ROBUST MOBILT HELSENETT DRIFTS- OG FORVALTNINGSMODELL

Transkript

1 ROBUST MOBILT HELSENETT DRIFTS- OG FORVALTNINGSMODELL Dato: Versjonsnr: 1.0 Godkjenning Organisasjon Navn Dato Versjonsnr. UNN/Nasjonal Jon Mathisen Prosjektstyreleder IKT

2 Innhold 1 Innledning Endringshistorikk Bakgrunn Organisering av arbeidet Forankringsprosess Drift og forvaltning av grunnmuren Drift av samband mot mobiloperatørene Håndtering av mobil-apn Drift og forvaltning av Mobilabonnement Drift og forvaltning av kommunikasjonsutstyr Regional eller nasjonal driftsmodell Drift av VPN-mottak Vurdering av ekstern tjenesteleverandør Anbefalt løsning Vedlegg Vedlegg 1: Utfyllende beskrivelse av Norsk Helsenett Vedlegg 2: Utfyllende beskrivelse av HDO RMH Drifts- og forvaltningsmodell 2

3 1 Innledning 1.1 Endringshistorikk Versjon Endring Dato Forfatter 0.9 Til første gjennomgang hos prosjektstyret Gaute Stavik 0.91 Lagt til beskrivelse av forankringsprosess og Gaute Stavik definisjoner Lagt inn innspill fra prosjektstyret Gaute Stavik 0.93 Endret strukturen på dokumentet og flyttet Gaute Stavik beskrivelse av HDO og NHN til egne vedlegg Bearbeidet beskrivelse av regional og Gaute Stavik nasjonal leverandør 0.95 Oppdatert etter gjennomgang i utvidet Gaute Stavik prosjektgruppe 0.96 Oppdatert etter innspill fra Gaute Stavik prosjektstyremøte. Flyttet definisjoner til eget dokument for RMH 0.97 Oppdatert etter WS med prosjektstyret Gaute Stavik Vedlegg lagt inn i dokumentet igjen for å sikre sporbarhet. 1.0 Godkjent i prosjektstyremøte Rune Holger Andersen 1.2 Bakgrunn I tråd med den økende omfanget av mobile tjenester, så skapes det et behov for et sikrere og mer robust mobilt samband. I helsesektoren ser vi dette gjennom et stadig større behov for oppkobling av mobile enheter, med tilhørende tjenester, opp mot helsenettet. Dette prosjektet retter seg primært mot å støtte dagens og fremtidens behov for robust mobil kommunikasjon i de prehospitale tjenestene og andre mobile helsetjenester som jordmødre, sykepleier i felt, blodbuss med mere. Det siktes mot løsninger som dekker ulike behov. I tillegg til utstyr for montering i fartøy vil det også finnes bærbart utstyr som gir tilgang til et robust, mobilt helsenett. Dette utstyret er tiltenkt ulik bruk, eksempelvis for ambulansepersonale som forlater fartøy eller hjemmesykepleier hjemme hos pasient. Prosjektet Robust mobilt helsenett (RMH) ble av NIKTS styre godkjent for planfasen og en av leveransene i denne fasen er at man skal analysere hvilke alternativer man har for drift og forvaltning av utstyret og anbefale en fremtidig modell. Dette dokumentet oppsummerer arbeidet. RMH Drifts- og forvaltningsmodell 3

4 1.3 Organisering av arbeidet Arbeidet med drifts- og forvaltningsmodell for RMH har tatt utgangspunkt i NIKTs dokument "Drift og forvaltning av interregionale IKT-løsninger i spesialisthelsetjenesten v1.0" hvor følgende forutsetninger er vedtatt: Det er et førende premiss for oppgaven at det ikke skal opprettes nye juridiske enheter for drift og forvaltning av felles anskaffede, interregionale IKT-løsninger. Modellen er generisk og rollebasert, og legger i seg selv ingen føringer for hvilke organisasjoner som bekler rollene som drifts- eller løsningsleverandører I den videre analysen har vi derfor tatt utgangspunkt i eksisterende selskaper innenfor helseforvaltningen som drifter og forvalter utstyr med funksjonalitet tilsvarende det prosjektet skal anskaffe. Vi prøver å belyse fordeler og ulemper mellom regionale og nasjonale selskap og hvorvidt de kan ta rollen som interregional tjenesteleverandør. I tillegg har vi vurdert om noen eller alle roller i modellen kan settes ut til en ekstern leverandør. Vi har delt vår analyse i tre: 1) Vurdering av grunnmuren med kobling av helsenettet mot flere mobilnett og hvordan denne bør driftes og forvaltes 2) Vurdering av hvordan mobilabonnement bør forvaltes 3) Vurdering på hvordan sluttbrukerutstyret bør håndteres 1.4 Forankringsprosess Dette dokumentet har blitt utarbeidet på bakgrunn av diskusjoner, innspill og kunnskap som har kommet frem gjennom arbeidssamlinger i prosjektet med utvidet prosjektgruppe, leverandørkonferanse og fra de involverte organisasjoner. NHN, HDO og RHF-ene er konkret forespurt om innspill for å beskrive nåsituasjonen. Dokumentet har vært til gjennomgang i den sentrale prosjektgruppen og deretter hos NHN og HDO for å vurdere konklusjoner og anbefalinger. Før prosjektstyremøtet 15.mars ble alle medlemmer i utvidet prosjektgruppe invitert til en felles gjennomgang av vurderingene og anbefalingene. Dokumentet ble distribuert til de som ønsket. I prosjektstyremøtet 15.mars fikk prosjektet innspill på noen punkter som ønsket beskrevet bedre og vi har senere fått innspill til oppbygging av dokumentet. Etter at dokumentet ble oppdatert ble det distribuert til utvidet prosjektgruppe og vi har gjennomført en felles gjennomgang. Kommentarer herfra er innarbeidet. RMH Drifts- og forvaltningsmodell 4

