Robust Mobilt Helsenett (RMH) Business Case

Transkript

1 Robust Mobilt Helsenett (RMH) Business Case Versjonskontroll: Versjon Dato Forklaring Utført av Initiell versjon Rune Holger Andersen Justert med innspill fra prosjekteier v/ørjan Bye Rune Holger Andersen Justert etter prosjektstyremøte Rune Holger Andersen Ny versjon basert på innspill fra regionene, prosjektstyret, prosjekteier og styret i Nasjonal IKT. Rune Holger Andersen Justert med innspill fra prosjekteier v/ Rune Holger Andersen Nasjonal IKT Revidert versjon. Rune Holger Andersen Godkjent av: Navn Rolle Stilling Dato Jon Mathisen Prosjektstyreleder Klinikksjef UNN

2 Innhold 1 Bakgrunn og oppsummering Situasjonsbeskrivelse Dagens situasjonsbilde Fremtidig situasjon Prosjektbeskrivelse og strategier Konsept- og planleggingsfasen RMH understøtter Nasjonal e-helsestrategi RMH understøtter felles IKT-strategi i spesialisthelsetjenesten Robust mobilt helsenett understøtter behovene i den prehospitale tjenesten Alternativer for realisering av prosjektet Resultatmål, effektmål og gevinster Resultatmål Effektmål Gevinster fra et pasient-/samfunnsøkonomisk perspektiv Kvalitetsgevinster Effektivitetsgevinster Endringer og forbedringer ved innføring av robust mobilt helsenett For ambulansetjenesten For de regionale IKT-selskapene For nasjonal tjenesteleverandør For Norsk Helse Nett Ulemper ved ikke å innføre den nye tjenesten Investeringer og fremtidige driftskostnader Investeringsbehov Grunnmur Investeringsbehov Managementløsning og VPN-konsentrator Investering i multirutere, antenner og utstyr for å ruter montert og i drift Kostnader til drift Kostnader til forvaltning Oppsummering investering og kostnader Konklusjon

3 6. Vedlegg

4 1 Bakgrunn og oppsummering I tråd med den økende omfanget av mobile tjenester, så skapes det et behov for et sikrere og mere robust mobilt samband. I helsesektoren ser vi det dette gjennom et stadig større behov for oppkobling av mobile enheter, med tilhørende tjenester, opp mot helsenettet. Målsettingen med dette prosjektet å etablere et mer robust mobilt samband for dagens behov ved å etablere en tjeneste som støtter dagens og kommende behov for robust mobil datakommunikasjon inn mot helsenettet. Gevinstene knyttet til prosjektet er primært relatert til kvalitetsmessige forbedringer og samfunnsøkonomiske gevinster. De bedriftsøkonomiske gevinstene er vurdert som marginale, og hovedtyngden av investeringer er relatert til utskifting av kommunikasjonsutstyr i ambulansene. Prosjektet er primært rettet mot de prehospitale tjenestene, men vil søke løsninger som kan anvendes av andre helsetjenester som kan/vil ha behov for robust mobil datakommunikasjon. «Robust Mobilt Helsenett» (RMH) er et prosjekt som gjennomføres i interregional regi, og det er Nasjonal IKT som gjennomfører prosjektet på vegne av helseregionene. 2 Situasjonsbeskrivelse 2.1 Dagens situasjonsbilde Dagens situasjon er at mobil tilgang til tjenester i helsenettet i all hovedsak går via Telenor sitt mobilnett og deres «Mobile Data Access» produkt. Løsningen gir tilgang fra mobile enheter inn til helsenettet ved å bruke teknologien Virtuelt Privat Nettverk (VPN). Løsningen krever lokal autentisering hos kunden. Den gir ingen form for redundans, gir ikke mer ytelse og er ikke mer robust enn det Telenor sin mobile dekning til enhver tid gir. Figur 1 - Trafikkbilde av MDA-løsning (Telenor) Det er i konseptfasen av prosjektet gjennomført Use-cases for å se hvordan dagens løsninger bruker mobile tjenester. Use-casene ble gjennomført gjennom observasjoner og i dialog med tjenester/sluttbrukere som ambulanser, ambulansebåter, luftambulansetjenesten, 4

