Skadedyr i boliger hvilke dyr forekommer innendørs? Hvordan kartlegge og vurdere omfanget? Hvilke tiltak er hensiktsmessige?

Transkript

1 Skadedyr i boliger hvilke dyr forekommer innendørs? Hvordan kartlegge og vurdere omfanget? Hvilke tiltak er hensiktsmessige? Seniorrådgiver/yrkeshygieniker Truls Bie, Mycoteam AS Hvordan oppfattes skadedyr av privatpersoner og fagfolk? Noen synes at småkryp er ekle! Tegning: Inge Grødum johan@mycoteam.no 10/19/2018 1

2 Andre har mer sans for dem Skadedyr i bygninger Forskrift om skadedyrbekjempere (2001) tilsier at det kun er autoriserte skadedyrbekjempere som har lov til erhvervsmessig planlegging og utførelse av tiltak mot skadedyr i bygninger. Selve registreringen av skadedyr forutsetter god kompetanse til både organismer og bygninger. Vurdering av skadeomfanget og eventuelle nødvendige/hensiktsmessige tiltak er enda mer krevende. Hvis man vurderer og anbefaler tiltak (uansett om dette omfatter bruk av giftstoffer eller ikke) må man ha formell godkjenning som skadedyrbekjemper. Ulike skadedyr Skade Blodsugende Næringsmidler Tekstiler Treverk Plagsomme Gnagere Andre Tilfeldige Eksempler Veggedyr, lus, lopper Kakerlakker, melbiller, brødbiller, tørrfruktmøll, gnagere Klesmøll, pelsmøll, pelsbiller Stokkmaur, borebiller, husbukk Veps, sølvkre, skjeggkre Rotter, mus, vånd Fugler, flaggermus, svart jordmaur Utenlandske arter (bagasje, suvenirer) johan@mycoteam.no 10/19/2018 2

3 Treskadeinsekter Teknisk bygningsrelatert Kontrollerbart Forutsigbart 7 Etablerte maurreir innendørs er ofte i fukt-/råteskader Hva med maur inne om våren? johan@mycoteam.no 10/19/2018 3

4 Avklaring av problemer med skadedyr Er det et skadedyrproblem? Hvilke(n) art(er) er det? Hvor forekommer de? Hvorfor? Hvor raskt utvikles de? Hvilken skade fører de til? Hvilke tiltak må gjennomføres? Hvordan gjennomføre tiltak? Hvordan blir skadesaneringen dokumentert? 10 Plagsomme insekter Ikke bygningsrelatert Tilfeldige «Ufarlige», men skremmende. Kontroll av «levende» insekter fakta på bordet! Effektiv, objektiv, enkel avklaring og dokumentasjon. Er det enkelte voksne individer eller mange individer i forskjellige størrelser? johan@mycoteam.no 10/19/2018 4

5 Tolkning? Tusenbein Vegetarianere som lever av alger, bakterier og muggsopp som vokser i fuktig miljø. Når de dør, krøller de seg sammen i en ring. Skolopendere De trenger stort sett en høy fuktbelastning, fordi de er rovdyr som jakter på ulike smådyr som støvlus, midd og lignende, som lever i fuktige miljøer. De forekommer normalt ikke i tørre miljøer, og de dør hvis de havner der uten å kunne komme seg tilbake til fuktige områder. johan@mycoteam.no 10/19/2018 5

6 Skrukketroll Krepsdyr som puster med gjeller. For å overleve må de klare å holde gjellene fuktige, og i tørr luft dør de raskt. Døde dyr kan være et godt tegn Hvis det er slike dyr som egentlig trenger høye fuktverdier for å overleve. Andre dyr er uavhengige av fuktbelastning og døde individer sier ingenting om fuktnivå. Men ikke når det gjelder edderkopper? Det er kanskje ikke døde dyr, men rester fra hudskifte som dermed viser at de liker seg godt og at det er et enda større individ et eller annet sted i tilstøtende områder? johan@mycoteam.no 10/19/2018 6

