Kommunedelplan for avløp VANN INN VANN UT
|
|
- Oda Simonsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 VANN INN VANN UT Kommunedelplan for avløp
2 MÅLFORMULERINGER Hensikt med hovedplan Hovedplan for avløp skal: Formulere overordnede mål og delmål for avløpshåndteringen i Klepp kommune. Overordnet målsetting: I Klepp kommune skal all avløpshåndtering være robust og miljøvennlig. Klarlegge dagens status på kommunale og private avløpsanlegg og få nødvendig oversikt. Utforme en handlingsplan for planperioden for å nå eller nærme seg de oppsatte mål. Kostnader forbundet med kommunalt vann og avløp skal dekkes av forbrukerne etter selvkostprinsippet. I gebyrgrunnlaget inngår kapitalkostnader knyttet til nye investeringer, og kostnader knyttet til drift og vedlikehold. Hovedplan avløp er utarbeidet av Asplan Viak as i nært samarbeid med kommunalteknisk avdeling i Klepp kommune. Grunnlag for målformuleringene Som grunnlag for målformuleringene for VA-sektoren i Klepp kommune ligger følgende hovedprinsipp: De kommunale vann- og avløpsanleggene skal ha nok kapasitet og være driftssikre slik at de ikke gir unødvendige ulemper for abonnentene Både ved planlegging og drift skal tjenesteyting overfor innbyggerne ivaretas. Kommunen har ansvar for at anleggene fungerer tilfredsstillende og at innbyggernes ulemper i forbindelse med driftsstans, tilstopping og lignende gjøres så små som mulig. Det skal foreligge beredskapsplan for den kommunale tjenesteytingen innenfor vann og avløp Et mål om god beredskap setter klare krav til plangrunnlag, kompetanse og tilfredsstillende økonomiske ressurser. De kommunale vann- og avløpsanleggene skal forvaltes kostnadseffektivt Alle kostnader skal dekkes over gebyr, og skal således være selvfinansierende. Målet innebærer at gebyrene holdes så lave som mulig innenfor rammene definert av hensynet til miljø, samt abonnentenes krav til kvalitet og service. Drift og utbygging skal skje ut fra et godt planmessig og økonomisk grunnlag. Miljømål for vassdrag Reviderte miljømål for vassdrag i Aksjon Jærvassdrag, og foreløpig miljømål for Pollestad-Vik og Åse-Skeiekanalen. Felt Figgjovassdraget Miljømål kons. ut av felt (µg P/l) F3: Figgjo midtre <11 II F5: Skas-Heigre <50 IV F4: Bore <20 III Orrevassdraget O1: Frøylandsåna <20 III O2: Frøylandsvatnet 15 III O3: Horpestadvatnet 18 III O4: Orrevatnet <20 III SA: Salteåna, nedre del <50 IV Klasse i SFT sitt klassifiseringssystem Pollestad-Vik og Åse- <20 III Skeie kanalen SFT sitt klassifiseringssystem: I=meget god tilstand, II=god tilstand, III=mindre god tilstand, IV=dårlig tilstand, V=meget dårlig tilstand
3 MÅLFORMULERINGER Kommunale avløpsanlegg Ledningsanlegg: Det skal ikke være felles system for spillvann og overvann i Klepp kommune. Avløpsnettet skal være uten lekkasjer og feilkoblinger. Øvrige element i avløpsnettet: Pumpestasjonene skal ha en standard og utforming som gir funksjonell og sikker drift, og som ivaretar helse, miljø og sikkerhet for driftspersonell. Kommunen skal ha oversikt over alle overløp på avløpsnettet, og et system for å registrere eller beregne driftstid for utslipp fra overløp. Overvannshåndtering: Som hovedprinsipp skal det velges åpne løsninger fremfor lukkede systemer. Kommunen skal utarbeide dimensjoneringskriterier for overvanns- og avløpssystem som tar hensyn til klimaendringer og forventet økt nedbørintensitet. Nye utbyggingsområder skal ikke føre til økte problemer med flom og utvasking i nedstrøms kanalsystemer og vassdrag. Kommunen skal ha kunnskap om tilstand og kvalitet på ledningsnettet, og et system for å dokumentere vedlikehold. Organisering og finansiering: De kommunale vann- og avløpsanleggene skal forvaltes kostnadseffektivt. Gebyrene skal holdes så lave som mulig innenfor remmene definert av hensynet til miljø, samt abonnentenes krav til kvalitet og service Kommunen skal opprettholde kompetansen innen VA både i planstaben og i drifts- og anleggsseksjonen. Kompetanse og kapasitet skal tilpasses forventet vekst i befolkningen i kommunen. Private avløpsanlegg Avløpsanlegg i spredt bebyggelse: Avløpsanlegg i spredt bebyggelse skal tilfredsstille krav til rensing gitt i overordnet nasjonalt regelverk. Det skal vedtas lokal forskrift for avløpsanlegg i spredt bebyggelse i Klepp kommune. Påslipp fra industri: Kommunen skal ha oversikt over alle oljeog fettutskillere, og utarbeide rutiner for saksbehandling og tilsyn. Kommunen skal ha oversikt over alle industripåslipp, og ved behov utarbeide påslippsavtaler. Private påslipp: Rørleggerarkivet skal digitaliseres. Kommunen skal informere abonnentene om lovlige og ulovlige påslipp på nettet. Drift og vedlikehold: Hovedtyngden av aktivitetene innen drift og vedlikehold skal være forebyggende og planlagt vedlikehold. Kommunen skal ha et system for informasjon og dialog med abonnenter/publikum, - og for registrering av klager og henvendelser. Kommunen skal opprettholde en oppdatert database og et oppdatert driftskontrollsystem for ledningsnettet i kommunen. Utluftning av slamavskiller
4 SITUASJONEN I DAG SITUASJONEN I DAG ta om Fakta avløpssystemet om avløpssystemet unalt Kommunalt avløpsnett: avløpsnett pr : a av Ca Klepp kommunes av Klepp kommunes innbyggere innbyggere tilknyttet er mmunalt avløpsnett. tilknyttet kommunalt avløpsnett. et er to Fakta interkommunale Det er to interkommunale avløpssystemet renseanlegg, Bore og Vik renseanlegg, Bore og Vik nseanlegg, Kommunalt renseanlegg, jf. figur avløpsnett: under jf. figur under. et er 42 kommunale Ca av avløpspumpestasjoner Klepp kommunes innbyggere er tilknyttet kommunalt Det er 42 avløpsnett. et er rundt 142 km med kommunale avløpspumpestasjoner. avløpsledninger i Det er to interkommunale renseanlegg, Bore og Vik mmunen. renseanlegg, I tillegg er jf. det figur nærmere under 90 km med Det rundt 142 km med kommunale ervannsledninger. Det 42 kommunale avløpspumpestasjoner avløpsledninger i kommunen. I tillegg er det % av ledningene Det er rundt nærmere er i plast. km med kommunale avløpsledninger i kommunen. I tillegg km med er det overvannsledninger. nærmere 90 km med overvannsledninger. g er det ca % av av private ledningene separate er er i plast. i plast. avløpsanlegg i Klepp une. Kartlegging utført av Bioforsk i 2007 og 2008 t minst 40 % av anleggene ikke har tilfredsstillende g (rød eller rosa kryss), jf. figur til høyre. I tillegg er det ca. 750 private separate avløpsanlegg i Klepp i Klepp kommune. Kartlegging utført av av Bioforsk Bioforsk i 2007 i 2007 og og viser at minst % av av anleggene ikke ikke har har tilfredsstillende tilfredsstillende rensing (rød eller rosa kryss), jf. figur til høyre. rensing (rød eller rosa kryss), jf. figur til høyre SITUASJONEN I DAG Bore Renseanlegg Delfelt Figgjo Delfelt Figgjo Renseanlegg Delfelt Orre Delfelt Orre Delfelt Pollestad-Vik og Åse-Skeiekanalen Material avløpsledninger Annet 13 % Ukjent 2 % PE 5 % lt Pollestad-Vik og Skeiekanalen Vik Renseanlegg Delfelt Saltekanalen PVC 80 % Material avløpsledninger Annet 13 % Ukjent 2 % PE 5 %
