Hol kommune. Hovedplan Avløp og Vannmiljø Ustaoset renseanlegg, ferdig oppgradert

Transkript

1 Hol kommune Hovedplan Avløp og Vannmiljø Ustaoset renseanlegg, ferdig oppgradert Vedtatt i Hol kommunestyre

2 Innholdet i Hovedplan Avløp og Vannmiljø Del 1: Sammendrag (Kortfattet sammendrag av innholdet i hovedrapporten, beregnet for en kort presentasjon av hovedplanen) Del 2: (Teknisk rapport som inneholder detaljerte beregninger, vurderinger og beskrivelse av planens innhold)

3 Sammendrag Sammendrag Innledning Hovedplanen for avløp og vannmiljø(hpa) tar utgangspunkt i politiske vedtatte målsettinger og rensedistrikt og har til hensikt å gi en samlet oversikt av status på avløpssiden. Den presenterer også framtidige behov for opprusting/ utbygging av avløpssystemene og viser hvilke økonomiske konsekvenser dette får for Hol kommune. HPA er en overordnet plan der en setter alle forurensningskilder, renseanlegg, overføringssystemer og resipientforhold i sammenheng og vurderer disse opp mot hverandre. Hensikten med revideringen av HPA er i grove trekk følgende: Skaffe oversikt og klarlegges status for avløpssituasjonen i kommunen Klarlegge kommunens holdning/krav til avløpsanleggene samt oppdatere standardkrav og målformuleringer Finne gunstige tekniske løsninger og vurdere strategien for å oppdatere avløpssystemet til ønsket standard. Utforme en revidert handlingsplan med kostnader for kommunen Oppdatert gebyrberegning i henhold til handlingsplanen. Belyser og diskuterer utbyggingsstrategien for private ledningsnett. HPA er en kommunedelplan under kommuneplanen og dermed et viktig styringsverktøy. Planen må tilpasses overordnede mål for kommunens utvikling og de andre sektorinteressene. Rammebetingelser Valg av avløpsløsninger styres av en del rammebetingelser, her er det både internasjonale avtaler og nasjonale lover og forskrifter samt kommunale planer. De viktigste av disse er: EUs rammedirektiv for vann(vanndirektivet) EUs slamdirektiv EUs avløpsdirektiv Lov om vern mot forurensing og om avfall (Forurensningsloven) o Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). o Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften). Lov om helsetjenesten i kommunene Lov om vassdrag og grunnvann(vannressursloven) Lov om kommunale vann- og kloakkavgifter Forskrift for vann- og avløpsgebyrer i Hol kommune av Plan- og bygningsloven Kommuneplan Kommuneplanens arealdel Hovedplan Vannforsyning Vassbruksplan for Hol Kommunedelplan for Geilo Andre viktige dokumenter som er brukt er nevnt i hovedrapporten. Rammetillatelse for utslipp I Hol kommune er det pr i dag seks ulike rensedistrikt. For Geilo og Ustaoset er det fylkesmannen som er forurensningsmyndighet. De fire andre rensedistriktene er kommunen selv forurensningsmyndighet. Hol kommune - 1 -

4 Sammendrag Målsettinger De viktigste målene som HPA skal ivareta er innenfor: vannkvalitet forurensningshensyn avløpstjenestens servicenivå og effektivitet Det fokuseres en del på forurensningsmessige hensyn innen avløp, men det er viktig å understreke at HPA skal ivareta helheten. Følgende hovedmål er definert for avløp: A. Vannkvaliteten skal vise minst mulig avvik fra naturtilstanden og den biologiske balansen i vassdraget skal opprettholdes. Med tanke på den bruksmessige verdi må vannkvaliteten i vassdraga sikres, og i enkelte områder må den bedres. Utslipp av avløpsvann skal ikke komme i konflikt med annen vedtatt bruk av resipient. B. Renseanlegg og transportsystem skal drives teknisk/økonomisk optimalt En inndeling i delmål gir en mer detaljert formulering av målene. Noen av delmålene vil kunne overlappe hverandre, men likevel kan det være en fordel å dele inn målene på denne måten for å få en "ryddig" oversikt. Delmålene er delt inn i følgende underområder: 1. Resipientmål 2. Miljø-/forurensningsmål 3. Mål for arealbruk 4. Mål for økonomi 5. Mål for drift og vedlikehold 6. Mål for funksjonsdyktighet Resipientmål a) Vannforekomster som i dag drikkes og som er planlagt for drikkevannsforsyning skal være klassifisert i egnethetsklasse 1, god egnet (SFT Veiledning 97:04). b) Innbyggere og tilreisende skal trygt kunne nytte vann og vassdrag til bading, friluftsliv og fiske. Vassdragene skal ha generell vannkvalitet tilsvarende tilstandsklasse 1 (Meget god) og følgelig egnethetsklasse 1 for alle bruksformål. For den sterkt regulerte delen av Usteåni fra Geilo Renseanlegg og til innløpet i Strandafjorden settes egne foreløpige miljømål der tilstanden godtas å være: Generell tilstandsklasse: II (God), unntaksvis aksepteres klasse III (Mindre god) ved maksbelastninger på renseanlegg. Friluftsbad og rekreasjon: Egnethetsklasse 3 (Mindre egnet) vinterstid Egnethetsklasse 2 (Egnet) sommerstid Fritidsfiske: Egnethetsklasse 2 (Egnet) Hol kommune - 2 -

5 Sammendrag Disse målene gjelder inntil minstevannføringen i Usteåni økes eller renseteknologi/desinfisering for å oppnå de generelle målene er mulig innenfor en akseptabel kostnadsramme. c) Det skal gjennomføres kontroll av tilstanden til de aktuelle resipientene i kommunen for å sikre at kravet til vannkvalitet blir overholdt. Miljø-/forurensningsmål d) Alle kommunale og private avløpsrenseanlegg skal tilfredsstille kravene i forurensningsforskriften, gjeldende utslipptillatelser og lokal forskrift for Hol kommune. e) Det er ønskelig med fellesløsninger i spredt bebyggelse fremfor løsninger for enkelthus/-fritidsboliger. For slike mindre fellesløsninger stiller kommunen seg positive til bruk av naturbasert renseteknologi. f) Alle separate avløpsløsninger innenfor rensedistriktene skal tilknyttes offentlig avløpsnett innen 2015 jf punkt æ). g) Utslipp fra spredt bebyggelse tillates bare der dette klart ikke er i konflikt med inntak til drikkevann, herunder inntak fra brønner og borehull. Renseeffekten skal dokumenteres å være i henhold til kravene i forurensningsforskriften og evt. lokale resipientbaserte krav for å bli godkjent. h) Næringstilførsel ved naturlig avrenning fra landbruksområder, spesielle industriutslipp o.l. må sees i sammenheng med utslipp fra de private og kommunale avløpsanleggene. Tiltak skal optimaliseres med hensyn til økonomi og effekt for de aktuelle tiltakene. Mål for arealbruk i) Nåværende og planlagt bosetting samt næringslivsvirksomhet skal sikres hygienisk og bruksmessig tilfredsstillende vannforsyning og tilfredsstillende avløpsforhold. j) Nye utbyggingsområder innenfor rensedistriktene iht. kommuneplanen knyttes til eksisterende avløpsanlegg. Områder som ligger i nær tilknytning til eksisterende anlegg prioriteres først. Det gis ikke nye utslippstillatelser for slike områder, dvs. eneste alternativ er å knytte til offentlig avløpsanlegg dersom bygningene skal ha innlagt vann. k) Utbyggingsområder i kommuneplanens arealdel skal tilrettelegges med fellesløsninger for avløp. l) Ved utarbeiding av arealplaner skal det samtidig utarbeides VA-planer. m) Ved fradeling av grunn skal det foreligge VA-løsning som tilfredsstiller den nye eiendommens behov. n) Før det gis byggetillatelse skal eiendommen ha godkjent VA-løsning. Hol kommune - 3 -

