HVORDAN UTLØSE ALLES POTENSIAL, SKAPE ENTUSIASME, MESTRING OG LÆRINGSGLEDE?

Transkript

1 HVORDAN UTLØSE ALLES POTENSIAL, SKAPE ENTUSIASME, MESTRING OG LÆRINGSGLEDE? 16.Januar 2014 TINE, JON OG INGEBJØRG

2 Agenda 16. januar «Dessert med garnityr» Kort om ArbeidsinsMtu"et Buskerud. Organisering og resultater Hvordan jobber vi sammen i AIB for å utløse alles potensial, skape læringsglede, mestring og gode resultater PrakMske eksempler og li" teori Garnityr i lunsjen: Vi gir en smakebit på noen av verktøyene

3 Levende og likeverdig læringsfellesskap Utdanningslinja St.meld nr. 44 KonSnuerlig utviklingsarbeid hvor både unge og eldre læringskolleger er ekte involvert bygge kultur for læring Reposisjonering (høye forvensnger) Skape læringsglede Skape læringslyst Ekte involvering/indre mosvasjon Forløse potensial Te\ oppfølging - skreddersøm Likeverdighet FLEKSIBLE LÆRINGSLØP

4 En fylkeskommunal læringsarena med fire avdelinger prakssk og teoressk opplæring Drammen Kongsberg MidWylket Ringerike Ca. 180 ungdommer KonSnuerlig inntak Kronprinsparets Fond Buskerud år Kunnskapsdepartementet inne fra

5 To måter å være ungdom i AIB Modell for Norge? Kursdeltaker - bruker ikke av re\en Sl vgo Kan søke gjennom ordinært skolesøk Ml AIB Ungdom som avbryter vgo - inntak i løpet av 2 dager. Elevstatus skolen ansvarlig for IOP og enkeltvedtak Søker via inntakskontoret Ml skole, med ønske og sakkyndig u"alelse fra PPT om at hele eller deler av opplæringen blir lagt Ml AIB Opplæringen overføres Ml AIB fra vgs i løpet av året

6 Antall elever og kursdeltakere 2004/ ungdommer (22 elever) 2009/ ungdommer (62 elever) 2010/ ungdommer (53 elever) 2011/ ungdommer (65elever + 19) 2011/2012 søkerverkstedet er med i tallene med 25 ungdommer. 6 gikk over i AIB, 19 Ml vgs 2012/ ungdommer (60 elever)

7 PrakSske verksteder All læring dokumenteres i `t nasjonale læreplaner Jobber sammen med de videregående skolene Ungdommene kan gå opp som privamster både på ungdomsskolenivå og vgs Lærlinger med strykfag Forbereder, avklarer og momverer for vgo Samarbeider med næringslivet Samarbeider med NAV og andre instanser

8 En måte å beskrive ungdomsgruppa på 114 gu"er 57 jenter 15 minoritet språklige 26 lese- og skrivevansker, 29 generelle lærevansker 45 toure"e, adhd, asperger 50 hvor barnevernet/psykiatrien var inne. 27 ungdommer var i behov for samme bistand. 61 normalt AIB- oppfølgingsbehov. 6 fysiske vansker. (Fra skoleåret 05-06) 2012/2013;186 derav 121 gu"er og 65 jenter (31 minoritet språklige)

9 «From 0 to her0» Ungdom med en hel haug ressurser og spesialkompetanse Ønsker ikke å starte i vgs og vet ikke hva de vil bli.. Avklaring, momvering og forberedelse Ml vgo/arbeid Lære mer norsk, ma"e, engelsk m.m. T eksamen på ny" Strir med små eller store uwordringer Styrkebasert og helhetlig Mlnærming Behov for å bli se", hørt og forstå", anerkjent og respektert

10 Språk beskriver ikke bare virkelighet,- det skaper virkelighet (Kenneth Gergen 2010) Ungdommer som velger å lære andre steder enn inne i videregående skole Kan «skole» være andre steder enn i skolen? Kan vi si at ungdommene er modige tør å ta andre valg,- at de har innsikt? «Alle kan lære, men ikke på samme måte/sted og Ml samme Md. Ungdommene har vikmge erfaringer og ressurser som samfunnet har bruk for. Hvordan kan vgo og samfunnet utny"e de"e opmmalt?»

11 Gode resultater? AFI- rapport 3/2010 Tilbake Ml frammden 75% vgo og arbeid (69% vgs) 11% Mltak/insMtusjon 9 av 10 i posimve Mltak AIB best i forhold Ml te"est oppfølging under og e"er opphold «Alle ungdommene opp på pallen»

12 Årlige undersøkelse AIB ungdommer nov 2013 som var i AIB 2012/ svarte og av disse var 78,5 % i vgo eller arbeid 90,7% i posisv aksvitet totalt se\ (barsel, hjemmeværende med barn, behandling, NAV- Sltak, trygd) Resten: 4 arbeidsledige, 4 annet Ungdommer som har vært i AIB tre år e\er 102 svarte 75% er i vgo eller arbeid. 85% er i posisv aksvitet. Resten: 11 stk arbeidsledig og ei gruppe innenfor annet

13 STYRKEBASERT TILNÆRMING ulike verktøy Vi undersøker og lærer av de situasjonen der læringskollegene og organisasjonen fungerer på si" aller beste. Vi starter på pluss Mer effekmvt enn problemløsningsmlnærming Økende interesse og forskning kny"et Ml feltet.

