ÅRSRAPPORT UngInvest AIB er eid av Buskerud fylkeskommune, og er et ikke lovpålagt tiltak.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ÅRSRAPPORT UngInvest AIB er eid av Buskerud fylkeskommune, og er et ikke lovpålagt tiltak."

Transkript

1 ÅRSRAPPORT

2 VEIKART: Læringskollegaene i UngInvest AIB jobber med å finne fram til sin egen drøm for gode og aktive liv med utdanning og jobb. Veikartet er et verktøy for å skrive ned stegene som må tas for å realisere drømmen. Metoden med veikart blir lært bort og tatt i bruk ved andre skoler. ÅRSRAPPORT 2017 UngInvest AIB arbeider kontinuerlig med å nå målene i fylkeskommunens plan for kunnskapsskolen og handlingsprogram, med vekt på å maksimere ungdommenes læringsresultater og minimere frafall. Det g jøres ved å jobbe styrkebasert på alle nivå i virksomheten og utnytte handlingsrommet for å skape fleksible læringsløp tilpasset den enkelte. Samtidig trenes det på ferdigheter for nåtidens og framtidens arbeidsliv, knyttet til de nasjonale læreplanene for videregående opplæring. KORT OM UNGINVEST AIB UngInvest AIB (tidligere Arbeidsinstituttet Buskerud) er et fylkeskommunalt, praksisnært og styrkebasert opplæringstilbud for ungdom i alderen år. Målet er å rekruttere og beholde ungdommene i videregående opplæring (videregående skole og lærlingeløp) eller arbeid, og sikre at flere ungdommer kvalifiserer seg og blir attraktive for fremtidens arbeidsliv. Gjennom dialoger med vekt på ungdommens styrker, bygges tillitsfulle relasjoner, og hver enkelt ungdom får tatt i bruk sitt unike potensial. Dette bidrar til økt g jennomføring, økte læringsresultater, og ungdommer som blir aktive samfunnsborgere med jobb og gode liv. Det er kontinuerlig inntak hele skoleåret, og det skal være mulig å få plass i løpet av to dager. STYRKEBASERT ARBEID GIR RESULTATER I løpet av skoleåret 2016/2017 var 216 ungdommer tilknyttet UngInvest AIB, som har fire avdelinger. Avdelingene er plassert i Drammen, Kongsberg, Modum og Hønefoss. Det er kontinuerlig inntak hele året, og læringsarenaen er beregnet for 144 ungdommer. I løpet av våren og høsten kalenderåret 2017 har 388 plasser vært i bruk. Årlige r viser at ni av ti ungdommer er i positiv aktivitet høsten etter at de gikk på UngInvest AIB. Ettårsundersøkelsen fra november 2017 viste at 83 prosent er i utdanning eller arbeid. 73 prosent er i utdanning. Våren 2017 g jennomførte DNV GL (Tidl. Det Norske Veritas) en undersøkelse av samfunnsnytteffekten. Den viste at for hver krone investert i UngInvest AIB, får samfunnet tilbake den kronen - pluss tre kroner ekstra. Rapporten viste at 63 % av de ungdommene som har vært i UngInvest AIB har fullført videregående opplæring eller høyere, mens en forventet fullføringsgrad for en tilsvarende gruppe ungdommer er på. Andelen som er i arbeid er også større enn forventet for tilsvarende gruppe, og arbeidslivstilknytningen forblir høy livet ut. Dette er bakgrunnen for den høye samfunnsnytteeffekten, som i tillegg er målt på en svært konservativ måte. UngInvest AIB er eid av Buskerud fylkeskommune, og er et ikke lovpålagt tiltak. Visjon: Vi lærer sammen hver dag i et trygt, styrkebasert og humørfylt miljø, slik at alle ungdommene finner sin vei i utdanningssystemet. 2 3

3 ET AKTIVT 2017 BÅDE LOKALT, NASJONALT OG INTERNASJONALT UngInvest AIB har fra skoleåret 2016/2017 også hatt ansvar for lærekandidater som ikke fikk tilbud om opplæring på arbeidsplass. 19 ungdommer startet i 2016 og 17 av dem gjennomførte. Høsten 2017 startet 25 ungdommer i denne ordningen. Allerede før jul var 18 formidlet ut til arbeidsplass. Pr var samtlige fortsatt i opplæring. Flere hadde økt tilstedeværelsen formidabelt. UngInvest AIB har hatt en viktig rolle i hoppbakkeprosjektet i Vikersund. Prosjektet foregår i et samarbeid mellom Rosthaug videregående skole og entreprenør Hæhre. Målet er å gi ungdommer opplæring i bedrift, der dette fører til bedre læring for ungdommene. Samtidig får bedriften rekruttere viktig arbeidskraft. Sammen med medarbeidere i bedriften og instruktører, lærere fra Rosthaug og UngInvest AIB bygger ungdommene en ny trenings hoppbakke. Ungdommene får autentisk læring, og UngInvest AIB bidrar med tett oppfølging. Samarbeidet gjør det mulig å legge til rette for mer fleksible læringsløp. Unge og eldre læringskolleger arbeider for å dele erfaringene med tenkesett, strategier og metodeverktøy til skoler og virksomheter både i Norge og i utlandet. I 2017 deltok UngInvest AIB i over 30 forskjellige arrangementer, med til sammen rundt 1400 deltakere. Forespørslene om deltakelse kom fra nasjonale, regionale og internasjonale kontakter. Ungdommene deler generøst sine erfaringer på konferanser, høyskoler og til virksomheter. «VELKOMMEN TIL INTERNSJONAL LÆRINGSKONFERANSE!»: Unge og eldre læringskollegaer ved UngInvest AIB arrangerte konferanse i Roskilde i Danmark sammen med Profesjonshøyskolen Absalon og Tao Institute. Deltakelse på konferanser og andre arrangementer brukes som en aktiv del av læring - og spredning av det styrkebaserte tankesettet og metodeverktøyene. Det er nesten ukentlige studiebesøk til UngInvest AIBs fire avdelinger. Gjennom læringsarbeidet som foregår internt på verkstedene og eksternt, får ungdommer fra Buskerud unike muligheter til å øve på yrkesfaglige og sosiale ferdigheter. Flere ungdommer har forbedret sin grunnskolekompetanse, og det er gjennomført eksamener også på videregående skoles nivå. UngInvest AIB har fortsatt samarbeidsavtale med Kronprinsparets Fond og mottar gjennom denne avtalen også støtte fra danske Egmont Fonden på til sammen 1,7 mill kr pr. år. Midlene er knyttet til det kontinuerlig styrkebaserte utviklingsarbeidet internt, samt til spredning av tenkesett og metodeverktøy til skoler og oppvekstmiljøer i Buskerud, Norge og Danmark. Dette gir unike muligheter for ungdommenes læring, vekst og utvikling, samt kompetanse for det 21. århundre. I tillegg får medarbeiderne faglig oppdatering gjennom samarbeid med nasjonale og internasjonale faglige nettverk. Dette arbeidet er knyttet til utviklingen av det Nasjonale vitensenteret for styrkebasert læring. Spredningsarbeidet som har pågått gjennom flere år har ført til at UngInvest AIB-lignende tiltak er startet i Hordaland, Møre og Romsdal, Aust-Agder og Østfold fylkeskommuner. Rogaland og Nordland er i en planleggingsfase. Stadig flere skoler og virksomheter benytter nå mange av de styrkebaserte strategiene og metodeverktøyene. Høsten 2017 startet vi et evalueringsarbeid i samarbeid med NTNU for å måle effekten av spredningsarbeidet. I april 2017 hadde UngInvest AIB gleden av å være vertskap for Kronprinsparets Fonds årlige møte og festmiddag for fondets styre og næringslivspartnere. Ungdommene forberedte festbordet sammen med den profesjonelle blomsterdekoratøren Nils Norman Iversen fra Kreativ Flora. For øvrig den samme som dekorerte slottet til kongeparets feiring av deres 80 års dager. Ungdommene var også aktivt med i forberedelse og servering av festmiddagen, sammen med kokk Kristian Grøen, lederen for Kanon Catering (tidligere kokk ved Slottet). Alle unge og eldre læringskolleger jobbet denne kvelden og viste fram likeverdig læringsfellesskap i praksis på verkstedene med stolthet og glede. Våren 2017 gjennomførte UngInvest AIB et omfattende styrkeagentkurs på Sundvolden hotell. Hensikten var å forberede ungdommene til å være prosessledere i internt utviklingsarbeid, aktive deltakere i UngInvest AIB on tour og medlærere med innlegg på konferanser. Representanter fra Kronprinsparets Fond og deres næringslivspartner Berg-Hansen deltok på kurset. I april deltok ungdommer og medarbeidere fra UngInvest AIB med innlegg på en latinamerikansk konferanse i Tenerife og i juni på Rethink Welfare conference i Århus i Danmark. Høsten startet med planlegging av en dagskonferanse ved Glemmen videregående skole. Dette ble gjennomført i samarbeid med Kronprinsparets Fond, og Kronprinsparet deltok selv som lærere i anerkjennende elevsamtaler med bruk av veikart og styrkekort. Opplegget skapte stort engasjement, og skolen har seinere fortsatt å benytte verktøyene. Arrangementet fikk oppslag i NRK og omtale i flere av landets aviser, og skapte godt omdømme både for Østfold og Buskerud fylkeskommuner. I november arrangerte UngInvest AIB den andre internasjonale læringskonferansen sammen med det internasjonale fagnettverket TAO Institute i USA representert v/professor Kenneth Gergen. Konferansen ble gjennomført i samarbeid med Absalon profesjonshøjskole i Roskilde, som påtok seg å være vertskap for konferansen. Den gikk over tre dager med 230 deltakere. Fra Buskerud deltok både fylkesrådmannen, fylkesutdanningssjefen, fylkeskvalitetssjefen og flere rektorer. Den norske ambassadøren i Danmark var blant deltakerne, og hun viste et stort engasjement for den styrkebaserte tilnærmingen. Ledende teoretikere som professor Kenneth Gergen fra USA, Larry Espe fra Canada holdt hovedinnlegg, og det gjorde også leder UngInvest AIB Ingebjørg Mæland. Ungdommene fortalte på engelsk om sine erfaringer fra den styrkebaserte læringstilnærmingen, og imponerte stort. Bandet Husbråk fra UngInvest AIB bidro med musikkinnslag både på hovedscenen og på workshopene. Stand med informasjonsmateriell og metodeverktøy ble ivaretatt av unge og eldre læringskolleger. I planleggings- 4 5

