Handlingsplan for uterom ved skoler i Tromsø kommune

Transkript

1 Handlingsplan for uterom ved skoler i Tromsø kommune Park og veg, Byutvikling. Juni 2018 Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø tromso.kommune.no

2 TROMSØ KOMMUNE Telefon Postadresse: Postboks 6900, 9299 Tromsø Besøksadresse: Rådhusgata 2 Organisasjonsnummer Fagtrykk ide, Tromsø. Foto: Tromsø kommune og Shutterstock 2 Handlingsplan for uterom ved skoler i Tromsø kommune

3 Innhold Side Bakgrunn for «Handlingsplan for uterom ved skoler i Tromsø kommune » 4 Målsetninger for «Handlingsplan for uterom ved skoler i Tromsø kommune » 6 Målsetninger 6 Målsetninger som implementeres i andre prosjekter 7 Føringer for uterom ved skoler 8 Byggforsks veileder 8 Kunnskapskole Tromsø 9 Kommunalteknisk norm 9 Gode eksempler som er relevante for Tromsø 10 Klimatilpasning og belysning: Kirkenes skole 10 God materialkvalitet i tette strøk: Grünerløkka barneskole 11 Tilpasning til naturområder: Bjørnsletta barne- og ungdomsskole 12 Hva koster det å ruste opp hele eller deler av skolers uterom? 13 Bakgrunnen for prioriteringsliste for uterom ved skoler Registeringsrapport skolegårder Brukermedvirkning 16 Utdrag fra levekårsundersøkelsen 17 Trafikksituasjon 18 Bygg og elevkapasitet 19 Prioriteringsliste for tiltak i uterom ved skoler Forslag til bevilgning per år 20 Beskrivelse av tiltak 22 Plan for tildeling av prosjekter, prosess under prosjektering og utførelse 26 Drift og sikkerhet etter etablering 27 Kilder/bakgrunnsdokumenter 28 Handlingsplan for uterom ved skoler i Tromsø kommune

4 Bakgrunn for «Handlingsplan for uterom ved skoler i Tromsø kommune «Handlingsplan for uterom ved skoler i Tromsø kommune » skal vise målsetninger og en handlingsplan for oppgraderinger av uterom ved skoler fra Det lages en liste med prioriteringer av midler for hvert år til og med «Handlingsplan for uteområder ved skoler i Tromsø kommune» skal oppdateres hvert fjerde år. Satsingen på uterom ved skoler i Tromsø kommune har bakgrunn i: Etterslep i oppgraderinger av uterom ved skoler i Tromsø kommune de siste årene. Da mange av uterommene ved skoler i Tromsø ble bygd var elevtallet lavere enn det er i dag. Standarden på uterommene ved skolene har økt lite selv om elevtallene har økt og det er generert mer trafikk utfor skolene. En stor del av skolene er bygd på 70-tallet med utbygging på 90-tallet. Skolene og tilhørende uterom er utformet etter datidens standard som ikke oppfyller dagens krav. Byggteknisk forskrift Her stilles det blant annet krav til universell utforming, noe som mangler på mange skolegårder Byggforsk kunnskapsserie Her stilles det mer detaljerte krav til utforming. Opplæringslova 9a-2 Det fysiske miljøet er lovfestet her: «Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring.» 4 Handlingsplan for uterom ved skoler i Tromsø kommune

5 Bakgrunn for «Handlingsplan for uterom ved skoler i Tromsø kommune Skolefritidsordning Når mange av skolene i Tromsø kommune ble bygd var ikke ordningen med skolefritidsordning satt i gang. Barn tilbringer nå lengre tid av dagen sin på skolen. Stimulere til fysisk aktivitet hos barn og unge Det er viktig å stimulere til uteaktiviteter for å fremme fysisk aktivitet. Uteaktiviteter stimulerer både motorikk og konsentrasjon. I tillegg må uterommene bli vesentlig bedre for barn med ulike funksjonshemninger. Nord- Norsk klima er barskt med lang vinter, vind, regn, snødekket mark store deler av skoleåret og en mørketid som gir spesielle utfordringer. Alt dette setter store krav til uterommet og vi må omforme de anbefalingene for uterom som finnes- men som er utformet lengre sør og beregnet for andre klimatiske forhold. Tenk Tromsø og andre trafikksikkerhetstiltak Det investeres i trafikksikkerhetstiltak i Tromsø de nærmeste årene. Noen av tiltakene må sees i sammenheng med uterom ved skoler. Trafikk er en utfordring ved skoler. Fortetting av bebyggelse: Det bygges mye og fortettes i Tromsø, noe som stiller større krav til kvaliteten på uterom. Naturkvaliteter som før var en selvfølge må innarbeides i nye planer. Med stadig mer fortetting er det viktig at uterommene ved skolene får en god kvalitet siden arealene er i svært intensivt bruk. Kvaliteten på materialer må forbedres og flere aktiviteter må inn på mindre arealer. Flere av skolenes uterom kan slås sammen med kvartals- og strøkslekeplasser og kan fungere som nærmiljøanlegg for lokalbefolkninga. Hærverk Når nivået på uterom er dårlig fører dette til en negativ spiral der terskelen for å gjøre hærverk blir mindre. Det er knyttet mer personlig ansvar til et velfungerende uterom. Handlingsplan for uterom ved skoler i Tromsø kommune