6 Sammendrag Mål for økonomi o) Kommunen skal ha et teknisk tilfredsstillende avløpssystem innenfor økonomisk forsvarlige rammer. p) De totale drifts- og vedlikeholdskostnadene til avløpsanleggene skal være lavest mulig uten at det går på bekostning av kvalitet. q) Gjennomføring av tiltak i avløpssektoren skal gjøres iht. prioriteringsliste basert på tekniske/økonomiske vurderinger. r) Avgiftene skal hvert år fastsettes av kommunestyret. Avløpsgebyret skal gi 100 % inndekning. Gebyrregulativet justeres årlig etter investeringsbudsjettet for avløp. s) Innen skal avløpsgebyrene justeres til å være i overensstemmelse med endringer i forurensningsforskriftens del 4a(årsgebyret skal beregnes på grunnlag av forbruk, eventuelt i kombinasjon med fast gebyrdel). t) Ved større utbygginger som medfører behov for oppgradering av ledningsnett skal utbygger som hovedregel koste dette. Mål for drift og vedlikehold u) Feil og mangler ved avløpsanleggene som kan føre til forurensning, skal oppdages innen 8 timer. Renseanlegg og større pumpestasjoner skal normalt kunne settes i drift igjen innen 24 timer etter at feilen er oppdaget. v) Driftsoperatører skal ha de kunnskaper og kvalifikasjoner som virksomheten krever. w) Det skal utarbeides bedre kontrollrutiner for private avløpsanlegg større enn 50 pe og satses på økt standard. Det er ønskelig med fellesanlegg fremfor enkeltanlegg, der dette er mulig. x) Slammet fra renseanleggene skal minst tilfredsstille kravene i forskrift om gjødselsvarer mv. av organisk opphav før sluttbruk. Mål for funksjonsdyktighet y) Avløpsanleggene skal til enhver tid ha tilstrekkelig kapasitet. Overløp pga kapasitetsoverskridelse skal ikke forekomme mer enn hvert 10 år. z) Innenfor optimale økonomiske rammer skal avløpssystemet og renseanlegg til enhver tid tilfredsstille interne og eksterne krav til funksjon og standard. æ) Tilknytningsgraden til det kommunale avløpssystemet innenfor rensedistriktene skal være 100 % i ø) Private ledningsanlegg som overtas av kommunen skal tilfredsstille krav til kommunal standard på overtagelsestidspunktet. å) Private eksisterende avløpsanlegg som medfører uakseptable forurensninger skal utbedres innen år Hol kommune - 4 -

7 Sammendrag Dagens situasjon Status Her oppsummeres kort avløpssituasjonen i kommunen fordelt på de ulike rensedistriktene og generelt utenfor rensedistriktene. Det tas også med en kort oppsummering av statusen for kommunens ulike avløpsresipienter. Resipient Når et vassdrag blir forurenset, er det ulike kilder som forårsaker forurensningen. Det foregår alltid en naturlig avrenning, men i tillegg kan ulike kilder forårsaket av menneskelig aktivitet påvirke vassdragene. Det er i hovedsak forurensningene som skyldes menneskelig aktivitet det er sett på i denne planen. Den totale vurderingen av resipientene i Hol kommune bør gjøres i form av en revidering av Vassbruksplanen. Vasskvaliteten i størstedelen av kommunen er meget god i dag. Dette skyldes i stor grad at Hol kommune for det meste består av områder forholdsvis lite påvirket av menneskelig aktivitet. Det største problemet på enkelte strekninger er imidlertid periodevis lav vannføring som følge av vassdragsreguleringen. På disse strekningene kan selv relativt små utslipp av forurensende stoffer skape hygienisk betenkelige tilstander. Dette gjelder særlig for strekningen fra Ustevatn til Strandafjorden. Elva har en minstevannsføring på 0,2 m 3 /sek store deler av året som følge av reguleringen. Delstrekningen Usteåni er i tillegg mottaker av utslipp fra Geilo renseanlegg, samt en del spredt bebyggelse, både direkte og via sidevassdrag. Kvaliteten på denne resipienten er derfor tidvis betydelig svekket. Det bør satses brett for å få en best mulig resipient. Tiltak innen landbruksavrenning er et område, optimal drift og renseløsninger på kommunale og private renseanlegg et annet. Dette gjelder ikke bare selve anleggene men ikke minst lekkasjer på ledningsnett og pumpestasjoner med overløp. Landbruksmyndighetene og kommunen bør utarbeide tiltaksplan for skog/landbruket slik at disse tiltakene kan ses opp mot tiltak på avløpssektoren. Nødvendige tiltak innen avløpssektoren omfattes av denne planen. Geilo Geilo har i dag et godt utbygd avløpssystem innenfor et rensedistrikt der de fleste eksisterende eiendommer i dag er tilknytta det offentlige avløpssystemet ved Geilo renseanlegg. Unntaket er Lien området som tidligere ikke har hatt offentlig avløpsnett. Dette området innlemmes imidlertid i Geilo rensedistrikt og bygges ut med nødvendig transportsystem i denne perioden. Geilo renseanlegg er et mekanisk, biologisk-kjemisk simultanfellingsanlegg der det biologiske trinnet er aktivt slam. Det er også slambehandling ved Geilo RA med Orsa-metoden (tilsetting av kalk og derav temperaturøkning). Renseanlegget har periodevise kapasitetsproblemer i dag og en utvidelse/oppgradering er derfor under planlegging. Figur 1: Geilo RA Avløpssituasjonen er videre ganske spesiell på Geilo i fm store Hol kommune - 5 -

