Skjeggkre - tiltak. Johan Mattsson, fagsjef, dr. philos.

Transkript

1 Skjeggkre - tiltak Johan Mattsson, fagsjef, dr. philos.

2 Prinsipiell håndtering av skadedyroppdrag Høyt faglig nivå Systematisk kartlegging Repeterbar metode Ettersporbare observasjoner Objektiv vurdering Pedagogisk rapportering 2

3 Skadedyr - prosedyre Mistanke Kartlegging Formell informasjon Bygningsrelatert informasjon Skaderelatert informasjon Vurdering Øvrig Inneklima Helse Annet Desimering Oppfølgende kartlegging Fysiske tiltak Vurdering Friskmelding Dokumentasjon 3

4 Skadedyr - prosedyre Forskrift om skadedyrbekjempelse Desimering Mistanke Kartlegging Vurdering Oppfølgende kartlegging Formell informasjon Bygningsrelatert informasjon Skaderelatert informasjon Øvrig Inneklima Helse Annet Fysiske tiltak Vurdering Friskmelding Dokumentasjon 4

5 Mistanke Registreringsskjema Bilder Limfeller Prøver Vurdering SG/KG 0 Ingen tiltak gjennomføres SG/KG 1 SG/KG 2 SG/KG 3 Tiltak anbefales Tiltak må gjennomføres Tiltak må gjennomføres Videre oppfølging Observasjon A Fysiske tiltak B Bekjempelse C Etterkontroll

6 Enebolig fra 1985, støpt såle på grunn. Skadedyrbekjempelsesfirma: Rapporten beskrev en behandlingsplan mot skjeggkre, som i hovedtrekk gikk ut på at man i løpet av seks uker med bruk av ulike typer av insektgift skulle ha bekjempet problemet. I tillegg til bruk av insektgift ble det anbefalt utvendig oppgraving rundt ringmuren og at det skulle legges «blå sand, grus eller sten». I tillegg anbefaltes det tetting av «alt av sprekker slik at vi minimerer mulighetene for nytt inntrekk av skjeggkre i såle.». Det var likevel ikke noen garanti for at problemet ble løst. Kostnad: ,- for sprøyting av uspesifisert omfang og metode. Det var ikke beskrevet hvilke preparat som var aktuelle, men det ble anbefalt en utflytting i fem døgn.

7 Enebolig fra 1985, støpt såle på grunn. Byggmester/takstmann: «Det anbefales å fjerne av gulvbord/parkett og fliser fra alle gulv. Peisen anbefales revet og fjernet. Det anbefales også å fjerne all jord og planter som ligger inntil såle/mur langs huset. Røtter kan vokse inn under såle, holde på mye fukt og gjøre annen skade samt føre til god grobunn for skadedyr. Eksponert isopor på den ene siden av huset må utbedres med fiberduk og murpuss samt påsettes grunnmurspapp. Det anbefales at skadesaneirngsfirmaet som tidligere har foretatt besiktigelse, foretar en videre vurdering av tiltak mot fjerning av skadedyrene i boligen.» Kostnad i hvert fall ca ,-.

8 Hva gjorde vi? Sende ut ca. 100(!) limfeller tre uker før befaring, slik at eier kunne skaffe frem objektiv informasjon. Ved befaringen ble observasjoner og fellefangsten diskutert og vurdert. Etter 2.5 uke eksponering: 235 voksne skjeggkreindivider. 659 nymfer av skjeggkre. Totalt 894 individer. Eier anslo at de hadde fanget opp til et tilsvarende antall manuelt og med støvsuger 8

9 Resultat? Skaden var eldre enn eiendomsoverdragelsen. Det var et omfattende problem i 1. etasje, med noe spredning opp til 2. etasje. Det var ingen fare for at det kunne komme inn skjeggkre fra hagen. Utvendige tiltak var helt unødvendige for å løse skjeggkreskaden. Innvendig giftbruk har svært usikker effekt. Erfaring fra andre skader er at gift kan gi en effekt, men at den først og fremst innebærer en symptombehandling. Fellefangst og egeninnsats av eiere hadde en klar effekt. For å klarlegge hva som skjedde av eventuelle endringer i skadebildet, ble det anbefalt at videre arbeid ble godt dokumentert. 9

10 Hva er målet med systematisk kartlegging? Klarlegge utgangspunktet Skadetype Skadeomfang Skadeårsak Oppfølgende kartlegging av Fangst Reduksjon Fjerning Dokumentasjon Uten en systematisk kartlegging Et mangelfullt grunnlag Utilstrekkelig informasjon Mangelfull vurdering Konklusjon uten tilstrekkelig faglig forankring. Vanskelig å sammenligne informasjon ved ulike undersøkelser. Vanskelig å objektivt se effekt av tiltak og oppfølgende fangst ved en dårlig kartlegging.