6 Målsetninger for «Handlingsplan for uterom ved skoler i Tromsø kommune» Målsetninger Skoleanleggets uterom skal kunne brukes til alle årstider, gjennom hele døgnet og i all slags vær. Trafikksikre løsninger i og utenfor skolens uterom. Uterom skal fremme lek og motorisk utvikling. Skoleanleggets uterom skal fungere som nærmiljøanlegg og sees i sammenheng med kommunale lekeplasser. Uterom skal kunne brukes i undervisning, opplevelser og egenaktivitet. Uterom skal være universelt utformede. Kvaliteten på uterom ved skoler skal heves. 6 Handlingsplan for uterom ved skoler i Tromsø kommune

7 Målsetninger for «Handlingsplan for uterom ved skoler i Tromsø kommune» Målsetninger som implementeres i andre prosjekter Det bør settes av egnende tomter for skoleanlegg i kommuneplanen/reguleringsplaner. Med egnende tomter menes det tomter med muligheter for universell utforming, bra solforhold, leforhold og nærhet til naturområder. Alle skoler skal ha sin egen trafikksikkerhetsplan. Alle skoler skal ha en egen «hjertesone» rundt skolen, hvor det ikke er tillatt å sette av eller hente elever som blir kjørt til skolen. Dersom barn likevel kjøres, må stopp- og hentested skje på markerte steder utenfor denne sonen. Byggehøyder rundt skoletomter bør reguleres. Høye bygg rundt skoletomter kan skape dårlige oppholdskvaliteter utomhus. Uterom ved skoler skal sees i sammenheng med kommunale lekeplasser og skal planlegges/eventuelt oppgraderes samtidig. Det skal settes av nok midler til drift av uteområder. Det må være samsvar mellom det som prosjekteres og hva som settes av til drift. Det skal settes av nok midler til uterom i bygge prosjekter, i alle fall 10 % av total kostnad til prosjektering- og bygging. Handlingsplan for uterom ved skoler i Tromsø kommune

8 Føringer for uterom ved skoler Det er utarbeidet mange veiledere som skal fungere som føringer for oppgradering av uterom ved skoler. De viktigste føringene er: Byggforsks veileder Grunnskolenes uterom ( Byggforskserien) viser utforming av uterom ved skoler. Aspekter som bør tas spesielt hensyn til er: Sikkerhet Skolegården skal være teknisk sikker og tilgjengelig både med og uten voksens tilsyn. Miljøet skal være sikkert, det skal være fungerende trafikkløsninger. Uterom skal fremme helse, trivsel og forebygge sykdom og skade gjennom gode sosiale og miljømessige forhold. Universell utforming Skolegården skal være universell utformet, tilpasset alle og hindre segregering. Skolegården skal være lett å orientere seg i, innby til bevegelse og møter. Det oppfordres til å etablere barrierefrie lekeplasser ved opprustning av skolegårder. Uteromsundervisning Uterommet skal innby til helsefremmende aktiviteter som fysisk aktivitet, lek, praktisk arbeid og opplevelse. Skolegården bør inneholde tilrettelagte arenaer for uteundervisning som amfiteater, uteklasserom, skolehage, naturområder, beplantning, byggelekeplasser og verksteder. Avisartikkel i forbindelse med oppgradering av skolegård i Stavanger etter "Prosjekt Skolegårder" (Prosjekt Skolegårder, Stavanger). Rektoren poengter at det er mindre konflikter mellom elevene etter oppgraderingen. 8 Handlingsplan for uterom ved skoler i Tromsø kommune