8 Sammendrag sesongvariasjoner. Avløpsmengden er dobbelt så stor i høysesongen(vinter- og påskeferie) som snittet ellers i året. På grunn av store utbygginger av fritidsleiligheter og hytter samt relativt få boliger i forhold, øker denne forskjellen betraktelig i løpet av perioden. Disse utbygningene medfører også store endringer i avløpssystemet med mye nytt transportsystem og økte avløpsmengder i det eksisterende systemet. Utbygging av transportsystem i fm områdene som bygges ut tas i privat regi for hvert område. Disse utbyggingsplanene er ikke med på tiltakslister eller handlingsplaner i denne hovedplanen da investeringskostnadene forbundet med disse tas av hver enkelt utbygger. Noen av disse systemene skal imidlertid overtas av kommunen. Det dette innebærer av økte driftskostnader for kommunen tas derfor med videre i grunnlaget for gebyrberegningene. Den største utfordringen på det eksisterende systemet på Geilo er en altfor høy innlekkasje av overvann. Sammenligner vi nedbørkurven for Geilo med tilrenningskurven til Geilo RA ser vi sammenfallende perioder med mye nedbør og mye tilrenning. Dette er den aller største årsaken til tidvise kapasitetsproblemer på transportsystem og renseanlegg, overløpene er i bruk fra tid til annen i disse periodene. Årsakene til disse problemene antas å være innlekkasje i gammelt, utett ledningsnett(plastledninger fra tallet og betong-/asbestsement systemer fra 60 tallet), feilkoblinger/påkoblinger av overvannssystemer på avløpsnettet(takrenner, systemer for smeltevann etc.) og en del dårlige private ledninger. Fokusområdene i denne planperioden blir derfor utvidelse av Geilo RA, rehabilitering av gammelt ledningsnett, overtagelse av privat nett med utbyggingsavtale og nybygging av nett på Lien. Ustaoset Ustaoset har også et godt definert rensedistrikt, men her er det foreløpig relativt få som er tilknyttet renseanlegget(ustaoset RA). Det er hovedsakelig områdene i sentrum som har ledningsnett og derfor er tilknyttet renseanlegget. Hele rensedistriktet skal avkloakkeres på sikt, men det er foreløpig bare områdene langs vannet(vestover og østover fra Ustaoset RA) som er under utbygging, i privat regi med utbyggingsavtale. Resten av rensedistriktet vil også bli bygd ut i privat regi. Avløpssituasjonen er like spesiell på Ustaoset som på Geilo med den samme sesongvariasjonen og står også foran en økning i denne variasjonen. Ustaoset RA er nylig blitt oppgradert(satt i drift i april 05) og er et kjemisk biologisk renseanlegg basert på henholdsvis flotasjons- og biofilmprosesser. Renseanlegget har stor nok kapasitet for tilknytting av hele rensedistriktet. På Ustaoset er det også store problemer med periodevis høy innlekkasje av overvann. Dette medfører lavere rensegrad og vanskeligere rensing i renseanlegget og dermed økte driftskostnader for kommunen. Årsaken til problemene er i hovedsak dårlig privat ledningsnett fra midten av åttitallet. Dette er det ledningseiers ansvar å utbedre. Hovedfokus på Ustaoset i denne perioden er derfor utbedring av privat ledningsnett samt overtagelse av nybygd nett med utbyggingsavtale. Holet Holet rensedistrikt har ikke den samme sesongvariasjonen som Ustaoset og Geilo, flertallet av de tilknyttede er her boliger. Det er hovedsakelig området mellom Djupedalen og Søndrål som er avkloakkert til Holet RA samt satellittene Steensheim og Hagafoss. Renseanlegget er et mekanisk, biologisk-kjemisk anlegg med etterfelling som fungerer bra og har nok kapasitet for denne perioden. Det er utført en rekke forbedringer på Hol RA i det siste for å få det i den stand det er dag(biologisk rensing, ventilasjon, kjemikaliedosering). Det er heller ingen nybygginger i Holet som tilsier et behov for større utvidelser av transportsystemet. Hol kommune - 6 -

9 Sammendrag Også i Holet er det periodevis store innlekkasjer, men dette medfører ingen kapasitetsmessige problemer for renseanlegg eller transportsystem. Likevel må innlekkasjene minimeres i løpet av perioden for å forbedre renseprosessene samt redusere driftskostnadene. Dette gjøres i hovedsak ved å rehabilitere eldre ledningsnett. Hovet I Hovet er avløpssituasjonen mye den samme som i Holet med lite sesongvariasjon, men tilrenningen er atskillig mindre. Innlekkasjen er også atskillig mindre her. Rensedistriktet er ganske stort for et såpass lite sted og strekker seg fra Moen i vest til Birkelund i øst. Hovet renseanlegg er et biologisk-kjemisk anlegg med etterfelling, men den biologiske delen er her ute av stand. Bortsett fra dette fungerer anlegget bra og har kapasitet nok for hele rensedistriktet for denne perioden. Det er derfor behov for få konkrete tiltak i Hovet, utenom å vurdere nødvendigheten av biologisk rensing. Sudndalen I Sudndalen er det først og fremst områdene rundt høyfjellshotellet og skisenteret som er avkloakkert til renseanlegget. Belastningen varierer videre enormt gjennom sesongen pga. det store antallet hytter som er tilkoblet. Renseanlegget er et rent kjemisk anlegg fra begynnelsen nittitallet som har bra nok kapasitet for denne perioden. Ledningsnettet er også relativt nytt, fra samme periode som renseanlegget, og har derfor relativt liten innlekkasje. Ut fra dette er det behov for få konkrete tiltak i Sudndalen i denne perioden. Dagali Figur 2: Sudndalen RA I Dagali er det et kommunalt renseanlegg som avkloakkerer bebyggelsesområdene i sentrum av Dagali. Området er avgrenset av Dagali Bil og Maskin/Rv. 40 i vest og Dagali hotell/dagali skole i øst og har som vi skjønner ganske liten utstrekning. Det er likevel ikke alle innenfor dette området som per i dag er koblet på renseanlegget, ca 5 bolighus innenfor rensedistriktet har fremdeles tradisjonell slamavskiller. Renseanlegget er et vanlig infiltrasjonsanlegg med slamavskiller og pumpekum som fungerer bra uten tegn til forurensning i området. Både ledningsnett og renseanlegg er bygd på slutten av åttitallet og har liten innlekkasje. Belastningen varierer noe over året, med topper i vintersesongen. Kapasiteten til anlegget er likevel ikke overskredet, men er tett oppunder i sesongen. Snittet over året er godt under anleggets kapasitet. Fokusområder for Dagali dreier seg derfor kun om litt nærmere oppfølging av anlegget ved å utstyre anlegget med en mengdemåler samt ha fjernovervåkning av pumpestasjonene for på denne måten å kunne sette i verk utbedringstiltak hvis anleggets kapasitet blir overskredet. Hol kommune - 7 -

10 Sammendrag Figur 3: Dagali RA Utenfor rensedistriktene I områder av kommunen som ligger utenfor de ovenfor nevnte rensedistriktene er det private enkeltanlegg for ett eller noen få hus/hytter/virksomheter som dominerer. Disse er det i dag liten kontroll eller oppfølging av og dette må derfor forbedres atskillig i denne perioden. I tillegg vil det bli stilt strengere rensekrav til anlegg i områdene oppstrøms Geilo Nye Vannverk samt Usteåni til innløpet i Strandafjorden enn det som er kravet i lover og forskrifter i dag. Disse kravene bør innarbeides i en revidert lokal avløpsforskrift. Hol kommune - 8 -

