STUDIEKVALITETSRAPPORT STUDIEA RET 2014/2015 FAKULTET FOR SAMFUNNSVITENSKAP

Transkript

1 STUDIEKVALITETSRAPPORT STUDIEA RET 2014/2015 FAKULTET FOR SAMFUNNSVITENSKAP 1

2 Innholdsfortegnelse 1. Fakultets utdanningsvirksomhet: Overordnede vurderinger av status i forhold til fakultetets og universitetets strategi... 4 a. Fakultetets utdanningsprofil... 4 b. Samfunnets og regionens behov... 6 c. Internasjonalisering... 6 d. Læringsmiljø... 7 e. Infrastruktur for undervisning og læring Gjennomførte tiltak... 8 a. Oppfølging av tiltak beskrevet i fakultetets forrige kvalitetsrapport Frafall, etterspørselstrykk/inntakskvalitet (rekruttering og opptak) Evalueringer: Oppsummering av emneevalueringer (midtveis- og avsluttende) a. Status Mottatte avvik gjennom avvikssystemet Internrevisjoner a. Status b. Vurderinger Samfunnsrelevans a. Eksternt panel i. Status

3 8. Studieadministrative rutiner og kapasitet Andre forhold av vesentlig betydning for studiekvaliteten Handlingsplan/tiltak for kommende år Vedlegg 1. Sluttevalueringsmøte Dannelsessemesteret (EX 150S) Vedlegg 2. Midtveisevalueringer Vedlegg 3. Studieprogramrapporter

4 1. Fakultets utdanningsvirksomhet: Overordnede vurderinger av status i forhold til fakultetets og universitetets strategi a. Fakultetets utdanningsprofil Fakultetet ga 2014/15 syv ulike årsstudier, og åtte ulike bachelorutdanninger. Bachelor i sosialt arbeid og årsstudiet i Personalledelse og kompetanseutvikling gis imidlertid på tre forskjellige studiesteder, og en kan således si har fakultetet gir 12 bachelorutdanninger. I tillegg til bachelorutdanningene tok fakultetet opp studenter på fem masterutdanninger høsten Det var ikke opptak på master i historie og master i rehabilitering. Fakultetet hadde 2014/2015 to utdanninger som gis i samarbeid med andre fakultet. Det er Norwegian Language and Society (NLS - årsstudiet) som gis i samarbeid med PHS, og Master i samfunnssikkerhet og kriseledelse som gis i samarbeid med PHS og HHB. 4

5 Phd i sosiologi Bachelor i barnevern, Bachelor i sosialt arbeid x 3 Bachelor i nordområdestudier (BCS), Bachelor i statsvitenskap Bachelor i organisasjon og ledelse, Bachelor i sosiologi Bachelor i historie, Bachelor i journalistikk Master i samfunnsvitenskap med fordypning i :Barnevern, HRM, Sosialt arbeid, Sosiologi, Statsvitenskap). Master i Samfunnssikkerhet og kriseledelse. Lektorutdanning i samfunnsfag Årsstudie i: sosiologi, historie (ordinært og nettbasert), nordområdestudier, Internasjonale relasjoner, statsvitenskap, Norwegian Language and society (NLS) og Personalledeles og kompetanseutviklig (PK) Alle fakultetets bachelorutdanninger kan føre til en masterutdanning ved fakultetet. Fakultetet har studieåret 15 også opptak på masterutdanning i journalistikk. Fakultetet har studieåret 2015 også opptak i Master i Social Science. Denne masteren er i sin helhet engelskspråklig, og har tre fordypninger: Social Work, West Nordic Studies og International Northern Development. Masteren i samfunnssikkerhet og kriseledelse er fra høsten 2015 underlagt HHB. Vi har også opprettet to nye utdanninger på bachelornivå; bachelor i Lederskap og bachelor i HRM. Fakultetets forskerutdanning (Ph.D) er i sosiologi. Fakultetet har valgt å definere sosiologi på en vid måte slik at også søkere med bakgrunn fra tilstøtende fag kan søke opptak. Det innebærer at doktorgradsstudenter kan belyse forskningsspørsmål med relevans for fag som for eksempel sosialt arbeid eller statsvitenskap i sine doktorgradsprosjekter. Fakultetet jobber mot å styrke bredden i fagkompetansen, spesielt rettet mot ledelse og organisasjon. Forrige studieår ble det lyst ut to nye førsteamanuensisstillinger, og det vil bli foretatt nye ansettelser. Vi tilsatte også to stipendiater forrige og inneværende studieår, samt to professorer. Styrkingen av staben vil støtte veiledningen og undervisningen på 5

6 bachelor- og masterområder der FSV lenge har rekruttert mange studenter. Denne kompetanseutbyggingen vil også gjøre veiledningskapasiteten bredere og sterkere i forhold til doktorgraden. b. Samfunnets og regionens behov Det er et stort regionalt behov for økt kompetanse i Nordland. Nordland er et av de fylkene i Norge hvor innbyggerne har lavest kompetanse. Både næringsliv og det offentlige trenger kompetent arbeidskraft, og fakultetet bidrar til å øke kompetansen i regionen. Vi mener at våre utdanninger er svært relevante for nasjonen, men også for regionen. For noen vil det være lettest synlig at det er fakultetets to profesjonsutdanninger som svarer til regionenes behov for arbeidskraft. Dette er imidlertid å undervurdere samfunnsviternes betydning i utviklingen av gode samfunn å leve i. Gitt at samfunnsutvikling er viktig behøves det mennesker som engasjerer seg i sine omgivelser, i fremtiden og i fellesskapet og ta en lederrolle i samfunnet de er en del av. Det er alltid bruk for folk som ser muligheter, kan analysere komplekse samfunns- eller saksforhold, har mot til å utfordre det bestående, og som er i stand til å forandre. Å endre og utvikle rammebetingelsene for enkeltmenneskers oppvekstvillkår, utviklingsmulighet og hverdagsliv er et stort arbeid, og til dette trengs mer enn leger, ingeniører og økonomer. Demokratier, som Norge, trenger samfunnsvitere for ikke å stivne i gamle mønstre. c. Internasjonalisering Fakultetet skal støtte og oppmuntre til fortsatt nettverksbygging og utvidelse av den internasjonale samarbeidsavtaleporteføljen. Fakultetet har pr i dag flere samarbeidsavtaler som gjør at vi mottar utvekslingsstudenter. Derimot har vi store utfordringer med å få våre studenter til å reise ut til andre universiteter. Dette betyr at vi må styrke og skape nye forsknings- og utvekslingssamarbeid med attraktive universiteter i land våre studenter aspirerer å reise ut til. I tråd med universitetets helhetlige strategi skal fakultetets fokus på samarbeid med Russland videreføres, og samarbeidsrelasjoner med læresteder i Nord-Amerika og Europa styrkes. Foregående studieår ble det igangsatt et arbeid på FSV for å styrke den interne administrative organiseringen av internasjonaliseringsområdet. Dette har fortsatt fokus. Formålet er å klargjøre roller, øke ressurstilgangen og derigjennom sette fakultetet bedre i stand til en mer kraftfull strategisk satsning på internasjonalisering. Fakultetet har inneværende studieår søkt å styrke arbeidet med internasjonalisering ved å opprette et internasjonalt råd ved FSV, sammensatt av faglige og administrativt ansatte med erfaring innen området. Rådet ledes av prodekan. 6