9 Føringer for uterom ved skole Utforming Det skal være et samspill mellom skolebygget og selve skolegården. Skolegården skal være tilrettelagt slik at det er mulig med daglig kontakt mellom ulike aldersgrupper. Uterommet skal fungere som arena for kunst- og kulturformidling for elevene. Utforming og plassering av aktiviteter skal være tilpasset både korte og lange pauser. Skolen bør ha større åpne flater for spesielle arrangementer, skoleavslutninger, høytider og lignende. Lokalisering Skolegården skal ha gode adkomstforhold gjennom gang- og sykkelveger og ha god kobling til nærliggende naturområder og idrettsanlegg. Terrengvariasjon Skolegården skal ha variert terreng og bakker, skrenter, høydeformasjoner, gjemmesteder og flate områder. Det skal være et bredt utvalg av lekeapparater sommer som vinter og mulighet for bevegelseslek gjennom året. Variert vegetasjon i sammenhengende og varierte vegetasjonsfelt bør finnes for trivsel, mikroklimaet og romlighet, samt for økt naturopplevelse og studier av flora og fauna. Eksisterende naturlige elementer som berg og klipper bør integreres i uteområdene. Mikroklima Uterommet skal beskyttes mot både kulde og sollys. Trær og pergola kan være fungerende elementer. Det bør være avskjermede områder for roligere aktiviteter. Skolegården skal være avskjermet fra trafikk. Belysning Skolegården skal være bra belyst og fremme uteaktivitet og trygghet hele året. Effektbelysning kan brukes for stemning, soneinndeling og opplevelse. Overflatematerialer Skolegården skal ha en variasjon av materialer som tåler stor slitasje. Asfalt er generelt et bra valg som krever lite vedlikehold og egner seg for ballek, trafikk og snørydding. Asfalt bør kombineres med andre materialer som singel, tredekke og steinbelegning. Lekeelementer med høyere fallhøyde enn 60 cm skal ha støtdempende underlag som sand eller gummiasfalt. Gressoverflater skal gi plass til mange ulike typer aktiviteter. Alle flater skal ha god drenering og avrenning. Møblering og sitteplasser Møblering på skolegården skal ha et positivt og estetisk preg med robusthet, variasjon og størst mulig variasjon når det gjelder materialvalg og utforming. Det skal være mange ulike gode sitte plasser, gjerne i tilknytning til vegetasjon. Det bør være plass for større grupper i avskjermede områder for uteromsundervisning. Kunnskapskole Tromsø Kunnskapsskole Tromsø er et grunnlagsdokument for skoleanlegg i Tromsø kommune Dokumentet tar for seg overordnet pedagogisk grunnlag og skolebyggets arealer med hovedvekt på selve skolebygget. Det er et egen underkapittel om Skoleanleggets uterom under Kunnskapsskole. Kommunalteknisk norm Anlegg må følge Tromsø kommunes norm for nye anlegg. Normen skal følges av anlegg som overtas av Tromsø kommune. I kommunalteknisk norm stilles det krav til detaljer i oversiktstegning og detaljtegninger. Handlingsplan for uterom ved skoler i Tromsø kommune

10 Gode eksempler som er relevante for Tromsø Klimatilpasning og belysning Kirkenes skole Kirkenes skole var et samarbeidsprosjekt mellom arkitekt, landskapsarkitekt og entreprenør med klima hensyn i fokus. Prosjektet var ferdigstilt i Bygningens forskjellige fløyer skjermer for de ulike fremherskende vindretningene. Alle trinn får takoverdekte oppholdssoner. Vegetasjonsbeltet i sør bryter sørlige vinder uten å stenge for sol. Lav solvinkel gir størst oppvarmingseffekt på vertikale flater. Trappeanlegg (landskapsarkitektur.no) Solveggen for småskolen/sfo utnyttes som overdekt klatrelandskap, med fallunderlag. Alle leke områder er universelt tilgjengelige. Det ble også lagt vekt på tydelige kjøremønster med minimale manøvreringsbehov. Ute områdene er formgitt som et landskap med terrengformer og vegetasjon - dette landskapet er så innredet for aktiviteter med lekeapparater og oppholdssteder. Klimalomme (landskapsarkitektur.no) Vintersituasjon (landskapsarkitektur.no) 10 Handlingsplan for uterom ved skoler i Tromsø kommune