11 Sammendrag Tiltaksliste For å følge opp rammebetingelsene for avløp samt oppnå målsettingene kommunen har satt seg for denne planperioden må følgende investeringstiltak gjennomføres: Geilobrua: Strekningen under Geilobrua har for liten kapasitet og må legges om pga at ledningen er støpt inn i brua. Det må bygges ny selvfallsledning fra brua til brannstasjonen, ny pumpestasjonen ved brannstasjonen og ny pumpe/sjøledning fra pumpestasjonen til handikapbrygga(hovedledningen). Hovedledning sentrum - Geilo RA: Strekningen fra handikappbrygga til renseanlegget har for liten kapasitet og for dårlig ledning(fra 66). Her trengs det: o 2250 meter ny selvfallsledning(ø400 eller Ø500) o Oppgradert pumpestasjon med tre nye pumper hvorav to må kunne ta unna maksbelastningen på ca pe. o Ny pumpeledningen Sentrum: Vannledningsnettet i sentrum trenger en oppgradering og i den forbindelse vurderes også avløpsnettet. Avløpsnettet i sentrum er stort sett bra, bortsett fra betongledningen under veien nord for Uno-X mot Fremstadbygget, denne er dårlig og må skiftes. Gjøres i egen regi. Nye Havsdalsveien: Hovedledningen fra Bardøla Høyfjellshotell til Havsdalen, en strekning på ca 1800 m, er dårlig og må skiftes. Gamle Hallingplastledninger av dårlig kvalitet. Skifter både vann og avløpsledningene. Fossgårdfeltet: Ledningene midt i feltet er i dårlig forfatning og må skiftes Arbeidet gjøres av våre egne, litt av gangen. Geilo renseanlegg: dekker ikke normalbelastningen i 2015 med tilfredsstillende rensing og kan ikke ta unna toppene på oppimot pe, selv med dårligere rensing. Anlegget foreslås derfor utvidet til en hydraulisk makskapasitet på pe. Lien: Området inkluderes i Geilo rensedistrikt etter ønske fra grendeutvalget og etter en nærmere vurdering. Området bygges derfor ut med nødvendig hovedledningsnett. Vannforsyningsnettet oppgraderes samtidig. For å dekke opp dette området må følgende det bygges ny selvfallsledning Øen Lien Barnehage, ny pumpeledning Øen Vøllo området og ny pumpestasjon i Vøllo området. Stikkledninger inn til de enkelte hus bekostes av huseier selv. Rønsgård: Nylegging av ledningsnett for vann og avløp i fm Rønsgårdundergangen. Ledningsnettet i selve undergangen er ferdig bygget i 2005, dette prosjektet involverer derfor bygging ledningsnett på hver side av undergangen til Rv 7(200 meter) og til dr. Holm langs Hegnaveien(800 meter). Hovedledning, sentrum Ustaoset: Økt dimensjon på hovedledning, fra påkobling sone B til RA. Blir for lite med Ø160 når hele rensedistriktet er avkloakkert. Hol RA: Hol RA trenger nytt luktreduksjons system og kjemikaliedosering, dette ble skiftet vinteren 06. Nytt hovedledningsnett, Høgehaug boligfelt. Avløpsnettet her er elendig og må skiftes ut med nytt. Dette er Hallingplast ledninger av dårlig kvalitet som stadig må repareres. Vannledninger skiftes samtidig. Dagali RA: Det må utføres følgende på Dagali RA i denne perioden: o En mengdemåler må nedsettes som kontinuerlig overvåker avløpsmengden som renner inn og logger denne. o Bedre effektdreper: Må undersøkes om det finnes noe bedre system som ikke tetter seg så fort, har liten effekt slik det er i dag. Hol kommune - 9 -

12 Sammendrag o Fjernovervåkning: Hovedpumpestasjonen må utstyres med GSM alarm og det må også plasseres en sender på den lille stasjonen etter slamtanken. Samtidig byttes trykkføleren i hovedstasjonen. o Prøvetaking: Det må etableres rutiner for jevnlig prøvetaking av grunnvannet nedstrøms infiltrasjonssystemet for kontroll av forurensningssituasjonen. Hagafoss: Boligene sørøst for kirken skal tilknyttes offentlig vannforsyning, dermed legges også avløpsledninger samtidig. Geilohallen: Ledningen ved Geilohallen som kommer fra Timrehaugveien har blitt trykket flat pga. alle massene som er fylt på dette området i senere tid. De 200 nederste meterne mot hovedledningen må skiftes ut. Arbeidet gjøres av våre egne. Pumpestasjoner for avløp: Det er behov for oppgradering av enkelte av kommunens pumpestasjoner, dette er nærmere beskrevet i hovedrapporten. Andre tiltak Det er også foreslått en del andre tiltak utenom investeringstiltakene. Disse er videre delt inn i plan-, drift og vedlikeholdstiltak og administrasjonstiltak. Disse er nevnt i en egen handlingsplan under. Handlingsplan og gebyrnivå Tiltakene er her prioritert og kostnadsberegnet i følgende to handlingsplaner. Kostnadene er kun overslag og angitt i 1000 kr. Tabell 1: Handlingsplan investeringer Tiltaksnr Beskrivelse Type Kostnad Tidsrom I-01 Ny avløpsledning, Hagafoss I I-02 Rehabilitere avløpsledning ved Geilohallen I I-03 Hol RA, nytt ventilasjonssystem I I-04 Nytt avløpsnett, Rønsgård dr Holms I I-05 Rehabilitering avløpsledning, sentrum ved I Uno-X I-06 Rehabilitering Geilobrua og bytting av I avløpstasjon ved Steensheim I-07 Utvidelse av Geilo RA I I-08 Nye pumper til APS Kommunehuset I og Fossgård I-09 Rehabilitering Fossgårdfeltet I I-10 Fjernovervåkning og nye trykkfølere i pumpestasjoner I I-10 Utbedringstiltak Dagali RA I I-12 Nytt avløpsnett Lien I I-13 Årlig rehabilitering av ledningsnett etter de konkrete ledningene i 06/07 I 300/år Kontinuerlig fra 08 I-14 Rehabilitering Hovedledning sentrum - RA I I-15 Rehabilitering Høgehaug, Hol I I-16 Rehabilitering Nye Havsdalsveien I I-17 Nytt avløpsnett Rønsgård Rv. 7 I I-18 Større dimensjon hovedledning Ustaoset, hotellet RA I Hol kommune