5 PROBLEMSTILLINGER OG AKTUELLE TILTAK PROBLEMSTILLINGER OG AKTUELLE TILLTAK Kommunalt avløpsnett Kommunalt avløpsnett Fremmedvann og klimaendringer Klepp Fremmedvann kommune har og en klimaendringer svært liten andel felles overvannsog Klepp spillvannssystem kommune har (<1%). en svært Likevel liten er andel det en felles klar overvannssammenheng og spillvannssystem mellom nedbør og (<1%). mengde Likevel avløpsvann er det en som klar blir tilført avløpsrenseanlegga, sammenheng mellom jf. nedbør figur som og viser mengde sammenhengen avløpsvann mellom som blir nedbør tilført og avløpsrenseanlegga, mengde avløpsvann jf. ved figur Bore som viser renseanlegg sammenhengen fra mellom nedbør kl. 7 til og mengde kl. avløpsvann 7. Den store ved variasjonen Bore renseanlegg i tilført fra avløpsvann kl. fører 7 til til driftsproblemer kl.7. og unødvendig Den store variasjonen høye rensekostnader. i tilført avløpsvann fører til driftsproblemer og unødvendig høye rensekostnader. Drifts- og plantiltak Påslipp fra industri og private abonnenter Blant aktuelle tiltak knyttet til påslipp fra industri og private abonnenter prioriteres følgende: Lage retningslinjer for bruk av vannmålere på avløpsvann fra produksjonsbedrifter. Endring av gebyrforskrift slik at bedrifter som fører kjølevann til kommunalt overvannssystem betaler avløpsgebyr for dette. Digitalisere rørleggerarkivet. Problemene med fremmedvann skyldes innlekkasje i Problemene med fremmedvann skyldes innlekkasje i kummer og utette skjøter i avløpsnettet. I tillegg kan kummer og utette skjøter i avløpsnettet. I tillegg kan feilkoblinger være en stor kilde til fremmedvann, - dvs at feilkoblinger takvann, drensvann, være en stor sluk, kilde m.m, til er fremmedvann, koblet til spillvannsledningen - dvs at takvann, drensvann, og ikke til sluk, overvannsledningen. m.m, er koblet til spillvannsledningen Økt drivhuseffekt og ikke til forventes overvannsledningen. å føre til større og mer intense nedbørmengder. Klimamodeller viser at Sør-Norge vest Økt for vannskillet drivhuseffekt vil forventes få en økning å føre i nedbørmengder til større og mer intense på ca. 13 nedbørmengder. % for hele året. Økningen Klimamodeller blir størst viser at på Sør-Norge høsten, vinter vest for og vannskillet vår, mens somrene vil få økning blir omtrent i nedbørmengder som før. For på vestlandet ca. 13 % for sin hele del antas året. Økningen det ca. 20 blir % flere størst døgn på høsten, med over vinter 20 og mm vår, nedbør mens somrene enn i dag, blir - dvs omtrent økning som før. i episoder For vestlandet med ekstrem sin del antas nedbør. det Uten ca. kompenserende 20 % flere døgn tiltak med over vil forurensningsmengden 20mm nedbør enn i dag, - dvs fra ledningsnett en økning i episoder og renseanlegg, med ekstrem samt nedbør. flomskader Uten i kompenserende tettbebyggelsen, tiltak kunne vil forurensningsmengden øke. fra ledningsnett og renseanlegg, samt flomskader i tettbebyggelsen, For å være forberedt kunne på øke. og ta høyde for økte nedbørsmengder vil Klepp kommune prioritere følgende tiltak: For å Rehabilitere være forberedt dårlig på avløpsnett og ta høyde for for å økte redusere nedbørsmengder fremmedvann vil Klepp kommune i spillvannsnettet. prioritere følgende mengde tiltak: Utplassere Rehabilitere målere dårlig for å avløpsnett registrere for korttidsnedbør, å redusere som grunnlag mengde for nye fremmedvann dimensjoneringskriterier. i spillvannsnettet Kartlegge Utplassere kritiske målere punkt for i og å registrere nedstrøms korttidsnedbør, eksisterende overvannssystem. som grunnlag for nye dimensjoneringskriterier Utarbeide Kartlegge en tiltaksplan kritiske punkt for i eksisterende og nedstrøms overvannssystem. eksisterende overvannssystem Utarbeide en tiltaksplan for eksisterende overvannssystem Drift og vedlikehold Når det gjelder drift og vedlikehold så prioriteres følgende tiltak: Figgjoelva Å opprettholde på Bore ressursbruken etter en nederbørsperiode i forhold til drift og vedlikehold av ledningsdatabasen og Drifts- og driftskontrollsystemet plantiltak Videreutvikle eksisterende gebyrdatabase til også å Påslipp fra omfatte industri et system og private for registrering abonnenter av klager og Blant aktuelle henvendelser. tiltak knyttet til påslipp fra industri og private abonnenter prioriteres følgende: Ta i bruk og videreutvikle systemer i Lage retningslinjer for bruk av vannmålere på avløpsvann ledningsdatabasen fra produksjonsbedrifter. for planlegging Endring og av gebyrforskrift dokumentasjon slik at bedrifter av vedlikehold som fører av kjølevann kommunalt til kommunalt avløpsnett. overvannssystem betaler avløpsgebyr for dette. Kort oppsummert status for avløpsanlegg i Klepp kommune: Digitalisere rørleggerarkivet. Drift og vedlikehold Når det gjelder drift og vedlikehold så prioriteres følgende + tiltak: Oppdatert digitalt ledningskart Å opprettholde ressursbruken Lite fellesledninger i forhold til drift og vedlikehold Forholdsvis av ledningsdatabasen nytt ledningsnett og driftskontrollsystemet. Få tilbakeslag ved nedbør Videreutvikle eksisterende gebyrdatabase til også å omfatte et system for registrering av klager og henvendelser. Mange og dårlige private anlegg Ta i bruk og videreutvikle Mange systemer pumpestasjoner i ledningsdatabasen Mye for planlegging fremmedvann og til dokumentasjon Bore RA av vedlikehold av kommunalt Minimumsbemanning avløpsnett. Kort oppsummert status for avløpsanlegg i Klepp kommune: + Oppdatert digitalt ledningskart Lite fellesledninger Forholdsvis nytt ledningsnett Få tilbakeslag ved nedbør Mange og dårlige private anlegg Mange pumpestasjoner Mye fremmedvann til Bore RA Minimumsbemanning
