Skadedyr i hus og hytte

Transkript

1 Skadedyr i hus og hytte Johan Mattsson, fagsjef, dr. philos. Biolog og godkjent skadedyrbekjemper

2 Hvordan oppfattes insekter av privatpersoner og fagfolk?

3 Noen synes at småkryp er ekle! Tegning: Inge Grødum

4 Andre har mer sans for dem

5 og noen er mer spekulative

6 Avklaring av problemer med skadedyr Hvilken art er det? Hvor forekommer de? Hvorfor? Hvor raskt utvikles de? Hvilken skade fører de til? Hvilke tiltak gjennomføres? Hvordan? På hvilket grunnlag? Hvordan blir det dokumentert?

7 Skadedyr i bygninger Forskrift om skadedyrbekjempere (2001) tilsier at det kun er autoriserte skadedyrbekjempere som har lov til erhvervsmessig planlegging og utførelse av tiltak mot skadedyr i bygninger. Selve registreringen av skadedyr forutsetter god kompetanse til både organismer og bygninger. Vurdering er enda mer krevene. Hvis man vurderer og anbefaler tiltak (uansett om dette omfatter bruk av giftstoffer eller ikke) må man ha formell godkjenning som skadedyrbekjemper.

8 Kontroll av «levende» insekter fakta på bordet! Effektiv, objektiv, enkel avklaring og dokumentasjon. Er det enkelte voksne individer eller mange individer i forskjellige størrelser?

9 Tolkning?

10 Ulike skadedyr Skade Blodsugende Næringsmidler Tekstiler Treverk Plagsomme Gnagere Andre Tilfeldige Eksempler Veggedyr, lus, lopper Melbiller, brødbiller, tørrfruktmøll, gnagere Klesmøll, pelsmøll, pelsbiller Stokkmaur, borebiller, husbukk Veps, sølvkre, skjeggkre Rotter, mus, vånd Fugler, flaggermus, svart jordmaur Utenlandske arter (bagasje, suvenirer)

11 Plagsomme insekter Ikke bygningsrelatert Tilfeldige «Ufarlige», men skremmende.

12 Skrukketroll Kjellerskrukketroll (Porcellio scaber) Krepsdyr som puster med gjeller. For å overleve må de klare å holde gjellene fuktige, og i tørr luft dør de raskt. Egentlig to arter, kjellerskrukketroll og murskrukketroll. Murskrukketroll (Oniscus asellus)

13 Skolopendere De trenger stort sett en høy fuktbelastning, fordi de er rovdyr som jakter på ulike smådyr som støvlus, midd og lignende, som lever i fuktige miljøer. De forekommer normalt ikke i tørre miljøer, og havner de der uten å kunne komme seg tilbake til fuktige områder dør de.

14 Døde dyr kan være et godt tegn Hvis det er slike dyr som egentlig trenger høye fuktverdier for å overleve. Andre dyr er uavhengige av fuktbelastning og døde individer sier ingenting om fuktnivå.

15 Stor kjelleredderkopp Både de voksne edderkoppene og de hvite kulene (som er ynglekamre) viser at det er en vedvarende høy relativ luftfuktighet i området.

16 Treskadeinsekter Teknisk bygningsrelatert Kontrollerbart Forutsigbart

17 Treødeleggende arter Stripet borebille (Anobium puctatum) høy RF Husbukk (Hylotrupes bajulus) tørt tre Bolverksbille (Nacerdes melanura) råttent treverk

18 Maur inne hvorfor?

19 Etablerte maurreir innendørs er ofte i fukt-/råteskader

20 Maur inne hvorfor?

21 Maur inne hvorfor?

22 Maur inne hvorfor?

23 Biller på gulvet og i vinduskarmer i tørre boliger?

24 Muggbiller (Latridiidae) - små, fuktkrevende arter)

25 Byggfukt (nybygg, rehabilitering) er ofte årsak

26 Flekket tyvbille (Ptinus fur) «Larver trenger min. 10 o C og 50% RF.»

27 Fleskeklanner (Dermestes lardarius) «Larver trenger min. 10 o C og 50% RF, men vanlig i tørre boliger.»

28 Vepsebolklanner (Reesa vepsulae) «Larver trenger min. 10 o C og 50% RF.» 2-4 mm «pilformede hår»

29 Sebraklanner (Trogoderma angustum) «Larver trenger min. 10 o C, fuktkrav er ukjent.» 3-4 mm

30 Brun pelsbille (Attagenus smirnovi) 3-4 mm «Optimale forhold er 24 o C og 70-80% RF, men meget vanlig i tørre boliger»

