Rusakutt i Akuttmottaket PROSJEKTRAPPORT. Mottaksfunksjoner og oppgavefordeling i St. Olavs hospital. Mandat 1 Akuttpasienten, delprosjekt

Transkript

1 Versjon: 1.0 PROSJEKTRAPPORT Mottaksfunksjoner og oppgavefordeling i St. Olavs hospital Mandat 1 Akuttpasienten, delprosjekt Rusakutt i Akuttmottaket

2 INNHOLD Mandat: Rusakutt i Akuttmottaket...2 Kap 1. Bakgrunn for etablering av rusakutt...4 Kap1.1 Beskrivelse av tilbudet...4 Kap1.2 Aktivitetsdata...5 Kap 1.3 Komorbiditet...7 KAP 2. AREALLØSNING FOR RUSAKUTT I AKUTTMOTAKET...8 KAP 3 FORDELER OG ULEMPER MED SAMLOKALISERING AV RUSAKUTT I AKUTTMOTTAK Kap 3.1 Fordeler Kap 3.2 Ulemper KAP 4. BEMANNING OG DRIFTSMODELL INKL KOSTNADSESTIMAT KAP 5 PÅVIRKNING AV KLINIKKENS ØVRIGE DRIFT KAP 6 ULIKE HANDLINGSALTERNATIVER Konklusjon

3 MANDAT: RUSAKUTT I AKUTTMOTTAKET Bakgrunn Direktør har som oppfølging av styresakene «Sak 5/15; Best mulig bruk av sykehusets ressurser oppfølging av Mulighetsstudien» og «Sak 18/15; Mottaksfunksjoner St. Olavs Hospital; organisering og dimensjonering fase II» etablert prosjektet «Mottaksfunksjoner og oppgavefordeling i St. Olavs Hospital», det vises til saksdokument 15/ i Hovedledelsen og tilknyttete dokumenter og rapporter. Det vises til prosjektplan for «Akuttpasienter» (sak 15/ ): «I Mottaksfunksjoner fase II er det vist at det vil bli en betydelig økning av akuttpasienter fram mot Denne fremtidige økningen av akuttpasienter, som følge av demografisk utvikling og andre faktorer, er slik at det må utvikles alternative løsninger for håndtering av disse. Mottak og behandling av akutte ruspasienter er en særlig utfordring fordi det ofte er sammensatte rusmedisinske, somatiske og psykiatriske problemstillinger. I dag er Rus-akutt lokalisert utenfor somatikken på Øya. «Mottaksfunksjoner fase 2» hadde følgende anbefaling: «Det bør etableres rusakuttsenger i akuttmottaket. Man kan da få en samdriftsløsning som gir en enda bedre samlet og helhetlig medisinsk oppfølging (på tvers av fagområder rus, somatikk og psykisk helsevern) og en klart bedre ressursutnyttelse.» 4 Andre prosjekt skal utrede muligheten for å etablere en kirurgisk vurderingsenhet utenom akuttavdelingen. Gitt en slik løsning vil det bli frigjort areal i observasjonsposten som muliggjør at observasjonsposten utvikles mot en medisinsk vurderingsenhet hvor rusakutt kan integreres. Denne løsningen innebærer at dagens 4 rusakutt-senger flyttes fra Klostergata til Observasjonsenheten i akuttmottaket. En mulig arealløsning foreligger i et skisseprosjekt som er gjennomført i høst. 1 Effektmål Gode og trygge tjenester Finne alternativer til innleggelse Beskrive løsninger som understøtter optimal flyt Beskrive riktig kapasitet for håndtering av akuttpasienter Resultatmål Innen levere en rapport som kan være beslutningsgrunnlag for styringsgruppemøte i mai 2016 for igangsetting av prosjektet høsten Denne vil inneholde: ESA 15/ St. Olav eiendom 2015: Mulighetsskisse mottaksfunksjoner 2

