Møter med berørte grunneiere er avholdt 13. mars 2014 og 21.mai 2014 i Lunner Rådhus. 1.4 Medvirkning i forbindelse med offentlig ettersyn Forslag til detaljregulering har ligget ute til offentlig ettersyn i perioden 2. juli til 1. september Det er avholdt åpen kontordag i Lunner Rådhus 2. juli Det er avholdt åpent møte i Lunner Rådhus 20. august Møte med berørte ved Holmen Nytt begrenset offentlig ettersyn ved Holmen, Brev til berørte på Sand vedr. flytting av lokalveg ned til rv4-anlegget. 1.5 Innsigelser I forbindelse med offentlig ettersyn er det fremmet innsigelser til planforslaget fra Fylkesmannen i Oppland, Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Oppland fylkeskommune. Innsigelsen fra Oppland fylkeskommune er trukket fordi Riksantikvaren har gitt nødvendig dispensasjon fra kulturminneloven og fordi innsigelsen fra Oppland fylkeskommune er imøtekommet med ny rekkefølgebestemmelse. Denne innsigelsen trekkes automatisk når planforslaget vedtas jf. brev fra Oppland fylkeskommune datert Siden det fortsatt foreligger innsigelser fra to instanser, betyr det at Lunner kommunestyre ikke selv har adgang til å vedta detaljreguleringen formelt jf. plan- og bygningsloven Vegvesenet har i to e-poster datert 27. januar 2015 bedt henholdsvis Fylkesmannen i Oppland og NVE om frafall av innsigelsene med frist 3. februar kl. 12. Evt. dokumentasjon på frafall av innsigelser vil bli lagt fram i møtet.

10 2. UTTALELSER VED OFFENTLIG ETTERSYN Det er kommet inn 52 merknader til planforslaget i forbindelse med offentlig ettersyn. Disse ligger som vedlegg til saken. Nedenfor er høringsuttalelsen fra Lunner kommune gjengitt i sin helhet. I tillegg er det gitt et sammendrag av uttalelser fra regionale myndigheter og andre som har merknader som medfører endringer i planforslaget. 2.1 Fra Lunner kommune Kommunestyret ga sin høringsuttalelse til detaljreguleringen den (sak 85/14): Vedtak: Det vises til forslag til detaljregulering for riksveg 4 Roa Gran grense datert utarbeidet av Statens vegvesen med høringsfrist 1. september Fremtidig skysstasjon og pendlerparkering flyttes nærmere Frøystad i h.h.t. vedlagte skisse 2. Veien føres forbi veiserviceanlegget til området på sørsiden i h.h.t. vedlagte skisse Disse endringene vil lette tilgangen til sentrumsområdet, omsorgsboliger og idrettsanlegg. Lunner Kommune ber Statens Vegvesen sette i gang planlegging og gjennomføring av tilfredsstillende gang/sykkelveg fra Flågenvegen til Vøienkrysset i Gran. I tillegg ber Lunner kommune om følgende rettinger/suppleringer i plandokumentene: Planbestemmelser: 2 Reguleringsformål Grønnstruktur Turveg TV tas ut og gis arealformål LNF, Landbruk da dette primært er høsteveg/traktorveg for landbruket. 3 Bebyggelse og anlegg 3.2 Siste setning i første avsnitt fjernes: «Nybygging eller ombygging som medfører behov for støytiltak etter retningslinje T-1442 fra Miljøverndepartementet tillates ikke» De to siste setningene i andre avsnitt fjernes: «Nybygging eller ombygging inngår i omsøkt bygging. Ved beregning av slike tiltak skal støysituasjonen 20 år etter ferdigstillelse av nytt veganlegg vist i planen legges til grunn».

11 3.3 Første avsnitt suppleres med: «Med arealformål industri menes småindustri som egner seg i et sentrumsområde så som pottemaker, urmaker, kunstmaling ol.» «Avvisende, lukkede fasader tillates ikke. Ny bebyggelse skal harmonere med øvrig bebyggelse, og ha et enhetlig uttrykk.» «Ved opparbeidelse/etablering av nye offentlige rom/utomhus-arealer skal det vektlegges en tiltalende utforming. Rabatter, benker m.v. skal brukes der dette er naturlig. Det skal benyttes materialer av varig art, slik som stein/betong. Enkelt vedlikehold skal hensyntas.» Andre avsnitt fjernes: «Det tillates ikke etablering av nye boenheter» Tilføy nytt avsnitt: «Parkeringsplasser utomhus med mer enn 30 bilplasser, skal oppdeles med tre- eller buskrekker.» 3.4 Tilføy nytt avsnitt: «Parkeringsplasser utomhus med mer enn 30 parkeringsplasser, skal oppdeles med tre- eller buskrekker.» 3.6 Andre avsnitt fjernes: «Nybygging eller ombygging som.» 4 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 4.1 Første setning: Tilføy ordet «privat». 4.8 Tilføy: «Parkeringsplasser utomhus med mer enn 30 plasser, skal oppdeles med tre- eller buskrekker.» 4.9 Tilføy: «Støyretningslinjern T-1442 gjelder også i anleggsperioden, og den mest støyende virksomhet skal plasseres slik at virksomheten er til minst mulig sjenanse for beboelse og uteoppholdsarealer.» 5 Grønnstruktur 5.1 fjernes. Gamle Flatla Mølleveg har til alle tider vært en driftsveg i landbruket og ligger innafor LNFformålet i gjeldende kommuneplan. Dersom denne gis arealformål «Grønnstruktur», endres primærrettighetene knyttet til bruken av vegen seg fra landbruksformål til turformål. Det er alvorlig og må i tilfelle avklares med grunneierne til vegen. Denne traseen gis arealformål LNF, underformål landbruk (5110) og flyttes til 7.3.

12 5.2 Tilføy: «Skjøtsel og tynning skal skje i samråd med kommunens ansvarlige for biologisk mangfold.» 6 Bruk og vern av sjø og vassdrag 6.1 Andre setning: Fjern ordene «og kantsoner» 7 Landbruks-, natur- og friluftsområder 7.1 Siste del av 1. avsnitt fjernes: «eller ombygging med etablering av rom for varig opphold, overnatting eller lignende.» De to siste setningene fjernes: «Nybygging eller ombygging som medfører behov for støytiltak etter retningslinje T-1442 fra Miljøverndepartementet tillates ikke uten at dette inngår i omsøkt bygging. Ved beregning av slike tiltak skal støysituasjonen 20 år etter ferdigstillelse av nytt veganlegg vist i planen legges til grunn.» Tilføy ny 7.3: «Landbruksveg: Benyttes som driftsveg i landbruket og turveg «. 10 Bestemmelsessoner Finner ikke slik sone i kart- og planforskriften. Tror det må være gjennomføringssone 12-6 jf. Bør gis korrekt navn samt henvisning til lovparagraf. 10.2: Suppleres med: «Deponiområdene skal benyttes for masser fra dette veganlegget, rv4 Roa-Gran grense.» «Alle deponiområdene skal tilbakeføres til jordbruk.» «Tidsfrist for tilbakeføring til jordbruk settes til.» 11 Rekkefølgebestemmelser 11.2 suppleres med følgende tekst: «Massedeponiplan og rigg- og marksikringsplan for alle riggområder skal inneholde beskrivelse av tiltak for opparbeidelse, bruk og tilbakeføring til landbruksformål, slik at arealene vil gi akseptable avlingsnivåer etter tilbakeføring til landbruk. For utarbeidelse av slike planer skal det benyttes riktig kompetanse, for eksempel Bioforsk.» Nye rekkefølgebestemmelser tas inn ( 11.6 og 11.7 må justeres noe dersom vegserviceanlegget flyttes):

13 «11.3 Møllevegen, fra Oppdalslinna og ned til avkjøring til tunet på Myre, skal opparbeides slik at den tåler økt belastning av persontrafikk samt kjøring med landbruksmaskiner, før veganlegget kan tas i bruk.» «11.4 Idrettsplassen på Myra omdisponeres til LNF-formål i tråd med meklingsprotokollen.» «11.5 Dagens riksveg 4 fra Oppdalslinna til rundkjøringa skal være fjernet (fjerne asfalt, kotejustere til opprinnelig terreng m.m) før veganlegget kan tas i bruk.» «11.6 Krysset Garverivegen/Hadelandsvegen, Garverivegen og ny avkjørselsveg fra veganlegget (rv.4) til vegserviceanlegg, kollektivterminal og pendlerparkering, opparbeides i tråd med planforslaget før veganlegget kan tas i bruk. ««11.7 O_GS1, o_gs8, o_tv1, o_fta2, o_fta3, o_fta10 til o_fta13, o_v4, o_v6, o_v8 opparbeides før veganlegget kan tas i bruk.» «11.8 Gang-/Sykkelveg Roa-Gran grense ferdigstilles før anleggsperiodens begynnelse.» Plankartet: Rettes i henhold til ovennevnte. Pendlerparkeringen flyttes mot ny rv.4, og det avsettes kun plass til adkomstveg til SE4 mellom pendlerparkering og ny rv.4. Navning/nummerering av massedeponi må harmonere med planbestemmelsene og planbeskrivelsen. Avkjørsel til Viking/Lunner auto fra nord må utvides til å kunne ta imot kranbil med buss på slep, dvs tilsvarende bredde som på avkjørsel fra ny veg i sør. Adkomstvegen til gjenværende eiendommer øst for ny trase flyttes ned langs veganlegget med kobling inn på dagens gårdsveger. Grønnstruktur, Turveg (TV) flyttes til Landbruks-, natur- og friluftsformål, landbruk. Byggegrense vises med symbol i tegnforklaringen. Planbeskrivelsen: Rettes i henhold til ovennevnte. Alternativ adkomst til gjenværende eiendommer øst for ny trase beskrives/omtales. Konsekvenser og avbøtende tiltak for den enkelte berørte landbrukseiendom beskrives/omtales. VA-nettet inkludert løsninger for fordrøyning av overvann må gjennomgås med Lunner kommune, Eiendom og infrastruktur. Teknisk plan er ikke tilstrekkelig detaljert.

14 ROS-analysen: For forhold hvor analysen har avdekket risiko, etterlyses det en beskrivelse av hvordan tiltakene er fulgt opp/skal følges opp. For tiltaket masseutskifting/massedeponering på landbruksarealer langs Vigga anbefaler analysen at det gjennomføres en undersøkelse for å vurdere konsekvenser for grunnvannsstanden. Denne undersøkelsen, og hvordan forholdet blir fulgt opp, etterlyses. Planområdet drenerer til kalksjøen Jarenvatnet. I henhold til naturmangfoldloven 53, skal konsekvensene for utvalgt naturtype kalksjø kartlegges. Vurdering og konsekvenser i henhold til naturmangfoldloven 53, etterlyses. 2.2 Fra Fylkesmannen i Oppland datert Viser til grunnlaget for reguleringsplanen som er den vedtatte kommunedelplanen for rv.4 Roa- Gran grense. Kommenterer at vegtraseen ved Holmen avviker noe i forhold til kommunedelplanen. Viser til de føringer som ble lagt ved mekling om kommunedelplanen. Viser til nasjonal jordvernpolitikk. Viser til tidligere innspill til planen hvor Fylkesmannen forutsatte at det ble valgt løsninger som gir minst mulig beslag av dyrka og dyrkbar mark. Viser til utfyllende og oversiktlig rapport om naturtypelokaliteter som innehar avbøtende og kompenserende tiltak som vil bidra til å redusere de negative konsekvensene for naturmangfoldet. Mener at grøntbelte langs Vigga må innarbeides i reguleringsbestemmelsene. Mener lokale skjermingstiltak mot støy ikke vil gi tilfredsstillende støynivå for en boligeiendom i Gran. SVV må derfor gjennomføre lokale tiltak som sikrer at konkrete eiendommer får tilfredsstillende støynivå eller evt. tilby innløsning av husene. Viktig at boligområder utenfor planområdet også blir skjermet mot støy fra nytt veganlegg. Positivt at det er satt rekkefølgekrav som sikrer gjennomføring av støyskjerming før vegen er ferdigstilt. Fremmer innsigelse: Ikke tatt tilstrekkelig hensyn til nasjonale jordverninteresser: SE7 sentrumsformål

15 Valg av støyvoller framfor støyskjermer der tiltaket berører dyrka mark Midlertidige anleggsområder/deponiområder på dyrka mark må utredes og dokumenteres bedre for å sikre at produksjonsevnen ivaretas. Dette må dokumenteres i en fagrapport. Planbestemmelser må utarbeides for å sikre at det lages slik plan og at denne følges ved anleggsgjennomføring Arealoppgave for hele planen i forhold til avgang dyrka- og dyrkbar mark og formål 2.3 Fra NVE datert NVE fremmer innsigelse til planen på grunn av: Utilstrekkelig dokumentasjon av vassdragstiltak (jf. vannressurslovens bestemmelser elvekryssinger og utforming av nytt elveløp) Manglende planbestemmelser knytta til vassdragskryssinger Planen avklarer ikke flom og flomfare på en tilfredsstillende måte, jf. sikkerhetskrav gitt i teknisk forskrift (TEK 10) 7-2. Kravet i en reguleringsplan er at flomutsatte områder ved en 200-års flom skal vises som hensynssone og gis bestemmelser som ivaretar det hensynet som sona er ment å vise. Planen mangler dokumentasjon på evt. flomutsatte arealer langs Vigga. Disse må enten vises som hensynssone eller det må dokumenteres at det ikke finnes flomutsatt areal innenfor planområdet. Planlagte oppfyllingstiltak med heving av terreng og utskifting av masser må dokumentere evt. vassdragstekniske konsekvenser som for eksempel om hvorvidt en utskifting og heving et sted vil føre til at flomforholdene andre steder i vassdraget endres negativt. Dersom planlagte tiltak kan påføre tredjepart skade i form av økt flomfare må det enten reguleres inn kompenserende tiltak eller tiltak må tas ut av planen for å hindre uønskede effekter. 2.4 Fra Oppland fylkeskommune datert og Planforslaget er i konflikt med automatisk fredete kulturminnelokaliteter, og det fremmes innsigelse til planforslaget. Endelig høringsuttalelse og dispensasjon fra Riksantikvaren er gitt i brev fra Oppland fylkeskommune datert Nedenfor gjengis vedtaket: «Reguleringsplan for rv 4 Roa-Gran grense er i konflikt med tre automatisk fredete kulturminnelokaliteter, bosettings- og aktivitetsspor id 94659, og Det har vært søkt Riksantikvaren om dispensasjon for tillatelse til inngrep iht. kulturminnelovens 6, fjerde ledd. Etter en samlet vurdering har Riksantikvaren innvilget dispensasjon. Det er satt vilkår om arkeologisk utgraving av id før tiltak etter planen iverksettes. Dispensasjon forutsetter følgelig at rekkefølgebestemmelser vedrørende arkeologisk utgravning innarbeides i planen, jf.

16 saksframlegg. Oppland fylkeskommune knyttes innsigelse til dette punktet i planen. Innsigelsen vil automatisk bli trukket når bestemmelsene er innarbeidet. Rivning av et større antall verneverdige bygninger på gnr/bnr 58/4, 79 vil få svært uheldige konsekvenser på bygningsmiljøet som helhet ved Sand. Oppland fylkeskommune vil derfor sterkt fraråde dette.» 2.5 Fra private grunneiere i Gran Uttalelsen gjelder forslag til planendring ved Holmen. Den går ut på å plassere krysningspunktet mellom gammel og ny rv.4 om lag 80 meter lenger sør i forhold til forslaget som lå ute til 1. gangs offentlig ettersyn og samtidig senke ny veg til nivå med dagens veg og legge om dagens rv4 i en sving mot Vigga slik at ny veg passerer over gammel rv.4 og Vigga på en felles bru. Dette innspillet støttes også av Gran kommune. 2.6 Fra Odd M Heggen datert Uttalelsen gjelder planendringen ved Holmen. Han skriver følgende: «Ber om at 2 meter høg støyskjerm blir utført helt eller delvis i gjennomsiktig materiale så vi som får denne helt inne på eiendommene slipper å ha utsikt rett i en 2 meter høg tett vegg. Den krappere kurvaturen i justert løsning ser ut til å utløse krav om redusert fartsgrense til 60 km/t m.h.t. dimensjoneringsklasse og fartsgrense. Fartsgrense på 60 km/t bør i så fall bli på hele strekningen til «siktesvingen», for å slippe unødig aksellerasjon/fartsreduksjon med den ekstra støyen dette vil medføre ved bebyggelsen.» 3. PLANFORSLAGET SLIK DET FREMMES FOR MERKNADS- OG VEDTAKSBEHANDLING FRA SVV 3.1 Planbeskrivelsen Planbeskrivelsen er ikke rettet etter offentlig ettersyn. 3.2 Plankartet Sand: Nedenfor vises utsnitt av plankartet.

17 Sentrumsformålet SE7 tilbakeføres til LNF-formål. Pendlerparkeringen er flyttet nærmere ny rv4. Møllevegen vises opprustet og med rivesymbol på møllebygningen. Bygningsmiljøet på gamle Sand blir borte. Lokalveg øst for Sandstad: Er flyttet ned langs veganlegget. Dette framgår av utsnitt av plankartet under.

18 Volla: Nedenfor vises utsnitt av plankartet. Avkjørsel til Viking/Lunner Auto fra nord er breddet noe slik at store kjøretøy kan benytte denne.

19 Holmen: Nedenfor vises plankartet. Veglinja ved Holmen er justert etter offentlig ettersyn slik at den ligger lavere i terrenget samtidig som den er flyttet tilbake mot vest dvs. nærmere bebyggelsen med ca. 10 meter. Dette medfører omlegging av dagens rv.4 ut mot Vigga og kryssing av gammel rv.4 uten bru. Justeringen medfører at ny veg passerer over Vigga i ny bru og at omlagt gammel rv.4 passerer under samme bru. Gamle Mølleveg er gitt arealformål LNF. 3.3 Planbestemmelsene Det er ikke fastsatt rekkefølgebestemmelser i forhold til gjennomføring av tiltak som ligger innafor planområdet. Fotballbanen på Myra er gitt rekkefølgebestemmelse 11.3 og 11.2, og bestemmelsene er rettet opp i tråd med endringene i plankartet. 4.4 må suppleres slik at den del av Garverivegen som er gitt arealformål Gang-/Sykkelveg fortsatt kan benyttes som adkomst til de eiendommene som ligger langs vegen. 4. VURDERING/DRØFTING Det vises til merknadsbehandling fra Statens vegvesen som er vedlagt saken. Under følger administrasjonens gjennomgang av Lunner kommunes høringsuttalelse og andre vesentlige merknader. 4.1 Lunner kommunes høringsuttalelse: Nedenfor gjennomgås i hvilken grad merknadene fra Lunner kommune er tatt til følge av Statens vegvesen.