7 d. Læringsmiljø FSV har et systematisk fokus på å forbedre studiekvalitet og læringsmiljø for å bedre sitt omdømme i studentmarkedet og ivareta kravene til utdanningskvalitet. I inneværende dekanperiode har vi hatt et løpende arbeid for å forbedre samhandlingsrutinene mellom fag og administrasjon og andre relevante aktører intern ved universitetet, for å sikre en best mulig studentservice. Dette ser vi på som et permanent og sentralt fokus for å utvikle og vedlikeholde et godt læringsmiljø for våre studenter. Fakultetet forsøker også å identifisere og gjennomføre tiltak som styrker studentmiljøet ved campus og som sikrer sterkere tilbakemeldingssløyfer. Et sentralt tiltak her var den tidligere opprettelse av det såkalte dannelsessemesteret. Vi vektlegger i sterkere grad enn før systematisk å inkludere studentene selv gjennom dette arbeidet. Både gjennom å forbedre studentevalueringene og styrke studentenes medvirkning på ledelses og studieprogramnivå. Blant annet har vi regelmessige dialogmøter mellom dekan og studentforeningene og vi stiller krav til systematisk studentrepresentasjon (tillitsvalgte) ved alle studieprogrammer og emner. Våren 2015 gjennomførte vi for tredje gang et sluttevalueringsmøte (se senere). Vi bruker også NOKUTs Norsk Studentbarometer aktivt, som i tillegg til studentrepresentasjon, midtveisevalueringer og sluttevalueringsmøtet gir oss et kvalitetssikringssystem vi pr dato er fornøyd med (se for øvrig senere avsnitt om vurderinger). e. Infrastruktur for undervisning og læring FSV har flere betydelige utfordringer med hensyn til den fysiske infrastrukturen for undervisning og læring. Vi er etter hvert blitt trangbodd og har utfordringer i forhold til kapasiteten på for eksempel kontorer (FSV har vært spredt på tre bygninger)rom til møter, seminarer og undervisning. Dette har i kontrast til vårt ønske om å styrke «campusstudenten, som blant annet har vært en eksplisitt ambisjon bak dannelsessemesteret. Den dårlige arealsituasjonen forsterkes av at fagansatte naturlig nok ikke ønsker å undervise etc. utenfor kjernetiden, noe som er en generell utfordring ved UIN. Inneværende studieår har fakultetet, som ledd i en større omdisponering av areal ved UIN, startet en flytteprosess som blant annet medfører at journalistikkutdanningen samlokaliseres med fakultetet for øvrig. Det er også et vedvarende problem med at skrivere har driftsstans over kortere eller lengre perioder. Situasjonen i forhold til IT avdelingen oppfattes også som problematisk av studenter, ansatte og ledelsen ved FSV, noe den har gjort over lengre tid. Dette fremkommer blant annet gjennom svært mange klager på IT enheten i Læringsmiljøutvalget. Det er også en gjengs oppfatning i FSV s ledegruppe at IT- avdeling har alt for lang reaksjonstid i forhold til problemløsning, og liten kapasitet i forhold til våre ønsker, for eksempel i forhold til support, bærbare pc- er og nettbrett mv. Fakultetet, mener vi, er generelt lite fremoverlent mht. teknologisk utvikling og mht. å ta i bruk tilgjengelig teknologi. Dette 7

8 anser vi både som kulturbetinget, men også som et resultat av det vi mener er for liten kapasitet i IT avdelingen, noe som begrenser vårt handlingsrom. Ikke minst savner vi evnen til å være proaktiv og på tilbudssiden i forhold til fakultetene. Uavhengig av dette har vi studieåret 2014/15 jobbet bevisst og mer aktivt enn noen gang for å øke stabens kompetanse til å ta i bruk ny teknologi for å forbedre og fornye undervisningen. Blant annet har vi hatt et meget godt samarbeid med KOLT, som har gjennomført flere kurstilbud for våre ansatte. 2. Gjennomførte tiltak a. Oppfølging av tiltak beskrevet i fakultetets forrige kvalitetsrapport I fjorårets studiekvalitetsrapport beskrev vi noen forhold vi ville ta tak i ved fakultetet. Flere av disse forholden har fakultetet arbeidet med det siste studieåret. Vi har blant annet vært aktive mht. utvikling av nye studier. Vi har her: 1) Fortsatt arbeid med å opprette nye studier for å bedre den samlede rekrutteringen til fakultetet. Som vist tidligere har vi opprettet og videreutviklet flere studier som har hatt første opptak høst 2014 og 2015, blant annet Master i Social Science, Master i samfunnsvitenskap, Bachelor i lederskap, Bachelor i HRM, og masterfordypning i journalistikk. 2) Arbeidet målrettet med markedsføring og nye nettsider. En egen rådgiver med kompetanse innen fagfeltet ble ansatt forrige studieår og har i samarbeid med respektive Studieprogramansvarlige klart forbedret vår synlighet i elektroniske kontaktflater. 3) Vi har fortsatt arbeidet med å stimulere til enda bedre strukturering av studier for å øke gjennomstrømmingen og hindre frafall. 4) Vi har arbeidet med å gi tettere oppfølging av studenters tilbud om studieplass, både på masternivå og bachelornivå. Dette arbeidet ble intensivert foran opptaket høst 15, og ser ut til å ha positive effekter i forhold til det endelige antallet studenter som har takket ja til studieplass og faktisk møt opp. 5) Tilrettelagt for enklere søknadsprosesser, blant annet gjennom jobbing med sentrale (UIN) og lokale (FSV) nettsider. Arbeidet med å rekruttere nye studenter, redusere frafall og øke gjennomstrømmingen, vil også stå sentralt i kommende studieår. 8