4 Leveranse i prosjektet Beskrive omfanget på dagens virksomhet med ruspasienter i Rus-akutt og akuttmottak/medisinsk avdeling Drøft fordeler og ulemper ved en samlokalisering og integrering i akuttmottak sammenlignet med dagens modell. Foreslå en arealløsning for rusakutt i Akuttmottaket med et estimat på eventuelle ombyggingskostnader Foreslå bemannings- og driftsmodell for rusakutt i Akuttmottaket med kostnadsestimat En analyse av hvordan rusakutt i Akuttmottaket vil påvirke klinikkens øvrige drift. Konsekvensutredningen skal legge vekt på faglige, økonomiske og organisatoriske forhold samt bygningsmessige konsekvenser og konsekvenser for utdanningsoppgavene. Organisering Prosjektleder: George Mjønes, overlege, Klinikk for rus og avhengighetsmedisin. Prosjektmedarbeider: Unni Korshavn, Avdelingssjef, Klinikk for rus og avhengighetsmedisin. Prosjektdeltager: Jostein Dale, Avdelingssjef, Mottaksavdelingen. Prosjektdeltager: Inger Karin Lægreid, Avdelingssjef, Medisinsk klinikk. Prosjektdeltager: Kristin Lunde Rønning, koordinerende spl. rusakutt, Klinikk for rus og avhengighetsmedisin. Prosjektet skal gjennomføres som et lokalt prosjekt i Klinikk for rus og avhengighetsmedisin i tett samarbeid med Klinikk for akutt- og mottaksmedisin og Medisinsk klinikk. Prosjektleder organiserer arbeidet og utarbeider prosjektplan. Det forutsettes at det er en dedikert prosjektleder og prosjektmedarbeider tilknyttet prosjektet. Fram mot beslutning etter at rapporten er avgitt vil sykehuset prinsipper for involvering og drøfting bli ivaretatt, men prosjektledelsen legger vekt på at også utredningsfasen skal være åpen og involverende. I arbeidet med utredningen forutsettes det involvering av brukere, fagmiljø, tillitsvalgte og verneombud. Prosjektet rapporterer fremdrift til styringsgruppen for «Mottaksfunksjoner og oppgavefordeling i St. Olavs hospital». Tilførte ressurser Bistand fra St. Olav eiendom for arealvurderinger 3

5 KAP 1. BAKGRUNN FOR ETABLERING AV RUSAKUTT Før rusbehandling ble integrert i St. Olavs Hospital HF i januar 2014 hadde Lade behandlingssenter (LBS) ansvaret for rusakutt-behandlingen. Etter virksomhetsoverdragelsen ble det vurdert som hensiktsmessig å flytte rusakutt-tilbudet fra LBS, som er en privat aktør, til Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin i sykehuset. Rusakutt er et behandlingstilbud i en akuttmedisinsk kjede, hvor sykehusets akuttmottak allerede er en sentral del av tjenesten. Dette bidrar til et sammenhengende akutt-medisinsk behandlingstilbud i sykehuset. Rusakuttavdelingen ved Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin åpnet , ved at 4 elektive sengeplasser ble omgjort til rusakuttplasser. KAP1.1 BESKRIVELSE AV TILBUDET Rusakutt har ansvar for å gi helsehjelp til pasienter over 18 år hjemmeboende i Sør-Trøndelag, som har akutte rusrelaterte problemer og tilstander. Rusakutt plikter også å yte helsehjelp til pasienter hjemmeboende i andre fylker, men som på tidspunkt for henvendelse/akutt krise oppholder seg i sykehusets opptaksområde. Målgrupper som kan være aktuelle for innleggelse på rusakutt er: Pasienter med behov for medisinsk abstinensbehandling etter innleggelse i observasjonspost/somatisk avdeling eller psykiatrisk avdeling. Oppfølging etter overdose/forgiftning. Akutt og alvorlig, men ikke livstruende, helsetilstand som følge av rusinntak. Alvorlig eskalerende bruk av rus- og/eller vanedannende legemidler. Akutt kritisk rusrelatert krise for pasienter i rusbehandling (spesielt under 23 år). Der utsettelse av avrusning kan medføre alvorlig tap/forverring av sosial situasjon. Rusakutt er lokalisert i klinikkens voksenavdeling i Klostergata 48, og har fire sengeplasser for pasienter i behov av akutt avrusning og abstinensbehandling i inntil 72 timer. I tillegg disponerer klinikken fem fleksible avrusningsplasser ved Lade behandlingssenter, for pasienter i behov av avrusning og stabilisering utover 72 timer. Bemanning og kompetanse Tjenesten rusakutt er en del av tverrfaglig spesialisert rusbehandling ved St. Olavs Hospital HF. Henvendelser til rusakutt behandles av poliklinikken på ukedager mellom og av rusakutt døgnavdeling på kveld, natt og helg/helligdager. Både poliklinikken og døgnavdelingen er bemannet med tverrfaglig kompetanse bestående av sykepleiere, vernepleiere, barnevernspedagoger og sosionomer med relevant videreutdanning og erfaring. Klinikken har lege i beredskapsvakt for rusakutt-tjenesten. Denne ivaretas av klinikkens egne leger ut fra oppsatt turnus. Tilstedeværelse alle hverdager fra kl 8 16 og i helg etter avtale. Utover dette kan beredskapsvakt kontaktes pr telefon. Ved behov for tilsyn/vurdering vil beredskapsvakt rykke ut. 4

