MØTEINNKALLING. Møte i styringsgruppa for kommunestruktur)

Transkript

1 Til medlemmer av Formannskapet MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Lunner rådhus, Kommunestyresalen Torsdag kl. 10:00 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan for dagen: (Kl.8.00 Møte i Trepartsorganet) Kl (Kl Formannskapsmøtet settes Orienteringer Saksbehandling i hht saksliste Møte i styringsgruppa for kommunestruktur) Roa, Jenny Eide Hemstad fagleder Kopi legges ut på Side 1 av 115

2 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 1/15 15/153 - Sak 2/15 13/ Sak 3/15 13/ Referater og orienteringer - Formannskapet 2015 Detaljregulering for rv4, parsell Roa-Gran grense - Merknads- og vedtaksbehandling Merknads- og vedtaksbehandling - detaljregulering for fortau/gang-sykkelveg Kalvsjø dagligvare - Oppenvegen) Sak 4/15 14/465 - Plan- og bygningsloven kap.19 Sak 5/15 15/53-23/1 Lunner østre. Søknad om fradeling av tun Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel Forskrift om hundehold i Lunner kommune Endring av 3 Sak 6/15 14/ Plan- og bygningslovens 19-2 Sak 7/15 14/ Sak 8/15 09/ Sak 9/15 15/137 - Sak 10/15 14/ Sak 11/15 13/ Sak 12/15 15/166 - Sak 13/15 15/ /53 - Søknad om dispensasjon fra byggegrense mot vei, for garasje Overføring av skatteoppkrevingen Samarbeidsavtaler mellom Sykehuset Innlandet HF og Lunner kommune Budsjettjusteringer 2015-budsjettet: Innarbeidelse av Stortingets endelige budsjettvedtak Evaluering av organiseringen i Lunner kommune Lunner helse- og omsorgssenter med bemannede omsorgsboliger Søknad om å bli realfagskommune KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON (KS) INVITERER TIL DIALOG Arbeidsgiverpolitiske utfordringer og Mellomoppgjøret Debattgrunnlag Side 2 av 115

3 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/153-1 Ark.: 033 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 1/15 Formannskapet Saksbehandler: Jenny Eide Hemstad, fagleder REFERATER OG ORIENTERINGER - FORMANNSKAPET 2015 Referatnummer: Referat: 1/15 Ordførers orientering 2/15 Rådmannens orientering 3/15 Delegerte vedtak 4/15 Forslag til medlemmer til Trygg Trafikks styre for perioden /15 Vannområde Leira-Nitelva - Referat fra møte i styringsgruppa 6/15 Kommunereform - ansattes medbestemmelse i hht Hovedavtalen /15 109/114 og 109/55 - Vedtak i klagesak - Dispensasjon - Oppgradert sti for frakting av materiell til påbygg av hytte 8/15 Høring - Kulturarv forankrer og løfter Oppland Kulturarvstrategi for Oppland /15 Ringerike kommune - Kommuneplanens samfunnsdel Varsel om høring og offentlig ettersyn (7 dok.) 10/15 Tilbud om å overta forvaltningsansvar for verneområder 11/15 Protokoll fra møte i Markarådet /15 Protokoll fra møte i Markarådet (3 dok.) 13/15 Gran kommune - Kommuneplanens samfunnsdel, høring og offentlig ettersyn (5 dok.) 14/15 98/1 Vedtak - Klage på reguleringsplan for nedre Kjørven 15/15 Vedrørende korrespondanse i forbindelse med nedtak i budsjett /15 Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner etter Stortingets vedtak (4 dok.) 17/15 Kommunereformen og krav om økt statlig finansiering av utbygging av RV 4 i Lunner 18/15 Mulighetsstudie Gjøvikbanen 19/15 Friluftslivets år 20/15 Høringsuttalelse - forslag til endringer i naturmangfoldloven og viltloven 21/15 Prosjektbeskrivelse Nasjonal pilot (KMD) DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Referatene Rett utskrift av møtebok. Roa, Side 3 av 115

4 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 13/ Ark.: PLAN 13/1003 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 2/15 Formannskapet Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, planlegger DETALJREGULERING FOR RV4, PARSELL ROA-GRAN GRENSE - MERKNADS- OG VEDTAKSBEHANDLING Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven og (innsigelse) Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven vedtar Lunner kommune detaljregulering for Rv.4 Roa-Gran grense med følgende endringer: Planbeskrivelsen: Rettes opp i tråd med plankart og planbestemmelser. Vedtaket kan påklages i henhold til plan- og bygningsloven 1-9, jf forvaltningslovens kap VI. En eventuell klage må framsettes skriftlig til Lunner kommune innen 3 tre uker fra underretning om vedtaket. Side 4 av 115

5 Sammendrag: Statens Vegvesen (heretter benevnt SVV) har i samarbeid med Lunner kommune utarbeidet forslag til detaljregulering for ny rv.4 på strekningen Roa-Gran grense. Formålet med planarbeidet er å bedre trafikksikkerheten, framkommeligheten og redusere miljøulempene langs rv.4. Tiltaket omfatter ny rv.4 som firefelts motorveg med kryss og tilførselsveger, samt sammenhengende gang- /sykkelveg på strekningen. SVV har hatt planforslaget ute til offentlig ettersyn i henhold til plan- og bygningsloven 37 og i perioden 2. juli til 1. september Det er innkommet innsigelser til planforslaget fra Norges Vassdrags- og energidirektoratet (NVE), Fylkesmannen i Oppland og Oppland fylkeskommune. Til sammen er det innkommet 52 merknader til planforslaget. Som følge av merknadsbehandlingen hos SVV, har SVV foretatt endring av planforslaget ved Holmen og på Sand. Justert planforslag ved Holmen er sendt på begrenset høring med høringsfrist 19. januar til berørte naboer og myndigheter. Justert planforslag på Sand er tilskrevet berørte naboer. Administrasjonen anbefaler at planforslaget vedtas. Saksutredning: 1. FAKTA 1.1 Bakgrunn for saken Lunner kommune har mottatt forslag til reguleringsplan for rv4 Roa-Gran grense fra Statens vegvesen til merknads- og sluttbehandling. Plandokumentene omfatter plankart, planbestemmelser og planbeskrivelse. Planforslaget omfatter ny trase for rv.4 på en lengde på ca m. Vegen har fire kjørefelt, midtdeler mellom nord- og sørgående trafikk og totalbredde 20 meter. I tillegg kommer areal til grøfter, fyllinger/skjæringer og støyvoller/støyskjermer. Parsellen starter under Oppdalsbrua sør for dagens kryss med E16 ved Sand og avsluttes på Helgelandsjordet. Her knyttes veganlegget til ny rv.4 i Gran. Ny veg ligger, på storparten av strekningen, tilnærmet i samme høyde som dagens rv.4 fram til kommunegrensa ved Holmen. Vegen ligger på fylling over Dynnajordet i Gran fram til den føres i bru over Vigga, og videre på fylling over Helgelandsjordet fram til Gran grense. Dagens rv.4 legges om ved Holmen og passerer ny veg under en felles bru over Vigga. Krysset på Sand er plassert i direkte fortsettelse av E16 og er utformet slik at ramper/kryss ligger som en stor rundkjøring med to bruer over ny rv.4. Det er valgt bruer framfor kulvert/lokk da bruløsning gir et åpnere og lysere profil. Nord for Sandstad er det planlagt en overgangsbru som skal knytte lokaltrafikk øst for veganlegget med lokalvegsystemet (gamle rv.4) vest for veganlegget. Overgangsbru i Volla skal gi gjenværende eiendommer øst for veganlegget tilknytning til lokalvegsystemet vest for veganlegget. Som følge av 1. gangs offentlig ettersyn har SVV gjort endringer i planen. Berørte grunneiere har fått varsel om disse endringene og gitt mulighet til å kommentere dem. Endringene omfatter: Holmen: Veganlegget er lagt ca. 10 meter nærmere bebyggelsen Side 5 av 115

6 Lavere i terrenget, på høyde med dagens rv.4 Dagens rv.4 legges om mot vest «Holmen»-brua» utgår En felles ny bru over Vigga der også omlagt dagens rv4 passerer under Sand: Sentrumsformålet SE7 er endret til LNF-formål i tråd med kommunedelplanen og krav fra Fylkesmannen i Oppland Lokalvegen øst for Sandstad er flyttet ned langs veganlegget 1.2 Planstatus Kommunedelplan for ny rv4 parsell Roa-Gran grense ble vedtatt av kommunestyret i Lunner (sak 62/12). Vedtaket ligger til grunn for detaljreguleringen. Nedenfor er kommunestyrets vedtak klippet inn: Vedtak: Lunner kommunestyre omgjør sitt vedtak i sak 37/12 og vedtar dagløsning gjennom Volla med start i skjæringa, alternativ C3 som ny trase for rv4 gjennom Lunner: Traseforslaget gjennom bebyggelsen på Volla forbedres betraktelig når det gjelder støy/konsekvenser for nærmiljø. Kryssløsning mellom rv4 og rv35 skal komprimeres og prinsippløsning for kryss vist i notat fra Statens vegvesen datert skal legges til grunn for det videre detaljreguleringsarbeidet. Byggeområder vist i gjeldende kommuneplan som ligger mellom dagens rv35 og omlagt rv35 tilbakeføres til landbruks-, natur- og friluftsformål (LNF-område) i ny kommuneplan. Fotballbanen på Volla omdisponeres til LNF-formål, under forutsetning av at erstatning utmåles utfra anleggets nåværende formål og prinsippet om gjenanskaffelsesverdi. Det legges ikke inn nye byggeområder på dyrka mark mellom gammel og ny rv4 øst for Sandstad i ny kommuneplan. Krysset på Roa sør stenges ikke. Det avsettes midler til planlegging og bygging av nytt toplanskryss på Roa sør slik at dette kan realiseres samtidig med bygging av ny rv4. Opprette nærmiljøtiltaksfond til tiltak som viser seg nødvendig etter at vegen er bygget og som ikke framkommer i vedtatt plan. Gang-/sykkelveg langs dagens veg fra Roa til Volla, må strekkes videre nordover til kommunegrensa for å øke trafikksikkerhet for mjuke trafikanter og samtidig gi mulighet for redusert bilbruk. Kollektivterminal på Sand skal inngå i senere detaljreguleringsplan for rv4. Gi umiddelbar anledning til at det etableres støyskjerming av Garveriet i forhold til støykrav knyttet til dagens støysituasjon for rv4 slik at eiendommen kan benyttes til boligformål. Statens vegvesen vil bidra med midler til trafikksikkerhets- og miljøtiltak så langt mulig innenfor en ramme av 60 mill. Eksempler på dette er: Bekoster prosjektering og bygging av miljøgate i området fra og med ny Lunner ungdomsskole/rådhuset til Kildalkrysset. Bekoste prosjektering og bygging av g/s-veg langs Lunnerlinna fra dagens rv4 og til Lunner sentrum. Arbeidet gjennomføres parallellt med videre planprosess for rv4. Bekoste prosjektering og bygging av g/s-veg langs Roalinna fra Hadelandsvegen og til Roa stasjon. Arbeidet gjennomføres parallellt med videre planprosess for rv4. Side 6 av 115

7 Bekoste prosjektering og bygging av g/s-veg langs fv14-oppdalslinna forbi Fagerheimen på Roa. Bekoste prosjektering og ombygging av dagens kryss mellom rv35 og Lunnerlinna på Kalvsjø slik at dette blir mer trafikksikkert. Arbeidet gjennomføres parallellt med videre planprosess for rv4. Straks bekoste støyskjerming av nye Lunner ungdomsskole for å dempe støy fra dagens rv4. Bekoste asfaltering av Flågenvegen i Lunner kommune. For endringer i plankart og planbestemmelser vises det til Lunner kommunestyres høringsuttalelse K-sak 12/ Da det ikke foreligger innsigelser fra regionale myndigheter til alternativ C3, er vedtaket endelig, jf. pbl Kommunestyret vedtok forprosjektrapport/silingsrapport som grunnlag for detaljregulering av ny rv4, parsell Roa-Gran grense den (sak11/14). 1.3 Medvirkning fram til offentlig ettersyn Idesamling for inviterte på Braastad gård 4. april Åpent møte i gymsalen på Frøystad 23. april Planforum med regionale myndigheter 18. juni Informasjonsmøte om arkeologiske undersøkelser på Lunner Rådhus 23. september Åpen dag/åpent møte på Lunner Rådhus 19. november Kommunestyret vedtok forprosjektrapporten i sitt møte 20. februar Møter med berørte grunneiere er avholdt 13. mars 2014 og 21.mai 2014 i Lunner Rådhus. 1.4 Medvirkning i forbindelse med offentlig ettersyn Forslag til detaljregulering har ligget ute til offentlig ettersyn i perioden 2. juli til 1. september Det er avholdt åpen kontordag i Lunner Rådhus 2. juli Det er avholdt åpent møte i Lunner Rådhus 20. august Møte med berørte ved Holmen Nytt begrenset offentlig ettersyn ved Holmen, Brev til berørte på Sand vedr. flytting av lokalveg ned til rv4-anlegget. 1.5 Innsigelser I forbindelse med offentlig ettersyn er det fremmet innsigelser til planforslaget fra Fylkesmannen i Oppland, Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Oppland fylkeskommune. Innsigelsen fra Oppland fylkeskommune er trukket fordi Riksantikvaren har gitt nødvendig dispensasjon fra kulturminneloven og fordi innsigelsen fra Oppland fylkeskommune er imøtekommet med ny rekkefølgebestemmelse. Denne innsigelsen trekkes automatisk når planforslaget vedtas jf. brev fra Oppland fylkeskommune datert Siden det fortsatt foreligger innsigelser fra to instanser, betyr det at Lunner kommunestyre ikke selv har adgang til å vedta detaljreguleringen formelt jf. plan- og bygningsloven Vegvesenet har i to e-poster datert 27. januar 2015 bedt henholdsvis Fylkesmannen i Oppland og NVE om frafall av innsigelsene med frist 3. februar kl. 12. Evt. dokumentasjon på frafall av innsigelser vil bli lagt fram i møtet. Side 7 av 115

8 2. UTTALELSER VED OFFENTLIG ETTERSYN Det er kommet inn 52 merknader til planforslaget i forbindelse med offentlig ettersyn. Disse ligger som vedlegg til saken. Nedenfor er høringsuttalelsen fra Lunner kommune gjengitt i sin helhet. I tillegg er det gitt et sammendrag av uttalelser fra regionale myndigheter og andre som har merknader som medfører endringer i planforslaget. 2.1 Fra Lunner kommune Kommunestyret ga sin høringsuttalelse til detaljreguleringen den (sak 85/14): Vedtak: Det vises til forslag til detaljregulering for riksveg 4 Roa Gran grense datert utarbeidet av Statens vegvesen med høringsfrist 1. september Fremtidig skysstasjon og pendlerparkering flyttes nærmere Frøystad i h.h.t. vedlagte skisse 2. Veien føres forbi veiserviceanlegget til området på sørsiden i h.h.t. vedlagte skisse Disse endringene vil lette tilgangen til sentrumsområdet, omsorgsboliger og idrettsanlegg. Lunner Kommune ber Statens Vegvesen sette i gang planlegging og gjennomføring av tilfredsstillende gang/sykkelveg fra Flågenvegen til Vøienkrysset i Gran. I tillegg ber Lunner kommune om følgende rettinger/suppleringer i plandokumentene: Planbestemmelser: 2 Reguleringsformål Grønnstruktur Turveg TV tas ut og gis arealformål LNF, Landbruk da dette primært er høsteveg/traktorveg for landbruket. 3 Bebyggelse og anlegg 3.2 Siste setning i første avsnitt fjernes: «Nybygging eller ombygging som medfører behov for støytiltak etter retningslinje T-1442 fra Miljøverndepartementet tillates ikke» De to siste setningene i andre avsnitt fjernes: «Nybygging eller ombygging inngår i omsøkt bygging. Ved beregning av slike tiltak skal støysituasjonen 20 år etter ferdigstillelse av nytt veganlegg vist i planen legges til grunn». 3.3 Første avsnitt suppleres med: «Med arealformål industri menes småindustri som egner seg i et sentrumsområde så som pottemaker, urmaker, kunstmaling ol.» «Avvisende, lukkede fasader tillates ikke. Ny bebyggelse skal harmonere med øvrig bebyggelse, og ha et enhetlig uttrykk.» «Ved opparbeidelse/etablering av nye offentlige rom/utomhus-arealer skal det vektlegges en tiltalende utforming. Rabatter, benker m.v. skal brukes der dette er naturlig. Det skal benyttes materialer av varig art, slik som stein/betong. Enkelt vedlikehold skal hensyntas.» Andre avsnitt fjernes: «Det tillates ikke etablering av nye boenheter» Tilføy nytt avsnitt: «Parkeringsplasser utomhus med mer enn 30 bilplasser, skal oppdeles med tre- eller buskrekker.» Side 8 av 115

9 3.4 Tilføy nytt avsnitt: «Parkeringsplasser utomhus med mer enn 30 parkeringsplasser, skal oppdeles med tre- eller buskrekker.» 3.6 Andre avsnitt fjernes: «Nybygging eller ombygging som.» 4 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 4.1 Første setning: Tilføy ordet «privat». 4.8 Tilføy: «Parkeringsplasser utomhus med mer enn 30 plasser, skal oppdeles med tre- eller buskrekker.» 4.9 Tilføy: «Støyretningslinjern T-1442 gjelder også i anleggsperioden, og den mest støyende virksomhet skal plasseres slik at virksomheten er til minst mulig sjenanse for beboelse og uteoppholdsarealer.» 5 Grønnstruktur 5.1 fjernes. Gamle Flatla Mølleveg har til alle tider vært en driftsveg i landbruket og ligger innafor LNFformålet i gjeldende kommuneplan. Dersom denne gis arealformål «Grønnstruktur», endres primærrettighetene knyttet til bruken av vegen seg fra landbruksformål til turformål. Det er alvorlig og må i tilfelle avklares med grunneierne til vegen. Denne traseen gis arealformål LNF, underformål landbruk (5110) og flyttes til Tilføy: «Skjøtsel og tynning skal skje i samråd med kommunens ansvarlige for biologisk mangfold.» 6 Bruk og vern av sjø og vassdrag 6.1 Andre setning: Fjern ordene «og kantsoner» 7 Landbruks-, natur- og friluftsområder 7.1 Siste del av 1. avsnitt fjernes: «eller ombygging med etablering av rom for varig opphold, overnatting eller lignende.» De to siste setningene fjernes: «Nybygging eller ombygging som medfører behov for støytiltak etter retningslinje T-1442 fra Miljøverndepartementet tillates ikke uten at dette inngår i omsøkt bygging. Ved beregning av slike tiltak skal støysituasjonen 20 år etter ferdigstillelse av nytt veganlegg vist i planen legges til grunn.» Tilføy ny 7.3: «Landbruksveg: Benyttes som driftsveg i landbruket og turveg «. 10 Bestemmelsessoner Finner ikke slik sone i kart- og planforskriften. Tror det må være gjennomføringssone 12-6 jf. Bør gis korrekt navn samt henvisning til lovparagraf. 10.2: Suppleres med: «Deponiområdene skal benyttes for masser fra dette veganlegget, rv4 Roa-Gran grense.» «Alle deponiområdene skal tilbakeføres til jordbruk.» «Tidsfrist for tilbakeføring til jordbruk settes til.» 11 Rekkefølgebestemmelser 11.2 suppleres med følgende tekst: «Massedeponiplan og rigg- og marksikringsplan for alle riggområder skal inneholde beskrivelse av tiltak for opparbeidelse, bruk og tilbakeføring til landbruksformål, slik at arealene vil gi Side 9 av 115

10 akseptable avlingsnivåer etter tilbakeføring til landbruk. For utarbeidelse av slike planer skal det benyttes riktig kompetanse, for eksempel Bioforsk.» Nye rekkefølgebestemmelser tas inn ( 11.6 og 11.7 må justeres noe dersom vegserviceanlegget flyttes): «11.3 Møllevegen, fra Oppdalslinna og ned til avkjøring til tunet på Myre, skal opparbeides slik at den tåler økt belastning av persontrafikk samt kjøring med landbruksmaskiner, før veganlegget kan tas i bruk.» «11.4 Idrettsplassen på Myra omdisponeres til LNF-formål i tråd med meklingsprotokollen.» «11.5 Dagens riksveg 4 fra Oppdalslinna til rundkjøringa skal være fjernet (fjerne asfalt, kotejustere til opprinnelig terreng m.m) før veganlegget kan tas i bruk.» «11.6 Krysset Garverivegen/Hadelandsvegen, Garverivegen og ny avkjørselsveg fra veganlegget (rv.4) til vegserviceanlegg, kollektivterminal og pendlerparkering, opparbeides i tråd med planforslaget før veganlegget kan tas i bruk. ««11.7 O_GS1, o_gs8, o_tv1, o_fta2, o_fta3, o_fta10 til o_fta13, o_v4, o_v6, o_v8 opparbeides før veganlegget kan tas i bruk.» «11.8 Gang-/Sykkelveg Roa-Gran grense ferdigstilles før anleggsperiodens begynnelse.» Plankartet: Rettes i henhold til ovennevnte. Pendlerparkeringen flyttes mot ny rv.4, og det avsettes kun plass til adkomstveg til SE4 mellom pendlerparkering og ny rv.4. Navning/nummerering av massedeponi må harmonere med planbestemmelsene og planbeskrivelsen. Avkjørsel til Viking/Lunner auto fra nord må utvides til å kunne ta imot kranbil med buss på slep, dvs tilsvarende bredde som på avkjørsel fra ny veg i sør. Adkomstvegen til gjenværende eiendommer øst for ny trase flyttes ned langs veganlegget med kobling inn på dagens gårdsveger. Grønnstruktur, Turveg (TV) flyttes til Landbruks-, natur- og friluftsformål, landbruk. Byggegrense vises med symbol i tegnforklaringen. Planbeskrivelsen: Rettes i henhold til ovennevnte. Alternativ adkomst til gjenværende eiendommer øst for ny trase beskrives/omtales. Konsekvenser og avbøtende tiltak for den enkelte berørte landbrukseiendom beskrives/omtales. VA-nettet inkludert løsninger for fordrøyning av overvann må gjennomgås med Lunner kommune, Eiendom og infrastruktur. Teknisk plan er ikke tilstrekkelig detaljert. ROS-analysen: For forhold hvor analysen har avdekket risiko, etterlyses det en beskrivelse av hvordan tiltakene er fulgt opp/skal følges opp. For tiltaket masseutskifting/massedeponering på landbruksarealer langs Vigga anbefaler analysen at det gjennomføres en undersøkelse for å vurdere konsekvenser for Side 10 av 115

11 grunnvannsstanden. Denne undersøkelsen, og hvordan forholdet blir fulgt opp, etterlyses. Planområdet drenerer til kalksjøen Jarenvatnet. I henhold til naturmangfoldloven 53, skal konsekvensene for utvalgt naturtype kalksjø kartlegges. Vurdering og konsekvenser i henhold til naturmangfoldloven 53, etterlyses. 2.2 Fra Fylkesmannen i Oppland datert Viser til grunnlaget for reguleringsplanen som er den vedtatte kommunedelplanen for rv.4 Roa- Gran grense. Kommenterer at vegtraseen ved Holmen avviker noe i forhold til kommunedelplanen. Viser til de føringer som ble lagt ved mekling om kommunedelplanen. Viser til nasjonal jordvernpolitikk. Viser til tidligere innspill til planen hvor Fylkesmannen forutsatte at det ble valgt løsninger som gir minst mulig beslag av dyrka og dyrkbar mark. Viser til utfyllende og oversiktlig rapport om naturtypelokaliteter som innehar avbøtende og kompenserende tiltak som vil bidra til å redusere de negative konsekvensene for naturmangfoldet. Mener at grøntbelte langs Vigga må innarbeides i reguleringsbestemmelsene. Mener lokale skjermingstiltak mot støy ikke vil gi tilfredsstillende støynivå for en boligeiendom i Gran. SVV må derfor gjennomføre lokale tiltak som sikrer at konkrete eiendommer får tilfredsstillende støynivå eller evt. tilby innløsning av husene. Viktig at boligområder utenfor planområdet også blir skjermet mot støy fra nytt veganlegg. Positivt at det er satt rekkefølgekrav som sikrer gjennomføring av støyskjerming før vegen er ferdigstilt. Fremmer innsigelse: Ikke tatt tilstrekkelig hensyn til nasjonale jordverninteresser: SE7 sentrumsformål Valg av støyvoller framfor støyskjermer der tiltaket berører dyrka mark Midlertidige anleggsområder/deponiområder på dyrka mark må utredes og dokumenteres bedre for å sikre at produksjonsevnen ivaretas. Dette må dokumenteres i en fagrapport. Planbestemmelser må utarbeides for å sikre at det lages slik plan og at denne følges ved anleggsgjennomføring Arealoppgave for hele planen i forhold til avgang dyrka- og dyrkbar mark og formål 2.3 Fra NVE datert NVE fremmer innsigelse til planen på grunn av: Utilstrekkelig dokumentasjon av vassdragstiltak (jf. vannressurslovens bestemmelser elvekryssinger og utforming av nytt elveløp) Manglende planbestemmelser knytta til vassdragskryssinger Planen avklarer ikke flom og flomfare på en tilfredsstillende måte, jf. sikkerhetskrav gitt i teknisk forskrift (TEK 10) 7-2. Kravet i en reguleringsplan er at flomutsatte områder ved en 200-års flom skal vises som hensynssone og gis bestemmelser som ivaretar det hensynet som sona er ment å vise. Planen mangler dokumentasjon på evt. flomutsatte arealer langs Vigga. Disse må enten vises som hensynssone eller det må dokumenteres at det ikke finnes flomutsatt areal innenfor planområdet. Side 11 av 115