4 arbeidet ble regier fra AI-prosessen, samt identifisering av styrkene benyttet. Dette har gitt ungdommene autentisk prosesslederopplæring. FORANKRET I FORSKNING Det styrkebaserte organisasjonsutviklingsarbeidet har pågått siden Det er basert på teori fra blant annet aksjonsforskningsmodellen AI (Cooperrider & Srivastva, 1987), positiv psykologi(seligman 2009, 2011) og sosialkonstruksjonisme (Gergen 2010). Utviklingsarbeidet innebærer bred og ekte involvering av alle, og g jør det mulig å jobbe med distribuert ledelse i tråd med anbefalinger fra utdanningsforskning og OECD. I UngInvest AIB legges det spesiell vekt på at ungdommene skal være likeverdig læringskolleger i et levende læringsfellesskap. Som en viktig del av dette tar unge og eldre læringskolleger ansvar for store og små prosjekter sammen. Det har ført til oppsiktsvekkende resultater, som setter både fylkeskommunen og UngInvest AIB på kartet nasjonalt og internasjonalt. FRAMTIDENS SKOLE FERDIGHETER FOR 21. ÅRHUNDRE Samlet sett gir alt dette positive utslag i lærings- og arbeidsmiljøet på UngInvest AIB-avdelingene i hverdagen. Da øver og trener ungdommene på sosial kompetanse og kompetansesmål, knyttet til læreplanene for utdanningsprogrammene. Vi kaller denne måten å lære på for framtidens skole. Dybdelæring står sentralt. Det trenes på anerkjennende spørsmål, og g jennom å lage generative framtidsbilder økes forskende og innovative ferdigheter. Aksjonsforskningsprosessene g jøres i tett samarbeid med interne læringskolleger og med eksterne samarbeidspartnere. Evnen til å være kreativ blir utfordret, fordi planleggingen tar utgangspunkt i å se for seg alt det man ønsker skal skje underveis og hvilke resultater man ønsker å skape sammen. Presentasjoner lages på norsk og andre språk. Både muntlige og skriftlige ferdigheter tas i bruk. 6 På denne måten realiseres hovedintensjonen i Ludvigsen utvalget, hvor det understrekes at nettopp denne type ferdighetene og kompetanseområder vil bli helt sentrale i framtidens arbeidsliv. For å lese mer konkret om hvordan ungdommer selv kan oppleve denne måten å lære på, vises det til masteroppgaven med tittel: «Å være den man g jerne ville være, men ikke turte håpe på» (Mæland 2016). Den er basert på en kvalitativ undersøkelse av hvordan styrkebasert tilnærming kan bidra til at ungdommer beholdes i videregående opplæring. Denne måten å jobbe og lære sammen på, styrker likeverdigheten og dermed læringen på flere områder. Det skaper ekte stolthet, og bidrar til at ungdommene får økt tro på seg selv. De kjenner at de er verdifulle mennesker med kompetanse som er unik og viktig for andre. Det styrker ungdommenes tilhørighet i samfunnet. Samtidig bidrar denne type arbeid til at UngInvest AIB vedlikeholder seg som en levende og lærende organisasjon, hvor behovet for kontinuerlig læring er helt sentralt, også for medarbeiderne. Dette kan knyttes til Andy Hargreaves teori om behovet for læringsarbeid som skaper kumulativ effekt (2014). Høsten 2017 ble UngInvest AIB valgt ut som en av tre skoler i Norge til Changemaker School, sammen med Nordahl Grieg videregående skole og The United World Colleges Fjaler. Det betyr at vi nå er inne i enda et verdensomspennende nettverk med 250 Changemaker Schools i hele verden. BREDT TILBUD: UngInvest AIB har både praktisk og teoretisk opplæring i egne verksteder, knyttet til utdanningsprogram i videregående skole. Her foregår alt fra sveising og trearbeid, salg og service, helse og oppvekst og teoretisk opplæring i fellesfag. 7

5 UTSAGN SOM FORTELLER HVORDAN DETTE HAR PÅVIRKET FAMILIEN: Vi lever et liv, i stedet for å drive sosial brannslokking., veldig. På alle måter. Så forandringer veldig fort i barnets daglige utfordringer, som snart ble mindre og mindre Mindre konflikter gladere hverdag Hvis hun er glad, er vi alle sammen glade hjemme. Det er en stor forandring fra før. Han har vært/blitt mindre aggressiv og mer rolig HVA VIL DU FORTELLE OM UNGINVEST AIB TIL ANDRE? Alt positivt. Et supert alternativ for unge med vansker i fht den vanlige offentlige skolen. Et fint «tenkeår», hvis man er umoden og umotivert Full støtte og ros for alt dere g jør og alt dere står for og får til. Vi anbefaler alle som ikke passer inn i skolen om UngInvest AIB. Her får du lære på dine egne premisser. Her ser de deg. Anbefaler på det sterkeste. Dere ser hver enkelt elev. Og at dere klarer å lage et «program» som passer til hver og en. Dere arbeider på en helt fantastisk måte, der dere møter ungdommene på den måten den enkelte trenger. Ungdommene blir sett og hørt. Bygger opp på hva de faktisk klarer. At alle er like viktige. Hjelpsomme, på tilbudssiden og fokuserer på det som er bra. FLEKSIBLE OPPLÆRINGSLØP Dette er stadig et viktig utviklingsområde. Samarbeidet med de videregående skolene, fagopplæring, NAV og arbeidsliv er helt sentralt, og sammen jobbes systematisk for å beholde ungdommene i videregående opplæring. Ungdommer fra UngInvest AIB forteller at det viktigste er å bli akseptert for den man er, bli tatt imot og involvert av medelever i timene og friminuttene. Dette understreker hvor viktig det er å skape inkluderende kultur i klasse- og skolefellesskap sammen med både lærere og elever. I 2017 har antallet ungdommer som går for full måloppnåelse økt. Det er en viktig suksess! 8 LANGBORD: Kronprinsparets Fond har i flere år støttet UngInvest AIBs arbeid. I 2017 la Kronprinsparet den årlige middagen for næringslivspartnerne til avdelingen i Drammen. Hele UngInvest AIB var i arbeid for å gjøre i stand. INTERNASJONALISERINGSARBEID Som et ledd i UngInvest AIBs arbeid med utveksling, har vi over fire år hatt en avtale med Det Norske Fredskorps. Dette innebærer utveksling av fredskorpsmedarbeidere til og fra UngInvest AIB og TICC i Tanzania. Samarbeidet ble satt på vent fra februar 2017, da UngInvest AIB fikk redusert sitt budsjett og måtte redusere på omfanget av aktivitet. Dette ble gjort i enighet med vår samarbeidspartner i Tanzania, og vi ønsker å vurdere videre samarbeid på sikt. UnvInvest AIB har hatt utveksling med Silkeborg Produktionsskole i 25 år. I 2017 fikk vi ikke midler til utveksling, men søker ig jen i REGIONALT SAMARBEID UngInvest AIB, har i 2017 lagt vekt på å spre tenkesettet i hver avdelings nærområde. Dette har foregått på flere måter, blant annet har alle lærerne på Hønefoss videregående skole blitt introdusert for den styrkebaserte tilnærmingen. Det har vært samarbeid om forskjellige tiltak med Drammen, Lier, Kongsberg, Rosthaug videregående skoler. I tillegg har UngInvest AIB deltatt med på de regionale samarbeidsarenaene mellom videregående skoler og kommunenes grunnskoler. Her har alle blitt presentert for tenkesett og metodeverktøy. OMVISNING: «Vi trives og da kan vi lære!» Unge forteller gjerne fra hverdagen og om undervisningsmetodene når det er omvisning. Det er selvsagt litt ekstra moro når Kronprins Haakon er på besøk. 9