6 KAP1.2 AKTIVITETSDATA Gjennom 2015 har det vært 312 innleggelser. 269 pasienter innlagt på rusakutt avdelingen og 43 innleggelser direkte i fleksiseng på LBS. Belegget på rusakutt gjennom 2015 var ca 61%. Gjennomsnittsalder på pasientene er 43 år. Ca 73% menn og ca 27% kvinner. Gjennomsnittlig liggetid er ca 2 dager og 5 timer. Gjennom første kvartal 2016 ser man en økning i antall innleggelser med en beleggsprosent på ca 71%. Erfaringsmessig vil belegget kunne variere mye gjennom året og således kan man ikke på nåværende tidspunkt konkludere med at dette er uttrykk for en vedvarende trend. Hvem henviser pasientene og hvilket tilbud gis (2015) Flest pasienter henvises fra legevakt og somatisk avdeling fra St.Olavs hospital. 5

7 Hoveddiagnose ved utskrivelse (2015) Pasienter som oppfyller kriterier for skadelig bruk av alkohol eller alkoholavhengighet (F10) som hoveddiagnose utgjør et klart flertall (71 %). Ca 15 % fyller kriteriene knyttet til bruk av opiater (F11). For første kvartal 2016 ser man at ca 78 % fyller kriteriene for diagnose i F10 spekteret hvilket er en klar økning. Samtidig ser man noe nedgang (fra ca 15% - 12%) ift antall pasienter som fyller diagnosekriteriene i F11 spekteret. Diagnosegrupper ICD 10 F10 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av alkohol F11 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av opiater 6

8 F12 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av cannabinoider F13 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av sedativa og hypnotika F15 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av andre stimulanter, inklusive kaffein F19 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av flere stoffer KAP 1.3 KOMORBIDITET Det er estimert at ca 10-20% av alle innleggelser i somatikken kan relateres til bruk av alkohol. Disse pasientene finner man på alle sykehusets avdelinger (traumer, hjerterytmeforstyrrelser, magesmerter, forgiftninger, m.fl). Ved somatiske tilstander der det er akutt fare for liv og helse vil de somatiske delene av spesialisthelsetjenesten være forpliktet til å vurdere det akutte behovet for somatisk helsehjelp. Dersom pasienten har en samtidig alvorlig psykisk lidelse, skal vedkommende vurderes med hensyn til behandlingsbehov innenfor psykisk helsevern (IS-1948). Pasienter med høy suicidal risiko skal vurderes med tanke på innleggelse i psykisk helsevern (IS-1511). Psykisk helsevern vil i disse tilfellene være forpliktet til å vurdere om det er akutt behov for psykisk helsehjelp. Ved behov for akutt/øyeblikkelig hjelp fra spesialisthelsetjenesten er det pasientens tilstand (sykdom) som er bestemmende for hvor pasienten innlegges. 7