11 Tolkning av observasjoner av insekter Hvordan avklarer man hvor de forekommer? Hva er grunnlaget for forekomst? Lokale populasjoner Vandring i tilstøtende områder Mellom populasjoner Hva betyr fravær av observasjoner? Øyeblikk Kortvarig Langvarig fravær Hvor lenge skal det være fravær av observasjoner før man kan gi en friskmelding og hva skal til av dokumentasjon? 11

12 Hva er typisk? Det brukes insektgift litt rundt omkring. Det settes ut åteprodukter. Det settes ut en del feller. Uklar systematikk Variasjoner i antall, form og plassering. 12

13 Hva er typisk? Det brukes insektgift litt rundt omkring. Det settes ut åteprodukter. Det settes ut en del feller. Uklar systematikk Variasjoner i antall, form og plassering. 13

14 Hva er typisk? Det brukes insektgift litt rundt omkring. Det settes ut åteprodukter. Det settes ut en del feller. Uklar systematikk Variasjoner i antall, form og plassering. 14

15 Hva er typisk? Det brukes insektgift litt rundt omkring. Det settes ut åteprodukter. Det settes ut en del feller. Uklar systematikk Variasjoner i antall, form og plassering. Variasjon av fysiske tiltak Tilfeldig oppfølging Tilfeldig analyse Tilfeldig vurdering 15

16 Hva er typisk? Det brukes insektgift litt rundt omkring. Det settes ut åteprodukter. Det settes ut en del feller. Uklar systematikk Variasjoner i antall, form og plassering. Variasjon av fysiske tiltak Tilfeldig oppfølging Tilfeldig analyse Tilfeldig vurdering Dårlig systematikk. Lite repeterbar oppfølging. Vanskelig sammenligningsgrunnlag. Mangelfull faglig vurdering. Mangelfull dokumentasjon. Uklar status. Hva er nytteverdien av dette?

17 Systematisk kartlegging og reduksjon av skjeggkre Innledende fase Enkelte limfeller eller annen fangst for identifikasjon. Logg av observasjoner (beboer/eier) for å se eventuelt mønster. Dette gir god informasjon, men det er et stort innslag av tilfeldigheter og det er vanskelig å gjenta en tilsvarende, oppfølgende registrering.

18 Optimalisering av fellefangst 18

19 Resultat av innledende kartlegging Sameie med 50 leiligheter samt næringslokaler 2-5 feller / leilighet. En grei oversikt over skadebildet. Videre arbeid krever kombinasjon av bygnings-undersøkelse, fysisk tetting og systematisk, oppfølgende fangst og kartlegging. Skille på individstørrelse under/over 1 cm, hvilket omtrent tilsvarer skille mellom nymfe og voksent individ. Vokse Nymf Leilighet n e Annet Rema Tre klannerlarver Fagmøbler tusenbein, edderkopp Teknisk rom 0 1 Flekket tyvbille Bodrom 0 1 Sykkelkjell er 0 0 Søppelrom klannerlarver klannerlarver Blå fjær (undulat) klannerlarve Kun beskrivelse (trolig skjeggkre) klannerlarve Fellesrom klannerlarve klannerlarver klannerlarve Kun beskrivelse (trolig skjeggkre) klannerlarve Fellesrom klannerlarve klannerlarver klannerlarve

20 Systematisk kartlegging og reduksjon av skjeggkre Innledende fase Logg av observasjoner (beboer/eier) Enkelte limfeller eller annen fangst for identifikasjon. Oppfølgende fase Standardbruk av standardiserte limfeller. Rom og gangareal, f.eks.: 1 felle/hjørne 1 felle midt på vegg 2 feller/døråpning Eksponeringstid (2-)4 uker Analyse og registrering i labbasen. Antall/fordeling av nymfer/kjønnsmodne skjeggkre Registrering av andre skadedyr Oppbevaring av fellene på Mycoteams lager.

