Hol kommune. Hovedplan Vannforsyning Vedtatt i Hol kommunestyre Fjellvann (fra Skarvåni ved Raggsteindalen)

Transkript

1 Hol kommune Hovedplan Vannforsyning Fjellvann (fra Skarvåni ved Raggsteindalen) Vedtatt i Hol kommunestyre

2 Sammendrag Innholdet i Hovedplan Vannforsyning Del 1: Sammendrag (kortfattet sammendrag av innholdet i hovedrapporten, beregnet for en kort presentasjon av hovedplanen) Del 2: (Teknisk rapport som inneholder detaljerte beregninger, vurderinger og beskrivelse av planens innhold) Hol kommune 1

3 Sammendrag Sammendrag Innledning Denne hovedplan vannforsyning tar utgangspunkt i politiske vedtatte målsettinger og forsyningsområder og har til hensikt å gi en samlet oversikt av status på vannforsyningssiden. Den presenterer også framtidige behov for opprusting/ utbygging av vannforsyningssystemene slik at abonnentene får en stabil og god vannforsyning. Planen viser også hvilke økonomiske konsekvenser dette får for Hol kommune. Planen er en revidering av gjeldende hovedplan fra Hovedplanen skal være et temabidrag til kommuneplanen og går mer i detalj om selve vannforsyningen. Hensikten med revideringen er i grove trekk følgende: Skaffe oversikt og klarlegges status for vannforsyningen i kommunen Klarlegge kommunens holdning til vannforsyningen samt oppdatere standardkrav og målformuleringer Finne gunstige tekniske løsninger og vurdere strategien for å bygge ut vannforsyningen til ønsket standard. Utforme en revidert handlingsplan med kostnader for kommunen Oppdatert gebyrberegning i henhold til handlingsplanen. Belyser og diskuterer utbyggingsstrategien for private ledningsnett. Under arbeidet med planen, har det vært et tett internt og eksternt samarbeid for å fange opp ulike erfaringer og målsettinger. Rammebetingelser Valg av løsninger for vannforsyningen styres flere rammebetingelser, her er det både internasjonale avtaler og nasjonale lover og forskrifter samt kommunale planer. De viktigste nevnes kort under: Drikkevannsdirektivet av 3. november 1998, 98/83/EC Matloven av o Drikkevannsforskriften av med endringer av Lov om helsemessig og sosial beredskap av med endringer av Lov om helsetjenesten i kommunene av 19. november 1982 med endringer av Plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 med endringer av 17. juni 2005 Lov om kommunale vann- og kloakkavgifter av Kommuneplan Kommuneplanens arealdel Kommunedelplan for Geilo Hovedplan Avløp og Vannmiljø Sikkerhet og Beredskapsplan Vann og Drikkevannsforsyningen i Hol kommune, rev Forskrift for vann- og avløpsgebyrer i Hol kommune av Hol kommune 2

4 Sammendrag Målsettinger for vannforsyningen Hovedmål A. Nok vann B. Godt vann C. Sikker vannforsyning D. Effektiv vannforsyning Delmål Hvert av hovedmålene er videre delt inn i konkrete delmål: A. Nok vann Alle kommunale vannverk skal ved en eller (samkjøring av) flere kilder kunne forsyne den enkelte forbruker med det vann han til enhver tid har behov for. Herav unntas hagevanning, hvor det må kunne godtas tidvise restriksjoner. Det skal være nok vann til all eksisterende og planlagt boligbygging innenfor forsyningsområde. Kommunen skal levere nok forbruksvann til alt ønsket industriforbruk og annen næringsvirksomhet innenfor forsyningsområdet. Vannavgift for denne type forbruk betales etter kubikkmeterpris målt med vannmåler. Det skal kunne leveres tilstrekkelig brannvann til boligformål på kommunalt hovednett i henhold til retningslinjer for slokkevannforsyning i Hol kommune. Der bebyggelsen er slik at brannvannskravet kommer i gruppe b) eller c) i retningslinjene er utbygger ansvarlig for å oppfylle dette. Vanntrykket skal ved normal drift være mellom 20 og 90 mvs. Det skal ikke forekomme undertrykk i nettet ved spyling eller brannvannsuttak. Lekkasjene på ledningsnettet skal reduseres til 480 m 3 /d på Geilo og med minst 30 % i Hol og Hovet innen 2010, målt som minimum nattvannføring. Det skal innføres aktiv lekkasjesøking. B. Godt vann Alle kommunale vannverk skal tilfredsstille drikkevannsforskriften gjeldende fra , med endringer av Drikkevann til kommunens innbyggere som ikke er tilknyttet kommunale vannverk skal ha hygienisk tilfredsstillende kvalitet. For å få byggetillatelse for bolighus og høystandard hytter må det være avklart at det finnes en god vannforsyning som ikke er i konflikt med kjent aktivitet nå og i fremtiden. Saksbehandlingsrutiner som avklarer og forebygger konflikter mellom drikkevannsinteresser skal følges. Utslipp fra spredt bosetning skal bare være tillatt der det klart ikke er konflikt med inntak av drikkevann(også brønner og borehull). Utslippet skal oppfylle kravene i forurensningsforskriften, utslippstillatelsen og lokal forskrift for Hol kommune. Etablerte kommunale vannverk som forsyner minst 20 husstander/hytter eller minst 50 personer, næringsmiddelvirksomhet eller helseinstitusjon skal være godkjent av godkjenningsmyndighetene(mattilsynet). Hol kommune 3

5 Sammendrag Vannkvaliteten i godkjenningspliktige vannverk skal kontrolleres regelmessig ved prøvetaking i kilde, behandlingsanlegg og på nett etter oppsatt prøvetakingsprogram. Dette baseres på krav i drikkevannsforskriften og er iht. internkontrollsystemet. C. Sikker vannforsyning Alle kommunale vannverk som forsyner mer enn 50 personer eller 20 boliger/hytter skal ha utpekt reservevannkilde eller ha annen form for krisevannforsyning, jfr. Sikkerhets- og beredskapsplan for drikkevannforsyningen i Hol kommune. Alle kommunale vannverk som forsyner mer enn 50 personer eller 20 boliger/hytter skal sikres hygienisk med to uavhengige barrierer. Minst en av disse skal sørge for at vannet blir desinfisert eller på annen måte behandlet for å fjerne, uskadeliggjøre eller drepe smittestoffer. Dersom råvannskvaliteten og beskyttelsen av kilden er så god at desinfisering ikke er nødvendig, kan det i hvert enkelt tilfelle godtas at desinfiseringsutstyret kun er i beredskap. Kapasitet på ledningsnett og vannforsyningsanlegg skal være så god at brannvannsmengdene nevnt i retningslinjene også skal kunne leveres ved ev. brudd på vanntilførselen, uten at det ved forbruk tilsvarende "middeldøgn - makstime", får konsekvens for den vanlige forsyning. Avbrudd i vannforsyningen på dagtid skal ikke ha varighet over 4 timer, og ikke oftere enn maks. 1 gang pr. mnd. I boligområder skal ledningsbrudd i hovedsak repareres på dagtid. For ekstra sikkerhet på forsyningsnettet bør det legges ringledningssystemer hvor det er mulig og økonomisk forsvarlig. Alle reservevannforsyningsanlegg skal minst være sikret med en hygienisk barriere. Sikkerhets- og beredskapsplanen for drikkevannsforsyningen skal oppdateres årlig dersom endringer i forsyningssystemet. D. Effektiv vannforsyning Det skal hvert år utarbeides fullstendig årsrapport og regnskap for vannverkene. Det er en forutsetning at totalkostnadene for vannverkene dekkes av vannavgiftene. Vannforsyningen skal være 100 % selvfinansierende. Utbyggingsavtaler kan brukes ved planer som direkte utløser større behov for nytt/utvidet vannforsyningssystem. Dagens situasjon status Denne delen oppsummerer kort dagens situasjon for vannforsyningen i de fire forsyningsområdene i kommunen. Geilo Størsteparten av innbyggerne og virksomhetene på Geilo er i dag tilknytta det kommunale vannforsyningsnettet og her er det Geilo Nye Vannverk som står for forsyningen. Vannforsyningssituasjonen er veldig spesiell i og med det store innslaget av turistbedrifter og private hytter i området. Befolkningstallet blir mer enn fordoblet i høysesongen som vinterog påskeferie. Hovedvannkilden for Geilo Nye Vannverk er i dag grunnvann som hentes opp fra fire brønner i vestenden av Ustedalsfjorden. Hol kommune 4