5 blodbuss, jordmødre mm. For mer informasjon om Use-casene vises det til Både Use-Casene og dialog med regionene har avdekket at det fortsatt er områder hvor mobil datakommunikasjonen ikke fungerer tilfredsstillende. Dette skyldes både mangelfull dekning og utfall i perioder. Dokumentasjon rundt status i mobildekning for operatørene i Norge finnes i vedlagt dekningsrapport fra Simula. Vedlagte sluttrapport fra prosjektet «Stabil og sikker datadrift», som er gjennomført ved sykehuset i Østfold, berører også temaet. Situasjonen i dag er ofte at flere enheter i ambulansen er utstyrt med hvert sitt SIM kort, uten muligheter for å dele på mobil tilkobling. Ved å dele på mobilnettene via multiruter i ambulansen åpnes det både for mer robust kommunikasjon, samtidig som det gir mulighet for innsparing på antall aktive mobilabonnementer i kjøretøyet. 2.2 Fremtidig situasjon Den enkelte ambulanse vil få en sentral kommunikasjonsenhet som håndterer den mobile datakommunikasjonen mot helsenettet. Den sentrale kommunikasjonsenheten vil være en multiruter som er koblet opp med minst to mobilabonnementer fra forskjellige kommersielle mobiloperatører, inn mot helsenettet via et felles grensesnitt 1. Den enkelte region/foretak velger selv om de vil anskaffe kommunikasjonsenheten til sine operative ambulanser, ved og avrope på tjenesten Robust Mobil Datakommunikasjon 2 (RMD), til en interregional tjenesteleverandør. I en overgangsfase, i praksis perioden fra oppstart av gjennomføringsfase er besluttet og frem til tjenesten er overlevert interregional tjenesteleverandør, må den enkelte region/foretak selv beslutte om de skal forberede nye ambulanser som blir bestilt, til den kommende tjenesten. For ambulanser som blir bestilt etter at den nye tjenesten er overlevert til interregional tjenesteleverandør, jobber prosjektet ut i fra målbildet at tjenesten skal inngå som en del av standardutrustningen i nye ambulanser. Figur 2 viser dataflyten og komponentene i den fremtidige tjenesten. 1 Referert til som Grunnmur i deler av dokumentasjonen 2 Foreløpig arbeidsnavn på tjenesten 5

6 Figur 2 Komponenter og trafikkflyt i fremtidig tjeneste 3 Prosjektbeskrivelse og strategier 3.1 Konsept- og planleggingsfasen Prosjektet har vært gjennom en konseptfase som utredet mulige konsepter for løsning, og konkluderte med at det finnes løsninger i markedet som gir grunnlag for å gå videre til planleggingsfasen. Prosjektet har gjennomført en planleggingsfase, planlagt avsluttet januar 2018, hvor sentrale aktiviteter og leveranser er: Konkretisering av konsepter fra forrige fase Dialog med leverandører og etater/organisasjoner som politi, brann og forsvar Beskrive modell(-er) for drift og forvaltning av ny tjeneste. Beskrive alternativ (-) er for gjennomføring av anskaffelse(-r) som følger av å etablere ny tjeneste. Utforme løsnings- og kravspesifikasjoner for anskaffelse og drift Utarbeide alternativer for realisering av prosjektet Business Case for å beskrive økonomiske og kvalitative gevinster ved å gjennomføre prosjektet Utarbeide plan- og styringsdokumentasjon for gjennomføringsfasen I sum skal leveransene gi det nødvendige underlaget for beslutning av oppstart gjennomføringsfase. 6