5 Etter prosjektstyremøte 24.mai har dokumentet blitt spisset ytterligere for å se sammenhengen med anbefalingene i anskaffelsesstrategien. De ulike alternativene i modellen ble visualisert og presentert for prosjektstyret i en WS 18.september. Det ble så diskutert hvilke oppgaver man burde flytte sentralt og/eller regionalt for å etablere den endelige driftsmodellen. Denne modellen er deretter beskrevet i et eget dokument "RMH - Beskrivelse av drift og forvaltningsmodellen v1.0" og dokumentet du leser nå er derfor ikke redigert videre. RMH Drifts- og forvaltningsmodell 5

6 2 Drift og forvaltning av grunnmuren RMH skal etablere en kommunikasjonsløsning mellom mobile brukere og sentrale datasenter/tjenester. Viktige byggeklosser vil da være å etablere trafikkutveksling med mobiloperatørene (peering) og etablering av et eget RMH-APN for å dirigere trafikken riktig i mobilnettet. I tillegg må man sørge for at trafikken er tilstrekkelig sikret. For å gjøre transporten så effektiv som mulig og forenkle den sentrale infrastrukturen er det et etablert prinsipp at tjenestene skal sikre seg selv. Dette er det i dag ikke alle tjenester som er i stand til og derfor legger arkitekturen for RMH opp til at man må opprette VPN-mottak sentralt og/eller regionalt. En robust sentral oppkobling av de kommersielle mobile operatørene for transport av mobildata i helsenettet har vi definert som grunnmuren i RMH. Hvorvidt løsningen vil benytte 1, 2 eller alle 3 mobiloperatører er ikke besluttet. Imidlertid antas den tekniske løsningen for grunnmuren å være uavhengig av hvilken operatør man velger. Dette danner bakgrunnen for den videre vurderingen. 2.1 Drift av samband mot mobiloperatørene For å gjøre datatransporten robust bør det være færrest mulig aktører involvert mellom avsender og mottaker. Hvem som er mottaker for RMH er imidlertid ikke entydig definert. For den første fasen med ambulansene vil trafikken hovedsakelig gå mot det RHFet ambulansen tilhører. En enkel løsning vil derfor være å etablere direkte peering fra RHFet til mobiloperatøren(e). Men det kreves mange samband for å gjøre det robust og det er suboptimalt at hvert enkelt RHF skal ha egne samband for slikt. På lengre sikt forventes det at tjenestene sentraliseres mer og både ambulanser og andre brukere vil sende trafikken til mottakere utenom RHFene. Da vil en direkte peering mellom mobiloperatørene og RHFene ikke være hensiktsmessig. Istedenfor bør man la én nasjonal aktør etablere robust trafikkutveksling med mobiloperatørene og deretter rute trafikken til riktig mottaker i helsesektoren Norsk helsenett har denne oppgaven i dag. Norsk helsenett etablerte i 2016 et nytt stamnett mellom Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø og dette er sammenkoblet med Helse-Sør Øst sitt nett. Mandatet nå er å utvide nettet til alle sykehus i nord, midt og vest. Nettet er spesifikt designet for å tilfredsstille behovene til helsesektoren med tanke på kapasitet, redundans og effektiv ruting av trafikk, og NHN garanterer diversitet på føringsveiene mellom byene. Foreløpig mangler den tredje føringsveien Bergen-Trondheim og Trondheim-Tromsø. Dette realiseres i den regionale utrullingen i 2017 og RMH Drifts- og forvaltningsmodell 6

