STUDIEKVALITETSRAPPORT STUDIEA RET 2013/2014 FAKULTET FOR SAMFUNNSVITENSKAP

Transkript

1 STUDIEKVALITETSRAPPORT STUDIEA RET 2013/2014 FAKULTET FOR SAMFUNNSVITENSKAP 1

2 Innholdsfortegnelse 1. Fakultets utdanningsvirksomhet: Overordnede vurderinger av status i forhold til fakultetets og universitetets strategi... 4 a. Fakultetets utdanningsprofil... 4 b. Samfunnets og regionens behov... 5 c. Internasjonalisering... 5 d. Læringsmiljø... 6 e. Infrastruktur for undervisning og læring Gjennomførte tiltak... 7 a. Oppfølging av tiltak beskrevet i fakultetets forrige kvalitetsrapport Etterspørselstrykk/inntakskvalitet (rekruttering og opptak)... 8 a. Status... 8 b. Vurdering... 9 a. Overordnet vurdering av fakultets gradsstudietilbud b. Vurderinger knyttet til produksjon (her foreligger tall kun for kalenderåret) i. Studiepoeng totalt (60 ekvivalenter) ii. Studiepoengproduksjon per heltidsekvivalent iii. Kandidatproduksjon (antall personer) iv. Gjennomføring i henhold til individuell studieplan v. Frafall Evalueringer: Oppsummering av emneevalueringer (midtveis- og avsluttende) a. Status Mottatte avvik gjennom avvikssystemet Internrevisjoner a. Status b. Vurderinger Samfunnsrelevans a. Eksternt panel i. Status ii. Vurderinger Nasjonale/internasjonale vurderinger (dersom slike foreligger)

3 9. Studieadministrative rutiner og kapasitet Andre forhold av vesentlig betydning for studiekvaliteten Handlingsplan/tiltak for kommende år Vedlegg 1. Sluttevalueringsmøte og sammenfattende evaluering av Dannelsessemesteret (EX 150S)... Feil! Bokmerke er ikke definert. Vedlegg 2: Midtveisevalueringer høst 2013 og vår Feil! Bokmerke er ikke definert. Vedlegg 3. Studieprogramrapporter.... Feil! Bokmerke er ikke definert. 3

4 1. Fakultets utdanningsvirksomhet: Overordnede vurderinger av status i forhold til fakultetets og universitetets strategi a. Fakultetets utdanningsprofil Fakultetet gir syv ulike årsstudier, og åtte ulike bachelorutdanninger. Bachelor i sosialt arbeid gis imidlertid på tre forskjellige studiesteder, og en kan således si har fakultetet gir 10 bachelorutdanninger. I tillegg til bachelorutdanningene tok fakultetet opp studenter på fem masterutdanninger høsten Det var ikke opptak på master i historie, master i sosiologi og master i rehabilitering. I tillegg startet fakultetet en 5-årig lektorutdanning (master) i samfunnsfag med fordypning i historie. Fakultetet har to utdanninger som gis i samarbeid med andre fakultet. Det er Norwegian Language and Society (NLS - årsstudiet) som gis i samarbeid med PHS, og Master i samfunnssikkerhet og kriseledelse som gis i samarbeid med PHS og HHB. Phd i sosiologi Master i sosialt arbeid, Master in Social Work, 5-årig lektorprogram i samfunnsfag med historie Master i politikk og samfunnsendring, Master i samfunnssikkerhet og kriseledelse og Master i personal ledelse (erfaringsbasert) Master i rehabilitering, Master i historie og Master i sosiologi hadde ikke opptak i studieåret 2013/2014. Bachelor i barnevern, Bachelor i sosialt arbeid x 3 Bachelor i nordområdestudier (BCS), Bachelor i statsvitenskap Bachelor i organisasjon og ledelse, Bachelor i sosiologi Bachelor i historie, Bachelor i journalistikk Årsstudie i: sosiologi, historie (ordinært og nettbasert), nordområdestudier, Internasjonale relasjoner, statsvitenskap, Norwegian Language and society (NLS) og Personalledeles og kompetanseutviklig (PK) Alle fakultetets bachelorutdanninger kan føre til en masterutdanning ved fakultetet, med unntak av journalistutdanningen så fremt ikke disse studentene begynner på master i samfunnsvitenskap (ny master fra høst 2014). 4