7 RMH understøtter Nasjonal e-helsestrategi De overordnede nasjonale føringene som berører RMH er beskrevet i «Nasjonal e- helsestrategi og mål », versjon 1.0 avsnitt 2.5.4: Innsatsområde #5.4: Tilrettelegge for høy tilgjengelighet ved bruk av mobile tjenester og -enheter Dette innsatsområdet vil gjøre det mulig å bruke teknologi som bidrar til at flere kan bo hjemme i egen bolig. Det vil også styrke brukerne til å bli mer selvhjulpne og aktive Helsepersonell vil i økende grad benytte mobile enheter som er avhengig av mobilnettene. Eksempler på dette er bruk av nettbrett i hjemmetjenesten, klinisk utstyr i ambulanser som er knyttet til akuttmottaket, mobilt røntgenutstyr og generelt sensorer for medisinske målinger. For å kunne ta ut gevinsten fullt ut ved bruk av slikt utstyr må en kunne stole på utstyret. Tilbakemeldinger fra tjenesten viser at kvaliteten i dagens mobilnett ikke har tilstrekkelig dekning for ønsket bruk i helse- og omsorgstjenesten. Det oppleves mangel på mobildekning, at mobilnettene tidvis ikke fungerer (f.eks. senere års nedetid forårsaket av ekstremvær og feil i sentrale komponenter i mobilnettene) og mangelfull beredskap når mobilnettene er helt eller delvis nede. Dagens kommersielle mobiloperatører har størst kommersielt insentiv for å bygge ut dekning der størst andel av deres kunder oppholder seg. Dette er ikke alltid overlappende med de områder der folk med behov for mer varig helsehjelp bor. For å sikre høy tilgjengelighet bør løsningene legges til rette for å kunne benytte flere nettverk. Beredskapstiltak må planlegges for å kunne opprettholde kritiske helse- og omsorgstjenester når mobilnettene er helt eller delvis nede. Det bør vurderes et tverrsektorielt samarbeid for å sikre høy tilgjengelighet på en mest mulig kostnadseffektiv måte. Mål Tilrettelegge for at bruk av mobile tjenester og enheter utgjør en liten risiko for kvaliteten i tjenesten Etablere en plan for beredskapstiltak for å opprettholde kritiske helse- og omsorgstjenester når mobilnettene er helt eller delvis nede I dokumentet «Nasjonal handlingsplan for e-helse » står det følgende i kapittel 1.3.1: Tiltak: Neste generasjon kjernenett skal breddes ut til alle aktørene i helsenettet Helsenettet skal sikre robuste og høyt tilgjengelige IKT-tjenester i helse og omsorgssektoren. Alle aktører som skal ha tilgang eller dele helseopplysninger med andre aktører i sektoren må tilknyttes helsenettet og inngå avtale med forpliktelser om å oppfylle kravene i Normen. Ved etablering av neste generasjons kjernenett har helsenettet blitt styrket med høyere kapasitet og bedre tilgjengelighet. Videre må det sikres at det er høy tilgjengelighet for mobile tilganger til helsenettet når mobile enheter skal benyttes i helse- og omsorgstjenesten. 7