7 Stor kjelleredderkopp Både de voksne edderkoppene og de hvite kulene (som er ynglekamre) viser at det er en vedvarende høy relativ luftfuktighet i området. Flekket tyvbille (Ptinus fur) «Larver trenger min. 10 o C og 50% RF.» Fleskeklanner (Dermestes lardarius) «Larver trenger min. 10 o C og 50% RF, men vanlig i tørre boliger.» johan@mycoteam.no 10/19/2018 7

8 Vepsebolklanner (Reesa vepsulae) «Larver trenger min. 10 o C og 50% RF.» 2-4 mm «pilformede hår» Sebraklanner (Trogoderma angustum) «Larver trenger min. 10 o C, fuktkrav er ukjent.» 3-4 mm Brun pelsbille (Attagenus smirnovi) 3-4 mm «Optimale forhold er 24 o C og 70-80% RF, men meget vanlig i tørre boliger» johan@mycoteam.no 10/19/2018 8

9 Brun pelsbille (Attagenus smirnovi) Vanlig forekommende i mange boliger. De kan lage hull i ulltøy, men er ellers ufarlige. I 14 tilfeldig valgte boliger i Oslo-området fant vi brun pelsbille i 5 (36%) av disse. To (14%) hadde klannerlarver som kan være brun pelsbille og 7 (50%) var uten påvist forekomst. Påtreffes ofte ved eierskifte. Fordi boligen står tom. Fordi det skjer avdekking bak gulvlister ved oppussing. Fordi næringskilder blir fjernet og larvene må ut på næringssøk. Rettssak: Leilighet til 1,5 millioner, forlangte avslag på på grunn av «verditap» og fikk tilkjent ! Stor bekymring for mange. Tegning er hentet fra Folkehelsa Brun pelsbille (Attagenus smirnovi) Statistikk fra Folkehelsa (2016) 27 johan@mycoteam.no 10/19/2018 9

10 Sølvkre (Lepisma saccharina) De lever i fuktige miljøer. Det er stor forskjell på skadebildet avhengig av om det er enkelte voksne individer eller mange individer i forskjellige størrelser. «Optimale forhold er ca o C og 75-90% RF.» Sølvkre (Lepisma saccharina) Få individer. Sterkt knyttet til fuktighet bad, WC, kjellere. Tiltak: Rense i sluk. Mange individer = Fuktskade, ofte skjult drypplekkasje. Tiltak: avklare og utbedre fuktskaden. Sølvkre og skjeggkre 30 johan@mycoteam.no 10/19/

11 /19/

12 Skjeggkre hvordan oppfører de seg? 34 Effektive papirspisere bøker, papir på gipsplater o.l /19/

13 Skjeggkre i Norge Antall Oppdagelsesår Skjeggkre i Norge Antall Oppdagelsesår Alder på bygninger med skjeggkre 39 johan@mycoteam.no 10/19/

14 Hvor omfattende er problemet med skadedyr? Brun pelsbille Introdusert til Norge og først kjent Transport av varer og bagasje. Omfattende utbredelse i Norge. Skjeggkre Rapportert i Norge i oktober 2013, men også observert tidligere. Transport av varer og bagasje. Svært omfattende utbredelse (geografisk og skademessig) i løpet av få år. Betydelig mer omfattende problem enn brun pelsbille. Brun pelsbille Skjeggkre 40 Skjeggkreegg Gulhvite, 1.15 x 0,83 mm store. Klekketiden er 49 døgn ved 21,0 ºC, mens den er 20 døgn ved 29,6 ºC. 41 Egg og nymfe (ca. en uke gammel) 42 johan@mycoteam.no 10/19/

15 43 Små nymfer Følsomme for uttørking, lav temperatur og næringsmangel. 44 Større individer fargeforskjeller over tid 45 10/19/

16 Temperaturkrav 86% av individene valgte temperaturintervallet 8-25 ºC (Heeg 1967b). 46 Forekomst i bygninger Relativt høy temperatur. Relativ luftfuktighet > 60%, gjerne mer. Næringstilgang. Beskyttelse (skjulested). 47 Sprekker og bevegelsesmuligheter > 6 mm >? mm 48 johan@mycoteam.no 10/19/