9 KAP 2. AREALLØSNING FOR RUSAKUTT I AKUTTMOTAKET Utgangspunktet for diskusjon var mulighetsskisse mottaksfunksjoner, område 3. Det er i denne skissen 4 pasientrom side om side med en arbeidsstasjon i korridor utenfor. Rommene er uten vindu, men med egne bad. Ovenfor rommene er det anlagt 4 pasientrom for medisinsk overvåkning. Rusakutt enheten blir med utgangspunkt i denne skissen beliggende i en korridor med høy gjennomgangstrafikk (personell, pasienter og pårørende). Som det fremgår i kap 1 er ca 70% av pasientene henvist for alkoholavrusning og ca 15% for opiatavrusning. Abstinensbehandling er den medisinske, psykologiske og sosiale behandlingen som pasienten mottar under avrusningen. Utover farmakologisk behandling er de fysiske rammene rundt pasienten (avdelingens utforming) av stor betydning. Pasienter som er innlagt for avrusning, og da spesielt alkoholavrusning, er sårbare ift utvikling av delir/forvirringstilstander. Skjerming i rolige omgivelser er et viktig element for å forebygge dette. Man unngår samtidig å eksponere pasienter for et miljø som kan øke faren for avbrudd i behandlingen (flere alkoholavhengige pasienter drikker bl.a. håndsprit som er lett tilgjengelig i akuttavdelingen). En skjermet enhet vil også gi klart bedre rammebetingelser for den psykososiale delen av behandlingen. Psykososiale tiltak bør være sentrale i behandlingen av angst og uro hos pasienter med abstinenser. Hos pasienter som gjennomgår opiatavrusning ser man bedre resultater der man kombinerer psykososial- og farmakologisk behandling enn farmakologisk behandling alene. Studier har vist at det er flere som gjennomfører avrusningen, mindre bruk av opioider etter 8

10 avrusning og økt oppmøte til videre behandling i etterkant (Cochrane oppsummering, 11 kontrollerte studier med 1592 deltagere). Målsettinger for avrusning og abstinensbehandling (IS-2211, Nasjonal faglig retningslinje for avrusning fra rusmidler og vanedannende legemidler): Sikre avrusning under medisinsk og psykososialt trygge forhold Bidra til å redusere helserelaterte rusproblemer Tilby kartlegging for psykiske og somatiske helseproblemer Bidra til å øke pasientens motivasjon for å redusere eller avslutte bruk av rusmidler Gi informasjon og veiledning om aktuelt hjelpeapparat, herunder selvhjelpsgrupper og brukerorganisasjoner, samt hjelp til å komme i kontakt med disse. Bidra til videreføring til nødvendig behandlig og oppfølging Hindre avbrudd i behandlingsforløp for pasienter med rusmiddelproblemer Bidra til nødvendig og tilstrekkelig samhandling med ulike instanser som ivaretar pasientens hjelpe- og behandlingstilbud Gjøre pasienten i stand til å nyttiggjøre seg pågående dag- og/eller poliklinisk behandling Bidra til at evetuelle nye rusepisoder blir kortvarige. En rusakuttenhet lokalisert i en korridor med høy gjennomgangstrafikk vurderes som lite egnet til å ivareta de behov pasientgruppen har ift behandling. Med bakgrunn i innspill fra prosjektgruppen har St.Olav Eiendom, i samarbeid med arkitekt, kommet med et nytt løsningsforslag, løsningsforslag 2. 9

11 I dette løsningsforslaget har man fire pasientrom med egne bad. Hvert rom har vindu. En Arbeidsstasjon i korridor utenfor. Avdelingen er adskilt fra øvrig areal. Man imøtegår med dette de ankepunkter man har til det opprinnelige løsningsforslaget og bør således være den arealløsningen man går for dersom rusakutt skal lokaliseres i akuttavdelingen. Estimert ombyggingskostnad 3-4 MNOK. 10