8 Tiltak: Sørge for høytilgjengelig mobilt nett for mobile enheter og Internet of Thing (IoT) i helse- og omsorgstjenesten. Det skal tilrettelegges for robust og høytilgjengelig mobilt nett som bedre kan understøtte behovet for mobilitet i helse- og omsorgstjenesten. Det må derfor tilrettelegges for kostnadseffektivitet, høy tilgjengelighet og tiltak som kan redusere risiko for feil eller bortfall ved mobilnettene. Beredskapstiltak må planlegges for å kunne opprettholde kritiske helse- og omsorgstjenester når mobilnettene er helt eller delvis nede. For å oppnå best kostnadseffektivitet ved slikt bortfall og planlegging av beredskap må man samarbeide på tvers av sektorer. 3.3 RMH understøtter felles IKT-strategi i spesialisthelsetjenesten I styringsdokumentet for prosjektet avsnitt 2.2 er den strategiske forankringen beskrevet: Prosjektet understøtter sentrale elementer i fremtidsbildet for felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten som: Økt standardisering med felles tjenester og løsninger som fremmer kvalitet og effektivitet Muliggjøre riktig informasjon til rett tid og til rett mottaker Kosteffektive løsninger som er robuste og levedyktige over tid Fremtidsbildet i strategien understøtter regjeringens mål, og bidrar til å håndtere hovedutfordringer for IKT i sektoren. I avsnitt 3.1 i samme dokument beskrives de overordnede målene som: Det overordnede målet er å innføre et robust mobilt helsenett som kan benyttes av helsepersonell i prehospitale tjenester og andre med behov for mobil tilgang til helsenettet. Løsningen skal gi best mulig mobil tilgang til helsenettet, uavhengig av hvilken operatør det er som leverer tilgangen. 3.4 Robust mobilt helsenett understøtter behovene i den prehospitale tjenesten Ved å innføre tjenesten Robust Mobil Datakommunikasjon vil ambulansene i regionen ha en sikrere og mer robust tilgang til helsenettet via mobil oppkobling, og kan sende og motta data, lyd, bilder og video. Dette gir mulighet for: Kontinuitet i diagnostikk, overvåking, behandling og dokumentasjon langs pasientforløp, fra nødmeldingsfase til sykehus. Bedre forberedelser for leger, som vil kunne benytte tiden pasienten er i ambulansen til å oppdatere seg om skade/sykdom og pasient. Samme tilgang til informasjon for ambulansearbeidere, som for annet helsepersonell i pasient-/behandlingsforløpet. Bedre beslutningsstøtte for ambulansearbeidere. Felles situasjonsforståelse ved at aktørene i pasientforløpet har tilgang til samme informasjon. Bedre pasientsikkerhet i den prehospitale tjenesten. 8

9 3.5 Alternativer for realisering av prosjektet Gjennom arbeidet i planfasen er det utarbeidet følgende alternativer for når prosjektet kan overleveres (realiseres) til linjen: Alternativ Beskrivelse 1. Etter at kontrakter signert og Grunnmur etablert Gjelder kontraktene tilknyttet anskaffelse av abonnementer, multirutere, tilbehør som antenner, braketter, kabler etc og installasjon (opsjon). Felles grensesnitt for tilkobling av datatrafikk fra mobiloperatørene Telenor, Telia og Ice mot helsenettet er etablert. 2. Etter at pilotrapport er godkjent Pilottest inkluderer testing av hele dataflyten, fra mobil enhet i kjøretøy til fagsystem i region/foretak. Inklusive testing av relaterte drifts- og forvaltningsrutiner både på regionalt og interregionalt nivå. Piloten forutsetter involvering av interregionale aktør(-er), alle helseregionene og leverandør(-er). Koordineres av fellesprosjektet og godkjennes av prosjektstyret. 3. Etter at løsning er overlevert fra prosjektet til interregional tjenesteleverandør 4. Løsning er breddet i alle foretak Prosjektet gjør en overlevering av teknisk løsning og dokumentasjon til interregional tjenesteleverandør. Dokumentasjon omfatter drifts- og forvaltningsrutiner, omfang er avklart mellom interregionale tjenesteleverandør og NIKT prosjektet, inklusive organisering av forvaltningsråd/systemeiergruppering Forvaltningsorganisasjon er etablert. Prosjektet tar et ansvar for at løsningen er breddet i alle relevante foretak og overleverer deretter til interregional aktør og regionene. Det er gjort en grov estimering av hvilke kostnader som vil tilløpe fellesprosjektet ved de forskjellige alternativene. Usikkerhetene er på er overordnet nivå. Alternativ Estimert kost for fellesprosjekt Usikkerheter 1) Etter at kontrakter signert og Grunnmur etablert 1 1,5 MNOK Omfanget av koordinering mot Norsk Helsenett for etablering av Grunnmur. 9

10 2) Etter at pilotrapport er godkjent 3) Etter at løsning er overlevert fra prosjektet til interregional tjenesteleverandør 4) Løsning er breddet i alle foretak Behovet Sykehusinnkjøp HF vil ha for bistand ved gjennomføring av minikonkurranse. Omfang av testing i evalueringsøyemed Antall tilbydere 3 5 MNOK Omfang av bistand/involvering fra regionene og leverandørene Omfang av pilot iht antall deltakere, omfang og forventet nivå på løsning 4 6 MNOK Antall uavklarte punkter etter pilottest. Nivå av involvering fra interregional tjenesteleverandør 8-14 MNOK Prioritering av RMH opp mot andre prosjekter og oppgaver i linjen i den enkelte region Grad av behov for koordinering regionene og foretakene i den enkelte region 10