7 NHN har i dag etablert 3 samband i 3 forskjellige byer for utveksling av trafikk med Telenor. Dette vurderes som en robust løsning også for RMH. Siden datanodene til Telenor er plassert i Oslo/Tønsberg kan noe av trafikken få en lengre rutingvei enn nødvendig. Såfremt tjenestene tillater dette anbefales løsningen videreført for RMH. Tilsvarende må man som minimum etablere 2 samband mot hver av de andre operatørene. Dette er noe andre tjenester i sektoren også vil få nytte av, siden en økende andel av kundene benytter mobilnettet som primær- og/eller sekundæraksess. NHN har organisasjon for etablering, drift og forvaltning av slike samband og gjør dette for dagens tilknytninger. Siden NHN har som mandat å etablere et nasjonalt transportnett for helsesektoren anses det som naturlig at de også tar denne oppgaven for RMH. Det anbefales derfor at NHN etablerer nødvendig peering med mobiloperatørene og forvalter dette. Denne løsningen er presentert og godkjent av NIKT fagforum arkitektur. Det eneste som bør endre dette bildet er hvis man finner en totalleverandør eller en leverandør som kan tilby nasjonal roaming, hvor den tekniske løsningen krever at de står mellom NHN og mobiloperatørene. Anskaffelsesprosessen må avklare dette. 2.2 Håndtering av mobil-apn For at all trafikk som genereres av en RMH-bruker skal rutes til helsenettet må trafikken identifiseres og dirigeres riktig gjennom mobilnettet. Dette kan gjøres ved å etablere et APN for vår trafikk. APNet vil driftes av mobiloperatøren, men avtalen må forvaltes av en aktør. Norsk Helsenett har et slikt APN hos Telenor i dag, og det anbefales at de etablerer det også hos de to andre operatørene og forvalter det videre. RMH Drifts- og forvaltningsmodell 7

8 3 Drift og forvaltning av Mobilabonnement Alle regionale og nasjonale aktører forvalter i dag mobilabonnement. RHFene og HDO er bundet av de sentrale avtalene fra Sykehusinnkjøp HF. NHN kan benytte eksisterende avtale fra Sykehusinnkjøp HF eller inngå nye avtaler. Behovet RMH tar frem vil være annerledes enn forutsetningene for dagens abonnementsavtale. Vi forutsetter derfor at avtaler som dekker alle 3 mobilleverandører vil realiseres gjennom anskaffelsen. Dette kan enten gjøres direkte mot operatørene eller inngå avtale med en leverandør som dekker alle 3. Det kritiske for RMH vil være at abonnementene ikke har noen volumbegrensning som gjør at hastigheten går ned. Dette forutsettes også at løses gjennom kravene i anskaffelsen. Hvorvidt SIM-kortene skal plasseres i en fastmontert ruter eller benyttes i bærbare modem eller terminaler skal ikke ha noe å si for forvaltningen av abonnementene. Men når man bredder RMH mot kommunesektoren forventes det mye bruk av den enkleste varianten hvor man kun trenger et RMH-tilpasset SIM-kort/abonnement (Small). Innføringen av RMH medfører ikke umiddelbart noe behov for å etablere en ny forvaltningsmodell. Aktørene bestiller i dag abonnement på Sykehuspartner sin avtale via den forhandler de har valgt. Vi tror man kan fortsette med denne modellen videre. For Small-varianten hvor man bare trenger et SIM-kort vil det også være enkelt at alle abonnement bestilles, forvaltes og betales på lik måte som man gjør med andre SIM-kort. Aktørene inngår da mobilavtaler med ytterligere 1 eller 2 operatører avhengig av eget behov. For en Large-modell hvor SIM-kortene skal i en ruter, kan det bli noen utfordringer rundt håndtering av PIN-koder, men vi tror dette vil la seg håndtere. Vi forutsetter at driftsleverandøren har tilgang til de SIM-kort som er plassert i rutere slik at man kan optimalisere konfigurasjonen og valg basert på dekningsforhold og kostnader. Med dette som utgangspunkt anbefaler vi at innkjøp og forvaltning av mobilabonnement beholdes der det er i dag. Dette kan gjennomføres uavhengig av valg på driftsleverandør. RMH Drifts- og forvaltningsmodell 8