21 Tolkning Start Innledende kontroll

22 Tolkning Start Innledende kontroll Etter tiltak, for eksempel lokal bruk av insektgift, tetting bak gulvlister o.l.? Hva er forventet variasjon over tid? Hva er mønster i antall og fordeling mellom nymfer /voksne skjeggkre? Etter tiltak

23 Hvordan dokumenterer og rapporterer vi resultatene? 23

24 Tiltak mot skadedyr Forebyggende tiltak Tørre forhold Renhold Limfeller/inspeksjon Aktive tiltak Avgrensning og karantene Temperaturbehandling Varme Kulde (Insektgift) 24

25 Tiltak mot skjeggkre Kartlegging Tetting Mellom rom og etasjer samt mellom boliger. Rørføringer, rørsjakt, overgang vegg/gulv, vegg/tak. Eventuelt i rom Bak gulvlister. Utettheter i døråpninger. Bekjempelse Limfeller Viktig både for reduksjon og oppfølgende kartlegging. Åte Foreløpig ikke entydig gode metoder. Preparater Verken effektivt eller akseptabelt. 25

26 Tiltak - limfeller Antall individer ulike steder i boligen. Fordeling av voksne individer (kjønnsmodne) og nymfer. Særlig interessant er hvor det er størst aktivitet av nymfene. Gir fangst, men uten kombinasjon med andre tiltak er det begrenset effekt. 26

27 Tiltak - limfeller En god kartlegging av skadebildet gir viktig avklaring. I en startfase for å kunne forstå og tolke skadebildet. Underveis for å se at tiltak fungerer og at eventuelle variasjoner som medfører endringer i tiltak oppdages tidlig. Etterpå for å dokumentere resultater og rutinemessig kunne kontrollere at det ikke oppstår nye problem. Kartleggingen må dokumenteres godt, slik at skadebildet ikke er basert på feilaktige antakelser. Visuelle observasjoner er bra, særlig hvis de dokumenteres i en logg med tid- og stedsangivelse samt beskrivelse av antall insekter og størrelse. Limfeller er meget viktig for å få en objektiv avklaring av fakta og mulighet for artsidentifikasjon. 27

28 Tiltak - limfeller En strategisk utplassering er viktig, både ved kartlegging, innsamling og analyser. 28

29 Tiltak tetting? En god kartlegging av aktuelle områder er avgjørende for videre tiltak. 29

30 Tiltak tetting? Hvor kan man og bør man tette? Hvordan? 30

31 Tiltak Tetting? Aktivitetskontroll med limfeller 31

32 Tetting Tetting har frem til nå blitt utført ved at håndverker tetter etter beste evne. Etterkontroll med røykampull viser at det er vanskelig å få det helt tett. Test av optimalisering av tettettiltak i et rekkehus skal bli utført med trykksetting av boligen. 32

33 Før tetting mellom rekkehusleiligheter hvor er det utett? 33

34 Ved tetting mellom rekkehusleiligheter 34

35 35

36 Oppvarming erfaringer fra et feltforsøk Kan man oppnå en oppvarming av bygningen slik at det blir en desinfiserende effekt? 36

37 37

38 38

39 Bak ytterkledning ved ytterdør Maks ca. 8 ºC. 39

40 I garderobe Maks ca. 44 ºC. 40

41 I utlektet kjellervegg under terreng Maks ca. 14 ºC. 41

42 I ny, utlektet kjellervegg Maks ca. 14 ºC. 42

43 Frysing 43

44 Tetting Når er det hensiktsmessig med tetting? Hvordan skal tetting gjennomføres? Hvilken effekt kan man forvente? Hvordan skal man evaluere effekten? Hva har man ikke kontroll på, dvs. hvilke feilkilder kan det være? Hva sier vi hvis det fremdeles forekommer skjeggkre i samme/endrede mengder og steder? Tetting hindrer ikke formering. Tetting kan hindre spredning mellom boliger (leiligheter, rekkehus), men ikke internt i en bolig. Man oppnår en reduksjon av symptomer, men er det tilstrekkelig? 44