12 Planlagte oppfyllingstiltak med heving av terreng og utskifting av masser må dokumentere evt. vassdragstekniske konsekvenser som for eksempel om hvorvidt en utskifting og heving et sted vil føre til at flomforholdene andre steder i vassdraget endres negativt. Dersom planlagte tiltak kan påføre tredjepart skade i form av økt flomfare må det enten reguleres inn kompenserende tiltak eller tiltak må tas ut av planen for å hindre uønskede effekter. 2.4 Fra Oppland fylkeskommune datert og Planforslaget er i konflikt med automatisk fredete kulturminnelokaliteter, og det fremmes innsigelse til planforslaget. Endelig høringsuttalelse og dispensasjon fra Riksantikvaren er gitt i brev fra Oppland fylkeskommune datert Nedenfor gjengis vedtaket: «Reguleringsplan for rv 4 Roa-Gran grense er i konflikt med tre automatisk fredete kulturminnelokaliteter, bosettings- og aktivitetsspor id 94659, og Det har vært søkt Riksantikvaren om dispensasjon for tillatelse til inngrep iht. kulturminnelovens 6, fjerde ledd. Etter en samlet vurdering har Riksantikvaren innvilget dispensasjon. Det er satt vilkår om arkeologisk utgraving av id før tiltak etter planen iverksettes. Dispensasjon forutsetter følgelig at rekkefølgebestemmelser vedrørende arkeologisk utgravning innarbeides i planen, jf. saksframlegg. Oppland fylkeskommune knyttes innsigelse til dette punktet i planen. Innsigelsen vil automatisk bli trukket når bestemmelsene er innarbeidet. Rivning av et større antall verneverdige bygninger på gnr/bnr 58/4, 79 vil få svært uheldige konsekvenser på bygningsmiljøet som helhet ved Sand. Oppland fylkeskommune vil derfor sterkt fraråde dette.» 2.5 Fra private grunneiere i Gran Uttalelsen gjelder forslag til planendring ved Holmen. Den går ut på å plassere krysningspunktet mellom gammel og ny rv.4 om lag 80 meter lenger sør i forhold til forslaget som lå ute til 1. gangs offentlig ettersyn og samtidig senke ny veg til nivå med dagens veg og legge om dagens rv4 i en sving mot Vigga slik at ny veg passerer over gammel rv.4 og Vigga på en felles bru. Dette innspillet støttes også av Gran kommune. 2.6 Fra Odd M Heggen datert Uttalelsen gjelder planendringen ved Holmen. Han skriver følgende: «Ber om at 2 meter høg støyskjerm blir utført helt eller delvis i gjennomsiktig materiale så vi som får denne helt inne på eiendommene slipper å ha utsikt rett i en 2 meter høg tett vegg. Den krappere kurvaturen i justert løsning ser ut til å utløse krav om redusert fartsgrense til 60 km/t m.h.t. dimensjoneringsklasse og fartsgrense. Fartsgrense på 60 km/t bør i så fall bli på hele strekningen til «siktesvingen», for å slippe unødig aksellerasjon/fartsreduksjon med den ekstra støyen dette vil medføre ved bebyggelsen.» 3. PLANFORSLAGET SLIK DET FREMMES FOR MERKNADS- OG VEDTAKSBEHANDLING FRA SVV 3.1 Planbeskrivelsen Planbeskrivelsen er ikke rettet etter offentlig ettersyn. 3.2 Plankartet Sand: Nedenfor vises utsnitt av plankartet. Side 12 av 115

13 Sentrumsformålet SE7 tilbakeføres til LNF-formål. Pendlerparkeringen er flyttet nærmere ny rv4. Møllevegen vises opprustet og med rivesymbol på møllebygningen. Bygningsmiljøet på gamle Sand blir borte. Lokalveg øst for Sandstad: Er flyttet ned langs veganlegget. Dette framgår av utsnitt av plankartet under. Side 13 av 115

14 Volla: Nedenfor vises utsnitt av plankartet. Avkjørsel til Viking/Lunner Auto fra nord er breddet noe slik at store kjøretøy kan benytte denne. Side 14 av 115

15 Holmen: Nedenfor vises plankartet. Veglinja ved Holmen er justert etter offentlig ettersyn slik at den ligger lavere i terrenget samtidig som den er flyttet tilbake mot vest dvs. nærmere bebyggelsen med ca. 10 meter. Dette medfører omlegging av dagens rv.4 ut mot Vigga og kryssing av gammel rv.4 uten bru. Justeringen medfører at ny veg passerer over Vigga i ny bru og at omlagt gammel rv.4 passerer under samme bru. Gamle Mølleveg er gitt arealformål LNF. 3.3 Planbestemmelsene Det er ikke fastsatt rekkefølgebestemmelser i forhold til gjennomføring av tiltak som ligger innafor planområdet. Fotballbanen på Myra er gitt rekkefølgebestemmelse 11.3 og 11.2, og bestemmelsene er rettet opp i tråd med endringene i plankartet. 4.4 må suppleres slik at den del av Garverivegen som er gitt arealformål Gang-/Sykkelveg fortsatt kan benyttes som adkomst til de eiendommene som ligger langs vegen. 4. VURDERING/DRØFTING Det vises til merknadsbehandling fra Statens vegvesen som er vedlagt saken. Under følger administrasjonens gjennomgang av Lunner kommunes høringsuttalelse og andre vesentlige merknader. 4.1 Lunner kommunes høringsuttalelse: Nedenfor gjennomgås i hvilken grad merknadene fra Lunner kommune er tatt til følge av Statens vegvesen Flytting av skysstasjon og pendlerparkering nærmere Frøystad. SVV tar ikke dette til følge, og har slik kommentar: Oppdalslinna har en stigning på 6-7 %, noe som gjør av- og påstigning med buss mindre hensiktsmessig enn foreslått løsning. Selve terminalen med oppstillingsplassen for bussene bør ikke ha større helning enn 3-4 %, og dette krever noe lengre avkjørsler enn i flatt terreng. Disse forhold anses å gjøre terminal mindre hensiktsmessig for brukerne. Videre anser SVV at en Side 15 av 115

16 samlokalisering med vegserviceanlegg og bensinstasjon er hensiktsmessig og trolig gjør etablering av virksomhet på stedet mer attraktivt. Administrasjonens kommentar: Statens vegvesen har en faglig god begrunnelse for hvorfor de ikke anbefaler skysstasjon og pendlerparkering opp mot Frøystad Etablere veg mellom flyttet skysstasjon/pendlerparkering og vegserviceanlegget. SVV viser til sin merknad over hvor de begrunner hvorfor de ikke vil endre plassering av skysstasjon/pendlerparkering. Følgelig kommenterer de ikke etablering av veg. Administrasjonens kommentar: Selv om skysstasjon/pendlerparkering ikke blir flyttet, ligger det til rette for å anlegge veg sørover mot Frøystad innafor SE4. I plankartet er det vist avkjørselspil mot sør inn på SE4 som sikrer slik veg Planlegging av gang-/sykkelveg fra Flågenvegen til Vøienkrysset SVV henviser til at gang-/sykkelveg fra Gran grense til Vøienkrysset ligger utenfor planområdet og må håndteres i Gran kommune. SVV understreker at gang-/sykkelveg fra Flågenvegen til Gran grense ligger innafor planforslaget, og skal anlegges samtidig med veganlegget forøvrig. Administrasjonens kommentar: Ok Planbestemmelser Formål turveg rettes til landbruksformål. SVV tar dette til følge. Administrasjonens kommentar: Ok Bebyggelse og anlegg 3.2 Beboelse og støy SVV tar ikke dette til følge. SVV ønsker å være restriktiv innafor plangrensa. Nybygg eller ombygging må behandles som dispensasjonssaker. Administrasjonens kommentar: Ok Estetikk/utforming av gaterom og materialbruk. SVV tar dette til følge. Administrasjonens kommentar: Ok og 3.6 Beboelse og støy. SVV tar ikke dette til følge. SVV ønsker å være restriktiv til nyetablering/påbygg innafor plangrensa. Slike saker må behandles som dispensasjonssaker. Administrasjonens kommentar: Ok. Side 16 av 115

17 Nytt avsnitt under 3.3 og 4.8: «Parkeringsplasser utomhus med mer enn 30 parkeringsplasser, skal oppdeles med tre- eller buskrekker». SVV tar dette til følge. Administrasjonens kommentar: Ok Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 4.1 Tilføy «Privat» kjøreveg. SVV tar dette til følge. Administrasjonens kommentar: Ok Støy i anleggsperioden. SVV tar ikke dette til følge da SVV følger gjeldende støyregelverk for anleggsvirksomhet. Administrasjonens kommentar: Ok I tillegg har administrasjonen merknad til 4.4 som det må tilføyes følgende setning: «o_gs9 er kjøreveg til eiendommene innenfor B5, B6, L4, L5, L21.» Grønnstruktur 5.1 Endring av arealformål fra grønnstruktur til LNF. SVV tar dette til følge, dvs at Gamle Mølleveg gis arealformål LNF, underformål landbruk (5110) og flyttes til 7.3. Administrasjonens kommentar: Ok »skjøtsel og tynning skal skje i samråd med kommunen». SVV tar ikke dette til følge da SVV mener dette vil komplisere skjøtselen for grunneierne. Administrasjonens kommentar: Ok Bruk og vern av sjø og vassdrag 6.1 Fjerne «kantsone» SVV tar ikke dette til følge fordi grense mellom vegetasjonssone og vannstreng vil variere over tid. Administrasjonens kommentar: Ok. Side 17 av 115

18 Landbruks-, natur- og friluftsområder 7.1 Beboelse og støy i LNF-områder. SVV tar dette til følge. Administrasjonens kommentar: Ok Turveg endres til Landbruksveg. SVV tar dette til følge ved at ny bestemmelse om landbruksveg tas inn. Administrasjonens kommentar: Ok Bestemmelsessoner 10 Bestemmelsessoner er feil betegnelse. SVV tar ikke dette til følge da bestemmelsessoner finnes i kart- og planforskriften. Administrasjonens kommentar: RpBestemmelseOmråde er en objekttype under anlegggsområde (flate) dvs. midlertidig bruk. Dette er midlertidig bygge- og anleggsområde som ligger over permanent arealformål hvor det av bestemmelsene må klart angis hvilken hendelse eller hvilket tidspunkt som gjør at det midlertidige anleggsområdet opphører. Opphør av midlertidighet må framgå av planbestemmelsene. Hendelsen er «etter avsluttet anlegg», og burde vært forankra med en tidsfrist for eksempel innen 1 eller 2 år etter at veganlegget er tatt i bruk Knytte deponiområder i Lunner til veganlegget med frist for tilbakeføring. SVV tar dette delvis til følge gjennom at det i 10.1 står følgende: «Etter avsluttet anlegg opphører midlertidig reguleringsformål, og alle områder merket med # skal ryddes og istandsettes og tilbakeføres til jordbruk, jfr 7. Tilbakeføring skal utføres ihht » Administrasjonens kommentar: Hendelsen er «etter avsluttet anlegg», og burde vært forankra med en tidsfrist for eksempel innen 1 eller 2 år etter at veganlegget er tatt i bruk Rekkefølgebestemmelser 11.2 Vedr. metode/prosedyre for tilbakeføring av produksjonsjord. SVV tar dette til følge gjennom oppfølging av tilsvarende merknad fra Fylkesmannen. Administrasjonens kommentar: Ok Side 18 av 115

19 11.3: «Møllevegen, fra Oppdalslinna og ned til avkjøring til tunet på Myre, skal opparbeides slik at den tåler økt belastning av persontrafikk samt kjøring med landbruksmaskiner, før veganlegget kan tas i bruk.» SVV tar dette delvis til følge og skriver: «Plankartet justeres slik at utvidelser av vegen vises. Rivning av møllebygningen vises i plankartet. Rekkefølgebestemmelser legges ikke inn, avtaler om gjennomføring håndteres på vanlig måte gjennom grunnerverv og anleggsdrift.» Administrasjonens kommentar: Ok Idrettsplassen på Myra omdisponeres til LNF-formål i tråd med meklingsprotokollen. SVV skriver: «Planforslaget viser LNF-formål. Øvrige forhold omkring dette behandles gjennom grunnerverv. Det tas inn egen bestemmelse om opparbeidelse til landbruksformål jf » Administrasjonens kommentar: Det er gitt egen rekkefølgebestemmelse om tilbakeføring til landbruk og opparbeiding til landbruk ( 11.3) etter 11.2 siste avsnitt. På plankartet er det vist at bygningsmassen i tilknytning til idrettsanlegget skal rives Dagens rv.4 fra Oppdalslinna til rundkjøringa skal være fjernet før veganlegget kan tas i bruk. SVV tar dette til orientering og skriver følge: «Det er Statens vegvesens intensjon at det anlegget som er vist i reguleringsplanen skal gjennomføres i sin helhet. Statens vegvesen ønsker likevel ikke å ta inn rekkefølgebestemmelser grunnet fare for strid med framdriftsplanlegging m.m.» Administrasjonens kommentar: Mener dette er godt nok ivaretatt Rekkefølebestemmelse om opparbeiding av lokalveger på Sand. SVV skriver: «Tas ikke til følge i den forstand at SVV ikke vil legge inn rekkefølgebestemmelse, men understreker at intensjonen er å gjennomføre reguleringsplanen i sin helhet.» Administrasjonens kommentar: Mener dette er tilfredsstillende fordi merknaden fra SVV beskriver at det anlegget som er vist i reguleringsplanen skal gjennomføres i sin helhet. I merknadsbehandlingens siste avsnitt under «Lunner kommune s merknad», står det følgende: Det er enighet mellom Statens vegvesen og Lunner kommune om at Statens vegvesen skal bygge følgende i tilknytning til sentrumsområdet på Sand: 1. Arm fra rundkjøring over ny rv.4, ned til bensinstasjon og videre ut på fv. sør for Garveriet, inkludert tilliggende fortau. Klassifiseres som fylkesveg. 2. Reetablering av Garverivegen der rv. 4 går i dag, inkludert opprustning og grunnerverv forbi Garveriet (totalt ca. 100 m forbi delområde SE5). 3. Bussterminal formål o_khp inkl. adkomster o_v6 og Pendlerparkering formål o_ip. 5. Turveg langs Vigga (o_tv1), enkel tilrettelegging inkl. klopp over Vigga. 6. Gangveg fra Hadelandsvegen over Vigga til Garverivegen, o_gs Side 19 av 115

20 11.7 Rekkefølebestemmelse om opparbeiding av gangveger, fortau og veger på Sand. SVV skriver: «Tas ikke til følge i den forstand at SVV ikke vil legge inn rekkefølgebestemmelse, men understreker at intensjonen er å gjennomføre reguleringsplanen i sin helhet.» Administrasjonens kommentar: Mener dette er ivaretatt jf. administrasjonens kommentar til 11.6 over Rekkefølgebestemmelse om at gang-/sykkelveg Roa-Gran grense skal ferdigstilles før anleggsperiodens begynnelse. SVV skriver: «Tas ikke til følge da ferdigstillelse av gang-/sykkelveg før anleggsperiodens begynnelse, ikke er teknisk/gjennomføringsmessig mulig å gjennomføre uten sammenheng med veganlegget for øvrig.» Administrasjonens kommentar: Gang-/sykkelveg Roa-Gran grense er del av veganlegget, og samtidighet ved anlegg er naturlig Plankartet: Rettes i henhold til ovennevnte. SVV skriver at dette tas til følge i henhold til ovennevnte. Administrasjonens kommentar: Ok Pendlerparkeringen flyttes mot veganlegget. SVV tar dette til følge. Administrasjonens kommentar: Ok Navning/nummerering av massedeponi i plankartet må harmonere med planbestemmelsene og planbeskrivelsen. SVV tar dette til følge. Se vurdering under planbestemmelsene 10 over. Administrasjonens kommentar: Ok Utvidelse av avkjørsel til Viking/Lunner Auto fra nord. SVV tar dette til følge. Administrasjonens kommentar: Ok Lokalveg øst for Sandstad flyttes ned til veganlegget. SVV tar dette til følge Side 20 av 115

21 Administrasjonens kommentar: Ok. I tillegg må bemerkes at hele denne lokalvegen er gitt offentlig eierform. Dette må rettes til felles privat eierform Grønnstruktur, turveg gis arealformål LNF. SVV tar dette til følge. Administrasjonens kommentar: Ok Byggegrense vises med symbol i tegnforklaringen SVV har ikke tatt dette til følge. Administrasjonens kommentar: 1.2 i planbestemmelsene sier bl.a. følgende: «Der ikke annet er vist er byggegrense til ny rv. 4 sammenfallende med planens begrensning, dvs. 100 meter eller mer fra senter kjørefelt i nærmeste kjørebane langs rv.4. For øvrig er byggegrenser 50 meter fra senterlinje veg for fylkesveger og 15 meter fra kommunale veger og gang- og sykkelveger. Unntak fra disse grensene er vist med byggegrense på plankartet.» Planbeskrivelsen Rettes i tråd med ovennevnte. SVV skriver at dette tas til følge i henhold til ovennevnte kommentarer. Administrasjonens kommentar: Planbeskrivelsen er ikke rettet i tråd med ovennevnte kommentarer. Dette må gjøres Alternativ adkomst til gjenværende eiendommer øst for ny trase beskrives/omtales. SVV skriver at dette tas til følge. Administrasjonens kommentar: Dette er ikke gjort jf. kommentar over. Aksepterer at dette ikke gjøres da innspill fra høringsprosessen er imøtekommet Konsekvenser og avbøtende tiltak for den enkelte landbrukseiendom beskrives. SVV tar dette til orientering og henviser til grunnervervsprosessen. Administrasjonens kommentar: Mener dette var en viktig gjennomgang for å kunne vurdere de ulike berørte eiendommene i forhold til hverandre og sikre at alle konsekvenser ble belyst før grunnervervsprosessen VA-nett og overvannsvurderinger må gjennomgås med Lunner kommune, teknisk plan er ikke detaljert nok. Side 21 av 115

22 SVV tar dette til etterretning og skriver at de vil avklare forhold omkring dette med kommunen gjennom byggeplan. Administrasjonens kommentar: Ok ROS-analysen Etterlyser konsekvenser og tiltak i forhold til grunnvannsstanden (de to første prikkpunktene). SVV har tatt dette til følge gjennom merknad fra NVE. ROS-analysen endrer de ikke da den er godkjent av fylkesmannen. Administrasjonens kommentar: Ok Konsekvenser for kalksjøen Jarenvatnet jf. naturmangfoldloven 53. SVV tar ikke dette til følge, og henviser til konsekvensutredningen fra kommunedelplanen. Administrasjonens kommentar: Da fylkesmannen ikke krever dette, ansees det som tilstrekkelig Innsigelsen fra Fylkesmannen Administrasjonen ser at SE7 må tilbakeføres til LNF-formål av hensyn til meklingsprotokollen og for at Fylkesmannens innsigelse kan frafalles. Ved bruk av dette arealet til bensinstasjon kunne bygningsmiljøet på gamle Sand blitt opprettholdt og utviklet som del av et tett sentrum med verdifulle historiske verdier jf. Oppland fylkeskommunes merknader om Gamle Sand. Administrasjonen er enig med Fylkesmannen når det gjelder øvrige forhold som har utløst innsigelse dvs. metode for å sikre tilbakeføring til god dyrkingsjord og arealoppgave over avgang dyrka og dyrkbar mark. Statens vegvesen har skrevet i sin merknadsbehandling at de har tatt samtlige innsigelsespunkter til følge og at det er sendt eget brev til Fylkesmannen der Statens vegvesen formelt ber om at innsigelsen trekkes. 4.3 Innsigelsen fra Norges vassdrags- og energidirektorat Administrasjonen er enig med NVE i de forhold som har utløst innsigelse. Lunner kommune har i sin høringsuttalelse etterlyst vurderinger og konsekvenser for grunnvannsstanden som følge av masseutskifting/massedeponering og evt. avbøtende tiltak. Statens vegvesen har skrevet i sin merknadsbehandling at de har tatt samtlige innsigelsespunkter til følge og at det er sendt eget brev til NVE der Statens vegvesen formelt ber om at innsigelsen trekkes. 4.4 Innsigelsen fra Oppland fylkeskommune Side 22 av 115

23 Denne trekkes automatisk når rekkefølgebestemmelse om arkeologisk utgraving av en lokalitet, er innarbeidet i planen. Rekkefølgebestemmelser om arkeologisk utgraving ligger inne i planforslaget som rekkefølgebestemmelse Planendring ved Holmen etter offentlig ettersyn Traseendring ved Holmen ble sendt på ny høring til berørte grunneiere og regionale myndigheter. Nedenfor vises utsnitt av plankartet på Holmen fra henholdsvis offentlig ettersyn og for det planforslaget som nå foreligger for vedtaksbehandling. Det kom inn 4 merknader. Sammendrag av disse med administrasjonens kommentar, følger under: Fra Oppland fylkeskommune datert Har ikke merknader til planendringen Fra Tore Dynna datert Sender med underskrifter som støtter endringsforslaget Fra Torgrim Dynna datert Side 23 av 115

24 Støtter forslag til justert linje ved Holmen, men ønsker at høsteveg/turveg fra Kraggerud og ned til Vigga legges så nær ny rv.4 som mulig da han bruker skogen til beite. Skogen er gjerdet inn og med beitedyr kan det bli konflikter hvis en tur/høsteveg skal gå gjennom denne. SVV har imøtekommet denne Fra Heggen Bil og Karosseri AS ved Odd M. Heggen datert : Ber om følgende: At 2 meter høg støyskjerm blir utført helt eller delvis i gjennomsiktig materiale så vi som får denne helt inne på eiendommene slipper å ha utsikt rett i en 2 meter høg tett vegg. Den krappere kurvaturen i justert løsning ser ut til å utløse krav om redusert fartsgrense til 60 km/t m.h.t. dimensjoneringsklasse og fartsgrense. Fartsgrense på 60 km/t bør i så fall bli på hele strekningen til «siktesvingen», for å slippe unødig aksellerasjon/fartsreduksjon med den ekstra støyen dette vil medføre ved bebyggelsen. SVV svarer følgende: Tas til etterretning: Type skjerm vil bli fastsatt i byggeplan. SVV vil komme tilbake til utførelse når dette settes i gang. Tas til orientering: Fartsgrense fastsettes gjennom skiltplan som utarbeides i byggeplan etter egen prosedyre i samarbeid med Politiet o.a. Utformingen av gml. Rv. 4 i dag og slik den er vist i planen legger opp til 60 km/t på hele planstrekningen fra Roa til Gran grense. Administrasjonens kommentar: OK 4.6 Gamle Sand Oppland fylkeskommune skriver i sin høringsuttalelse datert : «Rivning av et større antall verneverdige bygninger på gnr/bnr 58/4, 79 vil få svært uheldige konsekvenser på bygningsmiljøet som helhet ved Sand. Oppland fylkeskommune vil derfor sterkt fraråde dette.» Det vises til kap. 4.2 over. Planforslagets plassering av vegserviceanlegg øst for Garveriet, vil kreve storparten av det arealet som er egnet til framtidig sentrumsformål og vil samtidig dominere området og legge premisser for andre etableringer. Den femte armen i rundkjøringen og plassering av E16-brua er også tilpasset vegserviceanlegget for å gi denne virksomheten direkte adkomst til veganlegget. Plasseringen av vegserviceanlegget med avkjørsel vil dominere Sand-området og medføre bl.a. at det gamle bygningsmiljøet på Sand blir radert ut og erstattet av samferdselsanlegg/teknisk infrastruktur. 5. ANDRE TEMAER 5.1 Idrettsanlegget på Myra I kommunestyrets vedtak av kommunedelplan for rv4 i sak 62/12 den ble det fattet følgende delvedtak som omfatter idrettsanlegget på Myra nord for Roa: Fotballbanen på Volla omdisponeres til LNF-formål, under forutsetning av at erstatning utmåles utfra anleggets nåværende formål og prinsippet om gjenanskaffelsesverdi. Nedenfor er det vist et kartutsnitt som viser idrettsanlegget i planforslaget som skal sluttbehandles. Arealformålet (L12) er fastsatt til LNF og er i h.h.t. kommunestyrets vedtak. Side 24 av 115

