PROSJEKTNUMMER EMNE. Johan Mattsson. FoU rapport Januar 2018 RAPPORTANSVARLIG. Dr. Philos. Johan Mattsson. Johan Mattsson. fagsjef.

Transkript

1 Prosjektrapport PROSJEKTNUMMER 16. januar 2018 RAPPORTDATO Skjeggkre i Norge Skjeggkre - FoU EMNE DERES REF. Johan Mattsson RAPPORTANSVARLIG OPPDRAGSGIVER/KONTAKTPERSON FoU rapport Januar 2018 OPPDRAGSGIVER Norsk hussopp Forsikring og Protector Forsikring PROSJEKTANSVARLIG Dr. Philos. Johan Mattsson PROSJEKTMEDARBEIDERE RAPPORT UTARBEIDET AV Johan Mattsson fagsjef TELEFON EPOST jma@mycoteam.no VEDLEGG KOPI RAPPORT GODKJENT AV Kolbjørn Mohn Jenssen daglig leder Revidert august 2018

2 Skjeggkre - FoU ( ) Side 2 av 90 Innhold Forord Bakgrunn Biologi Utseende og størrelse Levemåte Alder Næring Naturlige fiender Krav til mikroklimatiske forhold Temperaturkrav Lyskrav Fuktkrav Kombinasjon av lys og temperatur Kombinasjon av lys og fuktighet Skjeggkrepopulasjon Skadeeffekt av skjeggkre Fysiske skader på materialer Økonomiske konsekvenser Helsemessige plager Historikk om skjeggkreskader Skadeomfang i Norge Forekomst Fremmed art i Norge Geografisk forekomst av skjeggkre Bygningstyper Begrensninger i datamaterialet Bygningstyper med skjeggkreskader Lokal spredning av skjeggkre Skjeggkre i bygninger og konstruksjoner Forekomst av ulike skjeggkrestadier Undersøkelse av skjeggkreskader Identifikasjon Kartlegging av skadebildet Visuelle observasjoner og manuell fangst Bruk av limfeller Bruk av åte Tolkning av fellefangstresultat Hvilken art? Populasjonsvurdering Forhold som påvirker synlig forekomst og fangst av skjeggkre Vurdering av skjeggkreskader Tiltak Forskrift om skadedyrbekjempelse Prosedyre ved skadedyrbekjempelse Bekjempelsestiltak integrert skadedyrkontroll Fysiske tiltak Temperaturbehandling Oppvarming av en konstruksjon Oppvarming av en bygning Konklusjon om oppvarming Erfaringer fra nedfrysing Konklusjon av kuldebehandling Insektgift Generelt Laboratorieforhold I bygninger Konklusjon Limfellefangst Forebyggende tiltak Varetransport Reiser og bagasje Kostnader ved tiltak mot skjeggkre Informasjonsformidling Referanser... 89

3 Skjeggkre - FoU ( ) Side 3 av 90 Forord Mycoteam har gjennomført et forskningsprosjekt om skjeggkre i norske bygninger. Skjeggkre et nytt insekt i Norge og det er mangelfull kunnskap om hvordan man undersøker, vurderer og utbedrer slike skader. Det er en rekke problemstillinger knyttet til både kartlegging av skader og bekjempelse av etablerte skader. Dr. Philos. Johan Mattsson, fagsjef i Mycoteam, har vært prosjektleder. Det praktiske prosjektarbeidet har vært gjennomført av ansatte i Mycoteam, spesielt Kolbjørn Mohn Jenssen, Trygve Devold Kjellsen, Petter Lilleengen og Ole Martin Stensli. Vi har fått gode faglige innspill fra Norsk Hussoppforsikring og Protector Forsikring samt Skadedyravdelingen på Nasjonalt Folkehelseinstitutt som har vært med som en faglig sparringpartner i prosjektet. Dette er vi meget takknemlige for. Prosjektet har vært finansiert av Norsk Hussopp Forsikring og Protector Forsikring og vi vil også rette en stort takk for denne viktige støtten. Oslo 16. januar 2018 Johan Mattsson fagsjef Kolbjørn Mohn Jenssen daglig leder Etter forskjellige faglige innspill, er denne rapporten kommet i en revidert utgave, datert 8. august 2018.

4 Skjeggkre - FoU ( ) Side 4 av Bakgrunn Prosjektets mål var å etablere kvalitetssikrede metoder for kartlegging av skader, og effektive og kvalitetssikrede metoder for bekjempelse av skjeggkre i boliger. Prosjektet er delt inn i fire delprosjekter med egne delmål (tabell 1). Tabell 1. Beskrivelse av delprosjekt i FoU-prosjekt om skjeggkre. Delprosjekt 1 2 Klarlegge sentrale fakta om skjeggkre, både med hensyn til grunnleggende biologi og skader i bygninger. Klarlegge hvordan man undersøker og kartlegger angrep av skjeggkre. Behandlet i rapporten Resultatet av dette er hovedsakelig i avsnitt 2-9. Resultatet av dette er beskrevet i avsnitt Optimalisering av utbedringstiltak mot skjeggkreskader. Dette er beskrevet i avsnitt Formidling av innhentet kunnskap om skjeggkre og utbedringstiltak. Dette er oppsummert i avsnitt 15. Vårt datamateriale fra inspeksjoner og analyser er basert på to kilder, dels ca. 250 skadetilfeller som er rapportert til Norsk Hussopp Forsikring, dels ca. 400 skadetilfeller som Mycoteam har hatt tilgang til. Fordi det har vært svært forskjellige utgangspunkt for de ulike oppdragene og varierende dokumentasjon av fakta, har det vært problematisk å kunne samkjøre et større antall av skadetilfellene. Vi har imidlertid jobbet med å klarlegge de forholdene som vi har sett er sentrale, med fokus på de fire delprosjektene.

5 Skjeggkre - FoU ( ) Side 5 av Biologi Skjeggkre (Ctenolepisma longicaudata) hører til en gruppe insekter som kalles for børstehaler (Zygentoma). Børstehaler er en gammel dyregruppe og det er funnet fossiler av arter som er plassert i samme gruppe som sølvkre. Disse fossilene stammer tilbake til Devon, dvs. drøyt 400 millioner år siden og det har ikke skjedd så store forandringer av disse insektene på denne tiden. Selv om de ikke er optimalt tilpasset til ethvert miljø, ser vi at de kan fungere forbausende godt i spesielle miljøer, slik som i moderne bygninger. Børstehaler har en avlang, skjellkledd kropp uten vinger, men med tydelige antenner og haletråder. Børstehalene har primitive trekk som blant annet omfatter en ufullstendig forvandling, hvilket innebærer at de ikke har et larvestadium som via en puppe omdannes til et voksent insekt, slik som sommerfugler, veps og biller har. Utviklingen skjer ved nyklekte individer (ca 2 millimeter lange) allerede ligner de på de voksne og kjønnsmodne individene. De vokser ved at de skifter hud en rekke ganger og hver gang blir de litt større. 2.1 Utseende og størrelse Skjeggkre ligner i store trekk på sølvkre (Lepisma saccharina) og det kan være vanskelig å se forskjell på dem, særlig hvis man ikke har begge tilstede samtidig og har tid til å studere detaljer mer inngående (foto 1-4). Foto 1. På avstand kan det være vanskelig å se karakteristiske detaljer på skjeggkreet. Foto 2. Det er da lett å forveksle skjeggkre med sølvkre Foto 3. Ved god forstørrelse er det enklere å identifisere skjeggkre. Foto 4. Sølvkre er også enkle å kjenne igjen når man kan se detaljer på kroppen. Det blir ofte beskrevet at man skiller på de to artene ved at skjeggkre er større og har lengre antenner og haletråder (foto 5). Dette er imidlertid en nokså upresis beskrivelse og usikkert grunnlag for å kunne skille mellom de to artene fordi dette kun gjelder ved maksimalstørrelsen på begge insektene og at de er uten fysiske skader. Det er ikke like enkelt hvis det dreier seg om unge skjeggkre og gamle sølvkre,slik som vist i foto 6. I tillegg

6 Skjeggkre - FoU ( ) Side 6 av 90 er skjeggkreenes karakteristiske lange antenner og haletråder en usikker karakter å forholde seg til. De brekker ofte av og da er det vanskeligere å skille mellom skjeggkre og sølvkre. Foto 5. I en ideell situasjon er skjeggkreet (nederst) større enn sølvkreet (øverst) og med intakte antenner samt haletråder. Foto 6. Virkeligheten er imidlertid ofte slik at det ikke nødvendigvis lett å skille mellom sølvkre (til venstre) og skjeggkre (høyre) når de ikke har en maksimal størrelse. Ideelt kan man se tydelige forskjeller på de to artene og en oppsummering av disse detaljene vist i tabell 2. Tabell 2. Kort beskrivelse av forskjeller mellom skjeggkre og sølvkre. Karakter Skjeggkre Sølvkre Maksimal lenge 19 mm 12 mm Lengde på antenner Lengre enn kroppen Kortere enn kroppen Lengde på haletråder Lengre enn kroppen Kortere enn kroppen Farge Gråaktig, men fargen varierer med alder og tid siden hudskifte Gråaktig Levealder Opp mot 6-7 år 3-4 år Levevis Lever i fuktige til helt tørre omgivelser Lever kun i fuktige omgivelser På flere hjemmesider til skadedyrbekjempelsesfirmaer, i flere oppslagsverk ( og fagtidskrift (Insekt-Nytt 33 (4) 2008) og på hjemmesiden til artsdatabanken ( er det angitt at det finnes ytterligere en børstehaleart i Norge, nemlig fyrkre (Thermobia domestica). Fyrkreet krever høy temperatur og det er angitt at fyrkre forekommer hos oss i bakerier, storkjøkkener og andre varme innendørsmiljøer. Mycoteam har i løpet av 30 år aldri sett til eller hørt om noen som har observert fyrkre i Norge. Ved artssøk på hjemmesiden til Artsdatabanken var det heller ikke noen registrert forekomst av denne arten i Norge Vi regner derfor med at hvis fyrkre i det hele tatt forekommer i Norge, dreier det seg om en meget sjelden art. Det samme ble observert i en undersøkelse av sølvkre og fyrkre i Nederland (Shoelitsz & Brooks 2014), der det viste seg at den vanligste arten var skjeggkre, men det var en begrenset forekomst av sølvkre og ingen observasjon av fyrkre. Det skal imidlertid bemerkes at fyrkre er kjent som en hyppig forekommende art i en rekke andre land, blant annet USA og Canada (Woodbury 2013). Av og til forekommer det også andre arter av insekter og smådyr i bygninger som kan forveksles med skjeggkre. Vi har blant annet sett at støvlus (foto 7) har blitt antatt å være små skjeggkrenymfer. Skrukketroll (foto 8) har også blitt forvekslet med skjeggkre.

7 Skjeggkre - FoU ( ) Side 7 av 90 Foto 7. Andre insekter som er vanlig å påtreffe i bygninger, slik som støvlus, kan lett forveksles med små skjeggkrenymfer. Foto 8. Murskrukketroll kan også forveksles med skjeggkre. Skjeggkre skifter hud gjentatte ganger, både før de er kjønnsmodne og også i voksen alder. Det er i litteraturen angitt forskjellige opplysninger om hvor gamle skjeggkreene er når de blir kjønnsmodne, også hvilken størrelse de da har. Vi har sett opplysninger som varierer fra 1,5-3 år og størrelse fra mm. Vi møter også noen ganger at personer tror at størrelsen på skjeggkre inkluderer antenner og haletråder, men det er altså feil. Det er uten tvil svært variabelt hvor raskt skjeggkre vokser og blir kjønnsmodne fordi blant annet temperatur og næringstilgang er vist til å ha stor innvirkning på utviklingen av insektene. Et eksempel på dette er vist i tabell 3, der det var 96% RF og rik tilgang på næring. Tabell 3. Gjennomsnittlig tid mellom hudskifter for voksne skjeggkre (modifisert fra Lindsay 1940). Temperatur ( C) Antall insekter Gjennomsnittlig hudskifteintervall (døgn) Variasjon (døgn) I våre undersøkelser der vi har registrert størrelsen på de fangede skjeggkreene (drøyt 400 tilfeller), har vi sett at 7% av individene var over 10 mm store. Av de individene som var over 10 mm store, var kun anslagsvis 5-10% av disse over 15 mm store. Det betyr at det er svært uvanlig å finne individer som er over 15 mm store og etter vår erfaring er det dermed mange skadetilfeller der vi, til tross for en inngående kartlegging, ikke finner noen tegn til skjeggkreindivider med en slik størrelse. Med hensyn til de hyppig forekommende skjeggkrenymfene i de samme skadetilfellene, er der derfor etter vårt skjønn lite trolig at skjeggkre blir kjønnsmoden først da de er over 15 mm store, men mer sannsynlig at de blir det tidligere og ved en mindre størrelse. Lindsay (1940) har angitt at nymfer i sitt 14 stadium i gjennomsnitt var 9,4 mm store og at kjønnsorganene da er utviklet på både hanner og hunner. Videre vekst på nymfene ble etter sitt 14 stadium ikke undersøkt fordi det var så begrenset utvikling i størrelse i den

8 Skjeggkre - FoU ( ) Side 8 av 90 påfølgende utviklingen. Lindsay angir videre at det under laboratorieforhold (24 C) var forventet at skjeggkreene ble kjønnsmodne i løpet av 18 måneder og at det var observert egglegging av individer som var 12,5 mm store. Vi har derfor valgt å definere et praktisk skille mellom skjeggkrenymfer og voksne, kjønnsmodne individer ved 10 mm. Skjeggkre fortsetter å vokse ved at de jevnlig skifter hud også etter at de er blitt kjønnsmodne. De kan etter hvert bli opp mot 19 mm lange, men det er etter vår erfaring meget uvanlig å observere skjeggkre i den størrelsen. Fordelingen av antall nymfer i forhold til antall voksne individer varierer med hvor lenge skadeutviklingen har pågått. I et tidlig stadium av utviklingen er det få individer og da er det vanskelig å oppdage at det er skjeggkre tilstede. Etter vår erfaring blir de fleste skadene oppdaget når populasjonen har nådd en viss størrelse og antall individer er så mange at man ikke lengre er i tvil om det er et problem eller ikke. Konsekvensen av dette er at det er sjelden at skjeggkreskader oppdages og undersøkes på et tidlig stadium. Dette kan forventes å gjenspeile seg i kartlegging av skader. Vi ser i resultatene fra eksterne limfelleundersøkelser, som hovedsakelig er rapportert av ulike aktører til Norsk Hussopp Forsikring, at det er observert en forekomst på antall nymfer i forhold til voksne individer som varierer mellom 69-73% nymfer. Det er noe variasjon mellom ulike boligtyper, men det ser ikke ut til å være noen vesentlige forskjeller mellom skjeggkreskader i blokkleiligheter, rekkehus eller eneboliger (tabell 4). Tabell 4. Oppsummering av fordelingen av skjeggkrestadier i et utvalg av eksterne undersøkelser. Totalt antall Antall nymfer Antall voksne %-andel nymfer Blokk (n=31) % Enebolig (n=34) % Rekkehus (n=37) % I det tallmateriale vi har fra våre tilsvarende analyser, ser vi at det er en klart høyere andel nymfer i forhold til antall voksne individer, der tallene varierer fra ca ,5% nymfer (tabell 5). Tabell 5. Oppsummering av fordelingen av skjeggkrestadier i et utvalg av interne undersøkelser. Totalt antall Antall nymfer Antall voksne %-andel nymfer Blokk (n=13) % Enebolig (n=24) % Rekkehus (n=35) % Vi vet ikke grunnen til denne forskjellen på andelen voksne individer i våre analyser i forhold til de som andre gjennomfører. En forklaring kan ligge i at vi stort sett har et større antall limfeller fra kartleggingen av den enkelte bygningen, også i de områdene der de minste nymfene holder til. Fordi disse nymfene har kort aksjonsradius fra arnestedet, kan et relativt sett større antall små nymfer fanges enn tilfeldig forekommende store individer som likevel fanges i store deler av bygningen. På den måten kan nyanser i skadebildet kan tre frem tydeligere. En annen grunn til forskjellen kan ligge i hvordan selve analysearbeidet gjennomføres. Vi har ikke kjennskap til hvordan analysene blir utført av de ulike aktørene som har rapportert

9 Skjeggkre - FoU ( ) Side 9 av 90 inn resultatene til Norsk Hussopp Forsikring, så det kan vi ikke vurdere mer inngående. Vår erfaring fra et stort antall skadeundersøkelser og diskusjoner med huseiere er at det er lett å overvurdere den reelle størrelsen på skjeggkreindividene (foto 9). Ved våre skjeggkreanalyser bruker vi derfor en målestokk for å sikre lengden på skjeggkreene blir korrekt (foto 10). Foto 9. Selv om eier mente at samtlige skjeggkre på denne fellen var voksne, var det kun et individ (gul pil) som var over 10 mm. Foto 10. Måling av skjeggkreene avklarer hvor store de virkelig er. Det er ikke noen enkle, visuelle ytre skilletegn mellom hanner og hunner med mindre det benyttes god forstørrelse og inngående studier og selv da er det vanskelig (foto 11, 12). Fordi mesteparten av fangsten av skjeggkreene skjer på limfeller er det også praktisk vanskelig å se på undersiden av insektene. Foto 11. Kjønnsforskjellene på skjeggkre er ikke enkle å se. Foto 12. Heller ikke en god forstørrelse gjør det mye enklere. Man kan forvente at det forekommer tilnærmet like mange hanner som hunner i godt utviklede skjeggkrepopulasjoner. Lindsay (1940) viser imidlertid at hvis det ved små populasjoner der det kun er noen få voksne skjeggkre tilstede (3-4 stykk), blir hannene ofte spist av hunnene uten at det hadde skjedd noen befruktning av eggene. Det var først ved større antall voksne individer (i grupper på individer) at det ble effektiv parring og egglegging. Det er angitt av Lindsay (1940) av skjeggkre legger egg i grupper på 2-20 stykk og at de i snitt legger 56 egg/år. Samtidig ble det vist at omfanget av egglegging var temperaturavhengig jo høyere temperatur desto flere egg. Det er derfor trolig svært variabelt hvor mange egg som legges i praksis. Ved en stor populasjon og gode forhold med tanke på mikroklima og næringstilgang kan det trolig skje en vesentlig raskere skadeutvikling enn ved små populasjoner med mer ugunstige forhold.

10 Skjeggkre - FoU ( ) Side 10 av 90 Artsnavnet «longicaudata» betyr «lang hale» og så lenge haletrådene ikke er brukket er de karakteristisk lange (foto 13). Dette er med litt erfaring enkelt å se på avstand. Både antenner og haletråder knekker imidlertid lett og da er det ikke like enkelt å skille mellom skjeggkre og sølvkre. Den karakteristiske behåringen skjeggkre har (foto 14) er greit synlig med en lupe og dette er derfor bedre kriterium for å skille på de to artene hvis man har anledning til å undersøke individet i detalj. Foto 13. På skjeggkre der antenner og haletråder ikke er brukket, er lengden karakteristisk. Foto 14. Behåringen på hodet og sidene av kroppen er også spesiell. Når skjeggkre skal vokse, skifter de hud og blir litt større. Den gamle huden sprekker opp på ryggen og så kan de krype ut av denne sprekken. Dette kan man se før det skjer ved at det dannes en lys stripe på ryggen som skiller seg fra normal slitasje på grunn av elde og passajse i trange sprekker (foto 15) og hvis man finner noen tomme hudrester (foto 16). Foto 15. Før hudskiftet dannes det en svekkelse på ryggen av den gamle huden der skjeggkreet kryper ut. Foto 16. Man kan av og til se tomme hudrester, men fordi det er en del næring i dem blir de gjerne spist opp. Det er ikke så lett å se hudrester fordi hudskiftet skjer på skjulesteder der skjeggkreene sitter beskyttet. Dette er ekstra viktig for dem fordi de i den siste tredjedelen av tiden frem til neste hudskifte har en passiv periode der de ikke spiser eller er i særlig bevegelse (Lindsay 1940). I tillegg blir ofte hudrestene spist opp fordi det er en næringskilde. Skjeggkre har karakteristiske hår, både i mengde og utseende. Behåringen er mest tydelig foran på hodet (foto 17), men det er også tre rekker med børstehår langs med kroppen. I meget god forstørrelse kan man se at hårene er flisete (foto 18).

11 Skjeggkre - FoU ( ) Side 11 av 90 Foto 17. Den kraftige behåringen på skjeggkre gjør identifikasjonen enkel. Foto 18. Skjeggkrehår har et karakteristisk flisete utseende. Skjeggkreegg er lyse og ca x 0.83 mm store (foto 19). Fordi del legges noe ned i materialer der dette kan skje (blant papirfibre, i sprekker og lignende), er det vanskelig å legge merke til dem. Hvor lang tid det tar før eggene klekkes er blant annet avhengig av temperatur. Det er angitt av at klekketiden er 20 døgn ved 29,6 C, mens den er 49 døgn ved 21,0 C (Lindsay 1940). Så, vi ser at ikke bare omfanget av eggleggingen er styrt av temperatur, også den videre utviklingen og aktiviteten til skjeggkre er sterkt knyttet til mikroklimatiske forhold. Foto 19. Skjeggkreegg er små og vanskelige å få øye på fordi de legges skjult i sprekker og andre vanskelig tilgjengelige steder. Foto 20. I de første stadiene er skjeggkrenymfene lite pigmenterte. De minste nymfene er ikke pigmenterte, men nesten gjennomsiktige (foto 20). De er da vanskelige å legge merke til og man kan da faktisk se den mørke tarmen inne i kroppen (foto 21). Allerede etter to hudskifter begynner fargen til nymfene bli mørkere i huden og etter hvert dannes også de pigmenterte skjellene. Da dannes også gradvis hårene.

12 Skjeggkre - FoU ( ) Side 12 av 90 Foto 21. Meget små skjeggkrenymfer har lite pigment. Da er det lett å se det mørke tarminnholdet gjennom huden. Foto 22. Allerede på små skjeggkrenymfer begynner den karakteristiske behåringen å dannes. Etter hvert blir individene mørkere. Fargen skyldes små pigmenterte skjell som sitter relativt løst på huden (foto 23). Skjellene slites vekk over tid. Detter er tydelig å se på de større individene og et ujevnt mønster i fravær av skjell midt på ryggen (foto 24) tyder på at de har passert under trange sprekker. Foto 23. Skjeggkreets grå farge skyldes små, pigmenterte skjell. Foto 24. Skjellene løsner ved slitasje og da blir kroppsfargen lysere. Etter hudskifte er skjellene regenerert slik at de kan bli mørkere igjen (foto 25). Det er derfor store fargevariasjoner på skjeggkre, både på grunn av alder og hvor lang tid det har gått siden de skiftet hud sist gang (foto 26). Dette kan forvirre personer som enten skiller mellom sølvkre og skjeggkre på fargen eller de som prøver å finne ut hva slags insekt det dreier seg om og vi har sett at dette kan gi feilaktige tolkninger og videre gjennomføring av bekjempelsestiltak.

