Hovedplan vannforsyning Sammendragsrapport

Transkript

1 Hovedplan vannforsyning Sammendragsrapport April 2015 Feierskauen høydebasseng og pumpestasjon Sundene trykkøkningsstasjon

2 Vannforsyningen i Tjøme i dag Innledning Tjøme kommune fikk laget sin første hovedplan vannforsyning datert september Som følge av et stadig økende vannforbruk i kommunen og begrenset kapasitet i forsyningssystemet var det behov for å gjennomføre en mer langsikt vurdering for å kunne tilrettelegge for en tilfredsstillende vannforsyning i årene framover. Hovedplanen munnet ut i en tiltaksliste som kommunen har gjennomført tiltak etter siden Våren 2008 kom det et politisk ønske om å få revidert planen blant annet for å se på gebyrsiden på nytt. En revidert hovedplan for VA forelå da i Hovedplan fra 2015 er en oppdatering av planene for vann og avløp for perioden Følgende personer har vært involvert i arbeidet med hovedplan vann fra Tjøme kommune/ tekn. etat: Roger Leegård, Torild Berg, Gunnar Rougnø. Fra Asplan Viak har Magne Kløve (oppdragsleder), og Anette Kveldsvik Desjardins deltatt i oppdraget. Denne rapporten er en av to rapporter i hovedplansarbeidet. Følgende delrapporter foreligger: 1. Sammendragsrapport hovedplan vann 2. Hovedrapport hovedplan vann Ny hovedledning Sundene Glenne (315 mm) Ny hovedledning til Grepan Ny sjøledning til Brøtsø (160mm) Diverse utskiftninger av ledningsanlegg Hvasser, Ormelet, Havna, Kikut, Lindhøy mm Nye nødstrømsaggregater ved Sundene og Feierskauen trykkøkningsstasjoner. Ny styring og elektrotavler Feierskauen trykkøkningsstasjon Etablering av nye sonevannmålere og opplegg for overvåking og reduksjon av vannlekkasjer Gjennom de utførte tiltakene har nå kommunen fått etablert parallell hovedforsyning fra Nøtterøy mot Tjøme sentrum. Dette er en del av en strategi med å oppdimensjonere ledningsnettet fra Veibakken via Kjøpmannskjær Sundene, slik at kommunen har fullverdig tosidig forsyning inn til kommunen. Med denne løsningen er kommunen meget godt sikret og ved ledningsbrudd på Kjøpmannskjær vil også vann kunne forsynes fra Vestfold vann via Tjøme. Dvs. at kommunene kan ha gjensidig nytte av den nye ringforbindelsen. Ut over dette er det også i perioden skiftet en rekke vannledninger i forbindelse med sanering på avløpsnettet. Sammendragsrapporten summerer opp innholdet i hovedplanen og er skrevet spesielt med tanke på politisk behandling. I tillegg foreligger den mer omfattende tekniske hovedrapporten med mer detaljerte beskrivelser av innholdet i hovedplanen. Gjennomførte tiltak siden forrige hovedplan vann I perioden fra 2009 har blant annet følgende hovedtiltak blitt gjennomført på vannforsyningssiden i kommunen: Etablering av ny hovedvannledning over Vrengensundet fra Kjøpmannskjær til Sundene (315 mm PE ledning). Etablering av hovedledning Kjøpmannskjær (3 km, 300 mm) som er et samarbeid mellom Tjøme og Nøtterøy kommuner. Etablering av ny hoved trykkøkningsstasjon på Sundene og hovedledninger (315 mm) på Sundene. Hovedplan vann Sammendragsrapport