6 PROBLEMSTILLINGER OG AKTUELLE TILTA Aksjon Jærvassdrag - tiltaksanalyse PROBLEMSTILLINGER OG AKTUELLE TILLTAK Aksjon Jærvassdrag - tiltaksanalyse Det er nylig (2008) gjennomført en tiltaksanalyse for vassdragene innenfor Aksjon Jærvassdrag. Tiltaksanalysen inkluderer også en revidering av miljømålene for Det er nylig (2008) gjennomført en tiltaksanalyse for vassdragene innenfor Aksjon Jærvassdrag. vassdragene Tiltaksanalysen inkluderer også en revidering av miljømålene for vassdragene Figurene er hentet fra tiltaksanalysen og viser tilførsler av Orrevassdraget: fosfor fra landbruk og befolkning (avløp), i forhold til bakgrunnstilførsel, miljømål og oppnådde resultater (1995, Figurene er hentet fra tiltaksanalysen og viser tilførsler av fosfor fra landbruk og befolkning (avløp), i forhold tiltaksanalyse til bakgrunnstilførsel, miljømål og oppnådde resultater Det er 2002 (1995, nylig og (2008) ) og gjennomført 2007) i nedre i nedre del en av tiltaksanalyse del Figgjovassdraget, av for vassdragene Orrevassdraget innenfor og Aksjon og Saltekanalen. Jærvassdrag. Tiltaksanalysen inkluderer også en revidering av miljømålene for vassdragene Nedre del av Figgjovassdraget: Nedre del av Figgjovassdraget Saltekanalen: Det har vært gjennomført en del tiltak i Grude (østre del av F4) bl.a. med utbedring av kloakknett og tetting/utbedring av lager for pelsdyr. Dette har resultert i en reduksjon på til sammen 700 kgp/år. Tiltak i Skas-Heigre kanalen har vært Det har vært gjennomført en del tiltak på Grude (østre del av F4) bl.a. med Det utbedring har vært gjennomført av kloakknett en del tiltak i Grude og (østre tetting/ del av F4) bl.a. med utbedring av kloakknett og tetting/utbedring av utbedring av lager for pelsdyr. Dette har resultert i en lager for pelsdyr. Dette har resultert i en reduksjon på til reduksjon på til sammen kgp/år. kgp/år. Tiltak i Skas-Heigre Tiltak i Skas-Heigre kanalen har vært kanalen har vært utført i mindre i mindre grad. Gjennomføring grad. Gjennomføring av tiltak i spredt av Det har tiltak vært i spredt gjennomført bebyggelse en del i nedre tiltak del i Grude av Figgjovassdraget del av (østre Figgjovassdraget del (F4 og av F5) vil i følge tiltaksanalysen få betydelig positiv effekt på F4) bl.a. utført (F4 og med i F5) mindre utbedring vil i følge grad. av tiltaksanalysen kloakknett Gjennomføring og tetting/utbedring få betydelig av tiltak positiv i spredt vassdraget. av lager effekt for pelsdyr. på vassdraget. Dette har resultert i en reduksjon på til I Orrevassdraget er det arbeidet i lang tid, helt fra Aksjon sammen I Orrevassdraget er det arbeidet i lang tid, helt fra Aksjon følge 700 tiltaksanalysen kgp/år. Tiltak Frøylandsvatn, i få Skas-Heigre med tiltak spesielt betydelig kanalen innen landbruket. positiv har effekt vært Når det på gjelder avløp så har det blitt utført tiltak med utbedring og utført i mindre grad. Gjennomføring av tiltak i spredt vassdraget. utbygging av kommunalt ledningsnett. Landbruket er en bebyggelse i nedre del av vesentlig Figgjovassdraget bidragsyter, men opprydding (F4 og oppgradering F5) vil i av avløpsanlegg i spredt bebyggelse vil også være et viktig følge tiltaksanalysen få betydelig positiv effekt på tiltak for å oppnå miljømålene. vassdraget. bebyggelse i nedre del av Figgjovassdraget (F4 og F5) vil i I Orrevassdraget er det arbeidet i lang tid, helt fra Aksjon Orrevassdraget: Frøylandsvatn, med tiltak spesielt innen landbruket. Når det gjelder avløp så har det blitt utført tiltak med utbedring og utbygging av kommunalt ledningsnett. Landbruket er en vesentlig bidragsyter, men opprydding og oppgradering av avløpsanlegg i spredt bebyggelse vil også være et viktig tiltak for å oppnå miljømålene. PROBLEMSTILLINGER OG AKTUELLE TILTAK Aksjon Jærvassdrag - Figurene er hentet fra tiltaksanalysen og viser tilførsler av fosfor fra landbruk og befolkning (avløp), i forhold til bakgrunnstilførsel, miljømål Aksjon og oppnådde Jærvassdrag resultater (1995, og 2007) i nedre del tiltaksanalyse av Figgjovassdraget, Det er nylig (2008) gjennomført en tiltaksanalyse for Orrevassdraget og Saltekanalen. Nedre del av Figgjovassdraget: PROBLEMSTILLINGER OG AKTUELLE TILTAK vassdragene innenfor Aksjon Jærvassdrag. Tiltaksanalysen inkluderer også en revidering av miljømålene for vassdragene Figurene er hentet fra tiltaksanalysen og viser tilførsler av fosfor fra landbruk og befolkning (avløp), i forhold til bakgrunnstilførsel, miljømål og oppnådde resultater (1995, 2002 og 2007) i nedre del av Figgjovassdraget, Orrevassdraget og Saltekanalen. Nedre del av Figgjovassdraget: Orrevassdraget: Orrevassdraget Saltekanalen er et av de mest forurensa vassd Jæren. Forurensningstilstanden er så dårlig at uegna til alle formål. Nedbørfeltet er sterkt jord dominert, og andelen tilført fosfor fra landbruk høyere pr arealenhet enn for både Figgjo- og O Saltekanalen er et av de mest forurensa vassdragene på Saltekanalen Jæren. Forurensningstilstanden er et av de mest forurensa er så dårlig vassdragene at vannet på Saltekanalen er et av draget. mest forurensa vassdragene på er Jæren. uegna Forurensningstilstanden Forurensningstilstanden alle formål. er Nedbørfeltet så dårlig at vannet er så er er dårlig sterkt at jordbruksdominert, til alle til formål. alle og formål. Nedbørfeltet andelen Nedbørfeltet er tilført sterkt jordbruks- fosfor er sterkt fra landbruk jordbruks- er vannet er uegna dominert, og andelen tilført Saltekanalen: fosfor fra landbruk er vesentlig dominert, vesentlig og høyere andelen pr arealenhet tilført fosfor enn fra landbruk for både er Figgjo- vesentlig og høyere pr arealenhet enn for både Figgjo- og Orrevass- høyere Orrevass-draget. pr arealenhet enn for både Figgjo- og Orrevassdraget. Saltekanalen: Saltekanalen
7 PROBLEMSTILLINGER OG AKTUELLE TILLTAK Avløp i spredt bebyggelse Avløpsgruppa i Aksjon Jærvassdrag har utarbeidet et forslag til lokal forskrift for separate avløpsanlegg. Det tas sikte på å legge den lokale forskriften fram for politisk behandling i løpet av 2009, slik at den kan gjøres gjeldende fra Det anbefales vassdragsvis opprydding i avløp i spredt bebyggelse. Tiltak i de ulike vassdragene har følgende prioritet: 1. Figgjovassdraget, fordi Figgjovassdraget er et av to utvalgte vannområder i vannregionen Sør-vest. Figgjoelva er en viktig gyteelv for laks, og er foreslått opprettet som Nasjonalt laksevassdrag. Det er flere viktige brukerinteresser i vassdraget slik som rekreasjon og friluftsliv, samt kulturvern. Gjennomføring av tiltak i spredt bebyggelse i delfelta nederst i Figgjo-vassdraget vil i følge tiltaksanalyse fra Aksjon Jærvassdrag gi betydelig positiv effekt. Aksjon Jærvassdrag sin avløpsgruppe har spesielt fokus på Figgjovassdraget, og ønsker å prioritere oppryddingstiltak i dette nedbørfeltet, i forhold til tiltak i øvrige vassdrag i Aksjon Jærvassdrag. 