13 Skjeggkre - FoU ( ) Side 13 av 90 Foto 25. Den normale kroppsfargen til skjeggkre er grå. Foto 26. Ved slitasje, særlig når det har gått lang tid siden forrige hudskifte, kan fargen bli betydelig lysere. 2.2 Levemåte Skjeggkre har ikke noe organisert samliv i form av reir eller lignende, men det er ofte mange individer i det samme området, særlig i området der de yngste skjeggkrenymfene utvikles og holder til. Slike arnesteder er gjerne avgrenset til spesielle steder i bygningen der det er optimale utviklingsforhold med hensyn til mikroklima, tilgang på næring og beskyttelse. En trolig grunn til at skjeggkre forekommer i slike områder, selv om de ikke har en reirbygging er vist av Woodbury (2013). Han viste at fyrkre (Thermobia domstica), en insektart som er relativt nærstående til skjeggkre, har to mikroorganismer i tarmen for å kunne fordøye blant annet cellulose (bakterie: Enterobacter cloacae, muggsopp: Mycotypha microspora). Disse mikroorganismene forekommer også i avføringen til fyrkre. Konsekvensen av dette er at i de skjulestedene der fyrkre holder til, blir det en lett tilgjengelig tilgang til disse mikroorganismene. Det er avgjørende for de unge nymfene å få tak i disse mikroorganismene for at de skal klare av å fordøye maten. Det er vist at de unge individene av fyrkre tar opp disse mikroorganismene ved å spise av ekskrementer fra andre fyrkre (Woodbury 2013). Han viste dessuten at forekomsten av disse mikroorganismene var tiltrekkende på større individer av fyrkre, noe som er fordelaktig for dem fordi det dermed både er mulighet for å finne gode skjulesteder og partnere. Woodbury (2013) viste videre at skjeggkre har de samme mikroorganismene i tarmen, mens sølvkre ikke har det. Han antok derfor at skjeggkre dermed kunne ha samme respons på og opptak av mikroorganismene som fyrkre har. 2.3 Alder Skjeggkre har en langsom livsutvikling og det angis ofte at de blir kjønnsmodne først etter ca. to år. Deretter kan de leve flere år og det er nevnt at de kan bli opp mot syv år gamle (Lindsay 1940). Det er imidlertid en rekke forhold som i til dels stor grad påvirker overlevelsesevnen til skjeggkre. Noen av disse faktorene er tydelige og åpenbare, slik som høye og lave temperaturer. Andre faktorer kan det være vanskeligere å avklare, slik som relativ luftfuktighet. Gjentatte ganger har vi tatt med levende skjeggkre som var fanget i bygninger tilbake til laboratoriet. Ved oppbevaring i åpne beholdere døde disse individene i løpet av noen timer til noen dager, med en maksimal levetid under slike forhold på ca. to uker. Det var markant at særlig de yngste nymfene døde raskest. Med en endret rutine, der fangede dyr ble plassert i et klimakammer med minimum 75% relativ luftfuktighet, økte overlevelsen markant til mange måneder. Vi observerte dessuten at nymfene utviklet seg i størrelse og at de voksne individene begynte å legge egg. Disse eggene klekket dessuten og de nye nymfene overlevde og utviklet seg også.

14 Skjeggkre - FoU ( ) Side 14 av 90 Et annet eksempel på variabel overlevelsesevne var et voksent skjeggkre på ca. 14 mm som om høsten ble plassert sammen med noen papirbiter i et prøverør med tett kork. Der overlevde skjeggkreet i 274 døgn i relativt lyse omgivelser ved ca. 22 C, uten noen ekstra tilskudd av næring, vann eller oksygen. Da vi gjentok det samme oppsettet med et tilsynelatende identisk skjeggkreindivid om vinteren, døde dette i løpet av et døgn. Foto 27. Innestengt i et prøverør overlevde et skjeggkre i drøyt 9 måneder. Foto 28. Skjeggkreet i prøverøret var ikke spesielt aktiv, men det var tydeligvis gode nok forhold for å overleve i lang tid. 2.4 Næring Det ser ut til at skjeggkre kan leve av mange ulike næringsstoffer. Lindsay (1940) fant planterester, alger, pollen, soppsporer og sopphyfer, stivelse, insektrester og sandkorn i tarmen til skjeggkre. Vi har ved mikroskopering av tarminnholdet til skjeggkre funnet en tilvarende stor variasjon av ulike fragment og partikler. Ved analyse av tarminnholdet på skjeggkre har vi sett at det er en rekke ulike partikler og fragmenter der (foto 29). Noen av disse ser ut til å være ufordøybare, slik som kunstfiber fra klær og løse trefibre. Dette kan tyde på at de spiser forskjellige partikler i støv uten å nødvendigvis å vite om det er noen tilgjengelig næring der eller ikke. Skjeggkreekskrementene er små, ca. 0,1 mm, med en lysebrun mørkebrun farge (foto 30). Foto 29. Tarminnholdet på skjeggkre inneholder ulike partikler, noen er næringsstoffer mens andre ikke er nedbrytbare. Foto 30. Skjeggkreekskrementene er små partikler, ca. 0,4 mm store. Lindsay (1940) fant også ut at skjeggkre kunne angripe kunstsilke og bomull, mens det ikke ble påvist angrep på ulltøy, ekte silke eller pels. Skjeggkre har takket være mikroorganismer i tarmen evne til å fordøye lett tilgjengelig cellulose. Det betyr at de i naturen kan leve av planterester og dette er også observert i vårt

15 Skjeggkre - FoU ( ) Side 15 av 90 laboratorium ved at de har spist gamle lindblad. Innendørs ser det ut til at de hovedsakelig lever av papirbaserte materialer der cellulosefibrene ligger fysisk lett tilgjengelig og uten det beskyttende laget av lignin som forekommer i treverk. I utgangspunktet skraper de i seg de løse fibrene (foto 31) og etter hvert kan det oppstå synlige skader (foto 32). Foto 31. Skjeggkre gnager løs papirfibre som de spiser. Foto 32. Etter hvert kan det oppstå fysisk skade på papiret, slik som denne skaden som var oppstått i løpet av en måned. De trenger imidlertid selvsagt også andre næringsstoffer. Vi ser jevnlig at skjeggkre er et rovdyr hvis de får anledning til dette og de spiser blant annet gjerne på artsfrender som er blitt fanget i limfeller. Til å begynne med blir ofte de indre delene spist først (foto 33), men etter hvert blir ofte hele individet spist opp (foto 34). Vi har også sett at de kan angripe og spise hverandre hvis de blir holdt i et avgrenset område der det ikke er mulig for noen å løpe vekk. Lindsay (1940) angir også at hunner kan spise hannene hvis det er kun er få individer tilstede. Foto 33. Skjeggkre er altspisende og tar for seg det meste av lett tilgjengelig næring. Foto 34. Fangede skjeggkre på limfeller er lett bytte, men det er vanlig at også det spisende skjeggkreet blir fanget. Det er vist at skjeggkre fordøyer papirfibre i løpet av to døgn og at restene er gått ut av systemet opp til fem døgn etter at papiret ble spist. Vanskeligere fordøybare partikler, slik som insektrester og ullfibre ble påvist i ekskrementene opp til 17 døgn etter at det ble spist (Lindsay 1940). Økt fangst av skjeggkre på limfeller med en næringsrik åte viser dessuten at de gjerne oppsøker andre tilgjengelige næringskilder (foto 35, 36). Vi har imidlertid ikke noen observasjoner som tyder på at de aktivt oppsøker næringsmidler i kjøkkenskap slik som en del andre skadedyr (melbiller, kakerlakker) eller ullstoffer (brun pelsbille, klesmøll).

16 Skjeggkre - FoU ( ) Side 16 av 90 Foto 35. Åte med forskjellige næringsstoffer kan virke tiltrekkende på skjeggkre. Foto 36. Det ser ut til at særlig nymfene er tiltrukket av åte. Voksne skjeggkre er kjent for å kunne overleve lenge uten tilgang på næring. Lindsay (1940) viste at de kunne overleve opp til 307 dager uten tilførsel av ny næring. Samtidig ble det påvist at de kunne overleve opp til 636 dager med tilgang til cellulose. Dette viser at det er store variasjoner på hvilken overlevelsesevne de enkelte skjeggkreindividene har. Skjeggkrenymfene dør klart raskere enn de voksne hvis de ikke får noen mat. De trenger også jevn tilgang på en variert næringstilgang for å utvikles. 2.5 Naturlige fiender I naturen har skjeggkre, som alle små insekter, en rekke naturlige fiender. Dette kan være rovbiller, edderkopper og skolopendere. I tillegg rammes skjeggkre av ulike former for sykdommer og vi ser at de ved en vedvarende eksponering for en høy relativ luftfuktighet lett blir angrepet og drept av muggsopp. I bygninger er det generelt en svært begrenset forekomst av naturlige fiender til skjeggkre. I tillegg oppholder skjeggkre seg til dels i så tørre miljøer at det er få andre arter som opptrer der. Det er derfor liten fare for skjeggkre å bli angrepet av andre arter inne i bygninger. Vi ser imidlertid at det av og til forekommer insekter og andre smådyr som aktivt jakter på skjeggkre. Bronswijk (1981) angir edderkopper som den vanligste typen av naturlige fiender til sølvkre. Vi ser i felleanalyser at dette også gjelder i norske bygninger. Edderkopper kommer særlig inn utenfra om sommeren og høsten og hvis de finner gode forhold kan de holde seg i live og livnære seg på blant annet skjeggkre. Vi finner også sporadisk rovbiller og skolopendere i limfellene som viser at de av og til kan trekke inn i bygninger. Av og til forekommer det også bokskorpioner i bygninger og de kan helt klart drepe skjeggkre, særlig de små nymfene (foto 39 og 40). Slike rovdyr ser imidlertid ut til å ha problemer med å overleve over tid i moderne norske bygninger.

17 Skjeggkre - FoU ( ) Side 17 av 90 Foto 37. Ulike edderkopparter er den mest dominerende gruppen av rovdyr i bygninger. Foto 38. Forskjellige insekter, for eksempel klannerlarver kan spise andre insekter, slik som sølvkre og skjeggkre særlig hivs de ikke kan forsvare seg. Foto 39. Bokskorpioner er et av de mer fascinerende rovdyrene man kan finne innendørs, men de blir sjelden så vanlig forekommende at det blir en effektiv bekjempelse av skjeggkre. Foto 40. Det er mest vanlig at bokskorpionene angriper dyr som er mindre enn dem. 2.6 Krav til mikroklimatiske forhold Skjeggkre er et vekselvarmt insekt som er avhengig av omgivelsestemperaturen for å ha en god kroppstemperatur. I tillegg må det være tilgang til vann/fuktighet og næring (figur 1) for at det skal være mulighet for en regelmessig aktivitet. Figur 1. Det er flere faktorer som være tilstede samtidig for at det skal være mulig med en normal biologisk aktivitet. Krav til disse faktorene varierer med alderen og fysisk tilstand til det enkelte individet.

18 Skjeggkre - FoU ( ) Side 18 av Temperaturkrav Vi har ikke funnet vitenskapelig dokumentasjon på hvor lav temperatur ulike stadier av skjeggkre tåler før de dør, men Lindsay (1940) angir at aktiviteten til skjeggkre avtar ved lave temperaturer og at de ikke klarer å gjennomføre et hudskifte hvis temperaturen blir lavere enn 11 C. Ved en økt temperatur gjenoppstår evnen til hudskifte. En kritisk grense for skjeggkre ved 16 C fordi det er først over den temperaturen som de klarer å formere seg. Det er dessuten angitt (Lindsay 1940) at voksne skjeggkre overlever flere måneder ved 1 C, mens helt unge nymfer (etter et hudskifte) døde i løpet av to døgn ved denne temperaturen. Videre ble det rapportert om at slike nymfer kun overlevde i 25 døgn ved 11 C. Dette stemmer godt med at vi i liten grad finner store skjeggkre og tilnærmet aldri små nymfer i kjølige rom. Vi har imidlertid observert at voksne skjeggkre kan være overleve og være til dels aktive ved oppbevaring i fire uker ved kjøleskapstemperatur (mellom +2 C til +4 C). Det er tydelig at skjeggkre er favorisert av en høy temperatur, særlig de må nymfene. I moderne norske bygninger er det normalt med en romtemperatur mellom C, så skjeggkre har dermed gode utviklingsforhold ved vanlig romtemperatur. Vi har ofte observert at den største aktiviteten av skjeggkrenymfer i bygninger skjer i områder med noe høyere temperatur enn normal romtemperatur. I praksis betyr det at skjeggkreene gjerne er å finne i tilstøtende områder til rom med gulvvarme der temperaturen er noen grader varmere enn i romluften. Om dette skyldes temperaturen alene eller om det er andre forhold, slik som gunstige fuktforhold, er ennå ikke avklart. Heeg (1967b) gjennomførte en rekke eksperiment for å avklare hvilken temperaturgradient skjeggkre foretrekker. Det viste seg at 86% av individene ved eget valg oppholdt seg i temperaturintervallet 8-25 C (figur 2), hvilket også inkluderer lavere temperaturer enn hva Lindsay (1940) angir. Figur 2. Heeg (1967b) viste hvilken temperatur skjeggkre valgte langs en overflatetemperaturgradient, mens lufttemperaturen var lik for hele gradienten. Den øvre grafen viser fordelingen av individer før temperaturgradienten ble etablert.

19 Skjeggkre - FoU ( ) Side 19 av 90 Den øvre temperaturgrensen for hva skjeggkreene valgte ved forsøket til Heeg (1967b) var C, hvilket er høyere enn hva Lindsay (1940) har angitt. Det kan være flere forklaringer til dette, blant annet at dødeligheten for skjeggkre er lavere i tørr luft og at de har store variasjoner i ulike egenskaper avhengig av om de nylig har spist og om de har hatt tilgang til fuktighet før eksponeringen. Det fremgår ikke hvilken størrelse forsøksdyrene hadde, men vi antar at det dreide seg om store individer og neppe helt små nymfer. Det er uavklart hvilke lave temperaturer som er dødelige for skjeggkre. Vi har også sett at de kan overleve i 8 timer ved antatt ca. -10 C, men siden det ikke ble foretatt logging av den reelle temperaturen vet vi ikke hvor kaldt det virkelig var. Samtidig har vi erfaring med at skjeggkre dør ved -20 C i løpet av en times eksponering. Det som er avgjørende for å oppnå en drepende effekt på skjeggkre ved nedfrysning er å komme så lavt at vannet i kroppsvæskene fryser til is (figur 3). Figur 3. Ved nedfrysning av insekter synker temperaturen i kroppen til et punkt med en kritisk temperatur fordi vannet da fryser til is og insektet dør. Ved dette punktet stiger temperaturen i tilstøtende omgivelse noe fordi det frigjøres energi når vannet fryser til is (hentet fra Skytte 1993). I figuren til høyre er det en reell måling av temperaturen ved nedfrysning av en larve av stripet borebille (figuren er hentet fra Hallas & Hansen 1995). Det er kjent at kuldetoleransen kan variere innen en art, både med henblikk på hvilket stadium den er i (egg, nymfe, voksen, respektive egg, larve, puppe og voksen) (Skytte 1993). I tillegg kuldetoleransen variere over tid, slik at det dreier seg om klare variasjoner, slik som Zachariassen (1985) viste for trebukken bartreløper (Rhagium inquisitor), der den kritiske frysetemperaturen varierer fra ca. -6 C på sommeren til under -25 C på vinteren (figur 4). Figur 4. Trebukken bartreløper (Rhagium inquisitor) har evnen til å senke den kritiske frysetemperaturen om vinteren (bildet til venstre er hentet fra mens figuren er hentet fra Zachariassen (1985).

20 Skjeggkre - FoU ( ) Side 20 av 90 Skjeggkre er en art som kommer fra er varmt klima og vi antar derfor at skjeggkre ikke har en spesielt god kuldetoleranse. Vi kjenner imidlertid ikke til at det har vært gjort noen systematiske tester av hvilken kritiske minimumstemperaturer som gjelder for skjeggkre. Vi kan derfor ikke med sikkerhet si hvor kaldt det må bli for at samtlige stadier (egg, små nymfer, store nymfer, voksne individer) skal dø. Hvis man ser på undersøkelser som er utført for ulike insekter, kan vi generelt se at den kritiske minimumstemperaturen for en del andre skadeinsekter som lever innendørs (husklanner, teppebille, tobakksbille, melbille og klesmøll) er nokså lik for egg og larver og at dette ligger fra -25 C til -30 C for disse artene (Skytte 1993). Samtidig ser vi at de voksne individene for disse artene har en kritisk frysetemperatur som er 5-6 C høyere enn larvene og eggene. Et annet sentralt spørsmål er hvilket temperaturintervall skjeggkre trenger for å være aktive og hva som skal til for å oppnå en drepende effekt ved høye temperaturer. Lindsay (1940) viste at skjeggkre døde ved en kombinasjon av temperatur og eksponeringstid som vist i tabell 6. Tabell 6. Letal eksponeringstid for skjeggkre ved ulike temperaturer (modifisert fra Lindsay 1940). Temperatur ( C) Overlevelsestid 26,0 4 måneder 29,5 21 døgn 31,0 16 døgn 33,1 9,5 døgn 40,0 15 timer 41,5 1 time 42,4 75 minutter 43,8 60 minutter 44,0 45 minutter 45,0 30 minutter Vi har ved temperaturbehandling med overopphetet vanndamp sett at det var en drepende effekt på skjeggkre ved en eksponering på 55 C i ca. fem sekunder. Vanskeligheten med å benytte denne effekten i praksis er at det er meget vanskelig å få en effektiv inntrenging av varm vanndamp i lukkede, isolerte konstruksjoner. Dette blir videre beskrevet i avsnittet om bekjempelsestiltak.

21 Skjeggkre - FoU ( ) Side 21 av Lyskrav Både laboratorieforsøk (Heeg 1967b) og observasjoner svært mange som har opplevd skjeggkreskader har gjort, viser at skjeggkre foretrekker å være aktive i mørke omgivelser og at de hovedsakelig unngår lyse omgivelser. Samtidig er det klart at skjeggkre tilpasser seg forholdene og både fordi nordiske netter er korte og lyse og bygninger har belysning som kan stå på i store deler av døgnet, forekommer det også en god del aktivitet i lyse omgivelser Fuktkrav Det er vanskelig utfra observasjoner å avgjøre hvor lenge skjeggkre kan overleve i tørre omgivelser. Lindsay (1940) fant ut at den nedre kritiske fuktgrensen for skjeggkre var ca. 55% RF og dette gjeler trolig særlig de minste nymfene. Overlevelsesevnen til skjeggkre viser en klar korrelasjon med den relative luftfuktigheten (tabell 7). Tabell 7. Levetid ved varierende relativ luftfuktighet (etter Lindsay 1940). Relativ luftfuktighet (RF) Overlevelsestid 0-19% RF 12 døgn 26-45% RF 15 døgn 50-52% RF 28 døgn 55% RF >140 døgn Heeg (1967a) har vist at skjeggkre kan være nokså robuste mot uttørking fordi de mister vann relativt langsomt gjennom huden. Det ble også vist at væsketap i form av avdamping gjennom huden økte i forhold til hvor stor andel av de pigmenterte skjellene som manglet. Samtidig ble det dokumentert at de store individene av skjeggkre kan ta opp vann fra luften ned til 60% RF, hvilket innebærer at de ikke er direkte avhengig av fritt vann, men kun et mikroklima der det er tilstrekkelig høy relativ luftfuktighet. Forekomsten av skjeggkre i tørre omgivelser viser at de i hvert fall ikke er direkte avhengig av fuktige forhold. Laboratorieforsøk som Heeg gjennomførte (1967b) med en gradient fra 25% relativ luftfuktighet (RF) til 94% RF, viste at voksne skjeggkre som hadde spist og ikke var uttørket ikke foretrakk noen spesielle fuktforhold, men oppholdt seg tilfeldig i forhold til denne gradienten. Ved forsøk med skjeggkre som var blitt utsatt for uttørking før testen, viste det seg at de aktivt oppsøkte fuktige forhold og holdt seg vekk fra tørre omgivelser. Våre observasjoner i felt er at skjeggkre tilsynelatende overlever utmerket godt i tørre omgivelser. Vinterstid er det normalt med en relativ luftfuktighet i moderne boliger på 20-40% RF, ofte enda lavere. Dette er i utgangspunktet alt for tørt til at skjeggkre kan overleve og vi har også sett at de raskt dør på laboratoriet ved oppbevaring i normalt tørr luft. Det betyr at det må være noen lokalt fuktigere forhold som gir tilstrekkelig livsgrunnlag for skjeggkreene til å overleve. Dette gjelder særlig der de minste nymfene holder til. Sett fra et bygningsfysisk perspektiv er dette vanskelig å forstå fordi de holder jo gjerne til i områder med oppvarming i forhold til øvrige deler av bygningen.

22 Skjeggkre - FoU ( ) Side 22 av 90 Fordi den relative luftfuktigheten er direkte temperaturavhengig, vil en temperaturendring på 5 C, automatisk gi en endring av den relative luftfuktigheten med ca. 20% i motsatt retning. Med et tenkt tilfelle i en normalt tørr inneluft i en bolig om vinteren på 30% RF ved 20 C, vil det i nedre del av en skillevegg mot et bad med varmekabler bli ca. +25 C varmt. I dette området blir da den relative luftfuktigheten ca. 10%. Dette er ekstremt tørt og med hensyn til de observasjonene som er gjort ved laboratorieforsøk (Lindsay 1940, Heeg 1967a, 1967b) skulle det være fysisk umulig for skjeggkre, og da særlig de små nymfene, å overleve i et slikt tørt miljø. Til tross for dette fysiske faktum, ser det ut til at selv helt små skjeggkrenymfer har det meget bra i slike konstruksjoner. Dette må etter vårt syn skyldes at egenskapene til materialene i disse konstruksjonene har en avgjørende rolle, for eksempel ved at oppvarming av betong driver fuktighet ut i tilstøtende materialer. Dette trenger ikke å omfatte så høye fuktverdier at det oppstår misfarging eller muggsoppskader, men tilstrekkelig til at skjeggkrenymfene finner mikroklimatisk gunstige fuktforhold i disse områdene (> 60% RF) Kombinasjon av lys og temperatur Fordi det i mikroklimaet er flere faktorer som har en samvirkende effekt, testet Heeg (1967b) hvordan skjeggkre oppførte seg ved en kombinasjon av lys/mørke og temperaturgradient. Det viste seg da at skjeggkreene holdt seg i mørke omgivelser helt til temperaturen ble 35 C. Da søkte de seg ut i kjøligere, lyse omgivelser Kombinasjon av lys og fuktighet Ved en kombinasjon av lys/mørke og fuktgradient ved 20 C, viste Heeg (1967b) at skjeggkre som hadde hatt fri tilgang på fuktighet og næring før eksperimentet valgte mørke og tørre (25% RF) omgivelser istedenfor lyse og fuktige forhold (94% RF). Skjeggkre som hadde vært utsatt for manglende tilgang til næring og fuktighet før eksperimentet foretrakk lyse og fuktige forhold (94% RF) istedenfor mørke og tørre (25% RF) omgivelser. Disse forsøkene viser at skjeggkre tilpasser seg forholdene og at de oppsøker de områdene som har mest optimale mikroklimatiske forhold til de behov de enkelte individene har på et gitt tidspunkt. Det betyr at den aktiviteten som man ser av en skjeggkrepopulasjon består av mange ulike individuelle reaksjonsmønster. Dette kan gjør det vanskelig for oss å tolke skadebildet og avklare hvilke faktorer som har en begrensende effekt på skjeggkreene.