11 Gode eksempler som er relevante for Tromsø Grünerløkka barneskole Prosjektet gikk ut på forbedring av et gammelt ærverdig skoleanlegg for klasse. Det er fokusert på utforming av attraktive aktivitetsarealer og sosiale møteplasser på knappe og urbane arealer (Bjørbekk og Lindheim). Det er brukt robuste materialer som stein- og betongelementer i anlegget. Hoved elementer i anlegget er blant annet en opparbeida basketballbane, skateelementer og en vannrenne for over flatevann. God materialkvalitet i tette strøk Foto: Foto: uploads/2014/02/gr%c3%bcnerlokka_63-480x375.jpg Foto: Handlingsplan for uterom ved skoler i Tromsø kommune

12 Gode eksempler som er relevante for Tromsø Tilpasning til naturområder Bjørnsletta barne- og ungdomsskole Et plasskrevende bygg på en svært kompakt tomt i skrånende terreng, har krevd et innovativt samarbeid mellom arkitekt og landskapsarkitekt i forhold til byggets plassering og universelle løsninger. Skolen er organisert med et omkringliggende grønt belte, hvor store deler av naturområdene i ytterkanten av tomten er bevart. Skoleanlegget er lesbart og logisk oppdelt i trinnarealer for barne-, mellom og ungdomstrinn som egne «hus» med tilhørende uteareal. Høydeforskjellen på tomten tas opp i bygget, og gir uteområdet to flate, funksjonelle hovednivåer. Det er lagt vekt på et variert aktivitetstilbud som skal kunne fange opp ulike behov, alder og interesser hos barna. Høydeforskjeller i uteanlegget tas opp i kanter som blir til uformelle sittekanter og amfi. Uteområdene kan også brukes utenom skoletid, og skolen bidrar positivt i nabolaget som et nærmiljøanlegg. Bjørnsletta skole et forbildeprosjekt i Futurebuilt. Eksisterende edelløvskog og stedegen vegetasjon på tomten er i stor grad bevart. Som Oslos første passivhusskole, vektlegger prosjektet miljøvennlig materialbruk og transport. Gangbruer - Bjornsletta barne- og ungdomsskole 12 Handlingsplan for uterom ved skoler i Tromsø kommune

13 Gode eksempler som er relevante for Tromsø Hva koster det å ruste opp hele eller deler av skolers uterom? I arbeidet med denne rapporten er det funnet referansepriser for hva det koster å ruste opp skolers uterom per kvadratmeter. Om skolene ligger i bynære områder eller ikke har mye å si for kostnaden for opparbeidelsen av skolegårdene. Her er noen eksempler: Haukerød skole (Sandefjord 2013) 838,- kr per m 2 (mye naturmark) Dyrløkkeåsen skole (Drøbak 1998) 16 daa, totalpris 8,2 millioner 512,- per m 2 Fyrstikkalleen skole (Oslo 2010) 10 daa, totalpris 20 millioner 2000,- per m 2 Foto: St. Svithun ungdomsskole (Stavanger 2008) 4 daa, totalpris 4 mill 1000,- per m 2 ( Klatrevegg i klimalomme (landskapsarkitektur.no) Handlingsplan for uterom ved skoler i Tromsø kommune

14 Bakgrunnen for prioriteringsliste for uterom ved skoler Registeringsrapport skolegårder 2014 Park og veg gjorde sommeren 2014 en registering av alle skolegårder i Tromsø kommune. Resultatene er oppsummert i rapporten «Registeringsrapport skolegårder 2014». Her er de landskapsmessige forholdene vurdert og skolene har fått en vurdering om hvorvidt de trenger oppgradering ut i fra Byggforsk sine retningslinjer. Manglende drift er en stor utfordring på samtlige skolegårder og foreldre må gjøre driftsoppgaver selv og ta initiativ til å oppgraderinger. Det finnes generelt lite romdannende vegetasjon, altså busker og trær som skaper soner for opphold. Det er en topografi i Tromsø som gjør det vanskelig å få til universell utforming av lekeområder, noe som er et krav. Av aktiviteter er det mye ballspill i skolegårdene, men det er mindre muligheter for rolig lek. Generelt er utemiljøene underprioriterte og det trengs oppgraderinger for å gjøre skolegårdene funksjonelle, øke kvaliteten og gjøre de mer innbydende. Bildene viser deler av situasjonen ved skoler i Tromsø: kanter er ofte udefinerbare, drenering er et generelt problem ved mange skoler, mange av skolegårdene er slitt og angrepet av ugress, asfaltflater er ofte slitte og lappede. 14 Handlingsplan for uterom ved skoler i Tromsø kommune