2. Orrevassdraget, fordi Orrevassdraget har stor interesse i forhold til bevaring av biologisk mangfold, med et fuglefredningsområde i Frøylandsvatnet og våtmarksområde i Orrevatnet. Med unntak av Frøylandsvatnet så er Orrevassdraget av mindre regional betydning i forhold til rekreasjon og friluftsliv sammenlignet med Figgjovassdraget. Vassdraget er blant de mest overgjødslede vassdraga i Norge, - med årviss oppblomstring av giftproduserende blågrønnalger. Det er nesten dobbelt så mye brutto avrenning av fosfor pr arealenhet i Orrevassdraget i forhold til Figgjovassdraget, men hovedtyngden av dette kommer fra landbruk (80%). Andelen fosfor tilført fra avløpsanlegg er noe lavere i Orrevassdraget enn i Figgjovassdraget. 3. Pollestad-Vik og Åse-Skeiekanalen, fordi Begge kanalene har utløp til sjø i landskapsvernområdet for Jærstrendene. Bortsett ifra det er det ikke registrert viktige brukerinteresser knyttet til de to kanalene. Nedbørfeltet består i hovedsak av intensivt drevet jordbruksområde. Andelen tilførsel av fosfor fra landbruket er trolig omtrent på nivå med Saltekanalen, - dvs ca. 90%. Miljøtilstanden i disse to kanalene er ikke kartlagt, men observasjoner ved befaring tyder på dårlig vannkvalitet. 4. Saltekanalen Bortsett fra ved utløpet (i Hå) i landskapsvernområdet for Jærstrendene, så er det ingen spesielle brukerinteresser knyttet til Saltekanalen Vassdraget er et av de mest forurensa av alle vassdraga i Aksjon Jærvassdrag. Nedbørfeltet er sterkt jordbruksdominert, og andelen tilført fosfor fra landbruk er vesentlig høyere pr arealenhet enn for både Figgjo- og Orrevassdraget. Det betyr at kost-nytteverdien ved tiltak i spredt bebyggelse er større i Figgjo- og Orrevassdraget enn i Saltekanalen. Bilde over viser utslipp fra slamavskiller til bekk, - et av mange anlegg som må oppgraderes. For å få fortgang i arbeidet med oppgradering av avløpsanlegg i spredt bebyggelse bør det etableres en tilskuddsordning eller andre typer stimuleringstiltak. Et mulig tiltak vil være å øke gebyret for tømming av septiktanker, og øre-merke de ekstra midlene til tilskudd til private avløpsanlegg.
8 HANDLINGSPLAN GEBYRKONSEKVENS De største investeringene de de nærmeste årene årene er knyttet er knyttet til til utbygging av kommunalt av avløpsnett avløpsnett ved Pollestad, ved Pollestad, og og rehabilitering av av Grudaledningen. Tiltak HANDLINGSPLAN - GEBYRKONSEKVENS Kostnad Kostnad i 1000 kr i 1000 kr Ledningsanlegg Ledningsanlegg Pollestadvegen Pollestadvegen Rehabilitering Grudaledningen For å klare å følge opp opp det det økte økte investeringsnivået knyttet knyttet til til rehabilitering og utbygging og utbygging av ledningsnett, av ledningsnett, foreslås foreslås en ny en ny ingeniørstilling i planstaben. i planstaben. Kostnadene Kostnadene fordeles fordeles med 50% med 50 på % vann på og vann 50% og på 50 avløp. % på avløp. Gebyrnivået må økes til til kr. kr. 8 i 8, , i og 2011, til kr. og 8,50 til kr. i ,50 i Det legges Det legges opp til en opp gebyrutvikling til en gebyrutvikling der dagens der fond dagens på 8 mill fond kr reduseres på 8 mill ned kr til reduseres ca. 1 2 mill ned i til ca. 1 2 mill i Videre anbefales det det å sette å sette av av ca ca 6 mill 6 mill kr pr kr år pr til år utbygging til utbygging og rehabilitering og rehabilitering av kommunalt av avløpsnett. kommunalt avløpsnett. Figurene under viser viser utvikling utvikling gebyr gebyr og dekningsgrad, og dekningsgrad, samt samt inntekter inntekter og utgifter og sett utgifter opp mot sett fondstørrelse. opp mot fondstørrelse GEBYRSTØRRELSE - DEKNINGSGRAD 9,00 Avløp 150 % 8,00 7, % 6, % Gebyr pr m3 5,00 4,00 90 % Dekningsgrad 3,00 70 % 2,00 50 % 1,00 0, % GEBYR DEKNINGSGRAD FONDSUTVIKLING 16 Avløp Mill. kroner Prosessen SUM GEBYRGRUNNNLAG SUM INNTEKT FOND
HOVEDPLAN AVLØP 2012 2022 (KOMMUNEDELPLAN)
HOVEDPLAN AVLØP 2012 2022 (KOMMUNEDELPLAN) SAMMENDRAGSRAPPORT SONGDALEN KOMMUNE 01.11.2013 I Hensikt med hovedplanen Hovedplan avløp skal: MÅL Mål for transportsystem Mål for transportsystem for avløpsvann:
DetaljerNy Norsk Vann rapport. Dokumentasjon av utslipp fra avløpsnettet. Ulf Røysted COWI
Ny Norsk Vann rapport Dokumentasjon av utslipp fra avløpsnettet Ulf Røysted COWI 25.10.2016 Hva med overvann? Hva med masseberegninger/stofftransport? Avløpsanlegg består av ledningsanlegg, pumpestasjoner
DetaljerTre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad. Kort tilbakeblikk og veien videre. Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS.
Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad Kort tilbakeblikk og veien videre Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS Del II 1 1 12.03.2009 Historikk Hoved- og saneringsplaner for avløp
DetaljerLedningsnettet først nå står renseanlegget for tur
Norsk Vannforening 11. Mars 2009 Avløpsforskriften i praksis Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur 1 FET KOMMUNE sammen skaper vi trivsel og utvikling 2 Innhold Fet kommune Vannressurser Noen
DetaljerHovedplan vannforsyning og avløp Birkeland 2015 2026
Hovedplan vannforsyning og avløp Birkeland 2015 2026 Birkenes kommune 01.03.2015 Forord Birkenes kommune har sammen med Aprova AS utarbeidet hovedplan for vann og avløp for Birkeland. Kjell Leon Andersen
DetaljerKommunedelplan vann
2018-2029 Vi leverer livsviktige tjenester til innbyggerne hver time, gjennom hele døgnet, hver uke, hver måned og hvert år gjennom hele livet. For å få rent vann i krana betaler hver innbygger: 2 kroner
DetaljerSAKSFRAMLEGG HOVEDPLAN VANNFORSYNING, AVLØP OG VANNMILJØ
SANDEFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/1465-1 INNSTILLING/BEHANDLING: Utvalgsbehandling: Plan- og utbyggingsutvalget HOVEDPLAN VANNFORSYNING, AVLØP OG VANNMILJØ
DetaljerTrysil kommune. Vanndirektivet - separate avløpsanlegg i Trysil kommune - tiltak. Saksframlegg
Trysil kommune Saksframlegg Dato: 23.03.2017 Referanse: 11004/2017 Arkiv: M30 Vår saksbehandler: Kinga Adam Vanndirektivet - separate avløpsanlegg i Trysil kommune - tiltak Saksnr Utvalg Møtedato 17/20
DetaljerVann og avløp i de regionale vannforvaltningsplanene
Vann og avløp i de regionale vannforvaltningsplanene Presentasjon til konferansen Rammevilkår for Vannbransjen (VA-sektoren) 21. mars 2017 v/ Vegard Næss, Vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune Hvorfor
DetaljerUtvalgssak. NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr.