9 4 Drift og forvaltning av kommunikasjonsutstyr I første fase sikter RMH mot ambulansene og skal sørge for en tjeneste som fungerer optimalt for disse. Dette betyr at man må ha god kjennskap til annet utstyr i ambulansen og mulighet til å teste hvordan RMH påvirker/påvirkes av miljøet rundt. Gjennom arbeidet i planfasen har vi fått innsikt i hvor viktig antenner og antenneplassering er for kvaliteten på mobilsignalet. Testing av rutere med antenner og optimalisering av installasjonen i ambulansene vil derfor være en viktig del av drifts- og forvaltningsoppgaven. Det er også viktig med tilgang til trafikkdata og dekningsforhold for å kunne optimalisere tjenesten. På lengre sikt vil RMH levere flere enkle løsninger, med enten bare SIM-kort i en mobil enhet eller enkle mobile rutere. Dette vil kreve en litt annen kompetanse og håndtering av brukerne. For å sikre en god kvalitet på tjenesten er det mange oppgaver som henger sammen og påvirker hverandre. Disse kan med fordel forvaltes av en og samme tjenesteleverandør. Innkjøp rutere, antenner, kabler, SIM-kort Etablering av konfigurasjon, testing, interferenstesting Konfigurasjon rutere Distribusjon rutere Installasjon i ambulanser Kontaktpunkt ved feil Drift og overvåkning 2.linje feilsøking Reparasjon, vedlikehold, utskifting av rutere Management/forvaltning rutere, oppgradering etc Det er ikke noe krav at en enkelt leverandør må utføre alle oppgaver. Enkelte kan være enkle å sette ut (f.eks konfigurasjon, distribusjon, installasjon). Men ansvaret for å forvalte avtalen(e) og løsningen bør ligge hos en leverandør. På den måten sikrer man at ansvaret ikke pulveriseres. 4.1 Regional eller nasjonal driftsmodell I vårt arbeid har vi sett på de fire RHFene, HDO, NHN og en ekstern leverandør som aktuelle driftsleverandører og under oppsummeres de viktigste styrker og svakheter. De 4 RHFene har i dag mange fordeler som gjør at de kan håndtere drift av en RMH-løsning: - Har etablert Single point of contact (SPOC) for å sikre at brukerne i regionen alltid skal vite hvor de henvender seg og sikre effektiv og god oppfølging av henvendelsene. Erfaringene i regionene tilsier at dette er en modell man har lykkes med og man ønsker å beholde løsningen for en ny tjeneste. - Har mannskap lokalt som ivaretar installasjon, drift, feilretting. Dette er ressurser nasjonale aktører også kan benytte seg av gjennom egne avtaler. RMH Drifts- og forvaltningsmodell 9

10 - Har lang erfaring i å håndtere drift av utstyr på sykehusene og i ambulansene. Dette dekker også utstyr av tilsvarende art som RMH. - Har det beste og tetteste samarbeidet med ambulansene. - Har best lokal kunnskap med tanke på geografiske utfordringer for å optimalisere tjenesten. Potensielle ulemper: - Antall rutere/ambulanser er ikke så stort ( ). Hvis dette spres på 4 forskjellige organisasjoner vil det totalt sett kreve mer ressurser for å etablere tilstrekkelig kompetanse og beredskap. - Det er vanskeligere å se at dette er en optimal løsning når man går ut mot kommunemarkedet, dvs at hvert enkelt RHF skal levere tjenesten til kommuner i sin region. - Kan gi utfordringer hvis VPN-mottakene skal plasseres sentralt. Nasjonal leverandør: Hvis man plasserer ansvaret for RMH hos en nasjonal leverandør har man følgende styrker: - Dette er i tråd med eksisterende strategier. Drift av nye nasjonale løsninger skal plasseres hos selskap som dekker hele landet. Dette antas å gi stordriftsfordeler og mulighet for å bygge den beste kompetansen og erfaringen på løsningen. - Det finnes nasjonale aktører som leverer tjenester både til regionene og kommunene. En nasjonal modell forventes å være mer egnet for en kommunal utbredelse. - Det finnes aktører som har erfaring med drift av tilsvarende tjenester. - Ved en nasjonal modell vil det være mulig å etablere flere ulike finansieringsmodeller. F.eks leasing. - Det er enklere å skalere organisasjonen når man har samlet oppgaven i en organisasjon. - Kan benytte eksisterende kompetanse hos RHFene gjennom egne avtaler (f.eks installasjon og feilretting), men kan også velge å kjøpe den eksternt hvis dette er mer lønnsomt. Potensielle ulemper - Installasjon og feilretting i ambulanser krever folk lokalt. En nasjonal aktør har ikke disse folkene og må etablere avtaler for å samarbeide/bruke folk fra RHFene eller kjøpe tjenesten av lokale installasjonsselskap. - Kommunikasjonsveien for de som tilhører regionen kan bli mer forvirrende. Skal de bruke eksisterende kontaktpunkt eller direkte til nasjonal leverandør. - Man må etablere løsning for å håndtere regionale konfigurasjonsparametre. I første fase hvor man konsentrer seg om rutere i ambulanser vil det være realiserbart at RHF-ene selv tar ansvar for etablering og drift av tjenesten RMH. Men man må da bygge opp RMH Drifts- og forvaltningsmodell 10

