Norsk - arabisk språkmøte

Transkript

1 Med morsmålet som ressurs i språkopplæring Del 1: Kristine Vårdal Del 2: Pernille Myrvold لقاء بني اللغتني: الرنوجيية والعربية Norsk - arabisk språkmøte

2 Faghistorie Kontrastiv analyse - Sammenligning av S1 og S2. - Prediksjoner om hva som vil være lett (like strukturer) og vanskelig (ulike strukturer). Feilanalyse - Sammenligning av innlærerens språk og S2. - Diagnostisering av feil: interspråklige feil, transferfeil osv. Identitetshypotesen - Førstepråkslæring = andrespråkslæring. Markerthetshypotesen - Sammenligning av S1, S2 og universelle markerthetsforhold. - Prediksjoner om hva som vil være lett (like strukturer og ulike strukturer som er mindre markerte i S2) og vanskelig (ulike strukturer som er mer markerte i S2).

3 Arabisk språk Arabisk er et semittisk språk. Arabisk er offisielt språk i Irak, Syria, Jordan, Libanon, Palestina, alle statene på den arabiske halvøy, Egypt, Sudan, Libya, Tunisia, Algerie og Marokko. Arabisk er også minoritetsspråk i flere afrikanske og asiatiske land, i tillegg til at det fungerer som religiøst språk i alle muslimske land. Ca. 260 millioner mennesker har arabisk som S1 (per 1995). Arabisk er også et av de største minoritetsspråkene i Norge.

4 Språksituasjonen i arabiske land Diglossia: ( ) a relatively stable language situation in which, in addition to the primary dialects of the language (which may include standard or regional standards), there is a very divergent, highly codified (often grammatically more complex) superposed variety (Ferguson, 1959, 336). Skriftspråket (MSA): - Læres på skolen. - Brukes i skrift og formell kommunikasjon. - Felles for hele den arabiske verden. - VSO, kasus, mange bøyingsformer av verb og pronomen. Talemålene: - Læres i hjemmet. - Brukes i dagligdags kommunikasjon. - Varierer fra land til land. - Øst-arabisk og vest-arabisk. - SVO, ikke kasus, færre bøyingsformer av verb og pronomen.

5 Fonologi Tre vokalfonemer: /a/, /u/ og /i/. Realiseres ulikt etter konsonantomgivelsene: - /labisa/, han kledde på seg, [æ]. - /kabi:r/, gammel/stor, [e]. - /qalb/, hjerte, [a]. Kan føre til problemer med å skille de norske vokalgrensene.

6 Ortografi Korte vokaler skrives normalt ikke: Arabisk har ikke et skille mellom små og store bokstaver. برغن اال Tegnsetting er ikke en del av den arabiske skrifttradisjonen. For å markere begynnelsen på en ny setning, brukes konjunksjoner. I moderne tekster er det imidlertid vanlig med en viss bruk av europeiske tegn. Kan føre til utelatelse av korte vokaler, vanskeligheter med kapitalisering og tegnsetting, og overhyppighet av og og så i norsk.

7 Morfologi Substantiv - Ubestemt form dannes uten artikkel (mudarris en lærer). - Bestemt form har foranstilt bestemt artikkel (al-mudarris læreren). Kan føre til forveksling av formene og utelatelse av ubestemt artikkel på norsk. Pronomen - Som subjekt for verbal er personlig pronomen overflødig siden verbet bøyes i person, tall og kjønn (katabtu (jeg) skrev). Kan føre til utelatelse av pronomen i norsk. Verb - Verb bøyes i aspekt, men al-muḍa:riʿ tilsvarer som regel tempusene presens eller futurum i norsk, mens al-ma:ḍi: tilsvarer et av våre tempus som referer til fortid. Kan føre til problemer med å skille mellom preteritum, presens perfektum og preteritum perfektum i norsk. - Arabisk bruker ikke kopula i al-muḍa:riʿ (al-bayt kabi:r huset (er) stort). Kan føre til utelatelse av er i norsk.

8 Syntaks Preposisjonsstranding - Er ikke mulig (ma alladhi tarsumu bihi? hva tegner du med den?). Kan føre til bruk av pronomen i slike setninger på norsk. Inversjon - Han tok boken. - Tok han boken? - I sted tok han boken. Kan føre til utfordringer med inversjon i norsk. akhadha al-kita:b Relativsetninger - Relativmarkør brukes når korrelatet i relativsetningen er bestemt (alwalad alladhi yaskunu al-qarya gutten som bor i landsbyen). Relativmarkør utelates når korrelatet i relativsetningen er ubestemt (walad yaskunu al-qarya gutten bor i landsbyen). - Pronomenkopier brukes (al-kita:b alladhi katabahu ḥasan boken som Hasan har skrevet den). Kan føre til at som utelates i ubestemte relativsetninger og bruk av pronomenkopier i norsk.