13 Sammendrag Tabell 2: Handlingsplan plan- drifts- og adm. tiltak Tiltaksnr Beskrivelse Type Kostnad Tidsrom P-01 Forprosjekt Geilo RA P D-01 Utbedring av feil på hovedledningen D Fossgård sentrum P-02 Vurdere oppgradering av biologisk P rensing, Hovet A-01 Overtakelse av privat ledningsnett F og B A området, Ustaoset D-02 Tilstandsvurdering av ledning ved Hovet D Barnehage + fylle igjen to gamle tanker P-03 Tilrenningsgrad Hol, Hovet og Sudndalen P RA A-02 Kontroll og overtakelse av ledningsnett på A Skurdalsåsen og Geilohovda D-03 Tilstandsvurdering av Hovedledning D Geilolia skisenter Solli. Kartlegging av områder med for lite fall. A-07 Utarbeide en risiko- og sårbarhetsanalyse A for avløpssektoren i kommunen A-08 Overvåkning av øvrige resipienter for kommunale A renseanlegg, vurdere overvåkning av andre belastede strekninger også. A-03 Separate avløp: Nye rensekrav Tuftelia A - Kontinuerlig Ustaoset samt Usteåni til innløp i Strandafjorden. Kontroll av eksisterende anlegg på strekningene. A-04 Separate avløp: Pålegg om tilknytning A - Kontinuerlig innen rensedistriktene A-05 Separate avløp: Innføre bedre A - Kontinuerlig kontrollrutiner D-04 Minke andelen fremmedvann(overvann) D 100/år Kontinuerlig som kommer inn på avløpsnettet(geilo, Ustaoset, Hol og Hovet) D-05 Fortsette oppgraderingen av GisLine VA D - Kontinuerlig A-06 Forbedre internkontrollen på avdelingen A - Kontinuerlig Gebyrnivå Det er forutsatt at avløpssektoren skal være en økonomisk selvstendig sektor. Dette vil si at inntektene(tilkoblingsgebyr + årsgebyr) skal dekke både drift- og kapitalkostnadene. På denne måten vil avløpsgebyret gjenspeile alle kostnadene knyttet til avløp Avløpsgebyret i Hol kommune var i 2005 på 10 kr/m 3. På bakgrunn av de anbefalte handlingsplanene er kommunens årlige inntekter og kostnader i fm vannforsyningen estimert for hele planperioden. Nødvendig årsgebyr i kr/m 3 er også estimert. Det er forutsatt at tilkoblingsgebyret økes med ca 25 % fra og med 2007, siden mange av investeringstiltakene er en direkte konsekvens av nye utbygginger, og dermed flere tilkoblinger. Hol kommune

14 Gebyr pr m3 Dekningsgrad Mill. kroner Hovedplan Avløp og Vannmiljø Sammendrag Figur 4 under viser hvordan størrelsen på inntektene og kostnadene blir for denne planperioden, med disse forutsetningene. Vi legger merke til at de samlede kostnadene vil nærme seg 15 mill kr innen utgangen av planperioden. Vi ser også at fondet brukes som forutsatt til å dempe gebyrvariasjoner og synker mot et stabilt lavt nivå innen utgangen av perioden. Figur 5 viser at årsgebyret må økes noe for å dekke opp for de økte kostnadene disse handlingsplanene medfører. Vi ser at 16 kr/m 3 er det maksimale nivået for denne perioden og inntreffer først etter Det vil her ha stor innvirkning hvis de enkelte investeringsprosjekter, særlig Geilo RA, blir billigere enn antatt Avløp SUM GEBYRGRUNNNLAG SUM INNTEKT FOND Figur 4: Kostnader og inntekter for planperioden 20,00 18,00 16,00 14,00 12,00 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 0,00 Avløp % 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % GEBYR DEKNINGSGRAD Figur 5: Gebyrnivå og dekningsgrad for planperioden Det blir for øvrig endringer i måten å beregne gebyrer på i denne planperioden siden det ikke lenger blir anledning til å ta minstegebyrer fra 1/1-2008(jf. Forurensningsforskriften). Det blir derfor noen endringer i måten gebyrene er sammensatt på, men summen antas å bli lik. Hol kommune

15 Hovedplan Vannforsyning Strategi for utbygging av privat ledningsnett for vann og avløp De tiltakene som er nevnt i handlingsplanene over er altså det som er forutsatt gjennomført i kommunal regi i denne perioden. All annen bygging av ledningsnett som følger som en konsekvens av private arealplaner bør fortsatt utføres i privat regi slik det er i dag. Dette bør imidlertid styres noe mer enn i dag vha. følgende foreslåtte tiltak: Oppdaterte retningslinjer og reglement som håndheves ved bygging av alle typer ledningsnett som skal tilknyttes kommunalt nett slik at alle må bygge etter den standarden vi krever. At det vurderes å kreve bruk av utbyggingsavtale ved all opparbeidelse av V/A anlegg som følger av godkjent arealplan for området. I de tilfeller der det er vurdert som unødvendig å bruke utbyggingsavtale bør utbyggere som ikke er næring oppfordres til å benytte seg av reglene for momsrefusjon og derved en avtale om kommunal overtagelse. Utbyggingsavtalene bør være av samme lest som avtalen for Jonstøllia Øst dvs. med kommunen som passiv tiltakshaver, slik at utbyggere kan få momsrefusjon og at problemer med salg av tilkoblingsrett unngås(der utbygger også er tomteeier). Avtalene må også inneholde vilkårene som er nevnt under kap for å forhindre problemstillingene nevnt i begynnelsen. For eksisterende private ledninger kan vi bare oppfordre de til å oppgradere nettet sitt slik at vi vil overta det, og ellers følge selvkostprinsippet ved videre tilknytninger på nettet. Hol kommune

16 Forord Hovedplanen for avløp og vannmiljø(hpa) tar utgangspunkt i politiske vedtatte målsettinger og rensedistrikt og har til hensikt å gi en samlet oversikt av status på avløpssiden. Den presenterer også framtidige behov for opprusting/ utbygging av avløpssystemene og viser hvilke økonomiske konsekvenser dette får for Hol kommune. Gjeldene hovedplan avløp er fra 1993 og er i dag i praksis utdatert, slik at det måtte utarbeides et helt nytt grunnlag for denne planen. Dette gjør det også enklere med fremtidige revideringer av planen. Hoveddelen av arbeidet har foregått i perioden frem til mars Parallelt med denne hovedplanen for avløp og vannmiljø revideres også hovedplan vannforsyning. Under arbeidet med planen, har det bl.a. vært et tett samarbeid mellom administrasjon og drifts- og vedlikeholdsavdelingen(geilo og Djupedalen) samt driftsoperatører i kommunen for å fange opp ulike erfaringer og problemstillinger knyttet til situasjonen på avløpssiden. Dag Arne Halvorsen Kommunalteknisk avdeling Hol kommune April 2007 Hol kommune -i-