3 Vannforsyningen i Tjøme i dag Figuren under viser en oversikt over Tjøme vannverk. Sundene pst Svelviksk. pst Feierskauen pst/hb Pumper Sundene trykkøkningsstasjon Oversikt Tjøme vannverk Tjøme vannverk Kilder og vannverk Tjøme vannverk forsynes med vann fra Vestfold vann (tidligere Vestfold interkommunale vannverk- VIV). Fram til år 2006 har kommunen fått vann fra Farris, men nå er forsyning fra Eikeren etablert. Tjøme kommune kan få vann både fra Farris og Eikeren i sitt ledningsnett. Vestfold vann har ansvar for forsyning av godkjent drikkevann til Tjøme kommune. Da Vestfold vann satte i gang forsyning fra Eikeren fikk de to uavhengige kilder og behandlingsanlegg i hver ende av forsyningsområdet sitt. Dette har gitt en vesentlig sikkerhets- og kapasitetsøkning i systemet. Vannledningsnettet til kommunen er på ca. 90 km. Gjenskaffelsesverdien av dette ledningsnettet er på ca. 270 mill kr (basert på en gjennomsnittlig pris på 3000 kr/m ledning). Ledningsnettet består av 86% plastledninger. Øvrig ledningsnett består av asbestsement og ledninger av stål/grått støpejern. Ledninger av asbestsement vil på sikt byttes ut pga tæring og fare for lekkasjer. I tillegg til ledningsnettet består vannverket av: Feierskauen høydebasseng (2 500 m 3 ) Vindåsen, Svelviksskauen og Feierskauen trykkøkningsstasjoner Trykkreduksjonsanlegg, sonevannmålere mv. Transportsystem Tjøme vannverk forsyner tilnærmet alle innbyggerne i kommunen med vann. Kommunens ledningsnett strekker seg ut i nesten alle deler av kommunen. Noen mindre områder har private fellesvannverk eller enkelt brønner. Hovedplan vann Sammendragsrapport

4 Vannforsyningen i Tjøme i dag Vannforbruk Årsforbruk Det totale årlige vannforbruket har økt jevnt de senere år for Tjøme. Dette framgår av kurven under som viser utviklingen i de siste 20 år. I denne perioden har vannforbruket økt med 75%. Dette er høye tall for kommunale vannverk. Dette skyldes en kombinasjon av økt befolkning, flere fritidsboliger som har fått innlagt permanent vannforsyning og økt næringsforbruk. Vi har i hovedplanen laget en prognose for framtidig forbruk. Denne prognosen forutsetter 1% årlig gjennomsnittlig befolkningsøkning + at 80% av kommunens 2600 fritidsboliger tilknyttes, samt reservere for næring mv. Blå stolper viser målt vannforbruk Rød stiplet kurve viser prognose. Døgnforbruk Situasjonen på Tjøme er spesiell mht. at forskjellen mellom sommervannforbruket og vintervannforbruket er betydelig. Denne vil også øke etter hver som flere fritidsboliger går over fra vannpost til permanent innlagt vann. Gjennomsnittlig månedsforbruk i sommerperioden over de siste 20 år har økt til et nesten tre ganger så høyt nivå. Det skal imidlertid kommenteres at forbruket i 2014 var ekstremt høyt på grunn av meget godt sommervær. I perioden 1995 til 2014 økte forbruket fra 1600 m 3 /d til ca 4400 m 3 /d. I en mer normal sommer ligger maks døgn forbruket på ca m 3 /d. Som følge av at vannverket har bygget ut overføringskapasiteten betydelig har det likevel gått bra å forsyne kommunen selv sommeren Kurven over viser at i løpet av 20 år vil årlig forbruk økes videre fra dagens ca m3/år til ca m 3 /år. I perioden fra har det vært et meget betydelig andel fritidsboliger som har søkt om kommunalt vann og avløp og fått godkjenning. En rekke av disse er nå tilknyttet eller under utbygging. Grønne søyler i diagrammet viser vannforbruk fra forrige hovedplan i Forbruket er marginalt over prognosen fra Vi antar dette blant annet skyldes høyere tilknytning av fritidsboliger enn stipulert. Hovedutfordringer For Tjøme vannverk er hovedutfordringene i dag: Fortsatt behov for å øke kapasiteten og sikkerhet i transportsystemet sør for Lindhøy. Redusere lekkasjenivået. Etablere tilbakeslagssikring i kummer og hos akutelle abonnenter for å unngå innsug ved undertrykk. Utskiftning av asbestsementledninger. Rehabilitere dårlige/gamle vannkummer, også ut fra HMS hensyn Fortsatt jobbe med ledningskart, inkl oversikt over avstikk til private VA lag, sjøledninger mv. Prognosen forutsetter for øvrig at lekkasjene i vannverket reduseres og holdes på et lavt nivå med hjelp av Vestfold vanns lekkasjekontroll team. Hovedplan vann Sammendragsrapport

