HOVEDPLAN AVLØP SAMMENDRAG

Transkript

1 HOVEDPLAN AVLØP SAMMENDRAG TJØME KOMMUNE APRIL 2015

2 MÅLFORMULERINGER Hensikten med hovedplanen Hovedplan avløp, Tjøme kommune, inkl. flere tilhørende temarapporter, ble utarbeidet i 2005/-06. Hovedrapporten ble deretter revidert i 2009 og deretter påbegynt revidert igjen i 2013, uten at denne revisjonen ble ferdigstilt. Tjøme kommune har de siste 9 årene gjennomført store deler av handlingsplanen i den opprinnelige hovedplanen og har gjennomført svært mange endringer og forbedringer i avløpssystemet. Det er derfor behov for å revidere planen for å få en oppdatert oversikt over gjenstående prioriteringer og prosjekter i handlingsplanen. Det er kun hovedrapporten og sammendragsrapporten som revideres. Hovedplan for avløp skal: Formulere overordnede mål og delmål for avløpshåndteringen i Tjøme kommune. Klarlegge dagens status på kommunale og private avløpsanlegg og få nødvendig oversikt. Utforme en handlingsplan for planperioden for å nå, eller nærme seg, de oppsatte mål. Det har vært høy aktivitet i kommunen de siste årene og det er ryddet opp i mange forhold. Selv om mange av tiltakene i handlingsplanen i hovedplan avløp 2009 er gjennomført, gjenstår det allikevel fremdeles nesten 30 tiltak. Noen av disse, slik som sanering av ledningsnettet i sentrum, er svært ressurskrevende. Hovedfokus i årene fremover blir derfor å fortsatt følge strategien lagt i tidligere hovedplan avløp og å fullføre handlingsplanen i denne. I tillegg har det dukket opp behov for noen få nye tiltak. Planperioden for hovedplan avløp strekker seg over 6 år, fra , da dette er en tilstrekkelig tidshorisont for å få gjennomført nødvendige tiltak. Tiltaksplanen fra vannregionsutvalget vil foreligge i 2016, med frist for måloppnåelse i 2021, det kan i denne sammenheng bli behov for å prioritere nye tiltak, eller endre prioriteringen bland de eksisterende, dette bør tas hensyn til. Bortsett fra dette anbefales å utarbeide en ny hovedplan i Hovedplan avløp er utarbeidet av Asplan Viak AS i nært samarbeid med avdeling for Plan, teknikk og miljø i Tjøme kommune. Overordnede kommunale mål Som deler av grunnlag for målformuleringene for VAsektoren i Tjøme kommune ligger følgende overordnede kommunale mål: Vannet i kystsonen skal være godt egnet for bading, rekreasjon og fiske, og egnet for akvakultur (Kystsoneplan for Tjøme og Nøtterøy (2001)) Ulempene ved utslipp av avløpsvann skal reduseres slik at det stabiliseres lokalt tilfredsstillende vannkvalitet rundt hele kommunens kyststripe, samt i de små vassdragene på land (Kommuneplan ( )) Hovedplan for avløp skal være førende for innsatsen på avløpssektoren fremover (Kommuneplan ( )) For å oppnå best mulig effektivitet og ressursutnytting må utbygging av gang/sykkelveier og kloakksanering samkjøres i størst mulig grad (Kommuneplan ( )) Eksisterende fritidseiendommer bør kunne utvikles til helårs standard med tanke på tilfredsstillende vann- og avløpssystemer der dette er mulig og økonomisk forsvarlig (Kommuneplan ( )) Illustrasjonsfoto Mål for det kommunale avløpssystemet I Hovedplan avløp 2009, var det utarbeidet mål for avløpssystemet ut i fra hvilke områder som ble prioritert den gangen. Kommunen hadde lagt vekt på at målene skulle være realistiske. Dette betyr bl.a. at målene ikke var for detaljerte, da kommunen hadde erfart at de ikke har ressurser, eller grunnlagsdata, til å følge opp for mange og for detaljerte mål. I perioden fra 2009 frem til 2015 har kommunen gjennomført mange tiltak som har medført en stor grad av måloppnåelse for flere av målene, samtidig er det noen tiltak som har blitt utsatt, og derfor noen mål der måloppnåelsen ikke har vært tilsvarende. I årene fremover vil kommunen fortsatt ha fokus på de samme områdene og søke full måloppnåelse for alle sine mål. Målene fra Hovedplan avløp 2009 blir derfor stående uendret som følger; 2 Formatert: Skrift: 9 pkt, Ikke Fet, Kursiv