31 Brun pelsbille (Attagenus smirnovi) Vanlig forekommende i mange boliger. De kan lage hull i ulltøy, men er ellers ufarlige. I 14 tilfeldig valgte boliger i Oslo-området fant vi brun pelsbille i 5 (36%) av disse. To (14%) hadde klannerlarver som kan være brun pelsbille og 7 (50%) var uten påvist forekomst. Påtreffes ofte ved eierskifte. Fordi boligen står tom. Fordi det skjer avdekking bak gulvlister ved oppussing. Fordi næringskilder blir fjernet og larvene må ut på næringssøk. Rettssak: Leilighet til 1,5 millioner, forlangte avslag på på grunn av «verditap» og fikk tilkjent ! Stor bekymring for mange. Tegning er hentet fra Folkehelsa

32 Brun pelsbille (Attagenus smirnovi)

33 Kartlegging hvor og hvor omfattende er problemet?

34 Hva er observert? Enkelte insekter? Voksne individer? Blandning? Andre arter? Mange insekter? Larver? Larvehuder?

35 Skadebilde? Tilholdssted? Art, stadium, tid og sted? Spredning fra naboer? Tilholdssted eller skjulested?

36 Vurdering og tiltak Hva er skadebildet? Hva er aktuelle tiltak? Bekjempelse Forebyggende tiltak Hva er forventet/akseptabelt resultat? Forventning Akseptanse Grenseverdi

37 Sølvkre (Lepisma saccharina) De lever i fuktige miljøer. Det er stor forskjell på skadebildet avhengig av om det er enkelte voksne individer eller mange individer i forskjellige størrelser. «Optimale forhold er ca o C og 75-90% RF.»

38 Sølvkre (Lepisma saccharina) Få individer. Sterkt knyttet til fuktighet bad, WC, kjellere. Tiltak: Rense i sluk. Mange individer = Fuktskade, ofte skjult drypplekkasje. Tiltak: avklare og utbedre fuktskaden.

39 Men, det finnes flere alternativer Sølvkre Skjeggkre

40 Skjeggkre (Ctenolepisma longicaudata) den slemme fetteren til sølvkre De lever i tørre miljøer. Det er ofte et stort antall individer over store deler av bygningen minst i de fuktige områdene

41 Effekt av introduksjon av fremmede arter i Norge Brun pelsbille Introdusert til Norge på 1980-tallet. Transport av varer og bagasje. Omfattende utbredelse i Norge. Skjegkre Observert i Norge i oktober 2013, men trolig tilstede 5-6 år tidligere. Transport av varer og bagasje. Svært omfattende utbredelse (geografisk og skademessig) i løpet av få år. Betydelig mer omfattende problem enn brun pelsbille. Brun pelsbille Skjeggkre

42 Statistikk fra Folkehelsa (2016)

43 Skjeggkre hvordan oppfører de seg?

44

45 Skjeggkre Skiller seg vesentlig fra sølvkre. Sølvkre: Lever i fuktige kjølige og varme miljøer Skjeggkre: Lever i varme, tørre miljøer Lever lenge, variert kost, selv om cellulose stort sett er tilstrekkelig. Langsom formering Meget stor spredningsevne: Kan ikke fly og overlever ikke utendørs, men likvel kjent fra Tromsø til Lista og Vestlandet til Røros, Elverum og Ørje. Eksternt Pakker, esker, bagasje, gjenstander og transport. Internt I boliger og mellom ulike etasjer og enheter (leiligheter, rekkehus). Tilsvarende spredningsevne i næringsbygg

46 Effektive papirspisere bøker, papir på gipsplater o.l

47 Resultat av innledende kartlegging Sameie med 50 leiligheter samt næringslokaler 2-5 feller / leilighet. En grei oversikt over skadebildet med påvist forekomst av skjeggkre i 47 leiligheter. Videre arbeid krever kombinasjon av bygningsundersøkelse, fysisk tetting og systematisk, oppfølgende fangst og kartlegging Leilighet Voksen Nymfe Annet 0 0 Tre klannerlarver Rema 1000 Fagmøbler tusenbein, edderkopp Teknisk rom 0 1 Flekket tyvbille Bodrom 0 1 Sykkelkjell er 0 0 Søppelrom klannerlarver klannerlarver Blå fjær (undulat) klannerlarve Kun beskrivelse (trolig skjeggkre) klannerlarve Fellesrom klannerlarve klannerlarver klannerlarve Kun beskrivelse (trolig skjeggkre) klannerlarve Fellesrom klannerlarve klannerlarver klannerlarve