6 UTFORDRINGER OG VANSKER Noen av ungdommene som begynner ved UngInvest AIB, har utfordringer med vansker og diagnoser. Noen ganger har samme ungdom flere av vanskene. FORELDRESAMARBEID UngInvest AIB samarbeid tett med foresatte. Den enkelte ungdoms hovedkontakt ringer jevnlig hjem til foresatte og forteller om hvilke styrker ungdommene har og hvilke oppgaver de har mestret. Dersom ungdommene ikke møter opp til avtalt tid, ringer hovedkontakten ungdommene for å vise at vi ønsker at de møter opp. I 2016 og 2017 har ungdommene bidratt aktivt i forberedelse av foreldremøter og julemesse. På sommeravslutningene ved de fire avdelingene var ungdommene konferansierer og hadde regien gjennom hele programmet. Mange av de foresatte i salen opplevde å se sitt barn på scenen for aller første gang. Det skaper sterke følelser, som bidrar til positivitet og forsterket håp for framtiden. Mange av ungdommene har aldri turt eller aldri blitt valgt til å bidra på denne måten. De siste to årene er det gjennomført en liten, anonym undersøkelse blant foresatte om deres erfaringer med UngInvest AIB. Hovedinntrykket er at deltakelse i UngInvest AIB påvirker både ungdommene og resten av familien positivt: Skoleåret 2016/ ungdommer Oppfølging barnevern 51 Oppfølging psykisk hjelpetilbud 87 Psykiske diagnoser 55 Angstrelaterte vansker 71 Lese-skrive- matematikkvansker 28 ADHD/ADD 48 Store generelle lærevansker 34 Fysiske diagnoser 14 Autisme/Asperger/Tourette 23 Spesifikk fagvansker 22 Rusproblemer 18 Spilleavhengighet 6 ME 7 Andre vansker 19 Hun finner glede ved å stå opp om morgenen, og gå på skolen hvor hun har fått holdt på med noe som interesserer henne. Det beste er at den totale omsorgen for hele mennesket blir ivaretatt på UngIvest AIB, sånn at vårt barn har vært trygg. Motivasjon til lære, modning, ansvar opplevelse av mestring. Har følt seg likeverdig, ingen som dømmer. FOKUS PÅ POTENSIAL IKKE PÅ VANSKER Ved UngInvest AIB får ikke vanskene være i fokus. Vi jobber offensivt med å tilrettelegge for den enkelte, slik at hver enkelt ungdom skal kunne forløse sitt potensial og talent. Dette gjør vi gjennom bruk av styrkebaserte metodeverktøy. Ett av dem er «anerkjennende elevsamtaler med veikart», hvor drøm for framtiden blir visualisert og stegene ungdommene ønsker å ta, blir beskrevet. Videre blir ungdommenes karakterstyrker identifisert ved bruk av styrkekort, og knyttes til hvordan ungdommene kan oppnå mest læring og overkomme hindringer underveis. Kartleggingene gir et bilde av at målgruppens vansker. I et tett samarbeid med barnevern, PPT, forebyggende politi, uteteam, NAV, foresatte, helsesøster m.fl., jobber vi systematisk for å koordinere innsatsen. I UngInvest AIB strekker alle medarbeiderne seg hele tiden det litt ekstra, for å sikre at alle ungdommene får tett og god oppfølging 10 I løpet av høsten 2017 erfarte vi situasjoner hvor ungdommer kom i alvorlige konflikter med hverandre, og sosiale medier hadde ofte en sentral rolle. Erfaringene har gjort oss svært bekymret. Selv om utfordringene er blitt tatt tak i og løst på gode måter, mener vi det er behov for en mer samordnet innsats basert på innsikt fra flere som jobber og har ansvar innenfor oppvekstetater. Sammen må vi møte disse utfordringene på nye offensive måter i samarbeid med ungdommene og foresatte. Ungdom som velger skolen bort blir ofte negativt omtalt i offentligheten. Forskningsresultater som vektlegger individuelle årsaksforklaringer er også med på å skape et negativt bilde av ungdom. Dette kan forsterke følelsen av utilstrekkelighet hos både ungdommene selv og deres foresatte. Vi arbeider aktivt for å endre negative antagelser og forståelser av ungdom. Vi mener at dette er en av årsakene til de gode resultatene ungdommene oppnår ved UngInvest AIB. Alltid blid og er på skolen uten å skulke. Samt blir ikke mobbet lenger. At han har blitt sett for den han er, ikke den skolesystemet syntes han var. Tusen takk!! At det fantes et meningsfullt tilbud ved siden av videregående, som gav oppgaver og struktur i hverdagen 11

7 RESULTATENE I TALL Oversikt over antall elever og kursdeltakere fordelt på skoleår: 2012/ ungdommer (60 samarbeidselever) 2013/ ungdommer (40 samarbeidselever) 2014/ ungdommer (41 samarbeidselever, 11 søkerverksted) 2015/ ungdommer (65 samarbeidselever 8 søkerverksted, 5 samarbeidselever grunnskolen) 2016/ ungdommer (75 samarbeidselever, 19 alternativ fagopplæring i skole) Fra høsten 2016 fikk UngInvest AIB ansvaret for ungdommer som gikk med redusert måloppnåelse og skulle over i lærekandidatløp, men som ikke fikk plass i bedrift. Disse ungdommene får tilbud om alterntiv VG3 i skole. 19 ungdommer fikk tilbudet og 17 g jennomførte. Resultatet overgår det som tidligere har vært oppnådd. Årlig g jennomført i november. Tallene fra 2010 er eksterne, basert på evaluering ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI. 12 Evaluering AFI: Utdanning/arbeid: 75 % 78,5 % 85,2 % 78 % 87 % 83 % Utdanning: 69 % 70 % 77,5 % 71 % 73 % 73 % Positiv aktivitet: 9 av 10 90,7 % 94,5 % 93 % 91 % 90 % På verkstedet produseres det på bestilling alt fra utebenker, krakker og bord, og hytteboder og noen ganger en ekstra fin fjøl. Yngre og eldre læringskollegaer samarbeider om utvikling av produktene. 13

8 UTDRAG FRA DNV GL RAPPORTEN Utdrag fra DNV GLs samfunnsøkonomiske analyse av prosjektene i porteføljen til Kronprinsparets Fond for perioden Her gjengis i sin helhet vedlegget som omhandler resultatene for UngInvest AIB. UngInvest AIB (Arbeidsinstituttet Buskerud) er et styrkebasert og praksisnært læringssted for ungdommer som for en periode trenger et annet tilbud enn den ordinære videregående opplæringen. Prosjektet faller i kategorien high contact fordi ungdommene deltar med samme tidsbruk som ved normal skole, gjerne i ett år eller mer. «En ting som dukker opp i huet mitt veldig fort, det er helt siden jeg har begynt her så har jeg ikke følt at jeg har vært en begrenset ungdom» Elev UngInvest AIB spørsmål som bidrar til samtaler om styrker, suksesser, verdier, håp og drømmer i seg selv frambringer endringer. Man tenker seg videre at både organisasjoner og endringsarbeid i organisasjoner fungerer på sitt beste i relasjonelle prosesser der man undersøker og lærer av egen praksis på en verdsettende måte. I UngInvest AIB er det mulighet for å være både kursdeltaker og elev. Som kursdeltaker er det åpent for at hvem som helst kan søke. Dersom man ønsker å være elev ved UngInvest AIB, må man søke om dette gjennom ordinært skoleopptak, med en sakkyndig uttalelse fra pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT). Det vil si at eleven/foresatte/ skolen må ta initiativ for at eleven skal få tilrettelagt undervisning. Oppfølging fra psykisk hjelpetilbud? 55 % Dokumenterte lese-/skrive- /matematikkvansker Dokumenterte psykiske diagnoser 66 % Oppfølging i barnevernstjenesten Angstrelaterte vansker 67 % ADHD/ADD (dokumentert) 33 % UngInvest AIB benytter et styrkebasert tenkesett der man identifiserer elevenes talent og styrker. Tenkesettet heter Appreciative Inquiry (AI) og bygger på sosialkonstruksjonistisk teori og positiv psykologi. Som tilnærmingsmåte til personlig utvikling og endringer i organisasjoner har Appreciative Inquiry som en grunnleggende antagelse at UngInvest AIB har flere tilbud for ungdommene; for eksempel trearbeid, mekaniske fag, kantine- og catering, media, salg, service og design og håndverk. I tillegg har UngInvest AIB pedagogisk verksted hvor det er mulig å gjennomføre eksamen på flere nivå og i samarbeid med skolene. 73 % 27 % 74 % 26 % 80 % 20 % Figur 0-1. Kartlegging av vansker for de 371 ungdommene i kullet 2015/2016. En ungdom kan ha flere vansker