Utvalgssak NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr.: 2009/6573 Hovedplan Vannmiljø og Avløp 2011-2020 Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr.
DetaljerHVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?:
HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: Kommunens politisk styrende dokument for avløpssektoren, samt for arbeidet med tiltak mot forurensning fra landbruket. Rakkestad kommune 1 DE VIKTIGSTE RAMMEBETINGELSENE.
DetaljerSØKNAD OM TILLATELSE TIL UTSLIPP AV KOMMUNALT AVLØPSVANN FRA ÅTLO
Frosta kommune SØKNAD OM TILLATELSE TIL UTSLIPP AV KOMMUNALT AVLØPSVANN FRA ÅTLO Saksnr.: 2018/5031 Dato: 22.3.2019 Av Hege Christine Holsæter Ingeniør kommunalteknikk for Frosta kommune Postadresse: Telefon:
DetaljerHva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann
Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp Av Einar Melheim, Norsk Vann 1 Hva er konsekvensene av klimaendringene for VA-sektoren? Vannkilde Vannbehandlingsanlegg Distribusjon av vann Høydebassenger/
DetaljerFremdriften med separering av VA-nettet
Fremdriften med separering av VA-nettet Artic Entrepreneur 2017 Simon Haraldsen Fylkesmannen i Oslo og Akershus 18.jan 2017 Et fellesavløpssystem - Prinsippskisse Separatavløpssystemet - Prinsippskisse
DetaljerTiltak på private vann- og avløpsledninger
Tiltak på private vann- og avløpsledninger Generell orientering og tilskuddsordningen Gjelder fra 01.01.18 Innledning Kommunen har hovedplaner for vann og avløp. I disse planene er det definert prioriterte
DetaljerKlimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011
FYLKESMANNEN I HEDMARK Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011 Dokumentasjons- og funksjonskrav for avløpsnettet - Forslag til data og nøkkeltall som skal dokumenteres og rapporteres - Videre prosess
DetaljerHovedplan vann og avløp. Hva er fordelene med å ha slike planer? Hvordan kan de brukes?
Hovedplan VA Hovedplan vann og avløp Hva er fordelene med å ha slike planer? Hvordan kan de brukes? Litt om prosessen Krav fra Mattilsynet vedr. Prøvetakingsplan for Lyngdal vannverk. Kartlegging av abb.
DetaljerTiltaksplan for avløp i fritidsbebyggelse og spredt bebyggelse i Ås kommune
Tiltaksplan for avløp i fritidsbebyggelse og spredt bebyggelse i Ås kommune 2004-2007 Anders Yri Teknisk Etat Kommunalteknisk avdeling Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 2. Registreringer...3 3. Vurdering
DetaljerVannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann
Miljøvernavdelingen Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann Simon Haraldsen Miljøvernavdelingen UTFORDRINGER Sterk befolkningsvekst Økt andel tette flater Klimaendringene er i
DetaljerJæren Vannområde. Avløpsgruppa. Årsmelding 2013
Jæren Vannområde Avløpsgruppa Årsmelding 2013 Uheldig utslipp fra defekt rensenlagg Monica Nedrebø Nesse Mai 2014 Vannområde Jæren www.vannportalen.no/rogaland Innhold Bakgrunn og beskrivelse av prosjektet...
DetaljerVelkommen til Ålesund. VA-yngreseminar 2014
Velkommen til Ålesund VA-yngreseminar 2014 Einar Løkken Avdelingsingeniør Ålesund kommune avdeling VAR-utbygging. Utdanning 3-årig Bachelor Bygg ingeniør. Har jobbet i Ålesund kommune siden juni 2011.
DetaljerKOMMUNEDEL- PLAN AVLØP 2012
KOMMUNEDEL- PLAN AVLØP 2012 SAMMENDRAG GISKE KOMMUNE JUNI 2012 Hensikten med kommunedelplanen Eksisterende hovedplan for avløp for Giske kommune ble utarbeidet i 2000 og er således moden for revisjon.
DetaljerSaksframlegg. Forslag til innstilling: Bystyret vedtar Hovedplan avløp og vannmiljø Planen følger saken som vedlegg.
Saksframlegg Hovedplan avløp og vannmiljø for perioden 2013-2024. Arkivsak.: 11/27828 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar Hovedplan avløp og vannmiljø 2013-2024. Planen følger saken som vedlegg. Strategier,
DetaljerKolbotnvannet utsatt innsjø i urbant område
Kolbotnvannet utsatt innsjø i urbant område Hva vet vi? Hva bør gjøres? Hvordan bør vi måle effekten av det vi gjør? Hvor lang tid vil det ta? Hva vet vi? Vassdragene i Oppegård overvåket siden 1970-tallet.
DetaljerDagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune
Norsk vannforening Seminar om Kommunale utslippstillatelser Oslo, 17 oktober 2012 Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune Gunnar Mosevoll virksomhetsleder for vannforsyning
DetaljerGRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV FUGLEM AVLØPSRENSEANLEGG
Vedlegg 1: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING Side 1 GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV FUGLEM AVLØPSRENSEANLEGG Vedlegg 1: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING Side 2 INNLEDNING Dette notatet gir en kort beskrivelse av forholdene
DetaljerHva sier forskriftene om kommunale vannog avløpsgebyrer:
Vann og avløp i Bergen kommune Regulativ 2008 Hva sier forskriftene om kommunale vannog avløpsgebyrer: 1.Rammen for gebyrene Vann og avløpsgebyrer fastsatt i medhold av lov av 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale
DetaljerSaksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Komite plan Formannskapet Kommunestyret HOVEDPLAN VANNFORSYNING OG VANNMILJØ
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2015/4716-1 Saksbehandler: Eivind Hølaas Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Komite plan Formannskapet Kommunestyret HOVEDPLAN
DetaljerHovedplan avløp
Plan og utbygging Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 10.09.2018 73806/2018 2017/20493 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 16.10.2018 Bystyret 25.10.2018 Hovedplan avløp 2019-2026 Rådmannens
DetaljerSAKSFREMLEGG. Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid å fatte slikt v e d t a k:
SAKSFREMLEGG Godkjent av: Saksbehandler: Kristin Jenssen Sola Arkivsaksnr.: 13/3723 Arkiv: M30 Prosjekt spredt avløp - oppnevning av saksordfører Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid
DetaljerTiltak på private vann- og avløpsledninger Generell orientering
Tiltak på private vann- og avløpsledninger Generell orientering Gjelder fra 01.01.15, revidert 06.01.16 Innledning Kommunen har en hovedplan for vann og en hovedplan for avløp som er godkjent av formannskapet.
DetaljerVAO-anlegg i laveste sone
Vedlegg til VA-norm VAO-anlegg i laveste sone Som følge av stigende havnivå/stormflonivå alene eller sammen med utfylling i strandsonen, må det defineres nødvendig kotehøyde for å kunne føre overvannsledninger
DetaljerTo kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling.