9 I kommende studieår skal fakultet for samfunnsvitenskap fortsette å bygge et universitetsfakultet med god kvalitet. Fakultetet skal drive forskningsbasert undervisning og fylle alle NOKUTs kvalitetskrav. Arbeidet med å øke studentrekrutteringen vil fortsette også inneværende studieår. Når det gjelder bedre informasjon til studentene startet arbeidet forrige studieår. Både studierådgivere og programansvarlige er for eksempel i større grad enn før begynt å informere studentene om mulige overganger til studier på høyere nivå. Studierådgiverne ved fakultetet er blitt mer synlige og administrativ ledelse ved fakultetet vil også kommende studieår arbeide for fortsatt fremgang på dette området. Vi har også koblet SPA og studierådgiverne tettere, og forsøker å stimulere til en «felles ansvars- kultur» heller enn en «bestillerkultur». I oppstarten av studieåret 2014 fokuserte ledelsen av fakultetet sammen med INTER på å velge tillitsvalgte studenter som kunne bistå i kommunikasjon mellom studentene og fakultet. Dette arbeidet fortsatte sist studieår. Studentene er også representert i SKU, Fakultetsstyret vårt og de brukes aktivt for eksempel i forbindelse med prøveforelesningspanel. Sammen med den formaliserte dialogen mellom studentforeningene og dekan, bidrar dette til en god dialog med studentene som er svært viktig for oss. Ved studieoppstart høsten 2015 inviterte vi også, som i fjor, studentforeningene ved FSV til å holde innlegg for samtlige nye studenter, der de fikk sjansen til å fortelle om arbeidet de utfører og hensikten bak det. 3. Frafall, etterspørselstrykk/inntakskvalitet (rekruttering og opptak) Frafall Et visst frafall av aktive studenter på de ulike studieprogrammer må påregnes. Samtidig arbeider fakultetet aktivt med å motivere studentene og unngå frafall. Studentene blir kalt inn til jevnlige oppfølgingssamtaler av de respektive studierådgiverne, og samspillet med de FoU-ansatte da særlig de studieprogramansvarlige er viktig. For lavere grads studier ser vi en positiv utvikling de to siste studieårene. Innføringen av Dannelsessemesteret har nok ført til at umotiverte studenter fort faller fra studiet. Særlig for studieåret 2014/2015 ser vi en positiv utvikling i en betydelig reduksjon i frafallet på lavere grads studier (bachelor). 9

10 Når det gjelder mastergradsstudiene ved fakultetet er det relativt stabile tall på omkring 17 20% de to siste studieårene. Vi har relativt mange studenter som tar masterstudiet på deltid ved siden av full jobb. Mange opplever at dette lar seg vanskelig realisere over tid, og at det totale arbeidspresset blir for stort. Flertallet av studentene mestrer og får avlagt de obligatoriske emnene og valgemner, men har problemer med å få ferdigstilt og levert sin masteroppgave. Totalt sett arbeider fakultetet aktivt med flere tiltak og virkemidler for å hindre og redusere frafallet på de ulike studiene. Dette er et viktig arbeid som vi har stort fokus på og hvor samspillet med studentene, studierådgivere og studieprogramansvarlige er svært viktig for at vi skal lykkes best mulig. FRAFALL BACHELOR V13/H13 V13/H13 H13/V14 H13/V14 V14/H14 V14/H14 H14/V15 H14/V15 Fakultet Antall Frafall % Antall Frafall % Antall Frafall % Antall Frafall % UIN ,3 % ,2 % ,2 % 183 7,6 % FSV ,4 % ,4 % ,9 % 49 5,6 % FRAFALL MASTERGRAD V13/H13 V13/H13 H13/V14 H13/V14 V14/H14 V14/H14 H14/V15 H14/V15 Fakultet Antall Frafall % Antall Frafall % Antall Frafall % Antall Frafall % UIN ,2 % ,0 % ,8 % ,8 % FSV 38 17,4 % 48 17,6 % 41 20,1 % 45 19,1 % Kilde: Talldata fra sentraladministrasjonen Studiepoengproduksjon Den samlede studiepoengproduksjonen i heltidsekvivalenter, er en svært viktig faktor ikke minst økonomisk for fakultetet. Dette utgjør en 10

11 viktig faktor i for det totalbudsjettet som fordeles til FSV to år etter at studiepoengproduksjonen er registrert. I 2013 hadde FSV en reduksjon i antall avlagte studiepoeng, som har medført at 2015 har gitt FSV et svært stramt budsjett i forhold til aktivitetsnivået. For 2014 viser antall avlagte studiepoeng en betydelig økning, og prognosene for 2015 viser også en vekst i forhold til Tallene for UiN som institusjon viser også en positiv utvikling både for 2014 og for de prognoser som er utarbeidet for ÅR FSV 897,8 898,8 838,7 927,7 963,3 UiN 3529,0 3248,1 3301,8 3418,6 3462,2 Kilde: dbh-tall; 2015 er dbh-tall + prognose Gjennomføring iht. individuell studieplan Hver enkelt student får en utdanningsplan som studenten selv er ansvarlig for å godkjenne hvert semester. Denne bygger på det studieprogrammet som studenten er aktive på, både obligatoriske emner og eventuelle valgemner eller emner som studenten ønsker å ta i tillegg til de som ligger i studieprogrammet. Som tidligere nevnt, har FSV en relativt stor andel av studentmassen som tar studier ved siden av og i kombinasjon med full eller deltidsjobb. Dette kan være en forklaring på hvorfor FSV ligger under snittet for UiN og for sektoren når det gjelder gjennomføring iht. individuelle studieplan. Samtidig ser vi at det er store forskjeller mellom de ulike programmene. Enkelte av våre studier ligger helt nede på omkring 50 % gjennomføring, særlig på bachelor- og på årsstuduier. De som ligger godt overs snittet er de typiske profesjonsstudiene med et stramt studieløp og progresjonskrav i studiet. For eksempel har bachelor i sosialt arbeid har en gjennomføringsprosent på hele 93,8 %. 11

12 Tett oppfølging og veiledning av studentene er også her viktig for at FSV skal få et bedre samsvar mellom planlagt og gjennomført studiepoengproduksjon. Her er det viktig å ha fokus på at vi har gode studieløp som hele tiden evalueres og videreutvikles, og at vi har gode rutiner for å følge opp og veilede studentene aktivt og presist i sine valg i løpet av studietiden. Også i forhold til eksamensplanleggingen og avviklingen må det være en målsetting for FSV å øke forholdet mellom planlagte og reelt avlagte emner og eksamen. ÅR FSV 74,1 75,3 72,0 UiN 80,9 82,3 81,9 Kilde: dbh Avlagte studiepoeng pr. student Majoriteten av våre studier ved fakultetet markedsføres og tilbys som heltidsstudier. Samtidig ønsker en relativt stor andel av studentmassen å ta studiene over lengre tid enn normert og det som det legges opp til i studieplanen. Så langt som praktisk mulig, tilrettelegger fakultetet for å kunne ta flere av studiene kan tas over lenger tid enn normert. Selv om det på flere av våre profesjonsstudier legges opp til en stram studieplan hvor studentene må og bør følge sitt studieløp så langt som praktisk mulig. Selvsagt er det ønskelig at alle våre studenter var heltidsstudenter, og produserte studiepoeng så nær opp til en heltidsekvivalent som mulig. Samtidig er det vanskelig å ikke tilpasse seg «kundegrunnlaget» i en så rimelig grad som mulig. Det bør nevnes at det er store variasjoner mellom de ulike utdanningene ved FSV. Profesjonsutdanningene (sosionom, barnevern og journalistikk) ligger på mellom studiepoeng pr. student, mens de klassiske historisk-filosfiske fagene og samfunnsfagene ligger på fra studiepoeng pr. student. 12