15 Bakgrunnen for prioriteringsliste for uterom ved skoler Handlingsplan for uterom ved skoler i Tromsø kommune

16 Bakgrunnen for prioriteringsliste for uterom ved skoler Brukermedvirkning Det ble sendt ut spørreskjemaer til alle skoler med oppfordring med at de også skulle involvere FAU og elevrådet. I spørreskjemaene spurte vi om kvaliteter og problemer i skolenes uterom. Temaer var hva som fungerte mer eller mindre bra, organisering av friminutt, sikkerhet, nærmiljø, universell utforming, trafikk, drift, registering av eksisterende og ønsket utstyr og aktiviteter. Skolene uttrykker frustrasjon på grunn av mangl ende drift i tillegg til den dårlige standarden på selve uterommene ved skolene: Dårlig drenering Slitasje i vegetasjonsområder Hull i asfalt Trafikkbelastning i forbindelse med hente-/ bringesituasjon. Forslag til ønskede aktiviteter som går igjen er: Hinderløype Sklie Fotballbane Alternativ til fotball, type Tufteparken Beplanting Tilrettelegging for UU Sandvolleyball Sjakk Husker Ballbinge Ballvegg Sandkasse Lekeskog Bordtennis Oppholdssted under tak Lengdehopp Løpebaner Møteplasser for merkedager 16 Handlingsplan for uterom ved skoler i Tromsø kommune

17 Bakgrunnen for prioriteringsliste for uterom ved skoler Levekårsundersøkelsen er en del av kunnskapsgrunnlaget til «Planstrategi 2012». Utdrag fra levekårsundersøkelsen Den deler Tromsø inn i ulike soner for levekår ut i fra faktorer som flyttehyppighet, utdanning, inntekt og gjeld, sosiale og helsemessige forhold, bolig og boligstørrelse. De fem dårligste områdene i levekårsundersøkelsen er sentrum, Lunheim- Tomasjordnes, Stakkevollveien, Håpet- Langnes og langs Strandveien. De fem til ti dårligste områdene er Tomasjord, Stakkevollan, Gimle, Kroken og Tromsdalen. De ti til femten dårligste er Dramsveien, Skjelnan- Movika, Gyllenborg, Norrøna- Elverhøy og Bjerkaker- kveldsro. Det er sammen fallende at de områdene som kommer dårligst ut i levekårsundersøkelsen også kommer dårlig ut i «Registeringsrapport skolegårder 2014». I prioriteringslista til uterom ved skolene skilles det mellom dårlige levekår (under middels: -, merket med 14,3-24,3) og gode levekår (merket med 4,0-14,2 ). Skolene i distriktene er ikke tatt med i levekårsundersøkelsen og er derfor merket med 0 i prioriteringslista. De 5 dårligste områdene i levekårsundersøkelsen har indeksen 21-24, Handlingsplan for uterom ved skoler i Tromsø kommune

18 Bakgrunnen for prioriteringsliste for uterom ved skoler Trafikksituasjon Det er store utfordringer i tilknytning til trafikale løsninger ved samtlige skoler. Problematikken knytter seg spesielt opp mot hent- og bringing i kombinasjon med trafikksikkerhet for barn og ansatte som går eller sykler til skolen. Trafikksituasjonen har mye å si for skolenes uterom; Dette er et viktig satsingsområde som skal sees i sammenheng med skolegårdsoppgraderinger. Byutvikling arbeider med en utredning av trafikksituasjonen ved samtlige barne- og ungdomsskoler i Tromsø kommune. Konklusjonen av arbeidet vil bli tatt med inn i prioriteringslista for uterom ved skoler. 18 Handlingsplan for uterom ved skoler i Tromsø kommune

19 Bakgrunnen for prioriteringsliste for uterom ved skoler Bygg og elevkapsitet Skoler som skal bygges ut/renoveres i perioden er Sommerlyst skole, normalhall Storelva skole, Storelva ungdomsskole, Solneset skole (2018), Brensholmen skole (nybygg 2018). I tillegg skal det settes opp modulbygg på Selnes og i Ersfjordbotn (2017). Utdrag fra økonomiplanen. Tromsdalen skole skal renoveres om 5-10 år, Bjerkaker bør få et midlertidig bygg grunnet kapasitets problemer innen 5 år. Borgtun skole bør utvides på lengre sikt. Handlingsplan for uterom ved skoler i Tromsø kommune