17 Konstruksjoner og mikroklima 49 Fuktkrav Voksne skjeggkre kan ta opp vann fra luften ned til 60% RF, hvilket innebærer at de ikke er direkte avhengig av fritt vann men kun et mikroklima der det er tilstrekkelig høy relativ luftfuktighet. Relativ luftfuktighet (RF) Overlevelsestid 0-19% RF 12 døgn 26-45% RF 15 døgn 50-52% RF 28 døgn 55% RF >140 døgn 50 Kombinasjon av faktorer Voksne skjeggkre 25% RF 94% RF «Mett og utørst» «Sulten og tørst» 51 10/19/

18 Kombinasjon av faktorer Voksne skjeggkre Mørkt + 25% RF Lyst + 94% RF «Mett og utørst» «Sulten og tørst» 52 Kartlegging - erfaring Systematisk limfellefangst. 1 felle/2 m 2. Eksponeringstid: 4 uker Praktisk erfaring av aktivitetskontroll (rødt område = 60% av fangsten, hovedsakelig små nymfer) 54 johan@mycoteam.no 10/19/

19 Forekomst i bygninger 55 Soneinndeling etter aktivitet Sone 1 Gode utviklingsforhold. Meget små nymfer samt alle øvrige størrelser. Sone 2 Mindre gunstige utviklingsforhold. Meget små nymfer mangler. Sone 3 Lite gunstige utviklingsforhold. Kun få, store individer Alder Opp mot 6-7 år, men det er store variasjoner i praksis. 57 johan@mycoteam.no 10/19/

20 Leilighet Voksen Nymfe Annet Rema Tre klannerlarver Fagmøbler tusenbein, edderkopp Teknisk rom 0 1 Flekket tyvbille Bodrom 0 1 Sykkelkjell er 0 0 Søppelrom klannerlarver klannerlarver Blå fjær (undulat) klannerlarve Kun beskrivelse (trolig skjeggkre) klannerlarve Fellesrom klannerlarve klannerlarver klannerlarve Utviklingshastighet Fem års teoretisk utvikling med en kjønnsmoden hunn Utviklingsmønster av skjeggkrepopulasjon. Utviklingsfase Tid Antall Fordeling voksne/nymfer Fase 1 Uker Få individer. Noen store individer som ved tilfeldigheter har kommet inn i bygningen. Ingen formering. Fase 2 Måneder Begrenset antall Begrenset antall voksne individer. Enkelte individer. små nymfer forekommer. Fase 3 År Mange Mange nymfer i forhold til voksne individer. individer. Stor variasjon i nymfenes størrelse. 59 Resultat av innledende kartlegging Sameie med 50 leiligheter samt næringslokaler 2-5 feller / leilighet. En grei oversikt over skadebildet med påvist forekomst av skjeggkre i 47 leiligheter. Videre arbeid krever kombinasjon av bygningsundersøkelse, fysisk tetting og systematisk, oppfølgende fangst og kartlegging Kun beskrivelse (trolig skjeggkre) klannerlarve Fellesrom klannerlarve klannerlarver klannerlarve johan@mycoteam.no 10/19/

21 Forhold som påvirker forekomst og fangst av skjeggkre Sesongvariasjoner Om sommeren kan de observeres ut mot og i yttervegger, krypeloft og isolerte takkonstruksjoner samt utendørs. Vinterstid trekker de i stor grad vekk fra de kjølige områdene og opptrer inn mot kjerneområdene i bygningen der det er stabilt varmt. Oppvarming av bygningen Eldre bygninger kjølige konstruksjoner, men godt inn mot modernisert bad. Moderne bygninger varmere konstruksjoner og større områder med gulvvarme. Ventilasjon Naturlig ventilasjon kuldetrekk. Balansert ventilasjon mindre begrensende faktorer. 61 Forhold som påvirker forekomst og fangst av skjeggkre Ulike tiltak Fysiske begrensninger symptombehandling? Fangstmetode Metodikk er avgjørende. Tilfeldigheter Observasjoner blir preget av tilfeldigheter hos både skjeggkre og personer. Selv med en systematisk kartlegging, kan ulike forhold, f.eks. skjeggkre som er passive og holder seg skjult i en periode (dager/uker) før de skifter hud, påvirke muligheten til at de kan bli observert. Vi registrerer ofte at det er stor variasjon innad i en familie/husstand på hvor mye man legger merke til skjeggkreene. 62 Relativ populasjonsstørrelse Anslaget på populasjonens størrelse (meget liten, liten middels til stor og meget stor) er relativ fordi det viser hvor mange skjeggkre det er i forhold til bygningens areal. Det betyr at en lik felleindeks ikke trenger å representere et like stort antall skjeggkreindivider i ulike skadetilfeller. Det er trangt i et lite møterom hvis det er 20 personer, mens det er trangt på Ullevål stadion hvis det er personer der. Vi anbefaler en limfelle/2 m 2. I en 50 m 2 bolig er det en meget stor populasjon ved en fangst på 105 skjeggkre. I en bolig på 200 m 2 er det en meget stor populasjon ved en fangst på 420 skjeggkre. 63 johan@mycoteam.no 10/19/