5 Fakultetets forskerutdanning (Ph.D) er i sosiologi. Fakultetet har valgt å definere sosiologi på en vid måte slik at også søkere med bakgrunn fra tilstøtende fag kan søke opptak. Det innebærer at doktorgradsstudenter kan belyse forskningsspørsmål med relevans for fag som for eksempel sosialt arbeid eller statsvitenskap i sine doktorgradsprosjekter. Fakultetet jobber mot å styrke bredden i fagkompetansen, spesielt rettet mot personal ledelse og organisasjonsfag. Forrige studieår ble det rekruttert to nye professorer til dette området, og det vil bli foretatt nye ansettelser inneværende studieår. Styrkingen av staben vil støtte veiledningen og undervisningen på bachelor- og masterområder der FSV lenge har rekruttert mange studenter. Denne kompetanseutbyggingen vil også gjøre veiledningskapasiteten bredere og sterkere i forhold til doktorgraden. b. Samfunnets og regionens behov Det er et stort regionalt behov for økt kompetanse i Nordland. Nordland er et av de fylkene i Norge hvor innbyggerne har lavest kompetanse. Både næringsliv og det offentlige trenger kompetent arbeidskraft, og fakultetet bidrar til å øke kompetansen i regionen. Vi mener at flere av våre utdanninger er svært relevante for nasjonen, men også for regionen. Det er nærliggende å tenke at det først og fremst er fakultetets to profesjonsutdanninger som svarer til regionenes behov for arbeidskraft. Dette er imidlertid å undervurdere samfunnsviternes betydning i utviklingen av gode samfunn å leve i. Gitt at samfunnsutvikling er viktig behøves det mennesker som engasjerer seg i sine omgivelser, i fremtiden og i fellesskapet og tar en lederrolle i samfunnet de er en del av. Det er alltid bruk for folk som ser muligheter, kan analysere komplekse samfunns- eller saksforhold, har mot til å utfordre det bestående, og som er i stand til å forandre. Å endre og utvikle rammebetingelsene for enkeltmenneskers oppvekstvilkår, utviklingsmulighet og hverdagsliv er et stort arbeid, og til dette trengs mer enn leger, ingeniører og økonomer. Demokratier, som Norge, trenger samfunnsvitere for ikke å stivne i gamle mønstre. c. Internasjonalisering Fakultetet skal støtte og oppmuntre til fortsatt nettverksbygging og utvidelse av den internasjonale samarbeidsavtaleporteføljen. Fakultetet har pr i dag flere samarbeidsavtaler som gjør at vi mottar utvekslingsstudenter. Derimot har vi store utfordringer med å få våre studenter til å reise ut til andre universiteter. Dette betyr at vi må styrke og skape nye forsknings- og utvekslingssamarbeid med attraktive universiteter i land våre studenter aspirerer å reise ut til. I tråd med universitetets helhetlige strategi skal fakultetets fokus på samarbeid med Russland videreføres, og samarbeidsrelasjoner med læresteder i Nord- Amerika og Europa styrkes. Studieåret 2013/14 var fakultetet representert ved UIN`s besøk til Kina, for å styrke og etablere samarbeid med to Kinesiske universiteter. Internasjonaliseringsarbeidet må FSV gjøre gjennom et aktivt samarbeid med Internasjonalt kontor og andre fakulteter ved UIN. Forrige studieår ble det igangsatt et arbeid på FSV for å styrke den interne administrative organiseringen av internasjonaliseringsområdet. Dette har 5

6 fortsatt fokus. Formålet er å klargjøre roller, øke ressurstilgangen og derigjennom sette fakultetet bedre i stand til en mer kraftfull strategisk satsning på internasjonalisering. d. Læringsmiljø FSV har et systematisk fokus på å forbedre studiekvalitet og læringsmiljø for å bedre sitt omdømme i studentmarkedet og ivareta kravene til utdanningskvalitet. I inneværende dekanperiode har vi hatt et løpende arbeid for å forbedre samhandlingsrutinene mellom fag og administrasjon og andre relevante aktører intern ved universitetet, for å sikre en best mulig studentservice. Dette ser vi på som et permanent og sentralt fokus for å utvikle og vedlikeholde et godt læringsmiljø for våre studenter. Fakultetet forsøker også å identifisere og gjennomføre tiltak som styrker studentmiljøet ved campus og som sikrer sterkere tilbakemeldingssløyfer. Et sentralt tiltak her var fjorårets opprettelse av det såkalte dannelsessemesteret (se senere). Vi vektlegger i sterkere grad enn før systematisk å inkludere studentene selv gjennom dette arbeidet. Både gjennom å forbedre studentevalueringene og styrke studentenes medvirkning på ledelses og studieprogramnivå. Blant annet har vi regelmessige dialogmøter mellom dekan og studentforeningene og vi stiller krav til systematisk studentrepresentasjon (tillitsvalgte) ved alle studieprogrammer og emner. Våren 2014 gjennomførte vi for andre gang et sluttevalueringsmøte (se senere). Siden forrige studieår har NOKUT dessuten innført ordningen Norsk Studentbarometer, som i tillegg til studentrepresentasjon, midtveisevalueringer og sluttevalueringsmøtet gir oss et kvalitetssikringssystem vi pr dato er fornøyd med (se for øvrig senere avsnitt om vurderinger). e. Infrastruktur for undervisning og læring FSV har flere betydelige utfordringer med hensyn til den fysiske infrastrukturen for undervisning og læring. Vi er etter hvert blitt trangbodd og har utfordringer i forhold til kapasiteten på for eksempel kontorer (FSV er spredt på tre bygninger)rom til møter, seminarer og undervisning. Dette står i kontrast til vårt ønske om å styrke campusstudenten, som blant annet har vært en eksplisitt ambisjon bak dannelsessemesteret. Den dårlige arealsituasjonen forsterkes av at fagansatte naturlig nok ikke ønsker å undervise etc. utenfor kjernetiden, noe som er en generell utfordring ved UIN. Flere av staben rapporterer også om regelmessige problemer med det elektroniske UV utstyret i rom og auditorier, spesielt PC er og projektorer. Det er også et vedvarende problem med at skrivere har driftsstans over kortere eller lengre perioder. Situasjonen i forhold til IT avdelingen oppfattes også som problematisk av studenter, ansatte og ledelsen ved FSV. Dette fremkommer blant annet gjennom svært mange klager på IT enheten i Læringsmiljøutvalget. Det er også en gjengs oppfatning i FSV s ledegruppe at IT- avdeling har lang reaksjonstid i forhold til problemløsning, og liten kapasitet i forhold til våre ønsker, for eksempel i forhold til support, bærbare pc- er og nettbrett mv. Fakultetet, mener vi, er generelt lite fremoverlent mht teknologisk utvikling og mht å ta i bruk tilgjengelig teknologi. Dette anser vi både som kulturbetinget, men også som et resultat av det vi mener er for liten kapasitet i IT avdelingen, noe som begrenser vårt handlingsrom. Ikke 6