9 I den første analysen i 2014 ble det gjort et omfattende arbeid for å identifisere hvilke behov og målgrupper Fondet og prosjektene dekker. Behovene ble brukt for å indikere relasjoner til mål og måleparametere KPIer (Key Performance Indicators). Hensikten med dette var å tydeliggjøre forankring av mål og KPIer i behov i samfunnet. I analysen fra 2014 var definerte behov og målgrupper utgangspunktet for å kunne identifisere og konkretisere prosjektenes mål. Med utgangspunkt i samfunnsbehovet ble det formulert et samfunnsmål. Dette er også gyldig i dag: Samfunnsmål: Flest mulig av deltakerne bidrar positivt i samfunnet. Denne analysen har gått gjennom behov og målgrupper basert på utviklingen i Fondets portefølje, tilgang på ny data og erfaringer siden sist. Målene tar hensyn til at vi nå har mer tilgjengelig informasjon om hva som skjer med deltakerne etter deltakelse i prosjektene. Det er satt fire mål for UngInvest AIBs resultater. Mål M1 Flest mulig av deltakerne fullfører et utdanningsløp som gir et bevis på kompetanse. Måleparametre KPI, (key performance indicators): Andelen av deltakerne som har fullført videregående opplæring ute/fem år etter prosjektperioden og andel av deltakerne som er i utdanning tre/fem år etter prosjektperioden. Mål M2 Flest mulig av deltakerne kommer i fast lønnet arbeid i løpet av eller etter prosjektperioden Måleparametre KPI: Andel av deltakerne i jobb fem år etter prosjektperioden (og senere) Mål M3 Et godt læringsmiljø. Måleparametre (KPI) er andel positive svar i UngInvest AIBs undersøkelse, andel som sier de aldri skulker skolen og snitt på «god arbeidsro i timene» fra Elevundersøkelsen. M1: EFFEKT PÅ ANDELEN UNGE SOM FULLFØRER UTDANNING Etterundersøkelse KPI 1.1 Andel av deltakerne som har fullført vgo fem år etter prosjektperioden 55 % + 80 % 6 sammenlignet med referansegruppen 19 % 49 % 55 % KPI 1.2 Andel av deltakerne i utdanning fem år etter prosjektperioden 21 % + 68 % 7 sammenlignet med referansegruppen 73 % 21 % Mål M4 Livssituasjon, et godt liv (generelle mål), psykisk helse, fysisk helse, vennskap og økonomi. Måleparamentre KPI: Svar på Figur 0-2 Andel av deltakere som har fullført videregående opplæring eller høyere for ulike r. Informasjon hentet fra SEMI. Ett år etter = kull 2014/2015 og kull 2015/2016. Tre år etter = kull 2012/13 og 2013/2014. Fem år etter = kull 2010/11 og 2011/12. Figur 0-3 Andel av deltakere i utdanning for ulike r. Informasjon hentet fra SEMI. Ett år etter = kull 2014/2015 og kull 2015/2016. Tre år etter = kull 2012/13 og 2013/2014. Fem år etter = kull 2010/11 og 2011/12. MÅLGRUPPE OG REFERANSEGRUPPE For årskullet 2015/2016 var det 371 ungdommer tilknyttet UngInvest AIB. For årskullet 2015/2016 hadde omtrent av ungdommene oppfølging fra psykisk hjelpetilbud og omtrent 26 % oppfølging i barneverntjenesten. Om lag 13 % hadde oppfølging begge steder. I tillegg viser kartleggingen av kullet 2015/2016 at av ungdommene i UngInvest AIB har dokumenterte psykiske vansker, 33 % har angstrelaterte vansker, 27 % har dokumenterte lese-, skrive eller matematikkvansker og 20% har ADHD eller ADD, se Figur 0-1 (forrige side). Sammensetningen av deltakere har likhetstrekk med «tidlige skolesluttere» og «unge med barnevernserfaring». Referansegruppen til UngInvest AIB deles inn disse to grupper. Som vist i Figur 0 1 er 26 % andelen for unge med barnevernserfaring. Tidlige skolesluttere utgjør resten. To av tre unge med barnevernserfaring fullfører ikke videregående opplæring og har kun ungdomsskole eller videregående utdanning. Omtrent én av tre ungdommer fullfører ikke videregående opplæring innen 5 år etter avsluttet 10. klasse, og kan defineres som tidlige skolesluttere. 6 Referanseguppe: 74 % tidlige skolesluttere, hvorav 28 % har oppnådd videregående kompetanse 10 år etter fullført 10. klasse. 26 % unge med barnevernserfaring hvorav 37 % har fullført videregående opplæring i løpet av 5 år. Dette gir en forventet andel med videregående opplæring eller høyere på 31 % for den totale referansegruppen til UngInvest AIB. Se Vedlegg A for mer detaljer. 7 Det er antatt at unge med barnevernerfaring har samme andel i utdanning 5 år etter som for tidlige skolesluttere. Det er ikke tilgjengelig statistikk for unge med barnevernserfaring. Kull 2015/2016 Aktivitet året før Alder Kjønn Arbeidserfaring Flerspråklig? 14 % Hos UI 82 % år 56 % Menn 60 % 92 % 35 % Ungdomsskole 18 % >19 år 44 % Kvinner 40 % 8 % 41 % Videregående opplæring 10% Annet (behandling, tiltak, etc.) Demografi for kullet 2015/2016 Informasjon hentet fra SEMI

10 Simulert livsløp Figuren nedenfor viser andel med videregående utdanning eller høyere i de simulerte livsløpene. Livsløpsmodellen sammenligner kull 2015/2016 fra UngInvest AIB med referansegruppen. Simulert livsløp Andel med videregående utdanning eller høyere Alder 17 Alder UngInvest AIB - Referansegruppe UngInvest AIB - Etter deltakelse UngInvest AIB - Referansegruppe UngInvest AIB - Etter deltakelse Det simulerte utdanningsnivået for elevene i UngInvest AIB i begynnelsen av 20-årsalderen på 61 % er i overenstemmelse med resultatet av n 5 år etter (55 %). Modellen viser at i 30-årsalderen har omtrent 70 % av deltakerne fullført videregående opplæring med enten studie- eller yrkeskompetanse. Sett i lys av at 20% av deltakerne fortsatt er i utdanning 5 år etter, kan denne økningen sannsynliggjøres. Simulert utdanningsnivå for referansegruppen i modellen viser at ved 21 og 26 års alder har henholdsvis 2 og 14 % av individene i referansegruppen fullført videregående opplæring med enten studie- eller yrkeskompetanse. Disse simulerte tallene lar seg sammenligne med observerte resultater for gruppen tidlige skolesluttere, men er konservativt for referansegruppen for UngIngvest AIB som helhet, da gruppen unge med barnevernserfaring har en fullføringsgrad på 37%. Det er da tydelig at modellen ikke genererer tilstrekkelig mange i referansegruppen som utdanner seg og får et høyere kompetansenivå 10 år etter avsluttet grunnskole. Dette kan føre til en overestimering i effekt av tiltaket ved at referansealternativet kommer dårligere ut enn hva det egentlig er. En medvirkende årsak til dette er modelltekniske begrensninger. Periodene som ligger til grunn i livsløpsmodellen er på 5 år og det gjør at resultatene i livsløpsmodellen får en fasong som trappetrinn. Dersom det hadde vært tilgjengelig statistikk ned på enkeltår ville andelen som opparbeidet seg videregående opplæring eller høyere vært jevnere (og potensielt nærmere de faktiske resultatene fra ne). M2: EFFEKT PÅ ANDELEN UNGE SOM KOMMER I ARBEID Etterundersøkelse KPI 2 Andel av deltakerne i jobb fem år etter prosjektperioden 37 % 7 % - 19 % sammenlignet med referansegruppen 17 % 37 % Den simulerte arbeidsdeltakelsen for elevene i UngInvest AIB i begynnelsen av 20-årsalderen på 38 % er likt resultatet av n 5 år etter (37 %). Modellen viser at i 30-årsalderen er omtrent 64 % av i arbeid. Arbeidsandelen øker videre i løpet av livsløpet. Sett i lys av den unge aldersgruppen til UngInvest AIB er det naturlig og kanskje til og med ønskelig at ungdommene fullfører videregående utdanning og høyere utdanning før man er i arbeid. Simulert utdanningsnivå for referansegruppen i modellen viser at ved 21 og 26 års alder er henholdsvis 54 % og 57 % av individene i referansegruppen i arbeid. Disse simulerte tallene er i overenstemmelse med observerte resultater for referansegruppen som helhet. Arbeidsandelen faller videre i løpet av livsløpet. Den positive forskjellen i arbeidsdeltakelse kommer først etter 30 års alder, da UngInvests elever har en større arbeidsdeltakelse enn referansegruppen. Modellen generer trolig denne effekten noe sent, sammenlignet med hva som faktisk er tilfelle. Det fører til en underestimering av effekt av tiltaket ved at UngInvest AIB kommer dårligere ut i modellen enn hva som er faktisk tilfelle. En medvirkende årsak til dette er modelltekniske begrensninger. Periodene som ligger til grunn i livsløpsmodellen er på 5 år og det gjør at resultatene i livsløpsmodellen får en fasong som trappetrinn. M3: PROSJEKTSPESIFIKKE MÅL M3.1: Et godt læringsmiljø Tankesettet i UngInvest AIB bygger på å bytte ut fokus på mangelfull atferd hos den enkelte mot et styrkebasert tenkesett, det vil si at det er en systematisk søking etter og identifisering av hver enkelt sine styrker og organisasjonens styrker. Man undersøker hva som gjør suksesser mulig og legger til rette for at både unge og eldre læringskolleger kan få vist fram sitt beste jeg. Det bidrar til høy kvalitet i relasjonene, anerkjennelse av at alle har viktig kompetanse og viktige ferdigheter,- og det gjør det mulig å utligne svakheter. Gjennom dette konstruerer og utvikles positiv identitet, og troen på at man kan lære og bidra med viktig innsats i samfunnet. UngInvest AIB rapporterer om fortellinger om at elevene opplever økt læringsglede, bedre relasjoner, bedre skolefaglige prestasjoner, større tro på egne evner og ressurser, større tro på framtiden og motivasjon til å nå mål de setter seg. I tillegg opplever lærerne større motivasjon i jobben samt bedre relasjon til elever og foreldre (Sjong & Tanggaard, u.d.). Fortellingene underbygges av at spørreundersøkelsen i forbindelse med Samfunnsøkonomisk analyse av prosjektene i Kronprinsparets fond (DNV GL, 2014) viste en positiv effekt på deltakernes personlige egenskaper og sosiale ferdigheter (da omtalt som sosial og psykologisk kapital). Figur 0-4 Andel deltakere i arbeid for ulike r. Informasjon hentet fra SEMI