23 Antall Skjeggkre - FoU ( ) Side 23 av Skjeggkrepopulasjon Lindsay (1940) angir at skjeggkre i gjennomsnitt legger ca. 56 egg/år i opptil tre år. Hvis alle egg klekker og alle individer vokser opp til kjønnsmodne individer vil det i hvert fall teoretisk sett kunne bli mange individer i løpet av få år (figur 5). Trekker man denne utviklingen videre, kan man teoretisk sett regne frem til at det i løpet av det syvende året legges i størrelsesorden skjeggkreegg (Lindsay 1940) Totalt År Figur 5. Teoretisk populasjonsutvikling fra en skjeggkrehunn i løpet av fem år. Det er viktig å være klar over at dette er en høyst teoretisk situasjon. Selv med et stabilt termisk miljø, tilnærmet ubegrenset tilgang til næring og tilstrekkelig tilgang til vann samt god beskyttelse mot eventuelle fiender, er det ikke sannsynlig med en slik eksponentiell utvikling i virkeligheten. Vi har imidlertid sett at en normal skadeutvikling i en bygning omfatter flere faser, fra etablering, via en utviklingsfase til det er en godt etablert populasjon, og det skjer da en markant økning i antall individer særlig nymfer. En god forståelse av skadebildet gir derfor en mulighet til å kunne gjøre en generell vurdering av omfang og alder på skjeggkrepopulasjonen som er påvist i den aktuelle boligen. Dette er vist i tabell 8. Tabell 8. Beskrivelse av utviklingsmønster av skjeggkrepopulasjon. Utviklingsfase Tid Antall Fordeling voksne/nymfer Fase 1 Uker Få individer. Fase 2 Fase 3 Måneder År Begrenset antall individer. Mange individer. Noen store individer som ved tilfeldigheter har kommet inn i bygningen. Ingen formering. Begrenset antall voksne individer. Enkelte små nymfer forekommer. Mange nymfer i forhold til voksne individer. Stor variasjon i nymfenes størrelse. Med en god kartlegging kan man avklare hvordan alderssammensetningen og antallet skjeggkreindivider er i den aktuelle skaden. Dette gir grunnlag for å avklare hvor langt skadeutviklingen har skjedd og dermed også en god aldersvurdering.

24 Skjeggkre - FoU ( ) Side 24 av Skadeeffekt av skjeggkre Vår erfaring er at skjeggkre fører til tre typer av problemer, avgrensede fysiske skader, økonomiske konsekvenser og helsemessige plager særlig psykisk belastning. I tillegg er faktisk sosial isolering en større problemstilling enn hva mange tror. 4.1 Fysiske skader på materialer Skjeggkre har ikke evne til å bryte ned treverk. Det kan derfor ikke oppstå noen svekkelse av bærende materialer eller andre materialer som vindsperre, dampsperre og lignende. Det er derfor ingen fare for noen skader som kan føre til en negativ innvirkning på bygningene. Skjeggkreenes evne til cellulosenedbrytning betyr at det kan oppstå skader i lett tilgjengelig cellulose, særlig papirbaserte produkter. Det har i utgangspunktet ikke noen praktisk konsekvens for bygningsmaterialer, men papirbaserte arkivmaterialer som dokument, frimerker og lignende kan bli alvorlig skadet. Foto 41. Ulike papirmaterialer, slik som silkepapir er egnede næringskilder for skjeggkre. Foto 42. Andre papirbaserte materialer, slik som fotografier, frimerker og bilder kan bli angrepet av skjeggkre. Foto 43. Innrammede bilder, i dette tilfellet et kart, kan være utsatt for skjeggkreangrep. Foto 44. Detalj av kart. Skjeggkre har spist på kartoverflaten.

25 Skjeggkre - FoU ( ) Side 25 av Økonomiske konsekvenser Mange skjeggkreskader oppdages i forbindelse med omsetning av boliger. Vi ser der at det ofte dreier seg om store økonomiske konsekvenser ved skjeggkreskader, enten det dreier seg om konkrete kostnader til tiltak og bekjempelse eller potensielle konsekvenser i form av et verditap ved et eventuelt fremtidig salg. Vi har ikke sett at det finnes noen sammenstilling av hvilke kostnader det ligger på å håndtere en skjeggkreskade. Med tanke på hvor stor variasjon det er i bygningstyper og skadebilder, er det nok heller ikke relevant å forsøke å etablere en slik prisliste. Det vi kan si er at kostanden for på en systematisk måte å redusere en skjeggkrepopulasjon ned til et «akseptabelt» nivå ikke nødvendigvis skiller seg så mye fra en blokkleilighet, et rekkehus eller enebolig. Det kan imidlertid bli en del tilleggskostnader, for eksempel til tettetiltak mot naboboliger og boligens størrelse. Omfanget av slike kostnader er også svært variable fordi det er så stor variasjon av behov for tiltak mellom ulike bygninger og om det er et problem med skjeggkre hos naboene eller ikke. Etter vår erfaring er det svært sprikende informasjon om hvordan opplysninger om skjeggkre påvirker prisen på en bolig ved salg, fra at det ikke er mulig å få solgt den til at det ikke har noen konsekvenser i det hele tatt. Vi kjenner ikke til noen god sammenstilling som viser hvilke økonomiske konsekvenser skjeggkreskader virkelig har for et eventuelt salg. Vi har observert at det ofte blir anslått en antatt «verdiminus» og at den gjerne ligger fra 10-30% av boligens takstverdi. Det ser ut til at slike anslag er basert på antakelser om hvordan et marked kan tenkes å reagere på opplysninger om skjeggkreskader i den aktuelle bygningen, Det er viktig å huske på at slike beregninger i liten grad er basert på faktiske forhold fordi dette gjerne er antatt før et eventuelt salg har blitt gjennomført. I tillegg er det viktig å huske på at det er en rekke andre forhold, slik som endringer i boligmarkedet og tilfeldigheter som i stor grad påvirker en salgsverdi. 4.3 Helsemessige plager Vi ser at det absolutt største problemet med skjeggkre er at mange opplever forekomst av skjeggkre innendørs i varierende grad som «ekkelt», plagsomt eller utrivelig. Dette er svært individuelle reaksjoner og det er derfor ikke mulig å definere hva som er en grense for det som oppleves som problematisk. Vi har sett at en del synes det er nokså uproblematisk med selv store skjeggkrepopulasjoner, mens andre setter en grense ved om det opptrer noen dyr i spesielle rom, til tilfeller der bare tanken på at det kan være skjeggkre inne i konstruksjoner er nok til at man ikke orker å bo der. I tillegg oppleves det overraskende ofte at skjeggkre er en grunn til en sosial isolering fordi man kvier seg for å invitere folk på besøk og andre blir mer bekymret for å invitere personer som har et skjeggkreproblem. Det er svært lite kjent hvordan skjeggkreskader kan påvirke direkte fysiske helsemessige effekter. Det er imidlertid godt kjent at ekskrementer og andre fragmenter fra insekter kan være allergene (Baldo & Panzani 1988). Dette er særlig problematisk i miljøer der det forekommer store mengder insekter, slik som i laboratorier der man driver med insektoppdrett og i boligmiljøer med omfattende skader av for eksempel kakerlakker ( 2017). I norske boliger er det normalt få insekter og de som forekommer gjerne er slike som tilfeldig kommer inn via åpne vinduer og oppholder seg innendørs i kort tid. Dette betyr at det er liten fare for eksponering av insektrelaterte allergener. Et eksempel på en art som jevnlig forekommer innendørs er sølvkre. Flere artikler viser til at det er kjente allergener knyttet til denne arten (Barletta et al. 2002, Barletta et al. 2005, Boquete et al. 2008). Fordi sølvkre lever i fuktige miljøer, for eksempel i sluk på bad, blir det normalt små, avgrensede populasjoner på opp mot individer. Skjeggkre er relativt

26 Skjeggkre - FoU ( ) Side 26 av 90 nærstående til sølvkre og det er rapportert at også denne arten har kjente allergener (Baldo & Panzani 1988). Skjeggkre har i løpet av få år fått en svært omfattende utbredelse i Norge, både i antall skader og antall individer i de enkelte skadene. Det er vanlig at det forekommer skjeggkrepopulasjoner på flere tusen individer i de enkelte boligene. Konsekvensen av dette er at man kan forvente at det er en vesentlig større belastning på inneklimaet av ekskrementer og andre fragmenter fra skjeggkre enn sølvkre og i praksis samtlige andre insektarter som kan opptre innendørs i norske boliger. Fordi skjeggkre ikke er avhengig av fuktige omgivelser, opptrer de i tilnærmet samtlige rom, inklusive vanlige oppholdsrom som soverom, stue og kjøkken (foto 45). Selv om skjeggkre kan oppdages i de ulike rommene, lever de hovedsakelig skjult inne i tørre vegger og bjelkelag i store deler av bygningene, oppdages ikke tilstedeværelsen av skjeggkre raskt. Ofte blir man ikke klar over at det er en etablert skade før det har gått lang tid og da oppdages den gjerne ved tilfeldigheter eller fordi det har blitt en meget omfattende skade. Skjeggkre oppdages dessuten ofte først ved en systematisk kartlegging og da kan det vise seg å være et meget stort antall individer i boligen (foto 46). Konsekvensen av dette er at man kan utsettes for eventuelle allergener i måneder og år uten at man er klar over det. Foto 45. Skjeggkre opptrer i alle typer av rom, gjerne tørre oppholdsrom som stue og soverom. Foto 46. Ved undersøkelser oppdager man ofte at det er et stort antall insekter i boligen. Fordi det er svært komplisert å bekjempe skjeggkre effektivt, må man regne med at det kan være eventuelle skjeggkreallergener i boligene i lang tid selv etter at man har blitt klar over problemet. Konsekvensen av dette er at det er en klar fare for at inneklimaet i mange boliger kan bli utsatt for en langvarig, uønsket eksponering av skjeggkreallergener. For å avklare om det forekommer luftspredning av skjeggkrefragment har vi i en bygning med en stor populasjon av skjeggkre tatt fire stikkprøver av romluft (75 liter ved 5 min prøvetid) samt 21 Mycotape-prøver fra ulike tilfeldige overflater. Vi fant ikke skjeggkrefragment i luftprøvene, men vi påviste skjeggkrefragment i 12 av de 21 overflateprøvene (foto 47 og 48). Fordi overflatene der vi tok prøvene var over normal høyde hvor skjeggkre pleier å opptre, viser disse resultatene at fragmentene med all sannsynlighet har vært luftbårne. Det ble ikke tatt prøver fra gulvflater, men med tanke på levemåten til skjeggkre, er det rimelig å anta at det er betydelig større forekomst av skjeggkrefragment i gulvstøv. Dette betyr at de kan bli luftbårne ved oppvirvling av dette støvet.

27 Skjeggkre - FoU ( ) Side 27 av 90 Foto 47. Støvprøve fra overflatestøv med tydelig fragment fra skjeggkre. Foto 48. Fragmenter og allergener fra ekskrementer kan trolig også spres til romluften ved oppvirvling av støv. Vi forventer at vi ved videre undersøkelser vil få bedre avklaring på hvor mye det er av luftbårne skjeggkrepartikler i ulike skadetilfeller. Dette vil gi oss et bedre grunnlag for å si mer konkret om hvilken belastning dette kan bety for inneklimaet.

28 Skjeggkre - FoU ( ) Side 28 av Historikk om skjeggkreskader Skjeggkre ble beskrevet i 1905 i Sør-Afrika. I løpet av få år ble skjeggkre deretter påvist i flere land med varmt klima og det ble etter hvert kjent som et skadedyr innendørs. Skjeggkre ble blant annet beskrevet som et stort problem i Sør-Afrika (Heeg 1967) og i Australia på 1930-tallet (Lindsay 1940). I flere europeiske land har skjeggkre blitt oppdaget i løpet av de seneste 20 årene (Lock 2007, Schoelitsz & Brooks 2014, Goddard et al. 2016). I Norden har skjeggkre ikke vært en kjent problemorganisme før det ble funnet i et tilfelle i Sverige i 1994 (Pape & Wahlstedt 2002). Den første identifikasjonen av skjeggkre i Norge skjedde i oktober 2013 (Mattsson 2014). Dette skjedde i forbindelse med at Mycoteam hadde undersøkt flere «merkelige» skader med det som var antatt å være sølvkre (Lepisma saccharina). Dette var tilfeller der det var omfattende forekomst av sølvkre i store deler av bygningene, slik at det var en meget sterk mistanke om skjulte fuktskader. Da vi ikke fant noen tegn til unormale fuktforhold, innså vi at det måtte være en annen forklaring til den rikelige forekomsten av insekter. En mer inngående analyse av fangede insekter avklarte da at det dreide seg om en annen art enn sølvkre, nemlig skjeggkre. Da vi var blitt klar over den nye problemstillingen, gikk vi aktivt ut og informerte om dette. For å kunne formidle informasjonen om det nye skadeinsektet, etablerte vi det norske navnet skjeggkre. Dette navnet er nå innarbeidet hos Artsdatabanken. Det startet med at vi la ut informasjon om skjeggkre på vår hjemmeside samt begynte å fortelle om dette ved undervisning av takstmenn og andre fagmiljøer. Den 14. mai 2014 sendte vi ut en pressemelding om skjeggkre og dette ga et oppslag i forskjellige medier, inklusive intervju i radioprogrammet Nitimen og i Østlandssendingen. I desember 2014 ble funnet av skjeggkre publisert i tidsskriftet Insektnytt (Årgang 39, Nr. 3/ Vi har etter hvert opprettet en egen hjemmeside, der informasjon om skjeggkre, blant annet to faktablad er lagt ut. Vi har satt oktober 2013 som det tidspunktet da skjeggkre ble observert for første gang i Norge fordi det var da vi ble klar over problemstillingen. Vi har imidlertid ved å gå tilbake i vårt skadearkiv som har et startpunkt da Mycoteam ble stiftet i 1986, sett at det har vært enkelte skader som tidligere var definert som «sølvkreskader» faktisk var forårsaket av skjeggkre. Den eldste observasjonen som vi nå i ettertid med sikkerhet har klart å identifisere til skjeggkre var et skadetilfelle i et syv år gammelt rekkehus i Oslo i Vi har dessuten klarlagt at en sølvkreskade i en 25 år gammel enebolig i Bærum i 2006 helt klart var en skjeggkreskade (foto 49). Tilsvarende har vi sett at en antatt sølvkreskade i en 10 år gammel enebolig på Hamar i 2012 også var forårsaket av skjeggkre. Foto 49. Bilde fra 2006 av et insekt i en enebolig i Bærum. Det ble den gang antatt at det var sølvkre, men med dagens kunnskap ser vi tydelig at det dreier seg om skjeggkre.

29 Skjeggkre - FoU ( ) Side 29 av Skadeomfang i Norge Det finnes ingen samlet statistikk over hvor mange skjeggkreskader som blir oppdaget i Norge, heller ikke hvor de forekommer. Vi har i vår database et antall skjeggkreskader som vi har undersøkt og ser at det har skjedd en vesentlig økning av skadetilfeller i perioden (figur 6) Antall Oppdagelsesår Figur 6. Utvikling av et utvalg av skjeggkreskader som Mycoteam har arbeidet med (n = 301). Vi ble først klar over at det var en ny art i Norge i oktober 2013 og dette ble offentliggjort via en pressemelding i mai Vi har imidlertid sett ved å gå tilbake i vår skadedatabase og sett på ulike «merkelige» sølvkreskader før Via bilder har vi sett at vi hadde skadetilfeller med skjeggkre i 2004, 2006, 2008 og 2011 uten at vi den gangen forsto at det var skjeggkre og ikke sølvkre. Den åpenbart store økningen av antall skjeggkreskader ser vi også i økningen av saker i media samt omtaler fra ulike aktører som takstmenn, forsikringsansatte, og skadedyrbekjempelsesfirmaer. Dette mønstret gjenspeiles også i den registreringen av antall skjeggkrebekjempelser som er angitt av Folkehelsa. De har en frivillig ordning der skadedyrbekjempelsesfirmaer kan melde inn om bekjempelse av et utvalg av skadedyr. Folkehelsa åpnet for registrering av skjeggkre i 2016 og det ble da rapportert om 511 bekjempelser. Antall innrapporterte skjeggkrebekjempelser i 2017 ble 1. Det er interessant å sammenligne spredningshastigheten til skjeggkre med et annet skadeinsekt som er kommet til Norge i senere år, nemlig brun pelsbille (Attagenus smirnovi). Brun pelsbille ble påvist for første gang i Norge i 1983, dvs. for 35 år siden. Den har nå rukket å få en utbredelse over hele Norge, med en hovedtyngde i Sør-Norge og det blir

30 Skjeggkre - FoU ( ) Side 30 av 90 ansett som en rask spredning ( Status på utbredelsen til skjeggkre er at den ser ut til å ha et nokså likt utbredelsesmønster, med en forekomst over hele landet, men med en hovedtyngde i Sør-Norge. Det som er bemerkningsverdig er at dette hovedsakelig har skjedd i løpet av snaut fem år. Vi regner derfor med at det i løpet av de kommende fem årene kommer til å skje en vesentlig videre spredning av skjeggkre, både geografisk over store avstander og lokalt mellom bygninger samt inne i bygningene mellom etasjer og ulike leiligheter. Med hensyn til den store spredningsevnen skjeggkre har på grunn av omfattende varetransport og reisevirksomhet, anslår vi at man kan forvente å finne skjeggkre i en stor andel av den norske bygningsmassen i år Forekomst Fremmed art i Norge Artsdatabanken definerer arter som er kommet inn i Norge etter år 1800 som en fremmed art (Artsdatabanken 2012). Fremmede arter som kan påvirke hjemmehørende norske arter og naturtyper blir av Artsdatabanken svartelistet. Ulike fremmede arter, deriblant insekter, kan komme til Norge både ved naturlig spredning og som blindpassasjerer først og fremst med varetransport og til dels også med bagasje. Mer enn 300 fremmede insektarter har blitt identifisert i perioden (Folkehelsa 2017). En del av de fremmede artene lever og utvikles kun innendørs, slik som sølvkre, australsk tyvbille og messingbille. Enkelte arter, for eksempel brun pelsbille, er kjent for å kunne spres mellom bygninger om sommeren og andre arter har vist seg å kunne overleve og formere seg utendørs i tillegg til inne i bygninger, slik som flere arter av fukt- og muggbiller. Skjeggkre er en art som ikke forekommer naturlig i Norge og er dermed en fremmed art. Skjeggkre overlever og formerer seg innendørs. De har i utgangspunktet ikke mulighet til å overvintre utendørs i Norge fordi det ikke tåler nedfrysning. Vi har imidlertid flere observasjoner av at skjeggkre kan opptre utendørs sommerstid i tilstøtende områder til bygninger, slik som på utvendig kledning, terrasser, garasjeoppfart og lignende. Dette er ikke overraskende fordi det i den varme årstiden er tilsvarende eller til dels varmere ute sammenlignet med innetemperaturen. En ulempe for skjeggkreene er en økt fare for å bli spist av forskjellige rovinsekter og edderkopper som lever utendørs. På den andre siden finnes det rikelig med fuktige miljøer, gode skjulesteder og lett tilgjengelig næring i planterester og andre kilder utenfor bygningene. Hvis det er en regelmessig opptreden av skjeggkre utendørs i den varme årstiden, øker faren for at det kan skje en spredning av skjeggkre mellom direkte tilstøtende bygninger. Fordi skjeggkre i utgangspunktet ikke kan overleve utendørs, er risikoen for at de i praksis kan påvirke andre arter i naturen svært lav. Inne i bygninger er det normalt ikke noen andre dyr, og i den grad dette forekommer, dreier det seg hovedsakelig om andre fremmende arter (for eksempel brun pelsbille og andre klannere) eller arter som tilfeldigvis er kommet inn utenfra, slik som støvlus, edderkopper, tusenbein og lignende. Eventuell negativ effekt av skjeggkre på disse artene er minimal og har ingen praktisk betydning for naturen.

31 Skjeggkre - FoU ( ) Side 31 av Geografisk forekomst av skjeggkre Det er vanskelig å finne gode oversikter over hvor skjeggkre forekommer. Dette skyldes mange ulike grunner, for eksempel at det ikke finnes gode system for kartlegging og innrapportering av observasjoner, at observasjoner er mangelfullt kvalitetssikret og at registreringene er lite tilgjengelige. Ved å gå inn i internasjonale databaser, slik som GBIF - Global Biodiversity Information Facility ( ) kan man se hva som er registrert av skjeggkre på verdensbasis (figur 7). Figur 7. Kart over utbredelse av skjeggkre på verdensbasis ( Med tanke på at skjeggkre opprinnelig ble beskrevet fra Sør-Afrika, at det er rapportert funn av skjeggkre fra flere europeiske land som for eksempel Azorene (2000), Belgia (2007), England (2014), Italia (2000), Nederland (2014), Spania (1996) og Tyskland (2015) samt at det årlig gjennomføres ca skjeggkrebekjempelser i Australia (Stein Norstein, Anticimex pers.med.), er det innlysende at en slik grov kartangivelse ikke gir et tilfredsstillende korrekt bilde. Den samme problemstillingen gjelder for registrering av skjeggkreobservasjoner i Norden. Vi har ikke funnet noe kartgrunnlag fra Danmarks Biodiversitetsenter, heller ikke at det er registrert noen funn av skjeggkre der. På Aarhus Universitet har Det jordbrugvidenskabelige fakultet utgitt en del faktablad om ulike skadedyr. De har blant annet et faktablad om sølvkre som er utgitt 20. oktober 2009 og der er ikke skjeggkre omtalt. Det er ingen oppdatert versjon av dette faktabladet. Vi har imidlertid via andre kanaler funnet dokumentasjon i form av innlegg med bilder på danske blogger (for eksempel sett at det er observasjoner av skjeggkre i Danmark. I den finske artsdatabanken ( er det ikke er noen registrerte funn av skjeggkre. Vi har imidlertid hatt kontakt med et finsk forsikringsselskap på Åland (Ålands Ömsesidiga Försäkringsbolag) som bekreftet at de har hatt flere tilfeller med «märkliga silverfiskskador», der det har vært omfattende forekomst av insekter, men ingen tegn til fukt- /vannskader. Et slikt skadebilde tyder på at det dreier seg om tilfeller med skjeggkre.