7 minst savner vi evnen i IT avdelingen til å være proaktiv og på tilbudsiden i forhold til fakultetet. Uavhengig av dette har vi studieåret 2013/14 jobbet bevisst og mer aktivt enn noen gang for å øke stabens kompetanse til å ta i bruk ny teknologi for å forbedre og fornye undervisningen. Blant annet har vi hatt et meget godt samarbeid med KOLT, som har gjennomført flere kurstilbud for våre ansatte (se senere). 2. Gjennomførte tiltak a. Oppfølging av tiltak beskrevet i fakultetets forrige kvalitetsrapport I fjorårets studiekvalitetsrapport beskrev vi noen forhold vi ville ta tak i ved fakultetet. Flere av disse forholden har fakultetet arbeidet med det siste studieåret. Vi har blant annet vært aktive mht utvikling av nye studier. Vi har her: - Iverksatt dannelsessemester fra og med høsten 2013 for å senke frafallet, øke gjennomstrømmingen, styrke rekrutteringen til våre utdanninger og gi studentene bedre forutsetninger for å gjennomføre sine studier ved UIN. De foreløpige evalueringene (se vedlegg 1) kan tyde på at dannelsessemesteret vil få positiv effekter mht flere av disse formålene. - Endret masterstrukturen vår for å gjøre utdanningene mer robust og øke rekrutteringen i et utfordrende studentmarked. FSV tilbyr i den forbindelse fra høsten 2014 en ny Master i samfunnsvitenskap, der de tidligere masterne i statsvitenskap, sosiologi, personalledelse, rehabilitering og sosialt arbeid inngår som spesialiseringer/ egne profiler. Dette gir oss en mastergrad som er mer robust i forhold til svingende søkertall, mer fleksibilitet og større omstillingsevne i et stadig mer konkurranseutsatt studentmarked. Pt. er Masteren i Samfunnssikkerhet og kriseledelse samt Lektorprogrammet i samfunnsvitenskap, selvstendige programmer (blant annet med de opptakskravene dette medfører jf KD norm på 20 studenter inn/ ut pr program). Fakultetet jobbet også sist studieår med å etablere en engelskspråklig Master of Social Science, med tre ulike spesialiseringer, som vil realiseres studieåret 2015/16. Med andre ord er vi inne i en omfattende utvikling av masternivået vårt, noe som også kan bety nye endringer i måten vi organiserer disse utdanningene på i fremtiden. Våren 2014 vedtok vi også å opprette et ettårig studium i offentlig rett (opptak høst 2014) og bachelor i juridiske fag (opptak 2016/17). Førstnevnte har rekruttert svært godt og vi har derfor også store forventninger til bacheloren i juridiske fag. Studieåret 2013/ 14 har vi også jobbet målrettet blant annet med: - Å fortsette arbeidet med å kvalitetssikre inntaket av undervisningspersonell ved å legge større vekt på prøveforelesninger og intervju av kandidater til undervisningsstillinger. 7