45 Tiltak limfeller avklarer fakta Antall individer ulike steder i boligen. Fordeling av voksne individer (kjønnsmodne) og nymfer. Særlig interessant er hvor det er størst aktivitet av nymfene. Gir fangst, men effekten er ennå ikke godt nok kjent. 45

46 Avklaring av et skadebilde Vi sende ut ca. 100 limfeller tre uker før befaring, slik at eier kunne bidra til å skaffe frem objektiv informasjon. Ved befaringen ble observasjoner og fellefangsten diskutert og vurdert. Etter 2.5 uke eksponering: 235 voksne skjeggkreindivider. 659 nymfer av skjeggkre. Totalt 894 individer. Eier anslo at de hadde fanget opp til et tilsvarende antall manuelt og med støvsuger 46

47 Resultat av innledende kartlegging Sameie med 50 leiligheter samt næringslokaler 2-5 feller / leilighet. En grei oversikt over skadebildet. Videre arbeid krever kombinasjon av bygningsundersøkelse, fysisk tetting og systematisk, oppfølgende fangst og kartlegging. Skille på individstørrelse under/over 1 cm, hvilket omtrent tilsvarer skille mellom nymfe og voksent individ. Vokse Nymf Leilighet n e Annet Rema Tre klannerlarver Fagmøbler tusenbein, edderkopp Teknisk rom 0 1 Flekket tyvbille Bodrom 0 1 Sykkelkjell er 0 0 Søppelrom klannerlarver klannerlarver Blå fjær (undulat) klannerlarve Kun beskrivelse (trolig skjeggkre) klannerlarve Fellesrom klannerlarve klannerlarver klannerlarve Kun beskrivelse (trolig skjeggkre) klannerlarve Fellesrom klannerlarve klannerlarver klannerlarve

48 Fellefangst 1 og = 2.5 uker = 2 uker 48

49 Fellefangst 1 og 2

50 Oppsummering i noen tall Fellefangst individer 26% voksne 74% nymfer Fellefangst individer 28% voksne 72% nymfer Totalt individer i løpet av 2,5 + 2 uker Fangst 2 er 81% av fangst 1 Men, det er ikke grunnlag for å trekke noen større konklusjoner uten ytterligere tilfeller med fellefangst, minst 3, gjerne 4-5 ganger.

51 Noen tall fra en annen skade Fellefangst 1 = 2 uker 439 individer Tolkning 6% voksne 94% nymfer Denne skaden er relativt ny, siden det er få voksne, kjønnsmodne individer. Man kan forvente en vesentlig endring i løpet av et års tid, da antallet kjønnsmodne individer øker sterkt hvilket innebærer sannsynlighet for kraftig økt egglegging.

52 Noen videre tanker Skadens omfang : Det er usedvanlig mange skjeggkreindivider i boligen. Skadens alder: Denne skaden er noen år gammel siden det er så mange voksne, kjønnsmodne individer. Skadeutvikling: De er trolig at det vil skje en stor formering i tiden fremover hvis tiltak ikke blir utført. Tolkning av fangsten: Det er ikke mulig å trekke spesielle konklusjoner om populasjonens størrelse eller hvor raskt man kan redusere populasjonen uten ytterligere runder med fellefangst, minst 3, gjerne 4-5. Men, man ser at en «teppebombing» med limfeller har god effekt. Anslagsvis vil trolig en gjentatt fangst med tilsvarende antall feller og tid 8-10 ganger gi meget god fangst som gir en avklaring på skadebildet, trolig vesentlig reduksjon av skjeggkre samt dokumentasjon. Tanker om videre tiltak Hva kan man forvente/kreve av eierne mht. egeninnsats, belastning, plager og kostnader?