11 4 Resultatmål, effektmål og gevinster 4.1 Resultatmål Følgende resultatmål er identifisert for realiseringen av robust mobilt helsenett: Innføre en ny tjeneste for Robust Mobil Datakommunikasjon for den prehospitale delen av spesialisthelsetjenesten. Tjenesten skal være interregional og består av: o Felles interregionale avtaler for anskaffelse av abonnement for mobil datakommunikasjon fra Telenor, Telia og Ice o Felles interregionale avtaler for anskaffelse av multirutere med minst to abonnementer for mobil datakommunikasjon o Felles interregionale avtaler for anskaffelse av antenner, braketter, kabling og annet utstyr for å få multiruterne operative. o Felles grensesnitt for tilkobling av mobilnettene mot helsenettet (Grunnmur) o Felles drift og forvaltning av tjenesten gjennom felles administrasjonsverktøy som håndteres av en interregional tjenesteleverandør. o Felles interregionale rutiner for avrop på tjenesten o Felles interregional prisstruktur for den nye tjenesten o Felles avtaleverk og prosesser for den nye tjenesten, med mulighet for lokale tilpasninger o Regional etablering av 1.linje support 4.2 Effektmål Følgende effektmål er identifisert for prosjektet: Stabile og robuste tjenester i ambulansene hvor tilgangen kun er begrenset av tilgjengeligheten hos de kommersielle mobiloperatørene. Felles modell for anskaffelse, drift og forvaltning på tvers av alle helseregionene. Etablering av en felles plattform for drift og videre utvikling av mobil datakommunikasjon i de prehospitale tjenestene. Gevinster gjennom felles avtaler, standardisering og stordriftsfordeler 4.3 Gevinster fra et pasient-/samfunnsøkonomisk perspektiv Noen av de viktigste gevinstene sett fra et pasient-/samfunnsøkonomisk perspektiv vil være: Tilrettelegge for kontinuitet i diagnostikk, overvåking, behandling og dokumentasjon langs pasientforløp, fra nødmeldingsfase til sykehus.» Det etableres en felles teknisk «grunnmur» som både primær- og spesialisthelsetjenesten kan benytte seg av ved oppkobling av mobil kommunikasjon mot helsenettet. Primærhelsetjenesten slipper å søke egne løsninger for dette. 11

12 Med bedre koordinering i hele den prehospitale kjeden vil den enkelte pasient kunne oppleve at leddene i kjeden til enhver tid har oppdatert informasjon om tilstand og personalia. En robust mobil infrastruktur med høy ytelse vil kunne: a) Muliggjøre tjenester med interaktiv dialog mellom pasient og lege, blant annet med bruk av videoløsninger. b) Åpne for mer presise diagnoser allerede mens pasienten er i ambulansen. Noe som blant annet vil gi AMK-sentralen bedre mulighet til styre ambulansen til rett mottak. 4.4 Kvalitetsgevinster De kvalitetsmessige gevinstene er blant annet: En felles kommunikasjonsløsning som er skalerbar og som kan videreutvikles med en felles basis for Helse-Norge etter hvert som ny mobil teknologi og infrastruktur blir tilgjengelig i markedet Pilot for sektoren Bedre forståelse av de utfordringene som er knyttet til videreutvikling av mobile løsninger og tjenester. Både i et regionalt og nasjonalt perspektiv Økt stabilitet i tjenestene som er avhengig av oppkobling mot helsenettet Økt ytelse i det mobile nettet gir bedre støtte ved overføring av tale/bilde/video/data Best mulig tilgjengelighet på mobilnett, uavhengig av operatør Stordriftsfordeler ved å gjennomføre felles anskaffelser, felles drift og felles forvaltning. Helseregionene bidrar i fellesskap til utarbeidelse av kravene som settes til løsningen. Noe som vil bidra til standardisering mellom regionene i valgte løsninger. 4.5 Effektivitetsgevinster De økonomiske gevinstene er på interregionalt nivå estimert til: Besparelser relatert til mindre tid til feilsøking og mindre plunder og heft for ambulansepersonalet: pr år Sparte kostnader på abonnement ved a) At flere enheter i ambulansen deler på abonnement via oppkobling mot sentral kommunikasjonsenhet b) Fellesavtaler på abonnementer: Totalt estimereres gevinsten til 1 2,5 millioner pr år. Avhengig av uttak fra regionene og prisreduksjon gjennom avtalene. 12