6 Sammendrag Fra grunnvannsbrønnene transporteres vannet til behandlingsanlegget ved Fekjo. Vannbehandlingen består av lufting og ph justering. Dette gjøres ved å filtrere vannet gjennom to alkaliske filtre bestående av knust marmor. Graderingen av marmoren bestemmer kapasiteten til vannverket, her er kapasiteten ca 40 l/s. Vannet blir lagret i et basseng på 90m 3 før det går ut på nettet. Geilo Nye Vannverk tilfredsstiller kravet i drikkevannsforskriften om to hygieniske Figur 1: Geilo Nye Vannverk barrierer(grunnvannsbrønnene og desinfiseringsutstyr i beredskap). Forsyningssystemet på Geilo består av ledningsnett, høydebasseng og pumpe- /trykkøkningsstasjoner. Ledningsnettet er den delen som utgjør den største investeringskostnaden og på Geilo er det cirka km kommunale vannledninger. Størsteparten av ledningene er plastledninger (PVC/PE) av relativt nyere dato(etter 1970), mens ca 30 % er jern-/stålrør fra femtitallet. Det er pr i dag tre kommunale høydebassenger i drift: Haugeplass(550 m 3 ), Vestlia(750 m 3 ) og det gamle behandlingshuset(54 m 3 ) som forsyner alle deler av forsyningsområdet som ligger lavere enn disse. I tillegg er det fem nye bassenger under bygging/planlegging i fm utbyggingene på Skurdalsåsen, Geilohovda, Budalslia og Uthusslåtta. Disse bassengene vil utgjøre tilstrekkelig brann- og sikkerhetsvolum for denne planperioden. Det er fire trykkøkningsstasjoner på det kommunale nettet i dag som forsyner de høyestliggende områdene. Mange nye stasjoner er under bygging/planlegging i fm de nevnte utbyggingene over. Holet Hol vannverk har siden desember 1993 vært forsynt fra en grunnvannsbrønn ved Smestad. Kildens maksimale kapasitet er 9 l/s. Grunnvannet i Hol er surt (har lav ph), men har god kvalitet. Det har for mye kullsyre (fritt CO 2 ), og dette medfører tæring i husinstallasjoner som rør og armaturer i kobber og messing. Når dette skjer utfelles kobber og sink i vannet (vannet ser lysgrønt ut). For å unngå dette behandles vannet med lut før det sendes ut til forbrukerne. Dette er forøvrig en noe ustabil behandlingsmetode og den øker ikke ph riktig så mye som ønskelig. Vannverket i Hol er derfor modent for en oppgradering. Alle ledningene i Holet er av relativt ny dato (etter 1965) og består stort sett av PEH og PVC materiale, dimensjon mm. Videre har området to høydebassenger i bruk. Det ene ligger ved Nestegard med et volum på 200 m 3, det andre bassenget er plassert i Prestegardsbakkane med et volum på ca 150 m 3. Disse bassengene har ikke tilstrekkelig brannvannsvolum i henhold til dagens krav og må utvides til en total kapasitet på minimum 630 m 3. Det finnes også 3 trykkøkningsstasjoner på forsyningsnettet: Hellingane, Nestegard og Prestegard. Hol kommune 5

7 Sammendrag Hovet Hovet ble tidligere forsynet fra et oppkomme ved Tiuløken, hvor vannet ble pumpet direkte i forsyningssystemet etter desinfisering med ultrafiolett lys. Her hadde man tidvise problemer med høyt bakterietall og farge samt at vannverket heller ikke tilfredsstilte kravet i drikkevannsforskriften om to hygieniske barrierer. Det ble derfor etablert to grunnvannsbrønner i grusforekomsten ved Tiuløken og Moen vannverk ble oppgradert med nødvendig utstyr for behandling av dette vannet: Lufting Alkalisering (nedstrøms marmorfilter) Desinfisering med UV Det nye vannverket ble satt i drift vinteren 2006 og har to linjer som hver har kapasitet på ca 3 l/s, til sammen 6 l/s. Ledningsnettet består av PEH og PVC ledninger ca m. I tillegg har Hol kommune overtatt ledningsnett fra Oslo Energi AS som er av eldre type. Det er også nylig blitt bygget nytt nett i sør Hovet. Totallengden på vannledninger i Hovet er dermed på ca m. Hovet har et høydebasseng ved Berg ca 700 moh. Dette har en størrelse på ca 100 m 3. Høydebassenget har i dag for liten kapasitet til å dekke nye brannvannskrav samt være utjevningsmagasin for det nye Figur 2: Hovet Vannverk vannverket. Høydebassenget må på sikt utvides til ca 600 m 3. Det er ingen trykkøkningsstasjoner her utover pumpene i vannverket. Sudndalen Vannkilden til tettstedet Sudndalen er grunnvannsbrønn på odden vest for Badstuguviki. Kilden ble anlagt i 1992 av Hallingdal bergboring og prøvepumpet med en konstant kapasitet på 60 m 3 /t(16,7 l/s) over en periode på ca 1 mnd. Kildens kapasitet ble etter dette satt til 16,7 l/s. Vannbehandlingen består av ph justering med oppstrøms marmorfilter(1-3mm diameter). I vannverket er det UV- anlegg i beredskap for desinfeksjon. Det er også muligheter for å desinfisere vannet med klor. Vannverkets kapasitet var før ombygging til marmorfiltrering ca. 12 m 3 /t(3,33 l/s). Etter ombyggingen er ikke kapasiteten kontrollert. Ledningsnettet er relativt nytt i Sudndalen, fra begynnelsen av nittitallet, og består av PVC og PEH ledninger på til sammen ca 2000 meter. Vannet blir pumpet direkte til høydebassenget og stedet forsynes derfra på selvfall. Det finnes ikke noe ringsystem slik at abonnentene får vann hvis det er brudd på hovedledningen. Høydebassenget i Sudndalen er på 150 m 3 og dekker reservevann i 55 timer ved dagens maksbelastning(forutsatt 150 l/pd) og i drøye 20 timer ved fremtidig maksbelastning. Det er ingen trykkøkningsstasjoner i nettet utover pumpene ved kilden. Hol kommune 6