17 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning Generelt Planens formål Planhorisont Rammebetingelser Internasjonale avtaler og retningslinjer Nasjonale lover og forskrifter Kommunale planer Annet bakgrunnsmatriale Rammetillatelse for utslipp Befolkningsprognoser Målsettinger Resipientmål Miljø-/forurensningsmål Mål for arealbruk Mål for økonomi Mål for drift og vedlikehold Mål for funksjonsdyktighet Status Resipient Krav til resipientforhold Vannkvalitet - Målsetting i kommunen Vannkvalitet - SFT s vannkvalitetskriterier Dagens tilstand Overvåking av vassdragene Forurensningskilder/utslipp Naturlig bakgrunnsforurensning Forurensning fra kommunalt avløp/spredt bebygde strøk Forurensning fra skog-/landbruket Konflikt med vannkilder Kommunale avløpsanlegg Geilo Dagens situasjon - Status Fremtidig situasjon Ustaoset Dagens situasjon - Status Fremtidig situasjon Holet Dagens situasjon - Status Fremtidig situasjon Hovet Dagens situasjon - Status Fremtidig situasjon Sudndalen Dagens situasjon - Status Fremtidig situasjon Dagali Dagens situasjon - Status Hol kommune -ii-

18 5.6.2 Fremtidig situasjon Skurdalen Private avløpsanlegg Dagens situasjon - Status Avløpsløsninger for ny/planlagt bebyggelse Tiltak på eksisterende bebyggelse Tiltaksliste med kostnader Kostnadstall Investeringstiltak(I) Planleggingstiltak(P) Drift- og vedlikeholdstiltak(d) Administrative tiltak(a) Handlingsplan & Økonomi Handlingsplan Handlingsplan investeringer Handlingsplan plan- drift- og adm. tiltak Bemanningsvurdering Generelt Bemanning i Bemanningen fremover Gebyrberegning Generelt Drift- og vedlikeholdskostnader Inntekter Gebyrnivå Strategi for utbygging av privat ledningsnett for vann og avløp Dagens situasjon Problemstilling Fremtidig strategi - Diskusjon Eksisterende private anlegg Nybygging av ledningsnett Reglene for momsrefusjon Vilkår i utbyggingsavtalene Konklusjon Vedlegg 1: Terminologi Vedlegg 2: Rensedistrikt Vedlegg 3: Samlet saksframstilling Hol kommune -iii-

19 1.0 Innledning 1.1 Generelt Hol er den største av Hallingdalskommunene, og den som ligger øverst i dalføret. Det totale arealet er 1889 km 2 og størstedelen av dette ligger på høyfjellet med ca 91 % over 900 moh. Den største og mest kjente bygda er Geilo som er populær som vintersportssted og det er også her de største utfordringene hva angår avløp og vannmiljø ligger. Totalt innbyggertall i kommunen var pr 1/ , dette er en svak nedgang fra tidligere år kommunen sett under ett. Over halvparten av det totale innbyggertallet holder til på Geilo. 1.2 Planens formål HPA er en overordnet plan der en setter alle forurensningskilder, renseanlegg, overføringssystemer og resipientforhold i sammenheng og vurderer disse opp mot hverandre. Hensikten med revideringen av HPA er i grove trekk følgende: Skaffe oversikt og klarlegges status for avløpssituasjonen i kommunen Klarlegge kommunens holdning/krav til avløpsanleggene samt oppdatere standardkrav og målformuleringer Finne gunstige tekniske løsninger og vurdere strategien for å oppdatere avløpssystemet til ønsket standard. Utforme en revidert handlingsplan med kostnader for kommunen Oppdatert gebyrberegning i henhold til handlingsplanen. Belyser og diskuterer utbyggingsstrategien for private ledningsnett HPA er en kommunedelplan under kommuneplanen og dermed et viktig styringsverktøy. Planen må tilpasses overordnede mål for kommunens utvikling og de andre sektorinteressene. Hovedplanen vil konkret ta for seg: Rammebetingelser: Oppsummerer kort hvilke internasjonale avtaler, nasjonale lover og forskrifter samt kommunale planer som setter rammene for valget av avløpsløsninger. Tar også for seg gjeldende rammetillatelse for utslipp samt fremgangsmåten for fremtidige befolkningsprognoser. Målsettinger: Fastslår hvilke målsettinger som skal gjelde for avløpssektoren i kommunen i denne planperioden. Resipient status: Ut fra resipientundersøkelser blir det påpekt aktuelle områder hvor en bør gå inn med tiltak for å bedre forurensningssituasjonen. I de tilfeller hvor det ikke foreligger gode nok grunnundersøkelser foreslås det videre kartlegging av eksisterende situasjon. Kommunale avløpsanlegg: Formålet med dette kapittelet er å vurdere eksisterende kapasitet på de seks kommunale renseanleggene og transportsystemene frem til disse i forhold til eksisterende og fremtidig belastning innenfor definerte rensedistrikt. Videre er det innenfor hvert rensedistrikt foreslått nødvendige tiltak for å oppgradere renseanlegg og transportsystem til ønsket standard hvis behov. Her klarlegges også behovet for oppgradering som følge av dårlig kvalitet, alder eller lignende forhold. Private avløpsanlegg: Private avløpsanlegg er den dominerende avløpsløsningen utenfor de etablerte rensedistriktene. I dette kapittelet vurderes derfor behovet for en standardheving av henholdsvis nye og eksisterende anlegg iht. regelverk og den enkelt resipients status. De tiltakene det på bakgrunn av dette er behov for i planperioden er så kostnadsvurdert og sammenfattet i en prioritert handlingsplan. Ut fra dette beregnes det nødvendige gebyrnivået for perioden. Hol kommune -1-

20 Helt til slutt i planen belyses dagens strategi for utbygging av private ledningsnett. Samtidig foreslås og diskuteres mulige endringer/forbedringer av denne strategien med de tiltakene som er nødvendig for å forbedre systemet. 1.3 Planhorisont Planhorisonten er satt til 2015, dvs. 10 år frem i tid. Siden det er så store utbygginger for tiden i Hol kommune er det umulig/urealistisk å se lengre frem i tid enn dette. Nybygginger av f. eks. renseanlegg som kommer som en følge av denne hovedplanen er selvsagt vurdert opp mot anleggets levetid(25 år). Fremtidige revideringer av Hovedplan Avløp og Vannmiljø tas sikte på å bli gjort samtidig med hovedplan vannforsyning og kommuneplanen dvs. ca. hvert fjerde år. Hol kommune -2-