13 4.6 Endringer og forbedringer ved innføring av robust mobilt helsenett For ambulansetjenesten Alltid på nett Økt tilgjengelighet gjennom økt oppetid og stabilitet i tjenestene som er avhengig av oppkobling mot nettet Tilgjengelig Wi-Fi nett i ambulansen Deltakelse i fora for interregional forvaltning For de regionale IKT-selskapene Ny tjeneste i tjenestekatalogen Etablering av 1.linje support for ny tjeneste Nytt verktøy for drift og overvåkning av multirutere Justering, evt etablering, av rutiner og avtaleverk. Både mot foretakene og interregional tjenesteleverandør For nasjonal tjenesteleverandør Interregional 2.linje Kontaktpunkt på vegne av regionene mot leverandør(-er) Avtaleforvaltning Fasilitere interregional forvaltning av tjenesten Oppfølging av KPIer fastsatt i SLA-avtaler Koordinere oppgradering og utskifting av utstyr med regionene Utføre tekniske oppgradering av løsninger For Norsk Helse Nett Etablering av felles grensesnitt for oppkobling mot mobiloperatørene ( Grunnmur ) Drift og forvaltning av Grunnmur Forvaltning av avtaler tilknyttet anskaffelse og drift av Grunnmur. Dette er et punkt som må avklares med Sykehusinnkjøp HF. Deltakelse i interregionalt forum for forvaltning av den nye tjenesten Ulemper ved ikke å innføre den nye tjenesten Ingen felles oppkobling (grunnmur) for mobile løsninger, uavhengig av mobiloperatør, mot helsenettet (stamnettet). Ingen forbedring av oppetid mot mobilnettet for dagens og fremtidige kliniske og administrative mobile løsninger. Den videre satsingen på mobil kommunikasjon vil være avhengig av lokale/regionale initiativ og ikke være nasjonalt koordinert. 13

14 Det vil fortsatt være differanser mellom regionene på utstyr og løsninger innen mobil datakommunikasjon i istedenfor at alt utstyr på sikt blir generisk og anskaffet via nasjonale avtaler. Det vil være sprik i versjoner av programvare både mellom regionene og innen den enkelte region. I følge programvareleverandørene gir dette utfordringer ved oppgradering av programvare. Ved sentral drift av løsning bør dette problemet være løst. Det kan bli en større utfordring å implementere kommende nasjonale løsninger som har en avhengighet av mobil datakommunikasjon mot helsenettet på grunn av forskjellige teknologier og løsninger regionsvis, og til dels foretakene i mellom. 4.7 Investeringer og fremtidige driftskostnader I prosjektets beregninger skilles det mellom investeringer som gjøres av regionene i fellesskap, hvor våre estimater med tilhørende fordelingsnøkler baserer seg på basisfordeling mellom regionene iht vedtatt strategi, og investeringer som gjøres av den enkelte region. De felles interregionale investeringene er: Etablering av Grunnmur. (Besluttet utført av Norsk Helsenett SF) Anskaffelse av programvare for drift og administrasjon av multirutere Anskaffelse av VPN-konsentrator(-er), for sikker kommunikasjon. Det kan være aktuelt at VPN-konsentrator følger anskaffelse av felles driftsverktøy. Når det gjelder investeringene i den enkelte region så legges det opp til at hovedtyngden av investeringene, som er anskaffelse av multirutere, gjøres som avrop mot interregional tjenesteleverandør, og vil således kunne håndteres som driftsmidler. Estimatene Lav, Middels og Høy indikerer antatt laveste, middels og høyeste nivå på investeringene Investeringsbehov Grunnmur Investeringen består av oppkobling, såkalt peering, mot teleoperatørene Telia og Ice, det er allerede oppkobling mot Telenor. Og etablering av Gateway 3 tilsvarende Telenors MDA-løsning. Kostnadene er estimert til: 3 En Gateway er et grensesnitt mot en nettverk som bruker andre protokoller for transport av data. 14