8 Sammendrag Tiltaksliste For å følge opp rammebetingelsene for vannforsyningen samt oppnå målsettingene kommunen har satt seg for denne planperioden må følgende investeringstiltak gjennomføres: Rønsgård: Ny vannledning Rønsgård Hegnaveien dr Holms og Rønsgård - Rv. 7. Utvidelsene det er snakk om er på hver side av undergangen. I retning dr Holms legges ledningen helt til dagens kommunale Ø160 og kobles sammen med denne(ca 800 meter). I retning Rv. 7 er det snakk om ca 200 meter ned til hovedledningen, Ø150. Hagafoss: Boligområde i Hagafoss, sørøst for kirken, tilknyttes kommunalt nett, nylegging av 150m vannledning. Dagens private brønner har blitt forurenset. Det blir her lagt avløpsledninger samtidig, slik at kostnadene er jevnt fordelt på vann og avløp. Grandeledningen: Skifte vannledning ved Øen, Grandeledningen. 115 meter lang Ø63 plastledning. Arbeidet kan gjøres internt. Tuftehuset Reinebu, Hol: Skifte vannledningen fra Tuftehuset til Reinebu, 200m Ø63 skiftes med Ø110/Ø160. Arbeidet gjøres internt. Geilo Nye Vannverk: Utvide Geilo Nye Vannverk til å kunne gi minst 57,4 l/s(maksdøgn 2015). Stedet der det tas ut grunnvann må vurderes mht. om det tåler et større uttak. Vannbehandlingshuset må bygges på og behandlingskapasiteten, inkl. pumpekapasiteten av rentvann, utvides. Det vil også bli montert et UV-anlegg her. Eget rom til nødstrømsaggregatet tas også med i utbyggingsplanene(ca kr) Havsdalsledningen: Skifte ut havsdalsledningen, fra Bardøla til hovedledningen HB3 HB1. Ca 1800 meter plastledning av dårlig kvalitet. Avløpsledningen tas samtidig. Geilo sentrum: Det er planer om å fornye Geilo sentrum gjennom ny gatebruksplan og noe av ledningsnettet bør fornyes samtidig med dette. Det planlegges å legge en ny langsgående ledning i noenlunde samme trase som dagens private ledning. Denne vil gå ut fra den eksisterende Ø160 rett øst for Highland Hotell, mellom Uno-X og Fremstadbygget og videre bort mot telebygget rett vest for informasjonsbygget. Dagens kommunale ledninger i området vil forbindes med denne nye. Dette vil, sammen med den nye ledningen fra Rønsgård til dr. Holms, forbedre situasjonen i sentrum betraktelig og brannvannskravet på 50 l/s vil være tilfredsstilt. Disse fornyelsene vil innebære legging av ca 750 meter Ø200/Ø225 vannledning. Hovet vannverk: Utskifting av hovedledning vannverk, ca 250m. Ø90 byttes ut med Ø160. Arbeidet gjøres internt Hol vannverk: Oppgradering av Hol vannverk for å øke ph mer stabilt enn i dag. Vannbehandlingen må være lettere å kontrollere/jobbe med enn i dagens lutdosering. Dette vil minske tæringen på vanninnstallasjoner og ledningsnett. Kildens kapasitet og råvannskvalitet er god nok, men det må etableres en brønn til for å bedre driftsikkerheten. Høgehaug: Rehabilitere ledningsnettet i boligfeltet på Høgehaug. Ledningsnettet her er i dårlig forfatning, med stadig behov for nye reparasjoner. Det må skiftes ut både vannavløps og overvannsledninger. Ca 1800 meter Ø125 vannledning må byttes ut med Ø160. Høydebasseng Hovet: Bygging av nytt høybasseng i området rundt eksisterende, kote ca 700. Volum ca 600 m 3. Høydebasseng Hol: Utvide totalvolumet på høydebassengene i Hol til minimum 630 m 3. Dette må kontrolleres nærmere etter at ny simuleringsmodell for nettet i Hol er etablert. Lien: Området Lien på Geilo skal avkloakkeres(se HPA) og det er ønskelig å legge nye hovedledninger for vann i området samtidig. De nye ledningene vil strekke seg fra Øen Turistsenter via jernbaneundergangen til Lien Barnehage. Strekningen er ca 1400 meter lang. Grunnvannsbrønn Sudndalen: Etablere en grunnvannsbrønn til ved den eksisterende for å bedre driftssikkerheten av vannverket i Sudndalen. Hol kommune 7

9 Sammendrag Esso Øyo Øen: Det trengs ny hovedledning mellom Esso og Øen med tanke på økte forsyningskrav i Budalslia og på Lien. Ledningen er tenkt lagt fra Esso på nordsiden av Rv. 7 mot Øyo og videre erstatte den eksisterende Ø75/Ø110 ned mot Øen. Dette innebærer nylegging av ca 860 meter Ø200 vannledning. Andre tiltak Det er også foreslått en del andre tiltak utenom investeringstiltakene. Disse er videre delt inn i plan-, drift og vedlikeholdstiltak og administrasjonstiltak. Disse er nevnt i en egen handlingsplan under. Handlingsplaner De foreslåtte tiltakene er prioritert og kostnadsberegnet i handlingsplanene under. Det er her delt inn i rene investeringstiltak(i) og tiltak som går mer på den daglige drift(a, P og D). Kostnadene er omtrentlige overslag er angitt i 1000 kr. Tabell 1: Handlingsplan investeringer Tiltaksnr Beskrivelse Type Kostnad Tidsrom I-01 Ny vannledning, Hagafoss I I-02 Rehabilitere vannledning Tuftehuset I Reinebu, Hol I-03 Ny vannledning Rønsgård dr Holms I I-04 Rehabilitere vannledning ved I Øen(grandeledningen) I-05 Rehabilitering hovedvannledning Hovet VV I I-06 Utvidelse av Geilo Nye vannverk I I-07 Ny vannledning Øen Lien Barnehage I I-08 Rehabilitering av gamle ledninger, videre i perioden utover de konkrete i 06/07. I 400/år Kontinuerlig fra 08 I-09 Oppgradering Hol Vannverk, inkl ny brønn I I-10 Rehabilitere ledningsnett Høgehaug I I-11 Rehabilitering ledningsnett Geilo sentrum I I-12 Rehabilitere ledning Nye Havsdalsveien I I-13 Nytt høydebasseng Hovet I I-14 Ny vannledning Rønsgård Rv. 7 I I-15 Ny grunnvannsbrønn, Sudndalen I I-16 Ny vannledning Esso Øyo - Øen I I-17 Utvidelse av HB Hol I Hol kommune 8

