VANNTILFØRSEL FRA KOMMUNALT VANNVERK

Transkript

1 BRUKERMØTE 2012 VANNTILFØRSEL FRA KOMMUNALT VANNVERK Synspunkter fra VAV Uttak av sprinklervann Tilbakesug Kjartan Reksten Oslo kommune Vann- og avløpsetaten

2 Innhold Situasjonsbeskrivelse Brannvann i historisk perspektiv Vannbårne sykdommer Brannvannsforsyning i dag Ledningsnettes basisfunksjon Nok vann Godt vann Tilstrekkelig trykk God regularitet Nok til alminnelig brannlukking Ledningsmodell som kan erstatte tappeprøver Sprinkleranlegg Effekten av store vannuttak Eiers ansvar Vedlegg

3 SITUASJONSBESKRIVELSE - I fredstid står brannskader for de største verditap for samfunnet Antall branner: gjennomsnitt pr. år Erstatninger: gjennomsnitt 5 6 milliarder kr/år Antall omkomne: gjennomsnitt 65 personer/år Mange eldre på institusjoner Mange i hjemmehjelpssituasjoner

4 - Dagens tiltak er Sprinkleranlegg Vanntåke Alminnelig brannslukking Vannverk vil innen mulighetens grenser alltid gjøre sitt ytterste for å skaffe vann til brann- slukking.

5 Brannvann i historisk perspektiv Det er de siste år utgitt flere bøker om vann globalt, nasjonalt og lokalt. - Terje Tvedt: En reise i vannets historie - Tor Are Johansen: Det viktige vannet Fortsatt er vann den viktigste innsatsfaktor i brannslukking. Brann og tørke bare vann kan sløkke Tradisjonelt ble drikkevann hentet i private brønner. Utover landet er det fortsatt vannlig. I byene ble det etablert vannposter der det kunne hentes vann også brannvann. Krav om to bøtter vann ved inngang til alle hus. Noen steder frivillig brannkorps. Brannforordninger av 1767 innførte tvungen brannforsikringsordning for byene. I 1813 ble denne erstattet av en brannkontingent på 0,3% av bygningenes forsikringssum. Mange store bybranner utløste krav om bedre brannvern dvs. ledningsnettet ble i hovedsak bygget for brannvann.

6 For å kunne realisere moderne vannverk, måtte man ha rør som tålte trykk og man måtte komme seg fram med ledninger. Bergen var tidlig ute og ekspropriasjonsretten til sanksjonert i Stortinget for å realisere Svartediket vannverk. Reduserte premier (25%) ble innvilget når bygninger lå innafor dekningsområdet til vannverket (lov om vannverksnedsettelser av 1860), senere økt til maks 50%. Sterk industrivekst, befolkningsøkning i byene og ny teknologi medførte en voldsom utbygging av vannverk i byene fra årene. Finansieringen ble ordnet gjennom salg av brennevin. (Brennevinssamlag) Norsk brannkasse ytte tilskudd til vannforsyningsanlegg i små kommuner til ca Det samme har staten gjort.

7 Vannbårne sykdommer Først i siste del av 1800 tallet ble man klar over at epidemier kunne spres med vannet (bakterier). (Kolera, tyfus, dysenteri guiardia Bergen 2007) Det var gjennomgående dårlig hygienisk standard, men trykkvann ga mulighet for å få vann inn i husene og bruken av vannklosetter begynte fra om lag Vannforbruket økte voldsomt og bygging av kloakkledninger begynte. Avløpsvannet som i første omgang fulgte rennesteinen til nærmeste bekk, medførte stor forurensing av elver og bekker, og om sommeren ubeskrivelig stank. Desinfeksjon av drikkevannet med klorgass ble innført i Oslo i Vann er vårt viktigste næringsmiddel og sorterer under Matloven gjennom Drikkevannsforskriften. Mattilsynet er nå vår godkjenningsmyndighet.

8

9 Brannvann Alminnelig brannvannsforsyning Spredt bebyggelse Tett bebyggelse 20 l/s eller tankbil 10m3 50 l/s Vannforsyning til sprinkleranlegg Både sikkerhetsmessig og økonomisk motivert Behovet kan variere fra 5 l/s til 200 l/s Krever trykkvann Krever gjennomføring av tappeprøver eller modell- beregninger Lovgrunnlag 1. Brannvernloven 2. Forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn (2004) Veiledning til forebyggendeforskriften 4. Bygningsloven med teknisk forskrift (rev. I 2010) Vi har ingen vannlov! Vannverkene styres av Drikkevannsforskriften som har hjemmel i: Matloven Smittevernloven Helseberedskapsloven Folkehelseloven

10 Brannvann og kommunenes ansvar sprinkleranlegg Ledningsnettets basisfunksjon og mulighet for slukkevann Beregning av tilførselskapasitet kontra prøvetapping Bruker betaler Kan særgebyr for sprinklertilkopling sette kommunene i et sikkerhets ansvar? Pr. dagens dato er sprinklervann gratis. Bør sprinkling gjøres til eiers ansvar med bruk av lokal løsning?