20 Prioriteringsliste for tiltak i uterom ved skoler Forslag til bevilging per år Vi vil sette av en fast sum til total oppgradering av et uterom til knytta skoler i året i tillegg til et mindre tiltak. 11 millioner øre merkes en totaloppgradering, mens 1 million settes av til mindre tiltak. Etterslepet på uterom ved skoler i Tromsø er såpass stort at vi syns en slik sum er rimelig. De mindre tiltakene må ikke komme på bekostning ei heloppgradering i året. Er summen satt av til heloppgraderinga for lav må kommunen finne mer midler innad i kommunen. Prosjekteringen av uterom ved Borgtun skole begynne opp i 2017 og ferdigstillelse planlegges i En oppsummering på hvorfor Borgtun blir prioritert i er at skolekretsen har dårlige trafikale løsninger og det satses på trafikksikkerhetstiltak, skolen kommer dårlig ut i levekårsundersøkelsen og det er en dårlig standard på skoleanlegget både funksjonelt og teknisk. Kroken skole planlegges oppgradert Kroken skole kommer dårlig ut i levekårsunder søkelsen, er en relativt stor skole med mange elever og har få leketilbud. Skolen har vunnet et anlegg: Møteplassen fra en bank og tiltaket må bygges i Sykkelbyen Tromsø har planer om å etablere en pumptrack i Kroken. I tillegg ferdigstilles det gangveg med belysning på skoleområdet i Grønnåsen skole planlegges oppgradert Begrunnelsen for dette er at skolen kommer dårlig ut i levekårsundersøkelsen og at det er dårlig standard på anlegget. Sandnessund skole skal oppgraderes i perioden Begrunnelsen for dette er en vanskelig trafikksituasjon i tillegg til at uterommet er nedslitt og har dårlig standard. Alle skolene som er med i prioriteringslista fungerer også som nærmiljøanlegg. Gyllenborg blir rustet opp i Gyllenborg er en sentrumsskole med lite areal per elev, det har da vært viktig med en oppgradering av anlegget til en «byskole» med flere kvaliteter utendørs. Prioriteringslisten vil bli gjenstand for årlig vedtak iht. budsjett. Faktorer som om det skal gjøres trafikkutbedringer i tilknytning til skolen kan gjøre at skolen blir prioritert opp eller ned. Se vedlegg 3 for mer utfyllende informasjon om bakgrunnen for prioriteringslista. 20 Handlingsplan for uterom ved skoler i Tromsø kommune

21 Prioriteringsliste for tiltak i uterom ved skoler SKOLE Tiltak 2017 Tiltak 2018 Tiltak 2019 Tiltak 2020 Tiltak 2021 Samlet sum Bjerkaker skole Borgtun skole Brensholmen skole Ersfjordbotn skole Fagereng skole Grønnåsen skole Gyllenborg skole Hamna skole Kaldfjord skole Kattfjord skole Krokelvdalen skole Kroken skole Kvaløysletta skole Lakselvbukt skole Langnes skole Lunheim skole Mortensnes skole Prestvannet skole Ramfjord skole Reinen skole Sandnessund skole Selnes skole Sjursnes skole Skittenelv skole Skjelnan skole Slettaelva skole Solneset skole Sommerlyst Stakkevollan skole Storelva skole Straumsbukta skole Tromsdalen skole Tromstun skole Trondjord skole Vengsøy skole Vikran skole Workinnmarka skole Samlet sum Handlingsplan for uterom ved skoler i Tromsø kommune

22 Prioriteringsliste for tiltak i uterom ved skoler Beskrivelse av tiltak Totalrenovering Det koster å rigge opp- og ned små prosjekter, noe vi helst vil unngå. Renovering bør skje i tilknytning til annet arbeid på eller ved skolegårdene som vegarbeid (eventuelt også trafikksikkerhetstiltak), grunnarbeider etc. Tiltak for drenering Det er store problemer med opphopning av overflatevann på mange uterom ved skoler. Det er et mål å fordrøye mest mulig vann lokalt. Tromsø kommune har fullt overvannsnett og trenger å avlaste dette. Dette kan gjøres gjennom å bygge pukkmagasin, grøfter, grønne tak, grå flater som infiltrerer vann og lignende. Mindre tiltak Romdannende vegetasjon Det er lite romdannende vegetasjon ved skoler i Tromsø. Et enkelt trivselstiltak er å plante busker for å få mer romlighet og for å dele opp uterommet. Gangbru Bevaring av naturområder med gangbrygger eller klopping som hindrer slitasje Det er mye naturmark i og rundt uterom ved skoler i Tromsø og mye av dette slites ned. Ferdsel bør kanaliseres. Tilrettelegging for aking (sikkerhet ved aking) med jordvoller som stopper barna Det er mye kupert terreng og muligheter for aking i Tromsø skoler, men det oppstår ofte farlige situasjoner fordi ake bakkene ikke er sikret. Regnbed Trafikksikkerhetstiltak Det trengs en forbedring av trafikksituasjonen ved mange skoler. Disse dekkes av andre midler enn de som er satt av i prioriteringslista, men bør gjøres samtidig som oppgradering av uterom ved skoler. Tenk Tromsø arbeider med å utarbeide en liste med tiltak. Voll som stopper akende barn 22 Handlingsplan for uterom ved skoler i Tromsø kommune