8 - Kompetanseheving av staben, blant annet gjennom mentorkurs (i regi av UIN), opplæring på forskningsrelatert - (blant annet SPSS) og undervisningsrelatert teknologi (blant annet programvare for undervisning og fjernveiledning) - Å ha et kontinuerlig fokus på gjennomstrømming og rekruttering i ulike organer på undervisningssiden (blant annet erfaringsinnhenting fra de studieprogramansvarlige) - Å rydde opp i studentenes individuelle utdanningsplaner og sikre oss at alle masterstudenter har tilknytning til godkjent veileder. - Å forsterke arbeidet med annonsering og markedsføring av våre studier, i tett dialog med universitetsintern kompetanse (UIN s markedsføringsenhet). Arbeidet med å øke studentrekrutteringen vil fortsette også inneværende studieår. Blant annet har vi ansatt en egen rådgiver som skal ha ansvar for FSV s markedsføring og webutvikling. Vi anser dette arbeidet som sentralt for at fakultetet skal nå ut på de kontaktflatene der vi treffer dagens studenter; blant annet på sosiale medier, web mv. Når det gjelder bedre informasjon til studentene startet arbeidet forrige studieår. Både studierådgivere og programansvarlige er for eksempel i større grad enn før begynt å informere studentene om mulige overganger til studier på høyere nivå. Studierådgiverne ved fakultetet er blitt mer synlige, og administrativ ledelse ved fakultetet vil også kommende studieår arbeide for fortsatt fremgang på dette området. I oppstarten av studieåret 2012/2013 fokuserte ledelsen av fakultetet sammen med INTER på å velge tillitsvalgte studenter som kunne bistå i kommunikasjon mellom studentene og fakultet. Dette arbeidet fortsatte sist studieår. Studentene er også representert i SKU, Fakultetsstyret vårt og de brukes aktivt for eksempel i forbindelse med prøveforelesningspanel. Sammen med møtene mellom studentforeningene og dekan, bidrar dette til en god dialog med studentene som er svært viktig for oss. Ved studieoppstart høsten 2014 inviterte vi også studentforeningene ved FSV til å holde innlegg for samtlige nye studenter, der de fikk sjansen til å fortelle om arbeidet de utfører og hensikten bak det. 3. Etterspørselstrykk/inntakskvalitet (rekruttering og opptak) a. Status Etterspørselstrykk handler om antall kvalifiserte førsteprioritetssøkere per studieplass. Høsten 2013 hadde UiN et mål om minimum 1,3 kvalifisert førsteprioritetssøker per studieplass. FSV klarte nesten samlet å oppnå denne målsettingen. Vi ser samtidig at det er store variasjoner mellom ulike studiene i Samordna Opptak (NOM). Profesjonsstudiene har rimelig bra antall kvalifiserte per studieplass, mens vi ser at de klassiske studiene som sosiologi, statsvitenskap, organisasjon og ledelse og historie ligger under målsettingen, og sliter med søkning og rekruttering. Dette er en tendens vi også ser ved opptaket i

9 Etterspørselstrykket ved FSV varierte i 2013 fra laveste 0,43 i årsstudiet i historie og 0,45 i bachelor i historie og sosiologi til høyeste 1,97 for bachelor i sosialt arbeid. Når det gjelder inntakskvalitet er dette begrepet knyttet til studentens forutsetninger når vedkommende begynner å studere ved UiN. Målingen gjøres i form av karaktersnitt (karakterpoeng) for førsteprioritetssøkere. Ved fakultet for samfunnsvitenskap var karaktersnittet i ,5, mens i 2011 var snittet 38,5. For 2012 er karaktersnittet for FSV 38,8. Når det er sagt er det mange utdanninger ved FSV som rekrutterer fra restetorget, og det er grunn til å tro at disse studentene har et enda lavere karaktersnitt enn det registrerte for førsteprioritetssøkere. FSV rekrutterer også en del studenter på lavere prioritet til mange av våre studier, noe som mest sannsynlig medfører at inntakskvaliteten er lavere enn for førsteprioritetssøkerne. Fakultetet hadde selvsagt ønsket både bedre søkning og høyere inntakskvalitet for våre studenter. Det hadde vært ønskelig for fakultetet å vite hva våre studenter i realiteten har i karaktersnitt fra videregående skole. b. Vurdering Sammenfattet har FSV, som foregående studieår, utfordringer med; a) å øke rekrutteringen, b) forbedre inntakskvaliteten, men også c) øke gjennomstrømningen i studieprogrammene (se de enkelte studieprogramvise rapportene vedlegg 3). Fakultetet startet i forrige studieår et omfattende arbeid mot disse målene. Arbeidet vil fortsette gjennom bred medvirkning fra ansatte og studenter og vil gjøres både i SKU og i ledergruppen. På slutten av studieåret 2013/ 2014 besluttet ledergruppen å utvide SKU til å omfatte samtlige studieprogramansvarlige og rådgiverne tilknyttet programmene. Dette for å forbedre kommunikasjonen mellom administrasjon og fag, sikre bred medvirkning og forsterke dekans informasjons og beslutningsgrunnlag. Vår overordnede analyse er at fakultetet rammes av nasjonale trender (for eksempel nedgangen i antall studenter som velger disiplinære samfunnsfag, økt gjennomsnittsalder og ikke studielånsfinansierte deltidsstudenter osv) men at vi også har et stort rom for lokal forbedring. Det har vært en tidligere svakhet ved fakultetet at vi ikke har jobbet helhetlig og systematisk med disse utfordringene. Dette vil vi jobbe videre med og arbeidet vil blant annet innebære fortsatt: 1) Arbeid med markedsføring og web 2) Analyser av bakgrunnstall og erfaringsinnhenting fra andre sammenlignbare fakulteter. 3) Dialog med våre studieprogramansvarlige og våre studenter 4) Vurdering og iverksetting av tiltak for fakultetet som helhet og ved de enkelte studieprogrammene, blant annet fortsatt opprettelse og nedleggelse av emner og programmer, slik vi har gjort ved flere tilfeller denne dekanperioden. 9