5 Målsetning for vannforsyningen på Tjøme Målformulering - standard Hovedmål I veileder for hovedplan for vannforsyning (T-711) fra Miljøverndepartementet er det angitt fem hovedmål knyttet til vannforsyningen: NOK VANN GODT VANN SIKKERHET I VANNFORSYNING EFFEKTIV VANNFORSYNING VANN TIL ALLE Dette er generelle mål for vannforsyningen for ethvert vannverk. Det er tatt utgangspunkt i disse mål ved utarbeidelse av konkrete mål for vannforsyningen til Tjøme kommune. For øvrig har kommunen satt hovedmål ang vannforsyning i kommuneplanen. Disse målene er følgende: Til en hver tid sikker vannlevering av nok vann med tilfredsstillende kvalitet og tilstrekkelig trykk på offentlig nett Det skal utarbeides hovedplan for kommunens vannforsyning hvor både forsyning og beredskap er tema. Delmål Det er for hvert av hovedmålene utarbeidet detaljerte delmål for vannforsyningen. De utarbeidede målformuleringene er utgangspunktet for arbeidet med planen. Målene skal beskrive det ambisjonsnivået som kommunen ønsker å legge for vannforsyningen i kommunen. Delmålene for vannforsyningen i Tjøme er som følger: A. NOK VANN A.1 Vannverket skal levere nok vann til eksisterende og planlagt boligbygging innenfor kommunens grenser. A.2 Vannlevering til vanlig, lite vannkrevende industri eller næring kan skje i hele kommunen. A.3 Vannkrevende industri eller næring skal få nok vann til ordinært forbruk (etter avtalte mengder) i de utpekte næringsområdene. A.4 Vannforsyning tilbys til hytter og turistnæring der det er teknisk og økonomisk forsvarlig. A.5 Hagevanning. Det tillates å vanne i hagen 2 dager i uken iht Vestfold Vanns regulering. Hagevanning tillates bare i den grad vannforsyningen har kapasitet ut over forsyning til boliger og industri. A.6 Jordbruksvanning. Vannverket ønsker til en viss grad å forsyne til jordbruksvanning om ønskelig. Kommunen vurderer hver enkelt søknad ut fra en studie av kapasiteten i ledningsnettet. Nye avtaler om uttak til vanningsvogner skal ikke inngås. A.7 Lekkasjene i ledningsnettet skal holdes under ca. 90 l/pd (liter pr person i døgnet) som også er Vestfold Vanns lekkasjemål. Dette tilsvarer ca. 20%. Aktiv lekkasjekontroll skal drives kontinuerlig. A.8 Statisk trykk på hovedledninger skal være mvs (målt på tilkoblingspunktet kommunal ledning). A.9 Driftstrykket på hovedledningene holdes mellom 20 og 85 mvs under vanlige forsyningsforhold. Ved maksimal