32 Skjeggkre - FoU ( ) Side 32 av 90 Artportalen i Sverige ( har noen få registrerte funn (figur 8). Figur 8. Geografisk utbredelse av skjeggkre i Sverige ifølge Den norske artsdatabanken ( viser også et meget begrenset omfang av observasjoner (figur 9), som innebærer et stort avvik i forhold til andre kilder som gir informasjon om utbredelsen av skjeggkre. Et eksempel på dette er det utbredelseskartet som ligger tilgjengelig på (figur 9). Figur 9. Geografisk utbredelse av skjeggkre i Norge ifølge Artsdatabanken (kart til venstre) og til høyre.

33 Skjeggkre - FoU ( ) Side 33 av 90 Et utvalg av de observasjonene i utbredelseskartet i som er gjort på Østlandet er vist i figur 10. Det kartutsnittet viser at skjeggkreskadene er jevnt fordelt. Det som ikke fremgår av en slik fremstilling er om det dreier seg om en enkelt observasjon i en enebolig eller om det er en av mange skader i en boligblokk. I tillegg er de skadetilfellene som er registrert i databasen kun en avgrenset andel av det totale skadeantallet. Konsekvensen er dermed at et slikt utbredelseskart kun gir en generell fremstilling av det aktuelle skadebildet. Det betyr at en slik grafisk fremstilling aldri kan gjengi detaljer i den geografiske utbredelsen av skjeggkre. Figur 10. Geografisk utbredelse av skjeggkre i skadetilfeller på Østlandet ( Markeringene er basert bygninger og sentralt i det aktuelle postnummerområdet, ikke samtlige boliger i den aktuelle bygningen eller eksakt plassering. Pape & Wahlstedt (2002) viser til at den påviste forekomsten av skjeggkre i Stockholm den gang var verdens nordligste registrerte forekomst av skjeggkre. Vi har i vår studie undersøkt flere skadetilfeller med skjeggkre i Tromsø, helt opp på N. Dette er dermed trolig verdens nordligste observasjoner av skjeggkre. Med hensyn til at skjeggkre spres med varer og bagasje samt at de lever og formerer seg innendørs, er det egentlig ingen grunn til at det skal være noen geografisk begrensning av utbredelsen av skjeggkre. De registrerte tilfellene av skjeggkre i Tromsø er derfor ikke overraskende og vi forventer at det kan være skjeggkre i alle områder der det er bebyggelse med permanent oppvarming, også på Svalbard.

34 Skjeggkre - FoU ( ) Side 34 av Bygningstyper 9.1 Begrensninger i datamaterialet Vi har sett at det forekommer skjeggkre i både boliger og næringsbygg. Svært mange av henvendelsene vi får om skjeggkreproblemer kommer via privatpersoner eller gjelder tvistesaker der privatpersoner er involvert. Samtidig ser vi at mange av de skadesakene med skjeggkre som forekommer i ulike typer av næringsbygg (kontorer, skoler, barnehager, hoteller, butikker og lagerlokaler) blir håndtert av de skadedyrbekjempelsesfirmaer som gårdeier allerede har etablert en fast avtale med, uten at disse skadene blir håndtert av forsikringsselskap eller Mycoteam. En konsekvens av dette er at antall skadesaker i næringsbygg trolig er svært underrepresentert i vårt datamateriale. 9.2 Bygningstyper med skjeggkreskader Det var allerede fra de første observasjonene av skjeggkre i Norge en klar sammenheng med moderne, godt varmeisolerte bygninger særlig i områder med lokale varmekilder som gulvvarme i baderom og andre rom med gulvvarme. Skadebildet med en klar kobling til moderne bygninger stemmer godt med observasjonene av skjeggkre i Nederland, der det ble registrert at skjeggkreskadene hovedsakelig ble funnet i moderne boliger (Schoelitsz & Brooks 2014). Observasjoner av skjeggkre i Belgia (Lock 2007) viste også at skjeggkre hadde gode utviklingsforhold i tørre og varme bygninger. I Norge er det en aldersfordeling av boliger som vist i figur 11. Med en lik utbygging for hvert 10-årsintervall, ville antallet bygninger vært på stiplede linjen. Der fremgår dermed at det for hvert 10-årsintervall i perioden var en større gjennomsnittlig boligproduksjon enn i perioden 1991 frem til nå. Figur 11. Sammenligning av antall oppførte boliger i 10-årsintervall i etterkrigstiden. Det fremgår der at det ble bygd flere boliger enn gjennomsnittet de første 40 årene i forhold til de seneste 30 årene, hvilket er vist i prosent avvik fra gjennomsnittet.

35 Skjeggkre - FoU ( ) Side 35 av 90 Våre observasjoner viser også at de tilfellene der det var skjeggkre i eldre bygninger, både i bygårder, rekkehus og eneboliger, var dette der det hadde skjedd en modernisering/oppgradering av bygningen. Eksempel på endringer er etablering av gulvvarme i bad og andre rom samt tilleggsisolering. Tilsvarende var det svært få skadetilfeller i eldre, kjølige bygninger og konstruksjoner. Denne koblingen er tydelig i figur 12, der den skadede bygningens alder er sett i sammenheng med totalt antall bygninger fra det samme aldersintervallet. Hvis det hadde vært en tilfeldig fordeling av skjeggkreskader, ville det være ca. 37 skadesaker fra hvert 10-årsintervall. Figur 12. Sammenligning med antall skadetilfeller med totalt antall bygninger. Det fremgår der at det er en klar overrepresentasjon av skader i bygninger som er konstruert år 2001 eller nyere. Tallene på søylene angir prosent avvik i forhold til forventet verdi. Vi har sett at det er skjeggkreskader i alle typer av bygninger, både næringsbygg og boliger. Det dominerende antallet skader i vårt materiale er imidlertid entydig i boliger. Vi har basert observasjonene av boliger i tre grupper; eneboliger, rekkehus og blokkleiligheter. Grunnen til dette er at selv om eneboliger og rekkehus har lignende konstruksjonsoppbygging og materialvalg, skiller eneboliger seg fra rekkehus ved at det ikke har noen fare for spredning av skjeggkre fra tilstøtende boliger. Rekkehus og blokkleiligheter har en felles problemstilling med faren for spredning av skjeggkre mellom ulike boliger. Skillet ligger i at rekkehus vanligvis har bærende konstruksjoner av isolert bindingsverk og trebjelkelag, mens blokkleiligheter overveiende har støpte bærende konstruksjoner og etasjeskiller.

36 Skjeggkre - FoU ( ) Side 36 av 90 I vårt datamateriale ser vi at de skjeggkreskadene som vi har undersøkt viser et litt annerledes skadebilde enn det skadetilfellene som vi har fått tilgang til fra eksterne undersøkelser. Blant annet kan vi se at antallet fangede skjeggkre er høyere ved våre undersøkelser enn ved de eksterne (figur 13). Figur 13. Sammenligning av antall fangede skjeggkre ved våre undersøkelser i forhold til eksterne skadetilfeller. Grunnen til denne forskjellen skyldes hovedsakelig at vi benytter et større antall limfeller ved våre undersøkelser og dette blir særlig merkbart i store boliger. Blokkleiligheter er ofte mindre enn rekkehus og eneboliger, og dermed blir forskjellen på antall limfeller mellom våre og eksterne undersøkelser mindre markant. Dette gjenspeiles også i fangstresultatet. Vi har imidlertid også sett at det ved våre undersøkelser av rekkehus og eneboliger er større antall skjeggkre/felle enn hva som er påvist i eksterne undersøkelser (figur 14).

37 Skjeggkre - FoU ( ) Side 37 av 90 Figur 14. Sammenligning av antall fangede skjeggkre og antall limfeller ved våre undersøkelser i forhold til eksterne skadetilfeller Med et større antall limfeller blir det en økt sjanse for at det fanges flere individer der det virkelig er stor aktivitet og at det er flere feller med lite fangst der det er lite aktivitet. Vårt inntrykk er at den økte fangsten i områder med stor aktivitet vil dominere over effekten av økt antall tomme limfeller. Mycoteam har utviklet en metode for å kunne beregne et objektivt tall for størrelsen på en skjeggkreskade. Dette er nærmere beskrevet i avsnitt 10, men i korte trekk innebærer det at man ser på fangstresultatet i forhold til antall feller og eksponeringstid og dermed får en fangstindeks som gir mulighet til å både få et objektivt forholdstall på populasjonsstørrelsen og sammenligne populasjonsstørrelsen på ulike skader. Ved å vurdere felleindeks for skjeggkre i forhold til de tre bygningstypene, ser vi i et utvalg av det materialet som omfatter forsikringsskader at felleindeks for totalantallet skjeggkre samt nymfer er høyere i blokkleiligheter i forhold til eneboliger og rekkehus. Felleindeks for voksne individer viser ikke det samme mønstret (figur 15).

38 Skjeggkre - FoU ( ) Side 38 av Fangstindeks i boligtyper 30 Gjennomsnittlig fagstindeks Blokk Enebolig Total Rekkehus Blokk Enebolig Nymfe Rekkehus Blokk Enebolig Voksen Rekkehus Figur 15. Fangstindeks, som er antall fangede skjeggkre/døgn er beregnet for de eksterne undersøkelsene (n= 102). Grunnen til dette mønstret er trolig sammensatt og både konstruksjonsoppbygging og bygningsfysikk står sentralt. For det første er det i moderne blokkbebyggelse ofte kompakte konstruksjoner i form av støpte etasjeskiller og skillevegger mot naboleiligheter og bindingsverksvegger forekommer hovedsakelig i interne skillevegger. En annen viktig faktor er områder med god temperatur. I blokkleiligheter er det takket være tilstøtende naboleiligheter en god temperatur i store deler av boligen. Moderne ventilasjon gir tilførsel av oppvarmet luft, hvilket også gi en generelt gunstig temperatur i store deler av boligen i tillegg til at det er gulvvarme inne på badet. Det betyr at det hovedsakelig er et område inn mot badet der skjeggkreene kan finne både gode temperaturforhold, næringstilgang og skjulesteder, men at det også er gunstig temperatur i øvrige deler av leiligheten. Fordi blokkleiligheter normalt har et avgrenset areal i forhold til eneboliger og rekkehus, blir det lettere spredning fra arnestedet ved badet og utover i øvrige deler av leiligheten. Eneboliger og rekkehus har stor sett isolerte bindingsverksvegger og trebjelkelag. Dette gir en vesentlig forskjellig forutsetning for skjeggkre i forhold til hvor de kan finne skjulesteder og næringskilder. Dessuten er det gjerne både flere og større områder med gulvvarme, i form av flere bad, inngangspartier og gjerne hele etasjer. I tillegg er det også flere rom med ytterligere varmekilder, slik som teknisk rom og vaskerom. Samtidig forekommer det gjerne flere områder med lavere temperatur, i hvert fall i deler av året. Dette kan gjelde både rom som soverom og boder, samt konstruksjoner som krypeloft og yttervegger. Det betyr at det i eneboliger og rekkehus både er flere egnede arnesteder for skjeggkre og rom samt konstruksjoner som har en årstidsvariasjon for eventuell forekomst av skjeggkre. Konsekvensen av dette er at det i eneboliger og rekkehus kan være store variasjoner i hvor skjeggkreene forekommer, både med henblikk på der de har gunstige utviklingsmuligheter og der de til tider kan opptre.

39 Skjeggkre - FoU ( ) Side 39 av 90 Ved en standardisert kartlegging får man et resultat som er sammenlignbart med andre skadetilfeller, men det kan ha konsekvenser hvis det er store variasjoner i type rom og størrelse på rommene. Blokkleiligheter har som regel et mindre areal og mindre variasjoner i romtype enn hva man finner i eneboliger og rekkehus. Dette kan bidra til å forklare at det er enklere å fange relativt sett mange skjeggkreindivider med et begrenset antall limfeller (opp mot fire feller/rom) i en blokkleilighet enn i et rekkehus eller enebolig. Dette gjenspeiler seg også til dels i forhold til spredningen i datagrunnlaget, selv om det ikke er store forskjeller (figur 16). Den blå boksen viser hvor 50% av tallmaterialet er og linjen i boksen viser medianverdien i datamaterialet. Streken på hver side av boksen viser spredningen av 25% av tallverdiene på hver side av de sentrale 50%. Fangstindeks i boligtyper Total Blokk Enebolig Rekkehus Nymfe Blokk Enebolig Rekkehus Voksen Blokk Enebolig Rekkehus Fangstindeks Figur 16. Fangstindeks for forskjellige stadier av skjeggkre i ulike boligtyper (n= 101). Til tross for at det i boligblokker er støpte etasjeskiller og støpte skillevegger mellom leilighetene, ser vi at det svært ofte både er en vesentlig horisontal og vertikal spredning av insektene til ulike leiligheter. Det kan ikke skje en spredning via de støpte overflatene, men det viser seg ved undersøkelser, særlig ved trykktesting av boligene at det forekommer utettheter i så stor grad at det kan skje en bevegelse av skjeggkre mellom boligene. Horisontalt ser det ut til at det skjer via utettheter i overgangen mellom gulv og vegg, mens det vertikalt særlig skjer spredning via sjakt for el, vann, avløp og ventilasjon.

40 Skjeggkre - FoU ( ) Side 40 av Lokal spredning av skjeggkre En viktig konsekvens av faren for spredning av skjeggkre mellom leilighetene er ikke bare selve spredningsfaren, men at man må ta hensyn til dette ved bekjempelsestiltak. Det har begrenset effekt å fjerne skjeggkre fra en leilighet hvis det stadig er fare for at det kan komme inn nye individer fra tilstøtende leiligheter. Et eksempel på fordelingen av skjeggkre det er mellom leiligheter i en boligblokk kan illustreres ved å se på fangstresultatene fra en 5-etasjes boligblokk, der det var mistanke om skjeggkre i enkelte leiligheter i særlig 5. etasje. For å avklare skadebildet i forhold til eventuell forekomst av skjeggkre, ble det satt ut 2-4 limfeller/leilighet i samtlige 50 leiligheter/lokaler som var i blokka. Antallet limfeller var egentlig altfor begrenset til å kunne gi en god kartlegging, men til tross for dette viste den påfølgende analyse at det ble påvist skjeggkre i 45 av leilighetene/lokalene (figur 9). Grunnen til forekomsten av skjeggkre i et slikt tilfelle er usikker. Det kan både skyldes en lik innsmitting i mange leiligheter samtidig eller en spredning fra noen få steder og utover i bygningen. Variasjonen i antall skjeggkre i de ulike leilighetene kan skyldes tilfeldigheter på grunn av den avgrensede bruken av antall limfeller og ulike levevilkår i de forskjellige leilighetene. Tabell 9. Fangstresultat fra en forenklet kartlegging av skjeggkre i en boligblokk. Grønn farge viser fravær av skjeggkre, gul farge viser tilstedeværelse av voksne individer, men ingen nymfer mens rød farge viser etablert forekomst av skjeggkre. Leilighet Voksen Nymfe Matbutikk 0 0 Møbelbutikk 4 17 Teknisk rom 0 1 Bodrom 0 1 Sykkelkjeller 0 0 Søppelrom Fellesrom

41 Skjeggkre - FoU ( ) Side 41 av 90 Den meget omfattende spredningen som ble påvist i både denne bygningen har vi observert i mange andre tilfeller med boligblokker og rekkehus. Dette viser at skjeggkre har en stor evne til å vandre omkring både horisontalt og vertikalt. Dette gir en klar mulighet for rask etablering nye steder der det er gunstige forhold. 9.4 Skjeggkre i bygninger og konstruksjoner Vår erfaring av opplysninger fra huseiere, egne observasjoner og felleanalyser er at det er en klar fordeling av hvor de ulike stadiene av skjeggkre opptrer i en bolig. Dette viser at de klarer å utnytte lokalt mikroklimatisk gunstige forhold. Visuelle observasjoner skjer særlig av de store skjeggkreindividene. Grunnen til at dette er en kombinasjon av at de er store, pigmenterte og at de har en stor aksjonsradius ut i områder der det ikke nødvendigvis er optimalt gode økologiske forhold. I tillegg opptrer de gjerne ut på overflater der det er lett å oppdage de, slik som på gulv, i trappeløp og opp på møbler og gjenstander. Konsekvensen er at visuelle observasjoner av store skjeggkre dermed blir overrapportert i forhold til den aktuelle populasjonen. Det er mindre vanlig med observasjoner av de minste skjeggkrenymfene. Dette skyldes at de små skjeggkreene er noen få millimeter store, de har kort aksjonsradius fra der de har optimale utviklingsforhold som er skjult inne i konstruksjoner. Konsekvensen er at visuelle observasjoner av små skjeggkrenymfer ofte blir underrapportert i forhold til den aktuelle populasjonen. En objektiv kartlegging med limfeller øker sjansen for at man får et korrekt bilde av hvor skjeggkreene forekommer. Vår erfaring er at det kan være til dels store avvik mellom visuelle observasjoner og en godt utført limfellefangst. Skjeggkre forekommer til tider på overflater i boligene. Fordi det er lite synlig aktivitet av dem på dagtid, betyr det at de holder til steder der de har gode utviklingsforhold med tanke på næring og fuktighet samt at det er et godt skjulested. Hvis skjeggkre som er på en åpen overflate, skjønner at de er oppdaget, løper de inn under gulvlister eller inn i andre sprekker og gjemmer seg. Skjeggkreene kan da gjemme seg på steder der de ikke har gunstige utviklingsforhold, men der det er et greit midlertidig skjulested. Hvis skjeggkre forsvinner inn bak en gulvlist er spørsmålet hvor de tar veien videre og hvilke muligheter de har for å kunne finne gode skjulesteder, mikroklimatiske forhold og aktuell næringstilgang. Vi kan ikke se på overflater i rommene hvor skjeggkreene holder til inne i konstruksjonene (foto 50), heller ikke hvordan de aktuelle fysiske forholdene er i disse konstruksjonene. Det kan man kun til dels avklare ved en omfattende avdekking (foto 51), men fordi det dreier seg om mikroklimatiske forhold kan det likevel være vanskelig å visuelt se hva som er gunstige respektive ugunstige forhold for skjeggkre. I tillegg rømmer eventuelle skjeggkre vekk hvis man begynner å avdekke en konstruksjon. Det er derfor en stor fare for at man ved avdekking ender opp med en situasjon uten særlig mer kunnskap om skadebildet enn det man hadde før avdekkingen.

42 Skjeggkre - FoU ( ) Side 42 av 90 Foto 50. Forekomst av skjeggkre inne i et rom kan gi et inntrykk av hvor skjeggkreene holder til, men en grundig kartlegging er nødvendig for å dokumentere fakta. Foto 51. En avdekking kan avklare en del forhold, men fordi skjeggkreene rømmer vekk når dette skjer er det ikke noen garanti for at alt blir klarlagt. En generell kunnskap om hvordan konstruksjoner er bygget opp er avgjørende for å kunne forstå hvor det er mulige tilholdssted for skjeggkre og hvilken effekt bekjempelsestiltak har. I mange tilfeller er det særlig inn mot bad som skjeggkreene forekommer. Stort sett har baderom i norske bygninger gulvvarme, en faktor som vi har sett har en vesentlig innvirkning på mikroklimatiske utviklingsmuligheter for skjeggkrenymfer i tilstøtende konstruksjoner (figur 17). Fordi moderne bad med gulvvarme er bygget opp med våtromsmembran i gulv og vegger og uten papirbaserte materialer, kan skjeggkreene ikke finne gode næringskilder og skjulesteder inne på badet. De kan heller ikke, bortsett ved døråpningen til badet, komme inn på badet fra de tilstøtende veggene og gulvkonstruksjonene der et er varmt, rik tilgang på næring, eventuelle fuktforhold og gode skjulesteder. Dermed er det mer trolig at skjeggkreene som har gode utviklingsforhold i konstruksjonene inn mot badet, kommer frem i det rommet som ligger inn mot badet, uansett hvilken type rom det er, enn at de kommer inn på selve badet. Fliser Membran Gipsplater Isolert bindingsverksvegg Bunnsvill Gulvstøp Figur 17. Skisse over deler av bad med illustrasjon av temperaturgradient fra badegulvet og ut i tilstøtende områder. Tegningen er hentet fra SINTEF Byggforsk figursamling.

43 Skjeggkre - FoU ( ) Side 43 av 90 Mange moderne, varmeisolerte bygningskonstruksjoner består av flere sjikt og har store hulrom der skjeggkre kan oppholde seg. I figur 18 er det tegnet inn hvor skjeggkre kan oppholde seg. Hvor i konstruksjonen de velger å oppholde seg er blant annet avhengig av årstidene og oppvarmingssituasjonen i bygningen. Figur 18. Aktuelt område der skjeggkre kan finne gunstige forhold kan forandre seg gjennom året. Tegningen er hentet fra SINTEF Byggforsk figursamling. Et tydelig tegn til at skjeggkre kan oppholde seg i ulike konstruksjoner, blant annet i bjelkelag (figur 19). Det er derfor vanlig å finne skjeggkre i lampekupler det det er skjult elektrisk anlegg (foto 52, 53).

44 Skjeggkre - FoU ( ) Side 44 av 90 Figur 19. Skjeggkre som havner i lampekupler viser at de kan oppholde seg i etasjeskiller og på himlinger. Tegningen er hentet fra SINTEF Byggforsk figursamling. Foto 52. Skjeggkre detter ofte ned i lampekupler som er montert med skjult elektrisk anlegg. Foto 53. I dette tilfellet er det mange helt små skjeggkrenymfer. Dette viser at de har sitt arnested i tilstøtende konstruksjoner. Hvor i konstruksjonene skjeggkre forekommer er avhengig av hvor det til enhver tid er mest optimale forhold for skjeggkrenymfene. Dette kan variere stort med blant annet årstider og fyringsforhold. En slik hovedsakelig tilstedeværelse av skjeggkre inne i lukkede konstruksjoner har stor innvirkning på effekten av ulike tiltak og dette er en sentral problemstilling som man må ta hensyn til ved både skadeundersøkelse, vurdering og bekjempelse. I blokkleiligheter der det er støpte etasjeskiller som stanser effektivt en vertikal spredning av skjeggkre. På grunn av en rekke utettheter i forbindelse med rørføringer, elektriske ledninger og ventilasjonssjakt kan man få vertikal spredning på disse stedene. I rekkehus er det en tilsvarende fare for spredning av skjeggkre via utettheter i skillevegger mellom boligene (figur 20).