10 Sammendrag Tabell 2: Handlingsplan plan- drift- og adm. tiltak Tiltaksnr Beskrivelse Type Kostnad Tidsrom A-01 Godkjenning av alle fire vannverkene A P-01 Forprosjekt utvidelse av Geilo Nye vannverk P P-02 Prosjekt flere vannmålere ute på nettet Geilo, Hol, P Hovet og Sudndalen D-01 Flytting av uttak HB1 D D-02 Kontroll av kapasitet til Sudndalen VV D P-03 Prosjekt sammenkobling av høydebasseng P A-02 Overtakelse av private ledningsanlegg på Geilo A P-04 Forprosjekt oppgradering av Hol vannverk P P-05 Gjennomgang og optimalisering av P - Kontinuerlig fjernovervåkning og styring A-03 Forbedre internkontrollen A - Kontinuerlig P-06 Etablere reservekilde for Hol og Sudndalen, rutiner P - Kontinuerlig for sjekk av utstyr P-07 Optimalisere pumpestyring mot nye HB(utenom P - Kontinuerlig sesong) D-03 Kontroll av støpejernsledninger Geilo D 50/år Kontinuerlig D-04 Kummer rundt avstengningskraner Geilo D 50/år Kontinuerlig D-05 Lekkasjekontroll og rep. D 100/år Kontinuerlig D-06 Fortsette ajourføringen av GisLine VA D - Kontinuerlig A-04 Videreutvikle simuleringsmodellen for A - Kontinuerlig forsyningssystemet på Geilo, etablere tilsvarende for Hol, Hovet og Sudndalen D-07 Forbedret prøvetaking og kontroll av mindre kommunale vannverk(ustaoset, Skurdalen og Dagali) D - Kontinuerlig Gebyrnivå Det er forutsatt at vannforsyningen skal være en økonomisk selvstendig sektor. Dette vil si at inntektene(tilkoblingsgebyr + årsgebyr) skal dekke både drift- og kapitalkostnadene. På denne måten vil vanngebyret gjenspeile alle kostnadene knyttet til vannforsyningen. Vanngebyret i Hol kommune var i 2005 på 12 kr/m 3 og ble for 2006 vedtatt redusert til 7,60 kr/m 3 (eks. mva.). På bakgrunn av de anbefalte handlingsplanene er kommunens årlige inntekter og kostnader i fm vannforsyningen estimert for hele planperioden. Nødvendig årsgebyr i kr/m 3 er også estimert. Det er forutsatt at tilkoblingsgebyret økes med minimum 25 % fra og med 2007, siden mange av investeringstiltakene er en direkte konsekvens av nye utbygginger, og dermed flere tilkoblinger. Figur 4 under viser hvordan størrelsen på inntektene og kostnadene blir for denne planperioden, med disse forutsetningene. Vi legger merke til at de samlede kostnadene vil nærme seg 10 mill kr innen utgangen av planperioden. Vi ser også at fondet brukes som forutsatt til å dempe gebyrvariasjoner og synker mot et stabilt lavt nivå innen utgangen av perioden. Figur 5 viser at dagens lave gebyrnivå kan opprettholdes enda noen år før det gradvis må økes opp mot 10 kr/m 3 ettersom fondet minsker. Årsgebyret holdes altså på et langt lavere nivå enn det var i 2005 i hele denne planperioden, med de forutsatte handlingsplanene over. Hol kommune 9

11 Sammendrag 12 Vann 10 Mill. kroner SUM GEBYRGRUNNNLAG SUM INNTEKT FOND Figur 3: Inntekter og Kostnader for vannforsyningen Gebyr pr m3 14,00 12,00 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 0,00 Vann % 120 % 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Dekningsgrad GEBYR DEKNINGSGRAD Figur 4: Gebyrnivå og dekningsgrad for planperioden Det blir for øvrig endringer i måten å beregne gebyrer i denne planperioden i fm at det ikke lenger er anledning til å ta minimumsgebyrer fra 1/1-2008(forurensningsforskriften av 15/12-05). Oppbyggingen av gebyret blir da noe annerledes, men summen antas å bli lik. Hol kommune 10

12 Strategi for utbygging av privat ledningsnett for vann og avløp De tiltakene som er nevnt i handlingsplanene over er altså det som er forutsatt gjennomført i kommunal regi i denne perioden. Alle annen bygging av ledningsnett som følger som en konsekvens av private arealplaner bør fortsatt utføres i privat regi slik det er i dag. Dette bør imidlertid styres noe mer enn i dag vha. følgende foreslåtte tiltak: Oppdaterte retningslinjer og reglement som håndheves ved bygging av alle typer ledningsnett som skal tilknyttes kommunalt nett slik at alle må bygge etter den standarden vi krever. At det vurderes å kreve bruk av utbyggingsavtale ved all opparbeidelse av V/A anlegg som følger av godkjent arealplan for området. I de tilfeller der det er vurdert som unødvendig å bruke utbyggingsavtale bør utbyggere som ikke er næring oppfordres til å benytte seg av reglene for momsrefusjon og derved en avtale om kommunal overtagelse. Utbyggingsavtalene bør være av samme lest som avtalen for Jonstøllia Øst dvs. med kommunen som passiv tiltakshaver, slik at utbyggere kan få momsrefusjon og at problemer med salg av tilkoblingsrett unngås(der utbygger også er tomteeier). Avtalene må også inneholde vilkårene som er nevnt under kap for å forhindre problemstillingene nevnt i begynnelsen. For eksisterende private ledninger kan vi bare oppfordre de til å oppgradere nettet sitt slik at vi vil overta det, og ellers følge selvkostprinsippet ved videre tilknytninger på nettet. Dette er diskutert mer inngående i eget kapittel i hovedrapporten. Hol kommune 11

13 Forord Denne hovedplan vannforsyning tar utgangspunkt i politiske vedtatte målsettinger og forsyningsområder og har til hensikt å gi en samlet oversikt av status på vannforsyningssiden. Den presenterer også framtidige behov for opprusting/ utbygging av vannforsyningssystemene slik at abonnentene får en stabil og god vannforsyning. Planen viser også hvilke økonomiske konsekvenser dette får for Hol kommune. Gjeldene hovedplan vannforsyning er fra 1993 og er i dag i praksis utdatert, slik at det måtte utarbeides et helt nytt grunnlag for denne planen. Dette gjør det også enklere med fremtidige revideringer av planen. Hoveddelen av arbeidet har foregått i perioden frem til mars Parallelt med denne hovedplanen revideres også hovedplan for avløp og vannmiljø. Under arbeidet med planen, har det bl.a. vært et tett samarbeid mellom administrasjon og drifts- og vedlikeholdsavdelingen(geilo og Djupedalen) samt driftsoperatører i kommunen for å fange opp ulike erfaringer og problemstillinger knyttet til situasjonen innen vannforsyningen. Dag Arne Halvorsen Kommunalteknisk avdeling Hol kommune April 2007 Hol kommune -i-