12 KAP 3 FORDELER OG ULEMPER MED SAMLOKALISERING AV RUSAKUTT I AKUTTMOTTAK KAP 3.1 FORDELER Man tar her utgangspunkt i løsningsforslag 2. Evt andre planer for arealet hensyntas ikke i denne rapporten. 1. Økt pasientsikkerhet: Gjennom 2015 ser man at det er totalt 312 innleggelser. Av disse er ca 50% henvist fra legevakt eller fastlege. Øvrige pasienter kommer fra St.Olavs hospital (somatikk, PH, TSB). Erfaringsmessig ser man at det er stor variasjon ift kvalitet på vurderinger/henvisninger fra legevakt/fastlege. Pasienter som ikke i tilstrekkelig grad er differensialdiagnostisk avklart før innleggelse på rusakutt risikerer forsinkelser knyttet til annen relevant utredning og behandling. En samlokalisering av rusakutt med akuttavdelingen vil bidra til økt pasientsikkerhet. Man vil i akuttavdelingen ha bedre tilgang medisinskfaglig kompetanse, samt dra nytte av allerede etablerte strukturer i avdelingen for undersøkelse og behandling. En kan således få raskere differensialdiagnostiske avklaringer og således redusere faren for forsinket diagnostikk og behandling av annen sykdom. 2. Bedre pasientflyt: Man vil også kunne forvente at pasienter som ligger i observasjonsseng raskere overflyttes til rusakutt-seng og således frigjør kapasitet på observasjonsposten (lite volum og usikkert om dette vil være av praktisk betydning). Samlet sett vil man kunne forvente enda bedre og helhetlig medisinsk oppfølging (samtidighet somatikk, rus og psykiatri) og en bedre ressursutnyttelse. 3. Kompetansebygging: Dette vil også legge til rette for kompetansebygging på tvers av fagområdene. 4. Konsultasjonstjeneste: Rusfaglige vurderinger hos andre inneliggende pasienter der rus er en medvirkende årsak til innleggelse. Det eksisterer en konsultasjonstjeneste, men man ser at denne ikke benyttes i den grad man ønsker. Flytting av rusakutt i akuttmottaket vil således kunne øke bevissthet omkring tjenestetilbudet med påfølgende økt bruk. KAP 3.2 ULEMPER 1. Areal: Arealet som løsningsforslag 2 legger beslag på inkluderer dikteringsrom for 4 leger, kontorlokaler for 6 leger samt demonstrasjonsrom for karr-kirurgene. Løsningsforslag 2 vil således innebære endringer som vil være av betydning for akuttmottakets drift og organisering med mindre man finner en annen lokalisering av aktuelle arealer. 2. Mindre fleksibel bruk av kompetanse i rusklinikken: Med dagens løsning er rusakutt lokalisert i samme bygg som klinikkens poliklinikk og døgnavdelinger. Man har således god tilgang på rusfaglig kompetanse som muliggjør en fleksibel bruk av denne (raske vurderinger der dette vurderes som hensiktsmessig). En 11

13 samlokalisering innebærer ca 10 min gange hver vei fra rusklinikken til akuttmottaket. Samlokaliseringen vil således vanskeliggjøre fleksibel bruk av annet personell med rusfaglig kompetanse. 3. To lokalisasjoner for ansatte: Ansatte ved Rusklinikken må gå i turnus som innebærer oppmøte ved to ulike lokalisasjoner. 4. Ulik metodikk for pasienter i akuttmottaket: Rusakutt er i utgangspunktet en sengepost med en liggetid på opptil 72 timer. Pasientpopulasjonen har medisinskfaglige, psykologfaglige og sosialfaglige behov og behandles i henhold til dette. Pasientpopulasjonen er således nokså ulik akuttmottakets øvrige pasientpopulasjon der hovedutfordringen er av medisinskfaglig karakter. Tilnærmingen til disse pasientpopulasjonene blir med bakgrunn i dette ulik. 12