25 Over arealformålet er det vist skravur (#22) som fastsetter at arealet skal nyttes til midlertidig anlegg- og riggområde. All bygningsmasse på idrettsanlegget er krysset ut, noe som betyr at bebyggelsen forutsettes fjernet. I planbestemmelsene 7.1 er det fastsatt at områder merket L skal nyttes til jord- og skogbruksformål. Videre fastsetter 10.1 bestemmelser om midlertidige anleggs- og riggområder: Midlertidige anleggs- og riggområder er skravert og merket med #. Områdene kan nyttes til riggplass med lokaler for midlertidig opphold, lagerplass for materialer, anleggsveg og anleggsområde, midlertidig deponi med mellomlagring av masser, sortering av masser, områder for mobile pukk- og asfaltverk, samt parkering av anleggsmaskiner..områder som ikke er nevnt under 10.2 og 10.3 er midlertidige anleggsområder som ikke skal benyttes til deponi, men tilbakeføres til den utforming og terrenghøyder de har før anlegget settes i gang. Etter avsluttet anlegg opphører midlertidig reguleringsformål, og alle områder merket med # skal ryddes og istandsettes og tilbakeføres til jordbruk, jfr. 7. Tilbakeføring skal utføres iht I 11.3 heter det at «Område L12 Idrettsplassen skal tilbakeføres til landbruk etter 11.2, siste avsnitt» siste avsnitt lyder: For deponiområder som skal tilbakeføres til landbruk og evt andre områder som skal settes i stand til landbruk skal rigg- og marksikringsplan inneholde særskilt plan for tilbakeføringen som skal utarbeides av fagpersoner med jordbunnsfaglig kompetanse. Statens vegvesen har pr. d.d. igangsatt arbeid og dialog med Lunner IL om taksering av idrettsanlegget på Myra som grunnlag for erstatning. 5.2 Habilitetsspørsmål Det er kommet inn brev Pål-Arne Oulie som dreier seg om habilitet i forbindelse med rv4-saken. Kommunen har hatt separate møter med både Oulie og den administrativt ansatte. I korthet går brevet ut på at vedkommende administrativt ansatte allerede i 2002 begynte et arbeid med å endre grunnlagsmateriale for rv4 Side 25 av 115

26 slik at trasevalget skulle bli på østsiden av dalen i stedet for vestsiden. Habilitetspørsmålet reises fordi den ansattes nærmeste familie skulle være berørt ved flere alternativer for ny rv.4. Av de opplysninger vi har fått, har ikke den ansatte hatt eierinteresser i noen eiendommer på strekningen Roa-Gran grense i perioden 2002-d.d. Vedkommende har heller ikke i samme periode leid arealer i det berørte området. Den ansattes sønn har leid arealer i området, men disse leieforholdene oppstod først i Leieforholdene dreier seg om arealer på begge sider av dagens rv4. Vi kan ikke se at man allerede i 2002 skulle kunne arbeide mot en spesiell rv4-løsning fordi en i nær familie skulle begynne å leie jordarealer seks år senere, Når det gjelder kommunedelplaner og reguleringsplaner av denne arten, skal det mye til for å være inhabil. Det er forskjell på om en eier eller leier dyrka mark som omfattes av planen. Er man eier vil man være inhabil, er man leietaker er dette et midlertidig forhold som raskt kan endres. Når det i tillegg ikke er den ansatte selv som er leietaker betraktes vedkommende som habil etter forvaltningsloven 6 i denne saken. 6. KONKLUSJON I medhold av plan- og bygningsloven vedtar Lunner kommune detaljregulering for Rv.4 Roa-Gran grense med følgende endringer: Planbeskrivelsen: Rettes opp i tråd med plankart og planbestemmelser. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Merknadsbehandling Merknader Planbestemmelser Plankart Holmen Plankart Volla Plankart Sand Planbeskrivelse offentlig ettersyn Øvrige dokument: 12/7662 Ny trasé for rv.4. Avsender:Avisa Hadeland 13/288 Oversending av innspill til reguleringsplan Avsender:Statens for ny rv4, parsell Roa-Gran grense. Vegvesen 13/6086 R-4 Roa - Gran, InnspillKopi av e-post til Avsender:Avisa Hadeland Statens Vegvesen. 13/224 Planprogrammet for ny trase for riksvei 4 gjennom Lunner kommune. Avsender: Side 26 av 115

27 13/4780 Oversendelse av program for Idésamling Avsender:Rambøll AS rv. 4 Roa-Gran. 13/8874 Foreløpig rapport. Rv.4 Roa - Gran gr.. Avsender:Statens Vegvesen 13/274 Tilbakemelding på innspill om lokalisering Avsender: av ny bensinstasjon. 13/9955 Møtereferat fra regionalt planforum rv4 Roa - Gran grense, Lunner og Gran kommuner. Avsender:Oppland fylkeskommune 13/10079 Reguleringsplan for rv 4 Roa - Gran grense, Lunner kommune - Oversendelse av budsjett for kulturminn. Avsender:Oppland fylkeskommune 13/6208 Uttalelse til varsel om oppstart av Avsender:Avisa Hadeland reguleringsplan for Rv. 4 Roa-Gran grense. 13/3946 Rv.4 Roa - Gran grense - Varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid og invitasjon til åpent møte. Avsender:Statens Vegvesen 14/2548 Oppsummering av dagens befaring. Avsender:Rambøll Norge AS 14/7239 Reguleringsplan for rv 4 Gran grense - Jaren. Avsender:Oppland fylkeskommune 14/7289 Årsmøteuttalselse ang Rv4. Avsender:Roa næring og velforening v/knut Skollerud 13/14471 Referat fra samhandlingsmøtet Avsender:Tor Christensen mellom LK og SVV. 13/14533 Innspill i forbindelse med gang og sykkelvei/fortau. Avsender:Karin Gudbrandsen 13/11396 Spørsmål angående RV 4 riving av boliger. Avsender:Kjersti Therese Gran Ski 13/13392 Ønske om møte ang. detaljer Rv4 Roa - Gran og stegning av Brennbekkvegen.. Avsender:Torun Marie Høien 14/5101 Gravemelding Roa - Gran. Avsender:Hadeland 14/5505 Varsel om krav om innløsning av 58/78. Avsender:Ellen Egge 14/5954 Rv4 Roa - Gran - Supplerende grunnboring Avsender:Statens for reguleringsplan, varsel til grunneiere. Vegvesen 14/5996 Supplerende grunnboring for reguleringsplan for rv4, parsell Roa-Gran grensekopi av varsel til grunneiere. Avsender:Statens Vegvesen 13/11741 Rapport. Forprosjekt med oppsummering fra kreativ fase.. Avsender:Haug Ole Kristian 14/3776 Oppdatert grunneierliste etter åpent Avsender:Emil Rehnstrøm møte. 14/6777 Møtereferat. Avsender:Rambøll 14/4456 Referat fra prosjektmøte 7. mars Avsender:Rambøll 13/17454 Landbrukskontorets uttalelse til Avsender:Landbrukskontor Side 27 av 115

28 forprosjekt-silingsrapport. et for Hadeland 13/12549 Reguleringsplan for rv 4 Roa - Gran grense, Lunner og Gran kommuner - Avsender:Oppland fylkeskommune Vedrørende arkeologiske registreringer i form av mvedrørende arkeologiske registreringer i form av maskinell søkesjakting. 13/14433 Endelig forprosjektrapport Roa-Gran Avsender:Rambøll grense. 13/14538 Gamle vegfar på Volla og ny adkomstveg til Brennbekkvegen m.m. Avsender:tor.christensen@ ramboll.no 14/10197 Planbestemmelser. Avsender:Tor Christensen 14/10199 Plankart Volla. Avsender:Tor Christensen 14/10200 Plankart Holmen. Avsender:Tor Christensen 13/14327 Stegning av Brennbekkvegen.. Avsender:Torun Marie Høien 14/3750 Adresseliste. Avsender: 14/2558 Referat fra åpen kontordag.. Avsender:Rambøll Norge AS 14/9404 Invitasjon til orienteringsmøte Kopi av brev til grunneiere. Avsender:Statens Vegvesen 14/2567 Møte med Lunner Fotballklubb. Avsender:Harald Tyrdal 14/3978 Utkast reg,plankart. Avsender:Rambøll 14/4017 Tilbakemelding på planskisser datert Avsender:Statens Vegvesen 14/10198 Plankart Sand. Avsender:Tor Christensen 14/2547 Eiendom 59/1 - Frøysli / Anders Oppen. Avsender:Statens vegvesen 14/17074 Oversendelse av dateringsresultater fra kulturminneregistreringer. Avsender:Oppland fylkeskommune 14/21314 Reguleringsplan - Vurdering av enkelte merknader vedr. justert veglinje ved Gran grense/holmen. 14/15171 Fellesinnspill til reguleringsplan for rv. 4 Roa - Gran grense /196 Teknisk kontroll av detaljregulering for Rv4 Roa-Gran grense, Lunner og Gran kommuner. 14/21336 Vurdering av enkelte merknader vedr. justert veglinje ved Gran grense / Holmen. v/kulturarvenheten Avsender:Statens Vegvesen Avsender:Pål-Arne Oulie Avsender:Yngvild Malmo Avsender:Statens vegvesen v/ole Kristian Haug 14/21337 Plankart opprinnelig linje RO3. Avsender:Statens vegvesen v/ole Kristian Haug 14/21348 Holmen - Notat merknadsbehandling. Avsender:Hadeland 14/21351 Illustrasjoner. Avsender:Statens vegvesen v/ole Kristian Haug Side 28 av 115

29 14/21352 Signert brev vedr. uttalelse Holmen. Avsender:Hadeland 14/21353 Plankart justert linje Holmen. Avsender:Statens vegvesen v/ole Kristian Haug 14/11797 Revidert forslag til plankart. Avsender:Jenssen 15/590 Meklingsprotokoll: Fotballbanen på Myra og LNF-formål.. Avsender:Fylkesmannen i Oppland 15/1091 Plankart Holmen. Avsender:Tor Christensen 14/15172 Merknad fra Torun Marie Høien. Avsender:Torun Marie Høien 14/18789 Uttalelse til offentlig ettersyn - Administrativt vedtak. Avsender:Oppland fylkeskommune 15/190 Utalelse til høringsdokumentet fra Landbrukskontoret. Avsender:Landbrukskontor et for Hadeland 14/15177 Merknad fra Pål-Arne Oulie m.fl.. Avsender:Pål-Arne Oulie 14/15205 Uttaelse om detaljplan for ny rv 4. Avsender:Thomas Klevmark 15/1093 Planbestemmelser. Avsender:Tor Christensen 14/16068 Rv.4 Roa-Gran grense. Støyforholdene ved Avsender:Statens deres eiendom 36/84. Vegvesen 15/1083 Rv4 Roa - Gran grense - Informasjon om Avsender:Statens vegvesen videre fremdrift i forhold til grunnerverv. 15/1090 Plankart Volla. Avsender:Tor Christensen 14/15943 Høringsuttalelse - Reguleringsplan rv4 Roa Avsender:Fylkesmannen i - Gran grense. Oppland 15/1095 Merknadsbehandling - Statens vegvesen. Avsender:Tor Christensen 15/1089 Plankart Sand. Avsender:Tor Christensen 14/13095 SOSI-filer - planforslag til offentlig ettersyn. Avsender:Statens vegvesen 14/13757 Reguleringsplan for rv 4 Roa - Gran grense Avsender:Kulturarvenhete - Behov for kulturminneregistreringer. n ved Oppland 14/15305 Søknad om dispensasjon etter kml 8, 4. ledd, bosetnings--aktivitetsområde. fylkeskommune Avsender:Oppland fylkeskommune v/kulturarvenheten 14/15956 Oversendelse av befaringsrapporter. Avsender:Oppland fylkeskommune v/kulturarvenheten 14/15918 Uttalelse etter gjennomførte Avsender:Haga kulturminneregistreringer. 15/1222 Merknadsbehandling siste pr Avsender:Tor Christensen 14/21340 Illustrasjoner. Avsender:Statens vegvesen v/ole Kristian Haug 14/13151 Tilbakemelding på plandokumenter. Avsender:Tor Christensen 14/12078 Bensinstasjon i tre. Avsender:Hadeland 14/12082 Utalelse til planutkast fra landbrukskontoret. Avsender:Gudbrand Johannessen Side 29 av 115

30 14/12083 Naturmangfoldrapport.. Avsender:Tor Christensen 14/15988 Reguleringsplan for rv4, parsell Roa-Gran grense - Høring. Avsender:Fylkesmannen i Oppland 15/711 Tilskriv til berørte av område SE7 og lokalveg ved Sandstad - Rv4 Roa - Gran Avsender:Statens Vegvesen gr.. 14/15108 Høringsutalelse rv 4 Roa - Gran fra Roa Avsender:Nettservice AS Nærings og velforening. 14/15174 Saksbehandlingsfeil i planprosess for ny Avsender:Pål-Arne Oulie rv. 4 Roa - Gran grense /15499 Høringsuttalelser. Avsender:Johan Emil 14/15613 Reguleringsplan for Rv.4 Roa - Gran grense - offentlig ettersyn sendt fra Gran Kommune. Rehnstrøm Avsender:Gran kommune 15/1096 Merknader. Avsender:Statens Vegvesen 14/11798 Øvrig prosjektmateriale. Avsender:Rambøll Norge AS 14/21338 Støyvurderinger. Avsender:Statens vegvesen v/ole Kristian Haug 14/21339 Merknadsbehandling. Avsender:Hadeland 14/21341 Signert brev - Vurdering av enkelte Avsender:Hadeland merknader. 14/21349 Støysonekart Holmen justert linje. Avsender:Statens vegvesen v/ole Kristian Haug 14/21350 Støyverdier justert linje Holmen. Avsender:Statens vegvesen v/ole Kristian Haug 15/178 Rv. 4 ROS-analyse. Avsender:Haga 14/13112 Forslag til reguleringsplan - Offentlig ettersyn - Statens vegvesen. 14/13114 Forslag til reguleringsplan - Offentlig ettersyn - Statens vegvesen. 14/13700 Uttalelse til offentlig ettersyn - Reguleringsplan for rv 4 Roa-Gran grense - Jernbaneverket. 15/576 Tilskriv til berørte av område SE7 og lokalveg ved Sandstad. Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Statens Vegvesen, Postboks LILLEHAMMER Oppland fylkeskommune, Hadeland Energi, Egil Hermansen, Thorstein Treholts veg BRANDBU Håvard Krågsrud, Råstadbakka LUNNER Nygaard Eiendomsutvikling AS, Oppenvegen LUNNER Avsender:Statens Vegvesen Avsender:Statens Vegvesen Avsender:Jernbaneverket Avsender:Statens vegvesen Side 30 av 115

31 Roa Eiendom AS, Postboks HØNEFOSS Leif Arne Halvorsen, Oppdalslinna ROA Lars Kirkeby Berg, Oppdalslinna ROA Torres Paolan Gatica, Hadelandsvegen LUNNER Berge Kjell, Garverivegen ROA Berge Kristin Schwabo N, Garverivegen ROA Gatica Torres Paola N, Hadelandsvegen LUNNER Reiten Erling, Oppdalslinna ROA Reiten Ingeborg H Lie, Oppdalslinna ROA Ruud Anders, Lunnerlinna LUNNER Senn Helene Fondevik, Flågenvegen LUNNER Skjennum Jan, Myrstugrenda LUNNER Sløtte Elin, Bjørgevegen LUNNER Sløtte Hanne Kristin, Postboks LUNNER Sløtte Helge, UKJENT Sløtte Julie, UKJENT Nicoleta Costea, Hadelandsvegen LUNNER Solbakken Henning Hole, Lunnerlinna 8 C 2730 LUNNER Solbrekken Ingeborg, Saltsyregutua LUNNER Acanthus Utvikling AS, Postboks LUNNER Sollien Karin, Hadelandsvegen LUNNER Sollien Ole Petter, Hadelandsvegen LUNNER Soltvedt Sidsel, Oppdalslinna ROA Stall Sandberg As, Egge Gård 3514 HØNEFOSS, Postboks 1176 Sentrum 107 OSLO Stensgård Ingrid, Garverivegen ROA Storløkken Roy Kenneth, Lunnerlinna 8 D 2730 LUNNER Storvoll Karin Helga M, Løken Leikvinvegen ROA Strømsnes Rolf Magne, Rute 01 Garverivegen ROA Sundby Ronny, Garverivegen ROA Sværen Bjørg Kirsten K, Råstadbakka LUNNER Sværen Kjell, Råstadbakka LUNNER Sørvang Sigmund Villy, Lunnerlinna LUNNER Thomassen Steinar, Nordre Oppdalslinna 2740 ROA Thoresen Gunder Olav, Gamle Møllevegen LUNNER Thoresen Irene, Gamle Møllevegen LUNNER Tran Chau Diem Thi, Kalbakkfaret OSLO Trehjørningen Kaare Edvin, Råstadbakka LUNNER Vaag Helge, 6690 AURE Vestengen Arne Reidar, Myrstugrenda LUNNER Viken Energinett As, UKJENT Hanne Margrethe Berglind, Thorstein Treholts veg BRANDBU Øvrevold Monica, Lunnerlinna 8 B 2730 LUNNER Andersen Frank, Hadelandsvegen LUNNER Andersen Øystein, Hadelandsvegen LUNNER Andersen Lars Persson, Randsfjordlinna LUNNER Side 31 av 115

32 Skollerud Randi, Randsfjordlinna LUNNER Stig Andersen, garverivegen ROA Mariann S Østad Andersen, Garverivegen ROA Andreassen Kai Robert, Myrstugrenda LUNNER Ruud Lill Borghild, Myrstugrenda LUNNER Ole Bache-Wiig, Brennbekkvegen LUNNER Bentestuen Leif Håkon, Skåvegen BRANDBU Berg Rune Asbjørn, Krageli Flågenvegen LUNNER Munoz Marcello Correra, Hadelandsvegen LUNNER Døhlen Halvor Gunnar, Hagareksla LUNNER Egge Ellen, Leikvinvegen ROA Ekelund Marit Johanne, Myrstugrenda LUNNER Engli Karl Anders, Durudveien 14 E 1344 HASLUM Åse Toril Holten, Råstadbakka LUNNER Fagerli Børre, Råstadbakka LUNNER Fagerli Lillian Kaasa, Råstadbakka LUNNER Felleskjøpet Agri Sa, Postboks 469 Sentrum 105 OSLO Fikerud Alexander Sløtte, Postboks LUNNER Flatla Hans Erik, Randsfjordlinna LUNNER Flatla Peder, Korsrudlinna LUNNER Fossum John Arne, Flågenvegen LUNNER Gagnum Arne Magnus, Råstadbakka LUNNER Hadeland Invest As, Lunnerlinna LUNNER Haga Petter Erik, Hagagutua LUNNER Lunner Kommune, Sandsvegen ROA Hagen Birger, Brennbekkvegen LUNNER Hagen Petter, Råstadbakka LUNNER Hagen Torbjørn, Lunnerlinna 15 A 2730 LUNNER Haglund Ivar, Hadelandsvegen LUNNER Halvorsen Leif Arne H, Oppdalslinna ROA Hammer Sigrid Helene, Råstadbakka LUNNER Hansen Grethe Kjerstin, Lunnerlinna LUNNER Heggen Gunnar, Hadelandsvegen LUNNER Heggen Odd Magne, Gamle Møllevegen LUNNER Heier Tor Christian, Leikvinvegen ROA Heier Tom Ivar, Haakenstadlinna ROA Helgeland Johan, Bjørgevegen LUNNER Hernæs Helene, Åslandveien HÆRLAND Hernæs Anita, Sand Gård Garverivegen ROA Hoelstad Grete Haakenstad, Midtvangvegen VANG PÅ HEDMARK Holm Liv, Munkerudvegen ROA Holmen Svein, Hadelandsvegen LUNNER Holmen Tone Grina, Hadelandsvegen LUNNER Hvattum Geir Olav, Korsrudlinna LUNNER Hvinden Tore, Brennbekkvegen LUNNER Høien Torun Marie, Bleikerfaret ASKER Side 32 av 115

33 Jensen Torsten Helmen, Hadelandsvegen LUNNER Jenssen Laila Nordbø, Råstadbakka LUNNER Jenssen Petter Deinboll, Råstadbakka LUNNER Johannessen Lars, Hadelandsvegen LUNNER Johannessen Stein, Råstadbakka LUNNER Johansen Svein Arne, Brenna Brennbekkvegen LUNNER Johansen Øivind, Konvallvegen GRUA Kildal Birger, Haugsgutua LUNNER Kildal Liv Bente, Haugsgutua LUNNER Kraggerud Bjørg, Sagaveien ÅS Kraggerud Jon Erik, Råstadbakka LUNNER Kraggerud Kirsten, Brennbekkvegen LUNNER Lunner Kommune, Sandsvegen ROA Kraggerud Kirsten, Brennbekkvegen LUNNER Kraggerud Lars Gudbrand, Flågenvegen LUNNER Kraggerud Svein, Flågenvegen LUNNER Kristiansen Morten, Råstadbakka LUNNER Krågsrud Torbjørn, Råstadbakka LUNNER Krågsrud Tove K Henriksen, Råstadbakka LUNNER Krågsrud Trond Henriksen, Råstadbakka LUNNER Gry Merethe Sollihagen, Flågenvegen LUNNER Lie Arne Kristian, Lunnerlinna LUNNER Lindheim Jan Olav, Garverivegen ROA Linnerud Bjørn Morten, Hadelandsvegen LUNNER Linnerud Kristine, Hadelandsvegen LUNNER Liæker Johan, Lunnerlinna 12 A 2730 LUNNER Lunner Almenning, Hadelandsveien HARESTUA Lunner Fotballklubb, Postboks LUNNER Lysenstøen Trond, Gamle Møllevegen LUNNER Løken Hans, Husergutua LUNNER Løvsett Edvin, død Løvsett Mary, Kalvsjøhagen LUNNER Melaas Helge Andre, Løken Gård Leikvinvegen ROA Molden Halvor, Korsrudlinna LUNNER Nordby Kjell, Flågenvegen LUNNER Nordmarken Gerd Ingeborg, Gamle Møllevegen LUNNER Oppen Anders, Oppdalslinna ROA Oppen Halvor, Korsrudlinna LUNNER Raassum Signe, Møllebakken EIKSMARKA Raastad Geir Terje, Flågenvegen LUNNER Raastad Geir Thomas, Flågenvegen LUNNER Raastad Jon Erik, Raastadvegen LUNNER Raastad Kolbjørn Leonard, Flågenvegen LUNNER Raastad Per Jakob, Råstadbakka LUNNER Raja Arshad Mehmood, Lunnerlinna LUNNER Raja Ann Tove Johansen, Lunnerlinna LUNNER Side 33 av 115

34 Rehnstrøm Johan Emil, Hadelandsvegen LUNNER Fylkesmannen i Oppland, Gisle Sløtte, Hadelandsvegen LUNNER Hanne Kristin Sløtte, Postboks LUNNER Monica Øvrevoll, Lunnerlinna 8B 2730 LUNNER Saleh Salehnejad, Lunnerlinna 8A 2730 LUNNER Sahar Naghshi, Lunnerlinna 8A 2730 LUNNER Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 34 av 115

35 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 13/ Ark.: PLAN 13/1476 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 3/15 Formannskapet Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, planlegger MERKNADS- OG VEDTAKSBEHANDLING - DETALJREGULERING FOR FORTAU/GANG-SYKKELVEG KALVSJØ DAGLIGVARE - OPPENVEGEN) Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven kapittel 12. Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven vedtar Lunner kommune detaljregulering for fortau/gang-/sykkelveg Kalvsjø dagligvare Oppenvegen, med følgende mindre justeringer: Plankartet: Eksisterende fortau fra Lunnerlinna på nordsiden av krysset med Randsfjordlinna, legges inn i plankartet Avkjørsler fra offentlige veger er del av o_v og navnes ikke særskilt. F_V2 (navn på avkjørsel til Vangsgutua), fjernes De deler av øvrige avkjørsler som er privat, navnes f_v Arealformål «fortau» som krysser avkjørsel til Vangsgutua, erstattes med vegformål dvs. er del av o_v o_v1 rettes til o_v Planbestemmelsene: 1.2 Arealformål Henvis til gjeldende kommuneplans arealdel Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Første prikkpunkt skal lyde: «Området vist som V reguleres til kjøreveg, o_v.» Nytt prikkpunkt skal lyde: «Byggeplan skal godkjennes av Lunner kommune.» 1.4 Skråningsbehandling Suppleres med: «Evt. tilsåing skal skje med villfrø.» Side 35 av 115

36 Ny rekkefølgebestemmelse: «Eksisterende vann- og avløpsnett som blir berørt av gjennomføring av reguleringsplanen, flyttes og fornyes slik at VA-nettet blir liggende i vegskulder/fortau. Tiltaket skal utføres i henhold til Lunner kommunes VA-norm.» Annet Samtidig oppheves den del av gjeldende reguleringsplan for Fortau langs fv4, parsell Kalvsjø-Jernbanebrua som overlapper med planforslaget, jf. plan- og bygningsloven Vedtaket kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse innen tre 3 uker fra underretning om vedtaket, jfr. plan- og bygningsloven 1-9 og forvaltningsloven kap. VI. Side 36 av 115

37 Sammendrag: Statens vegvesen har fremmet forslag til detaljregulering for fortau/gang- /sykkelveg på strekningen Kalvsjø dagligvare Oppenvegen. Planforslaget har ligget ute til offentlig ettersyn i perioden 19. september til 31. oktober Det kom inn 5 merknader i høringsperioden. De viktigste merknadene gjelder bredden på fortauet og anmodning om smalest mulig løsning. Administrasjonen anbefaler at planforslaget vedtas med noen mindre justeringer. Saksutredning: 1. FAKTA 1.1 Bakgrunn for saken Statens vegvesen har utarbeidet og fremmet forslag til detaljregulering for gang- og sykkelveg/fortau langs Randsfjordlinna fra Kalvsjø dagligvare til Oppenvegen i henhold til plan- og bygningsloven 3-7. Strekningen er på ca. 420 meter. Planforslaget legger til rette for bedret trafikksikkerhet for gående og syklende. Fortauet er planlagt på sørsiden av Randsfjordlinna og blir en forlengelse av fortauet i Lunnerlinna over jernbanebrua. Kartutsnittet til høyre viser tiltakets lokalisering i Lunner kommune. 1.2 Planstatus Nedenfor vises utsnitt av kommuneplanens arealdel for området hvor planforslaget ligger. Grå skravur viser hensynssone støy fra E16, Randsfjordlinna og Oppenvegen og rød skravur viser hensynssone høyspent. Planforslaget er i tråd arealformålet i kommuneplanens arealdel. Kartutsnittene under viser gjeldende reguleringsplan for Fortau langs fv4, parsell Kalvsjø-Jernbanebrua. I tillegg vises utsnitt av krysset Lunnerlinna/ Randsfjordlinna hvor gjeldende reguleringsplan og planforslaget overlapper. Den del av vedtatt reguleringsplan som berører Randsfjordlinna og overlapper med planforslaget, foreslås opphevet og erstattet med planforslaget. Side 37 av 115