20 4.1.1 Flytting av skysstasjon og pendlerparkering nærmere Frøystad. SVV tar ikke dette til følge, og har slik kommentar: Oppdalslinna har en stigning på 6-7 %, noe som gjør av- og påstigning med buss mindre hensiktsmessig enn foreslått løsning. Selve terminalen med oppstillingsplassen for bussene bør ikke ha større helning enn 3-4 %, og dette krever noe lengre avkjørsler enn i flatt terreng. Disse forhold anses å gjøre terminal mindre hensiktsmessig for brukerne. Videre anser SVV at en samlokalisering med vegserviceanlegg og bensinstasjon er hensiktsmessig og trolig gjør etablering av virksomhet på stedet mer attraktivt. Administrasjonens kommentar: Statens vegvesen har en faglig god begrunnelse for hvorfor de ikke anbefaler skysstasjon og pendlerparkering opp mot Frøystad Etablere veg mellom flyttet skysstasjon/pendlerparkering og vegserviceanlegget. SVV viser til sin merknad over hvor de begrunner hvorfor de ikke vil endre plassering av skysstasjon/pendlerparkering. Følgelig kommenterer de ikke etablering av veg. Administrasjonens kommentar: Selv om skysstasjon/pendlerparkering ikke blir flyttet, ligger det til rette for å anlegge veg sørover mot Frøystad innafor SE4. I plankartet er det vist avkjørselspil mot sør inn på SE4 som sikrer slik veg Planlegging av gang-/sykkelveg fra Flågenvegen til Vøienkrysset SVV henviser til at gang-/sykkelveg fra Gran grense til Vøienkrysset ligger utenfor planområdet og må håndteres i Gran kommune. SVV understreker at gang-/sykkelveg fra Flågenvegen til Gran grense ligger innafor planforslaget, og skal anlegges samtidig med veganlegget forøvrig. Administrasjonens kommentar: Ok Planbestemmelser Formål turveg rettes til landbruksformål. SVV tar dette til følge. Administrasjonens kommentar: Ok Bebyggelse og anlegg 3.2 Beboelse og støy

21 SVV tar ikke dette til følge. SVV ønsker å være restriktiv innafor plangrensa. Nybygg eller ombygging må behandles som dispensasjonssaker. Administrasjonens kommentar: Ok Estetikk/utforming av gaterom og materialbruk. SVV tar dette til følge. Administrasjonens kommentar: Ok og 3.6 Beboelse og støy. SVV tar ikke dette til følge. SVV ønsker å være restriktiv til nyetablering/påbygg innafor plangrensa. Slike saker må behandles som dispensasjonssaker. Administrasjonens kommentar: Ok Nytt avsnitt under 3.3 og 4.8: «Parkeringsplasser utomhus med mer enn 30 parkeringsplasser, skal oppdeles med tre- eller buskrekker». SVV tar dette til følge. Administrasjonens kommentar: Ok Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 4.1 Tilføy «Privat» kjøreveg. SVV tar dette til følge. Administrasjonens kommentar: Ok

22 4.9 Støy i anleggsperioden. SVV tar ikke dette til følge da SVV følger gjeldende støyregelverk for anleggsvirksomhet. Administrasjonens kommentar: Ok I tillegg har administrasjonen merknad til 4.4 som det må tilføyes følgende setning: «o_gs9 er kjøreveg til eiendommene innenfor B5, B6, L4, L5, L21.» Grønnstruktur 5.1 Endring av arealformål fra grønnstruktur til LNF. SVV tar dette til følge, dvs at Gamle Mølleveg gis arealformål LNF, underformål landbruk (5110) og flyttes til 7.3. Administrasjonens kommentar: Ok »skjøtsel og tynning skal skje i samråd med kommunen». SVV tar ikke dette til følge da SVV mener dette vil komplisere skjøtselen for grunneierne. Administrasjonens kommentar: Ok Bruk og vern av sjø og vassdrag 6.1 Fjerne «kantsone» SVV tar ikke dette til følge fordi grense mellom vegetasjonssone og vannstreng vil variere over tid. Administrasjonens kommentar: Ok

23 7 Landbruks-, natur- og friluftsområder 7.1 Beboelse og støy i LNF-områder. SVV tar dette til følge. Administrasjonens kommentar: Ok Turveg endres til Landbruksveg. SVV tar dette til følge ved at ny bestemmelse om landbruksveg tas inn. Administrasjonens kommentar: Ok Bestemmelsessoner 10 Bestemmelsessoner er feil betegnelse. SVV tar ikke dette til følge da bestemmelsessoner finnes i kart- og planforskriften. Administrasjonens kommentar: RpBestemmelseOmråde er en objekttype under anlegggsområde (flate) dvs. midlertidig bruk. Dette er midlertidig bygge- og anleggsområde som ligger over permanent arealformål hvor det av bestemmelsene må klart angis hvilken hendelse eller hvilket tidspunkt som gjør at det midlertidige anleggsområdet opphører. Opphør av midlertidighet må framgå av planbestemmelsene. Hendelsen er «etter avsluttet anlegg», og burde vært forankra med en tidsfrist for eksempel innen 1 eller 2 år etter at veganlegget er tatt i bruk Knytte deponiområder i Lunner til veganlegget med frist for tilbakeføring. SVV tar dette delvis til følge gjennom at det i 10.1 står følgende: «Etter avsluttet anlegg opphører midlertidig reguleringsformål, og alle områder merket med # skal ryddes og istandsettes og tilbakeføres til jordbruk, jfr 7. Tilbakeføring skal utføres ihht » Administrasjonens kommentar: Hendelsen er «etter avsluttet anlegg», og burde vært forankra med en tidsfrist for eksempel innen 1 eller 2 år etter at veganlegget er tatt i bruk

24 11 Rekkefølgebestemmelser 11.2 Vedr. metode/prosedyre for tilbakeføring av produksjonsjord. SVV tar dette til følge gjennom oppfølging av tilsvarende merknad fra Fylkesmannen. Administrasjonens kommentar: Ok : «Møllevegen, fra Oppdalslinna og ned til avkjøring til tunet på Myre, skal opparbeides slik at den tåler økt belastning av persontrafikk samt kjøring med landbruksmaskiner, før veganlegget kan tas i bruk.» SVV tar dette delvis til følge og skriver: «Plankartet justeres slik at utvidelser av vegen vises. Rivning av møllebygningen vises i plankartet. Rekkefølgebestemmelser legges ikke inn, avtaler om gjennomføring håndteres på vanlig måte gjennom grunnerverv og anleggsdrift.» Administrasjonens kommentar: Ok Idrettsplassen på Myra omdisponeres til LNF-formål i tråd med meklingsprotokollen. SVV skriver: «Planforslaget viser LNF-formål. Øvrige forhold omkring dette behandles gjennom grunnerverv. Det tas inn egen bestemmelse om opparbeidelse til landbruksformål jf » Administrasjonens kommentar: Det er gitt egen rekkefølgebestemmelse om tilbakeføring til landbruk og opparbeiding til landbruk ( 11.3) etter 11.2 siste avsnitt. På plankartet er det vist at bygningsmassen i tilknytning til idrettsanlegget skal rives Dagens rv.4 fra Oppdalslinna til rundkjøringa skal være fjernet før veganlegget kan tas i bruk. SVV tar dette til orientering og skriver følge: «Det er Statens vegvesens intensjon at det anlegget som er vist i reguleringsplanen skal gjennomføres i sin helhet. Statens vegvesen ønsker likevel ikke å ta inn rekkefølgebestemmelser grunnet fare for strid med framdriftsplanlegging m.m.» Administrasjonens kommentar: Mener dette er godt nok ivaretatt

25 11.6 Rekkefølebestemmelse om opparbeiding av lokalveger på Sand. SVV skriver: «Tas ikke til følge i den forstand at SVV ikke vil legge inn rekkefølgebestemmelse, men understreker at intensjonen er å gjennomføre reguleringsplanen i sin helhet.» Administrasjonens kommentar: Mener dette er tilfredsstillende fordi merknaden fra SVV beskriver at det anlegget som er vist i reguleringsplanen skal gjennomføres i sin helhet. I merknadsbehandlingens siste avsnitt under «Lunner kommune s merknad», står det følgende: Det er enighet mellom Statens vegvesen og Lunner kommune om at Statens vegvesen skal bygge følgende i tilknytning til sentrumsområdet på Sand: 1. Arm fra rundkjøring over ny rv.4, ned til bensinstasjon og videre ut på fv. sør for Garveriet, inkludert tilliggende fortau. Klassifiseres som fylkesveg. 2. Reetablering av Garverivegen der rv. 4 går i dag, inkludert opprustning og grunnerverv forbi Garveriet (totalt ca. 100 m forbi delområde SE5). 3. Bussterminal formål o_khp inkl. adkomster o_v6 og Pendlerparkering formål o_ip. 5. Turveg langs Vigga (o_tv1), enkel tilrettelegging inkl. klopp over Vigga. 6. Gangveg fra Hadelandsvegen over Vigga til Garverivegen, o_gs Rekkefølebestemmelse om opparbeiding av gangveger, fortau og veger på Sand. SVV skriver: «Tas ikke til følge i den forstand at SVV ikke vil legge inn rekkefølgebestemmelse, men understreker at intensjonen er å gjennomføre reguleringsplanen i sin helhet.» Administrasjonens kommentar: Mener dette er ivaretatt jf. administrasjonens kommentar til 11.6 over Rekkefølgebestemmelse om at gang-/sykkelveg Roa-Gran grense skal ferdigstilles før anleggsperiodens begynnelse. SVV skriver: «Tas ikke til følge da ferdigstillelse av gang-/sykkelveg før anleggsperiodens begynnelse, ikke er teknisk/gjennomføringsmessig mulig å gjennomføre uten sammenheng med veganlegget for øvrig.»

26 Administrasjonens kommentar: Gang-/sykkelveg Roa-Gran grense er del av veganlegget, og samtidighet ved anlegg er naturlig Plankartet: Rettes i henhold til ovennevnte. SVV skriver at dette tas til følge i henhold til ovennevnte. Administrasjonens kommentar: Ok Pendlerparkeringen flyttes mot veganlegget. SVV tar dette til følge. Administrasjonens kommentar: Ok Navning/nummerering av massedeponi i plankartet må harmonere med planbestemmelsene og planbeskrivelsen. SVV tar dette til følge. Se vurdering under planbestemmelsene 10 over. Administrasjonens kommentar: Ok Utvidelse av avkjørsel til Viking/Lunner Auto fra nord. SVV tar dette til følge. Administrasjonens kommentar: Ok Lokalveg øst for Sandstad flyttes ned til veganlegget. SVV tar dette til følge.

27 Administrasjonens kommentar: Ok. I tillegg må bemerkes at hele denne lokalvegen er gitt offentlig eierform. Dette må rettes til felles privat eierform Grønnstruktur, turveg gis arealformål LNF. SVV tar dette til følge. Administrasjonens kommentar: Ok Byggegrense vises med symbol i tegnforklaringen SVV har ikke tatt dette til følge. Administrasjonens kommentar: 1.2 i planbestemmelsene sier bl.a. følgende: «Der ikke annet er vist er byggegrense til ny rv. 4 sammenfallende med planens begrensning, dvs. 100 meter eller mer fra senter kjørefelt i nærmeste kjørebane langs rv.4. For øvrig er byggegrenser 50 meter fra senterlinje veg for fylkesveger og 15 meter fra kommunale veger og gang- og sykkelveger. Unntak fra disse grensene er vist med byggegrense på plankartet.» Planbeskrivelsen Rettes i tråd med ovennevnte. SVV skriver at dette tas til følge i henhold til ovennevnte kommentarer. Administrasjonens kommentar: Planbeskrivelsen er ikke rettet i tråd med ovennevnte kommentarer. Dette må gjøres

28 Alternativ adkomst til gjenværende eiendommer øst for ny trase beskrives/omtales. SVV skriver at dette tas til følge. Administrasjonens kommentar: Dette er ikke gjort jf. kommentar over. Aksepterer at dette ikke gjøres da innspill fra høringsprosessen er imøtekommet Konsekvenser og avbøtende tiltak for den enkelte landbrukseiendom beskrives. SVV tar dette til orientering og henviser til grunnervervsprosessen. Administrasjonens kommentar: Mener dette var en viktig gjennomgang for å kunne vurdere de ulike berørte eiendommene i forhold til hverandre og sikre at alle konsekvenser ble belyst før grunnervervsprosessen VA-nett og overvannsvurderinger må gjennomgås med Lunner kommune, teknisk plan er ikke detaljert nok. SVV tar dette til etterretning og skriver at de vil avklare forhold omkring dette med kommunen gjennom byggeplan. Administrasjonens kommentar: Ok ROS-analysen Etterlyser konsekvenser og tiltak i forhold til grunnvannsstanden (de to første prikkpunktene). SVV har tatt dette til følge gjennom merknad fra NVE. ROS-analysen endrer de ikke da den er godkjent av fylkesmannen. Administrasjonens kommentar: Ok

29 Konsekvenser for kalksjøen Jarenvatnet jf. naturmangfoldloven 53. SVV tar ikke dette til følge, og henviser til konsekvensutredningen fra kommunedelplanen. Administrasjonens kommentar: Da fylkesmannen ikke krever dette, ansees det som tilstrekkelig Innsigelsen fra Fylkesmannen Administrasjonen ser at SE7 må tilbakeføres til LNF-formål av hensyn til meklingsprotokollen og for at Fylkesmannens innsigelse kan frafalles. Ved bruk av dette arealet til bensinstasjon kunne bygningsmiljøet på gamle Sand blitt opprettholdt og utviklet som del av et tett sentrum med verdifulle historiske verdier jf. Oppland fylkeskommunes merknader om Gamle Sand. Administrasjonen er enig med Fylkesmannen når det gjelder øvrige forhold som har utløst innsigelse dvs. metode for å sikre tilbakeføring til god dyrkingsjord og arealoppgave over avgang dyrka og dyrkbar mark. Statens vegvesen har skrevet i sin merknadsbehandling at de har tatt samtlige innsigelsespunkter til følge og at det er sendt eget brev til Fylkesmannen der Statens vegvesen formelt ber om at innsigelsen trekkes. 4.3 Innsigelsen fra Norges vassdrags- og energidirektorat Administrasjonen er enig med NVE i de forhold som har utløst innsigelse. Lunner kommune har i sin høringsuttalelse etterlyst vurderinger og konsekvenser for grunnvannsstanden som følge av masseutskifting/massedeponering og evt. avbøtende tiltak. Statens vegvesen har skrevet i sin merknadsbehandling at de har tatt samtlige innsigelsespunkter til følge og at det er sendt eget brev til NVE der Statens vegvesen formelt ber om at innsigelsen trekkes. 4.4 Innsigelsen fra Oppland fylkeskommune Denne trekkes automatisk når rekkefølgebestemmelse om arkeologisk utgraving av en lokalitet, er innarbeidet i planen. Rekkefølgebestemmelser om arkeologisk utgraving ligger inne i planforslaget som rekkefølgebestemmelse 13.1.

30 4.5 Planendring ved Holmen etter offentlig ettersyn Traseendring ved Holmen ble sendt på ny høring til berørte grunneiere og regionale myndigheter. Nedenfor vises utsnitt av plankartet på Holmen fra henholdsvis offentlig ettersyn og for det planforslaget som nå foreligger for vedtaksbehandling. Det kom inn 4 merknader. Sammendrag av disse med administrasjonens kommentar, følger under: Fra Oppland fylkeskommune datert Har ikke merknader til planendringen.

31 4.5.2 Fra Tore Dynna datert Sender med underskrifter som støtter endringsforslaget Fra Torgrim Dynna datert Støtter forslag til justert linje ved Holmen, men ønsker at høsteveg/turveg fra Kraggerud og ned til Vigga legges så nær ny rv.4 som mulig da han bruker skogen til beite. Skogen er gjerdet inn og med beitedyr kan det bli konflikter hvis en tur/høsteveg skal gå gjennom denne. SVV har imøtekommet denne Fra Heggen Bil og Karosseri AS ved Odd M. Heggen datert : Ber om følgende: At 2 meter høg støyskjerm blir utført helt eller delvis i gjennomsiktig materiale så vi som får denne helt inne på eiendommene slipper å ha utsikt rett i en 2 meter høg tett vegg. Den krappere kurvaturen i justert løsning ser ut til å utløse krav om redusert fartsgrense til 60 km/t m.h.t. dimensjoneringsklasse og fartsgrense. Fartsgrense på 60 km/t bør i så fall bli på hele strekningen til «siktesvingen», for å slippe unødig aksellerasjon/fartsreduksjon med den ekstra støyen dette vil medføre ved bebyggelsen. SVV svarer følgende: Tas til etterretning: Type skjerm vil bli fastsatt i byggeplan. SVV vil komme tilbake til utførelse når dette settes i gang. Tas til orientering: Fartsgrense fastsettes gjennom skiltplan som utarbeides i byggeplan etter egen prosedyre i samarbeid med Politiet o.a. Utformingen av gml. Rv. 4 i dag og slik den er vist i planen legger opp til 60 km/t på hele planstrekningen fra Roa til Gran grense. Administrasjonens kommentar: OK 4.6 Gamle Sand Oppland fylkeskommune skriver i sin høringsuttalelse datert : «Rivning av et større antall verneverdige bygninger på gnr/bnr 58/4, 79 vil få svært uheldige konsekvenser på bygningsmiljøet som helhet ved Sand. Oppland fylkeskommune vil derfor sterkt fraråde dette.» Det vises til kap. 4.2 over. Planforslagets plassering av vegserviceanlegg øst for Garveriet, vil kreve storparten av det arealet som er egnet til framtidig sentrumsformål og vil samtidig dominere området og legge premisser for andre etableringer. Den femte armen i rundkjøringen og plassering av E16-brua er også tilpasset vegserviceanlegget for å gi denne virksomheten direkte adkomst til

32 veganlegget. Plasseringen av vegserviceanlegget med avkjørsel vil dominere Sand-området og medføre bl.a. at det gamle bygningsmiljøet på Sand blir radert ut og erstattet av samferdselsanlegg/teknisk infrastruktur. 5. ANDRE TEMAER 5.1 Idrettsanlegget på Myra I kommunestyrets vedtak av kommunedelplan for rv4 i sak 62/12 den ble det fattet følgende delvedtak som omfatter idrettsanlegget på Myra nord for Roa: Fotballbanen på Volla omdisponeres til LNF-formål, under forutsetning av at erstatning utmåles utfra anleggets nåværende formål og prinsippet om gjenanskaffelsesverdi. Nedenfor er det vist et kartutsnitt som viser idrettsanlegget i planforslaget som skal sluttbehandles. Arealformålet (L12) er fastsatt til LNF og er i h.h.t. kommunestyrets vedtak. Over arealformålet er det vist skravur (#22) som fastsetter at arealet skal nyttes til midlertidig anlegg- og riggområde. All bygningsmasse på idrettsanlegget er krysset ut, noe som betyr at bebyggelsen forutsettes fjernet. I planbestemmelsene 7.1 er det fastsatt at områder merket L skal nyttes til jord- og skogbruksformål. Videre fastsetter 10.1 bestemmelser om midlertidige anleggs- og riggområder: Midlertidige anleggs- og riggområder er skravert og merket med #. Områdene kan nyttes til riggplass med lokaler for midlertidig opphold, lagerplass for materialer, anleggsveg og anleggsområde, midlertidig deponi med mellomlagring av masser, sortering av masser, områder for mobile pukk- og asfaltverk, samt parkering av anleggsmaskiner..områder som ikke er nevnt under 10.2 og 10.3 er midlertidige anleggsområder som ikke skal benyttes til deponi, men tilbakeføres til den utforming og terrenghøyder de har før anlegget settes i gang. Etter

33 avsluttet anlegg opphører midlertidig reguleringsformål, og alle områder merket med # skal ryddes og istandsettes og tilbakeføres til jordbruk, jfr. 7. Tilbakeføring skal utføres iht I 11.3 heter det at «Område L12 Idrettsplassen skal tilbakeføres til landbruk etter 11.2, siste avsnitt» siste avsnitt lyder: For deponiområder som skal tilbakeføres til landbruk og evt andre områder som skal settes i stand til landbruk skal rigg- og marksikringsplan inneholde særskilt plan for tilbakeføringen som skal utarbeides av fagpersoner med jordbunnsfaglig kompetanse. Statens vegvesen har pr. d.d. igangsatt arbeid og dialog med Lunner IL om taksering av idrettsanlegget på Myra som grunnlag for erstatning. 5.2 Habilitetsspørsmål Det er kommet inn brev Pål-Arne Oulie som dreier seg om habilitet i forbindelse med rv4-saken. Kommunen har hatt separate møter med både Oulie og den administrativt ansatte. I korthet går brevet ut på at vedkommende administrativt ansatte allerede i 2002 begynte et arbeid med å endre grunnlagsmateriale for rv4 slik at trasevalget skulle bli på østsiden av dalen i stedet for vestsiden. Habilitetspørsmålet reises fordi den ansattes nærmeste familie skulle være berørt ved flere alternativer for ny rv.4. Av de opplysninger vi har fått, har ikke den ansatte hatt eierinteresser i noen eiendommer på strekningen Roa-Gran grense i perioden 2002-d.d. Vedkommende har heller ikke i samme periode leid arealer i det berørte området. Den ansattes sønn har leid arealer i området, men disse leieforholdene oppstod først i Leieforholdene dreier seg om arealer på begge sider av dagens rv4. Vi kan ikke se at man allerede i 2002 skulle kunne arbeide mot en spesiell rv4-løsning fordi en i nær familie skulle begynne å leie jordarealer seks år senere, Når det gjelder kommunedelplaner og reguleringsplaner av denne arten, skal det mye til for å være inhabil. Det er forskjell på om en eier eller leier dyrka mark som omfattes av planen. Er man eier vil man være inhabil, er man leietaker er dette et midlertidig forhold som raskt kan endres. Når det i tillegg ikke er den ansatte selv som er leietaker betraktes vedkommende som habil etter forvaltningsloven 6 i denne saken. 6. KONKLUSJON I medhold av plan- og bygningsloven vedtar Lunner kommune detaljregulering for Rv.4 Roa-Gran grense med følgende endringer: Planbeskrivelsen: Rettes opp i tråd med plankart og planbestemmelser.