11 tilstrekkelig kompetanse og beredskap i 4 forskjellige organisasjoner og vi tror ikke denne løsningen vil gi mest for pengene. Oppgaven bør istedenfor ivaretas av èn leverandør. For å utnytte eksisterende styrker er det da et spørsmål om ett RHF kunne tatt oppgaven som denne nasjonale leverandøren. Det tror vi er også er mulig og RHFene skal kunne levere en god tjeneste rent teknisk. Men dette strider mot de vedtatte strategiske føringer. Vi vurderer også at kommunikasjonsflyten fra de andre RHFene vil bli mer utfordrende og vi har vanskelig for å se at det er optimalt på lang sikt å legge nasjonale driftsoppgaver til et enkelt RHF. Når det gjelder bruk av eksisterende SPOC som RHFene har etablert tror vi dette kan videreføres også i en nasjonal modell. HDO har i dag erfaring med brukere i nødnett som både kan kontakte HDO direkte eller gå via sitt eget kontaktpunkt i RHF. Det viktige er å ha gode systemer for å registrere og følge opp sakene som meldes inn. Det bør også etableres løsninger hvor RHFenes kontaktpunkt kan se status på sine brukere og yte nødvendig support. Dette vil være viktig slik at kontaktpunktet kan vurdere om det er RMH-utstyret eller annet utstyr i ambulansen det er feil på. Et siste moment man må løse er muligheten til å gruppere utstyret og gi forskjellig konfigurasjon til hver gruppe. Dette er viktig for å sikre at man kan håndtere regionale parametre og innstillinger og sette dette opp på utstyret. Det forventes f.eks at mobilt utstyr skal kunne benytte regionale parametre for tilkobling til wifi. Slik funksjonalitet må kravstilles av managementverktøyet. Både en regional og en nasjonal driftsmodell vil kunne realiseres. For å sikre stordriftsfordeler og legge til rette for en modell som skalerer for kommunesektoren mener vi at det beste vil være å plassere drift og forvaltning av RMH hos en nasjonal aktør. RHFene bør fortsatt kunne ivareta 1.linje for sine brukere (SPOC) og yte nødvendig support. 4.2 Drift av VPN-mottak Strukturen og plassering av VPN-mottak vil være avgjørende for hvor kompleks driften blir. For effektivisering av rutingen i helsenettet er NHNs langsiktige strategi at trafikken rutes direkte og ikke krypteres og legges i separate VPN. Tjenestene må derfor sikre seg selv. I øyeblikket kan imidlertid ikke alle tjenester gjøre dette og RHFene er avhengig av at RMH kan kryptere trafikken helt frem. Dette har vært vist som alternativ 3 (regionalt plassert VPN mottak) og 4 (sentralt plassert VPN-mottak, med VPN tuneller videre til regionene) i arbeid med arkitektur i kravstillingsfasen (se separat beskrivelse av arkitekturskisser for RMH). For en robust tjeneste bør den som drifter tjenesten kontrollere trafikkflyten fra ende til ende. Hvert enkelt av de 4 RHF-ene vil sannsynligvis kunne drifte løsningen i modell 4 for seg selv. Det vil være mer utfordrende for én region å ta et nasjonalt ansvar hvor de drifter hele tjenesten eller drifter modell 3. En nasjonal leverandør skal være i stand til å drifte sentrale VPN-mottak og vi tror det også lar seg realisere å ta ansvar for den regionale modellen. RMH Drifts- og forvaltningsmodell 11

12 Begge alternativene fordrer at det etableres en databehandleravtale siden man har kontroll på trafikken etter VPN-mottaket. I første fase av RMH tror vi at det vil være behov for å etablere regionale VPN-mottak. På lang sikt vil tjenestene sentraliseres og sikre seg selv, og det er da naturlig at man også vil sentralisere VPN-mottaket. 4.3 Vurdering av ekstern tjenesteleverandør Leverandørkonferansen indikerte at det finnes aktører i det norske markedet som kan ta alle eller deler av oppgavene knyttet til drift og forvaltning av RMH. Locus er f.eks allerede inne og leverer en kommunikasjonsløsning til ambulansene med sin TransMobile. Fordelen med å velge en ekstern tjenesteleverandør er at vi kjøper oss fri fra ansvaret og oppgaven med å sy flere leverandører sammen til en tjeneste. Dette ansvaret overlater vi til den eksterne parten og så har vi et tydelig grensesnitt for vår dialog. Vi har allerede anbefalt at NHN bør ta oppgaven med etablering og drift av grunnmuren. Hvorvidt drift og forvaltning av sluttbrukerutstyret kan håndteres av en ekstern part kan avklares ved at disse oppgavene konkurranseutsettes. Men før man gjør dette bør man vurdere hvorvidt det er strategisk lurt å plassere dette ansvaret utenfor helsesektoren. RMH vil på sikt bli en kritisk løsning for helsesektoren og vi tror det kan være lurt å plassere ansvaret hos en eksisterende aktør. Da vil man i større grad kunne ha en forvaltning og utvikling som ivaretar sektorens behov optimalt. RMH Drifts- og forvaltningsmodell 12