To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. Terje Lilletvedt, Kristiansand kommune Hogne Hjelle, Bergen kommune Norsk Vanns årskonferanse 1. 2. september 2015 Kommuneplanens
DetaljerVannmiljøplan Handlingsplan 2013-2017. av Ordfører Øystein Østgård
Vannmiljøplan Handlingsplan 2013-2017 av Ordfører Øystein Østgård Utgangspunkt for arbeidet med vannmiljøplanen: EU`s vanndirektiv samt endringer i lovverket som omhandler forvaltning av vassdragene samt
DetaljerHandlingsplan for gjennomføring av kommunaltekniske tiltak innen Leira og Nitelvas nedbørsfelt
Handlingsplan for gjennom av kommunaltekniske tiltak innen Leira og Nitelvas nedbørsfelt 2016 2018 Regional forvaltningsplan for Vannregion Glomma 2016 2021 forventes iverksatt våren 2016. Når forvaltningsplanen
DetaljerFaktaark - Generell innledning
Faktaark - Generell innledning Gjelder for planperiode 2016-2021. Utarbeidet i 2013/2014. Dette generelle faktaarket er ment som en generell innledning og bakgrunn til lesning av de øvrige faktaarkene
DetaljerOvervann og myndighet
Overvann og myndighet Klimaendringer, fortetting Terje Farestveit, september 2011 Hva er overvann Vann som avledes på overflate og som er et hydraulisk fenomen Det aller meste av diskusjonen omfatter vann
DetaljerDriftsassistansen i Hordaland Vann og avløp:
Driftsassistansen i Hordaland Vann og avløp: VA-dager på Vestlandet: Avløp tilsyn og forskrift Voss, 24. september 2009 Forurensningsforskriften: Kommentarer til tilsynsaksjonen på avløpsanlegg i 2008
DetaljerNes kommune - Kontrollrapport
Miljøvernavdelingen Nes kommune Rådhuset Pb. 114, 2151 Årnes Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer NO 974
DetaljerDriftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold
Driftsassistansen i Østfold IKS Videre arbeid med VA i Østfold Kvalitet på ledningsnettet Haraldsen, 2010, presentasjon nasjonal vannkonferanse Dimensjonert 25.000m3/d, vanlig 10.000m3/d, regn 50.000
DetaljerHva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007
Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007 VA-konferansen 2008 04.06.2008 Driftsassistansen for VA i Møre og Romsdal Olav Nilssen, Trondheim kommune
DetaljerHovedplan vann og avløp - Handlingsplan 2015-2025. Saksnr. 14/2054 Journalnr. Arkiv Dato: 13.01.2015
Hovedplan vann og avløp - Handlingsplan 2015-2025 Saksnr. 14/2054 Journalnr. Arkiv Dato: 13.01.2015 Innledning I 2010 ble rapporten «State of the Nation» utgitt av RIF (Rådgivende Ingeniørers Forening).
DetaljerKommunale avlaup og vassforskrifta. Sølve Sondbø, Hordaland fylkeskommune
Kommunale avlaup og vassforskrifta Sølve Sondbø, Hordaland fylkeskommune 5 vassområde i Hordaland Tiltaksanalyse for kvart vassområde skal vere ferdig innan nyttår. I dag vil få døme på tiltak som sektormynde
DetaljerREFERANSE ARKIVNR. JOURNALNR. DATO HBE-08/231-4 004 43450/08 18.08.2008. Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:
Saksfremlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE ARKIVNR. JOURNALNR. DATO HBE-08/231-4 004 43450/08 18.08.2008 Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for miljø og utbygging
DetaljerForslag til planprogram. For hovedplan avløp og vannmiljø ( )
Forslag til planprogram For hovedplan avløp og vannmiljø (2018-2037) Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn...3 2 Kort om planprogram...3 3 Planarbeidets formål...3 4 Rammer og føringer...4 5 Planområde...5 6
DetaljerGRUNNLAG FOR DIMENSJONERING
GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV RØMO AVLØPSRENSEANLEGG juli 2011 Ansv.nr.: 432962 Side 2 INNLEDNING Dette notatet gir en kort beskrivelse av forholdene i avløpssonen: Eksisterende og planlagte avløpsledninger,
Detaljer«Prosjekt spredte avløp» Nordre Fosen vannområde
«Prosjekt spredte avløp» Nordre Fosen vannområde - 7 kommuner - Har hatt organisering med prosjektleder siden 2012 - Dette er vår første planperiode - Mange små vassdrag, lite vann går over kommunegrenser
DetaljerHÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS?
HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS? v/ SIMON HARALDSEN, FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Norsk vann forening Oslo
DetaljerKommunene tar grep om overvannet Norsk Vannforening, 13. oktober 2017
Kommunene tar grep om overvannet Norsk Vannforening, 13. oktober 2017 Lørenskog kommune, Kommunalteknikk v/yvona Holbein, Stort fordrøyningsområde/park, Fourth Ward Park, Atlanta, USA 1 Agenda 1. Strategi
DetaljerMindre avløpsanlegg - samarbeid på tvers av kommuner på Jæren. v/ Monica Nedrebø Nesse, Sandnes kommune
Mindre avløpsanlegg - samarbeid på tvers av kommuner på Jæren v/ Monica Nedrebø Nesse, Sandnes kommune Innhold Jærregionen IVAR Avløpsgruppa Forvaltning av myndighet på avløp Register for mindre avløpsanlegg
DetaljerPURA Vannområde Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget
PURA Vannområde Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget - Forvaltningsplaner og tiltaksanalyse. Erfaringer fra vannområde PURA. - Implementering av avløpstiltak i Oppegård kommune. Oslo SAS Scandinavia,
DetaljerFra spredt avløp til kommunal kloakk på Kvammen/Rødde. -orientering om spredt avløp og vannmiljø
Fra spredt avløp til kommunal kloakk på Kvammen/Rødde -orientering om spredt avløp og vannmiljø Bakgrunn for arbeidet Internasjonalt er det stort fokus på vann og vannmiljø (EU sitt vanndirektiv) Norge
DetaljerKOMMUNALTEKNIKK. Kommunalteknikken omfatter avløpsløsninger
KOMMUNALTEKNIKK Kommunalteknikken omfatter avløpsløsninger i spredt bebyggelse (boliger og hytter) og områder med bebyggelse tilknyttet kommunalt ledningsnett KOMMUNALTEKNIKK Siden 1996 har kommunen gjennomført
DetaljerMindre kommunale renseanlegg, kapittel 13. Hva skjer?