45 Skjeggkre - FoU ( ) Side 45 av 90 Figur 20. Utettheter blant annet under skillevegger gir mulighet for spredning av skjeggkre mellom leiligheter og rekkehus. Tegningen er hentet fra SINTEF Byggforsk figursamling. Det er viktig å være klar over det kan forekomme mange egnende utettheter for at de skal være aktuelle for skjeggkre. Vi har ikke testet hvor små sprekker skjeggkre kan passere, men med tanke på at en mus som et betydelig mye større dyr (foto 54) trenger en sprekk på minst 6 mm, er det innlysende at det skal en meget liten utetthet til for at skjeggkre kan passere (foto 55). Foto 54. En mus som er vesentlig større enn et skjeggkre, trenger kun en sprekk på 6 mm for å kunne presse seg igjennom. Foto 55. Vi har observert skjeggkre presse seg inn i sprekker som kun er en snau millimeter stor, men det er ikke testet hva som er nedre grense for passasje. Også andre utettheter i støpte etasjeskiller, slik som i skillevegger og rørkasser til vann og avløp samt elektrisk anlegg, innebærer en god spredningsvei for skjeggkre (foto 56, 57).

46 Skjeggkre - FoU ( ) Side 46 av 90 Foto 56. Utettheter ved skjulte rørføringer gir skjeggkre gode muligheter til spredning uten å bli oppdaget. Foto 57. Det er vanskelig å visuelt kontrollere om det er utettheter eller ikke i rørkasser. Fordi det sjelden er anledning til å foreta avdekking av mistenkelige konstruksjoner, må man basere seg på indirekte metoder. Trykksetting av en bolig, enten det gjøres ved en standardisert gjennomføring (foto 58) eller i form av en forenklet metode (foto 59) for å i hvert fall kunne indikere områder med mulige utettheter. Foto 58. Trykktesting av en bygning kan gi god avklaring på eventuelle utettheter der skjeggkre kan spre seg mellom ulike boliger. Foto 59. Også enkel trykktesting ved å lukke lufteluker og sette på kjøkkenvifta kan gi tilstrekkelig undertrykk til at man registrerer utettheter med en røykampull. Utettheter i yttervegger har liten konsekvens for skjeggkre, men hvis det er utett mot en tilstøtende bolig er det en klar spredningsmulighet for skjeggkreene den veien. I eneboliger er det ikke noen fare for at utettheter skal føre til noen spredning av skjeggkre slik at det oppstår en totalt økt forekomst av individer. Det samme gjelder innvendige skillevegger i både rekkehus og blokkleiligheter (foto 60 og 61). Tetting langs med slike konstruksjoner har derfor ingen reell effekt på en skjeggkrepopulasjon selv om antallet synlige individer kan reduseres noe i rommet der tettingen har skjedd. Effekten av slike tettetiltak er derfor mest å betrakte som symptombehandling og ikke en bekjempelse av selve skjeggkrepopulasjonen.

47 Skjeggkre - FoU ( ) Side 47 av 90 Foto 60. Tetting av dørkarmer og terskler begrenser i noe grad den synlige aktiviteten i området, men bidrar i meget liten grad til å bekjempe skjeggkre. Foto 61. Tetting av nedre del av innvendige skillevegger har liten hensikt og er hovedsakelig en symptombehandling. Med en god kartlegging vil resultatet vise hvordan de ulike konstruksjonene fungerer i praksis for skjeggkreene. Kan man avklare hvor de minste nymfene holder til og hvor de ikke holder til, er dette meget viktig informasjon om hvor skjeggkreene har sitt arnested der både parring, egglegging og tidlig fase av oppveksten skjer. Samtidig blir det avklart hvor i bygningen forholdene ikke er gode nok for en slik utvikling. Dette er avgjørende informasjon for forståelse og videre tiltak.

48 Skjeggkre - FoU ( ) Side 48 av Forekomst av ulike skjeggkrestadier Vår felterfaring fra undersøkelse av skjeggkreskader i ulike typer av bygninger er at det ofte er en klar fordeling av hvor de forskjellige stadiene av skjeggkre opptrer. Dette ser man som regel lett ved en god kartlegging av skadetilfeller. Problemet med å analysere et større datamateriale basert på generell informasjon om romtype, er at det ikke fremgår hvilke fysiske forhold som gjelder for det aktuelle rommet, heller ikke hvordan rommet ligger plassert i forhold til andre rom. Skjeggkre oppdages som regel ved tilfeldigheter og det dreier seg da særlig om de største, mest aktive individene som beveger seg ut på åpne overflater der de lett kan blir lagt merke til. En gjenganger er at det er registrert enkelte store skjeggkre i gang, på stua, kjøkkenet og badet. Dette gir et klart tegn til at det er skjeggkre i det aktuelle området, men veldig lite konkret informasjon om selve skadebildet og hvor skjeggkreene virkelig holder til. For å kunne tolke skadebildet må man forstå at skjeggkreene beveger seg på forskjellig måte, avhengig av alder. De små nymfene har begrensede muligheter til å overleve i tørre omgivelser og har kort aksjonsradius utfra sin størrelse. Større nymfer kan utvide området de kan bevege seg på, og derfor er det vanlig at man kan se de litt mer utover på ulike overflater. De voksne skjeggkreene har både en størrelse og god evne til å overleve i tørre og til dels kjølige områder, som tilsier at de kan bevege seg over store avstander. Tilfeldige observasjoner kan være lite avklarende, men ved å systematisere informasjonen kan man ofte se et tydelig mønster i hvor de ulike skjeggkrestadiene forekommer. En skjematisk oppdeling av dette mønstret er vist i tabell 10. Tabell 10. Fordeling av ulike skjeggkrestadier basert på mikroklimatiske forhold i en bygning. Sone Mikroklimatiske forhold Forekomst av skjeggkre Sone 1 Sone 2 Sone 3 Gode utviklingsforhold for små nymfer med tanke på temperatur, fuktighet, næring og skjulesteder. Mindre gunstige utviklingsforhold, Tilstøtende områder til sone 1. Ugunstige mikroklimatiske forhold. Tilstøtende områder til sone 2. Stort antall individer av meget små nymfer (S nymfe1). Rikelig med mellomstore nymfer (S nymfe2) og en del voksne individer (S voksen). En del mellomstore nymfer (S nymfe2) og voksne individer (S voksen). Få voksne individer (S voksen). Ved kartlegging av hvor de ulike skjeggkrestadiene forekommer i en bygning, ser man ofte tegn til et mønster som skissert i figur 21. Figur 21. Skjematisk illustrasjon av sone 1-3 som er beskrevet i tabell 10. Rød linje omfatter sone 1, gul linje viser sone 2 og blå linje viser sone 3.

49 Skjeggkre - FoU ( ) Side 49 av 90 Dette mønstret har vi ved en grundig kartlegging sett gjentatte ganger, slik som vist i figur 22. I den leiligheten viste fangstresultatet fra 50 limfeller etter fire ukers eksponering at en stor del av fangsten var lokalisert til de fellene som var plassert inn mot badet (sone 1). I dette området besto majoriteten av fangsten av meget små nymfer, mens det videre utover i entré, kjøkken og stue (sone 2) ble fanget større nymfer og voksne skjeggkre og i fellene langs med ytterveggene som soverom og stue kun ble fanget enkelte store skjeggkre (sone 3). Figur 22. Fangst av skjeggkre med 50 limfeller jevnt fordelt i hele leiligheten. Resultatet viste at 60% av fangsten, hovedsakelig små nymfer, ble fanget i det røde feltet, dvs. langs med veggene mot badet det eneste rommet med gulvvarme. Ved avklaring av soneinndeling og vurdering av skadeomfang i ulike typer av rom, ser vi at det er en svakhet i vårt datamateriale - både det som er basert på informasjon fra kartleggingene via Norsk Hussopp Forsikring og de undersøkelsene som vi har gjennomført. Problemet er at det ikke er registrert hvordan rommene ligger i forhold til andre rom. Dette er heller ikke mulig å avklare i ettertid. Dermed vet vi ikke hvilke rom som ligger i de forskjellige sonene. Vi kan ofte utfra analyseresultatet få en klar indikasjon om hvordan de ulike rommene trolig ligger i forhold til hverandre, men dette er i praksis ikke mulig å etterkontrollere. Det er derfor ikke entydig hvilke rom som for eksempel er tilstøtende til de områder der vi både erfaringsmessig og resultatmessig er antatt å ha gode utviklingsforhold for skjeggkrenymfer. I noen boliger er det gang og soverom som ligger inn badet, mens det i andre steder er kjøkken og stue. Dette betyr at de mikroklimatiske forholdene ikke er entydige mellom ulike boliger i vårt datamateriale. Vi har dermed ikke hatt noen reell mulighet for å se på statistikk i forhold til i hvilke rom det opptrer skjeggkre. For å se om det var noen tegn til økt forekomst av skjeggkre i forhold til opplysningene om romtype, har vi sett på den rapporterte forekomsten av skjeggkrenymfer. Dette er illustrert i figur 23-25, der prosentandelen nymfer i fangstresultatet er vist. Den blå boksen viser hvor 50% av tallmaterialet er og linjen i boksen viser medianverdien i datamaterialet. Streken på hver side av boksen viser spredningen av 25% av talleverdiene på hver side av de sentrale 50%. I figur 23 som viser forekomsten av skjeggkrenymfer (stadium 1 og 2) i de ulike rommene i blokkleiligheter. Selv om det ikke er vesentlige forskjeller, viser figuren at det er høyest andel skjeggkrenymfer på kjøkkenet og lavest i gangen.

50 Skjeggkre - FoU ( ) Side 50 av 90 Figur 23. Prosentandel nymfer i fellefangst i ulike rom i blokkleiligheter. Heller ikke i rekkehus er det en stor variasjon i fordelingen av nymfer mellom ulike rom. Det er noe høyere forekomst av skjeggkrenymfer på vaskerom, men det er små variasjoner (figur 24). Figur 24. Prosentandel nymfer i fellefangst i ulike rom i rekkehus. Verdiene for forekomsten av skjeggkrenymfer i ulike rom i eneboliger viser også en relativt liten spredning. Det var noe lavere andel på soverommene, men forskjellen er liten (figur 25).

51 Skjeggkre - FoU ( ) Side 51 av 90 Figur 25. Prosentandel nymfer i fellefangst i ulike rom i eneboliger. En annen viktig forklaring til de små variasjonene i materialet i tillegg til usikkerheten i romplassering i forhold til hverandre, er at det ikke nyansering mellom de virkelig små nymfene som har kort aksjonsradius og de store nymfene som i større grad har samme bevegelsesmønster som de voksne. Da er det ikke mulig å skille mellom rom med sone 1 i forhold til sone 2. Konsekvensen av dette er den vesentlige oppløseligheten som vi ser er avgjørende for å avklare hvor arnestedene for skjeggkre virkelig er, ikke kommer frem i disse registreringene. For å kunne avklare hvilke rom og konstruksjoner som er mest aktuelle som arnesteder for skjeggkre må man derfor gjennomføre en mer strukturert og detaljert kartlegging enn hva som er blitt gjort i det datamaterialet som vi har hatt tilgang til i denne undersøkelsen. Dette krever en inngående beskrivelse av både romtype og limfelleplassering i forhold til både plassering i det aktuelle rommet og tilstøtende rom. Tilsvarende må man være forsiktig med å tolke måleresultater der tilstrekkelig bakgrunnsinformasjon mangler fordi det er ellers er stor fare for feiltolkninger av resultatene.

52 Skjeggkre - FoU ( ) Side 52 av Undersøkelse av skjeggkreskader Tilfeldige observasjoner av insekter kan gi en mistanke om at det er en forekomst av skjeggkre, men det er ikke tilstrekkelig til med sikkerhet å fastslå hva som er problemstillingen og hvilke tiltak som er aktuelle å gjennomføre. Ved en mistanke om forekomst av skjeggkre eller en konkret observasjon av denne arten, må man derfor ha en god rutine for å kunne kartlegge, vurdere, bekjempe og etterkontrollere situasjonen. Etter vår erfaring er at det er tre ting man trenger å gjøre ved en mistanke om forekomst av skjeggkre; 1) Identifisere insektet. 2) Kartlegge hvor omfattende problemet er i forhold til antall og utbredelse. 3) Vurdere skadebildet, blant annet med tanke på skadens alder (særlig aktuelt ved eierskiftetvister) om det er enkelte arnesteder og aktuelle bekjempelsestiltak Identifikasjon Det kan være vanskelig i skille små skjeggkre fra andre insekter, for eksempel sølvkre, støvlus og andre små arter som av og til forekommer i bygninger. Hvis det er fanget et insekt eller i hvert fall tatt bilde av det, kan man med god kunnskap om skjeggkre og andre skadedyr finne ut hvilken art det er Kartlegging av skadebildet Det er ikke mulig å avklare en skade ved en avgrenset befaring. Fordi skjeggkre hovedsakelig er nattaktive og vi er dagaktive, er det sjeldent å kunne observere insekter ved en befaring. Videre er det tilfeldig om og når de enkelte skjeggkreene kommer frem, slik at en god kartlegging forutsetter en overvåking over tid. Den eneste måten å kunne få til dette er å etablere en objektiv, systematisk og ettersporbar fremgangsmåte. Dette er nødvendig for å kunne avklare behovet og muligheten for bekjempelsestiltak Visuelle observasjoner og manuell fangst Både observasjoner og manuell fangst er sterkt preget av tilfeldigheter. Dette skyldes både en menneskelig faktor i form av individuelle interesse, iherdighet og observasjonsevne, samt andre faktorer som tidspunkt, sesongvariasjoner og tilfeldigheter. Et eksempel på forskjellen hvor ulik informasjon man kan få fra samme skadebilde er et utsagn om at «på natten ser vi skjeggkre på kjøkkengulvet» og den reelle fangsten eier fikk til ved å stå opp på natten og plasserte glass og etter hvert også kopper på skjeggkreene som var på kjøkkengulvet. Ved opptelling om morgenen viste det seg å være 35 fangede skjeggkre (foto 62, 63). Foto 62. Resultatet av en natts skjeggkrefangst på kjøkkengulvet. Foto 63. Detalj fra foto 62.

53 Skjeggkre - FoU ( ) Side 53 av 90 Dokumentasjonsmessig er en loggføring av observasjoner og fangst gunstig fordi dette sikrer en ettersporbarhet som man ikke får ved å forsøke å huske detaljer. Ved å sammenligne dokumentasjon av manuell fangst med fangstresultater ved en systematisk limfellefangst, har vi sett at man kan fange omtrent like mange skjeggkre som det blir fanget med limfeller. Vi ser imidlertid at mange opplever det som psykisk belastende å hele tiden «være nødt» til å forsøke fange å insekter. Det er også en variasjon i hvor aktiv man klarer å være over tid med en manuell fangst og dette kan føre til variable resultater. For å redusere den psykiske belastningen samt sikre et optimalt fangstresultat og godt datagrunnlag, anbefaler vi derfor at man hovedsakelig baserer skjeggkrefangst på limfellebruk og ikke manuell fangst Bruk av limfeller Det er vanskelig å identifisere insekter og kartlegge skadebildet av en skjeggkreforekomst ved å kun basere seg på eventuelle visuelle observasjoner. Dette skyldes flere faktorer, der det faktum at skjeggkre hovedsakelig er nattaktive mens mennesker er dagaktive står meget sentralt. I tillegg er hovedaktiviteten til skjeggkre inne i lukkede konstruksjoner og det er uforutsigbart når de eventuelt kommer frem. Sannsynligheten for å observere eventuelle insekter er derfor klart begrenset og muligheten for en inngående, objektiv avklaring av problemstillingen enda mindre. Limfeller har en klebrig overflate som fører til at det insektet som kommer i kontakt med limet blir sittende fast og dør. Ved å fange insekter på denne måten, kan man enkelt identifisere hvilken art det dreier seg om. Fordi det kan være flere insektarter tilstede i en bygning og det er stor variasjon i hvor og når de er aktive, er det viktig at man sikrer en representativ fangst slik at alle insektartene blir identifisert. Det er flere muligheter til å fange skjeggkre på en klebrig overflate. En metode er å montere dobbeltsidig tape på gulvet, slik at man dekker store arealer (foto 64, 65). Dette kan gi en god fangst, men vi ser at det er klare ulemper med denne metoden. Slike eksponerte overflater blir raskt nedstøvet slik at fangsteffekten reduseres. Delvis lukkede limfeller blir langsommere nedstøvet, hvilket forlenger fangsttiden. Bruk av limbånd kan også være problematisk fordi det er lett å tråkke på limbånd og de vanskeliggjør renhold i forhold til limfeller. Foto 64. Heldekkende limbånd kan være et alternativt til vanlige limfeller. Foto 65. Limbånd innebærer en rekke praktiske problemer med nedstøving, tråkk og analyse.

54 Antall skjeggkre Skjeggkre - FoU ( ) Side 54 av 90 Limfeller er vesentlig enklere å håndtere og siden de har en standardisert størrelse er videre håndtering, analyse og vurdering mer optimal med limfeller enn ved bruk av forskjellige typer av limbånd. Etter vår erfaring oppnår man en god kartlegging med limfeller ved å sette ut et tilstrekkelig stort antall limfeller som blir best mulig plassert og at de får stå lenge nok. Da er det en god sjanse for at resultatet er fyldig og representativt for skadebildet. Fellene må stå til eksponering i ca. fire uker for å sikre en optimal fangst. Over tid vil også tildekte limfeller støve ned, særlig i enkelte rom som bad og soverom. Dette reduserer fangstevnen, så det har ikke noen hensikt å la fellene stå ute over lang tid. Vi ser i tillegg at det med et forsvarlig antall limfeller faktisk skjer en fangst som kan ha en synlig effekt på skjeggkrepopulasjonen. Dette er noe som kan benyttes i en oppfølgende bekjempelse. Limfellene må plasseres både der man har observert insekter og der det ikke er observert noen og de må stå jevnt fordelt langs med overgangen vegg/gulv, særlig ved døråpninger. Etter avsluttet eksponering kan fellene samles inn for analyse. Analyseresultatet er viktig for vurderingen, men det er også sentralt med tilleggsinformasjon fra de som oppholder seg i bygningen. Limfelleplasseringen kan med fordel tegnes inn på en planskisse, slik at man kan se hvordan rom og lokaler ligger i forhold til hverandre. Dette danner et godt grunnlag for vurdering av forholdene og behov samt mulighet for aktuelle tiltak. Med en slik gjennomføring blir skadebildet belyst på en faglig god måte og dokumentert på en ettersporbar måte. Med en systematisk gjennomføring av kartlegging med limfeller kan man i tillegg til identifikasjon få en god avklaring av problemstillingen. Samtidig må man være klar over at bruk av limfeller ikke er noen garanti for at man får et resultat som gjenspeiler skadebildet. Grunnen til dette er at det er en rekke forhold som påvirker fangstresultatet, slik som type felle, antall feller, plassering av fellene, eksponeringstid, grad av nedstøving, sesongvariasjoner og ikke minst tilfeldigheter. Vi ser ofte at dette likevel er forhold som i begrenset grad blir tatt med i vurdering av skjeggkreskader. Dette øker faren for at konklusjonene ikke er optimale i forhold til den reelle skadesituasjonen. Variasjonen i fangstresultatet mellom ulike limfeller er vist i figur 26. Der vises fangsten av antall skjeggkre (både voksne og nymfer) i de ulike fellene som har stått jevnt fordelt i en enebolig over fire uker. Felle 1-25 sto i 1. etasje, mens felle nr sto i underetasjen. Voksen Nymfe Fellenummer

55 Skjeggkre - FoU ( ) Side 55 av 90 Figur 26. Fordeling av fellefangst på limfeller som har stått fire uker i en enebolig. Resultatet viser at det er meget stor variasjon i fangstresultatet på de enkelte fellene. Denne variasjonen viser at en god kartlegging av skadebildet forutsetter at det både benyttes tilstrekkelig mange limfeller og at plasseringen blir representativ for de aktuelle lokalene. Vi har dessuten sett at det er svært stor variasjon i hvor store populasjoner det er i ulike skadetilfeller, selv om de i utgangspunktet kan gi inntrykk av å ha like forutsetninger i bygningstype og visuelle observasjoner. Det er derfor ikke mulig å direkte sammenligne resultatene fra gjentatt fangst i samme skade eller mellom ulike skader. For å redusere usikkerheten og variasjonen i resultatene må metoden være standardisert, både når det gjelder limfellebruk og vurdering av resultatene. Vi har ved å teste ulike limfelletyper, antall limfeller, areal med limflate og eksponeringstid, kommet frem til en systematikk som etter vårt syn gir et godt resultat og vurderingsgrunnlag. Ved kartlegging av skjeggkre er det viktig at man setter ut tilstrekkelig mange limfeller, at de plasseres optimalt og at det står til eksponering lenge nok. Vår erfaring er at det er gunstig med ca. 1 felle/2 m 2 gulvareal, men dette kan tilpasses etter behov og lokale forhold. Fellene bør fordeles jevnt utover i samtlige rom både der det er kjent at det forekommer skjeggkre og der det ikke har vært noen tidligere observasjoner. Plasseringen skal være i overgangen mellom vegg og gulv, med bakstykket mot veggen. Skjeggkre kan komme frem hvor som helst langs med gulvlistene, men fordi det er større åpninger i veggene ved dørkarmene, ser vi at det ofte er en større aktivitet av skjeggkre der enn ellers. Limfellene bør derfor plasseres på begge sidene av dørkarmene og i begge rommene ved døråpningen. De limfellene som vi har god erfaring med produseres i form av flate ark og hvert ark består av to feller. Fordi skjeggkreene går seg fast i fellene fra siden, er det en fordel å ha to separate feller istedenfor en stor fordi man øker fangstmuligheten. Måten man håndterer fellene på fra montering til innsending for analyse er følgende (foto 66-69): 1. Del fellearket i to deler. 2. Ta av beskyttelsesarket fra limflaten. 3. Sett sammen limfellen. 4. Noter dato og fellenummer, alternativt plassering. 5. Plasser fellen i overgangen mellom gulv/vegg. 6. Etter ferdig eksponering pakkes fellene slik at de ligger stabilt og ikke trykkes flate før de sendes til analyse Foto 66. Limfeller monteres og brukes enkeltvis. Foto 67. Dokumentasjon av eksponeringssted og tid er viktig.

56 Skjeggkre - FoU ( ) Side 56 av Foto 68. Plasseringen bør være i overgangen mellom vegg og gulv. Foto 69. Ved retur av feller for analyse, må de pakkes slik at de ikke klemmes flate. Det er viktig at det noteres hvor fellene har stått, enten på selve fellen eller enda bedre på en planskisse. Hvis man skriver fellenummer på skissen, holder det med å skrive tilsvarende nummer på fellen, slik som vist i figur Figur 27. Skjematisk illustrasjon over aktuell limfelleplassering.