34 DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Merknadsbehandling Merknader Planbestemmelser Plankart Holmen Plankart Volla Plankart Sand Planbeskrivelse offentlig ettersyn Øvrige dokument: 12/7662 Ny trasé for rv.4. Avsender:Avisa Hadeland 13/288 Oversending av innspill til reguleringsplan Avsender:Statens for ny rv4, parsell Roa-Gran grense. Vegvesen 13/6086 R-4 Roa - Gran, InnspillKopi av e-post til Avsender:Avisa Hadeland Statens Vegvesen. 13/224 Planprogrammet for ny trase for riksvei 4 gjennom Lunner kommune. Avsender:Feil! Fant ikke referansekilden. 13/4780 Oversendelse av program for Idésamling Avsender:Rambøll AS rv. 4 Roa-Gran. 13/8874 Foreløpig rapport. Rv.4 Roa - Gran gr.. Avsender:Statens Vegvesen 13/274 Tilbakemelding på innspill om lokalisering Avsender:Feil! Fant ikke av ny bensinstasjon. referansekilden. 13/9955 Møtereferat fra regionalt planforum rv4 Roa - Gran grense, Lunner og Gran kommuner. Avsender:Oppland fylkeskommune 13/10079 Reguleringsplan for rv 4 Roa - Gran grense, Lunner kommune - Oversendelse av budsjett for kulturminn. Avsender:Oppland fylkeskommune 13/6208 Uttalelse til varsel om oppstart av Avsender:Avisa Hadeland reguleringsplan for Rv. 4 Roa-Gran grense. 13/3946 Rv.4 Roa - Gran grense - Varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid og invitasjon til åpent møte. Avsender:Statens Vegvesen 14/2548 Oppsummering av dagens befaring. Avsender:Rambøll Norge AS 14/7239 Reguleringsplan for rv 4 Gran grense - Jaren. Avsender:Oppland fylkeskommune 14/7289 Årsmøteuttalselse ang Rv4. Avsender:Roa næring og velforening v/knut Skollerud 13/14471 Referat fra samhandlingsmøtet Avsender:Tor Christensen mellom LK og SVV. 13/14533 Innspill i forbindelse med gang og Avsender:Karin

35 sykkelvei/fortau. Gudbrandsen 13/11396 Spørsmål angående RV 4 riving av boliger. Avsender:Kjersti Therese Gran Ski 13/13392 Ønske om møte ang. detaljer Rv4 Roa - Gran og stegning av Brennbekkvegen.. Avsender:Torun Marie Høien 14/5101 Gravemelding Roa - Gran. Avsender:Hadeland 14/5505 Varsel om krav om innløsning av 58/78. Avsender:Ellen Egge 14/5954 Rv4 Roa - Gran - Supplerende grunnboring Avsender:Statens for reguleringsplan, varsel til grunneiere. Vegvesen 14/5996 Supplerende grunnboring for reguleringsplan for rv4, parsell Roa-Gran Avsender:Statens Vegvesen grensekopi av varsel til grunneiere. 13/11741 Rapport. Forprosjekt med oppsummering fra kreativ fase.. Avsender:Haug Ole Kristian 14/3776 Oppdatert grunneierliste etter åpent Avsender:Emil Rehnstrøm møte. 14/6777 Møtereferat. Avsender:Rambøll 14/4456 Referat fra prosjektmøte 7. mars Avsender:Rambøll 13/17454 Landbrukskontorets uttalelse til Avsender:Landbrukskontor forprosjekt-silingsrapport. 13/12549 Reguleringsplan for rv 4 Roa - Gran grense, Lunner og Gran kommuner - Vedrørende arkeologiske registreringer i form av mvedrørende arkeologiske registreringer i form av maskinell søkesjakting. et for Hadeland Avsender:Oppland fylkeskommune 13/14433 Endelig forprosjektrapport Roa-Gran Avsender:Rambøll grense. 13/14538 Gamle vegfar på Volla og ny adkomstveg til Brennbekkvegen m.m. Avsender:tor.christensen@ ramboll.no 14/10197 Planbestemmelser. Avsender:Tor Christensen 14/10199 Plankart Volla. Avsender:Tor Christensen 14/10200 Plankart Holmen. Avsender:Tor Christensen 13/14327 Stegning av Brennbekkvegen.. Avsender:Torun Marie Høien 14/3750 Adresseliste. Avsender: 14/2558 Referat fra åpen kontordag.. Avsender:Rambøll Norge AS 14/9404 Invitasjon til orienteringsmøte Kopi av brev til grunneiere. Avsender:Statens Vegvesen 14/2567 Møte med Lunner Fotballklubb. Avsender:Harald Tyrdal 14/3978 Utkast reg,plankart. Avsender:Rambøll 14/4017 Tilbakemelding på planskisser datert Avsender:Statens Vegvesen 14/10198 Plankart Sand. Avsender:Tor Christensen 14/2547 Eiendom 59/1 - Frøysli / Anders Oppen. Avsender:Statens vegvesen

36 14/17074 Oversendelse av dateringsresultater fra kulturminneregistreringer. 14/21314 Reguleringsplan - Vurdering av enkelte merknader vedr. justert veglinje ved Gran grense/holmen. 14/15171 Fellesinnspill til reguleringsplan for rv. 4 Roa - Gran grense /196 Teknisk kontroll av detaljregulering for Rv4 Roa-Gran grense, Lunner og Gran kommuner. 14/21336 Vurdering av enkelte merknader vedr. justert veglinje ved Gran grense / Holmen. Avsender:Oppland fylkeskommune v/kulturarvenheten Avsender:Statens Vegvesen Avsender:Pål-Arne Oulie Avsender:Yngvild Malmo Avsender:Statens vegvesen v/ole Kristian Haug 14/21337 Plankart opprinnelig linje RO3. Avsender:Statens vegvesen v/ole Kristian Haug 14/21348 Holmen - Notat merknadsbehandling. Avsender:Hadeland 14/21351 Illustrasjoner. Avsender:Statens vegvesen v/ole Kristian Haug 14/21352 Signert brev vedr. uttalelse Holmen. Avsender:Hadeland 14/21353 Plankart justert linje Holmen. Avsender:Statens vegvesen v/ole Kristian Haug 14/11797 Revidert forslag til plankart. Avsender:Jenssen 15/590 Meklingsprotokoll: Fotballbanen på Myra og LNF-formål.. Avsender:Fylkesmannen i Oppland 15/1091 Plankart Holmen. Avsender:Tor Christensen 14/15172 Merknad fra Torun Marie Høien. Avsender:Torun Marie Høien 14/18789 Uttalelse til offentlig ettersyn - Administrativt vedtak. Avsender:Oppland fylkeskommune 15/190 Utalelse til høringsdokumentet fra Landbrukskontoret. Avsender:Landbrukskontor et for Hadeland 14/15177 Merknad fra Pål-Arne Oulie m.fl.. Avsender:Pål-Arne Oulie 14/15205 Uttaelse om detaljplan for ny rv 4. Avsender:Thomas Klevmark 15/1093 Planbestemmelser. Avsender:Tor Christensen 14/16068 Rv.4 Roa-Gran grense. Støyforholdene ved Avsender:Statens deres eiendom 36/84. Vegvesen 15/1083 Rv4 Roa - Gran grense - Informasjon om Avsender:Statens vegvesen videre fremdrift i forhold til grunnerverv. 15/1090 Plankart Volla. Avsender:Tor Christensen 14/15943 Høringsuttalelse - Reguleringsplan rv4 Roa Avsender:Fylkesmannen i - Gran grense. Oppland 15/1095 Merknadsbehandling - Statens vegvesen. Avsender:Tor Christensen 15/1089 Plankart Sand. Avsender:Tor Christensen 14/13095 SOSI-filer - planforslag til offentlig Avsender:Statens vegvesen

37 ettersyn. 14/13757 Reguleringsplan for rv 4 Roa - Gran grense - Behov for kulturminneregistreringer. 14/15305 Søknad om dispensasjon etter kml 8, 4. ledd, bosetnings--aktivitetsområde. Avsender:Kulturarvenhete n ved Oppland fylkeskommune Avsender:Oppland fylkeskommune v/kulturarvenheten 14/15956 Oversendelse av befaringsrapporter. Avsender:Oppland fylkeskommune v/kulturarvenheten 14/15918 Uttalelse etter gjennomførte Avsender:Haga kulturminneregistreringer. 15/1222 Merknadsbehandling siste pr Avsender:Tor Christensen 14/21340 Illustrasjoner. Avsender:Statens vegvesen v/ole Kristian Haug 14/13151 Tilbakemelding på plandokumenter. Avsender:Tor Christensen 14/12078 Bensinstasjon i tre. Avsender:Hadeland 14/12082 Utalelse til planutkast fra landbrukskontoret. Avsender:Gudbrand Johannessen 14/12083 Naturmangfoldrapport.. Avsender:Tor Christensen 14/15988 Reguleringsplan for rv4, parsell Roa-Gran grense - Høring. Avsender:Fylkesmannen i Oppland 15/711 Tilskriv til berørte av område SE7 og lokalveg ved Sandstad - Rv4 Roa - Gran gr.. Avsender:Statens Vegvesen 14/15108 Høringsutalelse rv 4 Roa - Gran fra Roa Avsender:Nettservice AS Nærings og velforening. 14/15174 Saksbehandlingsfeil i planprosess for ny Avsender:Pål-Arne Oulie rv. 4 Roa - Gran grense /15499 Høringsuttalelser. Avsender:Johan Emil Rehnstrøm 14/15613 Reguleringsplan for Rv.4 Roa - Gran grense Avsender:Gran kommune - offentlig ettersyn sendt fra Gran Kommune. 15/1096 Merknader. Avsender:Statens Vegvesen 14/11798 Øvrig prosjektmateriale. Avsender:Rambøll Norge AS 14/21338 Støyvurderinger. Avsender:Statens vegvesen v/ole Kristian Haug 14/21339 Merknadsbehandling. Avsender:Hadeland 14/21341 Signert brev - Vurdering av enkelte Avsender:Hadeland merknader. 14/21349 Støysonekart Holmen justert linje. Avsender:Statens vegvesen v/ole Kristian Haug 14/21350 Støyverdier justert linje Holmen. Avsender:Statens vegvesen

38 v/ole Kristian Haug 15/178 Rv. 4 ROS-analyse. Avsender:Haga 14/13112 Forslag til reguleringsplan - Offentlig ettersyn - Statens vegvesen. Avsender:Statens Vegvesen 14/13114 Forslag til reguleringsplan - Offentlig ettersyn - Statens vegvesen. Avsender:Statens Vegvesen 14/13700 Uttalelse til offentlig ettersyn - Avsender:Jernbaneverket Reguleringsplan for rv 4 Roa-Gran grense - Jernbaneverket. 15/576 Tilskriv til berørte av område SE7 og lokalveg ved Sandstad. Avsender:Statens vegvesen Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Statens Vegvesen, Postboks LILLEHAMMER Feil! Fant ikke referansekilden., Pb 1176 Sentrum 0107 OSLO Oppland fylkeskommune, Hadeland Energi, Hadeland Energi, Egil Hermansen, Thorstein Treholts veg BRANDBU Håvard Krågsrud, Råstadbakka LUNNER Nygaard Eiendomsutvikling AS, Oppenvegen LUNNER Roa Eiendom AS, Postboks HØNEFOSS Leif Arne Halvorsen, Oppdalslinna ROA Lars Kirkeby Berg, Oppdalslinna ROA Torres Paolan Gatica, Hadelandsvegen LUNNER Berge Kjell, Garverivegen ROA Berge Kristin Schwabo N, Garverivegen ROA Gatica Torres Paola N, Hadelandsvegen LUNNER Reiten Erling, Oppdalslinna ROA Reiten Ingeborg H Lie, Oppdalslinna ROA Roa Eiendom As, Postboks HØNEFOSS Ruud Anders, Lunnerlinna LUNNER Senn Helene Fondevik, Flågenvegen LUNNER Skjennum Jan, Myrstugrenda LUNNER Sløtte Elin, Bjørgevegen LUNNER Sløtte Hanne Kristin, Postboks LUNNER Sløtte Helge, UKJENT Sløtte Julie, UKJENT Nicoleta Costea, Hadelandsvegen LUNNER Solbakken Henning Hole, Lunnerlinna 8 C 2730 LUNNER Solbrekken Ingeborg, Saltsyregutua LUNNER Acanthus Utvikling AS, Postboks LUNNER Sollien Karin, Hadelandsvegen LUNNER Sollien Ole Petter, Hadelandsvegen LUNNER

39 Soltvedt Sidsel, Oppdalslinna ROA Stall Sandberg As, Egge Gård 3514 HØNEFOSS Feil! Fant ikke referansekilden., Postboks 1176 Sentrum 107 OSLO Stensgård Ingrid, Garverivegen ROA Storløkken Roy Kenneth, Lunnerlinna 8 D 2730 LUNNER Storvoll Karin Helga M, Løken Leikvinvegen ROA Strømsnes Rolf Magne, Rute 01 Garverivegen ROA Sundby Ronny, Garverivegen ROA Sværen Bjørg Kirsten K, Råstadbakka LUNNER Sværen Kjell, Råstadbakka LUNNER Sørvang Sigmund Villy, Lunnerlinna LUNNER Thomassen Steinar, Nordre Oppdalslinna 2740 ROA Thoresen Gunder Olav, Gamle Møllevegen LUNNER Thoresen Irene, Gamle Møllevegen LUNNER Tran Chau Diem Thi, Kalbakkfaret OSLO Trehjørningen Kaare Edvin, Råstadbakka LUNNER Vaag Helge, 6690 AURE Vestengen Arne Reidar, Myrstugrenda LUNNER Viken Energinett As, UKJENT Hanne Margrethe Berglind, Thorstein Treholts veg BRANDBU Øvrevold Monica, Lunnerlinna 8 B 2730 LUNNER Andersen Frank, Hadelandsvegen LUNNER Andersen Øystein, Hadelandsvegen LUNNER Andersen Lars Persson, Randsfjordlinna LUNNER Skollerud Randi, Randsfjordlinna LUNNER Stig Andersen, garverivegen ROA Mariann S Østad Andersen, Garverivegen ROA Andreassen Kai Robert, Myrstugrenda LUNNER Ruud Lill Borghild, Myrstugrenda LUNNER Ole Bache-Wiig, Brennbekkvegen LUNNER Bentestuen Leif Håkon, Skåvegen BRANDBU Berg Rune Asbjørn, Krageli Flågenvegen LUNNER Munoz Marcello Correra, Hadelandsvegen LUNNER Døhlen Halvor Gunnar, Hagareksla LUNNER Egge Ellen, Leikvinvegen ROA Ekelund Marit Johanne, Myrstugrenda LUNNER Engli Karl Anders, Durudveien 14 E 1344 HASLUM Åse Toril Holten, Råstadbakka LUNNER Fagerli Børre, Råstadbakka LUNNER Fagerli Lillian Kaasa, Råstadbakka LUNNER Felleskjøpet Agri Sa, Postboks 469 Sentrum 105 OSLO Fikerud Alexander Sløtte, Postboks LUNNER Flatla Hans Erik, Randsfjordlinna LUNNER Flatla Peder, Korsrudlinna LUNNER Fossum John Arne, Flågenvegen LUNNER Gagnum Arne Magnus, Råstadbakka LUNNER

40 Hadeland Invest As, Lunnerlinna LUNNER Haga Petter Erik, Hagagutua LUNNER Lunner Kommune, Sandsvegen ROA Hagen Birger, Brennbekkvegen LUNNER Hagen Petter, Råstadbakka LUNNER Hagen Torbjørn, Lunnerlinna 15 A 2730 LUNNER Haglund Ivar, Hadelandsvegen LUNNER Halvorsen Leif Arne H, Oppdalslinna ROA Hammer Sigrid Helene, Råstadbakka LUNNER Hansen Grethe Kjerstin, Lunnerlinna LUNNER Heggen Gunnar, Hadelandsvegen LUNNER Heggen Odd Magne, Gamle Møllevegen LUNNER Heier Tor Christian, Leikvinvegen ROA Heier Tom Ivar, Haakenstadlinna ROA Helgeland Johan, Bjørgevegen LUNNER Hernæs Helene, Åslandveien HÆRLAND Hernæs Anita, Sand Gård Garverivegen ROA Hoelstad Grete Haakenstad, Midtvangvegen VANG PÅ HEDMARK Holm Liv, Munkerudvegen ROA Holmen Svein, Hadelandsvegen LUNNER Holmen Tone Grina, Hadelandsvegen LUNNER Hvattum Geir Olav, Korsrudlinna LUNNER Hvinden Tore, Brennbekkvegen LUNNER Høien Torun Marie, Bleikerfaret ASKER Jensen Torsten Helmen, Hadelandsvegen LUNNER Jenssen Laila Nordbø, Råstadbakka LUNNER Jenssen Petter Deinboll, Råstadbakka LUNNER Johannessen Lars, Hadelandsvegen LUNNER Johannessen Stein, Råstadbakka LUNNER Johansen Svein Arne, Brenna Brennbekkvegen LUNNER Johansen Øivind, Konvallvegen GRUA Kildal Birger, Haugsgutua LUNNER Kildal Liv Bente, Haugsgutua LUNNER Kraggerud Bjørg, Sagaveien ÅS Kraggerud Jon Erik, Råstadbakka LUNNER Kraggerud Kirsten, Brennbekkvegen LUNNER Lunner Kommune, Sandsvegen ROA Kraggerud Kirsten, Brennbekkvegen LUNNER Kraggerud Lars Gudbrand, Flågenvegen LUNNER Kraggerud Svein, Flågenvegen LUNNER Kristiansen Morten, Råstadbakka LUNNER Krågsrud Torbjørn, Råstadbakka LUNNER Krågsrud Tove K Henriksen, Råstadbakka LUNNER Krågsrud Trond Henriksen, Råstadbakka LUNNER Gry Merethe Sollihagen, Flågenvegen LUNNER Lie Arne Kristian, Lunnerlinna LUNNER

41 Lindheim Jan Olav, Garverivegen ROA Linnerud Bjørn Morten, Hadelandsvegen LUNNER Linnerud Kristine, Hadelandsvegen LUNNER Liæker Johan, Lunnerlinna 12 A 2730 LUNNER Lunner Almenning, Hadelandsveien HARESTUA Lunner Fotballklubb, Postboks LUNNER Lunner Kommune, Sandsvegen ROA Lysenstøen Trond, Gamle Møllevegen LUNNER Løken Hans, Husergutua LUNNER Løvsett Edvin, død Løvsett Mary, Kalvsjøhagen LUNNER Melaas Helge Andre, Løken Gård Leikvinvegen ROA Molden Halvor, Korsrudlinna LUNNER Nordby Kjell, Flågenvegen LUNNER Nordmarken Gerd Ingeborg, Gamle Møllevegen LUNNER Oppen Anders, Oppdalslinna ROA Oppen Halvor, Korsrudlinna LUNNER Raassum Signe, Møllebakken EIKSMARKA Raastad Geir Terje, Flågenvegen LUNNER Raastad Geir Thomas, Flågenvegen LUNNER Raastad Jon Erik, Raastadvegen LUNNER Raastad Kolbjørn Leonard, Flågenvegen LUNNER Raastad Per Jakob, Råstadbakka LUNNER Raja Arshad Mehmood, Lunnerlinna LUNNER Raja Ann Tove Johansen, Lunnerlinna LUNNER Rehnstrøm Johan Emil, Hadelandsvegen LUNNER Fylkesmannen i Oppland, Gisle Sløtte, Hadelandsvegen LUNNER Hanne Kristin Sløtte, Postboks LUNNER Monica Øvrevoll, Lunnerlinna 8B 2730 LUNNER Saleh Salehnejad, Lunnerlinna 8A 2730 LUNNER Sahar Naghshi, Lunnerlinna 8A 2730 LUNNER Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær

42 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/254-2 Ark.: 033 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 3/15 Kommunestyret Saksbehandler: Jenny Eide Hemstad, fagleder REFERATER OG ORIENTERINGER - KOMMUNESTYRET 2015 Kommunestyrets vedtak: Referatene ble tatt til orientering uten protokollerte merknader. Referatnummer: Referat: 1/15 Ordførers orientering 2/15 Rådmannens orientering 3/15 Oppfølging av politiske vedtak 4/15 Kommunereform - ansattes medbestemmelse i hht Hovedavtalen /15 109/114 og 109/55 - Vedtak i klagesak - Dispensasjon - Oppgradert sti for frakting av materiell til påbygg av hytte 6/15 Vedtak kommunestyre Nittedal - Kommunereform i Nittedal - Del 1 - retning og prosess 7/15 98/1 Vedtak - Klage på reguleringsplan for nedre Kjørven 8/15 Kommunereformen og krav om økt statlig finansiering av utbygging av RV 4 i Lunner 9/15 Mulighetsstudie Gjøvikbanen 10/15 Friluftslivets år 11/15 Prosjektbeskrivelse Nasjonal pilot (KMD) 12/15 Krav om dekning av saksomkostninger vedr. reguleringsplan 2(dok) 13/15 Gran kommune - Kommuneplanens samfunnsdel, høring og offentlig ettersyn (5 dok.) 14/15 Melding om brannvern Lunner 15/15 Årsrapportering 2014 Saman om en betre kommune 16/15 Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner etter Stortingets vedtak (4 dok.) 17/15 Kommunale og fylkeskommunale reglementer om folkevalgtes taushetsplikt ved lukking av møter 18/15 Samhandlingsreformprosjektet - referat SG-møte /15 Møteprotokoll Oppvekst- og kulturkomiteen /15 Protokoll fra Oslo og Omland Friluftsråd - årsmøte 21/15 Protokoll fra ekstraordinær generalforsamling i Hadeland Energi AS november /15 Møteprotokoll Kontrollutvalget i Lunner kommune 23/15 Protokoll fra møte i representantskapet