3 MÅLFORMULERINGER Illustrasjonsfoto Illustrasjonsfoto Kommunale avløpsanlegg Avløpssystemet skal tilfredsstille interne og eksterne krav til funksjon og standard. Kommunen skal tilby god og sikker vannforsyning og avløpshåndtering til alle som ønsker det, og som har mulighet til det ut i fra dagens eksisterende eller planlagte ledningsnett uten å forringe kvaliteten i resipientene. Antall utslipp fra avløpsnettet via overløp skal reduseres, og utslipp skal bare skje på slike steder og i slike mengder at det ikke oppstår forurensning som i for stor grad påvirker bruken av resipienten til andre formål. Mengden fremmedvann tilført renseanlegget skal reduseres. Få bedre kontroll og oversikt over utslipp for å kunne sette inn nødvendige tiltak Ulempene ved utslipp av avløpsvann skal reduseres slik at det stabiliseres lokalt tilfredsstillende vannkvalitet rundt hele kommunens kyststripe, samt i de små vassdragene på land. Å legge til rette infrastruktur for å imøtekomme økt boligbygging og etablering av næringsvirksomhet. Tilbakeslag i hus skal begrenses og på sikt reduseres til null pr år. Private avløpsanlegg Forurensning fra private anlegg skal begrenses mest mulig. Antall private/kommunale direkteutslipp skal reduseres. 3

4 SITUASJONEN I DAG Status Gjennomført i perioden Handlingsplanen i Hovedplan avløp 2009 har stort sett blitt fulgt, men framdriften var noe ambisiøs. Selv om aktiviteten har vært høy, har kommunen ikke rukket å gjennomføre alt som var planlagt. Hytteeierne i kommunen har vært svært positive til tilknytning til kommunalt ledningsnett, slik at tilknytningstakten i perioder har vært høyere enn prognosene i hovedplanen tilsa. Dette har igjen ført til at inntektene til kommunen ble større enn beregnet, slik at gebyrene siste år måtte settes ned. Det største løftet for kommunen har vært utvidelsen av renseanlegget, som nå har tilstrekkelig kapasitet til å ta imot den planlagte befolkningsøkningen. I tillegg er det sanert en god del ledningsnett, noe som har ført til en reduksjon i fremmedvannsmengdene i ledningsnettet, i tillegg til reduserte overløpsutslipp. Reell investering de siste fem år har vært mellom 21 og 42 mill. kr. pr. år. Fra handlingsplanen i Hovedplan avløp 2009 er følgende gjennomført; ca. halvparten av investeringstiltakene, i tillegg til 3 nye tiltak, ingen av plantiltakene og 1/4 av drifts- og administrative tiltak. Status arbeidene med Vanndirektivet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for vannområdet Horten Larvik, som Tjøme kommune tilhører, ble sendt på høring i perioden 1. juli 31. desember Dokumentet var en midtveis høring i arbeidet med utarbeidelse av forvaltningsplan for vannregion Vest-Viken med tilhørende tiltaksprogram for vannregionen. Foreløpig har arbeidene med vanndirektivet ikke kommet langt nok til at dette gir noen konkrete føringer for Tjøme kommune. Det er sannsynlig at det vil komme pålegg om tiltak på avløpssektoren i forhold til spredt avløp, direkteutslipp etc. og dette vil måtte tas inn i utarbeidelse av ny Hovedplan avløp, evt. må det foretas noen omprioriteringer i denne hovedplan avløp. Fakta om avløpssystemet Kommunalt avløpsnett Pr. i dag er det ca stk. fastboende abonnenter, 934 abonnenter fritid og 48 øvrige abonnenter (institusjoner og bedrifter) som er tilknyttet renseanlegget. Totalt utgjør dette pe (maks dimensjonerende belastning om sommeren med 2,5 pe/bolig og 5 pe/fritidsbolig) pluss belastningen fra øvrige abonnenter. Ellers i året er det ca pe pluss de 48 øvrige abonnentene. Det er et kommunalt renseanlegg på Tjøme, Bekkevika renseanlegg Det er 39 kommunale avløpspumpestasjoner Det er rundt 87,6 km med kommunale avløpsledninger i kommunen. I tillegg er det ca. 36 km med overvannsledninger. Ledningsnettet består av 88 % separatsystem og 12 % fellessystem Nettet består i all hovedsak av PVC ledninger, i tillegg til ca. 9 km. med betongledninger. Det er ingen driftsoverløp på ledningsnettet, men 39 nødoverløp i tilknytning til pumpestasjonene Ledningsnett Grimestad er et område med mye dårlig ledningsnett. Sanering av dette området ble igangsatt i Dette er et tiltak som stod i handlingsplanen i hovedplanen fra 2009, men som har blitt utsatt. I tillegg er det mye gammelt, dårlig fellesledningsnett i Tjøme sentrum. Sanering av dette området er også et tiltak som stod i handlingsplanen i hovedplanen fra 2009 og som har blitt utsatt. Sanering av sentrum bør derfor prioriteres høyt i handlingsplanen i denne omgang. Tilknytning Det ble i 2005 utarbeidet prognoser for økt tilknytning til ledningsnettet. Den reelle tilknytningstakten overskredet prognosene frem til 2013, til tross for at disse indikerte en kraftig økning, for så å flate ut i henhold til prognosene. Den beregnede belastningen ut i fra antall abonnenter er nå på pe for 2014 (maksimal belastning sommerstid). Pe belastningen beregnet på grunnlag av BOF 5 verdier er på pe i henhold til