6 Målsetning for vannforsyningen på Tjøme forbrukssituasjon skal trykket ikke være lavere enn 15 mvs på hovedledninger. A.10 Alle bolig- og industriområder skal ha sentrale punkter med kapasitet for brannuttak. A.11 Sentrumsområdet har som mål en brannvannsforsyning med kapasitet 50 l/s (jmf Plan og bygningsloven). A.12 Brannslukking i boligområder skal baseres på en kombinasjon av bruk av brannbil med tank og uttak fra kommunalt nett. Mål for total vannmengde er 20 l/s (Plan og bygningsloven). A.13 Vannverkene skal forsyne vann til sprinkleranlegg ut fra på forhånd avtalte mengder og trykk. B. GODT VANN B.1 Vannverket i Tjøme skal forsyne vann som tilfredsstiller drikkevannsforskriften. B.2 Vannverket skal være godkjent av MATTILSYNET B.3 Vannkvaliteten for kilder, i behandlingsanlegg (Vestfold Vann) og på ulike tappepunkt i nettet (Tjøme), skal dokumenteres i et kontrollprogram. B.4 Kommunens driftsoperatører skal ha tilfredsstillende kunnskap og kvalifikasjoner for å drive vannverket. C. SIKKER VANNFORSYNING C.1 Forsyningssystemet skal ha nødvendig reservekapasitet til å håndtere alle hovedledningsbrudd og havari i hovedanleggene og sikre forsyningen i reparasjonstiden personer inkl. personer i hytter/leil./campingplasser (tosidig forsyning). C.3 Avbrudd i vannforsyningen på inntil 8 timer på dagtid skal ikke skje oftere enn hver 6. måned for det enkelte forsyningsområde. Avvik fra målet registreres og vurderes særskilt. C.4 Avstengning av ledningsstrekk med brudd skal starte senest 1 time etter at melding om brudd er mottatt. C.5 Ledningsbrudd repareres omgående dersom dette berører mer enn 10 boliger eller næringsvirksomhet som er avhengig av vann i produksjonen. For øvrig repareres ledningsbrudd snarest mulig innenfor normal arbeidstid. C.6 Det aksepteres at vannverket forsynes fra Farris og Eikeren i ordinær forsyning (to uavhengige kilder). Som nødreserve i tilfelle en alvorlig kildeforurensning, skal det være et opplegg for å gi befolkningen vann til husholdning (matlaging og drikke) fra en krisevannkilde eller ved hjelp av tankvogner. D. VANN TIL ALLE D.1 Ledningsnettet bygges ut i takt med utbygging av nye boligområder. D.2 Vann til hytter og turistnæring. Vannverket skal tilby helårsforsyning til hytter og turistnæring som ønsker dette hvis det er teknisk og økonomisk forsvarlig. Det forutsettes at avløp er ordnet (utslippstillatelse må foreligge). D.3 Utover dekningsområdene for de kommunale vannverkene vil kommunen gjennom teknisk rådgivning og tilskuddsordning medvirke til at private vannforsyningsanlegg har nok vann, godt vann og sikker vannforsyning. C.2 Brudd på ledninger skal ikke gi avbrudd i forsyningen for store områder med mer enn

7 Målsetning for vannforsyningen på Tjøme E. EFFEKTIV VANN FORSYNING E.1 Vannverket skal løse sine oppgaver effektivt og på rimeligste måte. E.2 Kostnadene ved den kommunale vannforsyningen skal dekkes av kommunale vannavgifter. E.3 Vannmålere kreves for alle bygg som ikke er rene boligbygg samt for industri og jordbruksvanning. E.4 Vannverket fristilles innenfor de økonomiske rammer som ovenfor er angitt i forhold til den øvrige kommuneøkonomien. E.5 Kapitalverdien i ledningsnettet og stasjonene skal holdes på dagens nivå eller øke. Endringer i mål siden hovedplan 2009 Følgende målformuleringer er justert etter forrige hovedplan: A7: Lekkasjemålet til Vestfold Vann på 20% er supplert. A11 og A12: Plan og bygningsloven har tatt inn krav til brannvann på hhv 20 l/s (boligområder) og 50 l/s (sentrumsområder, næringsområder). Målformuleringer er justert for å gjenspeile dette.