48

49 Forekomst av skjeggkre? Dynamisk utbredelseskart

50 Forekomst av skjeggkre?

51 Forekomst av skjeggkre?

52 Utfordringer ved skjeggkreundersøkelse Øyeblikksundersøkelser (< 1 time) Dette er et viktig delmål siden det er hverdagen for samtlige takstmenn, meglere og andre fagpersoner som kommer inn på en kort befaring og skal klarlegge et skadebilde som man nesten garantert ikke ser noe av mens man er der. Korttidsundersøkelser (1-2 uker) Man kan med riktig fremgangsmåte skaffe frem viktig informasjon i løpet av et par uker. Det går ofte noen ukers tid fra mistanke til befaring. Det er viktig å utnytte denne tiden til en god informasjonsinnhenting. Langtidsovervåkning (måneder) Det er variasjoner i skadebildet ser ut. Dette må avklares. Med en effektiv, men lite ressurskrevende langtidsovervåking, kan man få frem detaljer som gir mulighet til en optimalisert håndtering av skadene

53

54 Tiltak limfeller avklarer fakta Antall individer ulike steder i boligen. Fordeling av voksne individer (kjønnsmodne) og nymfer. Særlig interessant er hvor det er størst aktivitet av nymfene. Gir fangst, men effekten er ennå ikke godt nok kjent

55 Typisk testresultat etter 19 døgn eksponering med skjeggkre «Ren» limfelle Kakerlakkmiddel Teståte

56 Nivåinndeling i praksis foreløpig «Ekstremt» Antall i fellefangst NB! Antall ved nivåinndeling må tilpasses den aktuelle bygningen Vi jobber med å avklare objektive tall i forhold bl.a. fangsttid. SG 3 «Uakseptabelt» SG 2 «Levelig» SG 1 «Akseptabelt» SG 0 «Fraværende» Nymfer Voksne

57 Nivåinndeling i fremtiden? «Ekstremt» Antall i fellefangst NB! Antall ved nivåinndeling må tilpasses den aktuelle bygningen Vi jobber med å avklare objektive tall i forhold bl.a. fangsttid. SG 3 «Uakseptabelt» SG 2 «Levelig» SG 1 «Akseptabelt» SG 0 «Fraværende» Nymfer Voksne

58 Totalt antall fangst over tid 2 måneder 340 feller 1170 skjeggkre

59 En annen måte omregnet til «ukefangst»

60 Problemer med gnagere innendørs Fysiske skader på bygningsmaterialer og innbo Lukt Psykiske plager Helsemessige problemstillinger

61 Skader av mus

62 Helseeffekter (hva sier Folkehelsa?) Eventuelle luktplager. «På verdensbasis er rotter og mus reservoarer for en hel del smittsomme virus-, bakterie- og parasittsykdommer, og de kan utgjøre en reell helsefare for mennesker.» «I Norge derimot er risikoen for smitte minimal, men allikevel blir det årlig registrert en del sykdommer som blir overført fra gnagere. Et viktig poeng er at husmus og rotter kan fremkalle alvorlige allergiske reaksjoner hos enkelte mennesker.» Men - dette forutsetter en eksponering til romluften, og dette skjer ikke (eller i veldig liten grad) fra lukkede konstruksjoner. Man bør unngå eksponering av oppvirvlet støv fra ekskrementer til romluften. Ved rengjøring bør det brukes våt klut, kosting og støvsuging frarådes. For ekstra beskyttelse kan munnbind og gummihansker benyttes. Dette kan også vurderes ved annet arbeid der støvpartikler fra gnagerekskrementer kan virvles opp. Sykdommer som overføres gjennom ekskrementer fra gnagere kan også unngås ved rotte- og musesikring av bygninger, grundig rengjøring og sikker lagring av matvarer.

63 Helseeffekter beskyttelse (utdrag fra Folkehelsa) Man bør unngå eksponering av oppvirvlet støv fra ekskrementer til romluften. Ved rengjøring bør det brukes våt klut, kosting og støvsuging frarådes. For ekstra beskyttelse kan munnbind og gummihansker benyttes. Dette kan også vurderes ved annet arbeid der støvpartikler fra gnagerekskrementer kan virvles opp. Sykdommer som overføres gjennom ekskrementer fra gnagere kan også unngås ved rotte- og musesikring av bygninger, grundig rengjøring og sikker lagring av matvarer.