årsrapporten for Bekkevika renseanlegg Tilknytningsgraden ut i fra antall boliger er i dag på ca. 89 %. Utenom turist- og hyttesesongen vil belastningen sannsynligvis være ca pe pluss 48 abonnenter industri/institusjon. Dette viser hvor stor betydning fritidsbebyggelsen og turistnæringen har på Tjøme. Avløpssystemet må allikevel dimensjoneres for maksimal belastning. Dette betyr at variasjonene i belastningen vil bli store. Felleskummer Det finnes ca. 140 felleskummer for spillvann og overvann i ledningsnettet. Her er det fare for at forurensningsutslipp ved at spillvannet går over i overvannet hvis det er åpen renne i kummen. I tillegg er det ca. 109 kummer som er felleskummer for vann og avløp. Der avløpsnettet er dårlig, utgjør dette en fare for forurensning av drikkevannet. Dette gjelder i hovedsak gamle anlegg som står på listen over anlegg som skal saneres i løpet av de nærmeste årene, men det vil allikevel bli stående noen igjen. 4

5 SITUASJONEN I DAG Fremmedvann og feilkoblinger Det har i løpet av de siste årene blitt avdekket, og rettet opp i, mange feilkoblinger (sluk som var tilkoblet spillvannsledning og overvannsledning inn på spillvannsledning). Som en følge av dette, har kommunen erfart at fremmedvannsmengdene i ledningsnettet er redusert. I tillegg er en del fellesledningsnett separert, og dette har også redusert overvanns-/fremmedvannsmengdene i ledningsnettet betydelig En ny utfordring er at over-/fremmedvannet i ledningsnettet nå kommer med større intensitet enn tidligere i de områdene der dette fremdeles er et problem. Dette gjelder Grimestad (utbedres nå), Sentrum og Hvasser (det viktigste er tatt). Kommunen har også erfart at det fremdeles er endel fremmedvann i enkelte områder etter at ledningsnettet har blitt separert. Dette gjelder først og fremst på Hvasser. Dette er fordi det i noen tilfeller er vanskelig å få de private ledningseierne til å separere sin avløpsledning. For å prøve å løse dette problemet har kommunen begynt å kreve inspeksjonskum på de private ledningene, dette er også innarbeidet i revidert sanitærreglement. Det krever mye tid å følge opp påleggene om separering, i tillegg til å inspisere ledningene, det gjenstår derfor en del sideområder/ stikkledninger som ikke er separert. Med bakgrunn i tall fra årsrapporten for Bekkevika renseanlegg kan man beregne en andel over-/fremmedvann i ledningsnettet på 66 % (beregnet med 150 l/pe*d) i Hvis man beregner mengde fremmedvann på bakgrunn av antall pe ut i fra antall abonnenter, fremkommer det at antall abonnenter er pe (maks dimensjonerende belastning om sommeren med 2,5 pe/bolig og 5 pe/fritidsbolig) pluss belastningen fra øvrige abonnenter, som igjen gir et omtrentlig tall for fremmedvannsmengde på 42 % (beregnet med 150 l/pe*d) i Da tallene spriker såpass mye er det vanskelig å konkludere noe rundt dette. Det eneste som er sikkert er at fremmedvannsmengdene i ledningsnettet har blitt betydelig redusert siden 2009, på grunn av alle tiltakene som er gjennomført, da det i 2009 var beregnet en fremmedvannsmengde i ledningsnettet på opp mot 81 %. Kjelleroversvømmelser Flere av områdene der det var problemer med kjelleroversvømmelser er sanert. Kjelleroversvømmelser er nå bare et problem på Grimestad og Sundene. Ca. 2-3 hus blir jevnlig rammet og dette er i områdene Grimestad og Sundene. Drift Kommunen har også etablert nye rutiner for pluggkjøring av endeledninger og dette har økt kapasiteten på ledningsnettet. Direkteutslipp Det finnes i dag 4 kommunale direkteutslipp på Tjøme. Dette er utslippene Fynstranda, Fergeodde og Medø (utbedres i 2015), med frist inntil videre for sanering og tilknytning, i henhold til den gamle utslippstillatelsen fra I tillegg er det også et kommunalt direkteutslipp ved Dalsveien, sør for Dalen PS. Tiltak for separering og tilknytning av direkteutslippene på Medø og Dalsveien var satt opp i handlingsplanen i henholdsvis 2011 og 2011 i hovedplanen fra Disse prosjektene har måttet utsettes, da utbyggingsprosjekter etc. har kommet i veien og beslaglagt kommunens gjennomføringskapasitet. Fynstrandautslippet tilknyttes som en del av et saneringsprosjekt på Hvasser, dette prosjektet er nå satt opp i kommunens handlingsplan i Driftsovervåking Tjøme kommune etablerte i 2012 automatisk driftsovervåking av pumpestasjoner og overløp i tilknytning til disse. Alle pumpestasjonene er tilknyttet driftsovervåkningen pr. i dag. Dette har gitt