10 Med hensyn til rekrutteringen sliter spesielt de disiplinære bachelorgradene (BA i sosiologi, statsvitenskap og historie) men også bachelorgraden i organisasjon og ledelse. Ved starten av inneværende studieår er to av disse studiene inne i en omfattende ombygging med tanke på å øke rekrutteringen, og ledelsen vil ha et forsterket fokus på bachelornivået fremover. a. Overordnet vurdering av fakultets gradsstudietilbud Som allerede nevnt sliter spesielt de disiplinære bachelor - studiene ved fakultetet med rekruttering og gjennomstrømning. Det pågår derfor et løpende arbeid ved FSV for å se nærmere på fakultetets utdanningsprofil og studieportefølje. Vi har gjort mye, men er langt fra i mål. Heller ser vi på dette arbeidet som et kontinuerlig fokus vi må ha for å hevde oss i et stadig mer krevende studentmarked. Vi påregner at vi i fremtiden hele tiden vil måtte endre, legge ned og etablere nye kurs/ programmer for å hevde oss i konkurransen med andre universiteter og høyskoler. Den viktigste ressursen vi som fakultet kan ha er derfor omstillingsevne. Vår oppfatning er at endringsviljen er styrket i staben i løpet av denne dekanperioden, og i det siste studieåret, og at forståelsen for kontinuerlig utvikling av studieporteføljen vår er blitt større. Med hensyn til bachelorgradene har vi altså implementert et dannelsessemester. Dette arbeidet har foregått i flere arbeidsgrupper og har betydd en omfattende og kompleks satsning ved fakultetet. Et slikt felles semester faller inn under fakultetets strategi og faglige prioriteringer der de ansatte samarbeider på tvers av fag og disipliner. Dannelsessemesteret vil, håper vi, ikke minst møte et klart behov i dagens studentmarked, som preges av frafall, lav gjennomstrømming og stadig flere studenter som er uforberedt på møtet med akademisk utdanning. At vi har realisert et slikt fellessemester vil forhåpentligvis også bidra til en positiv konkurransemessig profilering av fakultetet. Se ellers evalueringene av semesteret (vedlegg 1). b. Vurderinger knyttet til produksjon (her foreligger tall kun for kalenderåret) i. Studiepoeng totalt (60 ekvivalenter) Ved fakultet for samfunnsvitenskap var det en nedgang i den egenfinansierte studieproduksjonen fra 899 i 2012 til 838 i Totalt 43 heltidsekvivalenter, og en nedgang på 9,3 %. Denne reduksjonen i studiepoengproduksjon innebærer en betydelig reduksjon for budsjettet for Anslagsvis vil dette utgjøre om lag 1,5 millioner i reduksjon i totalbudsjettet for FSV. ii. Studiepoengproduksjon per heltidsekvivalent Studiepoengproduksjon per heltidsekvivalent (HE) betyr hvor mange studiepoeng i forhold til normert som gjennomsnitt oppnås (60 studiepoeng = normert). HE er godt egnet til sammenlikning fordi målet tar høyden for ulikt innslag av deltidsstudier. Målet ved UiN var å oppnå 45 studiepoeng per HE i Det vil si at UiN ønsker at studentene i gjennomsnitt minimum skal ta 45 studiepoeng pr. år. Ved FSV oppnådde vi 32,2 i Dette var en nedgang fra 2012 hvor vi oppnådde 33,5. Studiepoengproduksjon for universitetene i snitt for 2013 lå på 42,3 studiepoeng, og for UiN samlet på 36,2 studiepoeng. 10

11 Noe av forklaringen på for at UiN og FSV ligger under snitte for sektoren er at både universitetet samlet og FSV tilbyr mange studier som enten er deltidsstudier eller som studentene tar over lenger enn normert tid. I tillegg tilbyr vi desentraliserte studietilbud som går over deltid, samt at våre studenter har relativt sett høy gjennomsnittsalder. Dette medfører andre forpliktelser utenfor studiene, noe som bidrar til å senke den individuelle studieprogresjonen. Mange av disse studentene finansierer heller ikke sine studier gjennom Statens Lånekasse, noe som gjør at svakere progresjon ikke medfører økonomiske ulemper for den enkelte. Vår målsetting er å øke studieproduksjonen, noe som avspeiles i vårt arbeid med å opprette nye studier, redusere frafallet og øke gjennomstrømmingen. iii. Kandidatproduksjon (antall personer) Kandidatproduksjon dreier seg om personer som har gjennomført en vitnemålsgivende utdanning (bachelor og mastergradsutdanninger) med utgangspunkt i godkjente kandidatbenevnelsers gitt av departementet på grunnlag av forskrift av om grader og yrkesutdanninger. I 2011 gjennomførte 174 kandidater, mens i 2012 gjennomførte 194 kandidater ved FSV. I 2013 gjennomførte 281 kandidater ved FSV. Vi ser med andre ord en betydelig økning i kandidatproduksjonen ved FSV. Å få studentene til å gå fullverdige programmer er et mål for FSV. Også når det gjelder fullførte utdanninger (inkl. årsstudier), ser fakultetet en positiv utvikling. I 2011 hadde FSV 312 som fullførte sin utdanning. Dette økte til 404 i 2012 og i 2013 er det 414 som i løpet av 2013 fullførte sin utdanning. iv. Gjennomføring i henhold til individuell studieplan Ved FSV gjennomfører dessverre ikke alle studentene i henhold til sine egne planer for studiet sitt planlagt gjennomført planlagt gjennomført planlagt gjennomført Gjennomføringsprosent % 74,1 % 75,2 % 11