8 Noen temaer fra planarbeidet Generelt I hovedplanen er en rekke forhold knyttet til vannforsyningen vurdert. Det er fokusert på de temaer hvor det er avvik mellom dagens situasjon og krav i målformuleringer. Noen temaer kommenteres nærmere under. Aktuell trase framgår av stiplet rød linje på figuren under. Sikkerhet i forsyningen og høydebasseng Løsningen med felles basseng med Nøtterøy er ikke aktuell lenger som følge av at parallell hovedledning via Kjøpmannskjær til Tjøme er etablert. Figuren under viser at det nå er to uavhengige 315 mm hovedledninger inn til Sundene trykkøningsstasjon og videre to uavhengige 315 mm hovedledninger sørover mot Tjøme sentrum. Økning i kapasitet og sikkerhet for sørlige deler av Tjøme Fra Lindhøy og videre sørover på Tjøme er abonnentene i praksis forsynt kun via en enkelt ledning (225 mm). Det er en parallell ledning over Brøtsø men denne har kun dimensjon 110 mm og 160 mm (sjøledning). Utskiftning av asbestsement ledning fra Vindåsen til Gjærvåg Det ligger i dag en 280 mm asbestsementledning fra Vindåsen mot Gjærvåg. Denne har allerede hatt en del brudd. Ledningen har dårlige omfyllingsmasser og ligger på skolinger. Levetiden er således usikker. Inntrekking av en ny mindre ledning (160 mm) er anbefalt og mulig nå når denne ledningen ikke lenger er hovedledning sørover på øya. Dette er mulig å gjennomføre med ny «no dig» teknologi der en i mindre grad trenger å grave opp grøften langs traseen. Dette betyr i praksis at ved brudd på hovedledningen sør for Lindhøy så vil Hvasser og øvrige deler av Tjøme sør få svært begrenset forsyning. Ringledning over Brøtsø har ikke kapasitet til å opprettholde normal kapasitet. Den nye sjøledningen fra Ormelet til Brøtsø på 160 mm øket kapasiteten noe for en del abonnenter, men den vil fortsatt ikke være tilstrekkelig til å unngå undertrykk i nettet ved høyt forbruk. For å gi en fullverdig løsning kan det legges sjøledning fra Ormelet til Havna. Dette vil gi en fullverdig reserveløsning ved ledningsbrudd på eksisterende ledning. Videre vil løsningen gi økt brannvannskapasitet og høyre trykk for abonnenter i sommersesongen. Tiltaket er vist på neste figur med rød heltrukket linje. Ny sjøledning over til Brøtsø ble langt i 2014.

9 Noen temaer fra planarbeidet og sonevannmålere som er koblet opp til overvåkingssystemet. Ved hjelp av dette systemet vil lekkasjer som oppstår lettere og raskere kunne påvises. Videre skal kommunen årlig lage et detaljert vannbudsjett som viser hvilket lekkasjenivå kommunen har. Det er klargjort landtak både ved Ormelet og ved Havna. Diverse tiltak ledningsnett Ut over tiltakene nevnt over er det definert en del ulike tiltak i ledningsnettet ut fra følgende vurderinger: Tiltak generert pga sanering av avløpsledninger Sanering av asbestsementledninger Tiltak driftskontrollanlegg mv. Lekkasjereduksjon Tjøme kommune arbeider nå aktivt med reduksjon av lekkasjene i vannledningsnettet. Dette er en felles aksjon sammen med de øvrige kommunene som forsynes av Vestfold vann. Gjennomsnittlig lekkasjenivå i Vestfold vann kommunene lå på ca. 30% ved oppstarten av prosjektet. Målet for alle kommunen er å redusere lekkasjene til 20%. Som en del av dette oppdraget har Tjøme kommune fått utarbeidet en egen lekkasjereduksjonsplan som angir hvilke tiltak Tjøme vannverk skal gjennomføre for nå målet om 20% lekkasjen i løpet av 5 år. Kommunen har allerede iverksatt noen av tiltakene. Dette gjelder blant annet etablering av flere målesoner