11 Ledningsnettets basisfunksjon og mulighet for slukkevann 1. Nok vann (til ordinært forbruk) 2. Godt vann (i h.h.t. drikkevannsforskriften) 3. Tilstrekkelig trykk (min. 2 bar v. tilkoplingspunkt) 4. Gode regularitet (egne mål på avbrudd i forsyningen) 5. Tilstrekkelig vannforsyning til alminnelig brannslukking

12 Nok vann Ordinært 3,5 l/s pr 1000 personer (maks time, middel døgn) I boligområder med hagevanning 30 l/s på 1000 pers. For Oslo maks døgn m³/ dag produsert gjennomsnitt m³/dag Begrensningene ligger i: Ledningskapasitet Pumpekapasitet Ventilkapasitet (reduksjonsventiler og rørbruddsventiler)

13 Godt vann Oppfylle drikkevannsforskriften Kjemiske parametere Mikrobiologiske parametere Unngå slamløsning fra nettet, brå hastighetsendringer som for eksempel tappeprøver. Bruksmessig kvalitet. Unngå innsug på nettet Mattilsynet krever kontroll med kritiske punkter. Uheldige tilfeller i Oslo: Sjøvann Boreslam Brannskum Vaskemidler Kloakk/ overvann Prosessvann Åresaken er utilstrekkelig tilbakestrøm sikring (NS 1717) (5 kategorier)

14 Tilstrekkelig trykk Min. 2 bar ved tilkoplingspunkt Maks 6 bar i bygninger Maks trykk i distribusjonsnettet 10 bar (?) Maks trykkvariasjon 1 1,5 bar Et sprinkleranlegg kan kreve 4 bar Pumping til sprinkleranlegg til under tillatt grense, 1 bar på hovedledningsnettet, kan gi undertrykk andre steder i ledningsnettet og fare for innsug av fremmedvann. Dette presiseres i alle sprinklerberegninger VAV utfører

15 Tilstrekkelig trykk Det er vanntrykket som driver vannet (gradient). Ledninger med lavt trykk har lav kapasitet Dimensjonerer for 3 falltap ved maks time, middel døgn Kan ha 2 trykksoner i høyhus To eller flersidig tilføring Vannforsyningssystemet deles alltid inn i trykksoner (trykkvariasjon fra 2 til 10 bar) Mer enn 25% av Oslos ledningsnett vil ikke kunne oppfylle kravene til sprinklertrykk direkte fra nettet

16 God regularitet Minst mulig avbrudd i vannforsyningen - Få ledningsbrudd - Få pumpehavarier - Få strømutfall (viktig stasjoner bør ha alternativ forsyning eller strømaggregat) - Få/ kortvarige avslag - Etablere provisorisk vannforsyning for å dekke vanlig forbruk

17 Beregning av tilførselskapasitet kontra prøvetapping Forutsetning at man har en operativ, verifisert ledningsnettmodell Hvis man ikke har en operativ modell er prøvetapping eneste mulighet

18 Beregninger Simulering av tiltak stemmer godt med virkeligheten Det gir mulighet for å styre vann til områder med spesielt brannvannsbehov Vi ser flaskehalsene i systemet Vi kan kjøre mange situasjoner Tappeprøver gir i beste fall et bilde av øyeblikksituasjonen Meget arbeidskrevende Betydelig vannulemper Kan gi trafikkulemper Vannkvalitets problemer

19 Sprinkleranlegg Motiv: Redde liv og helse Redusere materielle tap Oppnå billigere forsikring 1. Vannmengden kan tas ut direkte fra det kommunale nett kan gi kapasitetsproblemer 2. Kan tas indirekte fra nettet (basseng + pumper) Ingen kapasitetsproblemer 3. Kan tas fra egen vannkilde

20 Sprinklervann direkte fra kommunalt nett har følgende begrensninger: Kapasitet (varierer fra sted til sted) Trykk (varierer fra sted til sted) Gir ulike muligheter/ tilbud til kunder Forskjellsbehandling

21 Et krav om sprinklervann kan utløse meget store investeringer Vi kan få et overdimensjonert ledningsnett med lange oppholdstider som vil forringe vannkvaliteten Tappeprøver vil kunne medføre trykksvinger og kvalitetforringelse med erstatningskrav som resultat Sprinklerforpliktelser vil kunne begrense drifts- og vedlikeholds - mulighetene på ledningsnettet Driftsfeil/-tiltak på ledningsnettet kan ha store konsekvenser for forsyningen til sprinkleranlegg. Bruk sikret innlegg.

22 Bør sprinkling gjøres til eiers ansvar med bruk av lokal løsning? JA! Kunden gis vederlagsfritt tilgang til å utnytte ledningsnettets muligheter for å få levert sprinklervann Dette må ikke begrense ledningseiers mulighet for drift og vedlikehold Øvrige tiltak som måtte være nødvendige utføres og bekostes av eier Vannverkene påtar seg ingen spesifikke sprinklerforpliktelser (avtaler)

23

24

25

26

27 Faktaboks for VAV i Oslo Vannproduksjon mill m3/år Vannbehandlingsanlegg 4 stk Vannpumpestasjoner 28 stk Trykkreduksjonskummer 134 stk Høydebassenger 18 stk Trykksoner 53 stk Ledningsnett 1500 km Brannkummer stk Investeringsbudsjett Driftsbudsjett mill kr/år 700 mill kr/år Vanngebyr 7,44 kr/m3 + mva = 9,30 kr/m3 = 0,93 øre/l Avløpsgebyr 11,18 kr/m3 + mva = 13,98 kr/m3 = 1,40 øre/l Vann til sprinkleranlegg er gratis