betydelig bedret oversikt over og kontroll på avløpsnettet. Måling av nedbør Tjøme kommune har etablert en ny stasjon for måling av nedbør. Dette er kommunens første og vil gi verdifulle data i forhold til både drift og vedlikehold, og dimensjonering, av ledningsnett. Forurensningsproduksjon og utslipp Som en følge av at kommunen har sanert en god del ledningsnett de siste årene, har mengden overløpsutslipp blitt redusert. Det er allikevel fremdeles en del diffuse utslipp fra fellesledningsnettet. I tillegg er det utslipp fra direkteutslippene og sannsynligvis fra noen av felleskummene. Bekkevika renseanlegg Bekkevika renseanlegg ble rehabilitert og utvidet i Renseprosessen i anlegget består nå av et kjemisk og et biologisk trinn. Kapasiteten på anlegget ble utvidet til å kunne ta imot avløpsvann fra pe, men anlegget har i dag en utslippstillatelse for pe. Pr. i dag er det dermed fremdeles kommunen selv som er forurensningsmyndighet for anlegget, men kommunen vil søke fylkesmannen om utslippstillatelse den dagen belastningen til anlegget overstiger pe. I årsrapporten for 2014 fremkommer det at anlegget i 2014 ikke overholdt kravet om 90 % fosforfjerning. Gjennomsnittlig renseeffekt var 79,7 % mhp tot-p og 85,1 % mhp BOF 5. Hovedgrunnen til dette er at det tidvis gikk mye vann i overløp da anlegget fremdeles mottar mye fremmedvann i nedbørsperioder. Det er derfor viktig at kommunen fortsetter å jobbe for å redusere fremmedvannsmengden i ledningsnettet. En annen påvirkende årsak kan være påslipp av septik/tømming av tette tanker ved Lindhøy pumpestasjon. Dette var et prøveprosjekt i 2014 og er nå avsluttet. Det jobbes også fremdeles med leverandør av 5

6 kjemikalier til renseanlegget for å finne riktig preparat og dosering slik at prosessen blir optimal. Avløp i spredt bebyggelse Det har vært stor aktivitet på dette området i årene siden forrige hovedplan i Det er nå 30 felles private VAanlegg (felles privat ledningsnett som deretter er tilkoblet kommunal ledning) på Tjøme og færre og færre boliger og hytter har egne private anlegg. Tjøme kommune har ingen fullstendig og oppdatert oversikt over funksjon og tilstand på de resterende private anleggene, men slamtømmelistene er oppdatert og digitalisert. Tette tanker og slamavskillere tømmes av Våle septik. Disse gir beskjed hvis det oppdages noe ureglementert. Dette gir et slags tilsyn med denne typen anlegg. Gjennom de 30 private VA-lagene har hytteeierne tatt tak og ryddet opp i mange private avløpsutslipp. De har dermed vært bidragsytere til å få ryddet opp i gamle, dårlige private renseanlegg, i tillegg til å ha jevnet ut gebyrøkningene. Type separate avløpsanlegg som benyttes på Tjøme i dag er infiltrasjonsanlegg, noen slamavskiller med direkteutslipp, minirenseanlegg og noen få tette tanker. Det gis fremdeles tillatelse til tette tanker på nye anlegg i kommunen der det ikke er andre muligheter men dette er ansett som en midlertidig løsning og får derfor kun midlertidig utslippstillatelse. Nye søknader om enkeltutslipp kommer stadig vekk. SITUASJONEN I DAG 6

7 PROBLEMSTILLINGER OG AKTUELLE TILTAK Kommunalt avløpssystem Ledningsnett Hovedproblemet på avløpsnettet i Tjøme kommune i dag er de gjenstående delene av det gamle fellesavløpsnettet på Grimestad og i Tjøme sentrum, i tillegg til separatsystem med dårlig funksjon og dermed unødvendig store overvannsmengder. Sanering av både Grimestad og sentrumsområdet står i handlingsplanen fra Disse to områdene saneres snarest. I tillegg anbefales det å utarbeide saneringsplan for Sundene pumpestasjon avløpssone, der det er behov for en grundigere kartlegging og analyse for å kunne foreslå aktuelle tiltak i ledningsnettet. Det kommer mye fremmedvann inn til den nye Gon pumpestasjon, det anbefales her at det gjøres en utredning/kartlegging av overvannssituasjonen i området. Som en del av saneringsplanen vurderes bekkeåpning av den lukkede bekken i sonen. Det er viktig at kommunen fortsetter å kartlegge og rette opp i feilkoblinger ved å legge mye ressurser i kartlegging/forprosjekt som en del av saneringsprosjektene. Kommunen har erfart de siste årene at ved å gjøre dette spares det mye både tid og ekstrakostnader i anleggsfasen. Det er også problemer med ledningsnettet og overvannshåndtering i Solvangområdet. Her er det satt opp i handlingsplanen for 2015 at kommunen skal kartlegge ledningsnettet og overvannsforholdene slik at man kan finne en god