14 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunnsinformasjon Innledning Planens formål Planhorisont Befolkningsprognoser Rammebetingelser Internasjonale avtaler og retningslinjer Nasjonale lover og forskrifter Kommunale planer Annet bakgrunnsmatriale Målsettinger for vannforsyningen... 6 Hovedmål... 6 Delmål Status Handlingsplan Dimensjonering Geilo Forsyningsområde Generelt Dagens situasjon - Status Geilo Nye Vannverk Reservevannkilde Forsyningssystemet Dimensjoneringsgrunnlag Befolkningsutvikling Vannkvalitet Vannforbruk Tiltaksbeskrivelse Investeringstiltak Plan- drifts- og adm. tiltak Private utbygginger av forsyningsnettet Holet Forsyningsområde Dagens situasjon Status Vannverk Reservevannkilde Forsyningssystem Dimensjoneringsgrunnlag Befolkningsutvikling Vannkvalitet Vannforbruk Tiltaksbeskrivelse Investeringstiltak Plan-, Drifts- og Adm. tiltak Forsyningsområde Dagens situasjon status Vannverk Reservevannkilde Forsyningssystem Dimensjoneringsgrunnlag Hol kommune -ii-

15 4.3.1 Befolkningsutvikling Vannkvalitet Vannforbruk Tiltaksbeskrivelse Investeringstiltak Plan-, Drift- og Administrative tiltak Sudndalen Forsyningsområde Dagens situasjon Status Vannverk Reservevannkilde Forsyningssystem Dimensjoneringsgrunnlag Befolkningsutvikling Vannkvalitet Vannforbruk Tiltaksbeskrivelse Investeringstiltak Plan- drift- og adm. tiltak Ustaoset Skurdalen Dagali Privat Vannforsyning Geilo sentrum Tuftelia Ustaoset Dagali Sudndalen Geilo Tiltaksliste med kostnader Kostnadstall Investeringstiltak(I) Planleggingstiltak(P) Drift- og vedlikeholdstiltak(d) Administrative tiltak(a) Handlingsplan - Økonomi Handlingsplan Handlingsplan investeringer Handlingsplan plan- drift- og adm. tiltak Bemanningsvurdering Generelt Bemanning i Bemanningen fremover Gebyrberegning Generelt Drift- og vedlikeholdskostnader Inntekter Fremtidig gebyrnivå Strategi for utbygging av privat ledningsnett for vann og avløp Dagens situasjon Problemstilling Fremtidig strategi - Diskusjon Hol kommune -iii-

16 Eksisterende private anlegg Nybygging av ledningsnett Reglene for momsrefusjon Vilkår i utbyggingsavtalene Konklusjon Vedlegg 1: Terminologi Vedlegg 2: Forsyningsområder Vedlegg 3: Samlet saksframstilling Hol kommune -iv-

17 1. Bakgrunnsinformasjon 1.1 Innledning Hol er den største av Hallingdalskommunene, og den som ligger øverst i dalføret. Det totale arealet er 1889 km 2 og størstedelen av dette ligger på høyfjellet med ca 91 % over 900 moh. Den største og mest kjente bygda er Geilo som er populær som vintersportssted og det er også her de største utfordringene hva angår vannforsyningen ligger. Totalt innbyggertall i kommunen var pr 1/ , dette er en svak nedgang fra tidligere år kommunen sett under ett. Over halvparten av det totale innbyggertallet holder til på Geilo. 1.2 Planens formål Hovedplanen skal være et temabidrag til kommuneplanen og går mer i detalj om selve vannforsyningen. Hensikten med revideringen er i grove trekk følgende: Skaffe oversikt og klarlegges status for vannforsyningen i kommunen Klarlegge kommunens holdning til vannforsyningen samt oppdatere standardkrav og målformuleringer Finne gunstige tekniske løsninger og vurdere strategien for å bygge ut vannforsyningen til ønsket standard. Utforme en revidert handlingsplan med kostnader for kommunen Oppdatert gebyrberegning i henhold til handlingsplanen. Belyser og diskuterer utbyggingsstrategien for private ledningsnett Hovedplanen vil konkret ta for seg: Rammebetingelser: Oppsummerer kort hvilke internasjonale avtaler, nasjonale lover og forskrifter samt kommunale planer som setter rammene for vannforsyningen. Målsettinger: Fastslår hvilke målsettinger som skal gjelde for vannforsyningen i kommunen i denne planperioden. Kommunale forsyningsområder: Her er vannverk og forsyningssystem i alle de fire kommunale forsyningsområdene vurdert. Nødvendige rehabiliteringer er klarlagt og det er foretatt en prognose for befolkningsutviklingen innen hvert forsyningsområde. Denne prognosen er så brukt videre til en dimensjoneringskontroll av vannverk og ledningsnett som følge av fremtidig belastning(2015). Nødvendige tiltak innen hvert område er klarlagt. Privat vannforsyning: Denne delen beskriver kort hvilke områder av kommunen som har privat vannforsyning der hvert enkelt vannverk forsyner såpass mange at det iht. drikkevannsforskriften er godkjenningspliktig. De tiltakene det på bakgrunn av dette er behov for i planperioden er så kostnadsvurdert og sammenfattet i en prioritert handlingsplan. Ut fra dette beregnes til slutt det nødvendige gebyrnivået for perioden. Helt til slutt i planen belyses dagens strategi for utbygging av private ledningsnett. Samtidig foreslås og diskuteres mulige endringer/forbedringer av denne strategien med de tiltakene som er nødvendig for å forbedre systemet. 1.3 Planhorisont Planhorisonten er satt til 2015, dvs. 10 år frem i tid. Siden det er så store utbygginger for tiden i Hol kommune er det vanskelig å se lengre frem i tid enn dette. Hol kommune - 1 -

18 Nybygginger av f. eks. vannverk som kommer som en følge av denne hovedplanen er selvsagt vurdert opp mot anleggets levetid(25 år). Fremtidige revideringer av Hovedplan Vannforsyning tas sikte på å bli gjort samtidig med andre planer dvs. ca. hvert fjerde år. 1.4 Befolkningsprognoser Befolkningsprognosene for denne planperioden baserer seg i stor grad på utbyggingsplaner innenfor forsyningsområdene i henhold til kommuneplanens arealdel og kommunedelplan Geilo(se neste kapittel, Rammebetingelser ). For en del områder foreligger det konkrete planer om hvor mange hus/hytter/leiligheter el. som skal bygges. For områdene der dette ikke foreligger er det i samarbeid med kommunens arealplanleggere estimert et antall som sannsynligvis bygges i løpet av planperioden. Det totale antallet hytter/hus/leiligheter osv. innen hvert forsyningsområde er videre regnet om til en ekvivalent befolkningsmengde(pe). Siden det er veldig stor forskjell på befolkningsmengden i Hol i høysesongen og ellers i året er det beregnet en befolkningsmengde for begge disse situasjonene. Faktorene som er brukt til denne omregningen er beskrevet i tabellen under. Tabell 3: Pe faktorer Type bebyggelse Faktor normalt Faktor høysesong (personer/stk) (personer/stk) Hotellseng 0,645 1,5 Leilighet(fritid) 2,5 4,5 Leilighet(bolig) 2,5 4,5 Annen virksomhet 0,4 0,4 Utleiehytte 1 6 Bolighus 2,5 4,5 Hytte 1 6 Faktorene er i høy grad hentet fra SFT s Retningslinjer for dimensjonering av avløpsrenseanlegg (TA-525) og tilpasset lokale forhold i Hol kommune. Denne ekvivalente befolkningsmengden er brukt videre til å beregne vannforbruket i dag og i 2015(slutten av planperioden). Hol kommune - 2 -