Mindre kommunale renseanlegg, kapittel 13. Hva skjer? Sissel Storebø seksjonsleder forurensning, Miljøavdelinga 11. September 2019 13.09.2019 Hva skal jeg snakke om? Kommunes myndighet og plikter etter
DetaljerSaksframlegg. Saksb: Heidi Strandvik Arkiv: 144 M 14/ Dato:
Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Heidi Strandvik Arkiv: 144 M 14/3378-9 Dato: 29.08.2014 KOMMUNEDELPLAN HOVEDPLAN FOR VANN OG AVLØP Vedlegg: Vedlegg 1: Hovedplan for vann og avløp 2014, inklusive
DetaljerFORSKRIFT OM GEBYRER FOR SAKSBEHANDLING OG KONTROLL AV AVLØPSANLEGG FOR KOMMUNENE I JÆRREGIONEN - HØRING
SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. Bymiljøsjef : 201204152 : E: M30 &00 : Monica N. Nesse : Kjersti Ohr Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 29.08.2012
DetaljerTiltaksplan for vann og avløp
Tiltaksplan for vann og avløp 2017 2028 Denne tiltaksplanen er utarbeidet med bakgrunn i «Hovedplan vann og avløp 2017-2028». 20. september 2016 Forsidefoto av Kenneth Halvorsen Utarbeidet av Kommunalteknisk
DetaljerTEKNISK Ingeniørvesenet. Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett
TEKNISK Ingeniørvesenet Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett Ord og uttrykk forklaring Avløp/Avløpsvann: Brukes om vann som transporteres bort, både kloakk (avløp fra toalett,
DetaljerHva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007
Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007 Norsk vannforening 12.12.2007 Olav Nilssen, Trondheim byteknikk Hovedutfordringer Det er i hovedsak knyttet
DetaljerOppfølging av avløpstilsyn i Fet kommune
Miljøvernavdelingen Fet kommune Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer NO 974 761 319 Deres ref.: Deres dato:
DetaljerPlanlegging av årets tilsynsaksjon på avløp Akkreditering Ny veileder om kommunen som myndighet på avløpssiden Primærrensing og slam Bruk av data fra
Planlegging av årets tilsynsaksjon på avløp Akkreditering Ny veileder om kommunen som myndighet på avløpssiden Primærrensing og slam Bruk av data fra renseanlegg Gjennomføres av fylkesmannens miljøvernavdeling
DetaljerRapport etter Fylkesmannens tilsyn ved Andebu avløpsanlegg, Andebu kommune
Andebu kommune Andebu sentrum 1 3158 Andebu Vår saksbehandler / telefon: Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: Berit Løkken 2015/572 08.05.2015 33 37 11 95 Arkivnr: 461.2 Rapport etter Fylkesmannens
DetaljerLiervassdraget. Lier kommune. Jan Moen Planlegger Lier kommune
Liervassdraget Lier kommune Jan Moen Planlegger Lier kommune Lier kommune 301 km 2 43 000 da dyrket mark 192 000 da skog Grenser til Drammen i vest Fire mil til Oslo 23 000 innbyggere 12 000 arbeidsplasser
DetaljerOppfølging etter avløpskontroll i Sørum kommune.
Miljøvernavdelingen Sørum kommune Postboks 113 1921 Sørumsand Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer NO 974
DetaljerProsjekt «Spredt avløp»
Prosjekt «Spredt avløp» 1 Agenda o Bakgrunn for prosjektet o Organisering av prosjektet o Resultater o Rammebetingelser/virkemidler o Opprydding og praktiske tilnærminger 2 Asker kommune Asker grenser
DetaljerSeparering og tilknytning av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett veileder
Separering og tilknytning av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett veileder ( Etter ny plan- og bygningslov) I Malvik går du fram slik ved separering/tilknytning av avløp Ord og uttrykk forklaring
DetaljerAvløpshåndtering Drammen kommune
Avløpshåndtering Drammen kommune Orientering til Bystyrekomitè Byutvikling og Kultur 5. Mars 2013 virksomhetsleder Live Johannessen Investeringsbehov i VA sektoren VA virksomheten i Drammen kommune Økonomiplanen
DetaljerVENNESLA KOMMUNE HOVEDPLAN AVLØP
ADRESSE COWI AS Tordenskjoldsgate 9 4612 Kristiansand TLF +47 02694 WWW cowi.no VENNESLA KOMMUNE HOVEDPLAN AVLØP RENSEANLEGG HOMSTEAN OPPDRAGSNR. A050589 DOKUMENTNR. VERSJON UTGIVELSESDATO August 2014
DetaljerHOLE KOMMUNE Informasjons- og publikumstjenesten
HOLE KOMMUNE Informasjons- og publikumstjenesten Buskerud fylkeskommune Vannregionmyndigheten for vannregionen Vest-Viken Hilde Reine Deres ref.: Vår ref.: (oppgis ved henvendelse) Arkiv: Dato: 14/3097-3
DetaljerVann for livet. Sanitærløsninger for bedre helse og miljø. VA-utfordringer i en norsk vekstkommune Fjell.
Vann for livet Sanitærløsninger for bedre helse og miljø VA-utfordringer i en norsk vekstkommune Fjell. Sverre Ottesen, daglig leder i FjellVAR as sverre.ottesen@fjellvar.as Disposisjon. Om Fjell kommune
DetaljerErfaring fra Jæren vannområde - iverksetting av tiltak
Erfaring fra Jæren vannområde - iverksetting av tiltak Fagsamling om oppfølging av vassforskrifta i jordbruket, 7-8 oktober 2014 v/elin Valand, sekretariat Jæren vannområde, Rogaland fylkeskommune Stikkord:
DetaljerALLE TILTAK Kostnad pr år Generell drift. Generell drift 2, ,5
10 1 1 Tinn_kommune Generell VA Flomsonekartlegging nær VA installasjoner Prioritet 1 1,5 2017 Viktig grunnlag for prosjektering. 1,5 10 1 2 Tinn_kommune Generell VA Ny VVA Norm Prioritet 1 0,3 2017 Ønsket
DetaljerOvervannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene.
Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene. Nasjonalt fuktseminar 2012 Oslo Teknologi for et bedre samfunn 1 Agenda Effektene av klimaendringer i kaldt klima Hva skjer
DetaljerHandlingsplan 2010-2018
Handlingsplan 2010-2018 Opprydding i avløp fra spredt bebyggelse Fredrikstad kommune, avdeling miljørettet helsevern Vedtatt av Bystyret 03.12.2009, sak 123/09 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1 Forord...
DetaljerTillatelse etter forurensningsloven for Re kommune til transport av kommunalt avløpsvann fra avløpsanlegg i Revetal og Freste tettbebyggelse
Tillatelse etter forurensningsloven for Re kommune til transport av kommunalt avløpsvann fra avløpsanlegg i Revetal og Freste tettbebyggelse Tillatelse nr. 2018.0003.T Tillatelsen er gitt i medhold av
DetaljerOvervannshåndtering i eksisterende bebyggelse
NKF-dagene 2018 Ålesund 4.-6. juni 2018 Overvannshåndtering i eksisterende bebyggelse Simona Robba og Svein Ole Åstebøl, COWI AS 1 Klimaendring hva har vi i vente? 14 % økning i årsnedbør (Vestlandet)
DetaljerHvordan ligger vi an til å oppfylle kravene i avløpsregelverket? HEVAs høstkonferanse 2017
Hvordan ligger vi an til å oppfylle kravene i avløpsregelverket? HEVAs høstkonferanse 2017 Forurensningsforskriften del 4 Avløp Kapittel 11 Generelle bestemmelser om avløp Kapittel 12 Krav til utslipp
DetaljerSeparering og tilknytning av private avløpsledninger. veileder
Separering og tilknytning av private avløpsledninger veileder I Sandnes går du fram slik ved separering/tilknytning av avløp Ord og uttrykk - forklaring - Avløp/Avløpsvann: Brukes om vann som slippes ut,
DetaljerGVD-juleseminar. 4.12.14, Haugestad, Lier
GVD-juleseminar 4.12.14, Haugestad, Lier GVD- Prosjekt: Veileder for etablering av felles metode for dokumentasjon av tilføringsgrad -Status og viktige problemstillinger 10.12.2014 Innledning GVD har definert
DetaljerResultater fra kontrollen Kontrollen avdekket 5 avvik i forhold til regelverket Det er gitt 1 anmerkninger
Fylkesmannen i Miljøvernavdelingen Vestfold Saksbehandler: Berit Løkken, innvalgstelefon: 33 37 11 95 Inspeksjonsrapport Informasjon om kontrollert virksomhet: Navn og besøksadresse: Holmestrand renseanlegg
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 44/ Overhalla kommunestyre
Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2014/8394-5 Saksbehandler: Martin Lysberg Saksframlegg Ny tiltaksplan for vann og avløp 2016-2019 Utvalg Utvalgssak
DetaljerVANN- OG AVLØPSETATEN. Pålegg. om tilknytning til offentlig vann- eller avløpsledning
VANN- OG AVLØPSETATEN Pålegg om tilknytning til offentlig vann- eller avløpsledning FOTO, Bergen kommune Kommunen har ansvar for en rekke oppgaver knyttet til forurensningsloven, med det mål å verne om
DetaljerØkonomiske konsekvenser av fremmedvann i avløpssystemet
Økonomiske konsekvenser av fremmedvann i avløpssystemet Helen Karstensen, VA-seksjonen i Multiconsult Agenda Fremmedvannsproblematikken Årsaker og kilder til fremmedvann Konsekvenser av fremmedvann Økonomiske
DetaljerAvløpsdelen i Forurensningsforskriften 2 år etter.