14 KAP 4. BEMANNING OG DRIFTSMODELL INKL KOSTNADSESTIMAT Rusakutt bemannes i dag med en helsefaglig ansatt pr vakt. I tillegg er en ansatt fra poliklinikken mye tilstede i avdelingen på dagtid. Det er poliklinikken som tar imot og vurderer henvendelsene på dagtid. Dersom det oppstår behov for mer enn 1 ansatt, kan ansatte knyttet til de elektive sengene tilkalles. Viser ellers til kap. 1 for beskrivelse av tilbudet. Det ble iforbindelse med oppstart rusakutt gjort et kostnadsoverslag som baserer seg på hva denne pasientgruppen minimum vil kreve: En ekstra nattevakt hver natt. Estimert årskostnad på kr (inkl sosiale avgifter). Dette utgjør et behov på 1,97 stillinger. En ekstra miljøterapeut/sykepleier på kveld på ukedager, samt en ekstra på dag og kveld i helgene. Estimert årskostnad på kr. Dette utgjør til sammen 2,03 stillinger. Ekstra renholdstjenester vil anslagsvis ha en årskostnad på kr. Utgifter til beredskapsvakt for legene er i dag kr Samlet utgjør dette en kostnad på kr pr år. 13

15 KAP 5 PÅVIRKNING AV KLINIKKENS ØVRIGE DRIFT Voksenavdelingen har gjennomgående et høyt belegg, pr i dag er det på 106%. De tre siste årene har det vært en økt henvisningsstrøm til voksenavdelingen. Ved flytting av rusakutt i akuttmottaket vil man kunne reetablere 4 senger i Voksenavdelingen. Dette vil innebære økt kapasitet og mindre risiko for kjøp av gjestepasientplasser ut av regionen. En stor del av de gjestepasientkjøpene som ble kjøpt i 2015 var tilbud om 12-trinnsbehandling. Det er ønskelilg å etablere et 12-trinnstilbud ved Rusklinikken. I den sammenhengen vil det være aktuelt å bruke 2 av sengene til 12-trinns-pasienter, og således bidra til mindre kjøp av gjestepasientplasser knyttet til 12-trinnsbehandling. 14

16 KAP 6 ULIKE HANDLINGSALTERNATIVER. Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin vil understreke at det vurderes som mest hensiktsmessig med en samlokalisering for å bidra til økt pasientsikkerhet og samtidighet i behandling av den rusakutte pasienten. Basert på det som har kommet frem under arbeidet med delprosjektet, herunder utfordringer knyttet til arealtilgang, er man oppfordret til å komme med alternative handlingsalternativer: 1. Rusakutten samlokaliseres med observasjonsposten. Det vises til rapporten, som beskriver dette alternativet som det beste med utgangspunkt i pasientsikkerhet og behov for samtidighet i behandling av disse pasientene.det forutsetter imidlertid en tilretteleggelse av areal, som vil medføre behov for midler til ombygging, ca kr 3-4 MNOK. 2. Pasientene avklares somatisk rutinemessig ved observasjonsposten. Dette innebærer at alle rusakutte pasienter, med mindre det vurderes som åpenbart unødvendig, avklares ved akuttmottaket. Dette forutsetter et tett samarbeid mellom Rusklinikken og akuttmottaket og vil da måtte inngå som en del av det standardiserte pasientforløpet for den rusakutte pasienten. Akuttmotaket vil som følge av dette ha en større pasienttilstrømning. Om man legger tallene for 2015 tilgrunn vil denne økningen kunne stipuleres til ca 150 pasienter pr år eller ca 3 pasienter pr uke. Fordelen er økt pasientsikkerhet. For pasientene vil dette medføre en merbelastning da de må påregne å skifte avdeling opptil 3 ggr iløpet av et behandlingsopphold (akuttavdeling (for somatisk avklaring)-rusakuttavdeling-fleksiseng LBS (for pasienter hvor det fortsatt er et behandlingsbehov utover 72 timer) hvilket vurderes som uheldig 3. Fortsette som nå. Man fortsetter med dagens modell og viser til beskrivelse i kapittel 1. Man annser dette som et forsvarlig tilbud, men er likevel av en klar oppfatning av at det med tanke på pasientsikkerhet er suboptimalt KONKLUSJON Høsten 2015 ble det gjennomført en hendelsesanalyse etter et uventet dødsfall på rusakuttavdelingen. Det ble i denne fremmet forslag til tiltak som bl.a. innebærer tettere samarbeid mellom rusakutt avdelingen og akuttmottak\observasjonspost. Løsningsalternativ 1 og 2 ivaretar dette. Man anser likevel flytting av rusakutt til akuttmottaket som beskrevet i kap 2 som det beste løsningsalternativet. 15