22 Populasjonsstørrelser og felleindeks (Fi Skjeggkre ) (Antall skjeggkre/antall limfeller/antall eksponeringsdøgn) * m 2 -ekvivalent. Våre limfeller = 25 cm 2 effektiv limflate. Dermed blir m 2 -ekvivalent = 400. Verdi Populasjonsstørrelse 0 Fraværende < 5 Meget liten 5 15 Liten > 60 Middels Stor 64 Skjeggkretilfeller må vurderes individuelt Vanskelig å kartlegge skader og etablere et objektivt skadebilde. Store variasjoner i observasjoner over tid. Store variasjoner i fangstresultat over tid. Tiltak forandrer forutsetningene for objektive observasjoner. Stor variasjon i skadebilder innen samme bygning og mellom ulike bygninger. Vanskelig å sammenligne observasjoner og resultater med andre tilfeller. Generell rutiner er et viktig utgangspunkt for informasjon og etablering av overvåking samt bekjempelse. 65 Bruk av åte Forsøk 1: 5x bedre fangst. Samlet: 185 skjeggkre på åtefeller mot 28 på rene feller = 6,6 x bedre fangst. Forsøk 1 Ren Åte Forsøk 2 Ren Ren Forsøk 3 Åte Åte Sted Sted Sted GA GA GA GA GA GA GB GB GB GB GB GB GC GC GC GC GC GC GD GD GD GD GD GD KA KA KA KA KA KA KB KB KB KB KB KB KC KC KC KC KC KC VA VA VA VA VA VA VB VB VB VB VB VB VC VC VC VC VC VC VC VC VC VC VC VC Deltotal Deltotal 6 12 Deltotal Total 60 Total 18 Total johan@mycoteam.no 10/19/

23 Lave og høye temperaturer Vi kjenner ikke til letal frysetemperatur. Voksne overlever måneder i +1 ºC og er aktive i kjøleskapstemperatur. Nymfer dør i løpet av to døgn i +1 ºC og etter 24 døgn i +11 ºC. Temperatur Overlevelsestid ( C) 26,0 4 måneder 29,5 21 døgn 31,0 16 døgn 33,1 9,5 døgn 40,0 15 timer 41,5 1 time 42,4 75 minutter 43,8 60 minutter 44,0 45 minutter 45,0 30 minutter 67 Tiltak - Oppvarming Effektivt i teori og på lab. Meget vanskelig å få til i bygninger. 68 Tiltak - Oppvarming 20 ºC 20 ºC 120 ºC 22 ºC 20 ºC 20 ºC 69 johan@mycoteam.no 10/19/

24 Tiltak Nedkjøling/nedfrysing Effektivt i teori og på lab. Meget vanskelig å få til i bygninger. 70 Tiltak - insektgift Effektivt i teori og på lab. Meget vanskelig å få til i bygninger. 71 Moderne skadedyrbekjempelse (IPM) Kombinasjon av metoder Godt faktagrunnlag. Oppfølgende kartlegging og vurdering. Utnytte kunnskap om bygningsfysikk, årstidsvariasjoner og skjeggkrebiologi. Fellefangst + lokale tiltak (bygningsfysikk, insektgift). 72 johan@mycoteam.no 10/19/