38 Nedenfor vises utsnitt av reguleringsplanforslaget. Side 38 av 115

39 1.3 Formell prosess og medvirkning Statens vegvesen varslet oppstart av detaljregulering med annonse i avisa Hadeland Naboer/parter ble varslet direkte. Det ble avholdt åpent møte i Lunner Rådhus i forbindelse med oppstartsvarslingen. Det kom inn 5 innspill til oppstartsvarselet. I ettertid kom det innspill fra Oppenvannverket som er hensyntatt i planforslaget. Planforslaget har ligget ute til offentlig ettersyn i perioden 19. september 31. oktober Det ble avholdt åpent møte i Lunner Rådhus i forbindelse med offentlig ettersyn. Merknadsbehandlingen ligger under kapittel 3. Statens vegvesens behandling av innspillene fra oppstartsvarslingen ligger vedlagt saken som kap. 10 i planbeskrivelsen. Nedenfor følger sammendrag av de fem innspillene fra oppstartsvarslingen og administrasjonens kommentarer til disse Fra Jernbaneverket datert Anbefaler at fortauet legges på sørsiden av Randsfjordlinna av hensyn til avstanden til jernbanesporet. Administrasjonens kommentar: Ivaretatt, planforslaget omfatter fortau på sørsiden av Randsfjordlinna Fra Fylkesmannen datert Ser positivt på tiltak. Forutsetter at prinsippene om universell utforming vektlegges. Forutsetter at det tas hensyn til barn og unges interesser i planarbeidet. Side 39 av 115

40 Administrasjonens kommentar: Planforslaget ivaretar disse hensynene Fra Oppland fylkeskommune datert Kjenner ikke til at tiltaket vil berøre kulturminner. Minner om meldeplikten etter kulturminneloven 8, og ber om at standard tekst innarbeides som retningslinje til planbestemmelsene. Administrasjonens kommentar: Planforslaget ivaretar disse hensynene Fra Ingeborg og Martin Sørumshagen datert Anbefaler fortau framfor bredere løsning da eksisterende fortau fungerer godt. Avstår gratis grunn til fortau. Ønsker adkomst til 104/114 via nytt fortau fra Vangsgutua. Forutsetter at parkeringskapasiteten for butikken ikke blir mindre enn i dag. Blir det ikke fortau, gjelder ikke tilbudet om gratis grunn. Administrasjonens kommentar: Bredden på fortauet er ca. 3,25 meter. I tillegg kommer grøft med varierende bredde fra 0,5m til 1 m. Innløsnings-/erstatningsordningen vil bli påbegynt når det foreligger vedtatt detaljregulering. Adkomst til 104/114 fra Randsfjordlinna ligger inne i planforslaget. Parkeringskapasiteten ivaretas med planforslaget. Se prikkpunkt 2 over Fra Entreprenør Svein Oves AS datert Er villig til å avstå grunn på nordsiden av Randfjordlinna, dette for å unngå inngripen i mer verdifull eiendom der planforslaget nå går. Mener det bør velges fortau og viser til eksisterende løsning fra butikken til Jernbanebroen som fungerer godt. Administrasjonens kommentar: I følge SVV er det vegteknisk best løsning å legge fortauet på sørsiden av fylkesvegen. Alternativ løsning med fortau på nordsiden, vil kreve vegteknisk mer kostbare løsninger over en lengre strekning. Fortauløsning er valgt. For å begrense inngrep på eiendommen skal det, i følge Statens vegvesen, vurderes å lukke grøfta. Bredde på fortauet blir ca. 3,25 m meter pluss grøft/skråning, totalt ca. 4,5 meter. Fortauet ligger i planforslaget utenfor eiendommen 97/ ORIENTERING OM PLANFORSLAGET MED ADMINISTRASJONENS KOMMENTARER Side 40 av 115

41 Hensikten med planarbeidet er å øke trafikksikkerheten for gående og syklende mellom Kalvsjø dagligvare og Oppenvegen, og slik bla bidra til at flere elever kan gå eller sykle til Lunner barneskole. Fortauet blir en fortsettelse av eksisterende fortau langs Lunnerlinna. Fortauet er prioritert som nr. 5 av trafikksikkerhetstiltakene i Kommunedelplan for Teknisk Statens vegvesen opplyser at strekningen ligger inne i handlingsprogram for fylkesveger ( ) med gjennomføring i Planbeskrivelsen Planområdet (fortauet) er på ca. 420 meter og går langs fv.4, Randsfjordlinna, ved Kalvsjø og berører bl.a. parkeringsarealene til en dagligvarebutikk, boligeiendommer og næringsarealer. Her er fjell i dagen og lite dyrka mark. Tiltaket berører eksisterende vann- og avløpsledninger, høyspentkabel, fiberkabel, brønner og noen lysmaster. Jernbanelinja Roa-Hønefoss, tidligere Bergensbanen, ligger nord for planområdet. Fortau legges på sørsiden av fv.4, Randsfjordlinna. Fylkesvegen blir ikke direkte berørt bortsett fra at tiltaket gir én ny avkjørsel (104/114), én opprustet avkjørsel (104/33) samtidig som én avkjørsel fjernes (97/22). Sistnevnte blir for bratt etter bygging av gangveg, og ny avkjørsel til eiendommen legges inn fra Oppenvegen. Arealbeslag Permanent arealbeslag som følge av tiltaket blir totalt ca. 2500m 2. Av dette er ca m 2 boligareal, ca. 500 m 2 landbruksareal og ca. 450 m 2 næringsareal. I anleggsfasen blir ca. dobbelt så mye areal berørt. Midlertidig beslag av areal i anleggsperioden vil bli satt i stand/tilbakeført til tidligere tilstand når anlegget avsluttes. Naturressurser Tiltaket vil først og fremst berøre bebygde områder med bolig og industri. Det går et jorde ned mot vegen rett før krysset med Oppenvegen, og skråningen fra jordet og ned mot vegen blir berørt av tiltaket. Trafikksikkerhet Fortauet blir en forlengelse av eksisterende fortau over Jernbanebrua, og vil gi økt trafikksikkerhet for gående og syklende mellom krysset Randsfjordlinna/Oppenvegen og Kalvsjøtjernet/Lunner barneskole. Støy Støyberegning viser at tiltak ikke er påkrevet da ingen eiendommer får økning i støynivået på 3dB(A). Forurensning Tiltaket vil ikke medføre økt trafikk i seg selv, ut over anleggsfasen. Det vil da påregnes noe forurensning som følge av økt trafikk og massehåndtering. Side 41 av 115

42 Massehåndtering Overskuddsmasser skal transporteres vekk. Infrastruktur Vann- og avløpsnett krysser Randsfjordlinna. Lysmaster og fiberkabel blir berørt. Tilsvarende må brønner flyttes/erstattes. Kommunalt VA-nett blir berørt. Risiko og sårbarhet Det er gjennomført ROS-analyse for å avdekke mulige uønskede hendelser. Bekk fra Kalvsjøtjernet som renner østover mellom Randsfjordlinna og jernbanen skaper overvannssituasjoner ved store nedbørmengder bl.a. grunnet et parti med lite fall parallelt med planforslaget. Stikkrenner gjennom planlagt fortau må dimensjoneres tilstrekkelig for å ivareta denne problematikken slik at oppstuving forebygges best mulig. Berørte eiendommer Plangrensa i vest starter på eiendommene 104/5 og 104/30 beliggende i krysset med Lunnerlinna. Disse eiendommene blir ikke fysisk berørt. Krysset Vangsgutua/Randsfjordlinna inngår i planforslaget. Denne avkjørselen er i dag adkomst til bl.a. butikk (104/69) og bolig (104/90). Fortau starter på 104/69 og fortsetter på 104/90 (fortau og grøft). Eiendommen 104/114 er en ubebygd boligtomt uten adkomst i dag. Her viser planforslaget ny adkomst direkte fra Randsfjordlinna. Eiendommen blir berørt av fortau og grøft. Boligeiendommen 104/32 har i dag adkomst via Kalvsjøhagen, og planforslaget viser ingen endring for adkomst. Eiendommen blir berørt av fortau og grøft. 104/154 er en ubebygd boligtomt som ikke har adkomst verken fra Randsfjordlinna eller Kalvsjøhagen i dag. Planforslaget løser ikke adkomst for denne eiendommen fordi mulig adkomst fra Randsfjordlinna vil bli liggende i sving uten forsvarlig sikt. Naboeiendommen 104/47 som er en bebygd boligeiendom, har adkomst fra Kalvsjøhagen. Terrengmessig er det naturlig å vurdere adkomst via 104/47. Disse to eiendommene har i dag samme eier. Eiendommen 104/154 blir berørt av fortau og grøft. 104/33 er en bebygd boligeiendom med adkomst fra Randsfjordlinna. Oppgradert adkomst vises i plankartet. Eiendommen blir berørt av fortau og grøft. 97/53 er en kommunal bolig og innehar bl.a. kommunale omsorgsboliger. Eiendommen beholder dagens adkomst fra Kalvsjøhagen. Eiendommen blir berørt av grøft til fortau. Side 42 av 115

43 97/52 er en næringseiendom (Svein Ove s) med adkomst fra Kalvsjøhagen. Planforslaget viser ingen endring for denne eiendommen bortsett fra at den blir berørt av grøft til fortau. 97/43 er en næringseiendom med adkomst fra Randsfjordlinna. Del av eiendommen blir midlertidig riggområde/lager. Planforslaget gir ingen permanente arealbeslag på eiendommen. 101/69 er del av jernbanetraseen (tidligere Bergensbanen), og har ikke adkomst. Del av eiendommen blir midlertidig riggområde/lager. Ingen permanent endring. 97/23 er en bebygd boligeiendom som beholder dagens adkomst fra Randsfjordlinna. Eiendommen blir berørt av fortau og grøft. 97/6 er en landbrukseiendom. Den har ikke adkomst til Randsfjordlinna. Eiendommen antas å ha adkomst via Vangsgutua og/eller Kalvsjøhagen. Eiendommen blir berørt av fortau og grøft. 97/22 er en bebygd boligeiendom som mister dagens adkomst fra Randsfjordlinna fordi adkomsten blir for bratt etter bygging av fortau. Ny adkomst er foreslått fra Oppenvegen. Eksisterende carport må flyttes/rives for å løse ny adkomst fra Oppenvegen. Ny adkomst er vist i planforslaget. Eiendommen blir for øvrig berørt av fortau og grøft. 2.2 Plankartet Der byggegrenser ikke er vist, gjelder veglovens bestemmelser. Eksisterende fortau fra Lunnerlinna på nordsiden av krysset med Randsfjordlinna, legges inn i planforslaget. Avkjørsler fra offentlige veger er del av o_v og navnes ikke særskilt. F_V2 (navn på avkjørsel til Vangsgutua) fjernes. De deler av øvrige avkjørsler som er privat, navnes f_v. Dette gjelder også avkjørsler til 97/52, 97/53 og 97/22 som er vist uten at de er navngitt. Arealformål «fortau» som krysser avkjørsel til Vangsgutua, erstattes med vegformål dvs. er del av o_v. 2.3 Planbestemmelsene 1.2 Arealformål Her må det vises til gjeldende kommuneplans arealdel Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Første prikkpunkt skal lyde: «Området vist som V reguleres til kjøreveg, o_v.» Side 43 av 115

44 Det må gis bestemmelse om at byggeplan (teknisk plan) for veg, vann- og avløpsnett skal godkjennes av Lunner kommune. Dette fordi Lunner kommune får ansvar for drift av fortau, VA-nett og kommunale veger. 1.4 Generelle bestemmelser Skråningsbehandling: Tilføy til første setning: «Det skal kun nyttes tilsåing med naturlig vill flora.» Det er behov for en rekkefølgebestemmelse som sikrer at kommunalt VA-nett blir ivaretatt til rett tid og på rett måte. Forslag til tekst: «Eksisterende vann- og avløpsnett som blir berørt av gjennomføring av reguleringsplanen, flyttes og fornyes slik at dette blir liggende i vegskulder/fortau. Tiltaket skal utføres i henhold til Lunner kommunes VA-norm.» 3. MERKNADSBEHANDLING ETTER OFFENTLIG ETTERSYN Det kom inn 5 merknader. Nedenfor følger sammendrag av merknadene og administrasjonens kommentarer til disse. Statens vegvesens merknadsbehandling ligger vedlagt saken. Alle merknader ligger vedlagt saken. 3.1 Fra Fylkesmannen i Oppland datert Mener planen gir et godt grunnlag for å bedre trafikksikkerheten for mjuke trafikanter. Administrasjonens kommentar: Tas til orientering. 3.2 Fra Oppland fylkeskommune datert Mener ny gang og sykkelveg vil bidra til bedre trafikksikkerhet for mjuke trafikanter, og at flere elever kan gå og sykle til Lunner barneskole. Administrasjonens kommentar: Tas til orientering. 3.3 Fra Ingeborg og Martin Sørumshagen datert En del av butikkens parkeringsareal skal benyttes som midlertidig anlegg- og riggområde. Uheldig dersom dette medfører færre p-plasser for forretningen. Container for glass og metall må også gis ny plassering på deres område. Håper det tas maksimalt hensyn til at færrest mulig av deres p-plasser blir berørt og at riggområdet forsøkes lagt et annet sted. Ønsker at det anlegges forstøtningsmur langs tomtene 104/90 og 104/114 da slik mur vil kreve mindre areal fra deres tomter. Det antydede gjerdet er ikke forslag til modell, bare en antydning om løsning. Deres foreslåtte avkjøring til bnr 114 er ikke lagt inn på bildet. Er svært positive til planen og ønsker lykke til. Side 44 av 115

45 Administrasjonens kommentar: Det er kun arealet mellom Vangsgutua og Randsfjordlinna som har arealformål midlertidig anlegg- og riggområde. I følge Statens vegvesen vil arealet kun nyttes til anleggsmaskiner under direkte arbeid med fortauet. Det vil ikke bli parkert maskiner på dette arealet utenom dette. Tas til orientering. Se kommentaren over. Lukket grøft eller lav mur vil bli avgjort ved utarbeiding av byggeplan. Langs ubebygd tomt, 104/114, vil det lages standardløsning med grøft, men forutsetter at adkomst sikres jf. planens V3. Ok. Ok. 3.4 Fra Entreprenør Svein Oves AS datert Frykter at bredden på tiltaket vil bli 4 5 meter og gå innover nåværende asfaltert lagerplass. Fortau fra butikken og mot jernbanebrua har flere steder maks bredde på 2,5 meter, tilsvarende på Roa mot Shell. Ber om at løsning med lukket grøft med underliggende rørføring velges, som vil kreve mindre inngrep på deres tomt og også se penere ut. En støttemur som avgrenser fortau fra skråning inn mot deres tomt vil være av behov om det blir noe særlig inngripen i nåværende skråning/fyllingsfot. Når det gjelder reolen som må endres, bes det om at forslaget til plassering blir så nær fortauet som mulig og med noe redusert høyde, dette for å finne ett kompromiss. Har stort behov for å ha reolen på denne siden av fylkesvegen for å slippe løpende kryssing av vegen. Administrasjonens kommentar: Bredden på fortau måles i planforslaget til ca. 3.5 m og grøft/skråning ca.1,5 m. Vegvesenet vurderer en løsning med mur/lukket grøft for å redusere arealinngrepet. Detaljene vil bli avklart i byggeplan. Fortauet blir liggende på vegvesenets grunn. Kun noe areal til grøft/skråning blir belastet eiendommen 97/52. Plassering av reol, må tas som egen byggesak og kan ikke løses i plansaken. Ny reol kan ikke settes opp før fortauet er ferdig bygd. Vegvesenet har vurdert at det kan gis dispensasjon fra byggegrense veg. Statens vegvesen aksepterer at reol beholdes på eiendommen 97/ Fra Jernbaneverket (JBV) datert Vil bemerke at planforslaget legger opp til bruk av jernbaneeiendom 101/69 til «lager», og hvor del av dette i tillegg er angitt som «midlertidig riggområde». JBV Side 45 av 115

46 vil ikke motsette seg slik plassering av lager/midlertidig riggområde. Nærhet til elektrifisert spor medfører at det må settes opp ett anleggsgjerde som erstatter JBV s gjerde i dag av sikkerhetsmessige årsaker. Anbefaler at dette tas med i planbestemmelsene. Minner også om at det for bruk av kran o.l. innenfor 30 meters beltet fra jernbanens spormidte gjelder spesielle regler. Sistnevnte betinger bl.a. at det må utarbeides en EL-sikkerhetsplan. JBV forutsetter at de blir varslet i god tid før arbeidene igangsettes. Og i forbindelse med arbeidet med oppsett av anleggsgjerdet. 4. KONKLUSJON I medhold av plan- og bygningsloven vedtar Lunner kommune detaljregulering for fortau/gang-/sykkelveg Kalvsjø dagligvare Oppenvegen, med følgende mindre justeringer: Plankartet: Eksisterende fortau fra Lunnerlinna på nordsiden av krysset med Randsfjordlinna, legges inn i plankartet Avkjørsler fra offentlige veger er del av o_v og navnes ikke særskilt. F_V2 (navn på avkjørsel til Vangsgutua), fjernes De deler av øvrige avkjørsler som er privat, navnes f_v Arealformål «fortau» som krysser avkjørsel til Vangsgutua, erstattes med vegformål dvs. er del av o_v o_v1 rettes til o_v Planbestemmelsene: 1.2 Arealformål Henvis til gjeldende kommuneplans arealdel Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Første prikkpunkt skal lyde: «Området vist som V reguleres til kjøreveg, o_v.» Nytt prikkpunkt skal lyde: «Byggeplan skal godkjennes av Lunner kommune.» 1.4 Skråningsbehandling Suppleres med: «Evt. tilsåing skal skje med villfrø.» Ny rekkefølgebestemmelse: «Eksisterende vann- og avløpsnett som blir berørt av gjennomføring av reguleringsplanen, flyttes og fornyes slik at VA-nettet blir liggende i vegskulder/fortau. Tiltaket skal utføres i henhold til Lunner kommunes VA-norm.» Annet Samtidig oppheves den del av gjeldende reguleringsplan for Fortau langs fv4, parsell Kalvsjø-Jernbanebrua som overlapper med planforslaget, jf. plan- og bygningsloven Side 46 av 115

47 DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Planbeskrivelse med ROS-analyse, planbestemmelser og plankart Merknader Statens vegvesens merknadsbehandling Øvrige dokument: 13/4612 Diverse spørsmål til Kalvsjø dagligvare - Oppenvegen. Avsender:Statens vegvesen region øst Avsender:Statens vegvesen region øst Avsender:Statens Vegvesen 13/4614 Svar på diverse spørsmål vedr. strekningen Kalvsjø dagligvare - Oppenvegen. 13/12725 Gang - og sykkelveg/fortau - Kalvsjø - Melding om oppstart av planarbeid. 13/12692 Oppstartsmøte - Underskrevet. Avsender:Statens vegvesen 13/14409 Melding om oppstart av planarbeidet. Avsender:Entreprenør Svein Oves AS 14/16319 Plankart - del av for off.ettersyn. Avsender:Statens Vegvesen 14/16320 Plankart del1 for off.ettersyn. Avsender:Statens Vegvesen 14/16316 Planbeskrivelse og planbestemmelser for off.ettersyn. Avsender:Statens Vegvesen 14/18292 Høring - Reguleringsplan Fv.4 gang- og sykkelveg/fortau Avsender:Fylkesmannen i Oppland - Kalvsjø. 14/19814 Ang. innspill til reguleringsplankopi av brev til: Avsender:Statens Vegvesen Entreprenør Svein Oves AS. 14/19978 Oversendelse av reguleringsplan for Fv 4 GS/fortau fra Avsender:Statens vegvesen Kalvsjø dagligvare til tidl Folkets hus/oppenvegen. 14/20101 Planbeskrivelse, bestemmelser og plankart. Avsender:Statens vegvesen 14/20102 Innkomne merknader og merknadsbehandling fra Statens Avsender:Statens vegvesen vegvesen. 14/20105 Oversendelsesbrev fra Statens vegvesen. Avsender:Statens vegvesen 14/16273 Offentlig høring - reguleringsplan for: Fv. 4 GS/fortau Kalvsjø dagligvare - tidl. Folkets hus/oppenvegen. Avsender:Statens vegvesen v/torbjørg Knai 14/18497 Merknader til reguleringsplan. Avsender:Entreprenør Svein Oves AS 14/17907 Tilbakemelding på forslag til detaljregulering. Avsender:Statens vegvesen 14/20104 Plankart del 2. Avsender:Statens vegvesen 14/12910 Ang. reguleringsplan Kalvsjø. Avsender:Statens vegvesen 14/20103 Plankart - del 1. Avsender:Statens vegvesen 14/18490 Forespørsel om framdrift. Avsender:Statens vegvesen 14/12077 Status planarbeid. Avsender:Hadeland 14/16272 Offentlig høring - reguleringsplan for: Fv. 4 GS/fortau Avsender:Statens vegvesen Kalvsjø dagligvare - tidl. Folkets hus/oppenvegen. v/torbjørg Knai 14/16321 Plankart del2 for off.ettersyn. Avsender:Statens Vegvesen Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Hanne Marie Bjøralt, Vangsgutua LUNNER Oppland Fylkeskommune, Postboks LILLEHAMMER, postmottak@oppland.org Fylkesmannen i Oppland, Potsboks 987, 2626 LILLEHAMMER, fmoppost@fylkesmannen.no Statens vegvesen, pb 1010, 2606 LILLEHAMMER, firmapost-ost@vegvesen.no Yvette Thuille Vaage, Lunnerlinna LUNNER Torger Torgersen, Randsfjordlinna LUNNER Terje Johnny Stenseng, Randsfjordlinna LUNNER Eva Strømnes, Randsfjordlinna LUNNER Håkon Kalvsjøhagen, Kalvsjøhagen LUNNER Side 47 av 115

48 Heidi Bratlund, Moseveien HALLINGBY Jernbaneverket, Postboks HAMAR, postmottak@jbv.no Bjørg Jensen, Kalvsjøhagen LUNNER Sikker Eiendom AS, Holumbakken HAGAN Marit Arnestrand, Randsfjordlinna LUNNER Entreprenør Svein Oves AS, Håvelsrudvegen LUNNER, post@sveinoves.no Martin Sørumshagen, Vangsgutua LUNNER, martin@sorumshagen.no Karin Gudbrandsen, Nordberg, Randsfjordlinna LUNNER Alexander Ruud, Oppenvegen LUNNER Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 48 av 115

49 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/465-5 Ark.: GNR 23/1 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 4/15 Formannskapet Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, planlegger 23/1 LUNNER ØSTRE. SØKNAD OM FRADELING AV TUN DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven kap. 19. Rådmannens innstilling: Lunner kommune er positiv til å innvilge dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av nordre del av tunet på ca. 6 dekar fra eiendommen 23/1 beliggende nord for Kjørkevegen i tråd med kartskissen under. Det foreligger en klar overvekt av hensyn som taler for at dispensasjon gis etter plan- og bygningsloven Begrunnelsen for dette er følgende: Fradeling av tun på landbrukseiendom vurderes som en prinsipiell sak. Gjeldende landbrukspolitikk med bruksrasjonalisering som viktig mål, må vektes tyngre enn konflikt med de hensyn kommuneplanens arealdel skal ivareta når det gjelder ny boligeiendoms plassering nær driftsbygning og uten felles grense med eksisterende bebygd boligeiendom. Da saken vurderes som prinsipiell, skaper den ikke presedens for andre fradelingssøknader enn de som gjelder tun på landbrukseiendom og hvor bruksrasjonalisering ligger til grunn for søknaden. Side 49 av 115

50 Fradeling av nordre del av tunet ivaretar kommuneplanens retningslinjer for dispensasjonspraksis om minsteavstand til dyrka/dyrkbar mark. Søknaden må sendes på regional dispensasjonshøring i henhold til reglene i plan- og bygningslovens 19-1 før vedtak blir fattet. Dersom regionale myndigheter er positive til søknaden, fatter Lunner kommune administrativt vedtak i saken. Side 50 av 115

51 Sammendrag: Eier av eiendommen 23/1 søker dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for å fradele tunet på landbrukseiendommen til boligformål. Søknaden er i strid med kommuneplanens arealdel på flere punkter, men saken vurderes som prinsipiell fordi fradeling av tun på landbrukseiendom ansees som ledd i bruksrasjonaliseringspolitikken etter jordloven. Administrasjonen anbefaler at dispensasjon gis for en del av tunet grunnet bruksrasjonalisering. Saksutredning: 1. FAKTA 1.1 Bakgrunn og søknad Lunner kommune mottok den 23. oktober 2014 søknad om tillatelse til å fradele tunet på ca. 10 dekar fra landbruks-eiendommen 23/1. Eiendommen ligger på Lunnertoppen inntil Lunner kirke. Tunet ligger på to sider av Kjørkevegen. Kart-utsnittet til høyre viser eiendommens beliggenhet i Lunner kommune. Begrunnelsen for søknaden er at eier, som også eier naboeiendommen 23/3 i øst, ikke har behov for bygningsmassen på 23/1. Det er 2 boliger også på tunet på naboeiendommen 23/3, hvor eier bor. Etter samtale med eier, framkommer det at han subsidiært kan akseptere en løsning med fradeling av den del av tunet som ligger nord for Kjørkevegen, ca.6 dekar. Denne er vist på kartskisse under. Side 51 av 115