43 DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær

44 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 13/ Ark.: PLAN 13/1476 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 4/15 Kommunestyret /15 Formannskapet Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, planlegger MERKNADS- OG VEDTAKSBEHANDLING - DETALJREGULERING FOR FORTAU/GANG-SYKKELVEG KALVSJØ DAGLIGVARE - OPPENVEGEN) Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven kapittel 12. Kommunestyrets vedtak: I medhold av plan- og bygningsloven vedtar Lunner kommune detaljregulering for fortau/gang-/sykkelveg Kalvsjø dagligvare Oppenvegen, med følgende mindre justeringer: Plankartet: Eksisterende fortau fra Lunnerlinna på nordsiden av krysset med Randsfjordlinna, legges inn i plankartet Avkjørsler fra offentlige veger er del av o_v og navnes ikke særskilt. F_V2 (navn på avkjørsel til Vangsgutua), fjernes De deler av øvrige avkjørsler som er privat, navnes f_v Arealformål «fortau» som krysser avkjørsel til Vangsgutua, erstattes med vegformål dvs. er del av o_v o_v1 rettes til o_v Planbestemmelsene: 1.2 Arealformål Henvis til gjeldende kommuneplans arealdel Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Første prikkpunkt skal lyde: «Området vist som V reguleres til kjøreveg, o_v.» Nytt prikkpunkt skal lyde: «Byggeplan skal godkjennes av Lunner kommune.» 1.4 Skråningsbehandling Suppleres med: «Evt. tilsåing skal skje med villfrø.» Ny rekkefølgebestemmelse: «Eksisterende vann- og avløpsnett som blir berørt av gjennomføring av reguleringsplanen, flyttes og fornyes slik at VA-nettet blir liggende i vegskulder/fortau. Tiltaket skal utføres i henhold til Lunner kommunes VA-norm.» Annet Samtidig oppheves den del av gjeldende reguleringsplan for Fortau langs fv4, parsell Kalvsjø- Jernbanebrua som overlapper med planforslaget, jf. plan- og bygningsloven

45 Vedtaket kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse innen tre 3 uker fra underretning om vedtaket, jfr. plan- og bygningsloven 1-9 og forvaltningsloven kap. VI. Behandling og avstemming: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven vedtar Lunner kommune detaljregulering for fortau/gang-/sykkelveg Kalvsjø dagligvare Oppenvegen, med følgende mindre justeringer: Plankartet: Eksisterende fortau fra Lunnerlinna på nordsiden av krysset med Randsfjordlinna, legges inn i plankartet Avkjørsler fra offentlige veger er del av o_v og navnes ikke særskilt. F_V2 (navn på avkjørsel til Vangsgutua), fjernes De deler av øvrige avkjørsler som er privat, navnes f_v Arealformål «fortau» som krysser avkjørsel til Vangsgutua, erstattes med vegformål dvs. er del av o_v o_v1 rettes til o_v Planbestemmelsene: 1.2 Arealformål Henvis til gjeldende kommuneplans arealdel Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Første prikkpunkt skal lyde: «Området vist som V reguleres til kjøreveg, o_v.» Nytt prikkpunkt skal lyde: «Byggeplan skal godkjennes av Lunner kommune.» 1.4 Skråningsbehandling Suppleres med: «Evt. tilsåing skal skje med villfrø.» Ny rekkefølgebestemmelse: «Eksisterende vann- og avløpsnett som blir berørt av gjennomføring av reguleringsplanen, flyttes og fornyes slik at VA-nettet blir liggende i vegskulder/fortau. Tiltaket skal utføres i henhold til Lunner kommunes VA-norm.» Annet Samtidig oppheves den del av gjeldende reguleringsplan for Fortau langs fv4, parsell Kalvsjø- Jernbanebrua som overlapper med planforslaget, jf. plan- og bygningsloven Vedtaket kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse innen tre 3 uker fra underretning om vedtaket, jfr. plan- og bygningsloven 1-9 og forvaltningsloven kap. VI.

46 Sammendrag: Statens vegvesen har fremmet forslag til detaljregulering for fortau/gang- /sykkelveg på strekningen Kalvsjø dagligvare Oppenvegen. Planforslaget har ligget ute til offentlig ettersyn i perioden 19. september til 31. oktober Det kom inn 5 merknader i høringsperioden. De viktigste merknadene gjelder bredden på fortauet og anmodning om smalest mulig løsning. Administrasjonen anbefaler at planforslaget vedtas med noen mindre justeringer. Saksutredning: 1. FAKTA 1.1 Bakgrunn for saken Statens vegvesen har utarbeidet og fremmet forslag til detaljregulering for gang- og sykkelveg/fortau langs Randsfjordlinna fra Kalvsjø dagligvare til Oppenvegen i henhold til plan- og bygningsloven 3-7. Strekningen er på ca. 420 meter. Planforslaget legger til rette for bedret trafikksikkerhet for gående og syklende. Fortauet er planlagt på sørsiden av Randsfjordlinna og blir en forlengelse av fortauet i Lunnerlinna over jernbanebrua. Kartutsnittet til høyre viser tiltakets lokalisering i Lunner kommune. 1.2 Planstatus Nedenfor vises utsnitt av kommuneplanens arealdel for området hvor planforslaget ligger. Grå skravur viser hensynssone støy fra E16, Randsfjordlinna og Oppenvegen og rød skravur viser hensynssone høyspent. Planforslaget er i tråd arealformålet i kommuneplanens arealdel. Kartutsnittene under viser gjeldende reguleringsplan for Fortau langs fv4, parsell Kalvsjø-Jernbanebrua. I tillegg vises utsnitt av krysset Lunnerlinna/ Randsfjordlinna hvor gjeldende reguleringsplan og planforslaget overlapper. Den del av vedtatt reguleringsplan som berører Randsfjordlinna og overlapper med planforslaget, foreslås opphevet og erstattet med planforslaget.

47 Nedenfor vises utsnitt av reguleringsplanforslaget.

48 1.3 Formell prosess og medvirkning Statens vegvesen varslet oppstart av detaljregulering med annonse i avisa Hadeland Naboer/parter ble varslet direkte. Det ble avholdt åpent møte i Lunner Rådhus i forbindelse med oppstartsvarslingen. Det kom inn 5 innspill til oppstartsvarselet. I ettertid kom det innspill fra Oppenvannverket som er hensyntatt i planforslaget. Planforslaget har ligget ute til offentlig ettersyn i perioden 19. september 31. oktober Det ble avholdt åpent møte i Lunner Rådhus i forbindelse med offentlig ettersyn. Merknadsbehandlingen ligger under kapittel 3. Statens vegvesens behandling av innspillene fra oppstartsvarslingen ligger vedlagt saken som kap. 10 i planbeskrivelsen. Nedenfor følger sammendrag av de fem innspillene fra oppstartsvarslingen og administrasjonens kommentarer til disse Fra Jernbaneverket datert Anbefaler at fortauet legges på sørsiden av Randsfjordlinna av hensyn til avstanden til jernbanesporet. Administrasjonens kommentar: Ivaretatt, planforslaget omfatter fortau på sørsiden av Randsfjordlinna Fra Fylkesmannen datert Ser positivt på tiltak. Forutsetter at prinsippene om universell utforming vektlegges. Forutsetter at det tas hensyn til barn og unges interesser i planarbeidet.

49 Administrasjonens kommentar: Planforslaget ivaretar disse hensynene Fra Oppland fylkeskommune datert Kjenner ikke til at tiltaket vil berøre kulturminner. Minner om meldeplikten etter kulturminneloven 8, og ber om at standard tekst innarbeides som retningslinje til planbestemmelsene. Administrasjonens kommentar: Planforslaget ivaretar disse hensynene Fra Ingeborg og Martin Sørumshagen datert Anbefaler fortau framfor bredere løsning da eksisterende fortau fungerer godt. Avstår gratis grunn til fortau. Ønsker adkomst til 104/114 via nytt fortau fra Vangsgutua. Forutsetter at parkeringskapasiteten for butikken ikke blir mindre enn i dag. Blir det ikke fortau, gjelder ikke tilbudet om gratis grunn. Administrasjonens kommentar: Bredden på fortauet er ca. 3,25 meter. I tillegg kommer grøft med varierende bredde fra 0,5m til 1 m. Innløsnings-/erstatningsordningen vil bli påbegynt når det foreligger vedtatt detaljregulering. Adkomst til 104/114 fra Randsfjordlinna ligger inne i planforslaget. Parkeringskapasiteten ivaretas med planforslaget. Se prikkpunkt 2 over Fra Entreprenør Svein Oves AS datert Er villig til å avstå grunn på nordsiden av Randfjordlinna, dette for å unngå inngripen i mer verdifull eiendom der planforslaget nå går. Mener det bør velges fortau og viser til eksisterende løsning fra butikken til Jernbanebroen som fungerer godt. Administrasjonens kommentar: I følge SVV er det vegteknisk best løsning å legge fortauet på sørsiden av fylkesvegen. Alternativ løsning med fortau på nordsiden, vil kreve vegteknisk mer kostbare løsninger over en lengre strekning. Fortauløsning er valgt. For å begrense inngrep på eiendommen skal det, i følge Statens vegvesen, vurderes å lukke grøfta. Bredde på fortauet blir ca. 3,25 m meter pluss grøft/skråning, totalt ca. 4,5 meter. Fortauet ligger i planforslaget utenfor eiendommen 97/52.

50 2. ORIENTERING OM PLANFORSLAGET MED ADMINISTRASJONENS KOMMENTARER Hensikten med planarbeidet er å øke trafikksikkerheten for gående og syklende mellom Kalvsjø dagligvare og Oppenvegen, og slik bla bidra til at flere elever kan gå eller sykle til Lunner barneskole. Fortauet blir en fortsettelse av eksisterende fortau langs Lunnerlinna. Fortauet er prioritert som nr. 5 av trafikksikkerhetstiltakene i Kommunedelplan for Teknisk Statens vegvesen opplyser at strekningen ligger inne i handlingsprogram for fylkesveger ( ) med gjennomføring i Planbeskrivelsen Planområdet (fortauet) er på ca. 420 meter og går langs fv.4, Randsfjordlinna, ved Kalvsjø og berører bl.a. parkeringsarealene til en dagligvarebutikk, boligeiendommer og næringsarealer. Her er fjell i dagen og lite dyrka mark. Tiltaket berører eksisterende vann- og avløpsledninger, høyspentkabel, fiberkabel, brønner og noen lysmaster. Jernbanelinja Roa-Hønefoss, tidligere Bergensbanen, ligger nord for planområdet. Fortau legges på sørsiden av fv.4, Randsfjordlinna. Fylkesvegen blir ikke direkte berørt bortsett fra at tiltaket gir én ny avkjørsel (104/114), én opprustet avkjørsel (104/33) samtidig som én avkjørsel fjernes (97/22). Sistnevnte blir for bratt etter bygging av gangveg, og ny avkjørsel til eiendommen legges inn fra Oppenvegen. Arealbeslag Permanent arealbeslag som følge av tiltaket blir totalt ca. 2500m 2. Av dette er ca m 2 boligareal, ca. 500 m 2 landbruksareal og ca. 450 m 2 næringsareal. I anleggsfasen blir ca. dobbelt så mye areal berørt. Midlertidig beslag av areal i anleggsperioden vil bli satt i stand/tilbakeført til tidligere tilstand når anlegget avsluttes. Naturressurser Tiltaket vil først og fremst berøre bebygde områder med bolig og industri. Det går et jorde ned mot vegen rett før krysset med Oppenvegen, og skråningen fra jordet og ned mot vegen blir berørt av tiltaket. Trafikksikkerhet Fortauet blir en forlengelse av eksisterende fortau over Jernbanebrua, og vil gi økt trafikksikkerhet for gående og syklende mellom krysset Randsfjordlinna/Oppenvegen og Kalvsjøtjernet/Lunner barneskole. Støy Støyberegning viser at tiltak ikke er påkrevet da ingen eiendommer får økning i støynivået på 3dB(A). Forurensning

51 Tiltaket vil ikke medføre økt trafikk i seg selv, ut over anleggsfasen. Det vil da påregnes noe forurensning som følge av økt trafikk og massehåndtering. Massehåndtering Overskuddsmasser skal transporteres vekk. Infrastruktur Vann- og avløpsnett krysser Randsfjordlinna. Lysmaster og fiberkabel blir berørt. Tilsvarende må brønner flyttes/erstattes. Kommunalt VA-nett blir berørt. Risiko og sårbarhet Det er gjennomført ROS-analyse for å avdekke mulige uønskede hendelser. Bekk fra Kalvsjøtjernet som renner østover mellom Randsfjordlinna og jernbanen skaper overvannssituasjoner ved store nedbørmengder bl.a. grunnet et parti med lite fall parallelt med planforslaget. Stikkrenner gjennom planlagt fortau må dimensjoneres tilstrekkelig for å ivareta denne problematikken slik at oppstuving forebygges best mulig. Berørte eiendommer Plangrensa i vest starter på eiendommene 104/5 og 104/30 beliggende i krysset med Lunnerlinna. Disse eiendommene blir ikke fysisk berørt.krysset Vangsgutua/Randsfjordlinna inngår i planforslaget. Denne avkjørselen er i dag adkomst til bl.a. butikk (104/69) og bolig (104/90). Fortau starter på 104/69 og fortsetter på 104/90 (fortau og grøft). Eiendommen 104/114 er en ubebygd boligtomt uten adkomst i dag. Her viser planforslaget ny adkomst direkte fra Randsfjordlinna. Eiendommen blir berørt av fortau og grøft. Boligeiendommen 104/32 har i dag adkomst via Kalvsjøhagen, og planforslaget viser ingen endring for adkomst. Eiendommen blir berørt av fortau og grøft. 104/154 er en ubebygd boligtomt som ikke har adkomst verken fra Randsfjordlinna eller Kalvsjøhagen i dag. Planforslaget løser ikke adkomst for denne eiendommen fordi mulig adkomst fra Randsfjordlinna vil bli liggende i sving uten forsvarlig sikt. Naboeiendommen 104/47 som er en bebygd boligeiendom, har adkomst fra Kalvsjøhagen. Terrengmessig er det naturlig å vurdere adkomst via 104/47. Disse to eiendommene har i dag samme eier. Eiendommen 104/154 blir berørt av fortau og grøft. 104/33 er en bebygd boligeiendom med adkomst fra Randsfjordlinna. Oppgradert adkomst vises i plankartet. Eiendommen blir berørt av fortau og grøft. 97/53 er en kommunal bolig og innehar bl.a. kommunale omsorgsboliger. Eiendommen beholder dagens adkomst fra Kalvsjøhagen. Eiendommen blir berørt av grøft til fortau.

52 97/52 er en næringseiendom (Svein Ove s) med adkomst fra Kalvsjøhagen. Planforslaget viser ingen endring for denne eiendommen bortsett fra at den blir berørt av grøft til fortau. 97/43 er en næringseiendom med adkomst fra Randsfjordlinna. Del av eiendommen blir midlertidig riggområde/lager. Planforslaget gir ingen permanente arealbeslag på eiendommen. 101/69 er del av jernbanetraseen (tidligere Bergensbanen), og har ikke adkomst. Del av eiendommen blir midlertidig riggområde/lager. Ingen permanent endring. 97/23 er en bebygd boligeiendom som beholder dagens adkomst fra Randsfjordlinna. Eiendommen blir berørt av fortau og grøft. 97/6 er en landbrukseiendom. Den har ikke adkomst til Randsfjordlinna. Eiendommen antas å ha adkomst via Vangsgutua og/eller Kalvsjøhagen. Eiendommen blir berørt av fortau og grøft. 97/22 er en bebygd boligeiendom som mister dagens adkomst fra Randsfjordlinna fordi adkomsten blir for bratt etter bygging av fortau. Ny adkomst er foreslått fra Oppenvegen. Eksisterende carport må flyttes/rives for å løse ny adkomst fra Oppenvegen. Ny adkomst er vist i planforslaget. Eiendommen blir for øvrig berørt av fortau og grøft. 2.2 Plankartet Der byggegrenser ikke er vist, gjelder veglovens bestemmelser. Eksisterende fortau fra Lunnerlinna på nordsiden av krysset med Randsfjordlinna, legges inn i planforslaget. Avkjørsler fra offentlige veger er del av o_v og navnes ikke særskilt. F_V2 (navn på avkjørsel til Vangsgutua) fjernes. De deler av øvrige avkjørsler som er privat, navnes f_v. Dette gjelder også avkjørsler til 97/52, 97/53 og 97/22 som er vist uten at de er navngitt. Arealformål «fortau» som krysser avkjørsel til Vangsgutua, erstattes med vegformål dvs. er del av o_v. 2.3 Planbestemmelsene 1.2 Arealformål Her må det vises til gjeldende kommuneplans arealdel Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Første prikkpunkt skal lyde: «Området vist som V reguleres til kjøreveg, o_v.»

53 Det må gis bestemmelse om at byggeplan (teknisk plan) for veg, vann- og avløpsnett skal godkjennes av Lunner kommune. Dette fordi Lunner kommune får ansvar for drift av fortau, VA-nett og kommunale veger. 1.4 Generelle bestemmelser Skråningsbehandling: Tilføy til første setning: «Det skal kun nyttes tilsåing med naturlig vill flora.» Det er behov for en rekkefølgebestemmelse som sikrer at kommunalt VA-nett blir ivaretatt til rett tid og på rett måte. Forslag til tekst: «Eksisterende vann- og avløpsnett som blir berørt av gjennomføring av reguleringsplanen, flyttes og fornyes slik at dette blir liggende i vegskulder/fortau. Tiltaket skal utføres i henhold til Lunner kommunes VA-norm.» 3. MERKNADSBEHANDLING ETTER OFFENTLIG ETTERSYN Det kom inn 5 merknader. Nedenfor følger sammendrag av merknadene og administrasjonens kommentarer til disse. Statens vegvesens merknadsbehandling ligger vedlagt saken. Alle merknader ligger vedlagt saken. 3.1 Fra Fylkesmannen i Oppland datert Mener planen gir et godt grunnlag for å bedre trafikksikkerheten for mjuke trafikanter. Administrasjonens kommentar: Tas til orientering. 3.2 Fra Oppland fylkeskommune datert Mener ny gang og sykkelveg vil bidra til bedre trafikksikkerhet for mjuke trafikanter, og at flere elever kan gå og sykle til Lunner barneskole. Administrasjonens kommentar: Tas til orientering. 3.3 Fra Ingeborg og Martin Sørumshagen datert En del av butikkens parkeringsareal skal benyttes som midlertidig anlegg- og riggområde. Uheldig dersom dette medfører færre p-plasser for forretningen. Container for glass og metall må også gis ny plassering på deres område. Håper det tas maksimalt hensyn til at færrest mulig av deres p-plasser blir berørt og at riggområdet forsøkes lagt et annet sted. Ønsker at det anlegges forstøtningsmur langs tomtene 104/90 og 104/114 da slik mur vil kreve mindre areal fra deres tomter. Det antydede gjerdet er ikke forslag til modell, bare en antydning om løsning. Deres foreslåtte avkjøring til bnr 114 er ikke lagt inn på bildet. Er svært positive til planen og ønsker lykke til.