21 2.0 Rammebetingelser Valg av avløpsløsninger styres av en del rammebetingelser, her er det både internasjonale avtaler og nasjonale lover og forskrifter samt kommunale planer. Dette er delt opp hver for seg under. 2.1 Internasjonale avtaler og retningslinjer Her er det spesielt noen direktiver fra EU som Norge forplikter seg til å følge gjennom EØS avtalen. Av de som angår avløp og vannmiljø kan det spesielt nevnes: EUs rammedirektiv for vann(vanndirektivet) av 23. oktober 2000(2000/60/EC): Har som hovedformål å sørge for at landene beskytter og, om nødvendig, forbedrer vannkvaliteten i vassdrag og grunnvann. Direktivets krav og mål skal være nådd innen Rammedirektivet danner en overbygning over underliggende EU-direktiv som har betydning for vannforvaltningen. Direktivet krever en nedbørfeltorientert forvaltning. Dette innebærer at alt vann innen et nedbørfelt, og alle aktiviteter som kan påvirke kvaliteten på eller mengden av vann, skal ses under ett uavhengig av kommune-, fylkes- eller landegrenser( Direktivet setter som mål at alle vannforekomster i utgangspunktet skal ha god tilstand, men det åpnes også for at forekomster som er kunstig eller sterkt modifisert kan ha mindre strenge miljømål( Det tas sikte på å implementere rammedirektivet i Norge blant annet gjennom en egen forskrift. EUs avløpsdirektiv av 21. mai 1991 med endringer av 98/15/EF: Dette direktivet gjelder oppsamling, rensing og utslipp av avløpsvann fra tettbebyggelse, samt rensing og utslipp av spillvann fra visse industrisektorer og er bakgrunn for del 4 i forurensningsforskriften. Slamdirektivet (Rådsdirektiv 86/278/EØF): Formålet er å regulere bruk av slam fra renseanlegg i landbruket slik at det unngås skadevirkninger på jord, vekster, dyr og mennesker, samtidig som det oppmuntres til riktig bruk av slammet. 2.2 Nasjonale lover og forskrifter Følgende lover og forskrifter setter rammer/krav til hvordan avløpsforholdene skal løses og til forurensningssituasjonen: 1. Lov om vern mot forurensing og om avfall (Forurensningsloven) av 13. mars 1981 med endringer av : Denne loven har til formål å verne det ytre miljø mot forurensning og å redusere eksisterende forurensning, å redusere mengden av avfall og å fremme en bedre behandling av avfall. Loven skal sikre en forsvarlig miljøkvalitet, slik at forurensninger og avfall ikke fører til helseskade, går ut over trivselen eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse. Fra 1.juli 2004 ble en rekke tidligere forskrifter under denne loven slått sammen til følgende to samleforskrifter: o Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). o Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften). Det er forurensningsforskriftens del 4 som omhandler avløp og denne ble vedtatt Denne forskriften omhandler bl.a. myndighetsfordelingen kommune stat, rensekrav for utslipp av kommunalt avløpsvann, krav til prøvetaking, påslipp til kommunalt avløpsnett og kommunale vann- og avløpsgebyrer. 2. Plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 med endringer av 17. juni 2005: Hol kommune

22 Loven har regler om vann- og avløpsløsninger som bygningsrådet må følge for å kunne gi byggetillatelse. Følgende punkter i loven tar for seg avløpsforhold: o 36: Ekspropriasjon til vann- og avløpsanlegg. o 46-58: Refusjon for utgifter til veg, vann og avløp. o 66: Atkomst og avløp. Det er også nylig opprettet en ny 64 som omhandler og regulerer bruken av utbyggingsavtaler. Disse reglene er gjort gjeldende fra 1. juli 2006 og er omhandlet ytterligere i eget kapittel i denne planen. 3. Lov om vassdrag og grunnvann (Vannressursloven) med endringer av : Loven har ingen direkte bestemmelser om, eller henvisninger til planleggingsvirksomhet. Forurensningsloven trer inn dersom det offentlige i sin planlegging ønsker å bruke et vassdrag til utslipp av avløp. 4. Lov om kommunale vann- og kloakkavgifter av : Loven, med tilhørende forskrifter gir kommunestyret rett til å vedta regler for innkreving av vann- og kloakkavgifter (tilknytnings- og årsavgifter). 5. Lov om helsetjenesten i kommunene av 19. november 1982 med endringer av : Her er det særlig Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav av 4. juli 2003 med endringer av 9. jan 2004 som er viktig på avløpssiden. Denne tar for seg bl.a. slam fra avløpsrenseanlegg og omhandler: krav til produktkvalitet, arealtyper der slam kan brukes, meldeplikt før bruk og kvalitetsklasser for slam. 6. Forskrift for vann- og avløpsgebyrer i Hol kommune av Kommunale planer HPA er en kommunedelplan under kommuneplanen og det er derfor viktig at den er i samsvar med intensjonene i kommuneplanen( ) og kommuneplanens arealdel( ) Andre planer som det er viktig å ta hensyn til ved revidering av HPA er vassbruksplanen og hovedplan for vannforsyningen. Vassbruksplanen og hovedplan for vannforsyning er også under revidering for tiden og omhandler overordede retningslinjer for disse bruksområdene. Revideringen av de to hovedplanene for vann og avløp har foregått parallelt og en har på denne måten sørget for at det ikke blir konflikter mellom målene i de to planene. Hovedplan avløp må revideres sammen med kommuneplanen for å ha juridisk binding(hpa bør ha samme revideringsintervall som kommuneplanen). I det følgende ser vi litt på hva de ulike planene legger av rammer for hovedplan avløp: Kommuneplan : Følgende målsettinger/prinsipper i kommuneplanen har innvirkning på HPA: o Et av hovedmålene for forvaltning av natur- og ressursgrunnlaget: Naturog ressursgrunnlaget skal forvaltes på en slik måte at viktige verdier ved dette grunnlaget ikke forringes. Forvaltningen skal skje i nært samarbeid med grunneierne. o Forholdet mellom hyttegjester og lokalsamfunnet: Hyttegjester vil være personer som vil få lokal tilknytning i større grad enn andre turister. Hyttegjester er innbyggere i kommunen som har krav på de tjenester som kommunen kan tilby spesielt innen helse og tekniske tjenester. Det er derfor viktig at kapasiteten på disse tjenestene tilpasses dette. Det skal tas hensyn til hyttegjester når det gjennomføres beregninger på hvilken kapasitet det må være på kommunale tjenester. Hol kommune