52 1.2 Nabomerknader De nærmeste naboer er varslet. En nabo har merknad til tiltaket grunnet tinglyst heftelse. Administrasjonen kan ikke se at heftelsen berører omsøkte fradelingssak, og behandler saken uavhengig av dette. En annen nabo og Hadeland Energi er varslet i ettertid. Dersom disse har uttalelser som får innvirkning for søknaden, må dette framkomme ved vedtaksbehandling. 1.3 Arealressurskart Nedenfor vises utsnitt av arealressurskart (AR5 med dyrkingsjord) for omsøkte eiendom og naboeiendommer. Mørk gul farge viser fulldyrka jord, lys gul farge viser innmarksbeite, grønn-fargene viser skog av ulik bonitet, rosa er bebygd areal og grått er annet areal. Omsøkte tun vises med to røde piler midt i kartet. Side 52 av 115

53 1.4 Planstatus Kommuneplanens arealdel Eiendommen 23/1 ligger i uregulert område og er i kommuneplanens arealdel for Lunner avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområde, LNF-område. Omsøkt areal (to parseller delt av Kjørkevegen) er vist med svart skravur på utsnittet av kommuneplankartet nedenfor. Formålet med tiltaket, fradeling til boligformål, er ikke i samsvar med gjeldende arealformål. Søknaden, som gjelder fradeling til boligformål, strider mot arealformålet landbruks-, natur- og friluftformål (LNF-formål) jf. kommuneplanbestemmelsene del 1, 4. Et avvik fra kommuneplanen må behandles som en dispensasjonssak i h.h.t. reglene i plan- og bygningsloven kapittel 19. Kommunestyret har vedtatt disse retningslinjene for dispensasjonspraksis ved etablering av nye boligeiendommer i LNF-områder: Kommunens holdning til dispensasjoner ovenfor nye boligeiendommer beliggende i LNF-områder og bygging av bolig på eksisterende ubebygd boligtomt i LNF-område skal være restriktiv, men kan vurderes dersom alle forutsetningene som er nevnt nedenfor er oppfylt: Avkjørselstillatelse fra offentlig veg skal være gitt. Tomta skal ikke berøre dyrka eller dyrkbar mark og heller ikke vanskeliggjøre driften av landbruksarealene i området. Tomta må ligge minst 30 meter fra dyrka eller dyrkbar mark (buffersone) og 100 m fra driftsbygning på en landbrukseiendom. Etablering av veg eller utbedring av eksisterende veg fram til boligen skal ikke berøre dyrka eller dyrkbar mark. Etablering av veg i LNF-områder er søknadspliktig etter både pbl og jordloven (omdisponering). Boligen kan kobles til offentlig avløpsnett eller utslippstillatelse for separat avløpsanlegg tilpasset helårsbolig er gitt. Vann og avløp skal være sikret i samsvar med plan- og bygningsloven 27-1 og Der det er behov for nytt separat avløpsanlegg, skal dette etableres på egen eiendom. Side 53 av 115

54 Boligen skal ikke være lokalisert i byggeforbudssonene langs vassdrag slik disse er vist på plankartet eller i 50-meterssonen til elver og bekker med kontinuerlig tilløp (helårsvannføring). Boligen skal ikke berøre eller skjemme automatisk fredede kulturminner og deres sikringssoner. Dersom det er kjent automatisk fredete kulturminner i nærheten må det planlagte tiltaket vurderes i forhold til kulturminnets nærmiljø og søknaden oversendes kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune som rette myndighet. Tomta skal ikke berøre områder med viktige naturtyper eller viktige arter. I hensynssone høgspent skal det dokumenteres at magnetfeltet ikke overstiger 0,4 mikrotesla. Boligen skal ligge utenfor kartlagte støysoner, jfr. Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, støyretningslinje T-1442 (2012). Vegen mellom skole og bolig eller mellom bolig og nærmeste busstoppested skal ikke være definert som særlig trafikkfarlig av kommunen med hjemmel i opplæringsloven. Øvrige relevante krav fra forskrifter og lovverk, herunder den til enhver tid gjeldende teknisk forskrift (TEK). Tomta skal ha felles grense med eksisterende bebygd(e) boligeiendom(mer). Tomta skal ligge innenfor bygdagrensa. Det tillates fradelt maksimalt 2 tomter fra den enkelte eiendom i planperioden. En gjennomgang av kriteriene viser at omsøkte tun ligger nærmere enn 30 meter fra dyrka mark og nærmere enn 100 meter fra driftsbygning. Tunet har heller ikke felles grense med annen bebygd boligeiendom og det er registrert et automatisk fredet kulturminne innenfor arealet som det er søkt fradeling for (nordre parsell). 1.5 Lovanvendelsen Etter pbl andre ledd kan dispensasjon bli gitt dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke gis dispensasjon fra saksbehandlingsregler. Kommunen har myndighet til, etter søknad, å dispensere fra bestemmelser i loven, forskrifter eller planer gitt i medhold av loven. Vedtak i dispensasjonssak er enkeltvedtak etter forvaltningsloven. 1-6 i plan- og bygningsloven slår fast at forvaltningsloven gjelder for saker som behandles etter loven. Det innebærer at det foreligger plikt til å begrunne vedtak om å gi eller å avslå søknad om dispensasjon. Begrunnelsen skal som hovedregel gis samtidig med at vedtaket treffes, jf. 24 i forvaltningsloven. Avvik fra arealplaner reiser særlige spørsmål. De ulike planene er som oftest blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess og er vedtatt av kommunens øverste folkevalgte organ, kommunestyret. Planene omhandler dessuten konkrete forhold. Det skal ikke være en kurant sak å fravike gjeldende plan. Dispensasjon må ikke undergrave planene som informasjons- og beslutningsgrunnlag. Ut fra hensynet til offentlighet, samråd og medvirkning i planprosessen, er det viktig at endringer i planer Side 54 av 115

55 av betydning ikke skjer ved dispensasjoner, men behandles etter reglene om kommuneplanlegging og reguleringsplaner. Når kan dispensasjon gis? Kommunens adgang til å gi dispensasjon er avgrenset. Det kreves at hensynene bak den bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må det foretas en interesseavveining, der fordelene ved tiltaket må vurderes opp mot ulempene. Det må foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Det innebærer at det normalt ikke vil være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. Utdyping Som angitt i paragrafkommentarene i loven vil vurderingen av omsøkte tiltak etter lovens kriterier være rettsanvendelse. Det gjelder: Om hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i formålsbestemmelsen blir vesentlig tilsidesatt, Om fordelene ved å gi dispensasjon vil være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering Om det legges (tilstrekkelig) vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet Om det legges forutsatt vekt på foreliggende nasjonale eller regionale rammer og mål Om negativ uttalelse fra statlig eller regional fagmyndighet tillegges tilstrekkelig vekt. Om det dispenseres fra saksbehandlingsregler Hvis vurderingen etter første, andre og siste strekpunkt konkluderer med at lovens vilkår ikke er oppfylt, vil dispensasjon ikke kunne gis. Tredje og fjerde strekpunkt vil først og fremst være aktuelle skjønnsmomenter i vurderingene etter første og andre strekpunkt. Det gjelder for så vidt også femte strekpunkt, men dette punktet vil være en ramme og påminnelse overfor kommunene, og et grunnlag for vedkommende myndighet og klageorganet i forbindelse med en ev. klagesituasjon dersom kommunen likevel fatter vedtak i strid med uttalelse fra fagorgan. Hvis konklusjonen etter vurdering av kriteriene er at det rettslig sett er anledning til å gi dispensasjon så må i tilfelle kommunen foreta en vurdering om de finner grunn til å gi dispensasjon. Det forutsettes at kommunen må ha en saklig grunn for ikke å dispensere (og som i tilfelle ikke kan avbøtes gjennom dispensasjonsvilkår). Dette kan for eksempel være at de vil se saken i større sammenheng, eller at det har vært mange nok dispensasjoner i området og at det ev. bør utarbeides ny plan før det gis tillatelse til flere tiltak. Hvis kommunen mener at vilkårene for dispensasjon er til stede, følger det av kap. 19 ( 19-1) at fylkeskommunen og berørte statlige myndigheter skal ha mulighet til å uttale seg før det blir gitt dispensasjon. Dispensasjonshøring til regionale myndigheter er ikke gjennomført i denne saken. Side 55 av 115

56 2. VURDERING 2.1 Infrastruktur og trafikksikkerhet Omsøkte parsell har direkte avkjørsel fra Kjørkevegen som er kommunal veg. Lunner kommune er vegmyndighet når det gjelder avkjøringstillatelse fra Kjørkevegen. Det blir ingen endring i forhold til dagens bruk av avkjørsler. Ved opprettelse av ny eiendom som omsøkt, forutsettes det at eksisterende avkjørsler skal inngå i ny eiendom. Det betyr at evt. ny tomt ikke forutsetter ny avkjørselstillatelse fra Kjørkevegen. Kjørkevegen mellom Lunner kirke og Heimly er ikke definert som trafikkfarlig skoleveg. Når det gjelder utslippsforholdene er det slik at beboelsesbygget nord for Kjørkevegen har et tokamret utslippsanlegg. Her må det påregnes pålegg om utbedring til trekamret anlegg ved neste kontrollrunde. Beboelsesbygget sør for Kjørkevegen har ikke vært bebodd på lang tid, og utslippsforholdene her er ikke kjent. 2.2 Landbruksfaglige vurderinger Det er søkt om fradeling av et tun med påstående hus. Omsøkte fradeling berører ikke dyrket eller dyrkbar mark direkte. Eier av 23/3 kjøpte eiendommen 23/1 i 2005 som tilleggsareal til egen landbrukseiendom. Landbruksarealene på 23/1 skal fortsatt være en del av driftsenheten 23/3 og 23/1. Eier av 23/3 og 23/1 har et fullstendig tun på 23/3, som er eiendommens driftssentrum. Her er det to boliger, driftsbygning, stabbur m.m, slik at landbrukseiendommen 23/3 og 23/1 ikke har et driftsmessig behov for tunet på 23/1, som søkes fradelt. Ved fradeling, gjennomføres en fullstendig bruksrasjonalisering. Dette betyr at færre brukere driver større arealer. Det er i tråd med politiske signaler fra Landbruks- og matdepartementet å legge til rette for slik bruksrasjonalisering. Landbrukskontoret er positive til fradeling. Bygningsmassen og tunstrukturen er svært viktige elementer i kulturlandskapet i området, og bygningene som søkes fradelt er en del av det særegne bygningsmiljøet rundt Lunner kirke. Ut fra driftsmessige hensyn ligger arealene sør for Kjørkevegen godt til rette for å kunne brukes sammen med driftsapparatet på 23/1. Deling på denne måten er også forebyggende i forhold til nabokonflikter knyttet til driftsulempene knyttet til aktiv landbruksdrift. Det ble gjennomført fradelingssak på nabotunet i Her var det imidlertid snakk om fradeling til landbruksformål av ca. 10 daa. Fradelingen var dermed i samsvar med kommuneplanens arealdel som gjaldt på det tidspunktet. 2.3 Kulturminner Kommunen er kjent med at det ligger en gravhaug på omsøkte parsell, nord for Kjørkevegen. Kartutsnittet under, som er hentet fra Naturbase, viser gravhaugens beliggenhet. Tunet består av til sammen 5 bygninger hvorav 4 er SEFRAK-registrert. De to boligbyggene har fredningspotensiale (A) og to av tre driftsbygninger har bevaringspotensiale (B). Det er kun den store driftsbygningen lengst sør på parsellen som ikke er SEFRAK-registrert. Tunet grenser inntil Lunner kirke. Side 56 av 115

57 2.4 Friluftsliv, landskaps- og estetiske hensyn Kommunen skal sikre god arkitektonisk utforming jfr. plan- og bygningsloven 29. Etter samme lovs 29-2 skal kommunen se til at tiltak som omfattes av loven innehar gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til dets funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering. Tiltaket strider ikke mot disse hensynene. 2.5 Naturmangfold Tiltaket gjelder fradeling av eksisterende bebygd tun på landbrukseiendom, og kommunen kan ikke se at tiltaket vil påvirke naturmangfold. 3. TOTALVURDERING Søknaden strider mot arealformålet og tre av kriteriene som er satt opp for fradeling av boligtomter i LNF-områder (avstand dyrka mark, avstand driftsbygning og manglende fellesgrense mot annen eksisterende bebygd boligeiendom). I tillegg må man ta stilling til om fradelingen påvirker automatisk fredete kulturminner i form av gravhaug og kirke. Forrige kommuneplan ( ) hadde retningslinjer om at tomta ikke skulle berøre A- eller B- områder (dyrka mark/dyrkbar mark), at tomta ikke skulle vanskeliggjøre driften av landbruksarealene i området og at tomta skulle ligge inntil eksisterende bebygd boligeiendom. Forrige kommuneplan hadde ikke retningslinje knyttet til konkret avstand til dyrka/dyrkbar mark og konkret avstand til driftsbygning slik gjeldende kommuneplan har (minst 30m fra dyrka/dyrkbar mark og minst 100m fra driftsbygning). Grunnlaget for å ha disse reglene i kommuneplanen når det gjelder fradeling av nye boligtomter i LNF-områdene, var bl.a. en erkjennelse av at konfliktnivået kan bli høyt når boliger ligger tett inntil driftssentrum på landbrukseiendommer. Et moment i denne konkrete saken er at ved fradeling av jordvegen i stedet for tunet, ville dette vært en fradeling til uendret bruk (LNF-formål). Dette ville vært i samsvar med kommuneplanens arealdel, gjeldende landbrukspolitikk og bruksrasjonalisering. Med en slik framgangsmåte ville tunet blitt en selvstendig bruksenhet uten konflikt med gjeldende kommuneplan. Grunnen til ikke å velge denne fradelingsløsningen, er at arealet som deles fra blir stort og at påfølgende oppmålingssak blir svært omfattende og med det kostbar. Administrasjonen mener det er forsvarlig å vurdere søknaden, fradeling av tun på landbrukseiendom, som prinsipiell. Som følge av dette kan vi vurdere delvis å innvilge søknaden Side 57 av 115

58 med begrunnelse i bruksrasjonalisering. En tillatelse i denne saken vil danne presedens og føringer for tilsvarende søknader om fradeling av tun på en landbrukseiendom. En begrunnelse for å vurdere unntak fra retningslinjene om nærhet til driftsbygning, er at tun på landbrukseiendommer generelt sett alltid vil ha nærhet til driftsbygning. Driftsbygning er normalt en del av et eksisterende tun eller kan være nærmeste nabobygg. En begrunnelse for å vurdere unntak fra retningslinjene om felles nabogrense med annen bebygd boligeiendom, er at tun på landbrukseiendom generelt sett ikke grenser mot annen boligeiendom. Et tun vil normalt ikke grense mot annen eiendom i det hele tatt eller det vil grense mot annen landbrukseiendom. Kriteriet om nærhet til dyrka/dyrkbar mark bør søkes opprettholdt også ved «tunsøknader» da nærhet til dyrka mark for beboere uten landbrukstilknytning, kan legge grunnlaget for senere konflikter mellom den som driver landbruksarealene og boligeiere grunnet støy, støv, lukt m.m. fra driften av landbruksarealene. I denne konkrete fradelingssaken vil ikke en fradeling av det 6 daa store arealet på nordsiden av Kjørkevegen bryte med kriteriet om avstand til dyrka/dyrkbar mark på 30m. Det er viktig at temaet fradeling av tun på landbrukseiendommer vurderes særskilt ved neste rullering av kommuneplanens arealdel. 4. ALTERNATIVE LØSNINGSFORSLAG 4.1 Alternativ 1 (avslå søknad) Med hjemmel i plan- og bygningsloven kap. 19 avslår Lunner kommune søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av ca 10 daa tun med to boligbygg og 3 driftsbygninger til boligformål fra eiendommen 23/1. Hensynet til kommuneplanens arealdel og retningslinjer for dispensasjonspraksis som er fastsatt der, vil bli vesentlig tilsidesatt. I tillegg er ikke fordelene ved å innvilge dispensasjon klart større enn ulempene, jfr. plan- og bygningsloven Begrunnelse for avslaget er at søknaden bryter med arealformål og retningslinjer for dispensasjonspraksis i gjeldende kommuneplans arealdel og at et samtykke vil skape presedens og undergrave kommuneplanen som forutsigbart styringsverktøy. 4.2 Alternativ 2 (delvis innvilge søknad) Lunner kommune er positiv til å innvilge dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av nordre del av tunet på ca. 6 dekar fra eiendommen 23/1 beliggende nord for Kjørkevegen i tråd med kartskissen under. Side 58 av 115

59 Det foreligger en klar overvekt av hensyn som taler for at dispensasjon gis etter plan- og bygningsloven Begrunnelsen for dette er følgende: Fradeling av tun på landbrukseiendom vurderes som en prinsipiell sak. Gjeldende landbrukspolitikk med bruksrasjonalisering som viktig mål, må vektes tyngre enn konflikt med de hensyn kommuneplanens arealdel skal ivareta når det gjelder ny boligeiendoms plassering nær driftsbygning og uten felles grense med eksisterende bebygd boligeiendom. Da saken vurderes som prinsipiell, skaper den ikke presedens for andre fradelingssøknader enn de som gjelder tun på landbrukseiendom og hvor bruksrasjonalisering ligger til grunn for søknaden. Fradeling av nordre del av tunet ivaretar kommuneplanens retningslinjer for dispensasjonspraksis om minsteavstand til dyrka/dyrkbar mark. Søknaden må sendes på regional dispensasjonshøring i henhold til reglene i plan- og bygningslovens 19-1 før vedtak blir fattet. Dersom regionale myndigheter er positive til søknaden, fatter Lunner kommune administrativt vedtak i saken. 4.3 Alternativ 3 (innvilge søknad) Lunner kommune er positiv til å innvilge dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av tun som omsøkt med areal på ca. 10 dekar fra eiendommen 23/1. Det foreligger en klar overvekt av hensyn som taler for at dispensasjon gis etter plan- og bygningsloven Begrunnelsen for dette er følgende: Fradeling av tun på landbrukseiendom vurderes som en prinsipiell sak. Gjeldende landbrukspolitikk med bruksrasjonalisering som viktig mål, må vektes tyngre enn konflikt med de hensyn kommuneplanens arealdel skal ivareta når det gjelder ny boligeiendoms plassering nær driftsbygning, nær dyrka mark og uten felles grense med eksisterende bebygd boligeiendom. Da saken vurderes som prinsipiell, skaper den ikke presedens for andre fradelingssøknader enn de som gjelder tun på landbrukseiendom og hvor bruksrasjonalisering ligger til grunn for søknaden. Søknaden må sendes på regional dispensasjonshøring i henhold til reglene i plan- og bygningslovens 19-1 før vedtak blir fattet. Dersom regionale myndigheter er positive til søknaden, fatter Lunner kommune administrativt vedtak i saken. 4. KONKLUSJON Lunner kommune er positiv til å innvilge dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av nordre del av tunet på ca. 6 dekar fra eiendommen 23/1 beliggende nord for Kjørkevegen i tråd med kartskissen under. Side 59 av 115

60 Det foreligger en klar overvekt av hensyn som taler for at dispensasjon gis etter plan- og bygningsloven Begrunnelsen for dette er følgende: Fradeling av tun på landbrukseiendom vurderes som en prinsipiell sak. Gjeldende landbrukspolitikk med bruksrasjonalisering som viktig mål, må vektes tyngre enn konflikt med de hensyn kommuneplanens arealdel skal ivareta når det gjelder ny boligeiendoms plassering nær driftsbygning og uten felles grense med eksisterende bebygd boligeiendom. Da saken vurderes som prinsipiell, skaper den ikke presedens for andre fradelingssøknader enn de som gjelder tun på landbrukseiendom og hvor bruksrasjonalisering ligger til grunn for søknaden. Fradeling av nordre del av tunet ivaretar kommuneplanens retningslinjer for dispensasjonspraksis om minsteavstand til dyrka/dyrkbar mark. Søknaden må sendes på regional dispensasjonshøring i henhold til reglene i plan- og bygningslovens 19-1 før vedtak blir fattet. Dersom regionale myndigheter er positive til søknaden, fatter Lunner kommune administrativt vedtak i saken. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Søknad om fradeling. Øvrige dokument: 14/ /1 Søknad om fradeling og oppmåling. Avsender:Landbrukskontor et 14/ /1 Vedr. nabovarsel - Søknad om Avsender:Petter Erik Haga fradeling og oppmåling. 14/18977 Svar vedr. nabomerknad, 23/1 Søknad om fradeling og oppmåling. Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Gerd og Petter Erik Haga, Hagagutua LUNNER Sten Einar Lunder, Kjørkevegen LUNNER Håkon Lunder, Kjørkevegen LUNNER Avsender:Gerd og Petter Erik Haga Side 60 av 115

61 Alf Wirstad, Kjørkevegen LUNNER Tone Kjørven, Kjørkevegen LUNNER Fylkesmannen i Oppland, Postboks 987, 2626 LILLEHAMMER, fmoppost@fylkesmannen.no Oppland fylkeskommune, Postboks 988, 2626 LILLEHAMMER, postmottak@oppland.org Hadeland Energi, Jarenvegen JAREN, kundeservice@henett.no Landbrukskontoret for Hadeland, Rådhusvegen 39, 2770 JAREN, postmottak@gran.kommune.no Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 61 av 115

62 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/53-1 Sak nr Styre/råd/utvalg: Ark.: K44 Møtedato: / Kommunestyret 5/15 Formannskapet Saksbehandler: Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen FORSKRIFT OM HUNDEHOLD I LUNNER KOMMUNE ENDRING AV 3 Lovhjemmel: Lov om hundehold Rådmannens innstilling: 3 i gjeldende Forskrift om hundehold i Lunner endres til: I henhold til hundelovens 9, første ledd bokstav a - f, gjelder ikke båndtvang fastsatt i hundelovens 4, 6 og 7, og i denne forskrifts 2, for: - Hund når den brukes i reindrift - Dressert bufehund når den nyttes til å vokte storfe, sau eller geit. - Hund i aktiv politi-, toll-, militær- og redningstjeneste eller under trening eller prøving for slik tjeneste - Hund i aktiv bruk som ettersøkshund etter såret eller sykt vilt - Særlig bruksformål, avgrensede områder eller nærmere angitte hunderaser eller hundetyper eller for hunder som har særskilt trening, når dette er fastsatt av kommunen ved forskrift eller enkeltvedtak. Ved dette kan kommunen bl.a. legge ut område som dressurområde for hunder, dersom samtykke som nevn i hundelovens 8 første ledd, foreligger. - Hund når den brukes for jakt, jakthundtrening og jaktprøver mellom 20. august og 1. april eller når båndtvang er fastsatt i medhold av 6 annet ledd bokstavene c,d og e. Hund som nevnt i hundelovens 9, første ledd bokstavene b-d, eller i bestemmelse som gjelder særlige bruksformål etter bokstav e, kan på en aktsom måte slippes slik det er naturlig ut fra bruksformålet. Hund som nyttes til jakthund eller er under trening eller prøve for dette, kan slippes på en aktsom måte slik det er naturlig for bruksformålet, når dette ikke strider mot viltloven eller regler om båndtvang. Det samme gjelder for trening og prøving av ettersøkshunder. Den endrede 3 gjelder fra Side 62 av 115

63 Sammendrag: Den vedtok kommunestyret lokal forskrift om hundehold i Lunner. I etterkant viser det seg at forskriftens 3 om unntak fra båndtvang, er noe uklar og ikke helt i tråd med unntaksbestemmelsen i hundelovens 9. Etter innspill om endring av forskriftens 3 og derpå følgende høring av endringsforslaget, foreslår rådmannen at den lokale forskrifts 3 om unntak fra båndtvangsbestemmelsen, endres slik at den bringes i tråd med unntaksbestemmelsene i hundelovens 9. Saksutredning: 1. Fakta 1.1 Bakgrunn og historikk I Norge har vi en hundelov som gir føringer for hold av hund. Loven åpner for at kommunen kan gi forskrifter om hundehold i kommunen. I sak 83/11, den , vedtok kommunestyret i Lunner Forskrift om hundehold i Lunner kommune. I forskriftens 3, ble det gitt noen unntak fra bestemmelsen om båndtvang i perioden f.o.m t.o.m I ettertid er det vist til at den vedtatte 3 var noe uklar og omfattet ikke alle brukshunder som har unntak fra hundelovens generelle bestemmelse om båndtvang i perioden Det er ønske om at den lokale forskrifts unntaksbestemmelser skal være i tråd med hundelovens unntaksbestemmelse, slik at alle typer brukshunder som har unntak fra båndtvangsbestemmelsene i perioden , også har unntak fra båndtvangsbestemmelsen for f.o.m.21.8 t.o.m I gjeldende forskrift lyder 3 som følger: I henhold til 9, første ledd bokstav f i hundeloven, er hund som nyttes som jakthund eller er i trening eller i prøve for dette, unntatt fra båndtvang i perioden 1. april t.o.m. 24. september, når de brukes til dette formålet. Det forutsettes at slike hunder slippes på aktsom måte, slik det er naturlig ut fra bruksformålet, når det ikke er i strid med viltloven, jfr. 9 i hundeloven. I henhold til 9, første ledd bokstavene b d, gjelder ikke båndtvang fastsatt i hundelovens 4, 6 og 7, og utvidet båndtvang fastsatt i denne forskrift, gjeldende for: - dressert bufehund når den nyttes til å vokte storfe, sau eller geit - hund i aktiv politi-, toll- militær- og redningstjeneste eller under trening eller prøving for slik tjeneste - hund i aktiv bruk som ettersøkshund etter såret eller sykt vilt Side 63 av 115