25 Utfordringer ved skjeggkreundersøkelse Øyeblikksundersøkelser (< 1 time) Takstmenn, meglere og andre fagpersoner som kommer inn på en kort befaring og skal klarlegge et skadebilde ser nesten garantert ikke noe av skadebildet mens man er der. Korttidsundersøkelser (1-2 uker) Man kan med riktig fremgangsmåte skaffe fram viktig informasjon i løpet av et par uker. Det går ofte noen ukers tid fra mistanke til befaring. Det er viktig å utnytte denne tiden til en god informasjonsinnhenting. Langtidsovervåkning (måneder) Med en effektiv, men lite ressurskrevende langtidsovervåking, kan man få frem variasjonsdetaljer som gir mulighet til en best mulig håndtering av skadene Tiltak limfeller avklarer fakta Antall individer ulike steder i boligen. Fordeling av voksne individer (kjønnsmodne) og nymfer. Særlig interessant er hvor det er størst aktivitet av nymfene. Gir fangst, men effekten er ennå ikke godt nok kjent. 75 johan@mycoteam.no 10/19/

26 Typisk testresultat etter 19 døgn eksponering med skjeggkre «Ren» limfelle Kakerlakkmiddel Teståte 76 Nivåinndeling i praksis foreløpig «Ekstremt» Antall i fellefangst NB! Antall ved nivåinndeling må tilpasses den aktuelle bygningen Vi jobber med å avklare objektive tall i forhold bl.a. fangsttid. SG 3 «Uakseptabelt» SG 2 «Levelig» SG 1 «Akseptabelt» SG 0 «Fraværende» Nymfer Voksne 77 Totalt antall fangst over tid 2 måneder 340 feller 1170 skjeggkre 78 johan@mycoteam.no 10/19/

27 En annen måte omregnet til «ukefangst» 79 Veggedyr (Cimex lectularius) Blodsugende insekter et vanlig problem - Noen er mer akseptable enn andre Mygg Veggedyr johan@mycoteam.no 10/19/

28 Sterkt økende problem i senere år Vanlig frem til 1960-tallet. Meget uvanlig under tallet. Økning i senere år. Kilde: FHI 82 Hvor biter veggedyr i forhold til andre blodsugere? 83 Veggedyrmat johan@mycoteam.no 10/19/

29 Levemåte Ved lave temperaturer, 10 ºC eller lavere kan voksne klare seg uten blod i 1 år og nymfene i 9 måneder. Kan suge blod fra andre pattedyr og fugler. Nattaktiv Foretrekker bar hud. Bruker ca minutter på å suge blod. Suger blod cirka en gang i uken. Etter foring går det tilbake til et «fast» gjemmested. Flere dyr sitter gjerne sammen. Egglegging, avføring og skallskifte finner også sted her. Temporær parasitt 85 Veggedyr - biologi Blodsuger avhengig av temperatur og næring. 1-2 egg pr. dag egg i løpet av livet. Kun voksne veggdyr legger egg. Man finner gjerne egg og veggedyr på samme sted. Egget klekkes etter 4-21 døgn. Nymfen har 5 stadier/hamskifter før den er voksen. Må suge blod minst en gang mellom hvert stadie/hamskifte. Optimale forhold (28-30 C) og fuktighet (75-80 % RH). Livssyklusen kan ta 4-5 uker fra egg til voksent eggleggende individ. 86 Livssyklus for veggedyr Veggedyrene skifter hud fem ganger før de blir voksne og kjønnsmodne. Tegning: Folkehelseinstituttet 87 johan@mycoteam.no 10/19/

30 Størrelse på et voksent veggedyr Størrelsen i forhold til kjente størrelser 89 Sulten og mett veggedyr har forskjellig størrelse og form Etter å ha sugd blod i løpet av noen få minutter går veggedyret tilbake til gjemmestedet. johan@mycoteam.no 10/19/

31 Sykdomsspreder, smittefare Kjenner ikke til tilfeller i Norge hvor veggedyr har overført sykdommer til mennesker. Individuell reaksjon på bitt. Kløe på bittstedet kan føre til sekundære infeksjoner. 91 Stikket oppleves veldig forskjellig Tre kollegaer: Etter 10 minutter. Etter 5-6 døgn. Ingen reaksjon. 92 Sugesnabelen brettes inn og er lite synlig når den ikke brukes johan@mycoteam.no 10/19/