13 5 Anbefalt løsning Drift og forvaltning av RMH bør regnes som en kritisk løsning for helsesektoren. Av beredskapsmessige hensyn og målsetningen om å etablere en robust drift, kan det være utfordrende å distribuere driften til regionale aktører. Sentralisering hos en nasjonal leverandør gir best mulighet for stordriftsfordel ved at man etablerer enhetlige løsninger på tvers av foretakene. Det vil også være enklere å skalere en sentral leverandør etter hvert som andre aktører tar i bruk RMH og vi tror en nasjonal leverandør er bedre posisjonert for å bredde RMH ut til kommunesektoren. For å ha et tydelig ansvar for tjenesten er det viktig at vi definerer èn aktør som får hovedansvarlig for drift og forvaltning. Vi tror det finnes synergier med andre oppgaver som tilsier at oppgaven bør plasseres til en eksisterende nasjonal aktør i helsesektoren. Dette hindrer ikke at enkelte oppgaver settes ut til eksterne. Norsk helsenett har et etablert mandat om å etablere og drifte et robust transportnett for helsesektoren. Det anbefales derfor at de tar denne rollen også for RMH og etablerer grunnmuren. For drift og forvaltning av sluttbrukerutstyret anbefales dette lagt til en nasjonal aktør i helsesektoren. Her finnes det flere aktuelle aktører. Oppgaven som interregional tjenesteleverandør kan fint løses av andre enn NHN, selv om NHN tar ansvaret for grunnmuren. I det tilfellet vil NHN bli en leverandør til den interregionale tjenesteleverandøren. Vi har gjort noen estimeringer av kostnadene med denne anbefalingen som utgangspunkt. Underlaget er lagt inn i businesscaset. RMH Drifts- og forvaltningsmodell 13

14 6 Vedlegg 6.1 Vedlegg 1: Utfyllende beskrivelse av Norsk Helsenett Vurdering av NHN som driftsleverandør. Vi har gjort en vurdering av følgende oppgaver for Norsk helsenett (NHN). Innkjøp rutere, antenner, kabler, SIM-kort Etablering av konfigurasjon, testing, interferenstesting Konfigurasjon rutere Distribusjon rutere Installasjon i ambulanser Bestilling og forvaltning av SIM-kort Kontaktpunkt ved feil Drift og overvåkning 2.linje feilsøking Reparasjon, vedlikehold, utskifting av rutere Management/forvaltning rutere, oppgradering etc NHN har i dag etablerte prosesser for å håndtere alle disse oppgavene. NHNs styrker er: En etablert nasjonal aktør i sektoren Har lang erfaring med konfigurasjon og installasjon av rutere for helsesektoren. Har 1., 2. og 3.linje for håndtering av feil. Har erfaring med å sette ut konfigurasjon, distribusjon og installasjon til 3.part (Atea og Evry). Har avtale med landsdekkende selskap for installasjon. Benyttes også til 2.linje feilsøking og reparasjon. Drifter i dag ca kunderutere i helsesektoren og har lang erfaring med etablering, konfigurering og drift av VPN-løsninger. Drifter også rutere som benytter mobilnettet. Har kundesenter 24/7/365 Er et etablert kontaktpunkt både for RHFene, kommunene og primærhelsetjenesten. Har erfaring med mobil aksess som alternativ til fast aksess. Drifter og forvalter en nasjonal infrastruktur/plattform på tvers av alle landets helseforetak og kommuner De svakeste punktene består i: Ingen fasiliteter eller kompetanse for å teste RMH-utstyret mot annet utstyr i ambulansene (f.eks nødnett). Ingen erfaring med annet utstyr i ambulansen og hvordan dette påvirker RMHutstyret. RMH Drifts- og forvaltningsmodell 14

15 NHN har kompetanse til å utvikle og drifte rutere av for helsesektoren, men forventer at man må tilegne seg noe ny kompetanse for å håndtere RMH-ruterne og management av disse. En forutsetning vil være at man greier å etablere tilstrekkelig tilgang til feilsøking og ha ende til ende-kontroll på VPN-tunellene. Endelig løsning for VPN-mottak vil være avgjørende her. NHN må nok skaleres opp organisasjonen for å håndtere driften av RMH-utstyret. Fra årsskiftet 2017 overtok NHN ca. 90 ressurser og kompetanse fra 11 statlige etater innen helseforvaltningen. NHN har dermed blitt styrket på noen områder som er relevante for RMH, f.eks 1.linje og håndering av telefoni/abonnement. Hvordan organiseringen vil være videre er imidlertid ikke besluttet. NHN kan ikke på det nåværende tidspunkt forplikte seg til kostnader eller leveranse, da det pr. i dag ikke foreligger noe oppdrag eller mandat, samt at dette må legges som en egen sak til ledelse og styre. RMH Drifts- og forvaltningsmodell 15