54 Administrasjonens kommentar: Det er kun arealet mellom Vangsgutua og Randsfjordlinna som har arealformål midlertidig anlegg- og riggområde. I følge Statens vegvesen vil arealet kun nyttes til anleggsmaskiner under direkte arbeid med fortauet. Det vil ikke bli parkert maskiner på dette arealet utenom dette. Tas til orientering. Se kommentaren over. Lukket grøft eller lav mur vil bli avgjort ved utarbeiding av byggeplan. Langs ubebygd tomt, 104/114, vil det lages standardløsning med grøft, men forutsetter at adkomst sikres jf. planens V3. Ok. Ok. 3.4 Fra Entreprenør Svein Oves AS datert Frykter at bredden på tiltaket vil bli 4 5 meter og gå innover nåværende asfaltert lagerplass. Fortau fra butikken og mot jernbanebrua har flere steder maks bredde på 2,5 meter, tilsvarende på Roa mot Shell. Ber om at løsning med lukket grøft med underliggende rørføring velges, som vil kreve mindre inngrep på deres tomt og også se penere ut. En støttemur som avgrenser fortau fra skråning inn mot deres tomt vil være av behov om det blir noe særlig inngripen i nåværende skråning/fyllingsfot. Når det gjelder reolen som må endres, bes det om at forslaget til plassering blir så nær fortauet som mulig og med noe redusert høyde, dette for å finne ett kompromiss. Har stort behov for å ha reolen på denne siden av fylkesvegen for å slippe løpende kryssing av vegen. Administrasjonens kommentar: Bredden på fortau måles i planforslaget til ca. 3.5 m og grøft/skråning ca.1,5 m. Vegvesenet vurderer en løsning med mur/lukket grøft for å redusere arealinngrepet. Detaljene vil bli avklart i byggeplan. Fortauet blir liggende på vegvesenets grunn. Kun noe areal til grøft/skråning blir belastet eiendommen 97/52. Plassering av reol, må tas som egen byggesak og kan ikke løses i plansaken. Ny reol kan ikke settes opp før fortauet er ferdig bygd. Vegvesenet har vurdert at det kan gis dispensasjon fra byggegrense veg. Statens vegvesen aksepterer at reol beholdes på eiendommen 97/ Fra Jernbaneverket (JBV) datert Vil bemerke at planforslaget legger opp til bruk av jernbaneeiendom 101/69 til «lager», og hvor del av dette i tillegg er angitt som «midlertidig riggområde». JBV vil ikke motsette seg slik plassering av lager/midlertidig riggområde. Nærhet til elektrifisert spor medfører at det må settes opp ett anleggsgjerde som erstatter

55 JBV s gjerde i dag av sikkerhetsmessige årsaker. Anbefaler at dette tas med i planbestemmelsene. Minner også om at det for bruk av kran o.l. innenfor 30 meters beltet fra jernbanens spormidte gjelder spesielle regler. Sistnevnte betinger bl.a. at det må utarbeides en EL-sikkerhetsplan. JBV forutsetter at de blir varslet i god tid før arbeidene igangsettes. Og i forbindelse med arbeidet med oppsett av anleggsgjerdet. 4. KONKLUSJON I medhold av plan- og bygningsloven vedtar Lunner kommune detaljregulering for fortau/gang-/sykkelveg Kalvsjø dagligvare Oppenvegen, med følgende mindre justeringer: Plankartet: Eksisterende fortau fra Lunnerlinna på nordsiden av krysset med Randsfjordlinna, legges inn i plankartet Avkjørsler fra offentlige veger er del av o_v og navnes ikke særskilt. F_V2 (navn på avkjørsel til Vangsgutua), fjernes De deler av øvrige avkjørsler som er privat, navnes f_v Arealformål «fortau» som krysser avkjørsel til Vangsgutua, erstattes med vegformål dvs. er del av o_v o_v1 rettes til o_v Planbestemmelsene: 1.2 Arealformål Henvis til gjeldende kommuneplans arealdel Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Første prikkpunkt skal lyde: «Området vist som V reguleres til kjøreveg, o_v.» Nytt prikkpunkt skal lyde: «Byggeplan skal godkjennes av Lunner kommune.» 1.4 Skråningsbehandling Suppleres med: «Evt. tilsåing skal skje med villfrø.» Ny rekkefølgebestemmelse: «Eksisterende vann- og avløpsnett som blir berørt av gjennomføring av reguleringsplanen, flyttes og fornyes slik at VA-nettet blir liggende i vegskulder/fortau. Tiltaket skal utføres i henhold til Lunner kommunes VA-norm.» Annet Samtidig oppheves den del av gjeldende reguleringsplan for Fortau langs fv4, parsell Kalvsjø-Jernbanebrua som overlapper med planforslaget, jf. plan- og bygningsloven DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt:

56 Planbeskrivelse med ROS-analyse, planbestemmelser og plankart Merknader Statens vegvesens merknadsbehandling Øvrige dokument: 13/4612 Diverse spørsmål til Kalvsjø dagligvare - Oppenvegen. 13/4614 Svar på diverse spørsmål vedr. strekningen Avsender:Statens vegvesen region øst Avsender:Statens vegvesen region øst Avsender:Statens Vegvesen Kalvsjø dagligvare - Oppenvegen. 13/12725 Gang - og sykkelveg/fortau - Kalvsjø - Melding om oppstart av planarbeid. 13/12692 Oppstartsmøte - Underskrevet. Avsender:Statens vegvesen 13/14409 Melding om oppstart av planarbeidet. Avsender:Entreprenør Svein Oves AS 14/16319 Plankart - del av for off.ettersyn. Avsender:Statens Vegvesen 14/16320 Plankart del1 for off.ettersyn. Avsender:Statens Vegvesen 14/16316 Planbeskrivelse og planbestemmelser for off.ettersyn. 14/18292 Høring - Reguleringsplan Fv.4 gang- og sykkelveg/fortau - Kalvsjø. 14/19814 Ang. innspill til reguleringsplankopi av brev til: Entreprenør Svein Oves AS. 14/19978 Oversendelse av reguleringsplan for Fv 4 GS/fortau fra Kalvsjø dagligvare til tidl Folkets hus/oppenvegen. Avsender:Statens Vegvesen Avsender:Fylkesmannen i Oppland Avsender:Statens Vegvesen Avsender:Statens vegvesen 14/20101 Planbeskrivelse, bestemmelser og Avsender:Statens vegvesen plankart. 14/20102 Innkomne merknader og Avsender:Statens vegvesen merknadsbehandling fra Statens vegvesen. 14/20105 Oversendelsesbrev fra Statens vegvesen. Avsender:Statens vegvesen 14/16273 Offentlig høring - reguleringsplan for: Fv. 4 GS/fortau Kalvsjø dagligvare - tidl. Folkets hus/oppenvegen. Avsender:Statens vegvesen v/torbjørg Knai 14/18497 Merknader til reguleringsplan. Avsender:Entreprenør Svein Oves AS 14/17907 Tilbakemelding på forslag til Avsender:Statens vegvesen detaljregulering. 14/20104 Plankart del 2. Avsender:Statens vegvesen 14/12910 Ang. reguleringsplan Kalvsjø. Avsender:Statens vegvesen 14/20103 Plankart - del 1. Avsender:Statens vegvesen 14/18490 Forespørsel om framdrift. Avsender:Statens vegvesen 14/12077 Status planarbeid. Avsender:Hadeland 14/16272 Offentlig høring - reguleringsplan for: Fv. 4 GS/fortau Kalvsjø dagligvare - tidl. Avsender:Statens vegvesen v/torbjørg Knai

57 Folkets hus/oppenvegen. 14/16321 Plankart del2 for off.ettersyn. Avsender:Statens Vegvesen Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Hanne Marie Bjøralt, Vangsgutua LUNNER Oppland Fylkeskommune, Postboks LILLEHAMMER, postmottak@oppland.org Fylkesmannen i Oppland, Potsboks 987, 2626 LILLEHAMMER, fmoppost@fylkesmannen.no Statens vegvesen, pb 1010, 2606 LILLEHAMMER, firmapost-ost@vegvesen.no Yvette Thuille Vaage, Lunnerlinna LUNNER Torger Torgersen, Randsfjordlinna LUNNER Terje Johnny Stenseng, Randsfjordlinna LUNNER Eva Strømnes, Randsfjordlinna LUNNER Håkon Kalvsjøhagen, Kalvsjøhagen LUNNER Heidi Bratlund, Moseveien HALLINGBY Jernbaneverket, Postboks HAMAR, postmottak@jbv.no Bjørg Jensen, Kalvsjøhagen LUNNER Sikker Eiendom AS, Holumbakken HAGAN Marit Arnestrand, Randsfjordlinna LUNNER Entreprenør Svein Oves AS, Håvelsrudvegen LUNNER, post@sveinoves.no Martin Sørumshagen, Vangsgutua LUNNER, martin@sorumshagen.no Karin Gudbrandsen, Nordberg, Randsfjordlinna LUNNER Alexander Ruud, Oppenvegen LUNNER Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær

58

59 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/ Ark.: GNR 23/1 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 5/15 Kommunestyret /15 Formannskapet Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, planlegger 23/1 LUNNER ØSTRE. SØKNAD OM FRADELING AV TUN DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven kap. 19. Kommunestyrets vedtak: Lunner kommune er positiv til å innvilge dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av nordre del av tunet på ca. 6 dekar fra eiendommen 23/1 beliggende nord for Kjørkevegen i tråd med kartskissen under. Det foreligger en klar overvekt av hensyn som taler for at dispensasjon gis etter plan- og bygningsloven Begrunnelsen for dette er følgende: Fradeling av tun på landbrukseiendom vurderes som en prinsipiell sak. Gjeldende landbrukspolitikk med bruksrasjonalisering som viktig mål, må vektes tyngre enn konflikt med de hensyn kommuneplanens arealdel skal ivareta når det gjelder ny boligeiendoms plassering nær driftsbygning og uten felles grense med eksisterende bebygd boligeiendom. Da saken vurderes som prinsipiell, skaper den ikke presedens for andre fradelingssøknader enn de som gjelder tun på landbrukseiendom og hvor bruksrasjonalisering ligger til grunn for søknaden. Fradeling av nordre del av tunet ivaretar kommuneplanens retningslinjer for dispensasjonspraksis om minsteavstand til dyrka/dyrkbar mark. Søknaden må sendes på regional dispensasjonshøring i henhold til reglene i plan- og bygningslovens 19-1 før vedtak blir fattet. Dersom regionale myndigheter er positive til søknaden, fatter Lunner kommune administrativt vedtak i saken.

60 Behandling og avstemming: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling: Lunner kommune er positiv til å innvilge dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av nordre del av tunet på ca. 6 dekar fra eiendommen 23/1 beliggende nord for Kjørkevegen i tråd med kartskissen under. Det foreligger en klar overvekt av hensyn som taler for at dispensasjon gis etter plan- og bygningsloven Begrunnelsen for dette er følgende: Fradeling av tun på landbrukseiendom vurderes som en prinsipiell sak. Gjeldende landbrukspolitikk med bruksrasjonalisering som viktig mål, må vektes tyngre enn konflikt med de hensyn kommuneplanens arealdel skal ivareta når det gjelder ny boligeiendoms plassering nær driftsbygning og uten felles grense med eksisterende bebygd boligeiendom. Da saken vurderes som prinsipiell, skaper den ikke presedens for andre fradelingssøknader enn de som gjelder tun på landbrukseiendom og hvor bruksrasjonalisering ligger til grunn for søknaden. Fradeling av nordre del av tunet ivaretar kommuneplanens retningslinjer for dispensasjonspraksis om minsteavstand til dyrka/dyrkbar mark. Søknaden må sendes på regional dispensasjonshøring i henhold til reglene i plan- og bygningslovens 19-1 før vedtak blir fattet. Dersom regionale myndigheter er positive til søknaden, fatter Lunner kommune administrativt vedtak i saken. Behandling og avstemming: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som Formannskapets innstilling til Kommunestyret.

61 Sammendrag: Eier av eiendommen 23/1 søker dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for å fradele tunet på landbrukseiendommen til boligformål. Søknaden er i strid med kommuneplanens arealdel på flere punkter, men saken vurderes som prinsipiell fordi fradeling av tun på landbrukseiendom ansees som ledd i bruksrasjonaliseringspolitikken etter jordloven. Administrasjonen anbefaler at dispensasjon gis for en del av tunet grunnet bruksrasjonalisering. Saksutredning: 1. FAKTA 1.1 Bakgrunn og søknad Lunner kommune mottok den 23. oktober 2014 søknad om tillatelse til å fradele tunet på ca. 10 dekar fra landbruks-eiendommen 23/1. Eiendommen ligger på Lunnertoppen inntil Lunner kirke. Tunet ligger på to sider av Kjørkevegen. Kart-utsnittet til høyre viser eiendommens beliggenhet i Lunner kommune. Begrunnelsen for søknaden er at eier, som også eier naboeiendommen 23/3 i øst, ikke har behov for bygningsmassen på 23/1. Det er 2 boliger også på tunet på naboeiendommen 23/3, hvor eier bor. Etter samtale med eier, framkommer det at han subsidiært kan akseptere en løsning med fradeling av den del av tunet som ligger nord for Kjørkevegen, ca.6 dekar. Denne er vist på kartskisse under.

62 1.2 Nabomerknader De nærmeste naboer er varslet. En nabo har merknad til tiltaket grunnet tinglyst heftelse. Administrasjonen kan ikke se at heftelsen berører omsøkte fradelingssak, og behandler saken uavhengig av dette. En annen nabo og Hadeland Energi er varslet i ettertid. Dersom disse har uttalelser som får innvirkning for søknaden, må dette framkomme ved vedtaksbehandling. 1.3 Arealressurskart Nedenfor vises utsnitt av arealressurskart (AR5 med dyrkingsjord) for omsøkte eiendom og naboeiendommer. Mørk gul farge viser fulldyrka jord, lys gul farge viser innmarksbeite, grønn-fargene viser skog av ulik bonitet, rosa er bebygd areal og grått er annet areal. Omsøkte tun vises med to røde piler midt i kartet. 1.4 Planstatus Kommuneplanens arealdel Eiendommen 23/1 ligger i uregulert område og er i kommuneplanens arealdel for Lunner avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområde, LNF-område. Omsøkt areal (to parseller delt av Kjørkevegen) er vist med svart skravur på utsnittet av kommuneplankartet nedenfor. Formålet med tiltaket, fradeling til boligformål, er ikke i samsvar med gjeldende arealformål.

63 Søknaden, som gjelder fradeling til boligformål, strider mot arealformålet landbruks-, natur- og friluftformål (LNF-formål) jf. kommuneplanbestemmelsene del 1, 4. Et avvik fra kommuneplanen må behandles som en dispensasjonssak i h.h.t. reglene i plan- og bygningsloven kapittel 19. Kommunestyret har vedtatt disse retningslinjene for dispensasjonspraksis ved etablering av nye boligeiendommer i LNF-områder: Kommunens holdning til dispensasjoner ovenfor nye boligeiendommer beliggende i LNF-områder og bygging av bolig på eksisterende ubebygd boligtomt i LNF-område skal være restriktiv, men kan vurderes dersom alle forutsetningene som er nevnt nedenfor er oppfylt: Avkjørselstillatelse fra offentlig veg skal være gitt. Tomta skal ikke berøre dyrka eller dyrkbar mark og heller ikke vanskeliggjøre driften av landbruksarealene i området. Tomta må ligge minst 30 meter fra dyrka eller dyrkbar mark (buffersone) og 100 m fra driftsbygning på en landbrukseiendom. Etablering av veg eller utbedring av eksisterende veg fram til boligen skal ikke berøre dyrka eller dyrkbar mark. Etablering av veg i LNF-områder er søknadspliktig etter både pbl og jordloven (omdisponering). Boligen kan kobles til offentlig avløpsnett eller utslippstillatelse for separat avløpsanlegg tilpasset helårsbolig er gitt. Vann og avløp skal være sikret i samsvar med plan- og bygningsloven 27-1 og Der det er behov for nytt separat avløpsanlegg, skal dette etableres på egen eiendom. Boligen skal ikke være lokalisert i byggeforbudssonene langs vassdrag slik disse er vist på plankartet eller i 50-meterssonen til elver og bekker med kontinuerlig tilløp (helårsvannføring).

64 Boligen skal ikke berøre eller skjemme automatisk fredede kulturminner og deres sikringssoner. Dersom det er kjent automatisk fredete kulturminner i nærheten må det planlagte tiltaket vurderes i forhold til kulturminnets nærmiljø og søknaden oversendes kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune som rette myndighet. Tomta skal ikke berøre områder med viktige naturtyper eller viktige arter. I hensynssone høgspent skal det dokumenteres at magnetfeltet ikke overstiger 0,4 mikrotesla. Boligen skal ligge utenfor kartlagte støysoner, jfr. Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, støyretningslinje T-1442 (2012). Vegen mellom skole og bolig eller mellom bolig og nærmeste busstoppested skal ikke være definert som særlig trafikkfarlig av kommunen med hjemmel i opplæringsloven. Øvrige relevante krav fra forskrifter og lovverk, herunder den til enhver tid gjeldende teknisk forskrift (TEK). Tomta skal ha felles grense med eksisterende bebygd(e) boligeiendom(mer). Tomta skal ligge innenfor bygdagrensa. Det tillates fradelt maksimalt 2 tomter fra den enkelte eiendom i planperioden. En gjennomgang av kriteriene viser at omsøkte tun ligger nærmere enn 30 meter fra dyrka mark og nærmere enn 100 meter fra driftsbygning. Tunet har heller ikke felles grense med annen bebygd boligeiendom og det er registrert et automatisk fredet kulturminne innenfor arealet som det er søkt fradeling for (nordre parsell). 1.5 Lovanvendelsen Etter pbl andre ledd kan dispensasjon bli gitt dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke gis dispensasjon fra saksbehandlingsregler. Kommunen har myndighet til, etter søknad, å dispensere fra bestemmelser i loven, forskrifter eller planer gitt i medhold av loven. Vedtak i dispensasjonssak er enkeltvedtak etter forvaltningsloven. 1-6 i plan- og bygningsloven slår fast at forvaltningsloven gjelder for saker som behandles etter loven. Det innebærer at det foreligger plikt til å begrunne vedtak om å gi eller å avslå søknad om dispensasjon. Begrunnelsen skal som hovedregel gis samtidig med at vedtaket treffes, jf. 24 i forvaltningsloven. Avvik fra arealplaner reiser særlige spørsmål. De ulike planene er som oftest blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess og er vedtatt av kommunens øverste folkevalgte organ, kommunestyret. Planene omhandler dessuten konkrete forhold. Det skal ikke være en kurant sak å fravike gjeldende plan. Dispensasjon må ikke undergrave planene som informasjons- og beslutningsgrunnlag. Ut fra hensynet til offentlighet, samråd og medvirkning i planprosessen, er det viktig at endringer i planer

65 av betydning ikke skjer ved dispensasjoner, men behandles etter reglene om kommuneplanlegging og reguleringsplaner. Når kan dispensasjon gis? Kommunens adgang til å gi dispensasjon er avgrenset. Det kreves at hensynene bak den bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må det foretas en interesseavveining, der fordelene ved tiltaket må vurderes opp mot ulempene. Det må foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Det innebærer at det normalt ikke vil være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. Utdyping Som angitt i paragrafkommentarene i loven vil vurderingen av omsøkte tiltak etter lovens kriterier være rettsanvendelse. Det gjelder: Om hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i formålsbestemmelsen blir vesentlig tilsidesatt, Om fordelene ved å gi dispensasjon vil være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering Om det legges (tilstrekkelig) vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet Om det legges forutsatt vekt på foreliggende nasjonale eller regionale rammer og mål Om negativ uttalelse fra statlig eller regional fagmyndighet tillegges tilstrekkelig vekt. Om det dispenseres fra saksbehandlingsregler Hvis vurderingen etter første, andre og siste strekpunkt konkluderer med at lovens vilkår ikke er oppfylt, vil dispensasjon ikke kunne gis. Tredje og fjerde strekpunkt vil først og fremst være aktuelle skjønnsmomenter i vurderingene etter første og andre strekpunkt. Det gjelder for så vidt også femte strekpunkt, men dette punktet vil være en ramme og påminnelse overfor kommunene, og et grunnlag for vedkommende myndighet og klageorganet i forbindelse med en ev. klagesituasjon dersom kommunen likevel fatter vedtak i strid med uttalelse fra fagorgan. Hvis konklusjonen etter vurdering av kriteriene er at det rettslig sett er anledning til å gi dispensasjon så må i tilfelle kommunen foreta en vurdering om de finner grunn til å gi dispensasjon. Det forutsettes at kommunen må ha en saklig grunn for ikke å dispensere (og som i tilfelle ikke kan avbøtes gjennom dispensasjonsvilkår). Dette kan for eksempel være at de vil se saken i større sammenheng, eller at det har vært mange nok dispensasjoner i området og at det ev. bør utarbeides ny plan før det gis tillatelse til flere tiltak. Hvis kommunen mener at vilkårene for dispensasjon er til stede, følger det av kap. 19 ( 19-1) at fylkeskommunen og berørte statlige myndigheter skal ha mulighet til å uttale seg før det blir gitt dispensasjon. Dispensasjonshøring til regionale myndigheter er ikke gjennomført i denne saken.