14 Sosialkonstruksjonisme Befriende? Vår evne Ml å se for oss hvordan vi vil ha det er avgjørende for at vi får det sånn Språket i endringsprosesser er i seg selv en skapende prosess, og det språket vi bruker og de spørsmålene vi smller, ikke bare bestemmer hvilke svar vi får, men også hva slags verden vi skaper (Gergen, Hauger 2008)

15 Hvorfor styrkebasert Slnærming Sl læring, klassemiljø- og organisasjonsutvikling? Å gi oppmerksomhet Ml det som er bra med folk - det de gjør bra og det som er deres styrker - er mer effekmvt enn å fokusere på svakheter og problemer... Trene på å lete e"er det beste hos hverandre Finne signaturstyrker

16 Følgekort Verktøy for å idenmfisere og samtale om styrkene vi har Forskningsmessig basert (MarMn Seligman m.fl) Gir oss ord og språk for det vi er gode på Eksempler fra AIB

17 Mennesker som bruker sine styrker (Linley m.fler 2010) Er lykkeligere Har det bedre med seg selv Har høyere selvmllit Har mer energi og er mer vitale Opplever mindre stress Vil med større sannsynlighet nå sine mål.. Presterer bedre på jobben Er mer engasjert på jobben Utvikler seg selv og vokser raskere enn andre

18 Flere resultat ser utrolig bra ut Norsk Veritas målte våren 2013 psykologisk og sosial kapital Nå er vi i gang med ny runde

19 «Sånn vil jeg også ha det» KrisSn

20 AppreciaSve Inquiry som strategi handler om å jobbe på en slik måte at man får fram potensialer hos mennesker og i organisasjoner som man (på et Mdligere Mdspunkt) ikke tror er Mlstede. (Linley, Harrington og Garcea 2010)

21 Styrkeagentene i aksjon Ledelse for framsden Konferanse 2. og 3.april involvering av alle nivå

22 AI som strategi Målet er å utstyre organisasjonen med en ny teori, kall det gjerne linse,- som gjør at en ser på seg selv, sin egen praksis og sine frammdsmuligheter (og andres) i et ny" lys Ny linse Nye Briller Nye muligheter Flere handlingsalternasv

23 Vi kurser tar imot besøk har studiet i AI HJERTELIG VELKOMMEN!

24 Prosessmodellen Kort om hvordan vi jobbet med den mars 2012

25 Paradigmeskiqe Vi beveger oss mot det vi spør om Defensiv strategi Spørsmål: Hva er problemet? Kunnskap om feil og mangler Handlinger for å minimere feil og mangler FremSd handler om regler, kontroll og oppfølging Offensiv strategi Spørsmål: Hvilke suksesser og drømmer har vi? Kunnskap om det beste og våre potensialer Handlinger for å styrke det beste og våre potensialer FremSd handler om å skape, kreamvitet og innovasjon

26 Veivalg: Et konsnuerlig styrkebasert utviklingsarbeid AI i AIB starta i Prosjekt med stø"e fra Kunnskapsdep: «Økt kunnskap om hvordan?» Spredning Ml BFK Ut i alle fylkeskommuner Oppmerksomhet fra fagmiljøer ute i verden

27 GeneraSv teori (Gergen 2010 s.112) Beskriver og forklarer på en slik måte at den uwordrer de forståelseskonvensjoner vi tar for gi", sammdig med at den inviterer oss inn i nye betydnings- og handlingsverdener Hovedvei Ml sosial forandring går gjennom drismg teoridannelse Bygge relasjonell ansvarlighet i klasserommene, i skolene, mellom læringsarenaene

28 «FØR VAR JEG EN SINNATAGG, NÅ VIL JEG LÆRE ALT HELE TIDA» CECILIE 2011

29 Utviklingsarbeid konsnuerlig - likeverd Å ta utgangspunkt i pluss Hva betyr det i rt hvordan ungdommer blir ta" i mot? Hva betyr det i rt hvordan vi jobber sammen? Ungdommene hjelper de ansa"e her Har bare ei kanmne Ikke lærerværelse Te" oppfølging -

30 «En liten filmsnu\ full av kru\!» h"p://

31 Effekter av kontrollorienterte Slnærminger Medarbeidere er; Mindre Mlfreds med jobben Mindre engasjert i jobben Har lavere arbeidsprestasjoner Opplever lavere livslykke (Kuvaas og Dysvik 2012) -

32 Medvirknings- og Sllitsbaserte Slnærminger Skaper resultater gjennom å involvere, delegere og bygge gode relasjoner (indrestyrt) Er mer effekmvt og har posimve effekter for helse