11 KPI Andel positive svar i Unginvest AIB undersøkelse 87 % Basert på spørreundersøkelse med påstander om UngInvest AIB sitt læringsmiljø som deltakerne svarer på (tall for kull 2015/16). Lærerne mine bryr seg om meg -2 % 13 % 35 % 50 % På AIB føler jeg meg velkommen og blir sett -3 % 11 % 40 % På AIB føler jeg meg som en likeverdiglæringskollega -6 % 21 % 40 % 32 % Når jeg har problemer med å forstå arbeidsoppgaver på skolen, får jeg god hjelp av lærerne -6 % 21 % 31 % 42 % Lærerne mine hjelper meg slik at jeg forstår det jeg skal lære -5 % 16 % 40 % Lærerne mine har tro på at jeg kan gjøre det bra på skolen -8 % 6 % 29 % 56 % Lærerne mine behandler meg med respekt -6 % 8 % 31 % 53 % Arbeidsinstituttet er den beste skolen jeg har gått på -8 % På AIB lærer jeg mye -10 % På AIB føler jeg at styrkene mine blir sett og tatt i bruk -6 % 24 % 24 % 21 % 26 % 29 % 19 % Jeg vil gjerne bidra til å spre måten de jobber på i AIB til andre skoler -19 % 31 % Jeg er sikrere på hva jeg vil med livet mitt nå, enn før jeg startet på AIB -23 % 19 % Jeg ønsker å begynne å jobbe i AIB seinere i livet -60 % -60 % -40 % 15 % -20 % Figur 0-5 Besvarelser fra deltakere i kull 2015/2016 etter deltakelse i prosjektet 0 37 % 21 % 10 % 20 Uenig 31 % 16 % 40 Litt enig 60 Enig Veldig enig Figur 0-5 viser påstandene om UngInvest AIB sitt læringsmiljø som deltakerne svarer på. Det er stor andel positive svar i påstandene som deltakerne tar stilling til. Eksempelvis viser de positive resultatene for påstanden «På AIB føler jeg at styrkene mine blir sett og tatt i bruk» at UngInvest AIB har høy måloppnåelse på sitt målrettede arbeid om å se og utnytte individenes styrker. Det er også et sterkt resultat at omtrent 40 % av deltakerne kunne tenke seg å jobbe i UngInvest AIB, sett i lys av alle mulighetene man har. UngInvest AIB har i tillegg selv g jennomført kvalitative undersøkelser i form av intervjuer med både elever og foresatte. Disse undersøkelsene underbygger at både elevene selv og deres familier opplever UngInvest som et verdifullt prosjekt (Mæland, 2016). 20 Unge og eldre læringskollegaer (elever og lærere) jobber tett sammen i det daglige, og hver ungdom får tett oppfølging av en fast kontaktperson. 21

12 49 % 17 % 7% M4: LIVSSITUASJON KPI 4.1 Psykisk helse 65 % + 44 % sammenlignet med oppstart KPI 4.2 Fysisk helse 65 % + 51 % sammenlignet med oppstart 37 %65% Drømmer % 19 % 49 % 46 % 54% 53 % 50 % 43 % 58% 65% 17 % 7% Oppstart Avslutning 1 år etter 3 år etter 5 år etter Figur 0-6 Andel av deltakerne som svarer i at de oppfatter egen psykisk helse som god eller meget god. Informasjon hentet fra SEMI. Ett år etter = kull 2014/2015 og kull 2015/2016. Tre år etter =kull 2012/13 og 2013/2014. Fem år etter = kull 2010/11 og 2011/ % 18 % 10 % 13 % KPI 4.3 Vennskap 88 % 91 % 9% 65% 82 % 49 % 90 % 46 % 88 % 54% 91 % Figur 0-7 Andel av deltakerne som svarer i at de oppfatter egen fysisk helse som god eller meget god. Informasjon hentet fra SEMI. Ett år etter = kull 2014/2015 og kull 2015/2016. Tre år etter =kull 2012/13 og 2013/2014. Fem år etter = kull 2010/11 og 2011/ % Oppstart Avslutning 1 år etter 3 år etter 5 år etter Figuren nedenfor viser at andelen som svarer på spørsmålet om man minst har en god venn ligger ganske Oppstart Avslutning stabilt på omtrent 10 %. 1 år etter 3 år etter 5 år etter 49 % 20 % 19 % 66 % 50 % 58% 80 % 65% 81 % KPI 4.4 Stabil økonomi 58 % 81 % 43 % + 3 % sammenlignet med oppstart Oppstart Avslutning 1 år etter 3 år etter 5 år etter 51%% % sammenlignet med oppstart Oppstart Avslutning 1 år etter 3 år etter 5 år etter Figuren nedenfor viser andelen som svarer at de ikke ville hatt råd til å dekke en uforutsett utgift. Forskjellen er Oppstart Avslutning 1 år etter 3 år etter 5 år etter hvor størst fra ettårsundersøkelsen og treårsundersøkelsen andelen reduseres fra 34 til 20 %. 12 % 18 % 10 % 13 % 9% 88 % 82 % 90 % 88 % 91 % 42 % 49 % 20 % 19 % 58 % 51 % 66 % 80 % 81 % Oppstart Avslutning 1 år etter 3 år etter 5 år etter Oppstart Avslutning 1 år etter 3 år etter 5 år etter Figur 0-8 Besvarelser fra tidligere deltakere på spørsmålet «Har du minst en god venn?». Informasjon hentet fra SEMI. Figur 0-9 Besvarelser på spørsmålet «Om mobiltelefonen din blir ødelagt, ville du hatt råd til å skaffe deg en ny?». Informasjon hentet fra SEMI

13 Ingebjørg Mæland, daglig leder UngInvest AIB tlf Åse Falch, avdelingsleder Drammen tlf / Stine Karin Wettestad Thorsdalen, avdelingsleder Kongsberg stine.thorsdalen@bfk.no tlf / Rune Sødal, avdelingsleder Modum rune.sodal@bfk.no tlf / Heidi Weisten, avdelingsleder Ringerike heidi.weisten@bfk.no tlf / egmontfonden.dk kronprinsparetsfond.no

EN SKOLEHVERDAG MED LÆRINGSGLEDE OG MESTRING

EN SKOLEHVERDAG MED LÆRINGSGLEDE OG MESTRING EN SKOLEHVERDAG MED LÆRINGSGLEDE OG MESTRING KORT OM UNGINVEST UngInvest AIB (tidligere Arbeidsinstituttet Buskerud) er et fylkeskommunalt, praksisnært og styrkebasert opplæringstilbud for ungdom i alderen

Detaljer

Motivere, beholde og rekruttere ungdommer til videregående opplæring eller arbeid.