19 1.5 Rammebetingelser Valg av løsninger for vannforsyningen styres av flere rammebetingelser, her er det både internasjonale avtaler og nasjonale lover og forskrifter samt kommunale planer. Dette er delt opp hver for seg under Internasjonale avtaler og retningslinjer Her er det noen direktiver fra EU som Norge forplikter seg til å følge gjennom EØS avtalen. Av de som angår vannforsyningen kan det nevnes: Drikkevannsdirektivet av 3. november 1998, 98/83/EC. Hensikten med dette direktivet skal være å beskytte menneskelig helse mot uheldige effekter som følge av forurensninger av vann som er ment som drikkevann ved å sørge for at det er sunt og rent. Direktivet er bakgrunn for den oppdaterte drikkevannsforskriften Nasjonale lover og forskrifter Følgende lover og forskrifter setter rammer/krav til vannforsyningen: Matloven av : Formålet med loven er å sikre helsemessig trygge næringsmidler og fremme helse, kvalitet og forbrukerhensyn langs hele produksjonskjeden, samt ivareta miljøvennlig produksjon. Loven skal videre fremme god plante- og dyrehelse. Loven skal også ivareta hensynet til aktørene langs hele produksjonskjeden, herunder markedsadgang i utlandet. Under denne loven er bl.a. følgende forskrift hjemlet: o Drikkevannsforskriften av med endringer av : Denne forskriften har til formål å sikre forsyning av drikkevann i tilfredsstillende mengde og av tilfredsstillende kvalitet, herunder å sikre at drikkevannet ikke inneholder helseskadelig forurensning av noe slag og for øvrig er helsemessig betryggende. Lov om helsemessig og sosial beredskap av med endringer av : Formålet med loven er å verne befolkningens liv og helse og bidra til at nødvendig helsehjelp og sosiale tjenester kan tilbys befolkningen under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid. Drikkevannsforskriften er også hjemlet her. Lov om helsetjenesten i kommunene av 19. november 1982 med endringer av : Drikkevannsforskriften er også hjemlet her. Plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 med endringer av 17. juni 2005: Loven har regler om vann- og avløpsløsninger som bygningsrådet må følge for å kunne gi byggetillatelse. Følgende punkter i loven tar for seg vannforsyningen: o 36: Ekspropriasjon til vann- og avløpsanlegg. o 46-58: Refusjon for utgifter til veg, vann og avløp. o 65: Vannforsyning. Det er også nylig opprettet en ny 64 som omhandler og regulerer bruken av utbyggingsavtaler. Disse reglene er gjort gjeldende fra 1. juli 2006 og er omhandlet ytterligere i eget kapittel i denne planen. Lov om kommunale vann- og kloakkavgifter av : Loven, med tilhørende forskrifter gir kommunestyret rett til å vedta regler for innkreving av vann- og kloakkavgifter (tilknytnings- og årsavgifter). Forskrift for vann- og avløpsgebyrer i Hol kommune av Hol kommune - 3 -

20 1.5.3 Kommunale planer HPV er en temaplan under kommuneplanen og det er derfor viktig at den er i samsvar med intensjonene i kommuneplanen( ) og kommuneplanens arealdel( ) Andre planer som det er viktig å ta hensyn til ved revidering av HPV er hovedplan for avløp og vannmiljø(hpa) samt sikkerhets- og beredskapsplanen. Revideringen av de to hovedplanene for vann og avløp har foregått parallelt og en har på denne måten sørget for at det ikke blir konflikter mellom målene i de to planene. I det følgende ser vi litt på hva de ulike planene legger av rammer for hovedplan vannforsyning: Kommuneplan : Følgende målsettinger/prinsipper i kommuneplanen har innvirkning på HPV: o Forholdet mellom hyttegjester og lokalsamfunnet: Hyttegjester vil være personer som vil få lokal tilknytning i større grad enn andre turister. Hyttegjester er innbyggere i kommunen som har krav på de tjenester som kommunen kan tilby spesielt innen helse og tekniske tjenester. Det er derfor viktig at kapasiteten på disse tjenestene tilpasses dette. Det skal tas hensyn til hyttegjester når det gjennomføres beregninger på hvilken kapasitet det må være på kommunale tjenester. o Utbyggingsavtaler: Hol kommune vil bruke utbyggingsavtale som verktøy ved bolig- og turistutbygging når dette kan bidra til å sikre at utbygging blir gjennomført i samsvar med kommuneplanen og kommunens utbyggingspolitikk. Kommuneplanens arealdel : Denne planen ble spesielt tatt hensyn til ved fastsettelse av forsyningsområdene. Det ble her vurdert om nye utbyggingsområder skulle innlemmes i forsyningsområdene. Kommunedelplan for Geilo: Denne planen er for tiden under revidering og det er her brukt den gjeldende planen fra 2000 samt informasjon fra arealplanleggerne angående endringene i fm den pågående revideringen. Ble i stor grad brukt under fastsettelse av rammene for HPV på samme måten som kommuneplanens arealdel. Hovedplan Avløp og Vannmiljø : HPA skaffer oversikt og klarlegger status for avløp og vannmiljøet i kommunen. HPA er som sagt under revidering samtidig med HPV og disse blir derfor samkjørt med hverandre. Spesielle forhold der samkjøring er viktig er særlig inntak til drikkevann. Sikkerhet og Beredskapsplan Vann og Drikkevannsforsyningen i Hol kommune, rev. 2005: Denne planen tar for seg alle de større kommunale vannverkene og inneholder planer for alternativ vannforsyning til befolkningen Annet bakgrunnsmatriale I tillegg til det som er nevnt over har følgende dokumenter vært viktige under revideringen. Samfunnsteknikk AS, 1993, Hovedplan Vannforsyning Hol kommune Hallingdal Bergboring, februar 1992, Rapport Sudndalsfjorden grunnvannsbrønn. Samfunnsteknikk AS, april 1992, Anbudsgrunnlag prosessteknisk utstyr Sudndalen vannverk Driftsdata kommunale vannverk Diverse opplysninger fra drifts- og vedlikeholdsavdelingen Organisasjonsplan, Hol kommune, Teknisk etat, Vedtatt av Hol kommunestyre sak 29/03. Hol kommune - 4 -

21 C.H. Knudsen, revidert rapport, (Hovet) Vannbehandling i Hol kommune, STF22 F00304(Hovet) Vannverksregisteret, Hol kommune - 5 -