9 Retorisk stil Argumenter gjøres nåværende i lytterens bevissthet gjennom semantisk og syntaktisk repetisjon, i tillegg til sideordning av setninger. Kan føre til det vi anser som repetitive, monotone og ustrukturerte tekster i norsk.

10 Litteratur Ferguson, Charles Diglossia. Word, 15, (2): Kamel, Salwa Categories of Comprehension in Argumentative Discourse: A Cross-Linguistic Study. I Diversity in Language: Contrastive Studies in English and Arabic Theoretical and Applied Linguistics, redigert av Zeinab Ibrahim, Sabiha Aydelott og Nagwa Kassabgy, Cairo: American University in Cairo Press. Mejdell, Gunvor Arabisk-norsk kontrastiv grammatikk. I Med to språk: fem kontrastive språkstudier for lærere, redigert av Anne Hvenekilde, Oslo: Cappelen.

11 Norsk-arabisk språkmøte DEL 2

12 Å lese med morsmålet som støtte Det er godt dokumentert at lesing av lengre skjønnlitterære tekster er viktig for å få styrket den generelle språkkompetansen i et gitt språk. Se for eksempel Glenn Ole Hellekjær (2005): «The Acid test: Does Upper Secondary EFL Instruction Effectively Prepare Norwegian Students for the Reading of Englishh Textbooks at College and Universities?»

13 Informasjon om det parallellspråklige læreverket finner dere ved å klikke på «Bla i boken»:

14 Zakaria Tamir Damaskus 1931-

15 Den arabiskspråklige verden (Kart fra Lær arabisk!, Fagbokforlaget 2014)

16 Den episodiske novellen «Randa» var kun å finne på arabisk

17 Eksempler på arabisk litteratur i norsk oversettelse

18 Hver bokstav har opp til fire former ب ب ب ب sist midt start alene

19 + ب = أب أ أ + ب + ي = أبي ل = يا ب لي ا + ي + ب + ي + ك+ ت + ب = ك بت

20 Etter å ha lært seg å lese og skrive kommer ønsket og ideen om «å kose seg med en god bok» på det nye språket

21

22

23 Virkeligheten: «Å kose seg med en arabisk novelle når arabisk er fremmedspråk»

24 Rnd tgnt n bl sl, n gl hml

25 Randa tegnet en blå sol, en gul himmel

26 حملقت رندا إلى المرآة ثم قالت ألمها متسائلة:»ماما! من أين أتيت «. ففكرت األم هنيهات ثم قالت ضاحكة:»اشترينا يوما باقة ورد فوجدناك فيها وكنت وردة بيضاء صغيرة ولما ارتويت من حليب ثديي تحولت بنتا صغيرة ماكرة«. فضحكت رندا بمرح وصممت على أن تشتري باقة ورد.

27 Rnd std g strrt splt. Fll v ndrng sprt hn s mrn: «Mmm, hvr km jg fr?» Mrn tnkt sg m nn blkk og svrt lttrmldt: «n dg kjpt v n rsbktt, g dr fnt v dg. D vr n ltn hvt rs, mn d d fkk mlk fr brstn mn, frvndlt d dg tl n ltn skrkjnt.» Rnd l hjrtlg g bstmt sg fr kjp sg n rsbktt.

28 ح م ل ق ت ر ن دا إ ل ى ال م ر آة ث م قال ت أل م ها م ت سائ لة:»ماما! م ن أ ي ن أ ت ي ت «. ف ف ك ر ت األ م ه ن ي هات ث م قال ت ضاح كة:»ا ش ت ر ي نا ي و ما باقة و ر د ف و ج د ناك ف يها و ك ن ت و ر دة ب ي ضاء ص غ يرة و ل م ا ار ت و ي ت م ن ح ل يب ث د ي ي ت ح و ل ت ب ن تا صغ يرة ماك رة«. ف ض ح ك ت ر ن دا ب م ر ح و ص م م ت عل ى أ ن ت ش ت ر ي باقة و ر د.

29 Randa stod og stirret i speilet. Full av undring spurte hun så moren: «Mamma, hvor kom jeg fra?» Moren tenkte seg om noen øyeblikk og svarte lattermildt: «En dag kjøpte vi en rosebukett, og der fant vi deg. Du var en liten hvit rose, men da du fikk melk fra brystene mine, forvandlet du deg til en liten skurkejente.» Randa lo hjertelig og bestemte seg for å kjøpe seg en rosebukett.