Motivere, beholde og rekruttere ungdommer til videregående opplæring eller arbeid. Motivere, beholde og rekruttere ungdommer til videregående opplæring eller arbeid. UngIvestAIB sin visjon er: I et trygt, styrkebasert og humørfylt miljø lærer vi sammen hver dag og alle læringskollegaene

Detaljer

INTERNASJONAL LÆRINGSFESTIVAL TALLMESSIGE RESULTAT MED NOEN KOMMENTARER

INTERNASJONAL LÆRINGSFESTIVAL TALLMESSIGE RESULTAT MED NOEN KOMMENTARER ÅRSRAPPORT 2015/2016 ÅRSRAPPORT 2015/16 UngInvest AIB arbeider kontinuerlig med å nå målene i plan for kunnskapsskolen og handlingsprogrammet. Maksimere læringsresultat og minimere frafall skal realiseres,

Detaljer

En skolehverdag med læringslyst

En skolehverdag med læringslyst En skolehverdag med læringslyst Troen på enkeltmennesket Arbeidsinstituttet i Buskerud har gjennomført et treårig prosjekt med fokus på nye og mer effektive måter å forebygge frafall på, ved å skape læringsglede

Detaljer

Arbeidsinstituttet Buskerud Senter for styrkebasert arbeid

Arbeidsinstituttet Buskerud Senter for styrkebasert arbeid Arbeidsinstituttet Buskerud Senter for styrkebasert arbeid Agenda Organisering, målgruppe og resultater Hvordan jobbe med offensivt tenkesett? Anerkjennende elevsamtaler, veikart. Hva er Arbeidsinstituttet

Detaljer

Velkommen alle sammen

Velkommen alle sammen Velkommen alle sammen Handlingsprogrammet 2016-19 41. Fylkesrådmannen bes gå i dialog med NAV og andre offentlige instanser for å se om det kan være mulig å etablere nye arbeidsinstituttfunksjoner i Hallingdal

Detaljer

Innspill til Lied-utvalget, etter innspills-konferansen 11.juni 2019.

Innspill til Lied-utvalget, etter innspills-konferansen 11.juni 2019. Innspill til Lied-utvalget, etter innspills-konferansen 11.juni 2019. Arbeids- og sosialkomiteen var på besøk hos UngInvest AIB i mars 2019. De ble imponert over hvordan det styrkebaserte tenkesettet preget

Detaljer

HVORDAN BYGGE EN LÆRINGSKULTUR DER ALLE KAN TA UT SITT BESTE OG OPPNÅ RESULTATER EN IKKE TRODDE VAR MULIG? HAR VI RÅD TIL Å LA VÆRE?

HVORDAN BYGGE EN LÆRINGSKULTUR DER ALLE KAN TA UT SITT BESTE OG OPPNÅ RESULTATER EN IKKE TRODDE VAR MULIG? HAR VI RÅD TIL Å LA VÆRE? HVORDAN BYGGE EN LÆRINGSKULTUR DER ALLE KAN TA UT SITT BESTE OG OPPNÅ RESULTATER EN IKKE TRODDE VAR MULIG? HAR VI RÅD TIL Å LA VÆRE? Ingebjørg Mæland 15. januar 2016 Tusen takk for invitasjonen Læring

Detaljer

Dato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal

Dato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal Sigdal kommune Dato Den gode skole Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 2012 2016 Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 22.03.2012 Sigdal kommune har som skoleeier gjennomført en prosess for å fastsette

Detaljer

Hei alle sammen! Tusen takk for tilbakemeldingene som varmet Meliha og meg veldig.

Hei alle sammen! Tusen takk for tilbakemeldingene som varmet Meliha og meg veldig. Hei alle sammen! Tusen takk for tilbakemeldingene som varmet Meliha og meg veldig. Dere om vil kjøpe bok, kort eller veikart sender bare en mail til meg om det: ingebjorg.meland@bfk.no Jeg har lagt inn

Detaljer

DITT VALG DINE MULIGHETER

DITT VALG DINE MULIGHETER Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som skal velge videregående

Detaljer

UNG STYRKE - styrkebasert tilnærming. Program for folkehelse

UNG STYRKE - styrkebasert tilnærming. Program for folkehelse UNG STYRKE - styrkebasert tilnærming Program for folkehelse 2017-2027 - og h va skjer fram over Fra høsten 2017 fortsetter vi bl.a. med Etablering av prosjektorganisasjon, roller, ansvar, økonomi osv.

Detaljer

Den gode skole - en skole for framtida

Den gode skole - en skole for framtida Sigdal kommune Den gode skole - en skole for framtida Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 2017-2021 Tilbakemelding fra lærerne på Sigdal ungdomsskole. Strykninger er grånet og endringer/tilføyelser

Detaljer

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede.

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. Nr. Kvalitetsområder Kvalitetskjennetegn 1.1 Tilrettelegge

Detaljer

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal.03.01 Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 01-016 gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode sko Utviklingsmål

Detaljer

Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme

Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram (Vg2). Tema: Elevene tilbringer opptil ett år

Detaljer

Gode pasientforløp. Hvordan bruke målinger som styringsverktøy? Hva er det særlig viktig at ledere har oppmerksomhet på?

Gode pasientforløp. Hvordan bruke målinger som styringsverktøy? Hva er det særlig viktig at ledere har oppmerksomhet på? 1 Gode pasientforløp Hvordan bruke målinger som styringsverktøy? Hva er det særlig viktig at ledere har oppmerksomhet på? 06.09.2019 Måling for ulike formål Overvåkning av arbeidsprosessen Måling i forbedringsarbeid

Detaljer

Oppsummering av samfunnsøkonomisk analyse utført av DNV GL for Kronprinsparets Fond, 2014. Samfunnsøkonomisk analyse.

Oppsummering av samfunnsøkonomisk analyse utført av DNV GL for Kronprinsparets Fond, 2014. Samfunnsøkonomisk analyse. Oppsummering av samfunnsøkonomisk analyse utført av DNV GL for Kronprinsparets Fond, 2014 Samfunnsøkonomisk analyse Pøbelprosjektet 6.mai 2014 Denne oppsummeringen omhandler hovedfunn og resultater for

Detaljer

God oppvekst Regional plan for et helhetlig opplæringsløp

God oppvekst Regional plan for et helhetlig opplæringsløp God oppvekst 2008 2018 Regional plan for et helhetlig opplæringsløp Nasjonale og regionale utfordringer Fullført videregående opplæring er den aller viktigste enkeltfaktoren for et godt voksenliv, aktiv

Detaljer

KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE

KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE 2017 2018 Skolens visjon Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag. Skolens utviklingsområder TILSTANDSRAPPORT SKOLEÅRET 2017-2018 Nasjonale prøver

Detaljer

Gjennom vår måte å formidle kunnskap og erfaring på, garanterer vi at dere vil få utbytte av våre kurs og workshops.

Gjennom vår måte å formidle kunnskap og erfaring på, garanterer vi at dere vil få utbytte av våre kurs og workshops. RELASJON, RESSURSER OG ROBUSTHET Det er de samme tingene som driver oss om vi jobber med barn, unge eller voksne. Alene, i grupper eller i systemer. Vi fremmer de gode mellommenneskelige relasjonene og

Detaljer

Tine Anette, Arbeidsinstituttet

Tine Anette, Arbeidsinstituttet Kronprinsparets fond Å være ung har alltid vært utfordrende. Det handler om å være unik men ikke annerledes. Unge i dag lever i en verden der alt er synlig, der man kan være sosial 24 timer i døgnet uten

Detaljer

HVORDAN UTLØSE ALLES POTENSIAL, SKAPE ENTUSIASME, MESTRING OG LÆRINGSGLEDE?

HVORDAN UTLØSE ALLES POTENSIAL, SKAPE ENTUSIASME, MESTRING OG LÆRINGSGLEDE? HVORDAN UTLØSE ALLES POTENSIAL, SKAPE ENTUSIASME, MESTRING OG LÆRINGSGLEDE? 16.Januar 2014 TINE, JON OG INGEBJØRG Agenda 16. januar «Dessert med garnityr» Kort om ArbeidsinsMtu"et Buskerud. Organisering

Detaljer

Den gode skole - en skole for framtida

Den gode skole - en skole for framtida Sigdal kommune o Den gode skole - en skole for framtida Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 2017-2021 Sigdal kommune har som skoleeier gjennomført en prosess for å fastsette utviklingsmål for skolene

Detaljer

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015 Vurdering for læring Første samling for pulje 6, dag 1 9. april 2015 Velkommen til pulje 6! Udirs arbeid med individuell vurdering Underveisvurdering Satsingen Vurdering for læring Nasjonale prøver, kartleggingsprøver

Detaljer

UNG STYRKE Styrkebasert tilnærming i oppvekstsektoren

UNG STYRKE Styrkebasert tilnærming i oppvekstsektoren UNG STYRKE Styrkebasert tilnærming i oppvekstsektoren Det hele begynte med Noen kjente utfordringer Blant annet behov for å styrke det systematiske og langsiktige helsefremmende arbeidet med barn og unges

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

Tiltak mot ensomhet og utenforskap. Folkehelseforum Nordland Ronny Olsen, rådgiver folkehelse

Tiltak mot ensomhet og utenforskap. Folkehelseforum Nordland Ronny Olsen, rådgiver folkehelse Tiltak mot ensomhet og utenforskap Folkehelseforum Nordland 01.10.19 Ronny Olsen, rådgiver folkehelse Var alt bedre før? Er det så viktig? Kort fortalt: Avtagende befolkningsvekst i fylket Økende andel

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Kvalitet i grunnopplæringen Strategisamling RFF Agder

Kvalitet i grunnopplæringen Strategisamling RFF Agder Kvalitet i grunnopplæringen Strategisamling RFF Agder 25.4.2012 Halvard Berg 1 Mål for kvalitet i grunnopplæringen St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen 1. Alle elever som går ut av grunnskolen,

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Oslo katedralskole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Oslo katedralskole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan Oslo katedral Strategisk Plan- Oslo katedral - Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse

Detaljer

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se Prikkeregler i brukerveiledningen. Trivsel Utvalg År Prikket Sist oppdatert Jønsberg videregående skole (Høst 2016)_1 Høst 2016 09.01.2017 Jønsberg videregående skole (Høst 2015) Høst 2015 02.02.2016 Hedmark fylkeskommune (Høst 2016) Høst 2016

Detaljer

Hva er en god skole? Thomas Nordahl

Hva er en god skole? Thomas Nordahl Hva er en god skole? Thomas Nordahl 09.06.17 Andel av 24-åringer på trygde- og stønadsordninger Fullført og bestått vgo Ikke fullført vgo Sum 2,8 % 20,5 % Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Detaljer

Ressursteam skole VEILEDER

Ressursteam skole VEILEDER Ressursteam skole VEILEDER Innhold 1. Innledning... 2 2. Mål, fremtidsbilder og hensikt... 2 3. Ressursteam... 2 2.1 Barneskole... 2 2.2 Ungdomsskole... 3 2.3 Møtegjennomføring... 3 Agenda... 3 2.4 Oppgaver...