33 Effekter av medvirkningsorienterte og Sllitbaserte Slnærminger (teori y) Mer dedikert og engasjert i jobben sin Bedre arbeidsprestasjoner Hjelper andre på en måte som oversmger jobbkravene Deler kunnskap overe Blir mer Mlfreds med livet og har større livslykke (Kuvaas og Dysvik 2012)

34 Gallup : Bygger viten slik at demokrasske beslutninger kan treffes på et kunnskapsbasert grunnlag.. Omfa"ende forskning ved Gallup viser; Ledere som som bruker en styrkebasert Mlnærming Ml ledelse har dobbelt så stor sjanse Ml suksess (Clivon og Harter 2003); blant annet økt kundemlfredshet og produkmvitet. Der ledelse har fokus på medarbeidernes styrker viser det seg 99% av medarbeiderne utvikler et engasjement for jobben sin. Opplever medarbeider økt arbeidsglede (Buckingham 2007)

35 Eksempel fra prosess ved Numedal vgs

36 AppreciaSve Inquiry som strategi Li\ om det teoresske grunnlaget PosiMv psykologi MarMn Seligmann m.fl. Organisasjonsutvikling - Cooperrider, Bushe m.fl PosiMvitet Barbra Fredricson Sosialkonstruksjonisme Kenneth Gergen Anerkjennelse, bred involvering, ly"e e"er de gode intensjonene, få fram taus kunnskap Hele Mden eksisterer både det posimve og uwordringene/ vanskene side om side Vi må trene og legge bevisste strategier for å ha økt fokus på det som er posimvt og systemamsk undersøke det

37 Ungdommer som var i AIB 2010/ ungdommer ble kontaktet pr telefon, snakket med % var i vgo eller arbeid, flest i skole. Tallet samsvarer med undersøkelsen uwørt av ArbeidsforskningsinsMtu"et (AFI) våren Legger vil Sl de som ble kursdeltakere i AIB øker prosenten Sl 80. Samlet se" ca 96 % i en form for posisv aksvitet (NAV, barselpermisjon, insmtusjon) 6 ungdommer var arbeidsledige, dvs 4 %.

38 E\erundersøkelse fem år e\er Svar fra 84 personer 83% kan sies å være i posisve Sltak 45 er i arbeid (av disse er 5 i Mlre"elagt arbeid) 1 i høyskole 3 vgs 3 lærling 2 full fagopplæring i bedriv 1 barsel 2 trygd 13 i NAV Mltak 13 arbeidsledig (og fire av disse har ikke registrert seg) 1 annet

39

40 Ungdom fra AIB tre år e\er (2008/2009) Snakket med 108 ungdommer november Fortsa\ er andelen ungdom i posisv aksvitet høy: 74 ungdommer av 108 er i høgskole, vgs, lærling, lærekandidatordning eller arbeid. 17 er i nav- systemet, 4 hjemmeværende, 2 trygd og 1 insstusjon. Arbeidsledig har økt Sl mellom 8-9%.

41 Læringsglede mestring gode liv Tenk om alle elever, lærere, lærlinger, rektorer, polimkere, NAV- medarbeidere kunne løpe opp på 10- er n hver dag

42 Er det smilekurs? PosiMvitet er et forskningsbasert begrep (Fredrickson 2010). Glede, interesse, håp.. Følelser som ikke bare forteller at vi har det godt, men utvider vår kapasitet Ml å lære, bygge relasjoner o.a.

43 Paradigmeskiqe Defensiv strategi MaskinbyråkraM Spørsmål: Hva er problemet? Kunnskap om feil og mangler Handlinger for å minimere feil og mangler FremSd handler om regler, kontroll og oppfølging Offensiv strategi Kunnskapsorganisasjoner Spørsmål: Hvilke suksesser og drømmer har vi? Kunnskap om det beste og våre potensialer Handlinger for å styrke det beste og våre potensialer FremSd handler om å skape, kreamvitet og innovasjon

44 I 2003 kom statsminister Bondevik Sl AIB Siden 2008 har vi forstå" at statsministeren gjerne kan komme fra ArbeidsinsMtu"et Reposisjonering Hva skjer når våre forventninger starter på pluss? Når vi leter e"er og utløser potensial hos alle hva skjer da? Det er i våre hoder antagelsene må endres

45 GeneraSv Inquiry (Bushe 2007) AI - transformasv når: Leder Ml nye ideer Leder Ml at folk velger nye handlingsalternamv GeneraMve spørsmål GeneraMve samtaler GeneraMve handlinger Bli se", spurt, bli levende..

46 OU i AIB visjon verdier og veikart I OECD- rapporten (2008) framse"es det en form for distribuert ledelse, har vesentlig innvirkning på læring og læringsmiljø.

47 Et framsdsperspeksv vil kreve at vi handler annerledes Sør Afrika. E"er Apartheid (formdenes hendelser) krav om oppreisning, hevn og straff Hvordan kan vi tenke annerledes om det vi tar for gi\?