32 Mistanke Prøve Inspeksjon Opplæring Dokumentasjon Friskmelding Rutine Observasjon Markering Prøve Påvisning Tiltak Håndtering Bekjempelse Langsiktig Akutt Rutinekontroll Kartlegging Visuelt Fellefangst Intervju 95 Kan være vanskelig å få øye på 10/19/

33 Flekker etter avføring 97 Hva ser vi etter? Egg Eggeskall 98 Hva ser vi etter? Individer + ekskrementer Hudrester 99 johan@mycoteam.no 10/19/

34 Kontroll prøvetaking for analyse 100 Oppdeling i risikoområder Areal I. Seng Dyne, pute og overside av madrass Underside av madrass Sengebunn, kontakt mot gulv og vegger Areal II. Resten av rommet Gulvlister, bilder, møbler, annet innbo Areal III. Tilstøtende rom Døråpninger, gjennomføringer, lettvegger Gjenstander, sengetøy og annet som er tatt ut av rommet Oppbevaringsområder for skittentøy, servicevogner og lignende Undersøkelse sengen og tilstøtende områder 102 johan@mycoteam.no 10/19/

35 Undersøkelse andre senger 103 Areal I - seng Visuell kontroll av synlige overflater. Eventuell støvsuging. Areal II resten av rommet johan@mycoteam.no 10/19/

36 Undersøkelse andre mulige steder 106 Areal III tilstøtende rom Bad Korridor Naborom Fellesrom Sengetøylager Skittentøylager Rom for servicerom Personalrom Lobby Bagasjerom Veggedyr søk med hund 10/19/

37 Mistanke Registrering av sentral informasjon i spesialskjema. Tidspunkt Sted Hva er problemet? Hvor omfattende er det? Hvor mange er plaget? Hvor kommer de fra, dvs. overnatting foregående netter? Hvor reiser de? Kontaktinformasjon Informasjon Muntlig Skriftlig Eventuelle observasjoner Rutiner for videre tiltak Prøvetaking Kan være aktuelt hvis: Det er en mistanke og man har «god tid» Der personale har god opplæring/kunnskap Prøvemetode Spesialtape Støvsuging Analysen kan gjennomføres omgående Vurdering og kommunikasjon med nøytral spesialkompetanse Inspeksjon Visuell kontroll godkjent skadedyrbekjemper eller trent personale Ved oversiktlige tilfeller Ved omfattende skader Kan rapportere skader, vanskelig med friskmelding Gir mulighet for vurdering av situasjon og tiltak Hund spesialtrent søkshund mot veggdyr Meget nøyaktig Selv ved meget avgrensede skadetilfeller Kan påvise skader, men også friskmelde Kombinasjon av visuell kontroll og søkshund Optimal nøyaktighet og sikkerhet johan@mycoteam.no 10/19/

38 Opplæring Lokal kompetanse er viktig Kunnskap gjør skader mindre skremmende Forebyggende arbeid Håndtering av mistanker Mulighet for gjennomføring av viktige tiltak Friskmelding Hvis verken søk, visuell kontroll eller prøveanalyser viser tegn til skade, kan man friskmelde det aktuelle rommet. Friskmelding av tilstøtende områder er meget viktig for å kunne avgrense utbedringstiltak, bekymringer og utgifter. Friskmelding gir god bekreftelse på interne rutiner. Hvis man ønsker, kan en friskmelding brukes som positiv informasjon. Ingen dyr eller gift ingen bekymring. Tiltak Interne rutiner Informasjon Håndtering Dokumentasjon Håndtering Kunder Gjenstander Rom Bekjempelse Skreddersy nødvendige tiltak Minimalisere giftbruk 10/19/

39 Tiltak Rengjøring Fjerne veggdyr, hudrester og avføring Mekaniske inngrep (begrense antall gjemmesteder) Bekjempelse Fysisk Varme-/kuldebehandling (-18 ºC (minimum) i 3 døgn, over 50 ºC i 2 timer. Vasking av tøy (vaskemaskin 60 ºC) Kjemisk Insektgift Etterkontroll Dokumentasjon Problemer med gnagere innendørs Fysiske skader på bygningsmaterialer og innbo Lukt Psykiske plager Helsemessige problemstillinger Skader av mus johan@mycoteam.no 10/19/