23 Prioriteringsliste for tiltak i uterom ved skoler Lekeflater tilgjengelig for rullestol. Plassdekke bør være universelt utformet, helst med gummidekke som er rullbart. Kobling til naturområder Det er viktig med ei god kobling til naturområder. Dette kan gjøres med tiltak som porter, veger ut i naturområder og lignende. Tilpasning universell utforming Mange av skolene i Tromsø har dårlig universell utforming på grunn av topografi og mangelfull planlegging. I følge TEK10 skal alle anlegg være universelt utformet. Adkomst, plassdekke, fall underlag og utstyr/løsninger skal være utformet slik at deltakelse og likeverd sikres av alle brukergrupper. Veg ut i naturområder Handlingsplan for uterom ved skoler i Tromsø kommune

24 Prioriteringsliste for tiltak i uterom ved skoler Mindre tiltak som kan gjøres av skolen selv Det er mange små tiltak som kan gjøres av skolene selv. Tromsø kommune holder på å utarbeide et idéhefte/håndbok til skoler for inspirasjon og hvordan man skal forholde seg til Tromsø kommune når det gjelder oppgraderinger. Elementer Benker med tiltalende utforming og som skaper trivsel. Oppmerking av asfalt Det er store asfaltflater ved mange skoler som kan gjøres lekbare og mer dekorative. Det er mulig å male opp figurer som sjakk, tre på rad, ludo og lignende på eksisterende asfaltflater med asfaltmaling eller Decomark. Løst materiale For å få flere aktivitetstilbud inn på skolegårdene er det en ide å aktivisere skolegården med løse materialer som typer stylter, kjepphest, hoppetau, vippetallerken, tennisballer, balansebrett mm. Å legge ut løse turnmatter for turning er en mulighet. ( Foto: Dekorative elementer Mange av inngangspartiene ved skolene ser ikke innbydende ut. Bruk av vegetasjon og dekorative elementer gjør skolen hyggeligere. Dyrkingstiltak Foto: news-from-geveko-materials/item/article/decomarkr-playgroundmarkings-in-turkey.html Malte steiner. Foto: 24 Handlingsplan for uterom ved skoler i Tromsø kommune

25 Prioriteringsliste for tiltak i uterom ved skoler Planting og dyrking i kasser er et enkelt og billig trivselsfremmende tiltak. I en tid da mange barn er fjernet fra slike aktiviteter og med det fokuset det er på ren- og lokalprodusert mat i er dette et veldig aktuelt tiltak. Enkle trivselsskapende tiltak gjort av skolene selv. Kasser med jord for dyrking er et enkelt og billig trivselstiltak. Foto: Handlingsplan for uterom ved skoler i Tromsø kommune