30 حملقت رندا إلى المرآة ثم قالت ألمها متسائلة:»ماما! من أين أتيت «. ح م ل ق ت ر ن دا إ ل ى ال مر آة ث م قال ت أل م ها م ت سائ لة:»ماما! م ن أ ي ن أ ت ي ت «. ففكرت األم هنيهات ثم قالت ضاحكة: ف ف ك ر ت األ م ه ن ي ها ت ث م قال ت ضاح كة:»اشترينا يوما باقة ورد فوجدناك فيها وكنت وردة بيضاء صغيرة ولما ارتويت من حليب ثديي تحولت بنتا صغيرة ماكرة«.»ا ش ت ر ي نا ي و ما باقة و ر د ف و ج د ناك ف يها و ك ن ت و ر دة ب ي ضاء ص غ يرة و ل م ا ار ت و ي ت م ن ح ل يب ث د ي ي ت ح و ل ت ب ن تا ص غ يرة ماك رة«. فضحكت رندا بمرح وصممت أن تشتري باقة ورد. على ف ض ح ك ت ر ن دا ب م ر ح أ ن ت ش ت ر ي باقة و ر د. صم م ت و ع ل ى

31 Å lese før ordforrådet er tilstrekkelig «Hvis man blir heftet gjennom at man ikke forstår ordets betydning, brytes konsentrasjonen, og det er stor sjanse for at man glemmer innholdet». Berit Andreassen (Fra tekst til språk, 2009: 6)

32 Ordbøker på godt og vondt!!!

33 Arabisk-engelsk engelsk-norsk fremmedordbok norsk synonymordbok

34 Arabisk-norsk ordliste: kronologisk oppsett til hver eneste fortelling

35 Tekst 9 stirre )ح م ل قة( ي ح م ل ق ح م ل ق speil م رايا م ر آة ج så, deretter ث م mor أ م هات أ م ج mamma ماما fra م ن

36 ytre spørrende; som spør spørre hvor tenke tenke seg om leende lattermild Tekst 9 fortsetter قال ي ق و ل )ق و ل( م ت سائ ل قال م ت سائ ل أ ي ن ف ك ر ي ف ك ر )ت ف ك ير( ضاح ك

37 Tekst 9 å stirre (-r / -t / -t) )ح م ل قة( ي ح م ل ق ح م ل ق et speil /- م رايا م ر آة ج så, deretter ث م ei/en mor/mødre أ م هات أ م ج mamma ماما fra م ن

38 å ytre (-r / -t / -t) spørrende; som spør Tekst 9 fortsetter å spørre (spør / spurte / spurt) hvor å tenke (-r / -te / -t) tenke seg om leende lattermild قال ي ق و ل )ق و ل( م ت سائ ل قال م ت سائ ل أ ي ن ف ك ر ي ف ك ر )ت ف ك ير( ضاح ك

39 Utklipp fra læreboken boken eksempel:

40 Nøye tilpasset oppsett for å lette lesingen 9 ٩ Randa stod og stirret i speilet. Full av undring spurte hun så moren: «Mamma, hvor kom jeg fra?» ح م ل ق ت ر ن دا إ ى ل ال م ر آة ث م قال ت أل م ها م ت سائ لة:»ماما! م ن أ ي ن أ ت ي ت «. Moren tenkte seg om noen øyeblikk og svarte lattermildt: «En dag kjøpte vi en rosebukett, og der fant vi deg. Du var en liten hvit rose, men da du fikk melk fra brystene mine, forvandlet du deg til en liten skurkejente.» ف ف ك ر ت األ م ه ن ي هات ث م قال ت ضاح كة:»ا ش ت ر ي نا ي و ما باقة و ر د ف و ج د ناك ف يها و ك ن ت و ر دة ب ي ضاء ص غ يرة و ل م ا ار ت و ي ت م ن ح ل ي ب ث د ي ي ت ح و ل ت ب ن تا ص غ يرة ماك رة«. Randa lo hjertelig og bestemte seg for å kjøpe seg en rosebukett. ف ض ح ك ت ر ن دا ب م ر ح و ص م م ت ع ل ى أ ن ت ش ت ر ي باقة و ر د.

41 Oppsettet muliggjør sammenligninger «Jeg er ikke syk», svarte treet, «men jeg er irritert og sint.» الش ج رة : قال ت م ت ضاي قة و ل كن ي»ل س ت وم غ تاةة«. م ر يضة «Hvorfor det?» spurte Randa. ر ن دا: قال ت»و ما ال سب ب «.

42 Etter å ha lest tilpasset versjon av novellen, står originalen for tur!