64 For øvrig vises til hundelovens 9. Kommunale forskrifter må utarbeides i samsvar med forvaltningslovens 37, med kunngjøring og høring til aktuelle høringsinstanser. Kommunale forskrifter fastsettes av kommunestyret. Som følge av henvendelse om endring av forskriftens 3, har administrasjonen, etter avtale med ordfører, sendt følgende forslag til endret 3, på høring: I henhold til hundelovens 9, første ledd bokstav a - f, gjelder ikke båndtvang fastsatt i hundelovens 4, 6 og 7, og i denne forskrifts 2, for: - Hund når den brukes i reindrift - Dressert bufehund når den nyttes til å vokte storfe, sau eller geit. - Hund i aktiv politi-, toll-, militær- og redningstjeneste eller under trening eller prøving for slik tjeneste - Hund i aktiv bruk som ettersøkshund etter såret eller sykt vilt - Særlig bruksformål, avgrensede områder eller nærmere angitte hunderaser eller hundetyper eller for hunder som har særskilt trening, når dette er fastsatt av kommunen ved forskrift eller enkeltvedtak. Ved dette kan kommunen bl.a. legge ut område som dressurområde for hunder, dersom samtykke som nevn i hundelovens 8 første ledd, foreligger. - Hund når den brukes for jakt, jakthundtrening og jaktprøver mellom 20. august og 1. april eller når båndtvang er fastsatt i medhold av 6 annet ledd bokstavene c,d og e. Hund som nevnt i hundelovens 9, første ledd bokstavene b-d, eller i bestemmelse som gjelder særlige bruksformål etter bokstav e, kan på en aktsom måte slippes slik det er naturlig ut fra bruksformålet. Hund som nyttes til jakthund eller er under trening eller prøve for dette, kan slippes på en aktsom måte slik det er naturlig for bruksformålet, når dette ikke strider mot viltloven eller regler om båndtvang. Det samme gjelder for trening og prøving av ettersøkshunder. 2. Høringsuttalelser 2.1 Lunner/Jevnaker saubeitelag Lunner/Jevnaker saubeitelag påpeker viktigheten av at båndtvangsbestemmelsene overholdes og at løse hunder er et problem for beitenæringa. De er glade for at båndtvangen ble utvidet til 25. september. De er innforstått med at det er unntak fra båndtvangsbestemmelsene for visse typer brukshunder og at de samme hundene som har unntak i henhold til hundeloven også skal ha unntak etter den lokale forskrift. De påpeker viktigheten av at slike hunder er sauereine. 2.2 Hadeland Elghundklubb v/ B. Johannessen Side 64 av 115

65 Hadeland Elghundklubb er positive til den foreslåtte endring av forskriftens Lunner Jeger- og Fiskeforening Lunner Jeger- og Fiskeforening er positive til den foreslåtte endring av forskriftens 3. De presiserer at jakthundmiljøet består av seriøse hundeeiere og at det er de useriøse hundeeierne som ødelegger for de seriøse. 2.4 Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen i Oppland har ingen merknader til den foreslåtte endring. 3. Vurdering/drøfting Gjeldende Forskrift om hundehold i Lunner 3 er oppfattet som noe uklar i forhold til hvilke typer brukshunder som har unntak fra den lokale båndtvangsbestemmelse for perioden f.o.m t.o.m I avgitte høringsuttalelser er det ingen som har innvendinger mot den foreslåtte endring. Sauenæringa har tidvis problemer med løse hunder i beiteområdene i utmarka. Hvert år er det rapportert episoder der løse hunder jager sau. Dette kan medføre store lidelser for sauen, i verste fall død eller skadd sau, eller splittelse mellom søye og lam. Administrasjonen har ikke grunnlag for å si at de typer brukshunder som har unntak fra reglene om båndtvang, er blant de som er involvert i slike episoder. Brukshunder skal bare slippes når de brukes til det de er trent for eller er i trening for slik bruk. Det skal utvises aktsomhet når brukshunder slippes i beiteområdene. Administrasjonen mener det ikke er faglige eller andre grunner for at brukshunder som har unntak fra hundelovens bestemmelser om båndtvang, ikke skal ha samme unntak i Lunner kommunes lokale forskrift. 4. Alternative løsningsforslag i forskrift om hundehold endres 3 i gjeldende Forskrift om hundehold i Lunner endres til: I henhold til hundelovens 9, første ledd bokstav a - f, gjelder ikke båndtvang fastsatt i hundelovens 4, 6 og 7, og i denne forskrifts 2, for: - Hund når den brukes i reindrift - Dressert bufehund når den nyttes til å vokte storfe, sau eller geit. - Hund i aktiv politi-, toll-, militær- og redningstjeneste eller under trening eller prøving for slik tjeneste - Hund i aktiv bruk som ettersøkshund etter såret eller sykt vilt - Særlig bruksformål, avgrensede områder eller nærmere angitte hunderaser eller hundetyper eller for hunder som har særskilt trening, når dette er fastsatt av kommunen ved forskrift eller enkeltvedtak. Ved dette kan kommunen bl.a. legge ut område som dressurområde for hunder, dersom samtykke som nevn i hundelovens 8 første ledd, foreligger. Side 65 av 115

66 - Hund når den brukes for jakt, jakthundtrening og jaktprøver mellom 20. august og 1. april eller når båndtvang er fastsatt i medhold av 6 annet ledd bokstavene c,d og e. Hund som nevnt i hundelovens 9, første ledd bokstavene b-d, eller i bestemmelse som gjelder særlige bruksformål etter bokstav e, kan på en aktsom måte slippes slik det er naturlig ut fra bruksformålet. Hund som nyttes til jakthund eller er under trening eller prøve for dette, kan slippes på en aktsom måte slik det er naturlig for bruksformålet, når dette ikke strider mot viltloven eller regler om båndtvang. Det samme gjelder for trening og prøving av ettersøkshunder. Den endrede 3 gjelder fra i forskrift om hundehold endres ikke 3 i forskriften beholdes slik den er i gjeldende forskrift. 5. Konklusjon med begrunnelse Etter en samlet vurdering mener administrasjonen at 3 i Forskrift om hundehold i Lunner, bør endres slik at alle typer brukshunder som har unntak fra båndtvangsbestemmelsene etter hundelovens 9, også har unntak fra båndtvangsbestemmelsene i den lokale forskrifts 2. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Forslag til endret Forskrift om hundehold i Lunner kommune Høringsuttalelser fra: Lunner/Jevnaker Saubeitelag Hadeland Elghundklubb ved formann Bjørn Johannessen Lunner Jeger og fiskeforening Fylkesmannen i Oppland ved Landbruksavdelingen Øvrige dokument: Lov om hundehold Adresseliste høringsinstanser Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Lunner og Jevnaker sauebeitelag v/geir Midtmoen, geirm@hapro.no Hadeland Elghundklubb v/bjørn Johannessen, bjohan4@online.no Lunner Jeger- og Fiskeforening v/gudmund Larsen, gudmund.larsen@aditro.no Fylkesmannen i Oppland, fmop@fylkesmannen.no Side 66 av 115

67 Landbrukskontoret for Hadeland, Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 67 av 115

68 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/ Ark.: GNR 173/53 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 6/15 Formannskapet Saksbehandler: Trine Myrmo, byggesaksbehandler 173/53 - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA BYGGEGRENSE MOT VEI, FOR GARASJE Lovhjemmel: Plan- og bygningslovens kapittel 19 Klageadgang: Plan- og bygningslovens 1-9, jfr. Forvaltningslovens kap VI Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningslovens 19-2 avslår Lunner kommune, for eiendommen gnr 173 / bnr 53, søknad om dispensasjon fra regulert byggegrense mot vei. Det vurderes at hensynet bak bestemmelsen om byggegrense vil settes vesentlig til side om et bygg skal plasseres bare 5,0m fra senterlinje vei, når det er plass på eiendommen til å plassere garasjen uten å være i strid med byggegrensen. Vedtaket kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra underretning om vedtaket, jfr. Plan- og bygningsloven 1-9, jfr. Forvaltningslovens kap. VI. Side 68 av 115

69 Sammendrag: Tiltakshaver ønsker å bygge garasje 5,0m fra senterlinje vei i et område der reguleringsplanen krever at avstanden til senterlinje vei skal være minst 9,5m. Vurderinger i forhold til trafikkfare og veivedlikehold tilsier at det kan gis dispensasjon. Vurderinger i forhold til eksisterende bebyggelsesstruktur i naboskapet tilsier at det ikke bør gis dispensasjon. Det er fullt mulig å bygge garasje som ikke er i strid med byggegrensen, på eiendommen. Det anbefales ikke å gi dispensasjon. Saksutredning: 1. FAKTABESKRIVELSE 1.1 Bakgrunn Lunner kommune mottok søknad om tillatelse til tilbygg til bolig og nybygg garasje på eiendommen gnr 173 / bnr 53, Karimoen 10 på Harestua. Ønsket garasjeplassering var ikke i henhold til reguleringsplan mottok Lunner kommune søknad om dispensasjon fra byggegrense mot vei. Pilen på kartet til høyre viser tiltakets lokalisering i Lunner kommune. 1.2 Tiltaket Situasjonsplanen under, viser tiltakets plassering mer detaljert. Garasjen er plassert 5m fra senterlinje vei. Side 69 av 115

70 1.3 Sakshistorikk Dokumenter i saken: Lunner kommune mottok søknad om tillatelse til tilbygg til bolig og oppføring av ny garasje Lunner kommune sendte etterspørring etter tilleggsdokumentasjon. Garasjeplassering krevde dispensasjonssøknad Lunner kommune mottok søknad om dispensasjon for garasjeplassering utenfor byggegrense. 1.4 Planstatus i området og rettslig grunnlag Eiendommen gnr 173 / bnr 53 ligger innenfor reguleringsplan for Stasjonsvika. Planen viser byggegrense mot vei 9,5m fra senterlinje vei. Til venstre vises reguleringsplankart med bebyggelse. Pilen viser aktuell byggetomt. Lysegylt areal er områder for frittliggende småhusbebyggelse innenfor reguleringsplan for Stasjonsvika. Mørkere gult areal,øst for Karimoen, er områder innenfor reguleringsplan for Furumo I, II, III. Stiplet linje viser byggegrense mot vei. All bebyggelse, innenfor område for frittliggende småhusbebyggelse i reguleringsplan for Side 70 av 115

71 Stasjonsvika, ligger i dag innenfor regulert byggegrense. Det framgår av plan- og bygningsloven 11-6 at kommuneplanens arealdel fastsetter framtidig arealbruk for området og er ved kommunestyrets vedtak bindende for nye tiltak eller utvidelser av eksisterende tiltak som nevnt i lovens 1-6. Kommunen kan i følge plan- og bygningslovens 19-2 gi dispensasjon fra arealplaner. 1.5 Mulighet for dispensasjon etter plan- og bygningsloven 19 Etter plan- og bygningsloven 19-1 krever dispensasjon grunngitt søknad. Før vedtak treffes, skal naboer varsles dersom det ikke er åpenbart at søknaden ikke berører naboers interesser. Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjoner fra planer, plankrav og forbudet i Planog bygningslovens 1-8. Etter plan- og bygningslovens 19-2 kan kommunen gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av Plan- og bygningsloven. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke gis dispensasjon fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt til dispensasjonssøknaden. Etter plan- og bygningslovens 19-3 kan midlertidig dispensasjon gis tidsbestemt eller for ubestemt tid. Ved dispensasjonstidens utløp eller ved pålegg må søkeren uten utgift for kommunen fjerne eller endre det utførte, eller opphøre med midlertidig tillatt bruk, eller oppfylle det krav det er gitt utsettelse med, og hvis det kreves, gjenopprette den tidligere tilstand. Dispensasjonen kan gjøres betinget av erklæring der også eier eller feste for sin del aksepterer disse forpliktelser. Erklæringen kan kreves tinglyst. Den er bindende for panthavere og andre rettighetshavere i eiendommen uten hensyn til når retten er stiftet og uten hensyn til om erklæringen er tinglyst. Etter plan- og bygningslovens 19-4 tilligger myndigheten til å gi dispensasjon kommunen. Side 71 av 115

72 1.6 Begrunnelse for dispensasjon Søker har følgende argumenter i sin dispensasjonssøknad: Tiltakshaver ønsker denne plasseringen fremfor plassering lengre sør på tomta, da plassering i sør vil skjerme utsikt mot vei fra kjøkken og stue. Han forklarer at garasjen blir liggende parallelt med veien (Karimoen), med inn- og utkjøring lengre syd på eiendommen, og mener vel med dette at utkjørselen ikke blir trafikkfarlig. Han mener det er flere eiendommer som i dag har garasjer som ligger nærmere senterlinje vei enn 9,5m. Det vises til: 1.7 Nabomerknader o Gnr 173 / bnr 605. Terrasseblokkas garasjer ca 5,5m fra senterlinje vei. o Gnr 173 / bnr 94. Garasje ca 7,5m fra senterlinje vi. o Gnr bnr 82. Garasje ca 5,8m fra senterlinje vi. o Gnr 173 / bnr 65. Garasje ca 6,0m fra senterlinje vei. Dispensasjonssøknaden er nabovarslet. Det er ikke innkommet nabomerknader. 2. HØRINGSUTTALELSER Saken er ikke av en art som skal sendes på høring. 3. VURDERINGER 3.1 Hensynet bak bestemmelsen om byggegrense. Hensynet bak bestemmelsen om byggegrense 9,5m fra senterlinje vei, er ivaretakelse av trafikksikkerhet, ivaretakelse av mulighet for veivedlikehold og ønske om arkitektonisk orden. Lunner kommune som veieier, v/ Bengt Bragerhaug, har etter befaring vurdert at kommunens ansvarsområder, trafikksikkerhet og veivedlikehold, ikke blir vesentlig tilsidesatt; «Etter befaring i dag kan vi godkjenne at det bygges en garasje 5m fra senterlinje. Det forutsettes da at grunneier tar ansvar for skader på bygg som måtte oppstå pga snø som blir liggende inntil vegg.» For områdets arkitektoniske orden, bemerkes det at det innenfor dette formålsområdet ikke er oppført annen bebyggelse i strid med byggegrense mot vei. Av reguleringskartet, under punkt 1.4, framgår det at bebyggelsen ligger klart ordnet på en linje, som i syd er ca 16m fra senterlinje vei, og i nord er nær regulert byggegrense på 9,5m. En garasje oppført 5m fra vei, 1m innenfor gjerde mot vei, vil klart skille seg ut fra dagens bebyggelse. Hele garasjen vil ligge foran linjen som eksisterende bebyggelse danner. Side 72 av 115

73 Over ses boliggata, med aktuelle eiendom på venstre side (se pil). Dersom hensynet bak bestemmelsen om byggegrense er et ønske om arkitektonisk orden, vil en dispensasjon i denne saken vesentlig tilsidesette dette hensynet bak bestemmelsen. Det skal da ikke gis dispensasjon. 3.3 Konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet. Når garasjen ligger sikret med gjerde ut mot Karimoen, vurderes trafikksikkerheten å være ivaretatt. 3.4 Statlige og regionale rammer og mål Overordnede myndigheter har ingen uttalte mål om byggegrenser mot vei. 3.5 Andre lignede saker Søker viser til 4 andre garasjer i nærområdet som er plassert i strid med byggegrense: Fellesgarasje for terrasseblokk på gnr 173 / bnr 605. Denne ligger innenfor annet planformål, parkering, som ikke har tilsvarende byggegrense mot vei. I byggesaken ble det vist at garasjen skulle legges så lavt at den ikke ville komme i konflikt med bestemmelser om frisikt i krysset Karimoen/Stasjonsvegen. Garasje eller uthus på gnr 173 / bnr 65, Hulderbakken 6. Dette bygget ligger innenfor annen reguleringsplan, og i et annet kvartal. Byggets avstand til vei, i Side 73 av 115

74 dispensasjonssøknaden oppgitt til 6,11m, vil kunne gi et inntrykk av hvordan en eventuell garasje 5,0m fra senterlinje vil forholde seg til veien. Garasje på gnr 173 / bnr 82, Karimoen 15. Dette bygget ligger innenfor annen reguleringsplan. I følge ansvarlig søker ligger garasjen 5,77m fra senterlinje vei. Garasjen ligger relativt nær ønsket nybygg, men på motsatt side av veien. Garasjen ligger på en eiendom med store høydeforskjeller, hvor det ville kreve større terrenginngrep for å plassere garasjen innenfor byggegrensen. Eiendommene på denne siden av Karimoen ligger innenfor en annen reguleringsplan enn omsøkt garasje. I kommunens arkiver kan det se ut som om garasjen, i 1972, var byggemeldt med plassering ca 9,5m fra senterlinje vei, men ikke oppført i henhold til tillatelse. Dette ble fulgt opp fra kommunens saksbehandler, men saken ble ikke sluttført. Bygget er fra før reguleringsplanen for Furumo I, II, III ble vedtatt. Garasje på gnr 173 / gnr 94, Karimoen 13. I følge ansvarlig søker ligger garasjen 7,53 m fra senterlinje vei. Også denne eiendommen ligger innenfor annen reguleringsplan enn omsøkte garasje. I følge kommunens arkiver var det garasje på eiendommen før reguleringsplanen med byggegrense ble vedtatt. 3.6 Fordeler og ulemper ved å gi dispensasjon Fordeler ved å gi dispensasjon: Tiltakshaver får plassert garasjen på den minst attraktive delen av tomta, og tiltakshaver får fritt utsyn, også mot veien, Karimoen. Dersom man ser bebyggelsens plassering som for streng og kjedelig, vil ønsket plassering bryte byggelinja, og skape nye, mindre landskapsrom. Det store landskapsgløttet mellom Karimoen 8 og 10 opprettholdes, til glede for bakenforliggende bebyggelse. Ulemper ved å gi dispensasjon: Det er god plass til å plassere garasje innenfor byggegrense syd på eiendommen. En dispensasjon gitt på bakgunn av denne søknaden, vil gjøre det vanskelig å avslå andre dispensasjonssøknader. Bestemmelsen vil uthules. Garasjeplasseringen vil avvike fra en tydelig bebyggelsesstruktur innenfor kvartalet. Side 74 av 115

75 Tomta er ganske flat. Det er ingen problemer å plassere garasje innenfor byggegrense, syd på eiendommen. 4. TOTALVURDERING Det vurderes at man ikke har andre liknende saker som bør være bestemmende for utfallet av denne søknaden. Garasjene som søker nevner i dispensasjonssøknaden, ligger ikke innenfor samme regulerte byggegrense. De fleste ble også bygd før byggegrenser i deres reguleringsplan ble vedtatt. Lunner kommune som veimyndighet, åpner for at det kan gis tillatelse til å bygge garasjen 5m fra senterlinje vei. De ønsker imidlertid et vilkår som gjør at kommunen ikke kommer i erstatningsansvar om veivedlikeholdet fører til skade på garasjen. Lunner kommune som bygningsmyndighet, ser at man i dag har en bebyggelse som strengt holder seg innenfor regulert byggegrense vest for veien Karimoen. Å gi dispensasjon vil åpne for å bryte klart med dagens bebyggelsesstruktur innenfor kvartalet. Dersom et av hensynene bak bestemmelsen, om byggegrense, er arkitektonisk orden, vil dette hensynet vesentlig tilsidesettes om man gir dispensasjon. 5,0 meter fra senterlinje er klart mye nærmere veien enn 9,5m. Det skal ikke gis dispensasjon om hensynet bak bestemmelsen vesentlig tilsidesettes. Om man mener at den arkitektoniske ordenen ikke er et hensyn bak bestemmelsen, kan man vurdere om fordelene ved å gi tillatelse er klart større enn ulempene. Fordelene ved at man bygger på den minst attraktive delen av tomta, og at man opprettholder det store gløttet med utsikt, mellom bolig og nabo i syd, må vurderes opp mot at bebyggelsesstrukturen endres, og at man vil uthule bestemmelsen om byggegrense Side 75 av 115

76 dersom det gis dispensasjon. Man må ta i betraktning at det er mulig å bygge på eiendommen uten at det gis dispensasjon. 5. ALTERNATIVE FORSLAG TIL VEDTAK Det gis 2 forslag til vedtak: 5.1 Avslag på søknad om dispensasjon I medhold av plan- og bygningslovens 19-2 avslår Lunner kommune, for eiendommen gnr 173 / bnr 53, søknad om dispensasjon fra regulert byggegrense mot vei. Det vurderes at hensynet bak bestemmelsen om byggegrense vil settes vesentlig til side om et bygg skal plasseres bare 5,0m fra senterlinje vei, når det er plass på eiendommen til å plassere garasjen uten å være i strid med byggegrensen. 5.2 Innvilgelse av dispensasjon I medhold av plan- og bygningslovens 19-2 innvilger Lunner kommune, for eiendommen gnr 173 / bnr 53, dispensasjon fra regulert byggegrense mot vei. Det tillates å bygge garasje 5,0m fra senterlinje vei. Det vurderes at hensynet bak bestemmelsene ikke er vesentlig tilsidesatt når Lunner kommune som veimyndighet ikke motsetter seg at det gis dispensasjon. Fordelene ved å gi dispensasjon vurderes klart større enn ulempene når plasseringen gjør at utsikten i naboskapet bevares best mulig. Vilkår: Den til enhver tid eier av garasjen som oppføres, kan ikke kreve erstatninger som følge av skader som skyldes garasjen plassering. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Journalnr 14/ Søknad om dispensasjon fra byggegrense mot vei. Øvrige dokument: 14/ /53 - Foreløpig svar på søknad om dispensasjon for garasjeplassering. Avsender:Ingeniør Sverre Hagen 15/ /53 - Uttalelse om avstand til vei. Avsender:Bengt Bragerhaug 14/ /53 - Søknad om dispensasjon og nabovarsel - Garasje. Avsender:Finn-Håkon Heggen 14/ /53 Søknad om tillatelse til tiltak uten Avsender:Ingeniør Sverre ansvarsrett - Tilbygg/ombyggning og ny Hagen garasje. 14/ /53 Søknad om dispensasjon - Tilbygg/ombyggning og ny garasje. Avsender:Ingeniør Sverre Hagen Side 76 av 115

77 14/ /53 - Søknad om dispensasjon og nabovarsel - Garasje. 14/ /53 - Etterspørring etter tilleggsdokumentasjon til søknad om tilbygg til bolig og nybygg garasje. Avsender:Finn-Håkon Heggen Avsender:Ingeniør Sverre Hagen Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Heidi Heggen, Karimoen HARESTUA Ingeniør Sverre Hagen, sverre.hagen@hadeland-energi.net Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 77 av 115

78 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/ Ark.: 106 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 7/15 Formannskapet Saksbehandler: Hege Brænna, stabsleder OVERFØRING AV SKATTEOPPKREVINGEN Rådmannens innstilling: 1. Lunner kommune støtter ikke utvalgets forslag til å overføre skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten. 2. Rådmannen får fullmakt til å sende høringssvar i tråd med vedlegget i denne saken. Side 78 av 115

79 Sammendrag: Lunner kommune er høringsinstans i spørsmålet om å overføre skatteoppkreveren til Skatteetaten. Frist for høringsuttalelser er satt til Denne saken redegjør forslag til høringssvar. Saksutredning: FAKTA: Bakgrunnen for høringen: Skattedirektoratet fikk 23. juni 2014 i oppdrag å utrede hvordan skatteoppkrevingen (arbeidsgiverkontroll, innkreving og føring av skatteregnskapet) kan organiseres i Skatteetaten for å oppnå en bedre og mer effektiv skatteoppkreving. Utredningen skulle også inneholde forslag til nødvendige regelverksendringer, plan for ev. endringer i IKT-systemløsninger og vurdering av arbeidsrettslige- og personalmessige forhold. Skattedirektoratets rapport ble oversendt Finansdepartementet 24. november VURDERING/DRØFTING: Forslaget om statliggjøring av skatteoppkreverne har vært oppe flere ganger før, men aldri fått flertall i Stortinget. Vi mener dagens kommunale løsning er den beste da den gir svært gode resultater og fremstår som en effektiv organisering. Vi mener at en statliggjøring i tråd med den meget stramme skisserte tidsrammen innebærer risiko for provenytap, reduksjon av nødvendig kompetanse i våre kommuner og et uheldig personalløp med fare for tap av nøkkelpersonell. Vi vil også peke på at spørsmålet om organiseringen av skatteoppkreveren er mest naturlig å behandle i den varslede kommunereformen. Konklusjon med begrunnelse På bakgrunn av redegjørelsen over foreslår Rådmannen følgende vedtak: 1. Lunner kommune støtter ikke utvalgets forslag til å overføre skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten. 2. Rådmannen får fullmakt til å sende høringssvar i tråd med vedlegget i denne saken. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Forslag til høringssvar Øvrige dokument: 14/20306 Høringsbrev - overføring av skatteoppkrevingen. 15/644 Høringsuttalelse fra KS om statliggjøring av skatteinnkrevingen - forslag. Avsender:Finansdeparteme ntet Avsender:KS Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 79 av 115