løsning på problemet. Kapasiteten i ledningsnettet er ikke beregnet, bortsett fra det arbeidet som ble gjort i forbindelse med hovedplan avløp 2005, der det ble gjort en grov vurdering og enkelte potensielle flaskehalser ble pekt på. I forbindelse med fremtidige planer for utbygging og økt tilknytning er det avgjørende at kommunen undersøker tilgjengelig kapasitet i nettet før klarsignal kan gis til disse utbyggingsprosjektene, spesielt i soner der det er kjent at en del avløpsvann allerede avlastes i overløp. Dette gjelder i dag spesielt området/ledningen over golfbanen som kan være problematisk i forhold til økt tilknytning og må derfor overvåkes. Målet om å legge til rette for tilknytning for alle som ønsker det, og som har mulighet for det, med dagens eksisterende eller planlagte kommunale nett, og for økt turistnæring er fremdeles gjeldende. Med dagens aktivitetsnivå på Tjøme og erfaringene som har blitt gjort de siste årene, antas at belastningen vil fortsette å øke. Dette vil føre til at den totale belastningen på ledningsnettet fortsetter å øke, samtidig som variasjonene i belastningen i vinter- og sommerhalvåret vil bli større. Fremmedvann og klimaendringer Fremmedvanns-/overvannsmengdene i ledningsnettet har blitt betydelig redusert siden For å oppnå rensekravet på Bekkevika renseanlegg og redusere overløpsutslipp anbefales allikevel at kommunen jobber for fortsatt reduksjon av fremmed-/overvann. Det viktigste tiltaket for å oppnå dette er sanering av gjenstående fellesledningsnett. I tillegg til å rette opp i feilkoblinger og få private til å separere sin ledning i forbindelse med separering av kommunalt nett. For å imøtekomme klimaendringene bør kommunen snarlig gjennomføre en klimarisikovurdering. Det foreligger nå planer om privat utbygging på Fergeodden. På grunn av dette har det da også blitt etterspørsel etter kommunalt ledningsnett på Fergeodden. Kommunen ønsker å etablere dette for å øke tilknytningen til ledningsnettet. Dette bør da prosjekteres snarest i 2015, og bygges ut i Kommunen har gjort noen positive erfaringer i forhold til å åpne bekker. Det er derfor ønskelig og også åpne noen av de gjenstående bekkelukkingene, spesielt pga gyteforhold for sjøørreten. Mølledammen og Grepanbekken er åpnet i løpet av de siste årene. I tillegg kan Bekkevikabekken og bekken nord for Gon pumpestasjon, være aktuelle å åpne i forbindelse med planlagte prosjekter. Det finnes fremdeles avløpssoner med relativt lav tilknytningsgrad. Dette gjelder for sonene Vindåsen, Mågerøodden, Mågerø verft, Vallekjær, Flekken og Treidene. I disse sonene bør kommunen kreve tilknytning av alle boliger i henhold til Plan- og bygningsloven. Illustrasjonsfoto Overvannshåndtering De største utfordringene i forhold til håndtering av overvann er knyttet til; Økte nedbørmengder og flere episoder med ekstrem nedbør Raskere avrenning på grunn av økt andel tette flater i tettsteder og i nye utbyggingsområder Formatert: Skrift: 9 pkt, Ikke Fet, Kursiv 7

8 PROBLEMSTILLINGER OG AKTUELLE TILTAK Endringer i vannkvalitet på grunn av raskere avrenning og økt erosjon Utenlandske studier viser at mye av klimaeffekten kan kompenseres ved høy grad av lokal overvannshåndtering (LOD tiltak). Hovedstrategien for å møte klimaeffektene bør derfor være å håndtere mer vann i tettbygde områder ved hjelp av lokale overvannsløsninger. Nye utbyggingsområder Ved utbygging av nye områder på Tjøme bør behandlingen av overvann fra tak, veier, parkeringsarealer osv. vies spesiell oppmerksomhet. Det bør allerede i reguleringsplanen vedtas bestemmelser om hvordan overvannet fra et område skal behandles. Det er mye fjell på Tjøme og i en del områder blir det derfor sannsynligvis fortsatt behov for å føre takvann, og overvann fra andre typer tette flater, inn på overvannsledningen. Men de enkelte områder bør vurderes, for å se om det er muligheter for infiltrasjon. Blant annet bør geologiske kart gjennomgås. I tillegg må det vurderes om det finnes egnede bekkeløp, grøfter etc. som kan benyttes som flomvei. De fleste kommuner setter i dag krav til lokal overvannshåndtering ved infiltrasjon og/eller fordrøyning av overvannet, før det slippes inn på kommunal ledning. Hvis det ikke er mulig å håndtere alt overvann lokalt, kan kommunen sette krav til maks påslippsmengde til kommunal ledning. Eksisterende tettbygde områder Det er fremdeles unødvendig store mengder overvann i ledningsnettet, delvis