53 Forutsetning: sammenlignbare fangst-tilfeller! Fangst-tilfelle Antall fangede nymfer Totalt antall nymfer Antall fangede voksne Totalt antall voksne

54 Illustrasjon av populasjonsstørrelse Total fellefangst Totalt antall nymfer Totalt antall voksne 54

55 Illustrasjon av friskmelding? (forutsetter gjentatt, identisk fangst) Antall i fellefangst Hvor lenge? Nymfer Voksne 55

56 Nivåinndeling - Normal bygningsvurdering 30 Antall i fellefangst SG 3 «Uakseptabelt» SG 2 «Levelig» SG 1 «Akseptabelt» SG 0 «Fraværende» Nymfer Voksne 56

57 Nivåinndeling i praksis foreløpig «Ekstremt» Antall i fellefangst NB! Antall ved nivåinndeling må tilpasses den aktuelle bygningen Vi jobber med å avklare objektive tall i forhold bl.a. fangsttid. SG 3 «Uakseptabelt» SG 2 «Levelig» SG 1 «Akseptabelt» SG 0 «Fraværende» Nymfer Voksne

58 Nivåinndeling i fremtiden? «Ekstremt» Antall i fellefangst NB! Antall ved nivåinndeling må tilpasses den aktuelle bygningen Vi jobber med å avklare objektive tall i forhold bl.a. fangsttid. SG 3 «Uakseptabelt» SG 2 «Levelig» SG 1 «Akseptabelt» SG 0 «Fraværende» Nymfer Voksne 3 58

59 Eksempel fra virkeligheten Fellefangst individer 26% voksne 74% nymfer Fellefangst individer 28% voksne 72% nymfer Totalt individer i løpet av 2 x 2 uker Fangst 2 er 81% av fangst 1 Er forskjellen tilfeldig eller signifikant?

60 Totalt antall fangst over tid 2 måneder 340 feller 1170 skjeggkre 60

61 En annen måte omregnet til «ukefangst» 61

62 Bruk av insektgift Vi ser at det benyttes ulike metoder og produkter for å håndtere skjeggkreskader. Utfra tilgjengelig informasjon har vi ikke sett tilfredsstillende dokumentasjon i disse skadesakene. To eksempler hvor det har vært benyttet større mengder insektgift i boliger mot skjeggkre i eneboliger. Etter i hvert fall tre tilfeller med omfattende bruk av insektgift (ukjent produkt) langs med gulvlister i hele boligen i løpet av ca. 4 måneder, var det et fravær av insekter i 3-4 måneder. Nå er det en tilnærmet tilsvarende aktivitet som tidligere. Eier sprøytet (etter anbefaling av et skadedyrbekjempelsesfirma) permetrin-holdig produkt bak gulvlistene i alle rom der det var observert insekter en gang/måned i et års tid i Eierne opplever at insektene ble borte, men at det nå er aktivitet av skjeggkre i boligen igjen. Vår konklusjon er at overflatisk bruk av insektgift (kontaktgift) har en del symptomeffekt, men liten reell effekt. Vi anbefaler det ikke. 62

63 Tiltak - åte Det finnes flere kommersielle produkter mot ulike skadedyr (maur, kakerlakker). Foreløpig viser ikke objektive blindtester at de fungerer. Uten kombinasjon med andre tiltak har det meget liten effekt. 63

64 Test av fangsteffekt «ren» limfelle, kakerlakkåte og teståte 64

65 Typisk testresultat etter 19 døgn eksponering med skjeggkre «Ren» limfelle Kakerlakkmiddel Teståte 65

66 Effekt av åte Vitenskapelige artikler har vist at test av ulike kommersielt tilgjengelige åteprodukter ikke var effektive mot skjeggkre. De kunne for eksempel være lite effektive, lite fristende eller direkte frastøtende. Vi har ved gjentatte tester i felt sett at kakerlakkmiddel og mauråte ikke har tiltrekkende effekt på skjeggkre. Vi har ved å prøve ulike stoffer og blandinger sett at vi ved gjentatte forsøk kan oppnå opp mot 5-7 ganger bedre fangst med teståte enn med tomme feller og feller med kommersielle produkter. 66

67 Utvikling av effektiv åte Vi jobber videre med objektiv uttesting av ulike åteoppskrifter og optimalisering av åtebruk. 67

68 Videre arbeid Det er meget viktig at alle tiltak er basert på godt dokumenterte og ettersporbare undersøkelser og vurderinger. Tiltak må dokumenteres og kvalitetssikres godt. Korrekt og objektiv informasjon om ulike aspekter kring skjeggkre og skjeggkreskader er avgjørende. 68

69 Mycoteam as Forskningsveien 3b Postboks 5 Blindern N-0313 Oslo