57 Skjeggkre - FoU ( ) Side 57 av 90 Enkelte skjeggkre kan passere ved siden av limfellene, men over tid vil det ved tilfeldigheter settes seg fast insekter. Vi ser at tilstedeværelsen av fangede skjeggkre i limfellene en god forutsetning for videre fangst, dels fordi det viser at de står plassert et sted der det er aktivitet av skjeggkre, dels fordi fangede skjeggkre ofte blir delvis spist opp av andre skjeggkre, er tilstedeværelsen av individer på fellene tiltrekkende på andre individer. Vår erfaring er at det er lett for de skjeggkreene som blir fristet til å spise på sine artsfrender også lett setter seg fast i fellene. Etter hvert opptrer det et tydelig mønster i fangstresultatet, men det er viktig å huske på at både fangst og fravær av fangst er interessante resultater Bruk av åte For å øke tiltrekningseffekten på limfeller kan man påføre en åte. Ved laboratorieforsøk som ble utført for å teste effekten av moderne åtetyper på sølvkre og fyrkre (Sims & Appel, 2012). De viste følgende: Borsyreprodukter ble spist i betydelig mindre omfang enn ren næring og det var ikke noen merkbar effekt av dette. Åte med hydramethylnon og indoxacarb ble spist i større mengde enn borsyreprodukten, men de var relativt ineffektive. Ved sammenligning av syv ulike giftstoffer (abamectin, cholorfenapyr, dinotefuran, fipronil, hydramethylnon, metaflumizone och novaluron), viste det seg at den beste effekten var med chlorfenapyr. Vi har sett at ulike aktører i norske skjeggkreskader har vært benyttet flere ulike kommersielt tilgjengelige åteprodukter mot maur og kakerlakker, slik som Advion Ant gel, Maxforce Quantum og Maxforce White. Vi ser at virkestoffet i Advion Ant er indoxacarb, hvilket ifølge testen til Sims & Appel ikke hadde god effekt mot sølvkre eller fyrkre. Maxforce Quantum og Maxforce White har imidacloprid som virkestoff. Vi kjenner ikke til at disse produktene har vært testet mot skjeggkre, heller ikke hvilken effekt de i så fall hadde eller om de er godkjent for denne typen av bekjempelse. Da vi har testet disse tre produktene ved fellefangst har vi ikke sett at de har gitt noen merkbar økt fangst av skjeggkre. Det kan snarere se ut til at Maxforce White har en avskrekkende effekt, da den synlige effekten hovedsakelig var en redusert fangst i forhold til rene limfeller (foto 70). Dette har bortsett for enkelte feltforsøk som vi har gjort, ikke blitt testet ut systematisk for å dokumentere dette nærmere. Til forskjell fra bruk av insektgift som eventuelt dreper en del insekter og skremmer vekk andre, mener vi at bekjempelse med limfeller som en hovedmetode er å foretrekke selv om dette gir en meget langvarig bekjempelsesperiode. Dette skyldes at limfeller har en dobbel effekt, dels skjer det en reduksjon av antall skjeggkreindivider, dels har man en god kontroll på hva som skjer. Dette gjelder også i tilfeller der det er lokal bruk av egnet insektgift, slik at man kan dokumentere hvilken effekt tiltaket har hatt. For å øke effekten av limfeller, har vi utviklet en teståte som kun består av næringsstoffer og ingen giftige preparat. Ved gjentatt testing av dette produktet ser vi at det er en klart positiv effekt (foto 71, tabell 11).

58 Skjeggkre - FoU ( ) Side 58 av 90 Foto 70. Til venstre er det en ren limfelle, i midten en limfelle med en kakerlakkåte og til høyre en limfelle med spesialåte. Foto 71. Eksempel på limfelle med spesialåte. Ved tre tester på samme sted i en bygning med en godt dokumentert skjeggkrepopulasjon viste det seg i første forsøk (eksponeringstid 2 uker) at limfellene med åte ga 5 ganger så god fangst som rene feller. Ved forsøk 2 var det kun rene feller og da ble det tilnærmet lik fangst på disse fellene som det hadde vært på de rene fellene i det første forsøket. Ved forsøk 3 var det åte i samtlige feller. Da ble fangsten enda bedre enn hva det var ved forsøk 1. Samlet ga limfellene en fangst på 185 skjeggkre, mens det i de rene fellene ble fanget 28 skjeggkre (tabell 11). Det betyr at det samlet over tid var 6,6 ganger så god fangst med åte som det var uten. Tabell 11. Resultat av teståte ved gjentatt skjeggkrefangst. Ved hvert prøvested sto det to feller og eksponeringstiden var to uker. Forsøk 1 Ren Åte Forsøk 2 Ren Ren Forsøk 3 Åte Åte Sted Sted Sted GA 2 GA 1 GA 6 GA 11 GA 0 GA 18 GB 1 GB 2 GB 3 GB 6 GB 2 GB 18 GC 3 GC 1 GC 13 GC 15 GC 1 GC 6 GD 0 GD 0 GD 6 GD 7 GD 4 GD 16 KA 0 KA 1 KA 4 KA 0 KA 0 KA 7 KB 0 KB 0 KB 18 KB 1 KB 0 KB 0 KC 0 KC 0 KC 2 KC 1 KC 0 KC 3 VA 0 VA 1 VA 4 VA 0 VA 1 VA 0 VB 2 VB 0 VB 1 VB 0 VB 0 VB 0 VC 2 VC 0 VC 2 VC 4 VC 3 VC 4 VC 0 VC 0 VC 4 VC 5 VC 1 VC 0 Deltotal Deltotal 6 12 Deltotal Total 60 Total 18 Total 135 Til tross for at testene med en spesialåte ser ut til å gi gode resultater, er det viktig å huske på at det er klare begrensninger selv med et slikt produkt. For det første er produktet ennå ikke optimalisert i forhold til holdbarhet, slik at det er en relativt kort brukstiden før åten tørker inn. I praksis dreier seg om noen dager. Det vi imidlertid ser er at hvis det først har satt seg fast en del skjeggkre i løpet av denne perioden, vil de fangede dyrene etterpå ha en

59 Skjeggkre - FoU ( ) Side 59 av 90 tiltrekkende effekt fordi det er en aktuell næringskilde for andre skjeggkre eller at det er et tiltrekkende sted fordi det er flere der fra før. På den måten ser vi at åten kan ha en gunstig effekt selv med en kort brukstid. Vår erfaring med test av åten er også at det ser ut til at den er spesielt attraktiv for de minste nymfene. For å utnytte den effekten er det derfor viktig at limfellene plasseres inn mot arnestedene til skjeggkre (sone 1). Fordi skjeggkre, særlig de større individene vandrer omkring en del fra arnestedene (til sone 2 og 3), kan det skje at de kommer i nærheten av limfellene og da er det en sjanse for at de lokalt blir tiltrukket av åten. Skjeggkre ser ikke ut til å bli tiltrukket av åte på store avstander og dette begrenser effekten av åte hvis den blir plassert i områder der det er liten aktivitet av skjeggkre. Det betyr at effekten av limfeller generelt og bruk av åte spesielt øker jo nærmere plasseringen er i forhold til der det er stor aktivitet av insektene. I tillegg ser vi at det ved små populasjoner med få individer er det mindre trolig at noen skjeggkre passerer fellene og dermed blir fanget. Effekten av åte er derfor begrenset ved tilfeller der fellene står plassert i områder der det er lite aktivitet av skjeggkre, enten dette skyldes avstand eller populasjonsstørrelse. Konsekvensen av dette er at limfellene, uansett om de er rene eller har åte, først og fremst må plasseres der det er skjeggkreaktivitet. I tillegg bør det også stå limfeller plassert ut steder der det ikke er så stor aktivitet eller antatt ikke noen aktivitet for å avklare om dette stemmer i praksis Tolkning av fellefangstresultat Det er svært viktig at man har kontroll på forutsetningene for fangstresultatet. Dessuten må man ha en god forståelse for hvilke muligheter og begrensninger for å tolke resultatet som man får ved en fellefangst Hvilken art? I skjeggkreskader er det lett å være overbevist om at det er skjeggkre man fanger. For å sikre en riktig tolkning av skaden må man imidlertid dokumentere hvilken art som virkelig er etablert (foto 72, 73). Dette forutsetter både en god kartlegging og analyse. Vi har sett at det er vanlig med en feilaktig identifikasjon og det vanligste er at antatte sølvkreskader viser seg å være skjeggkreskader, men det kan også være omvendt der «klare skjeggkreskader» viser seg å faktisk være omfattende sølvkreskader. Det forekommer også at begge artene opptrer i det samme skadeområdet. Som regel dominerer da den ene arten, men vi ser at det ikke er uvanlig at det kan være en betydelig forekomst av begge artene. Ved undersøkelse av et utvalg på 240 boliger og næringsbygg der vi hadde analysert prøvene viste det seg at det var sølvkre i 14% av tilfellene og at ca. 11% av tilfellene hadde en betydelig forekomst av både skjeggkre og sølvkre. Dette viser at det er avgjørende at identifikasjonen av arter i en skade er basert på et representativt utvalg av insekter slik at tolkningen av skadebildet blir korrekt.

60 Skjeggkre - FoU ( ) Side 60 av 90 Foto 72. Er man overbevist om at det er skjeggkreskader, forventer man kun fangst av skjeggkre, hvilket innebærer en fare for at andre arter blir oversett. Foto 73. Det er viktig å avklare hele skadebildet, det kan vise seg å være både for eksempel sølvkre (øverst) og skjeggkre (nederst) Populasjonsvurdering En god skadevurdering er avhengig av å avklare hvordan skjeggkrepopulasjonen er sammensatt i forhold til antall individer, fordelingen mellom voksne, kjønnsmodne individer og nymfer i varierende alder, samt hvor i bygningen de opptrer. Skadebildet kan være uoversiktlig, enten det er fra visuelle observasjoner eller fellefangst, men en strukturert kartlegging kan gi grunnlaget for en inngående populasjonsvurdering. Dels må man klarlegge hvilke arter som er tilstede (foto 74), dels hvilket antall og aldersfordeling det er i de ulike områdene og som helhet (foto 75). Foto 74. Fellefangst kan være forvirrende på grunn av ulike insektarter og et uoversiktlig resultat. Hva betyr for eksempel fangst av tørrfruktmøll? Foto 75. Aldersfordeling på de fangede skjeggkreene er viktig å kartlegge både voksne og ulike størrelser av nymfer. Det er videre viktig at hvis man skal følge opp et skadetilfelle, bør man i størst mulig grad opprettholde den samme fangstmetoden med tanke på type limfelle, antall limfeller, plassering og eksponeringstid. Hvis dette ikke blir gjort, kan det være både vanskelig og feil å sammenligne resultatet fra en kartlegging til neste. Resultatet fra fellefangst i en enebolig over tre runder er vist i tabell 12. Dette skulle tyde på at det er en vesentlig økning i antall skjeggkre i boligen. Hvis man imidlertid tar hensyn til en del av forutsetningene for disse fangstresultatene, blir resultatet ikke like tydelig. Ved den første fangstrunden var det 15 store limflater som sto til eksponering i tre uker, mens det ved de to påfølgende kartleggingene ble benyttet 68 limfeller som dermed dekket et større areal av bygningen. Det betyr at det er ikke er sammenlignbare resultater fra fangstrunde 1 og 2. Tabell 12. Eksempel på stor variasjon i fellefangst over tid i samme bygning. Fangstrunde Fangst Ukefangst Felleindeks (antall dyr/felle) Ukjent på grunn av ukjent fellestørrelse

61 Skjeggkre - FoU ( ) Side 61 av 90 Fangstrunde Fangst Ukefangst Felleindeks (antall dyr/felle) ,5 (68 limfeller) ,0 (68 limfeller) Resultatet i fangstrunde 2 og 3 indikerer at det skjedde en stor økning i antall skjeggkre fra en måned til neste. Med tanke på den langsomme livssyklusen og utviklingshastigheten til skjeggkre, er det ikke trolig at denne økningen skyldes en reell økning på grunn av ny egglegging, men andre forhold. Det er derfor viktig at man har en god forståelse for hva man kan forvente av resultat samt hvordan man skal tolke resultatene på en faglig mest korrekt måte. Et eksempel på hvordan variasjonen i et skadebilde kan se ut i en bygning ved en oppfølgende kontroll er vist i figur 28, der hver markering er det samlede fangstresultatet fra limfellene som hadde vært plassert i det enkelte rommet. Det var identiske forutsetninger for kartleggingen i forhold til antall limfeller, plassering av disse samt eksponeringstid. De blå boksene viser resultatet i den første fangstrunden (889 skjeggkre), mens de gule viser resultatet i den andre runden (720 skjeggkre). Variasjonen i resultatene er hovedsakelig noe nedgang i antallet fangede skjeggkre, men det var også noen steder der antallet fangede dyr økte i runde 2. for å kunne avgjøre om nedgangen er reell eller et resultat av tilfeldigheter og naturlige variasjoner ble fangsten fortsatt. Figur 28. Planskisse over enebolig med limfellefangst ved to tilfeller. Blå bokser er det første fangsttilfellet mens gul sirkel er den oppfølgende fangsten. En oppsummering av den oppfølgende fangsten og kartleggingen i bygningen er vist i figur 29. Uten tilgang til bakgrunnsinformasjon er det vanskelig å tolke resultatet. En viktig forklaring er at bygningen på grunn av misforståelser etter utflytting høsten 2016 ble stående uten oppvarming frem til den ble skrudd på igjen i forkant for den tredje fangstrunden i

62 Skjeggkre - FoU ( ) Side 62 av 90 februar Det er tydelig at en meget stor andel av skjeggkrenymfene døde på grunn av den lange kuldeperioden, til kostnaden for en avgrenset vannskade som var forårsaket av et frossent blandebatteri. Videre fellefangst utover 2017 avklarte hvor den gjenværende forekomsten av skjeggkre var i bygningen. Det begrensede antallet individer innebar en tilfeldig fangst i enkelte områder og feller, men det ble en merkbar reduksjon av antall skjeggkre. Mot slutten begynte det å opptre små nymfer igjen og da ble det gjennomført en systematisk bekjempelse med insektgift, slik at denne måleserien endte med at det ikke var noen ytterligere fangst Periode med meget lav temperatur i bygningen (ned mot frysetemperatur) Mars 2016 Mai Februar - mars Mars April April - mai 2017 Mai Mai - juni 2017 Juni - juli Juli - August august 2017 Figur 29. Graf over fellefangstresultat av skjeggkre i enebolig. Resultatet fra en kartlegging gir viktig informasjon, men spørsmålet er hvor representativt dette er. Problemstillingen med hvor stor variasjon det kan være ved en kartlegging ser ut til å være lite kjent. En illustrasjon av hvor store forskjeller det kan være er vist i figur 30. Ved denne kartleggingen i en enebolig var det et identisk oppsett med henblikk på antall limfeller og plassering av fellene, men med noe varierende eksponeringstid. 450,0 400, , , ,0 200,0 150,0 100, ,0 0,0 06.nov nov des jan jan feb mar mar apr.17

63 Skjeggkre - FoU ( ) Side 63 av 90 Figur 30. Graf over fangstresultatet av skjeggkre i en enebolig. Det var en variasjon fra 98 til 387 skjeggkre i de 9 fangsttilfellene. Dette er ikke endringer som kan forklares med reduksjon ved fangst. Det korte tidsrommet og skjeggkreenes langsomme livsutvikling betyr dessuten at det ikke er trolig at det naturlig kan ha skjedd en naturlig økning av populasjonen på grunn av formering. Variasjonen i eksponeringstiden gir heller ikke noe tydelig mønster. Man bør derfor vise varsomhet i å ukritisk bruke et analyseresultat. Til tross for denne usikkerheten, har man likevel en mulighet for å kunne trekke relativt sikre konklusjoner fordi man har eliminert usikkerhetsfaktorene i størst mulig grad selv om vi ser at det kan være komplisert nok å se entydige trekk i fangstresultatet ved gjentatte fangsttilfeller. Dessuten vil en slik fangst gi en viktig avklaring av skadebildet i forhold til hvor de ulike stadiene av skjeggkre holder til, selv om det reelle antallet individer har en stor variasjon. Med en systematisk, oppfølgende kartlegging, kan man til tross for flere usikkerhetsmoment ofte se om det skjer noen endringer i skadebildet. I eksemplet i figur 31, ser vi at ved å korrigere for tidsvariasjonen mellom fangsttilfellene og se på hva som skjer i forhold til antall fangede skjeggkrenymfer og voksne skjeggkre over tid. Man kan dels se at det er en nedadgående trend i døgnfangsten, dels se at det skjer en interessant reduksjon av antall voksne skjeggkre. En slik reduksjon innebærer en klar fordel i forhold til å redusere faren for videre utvikling av skjeggkrepopulasjonen som skyldes formering fra voksne skjeggkre. Døgnfangst 40 36, ,7 24,3 20,5 21, , , ,9 15,3 10 7,5 2 4,7 5 2,4 0,6 1,5 1,4 0,2 0,5 1,4 0,3 0, nov des jan feb mar apr.17 Nymfer Voksne Lineær (Nymfer) Lineær (Voksne) Figur 31. Graf over endringer av fangstresultatet av skjeggkrenymfer og voksne individer i en tomannsbolig.

64 Skjeggkre - FoU ( ) Side 64 av Forhold som påvirker synlig forekomst og fangst av skjeggkre En god kartlegging gir en overordnet avklaring av et skadebilde, men det er en rekke faktorer som påvirker hvor skjeggkre opptrer. Dette har en konsekvens for muligheten av både visuelle observasjoner og fangstresultat. Sesongvariasjoner o Vi ser at det er tegn til at skjeggkreene opptrer forskjellige steder i en bygning i et mønster som følger årstidene. Om sommeren kan de observeres ut mot og i yttervegger, krypeloft og isolerte takkonstruksjoner som blir oppvarmet av utetemperaturen og soloppvarming. Videre er det observert skjeggkre på utsiden av yttervegger, på terrasse og i garasjeoppfart til et hus. o Vinterstid ser det ut til at de i stor grad trekker vekk fra de kjølige områdene og opptrer inn mot kjerneområdene i bygningen der det er stabilt varmt. o Dette indikerer at når temperaturen er gunstig kan skjeggkreene spre seg utover i områder der det midlertidig er gunstige temperatur- og fuktforhold. Denne variasjonen er mest tydelig for de store skjeggkreindividene, men våre fangstresultat viser at også nymfer og til dels små nymfer følger samme bevegelsesmønster. Oppvarming av bygningen o Eldre bygninger kan det være både trekk i gulv og utettheter i overgang mellom gulv og yttervegger, som fører til tidvis kjølige konstruksjoner. Oppvarming via panelovner gir en oppvarming av luften, men i mindre grad konstruksjoner. Der det er gulvvarme, forekommer dette i avgrensede områder som i moderniserte bad. Dette gir et avgrenset område hvor det skjer en god oppvarming av tilstøtende konstruksjoner der skjeggkrenymfer kan finne gunstige utviklingsforhold. o I moderne bygninger innebærer krav til energieffektive konstruksjoner en redusert forekomst av luftlekkasje, hvilket reduserer nedkjøling av gulv og indre deler av yttervegger. I tillegg er det ofte større områder med gulvvarme, hvilke gir gode og stabile utviklingsforhold for skjeggkrenymfer i tilstøtende konstruksjoner. Ventilasjon o I bygninger med naturlig ventilasjon kommer ventilasjonsluften inn utenfra. Om sommeren er luften relativt varm og dette har ikke noen begrensende effekt på skjeggkre. Utover høsten og vinteren kommer det inn kjølig uteluft som sirkulerer over gulvflater. Dette gir lite gunstige forhold for særlig de små skjeggkreene og de holder seg dermed ofte vekk fra synlige overflater, hvilket innebærer færre visuelle observasjoner og redusert mulighet for fellefangst. Hvis det blir enda kaldere ute, lukkes gjerne lufteluker, slik at kuldetrekken over gulvflatene minsker. Dette gir mer gunstige forhold for skjeggkreene og vi ser at både observasjoner og limfellefangst øker. Ulike tiltak o Tiltak som begrenser muligheten for skjeggkreene til å komme frem fra konstruksjoner, slik som tetting av overgangen mellom gulv og vegg og sprøyting med insektgift langs med gulvlister, har selvsagt en stor betydning på observasjoner og fangst av skjeggkre. På grunn av at disse tiltakene i liten eller ingen grad reduserer antallet skjeggkre, innebærer en slik synlig

65 Skjeggkre - FoU ( ) Side 65 av 90 reduksjon insektene en falsk positiv effekt. Dette er en situasjon som man må ta hensyn til ved vurdering av effekten av slike tiltak. Fangstmetode o Det er flere forhold som påvirker resultatet ved limfellefangst. De limfellene som vi har benyttet har ingen tiltrekkende effekt på insekter. For å oppnå en optimal effekt må det derfor i hvert fall brukes mange nok feller på riktige steder og med lang nok eksponeringstid. Vi har sett at det ved tilfeldigheter kan settes seg fast enkelte skjeggkreindivider i feller selv om de ikke er plassert der det er størst sannsynlighet for fangst. Dette gjelder da særlig de store skjeggkreindividene som er mest aktive i å bevege seg over større avstander. o Et godt fangstresultat er avhengig av at fellene plasseres der insektene ferdes for at de ved tilfeldigheter skal komme til å tråkke på limflaten og sette seg fast. I tillegg har antall feller og eksponeringstiden innvirkning på fangstresultatet Tilfeldigheter o Observasjoner og opplevelse av skjeggkre blir lett preget av tilfeldigheter i aktiviteten til både skjeggkre og personer. Selv med en systematisk kartlegging, kan ulike forhold, slik som at skjeggkre for eksempel er passive og holder seg skjult i en periode (dager/uker) før de skifter hud, påvirke muligheten til at de kan bli observert. o Det er individuelle muligheter og interesse av å se etter skjeggkre og vi registrerer ofte at det er stor variasjon i en familie på hvor mye man legger merke til skjeggkreene. o Et eksempel på en tilfeldig observasjon er en leilighet der eierne hadde bodd i to år uten å se noen problemer, mens de første natten etter at de var kommet hjem fra fødeavdelingen med et nyfødt barn oppdaget at det var rikelig med skjeggkre i leiligheten.