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst 2016 06.01.2017 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 19 33 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Årsmelding 2017 Sande ungdomsskole

Årsmelding 2017 Sande ungdomsskole Årsmelding 2017 Sande ungdomsskole Sande ungdomsskoles årsmelding tar utgangspunkt i Sande kommunes handlingsprogram 2015-2018. Plan for god oppvekst 2010-2018 og Handlingsplan for grunnskolen i Sande.

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole

UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole 2017-2020 Vedtatt i kommunestyret 25.01.2018 Søgne kommune INNHOLDSFORTEGNELSE Mål og verdigrunnlag side 3 Kjennetegn på god praksis side 4 Vurdering av måloppnåelse

Detaljer

Til lærerne VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Til lærerne VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN Til lærerne VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til NYTT SKOLEÅR Kjære lærer I år starter over 7 000 nye elever i videregående skoler i Akershus. Å gi ungdom en kompetanse som gjør

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Vedtatt i Kommunestyret En skole for fremtida Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal

Vedtatt i Kommunestyret En skole for fremtida Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal Vedtatt i Kommunestyret 7.04.17 En skole for fremtida Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 017-01 arnehage - Skole - B arnehage - Skole - Barnehage - Skole - Barnehage - S kole - Barnehage Utviklingsmål

Detaljer

Et utviklingsarbeid i Re kommune ved virksomhetsleder Elisabeth S. Paulsen,

Et utviklingsarbeid i Re kommune ved virksomhetsleder Elisabeth S. Paulsen, Et utviklingsarbeid i Re kommune ved virksomhetsleder Elisabeth S. Paulsen, Hvis du søker jobb i Barn og unge i Re kommune ville dette være det første spørsmålet du fikk på intervjuet: Kan du fortelle

Detaljer

SKOLENS DAG I BYSTYRET. Torsdag

SKOLENS DAG I BYSTYRET. Torsdag SKOLENS DAG I BYSTYRET Torsdag 13.03.14 Skolens dag Kl. 16.00 - (maks)17.15 Innledning. Skolepolitiske målsettinger. Presentasjon av tilstandsrapport for grunnskolen. v/ Inger Bømark Lunde. Presentasjon

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 MED FOKUS PÅ KUNNSKAP OG GLEDE Innhold og hovedpunkter Litt om skolen og læringsmiljøet Forventninger og satsingsområder Samarbeid skole hjem Foreldremøtene høsten

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

Hva kan vi lære fra SMART oppvekst? Et utviklingsarbeid for å samskape oppvekstmiljøer der alle barn og unge kan ha det godt

Hva kan vi lære fra SMART oppvekst? Et utviklingsarbeid for å samskape oppvekstmiljøer der alle barn og unge kan ha det godt Hva kan vi lære fra SMART oppvekst? Et utviklingsarbeid for å samskape oppvekstmiljøer der alle barn og unge kan ha det godt Vidar Bugge-Hansen og Bjørn Hauger, SMART senter for sosial innovasjon, Re kommune

Detaljer

«Læring for livet» i Drammen kommune

«Læring for livet» i Drammen kommune 1 «Læring for livet» i Drammen kommune - et treningsprogram for livsmestring i ungdomsskolene i Drammen Agenda: Starten; konteksten på en av ungdomsskolene i Drammen Verdigrunnlaget De tre hovedområdene

Detaljer

Den gode skole - en skole for framtida

Den gode skole - en skole for framtida Sigdal kommune Den gode skole - en skole for framtida Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 2017-2021 Sigdal kommune har som skoleeier gjennomført en prosess for å fastsette utviklingsmål for skolene

Detaljer

Overordnet del og fagfornyelsen

Overordnet del og fagfornyelsen Overordnet del og fagfornyelsen Innlegg Trøndelagskonferansen 19. oktober Avd. dir Borghild Lindhjem-Godal Kunnskapsdepartementet Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen er en del av

Detaljer

Overgang fra skole til sysselsetting for personer med utviklingshemming

Overgang fra skole til sysselsetting for personer med utviklingshemming Utdanningsprogram 1. Hvilke utdanningsprogram tilbyr din skole Studiespesialisering Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Bygg og anleggsteknikk Design og

Detaljer

Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015

Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015 Vedtatt av FUG-utvalget 2012 2015 Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015 Det har vært et politisk mål at færre elever får spesialundervisning og at flere elever med behov for og rett til

Detaljer

I dette notatet presenterer vi statistikk om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning på grunnskolen og i videregående opplæring.

I dette notatet presenterer vi statistikk om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning på grunnskolen og i videregående opplæring. Hva vet vi om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning? Statistikknotat 6/2018 I dette notatet presenterer vi statistikk om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning på grunnskolen

Detaljer

Fylkesråd for utdanning Hild-Marit Olsen Orientering Elev- og miljøtjenesten 04. mars 2017, Mosjøen

Fylkesråd for utdanning Hild-Marit Olsen Orientering Elev- og miljøtjenesten 04. mars 2017, Mosjøen Fylkesråd for utdanning Hild-Marit Olsen Orientering Elev- og miljøtjenesten 04. mars 2017, Mosjøen Fylkesordfører. Vi har over tid jobbet systematisk for å øke gjennomføringen og få ned frafallet. Et

Detaljer

Indikatorrapport 2017

Indikatorrapport 2017 Indikatorrapport 2017 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser (20162020) Foto: Tine Poppe Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Hvor mange

Detaljer

Informasjon til foresatte om Kartleggingsundersøkelsen

Informasjon til foresatte om Kartleggingsundersøkelsen Informasjon til foresatte om Kartleggingsundersøkelsen Skolen som ditt barn går på er med i prosjektet «Kultur for læring» som omfatter alle skoler i hele Hedmark. Barn og unge i Hedmark skal vokse opp

Detaljer

Plan for styrking 2014-2016

Plan for styrking 2014-2016 UTDANNING Plan for styrking Kunnskapsskolen i Buskerud maksimere læring og minimere frafall Buskerud fylkeskommune utdanningsavdelingen oktober 2014 1. Planens forankring Planen er forankret i Kunnskapsskolen

Detaljer

HVORDAN BYGGE EN LÆRINGSKULTUR DER ALLE KAN TA UT SITT BESTE OG OPPNÅ RESULTATER EN IKKE TRODDE VAR MULIG? Ingebjørg 11.

HVORDAN BYGGE EN LÆRINGSKULTUR DER ALLE KAN TA UT SITT BESTE OG OPPNÅ RESULTATER EN IKKE TRODDE VAR MULIG? Ingebjørg 11. HVORDAN BYGGE EN LÆRINGSKULTUR DER ALLE KAN TA UT SITT BESTE OG OPPNÅ RESULTATER EN IKKE TRODDE VAR MULIG? Ingebjørg 11.februar 2015 STYRKEBASERT TENKESETT I AIB HVORDAN UTLØSE ALLES POTENSIAL, SKAPE ENTUSIASME,

Detaljer

Informasjon om undersøkelsen

Informasjon om undersøkelsen Informasjon om undersøkelsen Til lærerne Som nevnt så omhandler spørreundersøkelsen ulike deler av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, heretter forkortet til NKVS. Dersom du ønsker spørreskjemaet i utskriftsvennlig

Detaljer

Alle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden.