12 Målet er at studentene skal følge sin egen plan for eget studium. En gjennomføringsprosent på over 90 % gjennomføring burde være rimelig. Utfordringen ligger både på administrasjonen og på studentene selv til å justere sin utdanningsplan slik at den i størst mulig grad gjenspeiler det antall emner og studiepoeng som studenten har planlagt å ta. Denne utfordringen må vi arbeide videre med på fakultetet. v. Frafall Frafall i studiet er en viktig indikator for FSV. Fakultetet har aktivt arbeidet med denne problematikken de siste 2 studieårene. Et viktig tiltak som er iverksatt er innføringen av Dannelsessemesteret (DS). Det er for tidlig å si noe helt konkret om effekten av om dette vil slå positivt ut på gjennomføringen i de studier der DS inngår (bachelorstudiene og 5-årig lektorprogram), men evalueringene kan tyde på at vi vil få positive effekter (se vedlegg 1). I løpet av de to neste studieårene vil vi få et sikrere svar på om vi ser det forventede resultatet. Innfor de andre studiene arbeides det også aktivt med å hindre frafall i løpet av studietiden. Det har også vært en innskjerping i Forskrift om studier og eksamen ved UiN, som gjør det lettere å stoppe studieretten til de studentene som ikke er aktive og/eller produserer for lite studiepoeng. Dette er et viktig formelt virkemiddel for å trenere studieretten for en del av studentmassen ved fakultetet som ikke er aktivt produserende studenter. 4. Evalueringer: Oppsummering av emneevalueringer (midtveis- og avsluttende) a. Status Midtveisevaluering: Det ble høsten 2013 levert inn midtveisevalueringer for totalt 29 emner av totalt 54 emner (ikke medregnet masteroppgaver og bacheloroppgaver). Studentene er gjennomgående fornøyde, og tilbakemeldingene befester inntrykket av en gjennomgående høy standard på FSV s forelesere. Unntakene, der det har vært stor misnøye etc., har vært fulgt opp av ledelsen direkte med den studie-/ emneansvarlige. Tilfredshet er også hovedinntrykket fra midtveisevalueringene som ble gjennomført våren Her ble det levert 25 emnerapporter. Antallet gjennomførte midtveisevalueringer er fortsatt for lavt og ledelsen vil jobbe mot emne og studieprogramansvarlige for å øke gjennomføringsgraden ved fakultetet. Fakultetet anser midtveisevalueringene som et nyttig verktøy for å bedre studiekvaliteten ved våre emner og studieprogrammer. Midtveisevalueringene for høsten 2013 og våren 2014 finnes som vedlegg (vedlegg 2) 12

13 Sluttevalueringer: Sluttevalueringene i sin daværende form fungerte ikke som tilbakemeldingssløyfe ved FSV. Svarprosentene var uten unntak alt for lave. Evalueringene manglet legitimitet og troverdighet blant staben. Da fakultetsstyret behandlet og godkjente studiekvalitetsrapporten fra 2011/12 (sak 21/12) presiserte styret følgende ekstra punkt i vedtaket: Fakultetsstyret er kritisk til sluttevaluering i sin nåværende form og ber universitetsstyret utvikle mer hensiktsmessige evalueringsformer. Som følge av problemene etablerte FSV et prøveprosjekt med en kvalitativ sluttevaluering, kalt Sluttevalueringsmøte. Her sammenkaller prodekan aktuelle studieprogramansvarlige, studierådgivere, studenter og andre for en gjennomgang av utvalgte studieprogrammer. Forsøket ble gjennomført første gang våren 2013 og også våren I år ble Dannelsessemesteret evaluert (se vedlegg 1) og også dette møtet ble karakterisert som vellykket. Sluttevalueringsmøtet gir FSV tilgang til mer strategisk informasjon på programnivå, noe som var mangelvare på den kvantitative evalueringen av emnenivået. Sluttevalueringsmøtet vil fortsatt alternere mellom de ulike programmene. NOKUTS Norsk Studentbarometer blir i tillegg brukt av FSV som en kvantitativ minimumsutsjekk og gir oss samtidig nye styringsdata i forhold til studieporteføljen vår som helhet, selv om også denne evalueringen foreløpig er beheftet med lav svarprosent. Barometret ble tatt i bruk studieåret 2013/14, og gjør at våre tidligere planer om å re etablere en ny og egen kvantitativ sluttevaluering, skrinlegges. 5. Mottatte avvik gjennom avvikssystemet FSV har bare mottatt en avviksmelding i gjeldende periode. Denne er besvart. I det tilfelle at vi mottar slike meldinger vil de adresseres fortløpende og umiddelbart. 6. Internrevisjoner a. Status Det har ikke vært gjennomført internrevisjoner ved fakultetet i studieåret 2013/2014. Høsten 2011 var midtveisevalueringene gjenstand for revisjon, mens våren 2012 var sluttevalueringen gjenstand for revisjon. I begge de tidligere revisjonene ble det registrert avvik. I revisjonen av midtveisevalueringene ble det funnet avvik i forhold til samlingsbaserte og fjernundervisningsemner. I revisjonen av sluttevalueringen ble det avdekket at fakultetet ikke hadde gjennomført en slik evaluering høsten