15 I tillegg kommer kostnaden med arbeidet hos de involverte aktørene oppkobling og etablering av Grunnmuren. Prosjektet estimerer en total kostnad inklusive investering og arbeid til Investeringsbehov Managementløsning og VPN-konsentrator Investeringen består av programvare for kunne å drifte multiruterne i en interregional setting. Investeringen i VPN-konsentrator kan følge som en del av managementløsningen, eller det kan være en frittstående investering. Estimatene for Managementløsning og VPN-konsentrator er: Grunnen til at estimatene starter på 0.- er at det er aktører i markedet som har løsninger hvor det ikke er egne priser på denne typen verktøy. I tillegg til investeringsestimatene kommer arbeidet med å konfigurere og tilpasse løsningene Investering i multirutere, antenner og utstyr for å ruter montert og i drift Dette er investeringer som gjøres av den interregionale tjenesteleverandøren på vegne av regionene. Priser fra leverandører og erfaringer fra politiet indikerer at en multiruter ferdig montert i bil vil koste et sted mellom inklusive montering. Hvis investeringen skal avskrives over en ambulanses levetid, som er seks år, tilsier det ett sted mellom i månedlige avskrivninger pr multiruter Kostnader til drift De interregionale kostnadene til drift og forvaltning vil knytte seg til drift av Grunnmur og Management-løsning. Et estimat fra prosjektet anslår dette til å legge et sted mellom 500 til 1.500, avhengig av priser i markedet og prising fra interregional tjenesteleverandør. 15

16 De regionale kostnadene til drift og forvaltning vil knytte seg til opplæring, 1.linjesupport og hvordan tjenesten implementeres i regionen. På grunn av regionsvise forskjeller er det ikke gjort noen estimater av de regionale kostnadene Kostnader til forvaltning De interregionale forvaltningskostnadene består av årlige lisenskostnader og forvaltning av avtaleverk. Det er ikke gjort noen beregning av kostnader tilknyttet forvaltning av avtalene, verken på interregionalt eller regionalt nivå. Årlige lisenskostnader er beregnet til: De regionale forvaltningskostnadene vil bestå av forvaltning av lokale avtaler og deltakelse i interregionalt forvaltningsråd. Det er ikke gjort noen beregning av regionale forvaltningskostnader Oppsummering investering og kostnader Basert på innrapportert antall ambulanser fra regionene blir den totalt estimerte investeringen per region: Den årlige drifts- og vedlikeholdskostnaden fordelt pr region er estimert til: 16

17 I tillegg til de interregionale estimatene på investering og drift kommer de regionale kostnadene. De er ikke estimert av prosjektet. 5. Konklusjon Vi har gjennom arbeidet med Business Caset søkt å belyse investeringer, driftskostnader og potensielle gevinster ved å innføre en ny tjeneste for robust mobil kommunikasjon på et interregionalt plan. I tillegg til de rent økonomiske aspektene har vi også prøvd å synliggjøre konsekvensene for de involverte aktørene ved å implementere tjenesten. Avslutningsvis vil prosjektet påpeke at dette er et infrastrukturprosjekt som ikke har så store gevinster i seg selv, og at gevinstene først og fremst er knyttet opp mot en robust og stabil oppkobling for mobile dagens og fremtidige tjenester, foreløpig avgrenset til den prehospitale sektoren i spesialisthelsetjenesten. 6. Vedlegg Beregninger for Business Case Simula dekningsrapport for 2016 Stabil og sikker datadrift Sluttrapport fra prosjekt ved sykehuset i Østfold <end> 17