64 Krav til musesikring Teknisk forskrift (TEK 10) Produkter skal ha egenskaper som medvirker til at byggverk tilfredsstiller grunnleggende krav til blant annet hygiene, helse og miljø. Konstruksjoner har klare krav til brann og sikkerhet med hensyn til brudd/sammenbrudd. Det er ingen krav til sikring mot gnagere eller andre skadedyr. Tek 97: Indirekte ( 8-31 dokumentasjon av innemiljø): «Oppfyllelse av kravene til innemiljø slik som de er fastsatt i dette kapittel, kan dokumenteres på to måter enten ved at byggverk utføres i samsvar med preaksepterte løsninger, eller ved beregninger og/eller analyser som dokumenterer sikkerheten.» Men, det er ikke, og har heller aldri vært et formelt krav til musesikring.

65 NBI-blad Stående trekledning, - pkt 74 Musesperre «Mus som kommer inn bak kledningen kan være et problem. For å hindre mus i å komme inn kan man montere «luseklosser» (tynne lekter eller sløyfer), korrosjonsbestandig nettingduk, museband (taggete stålbånd) eller beslag som dekker åpningene nederst bak kledningen, se fig 52 og 53. Det er viktig at slike tiltak ikke hindrer lufting og drenering. Gjenværende åpning bør derfor være minst ca. 5 mm, se fig. 52.»

66 NBI-blad Stående trekledning, - pkt 74 Musesperre «Mus som kommer inn bak kledningen kan være et problem. For å hindre mus i å komme inn kan man montere «luseklosser» (tynne lekter eller sløyfer), korrosjonsbestandig nettingduk, museband (taggete stålbånd) eller beslag som dekker åpningene nederst bak kledningen, se fig 52 og 53. Det er viktig at slike tiltak ikke hindrer lufting og drenering. Gjenværende åpning bør derfor være minst ca. 5 mm, se fig. 52.» Foto 1. Bilde fra NBI-blad , fig. 52. Legg merke til at musesikring er nevnt som "Ev. lusing/museband". Foto 2. Bilde fra NBI-blad , fig. 53. Også her er det nevnt at musesikring eventuelt kan monteres.

67 Hva sier Folkehelsa, avd. skadedyr? - Hvor mange snekkere klarer å lage en åpning som er over 5 millimeter, men under 6 millimeter, bak hvert kledningsbord?

68 Mycoteam as Forskningsveien 3b Postboks 5 Blindern N-0313 Oslo

69 Son

70 Pelsbille og skjeggkre Noen utgangspunkter: Erfaringer Omfang Problemstillinger Resultater

71 Skjeggkre-sak Enebolig solgt for kr ,- Kjøper reklamerte over skjeggkre i boligen en måned etter overtagelsen 215 limfeller ble plassert ut over to perioder på ca. 2 uker Det ble fanget skjeggkre i limfellene Kjøpet ble hevet

72 Skjeggkre-sak

73 Skjeggkre-sak Mycoteam fikk tilgang til eiendommen etter at kjøper flyttet ut 14 befaringer 10 runder med fellefangst 1234 limfeller ble satt ut Brukt ulike typer åte i fellene 1 kjemisk bekjempelse

74 Skjeggkre-sak

75 Pelsbille Dom fra Borgarting lagmannsrett, LB roms leilighet solgt for kr ,- inkludert fellesgjeld Kjøper oppdaget larver i sovealkoven en uke etter overtagelsen Kjøper kontaktet selger Selger opplyste at hennes mann fant larver ved madrassen i sovealkoven i forbindelse med rydding i leiligheten før salget Hadde funnet ca. 100 larver i et felt på cm²

76 Pelsbille Lagmannsretten fant det klart at det var pelsbiller i leiligheten ved overtagelsen Ikke drøftet om pelsbille er skadedyr Retten kom til at selger hadde holdt tilbake opplysninger ved salget «Ut fra bevisførselen for lagmannsretten, er det imidlertid klart at..[selger].. på salgstidspunktet kjente til funn av larver i leiligheten kort tid før salget. Selv om hun ikke var klar over hva slags larver dette var, eller hadde nærmere kunnskap om omfang eller hvor disse kom fra, er det etter rettens syn tale om informasjon som åpenbart skulle vært gitt til kjøper i forbindelse med salget, og opplysningene skulle ha fremkommet av egenerklæringsskjemaet.»