pga utfordringen med at det har vært utfordrende å få private til å separere sin stikkledning, når kommunal hovedledning separeres. I de områdene der dette er et problem, vil kommunen pålegge boligeiere å koble fra takvannet og behandle dette lokalt på egen eiendom. Kommunen gir i større grad pålegg om frakobling av takvann nå enn tidligere Private stikkledninger på nyanlegg der det fremdeles er mye fremmedvann i ledningsnettet, bør også kontrolleres for feilkoblinger. Områdene gås systematisk gjennom og kontrolleres for feilkoblinger ved hjelp av rørinspeksjon under nedbør, fargetesting, røyktesting eller ping-pong baller. Evt. oppdagede feil rettes opp fortløpende. Ved omlegging av fellessystem til separatsystem i sentrum bør det vurderes om området er egnet for at takvann ledes til bakken og ikke samles opp. Historisk sett har mange bygg tidligere hatt avrenning fra tak ut på fortau, men dette er blitt knyttet til fellessystemet. Dette bør reverseres hvis det er mulig. Det bør også vurderes om overvann fra veier og andre tette flater kan fordrøyes eller infiltreres. Illustrasjonsfoto Kommunens hovedutfordringer på ledningsnettet fremover vil være; Rehabilitering av dårlig ledningsnett Reduksjon av fremmedvanns-/overvannsmengder Sanering av direkteutslipp Gjøre nødvendige tiltak for å møte utfordringen med endringer i klima og økte nedbørsmengder Avdekke og rette opp feilkoblinger I hovedsak søkes å gjennomføre tiltak med størst mulig miljøgevinst i forhold til innsatsen. Men utbyggings- /veiprosjekter rokkerer tidvis på rekkefølgen Avløp i spredt bebyggelse Tiltak i områder som skal kobles til kommunalt avløpsnett Plan- og bygningsloven gir kommunen myndighet til å kreve at boliger kobler seg til kommunal vannforsyning og kommunalt avløpsanlegg, men kan ikke kreve det samme av fritidsboliger, med mindre det er nedfelt i en reguleringsplan for området. Bortsett fra hvis det er fritidsboliger som er tilknyttet kommunalt vann. Kommunen kan da, med hjemmel i avløpsforskriften, kreve at fritidsboligen også skal ha lovlig avløpsanlegg. For boliger som evt. ikke ønsker tilknytning, bør dette pålegges i henhold til Plan- og bygningsloven. I tillegg bør det utarbeides rutiner for pålegg om utbedring / oppgradering av avløpsanlegg for fritidsboliger med innlagt vann i områder der det er mulig å koble seg til kommunalt nett, men der eier av fritidsbolig av ulike grunner likevel ikke ønsker det. På Tjømekollen er det ca. 35 hytter som har avløp til direkteutslipp ved badestrand. Det er i tillegg bygget noen nye hytter i området og disse er tilkoblet til kommunalt nett. De eksisterende hyttene burde også tilknyttes for å få lagt ned direkteutslippet. Kommunen har forsøkt å få dette til men det har vist seg å være vanskelig å få til. Hvis noen av disse hyttene har innlagt kommunalt vann bør kommunen pålegge tilknytning til kommunalt avløp, evt. oppgradering av avløpsanlegg til godkjent løsning. Hvis det finnes hytter som ikke er tilknyttet vannledningsnettet, har kommunen kun 8 Formatert: Skrift: 9 pkt, Ikke Fet, Kursiv

9 PROBLEMSTILLINGER OG AKTUELLE TILTAK hjemmel for å pålegge forskriftsmessig avløpsanlegg, altså ikke direkteutslipp og dette bør gjennomføres. Sannsynligvis vil da de fleste allikevel velge tilknytning til kommunal ledning, fremfor å etablere egen renseløsning. På denne måten får kommunen lagt ned direkteutslippet. Tiltak i områder som ikke skal tilknyttes kommunalt nett I de områder der det ikke er aktuelt med tilkobling til kommunalt nett, eller nye private fellesanlegg, vil det generelt sett være behov for å oppgradere eksisterende separate avløpsanlegg i tråd med krav i gjeldende avløpsregelverk. Det er betydelig færre hytter i dag som har egne separate avløpsanlegg enn det det var i 2009 og problemet har dermed fått redusert omfang. Områder der det fremdeles kan være aktuelt å pålegge anleggseiere nye krav er; Flatåsen (har borebrønn for vann og tette tanker for avløp i dag) og Tjømekollen (tett tank og direkteutslipp pr. i dag, jobbes med løsning men har ikke kommet frem til noe konkret). Større områder bør ses under ett og oppryddingstiltak gjennomføres slik at de utslipp som forurenser mest blir tatt først. Det bør gjennomføres et prosjekt der kommunen tar for seg område for område og avdekker hvilke anlegg som har ulovlige utslipp og pålegger disse å søke om ny utslippstillatelse for å etablere lovlige anlegg. For de mindre øyene utenom Tjøme, Brøtsø og Hvasser kan det være aktuelt å lage lokale forskrifter for utslipp fra mindre avløpsanlegg. Illustrasjonsfoto Bilde over viser utslipp fra slamavskiller til bekk. 9