Avløpsdelen i Forurensningsforskriften 2 år etter. Disposisjon 1. Om Kristiansund kommune 2. Hva innebærer endringen 3. Hvordan har det blitt hva har vi gjort By ved hav Kristiansund kommune Kommunesammenslåing
Detaljer1. Innledning. 2. Eksisterende situasjon Vannforsyning Spillvann FAGNOTAT SAMMENDRAG
ADRESSE COWI AS Postboks 2422 5824 Bergen Norge TLF +47 02694 FAGNOTAT OPPDRAG VA-rammeplan Rylandshøgda OPPDRAGSNR. A110465 OPPDRAGSGIVER Meland kommune OPPDRAGSANSVARLIG PHGL TITTEL Notat VA-rammeplan
Detaljer1A - VA dagene 2010 i Midt Norge- 26-27 Oktober 2010
1A - VA dagene 2010 i Midt Norge- 26-27 Oktober 2010 DAG 2: Sanering/rehabilitering av ledningsnett Tittel: Akseptabel utskiftingstakt på ledningsnettet Steinkjer kommune, avd for plan og natur v/arne
DetaljerFORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR HOVEDPLAN VANN OG AVLØP. NAMSOS KOMMUNE
FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR HOVEDPLAN VANN OG AVLØP. NAMSOS KOMMUNE Hovedplan vann og avløp 2010 2019 Planprogram for hovedplanarbeidet gjennomført som kommunedelplan. I henhold til: Lov om planlegging
DetaljerSlik arbeider vi med ledningsfornying i Kristiansund Onsdag 1. juni 2016 Vidar Dyrnes, Kristiansund kommune/kt
Slik arbeider vi med ledningsfornying i Kristiansund Onsdag 1. juni 2016 Vidar Dyrnes, Kristiansund kommune/kt Tema for presentasjonen 1. Fornying VA- hvorfor? 2. Vannledninger i Kristiansund alder, type,
DetaljerRullering FKDP Hamar, Løten, Ringsaker og Stange. Vedlegg 1. Sammendragsrapport Rullering FKDP Vedlegg 2
RINGSAKER KOMMUNE Rullering av Felles kommunedelplan vann og avløp 2014-2023. Hamar-Løten-Ringsaker-Stange Sluttbehandles i: Kommunestyret ArkivsakID: JournalpostID: Arkiv: Saksbehandler: 19/2974 19/19900
DetaljerLeveringsbetingelser for avløpstjenester, Bø kommune, Nordland
Leveringsbetingelser for avløpstjenester, Bø kommune, Nordland Hjemmel: Hjemmel for leveringsbetingelsene ligger i kommunens eierskap av anleggene, og det framtidige drifts-, vedlikeholds- og fornyelsesansvar
DetaljerOpprydding i spredt avløp
Vi trives i Grenseland Opprydding i spredt avløp AREMARK MARKER Gro Gaarder Haldenvassdraget Total lengde: 137 km Nedbørfelt: 1594 km 2 Middelvannsføring ved utløpet: 23,4m 3 /s Vassdraget består av en
DetaljerVår visjon - Rent vann til folk og fjord
Vår visjon - Rent vann til folk og fjord Komite KMBY 06.12.11 VA 1 Vann- og avløpsetaten Fjøsangerveien 68 Pb. 7700 5020 Bergen www.bergenvann.no VA-etatens oppgaver er å sørge for: God, tilstrekkelig
DetaljerFolkemøte i kommunestyresalen
Orientering til Folkemøte i kommunestyresalen 13.02.17 Kommunal drift Begreper/definisjoner Rammebetingelser ROS-analyse avløpssystemet Hovedplan for vann og avløp m/tilhørende handlingsplaner Mulighetsstudie
DetaljerHØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA
RINGSAKER KOMMUNE HØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA Sluttbehandles i: ArkivsakID: JournalpostID: Arkiv: Saksbehandler: 12/5429 14/38843 K2 - M10, K3 Ole Roger Strandbakke -
DetaljerVA - PLAN for Vann og Avløp Pollen Båtlag Torangsvågen Austevoll kommune
VA - PLAN for Vann og Avløp Pollen Båtlag Torangsvågen Austevoll kommune Rev. 3 Dato : 27.11.2018 Oppdragsgiver: Pollen Båtlag Oppdragsnummer: 17-128 Prosjektansvarlig hos O.giver: Prosjektansv. hos Ipec
DetaljerEndringer i TEK17 setter nye krav til håndtering av overvann i byggetiltak. En oppsummering. Tromsø Kjetil Brekmo
Endringer i TEK17 setter nye krav til håndtering av overvann i byggetiltak. En oppsummering. Tromsø 21.11.2017 Kjetil Brekmo 13-11. Overvann Terreng rundt byggverk skal ha tilstrekkelig fall fra byggverket
DetaljerKORTVERSJON AV HOVEDPLAN AVLØP OG VANNMILJØ
ÅFJORD KOMMUNE KORTVERSJON AV HOVEDPLAN AVLØP OG VANNMILJØ 2017-2027 FORMÅL Hovedplan avløp og vannmiljø er den overordnede planen for kommunens virksomhet på avløpssektoren og for vannmiljø knyttet til
DetaljerPlanprogram. Høringsutkast. Byingeniøren,
Hovedplan avløp og vannmiljø (HAV) 2010 2020 Planprogram Høringsutkast Byingeniøren, 2009-03-13 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 3 2 Om planprogrammet... 4 3 Formålet med hovedplanen for avløp og
DetaljerNy mal for kommunale utslippstillatelser Hovedelementer, tilbakemeldinger, høringsresultater og implementering
Ny mal for kommunale utslippstillatelser Hovedelementer, tilbakemeldinger, høringsresultater og implementering Terje Farestveit, 13. desember 2012 Ny mal for utslippstillatelser - bakgrunn Vi fikk tilbakemeldinger
DetaljerFYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Miljøvernavdelingen
FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Miljøvernavdelingen Deres ref.: Vår dato: 12.08.2008 Saksbehandler: Karstein Kjølstad Vår ref.: 2008/3242 Arkivnr: 461.2 Steinkjer kommune Serviceboks 2530 7729 STEINKJER
Detaljer