66 Skjeggkre - FoU ( ) Side 66 av Vurdering av skjeggkreskader Med et godt grunnlagsmateriale kan man få til en faglig forsvarlig vurdering. Da kan man både avklare hva som har skjedd og grunnlaget for dette, samt avklare hva som er aktuelt å gjøre av eventuell bekjempelse. Etter at tiltak er gjennomført er det viktig at man foretar en oppfølgende vurdering for å se hva som er aktuelt å gjøre videre, enten det dreier seg om a) en oppfølgende overvåking, b) bygningsmessige tiltak eller c) direkte bekjempelsestiltak (figur 32). Figur 32. Avklaring av skadebildet med skjeggkre omfatter flere metoder og er en prosess over tid. Inndelingen i fire skadegrader (SG) og konsekvensgrader (KG) følger norsk standard for bygningsanalyse. Sentrale spørsmål som har avgjørende betydelse er følgende: 1. Bygningsmessige forhold a. Bygningstype b. Konstruksjonsoppbygging c. Materialvalg d. Mulighet for eventuell spredning fra tilstøtende boliger/områder 2. Skjeggkrepopulasjon a. Antall b. Utbredelse c. Antall arnesteder (hotspots) 3. Skadeundersøkelse a. Visuelle observasjoner i. Hva er observert? ii. Hvor? iii. Hvor representative er observasjonene? b. Fellefangst i. Antall feller ii. Plassering

67 Skjeggkre - FoU ( ) Side 67 av 90 iii. Eksponeringstid iv. Analyse 1. Kompetanse 2. Kvalitet 3. Oppløselighet 4. Andre forhold a. Tidligere tiltak i. Hva var grunnlaget for disse tiltakene? ii. Hva ble gjort? iii. Hvor? iv. Når? v. Hvordan? vi. Hvilken effekt hadde det? b. Årstidsvariasjoner i. Hvor representative er observasjonene i forhold til årstidsvariasjoner? c. Tilfeldigheter i. Hvor store variasjoner kan skyldes tilfeldigheter? Det er krevende å avklare disse forholdene på en tilfredsstillende måte, men med en god avklaring er det en stor sikkerhet for at videre tiltak blir optimale. Vår erfaring er at det er meget varierende kvalitet på både grunnlagsmaterialet i henhold til disse punktene og selve skadevurderingene. Dette har en stor konsekvens for hvilke tiltak som gjennomføres og hvor godt resultat man kan oppnå. Vår erfaring av vurdering av skjeggkreskader er at det er vanskelig å sammenligne ulike skader med hverandre. Dette skyldes blant annet store bygningsmessige variasjoner, ulike forutsetninger for undersøkelser og tilfeldigheter. Fordi hvert enkelte skadetilfelle er unikt og ulike kartlegginger blir gjennomført på forskjellige måter, er det ikke faglig forsvarlig å direkte sammenligne ulike skader. Hvis man for eksempel ser på den totale fangsten av skjeggkre fra ulike skader kan resultatet være svært varierende (figur 33), men dette gir ikke informasjon om å se hvordan de ulike skadene er i forhold til hverandre. Grunnen til dette er blant annet bygningstype, areal, antall feller og eksponeringstid, er fangstresultatet lite sammenlignbart. Det kan jo være slik at et lavt fangstresultat fra få feller og kort eksponeringstid relativt sett er større enn et stort antall skjeggkre som er fanget på mange limfeller som har stått ute i lang tid.

68 Skjeggkre - FoU ( ) Side 68 av Figur 33. Variasjoner i antall fangede skjeggkre i forskjellige bygninger viser at det ikke er direkte mulig å sammenligne fangstresultat i ulike skadetilfeller. For å kunne sammenligne ulike undersøkelser har vi utarbeidet en metode som gir et objektivt tall på det enkelte fangstresultatet. Basert på fangstresultat, antall og størrelse på limfeller og eksponeringstiden kan man regne ut en felleindeks for skjeggkre (Fi Skjeggkre) i den aktuelle bygningen, slik som vist i tabell 13. Grenseverdiene er basert på vurdering av fangstresultat og skadebilde i mer enn 500 skadetilfeller som Mycoteam har undersøkt og en slik indeks gir grunnlaget for å anslå populasjonsstørrelsen på en objektiv måte. Det er imidlertid viktig å være klar over at verdiene kan påvirkes av en rekke forhold, slik som årstidsvariasjoner, naturlige variasjoner, felleplassering, for få feller og for så vidt «altfor mange» feller, bruk av åte, nedstøving og eventuelt utførte tiltak som tetting eller giftbruk. Man må derfor ikke benytte tallene nøyaktig, men se de som en angivelse på den relative populasjonsstørrelsen. Tabell 13. Grenseverdier for felleindeks (Fi Skjeggkre), beregnet utfra fangstresultat, antall feller, fellestørrelse og eksponeringstid. Grenseverdiene er basert på vurdering av drøyt 500 skadetilfeller. Indeks 0 Ingen < 5 Liten 5-15 Middels (> 60 Populasjonsstørrelse Stor Meget stor) Beregningen av felleindeks kan vise hvor relativt sett omfattende skjeggskaden er i de enkelte bygningene. Anslaget på populasjonens størrelse (meget liten, liten middels til stor og meget stor) er relativ fordi det viser hvor mange skjeggkre det er i forhold til bygningens areal. Utfra vår anbefaling med en limfelle/2 m 2, ville en meget stor skade i en 50 m 2 bolig innebære en fangst på 105 skjeggkre etter fire uker med 25 limfeller, mens en meget stor skade i en bolig på 200 m 2 med 100 limfeller innebærer en fangst på 420 skjeggkre. Det betyr dermed at et likt felleindeks ikke trenger å representere et like stort antall skjeggkreindivider i ulike skadetilfeller.

69 Skjeggkre - FoU ( ) Side 69 av 90 For å avklare hvor omfattende skjeggkrepopulasjonen kan være i de enkelte skadene, har vi fulgt opp en del skader der en gjentatt, systematisk fellefangst har gitt en gradvis reduksjon av antall fangede skjeggkre. Der har vi sett at det anslagsvis blir fanget ca. 3-5% av den totale populasjonen ved hvert tilfelle. Det betyr at hvis man fanger 105 skjeggkre, kan man regne med at det anslagsvis er en populasjonsstørrelse på ca individer, mens det ved en tilsvarende representativ fangst av 420 skjeggkre indikerer en populasjon på anslagsvis skjeggkreindivider. Det er imidlertid viktig å huske på at dette er anslag fra et generelt utgangspunkt og at det kan være store variasjoner. Det foreligger en rekke faktorer som innebærer usikkerhet med et slikt anslag, for eksempel hvilke typer av konstruksjoner og bygningsmaterialer som er benyttet, hvilke mikroklimatiske forhold som gjelder i den aktuelle skaden og om det er gjort ulike former for bekjempelsestiltak. Inndelingen av felleindeks stemmer erfaringsmessig relativt godt med hvordan opplevelsen er av skjeggkre i det aktuelle området. Dette kan oppsummeres i følgende punkter: Liten populasjon (F i < 5) o Man ser sjelden noen skjeggkre, eventuelt enkelte observasjoner ukentlig særlig av store individer. Middels stor populasjon (F i 6-15) o Jevnlige observasjoner (daglig/ukentlig) av skjeggkre i varierende størrelser og forskjellige steder i lokalene. Stor populasjon (F i 16-60) o Daglige observasjoner av skjeggkre i varierende størrelser. En klar forekomst av nymfer i avgrensede deler av lokalene, mens store individer kan påtreffes tilnærmet overalt. Meget stor populasjon (F i > 60) o Daglige observasjoner av mange skjeggkre. Rikelig antall av særlig nymfer i alle størrelser i større deler av lokalene. Jevnlige observasjoner av store individer i store deler av og lokalene.

70 Skjeggkre - FoU ( ) Side 70 av Tiltak 12.1 Forskrift om skadedyrbekjempelse I Norge gjelder fra 1. januar 2001 en forskrift om skadedyrbekjempelse ( Forskriften skal sikre at skadedyrbekjempelse blir foretatt av personer som kan utføre den fagmessig korrekt og effektivt, og påse at det ikke oppstår helse- eller miljøskade. Kun godkjente skadedyrbekjempere har rett til å planlegge og å utføre ervervsmessig skadedyrbekjempelse. Skadedyr er definert som dyr som kan utgjøre en trussel mot eller som kan innvirke skadelig eller negativt på menneskers helse og trivsel. Utfra den klart negative opplevelsen mange personer opplever ved forekomst av skjeggkre, er det helt klart at skjeggkre er et skadedyr selv om det ikke oppstår noen direkte bygningsmessige eller fysiske helsemessige plager. Et sentralt begrep i moderne skadedyrbekjempelse er substitusjonsprinsippet. Prinsippet innebærer at man ved bekjempelse skal bruke det minst skadelige middelet som virker for formålet. En konsekvens av dette er at det ikke skal benyttes kjemiske midler som et forebyggende tiltak, men kun ved eventuell utryddelse. Både av faglige grunner og for å følge forskriften om skadedyrbekjempelse er det viktig at alle vurderinger og tiltak er basert på et solid faglig grunnlag. Dette betyr at man må gjennomføre en skikkelig undersøkelse før tiltak gjennomføres. For å sikre et optimalt resultat ved bekjempelse av skjeggkre ser vi at det er meget viktig å ta hensyn til de bygningskonstruksjonene som er i et skadeområde. Det har jo for eksempel liten effekt å bruke insektgift langs med overgangen mellom gulv og gulvlist når det er store muligheter for skjeggkreene å holde til innover i vegger og bjelkelag.

71 Skjeggkre - FoU ( ) Side 71 av Prosedyre ved skadedyrbekjempelse Mange oppfatter skadedyrbekjempelse som et spørsmål om å bruke et egnet insektgift for å drepe insektene. Direkte bekjempelsestiltak ved giftbruk er imidlertid en avgrenset del av en større prosess som omfatter en rekke aktiviteter. Desimering av antall insekter kan oppnås på flere måter, både ved å direkte fange og drepe enkeltindivider og ved tiltak som reduserer muligheten for en videre formering og aktivitet. Hvilke metoder som er best egnet og hvor godt de kan la seg gjennomføre, er svært avhengig av en rekke forhold. Bygningstypen, konstruksjonsoppbygging og materialer har en avgjørende betydning for hvor vellykket et tiltak blir. Bekjempelse av skjeggkre er en uoversiktlig og komplisert prosess som i mange tilfeller også er en tidkrevende prosess. For å avklare effekten av tiltak, kan man ikke forvente at det skal skje store, reelle endringer i løpet av kort tid, selv om enkelte tiltak kan gi et tilsynelatende raskt og effektivt resultat. Man bør derfor ha en plan for gjennomføring og oppfølgende kontroll, slik som vist i figur 34, der man beveger seg trinnvis fra punkt til punkt. Figur 34. Skjematisk beskrivelse av bekjempelsesprosess ved skjeggkreskader. Dette betyr at man etter utført tiltak foretar en vurdering av resultat og videre aktivitet. Konkret kan dette gjelde at det etter en bekjempelse må gjennomføres en oppfølgende kartlegging og deretter kontroll over tid. Hvis det ikke er tegn til ytterligere aktivitet kan man friskmelde skaden. Hvis det i ettertid er tegn til ytterligere aktivitet, kan dette dermed defineres som et nytt angrep. Hvis man utfra lokale forutsetninger har definert at en klart avgrenset aktivitet er tilfredsstillende, slik som skader i store og kompliserte bygninger, kan dette også beskrives som en slags friskmelding, men da er det viktig at man opprettholder en jevnlig overvåking og eventuelle «vedlikeholdstiltak» for å holde populasjonen på et akseptabelt lavt nok nivå Bekjempelsestiltak integrert skadedyrkontroll Moderne skadedyrbekjempelse er basert på en helhetstankegang, en såkalt integrert skadedyrkontroll (Integrated Pest Management - IPM). Det innebærer at man kombinerer ulike forhold som sammen har en forebyggende og bekjempende effekt mot skadedyr. Aktuelle tiltak i forbindelse med skjeggkre kan være forebyggende tiltak slik at insektene ikke kommer inn i bygningen, bygningsmessige tiltak slik at de ikke kan etablere seg i bygningen, og reduserende tiltak som desimerer populasjonen. Fremgangsmåte og antatte kostnader for både forebyggende tiltak og bekjempende tiltak må vurderes utfra god kunnskap om både bygning, skjeggkre og den reelle situasjonen. Vi ser at det generelt er krevende å bekjempe skjeggkre og det er erfaringsmessig vanskelig å oppnå en fullstendig fjerning av skjeggkreene fra en bolig. Utfordringene varierer stort avhengig av hvilken type bygning det er og det aktuelle skadebildet.

72 Skjeggkre - FoU ( ) Side 72 av 90 Det er særlig boliger med begrenset størrelse og der det er kompakte konstruksjoner (murvegger og etasjeskiller i mur) som det enklest lar seg gjennomføre. I tilfeller der det er isolerte konstruksjoner (vegger, etasjeskiller, tak) og større bygninger er det svært vanskelig å oppnå raske og gode resultat ved bekjempelse. Ved en målrettet og langvarig innsats med hensiktsmessige tiltak er det mulig å oppnå en situasjon der man kan holde antallet skjeggkreindivider på et relativt «lavt» nivå. Dette er en langvarig prosess og selv om man i løpet av et par måneder kan registrere en klar nedgang i antallet insekter, må man regne med at det kan ta opp mot et år før man er nede på et stabilt, akseptabelt nivå. Følgende tiltak har vi sett er sentrale for å oppnå gode resultat: 1. En god kartlegging a. Dette er en grunnleggende forutsetning for at det skal kunne gjennomføres en hensiktsmessig og forsvarlig bekjempelse. b. Det er viktig at man også underveis i det videre arbeidet sørger for å ha en god og oppfølgende kartlegging for å kunne følge med på hva som skjer. Det kan da med fordel benyttes et større antall limfeller for å kunne avklare ytterligere nyanser og detaljer i skadebildet. 2. Målrettet bekjempelse a. Aktiv bruk av limfeller. i. Det må være et tilstrekkelig stort antall. Vår erfaring er at det i hvert fall må være et tilsvarende antall limfeller som det ble benyttet til kartleggingen. Antallet kan imidlertid med fordel økes, enten generelt opp mot 50% flere eller at fellene i hvert fall plasseres optimalt i forhold til konstruksjoner og observert forekomst med fokus på sone 1 i skadebildet. ii. Fellene skiftes ut regelmessig, normalt etter 4 ukers eksponering. iii. Fellene samles inn og analyseres for at endringer i populasjonen skal kunne observeres og dokumenteres. iv. Bruk av egnet åte i fellene anbefales for å øke fangsteffekten. b. Lokal bruk av insektgift i. Når skadebildet er godt klarlagt, kan man eventuelt gjennomføre lokale tiltak der dette anses hensiktsmessig. Dette bør først og fremst skje inn i de konstruksjonene i sone 1 der det er optimale utviklingsforhold for skjeggkre. c. Utnytte årstidsvariasjon i. I den kalde årstiden trekker skjeggkreene inn fra yttervegger og takkonstruksjoner, og inn mot varme områder i bygningen. Dette forbedrer effekten av tiltak med limfeller og lokal bruk av insektgift. 3. Tetting internt i en bolig a. Det er ikke hensiktsmessig å gjennomføre tettetiltak i forbindelse med interne skillevegger som en bekjempelsesmetode. b. Eventuelt kan man vurdere lokale tettetiltak i enkelte rom for å redusere den psykiske belastningen observasjoner av skjeggkre i disse rommene innebærer. Dette kan for eksempel gjelde soverom. Man må imidlertid huske på at dette ikke er en reell bekjempelse, men en symptombehandling. 4. Tetting mot tilstøtende boliger a. Det bør avklares om det er utettheter som bør tettes for å unngå en mulig spredning av skjeggkre til boligen fra tilstøtende boliger. Dette kan gjennomføres med en trykksetting av boligen for å se om det er noen kritiske lekkasjepunkter. b. Tettetiltak av aktuelle lekkasjepunkter må vurderes og gjennomføres. Hvilke omfang dette arbeidet kan ha, må vurderes etter videre avklaring.

73 Skjeggkre - FoU ( ) Side 73 av 90 Etter gjennomført intensiv limfellefangst, kan man ta en statusvurdering av situasjonen og vurdering av hvilke videre tiltak som er aktuelle å gjennomføre. Det dreier seg da særlig om enten å fortsette en aktiv limfellebruk eller en bruk av limfeller i form av overvåking. En slik overvåking kan omfatte bruk av ca feller som står til eksponering i fire uker ca. tre ganger/år Fysiske tiltak Enkelte tiltak som kun å tette i overgangen mellom gulv og vegg langs med innvendige skillevegger eller gjennomføre ulike typer av overflatiske bekjempelsestiltak (damprensing, støvsuging, giftbruk) slike steder har ikke vist seg å være effektive til å bli kvitt forekomsten av skjeggkre. Dette skyldes at skjeggkre har gode mulighet til å både utvikles og bevege seg skjult inne i lukkede konstruksjoner. Tetting av sprekker i forbindelse med innvendige skillevegger i boligen som kan redusere muligheten for skjeggkre til å komme ut i rommene har liten reell innvirkning på en skjeggkrepopulasjon, selv om det tilsynelatende kan oppleves som en reduksjon Temperaturbehandling Oppvarming av en konstruksjon Rent fysisk kan både høye og lave temperaturer drepe skjeggkre. Den praktiske virkeligheten med bygningskonstruksjoner innebærer imidlertid at det er teknisk vanskelig å oppnå en effektiv temperaturbekjempelse, enten det gjelder oppvarming eller nedfrysing. Vi ser at i tilfeller der det benyttes ulike former av temperaturbehandling, mangler det ofte god dokumentasjon av forutsetningene for bekjempelsen (skadebildet, aktuelle bygningsfysiske forhold), effekt av bekjempelsen og oppfølgende evaluering. Dette innebærer at påstander om resultatene er tilsvarende dårlig dokumenterte og usikre. Som en illustrasjon av denne problemstillingen kan vi viser til en kontroll av temperatureffekten ved damprensing av en innvendig skillevegg, dvs. en isolert bindingsverksvegg med sponplater som hadde en utgangstemperatur på ca. 20 C. Det sies at temperaturen på vanndampen er C og det er hevdet at dette dermed skulle være et effektivt instrument for å desinfisere skjeggkreskader. Vi la inn temperatursensorer på baksiden av sponplaten som ble varmebehandlet, midt i skilleveggen (5 cm fra sponplaten) og bak gulvlisten på den andre siden av veggen. Det viste seg at verken med en overflateoppvarming (foto 76) eller med en tilførsel av vanndamp inn i veggen via hull (foto 77), ble en økning av temperatur mer enn 2-3 grader rett bak sponplaten og ingen målbar temperaturøkning lengre inn i veggen. Dette viser at en damprensing langs med nedre del av skillevegger der gulvlistene var fjernet, ikke har noen merkbar oppvarmingseffekt av bakenforliggende konstruksjoner. Det er dermed ikke trolig at denne metoden vil ha noen praktisk effekt mot skjeggkre inne i lukkede konstruksjoner.

74 Skjeggkre - FoU ( ) Side 74 av 90 Foto 76. Damprensing langs med overgangen vegg/gulv gir ingen effektiv temperaturøkning inne i veggen. Foto 77. Heller ikke ved en direkte innsprøyting av dampen via hull i sponplaten ble det noen merkbar temperaturøkning. For å se hvor mye det var mulig å øke temperaturen i skilleveggen, ble det avslutningsvis benyttet en varmepistol med kapasitet til å gi en temperatur opp mot 500 C (foto 78). Selv ikke med denne ble det en merkbar oppvarming inne i veggen, selv om sponplaten ble svidd og det begynte å ryke. Vi anbefaler derfor ikke at en slik metode benyttes på grunn av manglende dybdevirkning og brannfare. Foto 78. Selv ikke oppvarming med varmepistol ga ønsket temperaturøkning inne i veggene. Denne testen viste at det ikke var mulig å oppnå en slik effekt som det ble hevdet og konsekvensen av dette er at det ikke er mulig å oppnå en god bekjempelse av skjeggkre inne i isolerte konstruksjoner med en lokal overflatebehandling. Vi ser videre at det er avgjørende å ha en god forståelse av den aktuelle bygningskonstruksjonen man står ovenfor og ta hensyn til de mulighetene og begrensningene som dette innebærer. I tillegg er det viktig at man kontrollerer og dokumenterer de tiltak som blir gjennomført Oppvarming av en bygning En enebolig over to etasjer (sokkeletasje og 1. etasje) med isolerte bindingsverksvegger og utlektede kjellervegger, hadde en stor skjeggkreskade. For å teste om det var mulig å gjennomføre en varmedesinfisering av konstruksjoner ble romluften varmet opp til 55 C i ca. et døgn (foto 79) med hjelp av effektive byggvarmere (foto 80).

75 Skjeggkre - FoU ( ) Side 75 av 90 Foto 79. Termografering inne på stua under oppvarming viste at deler av veggplatene ble oppvarmet, mens tilstøtende stendere og lekter ikke ble tilsvarende varme. Foto 80. Effektivt oppvarmingsutstyr sørget for at lufttemperaturen inne ble på 55 C. Termografering viste at det ikke var noe varmetap ut gjennom de isolerte ytterveggene (foto 81). Dette tydet på at temperaturen i de isolerte konstruksjonene ikke ble tilsvarende oppvarmet som romluften. Kontroll av effekten av oppvarmingen ble gjort ved at temperaturloggere ble lagt temperaturloggere ulike steder i boligen (foto 83). Foto 81. Termografering av ytterveggene viste ikke noen tegn til varmetap ut i konstruksjonen. Foto 82. Temperaturen ble kontrollert en rekke steder under oppvarmingen. Foto 83. Temperaturen ble kontrollert ut i utlektede kjellervegger og vegger over terreng. Loggere som lå inne i rom (i seng og i garderobe) viste at temperaturen ble omtrent tilsvarende som i romluften, dvs. opp mot C. Loggerne ut i ytterveggkonstruksjonene over og under terreng viste at temperaturen ikke steg over ca. 15 C i løpet av oppvarmingen. En skisse over hvordan temperaturgradienten dermed ble i konstruksjonene er vist i figur 35.

76 Skjeggkre - FoU ( ) Side 76 av 90 Figur 35. Logging av temperaturen i utlektet kjellervegg mot grunnmur. Maksimumstemperaturen var ca. +14 C. En skisse som illustrerer temperaturgradienten ut i konstruksjoner i en oppvarmingssituasjon er vist i figur 36. Figur 36. Snitt-tegning av yttervegg og gulvkonstruksjon med isolert bindingsverksvegg og trebjelkelag. Gult område representerer aktuelt område der skjeggkre kan oppholde seg. Rødt område illustrerer temperaturgradienten utover i konstruksjonene. Selve tegningsgrunnlaget er hentet fra SINTEF Byggforsk figursamling Konklusjon om oppvarming Oppvarming av konstruksjoner for å drepe skjeggkre høres besnærende ut, men vi ser at det teknisk sett er meget vanskelig å oppnå en tilfredsstillende høy temperatur i forbindelse med isolerte konstruksjoner. Uten en god dokumentasjon på at temperaturen virkelig er oppnådd, kan man ikke forvente at slike tiltak gir ønsket effekt. Man må dessuten huske på at ved en langsom oppvarming er det trolig at skjeggkreene kan rekke å rømme til kjøligere områder og dermed overleve.