10 HANDLINGSPLANHANDLINGSPLAN Prioritering og fremdrift Mange investeringer er gjennomført de siste årene på Tjøme, og behovet for gjennomføring av tiltak er ikke lenger så omfattende. Derimot er det tiltak som var satt opp i handlingsplanen i 2009 som har blitt utsatt, og disse begynner det å haste med å få gjennomført. Så selv om tiltakene ikke er så mange i denne perioden, er det flere tiltak som burde vært gjennomført i løpet av de første årene. Da det ikke er praktisk mulig å gjennomføre for mange tiltak samtidig pga begrensede ressurser, må tiltakene prioriteres. Ledningsnettet er fremdeles noen steder i dårlig stand og har et stort behov for rehabilitering. Rehabilitering/saneringstiltak er derfor absolutt nødvendig å prioritere. Dårlig standard på ledningsnett, i tillegg til feilkoblinger, medfører store fremmedvannsmengder i nettet, som igjen medfører at til dels store mengder avløpsvann avlastes i ledningsnettet. Tiltak som reduserer driftstiden i overløpene må derfor prioriteres for å redusere mengden forurensningsutslipp. Dette både i forhold til kvalitet i resipientene og til det nye avløpsregelverket, som stiller krav til begrensninger av forurensning av resipienten som følge av overløpsutslipp. Dette gjelder; Dette gjelder sanering av gammelt fellesledningsnett i sentrum og på Grimestad I årsrapporten for Bekkevika renseanlegg -14 fremkommer det at anlegget fremdeles mottar mye fremmedvann, som betyr at kommunen fortsatt må prioritere tiltak for å redusere fremmedvannsmengdene. Fremmedvannet medfører at vannet blir unødvendig tynt og at det tidvis er vanskelig å overholde renseeffekten. Fremmedvannet forårsaker i tillegg unødvendig store utslipp fra ledningsnettet. Dette betyr at tiltak som vil medføre reduksjon i fremmedvannsmengdene, herunder saneringstiltak, frakobling takvann, rette opp feilkoblinger og utbedring av felleskummer for spillvann og overvann der det er fare for kortslutning, må prioriteres. Sentrum og Grimestad er i dag de mest kritiske områdene å sanere. Det gjenstår fire direkteutslipp i kommunen. Dette er utslippene på Fynstranda, Fergeodden og Medø (utbedres i 2015), i tillegg er det også et kommunalt direkteutslipp ved Dalsveien, sør for Dalen PS. Fylkesmannen stilte krav til tilknytning av to av disse i den gamle utslippstillatelsen, med frist inntil videre. Tilknytning av direkteutslippene på Medø og i Dalsveien var satt opp for gjennomføring i 2011 i handlingsplanen i hovedplan avløp 2009, men måtte dessverre utsettes. Det er nå viktig å få tilknyttet disse for å redusere forurensningsutslipp. Forurensningsforskriften setter krav til at avløpsrenseanlegg og avløpsledningsnett skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes for å imøtekomme klimatiske forhold og forventede klimaendringer. For å etterkomme denne bør det gjennomføres tiltak som vist i veileder TA 2317/2008 «Klimatilpassninger veiledning om mulige tiltak i avløpsanlegg». Det anbefales derfor at Tjøme kommune snarlig gjennomfører en grundigere klimarisikovurdering. Kommunen må også bedre oversikten over oljeutskillere i kommunen og sikre at disse er i forskriftsmessig stand. Erfaringsmessig fra andre kommuner er det en del oljeutskillere som er i dårlig forfatning. Det må også sikres at gjenstående private avløpsanlegg har en forskriftsmessig standard og at fritidsboliger som kan pålegges tilknytning gis et slikt pålegg. Det må derfor gjennomføres en kartlegging av anlegg som ikke tilfredsstiller kommunens standard og disse pålegges oppgradering. Fremdriften i handlingsplanen fra hovedplan avløp 2009 var noe ambisiøs i forhold til gjennomføringskapasiteten i kommunen. På tross av høy aktivitet i kommunen, er derfor ikke den oppsatte fremdriften fullstendig fulgt. Fremdriften er derfor justert noe ned i denne omgang. Investeringene på avløpssiden har ligget på mellom 21. mill. kr og 24 mill. kr de siste årene, bortsett fra ett år da det var 42 mill. kr. Som en følge av foran nevnte årsak, settes det opp en årlig investeringsramme på ca. 11 mill. kr pr år i gjennomsnitt for avløpstiltak i planperioden. Anbefalt handlingsplan Det er totalt anbefalt 26 tiltak i denne hovedplanen, hvorav noen er inndelt i flere etapper. Tiltakene er delt inn i plantiltak, investeringstiltak og drifts- og administrative tiltak. Alle tiltak vurdert i hovedplanen er anbefalt å gjennomføre i løpet av planperioden. I 2016, i forbindelse med ferdigstillelse av tiltaksplan fra vannregionsutvalget, kan det dukke opp nye tiltak som medfører behov for noen omprioriteringer. Det anbefales allikevel å utarbeide ny hovedplan avløp i 2019/2020. Nedenfor vises årlige investeringer innenfor de ulike tiltaksgruppene: Direkteutslippene på Fyn, ved Dalen syd og på Medø bør saneres snarest. 10