16 6.2 Vedlegg 2: Utfyllende beskrivelse av HDO. Vi har gjort en vurdering av følgende oppgaver for HDO. Innkjøp rutere, antenner, kabler, SIM-kort Etablering av konfigurasjon, testing, interferenstesting Konfigurasjon rutere Distribusjon rutere Installasjon i ambulanser Bestilling og forvaltning av SIM-kort Kontaktpunkt ved feil Drift og overvåkning 2.linje feilsøking Reparasjon, vedlikehold, utskifting av rutere Management/forvaltning rutere, oppgradering etc HDO har i dag etablerte prosesser for å håndtere alle disse oppgavene. HDOs styrker er: En etablert nasjonal aktør i sektoren Drifter i dag ca nødnetterminaler, 190 kontrollrom og nettverksutstyr på kontrollrommene Erfaring med å håndtere mobile brukere, herunder systemer for remote management Erfaring med forvaltning og kontrollert oppgradering av kritisk kommunikasjonsutstyr i ambulanser Eget fagmiljø for antenner og mobile enheter Kundesenter 24/7/365 Er et etablert kontaktpunkt for radioterminaler i ambulansene og er godt kjent av ambulansepersonell og AMK-sentralene Har avtale med landsdekkende selskap for installasjon i ambulanser. Kan også benyttes til 1. og 2.linje feilsøking og reparasjon. Har lager og logistikk for mobilt utstyr for å redusere reparasjonstid Har fasiliteter og kompetanse til kompatibilitetstesting mot nødnettutstyret og kan avdekke eventuelle utfordringer med interferens etc. Dette vil også bli viktig i den videre utvikling av nødnett. Drifter og forvalter en nasjonal infrastruktur/plattform på tvers av alle landets helseforetak og kommuner Har et helhetlig ansvar for tjenesteleveranser på tvers av kommuner og spesialisthelsetjeneste De svakeste punktene består i: Ikke noe lager av utstyr regionalt. Alt må sendes til/fra Gjøvik. RMH Drifts- og forvaltningsmodell 16

17 Et moment som også kan spille inn på vurderingen er at operativ erfaring med mobilutstyr og LTE er viktig kunnskap for å jobbe videre med LTE som databærer for fremtidens nødnett. Ved å la HDO ta driftsrollen for RMH kan man dermed hente synergier fra et område HDO uansett vil øke kompetansen og vokse på. En forutsetning for at HDO skal ta disse oppgavene er at man greier å etablere tilstrekkelig tilgang til at de kan feilsøke og ha ende til ende-kontroll på VPN-tunellene. Endelig løsning for VPN-mottak vil være avgjørende her. Vi har i tillegg gjort noen vurderinger basert på konkrete spørsmål: Spørsmål vedrørende en smallmodell (bare SIM-kort eller liten mobil ruter) Kan HDO beskrive sitt mandatet og hvordan dette passer for RMH. Hvordan kan forvaltning av SIM-kort håndteres i et slikt scenario. Hvordan sikre rask tilgang til å få SIM-kort og bytte SIM-kort. Hvordan sikrer man raskt sperring av SIM-kort ved tap eller misbruk Svar: HDO har eget mandat for drift, service og support av nødnettutstyr utplassert i helseforetak og kommunehelsetjenesten og modellen vil kunne gjenbrukes for utstyr for robust mobilt helsenett. HDOs tjenesteavtale er et ledd i det genuine samarbeidet mellom de regionale helseforetakene, kommunene og Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF. Slik at formålet med denne avtalen er å imøtekomme kravene som er gitt ifht akuttmedisin i forskrift 18.mars 2005 nr Gjennom denne forskriftenes paragrafer synes det klart at samarbeidet mellom de regionale helseforetakene (og de underliggende helseforetakene) og kommunene og dermed da også HDO må karakteriseres som et genuint administrativt samarbeid om de praktiske sidene ved det å tilby en nødmeldetjeneste. I dette så ligger det underforstått at det ikke vil være hensiktsmessig at hver enkelt kommune eller hvert enkelt helseforetak selv sørger for å organisere slike driftstjenester. HDO har i dag bedriftsløsningen med Telenor hvor HDO kan: Administrere abonnement Anskaffe nytt Sim kort, sendes neste dag fra Telenor Sperre Sim kort Følge med på forbruk RMH Drifts- og forvaltningsmodell 17