26 Prioriteringsliste for tiltak i uterom ved skoler Plan for tildeling av prosjekter, prosess under prosjektering og utførelse PROSJEKTERING Arkitektkonkurranse Ved en arkitektkonkurranse får man en bred belysning av løsningsforslag og gjennomføringsstrategier som kan iverksettes i flere byggetrinn. Arkitektkonkurranser kan være åpne eller prekvalifiserte med et mindre antall deltagere. Det er i økende grad vanlig at offentlige oppdragsgivere anvender prekvalifiserte konkurranser. Tilbudsavtale En vanlig anskaffelsesmodell er at en tilbudskonkurranse lyses på Doffin. Dette er en vanlig anskaffelses modell for konsulentarbeid. Denne formen anbefales gjennomført for prosjekter som har en definert gjennomføringsramme, tids- og kostnadsmessig. Rammeavtale Et alternativ til tilbudskonkurranse vil være prekvalifisering av et visst antall rådgivere. Prekvalifiseringa gjøres for et begrenset antall år som regel mellom 3 og 5 år. Ved hjelp av løpende rammeavtaler vil Tromsø kommune uten ytterligere administrative kostnader har tilgang til kvalifiserte rådgivere på kort varsel. Dette anbefales som tilknytnings modell for mindre prosjekter innenfor handlingsplanen. Om flere uterom ved skoler skal oppgraderes samtidig kan det være en idé å utlyse en tilbudskonkurranse for flere uterom tilknytta skoler på samme tid. Tromsø kommune har ikke rammeavtale for landskapsarkitekttjenester i dag. Kommunen prosjekterer selv Dersom kommunen har kapasitet til det, er det en mulighet for kommunen å prosjektere selv. Stavanger kommune har et prosjektkontor med 4 landskapsarkitekter, noe som er vellykket. PROSESS UNDER PROSJEKTERING Oppgradering av uterom må være et samarbeidsprosjekt mellom skolen (med rektor som hovedrepresentant), prosjekterende og byggherre, altså kommunen. Rektor involverer andre interessenter som FAU, elevråd, skolemiljøutvalget, samarbeidsutvalget evt. andre under prosessen. Det lages først et skisseprosjekt med kostadsoverslag før kommunen endelig går inn og bestemmer omfang av prosjektet. Det utarbeides et forprosjekt der løsninger settes før prosjektet detaljprosjekteres. UTFØRELSE Konkurranse mellom entreprenører En entreprenør står for utførelsen av anlegget. Uterom ved skoler bør anlegget når det er lite gjennomgang av elever og ansatte, helst i skolens sommerferie. Dette er en hektisk tid for mange anleggsgartnerfirma og det kan være vanskelig å få tak i kvalifisert personell. Det må lages en konkurranse om summen for oppdraget blir over ,- kroner, som er grensa for å gå direkte til en entreprenør. Rammeavtale Tromsø kommune har rammeavtale med to anleggsgartnerfirmaer som kan brukes når det er bygges anlegg under ,- Om det skal bygges for over ,- skal det gjøres en minikonkurranse mellom de ulike firmaene. Kommunen utfører arbeidet selv Bydrift har bygd deler av parken Charlottenlund med gode resultater. For mindre prosjekter kan det være fordelaktig at Tromsø kommune utfører prosjektene selv. 26 Handlingsplan for uterom ved skoler i Tromsø kommune

27 Prioriteringsliste for tiltak i uterom ved skoler FREMDRIFT Typisk framdrift for en totaloppgradering Drift og sikkerhet etter etablering Entreprenører har ansvar for skjøtsel i 3 år etter anlegget står ferdig. Etter den tid er det Bydrift administrert av Byggforvaltninga som har ansvar for å drifte skoleanleggene, mens Byggforvaltninga har hovedansvaret med å forvalte anleggene. Vegetasjon er ekstra sårbart i Nord- Norge og det bør settes av ressurser for å etablere romdannende vegetasjon. Det er ikke alltid samsvar mellom nivå på nyanlegg og skjøtsel i etterkant. Mye fin vegetasjon etableres for så å ikke få drifta den fortjener i etterkant. Det er satt av små summer for drift og forvaltning og etterslepet er stort. Summen som blir bevilget til drift går med til årlig klipping av gress og brøyting, inkludert påfylling av støtsand. Byggforvaltninga foretar en årlig sjekk av lekeapparater og apparater som ikke oppfyller standarden tas vekk. I verste fall erstattes de ikke. Handlingsplan for uterom ved skoler i Tromsø kommune

28 Kilder/bakgrunnsdokumenter Attraktiv skoleveg. En verktøyskasse for trygge, sosiale og aktive skoleveger. Statens vegvesens rapporter. Nr Forslag til modellskole uterom. Tromsø kommune april Grunnskolenes uterom Byggforskserien. Bakgrunnsstoff/Skolen-har-et-liv-etter-skoletid/ Kommunalteknisk norm, Tromsø kommune. Levekårsanalysen 2012, Tromsø kommune. Prosjekt skolegårder Dokumentasjon av arbeidsprosess ved behovsevaluering og prioritering av tiltak. Stavanger kommune, vei, park og idrett. Skolens uterom, Byggforskserien; Planløsning , Sendning Statusrapport Skolegårder Tromsø kommune Handlingsplan for uterom ved skoler i Tromsø kommune

29 Handlingsplan for uterom ved skoler i Tromsø kommune

30

31

32