66 2. VURDERING 2.1 Infrastruktur og trafikksikkerhet Omsøkte parsell har direkte avkjørsel fra Kjørkevegen som er kommunal veg. Lunner kommune er vegmyndighet når det gjelder avkjøringstillatelse fra Kjørkevegen. Det blir ingen endring i forhold til dagens bruk av avkjørsler. Ved opprettelse av ny eiendom som omsøkt, forutsettes det at eksisterende avkjørsler skal inngå i ny eiendom. Det betyr at evt. ny tomt ikke forutsetter ny avkjørselstillatelse fra Kjørkevegen. Kjørkevegen mellom Lunner kirke og Heimly er ikke definert som trafikkfarlig skoleveg. Når det gjelder utslippsforholdene er det slik at beboelsesbygget nord for Kjørkevegen har et tokamret utslippsanlegg. Her må det påregnes pålegg om utbedring til trekamret anlegg ved neste kontrollrunde. Beboelsesbygget sør for Kjørkevegen har ikke vært bebodd på lang tid, og utslippsforholdene her er ikke kjent. 2.2 Landbruksfaglige vurderinger Det er søkt om fradeling av et tun med påstående hus. Omsøkte fradeling berører ikke dyrket eller dyrkbar mark direkte. Eier av 23/3 kjøpte eiendommen 23/1 i 2005 som tilleggsareal til egen landbrukseiendom. Landbruksarealene på 23/1 skal fortsatt være en del av driftsenheten 23/3 og 23/1. Eier av 23/3 og 23/1 har et fullstendig tun på 23/3, som er eiendommens driftssentrum. Her er det to boliger, driftsbygning, stabbur m.m, slik at landbrukseiendommen 23/3 og 23/1 ikke har et driftsmessig behov for tunet på 23/1, som søkes fradelt. Ved fradeling, gjennomføres en fullstendig bruksrasjonalisering. Dette betyr at færre brukere driver større arealer. Det er i tråd med politiske signaler fra Landbruks- og matdepartementet å legge til rette for slik bruksrasjonalisering. Landbrukskontoret er positive til fradeling. Bygningsmassen og tunstrukturen er svært viktige elementer i kulturlandskapet i området, og bygningene som søkes fradelt er en del av det særegne bygningsmiljøet rundt Lunner kirke. Ut fra driftsmessige hensyn ligger arealene sør for Kjørkevegen godt til rette for å kunne brukes sammen med driftsapparatet på 23/1. Deling på denne måten er også forebyggende i forhold til nabokonflikter knyttet til driftsulempene knyttet til aktiv landbruksdrift. Det ble gjennomført fradelingssak på nabotunet i Her var det imidlertid snakk om fradeling til landbruksformål av ca. 10 daa. Fradelingen var dermed i samsvar med kommuneplanens arealdel som gjaldt på det tidspunktet. 2.3 Kulturminner Kommunen er kjent med at det ligger en gravhaug på omsøkte parsell, nord for Kjørkevegen. Kartutsnittet under, som er hentet fra Naturbase, viser gravhaugens beliggenhet. Tunet består av til sammen 5 bygninger hvorav 4 er SEFRAK-registrert. De to boligbyggene har fredningspotensiale (A)

67 og to av tre driftsbygninger har bevaringspotensiale (B). Det er kun den store driftsbygningen lengst sør på parsellen som ikke er SEFRAK-registrert. Tunet grenser inntil Lunner kirke. 2.4 Friluftsliv, landskaps- og estetiske hensyn Kommunen skal sikre god arkitektonisk utforming jfr. plan- og bygningsloven 29. Etter samme lovs 29-2 skal kommunen se til at tiltak som omfattes av loven innehar gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til dets funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering. Tiltaket strider ikke mot disse hensynene. 2.5 Naturmangfold Tiltaket gjelder fradeling av eksisterende bebygd tun på landbrukseiendom, og kommunen kan ikke se at tiltaket vil påvirke naturmangfold. 3. TOTALVURDERING Søknaden strider mot arealformålet og tre av kriteriene som er satt opp for fradeling av boligtomter i LNF-områder (avstand dyrka mark, avstand driftsbygning og manglende fellesgrense mot annen eksisterende bebygd boligeiendom). I tillegg må man ta stilling til om fradelingen påvirker automatisk fredete kulturminner i form av gravhaug og kirke. Forrige kommuneplan ( ) hadde retningslinjer om at tomta ikke skulle berøre A- eller B- områder (dyrka mark/dyrkbar mark), at tomta ikke skulle vanskeliggjøre driften av landbruksarealene i området og at tomta skulle ligge inntil eksisterende bebygd boligeiendom. Forrige kommuneplan hadde ikke retningslinje knyttet til konkret avstand til dyrka/dyrkbar mark og konkret avstand til driftsbygning slik gjeldende kommuneplan har (minst 30m fra dyrka/dyrkbar mark og minst 100m fra driftsbygning). Grunnlaget for å ha disse reglene i kommuneplanen når det gjelder fradeling av nye boligtomter i LNF-områdene, var bl.a. en erkjennelse av at konfliktnivået kan bli høyt når boliger ligger tett inntil driftssentrum på landbrukseiendommer. Et moment i denne konkrete saken er at ved fradeling av jordvegen i stedet for tunet, ville dette vært en fradeling til uendret bruk (LNF-formål). Dette ville vært i samsvar med kommuneplanens arealdel, gjeldende landbrukspolitikk og bruksrasjonalisering. Med en slik framgangsmåte ville tunet

68 blitt en selvstendig bruksenhet uten konflikt med gjeldende kommuneplan. Grunnen til ikke å velge denne fradelingsløsningen, er at arealet som deles fra blir stort og at påfølgende oppmålingssak blir svært omfattende og med det kostbar. Administrasjonen mener det er forsvarlig å vurdere søknaden, fradeling av tun på landbrukseiendom, som prinsipiell. Som følge av dette kan vi vurdere delvis å innvilge søknaden med begrunnelse i bruksrasjonalisering. En tillatelse i denne saken vil danne presedens og føringer for tilsvarende søknader om fradeling av tun på en landbrukseiendom. En begrunnelse for å vurdere unntak fra retningslinjene om nærhet til driftsbygning, er at tun på landbrukseiendommer generelt sett alltid vil ha nærhet til driftsbygning. Driftsbygning er normalt en del av et eksisterende tun eller kan være nærmeste nabobygg. En begrunnelse for å vurdere unntak fra retningslinjene om felles nabogrense med annen bebygd boligeiendom, er at tun på landbrukseiendom generelt sett ikke grenser mot annen boligeiendom. Et tun vil normalt ikke grense mot annen eiendom i det hele tatt eller det vil grense mot annen landbrukseiendom. Kriteriet om nærhet til dyrka/dyrkbar mark bør søkes opprettholdt også ved «tunsøknader» da nærhet til dyrka mark for beboere uten landbrukstilknytning, kan legge grunnlaget for senere konflikter mellom den som driver landbruksarealene og boligeiere grunnet støy, støv, lukt m.m. fra driften av landbruksarealene. I denne konkrete fradelingssaken vil ikke en fradeling av det 6 daa store arealet på nordsiden av Kjørkevegen bryte med kriteriet om avstand til dyrka/dyrkbar mark på 30m. Det er viktig at temaet fradeling av tun på landbrukseiendommer vurderes særskilt ved neste rullering av kommuneplanens arealdel. 4. ALTERNATIVE LØSNINGSFORSLAG 4.1 Alternativ 1 (avslå søknad) Med hjemmel i plan- og bygningsloven kap. 19 avslår Lunner kommune søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av ca 10 daa tun med to boligbygg og 3 driftsbygninger til boligformål fra eiendommen 23/1. Hensynet til kommuneplanens arealdel og retningslinjer for dispensasjonspraksis som er fastsatt der, vil bli vesentlig tilsidesatt. I tillegg er ikke fordelene ved å innvilge dispensasjon klart større enn ulempene, jfr. plan- og bygningsloven Begrunnelse for avslaget er at søknaden bryter med arealformål og retningslinjer for dispensasjonspraksis i gjeldende kommuneplans arealdel og at et samtykke vil skape presedens og undergrave kommuneplanen som forutsigbart styringsverktøy. 4.2 Alternativ 2 (delvis innvilge søknad) Lunner kommune er positiv til å innvilge dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av nordre del av tunet på ca. 6 dekar fra eiendommen 23/1 beliggende nord for Kjørkevegen i tråd med kartskissen under.

69 Det foreligger en klar overvekt av hensyn som taler for at dispensasjon gis etter plan- og bygningsloven Begrunnelsen for dette er følgende: Fradeling av tun på landbrukseiendom vurderes som en prinsipiell sak. Gjeldende landbrukspolitikk med bruksrasjonalisering som viktig mål, må vektes tyngre enn konflikt med de hensyn kommuneplanens arealdel skal ivareta når det gjelder ny boligeiendoms plassering nær driftsbygning og uten felles grense med eksisterende bebygd boligeiendom. Da saken vurderes som prinsipiell, skaper den ikke presedens for andre fradelingssøknader enn de som gjelder tun på landbrukseiendom og hvor bruksrasjonalisering ligger til grunn for søknaden. Fradeling av nordre del av tunet ivaretar kommuneplanens retningslinjer for dispensasjonspraksis om minsteavstand til dyrka/dyrkbar mark. Søknaden må sendes på regional dispensasjonshøring i henhold til reglene i plan- og bygningslovens 19-1 før vedtak blir fattet. Dersom regionale myndigheter er positive til søknaden, fatter Lunner kommune administrativt vedtak i saken. 4.3 Alternativ 3 (innvilge søknad) Lunner kommune er positiv til å innvilge dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av tun som omsøkt med areal på ca. 10 dekar fra eiendommen 23/1. Det foreligger en klar overvekt av hensyn som taler for at dispensasjon gis etter plan- og bygningsloven Begrunnelsen for dette er følgende: Fradeling av tun på landbrukseiendom vurderes som en prinsipiell sak. Gjeldende landbrukspolitikk med bruksrasjonalisering som viktig mål, må vektes tyngre enn konflikt med de hensyn kommuneplanens arealdel skal ivareta når det gjelder ny boligeiendoms plassering nær driftsbygning, nær dyrka mark og uten felles grense med eksisterende bebygd boligeiendom. Da saken vurderes som prinsipiell, skaper den ikke presedens for andre fradelingssøknader enn de som gjelder tun på landbrukseiendom og hvor bruksrasjonalisering ligger til grunn for søknaden.

70 Søknaden må sendes på regional dispensasjonshøring i henhold til reglene i plan- og bygningslovens 19-1 før vedtak blir fattet. Dersom regionale myndigheter er positive til søknaden, fatter Lunner kommune administrativt vedtak i saken. 4. KONKLUSJON Lunner kommune er positiv til å innvilge dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av nordre del av tunet på ca. 6 dekar fra eiendommen 23/1 beliggende nord for Kjørkevegen i tråd med kartskissen under. Det foreligger en klar overvekt av hensyn som taler for at dispensasjon gis etter plan- og bygningsloven Begrunnelsen for dette er følgende: Fradeling av tun på landbrukseiendom vurderes som en prinsipiell sak. Gjeldende landbrukspolitikk med bruksrasjonalisering som viktig mål, må vektes tyngre enn konflikt med de hensyn kommuneplanens arealdel skal ivareta når det gjelder ny boligeiendoms plassering nær driftsbygning og uten felles grense med eksisterende bebygd boligeiendom. Da saken vurderes som prinsipiell, skaper den ikke presedens for andre fradelingssøknader enn de som gjelder tun på landbrukseiendom og hvor bruksrasjonalisering ligger til grunn for søknaden. Fradeling av nordre del av tunet ivaretar kommuneplanens retningslinjer for dispensasjonspraksis om minsteavstand til dyrka/dyrkbar mark. Søknaden må sendes på regional dispensasjonshøring i henhold til reglene i plan- og bygningslovens 19-1 før vedtak blir fattet. Dersom regionale myndigheter er positive til søknaden, fatter Lunner kommune administrativt vedtak i saken. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Søknad om fradeling. Øvrige dokument: 14/ /1 Søknad om fradeling og oppmåling. Avsender:Landbrukskontor et 14/ /1 Vedr. nabovarsel - Søknad om Avsender:Petter Erik Haga

71 fradeling og oppmåling. 14/18977 Svar vedr. nabomerknad, 23/1 Søknad om fradeling og oppmåling. Avsender:Gerd og Petter Erik Haga Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Gerd og Petter Erik Haga, Hagagutua LUNNER Sten Einar Lunder, Kjørkevegen LUNNER Håkon Lunder, Kjørkevegen LUNNER Alf Wirstad, Kjørkevegen LUNNER Tone Kjørven, Kjørkevegen LUNNER Fylkesmannen i Oppland, Postboks 987, 2626 LILLEHAMMER, fmoppost@fylkesmannen.no Oppland fylkeskommune, Postboks 988, 2626 LILLEHAMMER, postmottak@oppland.org Hadeland Energi, Jarenvegen JAREN, kundeservice@henett.no Landbrukskontoret for Hadeland, Rådhusvegen 39, 2770 JAREN, postmottak@gran.kommune.no Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær

72 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/ Ark.: A10 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 6/15 Kommunestyret /15 Oppvekst- og kulturkomiteen Saksbehandler: Bente Rudrud, kommunalsjef BARNEHAGESTRUKTUREN I LUNNER KOMMUNE Kommunestyrets vedtak: Følende punkter i utredningen vedtas: Organisering. En styrer i hver barnehage videreføres, men ikke stillingsstørrelse. Rollen som barnehageleder/barnehagefaglig rådgiver opprettes i 100% stilling. Prioriteringskriteriene vedtas. Innstillingen om godkjent små- og storebarns-plasser i de kommunale barnehagene vedtas, og at dette legges til grunn ved opptaket i år. Resterende utredning sendes tilbake til Oppvekst- og kulturkomiteen. Til neste møte i Oppvekst- og kulturkomiteen bes rådmannen utrede og legge fram sak som viser: 1. Kostnader for opprustning av Malmgruben slik at inneklima blir av en slik kvalitet at barnehagedrift midlertidig kan videreføres. 2. Konsekvenser og muligheter for etablering av modulbarnehage (lik den som er etablert ved Eventyrskogen bhg.). Behandling og avstemming: Repr. Ulf Rogneby (V) fremmet følgende vedtaksforslag: «Følende punkter vedtas: Organisering. En styrer i hver barnehage videreføres, men ikke stillingsstørrelse. Rollen som barnehageleder/barnehagefaglig rådgiver opprettes i 100% stilling. Prioriteringskriteriene vedtas. Innstillingen om godkjent små- og storebarns-plasser i de kommunale barnehagene vedtas, og at dette legges til grunn ved opptaket i år. Resterende utredning sendes tilbake til Oppvekst- og kulturkomiteen.» Repr. Roger Tvenge (AP) fremmet følgende tilleggsforslag: «Til neste møte i Oppvekst- og kulturkomiteen bes rådmannen utrede og legge fram sak som viser: 1. Kostnader for opprustning av Malmgruben slik at inneklima blir av en slik kvalitet at barnehagedrift midlertidig kan videreføres. 2. Konsekvenser og muligheter for etablering av modulbarnehage (lik den som er etablert ved Eventyrskogen bhg.).» Ulf Rognebys første punkt ble enstemmig vedtatt. Ulf Rognebys andre punkt ble enstemmig vedtatt. Ulf Rognebys tredje punkt ble enstemmig vedtatt.

73 Ulf Rognebys punkt: «Resterende utredning sendes tilbake til Oppvekst- og kulturkomiteen.» ble enstemmig vedtatt. Roger Tvenges endringsforslag ble vedtatt med 20 stemmer mot 5 stemmer. Oppvekst- og kulturkomiteens innstilling: Anbefalingene som følger av utredningen vedtas med følgende endringer: Punktet «Det anbefales nedleggelse av Harestua barnehage når barnehagen i Klemmaparken åpnes.» endres til «Det vurderes nedleggelse av Harestua barnehage når barnehagen i Klemmaparken åpnes.» Åpningstid Anbefalingen støttes, men det presiseres at prøveperioden evalueres i forhold til behovet/bruken av utvidet åpningstid og konsekvensene for bemanningen totalt sett. Størrelsen på kommunale barnehager Punktet redigeres til: «Arbeidsgruppa anbefaler med bakgrunn i erfaring fra andre kommuner og NOU 2012:1 at kommunen i videre planlegging og utvikling av kommunale barnehager skal legge en størrelse på minst 60 barn til grunn for å sikre optimale forhold knyttet til faglig utvikling og effektiv administrasjon. Kommunen vil ved etablering av kommunale barnehager i fremtiden alltid forutsette en kapasitet på 4 avdelinger eller mer. Det skal alltid legges til grunn full utnyttelse av bemanningstettheten og ped.lederressursen.» Bemanningsnorm i fremtidens barnehager i Lunner Utviklingen for bemanningsfaktoren skal være 6,2 barn pr voksen innen 2018 og med ytterligere nedtrapping til 6,0 barn pr voksen innen Kvalitet i barnehagen Anbefalingen presiseres med følgende tillegg (jf. Side 46 i utredningen): Relevante tiltak er: Kommunen som barnehageeier utarbeider standarder for barnehagekvalitet i Lunner kommune, og inviterer representanter for private barnehageeiere med i dette arbeidet Kvalitetsarbeidet følges opp ved tilsyn i barnehagene av barnehagemyndigheten i kommunen Barnehagene setter relevante mål for virksomheten. Disse framgår blant annet i barnehagenes virksomhets og årsplaner og evalueres årlig Barnehagene synliggjør sin pedagogiske profil og sine arbeidsmåter i barnehagens årsplan og virksomhetsplan, på kommunens barnehagenettside osv. Kompetanseutvikling Anbefalingene i punktet støttes. Punkt «Kommunen bør også etablere et program med veiledning til nyutdannede barnehagelærere.» endres til «Kommunen skal også etablere et program med veiledning til nyutdannede barnehagelærere.» Kommunens prioriteringskriterier i forbindelse med opptak Prioriteringskriteriene ved opptak endres til: 1. Barn med utsatt skolestart

74 a. Funksjonshemmede barn som er anbefalt plass av pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) såfremt de etter foreldrenes vurdering har nytte av oppholdet. b. Barn det er fattet vedtak om etter Lov om barneverntjeneste 2. Barnets alder (eldste barn gis høyest prioritet). 3. Barn med flyktningstatus 4. Barnet med eller fra hjem med dokumenterte helsemessige, sosiale eller psykiske problemer. (Prioritering vedr. dette punkt gis kun dersom dokumentasjon er gitt på vedlagte skjema). 5. Søsken til barn som har plass i samme barnehage 6. Barn med enslig forsørger i arbeid/utdanning/registrert som arbeidssøker 7. Barn der begge foreldre/samboere er i arbeid/utdanning/registrert som arbeidssøker Organisering av barnehagesektoren En styrer i hver barnehage videreføres, men ikke stillingsstørrelse. Det bes om en tydeliggjøring konsekvensene til de ulike alternativene og en beskrivelse av finansiering av beskrevne roller gjennom redusert styrer-ressurs i de ulike barnehagene. Behandling og avstemming: Anbefalingene fra barnehageutredningen ble gjennomgått punkt for punkt. Følgende innstilling ble gitt: Full barnehagedekning Anbefalingene støttes Kapasitet og lokalisering av kommunale barnehager Punktet «anbefaler full utnyttelse av privat kapasitet på Grua, og nedleggelse av kommunalt tilbud i Malmgruben barnehage fra høsten 2015» støttes etter avstemming med 4 mot 2 stemmer. Punktet «Det anbefales nedleggelse av Harestua barnehage når barnehagen i Klemmaparken åpnes.» endres til «Det vurderes nedleggelse av Harestua barnehage når barnehagen i Klemmaparken åpnes.» For øvrig støttes anbefalingene på dette punktet. Åpningstid Anbefalingen støttes, men det presiseres at prøveperioden evalueres i forhold til behovet/bruken av utvidet åpningstid og konsekvensene for bemanningen totalt sett. Størrelsen på kommunale barnehager Punktet redigeres til: «Arbeidsgruppa anbefaler med bakgrunn i erfaring fra andre kommuner og NOU 2012:1 at kommunen i videre planlegging og utvikling av kommunale barnehager skal legge en størrelse på minst 60 barn til grunn for å sikre optimale forhold knyttet til faglig utvikling og effektiv administrasjon. Kommunen vil ved etablering av kommunale barnehager i fremtiden alltid forutsette en kapasitet på 4 avdelinger eller mer. Det skal alltid legges til grunn full utnyttelse av bemanningstettheten og ped.lederressursen.» Bemanningsnorm i fremtidens barnehager i Lunner Komiteen innstiller med 5 mot 2 stemmer på en utvikling hvor bemanningsfaktoren skal være 6,2 innen 2018 og med ytterligere nedtrapping til 6,0 barn pr voksne innen 2020.