77 Skjeggkre - FoU ( ) Side 77 av Erfaringer fra nedfrysing Det er tidligere beskrevet at nedfrysing kan drepe skjeggkre effektivt og under laboratorieforhold er dette enkelt å oppnå ved nedfrysning av gjenstander. For å se hvorvidt det var mulig å oppnå en nedfrysing av konstruksjoner, ble en enebolig fraflyttet og satt i stand for gjennomføre en nedfrysning. Dette omfattet tømming av vannrør, frostsikring av vannlåser samt tilførsel av iskald luft utenfra ved hjelp av fjøsvifte montert i åpning for inngangsdør samt en ekstra vifte i kryperom (foto 84-85). Foto 84. Vifte sørget for å blåse inn iskald uteluft i bygningen. Foto 85. Viftekanaler fordelte den kalde luften. Foto 86. Vinduene ble dekket til for å unngå oppvarming inne av sollys. Foto 87. Gulvet i soverom i sokkeletasjen ble avdekket etter avsluttet kuldebehandling og der ble det funnet levende skjeggkre. Det ble montert 9 temperaturloggere i ulike konstruksjoner for å kontrollere temperaturen i løpet av prosessen. Ved to anledninger ble det gjort forsøk med ekstra nedkjøling av huset: Forsøket bestod i å tilføre tørris langs vegger og gulv i de delene av konstruksjonen hvor det var vanskelig å få tilstrekkelig nedkjøling ved hjelp av rådende klimatiske forhold. Tiltak med tørris ble utført den og den Mellom behandlingene den og den ble huset varmet opp til normal romtemperatur i 5 døgn ( ) Romtemperatur i 2. etasje var i denne perioden C

78 Skjeggkre - FoU ( ) Side 78 av 90 Foto 88. Temperaturloggere ble lagt inn ulike konstruksjoner for å kontrollere hvor lav temperaturen virkelig ble i løpet av bekjempelsen. Foto 89. Temperaturlogger som ble plassert i bjelkelag mot krypekjeller. Logging av temperatur i de forskjellige delene av huset viste at temperaturen i konstruksjonen fulgte utetemperaturen på stedet. I perioden var registrert temperatur ute på 12 C. Dette var den eneste kuldeperioden i behandlingsperioden som hadde vesentlig effekt på temperaturene inne i konstruksjonen. Ved tilførsel av tørris ble konstruksjonen kjølt ned, og det ved første behandling den sank temperaturen inne i veggen mot kryperom ned til -7,6 C. I veggen i 2. etasje ble det målt tilsvarende lave temperaturer (-7,6 C) (figur 37). Romtemperaturen i 2. etasje i samme periode lå på -9,1 C. Utetemperaturen i samme var på 9,2 C (minimum, målt 08.02) med en middelverdi på -6,7 C. Loggingen viste at temperaturen i konstruksjonen holdt seg lavere enn -5 C i ca. 4 døgn fram til den 12.02, når temperaturen økte igjen i takt med utetemperaturen. Ved 2. gangs behandling med tørris (24.02) var utetemperaturen noe høyere enn ved første gang (maksimalt +0,2 C). Effekten av nedkjøling med tørris var også vesentlig lavere, med en oppnådd minimumstemperatur på -1,7 C i veggen mot kryperom (figur 38). Effekten var heller ikke like langvarig som ved første gangs behandling, sannsynligvis på grunn av høyere utetemperatur i perioden. Etter endt behandling ble det satt ut nye feller for videre kartlegging av skjeggkre. I forbindelse med fjerning av parkett i et av soverommene i sokkeletasjen fant huseier selv 3 levende individer av skjeggkre. Individene ble funnet den 12.03, samt den

79 Skjeggkre - FoU ( ) Side 79 av Yttervegg 2. etasje, stue N- vendt side Tørrisbehandling Tørrisbehandling Figur 377. Loggedata fra temperaturmåling i veggkonstruksjonen i 2. etasje (i nordvendt yttervegg på stua). 25 Vegg mot kryprom Tørrisbehandling Tørrisbehandling Figur 38. Loggedata fra temperaturmåling i veggkonstruksjonen i sokkeletasje (vegg mot kryperom).

80 Skjeggkre - FoU ( ) Side 80 av Konklusjon av kuldebehandling Kuldebehandlingen fungerte etter planen med tanke på å få temperaturen i konstruksjonen under frysepunktet. Dessverre oppstod det ikke langvarige kuldeperioder i behandlingsperioden og det ble derfor besluttet å forsøke å kjøle ned konstruksjonen i huset ved hjelp av tørris. Dette hadde målbar effekt i de deler av konstruksjonen som ble ansett som vanskeligst å senke temperaturen i. Selv om det ble gjort forsøk på nedkjøling ved hjelp av tilførsel av tørris samt sirkulering av kald luft utenfra ved hjelp av store vifter, lyktes det ikke å kjøle ned huset tilstrekkelig til at alle individene døde selv om det så ut til å være en klart merkbar drepende effekt på de små nymfene. De naturgitte forholdene var ikke gunstige i behandlingsperioden, da det i store deler av perioden var plussgrader ute. Behandling med tørris krevde en enorm egeninnsats fra huseier og det var klare helsemessige farer forbundet med denne behandlingen. Det viste seg dessuten at det ikke var tilstrekkelig nedkjøling for å bekjempe problemet helt. Det er i ettertid vanskelig å se hva som eventuelt skulle vært gjort annerledes med de naturgitte forhold og resurser man hadde til rådighet. Til tross for at det lyktes å få ned temperaturen i bygget til under -5 C med en varighet på 2 5 døgn i totalt 3 omganger, ble det allikevel funnet levende individer av skjeggkre i huset etter endt behandling. Alle de tre individene som ble funnet var voksne individer (10 15 mm størrelse). Årsaken til at disse individene overlevde er foreløpig ukjent, men sannsynligvis dreier det seg om individer som har hatt tilgang til deler av konstruksjonen som ligger under bakkenivå eller i andre deler av konstruksjonen som ikke ble nedkjølt tilstrekkelig til at individene døde. Resultatene herfra viser at det er meget vanskelig å oppnå en total bekjempelse av skjeggkreene i bygningen. Tidligere forsøk med insektgift hadde heller ikke vist å ikke være tilstrekkelig til å få bukt med problemet. På grunn av at de har en god spredningsevne i bygningen har de også en god mulighet for å overleve ulike fysiske tiltak, slik som eventuell temperaturbehandling eller bruk av insektgift.

81 Skjeggkre - FoU ( ) Side 81 av Insektgift Generelt Vi har ikke funnet noen litteratur som dokumenterer at skjeggkre er spesielt motstandsdyktige ovenfor vanlige produkter av insektgift. Man kan derfor tenke seg at en bekjempelse med insektgift teoretisk sett kan være effektiv. Utfordringen er at hoveddelen av skjeggkre oppholder seg store deler av tiden inne i lukkede konstruksjoner og at de kan forekomme i store deler av en bygning, særlig i deler av året. Dette fører til at det er vanskelig å applisere produktet i forhold til konstruksjonene slik at det har en god effekt. Hvis det er fare for tilskudd av nye skjeggkreindivider fra tilstøtende konstruksjoner og boliger, vil bruken av insektgift som har en begrenset levetid på grunn av naturlig nedbrytning og eventuell fjerning ved renhold og slitasje, ha en begrenset effekt. Vi har ikke sett noen godt dokumenterte skadetilfeller der det har vært gjennomført en systematisk og etterkontrollerbar bekjempelse med insektgift. Tiltakene som vi har sett gjennomført er mangelfullt dokumentert. For at man skal kunne si om en bekjempelse har god effekt, må man gjennomføre en god etterkontroll tilstrekkelig lenge etter at produktet ikke lengre har noen hemmende effekt eller på en slik måte at det ikke blir en falsk positiv effekt på grunn av symptombehandling. Man må dessuten vurdere eventuell bruk av insektgift i forhold til integrert skadedyrbekjempelse og forskrift om skadedyrbekjempelse Laboratorieforhold Vi har ikke gjennomført noen laboratorietester på hvilken effekt ulike typer av insektgift har på skjeggkre. Dette har vi ansett for å være unødvendig siden det dreier seg om preparat som har vært igjennom omfattende tester og godkjenningsprosesser, og det ikke er noen tegn til at skjeggkre er spesielt motstandsdyktige mot vanlige permetrin-holdige preparat I bygninger De fleste tilfellene med bruk av insektgift som vi har hørt om har dette skjedd langs med gulvlister i deler eller hele bygningen eller boligen. Slike steder er det kun enkelte skjeggkreindivider av en etablert populasjon som sporadisk vil opptre. De skjeggkreene som ved tilfeldigheter kommer i kontakt med insektgiften vil dø. Hvis skjeggkreskaden er i en bygning med murvegger og støpt gulv, kan skjeggkreene i prinsipp kun gjemme seg bak gulvlistene. Ved slike konstruksjoner kan bruk av insektgift ha stor effekt, særlig hvis det kan appliseres mellom gulvlisten og murveggen I de tilfellene skjeggkreskaden er i forbindelse med isolerte bindingsverksvegger og trebjelkelag, er det vesentlig vanskeligere å oppnå en god effekt av bekjempelse med insektgift langs med gulvlister. For at det skal være en effekt, forutsettes det at skjeggkreene går ut akkurat der giftpreparatet ligger. Med tanke på muligheten for at skjeggkre holder seg inne i konstruksjonene eller går andre veier, er det stor fare for at effekten av en slik bekjempelse har begrenset effekt (figur 39).

82 Skjeggkre - FoU ( ) Side 82 av 90 Figur 39. Snitt-tegning av yttervegg og gulvkonstruksjon med isolert bindingsverksvegg og trebjelkelag. Gult område representerer aktuelt område der skjeggkre kan oppholde seg. Rødt område viser hvor insektgift normalt sett blir applisert (Tegningen er hentet fra SINTEF Byggforsk figursamling). Ved bekjempelse med insektgift langs med skillevegg mot naboleilighet har meget begrenset effekt med henblikk på å hindre eventuelt videre spredning av skjeggkre inn i skilleveggen og mulig spredning via utettheter (figur 40). Figur 39. Bekjempelse med insektgift langs med en skillevegg i rekkehus har lokal effekt og hindrer ikke eventuell videre spredning fra naboleilighet og inn i skilleveggen.

83 Skjeggkre - FoU ( ) Side 83 av Konklusjon Insektgift kan drepe skjeggkre, den store utfordringen er å få etablerte riktig type produkt på hensiktsmessige steder og i optimale mengder. Enkelte tiltak som kun behandle i overgangen mellom gulv og vegg langs med innvendige skillevegger har store utfordringer for å kunne ha en god effekt. Kortsiktig kan giftproduktene har en synlig effekt i form av synlige døde insekter som kommer ut fra konstruksjoner, men det er ikke det samme som at man har en sikker bekjempelse av de skjeggkreindividene som oppholder seg inne i konstruksjoner. Lokal bruk av insektgift inn i lukkede konstruksjoner der det er klarlagt at de har en optimal effekt er trolig en fremgangsmåte som over tid vil vise seg å være en effektiv måte og bruke insektgift på. Vurdering og tiltak må være basert på en god kartlegging og vurdering. Bekjempelse med insektgift bør kombineres med andre tiltak, slik at de til sammen gir en god effekt. I tillegg er det viktig at tiltakene dokumenteres og at de følges opp med en god overvåking for å avklare den langsiktige effekten når det benyttede preparatet forventes å ha mistet effekt.

84 Skjeggkre - FoU ( ) Side 84 av Limfellefangst Generelt Limfeller har blitt belyst tidligere i rapporten (avsnitt 10). Limfellefangst er en langsom og noe tilfeldig metode som, brukt på riktig måte, gir et godt grunnlag for en inngående kartlegging av enkelte typer av insektskader, deriblant skjeggkreskader. En systematisk kartlegging forutsetter bruk av mange limfeller for å fange så mange individer at det gir en god avklaring av skadebildet. En slik fangst innebærer samtidig med en kartlegging ofte en merkbar effekt i forhold til antall skjeggkreindivider. Hvis man setter denne effekten i system, gjerne i kombinasjon med andre tiltak som tetting mot tilstøtende boliger for å redusere faren for ytterligere spredning av skjeggkre og eventuell lokal bruk av insektgift der dette er hensiktsmessig, kan man forvente at det vil skje en vesentlig reduksjon av antall skjeggkre. En klar fordel med limfeller er at de er giftfrie og at de samtidig med fangst gir en oppfølgende kontrollmulighet og dokumentasjon av hvordan forholdene utvikles. En ulempe med limfeller er at en del huseiere misliker å ha de stående slik at de er synlige og den regelmessige håndteringen Bruk i bygninger Vi har sett at omfattende, regelmessig bruk av limfeller kan gi en god reduksjon av antallet skjeggkre. De har vist seg at limfellene gir en tilsvarende fangst som det aktive huseiere klarer å få til med en jevnlig skjeggkrejakt. Det betyr at bruken av limfeller gir en avlastning av huseiere som ellers måtte bruke tid, fokus og energi på å jevnlig se etter og drepe skjeggkre. Limfellene bidrar dessuten til å avklare hvilke insekter som er tilstede, hvilket kan være viktig for å avklare eventuelle primære bygningsfysiske problemstillinger, slik som fuktproblemer og vekst av muggsopp (foto 90, 91). Foto 90. Limfellene gir ofte en god avklaring og dokumentasjon av insektskader. Foto 91. Uten limfeller kan ikke detaljer i skadebildet bli avklart, slik som her der skjeggkreskaden viste seg å være en ren sølvkreskade Konklusjon Vår erfaring med limfeller er at de spiller en viktig del av bekjempelse, både ved kartleggingen, aktiv fangstperiode og oppfølgende overvåking.

85 Skjeggkre - FoU ( ) Side 85 av Forebyggende tiltak 13.1 Varetransport Det er flere tiltak man kan gjøre for å redusere risikoen for at det skal oppstå skjeggkreskader. En sentral problemstilling er at spredningen av skjeggkre via varetransport er en reell problemstilling. Vi har fått vareleveranser til Mycoteam der det har fulgt med skjeggkre i forpakningene og vi har undersøkt en rekke ulike lagerlokaler der skjeggkre har vært godt etablert. Problemstillingen ligger trolig i at skjeggkre kan ha gode utviklingsforhold i oppvarmede lagerlokaler med store mengder pappemballasje og pappesker. Med tanke på at Statistisk sentralbyrå viser til at 75% av nordmenn mellom 16 og 79 år har handlet på nett de siste 12 månedene (SSB 2017), er det en åpenbar fare for at man helt konkret kan bli sittende med skjeggkreet i postkassa. Et forebyggende tiltak for å unngå innsmitting av skjeggkre via varetransport er å bli mer årvåken når man pakker ut varer fra emballasje, enten det er hjemme eller på jobb Reiser og bagasje Det er ikke uvanlig at man kan finne ulike skadedyr på forskjellige overnattingssteder, både i Norge og utenlands. Man kan redusere faren for at man skal få med disse hjem, både med tiltak mens man er på reise og når man kommer hjem. Tiltak mens man er på reise 1. Oppbevar bagasjen opp fra gulvet og hold vesker og kofferter mest mulig lukket. 2. Gå igjennom bagasjen når du pakker for hjemreise. a. Se innvendig i bagen/kofferten før du legger noe opp i den. Bruk gjerne hårtørkeren i kroker og kriker før pakking fordi skjeggkre tåler ikke en høy temperatur. Det dreier seg for eksempel om at noen få minutter ved en temperatur på ca. 50 C er dødelig for dem. b. Rist klær før de pakkes. Skjeggkre legger neppe egg i tekstiler fordi der finnes det ikke noen næring for nymfene, så hvis det er noen insekter der, dreier det seg om individer som har søkt tilflukt/skjulested der på dagtid. c. Tøyet kan (hvis det ikke blir skrukkete) med fordel pakkes i plastposer som knyttes godt. Man finner jo lett en rull med billige søppelposer på en lokal matbutikk. Det gjør håndteringen enklere når man kommer hjem. Hjemme 1. Åpne bagasjen på stuebordet eller gjerne ute på verandaen slik at du kan se over tingene som du tar ut. 2. Skittentøy kan med fordel legges direkte i vaskemaskinen og hvis man er så flink at tøyet allerede er sortert i forhold til farge/temperatur, trenger man ikke å åpne plastposen før det skal legges direkte i vaskemaskinen. 3. Det er ingen dokumentasjon av hvor godt en klesvask desinfiserer skjeggkre, men de dør ved en oppvarming over litt tid allerede ved noe over +40 C i romluft. Fordi det ved vasking også er en kombinasjon av vann og såpe som senker overflatespenningen på vannet, vil de trolig både dø av temperaturen og drukne i løpet vaskingen. Fordi det ikke er noen kjente resultater fra tester, kan man i hvert fall si at en vask på +60 C vil ha en drepende effekt på eventuelle skjeggkre. 4. Tøy som ikke skal eller kan vaskes, kan gjerne legges i fryseren (hvis det er plass til det) over natta før det tas ut av plastposen. Har man tilgang til en badstue, kan oppbevaring over natta ved en temperatur ved ca. 50 C også være veldig effektiv.

86 Skjeggkre - FoU ( ) Side 86 av Kofferter, bager og slikt kan man trolig mest effektivt støvsuge eller bruke en hårtørker hjemme også (foto 92, 93). Har man veldig god plass i fryseren, kan man legge ned hele kofferten der. Vi fraråder bruk av insektgift i bagasjen. Det kan bli problemer med både lukt, flekker og i noen tilfeller helsemessige reaksjoner. Foto 92. Temperaturbehandling av bagasje kan være effektivt for å unngå spredning av skjeggkre og eventuelt andre insekter. Foto 93. Hvis man ønsker å gjøre tiltak før man pakker mens man er ute på reise eller direkte når man kommer hjem, kan det bli en god oppvarming med en hårtørker.

87 Skjeggkre - FoU ( ) Side 87 av Kostnader ved tiltak mot skjeggkre Fordi skjeggkreskader er så variable og det er mange mulige tiltak avhengig av situasjon og type bygning, er det ikke mulig å angi noen detaljerte kostnader for bekjempelse av skjeggkre. Et eksempel på dette er kostnaden for tetthetskontroll og eventuelle tettetiltak. Kostnadene for tetthetskontroll varierer stort med hvilken type bygning det dreier seg om, men erfaringsmessig kan kostnaden ligge på ca ,- + reisekostnader. Hvor kostbart det er med tettetiltak mellom boliger er svært avhengig av konstruksjoner, tilgjengelighet og hvor utett det faktisk er i konstruksjonene. Før faktiske forhold er avklart, kan det derfor dreie seg om kostnader fra ,- eller enda mer fordi det er meget variabelt hvor mange utettheter det er og hvor enkelt det er å finne dem og gjennomføre tettingen med hensyn til hva det drar med seg av tiltak som demontering av for eksempel kjøkkeninnredning, avdekking av konstruksjoner og påfølgende istandsettingsarbeid.

88 Skjeggkre - FoU ( ) Side 88 av Informasjonsformidling Vi har i prosjekttiden jobbet med formidling av faginformasjon om skjeggkre og skjeggkreskader på flere måter. En sentral formidlingskanal har vært via hjemmesiden om skjeggkre som vi har bruk er å legge ut relevant, nøytral og oppdatert informasjon på Vi har dessuten sørget for å nå ut med skjeggkreinformasjon via pressemeldinger, skrive populærvitenskapelige artikler og undervise om dette på takstmannskurs samt tilsvarende undervisning for andre relevante fagmiljøer. I 2016 ble det undervist om skjeggkre ved 17 og i 2017 ved 19 kurstilfeller. Vi har i tillegg laget og oppdatert to faktablad om skjeggkre og håndtering av skjeggkreskader.

89 Skjeggkre - FoU ( ) Side 89 av Referanser Baldo, BA., Panzani, RC Detection of IgE antibodies to a wide range of insect species in subjects with suspected inhalant allergies to insects. Int Arch Allergy Appl Immunol. 1988;85(3): Barletta, B., Puggione, EM. Et al Preparation and characterization of silverfish (Lepisma saccharina) extract and identification of allergenic components. Int Arch Allergy Immunol Jul;128(3): Barletta, B., Butterone, E. et al Immunological characterization of a recombinant tropomyosin from a new indoor source, Lepisma saccharina. Clin Exp Allergy 2005; 35: Bronsvijk, J.E.M.H. van House dust biology. Zoelmond: NIB Publishers. Boquete, M., Pineda, A. et al Sensitisation to Lepisma saccharina (silverfish in children with respiratory allergy. Allergol et Immunopathol 2008;36(4): Folkehelseinstituttet Lastet ned 4. januar Gederaas, L., Salvesen, I., Viken, Å Norsk svarteliste 2007 og veien videre. Insekt-Nytt 33(4) Goddard, M.R., Foster, C.W., Halloway G.J Ctenolepisma longicaudata (Zygentoma: Lepismatidae) new to Britain. Br. J. Ent. Nat.Hist., 29:2016, p Hallas, T.B., Hansen, K.B Supercooling points of Anobium punctatum, the common furniture beetle. I Dociment No: IRG/WP/ Stockholm, p. 6. Heeg, j Studies on Thysanura. I. The Water Economy of Machiloides delanyi Wygodqinsky and Ctenolepisma longicaudata Escherich, Zoologica Africana, 3:1, 21-41, DOI: / Heeg, j Studies on Thysanura. II. Orientation Reactions of Machiloides delanyi Wygodzinsky and Ctenolepisma longicaudata Escherich to Temperature, Light and Atmospheric Humidity, Zoologica Africana, 3:1, 43-57, DOI: / Lindsey, E The Biology of the Silverfish, Ctenolepisma longicaudata Esch. With particular reference to its feeding habits. Proceedings of the Royal Society of Victoria 52: Lock, K., Distribution of the Belgian Zygentoma. Notes fauniques de Gemblouf (1). Mattsson, J En ny børstehale (Lepismatidae) påvist i Norge. Insekt-Nytt 39(3/4): NAAF Allergiviten.no. Pape, T. & Wahlstedt, U.: En silverborstsvans nyinförd till Sverige (Thyranura: Lepismatidae). Entomologisk Tidskrift 123 (3): Uppsala, Sweden ISSN x. Schoelitsz, B., Bross, M Distribution of Ctenollepisma longicaudata (Zygentoma: Lepismatidae) in the Netherlands. Proceedings of the Eight International Conference on Urban Pests. Gabi Müller, Reiner Popsischil and William H. Robinson (editors) Printed by OOK-Press Kft., H-8200 Veszprém, Papái ut 37/a, Hungary. Skytte T., Bekjæpelse af museumsskadedyr ved nedfrysning. Århus: Naturhistorisk museum. Statistisk sentralbyrå Befolkningens bruk av netthandel. Tre av fire har handlet på nett et siste året. Hentet fra Woodbury, N Identification, mode of transmission, and functional role of the microbial symbionts of firebrats, Thermobia domestica (Thysanura: Lepismatidae). Del av doktorgradsavhandling. Simon Fraser University. Woodbury, N., Gries, G How Firebrats (Thysanura: Lepismatidae) Detect and Nutritionally Benefit From Their Microbial Symbionts Enterobbacter cloacae and Mycotypha microspora. Environ Entomol. 42(5): (2013).

90 Skjeggkre - FoU ( ) Side 90 av 90