13 Ser en på utviklingen av antall studiepoeng pr. student som er avlagt, viser det tross alt en positiv liten utvikling, og FSV nærmer seg snittet for UiN totalt sett. Samtidig ser vi at UiN ligger betydelig under det som er snittet for universitetene på nasjonalt nivå. År FSV 33,1 31,8 32,3 34,7 UiN 34,1 34,0 34,4 35,6 Universitetene 40,8 41,1 40,7 40,4 40,8 Kilde: dbh Kandidatproduksjon Kandidatproduksjonen gir en oversikt over studenter som fullfører sin utdanning både på årsstudier, bachelor og på mastergradsnivå. Totalt sett er det en positiv utvikling de siste årene over studenter som fullfører sitt studieløp. Dette parameter blir sannsynligvis viktigere i årene framover dersom Kunnskapsdepartementet (KD) omgjør en del av finansieringen til U&H-sektoren fra studiepoengproduksjon til kandidatproduksjon. Da blir det enda viktigere for fakultetet å ha et fokus på å få studentene til å fullføre sin utdanning. År FSV UiN Kilde: dbh 13

14 Fullførte vitnemålsgivende utdanninger (bachelor og master) Ser en på antall studenter som har fullført og tatt ut vitnemål for gradsutdanning (bachelor og master) viser tallene for 2014 en reduksjon i forhold til Samtidig ligger FSV godt over det antall studenter som fullførte sin gradsutdanning både i og i Også på dette området er det viktig for fakultetet å ha fokus på god og tett oppfølging av studentene som nærmer seg fullføring av grad, og forhåpentligvis vil vi se en økning i dette antallet allerede de nærmeste årene. År FSV UiN Kilde: dbh Studieadministrative rutiner og kapasitet I fakultetsadministrasjonen ved FSV er det 4.7 stillinger avsatt til studierådgivning. De personene som innehar disse stillingene arbeider mot studentene både på bachelor og mastergradsnivå. Stillingene er knyttet opp mot ulike studieprogram. Studierådgiverne driver også saksbehandling, som eksempelvis på studieplaner, godkjenningssaker etc. Det administrative arbeidet med doktorgraden ivaretas av en av disse rådgiverne. En stilling er knyttet opp mot eksamensadministrasjon og planlegging ved FSV. Det er imidlertid viktig å fremheve at fakultetet har tre stillinger knyttet opp mot økonomi, eksterne prosjekter, arbeidsplaner. Disse støtter opp om studiekvalitetsarbeidet, og de er helt nødvendig for å kunne gjøre strategiske valg angående fakultetets fremtidige studieportefølje. I begynnelsen av studieåret 2014/15 ble det ansatt en ny medarbeider som skal ha som sin hovedoppgave å arbeide med rekruttering og web/nettsider. Vi har allerede sett at dette er viktig for å holde et godt trykk på markedsføringstiltak mht. rekruttering og videreutvikling av nettsidene. 14

15 Administrasjonen følger de eksisterende prosedyrer rettet mot det fellesadministrative området og de samarbeidspartnere vi har der, som eksempelvis studentservice, studiedirektør etc. Selv om det tidligere har vært prosjekter innen det studieadministrative området, ser vi likevel fortsatt behov for en jevnlig evaluering og løpende prosjekter med hensyn til grensesnittet mellom fakultetsadministrasjonene og fellesadministrasjonen. Dette for å profesjonalisere arbeidet ytterligere og klargjøre og lette rutiner og samhandlingsområder ytterligere. 4. Evalueringer: Oppsummering av emneevalueringer (midtveis- og avsluttende) a. Status Midtveisevaluering: Oppsummering midtveisevalueringer høst Det er levert tilbakemeldinger på 36 emner. Det meste av tilbakemeldinger er positive, - både for foreleser, forelesningsopplegg, pensum og informasjon. Ang negative tilbakemeldinger, så er det flere som påpeker manglende stikk-kontakter. Det er ikke nevnt hvilke undervisningsrom dette gjelder. Men en generell henvendelse er sendt til Drift/UiN Studentene på Dannelsessemesteret har gjennomført ordinær midtveisevaluering denne høsten. Både positive og negative tilbakemeldinger er gitt. Emneansvarlig følger opp. Studentene på emnet Nettjournalistikk JO135U har levert en lang og omfattende evaluering. Emneansvarlig Bengt Engan har kommentert omfattende. Det er i tillegg levert en anonym evaluering fra alle enkeltstudentene på dette emnet (QuestBack). 15

16 Totalt 21 emner har levert midtveisevalueringer våren Det meste av tilbakemeldinger er positive, - både for foreleser, forelesningsopplegg, pensum og informasjon. Ang negative tilbakemeldinger, så er det flere som påpeker manglende stikk-kontakter. Det er ikke nevnt hvilke undervisningsrom dette gjelder. Men en generell henvendelse er sendt til Drift/UiN Fakultetet anser midtveisevalueringene som et nyttig verktøy for å bedre studiekvaliteten ved våre emner og studieprogrammer. Vi ønsker å få opp antallet midtveisevalueringer ytterligere neste studiesemester, og kommer til å intensivere arbeidet opp mot SPA- og emneansvarlige for å få dette til. Midtveisevalueringene for våren 2015 finnes som vedlegg (vedlegg 2). Sluttevalueringer: I Sluttevalueringsmøtet sammenkaller prodekan aktuelle studieprogramansvarlige, studierådgivere, studenter og andre for en gjennomgang av utvalgte studieprogrammer. Forsøket ble gjennomført første gang våren 2013 og har vært gjennomført siden, også våren 14 og 15. I år ble Dannelsessemesteret evaluert på nytt (se vedlegg 1), og også dette møtet ble karakterisert som vellykket. Sluttevalueringsmøtet gir FSV tilgang til mer strategisk informasjon på programnivå, noe som var mangelvare på den kvantitative evalueringen av emnenivået. Sluttevalueringsmøtet vil fortsatt alternere mellom de ulike programmene. NOKUTS Norsk Studentbarometer blir i tillegg brukt av FSV som en kvantitativ minimumsutsjekk og gir oss samtidig nye styringsdata i forhold til studieporteføljen vår som helhet, selv om også denne evalueringen foreløpig er beheftet med lav svarprosent. Barometret ble tatt i bruk studieåret 2013/14, og gjør at våre tidligere planer om å re etablere en ny og egen kvantitativ sluttevaluering ble skrinlagt. NOKUTS studentbarometer viste vår 15 at FSV var det fakultetet som oppnådde den høyeste tilfredshets- scoren, samt gode og svært gode resultater sammenlignet med de andre fakultetene. Vi hadde også noen få tilfeller av lav score. Disse har vært fulgt opp individuelt fra prodekan med de respektive studieprogramansvarlige. 5. Mottatte avvik gjennom avvikssystemet FSV har ikke mottatt avviksmelding i gjeldende periode. I det tilfelle at vi mottar slike meldinger vil de adresseres fortløpende og umiddelbart. 16