11 HANDLINGSPLANHANDLINGSPLAN Anbefalt årlig investeringsbeløp, år , alle tall i tusen kr, kostnader i 2014 kr Invester-ingsår Plantiltak Investeringstiltak Drifts- og administrative tiltak Tot. kostnader Konklusjon anbefalt handlingsplan Sum Investeringene er fordelt som følger; De neste 3 årene er det satt opp investeringer på hhv. 13,3 mill., 13,8 mill. og 13,7 mill. kr pr år Gjennomsnittlig årlig investeringssum er 11,3 mill. kr i alle 6 årene Total investering i planperioden for plantiltak er 3,8 mill. kr, for investeringstiltak 67,6 mill. kr og for drifts- og administrative tiltak 1,5 mill. kr ( i tillegg til en del tiltak forutsatt utført i egenregi). Kommunen investerte i årene henholdsvis 21, 42 og 25 mill. kr pr år i avløpstiltak. Årlig Investeringsbeløp de neste årene vil dermed avta i forhold til tidligere år. Dette bl.a. fordi det nå er gjort store løft i avløpssektoren i de siste årene og behovet for tiltak har dermed avtatt. Erfaringsmessig vil det dukke opp behov for enda nye tiltak i løpet av de neste 6 årene. Jevnlig fornyelse og rehabilitering av avløpsnettet er nødvendig for å opprettholde nettets funksjon. Det vil derfor være behov for kontinuerlige investeringer i hele planperioden og også utover i senere planperioder. Hovedtyngden av investeringskostnadene går til sanering av ledningsnett for forbedret funksjon, reduksjon av utslipp og reduksjon av fremmedvann i nettet. Det er totalt i hovedplanen anbefalt 26 tiltak. Det er gjort store løft på avløpssektoren i Tjøme kommune de siste årene, med både renseanlegget, sanering av ledningsnett og nyanlegg. De største og viktigste tiltakene som gjenstår nå, er saneringstiltakene i sentrum og på Grimestad, i tillegg til tilknytning av direkteutslipp, fortsatt opprydding i feilkoblinger, opprydding i felleskummer for spillvann og overvann og gjennomføring av klimarisikovurdering. Handlingsplanen i hovedplan 2009 la opp til en gjennomsnittlig investering på ca. 15 mill. kr pr. år med opptil 30 mill. kr i et enkelt år, men behovene nå er ikke tilsvarende store og investeringsramme er derfor nå på ca. 11 mill. kr pr år i gjennomsnitt. I tillegg til investeringstiltakene er det anbefalt gjennomføring av noen viktige plantiltak. Dette gjelder utarbeidelse av to saneringsplaner, to utredninger om overvannsproblematikk og en klimarisikovurdering. Sist nevnte er lovpålagt og vil sikre at kommunen gjør det forberedelser som er nødvendig, og mulig, for å møte klimaendringene. Det er også anbefalt 7 drifts- og administrasjonstiltak som bl.a. skal bidra til en mer effektiv og enhetlig administrasjon, i tillegg til å redusere både forurensningsutslipp og fremmedvannsmengder i ledningsnettet. 11

12 NOK inkl. mva HANDLINGSPLANGEBYRBEREGNINGER Fremtidig avløpsgebyr er beregnet på grunnlag av investeringene i den anbefalte handlingsplanen. Nedenfor følger en grafisk fremstilling av gebyrkonsekvensene for den anbefalte handlingsplanen; Utviklingen i årsgebyrer basert på tiltak i hovedplan VA Avløpsgebyr normalhusholdning (200 m 3 /år) inkl. mva. Vi gjør oppmerksom på at gebyrberegningene er overslagsberegninger som viser en prognose over framtidig avløpsgebyr. Ved endelig gebyrfastsetting må det korrigeres for prisstigning, endringer i rentenivå og endringer i investeringstakt/kostnader mv Årsgebyr vann Årsgebyr avløp Sum årsgebyr (V+A) Avløpsgebyret vil øke mest fra 2015 til 2016, med ca kr. Deretter vil gebyret i to av årene øke med ca. 450 kr og 200 kr pr år og i de to resterende årene avta med ca. 300 kr pr år. Total økning i perioden er 24,7 %. Dette er 56 % lavere økning enn i gjeldende hovedplan fra Det er allikevel en økning og denne er nødvendig pga etterslep i investeringer fra tidligere år, mye fremmedvann i systemet, stedvis dårlig ledningsnett og noen gjenstående direkteutslipp til sjø og sårbare resipienter. Merknad [MK1]: Sidekontroll utført Magne Kløve 12