10 Handlingsplaner Handlingsplaner Investeringstiltak Det legges opp til følgende handlingsplan for investeringer i perioden Alle kostnader i mill kr (2015 nivå). Kostnader gjelder andel kostnad på vannforsyning. Men andel for avløp er også angitt til orientering for de prosjekter som gjelder både vann og avløp. Tiltaksnr. Beskrivelse Kostnad vann Kostnad avløp Start år Ferdig år 23a1, F 24, F Nytt område, rehabilitering VA Grimestad syd. Sanering/separering av vann- og avløpsledninger pga ny G/S vei Rehabilitering/separering VA Medø. Separering av fellesledning og nedleggelse av direkteutslipp , F VA Tjøme syd III, Moveien (kommunalt anlegg til Mo hytteområde) Sum investeringer i a, F (inkluderer tidligere tiltak nr. 26, F): Sanering utslipp Dalen inkl. nødoverløp i pumpestasjonen a2, F Nytt område, rehabilitering VA Grimestad syd. Sanering/separering av vann- og avløpsledninger pga ny G/S vei , A Sanering ledningsnett Solvangområdet. Tiltak avhengig av hva som avdekkes ved kartlegging i 2015, setter av rundsum a, F Nytt anlegg Fergeodden - prosjektering Utbygging av kommunalt ledningsnett på Fergeodden i forbindelse med privat utbygging a, F Rehabilitering VA sentrum, saneringsplan (inkl. kartlegging ved befaring og rørinspeksjon og vurdering av bekkeåpning og prosjektering) Sum investeringer på avløp i b, F Rehabilitering/separering VA sentrum, etappe I Granøveien (problem med vannledning bla.). Tiltak her er avhengig av resultatene i saneringsplanen. Må tilpasses sentrumsutvikling b, F Nytt anlegg Fergeodden. Utbygging av kommunalt ledningsnett på Fergeodden i forbindelse med privat utbygging , A Bygge nytt overvannssystem i Gon pumpesone. Avhengig av som konkluderes i forutgående utredning. Settes av rundsum Sum investeringer b, F Rehabilitering VA Grimestad nord. Prosjektet må utføres samtidig med videre utbygging av GS-veg FV. 390 etappe 2 frem til Holtane c1, F 27, V Rehabilitering/separering VA sentrum, etappe II. Tiltak avh. av hva som kommer frem i saneringsplan Dublering av forsyning mot Hvasser/Tjøme syd for å øke sikkerhet og kapasitet. 225 PE100 SDR 13,6, 2,5 km. Landtak er klart i begge ender e, F Sum investeringer Separering av fellesanlegg og legging av nytt separatsystem på Hvasser. Losveien, Jørestrandveien og Fynveien. Avløpsanlegget i Fynveien ender i dag i et direkteutslipp til sjøen. Det er viktig at kommunen fortsetter å kartlegge og rette opp i feilkoblinger ved å legge mye ressurser i kartlegging/forprosjekt som en del av saneringsprosjektene

11 Handlingsplaner Tiltaksnr. Beskrivelse Kostnad vann Kostnad avløp Start år Ferdig år 23c, V 8d, F 2d, F Rehabilitering VA Grimestad nord. Prosjektet må utføres samtidig med videre utbygging av GS-veg FV.390 etappe 2 frem til Holtane- Gjervåg Rehabilitering/separering VA sentrum, etappe III. Det er i tillegg et kapasitetsproblem i ledningen fra Lindhøy ps. Tiltak her er avhengig av resultatene i saneringsplanen.. Må tilpasses sentrumsutvikling Sum investeringer Rehab./separering VA Hvasser IV (Vestgårdsvn.) og ny pumpestasjon c2, F Rehabilitering/separering VA sentrum, etappe III. Tiltak avh. av hva som kommer frem i saneringsplan V Vindåsen-Gjervåg (inntrekking av ny 160 PE i 280 AAS, 2 km) Sum investeringer Forklaring til tiltakstyper: V= rene vanntiltak F= felles vann og avløpstiltak A= rent avløpstiltak I tillegg til investeringstiltak er det også i hovedplanen definert konkrete plan- og driftstiltak.

12 Økonomi Gebyrnivå Vannsektoren i Tjøme kommune er (og skal være) selvfinansierende, det vil si at kostnadene skal dekkes inn av gebyr. Det er gjennomført beregninger av gebyrkonsekvensene for valgt handlingsplan. Den skisserte handlingsplanen inneholder nødvendige og viktige tiltak. Beregningene bygger på Miljøverndepartementets retningslinjer for beregning av vann og avløpsgebyr. Nedenfor følger en grafisk fremstilling av gebyrkonsekvensene for angitt handlingsplan (denne planen). Blå heltrukket kurve viser prognose for utvikling i vanngebyr. (Rød stiplet kurve viser tilsvarende prognose for utvikling i avløpsgebyret til orientering). Som det framgår av beregningene vil gebyret øke fra et nivå på 3033 kr inkl. mva. i år 2015 til 4315 kr inkl. mva. i år 2020 Gebyrberegningene viser at disse tiltakene kan gjennomføres etter vist framdriftsplan med en moderat økning av vanngebyret. Tønsberg, april 2015 Magne Kløve Sivilingeniør