23 o Utbyggingsavtaler: Hol kommune vil bruke utbyggingsavtale som verktøy ved bolig- og turistutbygging når dette kan bidra til å sikre at utbygging blir gjennomført i samsvar med kommuneplanen og kommunens utbyggingspolitikk. Kommuneplanens arealdel : Denne planen ble spesielt tatt hensyn til ved fastsettelse av rammene for denne hovedplanen(saksnummer 0005/06, teknisk hovedutvalg). Det ble her vurdert om nye utbyggingsområder skulle innlemmes i rensedistriktet. Kommunedelplan for Geilo: Denne planen er for tiden under revidering og det er her brukt den gjeldende planen fra 2000 samt informasjon fra arealplanleggerne angående endringene i fm den pågående revideringen. Ble i stor grad brukt under fastsettelse av rammene for HPA på samme måten som kommuneplanens arealdel. Vassbruksplan for Hol 92-95: Denne planen er moden for revidering, men gjeldende vassbruksplan er likevel brukt i arbeidet med resipient kapittelet. Vannkvalitet i Usteelva, 1989 og Diverse mindre vassdragsovervåkninger i Hol kommune. Vannprøveprogrammet , tverretatlig samarbeid. Hovedplan Vannforsyning : Hovedplan vannforsyning(hpv) skaffer oversikt og klarlegger status for vannforsyningen i kommunen. HPV er som sagt under revidering samtidig med HPA og disse blir derfor samkjørt med hverandre. Spesielle forhold der samkjøring er viktig er særlig inntak til drikkevann. 2.4 Annet bakgrunnsmatriale Av andre dokumenter og informasjon som er brukt under utarbeidelse av denne planen er de viktigste: Østlandskonsult AS Hovedplan for Avløp, Hol kommune. Denne gjeldende hovedplanen er bakgrunn for revideringen. Statens forurensningstilsyn, 1983, Retningslinjer for dimensjonering av avløpsrenseanlegg, revidert utgave(ta-525). Prinsippene herfra er bl.a. brukt til kapasitetskontroll av renseanleggene i kommunen. Norsk Institutt for Vannforskning Klassifisering av miljøet i ferskvann, SFT veiledning TA I høy grad brukt under resipient vurderingen. Samfunnsteknikk AS Avløpsplan Dagali, Hol kommune. Martinsen og Robertsen, Tilstandsvurdering av store jordrenseanlegg i Buskerud. Fylkesmannens miljøvernavdeling og Jordforsk. Kapittelet om Dagali er brukt her. Flatlandsmo, A., NLH, Rapport Dagali RA. Dalseide Septikservice Rørinspeksjon av hovedledning Geilo, 3 DVD plater. Bakgrunnen for tilstandsvurderingen av hovedledningen på Geilo. Flatlandsmo, A og Worsley, R.T Løsmasseegenskaper i Lien på Geilo, egnethet for infiltrasjon av avløpsvann. Hovedoppgave ved Norges Landbrukshøgskole, institutt for jord og vannfag. Meteorologisk institutts klimadata for Nedbør og temperaturdata for Geilo fra 2005 er hentet fra eklima, Norconsult Forprosjekt Ustaoset RA. Inneholder mye nyttig data om Ustaoset RA. BUVA, Rapport Usteåni i Hol kommune. Vurdering av undersøkelser Heistad, A Resipientundersøkelse Usteåni, Klassifisering av vannkvalitet ved Hol kommune

24 hjelp av lett identifiserbare indikatorarter innen klassen kiselalger, Hovedoppgave NLH. BUVA, Overvåking av Hallingdalsvassdraget. Eurofins Norge, feb Rapport overvåkning av vannkvalitet i Hallingdalsvassdraget Resipientvurdering av Usteåni, Diverse opplysninger fra drifts- og vedlikeholdsavdelingen Organisasjonsplan, Hol kommune, Teknisk etat, Vedtatt av Hol kommunestyre sak 29/03. Driftsdata kommunale renseanlegg, pumpestasjoner etc. 2.5 Rammetillatelse for utslipp I Hol kommune er det pr i dag seks ulike rensedistrikt. For Geilo og Ustaoset er det fylkesmannen som er forurensningsmyndighet. De fire andre rensedistriktene har et utslipp under 2000 pe som tilsier at kommunen selv er forurensningsmyndighet her. Fra fylkesmannen er det i gjeldende rammetillatelse av angitt utslippskrav til følgende rensedistrikt: Geilo Ustaoset For disse to er det gitt krav til renseeffekt og utslippskonsentrasjoner(fosfor og organisk stoff) for behandlingsanleggene, det er forutsatt en renseeffekt for fosfor på 93 %. Det er også fastsatt generelle vilkår til utslippskontroll og funksjonskrav samt kvalitetssikring av data. I forbindelse med rehabilitering av Geilo renseanlegg (se kap. 5.1 under) har vi imidlertid fått midlertidig tillatelse til forhøyet utslipp til Usteåni jf. brev fra fylkesmannen av Det stilles her krav til utslippsbegrensninger og omfattende overvåkning av Usteåni i rehabiliteringsperioden. Vanlig rammetillatelse er forutsatt opprettholdt fra uke I etterkant av denne planrevideringen vil det imidlertid bli søkt om en justering av eksisterende rammetillatelse fra fylkesmannen for disse to rensedistriktene. For rensedistriktene Dagali, Hol, Hovet og Sudndalen er det ikke gitt nye rammetillatelser fra kommunen. Rammetillatelsen gitt av fylkesmannen er derfor fortsatt gjeldende for disse. Her er det gitt krav til renseeffekt og utslippskonsentrasjoner for behandlingsanleggene. I tillegg foreligger krav om virkningsgrad på transportnettet fram til anlegget samt tilføringsgrad. Det er gitt krav til utslippskonsentrasjoner på fosfor. Utslippskonsentrasjoner for løst organisk karbon (LOC) er kun gitt som orienterende verdier. Merknad [Hk1]: Må sjekkes. Kjetil hadde avtalt Friskmelding av disse vassdragene i ca 2005 og dermed finnes det ingen krav for disse i dag. Utslipp fra bebyggelse(både hytter og hus) utenfor rensedistriktene tillates i samsvar med bestemmelser fastsatt i Forurensningsforskriftens del 4, avløp, samt den lokale forskrift om utslipp av avløpsvann fra boliger og fritidsboliger, Hol kommune datert Den lokale forskriften oppheves imidlertid fra i fm ikrafttredelse av den nye forurensningsforskriftens del 4. En ny lokal forskrift er under utarbeidelse vinteren Fylkesmannen har også presisert i et brev til eiere av avløpsrenseanlegg i Buskerud av 15.desember 2006 at de nye bestemmelsene i forurensningsforskriften skal gjøres fullt ut gjeldende fra 1. januar Hol kommune

25 2.6 Befolkningsprognoser Befolkningsprognosene for denne planperioden baserer seg i stor grad på utbyggingsplaner innenfor rensedistriktene i henhold til kommuneplanens arealdel og kommunedelplan Geilo. For en del områder foreligger det konkrete planer om hvor mange hus/hytter/leiligheter el. som skal bygges. For områdene der dette ikke foreligger er det i samarbeid med arealplanleggerne estimert et antall som sannsynligvis bygges i løpet av planperioden. Det totale antallet hytter/hus/leiligheter osv. innen hvert rensedistrikt er videre regnet om til en ekvivalent befolkningsmengde(pe). Siden det er veldig stor forskjell på befolkningsmengden i Hol kommune i høysesongen og ellers i året er det beregnet en befolkningsmengde for begge disse situasjonene. Faktorene som er brukt til denne omregningen er beskrevet i tabellen under. Tabell 3: Pe faktorer Type bebyggelse Faktor normalt Faktor høysesong (personer/stk) (personer/stk) Hotellseng 0,645 1,5 Leilighet(fritid) 2,5 4,5 Leilighet(bolig) 2,5 4,5 Annen virksomhet 0,4 0,4 Utleiehytte 1 6 Bolighus 2,5 4,5 Hytte 1 6 Faktorene er i høy grad hentet fra SFT s Retningslinjer for dimensjonering av avløpsrenseanlegg (TA-525) og tilpasset lokale forhold i Hol kommune. Denne ekvivalente befolkningsmengden er brukt videre til å beregne den hydrauliske belastningen på avløpsnett og renseanlegg. Befolkningsmengden i høysesongen er brukt som bakgrunn for den teoretisk hydrauliske maksbelastningen. Hol kommune