17 6. Internrevisjoner a. Status Det har vært gjennomført en internrevisjon ved fakultetet i studieåret 14/15. Temaet for revisjonen var FSVs kvalitetssikringssystem på studiesiden. Det ble ikke her påpekt vesentlige mangler ved fakultetets arbeid. b. Vurderinger Fakultet for samfunnsvitenskap har et bevisst forhold til evaluering. Fakultetet ønsker gjerne tilbakemelding fra studentene på alle forhold rundt utdanningene og undervisningen på det enkelte emne. Våren 2015 ble det gjennomført sluttevalueringsmøte (se tidligere) og midtveisevalueringer (se tidligere). Overordnet vil vi karakterisere vårt eget vurderingssystem som forbedret og tilfredsstillende, med unntak av at vi jobber for å få inn enda flere midtveisevalueringer. Dette arbeidet rettes både mot de studieprogramansvarlige og mot studentene. 7. Samfunnsrelevans Ved flere av utdanningene er det nær kontakt med de aktuelle praksisfeltene. Dette gjelder for barneverutdanningen, sosionomutdanningen og journalistutdanningen. På disse profesjonsutdanningene er det innlagt faste praksisperioder. Fakultetet inngår her avtaler med veiledere fra yrkesfeltene. På profesjonsutdanningene er det også svært vanlig at fagfolk fra yrkesfeltene engasjeres som forelesere på spesialtemaer. Med hensyn til grad av samfunnsrelevans er det også av betydning at en rekke av de ansatte ved fakultetets profesjonsutdanninger har flere års yrkespraksis fra det aktuelle praksisfelt. Også ved de disiplinære utdanningene har det, også siste studieår, vært lagt stor vekt på samfunnsrelevans og på å møte behov i regionen. For eksempel deltar ansatte på statsvitenskap og sosiologi regelmessig på seminarer som vedrører nye politiske styringsmodeller, innovasjon i offentlig sektor, interkommunalt samarbeid, nettverksstyring, NAV-reformen og kommunal ledelse. Seminarer som dette er en arena hvor fagmiljøet får tilbakemeldinger om relevans. Fakultetet trekker også veksler på eksterne foredragsholdere med bakgrunn i privat og offentlig arbeidsliv. Spesielt gjøres dette systematisk i fakultetets erfaringsbaserte master i personalledelse /HRM. Et annet eksempel på vektlegging av 17

18 samfunnsrelevans er emnet HI310S Historikeren i samfunnet hvor masterstudentene i historie gis øvelse i å virke som faghistorikere ved et museum, et arkiv eller en skole. Som et ledd i å være relevante for samfunnet rundt oss, er det også viktig å skape nye arbeidsformer som stimulerer kontakten mellom praksis og oss som akademisk fakultet. Blant annet er dette viktige når vi planlegger nye studieprogram. Her er det, virker det som for oss, en sterkere bevissthet på å finne blant annet andre undervisningsformer enn de tradisjonelle auditoriums undervisningen. For eksempel har vi inneværende studieår lansert en bachelorutdanning i Lederskap, der mentorordninger og kontakten med praksisfeltet vil være langt mer omfattende enn vi tidligere har eksempler på ved fakultetet. Vi har også etablert en bachelor i Human Resource Management, der vi i samarbeid med HHB og PHS tilbyr en unik fagsammensatt bachelor der studentene blir forberedt på ledende stillinger gjennom å få en samfunnsvitenskapelig, juridisk og økonomisk kompetanse. a. Eksternt panel i. Status Det ble ikke gjennomført eksternt panel studieåret 2014/2015. Imidlertid har fakultetet økt innslaget av eksternt innsyn. Blant annet har vi regelmessige innslag av eksterne i prøveforelesningene vi har innført i forbindelse med ansettelse, og vi ønsker også å trekke eksterne inn i den strategiske evalueringen av våre studieprogrammer (jf sluttevalueringsmøte beskrevet tidligere). Vi bruker også eksterne aktivt, for eksempel som deltagere i prøveforelesningspanel ved tilsettinger. 8. Studieadministrative rutiner og kapasitet FSV vil som i fjor fremheve at det ved Universitetet i Nordland er behov for å få til bedre prosedyrer hva gjelder svar på søknad om studieplass, sjekking av vitnemål (særlig utenlandske), godkjenning av studieplaner, eksamensavvikling og klagesaksbehandling. Uklarheter og feil når det gjelder disse forholdene kan representere en fare for studiekvaliteten ved institusjonen. Den administrative staben ved FSV melder feil straks disse oppdages og deltar aktivt i arbeidet med å forbedre prosedyrer. Likevel kan også FSV bli bedre i dette arbeidet. I fakultetsadministrasjonen ved FSV er det 4.5 stillinger avsatt til studierådgivning. De personene som bekler disse stillingene arbeider mot studentene både på bachelor og mastergradsnivå. Stillingene er knyttet opp mot ulike studieprogram. Studierådgiverne driver også 18

19 saksbehandling, som eksempelvis på studieplaner, godkjenningssaker etc. Det administrative arbeidet med doktorgraden ivaretas av en av disse rådgiverne. En ½ stilling er knyttet opp mot eksamen. Noe av dette arbeidet ivaretas også av den halve studierådgiverstillingen nevnt over. Det er imidlertid viktig å fremheve at fakultetet har tre stillinger knyttet opp mot økonomi, eksterne prosjekter, arbeidsplaner og nettsidene våre. Disse støtter opp om studiekvalitetsarbeidet, og de er helt nødvendig for å kunne gjøre strategiske valg angående fakultetets fremtidige studieportefølje. Uansett er kapasiteten i administrasjon sprengt i perioder, både grunnet fravær og stadig nye oppgaver fakultetet må forholde seg til. Administrasjonen følger de eksisterende prosedyrer rettet mot det fellesadministrative området og de samarbeidspartnere vi har der, som eksempelvis studentservice, studiedirektør etc. Selv om det tidligere har vært prosjekter innen det studieadministrative området, ser vi likevel fortsatt behov for en jevnlig evaluering og løpende prosjekter med hensyn til grensesnittet mellom fakultetsadministrasjonene og fellesadministrasjonen. Dette for å profesjonalisere arbeidet ytterligere og klargjøre og lette rutiner og samhandlingsområder ytterligere. Administrasjonen ved FSV jobber tett mot SKU, dekan og prodekan i tillegg til det vitenskapelige miljø. Vi arbeider fortløpende med egne prosedyrer, jobber i interne prosjektgrupper, i team og fordeler oppgaver ut fra både kapasitet og kompetanse. 9. Andre forhold av vesentlig betydning for studiekvaliteten Det er en uttalt ambisjon ved fakultetet at undervisningen skal være mest mulig forskningsbasert. Man har derfor søkt å legge til rette for at de vitenskapelig ansatte skal kunne utøve en aktiv forskningsinnsats. Dette har resultert i en rekke meritterende arbeider og at ansatte har kunnet søke kompetanseopprykk. Ved oppstarten av studieåret 2015 vil fakultetet ha til sammen 16 professorer i hovedstilling og tre i toerstilling. I tillegg har fakultetet tre medarbeidere med professor emeritusavtaler. Av de øvrige faste ansatte i forsknings- og undervisningsstillinger er hele 23 førsteamanuenser, tre er dosent, syv er førstelektorer og 11 er universitetslektorer. 19