22 1.6 Målsettinger for vannforsyningen Hovedmål A. Nok vann B. Godt vann C. Sikker vannforsyning D. Effektiv vannforsyning Delmål Hvert av hovedmålene er videre delt inn i konkrete delmål: A. Nok vann Alle kommunale vannverk skal ved en eller (samkjøring av) flere kilder kunne forsyne den enkelte forbruker med det vann han til enhver tid har behov for. Herav unntas hagevanning, hvor det må kunne godtas tidvise restriksjoner. Det skal være nok vann til all eksisterende og planlagt boligbygging innenfor forsyningsområde. Kommunen skal levere nok forbruksvann til alt ønsket industriforbruk og annen næringsvirksomhet innenfor forsyningsområdet. Vannavgift for denne type forbruk betales etter kubikkmeterpris målt med vannmåler. Det skal kunne leveres tilstrekkelig brannvann til boligformål på kommunalt hovednett i henhold til retningslinjer for slokkevannforsyning i Hol kommune. Der bebyggelsen er slik at brannvannskravet kommer i gruppe b) eller c) i retningslinjene er utbygger ansvarlig for å oppfylle dette. Vanntrykket skal ved normal drift være mellom 20 og 90 mvs. Det skal ikke forekomme undertrykk i nettet ved spyling eller brannvannsuttak. Lekkasjene på ledningsnettet skal reduseres til 480 m 3 /d på Geilo og med minst 30 % i Hol og Hovet innen 2010, målt som minimum nattvannføring. Det skal innføres aktiv lekkasjesøking. B. Godt vann Alle kommunale vannverk skal tilfredsstille drikkevannsforskriften gjeldende fra , med endringer av Drikkevann til kommunens innbyggere som ikke er tilknyttet kommunale vannverk skal ha hygienisk tilfredsstillende kvalitet. For å få byggetillatelse for bolighus og høystandard hytter må det være avklart at det finnes en god vannforsyning som ikke er i konflikt med kjent aktivitet nå og i fremtiden. Saksbehandlingsrutiner som avklarer og forebygger konflikter mellom drikkevannsinteresser skal følges. Utslipp fra spredt bosetning skal bare være tillatt der det klart ikke er konflikt med inntak av drikkevann(også brønner og borehull). Utslippet skal oppfylle kravene i forurensningsforskriften, utslippstillatelsen og lokal forskrift for Hol kommune. Etablerte kommunale vannverk som forsyner minst 20 husstander/hytter eller minst 50 personer, næringsmiddelvirksomhet eller helseinstitusjon skal være godkjent av godkjenningsmyndighetene(mattilsynet). Hol kommune - 6 -

23 Vannkvaliteten i godkjenningspliktige vannverk skal kontrolleres regelmessig ved prøvetaking i kilde, behandlingsanlegg og på nett etter oppsatt prøvetakingsprogram. Dette baseres på krav i drikkevannsforskriften og er iht. internkontrollsystemet. C. Sikker vannforsyning Alle kommunale vannverk som forsyner mer enn 50 personer eller 20 boliger/hytter skal ha utpekt reservevannkilde eller ha annen form for krisevannforsyning, jfr. Sikkerhets- og beredskapsplan for drikkevannforsyningen i Hol kommune. Alle kommunale vannverk som forsyner mer enn 50 personer eller 20 boliger/hytter skal sikres hygienisk med to uavhengige barrierer. Minst en av disse skal sørge for at vannet blir desinfisert eller på annen måte behandlet for å fjerne, uskadeliggjøre eller drepe smittestoffer. Dersom råvannskvaliteten og beskyttelsen av kilden er så god at desinfisering ikke er nødvendig, kan det i hvert enkelt tilfelle godtas at desinfiseringsutstyret kun er i beredskap. Kapasitet på ledningsnett og vannforsyningsanlegg skal være så god at brannvannsmengdene nevnt i retningslinjene også skal kunne leveres ved ev. brudd på vanntilførselen, uten at det ved forbruk tilsvarende "middeldøgn - makstime", får konsekvens for den vanlige forsyning. Avbrudd i vannforsyningen på dagtid skal ikke ha varighet over 4 timer, og ikke oftere enn maks. 1 gang pr. mnd. I boligområder skal ledningsbrudd i hovedsak repareres på dagtid. For ekstra sikkerhet på forsyningsnettet bør det legges ringledningssystemer hvor det er mulig og økonomisk forsvarlig. Alle reservevannforsyningsanlegg skal minst være sikret med en hygienisk barriere. Sikkerhets- og beredskapsplanen for drikkevannsforsyningen skal oppdateres årlig dersom endringer i forsyningssystemet. D. Effektiv vannforsyning Det skal hvert år utarbeides fullstendig årsrapport og regnskap for vannverkene. Det er en forutsetning at totalkostnadene for vannverkene dekkes av vannavgiftene. Vannforsyningen skal være 100 % selvfinansierende. Utbyggingsavtaler kan brukes ved planer som direkte utløser større behov for nytt/utvidet vannforsyningssystem. Hol kommune - 7 -

24 1.7 Status Handlingsplan 1993 I tabell 4 under sees tiltak som ble vedtatt utført i forrige hovedplan(1993) og deres status pr Som vi ser har de fleste tiltakene blitt utført i henhold til planen. De som pågår og vil være aktuelle for neste periode vil taes med i den nye handlingsplanen. Tiltakene er delt opp i følgende klasser: N Nye anlegg P Plantiltak D Driftstiltak A Administrative tiltak Tabell 4: Status Handlingsplan 1993 Nr Tiltak Type Tidsrom Status/Kommentar 1 Prøvepumping Geilo, inkl. etablering av 3 P brønner Utført 2 Nytt grunnvannsanlegg for Geilo, N 1995 Inkl. ledningsanlegg Utført 3 Høgdebasseng Geilo N 1995 Utført 4 Nødstrømsaggregat Geilo N 1995 Utført 5 Forsterkning av ledningsnett, Geilo (kn.pkt.11-12) N 1996 Utført 6 Nytt ledningsanlegg Geilo, (kn.pkt.) ) N etter 1995 Ikke Aktuell 7 Nytt grunnvannsanlegg for Holet N 1992 Utført 8 Ledningsanlegg Holet N 1992 Utført 9 Vannforsyning Nestegard - Slåtto P 1992 Utført 10 Forsterkning av ledningsnett, Holet N 1993 Utført 11 Prøvepumping Hovet N Utført 12 Nytt grunnvannsanlegg for Hovet N 1994 Utført, Ledningsanlegg Hovet N 1994 Utført 14 Nytt grunnvannsanlegg for Sudndalen N 1994 Utført 15 Ledningsnett Sudndalen N 1994 Utført 16 Grunnvannsundersøkelser Dagali P 1994 Utført 17 Grunnvannsundersøkelser Skurdalen P 1994 (Kildeundersøkelser) Utført 18 Bygging av styring/overvåkingssystem (hovedsentral) N 1993 Utført 19 Redusere lekkasjeforbruket på Geilo med 50 % D Pågår, redusert fra 1500m3/d i 1993 til 985 m3/d i Redusere lekkasjeforbruket generelt D Pågår, kontinuerlig 21 Vann og avløpsplan for Skurdalen og Ustaoset P 1993 Utført 22 Sikkerhet og beredskapsplan A 1994 Utført, Sikring av vannkilder A 1994 Utført 24 Godkjenne vannverk som forsyner mer enn A personer Pågår, ferdig i Kommunal driftsassistanse til private Vannforsyningsanlegg A f.o.m Bistand 26 Høgdebasseng Sudndalen (370 m 3 ) N etter 1995 Ikke Aktuell 27 Høgdebasseng Hovet (270 m 3 ) N " Nødvendig med 600m3, tas med på ny handlingsplan 28 Forsterkning av ledningsnett Hovet N " Pågår 29 Grunnvannsforsyning Dagali N " Utført Hol kommune - 8 -