77 Pelsbille Kjøper hevdet at prisavslaget måtte ta hensyn til både utbedringskostnader og verdireduksjon på leiligheten «For lagmannsretten har det vært ført en rekke sakkyndige vitner, både takstmenn og fagfolk innen skadedyrbekjempelse. De aller fleste av disse var enige om at det ikke kunne gis noen garanti for at brune pelsbiller ikke kommer tilbake selv etter omfattende arbeid med å utrydde disse.»»ved et eventuelt salg av leiligheten vil..[kjøper].. måtte opplyse om dette.» «Retten finner det godtgjort at kostnadene til utbedring ikke i tilstrekkelig grad gir kjøper det prisavslag hun har krav på. Etter lagmannsrettens syn foreligger det klar sannsynlighetsovervekt for at usikkerheten knyttet til hvorvidt utbedringen fører til en varig løsning av problemet med brune pelsbiller, er av betydning for verdien på leiligheten.»

78 Pelsbille Det var uenighet om kostnaden for å utbedre, rapporter på mellom kr ,- og ,- Det var også uenighet om verditap som følge av usikkerhet rundt mulige fremtidige problemer med brune pelsbiller, fra kr. 0,- til 50 % verdireduksjon Retten fant at kostnadene til utbedring ville bli i størrelsesorden kroner «Videre skal..[kjøper]..kompenseres for verdireduksjonen på leiligheten. Ved verdireduksjonen er det sett hen til at problemet i leiligheten, tross omfattende innsats for å bli kvitt dette, har vedvart i nærmere tre og et halvt år. Omfanget av biller og larver er fortsatt stort, og det ikke kan gis noen garanti for at problemet blir borte selv med de større tiltak som utbedringskostnadene er ment å dekke.» Kjøper fikk kr ,- i prisavslag

79 Pelsbille Dom fra Oslo tingrett, februar 2014 Leilighet solgt for kr ,- Kjøper oppdaget biller i leiligheten rett etter overtagelse Kjøper anførte at eiendommen var i vesentlig dårligere stand, subsidiært at selger hadde holdt tilbake opplysninger om biller Retten la til grunn som utvilsomt at pelsbillene var etablert i leiligheten på overtakelsestidspunktet

80 Pelsbille Drøftet ikke direkte om pelsbille er skadedyr Retten kom til at det ikke er tvilsomt at eiendommen er i vesentlig dårligere stand Trengte ikke å ta stilling til om selger har holdt tilbake opplysninger Usikkert om pelsbillene kan utbedres Ved et salg må kjøper opplyse om pelsbilleproblemet

81 Pelsbille Uenighet om kostnad for å utbedre, fra kr ,- til kr ,- Retten la til grunn kr ,- «Retten legger stor vekt på at det ikke kan gis noen garantier for at de anbefalte bekjempelsesalternativene vil utrydde pelsbillene. Dette innebærer usikkerhet med hensyn til den fremtidige bokvaliteten, og nødvendigheten av eventuelle ytterligere tiltak. Det er videre usikkert om leiligheten fremover, også etter en utbedring, vil være "lett salgbar" slik den ble vurdert i verdi- og lånetaksten fra februar 2012.»

82 Pelsbille Retten kom til at kostnadene til utbedring ikke i tilstrekkelig grad vil gi kjøper det prisavslag hun har krav på «Am Trust International kunne på sin side ha tilbudt seg å rette mangelen og derved begrenset ansvaret til utbedringskostnadene.» Kjøper hadde innhentet vurdering fra takstmann på kr ,- i verdireduksjon på leiligheten, før tiltak Forskjellen mellom vurderingen av verdireduksjon og tiltakene retten legger til grunn er kr ,- «Etter rettens vurdering er dette uansett et meget forsiktig anslag når det gjelder verdireduksjon knyttet til usikkerheten ved om billene blir borte selv etter at de omfattende tiltakene er gjennomført.»

83 Pelsbille FinKN Leilighet solgt for ,- Kjøper oppdaget veggdyr (pelsbille) straks etter overtagelsen FinKN kom til at selger hadde holdt tilbake opplysninger Prisavslaget settes skjønnsmessig for den verdireduksjon et slikt forhold representerer Nemnda legger vekt på at kjøper vil ha opplysningsplikt om tidligere forekomst av pelsbille og at det utvilsomt vil være et prisdempende element Tilkjent kr ,- av et prisavslagskrav på ,-

84 Pelsbille RFE Selger var kjent med pelsbiller i leiligheten Ble ikke formidlet i salgsdokumentene, megler hevder å ha opplyst muntlig på visning Megler erkjente ansvar for ikke å ha oppfylt sin undersøkelsesplikt, fremmet tilbud til kjøper tilsvarende rimeligste utbedringskostnad Nemnda kommer til at megler opptrådte erstatningsbetingende uaktsomt Erstatningen fastsettes tilsvarende meglers tilbud i saken, kr ,- eks. mva.