40 Helseeffekter (hva sier Folkehelsa?) Eventuelle luktplager. «På verdensbasis er rotter og mus reservoarer for en hel del smittsomme virus-, bakterie- og parasittsykdommer, og de kan utgjøre en reell helsefare for mennesker.» «I Norge derimot er risikoen for smitte minimal, men allikevel blir det årlig registrert en del sykdommer som blir overført fra gnagere. Et viktig poeng er at husmus og rotter kan fremkalle alvorlige allergiske reaksjoner hos enkelte mennesker.» Men - dette forutsetter en eksponering til romluften, og dette skjer ikke (eller i veldig liten grad) fra lukkede konstruksjoner. Man bør unngå eksponering av oppvirvlet støv fra ekskrementer til romluften. Ved rengjøring bør det brukes våt klut, kosting og støvsuging frarådes. For ekstra beskyttelse kan munnbind og gummihansker benyttes. Dette kan også vurderes ved annet arbeid der støvpartikler fra gnagerekskrementer kan virvles opp. Sykdommer som overføres gjennom ekskrementer fra gnagere kan også unngås ved rotte- og musesikring av bygninger, grundig rengjøring og sikker lagring av matvarer. Helseeffekter beskyttelse (utdrag fra Folkehelsa) Man bør unngå eksponering av oppvirvlet støv fra ekskrementer til romluften. Ved rengjøring bør det brukes våt klut, kosting og støvsuging frarådes. For ekstra beskyttelse kan munnbind og gummihansker benyttes. Dette kan også vurderes ved annet arbeid der støvpartikler fra gnagerekskrementer kan virvles opp. Sykdommer som overføres gjennom ekskrementer fra gnagere kan også unngås ved rotte- og musesikring av bygninger, grundig rengjøring og sikker lagring av matvarer. Krav til musesikring Teknisk forskrift (TEK 10) Produkter skal ha egenskaper som medvirker til at byggverk tilfredsstiller grunnleggende krav til blant annet hygiene, helse og miljø. Konstruksjoner har klare krav til brann og sikkerhet med hensyn til brudd/sammenbrudd. Det er ingen krav til sikring mot gnagere eller andre skadedyr. Tek 97: Indirekte ( 8-31 dokumentasjon av innemiljø): «Oppfyllelse av kravene til innemiljø slik som de er fastsatt i dette kapittel, kan dokumenteres på to måter enten ved at byggverk utføres i samsvar med preaksepterte løsninger, eller ved beregninger og/eller analyser som dokumenterer sikkerheten.» Men, det er ikke, og har heller aldri vært et formelt krav til musesikring. johan@mycoteam.no 10/19/

41 NBI-blad Stående trekledning, - pkt 74 Musesperre «Mus som kommer inn bak kledningen kan være et problem. For å hindre mus i å komme inn kan man montere «luseklosser» (tynne lekter eller sløyfer), korrosjonsbestandig nettingduk, museband (taggete stålbånd) eller beslag som dekker åpningene nederst bak kledningen, se fig 52 og 53. Det er viktig at slike tiltak ikke hindrer lufting og drenering. Gjenværende åpning bør derfor være minst ca. 5 mm, se fig. 52.» NBI-blad Stående trekledning, - pkt 74 Musesperre «Mus som kommer inn bak kledningen kan være et problem. For å hindre mus i å komme inn kan man montere «luseklosser» (tynne lekter eller sløyfer), korrosjonsbestandig nettingduk, museband (taggete stålbånd) eller beslag som dekker åpningene nederst bak kledningen, se fig 52 og 53. Det er viktig at slike tiltak ikke hindrer lufting og drenering. Gjenværende åpning bør derfor være minst ca. 5 mm, se fig. 52.» Hva sier Folkehelsa, avd. skadedyr? johan@mycoteam.no 10/19/

42 Hva sier Folkehelsa, avd. skadedyr? - Hvor mange snekkere klarer å lage en åpning som er over 5 millimeter, men under 6 millimeter, bak hvert kledningsbord? Bak barnehagen er det gunstige forhold for mus og rotter. Man kan forvente å finne aktivitet av forskjellige kryp der johan@mycoteam.no 10/19/

43 Mycoteam as Forskningsveien 3b Postboks 5 Blindern N-0313 Oslo johan@mycoteam.no 10/19/