14 b. Vurderinger Fakultet for samfunnsvitenskap har siden revisjonene jobbet bevisst med evaluering. Fakultetet ønsker gjerne tilbakemelding fra studentene på alle forhold rundt utdanningene og undervisningen på det enkelte emne. Våren 2014 ble det gjennomført sluttevalueringsmøte (se tidligere) og midtveisevalueringer (se tidligere). Overordnet vil vi karakterisere vårt eget vurderingssystem som forbedret og tilfredsstillende, med unntak av at vi jobber for å få inn enda flere midtveisevalueringer. Dette arbeidet rettes både mot de studieprogramansvarlige og mot studentene. Vi har også spesielle utfordringer på fjernemnene; her leter vi ennå etter en god måte å evaluere på. 7. Samfunnsrelevans Ved flere av utdanningene er det nær kontakt med de aktuelle praksisfeltene. Dette gjelder for barnevernspedagogutdanningen, sosionomutdanningen og journalistutdanningen. På disse profesjonsutdanningene er det innlagt faste praksisperioder. Fakultetet inngår her avtaler med veiledere fra yrkesfeltene. På profesjonsutdanningene er det også svært vanlig at fagfolk fra yrkesfeltene engasjeres som forelesere på spesialtemaer. Med hensyn til grad av samfunnsrelevans er det også av betydning at en rekke av de ansatte ved fakultetets profesjonsutdanninger har flere års yrkespraksis fra det aktuelle praksisfelt. Også ved de disiplinære utdanningene har det, også siste studieår, vært lagt stor vekt på samfunnsrelevans og på å møte behov i regionen. For eksempel deltar ansatte på statsvitenskap og sosiologi regelmessig på seminarer som vedrører innovasjon i offentlig sektor, interkommunalt samarbeid, nettverksstyring, nye politiske styringsmodeller, NAVreformen og kommunal ledelse. Seminarer som dette er en arena hvor fagmiljøet får tilbakemeldinger om relevans. Fakultetet trekker også veksler på eksterne foredragsholdere med bakgrunn i privat og offentlig arbeidsliv. Spesielt gjøres dette systematisk i fakultetets erfaringsbaserte master i personalledelse /HRM. Et annet eksempel på vektlegging av samfunnsrelevans er emnet HI310S Historikeren i samfunnet hvor masterstudentene i historie gis øvelse i å virke som faghistorikere ved et museum, et arkiv eller en skole. Som et ledd i å være relevante for samfunnet rundt oss, er det også viktig å skape nye arbeidsformer som stimulerer kontakten mellom praksis og oss som akademisk fakultet. Blant annet er dette viktige når vi planlegger nye studieprogram. Her er det, virker det som for oss, en sterkere bevissthet på å finne blant annet andre undervisningsformer enn de tradisjonelle auditoriums undervisningen. For eksempel vil det neste studieår lanseres en bachelorutdanning i Lederskap, der mentorordninger og kontakten med praksisfeltet vil være langt mer omfattende enn vi tidligere har eksempler på ved fakultetet. 14