85 Pelsbille Andre saker Saker løst i rettsmekling Krav knyttet til utbedring og verdireduksjon Saker løst i saksbehandling Krav knyttet til utbedring og verdireduksjon

86 Pelsbille Oppsummert Rettspraksis: Det må opplyses om at det har vært pelsbille ved videresalg Det vil ha en prisdempende effekt Prisavslaget skal ta hensyn til verdireduksjon Er det mulig å bli kvitt pelsbille? Vi samler erfaringer fra utbedring (metode, omfang og kostnad) Er det et varig verditap selv etter utbedring? Vi følger med på betydningen for verdien at det tidligere har vært pelsbiller

87 Skjeggkre Dom fra Oslo tingrett, oktober 2016 Hus solgt for kr ,- Kjøper oppdaget innsekter i huset kort tid etter overtagelsen Kjøper kontaktet selger med spørsmål om de var kjent med sølvkre i boligen, noe selger bekreftet Analyse hos Folkehelseinstituttet viste at det var skjeggkre

88 Skjeggkre Det var enighet om at eiendommen var i vesentlig dårligere stand Spørsmålet var om prisavslaget skulle settes lik kostnaden for utbedring eller fastsettes forholdsmessig Retten mente det er mest sannsynlig at skjeggkre ikke forårsaker noen bygningsmessig skade eller kjente helsemessige plager Skjeggkre utgjør en psykisk belastning for beboerne

89 Skjeggkre Retten legger til grunn Per i dag foreligger ikke noen kjent måte å utrydde skjeggkre Det finnes tiltak som kan begrense omfanget Ingen kjent metode for å omfanget ned på akseptabelt nivå Kjøper må opplyse om problemet ved eventuelt salg

90 Skjeggkre Det var fremlagt vurderinger fra 3 eiendomsmeglere Verdiforringelsen ble vurdert fra kr ,- til kr ,- Kostanden for utbedring ble vurdert til mellom kr ,- og kr ,- Retten fant det godtgjort at reduksjonen i markedsverdien var større enn utbedringskostnaden Prisavslaget ble utmålt etter avhl første ledd, forholdsmessig prisavslag Kjøper ble tilkjent kr ,-

91 Hvordan har det gått? Dommen fra Oslo tingrett Kjøper utbedret for ,- Eiendommen ble solgt i august 2015, med opplysning om at det hadde vært pelsbille, for kr ,-

92 Hvordan har det gått? Sak løst i rettsmekling Kjøpt for kr ,- i desember 2014 Fikk kr ,- for pelsbille Solgt for ,- i desember 2016 Sak hvor selskapet utbedret pelsbillene Kjøpt for kr ,- i desember 2014 Solgt for kr ,- i april 2016

93 Hvordan har det gått? Dommen fra Borgarting om pelsbille Kjøpt for kr ,- i juni 2010 Opplyst i egenerklæringen at det har vært pelsbille Solgt i mai 2014 for kr ,- Leiligheten var nyoppusset og har endret planløsning

94 Hvordan har det gått? Eiendom i Oslo Kjøpt i juni i 2016 for kr ,- Krevde heving av kjøpet etter at de oppdaget skjeggkre i huset Saken løst i rettsmekling Solgte eiendommen i april 2017 Opplyste om skjeggkre ved salget Kjøpesum: kr ,-

95 Hvordan har det gått? Halvpart av tomannbolig Kjøpt i januar 2016 for kr ,- Reklamerte på skjeggkre i mai 2016 Eiendommen ble solgt i juni 2017 for kr ,- Opplyst ved salget at det er skjeggkre i boligen

96 Hvordan har det gått? Leilighet i Oslo Kjøpt for kr ,- i april 2015 Solgt i april 2017 for ,- Opplyst i egenerklæringen at det er skjeggkre i leiligheten og at tiltak er utført

97 Hvordan har det gått? Leilighet i Oslo Kjøpt i mars 2015 for kr ,- Oppdaget skjeggkre og Mycoteam har utbedret Kjøper vil selge leiligheten og fremme krav for utbedring og verditap Leiligheten er ikke solgt, prisantydning kr ,-