80 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 09/ Ark.: 100 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 4/15 Eldrerådet / Kommunestyret 8/15 Formannskapet Saksbehandler: Tove Smeby Vassjø, rådgiver helse og omsorg SAMARBEIDSAVTALER MELLOM SYKEHUSET INNLANDET HF OG LUNNER KOMMUNE Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret godkjenner avtalen som er reforhandlet mellom kommunen og SI som består av en samarbeidsavtale med tjenesteavtaler og samhandlingsrutiner. 2. Kommunestyret vedtar følgende fullmakt til å forvalte avtalene: a. Kommunestyret vedtar avtalen i tråd med loven. b. Ordføreren signerer samarbeidsavtalen. c. Rådmannen har fullmakt til å godkjenne endringer i tjenesteavtalene og samhandlingsrutinene dersom det oppstår behov i avtaleperioden og partene er enige i disse. Eventuelle endringer behandles først i OSU. Side 80 av 115

81 Sammendrag: Samhandlingsreformens formål Samhandlingsreformen trådde i kraft Reformens formål er større satsing på helsefremmende og forebyggende tiltak og redusert behov for vekst i spesialisthelsetjenesten. Målet skal nås ved at kommunale helse- og omsorgstjenester skal videreutvikles og spesialisthelsetjenesten skal spisses. Pasientene og brukere skal få bedre koordinerte og sammenhengende helse- og omsorgstjenester. Rett behandling, på rett nivå, til rett tid er hovedsatsingen. For kommunene er oppdraget å styrke de kommunale tiltakene før, i stedet for og etter spesialisthelsetjenesten. Nye lover og forskrifter Stortinget vedtok 24. juni 2011 Stortinget: Lov om folkehelsearbeid, (folkehelseloven) trådde i kraft fra Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m., (helse- og omsorgstjenesteloven) trådde i kraft fra Nasjonal helse- og omsorgsplan For 2015 har regjeringen varslet at de vil legge frem en ny sykehusplan, en primærhelsemelding og en folkehelsemelding. De nye planene kommer høsten Lovendringene som kom i 2012 førte til endringer i en rekke andre lover og forskrifter, bla. i spesialisthelsetjenesteloven, helsepersonelloven og helseforetaksloven. Hvilke endringer som eventuelt vil komme i forbindelse med de varslede meldingene er foreløpig ukjent. I tillegg har regjeringen varslet endringer i Forskrift om Kommunal medfinansiering og utskrivningsklare pasienter. Det som per dags dato er kjent er at betaling for utskrivningsklare pasienter vil bestå, men medfinaniseringen vil falle bort. Hva som eventuelt kommer istedenfor er ukjent. Lovkrav om samarbeidsavtaler Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. av nr. 30, kapittel seks, bestemmer at kommunestyret selv skal inngå samarbeidsavtale med det regionale helseforetaket. Helse Sør- Øst RHF har bestemt at Sykehuset Innlandet HF (SI) skal inngå avtaler med kommunene i sitt opptaksområde. Avtalene er juridisk bindende, og det er hver kommune som er avtalepart overfor SI. Helse og omsorgstjenesteloven 6-2 oppstiller et minimumskrav til hva en avtale mellom partene skal inneholde. Samarbeidsavtalen har nå fungert i noen år, og partene ser behovet for forenklinger og tilpasninger til praksis. Som en oppfølging av forrige avtaleperiode ble det i overordnet samarbeidsutvalg (OSU) besluttet å foreta en avtaleevaluering og revisjon høsten Formålet var å forenkle og tydeliggjøre samarbeidsavtalen, i tillegg til å fange opp behov for endringer. Side 81 av 115

82 Saksutredning: FAKTA: Om forarbeidene til avtaleforslaget mellom SI og kommunen Fylkesstyrene i KS Hedmark og KS Oppland gjorde i felles møte, etter initiativ fra kommuner, et vedtak om å opprette en forhandlingsgruppe. Forhandlingsgruppen har siden oppstart skiftet ut sitt mannskap og har nå følgende medlemmer: Rådmann Omar Dajani, Nord-Aurdal kommune (leder), Avdelingsleder Harald Landheim, Lillehammer kommune Roy Heine Olsen, Elverum kommune Åse Ingeborg Borgos, kommunelege, fastlege og praksiskonsulent Tynset kommune. Liv Kaatorp, KS Hedmark og Oppland har vært sekretær, rådgiver og koordinator for arbeidet. Det har vært benyttet juridisk bistand underveis i arbeidet. Den enkelte kommune har selv ansvar for informasjon og dialog med sine tillitsvalgt og eldreråd/ rådet for likestilling av funksjonshemmede. I forkant av evalueringsarbeidet ble det gjennomført en evalueringsprosess der alle kommuner og alle divisjoner ble invitert til å delta. Evalueringsprosessen ble ledet av KS og gjennomført på følgende måte: 1. Informasjon om evalueringsprosessen ble sendt ut i juni Questback ble sendt ut i slutten av august 3. Workshop der representanter fra fagmiljøene både fra kommunesektoren og SI deltok, ble arrangert 22. oktober. 4. Behandling i RU Oppland 20.11,14 RU Hedmark og i KS-styret Resultatene fra evalueringsprosessen viser at questbacken nok ble for omfattende å svare på. Kun 16 % av kommunene svarte, men SI hadde 66 %. I ettertid kan en se at spørreundersøkelsen burde vært utformet kortere og enklere. Imidlertid var workshoppen i oktober svært vellykket. Gruppene hadde gode dialoger og kom med fine innspill til evaluering/revideringsarbeidet. Med bakgrunn i svarene fra questbacken og innspillene fra workshoppen, er det gjennomført to forhandlingsmøter mellom partene. Fra SI har Morten Lang-Ree, Grethe Fossum, Marthe Flugstad, Per Rasmussen, brukerutvalget, Liv Haugli, hovedtillitsvalgt og Hans Kristian Hellum, jurist, møtt. Fra kommunesektoren møtte nevnte forhandlingsutvalg. De vesentligste diskusjonene har gått på sammensetning og oppgaver i de geografiske utvalgene, og på avtalene som gjelder varsling og utskrivelser fra SI. I tillegg er kvalitet og avviksbehandling drøftet. Det har også vært et mål i forhandlingsgruppen å tydeliggjøre oppgaveutviklingen mellom partene. I den forbindelse er det et mål å redusere antall liggedøgn i sykehus for ferdigbehandlede pasienter. Om Samarbeidsavtalen Denne avtalen trer i kraft og avløser gjeldende avtale og gjelder frem til Side 82 av 115

83 Avtalen er juridisk bindende og det knytter seg økonomiske forpliktelser fra kommunens side ved avtalen. Avtalen bygger i stor grad på den tidligere avtalen, men gjennom spørreundersøkelsen, workshoppen og forhandlinger er avtalen tydeliggjort og forenklet på følgende punkter: Avtalen består nå av ett dokument der tjenesteavtaler og samhandlingsrutiner er inkludert. Det medfører behov for en underskrift fra kommunen og en fra SI per avtale. Samfunnspanelet er tatt ut av samhandlingsstrukturen. Dette forumet ble i utgangspunktet opprettet i forbindelse med SI sitt omstrukturerings arbeid, og tidligere direktør ønsket et forum med ordførere fra vertskommunene. Dette er nå ivaretatt av andre møteplasser. Kvalitetsutvalget er lagt inn som en del av de geografiske utvalg sine oppgaver. Forslag til nye rutiner og endring av eksisterende rutiner foreslåes behandlet i OSU, før rådmann/ administrerende direktør godkjenner. Tidligere tjenesteavtale nr. 3 «Henvisning til innleggelse i Sykehuset Innlandet HF» og tjenesteavtale nr. 5 «Ansvar og oppgaver for utskrivelsesklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivelse fra Sykehuset Innlandet HF», er i denne utgaven slått sammen til en felles tjenesteavtale som heter: «Ansvar og oppgaver for innleggelser i og utskrivelser fra SI». Tjenesteavtale nr. 2 har endret tittel fra «Retningslinjer for samarbeid i tilknytting til innleggelse, utskriving, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester» til nå kun: «Koordinerte tjenester». Tjenesteavtale nr. 6 «Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering», og tjenesteavtale nr. 7 «Samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid», er slått sammen til en felles tjenesteavtale: «Samarbeid om utdanning og forskning». I forhold til kompetanseutvikling er det åpnet for at partene kan delta på hverandres opplæringsarenaer som internundervisning og kurs. Forhandlingsutvalget oppfordrer partene til å benytte tilbudet. Tjenesteavtalene kommer med nye nummer. Vi har gått fra 12 til 10 tjenesteavtaler. Tjenesteavtale nr. 4 «Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp». I avtalen står at kommunene innen skal ha inngått skriftlig avtale med SI. Helsedirektoratets frist for å søke tilskudd for 2015 er Tilbudet er lovpålagt fra Vi valgt å nummerere samhandlingsrutinene, og det er 6 rutiner. Det er utarbeidet ny og egen rutine i forhold til Spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt. Vedtak og delegasjon Lovkravet er at kommunestyret skal vedta avtalene. For å oppnå mest mulig dynamikk i samhandlingen mellom partene anbefales følgende delegasjonsstruktur: 1. Kommunestyret vedtar avtalen som helhet i tråd med frister i loven, og slik det fremgår av saksfremlegget. 2. Ordføreren signerer samarbeidsavtalen. 3. Rådmannen har fullmakt til å godkjenne endringer i tjenesteavtalene og samhandlingsrutinene dersom det oppstår behov i avtaleperioden og partene er enige i disse, og OSU kommer med en anbefaling. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Samarbeidsavtale med Tjenesteavtaler og rutiner Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 83 av 115

84 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/137-1 Ark.: 153 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 9/15 Formannskapet Saksbehandler: Maria Rosenberg, controller BUDSJETTJUSTERINGER 2015-BUDSJETTET: INNARBEIDELSE AV STORTINGETS ENDELIGE BUDSJETTVEDTAK Lovhjemmel: Budsjettforskriften Rådmannens innstilling: Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell: Side 84 av 115

85 Sammendrag: Det vises til Kommunestyrets vedtak i sak 145/14 «Handlingsprogram/økonomiplan og årsbudsjett 2015» i møte : «17. Konsekvensene av Stortingets endelige budsjettvedtak legges frem som en budsjettjusteringssak for formannskapet i februar 2015.» Denne saken foreslår budsjettjusteringer som følge av Stortingets budsjettvedtak og oppdatert prognosemodell fra KS for frie inntekter til kommunesektoren, samt oppdatert anslag på eiendomsskatt. Saksutredning: FAKTA: 1. Kommunesektorens inntektsrammer 2015 etter vedtak i Stortinget Kommunal- og moderniseringsdepartementet anslår en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på 7,8 mrd. kroner i Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2014 i revidert nasjonalbudsjett for Av veksten er 4,7 mrd. kroner frie inntekter, fordelt med 4,1 mrd. kroner til kommunene og 0,6 mrd. kroner til fylkeskommunene. Dette tilsvarer en reell vekst i frie inntekter på 1,5 pst. 2. Endringer i rammetilskuddet etter budsjettavtalen Følgende bevilgningsendringer over rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner er vedtatt for 2015 ift. forslaget i Prop. 1 S ( ): Fleksibelt barnehageopptak og flere barnehageplasser I Prop. 1 S ( ) foreslo regjeringen å øke innbyggertilskuddet med 100 mill. kroner for å legge til rette for mer fleksible barnehageopptak i kommunene. Ved behandlingen av statsbudsjettet vedtok Stortinget å øke innbyggertilskuddet med 232,9 mill. kroner utover regjeringens forslag, slik at samlet økning til mer fleksibelt barnehageopptak ble 332,9 mill. kroner. Dette var i tråd med budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Samlet skal midlene gi rom for å etablere om lag nye barnehageplasser. Lunner kommune får kroner i økt rammetilskudd knyttet til tiltaket. Redusert foreldrebetaling i barnehager for familier med lav inntekt Regjeringen foreslo i Prop. 1 S ( ) å øke innbyggertilskuddet med 112 mill. kroner til å innføre et nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling for lavinntektsfamilier fra 1.august Stortinget vedtok ved budsjettbehandlingen å øke innbyggertilskuddet med ytterligere 123 mill. kroner til å styrke ordningen og framskynde iverksettelsen til 1. mai Dette var i tråd med budsjettforliket Side 85 av 115

86 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Med budsjettvedtaket mener Kommunal- og moderniseringsdepartementet at det er lagt bevilgningsmessig til rette for at foreldrebetalingen per år for en heltidsplass maksimalt skal utgjøre 6 pst. av familiens samlede person- og kapitalinntekt begrenset oppad til maksimalprisen. Lunner kommune får kroner i økt rammetilskudd knyttet til tiltaket. Utsettelse av økningen av makspris i barnehage til I Prop. 1 S ( ) ble det foreslått å øke maksimalprisen for en barnehageplass reelt med 100 kroner per måned fra 1. januar Stortinget vedtok ved budsjettbehandlingen å utsette økningen i maksimalpris til 1. mai Dette var i tråd med budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Sammenlignet med Prop. 1 S ( ) vil endringen gi en økning i innbyggertilskuddet til kommunene på 108 mill. kroner som er anslått å motsvares av redusert foreldrebetaling. Lunner kommune får kroner i økt rammetilskudd knyttet til tiltaket. Lokal beregning tilsier reduserte inntekter på om lag kroner. Betalingsregulativet for kommunale tjenester ble i tråd med Kommunestyrets vedtak oppdatert slik at det reflekterer budsjettavtalens bestemmelser om maks-pris. Styrking av helsestasjon og skolehelsetjenesten I Prop. 1 S ( ) ble 200 mill. kroner av veksten i kommunesektorens frie inntekter begrunnet med styrking av helsestasjonstjenesten, inkludert skolehelsetjenesten og jordmortjenesten. Stortinget vedtok ved budsjettbehandlingen å øke rammetilskuddet til kommunene med ytterligere 70 mill. kroner til flere stillinger i skolehelsetjenesten og helsestasjoner. Dette var i tråd med budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Lunner kommune får kroner i økt rammetilskudd knyttet til tiltaket. 100 mill. kr av midlene til rusarbeid trekkes ut av rammetilskuddet og øremerkes. 100 mill. kroner av veksten i frie inntekter er som en følge av budsjettforliket med Venstre og Kristelig Folkeparti overført fra kommunerammen som et øremerket tilskudd under Helse- og omsorgsdepartementets budsjett til kommunalt rusarbeid. Det øremerkede tilskuddet til rusarbeid i kommunene økes således med 100 mill. koner fra de 348,8 mill. kroner som var foreslått fra regjeringen, til 448,8 mill. kroner. Det øremerkede tilskuddet er en søknadsbasert ordning som forvaltes av landets fylkesmenn. Lunner kommune får kroner i redusert rammetilskudd knyttet til tiltaket. Side 86 av 115

87 Reduksjon i rammetilskuddet som følge av justert skattøre Stortinget har vedtatt maksimalskattører for personlige skattytere i 2015 for kommuner på 11,35 prosent (ned 0,05 prosentpoeng fra 2014). I kommuneproposisjonen ble det signalisert at skattørene for 2015 skal fastsettes ut fra et mål om at skatteinntektene for kommunesektoren skal utgjøre 40 pst. av de samlede inntektene. I statsbudsjettet blir det laget et skatteanslag basert på endringer i skatteopplegget og uendrede skattører. Budsjettavtalen innebærer en økning i overføringene til kommunesektoren på om lag 1,6 mrd. kroner. Når de samlede inntektene øker så vil skatteandelen isolert sett blir redusert. For å opprettholde en skatteandel på 40 prosent må skatteanslaget økes. Dette gjøres ved å øke skattøren til kommunene med 0,1 prosentpoeng. Som følge av økningen i skattøren vil skatteanslaget øke med netto 622 mill. kroner. Dette finansieres ved et tilsvarende trekk i rammetilskuddet til kommunene. Lunner kommune får kroner i redusert rammetilskudd knyttet til tiltaket. Reversering av økning i innslagspunktet for ressurskrevende tjenester Økningen i innslagspunktet i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester på kroner ut over anslått lønnsvekst for 2014, reverseres som følge av Stortingets endelige vedtak. Dette innebærer ventet økt inntekt for Lunner på om lag kroner i forhold til Kommunestyrets budsjett-vedtak. 3. Endringer som følge av Stortingets endelige vedtak oppsummert Tabell 1: Endringer som følge av Stortingets endelige vedtak Stortingets endelige vedtak gir, isolert sett, noe økt handlingsrom for 2015 enn det opprinnelige forslaget til statsbudsjett som er innarbeidet i Kommunestyres budsjettvedtak fra desember Oppdaterte anslag for frie inntekter og eiendomsskatt for 2015 KS publiserer prognosemodeller for frie inntekter for kommunesektoren. Modellene gir prognose for henholdsvis rammetilskudd, inntektsutjevning og skatteinngang. 16. januar 2015 publiserte KS ny prognosemodell etter oppdatering av innbyggertall og endelig skatteinngang for Innbyggertall er i den oppdaterte modellen Side 87 av 115

88 basert på beregninger fra SSB om innbyggertallet per I beregningen av skatteinntektene for 2015 tas det nå utgangspunkt i det gjennomsnittlige historiske skattenivået for perioden Den oppdaterte prognosemodellen indikerer at Lunner kommune samlet sett får kroner lavere skatt og rammetilskudd enn kommunestyrets vedtak for 2015: Rammetilskuddet reduseres med kroner, det anslås at netto inntektsutjevning reduseres med kroner og at inntekt fra skatt på formue og inntekt øker med kroner sammenlignet med Kommunestyrets vedtak fra desember Oppdatert oversikt over nye og endrede eiendommer i Lunner kommune medfører økt anslag på inntekt fra eiendomsskatt i 2015 med kroner. VURDERING/DRØFTING: Gitt den nye informasjonen vedrørende frie inntekter og eiendomsskatt, foreslår Rådmannen følgende budsjettjusteringer i 2015: Tabell 2: Forslag til budsjettjustering Forslaget innebærer å ta hensyn til anslag på økte utgifter og inntekter som følge av Stortingets endelige vedtak med enkelte endringer: Når det gjelder skatt foreslås det å legge til grunn skatteanslaget i den oppdaterte KS-modellen, som medfører en lavere vekst i skatteinntektene enn modellen publisert i desember tilsa. Side 88 av 115

89 Videre foreslås det å ta hensyn til hele reduksjonen i rammetilskudd, men å ikke ta fullt ut hensyn til det oppdaterte anslaget for redusert inntektsutjevning. Anslaget indikerer en inntektsutjevning som er om lag kroner lavere enn det som her foreslås budsjettert. Rådmannen mener imidlertid at man kan se an utviklingen gjennom året noe nærmere før man gjør ytterligere justeringer knyttet til dette. Økte midler til helsestasjon og skolehelsetjeneste er det dessverre ikke rom for å prioritere, etter Rådmannens syn. Konklusjon med begrunnelse Rådmannen foreslår budsjettjusteringer i tråd med tabell 2 i denne saken. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Kontrollutvalget Innlandet revisjon KNE, MARO, MOSO (her) Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 89 av 115

90 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/ Ark.: 034 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 10/15 Formannskapet Saksbehandler: Tore M. Andresen, rådmann EVALUERING AV ORGANISERINGEN I LUNNER KOMMUNE Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering. Side 90 av 115

91 Sammendrag: I Lunner kommune sier vi at det «aldri er for sent å gjøre det som klokt er». Det gir blant annet at vi stadig jakter på bedre praksis, klokere svar og kontinuerlig forbedring. Prosessen knyttet til å redusere rammene for tjenesteytingen både i 2014 og for 2015 aktualiserer behovet for å snu alle steiner på nytt. Inspirert fra en rekke besøk hos andre kommuner endrer vi vår egen praksis til det som vi tror vil være bedre for våre brukere. Lunner kommune har vært organisert som i dag siden Med bakgrunn i overnevnte er det i dag en god anledning til å spørre om en annen måte å organisere seg på er bedre for tjenesteytingen i Lunner. Rådmannen har invitert til en prosess hvor deltagerne gjennomførte en analyse av dagens organisering med vekt på dens sterke og svake sider. I tillegg ble det gjort en betraktning om dagens praksis, arenabruk og delegering. Forslaget til justert organisering mener vi er den klokeste organisering, den beste for i dag, og for dagene som kommer, gitt dagens forutsetninger og kjent fremtid. På denne måten vil brukerfokus styrkes, strategisk styring forankret i linja og mulighetene for læringsimplementering økes gjennom en tydeligere 2.nivåmodell. Saksutredning: Mandat Dagens organisering ble evaluert i forhold til: Reduserte økonomiske ressurser o Finnes det løsninger eller endringer som vil løse ytterligere økonomiske utfordringer gjøres dette også som del av OU-prosessen Endret fokus i Lunner i to-tre år Styring, innsikt og oversikt Jakt på bedre praksis, og dens implementering Samsvar mellom gitt ansvar og graden av involvering Dynamikk, kraft til endring Lederstøtte, tettere kobling mellom linjeansvaret, utvikling og fag Klarere sammenhenger mellom brukernes rettighet og nivå på levert tjeneste Økt samarbeid, mellom tjenester, frivillige, pårørende Mer samhandling og tverrfaglighet se utover egne områder Organisasjonslikhet med kommuner i omstilling Målsettingene er å bevare det gode vi har samtidig som vi endrer på svakhetene. Vi ønsker en organisasjonsklarhet som bidrar til en effektiv, endringsvillig og robust organisasjon, hvor vi gir godt koordinerte tjenester. Målsetningen kan oppnås gjennom å foredle eller forandre. Uansett vil det være avgjørende viktig at Lunner kommune viderefører og utvikler: Side 91 av 115

92 Kontinuerlig utviklingsarbeidet Lea n i Lunner Parts og Trepartsarbeidets forankring i linjeorganisasjonen/hovedtillitsvalgt samarbeidet Arbeidsgiverdokumentets holdninger og verdier Tverrfaglighet Myndiggjorte medarbeidere Ansvar og myndighet på lavest mulig effektive nivå Tydeliggjøre roller og ansvar Arenabruk og deltakelse Tidsbruk Matrisearenaer, henter inn de som er relevante Organiseringen av Lunner kommune har hatt og vil ha som formål og kjennetegn: o Åpen og tydelig kommunikasjon mot medarbeidere, innbyggere og omverden for øvrig for å sikre reel medvirkning o Tilgjengelighet for de som har behov for kommunens tjenester o Innovativ, endringsorientert og samfunnsaktiv o Effektiv og kvalitet i tjenesteutførelse o Tilgjengelig og likeverdig i vårt møte med innbyggerne o Attraktiv arbeidsgiver med myndiggjorte ledere og medarbeidere Deltakere i utredningsgruppen Rønnaug Braastad Tjenesteleder Eiendom&Infrastruktur Hege Brenna Tjenesteleder ØPS Eva Dahl Tjenesteleder Kalvsjø barnehage Ingvill Alisøy Tjenesteleder Flyktningtjenesten Ole Øystein Larsen Rådgiver arbeidsgiverpolitikk Jan Christensen Tjenesteleder IKT og Info Gunn Elin Rudi Tjenesteleder Areal Brita Mala Hovedtillitsvalgt Utdanningsforbundet Anne Berit Stavenes Tjenesteleder Malmgruben barnehage Side 92 av 115

93 Kari Marie Engnæs Tjenesteleder Lunner barneskole Tore M. Andresen Rådmann Janicke Brechan Tjenesteleder Familie og oppvekst Ann Herborg Fagerli Tjenesteleder Tilrettelagte tjenester Bente Rudrud Kommunalsjef Wenche Smedsrud Tjenesteleder tildelingskontoret Kristin Haslestad Tjenesteleder LOS Hans Ivar Gustavsen Hovedtillitsvalgt Fagforbundet Prosess Fremdriften i arbeidet foregikk slik: 22/9 Mandatavklaring, rammeverk og planlegging/oppgavefordeling ABC 7/10 Tverrfaglige diskusjoner, kartlegging og innspill arbeid i grupper 13/10 Tverrfaglige diskusjoner, kartlegging og innspill arbeid i grupper 5/11 og 18/11 Kreativ fase, analyse av mulige alternativer arbeid i grupper og plenum, anbefalinger 19/11 Lederkonferanse felles diskusjoner, anbefalinger om veien videre til rådmannens ledergruppe. desember Høring og involvering av alle berørte. Drøftingsmøter med tillitsvalgte Merknadsbehandling og prosjektgruppas anbefaling til rådmannen 15/12 Januar Konklusjon og plan for implementering Hvordan skal vi lykkes med dette i ny organisasjon? Forutsetninger 5 styrker som videreføres i ny organisasjon Tjenestelederne har fått delegert rådmannsmyndighet til seg, med fullt ansvar for personal, økonomi og strategi Ansvarliggjøringen av tjenestelederne gir muligheter for raskt og effektivt å tilpasse driften Tjenestelederne har kompetanse på fagområdet de er satt til å lede Tjenestelederne/avdelingslederne har nærhet til de som skal ledes, og kan fremme medarbeiderskapet på en effektiv måte Spisskompetanse sentralt i organisasjonen 5 tema som er bedre ivaretatt i ny organisasjon Side 93 av 115