20 10. Handlingsplan/tiltak for kommende år Også i år skal FSV konsentrere seg om å bygge et universitetsfakultet med god kvalitet. Fakultetet skal drive forskningsbasert undervisning og fylle alle NOKUTs kvalitetskrav. Arbeidet med å rekruttere nye studenter, redusere frafall og øke gjennomstrømmingen, vil også stå sentralt i inneværende studieår. Blant annet vil vi: 1. Fortsatt arbeid med å opprette nye studier for å bedre den samlede rekrutteringen til fakultetet. 2. Fortsette arbeidet med å utvikle/bygge om allerede etablerte utdanninger som rekrutterer svakt. 3. Fortsette arbeide med bedre markedsføring og bedre synlighet i elektroniske kontaktflater. 4. Stimulere til enda bedre strukturering av studier for å øke gjennomstrømmingen og hindre frafall. 5. Jobbe pågående opp mot fellesenhetene ved UIN for å sikre best mulig «flyt» i samhandlingen. 20

21 Vedlegg 1. Sluttevalueringsmøte Dannelsessemesteret (EX 150S) REFERAT FRA MØTE FOR EVALUERING AV DANNELSESSEMESTERET HØST 2014 ONSDAG Tilstede: Per Rødvei prodekan Fakultet for samfunnsvitenskap Carina Fjelldal SPA Barnevern ansvarlig for kommunikasjonsseminaret. Og Vi og de andre Kjartan Mikalsen Emneansvarlig DS + ansvarlig tekstseminaret Hanne Thommesen Dekan FSV + undervist noe Norge i Verden Marius Skaiaa førstekonsulent administrasjonen FSV Therese Thuv Søreng - student - historie Nikola Harnosova student - barnevern 2 Linda Kraus student - sosialt arbeid 1 Charlotte Wannberg student - sosialt arbeid 7 Tone-Lise Seldorsen student - sos.fag gr 6 Anette Eide student lektor historie Jenny Ovlien Frisholm student - Journ 2 Julie Arntsen student - journ 3 Dino Omerovic student - Sosiologi Aksel Roaldstvedt student - sos.ar 9 Håkon Barane student - Org&ledelse 1 Kjell D Larsen student sosiologi Synnøve Dalmo Tollåli seniorrådgiver adm FSV - referent Velkommen og innledning 21

22 Kjartan Koch Mikalsen ønsket velkommen. Det skal være valgt tillitsvalgte for alle tekstgruppene. De tillitsvalgte studentene hadde på forhånd fått tilsendt en mail med momenter som det burde gis tilbakemelding på. I tillegg kunne andre elementer tas opp. I møtet fikk hver student gjennomgå sine evalueringer. Deretter var det åpent for spørsmål og diskusjon. Referatet har sammenfattet tilbakemeldingene på de ulike punktene, samt en oppsummering av andre momenter som kom frem i møtet. Det vil i tillegg til denne evalueringen komme en Questback-undersøkelse som sendes til alle studentene som har gått Dannelsessemesteret høsten 2014 INFORMASJON VED OPPSTART OG UNDERVEIS I SEMESTERET Noen syntes det var altfor mye gjentakelse av informasjon de første ukene, mens andre syntes det trengtes enda mer informasjon de fikk det ikke med seg. Viktige datoer må presiseres enda mer! Informasjonen om mappeeksamenen må forbedres! Mange av studentene ble veldig usikre, spesielt rundt de formelle kravene. Kanskje må noe av dette inn i Info-heftet. INFORMASJONSHEFTE OM DANNELSESSEMESTERET Alle studentene var veldig fornøyde med Informasjonsheftet. Og veldig bra at det lå på Fronter også! En forbedring kan være å legge inn formelle forhold rundt tekstoppgavene (oppsett, antall sider og lignende). Standarden for referering bør være med i heftet! INNHOLDET I FORELESNINGENE De fleste studentene opplevde deler av pensumet som vanskelig, på et for høyt nivå og tungt. Noen følte at foreleser snakket over hodene deres. De ønsket bl.a. begrepsavklaringer. For eksempel kan Infoheftet brukes til noen begrepsavklaringer. Andre studenter uttrykte ønske om å bruke begrepene oftere i forelesningene, sånn at studentene forstår innhold og mening i en kontekst. Ikke si at «Dette kommer høyst sannsynlig på eksamen». Si heller at «ALT kan komme på eksamen». 22

23 Noen studenter uttrykte ønske om mer «kronologi» i forelesningene: - en struktur der det ikke blir så mye brudd i forelesningstemaene. For eksempel gjøre ferdig Platon, og så kan det komme ei tema-uke. Noen studenter gav uttrykk for lite synkronisering i hva de ulike foreleserne snakker om. GRUPPEARBEID OG OPPSUMMERING I ETTERKANT AV FORELESNIGNENE Noen fikk gruppearbeidet til å fungere bra, og diskuterte bra. Men andre fikk det ikke til i det hele tatt. Studentene har ikke forberedt seg før gruppearbeidet, og kunne derfor ikke diskutere oppgaver. Det ble uttrykt ønske om flere oppgaver som er mer likt det man kan få på eksamen. (Noen begreper og så diskusjon) Noen studenter mente gruppene burde være klare tidligere. Noen få studenter mente det ble brukt for mye tid til gruppearbeidene og for lang tid fram til oppsummeringsdiskusjon i plenum. Dette var de gruppene som ikke fikk til dette med gruppearbeid. ORGANISERING AV UNDERVISNINGEN I TEMAUKER Her var studentene enig i at temaukene var bra, men det ble litt mye hopping i tema. MOTIVERE STUDENTENE TIL Å LESE PENSUM ALLEREDE FRA STARTEN AV Noen mente at studentene nå var blitt studenter, og måtte klare å strukturere lesingen selv. Andre foreslo å legge inn obligatoriske innleveringer eller prøver jevnlig i semesteret. Det vil være en god motivasjon om studentene får forklart relevansen av pensumet etter hvert. Noen mente det vil være viktig å realitetsorientere studentene fra første dag. Dette pensumet er noe de MÅ gjennom. Det er neppe spennende og festlig, men må leses! Og det er hard jobbing. Noen påpekte at det å få kollokviene til å fungere i enda større grad (gjerne med enda bedre oppgaver) er viktig. For å forberede seg til gruppearbeidet må studentene lese pensum, og i gruppearbeidet jobber de med oppgaver og pensum. 23