15 a. Eksternt panel i. Status Det ble ikke gjennomført eksternt panel studieåret 2013/2014. Imidlertid har fakultetet økt innslaget av eksternt innsyn. Blant annet har vi regelmessige innslag av eksterne i prøveforelesningene vi har innført i forbindelse med ansettelse, og vi ønsker også å trekke eksterne inn i den strategiske evalueringen av våre studieprogrammer (jf sluttevalueringsmøte beskrevet tidligere). ii. Vurderinger Eksternt panel er en ypperlig form for tilbakemelding fra praksisfeltet og fakultetet tar sikte på å videreføre denne formen for praksis og vi ønsker og jobber generelt for et større innslag av eksternt innsyn og korrigeringer på flere av våre områder (se ovenfor). Kandidatundersøkelsen (hvert tredje år). Fakultetet har ikke gjennomført kandidatundersøkelse i studieåret 2013/ Nasjonale/internasjonale vurderinger (dersom slike foreligger) Det har ikke vært gjennomført nasjonale eller internasjonale vurderinger av virksomheten til fakultetet studieåret 2013/ Studieadministrative rutiner og kapasitet FSV vil som i fjor fremheve at det ved Universitetet i Nordland er behov for å få til bedre prosedyrer hva gjelder svar på søknad om studieplass, sjekking av vitnemål (særlig utenlandske), godkjenning av studieplaner, eksamensavvikling og klagesaksbehandling. Uklarheter og feil når det gjelder disse forholdene kan representere en fare for studiekvaliteten ved institusjonen. Den administrative staben ved FSV melder feil straks disse oppdages og deltar aktivt i arbeidet med å forbedre prosedyrer. Likevel kan også FSV bli bedre i dette arbeidet, dette gjelder særlig en bedre samhandling mellom studieprogramansvarlig og studierådgiver. Fakultetsledelsen arbeider aktivt for å forbedre og utvikle gode rutiner i samarbeid med SPA og studierådgiverne. I fakultetsadministrasjonen ved FSV er det 5,5 stillinger (inkl. en midlertidig stilling) avsatt til studierådgivning. De personene som bekler disse stillingene arbeider mot studentene både på årsstudier, bachelor og mastergradsnivå. Stillingene er knyttet opp mot ulike studieprogram. Studierådgiverne driver også saksbehandling, som eksempelvis på studieplaner, godkjenningssaker etc. Det administrative arbeidet med doktorgraden ivaretas av en av disse rådgiverne. En stilling er knyttet opp mot eksamen, som dermed har fått en økt stillingsressurs. For å bedre kompetansen og fokuset på markedsføring og web, har en av de midlertidige 15

16 studierådgiverstillingene blitt omgjort til en ny stilling som skal ha ansvar for markedsføring av studiene ved fakultetet og web-arbeid. Dette vil være operativt fra studieåret 2014/2015. Samtidig vil dette medføre større belastning på studierådgiverne i antall studier og studenter som de skal ha et oppfølgingsansvar for. Det er imidlertid viktig å fremheve at fakultetet har tre stillinger knyttet opp mot økonomi, eksterne prosjekter, arbeidsplaner og nettsidene våre. Disse støtter opp om studiekvalitetsarbeidet, og de er helt nødvendig for å kunne gjøre strategiske valg angående fakultetets fremtidige studieportefølje. Uansett er kapasiteten i administrasjon sprengt i perioder, også på grunn av stadig nye oppgaver fakultetet må forholde seg til. Budsjettsituasjonen for 2015 gir lite eller ingen rom for økning i administrasjonen ved fakultetet. Administrasjonen følger de eksisterende prosedyrer rettet mot det fellesadministrative området og de samarbeidspartnere vi har der, som eksempelvis studentservice, studiedirektør etc. Selv om det tidligere har vært prosjekter innen det studieadministrative området, ser vi likevel fortsatt behov for en jevnlig evaluering og løpende prosjekter med hensyn til grensesnittet mellom fakultetsadministrasjonene og fellesadministrasjonen. Dette for å profesjonalisere arbeidet ytterligere og klargjøre og lette rutiner og samhandlingsområder ytterligere. Administrasjonen ved FSV jobber tett mot SKU, dekan og prodekan og visedekan for forskning. I tillegg til det vitenskapelige miljø. Vi arbeider fortløpende med egne prosedyrer, jobber i interne prosjektgrupper, i team og fordeler oppgaver ut fra både kapasitet og kompetanse. 10. Andre forhold av vesentlig betydning for studiekvaliteten Det er en uttalt ambisjon ved fakultetet at undervisningen skal være mest mulig forskningsbasert. Man har derfor søkt å legge til rette for at de ansatte med forskningskompetanse skal kunne utøve en aktiv forskningsinnsats. Dette har resultert i en rekke meritterende arbeider og at ansatte har kunnet søke kompetanseopprykk. Universitetslektorer og førstelektorer har i utgangspunktet ikke forskningstid i sine stillinger. Ved oppstarten av studieåret 2013/2014 hadde fakultetet til sammen 13 professorer i hovedstilling og fire i toerstilling. I tillegg hadde fakultetet tre medarbeidere med professor emeritusavtaler. Av de øvrige fast ansatte i forsknings- og undervisningsstillinger var 22 førsteamanuenser, tre var dosenter, syv var førstelektorer, 12 var universitetslektorer og en var ingeniør. 16

17 11. Handlingsplan/tiltak for kommende år Også i år skal FSV konsentrere seg om å bygge et universitetsfakultet med god kvalitet. Fakultetet skal drive forskningsbasert undervisning og fylle alle NOKUTs kvalitetskrav. Arbeidet med å rekruttere nye studenter, redusere frafall og øke gjennomstrømmingen, vil også stå sentralt i inneværende studieår. Blant annet vil vi: 1) Fortsatt arbeid med å opprette nye studier for å bedre den samlede rekrutteringen til fakultetet. 2) Arbeide med markedsføring og nettsider for å gjøre oss bedre og mer synlige i elektroniske kontaktflater. 3) Stimulere til enda bedre strukturering av studier for å øke gjennomstrømmingen og hindre frafall. 4) Arbeide med å gi tettere oppfølging av studenters tilbud om studieplass, både på masternivå og bachelornivå. 5) Tilrettelegge for enklere søknadsprosesser. 17