75 Kvalitet i barnehagen Anbefalingen presiseres med følgende tillegg (jf. Side 46 i utredningen): Relevante tiltak er: Kommunen som barnehageeier utarbeider standarder for barnehagekvalitet i Lunner kommune, og inviterer representanter for private barnehageeiere med i dette arbeidet Kvalitetsarbeidet følges opp ved tilsyn i barnehagene av barnehagemyndigheten i kommunen Barnehagene setter relevante mål for virksomheten. Disse framgår blant annet i barnehagenes virksomhets og årsplaner og evalueres årlig Barnehagene synliggjør sin pedagogiske profil og sine arbeidsmåter i barnehagens årsplan og virksomhetsplan, på kommunens barnehagenettside osv. Kompetanseutvikling Anbefalingene i punktet støttes. Punkt «Kommunen bør også etablere et program med veiledning til nyutdannede barnehagelærere.» endres til «Kommunen skal også etablere et program med veiledning til nyutdannede barnehagelærere.» Kommunens prioriteringskriterier i forbindelse med opptak Prioriteringskriteriene ved opptak endres til: 1. Barn med utsatt skolestart a. Funksjonshemmede barn som er anbefalt plass av pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) såfremt de etter foreldrenes vurdering har nytte av oppholdet. b. Barn det er fattet vedtak om etter Lov om barneverntjeneste 2. Barnets alder (eldste barn gis høyest prioritet). 3. Barn med flyktningstatus 4. Barnet med eller fra hjem med dokumenterte helsemessige, sosiale eller psykiske problemer. (Prioritering vedr. dette punkt gis kun dersom dokumentasjon er gitt på vedlagte skjema). 5. Søsken til barn som har plass i samme barnehage 6. Barn med enslig forsørger i arbeid/utdanning/registrert som arbeidssøker 7. Barn der begge foreldete/samboere er i arbeid/utdanning/registrert som arbeidssøker Innstillingen om godkjent små- og storebarns- plasser i de kommunale barnehagene, og at dette legges til grunn ved opptak støttes. Barn med spesielle behov Om barnehageteamet Anbefalingene i punktet støttes. Om støtteassistenter Anbefalingene i punktet støttes. Om vikarer Anbefalingene i punktet støttes. Organisering av barnehagesektoren Oppvekstkomitéen vedtar videreføring av en styrer i hver barnehage, men ikke stillingsstørrelse. Komiteen ber om en tydeliggjøring konsekvensene av de ulike alternativene og en beskrivelse av finansiering av finansiering av beskrevne roller gjennom redusert styrer-ressurs i de ulike barnehagene.

76 Saksutredning: Vedlagt saken følger barnehageutredningen «Barnehagevirksomheten i Lunner kommune» med tilhørende høringsuttalelser/sammendrag av høringer. Hensikten med denne utredningen er å utrede barnehagevirksomheten, gjennom å beskrive styring, organisering, kapasitet og lokalisering av barnehagene i Lunner kommune. Utredningen har som ambisjon å svare på følgende hovedproblemstillinger: Hvilket behov ser vi for fremtidig kapasitet og lokalisering av barnehagene i Lunner kommune? Hvordan sikre enhetlig barnehagetilbud med høy kompetanse og tilstrekkelig bemanning? Hvilken organisering fremmer høy faglig kvalitet og god myndighetsutøvelse best mulig? Arbeidsgruppen har hatt en bred sammensetning, og har gjennomført en rekke arbeidsmøter i perioden juni-oktober. I tillegg har arbeidsgruppen vært på besøk i 4 andre kommuner (Øvre Eiker, Nannestad, Oslo, Vestby) for å lære av andre erfaringer og beste praksis. Dette er lagt til grunn for arbeidsgruppens anbefalinger. Anbefalingene angir ikke konkret økonomisk effekt eller annen effektivisering, men anbefalingene har som målsetning å fremme faglig kvalitet og sikre økonomisk bærekraft over tid. Det betyr et arbeid knyttet til bedre løsninger innenfor rammene av Varig balanse. Full barnehagedekning Arbeidsgruppen anbefaler å definere full barnehagedekning gjennom å kunne tilby plass for søkere i løpet av 2 måneder etter ønsket oppstart, eventuelt i måneden etter fylte ett år når det er søkt innen frist for hovedopptak. Det anbefales også å planlegge med ledig kapasitet på 3 plasser for å ivareta behovet for innflyttere og flyktninger. Kapasitet og lokalisering av kommunale barnehager Lunner kommune har i dag tilstrekkelig med kapasitet av barnehageplasser i en kombinasjon av kommunale og private barnehager. Det er på kort og mellomlang sikt ikke behov for justering av kapasitet nord (Lunner/ Kalvsjø/Roa) i kommunen. Arbeidsgruppen anbefaler full utnyttelse av privat kapasitet på Grua, og nedleggelse av kommunalt tilbud i Malmgruben barnehage fra høsten Videre utvikling av kommunal kapasitet på Grua avventes til realisering av boligområdet Østhagan (2D). På Harestua er det tilstrekkelig kapasitet i dag og på mellomlang sikt. Det anbefales nedleggelse av Harestua barnehage når barnehagen i Klemmaparken åpnes.

77 Åpningstid Brukerundersøkelser og tilbakemelding fra foreldre viser at det kan være behov for utvidet åpningstid i de kommunale barnehagene. Det anbefales en prøveordning med utvidet åpningstider i Eventyrskogen og Roa barnehage for Dagens tilbud om 1- og 2-dags plass fjernes. Det videreføres et tilbud om 3-, 4-dager og full plass. Prisen for tilbudet til barna som går 3 eller 4 dager justeres, slik at denne harmoniserer bedre i forhold til barn med full plass. Størrelsen på kommunale barnehager Arbeidsgruppen anbefaler endring av organisering generelt i dagens kommunale barnehager slik at barnehagene har en størrelse på 60 plasser eller mer. Det skal alltid legges til grunn full utnyttelse av bemanningstettheten og ped.leder-ressursen. Arbeidsgruppa anbefaler med bakgrunn i erfaring fra andre kommuner og NOU 2012:1 at kommunen i videre planlegging og utvikling av kommunale barnehager skal legge en størrelse på minst 60 barn til grunn for å sikre optimale forhold knyttet til faglig utvikling og effektiv administrasjon. Kommunen vil ved etablering av kommunale barnehager i fremtiden alltid forutsette en kapasitet på 4 avdelinger eller mer. Bemanningsnorm i fremtidens barnehager i Lunner Utredningen har pekt på at bemanningstetthet i Lunner kommunes barnehager har gått ned de siste 20 årene. Det er også pekt på store variasjoner i bemanningen mellom de kommunale barnehagene. Det anbefales at kommunen legger til grunn en strategisk utvikling for bemanningstetthet, hvor bemanningen innen 2020 (alternativt tidspunkt for ikrafttredelse av ny lov) skal være på maksimalt 6 barn pr voksen. Første skritt er harmonisering av bemanningstettheten til 6,5 barn pr voksen for budsjett Dette vil legge til rette for harmonisering av barnehagetilbudet, også det pedagogiske opplegget til alle barn i kommunale barnehager. Kvalitet i barnehagen Den viktigste kvaliteten i barnehagen står personalet i den enkelte barnehage for. Det må være nok og kvalifisert personale tilstede i barnehagen. Kommunen, både som eier og barnehagemyndighet, har som ansvar å hjelpe til med utvikling av kvalitet i barnehagene.

78 Kompetanseutvikling Arbeidsgruppen anbefaler at Lunner kommune som arbeidsgiver utreder muligheten for å gå inn på ordninger med arbeidsplass, basert barnehagelærerutdanning. Kommunen bør også etablere et program med veiledning til nyutdannede barnehagelærere. Det anbefales videre at Lunner kommune jobber for et mangfold i yrkesgruppa. Ansatte med forskjellig utdanning og yrkesbakgrunn kan være med og styrke en barnehage og gi nye impulser. Til sist anbefales det en fortsatt satsning på lærlingeordning for barne- og ungdomsarbeiderfaget. Kommunens prioriteringskriterier i forbindelse med opptak Gjennom barnehagelovens 13 skal barn med nedsatt funksjonsevne prioriteres ved opptak i kommunale barnehager. Dette gjelder også barn det er fattet vedtak om etter lov til barnevernstjenesten. Ut over dette står kommunen fritt til å sette opptakskriterier og prioriteringer. Lunner kommune prioriterer i dag barn med flyktningstatus, eller barn av foreldre med flyktningstatus på lik linje med de nevnte gruppene over. Det anbefales at barn med flyktningstatus prioriteres lavere i forbindelse med opptak. Barn med spesielle behov Om barnehageteamet Lunner kommune har i dag barnehagetemaet som dekker behovet for spesialpedagoger i de kommunale barnehagene. Barnehageteamet består av vernepleier, barnevernspedagog og logoped) med til sammen 2,5 stillinger. I tillegg til å dekke behovet for spesialpedagogisk hjelp, ligger det en 50% stilling som språkpedagog i barnehageteamet. Det anbefales at teamet også skal tilby tjenester til private barnehager. Om støtteassistenter Arbeidsgruppen anbefaler at styrer har ansvar for å ivareta alle barn, inkludert de som har enkeltvedtak om støtteassistent, innenfor den totale budsjettrammen. For å imøtekomme en slik utfordring er det foreslått avsatt en sentral pott for å løse særlige utfordringer i de små barnehagene. Dette sees i sammenheng med drøftingen i forhold til barnehagenes generelle størrelse (kapasitet) i fremtiden. Om vikarer Det anbefales å opprette en felles vikarpool, der det er ansatt et visst antall personer fast i kommunen, med klare avtaler og forventinger om at de er ansatt slik at de kan flyttes dit behovet er størst. Løsningen vil gi gode vikarer som kan gå inn i kortere eller lengre vikariater i kommunen, også ved langtidsfravær og/eller permisjoner. Arbeidsgruppen

79 anbefaler at en ordning med vikarpool utredes raskt, og etableres så tidlig som mulig i Organisering av barnehagesektoren Med dagens struktur og organisering i kommunen anbefales det en omorganisering til barnehageområder. Arbeidsgruppen anbefaler en løsning med 2 barnehageområder under forutsetning av at vedtak knyttet til struktur og kapasitet på Grua løses som anbefalt. Dersom Grua består som i dag, anbefales en 3 barnehageområder. Det pågår en OU-prosess som omfatter hele Lunner kommune sin organisasjon. Ved en eventuell etablering av virksomhetsområder anbefales en organisering med Barnehageleder. Dette vil kreve en nærmere gjennomgang for å sikre samhandling og helhetlig kvalitet i tjenestetilbudet. Ut fra forslag i denne utredningen vil det være behov for å se på vedtektene til de kommunale barnehagene. Dette vil komme som en egen sak etter at høring er gjennomført. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Barnehagevirksomheten i Lunner kommune Utredning av styring, organisering, kapasitet og lokalisering. Oppsummering av høringsuttalelsene til «Barnehagevirksomheten i Lunner kommune» Øvrige dokument: 14/12120 Fremtidig barnehagestruktur - Innnspill. Avsender:Henriette Bredesen 14/19134 Høringsuttalse - Eventyrskogen barnehage. Avsender:Eventyrskogen barnehage 14/15761 Innspill til fremtidig barnehagestruktur i Lunner kommune. Avsender:SU Malmgruben barnehage 14/19187 Høringsuttalelse - Kalvsjø barnehage. Avsender:Hans Ivar Gustavsen 14/15890 Innspill til barnehageutredningen. Avsender:SU Harestua barnehage 14/19086 Høringsuttalelse - Grindvoll barnehage. Avsender:Hege Utheim Berntzen 14/19189 Høringsuttalelse - Roa barnehage. Avsender:Roa Barnehage 14/19225 Høringsuttalelse - Flyktningtjenesten. Avsender:Hans Ivar Gustavsen

80 14/19229 Høringsuttalelse - Malmgruben barnehage. Avsender:Malmgruben barnehage v/su 14/19230 Høringssuttalelse - Roa Barnehage. Avsender:Roa barnehage v/su 14/15708 Innspill til fremtidig barnehagestruktur. Avsender:Grindvoll barnehage 14/16877 Innspill til debatt om fordeling av barehagebevilgninger. Avsender:Andreas Ensrud, leder av Grindvoll barnehage SU 14/19215 Høringsuttalelse - Barnehageteamet. Avsender:Barnehageteame t v/lunner kommune 14/19222 Høringsuttalelse - Eventyrskogen barnehage. Avsender:Hans Ivar Gustavsen 14/16269 INFO brev til styrere/eiere ang. barnehageutredningen. Avsender:Harestua barnehage v/su 14/19224 Høringsuttalelse - Gamleskolen barnehage. Avsender:Gamleskolen barnehage v/su 14/19227 Høringsuttalelse - Utdanningsforbundet. Avsender:Hans Ivar Gustavsen 14/19123 Høringsuttalelse - Harestua barnehage. Avsender:Harestua barnehage Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær

81 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/ Ark.: A10 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 7/15 Kommunestyret Saksbehandler: Anne Berit Stavenes, tjenesteleder VEDTEKTER KOMMUNALE BARNEHAGER Kommunestyrets vedtak: Endring i vedtekter for kommunale barnehager gjeldene fra vedtas i tråd med vedtaket i sak 6/15. Eventuelt endringer som følger av behandling av barnehageutredningen tas inn. Behandling og avstemming: Ordfører Harald Tyrdal (Ap) fremmet følgende endringsforslag: Følgende føyes til første setning: «i tråd med vedtaket i sak 6/15.» Harald Tyrdals endringsforslag ble enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling med vedtatt endring ble enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: Endring i vedtekter for kommunale barnehager gjeldene fra vedtas. Eventuelt endringer som følger av behandling av barnehageutredningen tas inn.

82 Saksutredning: Forslag til vedtektsendringer for Lunner kommunes barnehage gjelder fra Vedtektene for kommunale barnehager ble sist endret med virkningsdato fra Forslagene om endring følger at barnehageutredningen, og de forslag der som har påvirkning på endringene. I tillegg er det foreslått å endre punkt 2, barnehagens formål for å følge gjeldene barnehagelov Forslag til endringer: Punkt 2. Barnehagens formål Endres fra: Barnehagen skal gi barn gode utvikling- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeide med barnas hjem. Barnehagen skal hjelpe til med å gi barn en oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier. Endres til: Barnehagen skal i samarbeide og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag ro allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, bestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til utrykk i ulike regioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barn skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagene skal møte barn med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Begrunnelse: Barnehagelovens formålsparagraf er endret, og bør tas inn i Lunner kommunes vedtekter for barnehagene Punkt 6. Oversikt over barnehagene med åpningstider (endring merket med uthevet skrift) Det kan søkes på det antall dager pr. uke det er ønskelig med barnehageplasser dager

83 K BARNEHAGE DAGER/UKE/(ALDER) ÅPN.TID T/UKE 01 HARESTUA 3 5 DG/UKE (1-5ÅR) ,5 BARNEHAGE 2743 HARESTUA 02 EVENTYRSKOGEN BARNEHAGE 2743 HARESTUA 3 5 DG/UKE (1-5ÅR) , MALMGRUBEN 3 5 DG/UKE (1-5ÅR) ,5 BARNEHAGE 2742 GRUA (barnehagen tas ut hvis vedtak om avvikling fra august 2015) 04 GAMLESKOLEN 3 5 DG/UKE (1-5ÅR) ,5 BARNEHAGE 2742 GRUA ROA 05 BARNEHAGE 3 5 DG/UKE (1-5ÅR) , ROA

84 06 KALVSJØ 3 5 DG/UKE (0-5ÅR) ,5 BARNEHAGE 2730 LUNNER Punkt 7. Opptak av nye barn/opptaksregler for Lunner kommunes barnehager Enderinger på dette punktet gjelder opptakskriteriene. Forslag til rekkefølge på kriteriene: 1. Barn med utsatt skolestart. Funksjonshemmede barn som er anbefalt plass av pedagogisk tjeneste (PPT) såfremt de etter foreldrenes vurdering har nytte av oppholdet. Barn det er fattet vedtak om etter Lov om barneverntjeneste 2. Barnets alder (eldste barn gis høyest prioritet). 3. Barn med flyktningestatus 4. Barnet med eller fra hjem med dokumenterte helsemessige, sosiale eller psykiske problemer. (Prioritering vedr. dette punkt gis kun dersom dokumentasjon er gitt på vedlagte skjema). 5. Søsken til barn som har plass i samme barnehage 6. Barn med enslig forsørger i arbeid/utdanning/registrert som arbeidssøker 7. Barn der begge foreldrene/samboere er i arbeid/utdanning/registrert arbeidssøkende. Opptak av barn med prioritet 2-6 skjer innenfor aldersgruppene 1-2 år og 3-6 år, det eldste barnet først. Barn regnes som tre år fra det kalenderåret det fyller tre. Dersom flere barn med samme fødselsdato ønsker plass i den samme barnehagen tildeles plassen ved trengning. Begrunnelse: Ut fra barnehageutredningen, kriterier for opptak og å godkjenne barnehager med små- og storebarnsplasser. Punkt 8. Betaling, punkt b. antall kontingentkrav pr.år Setningen: «Det regnes fullt krav fra første måned i barnehageåret ( )» strykes

85 Begrunnelse: Foreldrene betaler fra det tidspunktet de får oppstartdato i barnehagen, for å få en god oppstart i barnehagen for barna strekker denne perioden seg utover de første ukene i august. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær

86 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/166-3 Ark.: 031 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 8/15 Kommunestyret /15 Formannskapet Saksbehandler: Jan Woie, skolefaglig rådgiver SØKNAD OM Å BLI REALFAGSKOMMUNE Lovhjemmel: Kommunestyrets vedtak: Lunner kommune søker om å bli realfagskommune i Behandling og avstemming: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling: Lunner kommune søker om å bli realfagskommune i 2016

87 Saksutredning: Lasse Lehre stilte følgende interpellasjon som sak 129/14 i kommunestyremøte 16. oktober: «I 2015 vil regjeringen lansere en ny realfagsstrategi. Målet med strategien er å heve kompetansen i realfag og få flere elever til å prestere på de høye nivåene. Regjeringen inviterer alle kommuner i landet til å søke og mellom 20 og 30 kommuner vil få muligheten til å bli en realfagskommune. Lunner bør være en av de kommunene. Kunnskap i realfag vil være en sentral del av norsk og internasjonalt arbeidsliv i fremtiden. Realfagskommunene skal skape forbedring nedenfra ved at kommunene tar et helhetlig og strategisk ansvar for barn og unges læring i realfag, fra barnehage til fullført grunnskole. Kommunen har med ordningen en mulighet til å gi våre elever en bedre opplæringen i realfag og den vil gi de et fordel i videre studier og arbeid med realfag.» Følgende vedtak ble fattet: Kommunestyret er positive til at Lunner kommune søker om å bli realfagskommune. Med bakgrunn i overnevnte legges det fram en sak i desember der kommunestyret endelig tar stilling til en slik søknad. I budsjettet for 2015 har Kunnskapsdepartementet satt av 20 millioner kroner til ordningen med realfagskommuner kommuner skal velges ut. En forutsetning for å bli realfagskommune er at kommunen forplikter seg til å arbeide systematisk og helhetlig for å forbedre barn og unges kompetanse og resultater i realfag, fra barnehage til fullført grunnskole. For å kunne søke om å bli realfagskommune, må kommunen som barnehage- og skoleeier: Gjennomføre en analyse av status for arbeidet med realfag i kommunen Utarbeide mål for arbeidet med realfag med utgangspunkt i analysen. Kommuner som har fått tilskudd som realfagskommune må: Utvikle en lokal realfagsstrategi med politisk forankring La lærerne i barnehage og/eller grunnskole delta i lærende nettverk i realfag Etablere og koordinere lokale, lærende nettverk Rapportere på bruken av midler ved utgangen av 2016 Rapportere på resultater knyttet til mål og innsatsområder i den lokale realfagsstrategien

88 Det økonomiske tilskuddet skal brukes til å etablere lokale lærende nettverk og til å finansiere lærernes deltakelse i nettverkene. Utdanningsdirektoratet skal gi midler til eksterne ressurspersoner for å bidra med faglig veiledning i nettverkene. Kostnadene til arbeid med innsatsområdene dekkes av kommunene selv, med unntak av lærende faglige nettverk. Flere kommuner kan samarbeide om å være realfagskommuner og opprette felles faglige nettverk. Ordningen med realfagskommuner er slik vi forstår det en ordning som vil bli gjennomført flere år framover. Søknadsfrist er 1. mars For mer informasjon se VURDERING/DRØFTING: Skoleadministrasjonene i Lunner og Gran har drøftet å fremme en felles søknad på å bli realfagskommuner. Kommunene har i mange år samarbeidet om å drive felles utviklingsarbeid i skoler og barnehager. Dette samarbeidet foregår for øyeblikket under paraplyen «Læringsmiljø Hadeland 2.0». I møte i referansegruppa for dette samarbeidet ble saken drøftet. Det var da enighet om at det vil bli krevende å få utarbeidet en søknad for 2015 innen søknadsfrist. Det er et relativt omfattende analysearbeid som skal gjøres på forhånd samtidig som det skal samkjøres med barnehage og sikres en politisk forankring av en lokal realfagsstrategi. Både inne skole og barnehage er det lagt løp for 2015 som allerede er satt i gang. Kapasiteten i administrasjonene brukes på denne gjennomføringen og det vil være utfordrende å finne ledig kapasitet til et så omfattende søknadsarbeid. Vår erfaring er også at det kan være krevende å være «først ute» i slike satsinger. Det krever som regel noe prøving og feiling i starten. I arbeidet med Ungdomstrinn i utvikling der hadelandskommunene nå er med i andre pulje, merker vi fordelen ved å kunne bygge på de erfaringer første pulje har gjort. Referansegruppa anbefalte derfor at kommunene satser på å fremme en søknad våren Konklusjon med begrunnelse Skoleadministrasjonen i Lunner støtter denne anbefalingen. Vi ønsker å bruke våren 2015 til å få etablert et fast opplegg rundt Den naturlige skolesekken for alle skoler. Dette vil inkludere vurdering av fast samarbeid med Solobservatoriet. Dessuten er det i gang

89 videreutdanning av en regneveileder ved hver barneskole og fem lærere tar videreutdanning i matematikk 1-7. Dette er elementer som vil telle godt med ved fremme av en søknad i neste runde. Vi anbefaler derfor at det arbeides fram mot å sende en søknad om å bli realfagskommune våren DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Ingen Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær

90 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/ Ark.: 106 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 9/15 Kommunestyret /15 Formannskapet Saksbehandler: Hege Brænna, stabsleder OVERFØRING AV SKATTEOPPKREVINGEN Kommunestyrets vedtak: 1. Lunner kommune støtter ikke utvalgets forslag til å overføre skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten. 2. Rådmannen får fullmakt til å sende høringssvar i tråd med vedlegget i denne saken. Behandling og avstemming: Formannskapets innstilling ble vedtatt med 21 stemmer mot 4 stemmer. Formannskapets innstilling: 1. Lunner kommune støtter ikke utvalgets forslag til å overføre skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten. 2. Rådmannen får fullmakt til å sende høringssvar i tråd med vedlegget i denne saken.