25 1.8 Dimensjonering Ved dimensjonering av et vannforsyningssystem er det aller viktigst å ta hensyn til vannforbruket. Her deler vi gjerne videre opp i: Det totale forbruket Variasjoner i forbruket Vannforbruket uttrykkes gjerne i hvor mye vann hver enkelt person/bedrift bruker. Dette benevnes det spesifikke forbruket og uttrykkes i liter pr. person pr døgn, l/pd. Det totale forbruket Den totale vannmengden som skal produseres og leveres i et vannforsyningssystem kan inndeles i følgende kategorier: Privat forbruk(husholdninger og hytter) Hoteller etc. sitt forbruk Andre virksomheters forbruk(offentlig, industri etc.) Annet forbruk(hagevanning, vannverkets eget behov osv.) Lekkasjer Vann til husholdning varierer en del avhengig av enebolig eller leilighet og størrelsen på denne, men ligger normalt i området l/p d. I Hol kommune er det installert vannmålere i en del private husholdninger, noen hytter og alle virksomheter(påbudt). For husholdninger viser det seg at snittet ligger på 122 l/pd som er noe lavere enn snittet i Norge. Grunnen er antakelig at det stort sett er dem som bruker lite vann som installerer måler. For hytter er det såpass få målere enda at tallene herfra ikke kan brukes til dimensjonering da forbruket herfra er veldig varierende. For virksomhetene er det regnet ut et spesifikt forbruk (l/seng døgn)som er brukt i beregningene, på samme måten som for husholdninger. Det er for øvrig veldig lite vannkrevende industri i Hol kommune, slik at dette ikke er avgjørende for dimensjoneringen utover vanlig forbruk forbundet med arbeidsplassene. Lekkasjene angis også som et spesifikt forbruk og består først og fremst av lekkasjer i ledningsnett og installasjoner. I Norge har lekkasjene vært veldig høye (40 50 % av totalt forbruk) i forhold til andre europeiske land (10 15 %). Dette skyldes først og fremst god tilgang på vann, høyt trykk i ledningsnettet, dårlig anleggsutførelse og lite fokus og kontroll på å holde nettet tett. Dette er, og har vært, tilfelle også i Hol. Lekkasjene på Geilo er målt vha. nattavrenningsmetoden. Her blir avsenkningen i høydebassengene målt jevnlig hele natten siden det vanlige forbruket da er minimalt. Vannverket blir stoppet og det som da renner ut fra bassengene er i all hovedsak lekkasjer. Snittet av dette utgjør den gjennomsnittlige lekkasjeandelen over døgnet i et nett med lite trykkvariasjoner. Lekkasjeandelen er for øvrig forutsatt økt i takt med et økt forbruk, året sett under ett. I de andre tre forsyningsområdene har det ikke vært foretatt slike målinger, så her er lekkasjene beregnet som forskjellen mellom målt og beregnet forbruk. Annet forbruk er det forbruket som ikke ligger inne i noen av de andre beregningene og er i denne planen beregnet som forskjellen mellom det målte forbruket og summen av de beregnede delene av forbruket. Da lekkasjeandelen ikke er målt i Hol, Hovet eller Sudndalen utgår denne posten for disse områdene. Variasjon i vannforbruket Vannforbruket kan variere en god del over året og over døgnet og dette må man ta hensyn til ved dimensjonering av vannforsyningssystemet. Døgnforbruket kan være flere ganger større enn gjennomsnittlig døgnforbruk over året, f.eks. i påsken. Hol kommune - 9 -

26 For å angi denne variasjonen benyttes betegnelsen døgnfaktor(f). Et døgn med forbruk dobbelt så stort som gjennomsnittlig, gir f = 2,0. Det døgnet over året som har det høyeste forbruket benevnes derfor maks døgn(f maks ). På samme måte som variasjoner over et døgn, vil vannforbruket også variere fra time til time, her benyttes en timefaktor(k). Den maksimale timen over året benevnes derfor maks time(k maks ). Vannverk Vannverket er normalt dimensjonert for maks døgnforbruk. Vannverket trenger ikke å dimensjoneres for brannvann da dette blir tatt fra nærmeste høydebasseng. Dette gjelder også hovedledningene mellom vannverket og høydebassengene. Vannverket dimensjoneres heller ikke for maks timeforbruk da dette utjevnes fra høydebassengene. Ledningsnett I hovedplanen er ledningsnettet generelt dimensjonert for følgende forbrukssituasjoner: Vanlig forbruk (maks. døgn, maks. time) + min. 20 mvs ved høgstliggende tappested. Brannvannsuttak på ugunstigste tappested ved forbruk i middeldøgn og maks. time. Minimumstrykk under brann er 15 mvs. Det er ikke tatt hensyn til hagevanning under dimensjonering av forsyningsnettet i Hol kommune da det ikke forekommer hagevanning i perioden med størst forbruk(som er dimensjonerende for nettet). Dessuten utgjør hagevanningen en forsvinnende liten del av årets forbruk sett under ett. Høydebasseng Et høydebasseng skal dekke følgende funksjoner: Utjevning av forbruksvariasjoner over døgnet Reservevolum ved sviktende vannleveranse Brannreserve Gi stabilt trykk i fordelingssystemet Basert på erfaringer fra tilsvarende anlegg er nødvendig utjevningsvolum satt til 25 % av maksimalt døgnforbruk, her er ikke lekkasjevann medregnet. Nødvendig reservevolum vurderes i forhold til sikkerheten i ledningsnett, vannforsyningskilde og konsekvensene dersom vannleveransene stopper. Reservevolumet er beregnet vha. det maksimale antall personer innenfor området som forsynes fra bassenget, 150 l/pd og forbruk i 24 timer. Ved beregning av nødvendig volum for brannvannsforsyning er det brukt 40 l/s i 4 timer som er forutsatt lagret i bassenget, for de største forsyningsområdene som Geilo, Hol og Hovet. Dersom reservevolumet er ivaretatt av brannvannsvolumet eller omvendt brukes det største av disse i beregningene. Simuleringsmodell Det er utført en analyse av nåværende og fremtidig forsyningssystem på Geilo ved hjelp av programmet Epanet 2.0. Hele nettverket som vil bli forsynt fra Geilo Nye Vannverk er med i denne beregningen. Modellen er brukt til kontroll av vannmengde fra vannverk samt funksjonen til høydebasseng og ledningsnett under forskjellige forbrukssituasjoner. For kontroll av forsyningssystemets fremtidige kapasitet er det simulert en forbrukssituasjon tilsvarende døgnforbruket i maks døgn syv døgn etter hverandre(påske el.). Det er også brukt en variasjon over døgnet med lavt forbruk om natten og høyt på formiddagen og ettermiddagen. Maks time faktor som er brukt er her 2.0. Det skal også lages en tilsvarende modell for områdene Hol, Hovet og Sudndalen. Hol kommune