24 Kurs i studieteknikk i begynnelsen av studiet vil hjelpe mange TEKSTSEMINAR De fleste studentene og gruppene var veldig fornøyde med tekstseminarene! Men mange syntes det var veldig vanskelig å kommentere andres tekster når de ikke visste hva som kjennetegnet en bra tekst! Ikke alle lærerne klarte å forklare hva en argumentasjonsanalyse er. Det var ulike krav til tekstene fra de ulike lærerne. Studenten opplevde at tekstjobbingen tok mye tid. Det ble også påpekt at det var ulik kvalitet på de ulike tekstgruppelærerne. KOMMUNIKASJONSSEMINAR De fleste gruppene var kjempefornøyde: fikk spennende og utfordrende oppgaver. Journaliststudentene gav uttrykk for at de ønsket å trene på teknikkene ved å intervjue andre. Studentene syntes det var flott å få utfordre seg selv og måtte være utenfor komfortsonen. Flott å måtte stå foran andre, og klare å bryte ned egne grenser. Ikke alle gruppene fungerte like bra. Mange av studentene gav uttrykk for at det var stor kvalitetsforskjell på seminarlederne på kommunikasjonsseminarene ARBEIDSPLASSBESØK Noen syntes dette var kjempebra. Mange av studentene gav uttrykk for at det var mange kjedelige fremlegg i plenum. Det var for mange som hadde vært i praksis på NAV og i Avisa Nordland. Plenumsfremlegg bør være profesjonsdelt, eller delt i kommunikasjonsgrupper. 24

25 I tillegg var det et problem at flere grupper kom til arbeidsplasser som ikke visste at de skulle komme. Studentene hadde ikke fått med seg at de selv skulle avtale sine arbeidsplassbesøk. Det ble også uttrykt at det hadde vært uklart hvem som skulle avtale de ulike arbeidsplassbesøkene: - fakultetet eller studentene. ANNET Studentene fra noen studier følte seg oversett ble aldri nevnt i oppramsinger (historie, lektor, statsvitenskap, sosiologi) Eksamen: Flere av gruppene foreslo at eksamenen burde vært mer oppdelt. De syntes det var et veldig stort pensumsomfang for en skoleeksamen. Med en oppdeling av pensum, ville pensum bli mer handgripelig å lese, og ikke så overveldende. Pensum: Ei gruppe har gått gjennom alle pensumbøkene. Her er deres evaluering: «Filosofi»: gå heller i dybden med noen filosofer + Foreles over kapittel for kapittel ikke hopp så mye. «Samfunn» var veldig bra. «Nytt arbeidsliv» var veldig bra. «Vitenskapsteori» Dette var veldig tungt stoff! Ikke ei bok for et intro-kurs for nye stud. Den gjorde at de mistet inspirasjonen. «Baumann»: flott innhold. Men tungt skrevet / oversatt. HanneT sin oppsummering var bra. Men kanskje tidligere i semesteret vill vært enda bedre. «Flerkulturell forståelse» de to bøkene var VELDIG like! «Tekstens autoritet» ok bok, men dårlige eksempler. «A-Å i oppg.skr.» unødvendig, for alt dette finnes på nettet. «Ord-Ord» bra og lett Dele opp emnet: Enkelte av studentene foreslo å dele opp Dannelsessemesteret i en 20sp-del for alle og en 10sp-del med spesialisering. Fornøyd: Alt i alt mente de fleste gruppene at Dannelsessemesteret er en god forberedelse til videre studier, men at noen ting kan forbedres. 25

26 Vedlegg 2. Midtveisevalueringer 11. Midtveisevaluering FSV Høst 2014 Område fagkode Emnenavn Fagansvarlig Vurdering Felles emner EX150S Dannelsessemesteret Kjartan Koch- Mikalsen Pensum: Pensum er for omfattende. For mye hopping mellom kapitlene. Ikke alt pensum oppleves som relevant for alle studieretningene. Info om undervisn.opplegg: Pensuminfo er tydelig. Undervisningsplan med henvisn til pensum er bra. God info på Fronter Romkvalitet: Dårlig luft i auditoriet -> hodepine. Ønske om at alle forelesere benytter mikrofon, da det ofte er vanskelig å høre hva som sies. Fronter: Litt utydelig i starten. Bra etter hvert. Ønske om en felles plattform for hele fakultetet der man kan diskutere pensum og dele informasjon Forelesninger: De fleste foreleserne er spennende å høre på, men noen er veldig tørre å høre på. Henvend dere mer til studentene, skap diskusjon! Ønske om at alle foreleserne legger ut.ppt FØR forelesningene. Forelesers form: Seminarer: Det er ulike krav til innleveringene i de ulike tekstgruppene. Ikke alle har fått mal for hvordan man skriver analyse. Noen grupper har bare 1 t/uke med tekstseminar -> oppleves som veldig knapt, ønsker mer tid. Masterstudentene som er seminarledere oppleves som usikre og svarer ikke på spørsmål fra studentene. Ønsker tilbakemeldinger på innleveringer før man setter i gang med ny innlevering. Gruppearbeid og oppsummeringer: For lang tid mellom gruppearbeid og oppsummeringe. Ønsker mindre tid på gruppearbeid og mer tid på oppsummeringe. Ikke alle har funnet en gruppe å jobbe sammen med. Lite grupperom tilgjengelig. -> mange studenter faller bort og ca halvparten igjen til oppsummeringene. Kommunikasjonsseminarer: Mest relevant for sosialfagene. Organisasjonsfagene ønsker å benytte timene på annet/mer relevant for dem. Vanskelig å skjønne det faglige formålet med timene. Blir fort mye lek. 26

27 Undervisning i regi av biblioteket: Amazing Race var artig. Men burde vært mer faglig rettet, og ikke bare lek. Referanseundervisningen var noe utydelig. Gikk for fort. Auditoriet som ble brukt på dette var for lite. Mange studenter fikk ikke plass. Foredrag første uka: Oversiktlig og greit. Tok for mye tid. Kunne vært mer relevant med egne foredrag rettet mot hver enkelt studieretning. Ønsker å starte med pensum tidligere. Kommentarer: Pensum er godt innenfor rammen i omfang. Forelesningene er tematisert -> derva hopping mellom kapitler Enig i dårlig luft i Aud1 Alle forelesere får beskjed om å bruke mikrofon! Vanskelig å gjennomføre homogene tilbud for alle grupper, men alle skal ha likeverdige tilbud. Alle tekstgrupper skal ha to timers seminar i uka! For kort tid til at alle skal få tilbakemelding før de begynner på ny innlevering (kun godkjent) Organisering av gruppearbeidet bør tas opp til vurdering før planlegging av nest års undervisning. Alle fagretninger ved FSV var representert første uke. Tas opp til vurdering Statsvitens kap og organisasj onsfag OR214S Bodø OR214S Vesteråle n Organisasjonspsykol ogi og personalledelse Organisasjonspsykol ogi og personalledelse Kjell Risa Anders Ørtenblad Foreleser: noen (med annet morsmål) opplever det å ha en svensk foreleser som en barriere for å forstå Ellers alt vel! Pensum: Stort pensumområde. Info om pensum og undervisning kom for seint på fronter. Forelesningene: Undervisningsopplegg: Ønsker færre samlinger over 3 dager. Ønsker oppgaver mellom samlingene. F.eks mapper. Første samling ble for annet enn studier. Skulle vært mer tid til å bli kjent med opplegg, medstudenter, lærere. For mye info om det å være student (bibliotek fronter) Ønsker en deleksamen i tillegg til skoleeksamen. Romkvalitet: Tekniske utfordringer. Dårlige stoler. Fronter: Veldig bra informasjonsopplegg! Både i forkant og underveis. Forelesers form: positiv, inkluderende 27