18 HDO har pr i dag ikke mulighet til å lage nye Sim kort selv da vår erfaring at leverandøren sender raskt ut når dette bestilles i bedriftsløsningen. Spørsmål vedrørende SPOC Kan HDO beskrive hvordan håndteringen av nødnettutstyr gjøres i ambulansen. Går dialogen direkte til HDO, via AMK-sentralen eller via RHF SPOC? Vil en modell med 1.linje brukerstøtte hos RHF SPOC som deretter håndterer videre dialog med HDO være den beste? Svar: For nødnetts leveransen har helse etablert HDO for å være SPOC. Servicedesken er i drift 24/7 365 dager i året hvor HDOs kunder og brukere kan henvende seg direkte. Noen brukere går nok gjennom AMK- og/eller legevaktsentralen da dette føles mest naturlig for dem. Men HDO tar imot alle henvendelser fra samtlige kunder og brukere som tar kontakt med oss. HDOs erfaring er at direkte kontakt mellom brukere og HDOs første linje er den beste løsningen, både med tanke på tidsforbruk ved løsning av feil/problemer men også ifht å få riktig informasjon ved innmelding av feil/problem. HDO har videre god erfaring ifht å kategorisere feil/problemer i de tilfeller HDO selv ikke kan håndtere saken men må melde denne videre til rett instans (regional IKT-enhet etc.). HDOs brukere har følgende mulighet til å melde feil: Bruk av HDOs servicedesk web-løsning hvor innmelder kan melde inn feil, se sine egne saker samt følge med underveis i saksbehandlingen Bruk av e-post Ringe som er HDOs telefonnr. til 1.linje Basert på opplysninger av type feil og utstyr vil HDOs 1st linje forsøke å løse saken. Det som ikke løses i 1 linje vil settes til 2/3 linje. HDO har etablert flere ITIL prosesser og bruker det aktivt ved saksflyt innenfor incident, problem, change og test for å nevne noen. For den type utstyr utstyret som er tenkt brukt i RMH kan man dra direkte parallell til utstyr som faggruppen mobile enheter har ansvar for i dag. HDO har i dag: Kontakt med ambulanseeiere/personell I forbindelse med installasjon og plassering av nødnettutstyr I ambulansen og lokal installatør Omprogrammering av radioer og oppfølging av dem. Versjonsoppfølging og test av disse. HDO søker å finne løsninger som gjør dette enklere å gjennomføre å oppdatere utstyr. Mottak og forsendelse av utsyr Serviceoppfølging mot bruker og leverandør RMH Drifts- og forvaltningsmodell 18

19 HDO har egen reservepool av mobilt utstyr at ved en feil som ikke lar seg løse raskt vil det sendes ut et nytt swap løsning. I tillegg: Gjennomfører/koordinerer bruker møte I RHF sammenheng., hvor agendaen er Nytt på markedet av utstyr Tale grupper og endringer som er foreslått I nødnett Erfaring fra brukerne Informasjon som er relevant for brukerne. Utfører service og følger opp mot leverandør av utsyr. Spørsmål Leasing modell HDO har overtatt eierskapet til nødnettutstyret. Ett alternativ som har blitt nevnt er en tilsvarende modell for RMH hvor HDO eier utstyret og leaser det ut til ambulanser, RHF, kommune. Svar: HDO har etablert en løsning som gir mulighet for brukeren å betale en leie for utstyr over en 3 års periode. (Gjelder nye arbeidsposisjoner). HDO vil da eie utstyret og sørge for at det til enhver tid er optimalt og at gjenanskaffelse skjer. Om dette skal kunne gjelde for RMH, må våre eiere kunne gi aksept for økt finansiering i anskaffelsen som da kan skje i prosjektgjennomføringen. Økonomi: Vi ser for oss en modell som vi har radio. Kostnadsbildet for drift og forvaltning kan bli slik: 24/7/365 SPOC, Registering av feil, feil rette og loggføre kr.0 Drift og brukerstøtte av rutere i ambulanser ruter kr. 1000,- pr Tjenesten inneholder: Logistikk rundt bestilling, klargjøring og distribusjon. Konfigurering Aktivering av sim kort Vedlikehold og reparasjon betinger en swap pool Brukerstøtte RMH Drifts- og forvaltningsmodell 19

20 Swap lager på 10 enheter a kr. Xx må finansieres av RHF/ prosjekt. Nye etter det må inn i en budsjettering eventuell leasing modell. Vi er ikke kjent med hvor driftsstabile ruterne er og hvor hyppig en enhet vil går, men ser at de har et høyt krav til robusthet skal for mobilt bruk. Når det gjelder kostnad og bruk av simkort kan det administreres fra HDO sin bedriftsløsning, men bør kunne kostnadsføres hver enkelt bruker direkte både når det gjelder for kommunal og spesialist helsetjenesten. HDO kan ikke på det nåværende tidspunkt forplikte seg til kostnader eller leveranse, da det pr. i dag ikke foreligger noe oppdrag eller mandat, samt at dette må legges som en egen sak til ledelse og styre. Vi har tatt utgangspunkt i modellen vi har for nødnettleveransen og mener det burde la seg gjennomføre med samme modell for dette. RMH Drifts- og forvaltningsmodell 20