Alle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden. Kjennetegn på måloppnåelse Alle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden. Hjemme 1. At de ønsker å ta med seg andre barn hjem på besøk

Detaljer

Informasjon om undersøkelsen

Informasjon om undersøkelsen Informasjon om undersøkelsen Til lærerne Som nevnt så omhandler spørreundersøkelsen ulike deler av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, heretter forkortet til NKVS. Dersom du ønsker spørreskjemaet i utskriftsvennlig

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Modell 1 «Veien til læreplass» Formål Gi deltagere økt kompetansen om det

Detaljer

Informasjon om videregående skoler og

Informasjon om videregående skoler og Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER SKOLEÅRET 15/16 Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som

Detaljer

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning Vedlegg 2 Veiledning LÆRERSPØRRESKJEMA Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag Din skole er med i prosjektet Bedre vurderingspraksis med utprøving av modeller for kjennetegn

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring Johan Raaum rand Hotell Oslo 6. oktober 2014 Status Flere fylker har en jevn positiv utvikling, særlig i yrkesfagene Noen fylker har kanskje snudd en negativ trend? Mange elever som slutter har fullført

Detaljer

Velkommen til informasjonsmøte

Velkommen til informasjonsmøte Velkommen til informasjonsmøte Rektor Lasse Eide Besøk vår hjemmeside www.godalen.vgs.no Følg oss på Facebook og Twitter Program 18.00: Velkommen Kunstnerisk innslag Presentasjon av skolen Elevrepresentant

Detaljer

Arbeidsinstituttet Buskerud

Arbeidsinstituttet Buskerud Arbeidsinstituttet Buskerud Hvordan kan styrkebasert tenkesett og bruk av anerkjennende elevsamtaler og veikart øke muligheten for å rekruttere og beholde ungdommer i videregående opplæring? Arbeidsinstituttet

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

DEN GODE FINNMARKSSKOLEN

DEN GODE FINNMARKSSKOLEN PEDAGOGISK PLATTFORM DEN GODE FINNMARKSSKOLEN Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø preget av respekt, tillit og fritt for mobbing og krenkelser. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal oppleve

Detaljer

ALTERNATIVE LØP I YRKESFAG/VGO

ALTERNATIVE LØP I YRKESFAG/VGO ALTERNATIVE LØP I YRKESFAG/VGO ELLER: MULIGHETER FOR UTSATTE GRUPPER I OVERGANGENE I UTDANNINGSLØPET Joakim Caspersen NTNU Samfunnsforskning, Mangfold og Inkludering, og Institutt for lærerutdanning Christian

Detaljer

Tiltak for ungdom som ikke er i videregående opplæring. Hamar,

Tiltak for ungdom som ikke er i videregående opplæring. Hamar, Tiltak for ungdom som ikke er i videregående opplæring Hamar, 13.09.18 FINN DIN VEI Et fylkeskommunalt tiltak for ungdom i Oppfølgingstjenestens målgruppe Etablert i 2012 Er i drift ved 5 videregående

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Mål og strategi 10 % økt gjennomføring Skal vi lykkes, krever det endringer i det enkelte klasserom.

Detaljer

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Vi vil bidra Utarbeidet av prosjektgruppa i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Forord 17 år gamle Iris ønsker seg mer informasjon om tiltaket hun og familien får fra barneverntjenesten. Tiåringen Oliver

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler Morten Vedahl Arkiv A20 Arkivsaksnr. 19/1279. Saksnr. Utvalg Møtedato / Kultur- og oppvekstutvalget

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler Morten Vedahl Arkiv A20 Arkivsaksnr. 19/1279. Saksnr. Utvalg Møtedato / Kultur- og oppvekstutvalget SAKSFREMLEGG Saksbehandler Morten Vedahl Arkiv A20 Arkivsaksnr. 19/1279 Saksnr. Utvalg Møtedato / Kultur- og oppvekstutvalget 21.05.2019 TILSTANDSRAPPORT LÆRINGSMILJØ 2018-2019 Rådmannens forslag til vedtak

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Sagene skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Sagene skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2019 Sagene Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i løpet...5

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark NyGIV konsekvenser i skolen Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark Hva er NyGIV? Prosjektene i Ny GIV er: 1. Gjennomføringsbarometeret felles mål for bedre

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo VO Sinsen

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo VO Sinsen Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Oslo VO Sinsen Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å

Detaljer

Gjennomføringsbarometeret Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene

Gjennomføringsbarometeret Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene Gjennomføringsbarometeret 2016 Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Figuroversikt... 2 Gjennomføringsbarometeret... 3 1. Hvor mange ungdommer fullfører

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

UNDERVISNINGFire Prinsipper VFL

UNDERVISNINGFire Prinsipper VFL DETTE ER BRANNFJELL Hvordan går det med elevene? Undervisning og vurdering for læring Utdanningsvalg- UDV, valgfag, fremmedspråk Elevenes læringsmiljø og skolens trivselsplan Trygghet i nærmiljøet-bli

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar

Detaljer

Gjennomføring høst 2013

Gjennomføring høst 2013 Gjennomføring høst 2013 Tone Vangen 8. okotber 2013 Skulpturlandskap Nordland Meløy Foto: Aina Sprauten Videregående opplæring er viktig! SSB: Undersøkelse knyttet til ungdom som begynte i vg 1999-2000,

Detaljer

Relasjonen er i sentrum «det dobbelte blikk» Hva kan være årsaken?

Relasjonen er i sentrum «det dobbelte blikk» Hva kan være årsaken? Læringsmiljøteamet ved PPT Rana ønsker å bistå skoler og klasser med å skape gode og inkluderende læringsmiljø der elevene har forsvarlig og tilfredsstillende læringsutbytte. I arbeidet legger vi vekt

Detaljer

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Skolens visjon: Nes videregående skole er en foretrukket skole fordi: - Skolen har attraktive tilbud - Opplæringen er framtidsrettet og holder

Detaljer

Sosial læreplan og lokal aktivitetsplan Marienlyst skole Skole- aktivitetsskole

Sosial læreplan og lokal aktivitetsplan Marienlyst skole Skole- aktivitetsskole Sosial læreplan og lokal aktivitetsplan Marienlyst skole Skole- aktivitetsskole Skolens sosiale læreplan er basert på visjonen om En skole, felles innsats, gode resultater. En inkluderende skole som fremmer

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Vahl skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Vahl skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan Vahl Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i løpet...5 Elevenes

Detaljer

Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl

Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater Thomas Nordahl Innhold Utdanningens betydning for barn og unge. Hva virker og hva virker ikke på læring? Et rammeverk for forbedringsarbeid.

Detaljer

Sosial læreplan og lokal aktivitetsplan Marienlyst skole Skole- aktivitetsskole

Sosial læreplan og lokal aktivitetsplan Marienlyst skole Skole- aktivitetsskole Sosial læreplan og lokal aktivitetsplan Marienlyst skole Skole- aktivitetsskole Skolens sosiale læreplan er basert på visjonen om En skole, felles innsats, gode resultater. En inkluderende skole som fremmer

Detaljer

Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen.

Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen. Spørsmål fra Elevundersøkelsen for 5. til og med 7. trinn Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på

Detaljer

Kultur for læring et forbedringsarbeid i Hedmark

Kultur for læring et forbedringsarbeid i Hedmark Kultur for læring et forbedringsarbeid i Hedmark Kultur for læring overordnede målsettinger: De faglige resultater i grunnskolen i Hedmark skal heves og elevene skal forberedes på framtidens samfunns-

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Strategisk plan for Fridalen skole

Strategisk plan for Fridalen skole Strategisk plan for Fridalen skole I. Skolens verdigrunnlag A. Visjon for vår skole: 2012-2016 Oppdatert utgave: 22.01.2013 Fridalen skole skal være en trygg arena for læring av faglige, sosiale og kulturelle

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Rosten skole Lære å leve lære å fly Handlingsplan mot mobbing 1 INNHOLD: 1. Handlingsplan mot mobbing s.2 1.1 Avdekking av mobbing s.2 1.2 Problemløsning av mobbesaker s.2 1.2.1 Aktuelle samarbeidspartnere

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten Velkommen til foreldremøte på. Frydenberg skole. Frydenberg skole. Nye foresatte 8. trinn

Oslo kommune Utdanningsetaten Velkommen til foreldremøte på. Frydenberg skole. Frydenberg skole. Nye foresatte 8. trinn Velkommen til foreldremøte på Nye foresatte 8. trinn 2018-20189 Program Velkommen Forventninger og vurdering Nye fag på ungdomsskolen Læringsmiljø, bli kjent FAU Natteravn Nye foresatte 8. trinn 2018-2019

Detaljer

DObbelkompetanse. et solid springbrett. lier.vgs.no

DObbelkompetanse. et solid springbrett. lier.vgs.no DObbelkompetanse et solid springbrett lier.vgs.no Nye utdanningstilbud med muligheter for å velge både yrkes- og studiekompetanse, gir elevene et solid og unikt springbrett for fremtidig karrierevalg.

Detaljer

SKOLEUTVIKLING GJENNOM ERASMUS+

SKOLEUTVIKLING GJENNOM ERASMUS+ SKOLEUTVIKLING GJENNOM ERASMUS+ ERFARINGSSEMINAR BERGEN Onsdag 13.09.2017 Skoleutvikling, overordna mål Gjøre yrkesfag attraktiv for ungdom http://emag.allegro.no/liervgs/2015/yrkesfag/#/12/ Jobber for

Detaljer

Regional kompetanseplan for Østfold mot 2050 Handlingsprogram for perioden 2015-2019

Regional kompetanseplan for Østfold mot 2050 Handlingsprogram for perioden 2015-2019 Regional kompetanseplan for Østfold mot 2050 Handlingsprogram for 2015-2019 Regional kompetanseplan for Østfold mot 2050 0 Innholdsfortegnelse HANDLINGSPROGRAM 2015-2019... 2 4.1 Kultur/holdninger... 2

Detaljer