28 Annet: Savner kantine / kafe med bedre åpningstider og rimeligere priser (ligger over vlg kafe i byen) PO113S Globalisering og internasjonal politikk Håkan Sandersen Ønsker oppgaver på slutten av forelesn. Uklar begrepsbruk. Definisjonene bør klargjøres før/etter/i forelesning Kommentar: God ide med oppgaver på slutten av forelesning. Skal jobbe mer med begrepsbruk PO200S PO201S OR213S Bodø Offentlig politikk og organisasjonsteori Internasjonale relasjoner og sikkerhetspolitikk Personaladministrasj on og kompetanseutvikling Ole Johan Andersen Elisabeth Pettersen Veronica Vassbotn Alt vel! Lite stikk-kontakter. Ønsker mer kart og visualisering av forelesningene. og mer definisjoner av fagtermer. Ikke bøker i bokhandelen... Foreleser får skryt for forelesninger og lett-å-få-kontakt! Kommentar: det med pensum må ordnes opp i Pensum: Burde vært oppdatert. Ønske om flere eksamenseksempler Ellers veldig bra!! Kommentar: Pensum vil bli oppdatert. Flere eksamenseksempler vil komme PO114S Komparativ politikk I Hans Petter Saxi Ønsker mer definisjon av ord og uttrykk. Ellers alt vel Kommentar: Studentene virker fornøyde. men svært få møter jevnlig opp Journalisti kk JO135U Nettjournalistikk II Bengt Engan Midtveisevalueringen: Pensum: Utdatert pensum Informasjon om undervisningsopplegg: Info kom for seint. Kontrabeskjeder. Savner oppdatert infokalender. 28

29 Romkvalitet og utstyr: Datamaskinene fungerer ikke godt nok. Ventilasjonen ikke påslått kveldene/natta. Pc-problemer som helpdesk ikke har klart å løse. 3 pc-er uten nett. Savner Steffen Fronter: Googlekalenderen fungerer ikke via Fronter nå. Medført usikkerhet rundt hva som er obligatorisk. Kartet i googlekalenderen viser ikke UiN sine rom. En av studentene fikk ikke tilgang til eksamensrom i fronter. Forelesninger, forelesers form, seminarer: Misfornøyd: Ikke et nettavis-kurs, men et dårlig kurs i papiravis på nett. En av gjesteforeleserne var ikke bra. Studentene opplevde at forelesere/oppgaveansvarlige ikke var samsnakket. Kravene til videooppgaven for lite definerte. Ønske om mer tilbakemelding. Kjefting fra forelesere og kjefting fra frontsjefer -> dårlig læringsmiljø Eksamensoppgaven: Samme spørsmål som tidligere i andre eksamener. Kommentar: Pensum: Vanskelig å finne relevant litteratur i dette temaet. Informasjon: En detaljert plan lagt i Google-kalenderen ved oppstart. En detaljert ukeplan lagt ut på Fronter 2 dager etter kursstart. (bare 5 stud har lastet ned den) Fronter er den offisielle informasjonskanalen. I tillegg er det sendt ut e-poster som påminninger. Rom/utstyr: Problemer med ventilasjon ikke meldt til emneansvarlig. Kunne derfor ikke be om å få ventilasjonen satt på hele døgnet. Fikk heller ikke beskjed om at problemet med pc-ene ikke lot seg løse ved hjelp av Helpdesk. Ang manglende tilgang til eksamensrom: tok kontakt med eksamenskontoret, og ting ble ordnet. Forelesninger/forelesers form/ seminarer: Folk fra bransjen inviteres inn for å vise ulike måter å gjøre ting på. Hvis uheldige hendelser må det meldes til emneansvarlig med en gang. Krav til oppgaver er godt og tydelig definert i ukeplanen (som 5 har lastet ned). Skal vurdere om mulighet for økt tilbakemelding er mulig (et ressursspm). Ikke bra at studenter opplever kjeft Teori: Et praktisk kurs. Teori gjennom pensum + forelesninger fra eksterne og emneansvarlig. Støttelitteratur er i liten grad lastet end av studentene. 29

30 Nordområ de sentret - BCS Historie Sosialt arbeid SA218S SA212S History, Politics and Northern Rescourses Northern Scandinavian Societies Håkan Sandersen Astrid Dankertsen SA210S Scandinavian Politics Eivind Karlsen HI122S HI118S Historisk teori og metode Moderne norsk historie Steinar Aas Leiv Nordstrand fagkode Emnenavn Fagansvarlig Vurdering SA233S Sosialt arbeid II/ Asgeir Solstad sosionom og barnevern SA200S SA259S Kommunalt barnevern Sosialt arbeid II Stokmarknes (emnet går over 3 semester) Carina Fjelldal Soelberg Gunn Strand Hutchinson Interesting content. Cool way of giving information. Excellent structure of presentations. Good way of involving students into discussions of the topics of the lecture. Oversettelsene til russisk i Fronter er dårlige. Dette burde sjekkes, da det medfører misforståelser. Litt for mye skriftlig stoff på presentasjonene. Ønsker mer engasjering av studenten i forelesningene. Kommentar: Gode kommentarer. Har hatt problemer med kompendier og informasjon til fjernundervisningsstudenter. Veldig fornøyde! (men noen sliter med nynorsk pensum) Kommentar: Har forelesning :00. ikke heldig. gjør at gruppa er veldig taus. Ellers: føler god kontakt med studentene, og at dei heng med. Varierende språkvolum hos foreleser (LN) Bra pensum. Fint med sammendrag og spørsmål. Alle foreleserne kompetente. Stor mangel på stikk-kontakter på forelesningsrommet Studentene synes Auditorium Stein Rokkan (A2) er ubehagelig. Ønsker mer hjelp på individuell oppgave. Pensum: ønsker ny bok - Kvello Dårlig og sein info om obligatorisk deltakelse. Ønsker stoffet på Fronter før undervisningen. Fint med gjesteforelesere. Men mye gjentakelser. Ønsker lengre seminarer. Kommentar: Kvello vil bli vurdert som pensum. Forvirring rundt pbligatorisk burde vært unngått, Info burde vært tydeligere! Gode forelesninger. Savner repetisjon av pensum fra H13. Ønsker pensumreferanser på eksamensforberedende spørsmål. Stiller spørsmål ved fornuften i å dele opp emnet over to år (to høster) Kommentar: Emnet er tilknyttet praksis. Derfor strekker det seg så langt. Studenter bør kunne løse oppgave uten pensumhenvisning. 30