94 Bedret mulighet for koordinering og informasjonsflyt mellom tjenestene og tjenestetilbudet Organisering som bidrar til likt nivå innenfor samme type tjeneste Større fagkompetanse ute tjenestene gjennom at rådgiverne er knyttet tettere opp til driften Ledere som har tydelig ansvar for både drift og utvikling - koordinering Klarere beslutningslinjer og ansvarsområder Det fremheves at Trepartssamarbeidet er en kritisk suksessfaktor, som videreføres uavhengig av ny organisasjon/modell. Arbeidet har også avdekket et behov for tydeligere rolleavklaringer og avstemming av disse gjennomgående i organisasjonen. For å lykkes i en stadig mer krevende og kompleks virksomhet er en tett kobling mellom rådmannens ledergruppe og tjenestelederne sentralt. Til dette grensesnittet hører oppmerksomhet på både drift og utviklingsaktiviteter, noe som er søkt løst i de organisasjons-modellene som er skissert. Lunner kommune har mange og godt kompetente ledere. For å sikre prioritering og gjennomføringsevne er godt lederskap i hele organisasjonen avgjørende. Organisering fra 1. mars 2015 Side 94 av 115

95 Side 95 av 115

96 Organisasjonsforedling hva vil vi får til? Gjennom foredlet organisasjon og tydeligere ledelse vil vi få til økt brukerfokus, bedret styring og sikrer implementering av bedre praksis. Vi mener at den justerte organisasjonsmodellen vil vi en bedre samordnet tjeneste til det beste for tjenesteytingen og brukerne. Jakten på stadig bedre praksis er viktig for utvikling av kommunen. I den justerte modellen mener vi det er lagt til rette for bedre læring, økt deling og tydeligere eierskap i linjen, både til drift og utvikling. Særlig er behovet for og forventingene til eierskap til strategisk utvikling i linjeorganisasjonen avgjørende for organisasjonsjusteringen. Ny organisering vil bety behov for tydeligere tverrfaglig samarbeid og deling av kunnskap på tvers av linjeorganisasjonen. Til dette blir relevante samhandlingsarenaer viktig. Det har lenge vært tema at psykiatri trenger annen organisering enn i dag. Dette ivaretas nå samtidig som helseområdet samordnes med resterende pleie og omsorg. Vi vil få en 2.nivåmodell som fremstår enklere for ansatte, brukere og ledere. Arenakart Det vil bli utarbeidet etter valg av organisering. Arenakartet vil i større grad være dynamisk, dvs settes sammen i forhold til det behovet som til enhver tid eksisterer. Slik vil noen arenaer være faste mens andre vil være midlertidig. Videre prosess Ledelse og organisering Lederrollene i organisasjonen vil bli håndtert først. Så langt det er mulig vil stillinger føres videre og ledere plasseres inn direkte. Stillingen som barnehageleder og barnehagefaglig rådgiver lyses ut internt. Når lederne for de respektive enheter er på plass vil øvrig organiseringsjusteringer gjennomføres. Politisk sekretariat og utviklingskoordinator organiseres direkte under Rådmann. Felles administrasjon Det foreslås opprettet en felles administrativ enhet, som inneholder blant annet personal, økonomi, IKT, arkiv og skatt. Enheten vil ligge som en stab/støttefunksjon under Rådmann, men følges opp driftsmessig av en kommunalsjef/ass. Rådmann. Organisering av felles administrativ enhet ferdigstilles innen utgangen av februar, og implementeres fra 1. mars. Bibliotek følges opp som i dag. Rådgiver Arbeidsgiverpolitikk organiseres under HR, og rapporterer i direkte linje til rådmann. Side 96 av 115

97 Det iverksettes en egen aktivitet for gjennomgang av merkantile funksjoner i PLO og skole i etterkant av organiseringsprosjektet. TT/LOS Det etableres en felles stab for TT og LOS. Innholdet og organiseringen av Stab PLO utredes i løpet av februar, men implementering fra 1. mars Det forutsettes at staben organiseres som grupper med fagledere, som rapporterer til tjenesteledere/avdelingsledere. Oppfølgning av helsetjenester(lege/legevakt/fysio) er lagt til disse områdene, sammen med oppfølgning av kommuneoverlege. Oppvekst og integrering Voksenopplæringen (VO) og Flyktningtjenesten (FT) organiseres under «Oppvekst og Integrering». Får ansvar for oppfølgning av interkommunalt samarbeid Kultur. Skole Skolene organiseres videre som i dag. En rektor får plass i rådmannens strategiske ledergruppe, som deres representant. Denne rollen vil gå på omgang, og sirkuleres hvert 2. år. Barnehage Området er foreslått organisert i henhold til hovedtrekkene fra barnehageutredningen. Tverrfaglige arenaer og samhandling Arenakart, mandat og deltagere etableres av strategisk ledergruppe i mars med virkning fra 1. april. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 97 av 115

98 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 13/ Ark.: H31 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 11/15 Formannskapet /14 Kommunestyret /14 Formannskapet Saksbehandler: Rønnaug Egge Braastad, Fungerende tjenesteleder LUNNER HELSE- OG OMSORGSSENTER MED BEMANNEDE OMSORGSBOLIGER Rådmannens innstilling: 1. Lunner helse og omsorgssenter med tilhørende omsorgsboliger og baser for hjemmetjenester deles heretter opp i 2 separate prosjekter. a. Roa omsorgsboliger planlegges for 20 heldøgns plasser (bemannede omsorgsboliger), base for hjemmetjenesten og aktivitetssenter. b. Lunner helse og omsorgssenter planlegges for inntil 90 heldøgns plasser (institusjonsplasser/bemannede omsorgsboliger), hovedbase for hjemmetjenesten og aktivitetssenter. 2. Det bevilges 1,3 MNOK til gjennomføring av neste fase av prosjektet som legges fram som et P3 vedtak for begge prosjekter i oktober/november Prosjekt a) Roa omsorgsboliger beregnes byggestart i 2016, mens prosjekt b) Lunner helse- og omsorgssenter beregnes byggestart i Side 98 av 115

99 Sammendrag: Kommunestyret vedtok at det skal bygges nytt sykehjem med tilhørende omsorgsboliger og hovedbase for hjemmetjenesten på Harestua. Omsorgsboliger med base for hjemmetjenesten og dagaktivitetssenter plasseres på Roa. Prosjektet skal gjennomføres trinnvis ved at en først starter bygging av omsorgsboliger mens byggestart for sykehjem først kommer i Vedtaket angir også at komplett P2 vedtak fremmes med forslag til dimensjonering, innhold og økonomiske rammer i februar. Det blir i denne fasen av prosjektet foreslått å dele prosjektet på 2 separate prosjekter: 1. Omsorgsboliger med base for hjemmetjenesten på Roa heretter kalt «Roa Omsorgsboliger» 2. Lunner helse- og omsorgssenter med tilhørende omsorgsboliger på Harestua heretter kalt «Lunner helse- og omsorgssenter». Interessentanalysen er i denne fasen av prosjektet helt overordnet, og vil i det videre arbeidet bli utfylt i mye større grad. Prosjektorganisasjonen vil være likt oppbygget i begge prosjekter, men fremdriftsplanene og byggestart vil variere. Det er derimot lagt opp til at begge prosjekter legges fram samtidig for et P3 vedtak, slik at en har mulighet for helhetlig vurdering i denne delen av planleggingsfasen. Kostnadene i neste fase av prosjektet er beregnet til 4,5 MNOK. Pr januar står det igjen 3,2 MNOK i prosjektet. Det vil si at det er behov for å bevilge 1,3 MNOK for gjennomføring frem til et P3 vedtak. Usikkerhetene i prosjektet er presentert med både muligheter og trusler i en matrise. Det vil i utgangspunktet være tilsvarende for begge prosjekter, men for Roa sin del vil også lokalisering av prosjektet påvirke usikkerhetsbilde. Prosjektmandatet følger som vedlegg til saken. Det anbefales en dimensjonering på om lag plasser totalt, hvorav inntil 90 heldøgns plasser (institusjonsplasser/bemannede omsorgsboliger) på helse- og omsorgssenteret og 20 bemannende omsorgsboliger på Roa. Som grunnlag for dimensjonering er det benyttet tall fra kommunedata og befolknings framskrivninger som grunnlag for anbefalingen. Gjennom drøftinger med ulike fagmiljøer er det fremdeles usikkerhet knyttet til om dette er tilstrekkelig kapasitet. Gitt den kunnskapen prosjektet sitter med i dag vurderes denne kapasiteten som forsvarlig i et første byggetrinn. Fremtidig løsning og kapasitet knyttet til pleie- og omsorgstilbudet må planlegges og utredes videre i neste fase. Det er av den grunn også ønskelig med politisk engasjement gjennom ulike befaringer for å se andre kommuners løsninger i denne perioden. Side 99 av 115

100 Saksutredning: Nedenfor følger vurderinger og anbefalinger som oppfyller kravene til utredninger for fase 1 Ide- og mandat i Lunner kommunes milepælsplan for investeringer. Prosjektbeskrivelse Kommunestyret vedtok at det skal bygges nytt sykehjem med tilhørende omsorgsboliger og hovedbase for hjemmetjenesten på Harestua. Omsorgsboliger med base for hjemmetjenesten og dagaktivitetssenter plasseres på Roa. Prosjektet skal gjennomføres trinnvis ved at en først starter bygging av omsorgsboliger mens byggestart for sykehjem først kommer i Det anbefales en dimensjonering på om lag plasser totalt, hvorav ca heldøgns plasser (institusjonsplasser/bemannede omsorgsboliger) på helse- og omsorgssenteret og ca. 20 bemannende omsorgsboliger på Roa. Endelig fordeling er ikke ferdig utredet i denne fasen. Foreløpig estimat til fordeling er 30 institusjonsplasser og 50 omsorgsplasser. Dimensjonering For å utrede og anbefale etablering av fremtidens kapasitet for heldøgns plasser i kommunen, med heldøgns plasser menes både institusjonsplasser og bemannede omsorgsboliger, er det tatt utgangspunkt i nøkkeltall fra Kommunedata og tilhørende produksjonsindeks. Se Kommunedata Det er naturlig nok knyttet en rekke forutsetninger og usikkerheter til disse tallene. Likevel er det dette datagrunnlaget som legges til grunn for planlegging av kommunenes rammevilkår. Prosjektet mener derfor at dette er det beste grunnlaget som foreligger i forbindelse med planleggingen for dimensjonering, i tillegg til den kunnskap vi har lokalt knyttet til forventet utvikling fremover. Befolkningsframskrivning for Lunner kommune i basert på middels nasjonal vekst År 2015 ÅR 2020 ÅR 2025 ÅR 2030 ÅR 2035 ÅR år år år år år år og eldre Sum Figur 1 Befolkningsframskrivning for Lunner kommune i basert på middels nasjonal vekst Produksjonsindeksen som er en del av Kommunedata beskriver et forventet tjenestebehov i perioden frem til For Lunner kommune sin del illustreres den slik: Side 100 av 115

101 Som det følger av produksjonsindeksen vil kommunen ha en vesentlig økning i tjenestebehovet innenfor institusjon- og hjemmetjenester i perioden Prosjektet mener etablering av kapasitet som støttes av nøkkeltall for 2030 er et godt utgangspunkt for første byggetrinn. Deretter vil det være nødvendig med en vurdering av behovet for byggetrinn 2 i forhold til økningen inn mot 2040 på et senere tidspunkt. Det anbefales fra sentrale myndigheter en planleggingsfaktor for dimensjonering av sykehjem/omsorgsboliger (heldøgns plasser) med 20 % av antall innbyggere over 80 år. I Lunner kommune er tilsvarer tall 17% av de over 80 år pr. januar I tabellen under har vi beregnet kapasitetsbehovet basert på henholdsvis 17% og 20%. Alder/plasser/år år år og eldre Sum over 80 år Heldøgns plasser - 17% Heldøgns plasser 20% Figur 2 Fremskrevet behov for antall heldøgnsplasser Side 101 av 115

102 Med anbefaling på totalt heldøgnsplasser, henholdsvis ca 90 plasser (institusjonsplasser/bemannede omsorgsboliger) på Harestua og ca 20 på Roa, mener vi å kunne dekke Lunner kommunes behov for heldøgnsomsorg i et første byggetrinn fram mot Det anbefales at Lunner helse- og omsorgssenter legger til rette for et eventuelt byggetrinn 2 frem mot A1 Prosjektorganisasjon Organiseringen vil være likt oppbygd for begge prosjekter. A2 Interessentanalyse En interessent er en person eller organisasjon som er aktivt involvert i prosjektet eller som har interesser som blir berørt av prosjektets gjennomføring eller sluttresultat. Interessenter kan kategoriseres i henhold til grad av interesse og makt/ innflytelse. Overordnet blir interessenter ofte brutt ned til kategoriene primærinteressenter og sekundærinteressenter. For fase 1 (F1) er det naturlig kun å gjennomføre en grov overordnet interessentanalyse. Analysen kan i korte trekke forklares som en oversikt over alle prosjektets antatte interessenter på nåværende tidspunkt. Interesseanalysen følges opp og detaljeres vesentlig mer gjennom prosjektets faser og tidsforløp. Dette for å spore nye interessenter, endringer av interessenter eller endringer i interessenters holdninger. Side 102 av 115

103 Innflytelse Stor Liten Ukjent A Følges opp tett D Holdes informert G Må avklares Høy Politikere Prosjekteier Prosjekorganisasjon Offentlige etater B E H Makt Lav Vedlikeholdes Brukere DV personell Prioriteres lavt Lag og foreninger Servicefunksjoner Holdes under oppsikt Tillitsvalgte Naboer C F I Ukjent Undersøkes nærmere Holdes under oppsikt Blindsone Media Interesseorganisasjoner A3 Fremdriftsplan Fremdrift er her gjengitt med en meget enkel milepælsplan. I neste fase vil denne bli utvidet iht. en prosjektnedbrytningsstruktur som angir alle fasens aktiviteter på et detaljert nivå. Side 103 av 115

104 Lunner helse- og omsorgssenter P2 vedtak F2 Skisseprosjekt P3 vedtak Byggestart er vedtatt i 2017 Ferdigstilling Roa omsorgsboliger P2 vedtak F2 Skisseprosjekt P3 vedtak Realistisk byggestart er tidligst primo juni 2016 Ferdigstilling Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 X X X X X X X X X X Påpeker her at skisseprosjekt for Roa omsorgsboliger trolig kan gjennomføres raskere, men er bevisst planlagt ferdigstilt samtidig som skisseprosjekt for Lunner helse- og omsorgssenter. Dette for å kunne ivareta et helhetlig P3 vedtak for begge prosjektene samlet. A4 Forslag til organisering/ ansvar Punkt A1 angir organisering i F2 fasen. Overordnet ansvar for alle oppgaver i F2-fasen ligger hos PL (prosjektleder). PL rapporterer til PE (prosjekteier) i form av regelmessige statusrapporter. Organiseringen vil gjelde frem til F4-fasen hvor organiseringen vil bli utvidet med byggeledelse, SHA (ivaretakelse av byggherreforskriften), uavhengig kontroll og entreprenørorganisasjon(er). Prosjektorganisasjonen og brukerorganisasjonen må etableres. PL er ansvarlig for etablering av prosjekteringsorganisasjonen og PA (gjennom brukerkoordinator) er ansvarlig for etablering av brukerorganisasjonen. Lunner Helse og Omsorgssenter - Budsjett F2 Alle tall er eks. mva. Funksjon Antatt kostnad Lunner helse og omsorgssenter PL Internkostnad kommunen Arkitekt, rådgivende ingeniører (Ribr, Rib, Riv, Rie) Regulering Flomutredninger Side 104 av 115

105 Geotekniske undersøkelser Sum Roa omsorgsboliger PL Internkostnad kommunen Arkitekt Rådgivende ingeniører (Ribr, Rib, Riv, Rie) Regulering Flomutredninger (avhenger av lokalisering) Geotekniske undersøkelser (avhenger av lokalisering) Sum Total kostnad Tabell 1 Budsjett for neste fase utarbeidet av Norconsult A7 Usikkerhetsvurderinger I alle prosjekter finnes det usikkerheter, og usikkerheten i prosjektet er som regel størst i den tidligste fasen. Så vil usikkerheten avta gjennom planlegging, utredning og beslutninger. Påvirkningsmuligheten i et prosjekt er i likhet med usikkerheten størst i den tidligste fasen og avtar etter som beslutninger fattes gjennom prosessens faser. Usikkerhetsbildet er her presentert i form av de mest kritiske usikkerhets-faktorene (både muligheter og trusler) i forhold til realisering av prosjektets hensikt, mål og kritiske suksessfaktorer. I den videre prosessen vil det bli utarbeidet en strategi for hvordan prosjektet planlegger kontinuerlig å styre usikkerhet gjennom hele prosjektets levetid. Dette i form av identifikasjon/ analyse av nye risikofaktorer og iverksetting/oppfølgning av tiltak. Usikkerhetsanalyse for omsorgsboliger på Roa vil i prinsipp være tilsvarende som for Lunner Helse og omsorgssenter. Imidlertid er ikke lokalisering på Roa besluttet. Dette vil i seg selv være en usikkerhet i prosjektet. Truslene i punkt 1,2 og 3 vil avhenge av lokalisering og kan helt eller delvis falle bort eller være reelle. Side 105 av 115

106 Usikkerhetsanalyse Lunner helse og omsorgssenter/omsorgsboliger Roa TRUSLER SANNSYNLIGHET Svært sannsynlig Svært liten KONSEKVENS Liten Middels Stor Svært stor Meget sannsynlig 4 Sannsynlig 8 1,2,3,7 Moderat sannsynlig 5,6 Lite sannsynlig 1. Forurensing i grunn Det er usikkerhet forbundet med forurensing i grunnen da dette er et gammelt industriområde/ sagbrukstomt. Dette kan ha stor konsekvens både for tid og kostnad. 2. Grunnforhold Det er usikkerhet rundt grunnforhold. Geotekniske undersøkelser er nødvendig. Dette kan ha stor konsekvens både for tid og kostnad års flom Det er usikkerhet rundt høydeplassering i forhold til 1000 års flomnivå. Flomutredninger er nødvendig Dette kan ha stor konsekvens både for tid og kostnad. 4. Endringer (endringer iht. skisseprosjekt gjennom for eksempel brukermedvirkning) Det er naturlig at skisseprosjektet involverer brukere og andre interessenter Dette vil med stor sannsynlighet påvirke løsninger. Dette vil videre kunne påvirke arbeidsomfang og kostnader. 5. Reguleringsforhold Tiltaket krever en regulering. Dette kan være en tidkrevende prosess og kan medføre begrensninger i det det tenkte tiltaket eller at dette ikke lar seg gjennomføre til det fulle. 6. Stort press i entreprenørmarkedet Med bakgrunn i stort press i entreprenørmarkedet foregående år samt fremtidige prognoser er det stor grunn til å tro at dette presset også vil vedvare i tiden fremover. Dette vil ha direkte konsekvens for priskonkurransen og kan også medføre få tilbydere. Dette vil hovedsakelig kun ha prismessig konsekvens men vil også kunne medføre konsekvens for tidsperspektiv hvis for eksempel anbudskonkurransen må avlyses og lyses ut på nytt. Er derfor plassert som sannsynlig og med stor konsekvens. 7. Kostnadsoverskridelser Alle ovenstående punkter vil i mer eller mindre grad påvirke kostnadsbildet. Dersom flere av risikoene inntreffer på ugunstig vis vil dette ha svært stor konsekvens for totale kostnader. 8. Tid Side 106 av 115

107 Alle ovenstående punkter vil i mer eller mindre grad påvirke tidsbildet. Dersom flere av risikoene inntreffer på ugunstig vis vil dette også ha konsekvens for tiden. Mulighetsanalyse Lunner helse og omsorgssenter/omsorgsboliger Roa MULIGHETER SANNSYNLIGHET Svært sannsynlig Svært liten KONSEKVENS Liten Middels Stor Svært stor Meget sannsynlig 1 Sannsynlig Moderat sannsynlig 3 Lite sannsynlig 2 1. Bedre løsninger Medvirkning fra brukere og andre interessenter kan medføre bedre løsninger enn opprinnelig tenkt. Dette vil ha positiv virkning for effektmålene men kan også medføre økt eller endret behov og økte kostnader. 2. Raskere avklaringer Reguleringsprosess kan gå mer smidig enn forventet. Dette vil ha middels konsekvens for tidsperspektivet da man i utgangspunkter estimerer normert saksbehandlingstid i den opprinnelige tidsplanen. 3. Lavere kostnader Her kan mange forhold inntreffe: -Kostnadsestimat kan ha vært for høyt -Entreprenørmarkedet kan være mer gunstig enn antatt -Behovet kan være annerledes, noe som kan medføre behov for mindre areal -Uproblematiske grunnforhold A8 Prosjektmandat Prosjektmandat utarbeides av prosjekteier. Mandatet gir prosjektleder fullmakt til å benytte resurser for gjennomføring av planleggingen av prosjektet (fase F2 skisseprosjekt). Se vedlegg Drøfting og konklusjon Lunner kommunes satsning på fremtidig løsning av pleie og omsorgsoppgavene er fornuftig og riktig. Som en ser ut fra framskrivninger vil «eldrebølgen» treffe Lunner kommune fra 2020 og øke mot Deretter får vi en sterk vekst mot 2030 og videre mot Samhandlingsreformen innebærer at presset på heldøgns omsorgsplasser vil fortsette å øke, spesielt når det gjelder korttidsplasser for avlastning, rehabilitering, opptrening og øyeblikkelig hjelp. Side 107 av 115

108 Demensplan 2015 slår fast at sykehjem med store avdelinger og lange korridorer ikke fungerer for mennesker med demens og annen kognitiv svikt. Ettersom 80 prosent av dagens sykehjemspasienter har en demenslidelse, er det derfor satt som krav i Husbankens tilskuddsordning at alle sykehjem og omsorgsboliger skal bygges som små tilrettelagte enheter (Stortingsmelding 29). Mange forhold vil påvirke utviklingen av pleie- og omsorgstjenesten i fremtiden, som velferdsteknologi, innovasjon i tjenesteytingen og andre strukturelle endringer. Dette må prosjektet også sørge for blir ivaretatt, slik at det etableres løsninger for fremtiden både på sykehjem og i omsorgsboliger. I fremtiden vil det også være flere eldre med innvandrerbakgrunn i tjenesten vår. Det vil kreve tilrettelegging på en måte som sikrer disse brukene gode og tilstrekkelige tjenester. Den endrede sammensetningen av brukeres kulturelle og religiøse bakgrunn vil få en betydning for utforming av tjenestene, og stille større krav til individuell tilrettelegging. For å komme fram til gode løsninger må vi legge opp til gode brukerprosesser på flere nivåer fremover mot P3 vedtak. Det er mange krevende hensyn å ta, som blir viktige for utformingen av tjenesten og bygningsmassen. Det er slått fast at vi vil få mangel på personell som vil jobbe i pleie og omsorgstjenesten i fremtiden. Vi må derfor legge til rette for at vi kan håndtere flere pasienter innenfor de samme rammene. Det må planlegges for gode samspill og tas hensyn til mange avhengigheter. Prosjektets ambisjon er å planlegge for fremtiden, slik at vi kan fortsette å gi gode tjenester til innbyggerne i Lunner. Det er vesentlig at vi bruker tid med alle interessenter for å etablere felles målbilde i forhold til fremtidens omsorgstjenester i Lunner kommune. Fra departementets siden anbefaler myndighetene å bygge morgendagens omsorg på noen grunnleggende prinsipper (Stortingsmelding 29): Side 108 av 115

109 - Smått er godt- små bofellesskap og avdelinger i stedet for tradisjonelle institusjonsløsninger. - Et tydelig skille mellom boform og tjenestetilbud, der tjenestetilbud og ressursinnsats knyttes til den enkeltes behov. - Et tydelig skille mellom privat areal, felles areal, offentlig areal og tjenesteareal i alle bygg med helse og omsorgs formål. - Boligløsninger som er tilrettelagt for bruk av ny velferdsteknologi og har alle nødvendige bofunksjoner (bad, toalett, kjøkkenkrok, soverom og oppholdsrom) innenfor privatarealet tilrettelagt for både beboer og pårørende. - En omsorgstjeneste med boformer og lokaler som er en integrert del av nærmiljøet i tettsteder og bydeler, der de offentlige arealene deles med den øvrige befolkning. På denne måten kan vi få sykehjem i egen bolig og egen bolig i sykehjemmet. Det er stor variasjon i hva slags boformer kommunene i Norge benytter til mennesker med behov for heldøgns tjenestetilbud. De fire nordligste fylkene har høyest samlet heldøgns dekningsgrad (heldøgns omsorgsplasser i prosent av eldre 80 år og over), men mens Finnmark har høy sykehjems dekning, har Nord-Trøndelag høy dekning av heldøgns plasser i omsorgsboliger. I Østfold, Buskerud og Telemark er også omsorgsboligandelen høy, mens sykehjemsandelen er høyest i Oslo og Sør-Trøndelag, som foreløpig har svært få omsorgsboliger. Dekningsgraden for hele landet er 28% heldøgns omsorgsplasser av befolkningen 80 år og over, hvorav 18,5% av plassene er i sykehjem. Tabell 2 Antall plasser i institusjon og heldøgns bemannet bolig 2011 i prosent av innbyggere 80 år og over (Kilde: statistisk sentralbyrå 2012) Pr i dag er det lite forskning på nye måter og drifte pleie og omsorgstjenesten på, slik at vi vurderer behov for mer erfaringsinnhenting fra kommuner som har vært gjennom både bygging og drift på nye måter. Det trengs derfor tiden i neste fase også til å lande diskusjonene på hvilke valg vi bør ta i Lunner når det gjelder organisering, bruk av teknologi og tjenesteinnovasjon. Side 109 av 115