91 Sammendrag: Lunner kommune er høringsinstans i spørsmålet om å overføre skatteoppkreveren til Skatteetaten. Frist for høringsuttalelser er satt til Denne saken redegjør forslag til høringssvar. Saksutredning: FAKTA: Bakgrunnen for høringen: Skattedirektoratet fikk 23. juni 2014 i oppdrag å utrede hvordan skatteoppkrevingen (arbeidsgiverkontroll, innkreving og føring av skatteregnskapet) kan organiseres i Skatteetaten for å oppnå en bedre og mer effektiv skatteoppkreving. Utredningen skulle også inneholde forslag til nødvendige regelverksendringer, plan for ev. endringer i IKT-systemløsninger og vurdering av arbeidsrettslige- og personalmessige forhold. Skattedirektoratets rapport ble oversendt Finansdepartementet 24. november VURDERING/DRØFTING: Forslaget om statliggjøring av skatteoppkreverne har vært oppe flere ganger før, men aldri fått flertall i Stortinget. Vi mener dagens kommunale løsning er den beste da den gir svært gode resultater og fremstår som en effektiv organisering. Vi mener at en statliggjøring i tråd med den meget stramme skisserte tidsrammen innebærer risiko for provenytap, reduksjon av nødvendig kompetanse i våre kommuner og et uheldig personalløp med fare for tap av nøkkelpersonell. Vi vil også peke på at spørsmålet om organiseringen av skatteoppkreveren er mest naturlig å behandle i den varslede kommunereformen. Konklusjon med begrunnelse På bakgrunn av redegjørelsen over foreslår Rådmannen følgende vedtak: 1. Lunner kommune støtter ikke utvalgets forslag til å overføre skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten. 2. Rådmannen får fullmakt til å sende høringssvar i tråd med vedlegget i denne saken. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Forslag til høringssvar Øvrige dokument: 14/20306 Høringsbrev - overføring av skatteoppkrevingen. 15/644 Høringsuttalelse fra KS om statliggjøring av skatteinnkrevingen - forslag. Avsender:Finansdeparteme ntet Avsender:KS

92 Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær

93 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/137-3 Ark.: 153 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 10/15 Kommunestyret /15 Formannskapet Saksbehandler: Maria Rosenberg, controller BUDSJETTJUSTERINGER 2015-BUDSJETTET: INNARBEIDELSE AV STORTINGETS ENDELIGE BUDSJETTVEDTAK Lovhjemmel: Budsjettforskriften Kommunestyrets vedtak: Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell: Behandling og avstemming: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling: Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell:

94

95 Sammendrag: Det vises til Kommunestyrets vedtak i sak 145/14 «Handlingsprogram/økonomiplan og årsbudsjett 2015» i møte : «17. Konsekvensene av Stortingets endelige budsjettvedtak legges frem som en budsjettjusteringssak for formannskapet i februar 2015.» Denne saken foreslår budsjettjusteringer som følge av Stortingets budsjettvedtak og oppdatert prognosemodell fra KS for frie inntekter til kommunesektoren, samt oppdatert anslag på eiendomsskatt. Saksutredning: FAKTA: 1. Kommunesektorens inntektsrammer 2015 etter vedtak i Stortinget Kommunal- og moderniseringsdepartementet anslår en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på 7,8 mrd. kroner i Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2014 i revidert nasjonalbudsjett for Av veksten er 4,7 mrd. kroner frie inntekter, fordelt med 4,1 mrd. kroner til kommunene og 0,6 mrd. kroner til fylkeskommunene. Dette tilsvarer en reell vekst i frie inntekter på 1,5 pst. 2. Endringer i rammetilskuddet etter budsjettavtalen Følgende bevilgningsendringer over rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner er vedtatt for 2015 ift. forslaget i Prop. 1 S ( ): Fleksibelt barnehageopptak og flere barnehageplasser I Prop. 1 S ( ) foreslo regjeringen å øke innbyggertilskuddet med 100 mill. kroner for å legge til rette for mer fleksible barnehageopptak i kommunene. Ved behandlingen av statsbudsjettet vedtok Stortinget å øke innbyggertilskuddet med 232,9 mill. kroner utover regjeringens forslag, slik at samlet økning til mer fleksibelt barnehageopptak ble 332,9 mill. kroner. Dette var i tråd med budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Samlet skal midlene gi rom for å etablere om lag nye barnehageplasser. Lunner kommune får kroner i økt rammetilskudd knyttet til tiltaket. Redusert foreldrebetaling i barnehager for familier med lav inntekt Regjeringen foreslo i Prop. 1 S ( ) å øke innbyggertilskuddet med 112 mill. kroner til å innføre et nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling for lavinntektsfamilier fra 1.august Stortinget vedtok ved budsjettbehandlingen å øke innbyggertilskuddet med ytterligere 123 mill. kroner til å styrke ordningen og framskynde iverksettelsen til 1. mai Dette var i tråd med budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Med budsjettvedtaket mener Kommunal- og moderniseringsdepartementet at det er lagt bevilgningsmessig til rette for at foreldrebetalingen per år for en heltidsplass maksimalt skal utgjøre 6 pst. av familiens samlede person- og kapitalinntekt begrenset oppad til maksimalprisen. Lunner kommune får kroner i økt rammetilskudd knyttet til tiltaket. Utsettelse av økningen av makspris i barnehage til

96 I Prop. 1 S ( ) ble det foreslått å øke maksimalprisen for en barnehageplass reelt med 100 kroner per måned fra 1. januar Stortinget vedtok ved budsjettbehandlingen å utsette økningen i maksimalpris til 1. mai Dette var i tråd med budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Sammenlignet med Prop. 1 S ( ) vil endringen gi en økning i innbyggertilskuddet til kommunene på 108 mill. kroner som er anslått å motsvares av redusert foreldrebetaling. Lunner kommune får kroner i økt rammetilskudd knyttet til tiltaket. Lokal beregning tilsier reduserte inntekter på om lag kroner. Betalingsregulativet for kommunale tjenester ble i tråd med Kommunestyrets vedtak oppdatert slik at det reflekterer budsjettavtalens bestemmelser om maks-pris. Styrking av helsestasjon og skolehelsetjenesten I Prop. 1 S ( ) ble 200 mill. kroner av veksten i kommunesektorens frie inntekter begrunnet med styrking av helsestasjonstjenesten, inkludert skolehelsetjenesten og jordmortjenesten. Stortinget vedtok ved budsjettbehandlingen å øke rammetilskuddet til kommunene med ytterligere 70 mill. kroner til flere stillinger i skolehelsetjenesten og helsestasjoner. Dette var i tråd med budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Lunner kommune får kroner i økt rammetilskudd knyttet til tiltaket. 100 mill. kr av midlene til rusarbeid trekkes ut av rammetilskuddet og øremerkes. 100 mill. kroner av veksten i frie inntekter er som en følge av budsjettforliket med Venstre og Kristelig Folkeparti overført fra kommunerammen som et øremerket tilskudd under Helse- og omsorgsdepartementets budsjett til kommunalt rusarbeid. Det øremerkede tilskuddet til rusarbeid i kommunene økes således med 100 mill. koner fra de 348,8 mill. kroner som var foreslått fra regjeringen, til 448,8 mill. kroner. Det øremerkede tilskuddet er en søknadsbasert ordning som forvaltes av landets fylkesmenn. Lunner kommune får kroner i redusert rammetilskudd knyttet til tiltaket. Reduksjon i rammetilskuddet som følge av justert skattøre Stortinget har vedtatt maksimalskattører for personlige skattytere i 2015 for kommuner på 11,35 prosent (ned 0,05 prosentpoeng fra 2014). I kommuneproposisjonen ble det signalisert at skattørene for 2015 skal fastsettes ut fra et mål om at skatteinntektene for kommunesektoren skal utgjøre 40 pst. av de samlede inntektene. I statsbudsjettet blir det laget et skatteanslag basert på endringer i skatteopplegget og uendrede skattører. Budsjettavtalen innebærer en økning i overføringene til kommunesektoren på om lag 1,6 mrd. kroner. Når de samlede inntektene øker så vil skatteandelen isolert sett blir redusert. For å opprettholde en skatteandel på 40 prosent må skatteanslaget økes. Dette gjøres ved å øke skattøren til kommunene med 0,1 prosentpoeng. Som følge av økningen i skattøren vil skatteanslaget øke med netto 622 mill. kroner. Dette finansieres ved et tilsvarende trekk i rammetilskuddet til kommunene. Lunner kommune får kroner i redusert rammetilskudd knyttet til tiltaket. Reversering av økning i innslagspunktet for ressurskrevende tjenester Økningen i innslagspunktet i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester på kroner ut over anslått lønnsvekst for 2014, reverseres som følge av Stortingets endelige vedtak. Dette innebærer ventet økt inntekt for Lunner på om lag kroner i forhold til Kommunestyrets budsjett-vedtak.

97 3. Endringer som følge av Stortingets endelige vedtak oppsummert Tabell 1: Endringer som følge av Stortingets endelige vedtak Stortingets endelige vedtak gir, isolert sett, noe økt handlingsrom for 2015 enn det opprinnelige forslaget til statsbudsjett som er innarbeidet i Kommunestyres budsjettvedtak fra desember Oppdaterte anslag for frie inntekter og eiendomsskatt for 2015 KS publiserer prognosemodeller for frie inntekter for kommunesektoren. Modellene gir prognose for henholdsvis rammetilskudd, inntektsutjevning og skatteinngang. 16. januar 2015 publiserte KS ny prognosemodell etter oppdatering av innbyggertall og endelig skatteinngang for Innbyggertall er i den oppdaterte modellen basert på beregninger fra SSB om innbyggertallet per I beregningen av skatteinntektene for 2015 tas det nå utgangspunkt i det gjennomsnittlige historiske skattenivået for perioden Den oppdaterte prognosemodellen indikerer at Lunner kommune samlet sett får kroner lavere skatt og rammetilskudd enn kommunestyrets vedtak for 2015: Rammetilskuddet reduseres med kroner, det anslås at netto inntektsutjevning reduseres med kroner og at inntekt fra skatt på formue og inntekt øker med kroner sammenlignet med Kommunestyrets vedtak fra desember Oppdatert oversikt over nye og endrede eiendommer i Lunner kommune medfører økt anslag på inntekt fra eiendomsskatt i 2015 med kroner. VURDERING/DRØFTING: Gitt den nye informasjonen vedrørende frie inntekter og eiendomsskatt, foreslår Rådmannen følgende budsjettjusteringer i 2015:

98 Tabell 2: Forslag til budsjettjustering Forslaget innebærer å ta hensyn til anslag på økte utgifter og inntekter som følge av Stortingets endelige vedtak med enkelte endringer: Når det gjelder skatt foreslås det å legge til grunn skatteanslaget i den oppdaterte KS-modellen, som medfører en lavere vekst i skatteinntektene enn modellen publisert i desember tilsa. Videre foreslås det å ta hensyn til hele reduksjonen i rammetilskudd, men å ikke ta fullt ut hensyn til det oppdaterte anslaget for redusert inntektsutjevning. Anslaget indikerer en inntektsutjevning som er om lag kroner lavere enn det som her foreslås budsjettert. Rådmannen mener imidlertid at man kan se an utviklingen gjennom året noe nærmere før man gjør ytterligere justeringer knyttet til dette. Økte midler til helsestasjon og skolehelsetjeneste er det dessverre ikke rom for å prioritere, etter Rådmannens syn. Konklusjon med begrunnelse Rådmannen foreslår budsjettjusteringer i tråd med tabell 2 i denne saken. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Kontrollutvalget Innlandet revisjon KNE, MARO, MOSO (her) Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær

99 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/ Ark.: 034 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 3/15 Trepartsorganet /15 Kommunestyret /15 Formannskapet Saksbehandler: Bente Rudrud, kommunalsjef EVALUERING AV ORGANISERINGEN I LUNNER KOMMUNE Kommunestyrets vedtak: Saken tas til orientering med følgende merknader: - Rådmannen bes vurdere om voksenopplæringen skal innplasseres organisasjonsmessig på linje med de andre skolene. Behandling og avstemming: Repr. Bjørn Haugen Morstad (H) fremmet følgende forslag til merknad: «- Voksenopplæringen innplasseres organisasjonsmessig på linje med de andre skolene.» Repr. Hege Bogfjellmo (AP) fremmet følgende forslag til merknad: - Rådmannen bes vurdere om voksenopplæringen skal innplasseres organisasjonsmessig på linje med de andre skolene. Ved Hege Bogfjellmos endringsforslag satt opp mot Bjørn Haugen Morstads endringsforslag ble Hege Bogfjellmos endringsforslag vedtatt med 16 stemmer mot 9 stemmer avgitt for Bjørn Haugen Morstads endringsforslag. Formannskapets innstilling med vedtatt endring ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling: Saken tas til orientering.

100 Sammendrag: I Lunner kommune sier vi at det «aldri er for sent å gjøre det som klokt er». Det gir blant annet at vi stadig jakter på bedre praksis, klokere svar og kontinuerlig forbedring. Prosessen knyttet til å redusere rammene for tjenesteytingen både i 2014 og for 2015 aktualiserer behovet for å snu alle steiner på nytt. Inspirert fra en rekke besøk hos andre kommuner endrer vi vår egen praksis til det som vi tror vil være bedre for våre brukere. Lunner kommune har vært organisert som i dag siden Med bakgrunn i overnevnte er det i dag en god anledning til å spørre om en annen måte å organisere seg på er bedre for tjenesteytingen i Lunner. Rådmannen har invitert til en prosess hvor deltagerne gjennomførte en analyse av dagens organisering med vekt på dens sterke og svake sider. I tillegg ble det gjort en betraktning om dagens praksis, arenabruk og delegering. Forslaget til justert organisering mener vi er den klokeste organisering, den beste for i dag, og for dagene som kommer, gitt dagens forutsetninger og kjent fremtid. På denne måten vil brukerfokus styrkes, strategisk styring forankret i linja og mulighetene for læringsimplementering økes gjennom en tydeligere 2.nivåmodell. Saksutredning: Mandat Dagens organisering ble evaluert i forhold til: Reduserte økonomiske ressurser o Finnes det løsninger eller endringer som vil løse ytterligere økonomiske utfordringer gjøres dette også som del av OU-prosessen Endret fokus i Lunner i to-tre år Styring, innsikt og oversikt Jakt på bedre praksis, og dens implementering Samsvar mellom gitt ansvar og graden av involvering Dynamikk, kraft til endring Lederstøtte, tettere kobling mellom linjeansvaret, utvikling og fag Klarere sammenhenger mellom brukernes rettighet og nivå på levert tjeneste Økt samarbeid, mellom tjenester, frivillige, pårørende Mer samhandling og tverrfaglighet se utover egne områder Organisasjonslikhet med kommuner i omstilling Målsettingene er å bevare det gode vi har samtidig som vi endrer på svakhetene. Vi ønsker en organisasjonsklarhet som bidrar til en effektiv, endringsvillig og robust organisasjon, hvor vi gir godt koordinerte tjenester. Målsetningen kan oppnås gjennom å foredle eller forandre. Uansett vil det være avgjørende viktig at Lunner kommune viderefører og utvikler:

101 Kontinuerlig utviklingsarbeidet Lea n i Lunner Parts og Trepartsarbeidets forankring i linjeorganisasjonen/hovedtillitsvalgt samarbeidet Arbeidsgiverdokumentets holdninger og verdier Tverrfaglighet Myndiggjorte medarbeidere Ansvar og myndighet på lavest mulig effektive nivå Tydeliggjøre roller og ansvar Arenabruk og deltakelse Tidsbruk Matrisearenaer, henter inn de som er relevante Organiseringen av Lunner kommune har hatt og vil ha som formål og kjennetegn: o Åpen og tydelig kommunikasjon mot medarbeidere, innbyggere og omverden for øvrig for å sikre reel medvirkning o Tilgjengelighet for de som har behov for kommunens tjenester o Innovativ, endringsorientert og samfunnsaktiv o Effektiv og kvalitet i tjenesteutførelse o Tilgjengelig og likeverdig i vårt møte med innbyggerne o Attraktiv arbeidsgiver med myndiggjorte ledere og medarbeidere Deltakere i utredningsgruppen Rønnaug Braastad Tjenesteleder Eiendom&Infrastruktur Hege Brenna Tjenesteleder ØPS Eva Dahl Tjenesteleder Kalvsjø barnehage Ingvill Alisøy Tjenesteleder Flyktningtjenesten Ole Øystein Larsen Rådgiver arbeidsgiverpolitikk Jan Christensen Tjenesteleder IKT og Info Gunn Elin Rudi Tjenesteleder Areal Brita Mala Hovedtillitsvalgt Utdanningsforbundet Anne Berit Stavenes Tjenesteleder Malmgruben barnehage

102 Kari Marie Engnæs Tjenesteleder Lunner barneskole Tore M. Andresen Rådmann Janicke Brechan Tjenesteleder Familie og oppvekst Ann Herborg Fagerli Tjenesteleder Tilrettelagte tjenester Bente Rudrud Kommunalsjef Wenche Smedsrud Tjenesteleder tildelingskontoret Kristin Haslestad Tjenesteleder LOS Hans Ivar Gustavsen Hovedtillitsvalgt Fagforbundet Prosess Fremdriften i arbeidet foregikk slik: 22/9 Mandatavklaring, rammeverk og planlegging/oppgavefordeling ABC 7/10 Tverrfaglige diskusjoner, kartlegging og innspill arbeid i grupper 13/10 Tverrfaglige diskusjoner, kartlegging og innspill arbeid i grupper 5/11 og 18/11 Kreativ fase, analyse av mulige alternativer arbeid i grupper og plenum, anbefalinger 19/11 Lederkonferanse felles diskusjoner, anbefalinger om veien videre til rådmannens ledergruppe. desember Høring og involvering av alle berørte. Drøftingsmøter med tillitsvalgte Merknadsbehandling og prosjektgruppas anbefaling til rådmannen 15/12 Januar Konklusjon og plan for implementering Hvordan skal vi lykkes med dette i ny organisasjon? Forutsetninger 5 styrker som videreføres i ny organisasjon Tjenestelederne har fått delegert rådmannsmyndighet til seg, med fullt ansvar for personal, økonomi og strategi Ansvarliggjøringen av tjenestelederne gir muligheter for raskt og effektivt å tilpasse driften Tjenestelederne har kompetanse på fagområdet de er satt til å lede Tjenestelederne/avdelingslederne har nærhet til de som skal ledes, og kan fremme medarbeiderskapet på en effektiv måte Spisskompetanse sentralt i organisasjonen 5 tema som er bedre ivaretatt i ny organisasjon

103 Bedret mulighet for koordinering og informasjonsflyt mellom tjenestene og tjenestetilbudet Organisering som bidrar til likt nivå innenfor samme type tjeneste Større fagkompetanse ute tjenestene gjennom at rådgiverne er knyttet tettere opp til driften Ledere som har tydelig ansvar for både drift og utvikling - koordinering Klarere beslutningslinjer og ansvarsområder Det fremheves at Trepartssamarbeidet er en kritisk suksessfaktor, som videreføres uavhengig av ny organisasjon/modell. Arbeidet har også avdekket et behov for tydeligere rolleavklaringer og avstemming av disse gjennomgående i organisasjonen. For å lykkes i en stadig mer krevende og kompleks virksomhet er en tett kobling mellom rådmannens ledergruppe og tjenestelederne sentralt. Til dette grensesnittet hører oppmerksomhet på både drift og utviklingsaktiviteter, noe som er søkt løst i de organisasjons-modellene som er skissert. Lunner kommune har mange og godt kompetente ledere. For å sikre prioritering og gjennomføringsevne er godt lederskap i hele organisasjonen avgjørende. Organisering fra 1. mars 2015

104